Inn i Egen Bolig. Metoder og verktøy for en brukerstyrt inntreden på boligmarkedet. Prosjektoppsummering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Inn i Egen Bolig. Metoder og verktøy for en brukerstyrt inntreden på boligmarkedet. Prosjektoppsummering"

Transkript

1 Inn i Egen Bolig Metoder og verktøy for en brukerstyrt inntreden på boligmarkedet Prosjektoppsummering Hero Kompetanse avdeling Bergen Olav Aanestad 1

2 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Bakgrunn for prosjektet... 5 Prosjektoppsummering... 6 Boligmarked og prosjektrammer... 9 Boligmarkedet Bergen våren Rekrutering og samarbeid Prosjektdeltakere Boligaktører og samarbeidspartnere Problemstillinger og erfaringer fra Inn i egen bolig Leie av bolig Kunnskap om leiemarked Mestring av anskaffelsesprosessen Mestring av bo-situasjonen Kjøp av bolig Om veiledning og undervisning Metoder brukt i prosjektet Metoder for å forstå boligmarkedet Veiledning Gruppearbeid: dele erfaringer om boligkarriere i Norge Undervisning om boligmarkedet Bedriftsbesøk Gå på visning (for leilighet til leie) Metoder for å finne bolig Høre erfaringene til innvandrere som har funnet bolig Undervisning/veiledning om kanaler for å komme i kontakt med utleiere Analysere et prospekt Skrive en «bolig søkes» -annonse Gruppe/individuelt: Bruke nettverk Veileder lager annonser på vegne av deltakere (vedlegg nr. 1)

3 Metoder for å forholde seg til huseiere Fem på gata Få anbefalingsbrev Lag en presentasjon: CV og søknad Boligsøk-logg Rollespill: snakke med huseier på visning Veileder deltar på kontraktsmøte Metoder for å bli kjent med egen bosituasjon Gjennomgang av kontrakt Hjemmebesøk Undervisning om strøm Undervisning om el-sikkerhet og brann Sjekkliste ved innflytting (vedlegg nr. 3) Månedlig sjekkliste (vedlegg nr. 4) Vedlegg Nr. 1: Annonse om prosjektet Nr. 2: Artikkel i Bergen Huseierforrenings medlemsblad Nr. 3: Sjekkliste ved innflytting, med liste over innbo Nr. 4: Månedlig sjekkliste

4 Forord «Kommunikasjon er vanskelig. Jeg fikk bolig etter å ha fått hjelp av en veileder til å skrive en annonse, og til å ta kontakt med huseier på SMS. Mange innvandrere prøver og prøver å finne bolig, men uten å få det til. De skriver så dårlig.» - prosjektdeltaker «Det er en klar fordel om man får hjelp, eventuelt fra det offentlige, til å skrive [søknaden om bolig], slik at ikke det i seg selv blir en barriere å lese svaret fra søker. [ ] Det vil alltid være en fordel å oppgi referanseperson, om ikke annet så en saksbehandler eller liknende, som på selvstendig grunnlag kan si noe om personen, om dennes situasjon, veien videre, økonomiske forhold (herunder offentlig støtte og garantier), etc.» - huseier, Bergen Prosjektet «Inn i egen bolig» har fulgt en gruppe på 14 innvandrere gjennom et år i det private boligmarked. Målet har vært å utvikle metoder for å hjelpe innvandrere med både anskaffelse av bolig og å sikre bosituasjonen generelt. Innsatsen har vært rettet mot å konkretisere utfordringer innvandrer møter i sin boligjakt, og utvikle metoder som kan bidra til å håndtere disse. I denne rapporten presenterer vi erfaringene vi har gjort oss, og arbeidsmåtene vi har jobbet fram. Tusen takk til Kasahun Keteng, Jama Mohamoud Adem, Bertukan Tesfamikael Andemariam, Robel Woldu, Almaw Asrat Beyene, Wegahta Fisshaye, Erdal Buga, Andre Massad, Haile Teclemariam, Asfaw Eshete, Amina-Zahra Noor Shuriye, Tareg Abdulhafeez Ale Alnaeem, Jihan Tayeb Zaki Fakki Hamdan og Imtisal Tayeb Zaki Fakki Hamdan for deltakelse i arbeidet. En spesiell takk til Husbanken, Bergen kommune, Imdi, Husleietvistutvalget, Bergen Huseierforening, Hordaland Røde Kors og BKK for å ha bidratt til prosjektet. Prosjektet har vært ledet og gjennomført av Olav Aanestad og Malin Riple Vetti, ved Hero kompetanse avdeling Bergen. Bergen, august 2015 Olav Aanestad Hero kompetanse avdeling Bergen 4

5 Bakgrunn for prosjektet Prosjektet Inn i Egen Bolig søker sammen med en gruppe midlertidig vanskeligstilte innvandrere, og offentlige institusjoner, å utvikle fremgangsmåter som kan bidra til fjerne barrierer i boligkarrieren. Arbeidet vil utvikle metoder for at midlertidig vanskeligstilte, som skal inn i sitt første private husvære, skal kunne tilegne seg kunnskap og ferdigheter som sikrer en god og trygg inntreden i boligmarkedet. - Fra prosjektbeskrivelsen Et stabilt boforhold danner fundamentet for økonomisk og sosial integrering. Det å ha et trygt sted å bo, som kan ivareta grunnleggende menneskelige behov for sikkerhet og stabilitet, gir gode betingelser for å kunne yte bra i arbeidsmarkedet og være et økonomisk selvstendig medlem av samfunnet. Norge har de siste årene opplevd høy innvandring, både av flyktninger og arbeidsinnvandrere, noe som har gjenspeilt seg i antallet midlertidig vanskeligstilte på boligmarkedet. 1 For mange er kommunale boliger inngangsporten til et normalt liv i ett nytt land. Presset på kommunale boliger blir dermed også stort; delvis på grunn av stor pågang og delvis på grunn av lav gjennomstrømning. Mange kommuner opplever en situasjon hvor mange blir boende for lenge i offentlige boliger. Dette medfører at mennesker med opphold og tildelt vertskommune kan bli sittende på vent i mottak, på grunn av manglende kapasitet i kommunale boliger. Konsekvensen av den lave gjennomstrømningen kan bli negativ både for de som blir boende for lenge i kommunal bolig, og de som blir stående for lenge på venteliste til slike boliger. Resultatet for begge grupper kan bli en forsinkelse i integreringsprosessen, med de konsekvenser det kan ha for egnen utvikling og mestring av egen livssituasjon. Det å komme raskt i gang med en normal tilværelse i sitt nye land er viktig for å legge til rette for mestring og en god personlig utvikling. Dette er i utgangspunktet noe som ikke trenger å stå eller falle på hvorvidt det finnes tilgjengelige kommunale boliger der en skal bo. Mange innvandrere og flyktninger har allerede gode forutsetninger for å forstå hvordan boligmarkedet i Norge fungerer, samt hva det kreves av kunnskap og ferdigheter å bo i det private boligmarked. For disse handler en god inntreden i samfunnet derfor i høy grad om å få tilgang på boliger i det private marked, og hjelp til en sikker inntreden her. Behovet for en tilrettelagt overgang til det private gjelder også mennesker som har begynt sin boligkarriere i kommunal bolig eller andre midlertidige bo-løsninger (som å bo på sofaen hos venner), men som har språklige og økonomiske forutsetninger for å finne noe eget. Begge disse gruppene midlertidig vanskeligstilte kan med en fellesnevner sies å være folk som har forutsetninger for å etablere seg i det private, men som av ulike grunner sitter på gjerdet. Grunnene til at de nøler kan være mange. Utfordringer som det å gå på visning (og deretter få tilslag), finne tilgjengelig boliger, forstå boligmarkedet, manglende teknisk og sosial boerfaring i Norge, en usikker økonomisk situasjon, kan bli til markante hindre. 1 En offentlig utredning fra 2011 («NOU 2011:15, s. 45, Rom for alle en sosial boligpolitikk for framtiden») slår fast at «personer med bakgrunn fra Asia, Afrika og Sør og Mellom-Amerika utgjør 4 pst. Av befolkningen. Likevel er nesten en av fire vanskeligstilte på boligmarkedet personer med bakgrunn fra disse områdene.» 5

6 Prosjektets hovedmålsettinger har vært å 1) utvikle tilpassede metoder og verktøy slik at midlertidige vanskeligstilte i større grad kan få kontroll over egen boligkarriere, samt tilgjengeliggjøring av lokale ressurser som skole, arbeidsplass og nærmiljø i denne prosessen. 2) bidra til erfaringsutveksling mellom ulike aktører i det sosiale boligarbeidet, herunder offentlige, frivillige og private aktører. Utover de to hovedmålsettingene har et biprodukt av prosjektet vært å hjelpe midlertidig vanskeligstilte ut av kommunale boliger eller andre midlertidige oppholdssteder, og inn i det private boligmarked. Bruk av deltakende metoder har dannet en ramme rundt arbeidet. Prosjektoppsummering I løpet av prosjektet «Inn i egen bolig» (mars 2014 til august 2015) har prosjektledere og en gruppe på 14 prosjektdeltakere, som alle er innvandrere i sine første år i Norge, utviklet metoder for boliganskaffelse utviklet metoder for å styrke boligteknisk kunnskap kartlagt utfordringer som innvandrere møter på vei inn i det private boligmarked Prosjektledelsen har jobbet med samarbeidspartnere og interessenter for å formidle prosjekterfaringer underveis i løpet utvikle metoder øke den allmenne bevisstheten om utfordringer innvandrere møter i boligmarkedet, og mulige løsninger på disse Arbeidet har vært delt i tre forskjellige faser Fase 1: Anskaffelse av boliger til deltakere (mai 2014 til januar 2015) Fase 2: Sikre deltakeres kontroll over egen bosituasjon (august 2014 til august 2015) Fase 3: Samarbeid med partnere og interessenter (hele prosjektperioden) Av prosjektdeltakerne har 13 jobbet med anskaffelse av leieboliger, mens én har kjøpt bolig. Metodeutviklingen har vært basert på en deltakende metodikk, hvor deltakere og prosjektledere sammen har jobbet for å kartlegge boligrelaterte utfordringer, for deretter å finne passende løsninger. Undervisning og veiledning har vært sentrale arbeidsmåter gjennom hele prosjektet. Metodene har blitt evaluert sammen med deltakerne. Fase 1 av prosjektet har vært den mest arbeidsintensive. Behovet for veiledning og hjelp i prosessen med å anskaffe bolig er stort, noe alle prosjektdeltakerne har gitt uttrykk for. For noen av dem, som hadde mistet sin bolig, har behovet for hjelp til anskaffelse vært prekært. Fase 2 har gått over lengre tid, og vært mindre arbeidsintensiv. Men behovet for gode metoder for å få kontroll over egen boligkarriere har likevel vært stort. Prosjektdeltakerne har gitt utrykk for manglende boligteknisk kunnskap, og at de finner det utfordrende å samhandle med huseiere. 6

