Nr. 4 Desember 2007 Årgang 17 Organ for Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus. Fylkesorganisasjon i Norges Jeger- og Fiskerforbund

Transkript

1 Nr. 4 Desember 2007 Årgang 17 Organ for Norges Jeger- og Fiskerforbund - Akershus. Fylkesorganisasjon i Norges Jeger- og Fiskerforbund God jul og godt nytt år!

2 Lederen har ordet Vi er inne i den mørke årstid, og flere steder har snøen vært innom og markert at det er på tide å trekke innomhus og roe seg foran peisen og mimre over trivelige fisketurer både med og uten fangst eller en minnerik jakttur med gode venner og vår firbente venn. Hvorvidt den snart tilbakelagte jaktsesongen har svart til forventningene kan sikkert variere, men de fleste jeg har snakket med sier seg rimelig godt fornøyd. Det som virkelig er å beklage er at hjortelusflua stadig brer seg til nye områder og tidvis gjør det til en pest og plage å ferdes ute i disse områdene. Bra at det er satt fokus på å finne ut hvilke negative effekter hjortelusa kan ha på hjorteviltet og om den kan være bærer av sykdommer farlige både for folk og fe. Det er også å håpe at det utvikles midler som gjør at den holder seg på avstand på lik linje med det man har for mygg og knott. At det også i år har vært konfrontasjoner mellom ulv og jakthunder med tragisk utfall er dessverre en kjensgjerning. Det og måtte bivåne dette uten å ha lovlig mulighet til å gripe inn er en så stor påkjenning at det må sies å være en prestasjon ikke å ta loven i egne hender. Det er all mulig grunn til å berømme svenskene som har innsett dette og som en forsøksordning over to år har gitt jegerne rett til å forsvare hundene sine mot rovdyrangrep. La oss inderlig håpe at det arbeidet NJFF nedlegger i denne saken fører til at politikerne tar til vettet og følger svenskene i denne saken. Gjennom sommeren og høsten har det vært høringer på flere viktige saker som, motorisert ferdsel i utmark og vassdrag og forslag til ny Markalov. Dette er temaer som opptar svært mange i vår organisasjon og det er fra fylkeslaget gitt innspill på hvordan vi ser på de ulike forslagene. Dels på bakgrunn av behandling i fylkeslagets styre og dels på bakgrunn av innspill fra foreningene. De av høringene som er av stor viktighet for oss som jegere og fiskere sendes til foreningene for innspill og det er ønskelig at flere av foreningene, enn hva vi opplever i dag, gir innspill slik at saken videre følges av synspunkter som representerer vår interessegruppe. Kontoret i Gjerdrum har også gjennom denne høsten hatt fullt opp med arbeid og jeg må si meg godt fornøyd med den innsatsen som legges for dagen fra samtlige på kontoret. Prosjektene følges opp i henhold til planer og tidsfrister og tilbakemeldingene er positive. En annen gruppe som også gjør en betydelig innsats er våre fylkesinstruktører. De har en meget viktig rolle i forbindelse med instruksjon og opplæring og representerer en kunnskapsbase som flest mulig av lokallagene bør søke å utnytte. Jeg er overbevist om at det er mye å hente her. Ha en fortsatt god førjulstid både ute og inne og ha en riktig God Jul. NJFF - Akershus: Adresse: Sentrumsgården 2022 Gjerdrum Hjemmeside: Telefon: Telefax: E-post: akershus@njff.org Bankgiro: Org. nr Fylkessekretær: Hjalmar Eide Leder: Erik Gill Redaksjon: Utgiver: NJFF - Akershus Ansvarlig red.: Erik Røhne Redaksjonsmedarbeidere: Hjalmar Eide, Tove Lunner, Geir Olav Engdahl, Jan-Rune Samuelsen og Helge B. Pedersen. Utkommer med inntil 4 nr. pr. år. Opplag dette nr.: Redaksjonen ble avsluttet 31. oktober Abonnement: For medlemmer av NJFF i Akershus er bladet inkludert i medlemskapet. Unntatt er familiemedlemmer/ sidemedlemmer. Forsidefoto: Linken Raeng Øvrige foto: Inger Indseth, s. 4, 5 Trygve Solstad, s. 5 Gunborg Fjeld, s. 6 Hjalmar Eide, s. 8 Åsgeir Størdal, s. 10 Erik Røhne, s. 11 Bjørn Knudsen, s. 15 Tove Lunner, s. 15 NESTE NUMMER kommer ca. 01. mars 2008 Siste frist for innlevering av stoff eller annonser er 20. januar 3

