KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF

Transkript

1 KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) 2006 Norges Rytterforbund NRYF

2 (KR IX 1. juli 2006)

3 INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt Hensikt og generelle prinsipper Generelt om bedømmelse og resultat Definisjon av startende...2 KAP 2 KJØRESTEVNER OG TEKNISKE KRAV 920 Stevnekategorier Konkurransene Klasseinndeling Kusken, antrekk og pisk Vogn og personer på vognen Seletøy, hodelag og skoning Undersøkelser og besiktigelser av hestene Tillatt og ikke tillatt hjelp Anmeldelse, starterklæring og startrekkefølge Kvalifikasjon...14 KAP 3 SPESIELLE BEDØMMELSER M.V. 930 Avstraffelse Velt Enkeltkonkurranser og kombinerte konkurranser Lagkonkurranser Separat presentasjon (SP)...16 KAP 4 DRESSURKONKURRANSE (D-KONKURRANSE) 940 Generelt Dressurbanen Dommerne Bedømmelsen Bedømming og resultatrekkefølge...20 KAP 5 MARATON (M-KONKURRANSE) 950 Generelt Maratonbanen Maratonhinder Tid og tidtaking Straffepoeng Start og hvilepauser Resultatrekkefølgen...29 KAP 6 PRESISJONSKONKURRANSE (P-KONKURRANSE) 960 Generelt Banen Hinder Dømming Tid og straffepoeng Straffepoengbedømmelse (bed. A)...36 (KR IX 1. juli 2006)

4 966 Tidsbedømmelse (bed. C) Bedømmelse over 2 deler (A1c) Clear round...36 KAP 7 OVERDOMMER, TEKNISK DELEGAT, DOMMER, VOGNDOMMER M.V. 970 Overdommer (OD) Teknisk delegat (TD) Kjøredommere (KD og KDD) Kjørebanebygger (KB) Observatører (OT) og vogndommere (VD) Hinderdommere (HD) Tidtagere (TT) Stewarder...40 KAP 8 MESTERSKAP 980 Norgesmesterskap i kjøring (NM-K) og Norgesmesterskap i kjøring for ponniekvipasjer (NM-K-P) NM-K for klubblag (NM-K-Lag) Championat...42 TILLEGGENE Tillegg 1 Dressurprogrammer...43 Tillegg 2 Merking og mål for dressurbaner...49 Tillegg 3 M-konkurransen hest banelengder og tempo...52 Tillegg 4 M-konkurransen ponni banelengder og tempo...53 Tillegg 5 M-konkurransen eksempel på maratonhinder...54 Tillegg 6 Eksempel på rivbare deler i maratonhinder...55 Tillegg 7 Maraton-tabell for underskredet tid på etapper...56 Tillegg 8 Maraton-tabell for overskredet tid på etapper...57 Tillegg 9 Maraton-tabell for anvendt tid i hinder...58 Tillegg 10 P-konkurransen skisse over breddetillegg...59 Tillegg 11 P-konkurransen tempi og maksimumstid alternativ presisjonskjøring...60 Tillegg 12 P-konkurransen enkelthindere...61 Tillegg 13 P-konkurransen kombinasjonshindere med avstander etc Tillegg 14 P-konkurransen serpentinhinder...64 Tillegg 15 P-konkurransen sikksakk-hinder...65 Tillegg 16 P-konkurransen bro og vannhinder...66 Tillegg 17 Presisjonskjøring tabell for maksimumstid (min.sek)...67 Tillegg 18 Presisjonskjøring tabell over straffepoeng for overskredet maksimumstid...68 Tillegg 19 Bestemmelser for miniklasse (LD)...69 Tillegg 20 Bedømmelsesgrunnlag for separat presentasjon (jf. 933)...71 (KR IX 1. juli 2006)

5 KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt 1. «Generelt konkurransereglement» (KR I) og «Konkurransereglement for kjøring» (KR IX) danner til sammen det reglementsmessige grunnlag for nasjonale kjørekonkurranser i Norge. Reglementets hensikt er først og fremst å skape rettferdige konkurranseforhold. Likevel kan stevnearrangørene anvende eget initiativ for å gjøre sine stevner interessante for deltagerne og attraktive for tilskuerne. 2. Reglementet kan ikke dekke enhver situasjon som måtte oppstå. Ved enhver uforutsett og eksepsjonell hendelse er det dommerens oppgave å ta beslutninger i en sportslig ånd og i så nær overensstemmelse som mulig med paragrafene i KR I og dette KR. KR I 113 skal iakttas. 3. Klubbene vil møte praktiske problemer med hensyn til vei- og trafikklov. Det vil også være forskjeller mellom ekvipasjenes vogner og seletøy. NRYF godkjenner derfor at klubbene må kunne bruke fornuften i mange spørsmål som ikke spesifiseres i dette reglement. Det er imidlertid viktig at alle stevner følger reglementet. 911 Hensikt og generelle prinsipper 1. Hensikten med A-konkurransen dressur er å bedømme friheten og regelmessigheten i gangartene, harmonien, fremadbydningen, smidigheten og lettheten i øvelsene, og om hestene er riktig stilt. Kusken bedømmes også for stil, nøyaktighet og generell evne til å kjøre sin ekvipasje, samt hvordan ekvipasjen presenteres generelt. 2. Hensikten med B-konkurransen maraton er å teste hestenes kondisjon, utholdenhet og trening, samt kuskens kjøredyktighet og evne til å holde foreskrevne gangarter og tempi. 3. Hensikten med C-konkurransen presisjonskjøring er å teste hestenes kondisjon, lydighet og smidighet etter maratonkjøringen, og kuskens dyktighet og kompetanse. 4. A- og C -konkurranser avvikles inne på en bane (ikke nødvendigvis samme bane). B- konkurranser skal avvikles på veier og stier typiske for trakten og inkludere naturlige og konstruerte hinder. GP klasse for firspann, par og tandem kan slås sammen til en klasse. 912 Generelt om bedømmelse og resultat 1. Metodene for poengberegning for hver enkeltkonkurranse gis i de detaljerte reglene for de respektive enkeltkonkurransene. Resultatet bestemmes ut fra et system med straffepoeng. I alle enkeltkonkurranser angis straffepoengene med to desimaler. Antall plasserte og premiering er regulert i Reglene som angår hver enkeltkonkurranse og hele konkurransen, skal nøye følges og gjennomføres. Deltagere som bryter disse reglene, kan elimineres, nektes å starte og/eller ilegges sanksjon. For en del regelbrudd er aktuell reaksjonsmåte angitt i den 1 (KR IX 1. juli 2006)

6 aktuelle paragraf. Ved eventuelle uklarheter i dette reglement skal det til en hver tid gjeldende FEI reglement legges til grunn for bedømmelsen. 3. Deltaker som trekker seg, utelukkes eller elimineres fra hvilken som helst enkeltkonkurranse, kan ikke plasseres eller premieres i enkeltkonkurransen eller i den kombinerte konkurransen. Ekvipasje som elimineres eller trekker seg i en enkeltkonkurranse som inngår i kombinert konkurranse, kan likevel starte i de følgende enkeltkonkurransene. 4. Hest i ikke konkurransemessig stand Hest som er halt eller ikke i konkurransemessig stand til å delta, skal elimineres eller nektes å starte (KR I 123.3). Hest som er eliminert/nektet start på dette grunnlag i en enkeltkonkurranse, kan ikke delta mer under det aktuelle stevnet. 913 Definisjon av startende 1. En ekvipasje har startet i A-konkurranse når den, etter at startsignal er gitt og innen 90 sekunder, kjører inn på banen ved A for å begynne sin oppvisning. 2. En ekvipasje har startet i B-konkurranse og i C-konkurranse når den, etter at startsignal er gitt og innen nærmere angitt tidsfrist, passerer startlinjen i riktig retning med hestens/første hest(er)s bringen, om ikke annet er angitt i ryttermeldingen. 3. En ekvipasje har startet i kombinert konkurranse når den har startet i første enkeltkonkurranse som angitt ovenfor. 2 (KR IX 1. juli 2006)