7 I løpet av Fase 3 har det blitt utarbeidet informasjonsmateriell, en artikkel, tre workshops, og opprettet samarbeid og dialog med en rekke partnere og interessenter innen både offentlig og privat sektor. En viktig erfaring fra prosjektarbeidet er at metoder og opplæring for å hjelpe folk videre i sin boligkarriere, må ta hensyn til målgruppens livssituasjon. De fleste deltakerne i prosjektet anså sin nåværende bolig som en midlertidig løsning, på vei mot noe bedre. De var med andre ord helt i begynnelsen av sin boligkarriere, preget av en usikker livssituasjon og stram økonomi, noe som igjen gjorde at de måtte konkurrere om de mindre attraktive boligene i markedet. Deltakerne, lik mange andre innvandrere, levde med andre ord omskiftelige liv. Dette ble forsterket av en svak posisjon på arbeidsmarkedet, preget av korte kontrakter og lave stillingsprosenter. Prosjektdeltakerne var dermed i en situasjon hvor de mest sannsynlig ville bytte bolig flere ganger, etter hvert som livssituasjonen krevde eller gav rom for et nytt steg i boligkarrieren. Det ble derfor en prioritet å utvikle metoder som gav mening innenfor denne settingen. Det betyr at metodene ikke bare skulle ha som ambisjon å få prosjektdeltakerne inn et boforhold, men også hjelpe dem å utvikle teknikker for å mestre anskaffelsesprosessen, slik at de selv kunne gjenta prosessen når de igjen måtte eller ønsket å flytte. Kunnskap om hva som er gode og dårlige kvaliteter ved en bolig, om hvordan leiemarkedet fungerer, om hva som er viktig for huseiere, om leietakeres rettigheter og plikter ble således sentrale byggesteiner i prosjektet. Men å leie en bolig krever også kommunikative, sosiale og kulturelle ferdigheter. Den aspirerende leietaker må opprette kontakt med huseier og gå inn i en forhandlingsprosess. Dette er krevende øvelser, og det å trene på å mestre kontaktskaping og forhandlinger har vært sentralt i prosjektarbeidet. En hjørnestein i dette arbeidet har vært å bygge opp deltakernes bevissthet rundt tillitsbygging; både det å bygge tillit ovenfor huseier, og ha tillit til seg selv. Herunder inngår elementer som selvpresentasjon (å vite hva som er viktig for huseier), gode referanser (fra jobb, praksis, tidligere leieforhold, o.l.), og ikke minst håndtere usikkerhet og fortolking i interaksjon med huseiere («huseier liker meg ikke»). For å tydeliggjøre de gode teknikkene, har vi i vårt arbeid satt et likhetstegn mellom det å søke bolig og det å søke jobb. Fremgangsmåtene og fallgruvene i de to prosessene er ofte svært like. En viktig erfaring fra prosjektarbeidet er dermed at metodene for økt mestring av bolig, arbeid og sosialt liv er del av samme prosess, og samspiller med hverandre. Teknikkene og prinsippene for å forandre sin situasjon innenfor disse tre områdene har mange likhetstrekk. Grunntanken med å bygge broer mellom forskjellige sfærer i livet, har også vært gjennomgående i metodeutviklingen. Viktige problemstillinger vi har jobbet med i denne prosessen er: Hva trenger folk i etableringsfasen? Hvilke utfordringer står de ovenfor? Hvordan kan en få mest mulig relevant læring inn i denne prosessen? Vi har latt metodeutviklingen følge de tre prosjektfasene, og presenterer dette i metodekapittelet under. Kort fortalt omhandler Fase 1 metoder for å forstå boligmarkedet, å finne bolig og å forholde seg til huseiere. I Fase 2 har vi jobbet med metoder for å styrke innsikt og kontroll over egen bosituasjon, mens vi i Fase 3 har jobbet med metoder for samarbeid med organisasjoner involvert i boligsektoren og boligsosialt arbeid. Metodene er ment å kunne brukes både enkeltvis og som et komplett opplæringsprogram. Tanken her har vært å finne metoder som både kan danne utgangspunkt for økt forståelse og mestring hos den enkelte, samt danne grunnlag for dialog og veiledning. Metodene kan brukes i en undervisningssituasjon, og i en mer forenklet utgave på egenhånd. Når det gjelder metoder for anskaffelse, hvor en skal trene spesielt på kommunikasjon og samhandling, bør disse brukes i et læringsmiljø sammen med en lærer eller instruktør. Verktøyene for å øke boligteknisk kunnskap, er 7

8 designet til hjemmebruk, men resultatene kan med fordel gjennomgås med andre (som instruktør, kontaktperson eller veileder). De sistnevnte verktøyene er basert på samme prinsipper som sjekklister for vernerunder/hms, for dermed å bygge på praksiser som finnes på den enkeltes skole eller arbeidsplass. I arbeidet med prosjektet har vi jobbet sammen med kommune, stat, skole, sivilsamfunn og aktører i boligmarkedet. Alle våre samarbeidspartnere har gitt utrykk for at de forstår den krevende situasjonen som møter innvandrere som søker etter et sted å bo, og at det er vanskelig å gjøre noe med mekanismene som styrer et komplekst boligmarked. Til tross for forståelse for situasjonen, har neste alle våre prosjektdeltakere (de fleste uten barn), vært i en situasjon hvor de selv har måttet ta ansvar for å lære seg å navigere i boligmarkedet. 2 Metodene og strukturen på undervisning og veiledning brukt i prosjektet skal være en støtte i denne prosessen. Prosjekterfaringene viser også at det går fint å jobbe sammen for å styrke innvandreres stilling på boligmarkedet, på tvers av organisasjonelle grenser. Å sjekke om mulig leieobjekter kvalifiserer til bostøtte kan lett gjøres med kommunen over epost eller telefon. Å øve på å lese og forstå boligannonser kan gjøres i en norsktime eller annen opplæring. Å øve seg på kontaktskaping og forhandlinger kan gjøres med lærere eller veiledere på ulike typer kurs og utdanning. Å kontrollere el-systemer i boliger kan gjøres med offentlige elektrisitetsselskaper. Å spre informasjon om innvandrere som potensielle leieboere, kan gjøres gjennom media og ved å bygge kontakter blant profesjonelle utleiere. Om det er vanskelig å gjøre noe med markedet, kan det fint gå an å jobbe sammen for å legge forholdene bedre til rette for dem som er helt i starten av sin boligkarriere. 2 To av prosjektdeltakerne har hatt familie og barn, og har derfor bodd kommunalt. I løpet av prosjektet flyttet en ut av kommunal bolig og inn i selveid hus, mens en flyttet fra mottak og inn i kommunal bolig som en følge av at han begynte i introduksjonsprogrammet for flyktninger. 8

9 Boligmarked og prosjektrammer Boligmarkedet Bergen våren 2014 Våren 2014, da prosjektet ble startet opp, var det et stort trykk i leiemarkedet i Bergen. I arbeidet vårt merket vi dette gjennom samtaler med utleiere, som vanligvis kunne fortelle om godt over 100 interessenter til leiligheten de ønsket å leie ut. Men, mest av alt var dette noe vi observerte gjennom de mange avslagene som våre prosjektdeltakere opplevde i sin boligjakt. Deltakerne gav utrykk for resignasjon, og manglende tro på muligheten for å finne en bolig. Som eksemplene under viser, ligger snittprisene for en toroms langt over det våre deltakere kan betale (ca per mnd.). De måtte derfor konsentrere sin innsats om en smalere del av leiemarkedet, som passet prisrammen deres. Situasjonen i boligmarkedet var et vedvarende tema i media i prosjektperioden. Avisutklippene under indikerer prisnivået og konkurransen som prosjektdeltakerne måtte forholde seg til. - Den desiderte høysesong I Bergen falt snittleien for en 2-romsleilighet 5,1 prosent fra mai, til kroner per måned i juni. - Vi er nå på vei inn i det som er den desiderte høysesongen på leiemarkedet i Bergen og pågangen fra personer som ønsker å leie er jevnt over stor. - Likevel har det vært noe mindre trykk og færre henvendelser på annonsene våre enn i mai, som var en usedvanlig hektisk måned for oss, sier daglig leder for Utleiemegleren Bergen, Eirik Hove. I Bergen og Trondheim er det de sentrumsnære boligene som skiller seg ut med høye leiepriser. BT, 28. apr «Stor variasjon i boligleieprisene» Hegnar.no 01. juli «Avlyser sommerkaoset i leiemarkedet» - Har vært en desperat situasjon Lars Aasen, daglig leder i Leieboerforeningen. - Sånn som det har vært nå, har det vært en litt desperat situasjon. Man har tatt det første tilbudet uten å se på pris og kvalitet. Blir det større utbud får man enklere tak i det man ønsker, sier Aasen. BT 05. juni «Disse måtte ut på det private markedet» Aftenposten 23. januar «Her er det dyrest å leie i Norge.» 9

10 Priser desember 2014 Oversikten under viser hva det kostet å leie forskjellige boligtyper desember I parentes hvor mye boligtypen har steget eller sunket i pris, desember 2013 sammenlignet med desember (Kilde: Utleieplassen) 3-roms 2-roms Bofellesskap Oslo kr (1,8 prosent) kr (5,4 prosent) 5809 kr (5,4 prosent) Bergen kr (6,3 prosent) kr (1,9 prosent) 5070 kr (2,9 prosent) Trondheim kr (3,2 prosent) 9729 kr (0,7 prosent) 4767 kr (0,6 prosent) Stavanger kr (-7,8 prosent) kr (-2,3 prosent) 5471 kr (3,8 prosent) Kristiansand 9121 kr (-2,0 prosent) 7566 kr (1,1 prosent) 4211 kr (4,5 prosent) (BT, 15. jan «Her har det blitt billigere å leie bolig») Rekrutering og samarbeid Prosjektdeltakere Arbeidet med å rekruttere deltakere til «Inn i egen bolig» begynte i mars I løpet av våren og sommeren ble en gruppe på 14 kandidater tatt med i arbeidet. I henhold til prosjektskissen skulle vi ha ni deltakere, men det ble besluttet å invitere med flere for å bygge en solid deltakergruppe. Dette ble gjort både for å styrke arbeidet generelt, og for å sikre stabilitet i prosjektet i tilfellet noen måtte trekke seg fra samarbeidet i løpet av prosjektperioden. Prosjektdeltakere ble rekruttert blant kursdeltakere på arbeidsmarkedskurs hos Hero kompetanse, blant deltakere i introduksjonsprogrammet (med hjelp fra Introduksjonssenteret for flyktninger), og fra de sosiale nettverkene til innvandrere i introduksjonsprogrammet. Det var stor interesse for å delta i arbeidet, og prosjektledelsen gjennomførte samtaler med alle som tok kontakt. Siden prosjektledelsen satte krav om aktiv deltakelse i arbeidet, ble deltakere med gode nok språk kunnskaper til å delta i metodeutvikling prioritert. De fleste deltakerne hadde derfor språkkunnskaper på A2 nivå i henhold til det felles europeiske rammeverket for språk, og noen var også på B1 nivå. Bakgrunnen for dette var å sikre at de hadde rimelige forutsetninger for å delta i øvelser som krevde stor grav av selvstendighet, og samt mestret å samarbeide med prosjektledelsen. En ønsket også at erfaringene fra arbeidet skulle kunne gjelde for innvandrere generelt (også arbeidsinnvandrere), og valgte derfor å rekruttere deltakere med gode forutsetninger for selvstendig innsats. Deltakerne har bakgrunn fra Etiopia, Eritrea, Sudan, Somalia, Syria, Tyrkia og Pakistan, og har vært mellom 22 og 45 år gamle. Dette gav to deltakergrupper: 1) Folk som var på kurs hos Hero kompetanse 2) Folk som var i arbeid eller skole utenfor våre lokaler I rekrutteringsprosessen ble det lagt stor vekt på at deltakerne forstod prosjektet, og var villig til å jobbe med tematikken ett år framover i tid. Det ble gjennomført intervjuer med alle deltakere, samt laget kontrakter hvor det ble spesifisert hva de kunne forvente av å delta i prosjektet, og hva som ble 10

11 forventet av dem. Det var viktig for prosjektledelsen at dette samarbeidet med deltakerne ble inngått på tydelige premisser. Siden gruppe den ene gruppen besto av folk det var lett å samle (siden de gikk på norsk og arbeidsmarkedskurs hos Hero kompetanse), mens den andre gruppen var sammensatt av folk i jobb eller kurs andre steder, ble lagt opp separate løp for de to gruppene. Gruppe 1 fikk, etter avtale med dere respektive lærere, ett par timer i uken til å delta i felles undervisning om boligmarkedet. Dette var vanskeligere å gjøre med gruppe 2, hvor øktene måtte gjøres mer konsentrert og det krevde en del innsats å finne tidspunkt som passet for å samle folk. Spesielt i fase én av prosjektet, hvor det var mange og krevende øvelser å gå gjennom, var det en stor fordel å kunne gjøre dette i sammenheng med annen undervisning, for dermed enkelt å kunne samle folk jevnlig. To av prosjektdeltakerne var Wegatha og Bertukan (intervjuet september 2014): Wegatha 28 år, fra Eritrea. Kom til Norge i aug Hvordan bor du nå? Jeg leier en privat hybel på Danmarksplass. Før bodde jeg i et kommunalt i bofelleskap. Da måtte jeg dele bad og kjøkken med fire andre. Det var vanskelig. Jeg liker bedre å bo alene. Hva gjorde du for å finne bolig? Jeg lette lenge, cirka seks mnd. Det var vanskelig. Jeg vil ikke huske den tiden, jeg blir lei meg. Jeg er ny i Norge, og du må ha god kontakt med norske for å finne leilighet. Derfor tok det lang tid. Jeg snakket med mange mennesker, bruke finn.no, men det var et problem at jeg ikke har jobb. Huseiere liker ikke introduksjonssenteret, tror jeg. Jeg skrev annonse to ganger i avisen, og cirka syv huseiere ringte meg. Da fikk jeg en hybel. Men jeg tror det er bedre å bo kommunalt. Bertukan 36 år, fra Eritrea. Kom til Norge i april Hvordan bor du nå? Jeg bor privat i en leilighet på Laksevåg som jeg deler med huseier. Jeg har bodd her helt siden jeg kom til Bergen. Men nå har mannen hennes flyttet inn, og de har fått et barn, så jeg vil flytte ut. Hva gjør du for å finne bolig? Jeg prøver å ha mye kontakt med norske folk, og bruke nettverket mitt. Jeg har for eksempel hengt opp lapp på praksisplass og snakket med kolleger. For en uke siden var jeg på kafé med flyktningguiden min og to venner av henne. Da fortalt jeg dem at jeg trenger ny leilighet. Jeg har også hørt om andre som bruker kirken sin. Men jeg har snakket med en på Nav som sier at hvis min huseier skriver en lapp om at hun har fått barn og at jeg må flytte ut, så kan jeg komme fram i køen og få kommunal bolig. 11