3 Effektiv utlegging av gytegrus Organisasjonen: Styret i NJFF Aksershus - med ansvarsoppgaver Leder Erik Gill Organisasjon/økonomi Nestleder Erik Røhne Anadrom fisk/informasjon Styremedl. Ottar Nord Hagleskyting Styremedl. Jarand Andresen Innlandsfisk/kalking Styremedl. Turid Johnsbråten Kvinnekontakt Styremedl. Gunn Bjerke Jakthund Styremedl. Niels Sverdrup- Thygeson Innlandsfisk/kalking Styremedl. Espen Stokke Ungdom, Skole Styremedl. Arne Aaberg Jakt/viltstell 1. Varamedl. Stian Munkerud Sportsfiske 2. Varamedl. Wenche Torill Bogstad Jakt/viltstell 3. Varamedl. Øivind Johnsen Rifleskyting I bekker og elver hvor gyteforholdene for ørret ikke er gode, kan utlegging av gytegrus være et effektivt tiltak. Selve grusen er i seg selv billig, men frakt, maskinhjelp til spredning samt høy dugnadsinnsats har gjort dette til tunge tiltak. Oppegård JFF har i samarbeid med NJFF Akershus forsøkt en ny, effektiv og enkel metode for utlegging av gytegrus. Oppegård JFF har jobbet med biotopforbedrende tiltak for sjøørret i Gjersjøelva i mer enn 10 år. I 1994 ble en strekning i nedre del ferdiggjort. Her var det relativ svak strøm og bunnforholdene var til dels leirete og dårlig egnet for gyting. Steingrupper ble passert for å forsterke strømmen og det ble spredt gytegrus over en strekning på ca 50 m ved hjelp av gravemaskin. Gytegrusen som ble benyttet er morenegrus og består av en blanding hvor hovedinnslaget er grus med diameter 3 6 cm, men med innslag av både mindre grus og stein helt opptil 20 cm. Sjøørreten tok i bruk området umiddelbart og yngeltellinger har vist at yngeltettheten i vassdragets nedre del er tidoblet. Strekningen ligger like fint i dag og tiltaket kan uten videre karakteriseres som et vellykket tiltak med varig effekt. I vassdragets øvre del blir det alltid observert mye fisk på de viktigste gytegrunnene, men mange mente at de så for lite yngel i området og ønsket ny Fylkesinstruktører Hagleskyting Harald Tandberg El-halsbånd Gunn Bjerke Ettersøk Bjørn H. Knudsen Rifleskyting Henning Utti Administrasjonen Fylkessekretær Hjalmar Eide Ledende fagkonsulent Helge B. Pedersen Fagkonsulent Geir Olav Engdahl Fagkonsulent Jan-Rune Samuelsen Kontormedarbeider Tove Lunner Armen med transportbåndet rekker ca 17 m ut fra bilen. Armen styres fra land og grusen ble finfordelt med slangen. 4

4 Gytegrusen består av morenegrus som soldes vekk fra sandtak. Grusen er rund og består av en blanding med stein med diameter fra 12 til 65 diameter. Med slangestussen var det en enkle jobb og finfordele gytesubstratet på riktig plass. gytegrus også her. NJFF Akershus undersøkte området og bekreftet inntrykket, det var påfallende lite yngel i området sammenlignet med elvas nedre deler. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at gytesubstratet, som så tilsynelatende velegnet ut, bare bestod av et tynt lag med grus som lå oppå en sanddyne. I den øverste kulpen fantes det nesten ikke gytesubstrat i det hele tatt. Foreningen ble derfor rådet til å legge ut 20 m3 gytegrus, dette tilsvarer godt over 30 tonn som skulle fordeles på tre forskjellige plasser. Deler av området er bratt og utilgjengelig for gravemaskin. Etter å ha snakket med forskjellige entreprenører valgte vi å forsøke med transportbånd. Grusen ble fraktet til Oppegård med betongbil med trans- portbånd. En bil kunne ta 10 m3 og transportbåndet kunne beveges 17 m fra bilen. Resultatet var over all forventning. Sjåføren parkerte bilen og styrte båndet ved hjelp av fjernkontroll. En person gikk ut i elva, målte tykkelsen på laget og anviste etter hvert hvor grusen skulle legges. Ved hjelp av slangen som hang ytterst kunne grusen finfordeles slik at vi overhodet ikke fikk noe ekstraarbeide med raking eller skyfling ute i elva. Vi forsøkte litt forskjellige dubbeditter som benyttes til forskjellige formål, det vil si slanger og ulike hetter ytterst på båndet og fant etter hvert frem til hvor raskt grusen kunne spres. På tross av litt prøving og feiling spredde vi 20 m3 på til dels utilgjengelige steder i løpet av en og en halv time. Dugnadsgjengen kunne kose seg på land med fotoutstyr og kaffe og resultatet er blitt en flott gytestrekning til en relativt billig penge. Så lenge betongbilen kan parkeres meter fra bredden er dette en metode som vi absolutt anbefaler! Vi bestilte grusen fra Langbrekke i Mysen og han organiserte transporten. Ferdig lagt ut i elva ble kostnaden for 10 m3 mellom 5 og 6000 kroner inkludert frakt og grus. Husk at slike tiltak krever godkjenning fra Fylkesmannen. Har dere planer eller tanker om forbedring av gyteplasser i bekker eller elver er det bare å kontakte oss for råd og veiledning. Hjalmar Eide I dette området er det umulig å komme til elva med maskin. I løpet av 10 minutter var 5 m 3 gytegrus på plass. 5

5 Jaktfelt - god trening for jegeren Jaktfelt er den grenen innen NJFFs konkurranseprogram som virkelig er i siget i vårt distrikt. Vinteren 2006 ble det arrangert 9 terminfestede stevner i Akershus de aller fleste med nærmere 150 deltakere. Populariteten skyldes nok at dette er en uhøytydelig konkurranseform og at skyteprogrammet ligger nær opp til jaktsituasjoner og dermed gir fin trening for riflejegeren. Feltløypa består av 6 forskjellige standplasser hvor det er satt opp dyrefigurer på forskjellig avstand. Som regel står blinkene mellom 30 og 150 m (maksimum 200 m) hvor blinkens størrelse skal stå i forhold til avstanden. Deltakerne går ut i lag, som regel 5 og 5. Lagene blir inndelt ved påmelding. Lagene går fra post til post hvor arrangøren har lagt opp til ulike skytestillinger og forskjellige figurer. Alle stillinger skal være jaktmessige, det skytes i liggende uten anlegg, sittende på stubbe eller stående. Ved skyting på stående hold skal man bruke «lang arm», det vil si at albuen ikke skal støttes mot kroppen. Standplassleder gir beskjed om hvilken skytestilling som skal kunne brukes og hvor langt det er til dyrefiguren. Innertreff gir 5 poeng mens yttertreff gir 3 poeng. Maksimalt kan en skytter oppnå 150 poeng i ei løype. Deltar du i jegerklassen kan du benytte din vanlige jaktrifle. Forstørrelsen på kikkerten kan ikke være over 9 ganger og avtrekket må være på minst en kilo. Husk å ta med klasseføringskortet. Har du ikke deltatt i konkurranser før kan du laste ned ditt eget klasseføringskort fra En nybegynner starter i Jeger C. Oppnåes 110 poeng i to terminfestede stevner samme sesong, rykker man i Jeger B. Oppnår man 130 poeng rykker man opp i Jeger A. Jenter som har lyst å prøve seg starter i klasse F og rykker opp i Jeger B eller Jeger A om de kvalifiserer seg. Et jaktlag er i ferd med å skyte sittende, standplassleder følger våkent med. Deltakere i klasse A og B, juniorer, veteraner og Klasse F (jenter) kan benytte fritt utstyr. Juniorer og «veteraner» har egne regeltilpasninger, blant annet kan de velge å sitte på en stående post. Jaktfelt er som nevnt en uhøytydelig konkurranseform hvor skytteren rusler en runde sammen med 4 5 andre. Etter hvert som populariteten har økt har vi hatt en utvikling mot tidligere og tidligere stevner. I sesongen 2008 har vi i Akershus 3 stevner allerede i februar. Lykke til! Stående skyting mot revefigur. Rådyrfiguren blir anvist Årsmøtet 2008 NJFF Akershus avholder årsmøte torsdag 13. mars på Arbeidersamfundet i Lillestrøm. Frist for å sende inn forslag til behandling er 31. januar. 6

