Veiledning for banebyggere i kjøring. Av Odd Rune Vikheim 2013

Transkript

1 Veiledning for banebyggere i kjøring Av Odd Rune Vikheim 2013

2 Lover og regler for sikkerhetens skyld Hvordan bygger vi sikre og gode baner innenfor Norges Rytterforbunds generelle konkurransereglement KRI, og grenreglementet for kjøring, KRIX. Denne veiledningen har ikke status som reglement, og det er det til en hver tid gjeldende reglementet man skal forholde seg til. Dette finner du på

3 Egenskaper For å bli en bra banebygger må en: Ha en brennende interesse for sporten. Være interessert i for kultur og natur. Inneha kunnskap om gjeldende reglementer. Tenke sikkerhet hele veien. Bruke fantasien. Være tålmodig. Organisere mannskap på en tydelig og konstruktiv måte. Vise ydmykhet ovenfor sporten, alle medhjelpere, arrangører, kusker og ikke minst hesten.

4 Gøy for alle Hugs at de du bygger til har lagt ned mye tid i trening, penger på utstyr og brenner for sporten. Både for å oppnå gode resultater, og å ha det kjekt som ekvipasje. Hestene og kuskene trives aller best når de får kjøre gode, trygge og varierte baner.

5 Hva er en banebygger? På dette kurs skal vi gå gjennom banebyggerens ansvar, og retningslinjer for å bygge en kombinert kjørekonkurranse. Vi skal også ta for oss hvordan en forbereder maratonetapper kombinert med hinder og plassering av disse, og hvordan vi bygger lette og vanskelige baner.

6 Dressur BANEN : Banebygger har ansvar for at dressurbanen er bygd på riktig måte, med rett mål mellom bokstavene, og med hensiktsmessig plassering av dommere. Dette betyr imidlertid ikke at man skal stå alene med en haug railer kvelden før stevnet.

7 Banemål Miniklasse: Sjå eige miniklassehefte Lett /middels/vanskelig klasse: 40x80 (40x 100m) Innendørs og små baner fra 20x 40 M kan og nå benyttes med sine eigne program.

8 Vinkler og bokstaver Det viktigste er 10 meter fra hjørne til K,H,M og F. E og B midt på langsidene. A og C midt på kortsidene. Dette er felles for alle baner. Om banen ikke er permanent, men settes ut for hver gang, er det viktig at alle hjørner har 90 graders vinkel. Det er viktig å lese nøye i stevneinvitasjonen og få ut rett størrelse og markering på banene.

9 Dressur - bokstavplassering Bokstavene skal plasseres opptil en meter fra reilen, godt synlige. Marker punktet på railen med en 5 cm bred stripe med sort eller rød tape. Dette er et godt hjelpemiddel for dommeren, samt at punktet er markert om noe skulle skje med skiltet slik dette blir flyttet utilsiktet

10 Rail og vinkler Railen skal om mulig ha jevn og god kvalitet. Har en lite rail må en prioritere hjørne og bokstaver. Om en bruker laser for å sette opp rail sparer en mye arbeid i forhold til band og snor, og hjørna blir rette med en gang.

11 Arbeidsmiljø for dommere Banen skal om mulig plasseres i nordlig-sydlig retning. Tenk på solen når du plasserer C, der hoveddommer sitter, og eventuelle sidedommere. Forsøk å unngå bråk, forstyrrelse og trafikk i nærheten av banen. Skilt, markeringer, bannere og logoer skal være forsvarlig festet. Avstand fra banen til dommer bør helst være 5m. Publikum gjerne 20 m. Publikum skal ikke komme så nær dommerne at disse forstyrres.