12 Boligaktører og samarbeidspartnere Vi har i prosjektforløpet jobbet med sivilsamfunn, samt privat og offentlig sektor. I samarbeidet med sivilsamfunn, som Det felles innvandrerråd i Hordaland, og menighetene i Fana, Fyllingsdalen og Olsvik, har formålet vært å spre informasjon om prosjektarbeidet for å komme i kontakt med potensielle huseiere, samt skape bevissthet rundt utfordringene som innvandrere kan møte i søken etter privat leieboliger. For å styrke det faglige i prosjektarbeidet, har vi også hatt samarbeid med Røde kors og Bergen Huseierforening. Røde kors har spesielt jobbet med bosetning av enslige mindreårige, og har bidratt med mange gode innspill i forkant av prosjektoppstart. Bergen huseierforening representerer tre tusen huseier i Bergen, og har både bidratt i metodeutviklingen og dekket prosjektet i sitt medlemsblad. Huseiere Vi har i løpet av prosjektperioden vært i kontakt med en rekke huseiere, både profesjonelle og private utleiere. For å nå ut til de profesjonelle utleierne har vi tatt kontakt personlig, gjennom telefon og epost. For også å nå ut til private eiere har vi i tillegg laget annonser, som vi har spredt gjennom organisasjoners hjemmesider og medlemsblader (BIKS, menigheter, Bergen Huseierforening), samt publisert på Facebook, Hero Norges hjemmeside, og distribuert via epost. Profesjonelle utleiere: Vi har i prosjektperioden hatt samtaler og samarbeid med flere store boligaktører i Bergen. Blant disse er Einar Langlo (Boligselskapet.no) og Roar Barmen-Fløisand (Bruvik eiendom), som har gitt sine innspill til prosjektet, samt Eirik Hove (utleiemegleren) og Kamlia Wesolowska (Pallas Eiendom) som har møtt prosjektdeltakere og fortalt om hva de kan tilby som utleiere. I tillegg har vi snakket med aktører som BOB, Storbergen, Vestbo, og flere av de mindre profesjonelle aktørene i utleiemarkedet. De profesjonelle utleierne stiller seg forståelsesfulle ovenfor de utfordringer som innvandrere møter på vei inn i det private leiemarked. Men selv om prosjektlederne kunne arrangere enkelte visninger med deltakere gjennom kontakten med utleiere, viste det seg krevende å få til en systematisk ordning som sikret innvandrere tilgang til passende leieboliger. Det at det våren 2014 var sterk kamp om ledige boliger («utleiers marked») bidro nok til dette, i tillegg til at flere utleiere oppga at de fant kommunikasjonen og tillitsbygging med boligsøkende innvandrere utfordrende. Herunder oppgav flere at kommunikasjon kunne være mangelfull, uregelmessig (lang svartid), og at potensielle reletakere manglet referansepersoner. Private utleiere: I arbeidet med prosjektet har vi også hatt samtaler med en rekke private utleiere. Dette har enten vært folk som har leid ut til prosjektdeltakere eller utleiere som har tatt kontakt for å høre om vi har noen mulige leietakere. Som ikke-profesjonelle aktører har samarbeidet med denne gruppen vært svært personavhengig. Enkelte utleiere ønsker minimal kontakt både med leietakere og prosjektarbeid som «Inn i egen bolig», mens andre benytter seg av muligheten til å dra inn tredjeparter (som veiledere/prosjektledelse) når de har noe de ønsker å ta opp med sin leietaker. Det kan for eksempel være gjennomgang av regler for huset, det å ta opp problemer, eller kontraktfornying. Som en følge av kommunikasjonsarbeidet som har blitt gjort i løpet av det siste året, både gjennom annonsering, artikkelskriving, og kontaktarbeid med frivillige organisasjoner, har det kommet flere henvendelser fra huseiere som ønsker å leie ut. Disse henvendelsene har typisk kommet med ujevne mellomrom, og gjerne flere uker eller måneder etter prosjektets store annonseringskampanje var over. De gjelder ofte leiligheter som ligger utenfor Bergen sentrum, som Fyllingsdalen, Askøy, Os, 12

13 Løvstakksiden (sør) og Arna. Erfaringene vi har gjort oss indikerer at dersom en kan opparbeide et kjent og tilgjengelig kontaktpunkt, vil en etter hvert få henvendelser fra huseiere som ønsker å leie ut til innvandrere (og som gjerne har gode erfaringer med nettopp denne gruppen). Både profesjonelle og private utleiere uttrykte generelt skepsis til kommunal garanti. Flere mente at det ville være vanskelig å komme i kontakt med Bergen Kommune/NAV, dersom noe skulle skje. De som utrykket slike bekymringer var i hovedsak utleiere som ikke hadde leid ut til mennesker med kommunal garanti tidligere. Huseiere som hadde leietakere med kommunal garanti var i stor grad komfortabel med ordningen. Prosjektpartnere og offentlige organisasjoner Gjennom prosjektperioden har Husbanken, Introduksjonssenteret for flyktninger og Imdi deltatt som prosjektpartnere, og deltatt i diskusjoner og erfaringsutvekslinger. Med Introduksjonssenteret har vi også laget en enkel samarbeidsmodell for hvordan en kan sikre at boliger som skaffes i det private kvalifiserer leietaker til offentlige støtteordninger. Vi har også hatt et nært samarbeid med BKK, som har bidratt både gjennom inspeksjoner av elforhold i leieobjekter og med undervisning av prosjektdeltakere i el- og brannsikkerhet. Husleietvistutvalget har bidratt med erfaringsutveksling og innspill i metodeutviklingen, basert på sin erfaring med målgruppen. 13

14 Problemstillinger og erfaringer fra Inn i egen bolig I løpet av prosjektperioden har vi gjort en løpende evaluering av utfordringer som har oppstått. Dette er utfordringer som har dukket opp gjennom samhandling med deltakere og samarbeidspartnere i prosjektet, gjennom samtaler, gruppearbeid og hjemmebesøk. Erfaringene herfra har vi igjen brukt til å spisse metodeutvikling og prioritere innsatsområder. For å gi en tydelig ramme for grunnlaget for metodeutvikling har vi under listet problemstillingene vi har tatt tak i spesielt. Vi har valgt å løfte fram disse problemstillingene, siden de er utfordringer som har fremstått som store, men likevel av en art som den enkelte selv kan håndtere. De er med andre ord personlige mer enn systemiske utfordringer. 3 Først vil vi ta for oss leie av bolig, dernest kjøp av bolig, for å avrunde med å snakke om utfordringer knyttet til veilederrollen. Metoder som refereres til vil presenteres mer detaljert i neste kapittel. Leie av bolig Da arbeidet med boliganskaffelse startet våren 2014 jobbet både veiledere og prosjektdeltaker parallelt med anskaffelse av boliger. Som nevnt over var det i denne perioden et marked som i høy grad favoriserte utleierne, og anskaffelsesprosessen bar preg av dette. Veiledere var i april, mai og juni med på visninger, samt hadde møter med flere av de store boligaktørene for å presentere prosjektet og undersøke muligheter for samarbeid. Et forsøkssamarbeid ble etablert med Pallas Eiendom, men stagnerte på grunn av krav fra utleier til potensielle leietakere 4, samt at første person som ble tilbudt leilighet takket nei. Det ble også gjort mange forsøk på å skaffe husvære ved å kontakte huseiere som averterte leiligheter til leie på finn.no, men ettersom det gjerne kunne komme over 100 henvendelser på en annonse førte dette i liten grad fram. Prosjektdeltakeren på sin side jobbet parallelt med å skaffe leiligheter, noen gjennom nettverk, mens andre gjennom formelle kanaler som finn.no. Bruk av nettverk viste seg å være en relativt suksessfull metode. Men å bruke nettverk kan medføre utfordringer som at leilighetene som formidles holder dårlig standard, samt at (dersom en bor med venner) en ikke har kontrakt og dermed kan miste bopælen på kort varsel. Tre av prosjektdeltakerne var i løpet av prosjektperioden i situasjoner hvor de mistet bolig, og måtte finne nytt sted å bo på kort tid. 5 Å gå gjennom mer formelle kanaler var en krevende øvelse for prosjektdeltakerne. Primært ble innsatsen rettet mot nettstedet som finn.no og hybel.no. Å søke på utlyste leiligheter gjennom disse kanalene viste seg å være en ressurskrevende og lite produktiv prosess. Etter ønske fra prosjektdeltakerne ble det utelukkende søkt etter leiligheter, ikke plass i kollektiv, noe som kan vanskeliggjøre anskaffelsesarbeidet. Med stor pågang av interessenter på de utlysninger som passet 3 Med systemiske utfordringer menes generelle skjevheter i samfunnet, som økonomisk ulikhet, sosial ulikhet, skepsis til innvandrere/betydningen av sosiale nettverk, etc. Disse har selvsagt betydning for prosjektdeltakerne, men er av en dimensjon som er vanskelig å finne løsninger på innenfor rammene av dette prosjektet. 4 Utleier ønsket primært enslige kvinner, på grunn av at hun tidligere hadde opplevd vanskeligheter med mannlige leietakere. 5 To bodde hos venninner, og måtte flytte på grunn av at ektefeller skulle flytte inn. En deltaker ble tvunget ut av huseier, som fikk leietaker til å signere på en enighet om en tre ukers oppsigelse av leieforholdet. 14

15 økonomi og preferanser (primært sentrumsnære leieobjekter), ble det unntaket heller enn regelen at en greide å formidle direkte kontakt mellom utleiere og våre deltakere. Når en innimellom fikk til å skape kontakt, var det gjerne på vising med flere andre potensielle leietakere tilstede. Det var med andre ord i situasjoner hvor en skal kunne reagere fort og kommunisere godt for å få tilbud om leiekontrakt. Å håndtere situasjoner som dette, hvor en skal forhandle og mestre en konkurransesituasjon, viste seg å være svært krevende. En grunnleggende utfordring i arbeidet ble således å finne alternative kanaler for å komme i kontakt med utleiere. Målet med dette var å legge til rette for møter med huseiere uten konkurranseelementet som følger av å være en av mange som tar kontakt, men heller prøve å komme i den posisjon at huseier tar kontakt. Ut over våren 2014 ble innsatsen rettet mer mot at deltakere laget «bolig søkes» -annonser, og distribuerte disse i flere typer mediakanaler som Bergens tidende (annonsesidene), finn.no (bolig søkes) og en annonse i et menighetsblad. Enkelte fortalte også kolleger på jobb/arbeidspraksis at de så etter bolig 6. Skriftlige annonser gav best resultater, og alle som averterte gjennom media (trykket/internett) fikk henvendelser fra huseiere. Det ble i annonsene ikke opplyst om at leietaker var minoritetsspråklig, som eksemplene i metodedelen av denne rapporten viser. Erfaringene tilsa at dette kunne være en barriere for kontakt, og vi ønsket ikke å bidra til å gjøre denne barrieren mer tydelig. Kommunikasjon er vanskelig nok for minoritetsspråklige uten at kulturelle forskjeller framheves. I tillegg til dette ble det også laget en fellesannonse som ble distribuert gjennom nett og trykte media. Denne avlet flere henvendelser fra utleiere, men i stor grad boliger som ikke var ønsket av prosjektdeltakerne på grunn av beliggenhet (for eksempel i Os og på Askøy) og derfor ikke kunne benyttes. Det var også enkelte tilbud som kom etter at alle hadde kommet i hus, og av den grunn var uaktuelle. Erfaringen er derfor at personlig kontakt mellom leietaker og utleier, har gitt de beste resultatene. I delkapitlene under vil vi gå litt mer i dybdene problemstillinger som har dukket opp i arbeidet med å navigere i leiemarkedet. Kunnskap om leiemarked I oppstartsfasen av prosjektet ble det jobbet mye med å styrke forståelsen av hvordan leiemarkedet fungerer. Spesielt ble det jobbet med å øke kunnskapen om hva som er vanlig standard på boliger, prisvariasjoner og konkurranse mellom leietakere i forskjellige områder (sentrum mot utkant), sesongvariasjoner i press på boligmarkedet, og hvilke kvaliteter huseiere ser etter hos sine leietakere, siden dette virker direkte inn på hvilke strategier som velges i boligsøkingen. I dette arbeidet ble det klart at til og med innvandrere som har bodd flere år i landet sliter med å ta inn over seg hva som kreves av kunnskap og innsats for å vinne fram på boligmarkedet. I denne delen av prosjektet jobbet vi mye med de deltakerne som var på kurs i Hero kompetanses lokaler, og koordinerte med lærere fra Nygård skole slik at gruppearbeid enkelt kunne gjennomføres på dagtid og passe for prosjektdeltakerne. Det ble gjennomført flere økter hvor deltakerne var med å samle inn data og trekke ut viktig informasjon. Øvelsene, som er beskrevet under, la opp til at deltakere skulle ta kontakt med huseiere og leietakere, for å hente råd om hvordan en bør gå fram for å finne bolig. Det ble også gjort enkle analyseøvelser, hvor informasjon som var samlet om 6 Dette opplevdes som vanskelig. Prosjektdeltakere kviet seg for å bruke nettverk i praksis til boliganskaffelse. 15

