5/OKTOBER Bilder fra Sudan. Caritas er en skatt Blind på biobrensel? Julegaven som forandrer verden

Transkript

1 Caritasinfo 5/OKTOBER 2007 Bilder fra Sudan Caritas er en skatt Blind på biobrensel? Julegaven som forandrer verden

2 leder Kjære leser Vi er opptatt av været, det er et populært samtaleemne hvor enn vi møtes, og slik har det vært så lenge vi husker. Været har innflytelse på hvordan bondens grøde blir og for forholdene på havet, det har virkning på hvordan vi har det til enhver tid. Dette er ikke bare fordi er opptatt av naturkreftene i vårt vidstrakte land, men også fordi det har hatt betydning for vårt daglige brød. Nå går en ny og forandret virkelighet opp for oss. Mange har sagt det lenge, men ikke alle har lyttet: Været er ikke bare et tilfeldig utslag av naturens luner og krefter, men påvirkes konkret av menneskenes oppførsel og væremåte. Faktisk en konsekvens av vår livsførsel. Dette er en skremmende realitet som vi må ta hensyn til. Når vi sier; Caritas forandrer verden betyr dette at vi må forandre verden på alle plan, og for å få det til må vi høre på folk med erfaring. I vårt tilfelle kan vi også lære av våre Caritaspartnere i Sør. Vi har for eksempel en partner i Brasil som i flere år nå har hatt et prosjekt i det permanent tørkerammede området i nordvest. Der går de går tilbake til sine egne røtter, de har sett på hvordan de drev jordbruk i gamle dager, hva slags vekster som kunne gro i vannfattige områder, hvilke metoder de brukte, og de har begynt å dyrke de samme vekstene igjen. De har også funnet en måte å samle opp regnvann på, som gjør dem mindre sårbare for tørken som de nå vet er der for å bli. Cisternene som er plassert i de mange landsbyer i dette semi-aride området har blitt til stor hjelp og gitt en positiv forandring i hverdagslivet for mange. Dette er ett eksempel på hvordan våre partnere i sør kan bedre livskvaliteten til mange mennesker. Når det gjelder klimasatsning kan vi også stadig bli flinkere til å påvirke myndigheter, dere ser i dette nummeret et innlegg om biobrensel og fattigdom. Caritas må fortsette å sette søkelyset på de fattiges situasjon også i vår klimasatsning. Vi kan si med Frans av Assisi: Lovet være du, min Herre med alt du har skapt. Konsekvensen av lovprisningen til Frans er å ta på alvor ivaretakelsen av hele skapelsen. Da må vi begynne med oss selv og vårt eget forbruk. Det haster. Med ønske om fred og alt godt Kari Mette Eidem Generalsekretær Innhold Les også: Caritas i Darfur arbeidet fortsetter... 3 Hakk løs på de folkevalgtes samvittighet... 9 Klimaendringene rammer de fattigste hardest...12 Bli ikke blind på biobrensel...14 Kort og godt fra fjern og nær Vil du gi mer til fattige og nødlidende - uten at det koster noe?...19 Julegaven som forandrer verden...20 Forsiden: Hawa bor i Geles, en landsby i Darfur der ACT/Caritas har gravd brønner og ytt andre tjenester. (Foto: Paul Jeffrey/ACT-Caritas)

3 Foto: Paul Jeffrey\ACT-Caritas REPORTASJE Darfur Øverst: Flyktningebarnas høyde og vekt overvåkes nøye på et helse- og ernæringssenter ACT/Caritas driver i Kubum. Mødre med barn som risikerer feilernæring får ekstra mat. Caritas i Darfur arbeidet fortsetter Det er gått nesten fire siden nyhetene om den kritiske situasjonen i Darfur-regionen vest i Sudan begynte å komme. Titusener ble drept, hundretusener jaget på flukt i det som ble karakterisert som den verste humanitære krisen i verden. Situasjonen i Darfur er fremdeles svært alvorlig. 2,5 millioner mennesker er fortsatt på flukt fra sine hjem, og lever i leirer i Darfur og i nabolandet Tchad. Rundt fire millioner mennesker er på en eller annen måte direkte berørt av urolighetene. Som svar på Darfur-krisen etablerte organisasjonene i ACT (Action by Churches Together knyttet til protestantiske og ortodokse kirkesamfunn) og de katolske Caritas-organisasjonene i 2004 et unikt samarbeid. Sammen driver ACT og Caritas leirer og andre tiltak som når rundt regnet en halv million mennesker månedlig. Omverdenens oppmerksomhet om situasjonen i Darfur har gått opp og ned, men fellesaksjonen til Caritas og ACT har arbeidet kontinuerlig, og vil fortsette med det til situasjonen bedres og folk kan vende tilbake til sine hjem.