12 Maraton. Som banebygger er det viktig å kunne KR, og vite hvor en finner fram til de regler og opplysninger vi trenger. Som banebygger er det viktig at du har god kontakt med arrangør og konkurranseorganisasjon, så du får være med når stevnet planlegges og stevneinvitasjonen skrives. Du må så tidlig mulig få rede på hvilke klasser som skal avvikles, hvilke strekker og etapper som skal kjøres, og antall hinder som skal klargjøres. Ikke vent ta kontakt med arrangøren selv

13 KONKURRANSEARENAEN. Få god oversikt over området. Ta gjerne med lokalkjente for å få omvisning, hjelp og opplysninger om området i alle fall første gangene du er på en ny plass. Når er 1. besiktning? Få oversikt over hvor stevnekontor, parkeringer for hest og publikum, samt publikumsområder skal være, og bruk dette som utgangspunkt for hvor du vil legge etapper og hindere. Kart over området er en stor fordel å få av arrangøren så tidlig som mulig. Det er mye til hjelp for å få oversikt over anlegget og banene.

14 Bygging av hinder - materiell Skal det bygges nye hinder, få på det rene med en gang hvor mye materialer som trengs, og kostnadsoverslag på dette. Husk at om det må gjøres mye grunnarbeid med graving og fylling med maskiner for å få ett sikkert underlag koster dette arrangøren mye penger, tid og arbeid. Dette må gjøres i god tid før stevnet så underlaget får satt seg ordentlig.

15 Sponsorer har mye gøy! Fins det sponsorer, ha kontakt med disse og få tak på reklamemateriell til å bygge av, og hjelp til å bygge hinder.

16 Uforutsette ting «Force Majeure» Tenk over hvilken tid på året arrangementet skal kjøres. Vær og føre kan skifte veldig mye mellom mars og oktober. En strekke som er tørr om sommeren kan være kjørbar i teleløsingen eller etter i 14 dager med høstregn. Om en skal bruke strandområder, finn ut av flo og fjøre og samarbeid med arrangør om å sette starttidspunkt ut fra dette. Viktig er det og at det fins tilkomstveier slik at redningspersonell kan komme til om de trengs.

17 Adkomst - motorisert Grei tilkomst med bil og utstyr på hvert start og mål slik at mannskap har mulighet for ly i solstek, regn eller vind. Viktig er det og at det fins tilkomstveier slik at redningspersonell kan komme til om de trengs.

18 Manuell eller elektronisk tidtaking? Ved bruk av elektronisk tidtakersystem må en sette seg inn i dette og bygge etter systemet sine egenskaper. Det er eget system hos GUK om utleie av utstyret. Ligger på bilhenger. Kan fraktes rundt fra arr. til arr. Brukes mest fra D-stevner og oppover

19 Pliktporter Fins det mulighet for snarveier eller snupunkt er det viktig at du setter opp piler og pliktporter for å styre og lose ekvipasjene. Skilt som det er obligatorisk å følge, kommer i par. Ett rød til høyre og ett hvitt til venstre for passeringspunktet. Dei obligatoriske passeringene er blant annet start og mål, inn og ut av hinder, bokstavene i hinderne og pliktporter.

20 Skilting Pilene skal ha samme farge og utseende hele klassen. Hjelpeskilt som piler, kilometerskilt og andre opplysningsskilt er gjerne svart pil/skrift på hvit eller gul bakgrunn. De står på høyre side av veien så sant det er mulig. Pliktporter og hinder nummereres, start og mål merkes med etappe. Ut av hinder og bakside av start og mål merkes med samme skilting, bare med en diagonal strek over teksten.

21 Merking på etappene Prøv å bruke egne kilometerskilt for hver klasse. Det blir lettere å huske avstander når en bygger hindere, og lettere for ekvipasjene å holde kontroll når en kjører. Ikke vær redd for å bruke pliktporter for å forlenge etappene og styre ekvipasjen sikkert igjennom banen. Piler og kilometerskilt bør og merkes med hvilken klasse og etappe de hører til. Bruk mange piler i stede for få!

22 E- strekkeplanlegging Det er lurt å sjekke nivået på ekvipasjene (stevnekategori)og årstid når du starter planleggingen. Er det tidlig i sesongen? Da kan det være lurt å ikke gi hestene en for tøff start på årets konkurransesesong, og heller la vanskelighetsgraden stige utover i sesongen. Om det kjøres bare E-etappe er det fornuftig å få litt lengde før første hinder så hestene blir varme nok før de skal i hinder. Sjå maksimumslengder for klassene i reglementet, og husk at du kan legge start et stykke fra stallene, så de får litt oppvarming før start.