16 bolig/leiemarked ble satt i system og evaluert. Alle øvelser ble gjennomført med veiledere som hjalp til med å samle trådene og trekke ut viktige læringspunkter. I tillegg ble også nyhetsinnslag og artikler om leiemarkedet fra NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen gjennomgått, for å sette innsats og erfaringer i kontekst. De mest sentrale problemstillingene det ble jobbet med i denne delen av prosjektet var: - Å forstå og ta inn over seg huseiers perspektiv; tilpasse boliganskaffelse til begge parters behov. Ingen av prosjektdeltakerne hadde tenkt nøye over, eller hadde nok kunnskap om, hva som er viktig for huseier i et leieforhold. Manglende kunnskap om dette bidro også til liten bevissthet om hva det er viktig å kommunisere i møte med huseier. - Å tilpasse estetiske krav og forventinger til hvor bra en bolig skal være, slik at disse ikke kommer i veien for mer pragmatisk tenkning som passer budsjettrammen det søkes innenfor. Manglende kjennskap til hva som er standarden, spesielt innenfor budsjettrammen til prosjektdeltakerne (rundt 7000 kr), kan medføre at en ikke vet helt hvilke bopeler en skal slå til på, og hvilke en skal la gå. - Å utvikle en forståelse om hvem de konkurrerer med om boliger, og i hvilke områder konkurransen er hardest. Det er vanskelig å vite hvem en konkurrerer med, og hvor mange henvendelser en utleier kan få på en annonse. Det samme gjelder pristrykket i de forskjellige områdene i byen. Selv med en klar forståelse av utfordringene med å finne passende leiligheter i sentrum, insisterte mange på å begrense sin søken til disse delene av Bergen. Nærhet til nettverk, skole og jobb ble oppgitt som årsaker til dette. - Å ikke kunne lese kart. En utfordring vi gjennom prosjektarbeidet har sett hos mange, som igjen virker inn på evnen til å forstå og agere i leiemarkedet. Mestring av anskaffelsesprosessen Mens det å forstå hvordan leiemarkedet er satt sammen og fungerer i stor grad er en intellektuell øvelse, krever det å anskaffe bolig i større grad praktiske ferdigheter. Her blir språk, forhandlingsevner og kulturelle ferdigheter satt på prøve. Arbeidet med anskaffelse bygget videre på innsatsen som ble gjort for å forstå boligmarkedet, og det ble her i tillegg lagt inn praktiske øvelser med å svare på annonser, skrive egne «bolig ønskes» - annonser, gå på visninger og ta telefonisk kontakt med utleiere. Dette ble hovedsakelig utført med hjelp og assistanse fra prosjektveiledere. Målet var at alle skulle kontakte minimum en utleier i uken. Etter hvert som prosjektet begynte å bygge opp erfaring med å kontakte utleiere, ble erfaringene evaluert (både i grupper og individuelt med veileder) og teknikkene spisset. I denne prosessen ble det blant annet brukt rollespill med video, for å trene på kommunikasjon, samt evaluering og problemløsning i grupper for å forbedre arbeidsmåter. Disse første månedene av prosjektet var svært arbeidsintensive for prosjektlederne; de fleste deltakerne hadde stort behov for veiledning og oppfølging, og det var daglige veiledninger i denne perioden. 16

17 Viktig problemstillingene i denne delen av prosjektet var: Utfordringer knyttet til kommunikasjon: - Håndtere usikkerhet og frykt knyttet til å ta kontakt med huseier, og operer på egen hånd i et nytt samfunn. Når en skal inngå en avtale, som i stor grad skjer på motpartens premisser (med tanke på språk, kjennskap til regler og praksiser, erfaring), er det lett å føle usikkerhet og trekke seg ut av situasjonen. Gjentatte negative opplevelser, hvor andre får boligen en har lyst på, kan føre til resignasjon og at en begynner å tvile på egne muligheter og evner. - Å bli god til forhandlingsprosesser i en ny språklig og kulturell kontekst. Det å gå på visning, snakke med huseier og bli enig om en avtale, er en krevende forhandlingsprosess. Den likner på mange måter prosessen med å få jobb, og krever den samme type trening for å bygge mestring. - Å lære seg å være personlig i samhandling med huseiere. Å inngå i et leieforhold krever at en er personlig og vet hva en har eller kan som har verdi for huseier. - Avtaler om boligleie skjer ofte raskt. I stressituasjoner (når en er alene med huseier) kan folk signere på kontrakter som ikke kvalifiserer til bostøtte, eller kan gi problemer på andre måter. - Håndtere mangel på respons. Deltakere opplever at de sender epost, SMS uten å få svar. Mange opplever at de forsøker og forsøker, sender epost, SMS, ringer og går på visning, men får ingen respons. Når ingen respons kommer oppleves dette ofte negativt, og blir gjerne tolket som om huseier har noe personlig i mot den som tar kontakt. - Huske viktig informasjon. Det å ta kontakt på en skikkelig måte, samt holde orden på hvem en har kontaktet, er viktig. Mange husker for eksempel ikke navn på huseiere som ringer. - Å forstå hva som er viktig for huseier, og huseieres rolle. Vi har opplevd at deltakere tar opp personlige problemstillinger med huseier før de i det hele tatt har fått tilbud om å leie, eller ikke lytter til huseier, og dermed undergraver sine egne muligheter. Utfordringer knyttet til arbeidsinnsats: - Deltakere har travle dager med utdanning, og noen jobber i tillegg. Skole og arbeid fyller dagene til mange, noe som kan gjøre det vanskelig å gå på nok visninger. I vårt prosjekt kontakter folk i snitt mindre enn en huseier per uke. - Være forberedt og ta med CV, presentasjonsbrev og anbefalingsbrev på visning. Deltakere vet at de bør ha referanser og CV/presentasjonsskriv for å stille sterkere i kampen om ledige leiligheter. Men selv for de flinkeste tar dette veldig lang tid. Mang kvier seg for å snakke med andre om sin boligjakt, og spørre om de kan bruke kolleger fra jobb eller praksis som referansepersoner. - Tar avslag personlig. Flere deltakere har gitt uttrykk for at de oppfatter det at de ikke får tilbud om en leilighet, som at huseier har noe i mot dem personlig. Selv om dette har skjedd i kamp med 130 andre interessenter. - For lav produksjon. Et gjennomgående trekk er at mange taper kampen om leiligheter på grunn av at de ikke rekker over mange nok visninger/er godt nok forberedt før visning. - Kjenne og bruke gode fora for å oppnå kontakt med huseiere. Flere deltakere gjør seg nyttige erfaringer gjennom "ønskes leid"-annonse i BT (og andre mediainstitusjoner) og påfølgende kontakt med huseiere. Enkelte legger ut flere annonser, og gjør forbedringer for hver gang. - Opprettholde innsats over tid. Erfaring tilsier at det er vanskeligere for innvandrere enn andre å finne (ny) leiebolig. Noen gir opp, og slutter så å se etter ny bolig. - Snakke med flere huseiere samtidig. Mange blir for omstendelige; de søker på en leilighet, venter på svar, og så søker på en ny. (Heller enn å søke parallelt på flere leiligheter.) 17

18 Mestring av bo-situasjonen Som nevnt over var det å anskaffe boliger svært arbeidskrevende, både for prosjektdeltaker og veiledere. Arbeidet bar ofte preg av å være prekært (når en har bestemt seg for å flytte, eller fått en oppsigelse, blir en nødt til å handle), og utfordringene var tydelige for alle. Etter hvert som folk flyttet inn i leiligheter, og fikk tilbake fokus på hverdagslivet ble det færre henvendelser til prosjektledelsen. I denne fasen var målet å utvikle et enkelt verktøy for å gi økt kontroll i hjemmet. I tillegg var det også et mål å fortsette den generelle kunnskapsbyggingen om sosiale, tekniske og økonomiske sider av å bo i Norge. Dette arbeidet ble utført både i form av undervisning og arbeid i grupper på dagtid, samt hjemmebesøk i forbindelse med befaringer, teknisk gjennomgang, kontraktsforhandlinger og veiledning. Noe veiledning ble også gjort over telefon. Ingen av prosjektdeltakerne hadde fått noen grundig innføring i hvordan deres leiligheter skulle behandles, og hva som fantes av tekniske installasjoner. Mange gav derfor utrykk for at alt gikk bra, selv om veiledere ved hjemmebesøk kunne observere manglende kunnskap om riktig behandling av boligen. Disse besøkene avdekket også dårlig standard i flere leiligheter. Dette gjaldt områder som vann og avløp, utlufting, tørking av klær, rømningsveier, og strømforbruk. Et relatert tema til dette var den enkeltes mulighet til å hente inn ekstern hjelp ved behov. De fleste visste lite om hvem de kunne snakke med for å rapportere problemer, og mange fryktet i så fall også huseieres reaksjon. Dette kunne for eksempel gjelde brann-tekniske forhold. Å sikre et godt forhold til huseiere, og samtidig kunne ta opp utfordringer i hjemmet på en god måte, var en gjennomgående utfordring i prosjektarbeidet. Erfaringene tilsa at dersom leietaker og huseiere får et dårlig forhold, kan lett den største byrden bli på innvandreren, siden hun gjerne er lite kjent med sine rettigheter, kommuniserer dårlig på norsk, og står generelt alene i boligmarkedet. Dette var nok ikke en reell trussel for alle deltakere, men en frykt mange satt med og som påvirket måte de tenkte og handlet på. Når det gjaldt arbeidet med å utvikle verktøy for økt kontroll i hjemmet, var dette noe som i stor grad måtte gjøres i samarbeid med en og en deltaker. Det ble tidlig klart at det å utvikle verktøy og arbeidsmåter som var lette å kombinere med jobb, skole og travle hverdager var en nødvendighet. Det måtte være noe som lett kunne utføres av den enkelte, og som kunne gjennomgås i korte veiledningsmøter. I likhet med fase 1, hvor det ble jobbet for å utvikle arbeidsmåter som kunne brukes både til bolig og arbeidsanskaffelse, ble det også i fase 2 etter hvert laget en kobling mellom hjem og jobb. En intensjon var å gjøre både boligteknisk opplæring og metoder til hjemmebruk enkle og praktiske. En begynte etter hvert derfor å jobbe med HMS-arbeid og vernerunden, slik den gjøres på skole og jobb, som et utgangspunkt for en sikkerhetssjekk i hjemmet. Dette åpnet for at en kunne invitere med deltakere til å bli med verneombudet på Hero kompetanse på vernerundene, for så at han eller hun bruke egne sjekklister for å gjøre en vernerunde hjemme. Slike sjekklister kunne igjen danne utgangspunkt for veiledning rundt den enkeltes spesifikke bosituasjon. Dette arbeidet er presenter i metodedelen under. Gjennom hele prosjektet var prosjektledere også tilgjengelige for huseiere. Det var gjennom hele prosjektet få henvendelser fra huseiere angående forhold som berørte leietakere. Selv om ett par huseiere satte stor pris på assistanse knyttet til kontraktgjennomgang og forlengelse, og gjennomgang av leiligheten sammen med leietaker, var dette unntaket heller enn regelen. Huseiere 18

19 som hadde flere leiligheter de leide ut, noe som gjaldt de fleste huseiere i prosjektet, foretrakk å ordne ting på egenhånd. En viktig erfaring fra denne fasen av at mange av deltakerne anså også sin nye bosituasjon som midlertidig, og hadde ønsker om å flytte til noe bedre på sikt. De hadde funnet ny bolig, men innenfor stramme budsjettrammer, og aspirerte derfor fremdeles etter en bedre bolig. Dette understreker igjen behovet for å trene på og mestre teknikkene i anskaffelsesprosessen, slik det ble jobbet med i fase 1. Sentrale problemstillinger som ble jobbet med i fase 2 var: - Det bo-tekniske. Vite hvordan en skal behandle boligen. - Kjenner ikke til tekniske installasjoner i hjemmet. Hva er ventil og hva er røykvarsler? Hvilken funksjon har de tekniske installasjonene i boligen? - Kunne kontrollere eget strømforbruk. Hvor leser en av strøm, og hvordan kan en best redusere strømforbruket om dette er for høyt? Kunne forstår en strømregning: hva er nettleie og hva er strøm? Mange har ikke kunnskap om at kan/bør bytte strømleverandør (og ikke kjøpe strøm fra nettleverandør). - Dårlig inneklima. Flere deltakere sover med dårlig lufting i over 20 grader. Dette kan gå ut over deres prestasjoner på skole og arbeid. Kan også medføre skader på helse og bygninger. - Ha oversikt over innbo. Introduksjonssenteret for flyktninger rapporterer om at flere tilfeller hvor folk får problemer med forsikringsselskaper etter for eksempel innbrudd, fordi de mangler oversikt over innbo. - Vite hva bør tenke på i løpet av første år i egen bolig. Hvordan får overblikk over hvilke grep en kan ta for å skape et godt bomiljø og ta vare på leiligheten? - Oppsigelsestid. Deltakere er lite strategisk med hensyn til når de skal si opp leilighet og hvilken informasjon de skal gi til nåværende huseier. Mange er ikke godt nok kjent med kontraktuelle forpliktelser og egne rettigheter. - Relasjonsbygging i hverdagen. Kommunikasjon med huseier; hva snakker vi om, og hvordan snakker en med huseier? - Kjenne sine plikter og rettigheter. Kjenne fordeling av ansvar/ha en god måte å organisere det hverdagslige samlivet på. - Det formelle. Kontrakt: vite hva en signerer på. - Tør ikke ta opp problemer i boligen (f.eks. manglende brannsikkerhet/strømopplegg) med myndigheter/kontrollinstanser av frykt for å få bråk med huseier. Risikoen de løper er at de ikke får fornyet kontrakt. Mange godtar å bo dårlig, fordi at de ikke kan/tør ta opp problemer med huseier. Hvilken støtte finnes for dem som rapporterer inn problemer til myndigheter? - Det å bo i bygg med lav standard. På grunn av smale budsjettrammer bor mange i bygg med dårlige standarder. Konsekvensen ble gjerne at en heller vendte seg til å bo dårlig; å leve med feil og mangler. - Stiller svakt på arbeidsmarked. Usikkerhet på arbeidsmarkedet virker inn på evnen og muligheten til å etablere seg i boligmarkedet. 19