4 REPORTASJE Darfur Markedet i Dereig-leiren er ikke stort, og utvalget er begrenset.

5 Øverst: Da klokka klang Også i Dereig-leiren gjelder det å ikke komme for seint til skolen! Nederst: Svangerskapskontroll er et viktig tilbud fra dette helse- og ernæringssenteret som ACT/Caritas støtter i Um Labassa.

6 REPORTASJE Darfur Øverst: Unger er unger, også i Bilel-leiren, der familier som har måttet forlate sine hjem på grunn av konflikten i Darfur har funnet midlertidig opphold. ACT/Caritas driver bl.a. skoler i leiren. Nederst: Innbyggerne i Bilel-leiren kan bare drive jordbruk innenfor synsvidde fra leiren. ACT/Caritas sørger for at de får såkorn og jordbruksredskaper.

7 Kvinner i et inntektsgenererende tiltak drevet av ACT/Caritas i Dereig-leiren for internt fordrevne.

8 REPORTASJE Darfur Øverst: Det trengs en landsby Innbyggere i Khamsadegaig-leiren for internt fordrevne kikker ned i brønnen de har laget med støtte fra ACT/Caritas. Nederst: Kvinner på vei hjem fra brønnen i Geles, en landsby i Darfur der ACT/Caritas har gravd brønner og sørger for andre grunnleggende tjenester. Selv om ACT/Caritas nødhjelpsinnsats i Darfur først og fremst er rettet mot internt fordrevne, bistår man også fastboende i landsbyer som fungerer som vertssamfunn for fordrevne.

9 tema Caritas - Hakk løs på de folkevalgtes samvittighet! Caritas Internationalis generalforsamling valgte i juni Lesley-Anne Knight til generalsekretær. Hun overtar etter Duncan MacLaren, som har hatt posisjonen de siste åtte årene. Lesley-Anne Knight er født i Zimbabwe, men er britisk statsborger, og har ledet CAFODs (Caritas England og Wales ) utenlandsavdeling siden Med mer enn 25 år bak seg i bistands- og nødhjelpsarbeid, har hun solid erfaring. Likevel var det kanskje med en viss frykt og beven hun stilte opp som kandidat til generalsekretærjobben i et av verdens største bistands- og nødhjelpsnettverk? Jo, det skal være sikkert, svarer generalsekretæren uten å nøle. Dette er en ekstremt utfordrende jobb, og jeg måtte tenke svært nøye gjennom saken før jeg lot meg nominere. Men jeg er så heldig at jeg har fått sterk støtte og mye oppmuntring fra viktige venner og kolleger innenfor nettverket. Det hjalp mye for å roe nervene og holde pulsen på et rimelig nivå! Den katolske kirke kan oppfattes som en smule mannsdominert. Vil det bli vanskelig for deg å bli tatt like seriøst som en mann i samme posisjon? Jeg tror nok Den katolske kirke kan oppfattes som mer enn en smule mannsdominert! Og jeg vil utvilsomt støte på mennesker som ikke vil ta meg like seriøst som en mann til og med i Skandinavia og Storbritannia men det bryr jeg meg ærlig talt ikke om! Jeg kan nå uttale meg fra den betydningsfulle stillingen som generalsekretær i Caritas Internationalis, så jeg går ut fra at de fleste vil lytte til det jeg har å si. Når det gjelder likestillingsspørsmål, er jeg mer opptatt av at mennesker lytter til og tar seriøst det som sies av alminnelige kvinner, de som ikke kommer til orde, særlig i de fattigste landene i verden. Kvinner er underrepresentert i ledelsen både i de store internasjonale organisasjonene og i kirken som på så mange andre områder. Derfor er jeg glad for at min utnevnelse bidrar til å rette opp balansen Caritas Internationalis generalsekretær Lesley-Anne Knight.