7 KAP 2 KJØRESTEVNER OG TEKNISKE KRAV 920 Stevnekategorier Stevnekategoriene for kjørestevner fremgår av KR I, Konkurransene 1. Dette reglement gjelder tre typer kjørekonkurranser: Dressur Maraton Presisjon A-konkurranse B-konkurranse C-konkurranse Hver for seg omtales disse som enkeltkonkurranser eller separate konkurranser i kjøring. En kombinasjon av to eller tre av disse, kalles en kombinert kjørekonkurranse. I konkurranse med mer enn én enkeltkonkurranse må samme kusk kjøre hesten(e) i alle enkeltkonkurranser. 2. Stevnearrangøren bestemmer hvilke(n) av disse enkeltkonkurransene som passer til sitt stevne, og kan ta med én, to eller alle tre. L-stevner skal gjennomføres som kombinert kjørekonkurranse over minimum 2 dager dersom B-konkurranse inngår, men alltid med A- foran B-konkurranse. E-stevne skal gå over minimum 3 dager og inneholde alle 3 enkeltkonkurranse (A, B og C). Det angis i proposisjonene hvilket dressurprogram som skal benyttes. 3. Stevnearrangøren kan skrive ut fri dressurkonkurranse (kür) med eller uten musikk, forutsatt at den ikke er en del av en kombinert konkurranse. Klassenivå, obligatoriske figurer og bedømmelsesmetoder skal klart gå frem av proposisjonene. I prinsippet skal dommerne gi en karakter for innhold og en annen for allment inntrykk. Programmet må ikke være lengre enn 6 minutter. Signal skal gis første gangen etter 5 minutter og andre gangen etter 6 minutter for å vise at kusken umiddelbart må avslutte sin oppvisning. 4. Kjørekonkurranse kan arrangeres for enspent, tospann (par), firspann eller tandem. Spannet må ha det foreskrevne antall hester gjennom hele konkurransen. 5. Alle typer ekvipasjer kan delta i samme stevne, men bør deles inn i ulike klasser. Ved sammenslåing av klasser skal den enkelte kategori hest (H, P) eller kategori ekvipasje (enspent, tospann (par), firspann, tandem) kjøre og bedømmes ut fra reglene for den respektive kategori. 6. For ponniekvipasjer gjelder spesielle regler for dimensjoner og tempi som fremgår av Tillegg 4. Hvis det utskrives egne klasser for kaldblodshester, gjelder spesifikasjoner og bestemmelser som for ponni kat Proposisjonene for alle stevner sendes NRYF innen gitte tidsfrister. Miniklasse: Se Tillegg 19.2.a. 8. NRYF s offisielle dommerprotokoller og startkort skal benyttes i alle stevner med unntak av miniklasse. 3 (KR IX 1. juli 2006)

8 922 Klasseinndeling 1. Klassespesifikasjoner for hesteekvipasjer Miniklasse (LD) Se Tillegg 19. Lett klasse (LC) Separat presentasjon (SP) Se 933. A-konkurranse 40x80(100)m Lett program NRYF 20x60(80)m Lett program 1 for ridehus 2005 eller lett program 2 for ridehus 2005 B-konkurranse Banelengde og tempo ifølge Tillegg hinder. C-konkurranse Tempo ifølge tillegg Hinderbredde = vognens sporvidde + 30, 40 eller 50 cm. 70x120m Banelengde minimum 500 m og maksimum 800 m 20x60(80)m Middels klasse (MB) Separat presentasjon (SP) Se 933. A-konkurranse 40x80(100)m Maksimalt 20 hinder uten kombinasjonshinder. Ingen begrensning på banelengden Maksimalt 8-10 hinder med 15 porter (alt.13 hinder med 18 porter) uten kombinasjonshinder.. Program 2 Middels-FEI, eller Program 3 Middel Svensk. 20x60(80)m Middels program 3 for ridehus 2005 eller middels program 4 for ridehus 2005 B-konkurranse Banelengde og tempo ifølge Tillegg hinder. C-konkurranse Tempo ifølge Tillegg Hinderbredde = vognens sporvidde + 30 cm. 70x120m Banelengde minimum 500 m og maksimum 800 m. Maksimalt 20 hinder med maksimal ett kombinasjonshinder. 20x60(80)m Ingen begrensning på banelengden. Maksimalt 8-10 hinder med 15 porter (alt.13 hinder med 18 porter) med maksimalt ett kombinasjonshinder. 4 (KR IX 1. juli 2006)

9 Vanskelig klasse (VB) Separat presentasjon (SP) Se 933. A-konkurranse 40x80(100)m Program 6 FEI for par, tandem og firspann, Program 7 FEI for klassen enspent eller Program 8 FEI. 20x60(80)m Vanskelig program 5 for ridehus 2005 eller Vanskelig program 6 for ridehus 2005 B-konkurranse Banelengde og tempo ifølge Tillegg hinder. C-konkurranse Tempo ifølge Tillegg Hinderbredde = vognens sporvidde + 20 cm for enspent og tospann, + 30 cm for firspann. 70x120m Banelengde minimum 500 m og maksimum 800 m Maksimalt 20 hinder med maksimalt ett kombinasjonshinder. 20x60(80)m Ingen begrensning på banelengden. Maksimalt 8-10 hinder med 15 porter (alt.13 hinder med 18 porter ) med maksimalt ett kombinasjonshinder. Grand Prix (VA) Separat presentasjon (SP) Se 933. A-konkurranse 40x80(100)m Program 6 FEI for par, tandem og firspann, Program 7 FEI for klassen enspent eller Program 8 FEI. 20x60(80)m Vanskelig program 5 for ridehus 2005 eller Vanskelig program 6 for ridehus 2005 B-konkurranse Banelengde og tempo ifølge Tillegg hinder. C-konkurranse Tempo ifølge Tillegg Hinderbredde = 160cm for enspent, 170cm for tandem og tospann, 190cm for firspann. 70x120m Banelengde minimum 500 m og maksimum 800 m Maksimalt 20 hinder med maksimalt ett kombinasjonshinder. 20x60(80)m Ingen begrensning på banelengden. Maksimalt 8-10 hinder med 15 porter (alt.13 hinder med 18 porter ) med maksimalt ett kombinasjonshinder. Hovedforskjellen på Vanskelig klasse (VB) og Grand Prix (VA) er kravet til klær, utstyr og vogner. 5 (KR IX 1. juli 2006)