20 Kjøp av bolig En av deltakerne var med for å kjøpe bolig. Han og hans kone bodde med tre barn i en kommunal leilighet, og ville gjerne kjøpe noe selv både for å få en egen bolig og for å bruke penger på å nedbetale eget lån framfor å betale leie. Han hadde fast jobb, men hans kone gikk fremdeles på norsk-kurs og hadde liten inntekt. Paret hadde fått innvilget startlån hos Bergen kommune, samt at de hadde noe oppsparte midler og fått et lavrentelån hos hans arbeidsgiver. Betingelsene for kjøpesum var restriktive, ettersom tildelingsbrevet fra kommunen satte en maks-sum for kjøp på rundt kr. 7 For å finne passende kjøpsobjekter ble det derfor sett etter bolig i områder hvor prisene lå lavere enn nær sentrum, som Åsane, Arna og Fyllingsdalen. Prosjektledere bidro her med veiledning om boligmarked og kjøpestrategier, var med på visning og gikk gjennom prospekt, og hjalp til med å kvalitetssikre kommunikasjon med saksbehandler i kommunen og eiendomsmegler. Sistnevnte var et spesielt vanskelig punkt for prosjektdeltaker, gode norskkunnskaper og lang erfaring med norsk samfunn til tross. Etter å ha sett på flere hus, og vært med i to budrunder lykkes det å få tilslag på et vertikaldelt hus i Fyllingsdalen. Huset hadde allerede vært ute for salg en gang tidligere, og var i juli 2014 ute for andre gang. Dette viste seg å være en god situasjon for prosjektdeltakeren, som tilslutt fikk tilslag på et bud noe under verditakst. Å være i en budrunde kan være en nervepirrende prosess for noen og enhver, men med liten kjennskap til hvordan systemet fungerer med bank, mekler, kjøp og salg i Norge, er dette en svært krevende situasjon å være i. Dette er en situasjon hvor partene (selger, kjøper, mekler og bank) har liten kontakt, og dersom en ikke er kjent med hvordan prosessen forløper, er det lett å miste oversikten. I kjøpsprosessen med mange teknisk dokumenter (som taksrapporter, lånetilsagn, kjøpskontrakt) og elektronisk/telefonisk kommunikasjon med tredjeparter (som bank, mekler), som en vordende huseier må kunne forstå. Med liten innsikt i dette på forhånd, var det et stort behov for veiledning for å henge med i det som skjer i et boligkjøp. Prosjektledelsen bisto i denne prosessen både med undervisning om norske byggestandarder, befaring (å være med på visning), veiledning om kjøpsprosessen, gjennomgang av prospekter, økonomisk planlegging, kontaktarbeid opp mot långiver (Bergen kommune) og mekler. Blant de problemstillingene det ble jobbet spesielt med her er: - Finne en bolig som passer inn i kravene gitt med kommunal bostøtte. Med høyt press i boligmarkedet, er det vanskelig å finne egnede boliger, som en også har råde til å kjøpe. - Forstå informasjon fra megler/prospekt. Tekniske dokumenter inneholder viktig informasjon, men krever også at leser har kjennskap til byggeteknisk uttrykk, økonomi, lover og regler. - Vite forskjellen på aktørene i et boligsalg. Hvilken rolle og ansvar har megler, takstmann og bankforbindelse? - Kjennskap til norske hus og byggemåte. - Økonomisk planlegging og lover og regler i forbindelse med renovering. Hva koster det å renovere en gammel bolig? Hva kan jeg gjøre selv, og hva må fagfolk gjøre? 7 Det var uklart om denne grensen gjaldt verditakst, prisantydning eller kjøpesum. 20

21 - Kjenner ikke prosessen ved kjøp, og forstår ikke hva som blir sagt av megler/långiver. Banker og meklere bruker i stor grad et fagteknisk språk i sin kommunikasjon med klienter. Dette fører lett til misforståelser og usikkerhet.. - Håndtere usikkerhet. Med manglende innsikt i hvilke rettigheter en har som kjøper og låntaker, samt hvilken informasjon som allerede er gitt (i for eksempel tilsagnsbrev fra bank) er det lett å bli usikker på om en gjør ting på riktig måte. Når en i tillegg er ukjent med arbeidsmåtene til långiver og mekler, er det bygger dette opp om usikkerheten. I en slik situasjon er veiledning viktig. Om veiledning og undervisning Gjennom arbeidet med Inn i egen bolig jobbet prosjektledere som veiledere og lærere for minoritetsspråklige i boligmarkedet, og kontaktpunkt for aktører som kommune og huseiere. Det har blitt jobbet aktivt for å følge opp deltakere, både på skole og fritid. Grunnleggende i dette arbeidet har vært å ha en «åpen dør» -politikk, og forsøke å svare på henvendelser når de kommer, noe som gjelder henvendelser fra alle aktørene i prosjektet. Samarbeid med prosjektdeltakeren har vært bra, og de har alle gjennom innsatsen sin vist at dette er et viktig tema for dem. Når det gjelder samarbeidet med de to prosjektgruppene (gruppe 1 som gikk på kurs/skole i våre lokaler og gruppe 2 som var i jobb/skole andre steder), har det vært lettere å få kontinuitet i arbeidet med gruppe 1. Med denne gruppen var det lett å arrangere arbeidsmøter og drive veiledning, mens for gruppe 2 var dette noe som måtte gjøres på toppen av alt annet, om ettermiddag eller på deres fridager, og kontakten ble derfor mer uregelmessig. For denne gruppen måtte dermed prosjektledelsen være påpasselig med å sikre gode rutiner for å holde kontakten. I bidraget til metodeutvikling har nærhet til prosjektdeltakere vært svært viktig. Å fostre et godt samarbeid, hvor alle har en felles forståelse av målsettinger og arbeidsmåter, gjøres lettere når en kan treffes jevnlig og over tid. Dette var spesielt viktig i fase 1 av prosjektet, hvor en både skulle danne en prosjektgruppe som kunne jobbe sammen, og gjennomføre krevende oppgaver med boliganskaffelse. Men, det betyr ikke at samarbeidet med deltakere i gruppe 2, nødvendigvis var vanskeligere. Vi erfarte at det også gikk bra å jobbe sammen med dem som ikke gikk på kurs i Hero kompetanses lokaler. Det som ofte var avgjørende for disse var behovet for ny bolig. Noen av deltakerne bodde dårlig, og ville gjerne ha ny bolig. Disse tenderte mot å vise en mer forsiktig innsats i sin boligsøken. Men, det var noen som hadde mistet eller fått sagt opp sin bolig, og de gjorde en svært god innsats med å finne nytt bosted. Så lenge det var et tilbud om veiledning, prioriterte de å benytte seg av dette. En sentral utfordring i veiledning og undervisning har vært å bygge en bro mellom behov og mestring; mellom det en skal lære og det å ta til seg ny kunnskap og ferdigheter. Herunder ligger også et spørsmål om hva som kan forventes av noen; hvilke krav som skal kunne stilles til noen som har liten erfaring med kommunikasjon og handlemåter i Norge. Som nevnt over er det å mestre kontaktbygging og forhandling viktige elementer i å kunne operere selvstendig på boligmarkedet. Dette er ferdigheter som er både teoretiske og praktiske, og som utvikles og spisses over tid. Å trene opp disse krever innsats og tålmodighet, og denne prosessen vil ofte medføre at en gjør en feil underveis. 21

22 Flere av deltakerne gav utrykk for at de opplevde det som svært vanskelig å operere i det private boligmarkedet. Dette ble gjerne uttrykt i form av resignasjon og/eller usikkerhet. Det å hjelpe deltakere å håndtere slike følelser, og legge til rette for handling, er viktige elementer i prosjektarbeidet. Flere deltakere uttrykte usikkerhet rundt sin egen rolle i kommunikasjon med huseier, rundt i hvilken grad de forstår det som blir kommunisert til dem, og rundt de muligheter de hadde på boligmarkedet. De fleste indikerte også at de hadde liten tro på at deres innsats ville nytte, noe som igjen nok bidro til manglende driv i anskaffelsesprosessen. Fra veileders perspektiv var det tydelig at usikkerhet og resignasjon ofte medførte lav innsats, som igjen bidro til manglede resultater. Det ble derfor viktig i den tidlige metodeutviklingen å bruke læremåter som både gav deltakere den kunnskap de trengte om boligmarkedet, men også la til rette for at deltakere kunne evaluere sin egen innsats og sammen med veiledere kartlegge områder de fant spesielt vanskelige og hvor de hadde ekstra behov for veiledning. Som nevnt over er det krevende for innvandrere å navigere i det norske boligmarkedet. Det å bygge forståelse og engasjement til skape nødvendig handling er krevende, og her stiller folk forskjellig avhengig av hvilke ferdigheter de allerede mestrer. Til vårt prosjekt valgte vi bevisst ut deltakere som var språklig på nivå A2 og B1, med fullført videregående skole og med noe arbeidserfaring fra hjemlandet. De første to månedene av prosjektet hadde vi en samling i uken, noe som var et relativt krevende løp for våre prosjektdeltakere. Disse erfaringene indikerer at deltakere med lavere språknivå (på norsk eller engelsk), utdanning og arbeidserfaring nok vil kreve et enda mer omfattende læringsopplegg. Å legge til rette for handling og involvere mennesker i en læringsprosess krever ofte tid. For flere av deltakerne var tid en knapp ressurs på grunn av forpliktelser på skole og jobb. For disse måtte veiledning tas i kortere møter og oppfølging skje over telefon. Dette satte krav til innsats fra de deltakerne dette gjaldt, og til en tydelig avtale mellom disse og prosjektledelse. Men, erfaringene viser at også denne type samarbeid kunne fungere. I anskaffelsesprosessen ble det for denne gruppen deltakere jobbet på tre måter: Både veileder og deltakere var aktivt ute å så etter boliger i aviser og på finn. Dersom et aktuelt objekt ble funnet kunne, avhengig av omstendigheter, en av følgende tre metoder brukes: 8 1) Deltaker gikk alene på visning (gjerne på oppfordring fra veileder, med en felles plan om hvordan dette skulle skje). 2) Deltaker og veileder møttes ved det aktuelle leieobjektet og gikk sammen på visning. 3) Deltaker og veileder ringte sammen til huseier for å undersøke muligheter og evt. sette opp et møte. Etter å ha vært gjennom grunnleggende trening i presentasjons- og forhandlingsteknikk for boligsøkere hadde prosjektdeltakerne en forståelse av hvordan de burde gå fram. Men det var likevel et gap mellom forståelse av hva som må gjøres og handlingen som var påkrevd. I gapet som kan finne sted mellom ønske og handling er det viktig med oppfølging og motivasjon, og her blir veileders rolle viktig. Læringsprosesser tar tid, men tid er også en utfordring i veiledningsarbeidet på en annen måte. Det går ofte fort når en er på visning eller snakker med huseier, og får tilbud om kontrakt. De fleste som 8 Som beskrevet under er et alternativ her at deltaker selv skriver en «bolig ønskes» -annonse som publiseres. 22

