Bamble kommune Ny E 18, sydlig trase

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Ny E 18, sydlig trase GNR., BNR. : (SE VEDLEGG) Figur 1: Oversikt over del av planområde ved Smedplassen. Tatt mot SSV.

2 R A P P O RT F R A K U LT U R H I S T O R I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Bamble Gardsnavn: flere gardsnavn, se lokalitetsliste, vedlegg nr. 3 Gardsnummer: Flere gardsnr., se liste Bruksnummer: Flere bruksnr., se liste Tiltakshaver: Bamble kommune / Statens veivesen Adresse: Navn på sak: E 18 Rugtvedt Dørdal, Bamble kommune Saksnummer: 10/1409 Registrering utført: Ved: Åsa Rommetveit, Stian Finmark, Ambjørg Reinsnos, Anja N. Sætre (feltassistenter), Anne Margrete Scheffler, Frode Svendsen (feltledere), Volker Demuth (prosjektleder) Rapport utført: Ved: Anne Margrete Schaeffler, Frode Svendsen, ( ); Volker Demuth Undersøkelsestype Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Maskinell sjakting Overflateregistrering X Prøvestikking X Metallsøk X (ikke systematisk) Fornminnetype 47 bosetnings- / aktivitetsområder fra steinalder Askeladden id. se lokalitetslist, vedlegg nr. 3 1 gravhaug gravfelt gravrøyser , , kullgroper , , , , , hulveier , , , , , tjærerenne løsfunn kullmiler se lokalitetsliste 1 tuft område med steingarder rydningsrøys Faglige konklusjoner: x Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner x Planen er i konflikt x Planen er i konflikt Antall dagsverk: 435 dagsverk i alt, fordelt på: Forarbeid: 8 dagsverk; Feltarbeid: 319 dagsverk; Etterarbeid: 108 dagsverk - 1 -

3 INNHOLDSFORTEGNELSE BAKGRUNN OG SAMMENDRAG... 3 OM DENNE RAPPORTEN... 3 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING... 4 Datering... 4 OMRÅDET... 6 Terrenget Tidligere registrerte kulturminner Plano mrådets delo mråder Delområde 1: Fra Rugtvedt / Stokke til veien fra Bamble kirke til Høn Delområde 2: Fra veien Bamble kirke Høn til Høgskoråsen litt vest for Smedplassen Delområde 3: fra Høgskoråsen til Steinsåsen øst og vest for Åbyvassdraget Delområde 4: Fra Steinsåsen til Rosland Delområde 5: Fra Rosland til Dørdal STRATEGI OG METODE UNDERSØKELSEN Deltagere og tidsrom Automatisk fredete kulturminner STEINALDERLOKALITETER GRAVMINNER HULVEIER KULLGROPER OG TJÆREFREMSTILLINGSANLEGG LØSFUNN Nyere tids kulturminner KULLMILER TUFTER RYDNINGSRØYSER Dyrket mark med kulturminnepotensial Formidling Konklusjon: Kulturminnene i planområdet sammenfatning, tolkning og vitenskaplig vurdering

4 BAKGRUNN OG SAMMENDRAG Det undersøkte planområde ble valgt ut som mulig trase for den nye E 18 som 4-felts motorvei gjennom Bamble kommune. Registrering ble utført på bestilling av Bamble kommune på grunnlag av kommuneplan fra Ettersom det endelige trasevalget ennå ikke er vedtatt ble registreringen utelukkende utført som overflateregistrering og prøvestikking. Flateavdekking som registreringsmetode ble ikke gjennomført på dette stadiet i prosessen, ettersom den medfører et betydelig inngrep i jordbruksområder. Dette vil først gjøres, når det endelige traseforløpet er vedtatt. Det ble funnet i alt 78 nye kulturminner i det undersøkte område. Det ble oppdaget 47 bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalder, som hovedsakelig dateres til eldre steinalder, d.v.s. de er ca år gamle. Dessuten ble det påvist 6 gravminner fra jernalderen og 6 hulveier. 6 kullgroper og et tjærefremstillingsanlegg kan datere til middelalder (C-14 prøver er sendt til datering). Dessuten ble det registrert et eldre løsfunn (jernøks) fra vikingtiden, som ble funnet av en grunneier for 60 år siden. Dette ble imidlertid ikke levert inn og blir fortsatt oppbevart på gården Smedplassen. Det ble også registrert flere nyere tids kulturminner, deriblant 10 kullmiler og et større system av steingarder. OM DENNE RAPPORTEN Hele registreringsprosjektet ble kalt E-18 / Bamble Ettersom prosjektet og resultatene viste seg å være ganske omfattende ble det nødvendig å strukturere rapporten slik at alle vesentlige resultater er lett tilgjengelig for alle som leser rapporten. Innledningsvis blir grunnleggende begrep som kulturminne, arbeidsmetodikken, dateringsgrunnlaget og hovedtrekk ved undersøkelsesområdet forklart. Så blir undersøkelsesområdet presentert. På grunn av undersøkelsesområdets lengde blir hele planområdet delt opp i fem delområder, som presenteres på kart og som blir nøyaktig beskrevet i henhold til kulturminnene, terreng, vegetasjon og bebyggelse. Hvert delområde blir altså i første omgang behandlet hver for seg, for å gi en lettforståelig oversikt. Det blir gitt en oversikt i form av tabell over kulturminnene som ble funnet i de respektive delområder. Her blir omtalen av de enkelte kulturminner begrenset til Askeladden ID og karakteren av kulturminnene. I det påfølgende avsnitt av rapporten blir deretter de enkelte kulturminnene detaljert presentert i kronologisk rekkefølge. Det vil si, de eldste kulturminnene, som steinalderboplassene, blir omtalt først, deretter følger yngre automatisk fredete kulturminner og til slutt kommer kulturminner fra nyere tid som ikke er automatisk fredet. Dette skal gi en grundig oversikt over de vitenskapelige resultater av de arkeologiske registreringer som ble gjennomført i Til slutt blir resultatene oppsummert og sammenfattende vurdert. Dette innebærer også en vurdering hvorvidt det fortsatt kan ligge kulturminnene uoppdaget under jorda, noe som er særlig aktuelt med hensikt til de deler av planområdet som er dyrket jord. En kort omtale av områder med dyrket mark innenfor planområdet følger etter beskrivelsen av de registrerte kulturminner på side 116. Anne Margrete Schaeffler og Frode Svendsen, som var feltledere under feltarbeidet, utarbeidet en utførlig katalogisering av funnene og formulerte deres vurdering av de enkelte steinalderlokalitetene. Dette viktige arbeidet er lagt ved som eget kapitel, resultatene av deres arbeid er imidlertid innarbeidet i rapporten

