KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF"

Transkript

1 KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 2006 Norges Rytterforbund NRYF

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 210 Hensikt og generelle prinsipper Generelt om bedømmelse/resultat...3 KAP 2 SPRANGSTEVNER 220 Stevnekategorier Klasseinndeling Kvalifikasjon Anmeldelser, starterklæring og startrekkefølge Antrekk Saling og bisling Vekt Hilsning...12 KAP 3 TEKNISKE KRAV VED STEVNER 230 Krav til baner og fremridningsbaner Fremridningsbaner Banetegning Måling av bane Endring av banen Besiktning av banen Signalsystem Øvrige krav...17 KAP 4 HINDERE 240 Generelt Rettoppstående hinder Lengdehinder Vanngrav og hinder over vann Enkelthindre Kombinasjonshindere...20 KAP 5 BEDØMMELSE 250 Bedømmelsesmetoder Bedømmelse A Bedømmelse C Tidtagning, rittet Innridning på banen, ulydighet Nedslag/nedtramp Fall og styrt Utillatt hjelp Uforutsette hendelser m.v. utgår (se KR I 147.5) 259 Avbrytning av rittet (ved tidsnød m.v.) (KR II 01. mars 2006)

4 KAP 6 ELIMINASJON, UTELUKKING, BØTER 260 Generelt Eliminasjon etter dommers avgjørelse Automatisk eliminasjon Utelukking (diskvalifikasjon) Bøter...36 KAP 7/8 LAGHOPPING OG SPESIALHOPPINGER 270 Laghopping Feil og ut Barrierehopping Stafetthopping Forsøk og finale Akkumulator Poenghopping (Top Score) Züricherhopping (Take your own line) Duellhopping (Knock-Out-Competition) Hippodromhopping Gruppehopping Terrenghopping Høydehopping Høyde- og lengdehopping «Feilfritt gjennomført»/«clear Round» Master («Winner takes all»)...47 KAP 9 OVERDOMMER, DOMMER, SPRANGBANEBYGGERE OG STEWARDER 290 Overdommer Dommer Sprangbanebygger Stewarder...49 KAP 10 MESTERSKAP OG REKORDER 300 Norgesmesterskap i sprangridning Gjennomføring, resultatberegning og premiering Norgesserien Finaler i Norgesserien og Norgesmesterskapene for klubblag Innendørs Norgesmesterskap i sprangridning (INM-S) Championat Rekorder...56 KAP. 11 SPESIELLE KONKURRANSER OG STATUTTER 310 «Drive-In-Stevner» Feil og stil...57 Tillegg 1.a Tabell for anbefalte avstander i kombinasjoner for hest...58 Tillegg 1.b Tabell for anbefalte avstander i kombinasjoner for ponni...59 Tillegg 2 Tabell for utregning av maks-tid («lathund»)...60 Tillegg 3 Tillatte bitt for ponni sprang (KR II 01. mars 2006)

5 KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 210 Hensikt og generelle prinsipper En sprangkonkurranse er en utfordring hvor hest og rytter sammen settes på prøve under varierende forhold på en bane med forskjellige typer hindre. Gjennom konkurransen skal vises hestens frihet, energi, dyktighet og lydighet under hopping samt rytterens evne til å få frem det beste i hesten og i seg selv som rytter. 211 Generelt om bedømmelse/resultat 1. Hvis en ekvipasje begår visse feil, så som nedslag av hinder, vegrer å hoppe et hinder, overskrider tidsgrense (i hopping benevnt maksimaltiden), pådras feilpoeng. 2. Vinner er den med færrest feilpoeng og/eller som gjennomfører rittet raskest, alt etter bedømmelsesmetoden. 3. Vinner kan også utpekes ut fra høyeste poengsum når slik spesiell bedømmelse legges til grunn. Bestemmelser om bedømmelse er gitt i Kap. 5, 7/8 og (KR II 01. mars 2006)

6 KAP 2 SPRANGSTEVNER 220 Stevnekategorier 1. Stevnekategoriene er regulert i KR I 140. Drive in-stevner, se KR II omfatter en rekke former for sprangkonkurranser og beskriver disse konkurransers gjennomføring og bedømmelse. Stevnearrangører står fritt til å arrangere konkurranser utover de som er omhandlet i KR II, men må da klart i proposisjoner og/eller statutter definere det bedømmelsesgrunnlag som skal gjelde. Hvis slike konkurranser avviker fra prinsippene i KR, skal statuttene være godkjent av NRYF på forhånd. Konkurransene inndeles i to hovedgrupper: Banehopping og Spesialhoppinger 3. Banehopping. Dette er normale konkurranser som skal avholdes strengt etter reglementets bestemmelser. Kun banehopping og enkelte spesialhoppinger har kvalifiserende og oppklassende virkning. Banehopping inndeles i følgende klasser og bedømmes under bedømmelsesmetode A eller C (se ): Puissance («krafthopping») VA Vanskelig A VB Vanskelig B GP Grand Prix (VB) MA Middels A MP Mini Prix (MA) MB Middels B LA Lett A LB Lett B LC Lett C LD Lett D Anm.: I proposisjoner, resultatlister m.v. kan banehoppingsklasser for hest angis med maksimumshøyde i hh til i stedet for betegnelse. Eks.: 1,30 hopping motsvarer reglementsbestemmelsene for MB. «Derby» betegnes som banehopping med følgende unntak: Antall hinder, minimum hinderhøyde og banelengde kan fravikes. Minimum banelengde: 1000 m Maksimum banelengde: 1300 m 4. Spesialhoppinger Klasser som avviker fra reglementets krav til banehoppinger benevnes spesialhoppinger. Følgende spesialhoppinger er beskrevet i Kap. 7/8 og 11: Laghopping 270 Feil og ut 271 Barrierehopping 272 Stafetthoppinger 273 Forsøk og finale 274 Akkumulator 279 Poenghopping 280 Züricherhopping (KR II 01. mars 2006)

7 Duellhopping 282 Hippodromhopping 283 Gruppehopping 284 Terrenghopping 285 Høydehopping 286 Høyde- og lengdehopping 287 «Clear Round» 288 «Master» 289 Feil og stil 311 Vanskelighetsgraden for spesialhoppinger skal angis i proposisjonene. Også banehoppinger hvor kravene fraviker fra reglementets bestemmelser hva gjelder krav til dimensjoner på konkurransebanen og/eller krav til hinderspesifikasjoner m.v. vil resultatmessig behandles som spesialhoppinger. Følgende spesialhoppinger gir oppklassingspoeng og championatpoeng i henhold til høyde: Feil og ut Poenghopping Züricherhopping Masterhoppinger gir oppklassingspoeng og championatpoeng til vinner som for 1,60-hopping. 221 Klasseinndeling 1. Hinderdimensjoner Hindernes antall og størrelse i de ulike klassene fremgår av oppstillingen i pkt. 3 og 4 nedenfor. Se også Nærmere bestemmelser om hindere er gitt i Kap. 4 og «Veiledning for banebyggere sprang». 2. Tempo Tempo skal ikke oppgis i proposisjonene dersom reglementsfestet minimumstempo benyttes ved utendørsstevner. Ved innendørsstevner, skal tempo i klasse LB og høyere være 300 m/min når ikke annet fremgår av proposisjonene. 3. Klassespesifikasjoner for hesteekvipasjer Puissance 4 6 hinder Kombinasjoner må ikke forekomme, se Høyde: 1,45 1,70 m Lengde: Trippelbar maks. 2,20 m. Øvrige hinder maks. 2,00 m. Minimumstempo: Intet minimumstempo Vanskelig A 1,60 hopping hinder høyst 20 sprang. Høyde: 1,45 1,60 m Lengde: Vanngrav 3,50 4,50 m. Trippelbar maks. 2,10 m. Øvrige hinder maks. 2,00 m. Minimumstempo: 375 m/min. -5- (KR II 01. mars 2006)

8 Vanskelig B 1,45/1,50 hopping hinder høyst 20 sprang. Høyde: 1,35 1,45/1,40 1,50 m Lengde: Vanngrav 3,50 4,00 m. Trippelbar maks. 2,00 m. Øvrige hinder maks. 1,80 m. Minimumstempo: 375 m/min. Grand Prix 1,50 hopping Over 2 omganger Bane A: Klasse VB Bane B: Redusert antall hindere, høyde opp til 1,60 m. Anm.: GP kan også arrangeres som VA, men da må dette fremgå av proposisjonene. Middels A 1,35/1,40 hopping hinder høyst 16 sprang. Høyde: 1,25 1,35/1,30 1,40 m Lengde: Vanngrav 3,00 4,00 m. Trippelbar maks. 1,90 m. Øvrige hinder maks. 1,60 m. Minimumstempo: 350 m/min. Mini Prix 1,40 hopping Over 2 omganger Bane A. Klasse MA Bane B: Redusert antall hindere, høyde opp til 1,50 m. Middels B 1,25/1,30 hopping hinder høyst 16 sprang. Høyde: 1,15 1,25/1,20 1,30 m Lengde: Vanngrav 3,00 3,50 m. Trippelbar maks. 1,80 m. Øvrige hinder maks. 1,50 m. Minimumstempo: 350 m/min. Lett A 1,15/1,20 hopping 8 12 hinder høyst 14 sprang. Høyde: 1,05-1,15/1,10 1,20 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 3,00 m. Trippelbar maks m. Øvrige hinder maks. 1,40 m. Minimumstempo: 350 m/min. Lett B 1,05/1,10 hopping 8 10 hinder høyst 12 sprang. Høyde: 0,95-1,05/1,00 1,10 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,60 m. Øvrige hinder max. 1,30 m. Minimumstempo: 350 m/min. -6- (KR II 01. mars 2006)

9 Lett C 0,90/1,00 hopping 6 8 hinder høyst 10 sprang. Høyde: 0,70-90/0,80 1,00 m Lengde: Vanngrav maks. 2,00 m. Trippelbar maks. 1,30 m. Øvrige hinder maks. 1,10 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett D 0,80 hopping 4 8 hinder høyst 8 sprang. Høyde: 0,60 0,80 m Lengde: Vanngrav maks. 1,00 m. Trippelbar maks. 1,00 m. Øvrige hinder maks. 0,90 m. Minimumstempo: 250 m/min. I klasser som bedømmes etter metode A1c eller A1d kan antallet hindere i grunnomgangen (MB, MA) reduseres til 8. I klasse MB og høyere bør det være minst to kombinasjoner, hvorav én tre-kombinasjon. I klasse LB og LA bør det være minst én kombinasjon; tre-kombinasjoner kan inngå. I klasse LC og LD kan dobbeltsprang inngå. Vanngrav bør benyttes i én eller flere klasser på alle E- og L-stevner. Bestemmelsene om vanngrav kan fravikes ved innendørsstevner. 4. Klassespesifikasjoner for ponniekvipasjer Vanskelig A Ponni kategori 1 1,35 hopping hinder høyst 16 sprang. Høyde: 1,20 1,35 m Lengde: Vanngrav 3, m. Trippelbar maks. 1,70 m. Øvrige hinder maks. 1,50 m. Minimumstempo: 350 m/min. Vanskelig B Ponni Kategori 1 1,25/1,30 hopping hinder høyst 16 sprang Høyde: 1,15 1,15/1,20-1,30 m Lengde: Vanngrav maks. 3,00 3,50 m. Trippelbar maks. 1,60 m. Øvrige hinder maks. 1,45 m. Minimumstempo: 350 m/min. Middels A Ponni Kategori 1 1,15/1,20 hopping hinder høyst 15 sprang Høyde: 1,05/-1,15/1,10 1,20 m Lengde: Vanngrav maks. 3,50 m. Trippelbar maks. 1,60 m. Øvrige hinder maks. 1,40 m. Minimumstempo: 325 m/min. Middels A Ponni Kategori 2 1,05/1,10 hopping hinder høyst 15 sprang -7- (KR II 01. mars 2006)