23 var med i prosjektet kom i situasjoner hvor de måtte si ja eller nei til en kontrakt. Flere ganger skjedde dette uten av veileder kunne være tilstede. Noen takket nei til noe de kanskje burde takket ja til, mens andre signerte på kontrakt uten å vite om boligen ville gi dem bostøtte. Når en åpner opp fra at folk skal delta i egen boliganskaffelse, er problemer som dette vanskelig å skjerme seg helt og fullt mot. Det er en risiko som alltid er der, og med begrensede ressurser er det eneste en kan gjøre å forberede deltakere så godt som mulig på slike situasjoner, ha tydelig avtaler for hva som skal gjøres, og være tilgjengelig på telefon. Når deltakerne er kommet i egen bolig, blir kontaktfrekvensen med veiledere lavere. Med unntak av når det er tydelige problemer, som med høy strømregning, lekkasjer, problem med huseier og ønske om å finne nytt sted å bo, var det ikke vanlig at deltakere tok kontakt for å snakke bolig. Det var i denne perioden opp til prosjektledere å ta kontakt og følge opp deltakere på hjemmebane. Noe som har bidratt til at verktøyene som har blitt utviklet i prosjektet har fått den form som de har. Et gjennomgående element i prosjektet har vært å være deltakende, om å involvere deltakere i anskaffelse og metodeutvikling. Målet med denne metodiske tilnærmingen har ikke bare vært å styrke deltakernes kunnskaper om boliger og det å bo i Norge, men også å finne strategier for å håndtere tverrkulturelle møter. Begge deler må kunne håndteres i boligsøking. I arbeidet har prosjektdeltakere blitt involvert, trinn for trinn, med å kartlegge utfordringer og behov, og evaluerer og komme med innspill til opplæring og oppfølgning de har fått underveis. Dette har vært en fruktbar prosess, hvor undervisningen og veiledning som er gitt er utformet på bakgrunn de behov både deltakere og veiledere har sett. I en slik prosess finnes også begrensende rammer for hvordan det kan jobbes, for eksempel tid og ressurser. Dette vil alltid sette sitt preg på metodeutviklingen. En annen ramme er at veiledere og deltakere ikke nødvendigvis alltid ser likt på hva som er de beste løsningene. Ideelt sett ville nok de fleste av deltakerne bodd kommunalt, eller at noen andre skaffet dem en privat leiebolig. Større eller mindre uenigheter har vært en del av arbeidet, og det har vært en del av metoden å løfte dem fram, for å analysere i fellesskap hvorfor noe er vanskelig eller ikke kan la seg gjennomføre. I siste del av prosjektet, i utviklingen av sjekklister for hjemmebruk, har samarbeidet bestått av at deltakerne går gjennom listene hjemme, for så gi sine tilbakemeldinger. Listene er utvikler gjennom flere runder med testing og tilbakemeldinger, og kan enda utvikles videre. Sjekklistene har også blitt evaluert av andre aktører i boligsektoren. Bergen Huseierforening, Husleietvistutvalget og Introduksjonssenteret for flyktninger har også gitt sine innspill og bidratt i utformingen. Disse organisasjonene, og andre, har på forskjellig vis bidratt med erfaringer og innspill som har vært viktige i utformingen av prosjektarbeidet. Dette gjelder alt i fra å dele informasjon om erfaringer med forskjellige utleiere i byen, til kvalitetssikring av anskaffelsesprosessen (at boliger kvalifiserer leietakere til støtte), til samarbeid om sikkerhet i hjemmet og å spre informasjon om prosjektet og erfaringene som gjøres til huseiere i Bergen. 23

24 Metoder brukt i prosjektet Metodearbeidet i prosjektet har fulgt deltakernes vei inn i egen bolig, og blitt utviklet i respons til de utfordringer og behov som veiledere og deltakere har opplevd gjennom prosjektperioden. Veilederne har i forkant av hver benyttet metode deltatt i aktiviteter og dialog med deltakere for å danne et tydelig bilde av hvordan de opplever en gitt situasjon, og dernest utviklet et passende veilednings/undervisningsopplegg. Metodeutviklingen, spesielt i fase 2 av prosjektet, har vært gjenstand for evaluering og videreutvikling basert på innspill fra prosjektdeltakerne. Metodene for å få kontroll over egen bosituasjon, har også hentet innspill fra profesjonelle aktører innen boligsektoren, som Bergen Huseierforening. Språklige utfordringer har måttet bli tatt hensyn til gjennom hele prosessen. Selv om deltakerne har snakket grunnleggende norsk, har likevel øvelser og samarbeidet med veiledere vært språklig krevende. I tillegg til dette er det tekniske språket som en må mestre i boligjakten lite kjent for mange. Vi har erfart at mange av de vanlige utrykkene som brukes i forbindelse med boligleie, som for eksempel omvising, inneklima, rømningsvei og fuktighet, er vanskelige å forstå. Å kvalitetssikre kommunikasjon har derfor vært gjennomgående i alle metoder brukt. Dette er blant annet gjort ved å bruke visualiseringer og praktiske oppgaver. I metodevalg og -utvikling har prinsippet om deltakende metode vært sentralt. I deltakende metode har ikke veileder alle svarene, men jobber sammen med deltakere for finne passende responser eller svar på de utfordringer en står ovenfor. Det er en metodisk tilnærming som aktivt bruker deltakernes ressurser, og legger til rette for dialog heller enn monolog i veiledningsforholdet. I boligsøking, hvor ansvaret for å få en god bosituasjon stor grad hviler på deltakerne, åpner denne tilnærmingen for at den enkelte som søker bolig er i førersetet i sin prosess for å forstå hva som trengs og hvilke teknikker som fungerer best. Viktig i deltakende metoder er: - Å etterstrebe aktiv deltakelse i arbeid og læringsprosess - Å legge til rette for forståelse av problemstillinger gjennom egne erfaringer - Å sikre at veileder kjenner deltakeres situasjon og utgangspunkt for læring - Å visualisere og tydeliggjøre informasjonen som kommer fram i arbeidet Deltakende metode toner ned ekspertrollen til veileder, til fordel for en mer dialogbasert toveis læringsprosess mellom lærer og elev. Men det har også vært gjennomført mer tradisjonell undervisning i forbindelse med workshops og veiledning. En har her etterstrebet å gjøre denne undervisningen lett tilgjengelig, gjennom blant annet å bruke visualiseringer og kombinere med praktiske øvelser. Under er de viktigste metodene som er brukt i arbeidet kort presentert, og systematisert etter de forskjellige fasene i en boliganskaffelse: - Metoder for å forstå boligmarkedet - Metoder for å finne bolig - Metoder for å forholde seg til huseier - Metoder for å bil kjent med egen bosituasjon Ønsket her er å formidle strukturen i undervisningsopplegget, slik at erfarne veiledere og lærere kan bruke dette som utgangspunkt for å planlegge liknende opplegg. Metodene for å få kontroll i eget hjem (sjekklistene), er det blitt jobbet mye med både av prosjektleder og prosjektdeltakere. Disse er lagt ved som vedlegg 3 og 4. 24

25 Metoder for å forstå boligmarkedet Veiledning Formål: Ta tak i individuelle utfordringer; sikre forståelse; legge til rette for at den enkelte kan legge en plan som passer hans/hennes situasjon; motivere til handling. Tid: Gjennomgående i prosjektperioden Beskrivelse: Veiledning er en bærende metode gjennom hele prosessen med å forstå og finne bolig, og lære seg nødvendige sosiale, økonomisk og tekniske ferdigheter. Her er den enkelte deltakers erfaringer og utvikling i fokus. Erfaringer: Veiledning var den mest brukte metoden i prosjektet. Det ble praktisert en «åpen dør» politikk, som gav veiledere og deltakere tid til å bli kjent og bygge forståelse og tillit. Dette gjorde igjen mulig å rette innsatsen der den var mest tiltrengt. Gruppearbeid: dele erfaringer om boligkarriere i Norge Formål: Kartlegge hvilke erfaringer deltakere allerede sitter med om boligmarked. Tid: En til to timer (kan tilpasses gruppestørrelse og tidsrom). Beskrivelse: Deltakere forteller om hvordan de har bodd så langt i Norge, og trekker linjer til forskjeller mellom hus og boforhold her og i hjemlandet. Hver deltaker forteller, og veileder stiller spørsmål for å løfte fram problemstillinger deltakere sitter med. Alle deltakere deltar i diskusjonen om hvordan problemstillingene kan møtes, og veileder oppsummerer (gjerne på en tavle). Erfaringer: En øvelse som lar deltakere komme med sine erfaringer og utfordringer, og synlig gjør disse for seg selv og veiledere. Undervisning om boligmarkedet Formål: Gi en innføring i hvordan boligmarkedet fungerer i Norge. Tid: To timer Beskrivelse: Veileder gir undervisning om hvordan leiemarkedet i Norge ser ut, og hva som er gode teknikker for å finne en leiebolig. Fokus også på rettigheter og plikter som leietaker. Erfaringer: Undervisning om boligmarkedet er en god måte å føre deltakerne inn i et komplisert emne, og sikre at grunnleggende forståelse og vokabular er på plass tidlig i læringsløpet. Bedriftsbesøk Formål: Møte aktører i boligmarkedet, for en presentasjon av boligmarkedet lokalt, samt gode teknikker og tips for å lykkes med å finne leilighet. Tid: Tre timer. Beskrivelse: En halvdags øvelse, inkludert oppsummering av lærepunkter. I mai 2014 ble det arrangert et møte med Utleiemegleren i Bergen. Deltakerne møtte her leder for firmaet, og fikk anledning til å høre og diskutere boligrelaterte tema i en lokal kontekst. Erfaringer: Å introdusere innvandrere til fagpersoner er et nyttig, men krever at deltakere forberedes på situasjonen, viktige ord og uttrykk, og forbereder spørsmål på forhånd. Gå på visning (for leilighet til leie) Formål: Observere hvordan en visning forløper, hva folk spør om, og å lære å lese et prospekt. Tid: To timer Beskrivelse: Deltakere blir sammen med veileder enig om en visning de ønsker å delta på. Her kan en på forhånd avklare eventuelle spørsmål som skal stilles til megler. Deltakere tar med et prospekt, som så gjennomgås som sammen med veileder. 25

26 Erfaringer: En relativt krevende øvelse, men en god mulighet til å diskutere utfordringer deltakere ser i møtet med megler/huseier, samt framheve viktig informasjon som står i prospektet. Metoder for å finne bolig Høre erfaringene til innvandrere som har funnet bolig Formål: Høre fra andre innvandreres erfaringer med å finne bolig. Tid: To timer Beskrivelse: Presentasjon av erfaringer med boliganskaffelse, fra innvandrere som har lykkes i sin boligjakt. Erfaringer: En øvelse som gir deltakerne muligheter til å møte en ekspert som tidligere har vært i samme situasjon. Gir mulighet til å lære, bli inspirert, og jobbe med egne oppfatninger. Undervisning/veiledning om kanaler for å komme i kontakt med utleiere Formål: Bevisstgjøring om hvilke muligheter som finnes for å komme i kontakt med utleiere. Tid: En time Beskrivelse: Veileder går gjennom alternativer for å komme i kontakt med huseiere; media, nettverk, profesjonelle utleiere. Erfaringer: Enkel undervisningsøkt. Krever også at deltakere vet hvordan en går fram for å ta kontakt med utleier gjennom de respektive kanaler. Analysere et prospekt Formål: Finne ord og utrykk som krever gjennomgang; lære å forstå en boligannonse. Tid: To timer. Beskrivelse: Deltakere går gjennom et prospekt for en utleiebolig med veileder. Nye ord og utrykk gjennomgås. Viktig informasjon understrekes. Erfaringer: Øvelsen løfter fram grunnleggende kunnskap som deltakerne trenger. Skrive en «bolig søkes» -annonse Formål: Kontakte huseiere direkte gjennom aviser, blader, elektroniske informasjonskanaler eller oppslagstavler (i for eksempel dagligvarehandler). Tid: 15 minutter - To timer Beskrivelse: Deltakere skriver annonser sammen med veiledere, som informerer og gir råd om publikasjonsmuligheter. (Se eksempel under.) Erfaringer: En enkel og relativt produktiv måte å søke etter bolig på. Bilde: Eksempel på annonse som en av prosjektdeltakerne publiserte i fra Bergens Tidene. 26

27 Bilde: Eksempel på annonse som en av prosjektdeltakerne publiserte på finn.no. Gruppe/individuelt: Bruke nettverk Formål: Bevisstgjøre deltakere om muligheter som ligger i nettverk på jobb, skole eller fritid. Tid: To én-times økter. Beskrivelse: Økt én: deltakere gjennomgår nettverk de har. Veileder og deltakere lager en plan for den enkelte om hvordan nettverk kan benyttes. Økt to: oppfølging i grupper/individuelt om hvem som er kontaktet. Erfaringer: En krevende øvelse (flere gav uttrykk for at de synes dette var vanskelig), som bevisstgjør den enkelte om muligheten som ligger i å hente tips fra andre om boligsøk. Veileder lager annonser på vegne av deltakere (vedlegg nr. 1) Formål: Framskaffe mulige leieobjekter Tid: Gjennomgående i hele søkeperioden. Beskrivelse: Veileder skriver en annonse, som trykkes i lokalpresse, og/eller spres gjennom organisasjoner, skoler, bedrifter. Erfaringer: Prøvd i Bergen, og har gitt noe respons fra interesserte huseiere. Fordel er at disse huseiere ønsker å leie til innvandre. Ulempen er at det kan gå langt tid mellom hver leilighet som tilbys, og at det ikke finnes aktuelle leietakere på det tidspunkt en henvendelse kommer. I Bergen var det i 2014 stor pågang på leieobjektene, og det var lett å få leid ut. Denne metoden fungerer muligens bedre på steder hvor, eller når det er, mindre trykk i boligmarkedet. 27