5 BEGREPENE KULTURMINNE/KULTURMILJØ OG GRUNNLAGET FOR REGISTRERING Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, inkludert lokaliteter som det er knyttet historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Med kulturmiljø menes områder der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. I forvaltning av kulturminner og i kulturminneloven skilles det mellom automatisk fredete kulturminner og kulturminner fra nyere tid. Kulturminneloven av 1978 inneholder en til dels omfattende og detaljert opplisting av kulturminner som er automatisk fredete i henhold til loven, jf. 4. Dette er kulturminner som er beskyttet på grunn av sin høye alder. I utgangspunktet dreier det seg om alle kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder, hvilket vil si at de er eldre enn reformasjonen (fra før 1537). Loven inneholder også bestemmelser knyttet til skipsfunn. Dette er Norsk Sjøfartsmuseums ansvarsområde, og slike kulturminner omtales dermed ikke i denne rapporten. Kulturminneloven omfatter dessuten samiske kulturminner, men slike er til nå ikke registrert i Telemark. De kulturminnene vi registrerer flest av er spor etter forhistorisk bosetning, dyrking og jernutvinning. Bosetningsspor finnes fra alle perioder, og kan omfatte alt fra steinredskaper til ildsteder, og fra tydelige tufter til avtrykkene etter stolper som en gang har båret et hustak. Spor etter forhistorisk dyrking kan være rydningsrøyser, og i enkelte tilfeller merker etter arden som ble brukt. Rester etter jernutvinning finnes oftest i form av kullgroper, det vil si groper laget for å fremstille kull til ovnene. En kan også finne tuften hvor selve ovnen sto, eller slagghaugene. I tillegg til dette registreres det gravminner, fangstanlegg, helleristninger og andre typer kulturminner. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner vil aldri kunne foreligge. En regner med at kun omtrent 10 % av kulturminnene er kjent. De øvrige er usynlige eller vanskelige å se på markoverflaten, eller bare ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på Økonomisk Kartverk. Disse er markert med symbolet rune-r. Også i andre kartverk og kartdata er kulturminner representert. I Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden ( er også en rekke kulturminner lagt inn og er søkbare. Denne tjenesten er enda ikke gjort offentlig tilgjengelig, men kommuneadministrasjonene har tilgang. Siden en fullstendig kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner ikke finnes, er en i offentlig forvaltning og arealplanlegging avhengig av selv å hente ut all tilgjengelig informasjon om kulturminner for å oppfylle de lovpålagte oppgavene som ligger i kulturminneloven. Dette innebærer i de fleste tilfeller at det regionale kulturminnevernet må ut og undersøke områder som berøres av reguleringsplaner, byggeplaner og lignende. Dersom det blir registrert automatisk fredete kulturminner innenfor plangrensene, vil disse vanligvis bli regulert til hensynssone. Et annet alternativ er å søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dersom en slik frigiving av kulturminner blir innvilget, forutsetter lovens 10 at tiltakshaver dekker utgiftene til de nødvendige arkeologiske utgravinger. Kulturminner fra nyere tid er slike som er fra tiden etter Disse kulturminnene kan ha mer eller mindre stor verneverdi, men er i utgangspunktet ikke automatisk fredet. De kan vedtaksfredes etter 15, 19 og 20 i kulturminneloven, eller reguleres til bevaring. I det såkalte SEFRAK-registeret er kulturminner fra før 1900 registrert (hovedsakelig stående bygninger), samt enkelte yngre kulturminner. DATERING Det finnes ulike metoder for å aldersbestemme et kulturminne. I mange tilfeller er det nok å sammenligne med andre kjente kulturminner, ettersom det etter hvert er utarbeidet gode oversikter over kulturminnetyper fra ulike perioder av forhistorien. I andre tilfeller dateres funn ved hjelp av C14-metoden; det vil si naturvitenskapelige analyser av kullprøver som er tatt ut under feltarbeidet

6 Steinalderboplasser dateres ofte ved hjelp av såkalte strandlinjekurver. Etter siste istid har det foregått en betydelig heving av landmassene i Norge, slik at kystlinjen rett etter istiden lå betydelig høyere enn i dag. Isen som dekket det som i dag er Norge tynget landmassene ned. Etter som isen som dekket store deler av landmassene smeltet, hevet landet seg så etter hvert høyere og høyere og kystlinjen ble dermed gradvis lavere. Denne landhevingen foregikk imidlertid ganske ulik på forskjellige steder ved kysten. For hver enkelt region blir det utarbeidet såkalte strandlinjekurver som viser hvor høyt over dagens havnivå sjøen stod i hvilken periode av forhistorien. Ettersom forskningen har vist at de aller fleste boplasser i steinalderen lå ved kysten, gi dermed høyde over havet en viss pekepinn på hvor gammel denne typen kulturminne mest sannsynlig er. Eldre steinalder fvt Yngre steinalder fvt Bronsealder fvt Eldre jernalder 500 fvt - år 570 Yngre jernalder år Middelalder år Nyere tid år Figur 1: Hovedperiodene fra istidensslutt og fram til vår tid (fvt = før vår tidsregning) Figur 2: Strandlinjeforskyvningskurve for søndre Vestfold, etter Henningsmoen (1978), bearbeidet av Iversen (2007), tatt ut fra Lia (2008). Strandlinjeforkyvningen i Bamble er antageligvis noe forskjellig fra dette. Trolig har landhevingen i Bamble vært noe mindre

7 OMRÅDET Som del av nasjonal transportplan skal E-18 mellom Oslo og Kristiansand utbygges. En prioritert strekning i denne utbyggingsplanen er E-18 i Bamble kommune, sørvest i Telemark. Dette er i dag en svært ulykkesutsatt strekning med dårlig veistandard. Den nye traseen skal bygges som firefelts motorvei og skal erstatte dagens E-18 som ligger omtrent 3-10 km fra kysten og forløper omtrent parallelt med kystlinjen. Kart 1: Oversikt Telemark fylke i Sørnorge med planområdet - 6 -

8 Kart 2: Kart Grenland med planområdet Det undersøkte planområde, som allerede i i 1996 ble vedtatt regulert til vei i kommuneplanen, strekker seg som en 220 meter bred og 15 kilometer lang stripe fra Rugtvedt i øst til Dørdal i vest gjennom nesten hele Bamble kommune. Planområdet omfatter altså i alt omtrent kvm. Den undersøkte traseen ligger noenlunde parallelt med dagens E-18, men omtrent meter lenger nord. I planområdets nordligste del ved Rugtvedt er det flere gårdstun og bolighus i umiddelbar nærhet av traseen, det samme er tilfelle ved planområdets vestlige avslutning ved Dørdal. Ved gården Smedplassen er planområdet svært nær bolighuset og traseen går midt over de dyrkede jorder