23 A-strekke(etappen) Tenk på at reglementet angir en maksimum lengde for hele maratonen (B), samt maksimumslengder for alle etapper. Det er bedre å korte ned A-etappen og beholde lengden på E-etappen. Denne etappen kan inneholde vann, bekker gjerdepasseringer og litt terreng, tilpasset klassenivå. Helst bør den gå mest mulig på godt underlag for hesten.

24 A- strekke (etappen) forts. Er det lite plass for etappene kan en kjøre frem og tilbake mellom pliktporter, men dette krever god plass for møting og passering. Piler og kilometerskilt er viktig, og må være rett plassert.

25 D- strekke (etappe) Kun skritt tillatt. Fra 500 til 1000 meter, se i reglementet for å finne minimums og maksimumslengdene for klassene du skal bygge. Flatt terreng. Hesten skal ikke være utslitt til E- etappen Lett underlag for hest og vogn. Minst mulig svinger Etter D-etappens slutt bør en ha minst 50 meter til pauseplass og veterinærkontroll, slik at hestene ute i skrittetappen ikke blir unødig forstyrret.

26 Pauseområde Pauseplassene skal være romslige og fine så det er kjekt å stå der med flere ekvipasjer. Gjerne nærme vann. Tenk på skygge på solrike dager

27 E-etappen. Denne etappen er den mest tidkrevende av etappene, både å bygge og å kjøre. Det er viktig å huske at lengden inne i hinderne teller inn i etappens lengde. Grovt regnet kjøres det meter pr hinder. På fem hinder blir det ca meter. Om dette kommer i tillegg til en «makset» etappe, er man på kant med reglementet.

28 E- etappen Strekkene må tilpasses klassen og antall hinder. Mellom hinderne skal det være minst 200 meter, helst mer om det er mulig. Lurt å lage lengre strekker etter to-tre hinder for at hestene skal få litt hvile mellom hinderne. Husk at hestene ofte jobber anaerobt i hinderet, og trenger tid på å få ned pulsen og melkesyren.

29 E-etappen Fra siste hinder og til mål skal det være 300 til 500 meter. Strekker som går ut over reglementet skal legges fram for TD/OD for diskusjon og eventuelle endringer. Ved lenger en 500 meter fra siste hinder til mål, skal det merkes med skilt og godkjennes av OD. Under 300 meter til mål skal det godkjennes av overdommer, og kun i nødsfall.

30 E-etappen Skulle etappene bli lengre enn tillatt, eller andre saker som strider mot KR, kom alltid i hug at det går an å komme over eins med TD Og OD om du har spesielle ting som må løses. Målet på E-etappen bør ligge nær sekretariatet slik at spesielle situasjoner kan løses så fort som mulig. Det gjeld å få gjort slik mens minnet er ferskt. En person med dommerfunksjon/overdommer bør være ved mål på E etappe

31 Bygging av Maratonhinder Det fins tre typer hinder. Naturlige hinder kunstige hinder kombinasjon av disse.

32 Sikkerhet! Det viktigste med bygging og konstruksjon er at det er sikkert for hestene og kuskene Hesten skal ha det bra i hinderet og ikke føle seg innestengt. Hesten skal alltid se en vei ut!!! Kusken kan en lure så mye en vil, siden kusken har meldt seg på selv, men aldri hesten. Materialene skal være solide, og skal ikke kunne skade hestene. Alle utstikkende og kvasse deler på fjernest/ beskyttes. Husk å se opp, greiner og annet skal ikke være til fare eller hinder for hester og kusker. Kjekt, men trygt å sjå på for på for publikum og mange alternative veier.