28 Metoder for å forholde seg til huseiere Fem på gata Formål: Danne seg et bilde av hva som er viktig for huseiere i Norge, for å kunne inngå i et leieforhold. Tid: To timer Beskrivelse: Her forberedte deltakere og instruktører sammen hvilke spørsmål det kunne være lurt å stille, for å få mest mulig nyttig informasjon om gode grep for å skaffe seg en bolig. Under utførelsen gikk deltakere i par, og intervjuet 5 forskjellige mennesker som ble stoppet på gaten. Spørsmålene som ble stilt var: 1. Hva vil du være opptatt av hvis du skal leie ut din bolig? 2. Hvordan vil du gå fram hvis du skal leie deg en bolig? 3. Hvordan vil du presentere deg hvis du skal leie en bolig? 4. Hva vil du være forsiktig med hvis du skal leie deg en bolig? Etter at intervjuene var fullført, ble svar og erfaringer gjennomgått i plenum. Erfaringer: En nyttig oppgave som både gir viktig informasjon hva som er viktig i boliganskaffelse, samt en øvelse i å ta kontakt med nordmenn. Bilde: Felles gjennomgang og analyse av svar fra spørreundersøkelsen. Få anbefalingsbrev Formål: Tydeliggjøre ovenfor huseiere deltakernes styrker som leietakere. Tid: Flere dager. Beskrivelse: Veileder samler deltakere og gir en innføring i bruk av referanser/anbefalingsbrev i Norge (både når det gjeler bolig og jobb). Deltakere reflekterer over hvem de kan bruke som referanse eller til å få et anbefalingsbrev, og får i oppgave å kontakte vedkommende for å kontakte mulige referanser. Veileder går gjennom anbefalingsbrev/referanser, og bruk av disse, i påfølgende undervisningsøkt. Erfaringer: En øvelse som gir deltakere noe konkret de kan bruk i kontaktarbeid med huseiere. Lag en presentasjon: CV og søknad Formål: Skrive en CV og en søknad til bruk i boliganskaffelse (og jobb). Tid: Minimum en dag. Beskrivelse: Deltakere jobber sammen med veileder om å skrive enkle CVer og søknader. Erfaringer: En krevende øvelse, men resultatet er til god hjelp kontaktarbeid med huseiere. 28

29 Boligsøk-logg Formål: Gi deltakerne en oversikt over hvem de har kontaktet så langt. Tid: Gjennomgående i hele søkeperioden. Beskrivelse: Hver gang deltakere kontakter en ny utleier, noteres navn og kontaktinformasjon i en logg. Erfaringer: Mange mister oversikten over hvem som er kontaktet så langt, og glemmer navn på utleiere de har snakket med. Dette gjør det vanskelig å følge opp muligheter som deltakerne får. En logg kan her være et enkelt middel for å holde orden i søkeprosessen. Rollespill: snakke med huseier på visning Formål: Trene på å presentere seg og snakke med en huseier. Tid: To - Tre timer Beskrivelse: Deltakere spiller sammen i par, en er utleier, en er leietaker. Leietaker bruker CV, søknad og anbefalingsbrev som utgangspunkt for sin presentasjon, og stiller spørsmål om boligen til huseier. Rollene byttes etter 5-10 minutter. Rollespill kan tas opp på video, for felles gjennomgang og analyse i gruppen. Erfaringer: En øvelse som bevisstgjør deltakere om gode grep i møtet med huseier. Bilde: To deltakere trener på samtale under visning. Veileder deltar på kontraktsmøte Formål: Sikre at utleier og leietaker har en lik forståelse av hva avtalen om husleie innebærer, og støtte begge parter i å ta opp evt. problemstillinger eller ønsker. Tid: 30 minutter - To timer Beskrivelse: Veileder blir med på kontraktsignering, etter ønske fra en av pratene og etter aksept fra begge parter. Veileders rolle under kontraktsignering avklares i forkant av møtet. Erfaringer: En enkel måte å sikre at avtale om boligleie inngås på prinsipper som gjensidig forstått. 29

30 Metoder for å bli kjent med egen bosituasjon Gjennomgang av kontrakt Formål: Sikre at deltakere har forstått innholdet i kontrakten, og er kjent med sine plikter og rettigheter som leietakere. Tid: To timer. Beskrivelse: Kan gjøres som gruppearbeid eller som klasseromsundervisning. I gruppearbeid (3 5 deltakere) gis det mulighet til å gå mer inn på den enkelte deltakers kontrakter. Deltakere må gjerne ta med egne leiekontrakter til dette. Kontraktene gås gjennom, punkt for punkt, og veileder leder refleksjoner over innhold og definisjoner. Erfaringer: Kontrakter er skrevet med et teknisk og krevende språk, og er vanligvis svært krevende å forstå for innvandrere. Det er av stor betydning at innholdet er forstått før en flytter inn, for å unngå problemer og misforståelser på senere tidspunkt. Hjemmebesøk Formål: Sikre at deltaker bor greit, og er kjent i sin bolig. Tid: To timer. Beskrivelse: Veileder kommer på besøk, og får en gjennomgang av deltaker. Sistnevnte forteller om bruk av de forskjellige rom, og viser tekniske installasjoner. Veileder stiller spørsmål underveis, for å sikre at boligen fungerer slik den skal, og brukes riktig. Besøket kan med fordel kombineres med «Sjekkliste ved innflytting» (under), og at en bruker deltakers egentegnede kart til gjennomgangen. Eventuelt kan også «Månedlig sjekkliste» (under) benyttes, dersom den passer bedre. Spørsmål til gjennomgangen baseres på deltakers svar i sjekklistene, og observasjoner underveis. Erfaringer: En måte å sikre at veileder kjenner den enkeltes boforhold, og at læring har direkte relasjon til deltakeres boforhold. Bilde: Eksempel på kart over egen leilighet, tegnet av prosjektdeltaker. 30

31 Undervisning om strøm Formål: Sikre forståelse av hvordan kjøp av strøm er organisert i Norge, og hva en kan gjøre for å få kontroll med eget forbruk. Tid: To timer. Beskrivelse: Undervisning og gruppearbeid. Veileder forklarer hvordan strømmarkedet er organisert i Norge, samt gir en innføring i hvor mye det koster å bruke de enkelte el-artikler som finnes i hjemmet. Deltakere stiller med egne strømregninger, slik at disse kan gjennomgås i med den enkelte og i plenum Erfaringer: Et tema det er stor interesse for å lære mer om. Mange opplever store strømregninger, men vet ikke hva de kan gjøre for å begrense forbruket. Undervisning om el-sikkerhet og brann Formål: Forebygge brann ved å gi en innføring i riktig og feil bruk av el-artikler. Tid: To timer. Beskrivelse: Undervisnings om hvordan sikre hjemmet mot brann i elektriske anlegg og apparater. Bruk av grafikk og reelle gjenstander (som for eksempel smeltede stikkontakter) gjør under visningen virkelighetsnær. (Gjennomført av fagfolk fra BKK.) Erfaringer: Mange vet lite om hva som er riktig og feil bruk av elektrisk utstyr, noe om øker risikoen for brann i hjemmet. Undervisning om dette blir godt mottatt blant deltakere, og er et bidrag til arbeidet med samfunnssikkerhet generelt. Sjekkliste ved innflytting (vedlegg nr. 3) Formål: Danne seg en oversikt over boligens tilstand og utforming ved innflytting, samt hente inn informasjon som kan brukes til veiledning og opplæring i bruk av bosituasjonen. Tid: To timer, fordelt over to dager. Beskrivelse: Deltaker blir forklart oppgaven av veileder/lærer, og utfører oppgaven i hjemmet på egenhånd. I påfølgende møte med veileder/lærer, går de to sammen igjennom besvarelsen, både spørsmål og kart. Dersom det er informasjon i besvarelser eller kart som avviker fra sikker drift og standard på boliger, benytter veileder anledningen til å ta ekstra tak i dette. For punkter som må utdypes ekstra lages det også en avtale om hvordan dette skal skje. Dersom det er behov kan dette også danne grunnlag for hjemmebesøk. Erfaringer: En øvelse det er kommet gode tilbakemeldinger på fra veileder og deltakere. Deltakere beskriver øvelsen som lærerik; den gir dem anledning å lære riktig behandling av hjemmet med utgangspunkt i egen bosituasjon. Fra veileders perspektiv gjør øvelsen det enkelt og konkret å forholde seg til den enkeltes situasjon og informasjonsbehov, samt å avdekke forhold det må tas tak i. 31

32 Bilder: Eksempler fra arbeidet med å utvikle «sjekkliste ved innflytting.» Tidlig utgave (venstre) og endelig utgave (høyre). Månedlig sjekkliste (vedlegg nr. 4) Formål: Danne rammen for en månedlig sjekk av tekniske, økonomiske og sosial aspekter ved bosituasjonen. Som med «sjekkliste ved innflytting» skal også denne kunne brukes som utgangspunkt for veiledning og undervisning om bosituasjonen. Tid: To timer, etter behov. Beskrivelse: Deltaker blir forklart oppgaven av veileder/lærer, og utfører oppgaven i hjemmet på egenhånd. I påfølgende møte med veileder/lærer, går de to sammen igjennom besvarelsen. Gjennomgangen kan også skje i plenum i undervisning. Dersom det er punkter som må utdypes videre, kan dette danne grunnlag for nye oppgaver, evt. hjemmebesøk. Erfaringer: Øvelsen har fått gode tilbakemeldinger fra deltakerne. Den er beskrevet som lærerik, og danner grunnlaget for målrettet undervisning og veiledning, med utgangspunkt i den enkeltes bosituasjon. Den åpner også for gjentakelse, for å ta tak i elementer det tar tid å lære (som kontroll med strømutgifter). Fra veileders perspektiv gjør øvelsen det enkelt og konkret å forholde seg til den enkeltes situasjon og informasjonsbehov, samt å avdekke forhold det må tas tak i. Bilde: Utdrag fra en månedlig sjekkliste. Deltaker fører sitt strømforbruk inn i tabellen, og rapporterer om fukt ved vinduer. Dette, sammen med resten av skjemat, danner utgangspunkt for en veiledningstime om riktig bruk av boligen. 32

33 Vedlegg Nr. 1: Annonse om prosjektet Annonsen under ble distribuert til lag og foreninger i Bergen, samt publisert på Heros hjemmeside og i medlemsbladet til Bergen Huseierforeningen. 33

34 Nr. 2: Artikkel i Bergen Huseierforrenings medlemsblad 34

35 35

36 Nr. 3: Sjekkliste ved innflytting, med liste over innbo 4 siders oppgave, beskrevet i metodedelen på s

37 37

38 38

39 39

40 Nr. 4: Månedlig sjekkliste 3 siders oppgave, beskrevet i metodedelen på s. 32. Utgave 1, med enkel sjekk av månedlig strømforbruk. 40

41 41

42 42

43 Utgave 2, med nøyaktig sjekk av månedlig strømforbruk. 43

44 44

45 45

Inn i Egen Bolig. Metoder og verktøy for en brukerstyrt inntreden på boligmarkedet. Prosjektoppsummering

Inn i Egen Bolig. Metoder og verktøy for en brukerstyrt inntreden på boligmarkedet. Prosjektoppsummering Inn i Egen Bolig Metoder og verktøy for en brukerstyrt inntreden på boligmarkedet Prosjektoppsummering Hero Kompetanse avdeling Bergen Olav Aanestad 1 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Bakgrunn for prosjektet...

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Prosjektrapport "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig"

Prosjektrapport Skaffe vanskeligstilte egnet bolig Boligkontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 16.05.2012 30500/2012 2010/947 613 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/7 Eldrerådet 04.06.2012 12/6 Ruspolitisk råd 05.06.2012 12/6 Råd for

Detaljer

Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR

Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR Kampen om leieboligene hva står på spill i det private markedet? Susanne Søholt NIBR Jeg skal si noe om: Bolig- og leiemarkedet Ulike utleieregimer Hva utleiere legger vekt på ved valg av leietaker Kommunens

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune

Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Forskrift om tildeling av kommunal bolig for vanskeligstilte samt tilrettelagt bolig i Kongsvinger kommune Fastsatt av kommunestyret den 10.02.2011 med hjemmel i Lov av 25. september 1992 nr 107 om kommuner

Detaljer

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det?

LILLEHAMMER LÆRINGSSENTER Sammen om læring. Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? Boliger til bosetting av flyktninger hvordan gjør vi det? LLS er en sammenslåing av voksenopplæring, flyktningavd., tospråklige lærere og innføringsklasse. Totalt 65 ansatte og ca. 350 elever. Flyktningavdelingen

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Å leie bolig. - En veileder ved leie av bolig

Å leie bolig. - En veileder ved leie av bolig Å leie bolig - En veileder ved leie av bolig 17 Innhold Forord... 19 1.0 Definisjoner:... 20 1.1 Ulike typer boliger... 21 2.0 Hvordan finner man en bolig?... 22 2.1 Sosiale medier;... 22 2.2 Annonse:...

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler

Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Juridiske utfordringer knyttet til innleie- og tilvisningsavtaler Oslo kommunes arbeid med tilvisningsavtaler for fremskaffelse av leieboliger til vanskeligstilte Snorre Førli, Velferdsetaten KBL-konferanse

Detaljer

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ

bodø Prosjektrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ bodø KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Bodø kommune har ca.360 kommunale gjennomgangsboliger som tildeles vanskeligstilte.