9 Ettersom planområdet er ganske langstrakt ble det oppdelt i 5 delområder fra øst til vest. Disse skal i rapporten omtales hver for seg. Dette er nødvendig for å sikre oversiktligheten i rapporten og beskrivelsene. Delområdene orienterer seg etter strekningsinndelingen som Statens Vegvesen bruker ved utredningen av traseforløpet. Det første delområde omfatter planområdets nordøstligste avsnitt, fra Rugtvedt til veien fra Bamble kirke mot Høn. Det andre deleområde strekker seg fra veien fra Bamble kirke mot Høn til Høgskoråsen litt vest for Smedplassen. Det tredje delområde omfatter terrenget øst og vest for Åbyvassdraget fra Høgskoråsen til Steinsåsen. Det fjerde delområde strekker seg fra Steinsåsen til Rosland. Det femte og siste delområde er den delen av traseen som er ens med dagens E-18 fra Rosland til Dørdal. Kart 3: Oversikt planområdet med delområder

10 Bilde 1: Fra Vardås i planområdet mot Åbyfjorden i sør - 9 -

11 TERRENGET Planområdet omfatter primært skog som ligger i kystnært og småkupert landskap. Mye av terrenget er preget av forholdsvis bratte bergknauser, de høyeste toppene i planområdet ligger på omtrent 150 moh. Berggrunnen er ganske variert, ofte er den sterk forvitret og oppsprukket. Mye av skogen er plantet barskog, ofte på gamle dyrkede jorder. Stedvis, særlig i ulendt terreng, finnes det urskoglignende blandings- og edelløvskog. Det finnes også dyrket mark, hovedsaklig for gressproduksjon. Flere steder er jordene i ferd med å gro igjen. Den samlede andel av dyrket mark er ikke spesielt stor. I alt er det omtrent kvm dyrket mark i planområdet, noe som dekker omtrent 3 % av planområdet. Det finnes bare enkelte vassdrag og åpne vann, i tillegg finnes enkelte myr i dalstrøkene, men ellers er planområdet ganske tørt. Det finnes nesten ingen større menneskelige inngrep i landskapet. En mer detaljert beskrivelse av terrenget finnes under beskrivelsen av hver enkelt delområde. Bilde 2: Typisk impresjon fra naturmiljø i planområdet Bilde 3: Impresjon fra kulturlandskap i planområdet (her ved Smedplassen)

12 TIDLIGERE REGISTRERTE KULTURMINNER Fra før var det få kulturminner registrert i planområdet. Ved vestre Rosland var det kjent en gravrøys fra jernalderen (Askeladden ID 52394), dessuten et gravfelt som ble ødelagt under anleggelsen av nåværende E 18 (Askeladden ID 42642). Planområdets nordøstlige del ved Stokke og Rugtvedt omfatter et område som i 2008 ble foreslått regulert til boligformål, noe som medførte arkeologiske registreringer. Disse påviste 11 steinalderboplasser (AskeladdenID ; se nærmere: Dolve Meyer 2008). Ved veikrysset i Rugtvedt, rett vest for av- og påkjørselen til Lasses ligger en steinalderboplass som er delvis skadet av veibygging og graving av vann- og avløp. Denne er frigitt gjennom reguleringsplan og vil trolig bli fjernet i løpet av vinteren (Askeladden ID 95384). To kulturminner ligger nært inntil planområdets avgrensinger i delområde 1: det er et lite gravfelt (Askeladden ID 71727) og en hulvei (Askeladden ID 33634). Begge kulturminner ligger på et hogstfelt med frodig vegetasjon, noe som gjorte det umulig å dokumentere kulturminnene på nytt under registreringsprosjektet. At forholdsvis få kulturminner var kjent fra før i planområdet skyldes mest sannsynlig at det har vært få inngrep i området som ville ført til oppdagelsen av kulturminnene. I de mer utbygde områder, noe sør for planområdet nærmere dagens E-18, finnes det derimot et stort antall av kjente kulturminner fra alle perioder. Dermed kunne det forventes at den arkeologiske registreringen på den nye traseen også ville fremskaffe kunnskap om hittil ukjente kulturminner. Bilde 4: Gravrøys ved Rosland (Askeladden ID 42394) det eneste kulturminne som var kjent fra før i planområdet

13 Planområdets delområder Delområde 1: Fra Rugtvedt / Stokke til veien fra Bamble kirke til Høn Terreng, vegetasjon og bebyggelse: Dette området er ganske variert. I nord preges det av det av dagens store veikryss ved Rugtvedt med bensinstasjoner, veikroer og næringsbebyggelse. Mot øst skråner terrenget ned mot Stokkevannet, som berøres så vidt av planområdets nordøstlige hjørne. Stokkevannets bredder er skogkledd og preges av steinet undergrunn. Mellom Stokkevannet og dagens E-18 ligger dyrkede jorder, hvorav ca kvadratmeter ligger innenfor planområdet. På vestsiden av dagens E-18 og rett sør for veikrysset ved Rugtvedt finnes det flere bolighus med hager. Sør for disse blir terrenget småkupert og er dekket med løv- og blandingsskog. Denne delen av området er blitt detaljert beskrevet i sammenheng med arkeologiske registreringer i 2008 (Dolve Meyer 2008). Sør for dette område, ved Stokke ligger det igjen flere bolighus i planområdet, her går en vei fra Bamble hagesenter til Hegna tvers gjennom planområdet. Sør for denne veien og ved Hegna gård ligger det større jorder, hvorav omtrent kvadratmeter ligger innenfor planområdet. Utenom disse jordene er terrenget småkupert og dekket av skog. De høyeste fjellknauser når opp til 80 moh. Landskapet er preget av små sprekkedaler, som løper i nord-sørlig retning. Mellom fjellknausene finnes det mange små flater, og mange av disse ser ut å ha vært dyrket en gang. Skogen er blandet: det finnes til dels mye eik og furu, men det finnes også mye granskog og tette granplantinger. Deler av området er nylig blitt snauhogd, og ny gran er plantet. I delområdets sørvestligste del strekker seg en markert bekkedal fra nord ved Hydal mot sør ved Bergsland og Lønnrik gjennom planområdet. Denne stedvis bratte bekkedalen er i dalbunnen preget av beitemark og gress, mens åssidene derimot er skogskledd og preget av bratte bergknauser. Mellom denne bekkedalen og veien fra Bamble kirke og Høn ligger delområdets høyeste punkt, på toppen av en steinet kolle som på alle sidene er preget av ganske urørt skog med mye edelløvtrær. Kulturminner: Delområde 1 er svært rik på kulturminner, og hele 42 kulturminner fra forskjellige perioder ble påvist. Her finnes det 35 steinalderlokaliteter, 1 gravrøys, 2 hulveier, 4 kullgroper og 1 kullmile. Det betyr at over halvparten av alle kulturminner som ble oppdaget ved den arkeologiske registreringen i 2010 finnes i delområde 1. Selv om det finnes tydelige konsentrasjoner av kulturminner enkelte steder i delområdet er det vanskelig å peke ut bestemte steder som spesielt funnrik, fordi hele området virker dekket av kulturminner. Det er utelukkende på den høyestliggende koller og i svært ulendt terreng at det ikke ble funnet noen kulturminner. Bilde 5: Feltlederne Anne Margrete Scheffler og Frode Svendsen ved befaring av området. I bakgrunnen Gjerstadhaugen (Ask ID 43089), som ligger 280 meter nord for planaområdet og som var skiltet av Bamble historielag