10 Høyde: 0,95-1,05/1,00 1,10 m Lengde: Vanngrav maks. 3,00 m. Trippelbar maks. 1,50 m. Øvrige hinder maks. 1,30 m. Minimumstempo: 325 m/min. Mini Prix Ponni Kategori 1 Over 2 omganger Bane A: Klasse MA Bane B: Redusert antall hindre, høyde opp til 1,30 m. Mini Prix Ponni Kategori 2 Over 2 omganger Bane A: Klasse MA Bane B: Redusert antall hindre, høyde opp til 1,20 m. Middels B Ponni Kategori 1 1,05/1,10 hopping hinder høyst 15 sprang Høyde: 0,95-1,05/1,00 1,10 m Lengde: Vanngrav maks. 3,50 m. Trippelbar maks. 1,50 m. Øvrige hinder maks. 1,30 m. Minimumstempo: 325 m/min. Middels B Ponni Kategori 2 0,95-1,00 hopping hinder høyst 16 sprang Høyde: 0,85-0,95/0,90 1,00 m Lengde: Vanngrav maks. 3,00 m. Trippelbar maks. 1,40 m. Øvrige hinder maks. 1,20 m. Minimumstempo: 325 m/min. Middels B Ponni Kategori 3 0,85/0,90 hopping hinder høyst 15 sprang Høyde: 0,75-0,85/0,80 0,90 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,30 m. Øvrige hinder maks. 1,10 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett A Ponni Kategori 1 0,95/1,00 hopping 8 12 hinder høyst 14 sprang Høyde: 0,85-0,95/0,90 1,0 m Lengde: Vanngrav maks. 3,00 m. Trippelbar maks. 1,40 m. Øvrige hinder maks. 1,20 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett A Ponni Kategori 2 0,85/0,90 hopping 8 12 hinder høyst 14 sprang Høyde: 0,75-0,85/0,80 0,90 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,30 m. Øvrige hinder maks. 1,10 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett A Ponni Kategori 3 0,75/0,80 hopping 8 12 hinder høyst 14 sprang -8- (KR II 01. mars 2006)

11 Høyde: 0,65-0,75/0,70 0,80 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,20 m. Øvrige hinder maks. 1,00 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett B Ponni Kategori 1 0,85-0,90 hopping 8 10 hinder høyst 12 sprang Høyde: 0,75-0,85/0,80 0,90 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,30 m. Øvrige hinder maks. 1,10 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett B Ponni Kategori 2 0,75-0,80 hopping 8 10 hinder høyst 12 sprang Høyde: 0,65-0,75/0,70 0,80 m Lengde: Vanngrav maks. 2,50 m. Trippelbar maks. 1,20 m. Øvrige hinder maks. 1,00 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett B Ponni Kategori 3 0,65/0,70 hopping 8 10 hinder høyst 12 sprang Høyde: 0,55-0,65/0,60 0,70 m Lengde: Vanngrav maks. 2,00 m. Trippelbar maks. 1,10 m. Øvrige hinder maks. 0,90 m. Minimumstempo: 325 m/min. Lett C Ponni Kategori 1 0,80 hopping 8 10 hinder høyst 10 sprang Høyde: 0,70 0,80 m Lengde: Trippelbar maks. 1,20 m. Øvrige hinder maks. 1,00 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett C Ponni Kategori 2 0,70 hopping 8 10 hinder høyst 10 sprang Høyde: 0,60 0,70 m Lengde: Trippelbar maks. 1,10 m. Øvrige hinder maks. 0,90 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett C Ponni Kategori 3 0,60 hopping 8 10 hinder høyst 10 sprang Høyde: 0,50 0,60 m Lengde: Trippelbar maks. 1,00 m. Øvrige hinder maks. 0,80 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett D Ponni Kategori 1 0,70 hopping 6 8 hinder høyst 8 sprang Høyde: 0,60 0,70 m -9- (KR II 01. mars 2006)

12 Lengde: Trippelbar maks. 1,10 m. Øvrige hinder maks. 0,80 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett D Ponni Kategori 2 0,60 hopping 6 8 hinder høyst 8 sprang Høyde: 0,50 0,60 m Lengde: Trippelbar maks. 1,00 m. Øvrige hinder maks. 0,70 m. Minimumstempo: 250 m/min. Lett D Ponni Kategori 3 0,50 hopping 6 8 hinder høyst 8 sprang Høyde: 0,40 0,50 m Lengde: Trippelbar maks. 0,90 m. Øvrige hinder maks. 0,60 m. Minimumstempo: 250 m/min. I klasser som bedømmes etter metode A1c eller A1d kan antallet hindere i grunnomgangen (MB-P, MA-P) reduseres til 8. I klasse MB-P og høyere bør det være minst én tre-kombinasjon og ett dobbelthinder, eller maksimum 3 dobbelthinder. Vanngrav bør benyttes i én eller flere klasser på alle E- og L-stevner. Bestemmelsene om kombinasjoner og vanngrav kan fravikes ved innendørsstevner. 5. Klasser for hver ponnikategori Det skal skrives ut separate klasser på hvert nivå for hver ponnikategori dersom ikke andre bestemmelser i KR eller spesielle statutter sier noe annet. Dog skrives det ut felles klasse for P III og P IV. Hvis noen av klassene har færre enn 3 startende, slås denne sammen med en klasse på samme nivå for høyere eller lavere kategori. Hvis to klasser for ulike kategorier har bare 1 startende hver, slås klassene for alle kategorier sammen, men hver kategori skal delta på egne krav/hindere/avstander m.v. Se også KR I Unghestklasser a) Unghestklasser får bare legges til E-stevner. Det skal tilstrebes å tilrettelegge forholdene for unghestklassene best mulig hva gjelder tidspunkt under stevnet, oppvarmingsforhold, sikkerhet, oppstalling, konkurranseforhold og godkjent banebygger. Unghestklasser skal gå med bed. clear round. Feilfrie ekvipasjer skal tildeles sløyfe og minst dobbelt startavgift som pengepremie. Ekvipasjene elimineres først ved tredje ulydighet. Unghestklasser er åpne for hester med hestelisens og dokumentert fødselsår (KR II 01. mars 2006)

13 b) Klasseinndeling 4-åringer 5-åringer 6-åringer 0,90 1,10 1, Kvalifikasjon 1. Generelle bestemmelser a) Generelle bestemmelser om bl.a. ryttere og hester, herunder aldersgrenser, er gitt i KR I, Kap. 2. Generelle bestemmelser om adgang til stevner, bl.a. om rytterlisens og hestelisens, rytters plikter, antrekk (herunder bruk av sikkerhetshjelm), reklame m.v. er gitt i KR I, Kap. 3. Kravet til rytterlisens følger hovedregelen. b) Generelle bestemmelser om kvalifikasjon er gitt i KR I, Spesielle aldersgrenser I tillegg til generelle aldersgrenser gitt i KR I 122, gjelder følgende: Rytter må minst oppnå følgende alder i løpet av kalenderåret for å starte: - 1,10 m: 10 år - 1,20 m: 12 år - 1,40 m: 14 år - f.o.m. 1,50 m: 18 år se dog for spesiell kvalifikasjon for juniorer 3. For hesteekvipasjer gjelder følgende kvalifiseringskrav til E-stevner: Ekvipasjen som enhet skal i løpet av foregående eller inneværende år ha gjennomført grunnomgang i 1,30 m med 0 feilpoeng på D-stevne eller med maksimum 4 feilpoeng på L-stevne eller i høyere klasse. Rytter som er plassert i 1,50 m i løpet av inneværende og de to foregående år, er likevel kvalifisert med alle hester. 4. For ponniekvipasjer gjelder følgende kvalifiseringskrav: a) Til E-stevner: Ekvipasjen som enhet skal i løpet av foregående eller inneværende år ha gjennomført grunnomgang med 0 feilpoeng i klasse MB-P på D- stevne eller med maksimum 4 feilpoeng på L-stevne. b) Dessuten gjelder følgende: - MB-P (D- og L-stevner): Ekvipasjen må tidligere ha gjennomført klasse LA-P med maksimum 8 feilpoeng i grunnomgang. - MA-P (L-stevner): Bare kat. 1 og 2 har adgang til klassen, og forutsatt at ekvipasjen tidligere har gjennomført klasse MB-P med maksimum 8 feilpoeng i grunnomgang. 223 Anmeldelser, starterklæring og startrekkefølge Det vises til bestemmelsene i KR I, 144 og Antrekk 1. Bekledning i konkurranse og ved premieutdeling er ridedrakt med sikkerhetshjelm og ridestøvler og eventuelt sikkerhetsvest. Avtagbare støvleskaft (ikke legchaps) er tillatt. Ridedrakten består av ridejakke og ridebukser samt hvit polotrøye eller hvit eller lys skjorte/bluse med slips eller kalvekryss. Ridejakke er en figurskåret jakke, knappet foran og utstyrt med splitt bak, av tøy eller lær. Jakke som slutter ved midjen regnes ikke som ridejakke. Ved dårlig vær kan -11- (KR II 01. mars 2006)

14 overdommeren tillate rytterne å ri med regnfrakk eller jakke. Militære eller politi kan ri i uniform. I ponniklasser tillates benyttet jodpurbukser og jodpurstøvler. Ved D-stevner kan de generelle krav om ridejakke fravikes. 2. Ved besiktigelse av banen skal rytterens bekledningen minimum være ridestøvler, ridebukser og skjorte/bluse med slips/kalvekryss. Andre som besiktiger banen, skal ha pent antrekk. 3. Sikkerhetshjelm skal brukes i h.h.t. KR I 135. Om hjelmen mistes under rittet, kan rytteren umiddelbart avbryte rittet for å ta på seg hjelmen igjen. Hjelp til å ta opp hjelmen er tillatt. Rytteren får også selv gå av og ta opp hjelmen uten at dette belastes med feil. Det gis allikevel ikke fratrekk i tiden i forbindelse med å ta opp og sette på hjelm. Det regnes ikke ulydigheter fra det sted rytteren befinner seg på ved rittets avbrudd og til rittet fortsettes fra samme sted. 4. Sikkerhetsvest med CE-merking er påbudt for alle ryttere ut det året de fyller 16 år. Kravet gjelder under konkurransen og under fremridningen. 5. Vedrørende sporer og pisk se KR I Saling og bisling 1. Saling og bisling er i prinsippet fritt. 2. Blinkers er forbudt. Kinnstykke belagt med saueskinn e.l. kan ikke være tykkere enn 30 mm. Under konkurransen er alle hjelpetøyler forbudt med unntak av martingal med løpende ringer. Tøyler må bare være festet i bittet eller direkte i hodelaget. Unntatt er hackamore og gags (der tøylene er festet i nakkestykket og løper gjennom trinseringene), som er tillatt for hest. På fremridningsbanen er alle slags hjelpetøyler tillatt for hest. For konkurranseponni gjelder: Ponni må bare ris på vanlig trinse eller pelham (se illustrasjoner av tillatte bitt under tillegg 3). Tøyler må bare være festet i bittet. Hackamore og gags er forbudt. Bestemmelsene om bisling av konkurranseponni gjelder også på fremridningsbanen og stevneområdet forøvrig, under hele stevnets varighet. 3. Av sikkerhetsmessige grunner må stigbøyler eller stigbøyleremmer ikke festes til sadelgjorden. Ved E- og L-stevner skal ekvipasjen bære godt synlig nummerlapp eller nummervojlok som beskrevet i KR I Disse utdeles av arrangøren. 226 Vekt Vekten er fri i sprangkonkurranser. Se likevel KR I Hilsning Se bestemmelsene i KR I (KR II 01. mars 2006)