6 Skogfugltaksering med mye fugl NJFF Akershus har koordinert skogsfugltaksering i samarbeide med lokalforeninger på Øvre Romerike. Resultatene viste at det var uvanlig mye skogsfugl i området. Metoden I samarbeid mellom Høyskolen i Hedmark (HiHm) på Evenstad, NJFF Akershus og lokalforeninger i Nittedal, Nannestad, Hurdal og Eidsvoll har vi i år taksert skogsfuglbestanden gjennom metoden Distance Sampling. I korte trekk går autoriserte personer med fuglehund faste linjer i terrenget. Data for alle fugleobservasjoner blir sendt HiHm som står for den tekniske beregningen av bestanden. Resultatene Totalt er det gått 60 linjer med en samlet lengde på 128,5 km. Det er observert 273 skogsfugl. Med et så bredt datagrunnlag kan de statistiske feilmarginene reduseres kraftig. Slår vi sammen alle områder til et felt viser tallene at vi har en skogsfugltetthet på 23 fugl pr km2 og at vi med 90 % sikkerhet kan si at tettheten ligger mellom 17 og 31 fugl pr kvm2. Dette er nærmest oppsiktsvekkende høye tall også sammenlignet med gode skogsfuglterreng i andre fylker terreng som er taksert etter samme metode. Produksjonen, ikke minst på orrfugl, var høy med relativt store kull. Takseringen viste høy kyllingtetthet for orrfugl. Siden 1994 har vi estimert småviltbestandene etter Vilttriangelmetoden og vi skal være svært forsiktige med å sammenligne årets resultater med tidligere estimerte tettheter. Alt tyder imidlertid på at vi har den høyeste skogsfugltettheten i området på minst 15 år. Det er i særlig grad den høye orrfuglbestanden som skapte store forhåpninger for årets jakt. Vi gjennomførte i tillegg smågnagerfangst i Nannestad. Resultatene viste at det var relativt mye klatremus og skogsmus, noe som erfaringsmessig gir høy produksjon av småvilt. Vi har i år ingen takseringsresultater fra andre deler av fylket. Tradisjonelt har skogsfuglbestanden øst for Glomma vært høyere enn bestandene i de områdene vi nå har tall for. Smånytt Utvidet elgjakt Fylkesmannen har vedtatt forskrift om utvidet elgjakt i kommunene Nes, Aurskog - Høland og Nittedal Kommune.I Nittedal er elgjakta forlenget helt til jul. Den lange forlengelsen i Nittedal begrunnes med at jegerne skal ha tid til å vurdere om det er mye hårløse elger etter hjortelusfluas angrep slik at disse dyrene kan tas ut i første omgang. I Nes og Aurskog - Høland blir det pause fra 1. november før en ny jaktperiode starter opp igjen 8.11 og avsluttes Samme forlengelse er vedtatt for nabokommunene i Hedmark. I Nittedal varer elgjakta helt frem til 23.12, samme jakttid er vedtatt også i nabokommunen Lunner i Oppland. Forsøket i Nittedal gjelder kun jaktåret Hjortelus og Flått Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og HOP har laget et eget nettsted hvor jegere bes melde inn funn av Hjortelusflue og Flått. Nettsiden inneholder også mye bra faktastoff om våre nye blodsugende plageånder. Ta en titt på 7