14 Kart 4: Delområde

15 I delområde 1 finnes det følgende kulturminner fra nord til sør: AskID lok.-type moh. / datering størrelse anmerkninger detalj bosetning 32 / steinalder 1333 kvm reg. i bosetning 25 / steinalder 850 kvm ved Stokkevannet s bosetning 37 / steinalder 720 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 34 / steinalder 130 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 30 / steinalder 1300 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 35 / steinalder 440 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 35 / steinalder 485 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 30 / steinalder 360 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 37 / steinalder 860 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 38 / steinalder 600 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 39 / steinalder 1360 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 38 / steinalder 330 kvm reg. av Dolve Meyer bosetning 43 / steinalder 480 kvm steingjerde/ dyrkn. s bosetning 48 / steinalder 340 kvm tidl. dyrkning s bosetning 40 / steinalder 170 kvm tidl. dyrkning s bosetning 38 / steinalder 684 kvm tidl. dyrkning s bosetning 41 / steinalder 504 kvm dyrkning s bosetning 45 / steinalder 1060 kvm lite forstyrret s bosetning 55 / steinalder 480 kvm uforstyrret s bosetning 54 / steinalder 226 kvm uforstyrret s bosetning 48 / steinalder 560 kvm s bosetning 64 / steinalder 640 kvm s bosetning 60 / steinalder 1000 kvm noe forstyrret; kullgroper s bosetning 62 / steinalder 1750 kvm masseuttak, grevling s hulvei jernalder(?) 25 m lang som AskID s bosetning 58 / steinalder 416 kvm s bosetning 71 / steinalder 114 kvm 1 pos PS s kullmile nyere tid s gravrøys jernalder 3 m Ø 40 m vest for AskID s bosetning 67 / steinalder 290 kvm 1 pos. PS s bosetning 46 / steinalder 290 kvm s bosetning 71 / steinalder 350 kvm med rydningsrøys s bosetning 77 / steinalder 210 kvm uforstyrret, 1 pos. PS s bosetning 79 / steinalder 150 kvm uforstyrret s bosetning 76 / steinalder 280 kvm noe forstyrret av dyrkning s bosetning 78 / steinalder 155 kvm uforstyrret s kullgrop j.a. / m.a. s bosetning 73 / steinalder 152 kvm s bosetning 70 / steinalder 226 kvm s hulvei middelalder? 34 m lang hører til AskID s bosetning 65 / steinalder 195 kvm s hulvei middelalder? 65 m lang hører til AskID s

16 Delområde 2: Fra veien Bamble kirke Høn til Høgskoråsen litt vest for Smedplassen Terreng, vegetasjon og bebyggelse: Dette delområdet er primært skogskledd og ganske kupert, og de høyeste bergknausene ligger på 130 moh. Vegetasjonen er veldig variert. Det er mye plantet og ganske ung granskog, men også en god del eldre skog med store trær. Spesielt i bratt og ulendt terreng, som i det såkalte Kjerkjadalen mellom Kristens plass og Smedplassen finnes det en del edelløvskog med mange forskjellige treslag. Det finnes noen små bekker og fuktige partier i dette delområde, men ingen større vann. Skogstjenna berøres så vidt av planområdet, og her går også gårdsveien til Skogen tvers gjennom planområdet. Den eneste større bebyggelsen i dette delområde er Smedplassen med våningshus og låve som ligger umiddelbart utafor planområdets grenser. Store deler av gårdstunet samt alle jordene nord for gården ligger imidlertid i planområdet. Disse jordene innenfor planområdet måler omtrent kvadratmeter. Bilde 6: Oversikt fra Storås i delområde 2. Sett mot øst, i bakgrunn Høgenhei. Bilde 7: Oversikt fra Storås mot vest. I forgrunn gården Smedplassen med dyrket mark

17 Kulturminner: I dette området finnes det i alt 14 lokaliteter med kulturminner. Disse består av 9 automatisk fredete steinalderlokaliteter, 1 gravhaug og 1 lite gravfelt med 3 små gravrøyser som også er automatisk fredet, samt 2 kullfremstillingsanlegg. I tillegg kommer en løsfunnlokalitet på gården Smedplassen som ligger akkurat utenfor planområdet. Kulturminnene fordeler seg ganske ulikt over delområdet 2. Det finnes enkelte steinalderlokaliteter i de bratte sidene ned til Hønsveien og til gårdsveien til Skogen. Dessuten finnes det tre steinalderlokaliteter ved Smedplassen. Her ligger også gravminnene fra jernalderen og det er blitt funnet en øks fra vikingtiden på gården. Dette tyder på at det ligger flere automatisk fredete kulturminner skjult under jordene på Smedplassen. Noe utenfor planområdet, omtrent 50 m fra gårdshuset på Smedplassen, ble det ved potetgraving i 1950 funnet en jernøks av vikingtidstype (AskID ). Også dette løsfunn tyder på omfattende bosetningsaktivitet på gården i forhistorisk tid og middelalder. På høydedragene vest for Smedplassen og mot Tinderholt finnes 2-3 ganske høyt beliggende steinalderlokaliteter, som ifølge strandforskyvningskurvene må være svært gamle og som antageligvis kan dateres til den tidligste fasen i eldre steinalder. Ved delområdets vestlige avslutning ligger flere store steingjerder som hører til et system av steingjerder rund gården Tinderholt (AskID ). Ettersom de fleste av disse steingjerder ligger på delområde 3, er de oppført under delområde 3. Kart 5: Delområde

18 I delområde 2 finnes det følgende kulturminner fra nordøst til sørvest: AskID lok.-type moh. / datering størrelse anmerkninger detalj bosetning 71 / steinalder 695 kvm lite forstyrret s bosetning 95 / steinalder 210 kvm lite forstyrret; 1 pos. PS s bosetning 80 / steinalder 1000 kvm lite forstyrret, heller s bosetning 83 / steinalder 866 kvm kullmile, ellers lite forstyrret s gravfelt jernalder 370 kvm 3 små røyser s bosetning 90 / steinalder 78 kvm 1 pos. PS s bosetning 79 / steinalder 570 kvm forstyrret av dyrkning s gravhaug jernalder 8 m Ø; H: 1 m s løsfunn vikingtid jernøks s bosetning 80 / steinalder 360 kvm forstyrret av dyrkning s bosetning 95 / steinalder 200 kvm uforstyrret s kullgrop j.a. / m.a. 0,5 m dyp tydelig grop s kullgrop j.a. / m.a. forstyrret av vei s bosetning 106 / steinalder 770 kvm s. 35 Bilde 8: Jernøks fra vikingtiden (Ask ID ) funnet omkring 1950 ved Smedplassen