15 KAP 3 TEKNISKE KRAV VED STEVNER 230 Krav til baner og fremridningsbaner 1. Type grunn på konkurransebanen og fremridningsbanen bør fremgå av proposisjonene. Helst skal fremridningsbanen ha samme underlag som konkurransebanen. 2. Konkurransebanens område må være inngjerdet/avgrenset på en godt synlig måte. Når konkurrerende ekvipasje(r) befinner seg på banen, holdes inn- og utganger fysisk stengt. Dette forhinderer ikke at neste ekvipasje slippes inn på et passende tidspunkt etter dommernes bestemmende. Når klasse ikke pågår, skal det på banen finnes et skilt som tydelig angir «Banen stengt» eller «Banen åpen». 3. Trafikk til og fra fremridnings- og konkurransebanene skal være regulert og med avskjerming mot publikum. 231 Fremridningsbaner 1. Bunnforhold og hindre a) Stevneledelsen skal skaffe til veie hindere for fremridningsbanen. Det skal være minst ett rettoppstående hinder og ett lengdehinder. Utover dette skal det finnes et lavt hinder, ca 70 cm, som ikke må forandres. Hinderne skal være bygd på normal måte, og hinderdelenes kvalitet skal tilsvare dem som finnes på konkurransebanen. Hinderne skal tas i den retning arrangøren har anvist og skal være avgrenset med flagg, helt røde til høyre og helt hvite til venstre. Hindrene må ikke stå nærmere hverandre enn 4 meter. b) Fremridningshindernes høyde og lengde må ikke overstige maksimumsmålene for den aktuelle grunnhoppingen med mer enn 10 cm. Om grunnlinjen markeres, må denne markeringen ikke plasseres lenger mot landingssiden enn rett under hinderets fremste del. Derimot kan markeringen plasseres opp til 1 meter foran hinderet fra anridningssiden. Om bommer plasseres i kryss i hinderet, kan de utgjøre den høyeste delen av hinderet, eller, om en horisontal bom brukes, skal denne plasseres høyere enn de kryssede bommenes ender. De kryssede bommenes ender må alltid hvile i hinderstativenes oppheng. c) Travbom foran fremridningshinder kan bare benyttes om ikke noen av de rytterne som samtidig hopper frem, har innvendinger mot dette. d) Hjelpere ved hinder må aldri stå med ryggen til anridningen. e) Det påligger arrangøren å sørge for at bunnforholdene på fremridningsbanen er akseptable. 2. Steward Steward som har ansvar for fremridningsbanen, skal finnes på eller i umiddelbar nærhet av denne til enhver tid når den er åpen for hopping minst fra 30 minutter før en konkurranse begynner og til den er slutt. 3. Bruk av fremridningsbanen a) Steward(er) skal kontrollere og ved behov veilede rytterne slik at sikkerheten på fremridningsbanen blir ivaretatt. Rytterne skal rette seg etter de anvisninger som blir gitt av steward. Unnlater rytter å følge anvisningene, skal steward melde dette til OD og eventuelt anbefale ilegging av sanksjon (KR II 01. mars 2006)

16 b) Antall ekvipasjer på fremridningsbanen må tilpasses banens størrelse. Som veiledende norm gjelder: Bane 20 x 60 m maks 12 ekvipasjer, bane 20 x 50 m maks 10 ekvipasjer, bane 20 x 40 m maks 8 ekvipasjer. Ved andre banemål tillempes regelen av stewarden. c) Arrangør og/eller steward kan bestemme at alle på fremridningsbanen skal ri samme vei, ut fra oppvarmingshinderets retning. Rytter skal opptre slik at han ikke forstyrrer andre rytteres forberedelser. Rytteren må forvisse seg om at det er fri adgang såvel foran som bak hinderet innen han hopper. Ryttere som ikke er i ferd med å hoppe, skal gi plass til den som akkurat skal hoppe. Ved møte forøvrig skal rytterne holde til høyre. Rytter som skal til å hoppe, bør varsle dette ved å rope «hopping» eller lignende. All skritting skal skje innenfor sporet. d) Rytteren skal opptre og behandle sin hest slik at den ikke tar psykisk eller fysisk skade, og slik at andre ryttere, tilskuere o.a. ikke med rimelig grunn tar anstøt av det. De i KR I 174 gitte anvisninger angående upassende avstraffelse og upassende oppførsel gjelder også for fremridningsbanen. e) Ryttere får ikke benytte andre hindre eller hinderdeler for oppvarmingen enn de som er stilt til disposisjon av stevneledelsen. Bryter noen disse bestemmelsene, kan vedkommende ilegges sanksjoner. f) Fremridningsbanen er til for fremridning før konkurransen og ikke til oppstilling av ventende hester. Plass for ventende hester skal anvises av arrangøren (venteplass). Rytter som er ferdig med sin klasse, skal forlate fremridningsbanen. g) Om stewarder samt fall og styrt på fremridningsbanen: Se KR I Barring Enhver form for barring er forbudt. Generelt kan barring beskrives som bruk av spesielle hjelpemidler eller spesiell teknikk (i motsetning til det som anvendes ved normal utdannelse eller tilhopping av hester) med sikte på å tvinge hesten til å hoppe høyere eller forsiktigere ved konkurranse. Det er ikke mulig å regne opp alle tenkelige metoder for barring. Ofte består barringen i at rytter eller medhjelper slår til hestens ben under hopping, eller med hensikt forårsaker at hesten selv slår seg enten ved å bygge hinderet for stort eller for langt, lengdesprang som er lavere bak enn foran, markere falsk grunnlinje, plassere travbommer eller deler av kombinasjoner på gale avstander, «pulle» (holde igjen eller forvanske avsprang) hesten inn i et hinder, eller på annen måte gjøre det vanskelig for hesten å overvinne et øvelseshinder uten å slå det ned. Bruk av skarpe gjenstander i bandasjer eller andre metoder for å gjøre hesten øm på bena regnes som barring. Det er forbudt å holde i eller berøre noen del av hinderet under spranget. Se også KR I, Banetegning 1. Tegning over banen (inkludert evt. omhoppingsbane) skal finnes på konkurranseplassen senest 30 minutter før klassens start, og kan også være gjengitt i programmet eller utdeles separat. Banetegningen skal være oppslått nærmest mulig inngangen til konkurransebanen (venteplass), samt på passende plass for publikum, og skal samtidig leveres dommeren. Forøvrig skal disse gis banetegninger: Overdommer/Teknisk delegat (evt. appellkomité 3 personer) speaker stevneleder -14- (KR II 01. mars 2006)

17 banebygger banemester 2. På tegningen skal banens ytre grenser, start- og mållinje, hinderne (som må være nummerert i den rekkefølge de skal hoppes, med visse unntak for omhopping der numrene i hovedhoppingen beholdes), veiens lengde, tempo, bedømningsmetode og maksimaltid for rittet. Se tabell i Tillegg 2 «Lathunden». Startlinjen bør være plassert 6 15 meter foran første hinderet og mållinjen minst 6 og høyst 15 meter etter siste hinderet. 3. Banetegningen viser: a) enten ved den vei rytteren skal ri, trukket med hel linje, slik at det av denne fremgår i hvilken rekkefølge hinderne skal hoppes, og hvordan vendepunkt (korsstilte flagg), hindre som ikke skal hoppes e.l., skal respekteres. b) eller de hinderne som skal hoppes, nummererte i rekkefølge med en pil som viser i hvilken retning de skal hoppes. Rytteren får derved frihet til å velge veien mellom hinderne, men må allikevel ta hensyn til det som angis i feilpoengtabellen. c) Hvilke hindre som inngår i kombinasjon skal klart fremgå av banetegningen. d) Lukkede kombinasjoner (se 245) skal vises slik på banetegningen: lukket kombinasjon 5a 5b 6a 6b 6c delvis lukket kombinasjon 8a 8b 8c 8d 233 Måling av bane Den vei som skal rides måles fra startlinjen over hindernes midtpunkt, 2 meter utenfor eventuelle vendepunkter og til mållinjen, og forøvrig slik at svingene passer til en galopperende hest. Veilengden (i meter) må ikke være lenger enn antallet av hinder som inngår i konkurransen multiplisert med 60 for baner for ridehester og multiplisert med 40 for baner for ponnier (med unntak for terrenghopping). 234 Endring av banen 1. Om hinder eller annen innretning av tvingende grunner må forandres etter at banetegning er slått opp, skal dommeren godkjenne slik endring. Overdommer, funksjonærer, lagledere og samtlige ryttere skal underrettes. 2. Etter at klassen har startet, må det ikke gjøres forandringer av noe slag på hindre eller andre opplysninger som er oppgitt på banetegningen. Ett unntak er dersom det ved målingen av banen er gjort en større feil. Da har dommeren rett til (men ikke før 3 ryttere har fullført uten feil som påvirker tiden), i samråd med overdommeren og/eller Teknisk delegat, å forandre maksimaltiden i klassen. Resultatet for de tre første rytterne skal korrigeres i samsvar med endringen. 3. Må en klasse eller ritt avbrytes på grunn av «Force majeure» (uvær, umulige lysforhold etc), skal klassen/rittet gjenopptas under samme forhold som før avbruddet (KR II 01. mars 2006)

18 235 Besiktning av banen 1. Konkurrerende til fots får før hver klasse besiktige banen, men bare etter at tillatelse til dette er gitt av dommer eller stevneleder. Tillatelse til dette meddeles gjennom skilt, signal eller beskjed i høyttalere. Tiden for besiktigelsen av banen kan begrenses til 5 minutter. Som regel bevilges ikke ryttere til fots tilgang til banen før omhopping. Etter at klassen har startet, får deltagerne ikke gå inn på banen til fots. Enhver urettmessig betredelse av banen medfører eliminasjon hvis ikke dommeren i spesielle tilfeller bestemmer noe annet (jf. 261). 2. Deltagerne har ikke adgang til banen til hest uten at stevneledelsen har beordret eller gitt adgang til innridning. De kan heller ikke prøve noe hinder, unntatt hvis det uttrykkelig er gitt tillatelse om at bestemt(e) hinder(e) kan prøves. Overtredelse medfører utelukkelse. 3. Deltagelse i en foregående klasse regnes i denne sammenheng ikke som besiktigelse av banen eller prøving av hinder. Hest, som senere skal startes i konkurranse i sprang, får ikke rides utenfor konkurranse i noen tidligere sprangklasse under samme stevne. (Se KR I c.) 236 Signalsystem 1. Signal med horn, fløyte e.l. brukes for å formidle beskjeder til rytter. Dommeren er ansvarlig for signalgivningen, som skal skje fra dommerens plass. Om dommeren vil, kan han i en viss utstrekning erstatte signalene med muntlige beskjeder gjennom høyttaler e.l. 2. Utover det som eventuelt angis på andre steder i KR brukes signal i følgende tilfeller: a) For å gi startsignal ett støt. b) For å stoppe rytteren i ulike situasjoner to støt. c) For å gi rytteren tillatelse til å fortsette etter avbrudd i rittet ett støt. d) For å angi at et hinder skal tas om igjen etter å ha blitt revet i forbindelse med vegring 2 støt. (OBS: dette signalet skal gis straks ekvipasjen har vegret og derved enten stoppet foran det nedrevne hinderet eller passert det). e) For å angi at ekvipasjen utgår. Dette signalet gis med tre lange støt. 3. Om rytteren ikke lyder signal, kan dommeren eliminere ham. Det samme gjelder hvis ritt gjenopptas etter avbrudd før signal er gitt (KR II 01. mars 2006)