10 tema Caritas Det er Caritas Internationalis generalforsamling som velger generalsekretæren. en smule men det er fremdeles langt fram! I innsettelsestalen din omtalte du Caritas som en skatt. Det er et interessant ordvalg hva mente du egentlig med det? Jeg brukte ordet skatt i sammenheng med lignelsen om talentene (Matt. 25, 14-30), historien om tjenerne som får ansvaret for å forvalte sin herres formue. Herren belønner den tjeneren som ikke bare passer på pengene han har fått, men bruker dem til å tjene mer, som han så returnerer til sin herre. Caritas kan beskrives som en skatt, for akkurat som i lignelsen med talentene, er Caritas en verdi som jeg har fått ansvar for å forvalte. Jeg ser ikke på min rolle som en som skal bevare Caritas i sin nåværende tilstand jeg vil se Caritas vokse og forbedre seg. Og nå som du har hatt noen uker til å varme opp stolen på generalsekretærkontoret i Roma, har du kanskje noen tanker om hva som blir din viktigste oppgave for å få til akkurat det? Som en konføderasjon av samarbeidende organisasjoner har Caritas-nettverket ambisiøse målsetninger om å arbeide for sosial rettferdighet. Kanskje er det slik at den enorme bredden i tiltakene våre også er en svakhet kanskje prøver vi å gjøre for mange forskjellige ting, slik at vi ikke får fokusert ordentlig på noe. En av mine viktigste oppgaver som generalsekretær blir å definere prioriteringer innenfor de begrensede ressursene vi har, og å peke på hvordan vi som katolsk nettverk virkelig kan skape størst mulig forandring. I Norge har det vært en del debatt om utviklingsbistand denne sommeren. Det argumenteres med at til tross for at milliarder av kroner pøses inn i fattige land, blir disse landene bare fattigere. Dette beviser, sies det, at bistand ikke fungerer, og kanskje til og med virker mot sin hensikt. Så da er det kanskje nytteløst, det bistandsarbeidet Caritas og andre driver? 10

11 fakta Denne debatten foregår mange steder, ikke bare i Norge. Det er jo sant at statistikken ikke er oppmuntrende. Men det er godt mulig at utviklingen mange steder ville vært enda dårligere hvis det ikke hadde blitt gitt bistand. Det faktum at det fremdeles finnes fattigdom kan umulig være en grunn til å slutte å drive bistand. Snarere ser jeg det som et argument for å fordoble innsatsen i kampen mot fattigdommen. Det betyr ikke at vi skal traske av gårde på den samme veien som vi har gått de siste tretti åra, og pøse mer og mer penger inn i fattige land. Det betyr at vi må utfordre de strukturene og systemene som holder mennesker nede i fattigdom og hindrer oss i å hjelpe dem. Det betyr også at vi må se på hvordan organisasjonene arbeider vi må utfordre våre egne strukturer og systemer for å finne fram til nye og mer effektive arbeidsformer. Akkurat dette er vi for tida i full gang med i Caritas Internationalis. Hvis vi Caritas-støttespillere og medarbeidere fikk det som vi ville, hadde verden sett ganske annerledes ut. Men ofte virker det så vanskelig å komme til orde og bli lyttet til. Hvorfor er det slik, og hva skal vi gjøre med det? Det var da et forferdelig vanskelig spørsmål! Det er omtrent som å spørre: Hvorfor er det så mye lidelse i verden? Det er noe som har plaget filosofer og teologer gjennom århundrer og sprenger nok rammene for dette intervjuet. Uansett, et enkelt svar kan være at vi som lever i et demokrati må innse at selv om systemet ikke er perfekt, er det nok den beste muligheten vi har. Problemet er at demokratiet av natur har en tendens til å være mest opptatt av kortsiktige og lokale saker. For å si det rett ut: Kampen mot verdens fattigdom er ikke noen god stemmesanker. En av de tingene vi kan gjøre er å fortsette å hakke løs på den kollektive samvittigheten til våre folkevalgte ved hjelp av kampanjer og påvirkningsarbeid. Dermed sender den nyvalgte generalsekretæren en klar utfordring til hver og en av oss. Selv om hun som leder for et nettverk med 162 nasjonale Caritas-organisasjoner har en unik påvirkningsmulighet, må også den enkelte Caritas-støttespiller fortsette med å hakke løs på samvittigheten til de som bestemmer. Vi må ikke la dem glemme at de fattige har forrangen. Slik kan vi bidra til å forandre verden og gjøre den til et bedre sted for alle. n Caritas Internationalis består av 162 uavhengige, nasjonale Caritas-organisasjoner. Disse organisasjonene arbeider med utvikling, fred og forsoning, nødhjelp og sosiale tjenester i mer enn 200 land og territorier. Caritas er tilknyttet Den katolske kirke, og baserer sitt arbeid på Kirkens sosiallære. Caritas arbeider for alle mennesker uavhengig av tro, kjønn eller etnisitet, og er et av verdens største humanitære nettverk. Caritas Internationalis generalforsamling avholdes hvert fjerde år, og velger bl.a. generalsekretær og president. På generalforsamlingen er alle medlemsorganisasjoner representert på like fot, uavhengig av størrelse. 11