19 Delområde 3: fra Høgskoråsen til Steinsåsen øst og vest for Åbyvassdraget Terreng, vegetasjon og bebyggelse: Ved Åbyelvas østlige bredder ligger de gamle husmannsplassene Kristens plass, Grønnli og Høge plassen. Ved Kristens plass står et eldre hus ved utkanten av et jorde som måler ca kvadratmeter. Ved Grønnli står en eldre låve, som er oppført i SEFRAK. Her og ved Høgeplassen er det noen mindre gressjorder. Ved Høgeplassen ligger også en godt synlig tuft i utkanten av jordene noe utenfor planområdet. Det ble gravd en prøvesjakt i denne tuften som ga funnmateriale fra og 1900 tallet. Tuften anses derfor ikke som et automatisk fredet kulturminne. Vest for Åbyvassdraget forandrer landskapet karakter og er preget av skog, som har til dels villmarkskarakter. Det finnes noen hogst- og plantefelt. Men i mer ulendt terreng, som det er mye av, er det mye gammelt barskog og i de steinete og bratte dalsidene finnes også edelløvskog i større grad. I dalbunnene går enkelte bekkeløp og det finnes bløte partier og små myrer. Det finnes ingen bebyggelse eller bilveier i området vest for Åbyelva. Bilde 9: Tett vegetasjon i ulendt terreng

20 Bilde 10: Stor botanisk mangfold i dalsidene Bilde 11: Åbyvassdraget ved Blekketjernet sett mot øst. På åsene på østbredden ligger Grønnli og Høgeplassen med steinalderlokalitetene , , m. fl

21 Bilde 12: Gammel slåttemark ved Grønnli med gammel låve som er oppført i SEFRAK. På denne engen ble steinalderlokalitet registrert Kulturminner: Det ble registrert 19 kulturminner i alt. 13 steinalderlokaliteter, 4 kullfremstillingsanlegg (1 kullgrop, 3 kullmiler), og ett tjærefremstillingsanlegg av ukjent alder. Ved delområdets østlige avslutning finnes et større område med store steingjerder som fortsetter utenfor planområdet mot gården Tinderholt. På østbredden av Åbyelva ligger 7 steinalderlokaliteter innenfor et lite område på forskjellige hylleaktige platåer øst for Åbyelva. På vestbredden av Åbyelva ligger ytterligere 2 steinalderlokaliteter. Disse ligger på et nivå over havet hvor det ikke finnes egnete gode flater for bosetning på Åbyelveas østlige bredder. Dagens Åbyvassdrag har i steinalderen vært et sund, som dannet tilgangen fra ytterkysten til et fjordbasseng ved dagens Bamblevann. Mest sannsynlig representerer lokalitetene strandbunden bosetning i forskjellige faser av eldre steinalder ved breddene av sundet som Åbyelva har vært i steinalderen. På jordene ved Grønnli og Kristens plass kan det for øvrig også finnes bosetningsspor av yngre forhistoriske perioder, som bare kan påvises ved maskinell flateavdekking

22 Kart 5: Delområde 3 I delområde 3 finnes det følgende kulturminner fra nordøst til sørvest: AskID lok.-type moh. / datering størrelse anmerkninger detalj steingjerde nyere tid stor system av steingjerder s Bosetning 105 / steinalder 1140 kvm forstyrret av dyrkning; steingjerder s Bosetning 113 / steinalder 625 kvm uforstyrret, forholdsvis mye funn s Bosetning 105 / steinalder 92 kvm uforstyrret; 1 pos. PS s Kullmile nyere tid 10 m Ø godt bevart s Kullmile nyere tid 15 m Ø godt bevart s Bosetning 35 / steinalder 910 kvm forstyrret av dyrkning s Bosetning 80 / steinalder 600 kvm forstyrret av dyrkning s Bosetning 78 / steinalder 340 kvm uforstyrret; 1 pos. PS s Bosetning 71 / steinalder 1150 kvm forstyrret av dyrkning s Bosetning 69 / steinalder 366 kvm lite forstyrret s Bosetning 45 / steinalder 95 kvm lite forstyrret s Bosetning 35 / steinalder 1250 kvm forstyrret av dyrkning s Bosetning 52 / steinalder 800 kvm lite forstyrret s Bosetning 50 / steinalder 775 kvm lite forstyrret s Kullmile nyere tid 12 m Ø s Kullgrop j.a. / m.a. 0,5 m dyp s Bosetning 90 / steinalder 425 kvm uforstyrret; funn av tangespiss s tjærerenne middelalder? godt bevart, steinsatt s

23 Delområde 4: Fra Steinsåsen til Rosland Terreng, vegetasjon og bebyggelse: Mesteparten av området er skog i svært kupert terreng. Traseen er lagt langs tydelige dalfører som skjærer gjennom dette landskapet. Det finnes overveiende barskog med enkelte hogstfelt. I utilgjengelige dalsidene finnes også rester etter gammel edelløvskog. Ved vestre Rosland nærmer traseen seg dagens E-18, som løper gjennom et større dalføre. Her ligger gårdsbebyggelsen umiddelbart sør for planområdet. En del av et dyrket jorde på omtrent kvadratmeter ligger innenfor planområdet. Bilde 13: Hogstfelt ved Rosland sett mot vest Bilde 14: Impresjon fra skogen

24 Kulturminner: I delområde 3 finnes det 11 kulturminner i alt. Det er 2 gravhauger (en kjent fra før), 2 hulveier, 1 kullgrop, 5 kullmiler og 1 tuft i tilknytning til den ene kullmilen. Kart 5 : Delområde 4 Kulturminnene har følgende Askeladden ID fra nordøst til sørvest: AskID lok.-type moh. / datering størrelse anmerkninger detalj Kullmile nyere tid 15 m Ø s Tufter 1800-tallet kullbrennerbolig? s Kullmile nyere tid 12 m Ø s Kullgrop j.a. / m.a. s Kullmile nyere tid 12 m Ø s Kullmile nyere tid 10 m Ø s Hulvei jernalder? 16 m lang s Kullmile nyere tid 10 m Ø s Hulvei jernalder? 36 m lang går mellom graver s Gravrøys jernalder 5 m Ø, H: 0,5 m s Gravrøys jernalder 5 m Ø, H: 0,5 m reg s