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen!

Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere. Slik gjør vi det i Drammen! Bosetting av flyktninger - og hvordan planlegge en boligkarriere Slik gjør vi det i Drammen! Mål 2013-2016 Vedtak: Årlig bosetting av inntil 130 flyktninger Mål: Flere av kommunens innbyggere er i arbeid

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Fordypning i temaene:

Fordypning i temaene: Lov om sosiale tjenester i NAV Fordypning i temaene: Opplysning, råd og veiledning Hjelp i en nødssituasjon: livsopphold og midlertidig botilbud Utlendingers rett Helhetlig opplæring delt i to trinn 1)

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130

Saksframlegg. AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 Saksframlegg AVVIKLING AV STARTLÅN TIL DEPOSITUM OG INNFØRING AV FORBEDRET GARANTIORDNING Arkivsaksnr.: 10/1130 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: 1. Garanti innføres

Detaljer

Ullensaker kommune NAV Ullensaker

Ullensaker kommune NAV Ullensaker Ullensaker kommune NAV Ullensaker SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/12 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 25.04.2012 ORIENTERING OM STATUS FOR HUSLEIEKOSTNADER I KOMMUNEN Vedtak Hovedutvalg

Detaljer

Privat leie av bolig og fra leie til eie bolig

Privat leie av bolig og fra leie til eie bolig Ny - bosetting av flyktninger til private utleieboliger og veien fra leie til eid bolig. Privat leie av bolig og fra leie til eie bolig Tone Merethe Schei. 040216 Foto: Helén Eliassen Forankring og samhandling,

Detaljer

Suksessfaktorer i bosetting.

Suksessfaktorer i bosetting. Suksessfaktorer i bosetting. Bosettingsprisen 2012 Torstein Fuglseth Daglig leder Molde Utleieboliger KF Samhandlingsstruktur KOMMUNESTYRE FORMANNSKAP MOLDE UTLEIEBOLIGER KF RÅDMANN NAV MOLDE FLYKTNINGTJENESTEN

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler

BOLIG. Veileder. Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler BOLIG Veileder Veileder for fremskaffelse av boliger gjennom leieavtaler og tilvisningsavtaler September 2014 VEILEDER FOR FREMSKAFFELSE AV BOLIGER GJENNOM LEIEKONTRAKTER OG TILVISNINGSAVTALER 1. Innledning

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Rapport Bergenstudenten 2008

Rapport Bergenstudenten 2008 Rapport Bergenstudenten 2008 1. PROSJEKTET Prosjektet Bergenstudenten.no er et samarbeid mellom NSU Bergen, Norges Handelshøyskoles Studentforening og Studentparlamentet på HiB. Prosjektet har vært aktivt

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

NSOs boligpolitiske dokument (2011)

NSOs boligpolitiske dokument (2011) Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no NSOs boligpolitiske dokument (2011) 20XX0000X NSOs boligpolitiske dokument (2011) Boligpolitisk dokument Dette

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Læringsmål i muntlige ferdigheter

Læringsmål i muntlige ferdigheter Læringsmål i muntlige ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i muntlige ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

På vei til egen boligkarriere

På vei til egen boligkarriere PORSGRUN KOMMUNE På vei til egen boligkarriere Anbefalinger om videre arbeid Av Prosjektleder Christian Møller-Skau Oppsummering og anbefaling Et godt og velfunderende boligsosialt arbeid er viktig for

Detaljer

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012

Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked. Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Internasjonalt arbeidsmarked møter nasjonalt boligmarked Susanne Søholt, NIBR Anne Mette Ødegård, Fafo Fafo-frokost 31. mai 2012 Arbeidsinnvandring fra EU/EØS til hele Norge 1.1.2012: Gamle EU-land 126

Detaljer

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER

Overhalla kommune. - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan for Overhalla kommune 2008 2020 Foto: Nils Vestgøte Boligsosial handlingsplan

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Prioritering. Kommunale leietakere og de som søker kommunal bolig Barnefamilier Enslige: høy alder, lav inntekt, uføre

Prioritering. Kommunale leietakere og de som søker kommunal bolig Barnefamilier Enslige: høy alder, lav inntekt, uføre Leie til eie Leie til eie 2011-2014 prosjekt knyttet til Boligtjenesten Fra 2015 implementert i ordinær drift Prosjektet solid forankret i kommunens ledelse Jevnlige møter med prosjektleder for det boligsosiale

Detaljer

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger

KRITERIER OG VEILEDER. for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger KRITERIER OG VEILEDER for søknadsbehandling og tildeling av kommunale utleieboliger Innhold KRITERIER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV BOLIG... 2 1 Kriterier som legges til grunn ved søknadsbehandlingen...

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 4. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.02.2015 Forord Denne rapporten

Detaljer

ER UNGINFO PRESENTER

ER UNGINFO PRESENTER UNGINFO PRESENTERER Møllergata 3, 0179 Oslo Tlf: 24 14 98 20 Man-Fre 11-17 Lør 12-17 Spør oss om alt! www.ung.info www.facebook.com/unginfo mail@ung.info UngInfo drives av UngOrg Barne og Ungdomsrådet

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom år?

Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom år? Presentasjon av eksempelsamlingen På Grensen Hvordan integrere unge enslige flyktninger mellom 18-25 år? Thorbjørn Fosse, 25.11.2015 Hva? Denne eksempelsamlingen er resultat av et samarbeid mellom IMDi

Detaljer

Praktisk bosettingsarbeid. Ingvill W. Alisøy-Gjerløw Leder for Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Praktisk bosettingsarbeid. Ingvill W. Alisøy-Gjerløw Leder for Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Praktisk bosettingsarbeid Ingvill W. Alisøy-Gjerløw Leder for Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Litt om kommunene Gran og Lunner: I overkant av 22 500 innbyggere til sammen Pendlerkommuner Lite industri

Detaljer

Privat leie av bolig.

Privat leie av bolig. Privat leie av bolig. Prosjektsamarbeid mellom Husbanken, IMDI Region- Midt Norge og Trondheim kommune. Foto: Helén Eliassen Berit Johanne Hoaas og Tone Merethe Schei. 190314 Privat leie av bolig Prosjektperiode:

Detaljer

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020

BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 Overhalla kommune - Positiv, frisk og framsynt - BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN FOR OVERHALLA KOMMUNE 2012-2020 TILDELINGSKRITERIER FOR KOMMUNALE UTLEIEBOLIGER Boligsosial handlingsplan Overhalla kommune 2012-2020

Detaljer

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015

Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069. Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nora Olsen-Sund Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 15/2069 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 01.06.2015 Kommunestyret 16.06.2015 TILLEGGSBOSETTING AV FLYKTNINGER I 2015 OG 2016 Rådmannens

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014

Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Markedsleie og gjengsleie for hybler og leiligheter i Oslo 3. kvartal 2014 Leieprisstatistikk for Oslo. Utarbeidet av Opinion for Boligbygg Oslo KF med data fra Finn.no Oslo, 11.11.2014 Forord Denne rapporten

Detaljer

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser

Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Kap 1:Innledende bestemmelser Kriterier for tildeling av kommunal bolig i Verdal kommune. Å skaffe seg bolig i Verdal kommune er i all i hovedsak en privat sak. Det er i særlige tilfeller at kommunen kan bidra med offentlig bolig.

Detaljer

Brukere med. innvandrerbakgrunn

Brukere med. innvandrerbakgrunn Brukere med innvandrerbakgrunn Hvem er innvandreren i mottaket? Asylsøker Bosatt av Imdi og gjennomført introduksjonsprogram med oppfølging fra INN Familiegjenforent med tidligere bosatte Familiegjenforent

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Anmodning om økt bosetting av flyktninger

Anmodning om økt bosetting av flyktninger Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2013/2197-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Astrid Bjørnli Anmodning om økt bosetting av flyktninger Dokumenter

Detaljer

Bolig i både gode og gode dager. Forsikring mot doble bokostnader Hele 10 års reklamasjonsfrist Dette er Trygg Handel fra Skanska Bolig

Bolig i både gode og gode dager. Forsikring mot doble bokostnader Hele 10 års reklamasjonsfrist Dette er Trygg Handel fra Skanska Bolig Bolig i både gode og gode dager Forsikring mot doble bokostnader Hele 10 års reklamasjonsfrist Dette er Trygg Handel fra Skanska Bolig Nyhet! Boligkjøp med lave skuldre Boligkjøp er en av de største, viktigste

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE

EVALUERING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET I STORBYENE Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GLO-14/21099-1 112582/14 29.12.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 14.01.2015 Kommunalstyret

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser?

Husrom uten hjerterom. Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Husrom uten hjerterom Kan bolig motvirke marginaliseringsprosesser? Innhold Bakgrunn for prosjektet Sentrale begreper Metode Funn og analyse Våre råd til oppdragsgiver Spørsmål/diskusjon vedr. presentasjonen

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER

BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER BOSETTING AV FLYKTNINGER GOD BRUK AV HUSBANKENS VIRKEMIDLER Utfordringer i bosettingsarbeidet Tilgang på egnet bolig 80,7 Senere familiegjenforening Integrering i lokalsamfunnet Økonomiske rammer Sekundærflytting

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Stiftelsen Bolig Bygg

Stiftelsen Bolig Bygg 1-1 TILDELINGSREGLER 1.0 Generelt Stiftelsen Bolig Bygg (SBB) er en selvstendig boligstiftelse og skal være en aktiv og synlig aktør innen boligmarkedet i Sør-Varanger kommune (SVK). Boligene skal være

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Society and workplace diversity group

Society and workplace diversity group Rekruttering i flerkulturelle samfunn Professor Gro Mjeldheim Sandal, Universitetet i Bergen Ab-konferansen, Fornebu 08.november 2012 Society and workplace diversity group http://www.uib.no/psyfa/isp/diversity/index.htm

Detaljer

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden

NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden NOU 2011: 15 Rom for alle - en sosial boligpolitikk for framtiden Per Erik Torp sekretær boligutvalget / seniorrådgiver KRD Boligsosialt utviklingsprogram 14. november 2011 Boligutvalget Bjørn Arild Gram,

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Stabile og gode boliger for barnefamilier

Stabile og gode boliger for barnefamilier NAV Kristiansund Sluttrapport Periode januar 2013 mars 2014 Prosjektgruppa ved Wenche Rolland, Anett Hauknes, Per Ola Harstad og Linda Rambjør Kristiansund 15.05.2014 Stabile og gode boliger for barnefamilier

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: 614 &53 Arkivsaksnr.: 13/8656-2 Dato: 30.09.13 HØRING OM ENDRINGER I HUSLEIELOVEN INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE HELSE- SOSIAL- OG OMSORG/ BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010 HiST i sosiale medier Strategi og veiledning desember 2010 Innhold Hva er sosiale medier og hvordan skal de gjøre HiST bedre? HiSTs forbedringsmuligheter i sosiale medier Sosiale medier for å nå HiSTs

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold

Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Utfordringer og muligheter for boliganskaffelse i kommunene i Østfold Levekår for innvandrere Bolig, Østfold 7.2.2013 Seniorrådgiver i Husbanken region øst v/siri Sandbu 1 Alle skal bo godt og trygt Utfordringer

Detaljer

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX:

Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Instruks til Forskrift om tildeling av kommunal bolig i Arendal kommune, vedtatt av Arendal bystyre den XXXXX, sak nr. XXXXX: Til forskriften kapittel 1. Innledende bestemmelser Til forskriften 1: 1.1

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen

Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim. Foto: Helén Eliassen Innføring av ny modell for husleie i kommunale boliger i Trondheim Foto: Helén Eliassen Arild Hoven 05.02.2013 Bakgrunn Trondheim kommune disponerer ca 3900 boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016 Opplæringskomiteen 12.04.2016 Saksnr.: 2016/6027 Løpenr.: 31868/2016 Klassering: Saksbehandler: Knut Johan Rognlien Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 06.04.2016 Styret i Østfoldhelsa 07.04.2016

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo

Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Sluttrapport Prosjekt Løslatelse til en plass å bo Ide Ideen kom etter oppstarten av prosjektet Restorative justice i Verdal fengsel. Prosjektet handler om samhandling, konfliktløsning og inkludering knyttet

Detaljer

RAMMEVERK FOR INNSIKT 02.02.2011

RAMMEVERK FOR INNSIKT 02.02.2011 RAMMEVERK FOR INNSIKT DIAHELSE - Design av tjeneste for kultursensitiv diabetesforebygging 02.02.2011 Innhold HVEM? Hvem skal vi la oss inspirere av? NÅR? HVORDAN? med hvilke metoder og i hvilken rekkefølge

Detaljer

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende tiltak Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Per i dag ca. 100 aktive deltakere Høyt antall av kortutdannede En del med videregående

Detaljer

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge?

Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Hva betyr bolig for integrering av innvandrere i Norge? Fafo-frokost, 17.2.2012 Anne Skevik Grødem Inger Lise Skog Hansen Roy A. Nielsen Fafo Grunnlag for bekymring? Kvalitativ studie barnefamilier i kommunale

Detaljer