10 2. Klassespesifikasjoner for ponniekvipasjer Miniklasse (LD) Se Tillegg 19. Lett klasse P (LC-P) Separat presentasjon (SP) Se 933. A-konkurranse 40x80(100)m Lett program NRYF. 20x60(80)m Lett program 1 for ridehus 2005 eller lett program 2 for ridehus 2005 B-konkurranse Banelengde og tempo ifølge Tillegg hinder. C-konkurranse Tempo ifølge tillegg Hinderbredde = vognens sporvidde + 30, 40 eller 50 cm. 70x120m Banelengde minimum 500 m og maksimum 800 m Maksimalt 20 hinder uten kombinasjonshinder.. 20x60(80)m Ingen begrensning på banelengden. Maksimalt 8-10 hinder med 15 porter (alt.13 hinder med 18 porter) uten kombinasjonshinder. Middels klasse P (MB-P) Separat presentasjon (SP) Se 933. A-konkurranse 40x80(100)m Program 2 Middels-FEI, eller Program 3 Middel Svensk. 20x60(80)m Middels program 3 for ridehus 2005 eller middels program 4 for ridehus 2005 B-konkurranse Banelengde og tempo ifølge Tillegg hinder. C-konkurranse Tempo ifølge Tillegg Hinderbredde = vognens sporvidde + 30 cm. 70x120m Banelengde minimum 500 m og maksimum 800 m Maksimalt 20 hinder med maksimalt ett kombinasjonshinder. 20x60(80)m Ingen begrensning på banelengden. Maksimalt 8-10 hinder med 15 porter (alt.13 hinder med 18 porter) med maksimalt ett kombinasjonshinder. 6 (KR IX 1. juli 2006)

11 Vanskelig klasse P (VB-P) Separat presentasjon (SP) Se 933. A-konkurranse 40x80(100)m Program 6 FEI for par, tandem og firspann, 20x60(80)m Program 7 FEI for klassen enspent eller Program 8 FEI. Vanskelig program 5 for ridehus 2005 eller Vanskelig program 6 for ridehus B-konkurranse Banelengde og tempo ifølge Tillegg hinder. C-konkurranse Tempo ifølge Tillegg Hinderbredde = vognens sporvidde + 20 cm for enspent og tospann, + 30 cm for firspann. 70x120m 20x60(80)m Banelengde minimum 500 m og maksimum 800 m Maksimalt 20 hinder med maksimalt ett kombinasjonshinder. Ingen begrensning på banelengden. Maksimalt 8-10 hinder med 15 porter (alt.13 hinder med 18 porter) med maksimalt ett kombinasjonshinder. Grand Prix P (VA-P) Separat presentasjon (SP) Se 933. A-konkurranse 40x80(100)m Program 6 FEI for par, tandem og firspann, 20x60(80)m Program 7 FEI for klassen enspent eller Program 8 FEI. Vanskelig program 5 for ridehus 2005 eller vanskelig program 6 for ridehus B-konkurranse Banelengde og tempo ifølge Tillegg hinder. C-konkurranse Tempo ifølge Tillegg Hinderbredde = 160cm for enspent og tospann, tandem og firspann 170 cm + 30 cm for firspann. 70x120m 20x60(80)m Banelengde minimum 500 m og maksimum 800 m Maksimalt 20 hinder med maksimalt ett kombinasjonshinder. Ingen begrensning på banelengden. Maksimalt 8-10 hinder med 15 porter (alt.13 hinder med 18 porter) med maksimalt ett kombinasjonshinder. Hovedforskjellen på Vanskelig klasse P (VB-P) og Grand Prix P (VA-P) er kravet til klær, utstyr og vogner. 7 (KR IX 1. juli 2006)

12 923 Kusken, antrekk og pisk 1. I A- og C-konkurranse må kuskens, passasjerenes og medhjelpernes antrekk stemme overens med vognens og seletøyets stil. Kjøreforkle, hodebekledning, hansker samt pisk i hånden er obligatoriske for kusken. Medhjelperne skal bære hodebekledning og hansker når det er en naturlig del av antrekket i klasse VB/VB-P og lavere. I klasse VA/VA-P skal alle på vognen bære hatt, jakke og hansker. Hoveddommer kan ved sterk varme tillate lettelse i antrekk, og ved svært fuktig vær bruk av regntøy som står i stil med vogn og seletøy. Pisken må være av passende type og tilstrekkelig lang til å nå alle hester. Kusken kan binde snerten. Avvik fra ovenstående medfører reduserte poeng i SP ( 933) og straffepoeng i A- og C-konkurransen ( 944 og 964). 2. I B-konkurranse aksepteres et mindre formelt antrekk, men ekvipasjen må være ren og ordentlig. Kortbukser ol., er ikke tillatt. Samtlige personer på vognen skal bære sikkerhetshjelm av godkjent type med hakebåndet i funksjon. Alle på vognen under 18 år skal bruke sikkerhetsvest av godkjent type. Kjøreforkle og hansker er frivillig. Pisk er obligatorisk og kan, unntatt i straffesoner, settes ned, men den må ikke overrekkes til annen person for annet enn bytte mot en annen pisk. 924 Vogn og personer på vognen 1. Dommeren har rett til å nekte bruk av vogner og eliminere ekvipasjer med vogner som anses å være farlige for hest(er), deltagere, funksjonærer eller publikum, som ikke oppfyller betingelsene i KR, eller som i stor grad avviker fra tradisjonell type. 2. Det er forbudt for kusk, medhjelper, vogndommer eller passasjer å spenne eller binde seg fast til vognen. Slik fastspenning eller -binding medfører at ekvipasjen blir eliminert. I B-konkurransen kan kusk anvende et mavebelte/stropp, som festes i vognen i den ene enden, går rundt kuskens midje og holdes av medhjelper i den andre enden uten å være surret fast på noen som helst måte. 3. Bestemmelser for hjul a) Antall hjul Spanntype Antall hjul A- og C- konkurranse Antall hjul B-konkurranse Utdanning-VB Antall hjul B-konkurranse VA klasse Firspann Par Tandem 2 eller 4 2 eller 4 2 eller 4 Énspent 4 b) Typer hjul Hjulene skal ha ringer av jern eller massiv gummi med glatt utside. I Middels klasse og lavere kan oppumpbare dekk med mønster benyttes. Dekk fylt med silikon eller lignende likestilles med oppumpbare dekk. Ponni tandem og enspent kan benytte oppumpbare dekk opp t.o.m. klasse Vanskelig B. Brudd på denne bestemmelsen medfører eliminering. 8 (KR IX 1. juli 2006)

13 4. Annet utstyr a) Brems er obligatorisk for firspann, ellers ikke. Om vognen ikke har brems, må baksele eller lignende benyttes. b) Vognen skal være utstyrt med svingel og trekkliner. Unntak ved bogtresele: Se Faste dokker eller lignende anordninger kan likevel benyttes i A- og C- konkurranser. Hastighetsmåler og veimåler er ikke tillatt. Låsemekanisme eller brems på svingkrans er tillatt i B-konkurranse, ellers ikke. 5. Personer på vognen a) A-konkurranse: Kusk og én medhjelper (firspann to). Passasjerer er ikke tillatt. b) B-konkurranse: Kusk og minimum en medhjelper (firspann to) pluss eventuell vogndommer for tospann, tandem og firspann. Passasjerer er ikke tillatt. c) C-konkurranse: Kusken og en medhjelper (firspann to). Passasjerer er ikke tillatt. d) Ingen person (vogndommer unntatt) kan delta i B-konkurranse på mer enn én vogn. Enhver kusk som tar med en medhjelper eller passasjer som allerede har kjørt rundt banen med en tidligere ekvipasje, blir eliminert. Dersom det arrangeres Utdanning- eller Lett-klasse som siste klasse, kan arrangør tillate at kusk og / eller medhjelper(e) kan delta med en annen hest i denne klassen, uavhengig av om de har startet før. I A- og C-konkurranse er det ingen slike krav. 6. Vekt og sporvidde a) A- og C-konkurranse Sporvidde måles på bakre hjulpar. Til og med klasse VB anses sporvidde som veiledende. I VA skal den utvendige sporvidden på det bakerste hjulparet i A- og C-konkurransen ikke være smalere enn det som er angitt i tabellen. Det er ingen vektbestemmelser i A- og C-konkurranser.. Spanntype Minimum sporvidde cm Klasse VA Medhjelpere på vognen i alle klasser Hest firspann Hest par 148 Hest tandem 1 Hest énspent Ponni firspann 2 Ponni par Ponni tandem Ponni énspent (KR IX 1. juli 2006)