25 Delområde 5: Fra Rosland til Dørdal Terreng, vegetasjon og bebyggelse: Dette delområde går langs med dagens E-18, som området er sterkt preget av. Nord og sør for veien finnes skog på steinet terreng med mange bergknauser. Delvis går nåværende E 18 i en dal med bratte, klippeaktige sider. Skogen består primært av barskog i drift. I dalbunnen er terrenget stedvis veldig vått, det finnes flere mindre myrer og små bekkeløp. Langs med E-18 finnes det enkelte bolighus, som ved Langrønningen. Ved planområdets vestlige avslutning ved Dørdal finnes det en konsentrasjon av flere bolighus og enkelte små dyrkede jorder. Bilde 15: Overflateregistrering ved E-18. I bakgrunn boligbebyggelse ved Langrønningen

26 Kulturminner: I den vestligste delen av planområdet ble det bare funnet 2 kulturminner. En hulvei sør for dagens E- 18 (AskID ) kan være en forløper av gamle Sørlandske. Utover dette ble det bare funnet en kullgrop i skogen sør for dagens E-18 (AskID ). Et gravfelt som var kjent fra før (AskID 42642) er åpenbart ødelagt av dagens E-18 trase og ikke lenger synlig i terrenget. AskID lok.-type moh. / datering størrelse anmerkninger detalj Gravfelt jernalder fjernet av E-18 ikke lenger synlig Kullgrop j.a. / m.a.? s Hulvei middelalder? 65 m lang s. 89 Kart 6: Delområde

27 STRATEGI OG METODE Ved registreringen i 2010 skulle planområdet saumfares etter alle kulturminner som kan oppdages uten større inngrepp i landskapet. På bakgrunn av topografi, erfaring og hittil kjente kulturminner i nærområdet ble det særlig forventet å finne steinalderlokaliteter i planområdet. I eldre steinalderen, når havet stod mellom 25 og 120 meter høyere enn i dag, har deler av kysten i Sørøstnorge vært mye brukt av en jeger- og sankerbefolkning. Tidligere registreringer i dette område (f. eks. Dolve Meyer 2008) har vist at det enkelte steder i Bamble kommune finnes en stor tetthet av slike steinalderlokaliteter. Dessuten kunne det forventes å oppdage gravminner fra jernalderen, kullgroper fra jern- eller middelalder og kullmiler. Sistnevnte er vanligvis ikke automatisk fredete kulturminner. Utover det måtte registratorene hele tider være oppmerksom på, at det kunne dukke opp forskjellige andre typer synlige kulturminner, som tufter, gruver og skjerf. Generelt for registrering i et slik terreng, gjelder det å være hele tiden oppmerksom, fordi både ukjente og uforventede kulturminnetyper kan bli oppdaget ved en arkeologisk registrering. Bilde 16: Åsa Rommetveit og Stian Finmark undersøker veiskjæring etter funn Registreringene ble utført ved hjelp av følgende metode/metoder: Visuell overflateregistrering er å gjennomsøke et område for kulturminner som er synlige på overflaten, som for eksempel tufter, gravrøyser og kullgroper. Dette blir gjort ved at en arbeider seg systematisk gjennom det aktuelle området. Prøvestikking med spade benyttes først og fremst for å søke etter steinalderbosetninger. Metoden går ut på å åpne et hull på ca 40 x 40 cm (størrelsen kan variere) og grave ned til steril/uberørt grunn

28 Massene blir såldet i såld med 4 mm maskevidde, helst med bruk av vann, slik at eventuelle funn blir fanget opp. Bilde 17: Anne Margrete Scheffler og Stian Finmark sålder jordmasser i bekk etter sterk regn. Det ble ikke brukt maskinell sjakting, som går ut på å bruke gravemaskin til å fjerne matjordlaget og på denne måten avdekke eventuelle spor etter forhistorisk aktivitet i undergrunnen. Slike spor kan være stolpehull og veggriller etter huskonstruksjoner, ulike typer nedgravinger som graver, kokegroper og ildsteder, ardspor etter tidlig pløying, eller rester av kulturlag. Det er svært sannsynlig at en slik fremgangsmåte vil avdekke kulturminner på de dyrkede jorder som inngår i planområdet. Ettersom en slik registreringsmetode betyr et betydelig inngrep i jorden, ble det valgt å avstå fra den så lenge det endelige trasevalget ikke var fastlagt. Hele planområdet ble befart den første uken for å få en god oversikt over terrenget og det arkeologiske potensialet i de enkelte delområder. På bakgrunn av denne befaringen kunne enkelte områder pekes ut som særlig godt egnet for bosetningslokaliteter fra steinalderen. Disse områder var de første som ble undersøkt ved prøvestikking. Feltmannskapet ble delt opp i to lag som for det meste jobbet i forskjellige områder. Dette for å få resultater fra større områder så fort som mulig. Enkelte områder ble imidlertid bearbeidet av hele feltmannskapet samlet. Dette gjaldt områder med mange og store flater som måtte undersøkes med prøvestikking. Visuell overflateregistrering ble gjennomført fortløpende parallelt med prøvestikking, og i tillegg ble alle områder hvor det ikke ble foretatt prøvestikking nøyaktig saumfart og gjennomsøkt for synlige kulturminner. Resultatene av undersøkelsen ble dokumentert analogt i feltdagbøkene og digitalt på PDAer tilkoblet håndholdt Holux-GPS og digitalt fotografert. Kulturminnelokalitetene ble i tillegg målt inn med en mer nøyaktig C-POS løsning. Positive prøvestikk på lokalitetene ble kontrollert med C-POS, hvis den opprinnelige innmålingen med håndholdt GPS viste seg å være unøyaktig ble det foretatt en ny innmåling med C-POS