7 Jakt og fangstkurs -rev og kråke 12. og 13. januar arrangerer vi et spennende kurs hvor vi dels skal lære revejakt og dels fangst av rev og kråke. Kurset arrangeres i samarbeide med Rælingen JFF som gjennom flere sesonger har organisert revejakt for sine medlemmer med gode resultater. Lørdag formiddag er satt av til teori. Erfarne revejegere vil ta for seg åtejakt på rev. Fra programmet nevner vi lover og forskrifter, planlegging og bygging av åteplasser og andre praktiske tips om gluggjakt. Rælingen JFF har tre åteplasser med brakker de har kjøpt fra fengselsvesenet og vi skal selvfølgelig på befaring for å se på plassene i dagslys. Under fangstdelen skal vi gildre en prefabrikert revebås og befare en kråkefelle som er bygd for kurset og plassert i terrenget slik at vi kan se på denne fangstformen i praksis. Natt til søndag blir det gluggjakt for de deltakerne som ønsker det. Vi installerer oss på RJFFs klubbhus og bytter på å bruke de tre forskjellige plassene utover natta. RJFF har stengt båsene for jakt den siste uka, så sjansene for å se og skyte rev er stor. Sesongen 2006/2007 ble det felt 34 rev under foreningens gluggjakt. Søndag er satt av for de som ønsker å delta på revejakt Fylkesinstruktør for Jegerprøven NJFF Akershus søker ny fylkesinstruktør for Jegerprøven. Fylkesinstruktørens viktigste oppgave er å utdanne nye jegerprøveinstruktører i vårt fylke og oppdatere dagens instruktørkorps. I samarbeide med kontoret arrangeres det vanligvis 1-3 kurs pr år. NJFF er faglig ansvarlig for fylkesinstruktørene og innkaller fylkesinstruktøren for jegerprøven til årlige samlinger/oppdateringer. Interesserte bør ha erfaring fra kursog instruktørvirksomhet. For nærmere informasjon kontakt fylkessekretær Hjalmar Eide på kontoret innen 1. januar. Blaker JFF s Jubileumsstevner Blaker JFF fyller 60 år i 2008! Premiering av de 3 beste skytterne sammenlagt for lerduesti 19. april og jegertrap 7. juni. 8 med støver. Selv om mange kanskje er trøtte etter en lang natt på åteplassen håper vi at klingende reveloser vil holde postmannskapene våkne. Program og detaljer om kurset sendes lokalforeningene og legges ut på Ved fulltegnet kurs har kvinnelige jegere og ungdomsmedlemmer fortrinn. Jaktfeltkarusell Nannestad JFF, Blaker JFF, Hemnes JFF og Østre Trøgstad JFF arrangerer også i år jaktfeltkarusellen Bever Cup. Karusellen starter 27. januar i Østre Trøgstad og avsluttes under Nannestad JFFs stevne 2. mars. 3 av 4 stevner teller og det utdeles premier til de tre beste i hver klasse. Stevnene arrangeres som åpne stevner, de som ønsker å delta i cupen må melde seg på denne i et av de to første stevnene. Konferansen for tillitsvalgte Konferansen for tillitsvalgte arrangeres i samarbeide med NJFF Hedmark og NJFF Østfold. Konferansen finner sted på Elverum februar. Program sendes foreningene.

8 Terminlister 2008 Jaktskyting DATO MERKNAD ARRANGØR KONTAKTPERSON TELEFON MØTESTED PÅMELDING PRIS STEVNEKODE Jaktfelt 17- februar 10 Blaker JFF Jan Ingar Stensrud Dalbakk /70 08JF februar Skaubygda JFF Tom Zahl Pedersen / Digerud Grendestue /80 08JF februar 10 Hemnes JFF Kai Fjeldvang Grasåsen /70 08JF mars 10 Nannestad JFF Kjell Larsen Sjonken /70 08JF mars Ås JFF Jon Asper / Ålerudmyra /100 08JF mars Enebakk JFF Inge Mork Durud Enebakk /80 08JF mars 1, 2 Høland JSK Magne Holmbro Grasåsen /70 08JF0107 Forhåndspåmelding fra 1 mars på Møte 1/2t før skytetid 6- april Høland JFF Tom Myrvold / Grasåsen /50 08JF april Høland JFF Tom Myrvold / Grasåsen /50 08JF0109 Elgskyting 27- april Hemnes JFF Kai Fjeldvang Grasåsen /70 08LE mai Blaker JFF Jan Ingar Stensrud Dalbakk /70 08LE mai 5 Blaker JFF Jan Ingar Stensrud Dalbakk /70 08LE juni 3, 4, 5, 6 Høland JSK Magne Holmbro Grasåsen /100 08LE0113 Forhåndspåmelding fra 19 mai på Møte 1/2t før skytetid 22- juni 1, 2, 5 Nannestad JFF Lars Lystad Steinsgård /70 08LE0114 Nordisk Jaktskyting 25- mai 1, 3 Hemnes JFF Jarle Soot Grasåsen /130 08NJ0115 Lerduesti 19- april 9 Blaker JFF Per I. Engen Dalbakk / LS apr Ås JFF Jan FG Tytlandsvik / Ålerudmyra / LS mai 1, 7 Ullensaker JFF Tore Dalen Ringbanen Garderm / LS juni 9, 11 Hemnes JFF Jarle Soot Grasåsen / LS0119 Jegertrap 20-apr Vestby JFF Anders H. Bjerke / Ødemørk / JT mai 9, 12, 13 Ullensaker JFF Tore Dalen Ringbanen Garderm / JT mai 9 Bjerke JFF Kenneth Eikenes / Steinsgård / JT jun 9 Bjørkelangen Tove Lunner Grasåsen / JT jun 1, 9 Blaker JFF Per I. Engen Dalbakk / JT juni Ås JFF Jan FG Tytlandsvik / Ålerudmyra / JT august 9 Bjerke JFF Kenneth Eikenes / Steinsgård / JT september 9 Ullensaker JFF Tore Dalen Ringbanen Garderm / JT0127 Figurjakt 30- mars Ås JFF Jan FG Tytlandsvik / Nøstvedt v/tusenfryd / FJ mai 1 Vestby JFF Anders H. Bjerke / Ødemørk / FJ september Skaubygda JFF Bjørnar Galby Digerud Grendestue /80+ 08FJ0130 Henvisninger: 1. Fylkesmesterskap, 2. Fylkesmesterskap Lag, 3. Landsdelsmesterskap, 4. Landsdelsmesterskap Lag, 5. Kvalik til NM Fylkeslagsskyting, 6. Karusell med Ø. Trøgstad JFF og Rakkestad og Degernes JFF, skudd, 8. dobbeltstevne, skudd, 10. Bever Cup, 11. Sporting 12. Fjellreven Cup, 13. Nittedal Cup Fiskestevner DATO KATEGORI Merknad ARRANGØR KONTAKTPERSON TELEFON MØTESTED PÅMELDING PRIS Isfiske Cato Røenbakken Jon Meyenberg feb Åpent stevne FM Lillestrøm Sf/BærumSf Ytre Enebakk skole /50/0 8- mars Åpent stevne FM Lag Asker JFF John Bjerkenes Gjellumvannet / mars Åpent stevne Ullensaker Spf Odd Sundby Nordbytjernet / mars Åpent stevne NHSJFF Ingar Bentestuen / Harestua Kro /60 Sjøfiske 5-6. april Åpent stevne Kun sjøørret Asker JFF John Bjerkenes Furuakiosken /50 Trad. Meitefiske 29. juni FM NHSJFF Ingar Bentestuen / Sveltihjel hytta /60 Festivaler 17.august Åpent stevne 8t fiskefestival, maks 2 stenger, ingen redskapsbegrensing NHSJFF Ingar Bentestuen / Sveltihjel hytta /60 9