19 237 Øvrige krav 1. Utstyr a) Følgende utstyr skal i tillegg til det tidligere nevnte finnes ved konkurranser i sprangridning: Reservehinder (hinderdeler og flagg) i tilstrekkelig antall Flagg for start- og måldommere Nummerskilt ved hinderne Tidtagningsutstyr. (Ved E- og L-stevner bør automatisk tidtagning brukes se 253.) Verktøy til reparasjon av hinder, reparasjonsmateriell og redskap for å jevne ut grunnen Høyttaleranlegg som kan benyttes fra dommertårnet Oppvarmingshinder, utstyrt med hinderflagg, plassert på egnet fremridningsbane (område i nærheten av banen) Gjeldende banetegning plassert på egnede steder, bl.a. på venteplass og på fremridningsbanen Gjeldende startliste slått opp ved banesekretariatet og innridningen til banen. Nummerlapper eller nummervojlokker til hestene Dommerprotokoll for aktuell klasse med samtlige starterklærte rytteres og hesters navn påført Båre b) Videre bør det finnes: Kommunikasjonsutstyr (telefon, walkie-talkie) mellom dommer/sekretariat/ bane/innridning Røde flagg eller skjerm (en eller flere) for markering av at hinder ikke er klart etc. Reserveforråd av sand som når det er glatt kan spres ut på avsprangsiden eller i skarpe svinger Tilskuerplasser og/eller benker Parkeringsplasser Hestetransport (nødtransport og avskjermingsutstyr) Ambulanse 2. Personell a) Alt banemannskap inkludert startere bør være minst 14 år av sikkerhetsmessige grunner. Følgende personell skal finnes: Overdommer/teknisk delegat Dommer Banebygger Stevneleder Stevnesekretær Ansvarlig for banesekretariatet Speaker (bør ikke samtidig være dommer) Lege og/eller førstehjelp Stevneveterinær ifølge gjeldende bestemmelser Skriver for dommer -17- (KR II 01. mars 2006)

20 Kontrollør for dommer Tidtagere Hinderfunksjonærer på fremridningsbanen Chief steward Stewarder for øvrig etter behov Ansvarlig på venteplass Banemester (arbeidsleder for banemannskap) Hinderpersonell Starter (Når dommer finner dette nødvendig) Måldommer (Når dommer finner dette nødvendig) Stallsjef og stallvakter ifølge 192 b) Videre bør det finnes: Hovslager Pressekontakt Sekretariatspersonell Billett- og programselgere Parkeringsvakter -18- (KR II 01. mars 2006)

21 KAP 4 HINDRE 240 Generelt 1. Hinderne må være innbydende av form og utseende, varierte og passe til omgivelsene. Hinderne skal være rivbare under ridning. Elementene må likevel ikke være så lette at de faller ved den minste berøring og heller ikke så tunge at de kan forårsake at hesten faller. Hinderne må ikke være usportslige på noen måte, og de skal ikke representere noen ubehagelig opplevelse for noen. 2. Bommer og andre elementer i hinderne skal være holdt oppe av «skåler», kalt oppheng. Bommen skal kunne «rulle» noe i opphengene. For planker, grinder o.l. typer hinderelementer må opphengene være tilnærmet eller helt flate. Sikkerhetsoppheng skal benyttes på bakre del av lengdehinder fra og med D- stevner. Dette gjelder også på midtstativene i trippelbar. Se ellers «Veiledning for banebyggere sprang». 3. Hindernes antall og dimensjoner fremgår av 221 for de respektive klasser. Likevel kan det første hinderet underskride minimumsmålet for klassen. Om et hinders maksimale dimensjoner overskrides noe på grunn av grunnens beskaffenhet, hinderets plassering eller det hindermateriell som benyttes anses dette ikke som overskridelse av maksimumsmålene for hinderet/klassen, forutsatt at overskridelsen ligger innenfor tillatt toleranse på høyst 5 cm. 4. De foreskrevne hinderdimensjoner for klassene gjelder ikke spesialhinder som bankett, grav, hinder over vann og Pulvermannsgrav. 5. Ved omhopping kan hinderdimensjonene økes ut over de foreskrevne maksimumsmål for klassen. De må likevel aldri med unntak for VA og Puissance overskride 170 cm i høyde og 200 cm i lengde. 6. Hinderets høyde er den loddrette avstanden mellom dets høyeste punkt og bakken, målt ved hinderets midtpunkt eller, ved hellende mark, ved det normale punkt for avspranget. Hinderets lengde er avstanden mellom dets ytterste deler i den retningen hinderet skal hoppes. Hinderets bredde er avstanden mellom dets ytterste deler vinkelrett mot anridningsretningen. 7. Om visse punkter mellom hinderne skal respekteres, markeres disse med vendemerke, som består av korsstilte hvite eller røde flagg som rytteren ved passering skal ha til venstre resp høyre for seg (hvitt til venstre, rødt til høyre). Start- og mållinje markeres begge med hvit markering til venstre og rød markering til høyre, hvorimellom rytteren skal passere. 8. Riv av bare flagg, uansett hvor på banen, gir ikke feilpoeng. Derimot, hvis et flagg som markerer hinderets avgrensning rives i forbindelse med vegring, skal dette settes på plass innen hindret hoppes på nytt. 241 Rettoppstående hinder Et hinder kalles rettoppstående dersom alle de deler det består av, er plassert vertikalt over hverandre fra anridningssiden, og det ikke finnes noen avsprangshekk, avsprangsbom, jordvoll, grav eller liknende foran det (KR II 01. mars 2006)

22 242 Lengdehinder Et hinder kalles lengdehinder om inngående hinderdeler er plassert etter hverandre i rideretningen. Hinderet stiller krav til både høyde og lengde i spranget. 243 Vanngrav og hinder over vann 1. Vanngrav En vannfylt grav kalles vanngrav om de forutsetninger som er nevnt i dette avsnittet, er oppfylte. Kun en avsprangsmur eller en avsprangshekk, min. 40 cm. og maks 50 cm, skal være plassert foran vanngraven. Disse inngår ikke i hindret, og riv eller flytting av noen av disse medfører ikke feilpoeng. En vanngrav skal være minimum 2 meter lang og skal innflagges på hver side av innsprangshekk/mur og på hver side av markeringslinjen. Vanngraven skal markeres med en hvit markeringslinje av plastelina på landingssiden. På D-stevner og lavere kan en hvit trelist eller et hvitt bånd i gummi eller plast benyttes. Listen skal være plassert helt til vannkanten, men ikke i vannet. Vannspeilets bredde skal være det dobbelte av vannspeilets lengde. Vanngraven skal bedømmes av egen vanngravdommer, som avgjør om markeringslisten er berørt, og besørger at berørte deler av plastelinalistene byttes ut og markeres med ekvipasjenummer. Vanngravdommerens avgjørelse er endelig. 2. Hinder over vann Forekommer vann ellers i forbindelse med hinder betegnes dette som hinder over vann. Grav uten vann kalles tørrgrav. Ettersom nedtramp i tørrgrav eller hinder over vann ikke medfører feilbelastning, behøver gravens kant ikke å være markert på spesiell måte. 244 Enkelthindre Enkelthinder er hinder der hesten bare behøver å ta ett sprang for å overvinne dette. Enkelthinder kan være rettoppstående eller lengdehinder. 245 Kombinasjonshindre 1. Kombinasjon (dobbeltsprang, trekombinasjon, flerkombinasjon) består av to, tre eller flere sprang (enkelthindre) plassert etter hverandre slik at hesten må ta to, tre eller flere sprang for å overvinne kombinasjonen. Trippelbar skal ikke benyttes som annet eller tredje (osv) sprang i en kombinasjon. Lengste tillatte avstand mellom de enkelte sprang er 12 meter og minste tillatte avstand 6 meter (unntatt for ponni). Avstanden måles fra loddlinjen på bakkant av det fremste hinderets høyeste del til den nederste delen på det etterfølgende hinderets avsprangsside. Hvordan målingen skjer og avvikelser i måten å måle på fremgår av «Anvisninger for banebyggere». Hvis permanent kombinasjon forekommer, kan overdommeren gi tillatelse til at den anvendes selv om avstanden er kortere enn 6 meter (KR II 01. mars 2006)

23 2. Ved kombinasjon regnes feilpoeng for hvert sprang på samme måte som ved enkelthinder. Ved vegring på et av hinderne i kombinasjonen, må hele kombinasjonen tas på nytt, unntatt ved lukket kombinasjon. 3. En kombinasjon er lukket når den er avgrenset i sidene (f.eks. en innhegning eller bankett) og hesten ved vegring innenfor denne må ta et nytt sprang for å komme ut (opp eller ned). Ved vegring dømmes etter 254.4, Anm. 2. Kombinasjonen regnes bare som lukket dersom dette klart går fram av banetegningen. Om banebyggeren er i tvil om kombinasjonen skal regnes som lukket, avgjøres dette av overdommeren. Tre- og flerkombinasjoner kan være delvis lukket og delvis åpne. 4. Tabell over anbefalte avstander i kombinasjoner fremgår av Tillegg 1 (hest- og ponniklasser) (KR II 01. mars 2006)

24 KAP 5 BEDØMMELSE 250 Bedømmelsesmetoder Bedømmelse skjer etter en av følgende to hovedmetoder: Bedømmelse A: (= etter feilpoeng) kan benyttes i samtlige angitte klasser i 221 Bedømmelse C: (= etter tid) kan benyttes i samtlige angitte klassser i 221 bortsett fra Puissance og Lett A og lavere. I tillegg er det angitt spesielle bedømmelsesmåter i en del spesialhopinger (kap. 7/8) og konkurranser (kap.11). I klasser t.o.m. 0,80 m/lb-p kan bare Clear round ( 288) eller Feil og stil ( 311) benyttes. I alle stevner skal minst 50% av klassene t.o.m. 0,80 m/lb-p ha bedømming Feil og stil. Bedømmelsesmetode skal angis i proposisjonene. 251 Bedømmelse A 1. Prinsippet Prinsippet for bedømmelse A er at antallet pådratte feilpoeng er avgjørende for plasseringsrekkefølgen. Ved like antall feil bestemmes rekkefølgen ut fra følgende metoder: A0, A1a, A1b, A1c, A1d eller A2. 2. Feilpoengtabell For pådratte feil under konkurransen belastes (i bestemte tilfeller elimineres) ryttere ifølge denne feilpoengtabellen: 1. ulydighet ( 254)...4 feilpoeng Riv av hinder el. nedtramp i vanngrav ( 255) 4 feilpoeng 2. ulydighet på klubb- og D-stevner og i unghestklasser...8 feilpoeng 3. ulydighet på klubb- og D-stevner og i unghestklasser...eliminasjon 2. ulydighet på L- og E-stevner (ikke i unghestklasser )...eliminasjon 1. fall i mesterskap ( 256)...8 feilpoeng 1. styrt (i eller utenom mesterskap, 256)...eliminasjon 1. fall utenom mesterskap ( 256)...eliminasjon 2. fall i mesterskap ( 256)...eliminasjon Ulydighet hvorved hinderdel eller hinderflagg slås ned ( 254.5)...4 eller 8 feilpoeng...+ tidstill. 4 sek. 3. ulydighet ( 254)...eliminasjon (utgår) Overskridelse av maksimaltid i grunnomg. pr. påbegynte 4. sekund...1 feilpoeng Overskridelse av maksimaltid i omhopping pr. påbegynte sekund 1 feilpoeng Overskridelse av tillatt tid ( d) eliminasjon -22- (KR II 01. mars 2006)