33 Mange veier til ROM Prøv å tegne hinderet slik at du får flere alternativer til portene. kjøresporten er vi velsignet med et stort utvalg i typer hester og ekvipasjer. Ved få eller ingen valgmuligheter kommer en i skade for å diskriminere mange av disse. Det er også kjedelig for kuskene, siden mye av maraton avhenger av å legge opp veiene best mulig for akkurat «sin hest».

34 Miniklasser I miniklasser du ikke gi så mange alternativ. Da kan du styre ekvipasjene ut på romslige volter så de ikke blir presset og herjet med igjennom hinderne. Miniklasse er først og fremt utdannende for hester og kusker, og fokuset må ligge på flyt og harmoni i hinderne. Erfaringsmessig ser en at uerfarne kusker prøver alltid den korteste veien, selv om den er kronglete og trang. Der kan du som banebygger styre hesten mot romsligere veier og traseer.

35 Straffesoner - regler Straffesonen rundt hinderet skal være 20 meter fra nærmeste port eller til naturlige avgrensninger. Om det ikke er mulig, kontakt OD og TD for en løsning. Anvend plastband for markering av sonene. Bruk ALDRI rep, tau, streng, elgjerdeband, vaier og liknende til noe som helst av sperringer og markeringer. Helst vil man ikke ha slikt der hestene skal ferdes.

36 Mål på hinder Bredda på portene og alle steder der ekvipasjene må passere skal være minst 2,50 meter og delene av hinderet skal ha en høyde på 1,30. Det finnes ingen bestemmelser på hvordan hindrene skal se ut og hvilke materialer som brukes.

37 En meter her og en meter der! Maksimumslengden inne i et hinder er 250 meter. Pass på at du måler de lengste veiene i hinder og ikke de korteste. Med målehjul Bygg aldri korridorhindre d.v.s. samme gjennomfart for alle ekvipasjer. I miniklasse, der man kan styre en god del.

38 A-B-C-D-E ELLER F? Skiltene i eit hinder skal vera godt synlige Gode store bokstaver framme og små bokstaver på baksiden Veldig lurt å bruka rødt og kvitt band og teip for å markera på runde ting. Er det fredede parker og forbudt å bruka stifter i trer og faste ting som er veldig fint å bruka som hinder. En kan skrive en hel bok om hinder, men her er det opp til banebyggeren sin store kreativitet og oppfinnsomhet å bygge egne hinder.

39 Meter fra A til A? Avstand mellom portene bør varieres Mange låser seg fast på at portene skal være smale, min 2.50 meter. Det kan være 20 meter mellom rød og kvit bokstav for å gjere hinderne mer utfordrende for kuskene og åpnere for flere alternative kjøreveier. Veldig artig for hest og publikum.

40 Skogen! Naturlige Der kan man hindere bygge mange fine hinder! Ta jobben med å rydda hinderet alvorlig. Rydd underlaget for steiner, kvister og kvasse gjenstander. Vær nøye med trestammene, en liten kvistetapp kan gjøre vel så stor skade som en gren. Rydd bort småkratt og kvisskvass så det blir et oversiktelig og kjekt hinder for både hest og kusk.

41 Lett, lettere, vanskeligst!? Vanskelighetsgraden i hinderne skal bygges stigende. Har du 5 hinder skal det første være lett, hinder 3 det vanskeligste og det femte og siste skal være lett. Det skal alltid avsluttes med et lett hinder som gir hesten en god opplevelse. Det er alltid vanskelig å bygge lette hinder, og veldig lett å bygge vanskelige.

42 Ut av hinder Bygg aldri ut-porten i nedoverbakke og mot stallen i lette klasser. Det må være oversiktlig å kjøre ut. Ikke legg ut-porten rett i møtende strekke Sjekk underlaget et stykke etter ut-porten. Får hestene stoppet? Ta hensyn til elektronisk tidtaking? Mye kjekkere for publikum og sjå på at ekvipasjene har det lett inn i hinderet og at de ikke «beinflyr» ut av hinderet ute av kontroll.