12 tema Høstaksjonen Caritas høstaksjon 2007: Klimaendringene rammer de fattigste hardest Det er menneskets oppgave å passe på, bevare og dyrke skaperverkets skatter, sa pave Johannes Paul II i Det er de katolske overhyrdene i Norge, biskop Bernt Eidsvig i Oslo, biskop Georg Müller i Trondheim og msgr. Torbjørn Olsen i Tromsø, som sammen med generalsekretær Kari-Mette Eidem i Caritas Norge minner om dette i et brev sendt alle katolikker i landet i forbindelse med Caritas høstaksjon Ordene er ikke blitt mindre aktuelle i årene som er gått, fortsetter de. Klimaendringer som følge av menneskelig aktivitet har ført til stadig hyppigere naturkatastrofer som flom og tørke. Forurensing av luft og vann skaper alvorlige helseproblemer, og rovdrift på ressursene fører til at stadig flere lever på jord det knapt lønner seg å dyrke. Det er de fattige som rammes hardest av miljøødeleggelsene men det er vi rike som er hovedansvarlige gjennom en livsførsel og et forbruk som er altfor stort. Arbeidet for å bevare miljøet er derfor også og kanskje først og fremst et arbeid for rettferdighet og en nødvendig del av all fattigdomsbekjempelse. Også for Caritas Norge har miljøaspektet blitt viktigere og viktigere de siste årene. Hensynet til miljøet og en bærekraftig utvikling skal gjennomsyre hele arbeidet organisasjonen gjør. Konkret betyr dette bl.a. at vi støtter prosjekter som gjør befolkningen i fattige land og områder i stand til å forberede seg på naturkatastrofer som sannsynligvis vil ramme dem før eller seinere, eller som gjør det lettere å leve med klimaendringene. Vi som lever i rike land kan langt på vei beskytte oss mot ekstreme værforhold og naturkatastrofer vi kan kle oss Inntektene fra høstaksjonen 2007 går til Caritas langsiktige utviklingsarbeid i Afrika, Asia og Latin- Amerika. Du kan støtte arbeidet ved å gi ditt bidrag til kontonummer eller online på www. caritas.no. Merk innbetalingen Høstaksjonen mot kulde, bygge trygge hus og forsikre oss mot ulykker. De fattige, flertallet av jordas befolkning, har imidlertid få eller ingen muligheter til å beskytte seg, selv om de vet at ulykker og katastrofer kommer, før eller seinere. Ofte er det bare ganske enkle tiltak som må til for å redusere risikoen. n 12