25 Rytter som utgår, plikter på anmodning (signal) snarest å forlate banen. Samtidig underrettes det om årsaken til eliminasjonen. Rytter som utgår eller trekker seg på grunn av ulydighet har rett til, innen han forlater banen, å forsøke å hoppe en gang på et enkelthinder som inngår i banen, ikke på kombinasjon eller hinder som inngår i kombinasjon. Denne retten gjelder ikke dersom ulydigheten medførte fall eller styrt. 3. Metode A0 Metode A0 innebærer at ryttere med like antall feilpoeng skilles gjennom tiden. Dersom også tidene er like, erklæres rytterne likeplassert. 4. Metode A1 Metode A1 innebærer at ryttere med like minste antall feilpoeng skilles gjennom en omhopping (A1a, A1c og A1d) eller 2 omhoppinger (A1b). a) A1a. Hvis to eller flere ryttere etter omhopping ifølge A1a har likt antall feilpoeng, skilles de gjennom tiden i omhoppingen; hvis også tidene er like, erklæres rytterne likeplasserte. Øvrige ryttere med like feilpoeng, skilles gjennom tiden. Dersom også tidene er like, erklæres rytterne likeplassert. Når ikke annet er spesifisert i proposisjonene, benyttes følgende metode for bestemmelse av resultatrekkefølgen i klasser over 2 omganger (f.eks. hoppinger): Klassen angis med bedømmelsesmetoden A1a. Omhopping på tid om førstepremien skjer på grunnlag av like antall feilpoeng sammenlagt fra begge, gjennomførte grunnomganger. Øvrige ekvipasjer med like antall feilpoeng sammenlagt etter begge, gjennomførte grunnomganger, skilles gjennom tiden i 2. grunnomgang. Er også tiden lik i 2. omgang, erklæres ekvipasjene likeplasserte. b) A1b. Hvis to eller flere ryttere etter første omhopping ifølge A1b har likt antall minste feilpoeng, går de videre til en andre omhopping. Ryttere med like feilpoeng i andre omhoppingen skilles gjennom tidene. Dersom også tidene er like, erklæres rytterne likeplasserte. Øvrige ryttere i grunnhoppingen resp. første omhoppingen med like feilpoeng skilles gjennom tidene i grunnhoppingen. Dersom også disse er like, erklæres rytterne likeplasserte. c) A1c. Ved A1c-bedømmelse går feilfri ekvipasje til direkte omhopping uten nytt signal målpassering i grunnomgang er start i omhopping. Hvis ekvipasjen ikke er feilfri i grunnhoppingen, gis det signal straks mål er passert. d) A1d. Ved A1d-bedømmelse går feilfri ekvipasje til omhopping uten å forlate banen. Speaker skal si fra om rytteren var feilfri, og nytt startsignal gis. Ekvipasjen skal ha passert startlinjen innen 45 sekunder etter at signalet er gitt. Hvis ikke, startes rittets tid når de 45 sekundene er utløpt. e) For bed. A1c og A1d kan i omhoppingen inngå bare hindere som inngikk i grunnhoppingen hindere som inngikk i grunnhoppingen og hindere som ikke inngikk i grunnhoppingen bare hindere som ikke inngikk i grunnhoppingen (KR II 01. mars 2006)

26 Hvis to eller flere ryttere etter omhopping ifølge A1c og A1d har samme antall minste feilpoeng, skilles de gjennom tidene i omhoppingen. Er også tidene her like, erklæres de for likeplasserte. Øvrige ryttere med samme feilpoeng skilles gjennom tiden. Er også tiden lik, erklæres de for likt plasserte. Om ingen rytter er feilfri i grunnhoppingen, skjer omhoppingen ifølge bestemmelsene for A1a. 5. Metode A2 Metode A2 innebærer at ryttere med like minste antall feilpoeng skilles gjennom en eller flere omhoppinger maksimalt 4 inntil vinneren gjennom færrest antall feilpoeng kåres. Den rytter som deretter har minst antall feilpoeng som nr. 2 osv. Har to eller flere ryttere oppnådd likt antall feilpoeng, erklæres rytterne for likeplasserte. Ryttere, som ikke har vært berettiget til å delta i omhoppingen men har likt antall feilpoeng, erklæres for likeplasserte. Om det etter tre omhoppinger ikke har fremkommet en vinner, kan stevneledelsen avbryte klassen. I dette tilfellet plasseres samtlige ryttere, som er berettiget til å fortsette, på første plass. Loddtrekning foretas om æresmpremie(er). Premier fordeles likt. 6. Puissance a) Puissance er en hopping som har som mål å prøve hestenes evner til å overvinne et begrenset antall store hindre. Konkurransen skal ikke ris av ponniekvipasjer. b) Banen skal inneholde 4 6 enkelthindre, hvorav minst ett rettoppstående, med høyder mellom 1,40 og 1,70 meter og lengder opptil 2,20 meter. Kombinasjoner, hinder med vann, vanngrav og naturhinder kan ikke benyttes. Bedømmelsen skjer ifølge regler for metode A2. Ingen maksimaltid. c) Omhopping foregår over to hindre, et lengdehinder og en mur (eller rettoppstående hinder). Det er tillatt å anvende en mur som skrår på avsprangssiden, men murens basis får ikke være mer enn 30 cm foran loddlinjen. Omhoppingshinderne får ikke forandres med hensyn til farge, form eller type. Antallet omhoppinger må ikke overstige 4. I omhopping tas ikke tid og det finnes ingen maksimaltid. Startog mållinje skal allikevel passeres. I omhopping kan hinderne forstørres utover maksimalmålene for klassen, med maks. 20 cm i første omhopping og deretter maks. 10 cm. hver gang. d) Dersom de rytterne som deltar i omhoppingen har vært feilfrie i foregående omgang skal hinderne bygges større, ellers ikke. e) Om det er mulig med hensyn til banens størrelse og antallet gjenværende ryttere i konkurransen, kan dommeren, etter første eller andre omhoppingen, avgjøre om rytterne skal forbli på banen under gjenværende omhopping(er). f) Hvis det etter tredje omhopping ennå ikke kan kåres en vinner, kan stevneledelsen avbryte klassen. Kan det etter en fjerde omhopping ikke kåres en vinner, må stevneledelsen avbryte klassen. I disse tilfellene plasseres samtlige av de ryttere som er berettiget til å fortsette, på første plass. Det skal trekkes lodd om ærespremie(r). Premier fordeles likt (KR II 01. mars 2006)

27 7. Omhopping a) Omhopping, om dette kreves, skal som regel startes umiddelbart etter den ordinære hoppingen. Følgende gjelder: b) Startrekkefølgen i omhoppingen skal være som i grunnhoppingen (evt. siste grunnomgang). c) Bare hinder som har inngått i grunnomgangen, og inntil 2 hindre som ikke har inngått i grunnomgangen, kan være med (med unntak av bed. A1c og A1d), se 251, pkt. 4.e). Hindernes antall minskes som regel. Omhoppingen skjer over minst det halve antall hinder. I Vanskelig og Middels klasser skal omhoppingen gå over minst 6 hinder. I klasse LC og LD skal antall hinder i omhoppingen være minst 4. Tempoet skal være det samme som i hovedhoppingen. Om ytterligere omhopping skal skje kan antallet hindere suksessivt minskes, men allikevel ikke til færre enn 6 i Vanskelig og Middels. Om det er nødvendig skal start- og/eller mållinje flyttes slik at avstand fra startlinjen til første hinderet blir 6 15 meter og fra siste hinderet til mållinjen 6 15 meter. d) Hindernes type og utseende må ikke forandres, de skal tas i samme retning som i den opprinnelige hoppingen, men sprang som inngår i kombinasjon, kan utelates. Avstanden mellom hinderne i kombinasjonen må ikke forandres. Om de ekvipasjer som skal delta i omhoppingen, har vært feilfrie i foregående omgang høynes og forlenges et visst antall hinder. De kan da høynes og forlenges utover maksimalmålene for klassen. Bortsett fra i Vanskelig, Puissance og nasjonshopping må allikevel ikke hindernes mål overstige 170 cm i høyde og 200 cm i lengde. Om de ekvipasjer som skal delta i omhoppingen, ikke har vært feilfrie i foregående omgang skal ikke hinderne høynes eller forlenges utover de mål de hadde i denne omgangen. e) Om ikke annet er foreskrevet for spesiell type hopping (f.eks. ved bedømmelse A2, ved Puissance, Hippodromhopping og ved Barrierehopping), må antallet omhoppinger ikke overstige Ikke gjennomført omhopping Rytter som ikke gjennomfører en omhopping (elimineres eller trekker seg) likeplasseres umiddelbart etter de som har gjennomført omhoppingen. Hvis ingen av dem som er berettiget til å starte en omhopping gjennomfører omhoppingen, plasseres disse på delt 1. plass. Pengepremier deles likt, se KR I, 148.4, men arrangøren beslutter om oppsatte ærespremier skal utdeles eller ikke. Se dog og f (KR II 01. mars 2006)

28 252 Bedømmelse C 1. Prinsippet I tillegg til anvendt tid for gjennomføring av rittet (inklusive tilleggstid i henhold til 254.5), belastes ekvipasjen med straffesekunder for feil på hinder. 2. Straffetid a) Hvert nedslag eller nedtramp gjort under hopping medfører et visst antall straffesekunder. Første fall (i mesterskap) og første ulydighet belastes ekvipasjen bare gjennom den tid de tar. Antall straffesekunder for hvert nedslag er 4 sekunder. b) Slår hest eller rytter ved vegring ned et hinder, skal hinderet gjenoppbygges før rytteren får fortsette. Fratrekk på tiden gjøres for eventuell venting i henhold til og tillegg til tiden i henhold til 254.5). c) Hest utgår i henhold til Feilpoengtabellen, 251.2, samt 261 og 262. d) Sum feil ved hinder (disse uttrykt som straffesekunder) legges til rytterens tid for rittet. Denne «sluttiden» utgjør rytterens resultat. e) Tillatt tid er 2 min. for baner med lengde inntil 600 meter og 3 min. for lengre baner. Overskridelse av tillatt tid innebærer eliminasjon. 3. Bestemmelser om plassering Den rytter som har oppnådd den korteste sluttiden er vinner, den deretter nr 2, osv. Ved lik sluttid skjer en omhopping om 1. plassen. Øvrige ryttere med lik sluttid erklæres likeplasserte. 253 Tidtagning, rittet 1. Generelt a) Rytterens tid er den tid det tar å gjennomføre rittet med fratrekk for avbrudd ifølge bestemmelsene nedenfor og tillegg for ulydighet ifølge b) Maksimaltiden for klassen beregnes ut fra minimumstempoet i klassen og banens lengde, se tabell som Tillegg 2. Maksimaltiden for såvel grunnhoppingen som omhopping må være tydelig angitt på banetegningen. c) Om rittet, med fratrekk for avbrudd og tillegg ved ulydigheter, tar lengre tid en maksimaltiden, belastes rytteren med feil for tid ifølge de bestemmelsene som gjelder i de respektive bedømmelsesmetoder. d) Overskridelse av den dobbelte maksimaltiden (= tillatt tid) medfører eliminasjon. Bedøming C har ikke tempo eller maksimaltid, kun tillatt tid. e) I en klasse, der rytteren skal overvinne størst mulig antall hindere innen en viss tid, må ikke tiden overskride 90 sek.; ponniklasser 60 sek. 2. Tidtagningsutstyr og -prosedyre a) Ved tidtagning på E- og L-stevner bør det brukes automatisk tidtagningsutstyr. Tid tas med en nøyaktighet på 1/100 sekund når automatisk tidtagningsutstyr med slik nøyaktighetsgrad benyttes. For øvrig tas tiden med en nøyaktighet på 1/10 sekund. Når tiden tas med automatisk tidtagningsutstyr, skal allikevel to manuelt betjente stoppeklokker benyttes som reserve (KR II 01. mars 2006)

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 2015 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 200 Generelt... 4 KAP 2 SPRANGBANER 201 Banen... 5 202 Adgang til banen...

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 20143 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 200 Generelt... 4 KAP 2 SPRANGBANER 201 Banen... 5 202 Adgang til banen...

Detaljer

STATUTTER FOR NORGESMESTERSKAP SPRANG 2017

STATUTTER FOR NORGESMESTERSKAP SPRANG 2017 STATUTTER FOR NORGESMESTERSKAP SPRANG 2017 Individuelt Norgesmesterskap i sprangridning Det henvises generelt til KR I, Kap. 5. 1. NM-S er åpent for alle ryttere, NM-S-U er åpent for juniorer og unge ryttere

Detaljer

Tillegg 1 - Statutter for NM for fjordhest

Tillegg 1 - Statutter for NM for fjordhest Tillegg 1 - Statutter for NM for fjordhest Inkludert statutter for grenmesterskap i dressur, sprang og kjøring for fjordhest Statuttene for NM for Fjordhest er utarbeidet av Norges Fjordhestlag i samråd

Detaljer

Konkurranseregler for bruksridning

Konkurranseregler for bruksridning Konkurranseregler for bruksridning Konkurranseregler som gjelder for Dølahestmesterskapet 2013 Allmenne bestemmelser: Til grunn for disse reglene ligger reglementet for brukskjøring med hest og vogn. Tanken

Detaljer

Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod

Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod Eksteriørvisnings- og bruksprøvereglement Norsk Varmblod Vedtatt 09.04.2014 1. Hensikt og oversikt over obligatorisk bruksprøve for ulike klasser Hensikten med å gjennomføre bruksprøver er å bedømme hestens

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) 2008 Norges Rytterforbund NRYF - 2 - INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper... 5 511 Konkurransens elementer... 5 512

Detaljer

VEILEDNING FOR BANEBYGGERE

VEILEDNING FOR BANEBYGGERE VEILEDNING FOR BANEBYGGERE Denne veiledningen er ment som en rettesnor til alle banebyggere og banemannskaper. Den følger de normene og reglene som NRYF har lagt opp til, og er et supplement til KR II.