14 b) B-konkurranse Sporvidde måles på bakre hjulpar. Ingen del av vognen kan være bredere en sporvidden med unntak av navkapsel og sprutbrett. I Middels klasse og lavere er det ingen begrensninger på vekt eller sporvidde. I VB er det ingen begrensninger på sporvidde. Vekt skal ikke være mindre enn det som er angitt i tabellen for hester og ponni kat.1og 2 (ingen vektbegrensning for ponni kat. 3 og 4 ). På enakslet vogn skal trykket fra vognen på hestens manke, målt på flatt underlag med kusk og medhjelper ombord, ikke overstige 30 kg. Dette bør sjekkes av steward før B- konkurransen. Vekt og utvendig sporvidde for klasse VA skal ikke være mindre enn det som er angitt i tabellen. Spanntype Minimum sporvidde cm Klasse VA Minimumsvekt kg klasse VB-VA ( unntatt ponni kat. 3 og 4 i klasse VB ) Medhjelpere på vognen i alle klasser Hest firspann Hest par 350 Hest tandem Hest énspent Ponni firspann Ponni par 225 Ponni tandem 90 1 Ponni énspent Minimumsmål a) Fra hest til vognens fremste del når hestene står i trekk 40 cm (enspent 50 cm), til svingel 50 cm. b) Svingel skal være minimum 60 cm bred. I fase E kan svingelbredden justeres inn til å harmonere med sporvidden. For firspann skal forløpernes svingler være minst 50 cm og tverrstang minst 100 cm. c) For tospann og firspann hest skal stangen minst rekke til midt på stanghestenes hals. d) Ved bruk av yoke er minimumsbredden 45 cm. e) Avvik fra bestemmelsene i denne paragrafen skal rettes før start, ellers nedlegges startnekt. Start i strid med bestemmelsene medfører eliminering, og kusken ilegges dessuten advarselskort. 8. I klasse Grand Prix (VA) og Grand Prix P (VA-P) skal vognen være utstyrt med lamper og baklykt eller refleks i A-konkurransen. Mangler lykter, skal karakteren for presentasjon i SP-konkurransen settes ned. I A-konkurransen gis straffepoeng av hoveddommer. I C-konkurransen er lamper valgfritt, men vognen skal ha baklykt eller reflekser. 9. Ekvipasjenummer skal være festet slik arrangør angir ved oppslag på stevneplassen. Dersom dette ikke er angitt, skal det festes på vognen slik at det er godt lesbart under 10 (KR IX 1. juli 2006)

15 kjøring. Hver ekvipasje beholder samme ekvipasjenummer fra ankomst til konkurransenes slutt. Nummeret må være synlig på alle vogner som anvendes i konkurransene og under arbeid på øvelsesbaner, slik at ekvipasjen lett kan identifiseres av alle dommere og funksjonærer. Nummerlapp på hestene, se KR I, Kusken kan bringe med seg nødvendige reservedeler og utstyr for alle konkurranser. 11. Samme vogn må anvendes i A- og C-konkurransene. En vogn må ikke forandres mellom noen av enkeltkonkurransene, men skadet del av vognen kan byttes ut. I tilknytning til registrering av vognbredden må også relevante kjennetegn for den aktuelle vogn registreres på en liste e.l. 12. Sponsor- og produsentmerke, se KR I Seletøy, hodelag og skoning 1. Seletøyet behøver ikke være det samme i A-, B- og C-konkurransen. I alle konkurransene må det være rent og sikkert, i bra stand, tilnærmet likt utført og i en passende stil, utstyrt med trekkliner. Ved bruk av bogtresele kreves det ikke liner i Lett klasse og lavere. Dette gjelder også i A- og C-konkurransen i Middels klasse og høyere. 2. I B-konkurranse kan kusken anvende en hvilken som helst type sele, forutsatt at den er sikker og i god stand. Travsele er likevel ikke tillatt. Ved bruk av brystsele bør bryststykket («brøstet») ikke være smalere enn 5 cm. 3. I alle konkurranser kan forbindelsesremmer bare anvendes mellom bogtrær eller bryststykker. Forløperne må ikke være festet til hverandre på noen annen måte (utenom tømmene). Alle typer hjelpetømmer og check er forbudt. Hale må ikke festes til vogn eller trekkliner. Det er forbudt å binde fast tømmenes håndstykker. Brudd mot noen av bestemmelsene i pkt 3 medfører eliminering. 4. I A-konkurranser er det ikke tillatt med bandasjer og stryksokker. Brudd mot dette medfører 10 straffepoeng. 5. Hestene må være korrekt forspente. Om noe materiell går i stykker eller løsner i A- eller C-konkurranser, skal dommeren gi signal (og stoppe klokken i C-konkurranse), og kusken må la en medhjelper stige av for reparasjoner. Straffepoeng påløper, se og For B-konkurranse se Bislingen er i prinsippet fri. Likevel er hodelag uten bitt (Hackamore) ikke tillatt, heller ikke i kombinasjon med hodelag med bitt. Hver hest kan bruke ulik type bitt i hver enkeltkonkurranse. Innen et flerspann kan hestene ha hver sin type bitt. Binding av tungen er ikke tillatt. Bislingen bør sjekkes av dommer eller steward etter hver enkeltkonkurranse og før start i B-konkurranse. Avvik fra bislingsbestemmelsene medfører eliminering. 7. Hester kan skos med valgfrie sko av konvensjonell type, men doble sko og sko fylt med bly er forbudt. Det kan ikke byttes sko i løpet av konkurransen, bortsett fra å erstatte mistet, skadet eller bøyd sko. Hest som starter i B-konkurranse, skal være skodd på alle fire høver. Brudd mot noe av dette medfører eliminering. 11 (KR IX 1. juli 2006)

16 926 Undersøkelser og besiktigelser av hestene 1. Besiktningskommisjonen består av OD og stevneveterinæren (SV). SV skal ha en assistent til rådighet. OD har ansvaret for at besiktigelse og mønstring skjer i henhold til reglementet og skal ta avgjørelser i henhold til reglementet. OD skal følge SV s veterinærfaglige anbefalinger. Se også KR I Første undersøkelse finner sted når hestene ankommer stevnestallen. Formålet med undersøkelsen er å kontrollere at hestene ikke har smittsomme sykdommer hestenes identitet mot hestepasset, som skal forevises uoppfordret at hestene er korrekt vaksinert i henhold til regelverket at hestene har helseattest dersom arrangøren krever det. Undersøkelsen skal utføres av en kompetent person over 18 år som er oppnevnt av arrangørklubben. Hester som viser tegn på smittsom sykdom eller mangler hestepass, korrekt vaksinasjonsattest eller eventuell helseattest, skal avvises. Det skal samtidig forevises og sjekkes gyldig medlemskap i klubb tilsluttet NRYF for kusk og grønt kort og/eller gyldig lisens i klasser det er påkrevd. 3. Første besiktigelse finner sted før A-konkurransen ved alle mesterskap, ellers før B-konkurransen, og utføres av besiktningskommisjonen. Hestepass skal forevises uoppfordret. Hestene skal vises for hånd, påsatt nummerlapp, med bitt, uten dekken og bandasjer, og på et fast underlag. En steward med pisk skal være tilstede. Kommisjonen skal eliminere hester som anses uskikket for konkurransen på grunn av halthet, sykdom eller generelt for dårlig kondisjon eller skikkethet. 4. Andre besiktigelse finner sted i 10-minutters-pausen etter etappe D i B-konkurransen og utføres av stevneveterinæren. Denne besiktigelsen må utføres hensynsfullt og raskt for å gi kusken tid til å ta seg av sin(e) hest(er). Hestens kondisjon sjekkes klinisk. Måling av puls, respirasjon og temperatur kan utføres om nødvendig. Registreringene skal skrives ned. Hester som er halte, skadde eller åpenbart overanstrengte, skal elimineres. 5. Tredje besiktigelse finner sted før C-konkurransen ved alle mesterskap og utføres av besiktningskommisjonen. Halte, skadede og åpenbart overanstrengte hester skal elimineres. Arrangøren kan bestemme å ha tredje besiktigelse også ved andre konkurranser. 6. Beslutning om eliminering av hest i forbindelse med besiktigelse kan ikke appelleres. Angjeldende kusk og ansvarlig person har krav på å få vite årsaken til elimineringen. 7. Tilpasninger Ved stevner med separate konkurranser eller stevner med annen startorden av enkeltkonkurransene må ovenstående anvendes så langt det er relevant. Informasjon om gjennomføring av undersøkelser og besiktigelser må alltid gis i proposisjonene. 12 (KR IX 1. juli 2006)