43 Naturlige hindere - Vann Vannhinder: Konstruerte vannhinder bør ikke være mer enn 20 cm dype, og skal aldri være mer en 40 cm dype. Det er gjerne med bare cm vannhøyde at man får mest vannsprut, og det er jo en publikumsvinner. Naturlige hinder ikke dypere en 60 cm. Tenk alltid nøye på det ikke kjekt å se slitne hester som kjemper seg fram i knedypt vann. Vannhinderne bør ikke være det første eller siste hinder i maraton.

44 Kunstige hindere Halmballer, rundballer, tønner og kasser blir mye brukt for å unngå å grave ned en masse påler og stolper for å konstruere et hinder. Desse må være trygge og solide. Det er viktig å markere på bakken hvor disse skal stå om de skulle bli flyttet på under konkurransen. Rundballene er ca1.20 m høye og tilfredsstiller ikke høydekravene, men det er lite sannsynlig at hester skader seg på dem. Prat da med OD og TD for bruk av disse i hinder.

45 Rivbare deler Bidrar til å øke vanskelighetsgraden Reduserer fart i hinder og lite herjing. Kan forhindre ulykker Kjegler og ball er fint å bruke som rivbar del og kan settes på toppen av rundballer. Trepinner med borrelås Golfballer i skåler. Må ikke falle ned på ekvipasjen.

46 Beskytte deler i hinder Vil man beskytte noe i hinderet, som utsmykking, svakere stolper, reklame eller lignende kan man sette på rivbare deler eller kle det inn med beskyttelse. Rundballeplast er fint, bare husk å feste endene godt.

47 Trender og tanker Trenden på banebygging i dag er at det skal være fart og flyt. Ikke bygg hindere for å «felle og knekke hesten». Utfordre kusken. Det krever mye mer av banebyggeren å tenke ut alternative veier og utfordringer for kusken. Tenk på sikkerhet. Større fart, jo større risiko. Forsøk å bygge mange ulike hinder på en konkurranse. For kusken prøver å finne den raskeste og letteste veien for sin hest.

48 Publikumsvennlig sport? Hvordan vil du vise fram sporten? Vil du se en hest som skritter rundt for å komme igjennom portene? Vill du se en hest som herjes med, fordi det er trangt og teknisk? Skummende våte hester som blir pisket og skreket til? En ekvipasje som koser seg i fin flyt og driv gjennom hinderet.

49 Kuskene skal ha kart! Bruk data. Google? Kommunale? Dette må du få av arrangøren Scanne inn kart og rediger på data. Da er det lett å endre og å distribuere. Det blir en del endringer før det endelige resultatet er ferdig. Det er det samme når du tegner hinderet Tegn på data, da er det lett å endre på tegningene under planleggingsfasen. Det blir mye mindre papir å holde orden på

50 Arrangøren trenger kart! Tegn hindertegningene på data og rediger om og legg inn tabeller til funksjonerer i hinderne. Lett å distribuere og lett å tyde etterpå. Eks: piskeslag, ikke lovlig hjelp, pisken i hånden, pisken på vogna, feilkjøring? Rubrikker til å notere kjørte /passerte porter.

51 Erfaring er viktig finn deg en lærer! Maratonbanene er et stort og komplisert arbeid. Det er utallige skilt og avstander som må være korrekt målt og plassert. Følg med en erfaren banebygger på ett par stevner før du bygger på egenhånd, og ta lærdom av dennes rutiner. Det er veldig mye og ha oversikt over, og en erfaren banebygger har gode maler for hvordan man går frem og i hvilken rekkefølge man gjør oppgavene. Man sparer seg mye arbeid ved å ikke finne opp kruttet på nytt.

52 PRESISJON Området for presisjonsbana må være flatt med godt underlag uten store humper. Det er en stor fordel at den er en god del større enn en stor dressurbane. Sjekk invitasjonen. Da kan en lage en mye kjekkere bane og oppnå gode lengder og mange forskjellige veier og kombinasjoner. God plass er moro for både banebygger og hester.