29 Hver dag skrev prosjektleder og feltlederne dagbok, hvor resultatene av dagens undersøkelse ble dokumentert. Under befaringer og ved overflateregistrering ble det ført tracklogg på GPS tilkoblet PDA for å kontrollere at terrenget ble saumfart tettest mulig. Alle prøvestikk ble målt inn med GPS og beskrevet i eget prøvestikk-skjema. For hvert område ble det bare brukt en PDA og all informasjon som ble ført opp i denne PDAen ble iført signatur av en av feltledere, slik at alle primærdata i utgangspunkt fikk en unik betegnelse. Derfor innehar hvert prøvestikk et nummer med prefiks AMS (Anne Margrete Scheffler) eller FS (Frode Svendsen). Det samme gjelder kulturminnelokalitetene som ble beskrevet i dagbøkene, som også fikk fortløpende nummereringer iført prefikser for feltbruk. Dette var nødvendig for at hvert lag i felt hele tiden kunne føre sin dokumentasjon uten at det oppstod redundante nummereringer. I en liste i vedlegg til denne rapporten er feltnummereringer oppført. I rapporten blir det imidlertid utelukkende brukt Askeladden ID som betegnelse for kulturminner. Innmålingen med håndholdt Holux-GPS og C-POS gikk noenlunde greit, men i tett granskog og i kupert terreng sviktet de håndholdte GPSer ofte fullstendig. Under slike omstendigheter ble heller ikke signalene til C-POS spesielt bra, slik at en ofte måtte nøye seg med signaler av DGPS kvalitet, som kan innebære et avvik på flere desimeter. En viss unøyaktighet ved lokaliseringen av kulturminnelokalitetene og særlig prøvestikkene må derfor påregnes. I alt ble det tatt 1304 prøvestikk, 112 av disse var positive. DELTAGERE OG TIDSROM UNDERSØKELSEN Prosjektleder for undersøkelsen var Volker Demuth. Feltledere var Anne Margrete Scheffler og Frode Svendsen. Feltassistentene var Åsa Rommetveit og Stian Finmark. Saksbehandlerne Anja Nordvik Sætre og Ambjørg Reinsnos fra Telemark fylkeskommune deltok som feltassistenter i sluttfasen av feltarbeidet. Prosjektlederen disponerte 8 arbeidsdager til forberedelsen av feltundersøkelsen fra 18. mai 2010 til 28. mai Selve feltarbeidet foregikk fra 31. mai 2010 til 27. august 2010, i alt 14 uker med 70 arbeidsdager. Etterarbeidet foregikk fra 30. august 2010 til 15. januar 2011 og ble hovedsaklig gjennomført av prosjektleder som er hovedansvarlig for rapporten. Fra 30. august til 10. september katalogiserte feltlederne Margrete Scheffler og Frode Svendsen funnmaterialet fra steinalderen. Deres innberetning er inkludert i rapporten som vedlegg. Informasjonen fra deres arbeid inngår dessuten i rapporten som helhet, spesielt i avsnitt som omhandler de enkelte steinalderlokalitetene. Det ble brukt i alt 105 dagsverk for etterarbeidet. Undersøkelsen ble lite påvirket av værforholdene, som generelt sett var gode. Det var få regndager, og sommeren var heller ikke altfor varm. Den eneste nevneverdige plagen var utallige flått, som til tross for støvler og lange bukser og skjorter festet seg til feltmannskapet. Det ble i alt oppdaget omtrent 40 flåttbitt, som fordelte seg ganske ulik på de enkelte deltakerne. Heldigvis ble åpenbart ingen infisert av borrelia. Hele feltmannskapet ble i forveien vaksinert mot TBE, ettersom Bamble kommune er kjent for mange flått i skogen, og dette viruset har blitt påvist i Grenland

30 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Alle automatisk fredete kulturminner som ble påvist ved undersøkelsen blir i det følgende oppført hver for seg. Kulturminnene er ordnet kronologisk, slik at steinalderlokalitetene blir presentert først, så kommer gravminner som mest sannsynlig er fra jernalderen, fulgt av hulveier og til slutt kull- og tjærefremstillingsanlegg fra middelalderen. STEINALDERLOKALITETER Steinalderlokaliteter representerer den største gruppen av registrerte kulturminner i denne undersøkelsen. Også steinalderfunnstedene er primært oppført i kronologisk rekkefølge. Her blir det forutsatt at lokalitetene var strandbundne og derfor blir de høyest beliggende lokalitetene presentert først. Imidlertid ligger flere steder flere steinalderlokalitetene tett sammen på noe forskjellige høydenivåer. Det virker allikevel hensiktsmessig å omtale lokalitetene som ligger tydelig nær til hverandre samlet. Derfor blir slike klynger av steinalderlokalitetene alltid presentert sammen. Dette er gjort delvis på grunn av oversiktligheten, men også ut fra vitenskapelige vurderinger. Det er ikke bare lettere å fremstille flere lokaliteter på et detaljkart, det er også nærliggende å tolke funnsteder som ligger noen meter nedenfor hverandre som kronologisk etterfølgende. Hvert område hvor flere lokaliteter ligger tett sammen blir derfor påført en kort innledning. For forståelsen av steinalderlokalitetene er det viktig å huske at strandlinjen i eldre steinalder var svært forskjellig fra dagens. Dette skyldes landhevingen etter istiden, som førte til at landet hevet seg langsomt opp og plasser, som har vært ved kysten i en periode, ligger nå flere titalls meter over havet. Boplasser for jeger- og sankerbefolkningen i eldre steinalder var primært plassert ved sjøen. Dette betyr at ved registreringen må en tenke seg en strandlinje, som ligger 40, 60, 80 eller 100 meter over dagens havnivå. For å forstå landskapet med et slikt kystforløp bedre, ble det laget oversiktskart over planområdet med forskjellige havnivåer. Disse viser hvordan Bamblekysten så ut for omtrent år siden. Kart 7: Oversikt over Bamble ved en strandlinje på 100 meter over dagens havnivå. Dette svarer til situasjonen i tidlig mesolitikum, omtrent år før vår tid

31 Kart 8: Oversikt over Bamble ved en strandlinje på 80 meter over dagens havnivå, omtrent 9000 år f.v. t. Kart 8: Oversikt over Bamble ved en strandlinje på 60 meter over dagens havnivå, omtrent 8000 år f.v. t

32 Ca meter vest for gården Smedplassen ligger 2 steinalderlokaliteter høyt i kupert og utilgjengelig terreng på et passlignende situasjon mellom dalfører i øst og vest. På grunn av det småkuperte landskapet er vegetasjonen ganske variert: mellom bare bergknauser vokser forskjellige typer løvtrær ved siden av furu og forskjellige busker, som stedvis danner en tett undervekst. Kart 9: Detaljkart av lokalitetene og Askeladden ID Delområde 3 Gnr: 48 / Bnr.2 Bruk: Bjørkeset nedre Steinalderlokalitet 113 moh. 625 kvm Antall positive prøvestikk: 3 Antall funn: 28 Lokaliteten ble under registreringen omtalt som FS 23. Den ligger på høyeste punkt av en naturlig overgang mellom dalførene i øst ( Korsen ) og vest ( Kjerkjadalen ). Her går det i dag en svak synlig skogsti eller dyretråkk. Lokaliteten ligger på tydelig naturlig avgrenset flate. Mot sør begrenses lokaliteten av en bratt, ca. 5 m høy bergvegg som er nederste avslutning av en inntil 140 m høy åstopp. Ved foten av bergveggen ligger flere store nedraste steinblokker, som delvis danner små hulrom. Mot nord begrenses lokaliteten av lave, inntil 2-3 m høye bergknauser. Mot øst og vest heller terrenget langsomt nedover, og ved et havnivå på ca moh må det her ha vært gode havneforhold. Lokalitetens beliggenhet gjør det svært sannsynlig at den er en strandbunden boplass. Lokalitetsflaten er i dag bevokst med enkelte store bøk- og furutrær. Det finnes ingen tegn på dyrkning eller nyere forstyrrelse. Det ble funnet en del slått flint i prøvestikkene som også typologisk støtter en strandlinjebasert datering til første del av tidlig mesolitikum. På grunn av sin høyde over havet er den dermed sannsynligvis (eller muligens) en av de eldste kjente steinalderlokaliteter i Telemark. Det vitenskapelige potensial av steinalderlokaliteten anses dermed som stor