17 927 Tillatt og ikke tillatt hjelp 1. Kusken er den eneste person som i løpet av enkeltkonkurransen kan benytte tømmer, pisk og brems fra vognen. Dersom en kusk mister eller ødelegger sin pisk, kan en medhjelper ta den opp og overrekke den til ham, eller overrekke en annen pisk uten at det medfører eliminering. 2. Ikke tillatt hjelp Enhver inngripen, med eller uten kuskens samtykke, med den hensikt å lette kuskens arbeid eller hjelpe hans hester, betraktes som ikke tillatt hjelp og medfører eliminering. Sanksjon kan også ilegges. Spesielt er følgende forbudt: med vilje å slå følge med en ekvipasje gjennom hele eller del av banen ved hinder å ha plassert noen som hjelper kusk eller hester på noen som helst måte at kusk, medhjelper eller passasjerer følger med på annen vogn i konkurransen (se også 924.5) å anvende kommunikasjonsapparater at hinderdommer, vogndommer, tidtager eller funksjonær hjelper kusken ved å gi råd eller direktiv. 3. Tillatt hjelp. Hjelp ved obligatoriske holdt, for å forhindre ulykker, til å rette opp en veltet vogn etter et uhell utenfor straffesonen, eller å hjelpe hester i nød i forbindelse med ulykke innenfor en straffesone, betraktes som tillatt hjelp. I tvilstilfeller skal vogndommeren meddele sin oppfatning, men om denne ikke aksepteres, skal dommeren ta den endelige avgjørelsen, og denne kan ikke ankes. 4. Medhjelpere kan stige av når som helst for å se til vognen eller hestene uten at straffepoeng pådras dersom vognen står stille, unntatt i A-konkurranse (se 944.4), i B- konkurranse i straffesonene på etappen E (se c og b) og under C- konkurranse (se 964.3). 928 Anmeldelse, starterklæring og startrekkefølge 1. I A- og C-konkurranser som enkeltkonkurranser og i kombinert A- og C -konkurranse kan en kusk delta med flere spann. I enhver konkurranse hvor B-konkurranse inngår, kan kusken bare stille med ett spann. Samme kusk må kjøre alle enkeltkonkurranser i en kombinert konkurranse. En hest kan maksimalt starte 2 ganger med forskjellig kusk samme dag, men bare en gang i samme klasse. 2. I enspent klasse kan ekvipasjen anmeldes med to hester, men bare én kan tas med til stevnet. Kusken skal oppgi i sekretariatet hvilken hest han starter med. Se KR I c. 3. I klasser for tospann (par) og tandem kan ekvipasjen anmeldes med seks hester, men bare tre kan tas med til stevnet. Den tredje hesten kan erstatte annen hest før start av hver enkeltkonkurranse, men ikke i løpet av en enkeltkonkurranse. Kusken skal skriftlig oppgi 13 (KR IX 1. juli 2006)

18 i sekretariatet senest 60 minutter før start av den enkelte enkeltkonkurransen hvilke hester han starter med i denne enkeltkonkurransen. 4. I firspannklasse kan ekvipasjen anmeldes med ti hester, men bare fem kan tas med til stevnet. Den femte hesten kan erstatte én i spannet før start av hver enkeltkonkurranse, men ikke i løpet av en enkeltkonkurranse. Kusken skal skriftlig oppgi i sekretariatet, senest 60 minutter før start av den enkelte enkeltkonkurranse hvilke hester han starter med i denne enkeltkonkurransen. 5. Om startrekkefølge og starterklæring, se KR I Kvalifikasjon 1. Generelle bestemmelser om bl.a. kusk, medhjelper og hest(er), herunder aldersgrenser, er gitt i KR I, kap. 2. Generelle bestemmelser om kvalifikasjoner er gitt i KR I Generelle bestemmelser om adgang til stevner, bl.a. rytterlisens og hestelisens, kuskens plikter, antrekk (herunder bruk av sikkerhetshjelm), reklame mv. er gitt i KR I, kap. 3. Kravet til rytterlisens følger hovedregelen med følgende unntak: For Miniklasse (LD) og for LC med bedømmelse clear round kreves det ikke lisens, men kusken må ha grønt kort. 3.a) For å starte den aktuelle klassen må kusk og hest(er) i løpet av de to foregående og/eller inneværende kalenderår fylle minst ett av følgende krav: - Ha gjennomført klasse av samme vanskelighetsgrad uten å ha blitt eliminert eller utelukket, eller - Ha gjennomført A-konkurranse med minimum 50 %, samt godkjent maraton og presisjon som angitt nedenfor: Klasse Lett Middels Vanskelig Grand Prix Kvalifiseringskrav Ingen krav 2 Lett en-, to- eller tre-dagers. 2 Middels to- eller tredagers. 2 Middels to- eller tredagers (med krav til klær, utstyr og vogner oppfylt) b) For enspent kan kravet være oppnådd av kusk og hest sammen eller hver for seg. I flerspann må kravet være oppnådd av kusken og minst halvparten av hestene. Kusk og hester kan ha oppnådd kravet sammen eller hver for seg. c) For start i Middels klasse må kusk og hest(er) være kvalifisert i alle deløvelser som inngår i den aktuelle konkurransen, gjennomført som separate enkeltkonkurranser eller som kombinerte konkurranser. d) For start i Vanskelig klasse (VB og VB-P) og Grand Prix (VA og VA-P) må kusk og hest(er) gjennomføre kvalifikasjonskravet i kombinert konkurranser der alle tre enkeltkonkurranser A-, B- og C-konkurranse inngår. 4. Enspent ponni kan ikke starte i klasse for hest i Middels klasse og høyere på D-, L- og E- stevner (jfr KR I e). 5. Klasse VA-P er kun åpen for flerspann, samt for enspent ponni kategori 3 eller større. 14 (KR IX 1. juli 2006)

19 6. For kusk gjelder følgende aldersbestemmelser i tillegg til KR I 122: Spanntype Minstealder enspent P 14 år 1) enspent H 15 år 2) tospann P tandem P firspann P tospann H tandem H firspann H 16 år 17 år 18 år Minstealder gjelder f.o.m. det år rytter fyller oppgitt alder. 1) Kusk 12 år kan delta med enspent ponni kategori 4 i A- og C-konkurranse under forutsetning av at konkurransen går på lukket bane. 2) Kusk 14 år kan delta med enspent hest i Lett klasse eller lavere i A- og C-konkurranse under forutsetning av at konkurransen går på lukket bane. Medhjelper på vognen må være minimum 14 år, unntatt i Lett klasse P enspent, hvor minstealder er 12 år. 7. Kvalifikasjon til KM og NM: se KR I og (KR IX 1. juli 2006)