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR SPRANGRIDNING (KR II) 20176 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM SPRANGRIDNING 200 Generelt... 4 KAP 2 SPRANGBANER 201 Banen... 5 202 Adgang til banen...

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) 2015 Norges Rytterforbund NRYF 2 (KR V 1. mars 2015) INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper... 5 511 Konkurransens elementer...

Detaljer

Kapittel 4 NM for Fjordhest

Kapittel 4 NM for Fjordhest Kapittel 4 NM for Fjordhest Framgangsmåte for tildeling Det er styret i Norges Fjordhestlag som utpeker årlig arrangør av NM for Fjordhest og øvrige mesterskap når de skal avholdes i Norge. Dette gjøres

Detaljer

STATUTTER FOR NORDISK MESTERSKAP FOR FJORDHEST

STATUTTER FOR NORDISK MESTERSKAP FOR FJORDHEST STATUTTER FOR NORDISK MESTERSKAP FOR FJORDHEST 1. Formål Nordisk Mesterskap for Fjordhest er en konkurranse der innholdet tilpasses fjordhestens og ryttere/kuskers allsidige ferdigheter. Mesterskapet skal

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) 2015 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELLE BESTEMMELSER FH 10 Generelt... 3 FH 11 Definisjoner... 3 FH 12 Stevnedeltagelse...

Detaljer

Ved 2 eller flere påmeldte juniorer i et grenmesterskap vil det arrangeres egne mesterskapsklasser for disse.

Ved 2 eller flere påmeldte juniorer i et grenmesterskap vil det arrangeres egne mesterskapsklasser for disse. STATUTTER FOR NORDISK MESTERSKAP FOR FJORDHEST 1. Formål Nordisk Mesterskap for Fjordhest er en konkurranse der innholdet tilpasses fjordhestens og ryttere/kuskers allsidige ferdigheter. Mesterskapet skal

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII)

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) 2012 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 DISTANSERITTSTEVNER 810 Generelt... 2 811 Løypa, merking av løypa og kart... 3 812 Endring av

Detaljer

Konkurranseregler for Bruksridning

Konkurranseregler for Bruksridning Konkurranseregler for Bruksridning Målet med konkurransen: En konkurranse der alle raser kan delta. Målet er å trene hest og rytter slik at ekvipasjen skal kunne håndtere ulike situasjoner, gjennom tillit

Detaljer

Konkurranseregler for Bruksridning

Konkurranseregler for Bruksridning Konkurranseregler for Bruksridning Målet med konkurransen: En konkurranse der hester av alle raser kan delta. Målet er å trene hest og rytter slik at ekvipasjen skal kunne håndtere ulike situasjoner, gjennom

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII)

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) 2014 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 DISTANSERITTSTEVNER 810 Generelt... 2 811 Løypa, merking av løypa og kart... 3 812 Endring av

Detaljer

FEIL OG STIL UTDANNINGSKLASSER

FEIL OG STIL UTDANNINGSKLASSER FEIL OG STIL UTDANNINGSKLASSER Utgitt av Norges Rytterforbund, november 2004 oppdatert desember 2009 Innhold Forord 3 Målsetninger 3 Retningslinjer for feil og stil 3 Rytterens Sits 4 Bedømmingsskjema

Detaljer

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Konkurranseregler som gjelder for Dølahestmesterskapet 2013

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Konkurranseregler som gjelder for Dølahestmesterskapet 2013 Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Konkurranseregler som gjelder for Dølahestmesterskapet 2013 Allmenne bestemmelser: For å få delta i konkurransen skal ekvipasjen ha: Hest, minst 4 år

Detaljer

Tevlingsreglement Moped. Revidert av tevlingsnemda i NBU, våren 2014

Tevlingsreglement Moped. Revidert av tevlingsnemda i NBU, våren 2014 Tevlingsreglement Moped Revidert av tevlingsnemda i NBU, våren 2014 TEVLINGSREGEL NBUM I MOPED NBUM i moped går ut på at deltagerne gjennom flere kjøreøvelser, en teoridel og en førstehjelpsdel skal vise

Detaljer

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod

Generelt utstillingsreglement. Norsk Varmblod Generelt utstillingsreglement Norsk Varmblod Vedtatt 09.04.2014 Generelle bestemmer for alle arrangementer i regi av Norsk Varmblod Dette dokumentet inneholder generelle bestemmelse av betydning for sikkerhet

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) 2006 Norges Rytterforbund NRYF (KR IX 1. juli 2006) INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt...1 911 Hensikt og generelle prinsipper...1

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III

LYDIGHETSPRØVE KLASSE III LYDIGHETSPRØVE KLASSE III Øvelse 1: Felles sitt 1 minutt med synlig fører Koeffisient: 2 Maks poeng: 20 Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på

Detaljer

DOMMER ER ANSVARLIG FOR AT UTFYLT SIDE 1-6 SENDES NRYF / KRETS SENEST 7 DAGER ETTER AVSLUTTET STEVNE.

DOMMER ER ANSVARLIG FOR AT UTFYLT SIDE 1-6 SENDES NRYF / KRETS SENEST 7 DAGER ETTER AVSLUTTET STEVNE. Side 1 og 2 Side 3 Side 4-5 Side 6 Arrangørrapport -fylles ut av overdommer evt. sammen med formann appellkomité -fylles ut av banebygger -fylles ut av rytterrepresentant -fylles ut av chief steward/steward

Detaljer

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn

Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Konkurranseregler for brukskjøring med hest og vogn Formål med konkurranse formen: Gi kusker og hesteeiere bedre anledning til å få kjørt inn hestene sine, samt få de anvendelige og skolerte til å utføre

Detaljer

Sprang Klasse 01, Ponni III 0.60 (LC) (Individuell) Bedømming: 279 Clear Round - 2 forsøk. Antall: Påmeldte = 2, Startende = 2 Info:

Sprang Klasse 01, Ponni III 0.60 (LC) (Individuell) Bedømming: 279 Clear Round - 2 forsøk. Antall: Påmeldte = 2, Startende = 2 Info: Sprang Klasse 01, Ponni III 0.60 (LC) (Individuell), 09:00 Sprang Klasse 02, Ponni II 0.70 (LC) (Individuell) Sprang Klasse 03, Ponni I 0.80 (LC) (Individuell) Status: Klassen er ny Antall: Påmeldte =

Detaljer

Innledning VI BYGGER FOR UTØVERNE.

Innledning VI BYGGER FOR UTØVERNE. Kjøring Innledning Banebygging handler mye om å ha innsikt og forståelse i hvordan hest og vogn fungerer ute i terrenget, slik at vi kan gi utøverne en god utfordring og glede i sporten vår. Det er også

Detaljer

SØRLANDSPARKEN RIDEKLUBB & EPONA RYTTERSENTER INVITERER TIL NM SPRANG 2007 PONNI, JUNIOR, YOUNG RIDER OG SENIOR

SØRLANDSPARKEN RIDEKLUBB & EPONA RYTTERSENTER INVITERER TIL NM SPRANG 2007 PONNI, JUNIOR, YOUNG RIDER OG SENIOR SØRLANDSPARKEN RIDEKLUBB & EPONA RYTTERSENTER INVITERER TIL NM SPRANG 2007 PONNI, JUNIOR, YOUNG RIDER OG SENIOR Anmeldelser til: Frist: 31.07.2007 (Bruk NRYF anmeldelsesblankett, og husk rytterlisens og

Detaljer

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) 2006 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 INTRODUKSJON 110 Reglementets hensikt og gyldighet... 3 111 Konkurransereglementets oppbygning... 3 112 Reglementets

Detaljer

Miljøreglar for Stord Hestesportsenter

Miljøreglar for Stord Hestesportsenter Miljøreglar for Stord Hestesportsenter Stord Hestesportsenter arbeider for eit godt miljø for born, unge og vaksne. Me ynskjer å fremme idretten sine grunnverdiar: Felleskap Glede Fair play Lojalitet Samhold

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II

LYDIGHETSPRØVE KLASSE II LYDIGHETSPRØVE KLASSE II Øvelse 1: Fellesdekk 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord eller tegn for dekk, bli liggende og utgangsstilling. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012 Seksjonsdommer ABC TRIAL 2012 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Oversatt til Norsk av Maarten Mager.

Detaljer

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene.

Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016. OBS dette heftet er ment å illustrere reglene i SR, ved tvil må man sjekke hva som står i reglene. Seksjonsdommer ABC TRIAL 2016 Presentasjon basert på originalutgave av Federation Internationale de Motocyclisme Trial Commission (CTR) Illustrasjoner: Klaus Hesler. Sist oppdatert mars 2016 OBS dette

Detaljer

2. PÅMELDING OG STARTKONTINGENT

2. PÅMELDING OG STARTKONTINGENT Milde Båtlag JOLLE / OSELVAR - TRIMMEN 2014 Treningsseilaser, serieseilas, for Milde Båtlags joller og oselvar på mandagskvelder kl. 18.45. Seilasene vil finne sted på følgende dager: Joller 5/5,12/5,19/5,26/5,2/6,16/6,

Detaljer

Avslutning med finale, hvor de beste båtene/seilerne så langt i serien seiler A finale. Kriterier kunngjøres senere, men innen nyttår.

Avslutning med finale, hvor de beste båtene/seilerne så langt i serien seiler A finale. Kriterier kunngjøres senere, men innen nyttår. Vinterseiling Snipe 2 0 1 5-2 0 1 6 Treningsseilaser for sniper på lørdager kl. 11.30. Seilasene vil finne sted på følgende lørdager (fortrinnsvis første lørdag i måneden): 2015: 10/10, 7/11, 5/12. 2016:

Detaljer

Statutter for NORSK LAGMESTERSKAP i Retrieverarbeid (NLM) (revidert på lagledermøtet 2009)

Statutter for NORSK LAGMESTERSKAP i Retrieverarbeid (NLM) (revidert på lagledermøtet 2009) Statutter for NORSK LAGMESTERSKAP i Retrieverarbeid (NLM) (revidert på lagledermøtet 2009) Innledning NLM arrangeres hvert år. NLM arrangeres som en tilnærmet workingtest for lag. Konkurransen gjennomføres

Detaljer

Brukskjøring. Huskeliste for banebyggere og funksjonærer

Brukskjøring. Huskeliste for banebyggere og funksjonærer Brukskjøring Huskeliste for banebyggere og funksjonærer Allmenne bestemmelser. Reglement kan lastes ned fra Foreningen Arbeidshestens hjemmeside: www.arbeidshesten.com Dommerskjema kan bestilles fra Foreningen

Detaljer

KNØTTECUP NORGES RYTTERFORBUND EN INTRODUKSJON TIL FELTRITTSPORTEN FELTRITT TRE GANGER SÅ GØY!

KNØTTECUP NORGES RYTTERFORBUND EN INTRODUKSJON TIL FELTRITTSPORTEN FELTRITT TRE GANGER SÅ GØY! KNØTTECUP EN INTRODUKSJON TIL FELTRITTSPORTEN FELTRITT TRE GANGER SÅ GØY! NORGES RYTTERFORBUND KNØTTECUP En introduksjon til feltrittsporten Norges Rytterforbund 2015 4. utgave Utviklet av Elin Heistad

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) 20165 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELLE BESTEMMELSER FH 10 Generelt... 23 FH 11 Definisjoner... 23 FH 12 Stevnedeltagelse...