9 NJFF støtter jakt på grenseflokkene Svenske rovviltmyndigheter har åpnet for «skyddsjakt» (lisensjakt) på en ulv i Gräsmarkreviret, grenseflokken mellom nordre Värmland og Varaldskogen/ Magnor. NJFF er fornøyd med vedtaket, og sendte i oktober brev til miljøvernminister Helen Bjørnøy der de etterlyser en mer aktiv forvaltning på norsk side også. Det svenske Naturvårdsverket (tilsvarer Direktoratet for naturforvaltning) har åpnet for «skyddsjakt» på en ulv i Gräsmark-reviret, samt en ulv i Jangenreviret like ved. I Gräsmarkreviret har ulver angrepet hunder ved til sammen fire tilfeller i 2006 og 2007, og i løpet av de siste tre år har sau blitt angrepet av ulver 13 ganger. Det har vært uvanlig mange angrep på jakthunder de senere månedene i Gräsmarks- og Jangenreviret i nordre Värmland. Derfor tillater vi nå skyddsjakt, sier leder Susanna Löfgren ved Viltforvaltningsenheten i Naturvårdsverket. Etterlyser handlekraft NJFF er svært fornøyd med dette vedtaket. Forbundet har ved flere anledninger etterlyst en mer aktiv forvaltning av grenseflokkene. Senest i landsmøtevedtaket fra 2006, krevde NJFF at grenserevirene som har mer enn 50 prosent av arealet på norsk side, skal forvaltes som norske. - Svenske myndigheters beslutning viser at det er mulig å forvalte også Ill.foto Åsgeir Størdal. Bildet er tatt under kontrollerte forhold. grenseflokkene aktivt. Vi etterlyser samme handlekraft fra norske myndigheter. På bakgrunn av dette, har vi i et brev til miljøvernministeren nok en gang anmodet om mer samarbeid for å få en mer aktiv og samfunnstilpasset forvaltning av ulv i grenseområdene, sier informasjonssjef Espen Farstad i NJFF. Krever nødverge for hunder Han er spesielt fornøyd med begrunnelsen til de svenske rovviltmyndighetene, der de bruker angrep på hunder som en del av argumentasjonen for sitt vedtak. I Sverige er det også det siste året åpnet for nødvergerett for hund i jaktlovgivingen. - Vi etterlyser derfor nok en gang en sluttføring av arbeidet med å gi nødvergerett for hund også i Norge. Ifølge rapporten «Rovdjur, tamdjur, hundar och människor» fra Viltskadecenter, ble det drept 105 hunder (av 151 ulveangrep) i Sverige i perioden , et tall som vil øke etter hvert som ulvebestanden vokser. Bare i høst er ti hunder angrepet og åtte drept i Norge og Sverige. Nå er det på høy tid å få på plass nødvergerett for hund også i Norge, sier Farstad. Et paradoks for norsk forvaltning - For oss som er en del av ulvesonen er det et paradoks at norske myndigheter sitter på gjerdet så lenge det er snakk om grenseflokker, mens svenskene gjør forvaltningsgrep der hundeangrepene er størst uavhengig av geografi. Vi er fornøyde med at NJFF var så raskt på banen og på denne måten fulgte opp Landsmøtevedtaket fra 2006 sier Fylkesleder Erik Gill i NJFF Akershus. Årets gåsejaktkurs Årets kurs foregikk på tvers av fylkesgrensa, nærmere bestemt Jåvall i Østfold som grenser til Hemnes i Akershus. Teoridelen foregikk i en kjempesvær trelavo i Jåvall, et fantastisk flott byggverk som oset av villmark. Jan Rune Samuelsen fra NJFF-Akershus holdt et innholdsrikt foredrag om gåseartene, dens levemåter, hvordan jakt på den, tilrettelegge kamuflasje med mer. Vi fikk også høre snakkelydene til gåsa, og det var artig. 10 Senere på ettermiddagen ble vi delt inn i jaktlag og vi dro ut for å sette opp kamuflasjene. Vel tilbake på kvelden spiste vi kokegropgåsa og hadde en riktig så trivelig kveld, i påvente av å måtte opp i otta og teste om kamoen var dugelig. Da været var i fuktigste laget, var vi så heldige å få overnatte i denne lavvoen. Grytidlig neste morgen bar det av sted, og det var ikke lite nedbør som hadde kommet i løpet av natta. Og regnet bare fortsatte..så satt vi der da, fire håpefulle jegere og ventet og ventet. Dessverre var det lite gås å se den morgenen, men slik er det med jakt, ingenting er garantert. En stor takk til Johan Artur Torp for den praktiske delen rundt kurset, overnattingen og jaktplassene, tilberedingen av gåsa og ikke minst omvisningen i snekkerboden Tyri-stubben.