13 Øverst høyre: I Brasil er innlandet i nordøst sterkt utsatt for tørke. Klimaendringene har gjort situasjonen verre, med hyppigere og lengre tørkeperioder og paradoksalt nok også med kraftigere regntid med flom som følge. Å sikre vanntilførselen for bøndene er helt avgjørende for at det fortsatt skal være levelig i området. Dette gjøres ved å bygge sisterner og tanker for å samle opp regnvann, grave brønner og bygge små dammer til vanningsanlegg. Anleggene kan dessuten brukes til oppdrett av fisk (se bildet). Bevaring av skog og planting av trær nær vannkilder er også med på å sikre tilgangen til vann. Dessuten satser man på jordbruksplanter som er mer motstandsdyktige mot tørke og på å skaffe alternative inntektskilder når jordbruket slår feil. Øverst venstre: I India har Caritas arbeidet med lokalsamfunnsbasert katastrofeberedskap. Det innebærer at innbyggerne i en landsby læres opp i å kartlegge utsatte områder og å organisere seg slik at de står klare når katastrofen inntreffer (se bildet). De deler seg inn i lag med ulike funksjoner som førstehjelp, rednings- og nødhjelp, opprydning, matlaging og så videre. De samler også inn mat en håndfull ris (ca 50 g) pr familie hver dag. Dette er så lite at det ikke går ut over familiens medlemmer, men samtidig nok til at landsbyen vil kunne overleve noen dager hvis katastrofen inntreffer. Hvis risen ikke er brukt etter tre måneder, selges den til inntekt for landsbyens nødhjelpsfond. Nederst: I Vietnam er den årlige flommen i Mekong-elva et stort problem. I Chan An-området bestemte befolkningen seg for å gjøre noe aktivt med saken. Med støtte fra Caritas bygde de et dike langs elvebredden, slik at elva ikke lenger flommer over i regntida. På toppen av diket la de betong, som både hindrer erosjon og fungerer som vei (se bildet). Dessuten har de arrangert kurs i flomberedskap og livredning for voksne, og svømmekurs for barn. Livet har blitt lettere for alle og barna kommer seg på skolen også i regntida, for dikeveien er tørr året rundt.

14 tema Høstaksjonen Bli ikke blind på biobrensel! Brasil ønsker å få Norge med på en storstilt bioetanolsatsing i Afrika. Men prisen de fattige må betale kan bli høy. Derfor bør Norge heller invitere Brasil til et samarbeid om internasjonale retningslinjer som sikrer at produksjon og bruk av biodrivstoff blir et reelt bidrag til en bærekraftig utvikling. Bioetanol stod høyt på dagsorden da Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva kom på statsbesøk til Norge 13. til 15. september. Brasil er verdens største produsent av bioetanol, og Lula ønsker å få med Norge på et samarbeid om produksjon av bioetanol i Afrika. Et stadig strengere internasjonalt klimaregelverk vil føre til økende etterspørsel etter klimavennlig drivstoff. Stoltenbergregjeringen legger selv mye prestisje i å bidra til å finne globale løsninger på klimautfordringen. I dag framstår biodrivstoff som en av få realistiske klimavennlige energiformer. Stoltenbergs egen klimamelding slår fast at vanlig drivstoff i Norge skal bestå av 7 % innblandet biodrivstoff innen Sett med norske øyne er Lulas forslag derfor besnærende: Satsing på produksjon av biodrivstoff i Sør kan bidra til både økonomisk utvikling i fattige land og til å redusere verdens utslipp av klimagasser. Paradoksalt nok er det de fattige som blir hardest rammet av klimaendringene som også må lide under de negative konsekvensene av produksjonen av biodrivstoff. Foreløpig har kritikken av biodrivstoff først og fremst handlet om de mulige negative miljøkonsekvensene. Det er allment akseptert at økt produksjon av biodrivstoff kan føre til blant annet avskoging, kjemisk forurensning av jord og vann, overforbruk av vann, tap av biologisk mangfold og økt press på knappe landbruksarealer. Utviklingsminister Solheim og utenriksminister Støre tar opp denne problematikken i en kronikk i Dagbladet