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) 2015 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt... 1 911 Hensikt og generelle prinsipper... 1 912 Generelt om

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT

KONKURRANSEREGLEMENT KONKURRANSEREGLEMENT NM I MAKE-UP 31. JANUAR OG 1. FEBRUAR 2015 KONKURRANSEPROGRAM Konkurransen er i utgangspunktet en kombinasjonskonkurranse, hvor man konkurrerer i to disipliner, og deltakeren med

Detaljer

Konkurranseregler for bruksridning

Konkurranseregler for bruksridning Konkurranseregler for bruksridning Målet med konkurranseformen: En konkurranseform der hester av alle raser kan delta. Målet er å utdanne rytteren til å forstå hesten sin, samt kunne håndtere den slik

Detaljer

SPILLEREGLER FOR NILUT CUP 2014

SPILLEREGLER FOR NILUT CUP 2014 SPILLEREGLER FOR NILUT CUP 2014 Spillereglene følger Norges Fotballforbunds regler for spill på små baner 2011 i kapitlet som heter «Spilleregler for femmerfotball for ungdom og voksne», men med særtilpasninger.

Detaljer

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) 2014 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 INTRODUKSJON 110 Reglementets hensikt og gyldighet... 3 111 Konkurransereglementets oppbygning... 3 112 Reglementets

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII)

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) KONKURRANSEREGLEMENT FOR DISTANSERIDNING (KR VIII) 20176 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 DISTANSERITTSTEVNER 810 Generelt... 2 811 Løypa, merking av løypa og kart... 3 812 Endring

Detaljer

Spilleregler Futsal barn Oslo fotballkrets 2013/2014

Spilleregler Futsal barn Oslo fotballkrets 2013/2014 Spilleregler Futsal barn Oslo fotballkrets 2013/2014 NFFs Lov og Reglement 2013 gjelder også for Futsal-serien. Punktene som er poengtert her er særregler for Futsal-serien i Oslo fotballkrets. Regel 1

Detaljer

Kretsdommerkurs. Manus og tegninger: Kjell Grøndahl og Nils Kr. Wiig Presentasjonsutforming: Lene Jorun Varlo og Gjermund Johre

Kretsdommerkurs. Manus og tegninger: Kjell Grøndahl og Nils Kr. Wiig Presentasjonsutforming: Lene Jorun Varlo og Gjermund Johre Kretsdommerkurs Manus og tegninger: Kjell Grøndahl og Nils Kr. Wiig Presentasjonsutforming: Lene Jorun Varlo og Gjermund Johre Norges Friidrettsforbunds Dommerutvalg 2012 1 Kretsdommeropplæring Kursmateriell

Detaljer

NORGES MINIGOLF FORBUND. LOVER og REGLER

NORGES MINIGOLF FORBUND. LOVER og REGLER KAP 16 BETONGBANE 16.1 Generelt: Betongbaner er patentert og nøyaktige banetegninger kan innhentes hos WMF. Utslaget består av en sirkel på 30 cm i diameter, samt et sentrum på maks. 8 cm i diameter. Sentrum

Detaljer

1. Reglementer og informasjon fra Nryf 2. 2. Komiteens arbeid i forkant av stevnet 3

1. Reglementer og informasjon fra Nryf 2. 2. Komiteens arbeid i forkant av stevnet 3 Godkjent av: JMRK Styret Side: 1 Innholdsfortegnelse Dette skal være et hjelpemiddel og oppslagsverk for stevnearrangører. Innholdsfortegnelse: Sider 1. Reglementer og informasjon fra Nryf 2 2. Komiteens

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FUNKSJONSHEMMEDE (KR FH) 20176 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELLE BESTEMMELSER FH 10 Generelt... 2 FH 11 Definisjoner... 2 FH 12 Stevnedeltagelse...

Detaljer

Statutter Dølahestmesterskapet 2015

Statutter Dølahestmesterskapet 2015 Statuttene for Dølahestmesterskapet er utarbeidet av Landslaget for Dølahest sitt aktivitetsutvalg i samarbeid med arrangørkomiteen. 1 Formål Dølahestmesterskapet (DHM) er en konkurranse der formålet er

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) 2014 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM DRESSURRIDNING 410 Hensikt og generelle prinsipper... 3 411 Hensikten med dressurkonkurranser...

Detaljer

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1

1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 1. ØVELSENE: (oppdatert 19.10-2009) Klasse 1 101. STOPP SITT 102. STOPP SITT STÅ 103. STOPP SITT DEKK 104. STOPP SITT DEKK SITT 105. STOPP SITT - GÅ RUNDT 106 STOPP SITT DEKK - GÅ RUNDT 107 HØYRE SVING

Detaljer

Norsk Spaniel Klub Jaktkomiteen

Norsk Spaniel Klub Jaktkomiteen 1 Norsk Spaniel Klub Jaktkomiteen Sist oppdatert 21.august 2013 en er ikke først og fremst en konkurranse, men laget og ment som treningsmål, samt en trivelig og morsom aktivitet for NSKs avdelinger. Jaktkomiteen

Detaljer

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) 20143 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 INTRODUKSJON 110 Reglementets hensikt og gyldighet... 3 111 Konkurransereglementets oppbygning... 3 112 Reglementets

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) 2015 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM DRESSURRIDNING 410 Hensikt og generelle prinsipper... 3 411 Hensikten med dressurkonkurranser...

Detaljer

Sprang Klasse 1, Ponni III 0.60 (LC) (Individuell) Bedømming: 279 Clear Round - 2 forsøk. Antall: Påmeldte = 6, Startende = 6 Info:

Sprang Klasse 1, Ponni III 0.60 (LC) (Individuell) Bedømming: 279 Clear Round - 2 forsøk. Antall: Påmeldte = 6, Startende = 6 Info: Sprang Klasse 1, Ponni III 0.60 (LC) (Individuell) Start: 18.04.2015, 09:00 Sprang Klasse 2, Ponni II 0.70 (LC) (Individuell) Start: 18.04.2015, 09:19 Sprang Klasse 3, Ponni I 0.80 (LC) (Individuell) Start:

Detaljer

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns. Hønsecup 2014. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund!

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns. Hønsecup 2014. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund! Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns Hønsecup 2014 For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund! Post 1: Søndag 26. januar 2014 kl. 12:00 Post 2: Søndag 2. mars 2014

Detaljer

Engelske rideklasser

Engelske rideklasser Engelske rideklasser Her blir bl.a. ponniens (og rytterens) oppførsel, manerer, klargjøring, og eksteriør bedømt. Dommeren vil være godkjent av NPA. Der er ingen aldersbegrensninger for deltagelse i de

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) 2011 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM DRESSURRIDNING 410 Hensikt og generelle prinsipper... 3 411 Hensikten med dressurkonkurranser...

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR KJØRING (KR IX) 2013 Norges Rytterforbund NRYF (KR IX 1. mars 2013) INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM KJØREKONKURRANSER 910 Generelt... 1 911 Hensikt og generelle prinsipper...

Detaljer

Norges castingforbund inviterer i samarbeid med medlemsforeninger og sponsor til Norgescup i fluekasting 2014. Cupen består av følgende 5 stevner:

Norges castingforbund inviterer i samarbeid med medlemsforeninger og sponsor til Norgescup i fluekasting 2014. Cupen består av følgende 5 stevner: Norges castingforbund inviterer i samarbeid med medlemsforeninger og sponsor til Norgescup i fluekasting 2014. Cupen består av følgende 5 stevner: 26.-27. april Kristiansand Kr.sand JFF Vågsbygd idrettspark

Detaljer

Norges Castingforbund inviterer i samarbeid med medlemsforeninger og sponsor til Norgescup i fluekasting 2015. Cupen består av følgende 5 stevner:

Norges Castingforbund inviterer i samarbeid med medlemsforeninger og sponsor til Norgescup i fluekasting 2015. Cupen består av følgende 5 stevner: Norges Castingforbund inviterer i samarbeid med medlemsforeninger og sponsor til Norgescup i fluekasting 2015. Cupen består av følgende 5 stevner: 25.-26. april Kristiansand Kr.sand JFF Jegerbergsvann

Detaljer

Ryttermelding for distanserittet på Frøysa 15. Juni.

Ryttermelding for distanserittet på Frøysa 15. Juni. Ryttermelding for distanserittet på Frøysa 15. Juni. Hjertelig velkommen til alle som har tatt turen til Frøysa for å være med på distanserittet vårt. Vi kan ønske hele 23 startende velkommen. Disse fordeler

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE

LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE LYDIGHETSPRØVE KLASSE ELITE Øvelse 1: Fellessitt 2 minutter med skjult fører Kommando: Ord for sitt og bli. Utførelse: Med hundene i utgangsstilling stilles ekvipasjene opp på en linje med passe avstand,

Detaljer

SPORTSPLAN PONNI OG CHILDREN SPRANG

SPORTSPLAN PONNI OG CHILDREN SPRANG SPORTSPLAN PONNI OG CHILDREN SPRANG 2015 Innholdsfortegnelse Horsemanship... 3 Mentaltrening... 4 Uttak internasjonale stevner... 4 Kvalifisering... 4 Lagånd... 4 Veterinærattest... 4 Ponnimåling... 5

Detaljer

Resultatliste kunngjøres på oppslagstavle og legges ut på MBs hjemmesider.

Resultatliste kunngjøres på oppslagstavle og legges ut på MBs hjemmesider. Milde Båtlag OSELVARTRIMMEN 2007 OSELVAR Treningsseilaser, serieseilas, for Milde Båtlags oselvare på onsdagskvelder kl. 18.30. Seilasene vil finne sted på følgende dager: 23/5, 30/5, 6/6, 13/6, 20/6,

Detaljer

10 RETNINGSLINJER FOR 5- OG 7-MANNS INNENDØRS FOTBALL.

10 RETNINGSLINJER FOR 5- OG 7-MANNS INNENDØRS FOTBALL. 10 RETNINGSLINJER FOR 5- OG 7-MANNS INNENDØRS FOTBALL. 10.1 Alminnelig bestemmelse: Der hvor intet annet er bestemt, gjelder det vanlige reglement for fotball. Dispensasjon av etterfølgende regler kan

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR FELTRITT (KR V) 2012 Norges Rytterforbund NRYF - 2 - innholdsfortegnelse KAP 1 GENERELT OM FELTRITT 510 Hensikt og generelle prinsipper... 5 511 Konkurransens elementer... 5 512

Detaljer

Nasjonalt konkurransereglement for Drifting

Nasjonalt konkurransereglement for Drifting 2016 Nasjonalt konkurransereglement for Drifting Sist endret: Driftingseksjonen NBF 1/1/2016 8. Nasjonalt konkurransereglement for Drifting Konkurranseform Konkurranseformen er i utgangspunktet fri, men

Detaljer

Resultatliste kunngjøres på oppslagstavle og legges ut på MBs hjemmesider.

Resultatliste kunngjøres på oppslagstavle og legges ut på MBs hjemmesider. Milde Båtlag OSELVAR / JOLLE - TRIMMEN 2012 Treningsseilaser, serieseilas, for Milde Båtlags oselvere og sniper på onsdagskvelder kl. 18.30. Seilasene vil finne sted på følgende dager: 9/5,16/5,23/5,30/5,6/6,13/6,20/6,27/6,1/8,8/8,15/8,22/8,29/8,5/9,12/9,19/9.