10 FM sjøfiske Bærum SF arrangerte FM Sjøfiske i ufyselig høstvær på Sjøstrand søndag Selv om enkelte hevdet at fisket var tregt, leverte de tre på pallen til sammen over 50 kg fisk mest torsk. Med den imponerende vinnervekten på 26 kg var Bjørn Røgler, AskerJFF i en klasse for seg. Nr. Navn Forening Vekt 1 Bjørn C. Røgler Asker JFF g 2 Arve Stokke Asker JFF g 3 Knut Gullbekk Bærum Sportsfiskere 9 030g Fra ventstre: Knut Gulbekk, Bjørn Røglen, Arve Stokke. Kontormedarbeider deltid - ledig stilling NJFF Akershus søker kontormedarbeider i deltidsstilling for snarlig tiltredelse. Vi ønsker en person med god muntlig og skriftlig fremstillingsevne, som både kan jobbe selvstendig og samarbeide med andre. Du må også ha interesse for og lojalitet til organisasjonen. Stillingen er i dag 40 % og arbeidet består hovedsaklig i alminnelig kontorarbeid som arkivering og postrutiner samt noe bilagshåndtering. Noen av oppgavene er rutinemessige, andre selvstendige avhengige av søkers bakgrunn. Søkere må ha erfaring i kontorarbeide og beherske bruk av PC/data. Det er en fordel med kjennskap fra JFF organisasjonen og engasjement fra frivillige organisasjoner. Nærmere opplysninger kan fås av Fylkessekretær Hjalmar Eide pr e-post akershus@njff.org eller på tlf Søknad vedlagt CV, attester og referanser (returneres ikke) sendes innen fredag til NJFF Akershus på epost eller til NJFF Akershus, Sentrumsgården, 2022 Gjerdrum. 11

11 Den norske havabborprosjektet når nye høyder Radiomerket havabbor i indre Oslofjord Enda flere merket fisk gjenfanget Filmer og bøker om havabbor Av: Thrond O. Haugen, Jonathan E. Colman og Johannes Holmen Det Norske havabborprosjektet ble igangsatt i 2003 etter initiativ fra Jonathan E. Colman (Universitetet i Oslo/Universitetet for Miljø og Biovitenskap), Thrond O. Haugen (NIVA, UiO) og Johannes Holmen (UiO). Formålet med prosjektet er rett og slett å framskaffe mest mulig kunnskap om denne nylig etablerte arten i Norge. Prosjektet har foreløpig ikke mottatt finansiering fra det offentlige, men takket være sponsing fra Elbe- Normark AS og NIVA har en allikevel klart å gjennomføre viktige aktiviteter. Delvis på grunn av denne finansieringen har prosjektet bygd opp kontaktnett til internasjonale forskningsmiljøer som arbeider med havabbor. Spesielt har prosjektet gode kontakter med britiske havabborforskere. Det er imidlertid gjennom frivillig innsats både fra kjernegruppa i prosjektet og ivrige medsportsfiskere at mesteparten av oppgavene har blitt gjennomført. Ikke minst har frivillig innsending av fangstrapporter, bl. a. gjennom prosjektets nettside 12 ( framskaffet viktig informasjon samt verdifullt materiale i form av innsendte skjellprøver. Skjellprøvene har blitt brukt til aldersog vekstanalyser. Videre blir innsendte vevsprøver brukt i genetiske analyser. I løpet av de fire årene prosjektet har vært i virksomhet har det klart å framskaffe mye ny kunnskap som ikke bare vil være viktig for fiskerne, men også for myndighetene for framtidig utforming av forvaltningsstrategi av denne arten. Av resultater som kan framheves kan nevnes: Havabbor fanges langs hele Norges kyst, fra svenskegrensa til nord i Nordland Påvisning av havabborgyting i Norge Norsk havabbor vokser raskere enn havabbor ellers i Nord Europa Sterk årsklasse fra 1999 dominerer fangstene på både Vestlandet og i Oslo-området De fleste gjenfanga merka havabborene er svært stasjonære, men ett individ har vandret fra Oslofjorden til rett nord for Bergen En spørreundersøkelse påviste en sterkt økende interesse for sportsfiske etter havabbor i Norge I juni 2007 arrangerte prosjektet et åpent seminar på Universitetet i Oslo der resultatene så langt og planene Implanteringsprosedyre for akustiske sendere. Her vist på torsk. framover ble lagt fram. På dette vellykkede havabborseminaret oppdaterte Mike Pawson fra CEFAS i England oss på havabborsituasjonen i britisk farvann og hvordan de norske og europeiske havabborbestandene kanskje påvirker hverandre. Etter seminaret var det full fart med havabborfisking og merking. Til å begynne med var han et surt vitne til at vi andre dro flere store havabbor. Til slutt, på den siste dagen, og i det verst tenkelige uværet, fikk Mike dratt inn to flotte 3 kilos fisk. Han kunne konstatere at norsk havabbor virkelig er super havabbor. Takket være frisk økonomisk satsing fra NIVA kunne prosjektet i sommer igangsette et nytt og spennende delprosjekt. Akustiske sendere ble implantert i 11 havabbor, 10 torsk og i løpet av høsten vil også 10 sjøørreter svømme rundt med slike sendere i buken. Den 1X3 cm svarte senderen blir plassert i bukhulen gjennom et lite snitt i buken som sys igjen etterpå (se foto). Selve implanteringen har blitt utført av den ivrige havabbor-entusiasten Trygve Poppe ved Veterinærhøgskolen i Oslo. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge habitatbruken til havabboren og å sammenligne denne med torskens og sjøørretens habitatbruk. Ved hjelp av hydrofoner kan lydsignaler som sendes ut fra merkene fanges opp og gi oss informasjon om fiskens identitet, posisjon og dyp (trykksensor i merket). Fiskene har blitt fulgt gjennom hele sommeren ved aktiv sporing (tracking) fra småbåt. Sporingsarbeidet har vesentlig blitt utført av masterstudent Anne-May Ilestad (UMB) og sportsfisker Stig Aaslund. I tillegg til denne manuelle trackingen har vi fra september av plassert ut 7 lyttebøyer som kontinuerlig lytter etter signaler fra senderne. Resultatene som vi har fått i løpet av de 3 første månedene har vært voldsomt verdifulle og de viser med stor tydelighet at både torsken og havabboren er stasjonære fisker på ettersommeren, men at de stort sett lever helt atskilt med tanke på dyp gjennom hele døgnet. Havabboren svømmer svært sjelden dypere enn 6 meter og torsken oppholder seg svært sjelden