33 Bilde 18: Lokaliteten , sett mot øst. Bilde 19: Funn fra lokalitet

34 Kart 10: Detaljkart av lokalitet ved en strandlinje 113 meter over dagens havnivå. Kart 11: Oversikt over lokalitetene ved Korsen ved en strandlinje på 105 meter over dagens havnivå

35 Askeladden ID Delområde 3 Gnr: 48/ Bnr.2 Bruk: Bjørkeset nedre Steinalderlokalitet kvm Antall positive prøvestikk: 1 Antall funn: 1 Bare 35 meter vest for lokaliteten og omtrent 8-10 meter lavere ligger en liten steinalderlokalitet som ble ført som AMS 20. Lokaliteten har bare ett positiv prøvestikk med bare ett funn. Beliggenheten virker imidlertid ganske godt egnet for kortvarige opphold. Den lille flaten ligger beskyttet til, med en bratt bergvegg i nordvest og en bergknaus og store steiner i nordøst. Mot vest og sør skråner terrenget forholdsvis svakt nedover. Funnstedet ser ikke ut til å være forstyrret av senere tids aktiviteter. Beliggenheten tilsier en tolkning av lokaliteten som strandbunden. Den kan derfor mest sannsynlig dateres til tidlig mesolitikum. Bilde 20: Lokalitet sett mot vest Bilde 21: Funn fra lokalitet

36 Omtrent 300 meter mot nordvest fra funnstedene nevnt over, finnes ytterlig 2 steinalderlokaliteter som ligger ganske høyt i terrenget, over 100 meter over havet. Lokalitetene er adskilt fra hverandre av en åstopp. Beliggenheten til de to lokalitetene er ganske lik, begge ligger i sadellignenede situasjoner mellom åstopper. Terrenget er preget både av plantet granskog og bergknauser med furu og eik. Kart 12: Detaljkart over lokalitetene og Askeladden ID Delområde 2 Gnr:44 / Bnr.7 Bruk: Korsveistykket Steinalderlokalitet 106 moh. 770 kvm Antall positive prøvestikk:2 Antall funn: 4 Lokaliteten ble i felt kalt FS 24 og ligger i et plantefelt med gran på en nord-sør orientert sadelrygg mellom åskoller i øst og vest. Over sadelryggen og tvers gjennom lokaliteten går en traktorvei. Lokalitetsflaten heller svakt mot sør og blir naturlig avgrenset av bergknauser i øst og vest. Mot nord blir flaten noe mer steinet. Omtrent på høyeste punktet av sadelryggen går en steingard med gjennomgang, som hører til Ask ID tvers over sadelen. Funnstedet ser ikke ut til å være forstyrret av annet enn traktorveien. Beliggenheten tilsier at lokaliteten har vært en strandbunden steinalderlokalitet. Høyde over havet vil da datere lokaliteten tilbake til en ganske tidlig fase av tidlig mesolitikum. Askeladden ID Delområde 3 Gnr: 44/ Bnr.7 Bruk: Korsveistykket Steinalderlokalitet 105 moh kvm Antall positive prøvestikk: 2 Antall funn: 4 Denne lokaliteten ble kalt AMS 18 og ligger omtrent 100 meter vest for forannevnte lokalitet De to lokalitetene er adskilt av en 120 moh høy kolle som begrenser ID mot vest og ID mot øst. Også lokalitet ligger på et markert nord-sør orientert sadelrygg som er godt naturlig avgrenset av bergknauser mot øst og vest. Lokaliteten heller svakt mot nord. Avgrensingen mot sør er påvist gjennom mange negative prøvestikk, avgrensingen mot nord er markert gjennom en

37 gradvis brattere skråning og negative prøvestikk. Hele flaten er sterkt preget av jordbruksaktiviteter og ser ut til å ha vært intensiv dyrket, muligvis med maskin. Langs med bergknausene går store steingjerder som hører til et system av steingarder som er registrert som ID og som er utførligere beskrevet lengre ned i rapporten. Bilde 22: Panorama av lokaliteten , sett mot vest. I forgrunnen steingjerde. Bilde 23: Lokalitet sett mot sør

38 Kart 13: Beliggenheten av lokalitet nordøst for Skaugstjenna Askeladden ID Delområde 2 Gnr: 41/ Bnr.1 Gård: Skeid Steinalderlokalitet 95 moh. 210 kvm Antall positive prøvestikk: 1 Antall funn: 3 Den forholdsvis lille lokaliteten som i felt ble kalt for FS 22 ligger i en liten forsenkning på toppen av en ås som stikker ut mot Skogstjenna. Selve lokalitetsflaten er naturlig avgrenset av lave bergknauser. Umiddelbart sørvest for lokaliteten er det høyeste punkt av åsen med en vid utsikt mot sør og vest. Høyden over havet tilsier at plassen var i bruk i en tidlig fase av eldre steinalder, hvis en tolker lokaliteten som strandbunden. Hvis lokaliteten var strandbunden, må den har ligget i et ganske åpent skjærgårdslandskap. Det er også mulig å forestille seg plassen som et midlertidig tilholdssted i en senere fase av steinalderen, hvor utsikten har spilt en rolle for opphold på plassen. Kart 14: Lokalitet ved en strandlinje 95 meter over dagens havnivå

39 Området rundt gården Smedplassen danner i dag et fint stykke kulturlandskap, men det inneholder også et betydelig antall av kulturminner fra forskjellige perioder i forhistorien. De eldste er nok diverse bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalderen. Hvis en forutsetter at de har vært strandbundne, må de tilskrives en ganske tidlig fase i mesolitikum, ettersom de ligger mellom 95 og 79 meter over havet. Det er imidlertid heller ikke utenkelig at lokalitetene er fra neolitikum, ettersom jordene på gården Smedplassen virker velegnet til tidlig jordbruk. En sikker datering og avklaring av lokalitetenes karakter kunne bare ytterligere undersøkelser bringe frem. Utover steinalderlokalitetene ble det også registrert kulturminner fra jernalderen ved gården Smedplassen. Dette er en gravhaug (Ask ID ) og et lite gravfelt (Ask ID ), samt to kullgroper (Ask ID og ) som omtales mer utførlig lengre ned i rapporten. Bilde 24: Arbeidsbilde fra registreringsarbeidet ved Smedplassen. Feltmannskapet i gang med prøvestikking i frukthagen bak låven. Her ble det oppdaget steinalderlokalitet Kart 15: Gården Smedplassen med forskjellige kulturminner i nærheten