20 KAP 3 SPESIELLE BEDØMMELSER M.V. 930 Avstraffelse Enhver handling som kan karakteriseres som avstraffelse av hest, skal det reageres mot i henhold til KR I, kap. 7. Slike handlinger er nærmere beskrevet i KR I Velt Vognen har veltet dersom den ene sidens hjul har forlatt bakken på en slik måte at både kusk og medhjelpere faller av eller forlater vognen samtidig, uansett om vognen blir liggende på siden eller ikke. 932 Enkeltkonkurranse og kombinert konkurranse 1. I enkeltkonkurranse rangeres ekvipasjen i hht antall straffepoeng. Den ekvipasjen som har fått lavest antall straffepoeng, er vinner. Se nærmere bestemmelsene for hver type enkeltkonkurranse. 2.a) I kombinert konkurranse fastsettes ekvipasjens sluttresultat ved å legge sammen straffepoengene fra hver enkeltkonkurranse. Fra C-konkurransen gjelder straffepoeng fra grunnomgangen. Den ekvipasjen som har lavest antall straffepoeng, er vinner. b) Ved like antall straffepoeng vinner den ekvipasjen som har lavest antall straffepoeng i B-konkurransen. Om det fremdeles er poenglikhet, avgjør straffepoengene i A- konkurransen rekkefølgen. 933 Lagkonkurranser Et lag består av 2 eller 3 ekvipasjer. Resultatet i lagkonkurranse fremkommer ved å legge sammen resultatene for ekvipasjene i laget slik: De to beste i A-konkurransen, de to beste i B-konkurransen og de to beste i C-konkurransen. Dersom en av ekvipasjene i laget er eliminert, har trukket seg eller er utelukket i noen av enkeltkonkurransene, vil imidlertid ingen av denne ekvipasjens poeng kunne telle med i lagresultatet. Dersom to av lagets ekvipasjer er eliminert, har trukket seg eller er utelukket i noen av enkeltkonkurransene, er hele laget eliminert i lagkonkurransen. 934 Separat presentasjon (SP) 1. Separat presentasjon (SP) skal kun holdes i kombinerte konkurranser, og da bare hvis dette er angitt i proposisjonene. SP skal foregå min. før ekvipasjens start i A- konkurransen. SP er å anse som et separat bedømmelsesområde, og resultatet fra denne må aldri innregnes i samlet konkurranseresultat. 2. De momentene som fremgår av Tillegg 20 bedømmes. Det gis poeng på skala fra 0 10, jfr Bandasjer, stryksokker eller lignende må ikke forekomme i SP og medfører eliminering. 4. Kusken kan bringe med seg nødvendige reservedeler og utstyr. Minimumskrav er en tømme, en trekkline, en svingel og et bringkobbel for firspann og tospann. 16 (KR IX 1. juli 2006)

21 KAP 4 DRESSURKONKURRANSE (A-KONKURRANSE) 940 Generelt 1. Hensikten med A-konkurransen er å bedømme friheten og regelmessigheten i gangartene, harmonien, fremadbydningen, smidigheten og lettheten i øvelsene, og om hestene er riktig stilt. Kusken bedømmes også for stil, nøyaktighet og generell evne til å kjøre sin ekvipasje, samt hvordan ekvipasjen presenteres generelt. 2. Allment inntrykk inngår i alle dressurprogrammene. Her bedømmes (med unntak for utdanningsprogrammet, se dette): a) Gangarter. Regelmessigheten og friheten i bevegelsene. (Hvis flerspann: At gangartene holdes av alle hester.) b) Fremadbydning. Schwung og fremadbydning. (Hvis flerspann: Alle hestene skal arbeide.) c) Lydighet og letthet. Positivt svar på hjelperne uten motstand. Korrekt stilling og samling. d) Kusken. Bruk av hjelperne, håndtering av tømmer og pisk, sittestilling på vognen, korrekt utførelse av øvelsene (figurene). e) Presentasjon. Fremtreden av kusk og medhjelpere, puss, kondisjon, tilpasning samt helhetsinntrykk av hest(er), seletøy og vogn. Eventuelle straffepoeng for manglende/feil utstyr angis her. 3. I A-konkurranse bedømmes hestene i et spann som en helhet og ikke som individuelle hester, og vurderingen av gangartene gjelder alle hestene i spannet. 4. I Tillegg 1 finnes dressurprogrammene og illustrasjoner av noen av figurene. Bruken av programmene fremgår av Dressurprogrammet kjøres etter hukommelsen. 6. Om personer på vognen, se Hoveddommer og/eller Overdommer kan pålegge kontrollmåling av vognens sporvidde etter A-konkurransen, på enkelte ekvipasjer eller alle. 941 Dressurbanen 1. Banen for dressurkjøringen skal være 40 x 80 m for Lett program NRYF og Utdanningsprogram. Ved program for ridehus skal banen være 20x60 m (20x80 m) innendørs eller utendørs. Alle andre program for enspent og tospann kjøres på 40x100 m eller redusert bane 40x80 m (ved redusert bane skal det kjøres 3 i stedet for 5 buer i serpentine). Firspann hest skal alltid kjøre på 40x100 m. Ridehus eller utendørs ridebane 20x 60 (80)m kan benyttes der det ikke er mulig å finne annet passende område utendørs, men bare på D-stevne. Slik konkurranse virker imidlertid ikke kvalifiserende eller oppklassende og gir ikke stevnepoeng. 17 (KR IX 1. juli 2006)

22 2. For rene ponniklasser for kategori 3 og 4 kan banestørrelsen reduseres til 30 x 60 m, forutsatt at det aktuelle program lar seg gjennomføre på så liten bane. Figurenes størrelse reduseres proporsjonalt med den reduserte banestørrelse. 3. Banen bør være plassert slik at trafikk o.l. ikke virker forstyrrende på ekvipasjene. Om mulig legges banen i retning nord-sør med C-dommeren på søndre kortside. 4. Avstanden fra dressurbanen til publikum bør være minimum 5 m. Ikke under noen omstendigheter må publikum kunne komme nærmere en dommer enn at denne kan jobbe uforstyrret. Avsperringer bør være satt opp. Det er ingen krav om å kunne kjøre rundt banen på utsiden av gjerde/ rail før start. 5. Dressurbanen måles mellom banemarkeringens (gjerdets/railens) innsider. Hjørnene skal være tydelig markert med sammenhengende lavt gjerde/rail, som aldri kan være av tau, og sidene skal markeres med lignende gjerdedeler, maksimum så langt fra hverandre at det viser en tydelig ytterkant og bane. Ved L-stevner og lavere er minimumskravet markering av hjørnene. 6. Banen skal være merket ifølge Tillegg 2. Midtlinjen og punktene D, X og G, evt. også I og L, bør være markert på en tydelig, men samtidig diskret måte, slik at hestene ikke blir skremt. På gressbane kan midtlinjen markeres ved at gresset klippes kortere enn for øvrig på banen, på grusbane kan den markeres med rive e.l. Kritt eller sagflis skal ikke benyttes. 7. Punktene langs sporet skal markeres med foreskrevne bokstaver, om mulig plassert ½ 1 meter fra yttermarkeringene av banen og godt synlige over gjerdet. På selve inngjerdingen bør punktet markeres med ca. 5 cm bred sort eller rød tapestripe rundt railen. 8. Når dressurbanen er klar for konkurranse, har kusken ikke lenger rett til å ferdes på banen med hest før han starter. 9. Egen fremkjøringsplass bør være tilgjengelig. Den bør være inngjerdet og skal være adskilt fra publikum. Kravet til inngjerding kan fravikes på Landsstevner og lavere, men sikkerhet til publikum og funksjonærer må ivaretas. 942 Dommerne 1. Når det er fem dommere, skal de sitte ved C, R, S, V og P. Når det er tre dommere, skal de sitte ved C, B og E. Ved ridehusprogram kan de eventuelt sitte på kortende ved C, H og M. Avstand fra dommere til rail bør være minimum 3 m. 2. Dommerne tildeler poeng individuelt, og det skal ikke forekomme samarbeid om dette mellom dommerne etter at konkurransen har startet. 3. Dersom hoveddommeren finner at en hest som deltar i dressurkonkurransen viser tydelig halthet, som ikke kan anføres som en mer eller mindre tilfeldig urenhet i gangen, skal den elimineres fra A-konkurransen. Kusken skal straks informeres om dette og forlate banen i skritt. Hoveddommerens avgjørelse kan ikke ankes. 18 (KR IX 1. juli 2006)