12 grunnere enn 6 meter. Det blir nå spennende å følge fiskene gjennom vinteren, våren og neste sommer før batteriene dør ut en gang på ettersommeren og høsten Spesielt er vi spent på om havabboren forlater Oslofjorden om vinteren. Vi har derfor plassert ei lyttebøye i Drøbaksundet som vil fange opp signalene fra eventuelle vandrere. Nå gleder vi oss veldig for å se hvor de 11 havabborene beveger seg i løpet av seinhøsten og forvinteren: flytter de seg ut av Oslofjorden, eller blir de her hele vinteren? Hvis de er her om vinteren, hvor befinner de seg og hva gjør de? Snart får vi svar! Fiskere som fanger fisk med sender i buken oppfordres til å melde fra til en av oss i prosjektet (se kontaktinfo på En av havabborene har allerede blitt fanget. Heldigvis returnerte fiskeren senderen til prosjektet. Senderen er nå behørig på plass i en ny havabbor! Prosjektet har gjennomført svært mye feltarbeid i Vi har fisket til sammen over 60 havabbor i indre Oslofjord som har blitt merket, undersøkt og tatt prøver av. I tillegg til fisking har vi kjørt rundt og peilet etter vår merkede fisk hver uke siden mai. I løpet av sommeren kom det mange spennende innrapporteringer og gjenfangster av merket fisk fra bl.a. Matre-området og indre Oslofjord. Alle individene var i godt hold. Vi har nå 15 gjenfangster av de i alt ca 300 merkede fiskene. Gjenfangster rapporteres til Vi vil gjerne understreke at vi trenger noen små havabborer. Vi gjentar: Vi har fått enda flere rapporter om observasjoner av stimer av hva folk mener er veldig små (dvs. mindre enn 20 cm) havabbor ungfisk. Dette er svært interessant, da dette er en bekreftelse på rekruttering i norske farvann. Per i dag har vi fortsatt ingen håndfaste bevis på at havabbor mindre enn 30 cm finnes i norske farvann! Dersom dere ser slike stimer av ung havabbor vil det være et gjennombrudd for oss dersom dere kan fange noen av dem og fryse dem ned slik at vi kan analysere dem. For en gangs skyld er det mer interessant jo mindre fisken er! Av andre spennende ting som har skjedd og skjer i 2007 kan det nevnes at en film om havabbor og fluefiske etter havabbor er under produksjon. Denne er laget i regi av Runar Kabbe, Lars Nomme og Yngve Ask. Filmen lanseres 6. desember og vil inneholde innslag fra havabborprosjektet. Videre utkommer ei engelsk bok om sportsfiske og fiskeforvaltning der det er et eget kapittel som omhandler forvaltning av havabbor. Noen resultater fra vår spørreundersøkelse blant sportsfiskere i indre Oslofjord om havabborfiske er gjengitt i dette kapittelet. Til slutt ønsker vi i havabborprosjektet å meddele at det er en meget positiv og økende bruk av vårt nettbaserte fangstskjema for havabbor ( Fortsett å bruke skjemaet! Den informasjonen disse rapportene gir er meget viktig! Ellers: per 24. oktober kan vi melde at havabboren fortsatt er på plass i indre Oslofjord. De går litt dypere enn for bare et par uker sida, men de er fortsatt på fangbare dyp både for fluefiskere og andre fiskere. Utstopping av troféer verden over Høy kvalitet Lager også pidestall og møbelsokler til montasjer Reparerer skadede trofeèr Lager på bestilling Div fugler og dyr for salg Meritter: 1. Pris rådyr hodemont-nordisk Mesterskap OSLO Pris Gaupe-Nordisk Mesterskap OSLO Pris Rådyr hodemont- VM USA 2003 Lever ditt trofeè til oss og vi garanterer at det blir ivaretatt på en kyndig og profesjonell måte. Flaenbakken 2, 2070 Råholt Tlf: Fax: post@bndata.no Romerike Zoo-Montasje Tømmervn 1, 2050 Jessheim Tlf: Mob: Mail:postmaster@taxidermy.no 13

13 Opptur - jenter, jakt og fiske i Akershus [Opptur] NJFFs satsing på jenteaktiviteter har vært en stor suksess i Det er innmeldt nærmere to hundre aktiviteter fra det ganske land - noe vi skal være både stolte av og fornøyde med. Imidlertid kan det se ut som om Akerhusforeningene ikke helt har kjent sin besøkelsestid, 12 aktiviteter i Akershus er omtrent halvparten av hva det burde ha vært sett i forhold til medlemsmassen i resten av landet. Oppturarrangementene har utløst økonomisk støtte fra NJFF, i 2007 har støtten gått til skyte- og jaktrelaterte aktiviteter. Nytt for 2008 er at også fiskeaktiviteter gir klingende mynt i kassa. Vi håper derfor at vi i 2008 virkelig får vist mangfoldigheten i vår virksomhet. Arrangementer som gir støtte skal ha fokus på opplæring av nye/ uerfarne/potensielle kvinnelige jegere og fiskere og arrangementene skal være åpne for alle, medlemmer og ikke-medlemmer av NJFF. Alle foreninger har fått informasjon om opplegget og søknadskjemaer i posten. I tillegg har vi akkurat avholdt en samling for de lokale kvinnekontaktene her i Akershus. Trenger noen av dere råd, tips eller hjelp er det bare å kontakte kontoret eller undertegnede. Tradisjonelt ser det ut til at vi har vært flinkest til å finne på skyte- og jaktrelaterte aktiviteter for jenter i NJFF. Jeg synes det er like trivelig å fiske som å drive med småviltjakt og håper at lokalforeningene kommer opp med artige og spennende aktiviteter for oss fiskeinteresserte også! Er du en av de som har lyst å være deltaker på et av Oppturarrangementene? Oversikt over samtlige arrangement med kontaktinformasjon, priser og opplegg finner du på NJFFs egne jentesider på Turid Johnsbråten 14