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT NORGESMSTERSKAPENE I MAKE-UP 2016

KONKURRANSEREGLEMENT NORGESMSTERSKAPENE I MAKE-UP 2016 KONKURRANSEREGLEMENT NORGESMSTERSKAPENE I MAKE-UP 2016 NM I MAKE-UP 2016 KONKURRANSEPROGRAM Konkurransen er i utgangspunktet en kombinasjonskonkurranse, hvor man konkurrerer i to disipliner, og deltakeren

Detaljer

Reglementsendringer voltige 2014

Reglementsendringer voltige 2014 Reglementsendringer voltige 2014 722 Klasser, voltigeprogram 1. Det konkurreres i følgende klasser: E-program (LE) På hest og på voltigetønne. Troppkonkurranse og individuell konkurranse D-program (LD)

Detaljer

Retningslinjer. Kretsmesterskap Kretskonkurranse Aspirant Uttakskonkurranse. Turn Kvinner og Turn Menn. Oktober 2017

Retningslinjer. Kretsmesterskap Kretskonkurranse Aspirant Uttakskonkurranse. Turn Kvinner og Turn Menn. Oktober 2017 Retningslinjer Kretsmesterskap Kretskonkurranse Aspirant Uttakskonkurranse Turn Kvinner og Turn Menn Oktober 2017 Nordland Gymnastikk og Turnkrets 1 av 6 Dette dokumentet inneholder de gjeldende retningslinjer

Detaljer

Beskrivelse av regler for signaturaktivitet. Lyngshestdagan 2013

Beskrivelse av regler for signaturaktivitet. Lyngshestdagan 2013 Beskrivelse av regler for signaturaktivitet Lyngshestdagan 2013 Alslaget for lyngshest i Troms, NNHS og Landslaget for nordlandshest/lyngshest ønsker å bidra til å utvikle en egen konkurransegrein for

Detaljer

Konkurransereglement - Swing & Rock n Roll Bugg

Konkurransereglement - Swing & Rock n Roll Bugg Konkurransereglement - Swing & Rock n Roll Bugg dansing.no Innhold 1 INTRODUKSJON... 2 1.2 BESKRIVELSE AV BUGG... 3 1.3 REGISTRERING... 3 2 BUGG KONKURRANSER... 3 2.1 KONKURRANSEREGLER... 3 2.2 ALDER...

Detaljer

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns. Hønsecup 2015. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund

Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns. Hønsecup 2015. For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund Norsk Retrieverklubb avd. Oslo og omegns Hønsecup 2015 For deg som vil ha det gøy med hunden din - også for deg som har valp/unghund Post 1: søndag 1.februar kl. 12:00 Post 2: søndag 8.mars kl. 12:00 Post

Detaljer

KLASSEMESTERSKAP. for. SOLING, PRINCESS IOD og RS ELITE

KLASSEMESTERSKAP. for. SOLING, PRINCESS IOD og RS ELITE KLASSEMESTERSKAP for SOLING, PRINCESS IOD og RS ELITE 22. 23. august 2015 SEILINGSBESTEMMELSER 1 REGLER 1.1 Regattaen vil være underlagt reglene slik de er definert i Kappseilingsreglene. 1.2 NSFs og NIFs

Detaljer

Konkurransereglement. Sportsdans Integrert Klasse Spesielle behov for Psykisk Funksjonshemmede. dansing.no. Versjon 1.0

Konkurransereglement. Sportsdans Integrert Klasse Spesielle behov for Psykisk Funksjonshemmede. dansing.no. Versjon 1.0 Konkurransereglement Sportsdans Integrert Klasse Spesielle behov for Psykisk Funksjonshemmede dansing.no Innhold INNLEDNING... 2 1 DEFINISJONER... 3 2 KONKURRANSESESONG... 3 3 SKIFTE AV PARTNER OG/ELLER

Detaljer

NM KNARR 20. - 21. JUNI 2015 SEILINGSBESTEMMELSER

NM KNARR 20. - 21. JUNI 2015 SEILINGSBESTEMMELSER NM KNARR 20. - 21. JUNI 2015 SEILINGSBESTEMMELSER 1 REGLER 1.1 Regattaen vil være underlagt reglene slik de er definert i Kappseilingsreglene 2013-2016. 1.2 Norges Seilforbunds Regler for arrangement av

Detaljer

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF

GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) Norges Rytterforbund NRYF GENERELT KONKURRANSEREGLEMENT (KR I) 2015 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 INTRODUKSJON 110 Reglementets hensikt og gyldighet... 3 111 Konkurransereglementets oppbygning... 3 112 Reglementets

Detaljer

NORM FOR NORGESMESTERSKAP, UOFFISIELT MESTERSKAP OG UNGDOMS MESTERSKAP I BMX

NORM FOR NORGESMESTERSKAP, UOFFISIELT MESTERSKAP OG UNGDOMS MESTERSKAP I BMX NORM FOR NORGESMESTERSKAP, UOFFISIELT MESTERSKAP OG UNGDOMS MESTERSKAP I BMX Arrangør som tildeles mesterskap forplikter seg til å arrangere etter denne norm. NM skal fortrinnsvis arrangeres på den weekend

Detaljer

Aktivitetshåndbok. Tips om aktiviteter som kan avholdes i lokalklubbene for å bedre rekruttering og satsing på breddeidrett

Aktivitetshåndbok. Tips om aktiviteter som kan avholdes i lokalklubbene for å bedre rekruttering og satsing på breddeidrett Aktivitetshåndbok Tips om aktiviteter som kan avholdes i lokalklubbene for å bedre rekruttering og satsing på breddeidrett Temakvelder for klubbens medlemmer Temakvelder hvor man møtes uten hest er enkle

Detaljer

Drammens Seilforening, www.dsf.no Holmestrand Seilforening: : www.holmestrandseil.no

Drammens Seilforening, www.dsf.no Holmestrand Seilforening: : www.holmestrandseil.no Breidangen Rundt LYS Tur og hav, Rankingregatta shorthanded 21. og 22. mai 2011 Arrangør/organiserende myndighet: Drammens Seilforening, www.dsf.no Holmestrand Seilforening: : www.holmestrandseil.no SEILINGSBESTEMMELSER

Detaljer

KONKURRANSEREGLER FLUEKASTING. - standard fiskeutstyr - Rev Norges Castingforbund

KONKURRANSEREGLER FLUEKASTING. - standard fiskeutstyr - Rev Norges Castingforbund KONKURRANSEREGLER FLUEKASTING - standard fiskeutstyr - Rev. 21.05.2015 - Norges Castingforbund INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelle regler 2 2. Ørret presisjon 3 3. Ørret lengde 4 4. Sjøørret lengde 5 5. Laks

Detaljer

Seilingsbestemmelser

Seilingsbestemmelser Seilingsbestemmelser Norges Cup for Laser, Europa, Optimist, Zoom 8 2-3 mai Organiserende myndighet: Bergens Seilforening / Hjellestad Seilforening http://bergens-seilforening.no/arrangement/nc2015 1 REGLER

Detaljer

Konkurransereglement Sportsdans Barn I og førstegangsstartende

Konkurransereglement Sportsdans Barn I og førstegangsstartende Konkurransereglement Sportsdans Barn I og førstegangsstartende dansing.no Innhold INNLEDNING... 3 1 DEFINISJONER... 4 2 KONKURRANSESESONG... 4 3 ALDERSKLASSER... 4 4 FERDIGHETSKLASSER... 4 5 ANTREKK/SMINKE/HÅR...

Detaljer

LYDIGHETSPRØVE KLASSE I

LYDIGHETSPRØVE KLASSE I LYDIGHETSPRØVE KLASSE I Øvelse 1: Visning av tenner Koeffisient: 1 Maks poeng: 10 Kommando: Ord eller tegn for bli. Utførelse: Øvelsen starter med hundene i utgangsstilling. Dommeren stiller seg ca. 5

Detaljer

Bruksbedømmelse. Norsk ponniavlsforening. Side 1 av 36 Korrigert utgave 17.06.2013

Bruksbedømmelse. Norsk ponniavlsforening. Side 1 av 36 Korrigert utgave 17.06.2013 Bruksbedømmelse Norsk ponniavlsforening 2009 Side 1 av 36 Korrigert utgave 17.06.2013 Innledning Etter at det første bruksbedømmelsesheftet kom i 2006 har det vært arrangert en rekke bruksbedømmelser i

Detaljer

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF

KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) Norges Rytterforbund NRYF KONKURRANSEREGLEMENT FOR DRESSURRIDNING (KR IV) 2012 Norges Rytterforbund NRYF INNHOLDSFORTEGNELSE KAP 1 GENERELT OM DRESSURRIDNING 410 Hensikt og generelle prinsipper... 3 411 Hensikten med dressurkonkurranser...

Detaljer

Ferdselsprøven - Beörighetsprov IPO Navarras Prima Pallina

Ferdselsprøven - Beörighetsprov IPO Navarras Prima Pallina Ferdselsprøven - Beörighetsprov IPO Navarras Prima Pallina Tok på Biri hos NSchK avd Oppland 17.09.2011 FERDSELSPRØVE FP (BH) (fra NKK sitt regelverk) Generelle bestemmelser for Ferdselprøve FP: Ferdselselsprøven

Detaljer

NORGES CUP. For. 2.4mR

NORGES CUP. For. 2.4mR NORGES CUP For 2.4mR 30. april 1. mai 2017 Tønsberg Seilforening Side 1 av 7 SEILINGSBESTEMMELSER 1 REGLER 1.1 Regattaen vil være underlagt reglene slik de er definert i Kappseilingsreglene. 1.2 NSFs regler

Detaljer

Reglement Kanonball NTBIK 2017

Reglement Kanonball NTBIK 2017 Reglement Kanonball NTBIK 2017 Alle kamper spilles i overensstemmelse med det etterfølgende reglement og håndbok for Norges Bedriftsidrettsforbund. 1. Spillebanen Banen deles opp i to like store spillefelt.

Detaljer

Retningslinjer. Midt-Norsk Mesterskap og Regionsfinale. Turn Kvinner og Turn Menn

Retningslinjer. Midt-Norsk Mesterskap og Regionsfinale. Turn Kvinner og Turn Menn Retningslinjer Midt-Norsk Mesterskap og Regionsfinale Turn Kvinner og Turn Menn Versjon juni 2017 INNHOLD 1 Kretser... 3 2 Arrangører... 3 3b Aldersbestemmelser Regionsfinalen mangekamp og Regionsfinalen

Detaljer

1 FORMÅL/HENSIKT 2 ANSVAR OG MYNDIGHET 3 LSRKS UTTAKSKRITERER TIL AEG 3.1 GENERELT 3.1.1 PÅMELDING TIL LSRKS UTTAK TIL AEG. Dokumentkode: -----

1 FORMÅL/HENSIKT 2 ANSVAR OG MYNDIGHET 3 LSRKS UTTAKSKRITERER TIL AEG 3.1 GENERELT 3.1.1 PÅMELDING TIL LSRKS UTTAK TIL AEG. Dokumentkode: ----- 07.11.2015 1 av 6 1 FORMÅL/HENSIKT Formålet med denne beskrivelsen er å gi Larvik og Sandefjord Rytterklubbs medlemmer klare og forutsigbare kriterier for hva som legges til grunn for Styrets utvelgelse

Detaljer

KLUBBMESTERSKAP JOLLER OSELVAR. SEILINGSBESTEMMELSER Versjon av 15. september 2016

KLUBBMESTERSKAP JOLLER OSELVAR. SEILINGSBESTEMMELSER Versjon av 15. september 2016 KLUBBMESTERSKAP JOLLER og OSELVAR Søndag 25. september 2016 KL. 11.00 og 14.30 SEILINGSBESTEMMELSER Versjon av 15. september 2016 ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

SEILINGSBESTEMMELSER for Telenor-regattaen 2007

SEILINGSBESTEMMELSER for Telenor-regattaen 2007 SEILINGSBESTEMMELSER for Telenor-regattaen 2007 Vestfjorden Seilforening. 1. REGLER Regattaen vil være underlagt ISAFs Kappseilingsregler for 2004-2008, Norges Seilforbunds forskrifter, reglene for den

Detaljer

Statutter samlagsmesterskap

Statutter samlagsmesterskap 15M BANE FELT Arrangeres av Narvik Skytterlag. Andre lag som ønsker å arrangere stevnet må søke samlaget innen tidsfristen for terminliste arbeide året før kunngjøres senest 1 mnd. før Tildeles etter turnus,

Detaljer