23 943 Bedømmelsen 1. Hesten(e) skal raskt, mykt og villig følge kuskens mest mulig umerkelige hjelpere. Hesten(e)s bakben skal i alle gangarter bevege seg energisk. 2. Hesten(e) skal være på tømmen. Både i holdt og under bevegelse skal de(n), med vel innrettet bakpart slik at bakbena følger i frembenas spor, og med ettergift i nakken hele tiden by fremover. Med rolig hode og fritt båret hals, der nakken som regel er høyeste punkt, og nesen litt fremfor loddplanet gjennom øyet skal hesten(e) søke lik støtte på begge tømmene. Med lukket munn og tungen under bittet skal de(n) rolig tygge på dette. 3. Kusken skal påbegynne øvelsen når hestens eller fremste hest(er)s hode er ved det angitte punkt. Alle overganger skal være tydelige, men likevel utføres med mykhet og uten å overile. Foregående gangart skal beholdes helt til hesten(e) går over til annen foreskreven gangart eller gjør holdt. I Lett klasse kan hesten(e) likevel ta noen steg i mellomliggende gangart(er). 4. I holdt skal hesten(e) stå stille, oppmerksom(me) og rett(e), med vekten jevnt fordelt over alle fire ben. Hesten(e) skal forbli på tømmene og være forberedt på å sette seg i bevegelse ved minste anmodning fra kusken. 5. Skritt a) Skrittet skal være rent (4-taktig) og regelmessig, frigjort, elastisk og jordvinnende. Hesten(e) skal gå energisk og rolig, med jevne og besluttsomme steg. b) Mellomskritt (skritt på tømmen) skal være løsgjort og regelmessig. Hesten(e) skal bevege seg livlig, men kontrollert, og med ettergift på tømmen (hodet skal nikke i takt med benflyttingen). Kusken skal ha en myk forbindelse med hesten(e)s munn. Bakhovene skal settes foran fremhovenes spor. c) Fritt skritt er en øvelse der hesten(e) energisk og løsgjort med jordvinnende steg skritter frem med full frihet for tømmene. Bakhovene skal settes foran fremhovenes spor. 6. Trav a) Travet skal være rent (2-taktig), fritt, mykt og regelmessig. b) I arbeidstrav skal hesten(e) bevege seg løsgjort og i balanse med lik steglengde i et livlig tempo. Hesten(e)s holdning tilpasses dressurstandpunktet. c) I mellomtrav skal hesten(e) gå i et noe livligere tempo og i en noe friere holdning enn i arbeidstrav og med øket steglengde vinne mer mark. d) Samlet trav skal skille seg fra arbeidstrav, ikke bare gjennom et langsommere tempo, men fremfor alt gjennom øket reisning og mer undersatte og bøyde bakben og øket schwung mens rytmen i benforflytningen beholdes. «Hvilende steg» med «svevning» som følge er feilaktig. e) I øket trav skal bogene bevege seg friere. Med likesidig steglengde, der de diagonale bens linjer er parallelle, skal hesten(e) med øket schwung og lengre steg vinne mer mark. God fremadbydning er en forutsetning for dette. 7. Ved rygging skal hesten(e), med tilnærmet diagonal benflytning, trå villig og taktmessig rett bakover. Bena får ikke slepe. Holdningen og den lette kontakten med 19 (KR IX 1. juli 2006)

24 tømmene må beholdes. Etter ryggingen skal hesten(e) ved minste oppfordring villig bevege seg fremover. 944 Bedømming og resultatrekkefølge 1. Programmet begynner når ekvipasjen kommer inn på banen, og slutter når ekvipasjen setter seg i bevegelse igjen etter avsluttende hilsning. Det skal ikke tas tid på dressurprogram. Tiden som vises på dommerprotokollen, er bare ment som informasjon for tidsskjemaet. 2. Kusken må starte sitt dressurprogram innen 90 sekunder fra signal er gitt. Dersom ekvipasjen starter før startsignal eller etter angitt tid fra signal er gitt, skal ekvipasjen elimineres. 3. Karakterskala Det tildeles poeng for hver nummererte øvelse og for hver rubrikk under «Allment inntrykk» på følgende grunnlag: 10 Utmerket 9 Meget bra 4 Ikke tilfredsstillende 8 Bra 3 Ganske dårlig 7 Ganske bra 2 Dårlig 6 Tilfredsstillende 1 Meget dårlig 5 Godkjent 0 Ikke utført (helt mislykket) 4. Feilkjøring, straffepoeng og eliminering Om kusken kjører feil, skal hoveddommeren gi signal og stoppe ekvipasjen, som deretter må fortsette programmet fra det sted der feilen ble gjort. Ved behov skal hoveddommer meddele kusken hvilken øvelse som skal utføres og fra hvilket sted oppvisningen skal fortsette. Om seletøy løsner eller går i stykker, gir hoveddommeren signal, og en medhjelper må gå av for å reparere. For feilkjøring eller dersom en medhjelper eller kusken går av (uansett av hvilken grunn), gis straffepoeng men kun av dommeren ved C som følgende: første gangen andre gangen tredje gangen 5 straffepoeng 10 straffepoeng eliminering. Det gis også straffepoeng av C-dommer for: - Kusk har ikke pisk i hånden (mangler, mister, setter ned ) 5 p - Kusk har ikke kjøreforkle, hansker, jakke eller hodeplagg (jf ) 5 p - En eller flere medhjelper(e) har ikke hansker eller hodeplagg 5 p - Foreskrevne lykter og/eller reflektorer mangler i vanskelig klasse 5 p - Bandasje(r), stryksokk(er) eller lignende anvendes på en eller flere hester 10 p - Kusk forlater vognen 20 p - Medhjelper(e) stiger av vognen første gangen 5 p andre gangen 10 p tredje gangen eliminering 20 (KR IX 1. juli 2006)