15 Arbeidere på en sukkerrørplantasje i Brasil. Foto: World Bank/Célio Messia juli, og vi støtter ministrenes konklusjon om at det er behov for internasjonale retningslinjer for å unngå uønskede miljøkonsekvenser av økt bioetanol-produksjon. Derimot er vi mer bekymret for at de sosioøkonomiske konsekvensene for verdens fattige kommer i skyggen av vestens stadig mer desperate jakt på klimaløsninger. For prisen for biodrivstoffet kan bli høy for de fattige i land hvor biodrivstoff blir ansett som framtidens gyldne utviklingsvei. Brasils biodrivstoff er i hovedsak bioetanol framstilt av sukkerrør. Produksjons metodene for sukkerrør i Brasil skriver seg tilbake til portugisernes kolonialisering fra 1500-tallet. Brasil er det landet i verden der jordeierskapet er mest konsentrert. Én prosent av landeierne eier nærmere halvparten av det totale landarealet. Nødvendige jordreformer har blant annet måttet vike for den økende etterspørselen etter land for biodrivstoffsproduksjon. Sosiale bevegelser og organisasjoner i Brasil, blant andre Caritas, Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra (MST) og Via Campesina, har fulgt produksjonen av biodrivstoff over en årrekke. Ifølge disse organisasjonene er denne produksjonen basert på faktorer som i alle tider har ført til undertrykkelse og fattigdom, nemlig ekspropriering av jord, overforbruk av naturressurser og underbetalt arbeidskraft. Resultatet har vært flere jordløse, økt sult, arbeidsløshet, landkonflikter, slaveri, brudd på menneskerettighetene og miljøforringelse. Brasil er allerede blant verdens største sukkereksportører og har mangedoblet sin sukkereksport de siste ti årene. Bak Brasils bio- 15

16 Denne artikkelen er skrevet av Kari-Mette Eidem, generalsekretær i Caritas Norge; Richard Hoffman, stedlig representant for Catholic Relief Services i Brasil (til venstre); og José Magalhães de Sousa, generalsekretær i Caritas Brasil (til høyre). Den har tidligere stått på trykk i Norads fagtidsskrift Bistandsaktuelt. etanolboom ligger blant annet utnyttelsen av billig arbeidskraft. Bare hittil i år har mer enn 1800 tilfeller av slaverilignende forhold blitt oppdaget i etanolindustrien. Ifølge ILO har arbeiderne blant annet hatt svært lave lønninger, blitt påført alvorlige helseproblemer og fått fordervet mat og forurenset drikkevann. Forventet levealder for arbeidere på sukkerplantasjer er 40 år. Arbeiderne kommer altså dårlig ut av bioetanolboomen. Det gjør også bøndene og flertallet av befolkningen på landsbygda. Mindre enn 20 % av sukkerrørene i Brasil kommer fra små og mellomstore produsenter. De siste årene har mange små sukkerfabrikker blitt tvunget til å stenge, mens økt utenlandsk eierskap har gitt mer makt til store selskaper. Økt konsentrasjon av land er blitt synonymt med økt arbeidsledighet. Ifølge Ariovaldo Umbelini, professor ved Universitetet i Sao Paulo, står små produksjonsenheter for 87,3 % av alle arbeidsplasser på den brasilianske landsbygda, mens de store plantasjene kun står for 2,5 % av den totale sysselsettingen. Etter hvert som stadig flere blir fordrevet fra sine jordlapper for å gi plass til nye sukkerplantasjer, øker også den lokale motstanden. I staten Sao Paulo okkuperte MST og fagforeningen CUT tolv plantasjer tidligere i år, for å rette søkelyset mot det akutte behovet for landreform blant Brasils jordløse. Kritikken av Lulas satsing på bioenergi blant de sosiale organisasjonene i landet har gitt seg utslag i synkende støtte til Lulas parti PLC og økt motstand i inn- og utland mot den voksende agroindustrien. Vi håper og tror at biodrivstoff vil utgjøre et viktig bidrag i kampen mot klimaendringene. Men økonomisk og sosial urettferdighet kan ikke legitimeres i klimaets navn. Solheim og Støre har tatt til orde for internasjonale retningslinjer for å begrense miljøskadevirkningene av den økte omsetningen av biodrivstoff. Behovet for internasjonale retningslinjer som tar høyde for de sosioøkonomiske konsekvensene er minst like stort. Samtidig skal ikke biodrivstoff bli en hvilepute for oss; rike lands historiske utslipp av CO2 medfører at det er vi som nå må ta hovedansvaret for å stoppe klimaendringene. Endring i vårt eget energiforbruk, gjennom bl.a. energisparing og mindre bilbruk er viktige tiltak. Norge bør invitere Brasil til et samarbeid for å utarbeide forpliktende retningslinjer som tar hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige konsekvenser av biodrivstoffproduksjon. Slik kan Norge bidra til at økt produksjon av biodrivstoff faktisk kan bli et reelt bidrag til en bærekraftig utvikling, i Sør så vel som i Nord. Menneskeheten vil stadig komme opp med ny teknologi og vitenskapelige løsninger. Men så lenge vi ikke gjør noe med urettferdige maktforhold og ikke forsvarer de grunnleggende menneskerettighetene, vil ikke teknologien i seg selv kunne representere en bærekraftig løsning på klimaendringene. Vår appell til Stoltenberg og Lula er: Bli ikke blind på bio! Verdens klimamål og arbeidet for tusenårsmålene for fattigdomsbekjempelse må gå hånd i hånd! n 16