53 Plassering av porter Bygg aldri start og mål i to forskjellige porter på samme linje. Presisjonsbanen må bygges med flid, Avgjør hvem som blir vinner av konkurransen Små marginer. Bygg med like jamne høgre og venstresvinger lett synlige nummerskilt og vei til de fleste portene. Gå ut fra dressuren sin vanskelighetsgrad når du legger svinger og kurver i presisjonsbanen. Voltenes diameter bør ligge opp til eller over diameterne i dressurprogrammene, og skal stå til klassens nivå.

54 Merking av porter Viktig å alltid markere indre kjegle, og ha strek under den bevegelige kjeglen for å unngå at banen vrir seg. Marker gjerne med spraymaling

55 Kombinasjoner plassmangel? Sikk-sakk er et fint hinder å bygge( se i reglementet om forskjellige kombinasjoner). Husk å tenke på plassen som kombinasjonene trenger. Sett opp kombinasjonene først slik at du er sikker på at du har plass nok. Slipper å oppdage at du har for liten plass når det er en time igjen til start.

56 Kombinasjoner, bokser ikke bygg bokser som L, U, dobbel U for da må hestene ofte ned i skritt for å komme igjennom, noe publikum og hester ikke synes noe om. Det går også alltid lang tid å bygge opp igjen om de blir revet ned. Bruk aldri et kombinasjonshinder i en omkjøring.

57 Omkjøringsbaner Omkjøring skal være lett og enkel, cirka halve banen uten kombinasjoner. Ikke lang vei fra siste port til målpassering. Ikke legge mål mot stallen. Skal være litt vanskeligere. Skal finne en vinner!

58 OPPVARMING Glem aldri en framkjøringsbane med minst 4-5 hinder. Helst på samme underlag som konkurransebanen Ikke langt fra konkurransebanen Innendørs kanskje puljevis oppvarming

59 UTSMYKKING Prøv å utsmykke banen med blomster og pyntegjenstander om det finnes tilgjengelig. Har ikke som hensikt å skremme hesten Fins det sponsorer og reklame er det lurt og gjøre seg flid med dette, og ta seg tid til å utnytte dette på banen. Vær kreativ.

60 OPPMÅLING AV BANE Mål banen samvittighetsfullt, og så snart den er grovbygget. Det er for sent å gjøre noe med det når det er 10 minutt til start og banen er 300 meter for lang.

61 BANETEGNING Banen skal alltid være klar for kuskene en time før start, og da skal det være oppslag av tegninger og banelengder tilgjengelig for kuskene. Arrangøren vil gjerne ha tegningen noen dager før. Det skal det fremgå tydelig hvilke porter som skal kjøres i de forskjellige klassene, og eventuelle omkjøringsbaner.

62 PÅ TEGNEBRETTET Lær deg å bygge bane på data. Det er veldig lett å justere mål og distribuere etter behov. Power Point kan brukes for der kan en scanne inn ting og redigere litt etterpå. Husk minnepennen! Husk å sjekke med arrangøren om programmet du brukte er kompatibelt med deres system.

63 Skisser og kart som må lages. Kart over stevneområdet. Merk opp på kartet forskjellige baner, framkjøringsbaner, stall, WC, forskjellige parkeringer, sekretariat, plassering av hinder og etapper, publikumsområder og veterinær. MARATON Vegkart med etapper, km-merking, pliktporter og pauseplasser. Skisser over hindrene. Liste over lengdene på alle etappene og minimums- og optimaltidene på disse. PRESISJON Baneskisse. Liste med maksimumstider til alle klasser og kategorier.

64 Banemannskap Se til at alle funksjonærene vet jobben sin og ikke forstyrrer ekvipasjene. Ha alltid en flagger på start og mål. Målestaver Utnevn en banesjef! Snakk med ut/inslipper Vær i nærheten av dommer/sekretær/speaker

65 Andre ting å tenke på: Brukes elektronisk tidtaking sjå til at kabler og lignende ikke er til hinder eller ligger i veien for ekvipasjene. Banen bør være inngjerdet.