25 Del av ekvipasjen kommer utenfor banen i en øvelse: Merkes som unøyaktighet i øvelsen. Følgende fører til eliminering: - Hele ekvipasjen kommer utenfor banen samtidig - Velt - Hjelp utenfra - Halt hest 5. Resultatberegning Poengsummene fra hver dommer legges sammen og deles med antall dommere. Hvis maksimal poengsum for programmet er høyere enn 160, multipliseres resultatet med en koeffisient som er angitt på det enkelte dressurprogram for å justere vekten av dressurprøven. Straffepoeng som er gitt av dommeren ved C, trekkes så fra dette tallet og gir en sum. Denne summen trekkes fra det maksimale poengtall som kan oppnås for programmet, avrundes til to desimaler og gir straffepoeng. Den ekvipasjen som oppnår lavest straffepoeng, plasseres først i A-konkurranse. Eksempel: Sammenlagt poengsum fra alle dommerne 355 Delt på antall dommere: 3 118,33 Fradrag for straffepoeng fra dommer C 5. = sum = 113,33 Maksimalsum for programmet 113,33 = straffepoeng 6. Å forlate banen på annen måte enn det som er angitt i programmet, medfører følgende: Om hele ekvipasjen forlater dressurbanen under programmet, medfører dette eliminering. Om bare en del av ekvipasjen kommer utenfor banen, straffes dette som unøyaktighet i øvelsen. 7. En kusk kan ikke motta hjelp fra tredjeperson etter at han har startet, uansett om han ber om den eller ikke. Hesten(e) kan ikke leies inn på eller ut fra banen. I begge situasjoner er konsekvensen eliminering. 21 (KR IX 1. juli 2006)

26 KAP 5 MARATON (B-KONKURRANSE) 950 Generelt 1. Hensikten med B-konkurransen maraton er å teste hestenes kondisjon, utholdenhet og trening, samt kuskens kjøredyktighet og evne til å holde foreskrevne gangarter og tempi. 2. Funksjonskontroll (se ) skal utføres på hver ekvipasje før start i B- konkurransen av dommeren eller en av denne utpekt person. Det skal føres protokoll for alle startende, som skal overleveres hoveddommer etter at funksjonskontrollen er over for alle ekvipasjene. Oppviser ekvipasjen slike mangler i utstyret at det kan sette sikkerheten på spill, skal kusken pålegges å utbedre dette før start. Også andre mangler og avvik kan pålegges utbedret. Om ekvipasjen starter uten at pålagte utbedring er foretatt, skal ekvipasjen elimineres og kusken ilegges advarselkort. 951 Maratonbanen 1. a) En full maratonbane består av fem etapper, som benevnes A, B, C, D og E. Normalt kjøres kun 3 etapper (A D E). På etappe A er gangarten fri. På etappe B og D er gangarten skritt. På etappe C er gangarten trav. På etappe E er gangarten fri, med følgende unntak: Etter siste hinder, men maks fra 500 meter før mål, er gangarten skritt eller trav. Lengder og tempi for hver etappe: se Tillegg 3 og 4. b) Den totale lengden av banen skal ikke overstige 17 km inklusive korteste kjørbare vei i hinder. Transportstrekninger mellom etappene regnes ikke med. E-etappen skal motsvare ca 1 km pr hinder c) I miniklasse og Lett klasse benyttes kun E-etappe. Ved endagsstevne benyttes 1 eller 3 etapper: E / A-D-E Ved todagersstevne benyttes 1 eller 3 etapper: E / A-D-E Ved tredagersstevne benyttes 3 eller 5 etapper: A-D-E / A-B-C-D-E 2. Naturlige hinder i form av gjerdeåpninger, skarpe svinger, vann og bratte bakker kan legges inn på alle etapper. Bakker bør unngås på skrittetappene. 3. På etappe E kan kunstige hinder komplettere naturlige hinder. Hinder omgis av en straffesone, innenfor hvilken ekvipasjen straffes for kjørefeil og påløpt tid. 4. Optimaltiden på hver etappe skal kunne regnes ut i hele minutter, og distansene tilpasses dette. 5. START-skilt på hver etappe må plasseres slik at ekvipasjen kan starte fra holdt. Ved avslutningen av hver etappe skal det være et MÅL-skilt. Etter ca. 50 meter plasseres START-skiltet for neste etappe. Ved slutten av etappene B og D skal det være en passende plass for obligatorisk pause. 6. Hele banen skal merkes med tydelige retningsmerker, som bør plasseres på høyere side av kjøreveien, for eksempel svarte piler på gul bunn. På etappene A, C og E skal avstandsmarkeringer settes ut for hver kilometer fra starten på etappen. 22 (KR IX 1. juli 2006)

27 7. Røde og hvite skilt (flagg) skal markere alle obligatoriske passeringer i banen, så som start, mål, eventuelle ekstra passeringsporter (pliktporter) og inngang og utgang i straffesoner rundt hinderne. Ekstra passeringsporter skal nummereres fortløpende innenfor hver etappe og må være klart synlige på en fornuftig avstand. Disse passeringsportene skal finnes nummerert på banetegningen. Ekvipasjene må passere markeringene med rødt skilt på høyre side og hvitt skilt på venstre side med det korrekte antall personer jf. 924 på vognen. Dersom en feilpassering rettes opp før neste pliktport eller hinder passeres, straffes ekvipasjen kun med den medgåtte tid. Enhver obligatorisk passering må respekteres overalt på banen, hvis ikke medfører dette eliminering. Vogndommer eller observatør skal notere at hver passeringsport passeres i riktig retning, i riktig rekkefølge og med riktig antall personer på vognen. 8. Minst 7 dager før konkurransen må hele banen være tilgjengelig for inspeksjon og godkjenning av teknisk delegat. Om det er upraktisk at kunstige hinder er bygd allerede ved inspeksjonen, må målsatte skisser av disse hinder være tilgjengelig, samt en plan som markerer plasseringen i terrenget. 9. Det skal på stevnets første dag gjennomføres en offisiell visning av banen for alle deltagere, tidtagere og dommere. Denne ledes normalt av banebyggeren. Ved denne gjennomgangen skal kart deles ut til dommere, funksjonærer og deltagere. På kartene skal plassering av hindrene og passeringsportene være inntegnet, samt tegninger av hindrene med mål. 10. Etter at banen offisielt er vist, kan deltagerne fritt inspisere banen når de ønsker det. Deltagerne må holde seg til banens veier og spor i overensstemmelse med banetegning og banens passeringsporter, og følge bestemmelser om at deler kan være stengt for motortrafikk. Uvedkommende kjøretøyer av ethvert slag er forbudt i straffesonene. NRYF kan gi dispensasjon for funksjonshemmede fra forbud mot bruk av motoriserte og andre kjøretøyer. 952 Maratonhinder 1. Antall hinder i ulike klasser, se 922. Se også Avstanden mellom hindrene skal være minst 200 m, og siste hinderet skal være minimum 300 m og maksimum 500 m fra mål på etappe E, såfremt ikke teknisk delegat godkjenner unntak. Dersom TD godkjenner at mål E ligger mer en 500 meter fra siste hinder, skal det merkes 500 meter til mål. 3. Et hinder består av forskjellige deler (stolper, vann, trær, sandbanker etc.) med en eller flere obligatoriske porter. Hinder kan konstrueres hvis det ikke finnes naturlige deler, eller lages ved å forstørre eller forsterke naturhinder. Hinderdeler som kan være farlige for hestene, må unngås. Hvis banebyggeren bruker noe i hinderet som kan virke skremmende på hestene, må han lage en passende alternativ vei som gir tilstrekkelig plass for hestene til å kunne fullføre hinderet uten å bli skremt. Hinder må konstrueres av kraftig materiale, som ikke kan knekkes eller flyttes under konkurransen, i en naturlig stil som passer til landskapet. 4. Konstruerte vannhindre må ikke være dypere enn 40 cm. For naturlig vann kan teknisk delegat tillate en maksimal dybde på ca. 60 cm. Underlaget i alle vannhinder må være 23 (KR IX 1. juli 2006)