17 KORT & GODT Caritas hjelper jordskjelvrammede i Peru Caritas Peru satte i gang en omfattende nødhjelps- og gjenoppbyggingsoperasjon etter det voldsomme jordskjelvet som rammet deler av landet 15. august. Arbeidet foregår i samarbeid med bispedømme- Caritas og andre lokale kirkelige organisasjoner. Det fokuseres på å dekke de umiddelbare behovene til rundt familier. Vi har etablert matutdelingssentre i menighetene i Icaregionen i den sørlige delen av landet, som ble svært hardt rammet, sa Jorge LaFosse, leder for Caritas Peru, allerede kort tid etter jordskjelvet. I tillegg til mat og vann, er det et stort behov for materialer til midlertidige boliger og for medisiner. Caritas Norge støtter Caritas Perus arbeid med 3 millioner kroner bevilget av Utenriksdepartementet. n Ansatte i Caritas Peru deler ut nødhjelpsartikler til jordskjelvrammede. 17

18 KORT & GODT Støtte til flomrammede i Asia Flere asiatiske land ble rammet av flom i juli og august. Flere asiatiske land, deriblant India, Nepal, Pakistan og Bangladesh, ble i sommer rammet av flom etter voldsomt monsunregn. I Bangladesh måtte mer enn 7,5 millioner mennesker flykte fra hjemmene sine, og flere hundre mistet livet. Behovet for midlertidig husly, mat, rent vann og andre nødvendighetsartikler er fortsatt stort. Mer enn halve Bangladesh er oversvømt, og regnet har enda ikke gitt seg. Vi holder oss i beredskap og går raskt inn ved behov for å hindre ytterligere tragedier, fortalte Akhila D Rozario, direktør i avdelingen for katastrofehåndtering og utvikling i Caritas Bangladesh i august, da situasjonen var på det verste. Rundt en halv million mennesker er fullstendig isolert fra omverdenen, uten tilgang til mat eller rent vann. Caritas Bangladesh forsyner tusener av familier med nødhjelpsartikler som mat, rent vann, klær, sengetøy, sanitærartikler og kokeutstyr. Organisasjonen bygger også midlertidige boliger med latriner for 2500 av de hardest rammede familiene. Caritas Norge støtter arbeidet med innsamlede midler ved utgangen av september var det kommet inn ca kroner til dette. Caritas-søndag feiret over hele landet Også i år ble Caritas-søndag markert i alle katolske kirker i Norge siste søndag i september. Denne søndagen går alle kollekter til inntekt for Caritas arbeid, og det blir bedt for og informert om innsatsen Caritas gjør for å forandre verden. Mange steder gjennomføres det ekstra innsamlingsaktiviteter på kirkekaffen, og vi har fått melding om stor aktivitet og mye oppmerksomhet mange steder. Hvor mye som ble samlet inn på årets Caritas-søndag er det for tidlig å si men vi takker for hver eneste krone, og lover å gjøre vårt beste for å få mest mulig ut av dem! 18