14 Jaktkurs for jenter Ved avviklingen av jegerprøvekurs våren 2007 ble det diskutert en del rundt ideen om å holde et nybegynner kurs i praktisk jakt. Lettere påtrykk fra en kone som jakter ble avgjørende, vi planla et nybegynnerkurs. Vi valgte å prioritere jenter og juniorer, da statistikken viser at det er disse gruppene som sliter med å komme i gang etter jegerprøvekurs. Forbundet sentralt bidrar med midler til denne type kurs. Kurset ble dermed tilbudt våre deltakere på jegerprøvekurs og lagt ut på forbundets jentesider. Dessverre ble alle juniorene borte fra kurset, men 28. september dro seks jenter og tre instruktører inn på Romeriksåsen for å jakte. Målet var NHSJFF s hytte Sveltihjel. Grunneier på Aas Gard i Hakadal stilte terreng til rådighet, og var meget positiv til tiltaket. Mange takk! Fredag kveld ble brukt til en kort presentasjon og gjennomgang av planene for resten av weekenden. Midt under middagen fikk vi en forsmak på jakt og fangst. En av båsfellene til fangst av predatorer hadde fangst. Pål som hadde oppsynet med fellene denne uka og tilbød oss å bli med. Det ble en rask tur ut for å se på at grevlingen, og høre litt om hvorfor vi fangster predatorer. Middagen ble ikke så veldig kald, da denne fella bare står 100 m fra hytta. Resten av kvelden gikk med til å snakke jakt, jaktetikk og ljuge litt. Etter frokost og en kort kjøretur var vi klare til jakt. Kvelden før la vi oss i klarvær, men våknet til overskyet og i det øyeblikket vi kom ut av bilen begynte regnet. Resten av weekenden var det regn og enda mer regn. Vi trøstet deltakeren med at været kun kunne bli breder på både på denne og andre turer. Med seks deltakere og tre instruktører delte vi oss opp i tre-mannslag, og det ble jaktet både med og uten hund. Alle deltakere kom opp i reelle jaktsituasjoner med skuddmulighet. Det er ingen tvil om at instruktør Runes lokalkunnskaper, samt god hund ga flest muligheter.. Lunsjen på lørdag ble inntatt rundt bålet, dog i et elendig vær. Det ble stekt både pølser og bacon, samt servert smakebiter av rådyrfileter. Hytta ble etter hvert fylt opp av vått utstyr og sultne kursdeltakere. Ut på kvelden så det virkelig ut som en real jakthytte. På forhånd hadde vi sikret oss forsyning av elghakk til middag Noe for utendørs-kokker? på lørdag kveld. Det ble ingen sen kveld, etter mye mat og litt godt drikke ble det stille. Etter en jaktøkt på søndag, ble vi enige om at lunsjen ville smake best under tak. Dessverre ble det dårlig utbytte, med unntak av at en av instruktørene skjøt en orrhøne Før søndagens lunsj ble orrhøna benyttet til en rask innføring i hvordan man behandler fugl. En meget interessert forsamling fulgte Pers flåing og deling. Resultatet ble at alle fikk en liten smakebit til lunsj. Jeg tror det ga mersmak. Jeg både håper og tror at vi klarte å gi alle en liten smak på jakt, samt en liten innføring i ulike jaktformer etter småvilt. Det er ingen tvil om at forsamlingen så ut som at de trivdes. Har også fått noen mailer om at noen har vært på jakt igjen. Vi instruktører håper at dere fikk en smakebit på jakt, og at dere vil fortsette å jakte videre. På vegne av Per, Rune og Bjørn, lykke til som jeger og skitt jakt. Bjørn Deltagerne på årets gåsejaktkurs fikk gleden av å lære å tilberede mat på 5000 år gammelt steinaldervis i kokegrop. Å lage kokegrop kan gjøres på flere måter, men grunnprinsippene er de samme. Finn et egnet sted å grave, jordbunn med torvdekke er best. Grav et passende stort hull avhengig av hvor mye kjøtt du har. I dette tilfelle ble det lagt runde passende store steiner i bunnen dekket med ved som fyres opp. Deretter ble veden tildekket med et lag steiner. Vi lot det brenne i ca. 2 timer til steinene var skikkelig varme. I mellomtiden kan maten tilberedes, og denne gangen var det selvfølgelig gås som stod på menyen. Etter ca. 2 timer ble det øverste laget med steiner og veden som ikke hadde brent opp, fjernet. Gåsekjøttet som var pakket inn i folie, ble lagt nedi, vi dekket til med de varme steinene igjen og deretter ble hele hullet fylt igjen med jord. Det må dekkes til godt så det ikke siver ut røyk fra kokegropa det hele må være tett. Så lot vi gåsa ligge der og godgjøre seg, ca. 1 time pr. kilo kjøtt. Tilbehøret kan også puttes nedi gropa, evnt. bakt potet og grønnsaker i folie. Maten smakte fantastisk godt og kjøttet ble mørt og fint. Vår dyktige instruktør Samuelsen hadde laget en utrolig god viltsaus, som bestod av det meste naturen har å by på. Men alle kokker har sin lille hemmelighet! Dersom du ønsker et ekte steinaldermåltid, kan det brukes bjørkenever istedenfor folie. Prøv - det er verdt ventetiden! 15