19 Vil du gi mer til fattige og nødlidende uten at det koster deg noe? Det er faktisk mulig! Ved å bruke ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, kan du øke dine gaver til Caritas med inntil 3360 kroner i løpet av året, og få hele økningen igjen som redusert skatt. Her er et par eksempler*: Hvis du har gitt 1000 kroner hittil i år, kan du gi en ekstragave på 400 kroner. Etter skattefradraget vil dette koste deg ca 10 kroner. Hvis du har gitt 5000 kroner så langt i år, kan du legge på 2000 kroner uten at det vil koste deg mer enn 40 kroner, etter skattefradraget. Med andre ord: Ved å benytte skattefradragsordningen, kan du bidra enda mer til Caritas arbeid for fattige og nødlidende, uten at det koster deg noe. Hva må til? For å få skattefradrag for gaver til Caritas, må man gi minst 500 kroner i løpet av et år. Maksimalbeløpet man kan trekke fra er kroner, og dette gjelder samlet for alle fradrags berettigede gaver man gir man kan altså ikke trekke fra kroner for hver organisasjon man støtter. Du må også oppgi ditt personnummer til Caritas og samtykke i at vi oppbevarer det, slik at vi kan sende melding til liknings myndighetene om hvor mye du har gitt. Det er ikke noe krav om bruk av Avtalegiro alle gaver regnes med, så lenge det framkommer tydelig hvem pengene kommer fra. Send en e-post til giverservice@caritas.no eller ring for nærmere informasjon. n Finnes det egentlig noen grunn til å ikke bruke denne muligheten? *Forutsetningen for at regnestykket skal stemme er at du ikke gir mer enn kroner i året totalt til organisasjoner som er godkjent for skattefradrag. Regnestykkene er basert på en normal skattbar inntekt, og kan bli annerledes hvis du har lav inntekt eller er pensjonist. Ny informasjonskonsulent i Caritas Norge: Peter Kristvik Risholm Peter Kristvik Risholm begynte 26. september som informasjonskonsulent i Caritas Norge. Peter er 28 år, og har lang fartstid som aktiv i Norges Unge Katolikker, og har dessuten arbeidet en periode som frivillig innen kirkelig sosialt arbeid i Argentina. Av utdanning har Peter en bachelorgrad i humanistiske fag. Caritasinfo Utgis av Caritas Norge Postboks 5254, Majorstua Oslo Tlf.: Faks E-post: caritas@caritas.no Internett: Gavekonto: Ansvarlig redaktør: Kari-Mette Eidem Redaktør: Petter Bruce Foto: Caritas dersom ikke annet er angitt Design & Layout: Gnizt as Trykk: Bryne Offset AS Caritas Norges stab: Kari-Mette Eidem (generalsekretær) Petter Bruce (kontorleder/informasjonsmedarbeider) Dag Albert Bårnes (programkoordinator, Afrika) Sigrid Nagoda (programkoordinator, nødhjelp) Elise Christensen (programkoordinator, Latin-Amerika) Kirsten S. Natvig (programkoordinator, Asia) Philip Amenuku (regnskaps- og kontormedarbeider) Darko Wakounig (innenlandsmedarbeider) Peter Kristvik Risholm (informasjonskonsulent) Michel Beckers (engasjement for Fredsplattformen) Caritas Norge medlem av Innsamlingskontrollen Caritas Norge er Den katolske kirkes bistandsorganisasjon. Caritas Norge er tilsluttet det internasjonale Caritasnettverket- Caritas Internationalis - som omfatter nasjonale Caritas-organisasjoner og som er virksom i over 200 land og territorier.

20 Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen. B-PostAbonnement Returadresse: Caritas Norge Postboks 5254 Majorstua, 0303 Oslo Julegaven som forandrer verden Bestill Caritas vakre julegavekort, illustrert av billedkunstneren Liv Benedicte Nielsen, og gi en julegave som gir fattige og nødlidende mulighet til å skape seg et bedre liv. Velg selv hvor mye du vil gi: Kr 100 bidrar til å holde en sulttruet familie i Burundi med såkorn Kr 250 bidrar til å gi hiv- og aidsrammede i Vietnam et bedre liv Kr 500 bidrar til å styrke kvinners stilling i Honduras Sett inn beløpet du vil gi på vår gavekonto , og merk innbetalingen med antall gavekort og formål (f.eks. 3 gavekort, Vietnam (750 kroner)). Vi sender deg gavekort og konvolutt, der du selv fyller inn mottakers navn og eventuelt en personlig hilsen. Beløpet du gir, framkommer ikke på gavekortet. Caritas Norge caritas@caritas.no Gavekonto: Postboks 5254 Majorstua 0303 Oslo Tlf: Faks: