«Opptur et utviklingsprosjekt for gode omsorgstjenester» FRAMTIDAS OMSORGSTJENESTER I GRAN

Transkript

1 «Opptur et utviklingsprosjekt for gode omsorgstjenester» FRAMTIDAS OMSORGSTJENESTER I GRAN Rapport fra prosjektgruppa med forslag til handlingsplan

2 Innhold 1. Innledning.. s Det viktigste!... s Prinsippet for framtidens omsorgstjenester - Historien om Mari i Moen s Generelt om LEON-prinsippet. s LEON-prinsippet og framtidige omsorgstjenester i Gran s Omsorgsløft framtidens omsorgstjenester i Gran.. s Sammendrag. s Føringer. s Kommunale føringer s Kommunestyrevedtak s Prosjektgruppas rapport s Kommunestyrevedtak s Nasjonale føringer s Omtale av prosjektarbeidet.. s Mål og rammer.. s Organisering og prosjektarbeid... s Sluttrapportene om arbeidet i arbeidsgruppene. s Time-/ressursforbruk.. s Mandat - utførte/ikke utførte oppgaver... s Prosjektgjennomføring s Hva er lurt å huske på i det videre prosjektarbeidet i handlingsplanperioden?... s Situasjonen i Gran.. s Dagens situasjon i Gran... s Beskrivelse av virksomhetsområdene s Boliger. s Ressursbruk. s Hjemmeboende. s Unge brukere.. s Kvalitetsindikatorer s Fagpersonell s Befolkningsutviklingen i Gran. s Historisk befolkningsutvikling.. s Befolkningsframskrivinger s Forslag fra arbeidsgrupper.. s Forslag fra arbeidsgruppe 2.. s Ny organisering av tjenestetildeling.. s Tjenestebeskrivelser.. s Ny organisering og lederstruktur for framtidige omsorgstjenester s Forslag fra arbeidsgruppe 3 s Prosjekt de 7 husregler i sone 5/6 Ute s Prosjekt Medarbeiderskap i Skjervum Boliger.. s.27

3 7.2.3 Pilotprosjekt uønsket deltid s Plan for å rekruttere og beholde kompetent personell om personell - inkludert kompetanseutvikling... s Forslag fra arbeidsgruppe 4 s Forslag til forbedringer av dagtilbud.. s Samarbeid med frivillige og organisering/drift av tiltak og tilbud.. s Forslag til pilotprosjekt - Aktiv hverdag for beboere ved sykehjemmene.. s Forslag til pilotprosjekt - Aktiv hverdag for yngre mennesker med Funksjonshemminger.. s Transport.. s Forslag fra arbeidsgruppe 5.. s Arbeidsgruppas konklusjon og forslag til tiltak.. s Framtidens omsorgstjenester. s Framtidige utfordringer i Gran... s Ansvarsavklaring og samarbeid. s Verdigrunnlag og visjon for omsorgstjenesten. s Tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer. s Oversikt over eksisterende dag- og aktivitetstilbud s Tildeling av omsorgstjenester. s Aktiv omsorg og forebyggende arbeid.. s Forståelse og betydning av frivillig arbeid.. s Økt samarbeid med frivillige.. s Økt satsing på dag-, aktivitets- og velferdstilbud, også i samarbeid med frivillige. s En forebyggende strategi s Hjelpetiltak i folks egne hjem og institusjonsplasser s Tilrettelegging av egen bolig og bruk av tekniske hjelpemidler. s Økte ressurser til hjemmetjenester.. s Bygging av flere tilrettelagte boliger... s Flere institusjonsplasser som korttidsplasser s Langtidsplasser i institusjon.. s Forslag til nybygging og ombygging.. s Andre bo- og tjenestetilbud uten endringer. s Økonomistyringsmodell.. s Arbeidsmiljø, kompetanse og organisering... s Plan for å rekruttere og beholde kompetent personell.. s Arbeidsmiljørelaterte tiltak. s Et godt og utviklende arbeidsmiljø med høyt nærvær. s Framtidig organisering av omsorgstjenestene.. s IKT-verktøy s Økt opplæring av ansatte i bruk av nødvendig IKT-verktøy.. s Strakstiltak IKT s Langsiktige tiltak IKT.. s Vedlegg og kildehenvisninger.. s Forslag til handlingsplan s Aktivitetsplan med frister og ansvarsfordeling.. s

4 1. Innledning Prosjektet (som høsten 2008 fikk navnet OPPTUR- et utviklingsprosjekt for gode omsorgstjenester i Gran ) ble etablert som følge av kommunestyrets vedtak , sak 36/07, der rådmannen ble bedt om å starte arbeidet med en gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten. I perioden april juni 2008 ble arbeidet organisert og utført i et forprosjekt. Kommunestyret vedtok å videreføre igangsatt gjennomgang i et hovedprosjekt. Hovedprosjektet skal avsluttes med vedtak i kommunestyret Prosjektgruppa har hatt ansvar for koordinering av prosjektarbeidet. Mye av arbeidet har vært utført av ansatte som deltakere i ulike arbeidsgrupper. De har gjort en kjempejobb, og deres deltakelse i prosjektet har vært utført i tillegg til deres ordinære arbeid. I tillegg har andre ansatte og personer bidratt i prosjektarbeidet på ulike måter. Det var også presisert før prosjektoppstart at arbeidet skulle være prosessorientert med stor medvirkning fra ansatte og andre involverte. Rapporten med forslag til handlingsplan legges nå fram fordi det er ønskelig med debatt og innspill før kommunestyrebehandlingen Prosjektgruppa har valgt å ta utgangspunkt i forslaget til prinsippet for framtidige omsorgstjenester i Gran. Dette som ramme for prosjektets overordna mål om å utarbeide helhetlige mål og handlingsplan for Omsorgsplan Gran kommune Dette prinsippet bygger på Gransmodellen som kommunestyret drøftet og tok til etterretning. Prosjektgruppa la fram en rapport med fokus på ulike modeller for framtidens omsorgstjenester i Gran med tilrådning om at Gransmodellen ble lagt til grunn i det videre arbeidet. Prinsippet for framtidige omsorgstjenester i Gran kommune er gjengitt i sin helhet i del 2, illustrert med fortelling om Mari fra Moen. Prosjektgruppa ble også bedt om å beskrive reelle alternativer og økonomiske alternativer skulle vises (estimater). Ulike alternative modeller for framtidens omsorgstjenester i Gran ble beskrevet i prosjektgruppas rapport I tillegg framkommer i denne rapporten med vedlegg, ulike alternativer i form av ulike forslag til tiltak, bygging/ombygging og organisering. I tillegg er det utarbeidet en grovkalkulering av kostnader knyttet til noen idéskisser med vurdering av mulige bygningsmessige endringer og mulige nybygg, jfr. vedlegg. Det er utarbeidet en økonomistyringsmodell, jfr. pkt som antyder driftsmessige konsekvenser for framtidens omsorgstjenester basert på prosjektgruppas forslag ( Gransmodellen ), og ved en videreføring av dagens modell. Det er ikke foretatt beregninger av årlige kostnader knyttet til foreslåtte investeringer. Det er altså ikke utredet ulike fullstendige alternative modeller med samlede økonomiske konsekvenser. Prosjektgruppas forslag til prinsipp for framtidens omsorgstjenester gjelder ikke bare for innhold og tiltak i handlingsplanperioden , men også for det videre arbeid med de store utfordringene for framtidens omsorgstjenester i Gran kommune etter Prosjektgruppa vil samtidig presisere at framtidens omsorg er fra nå av. I teksten brukes begrepene brukere, pasienter, tjenestemottakere, den enkelte og personer om hverandre. Dette har sammenheng med at det er tatt inn tekst fra ulike kilder og det anvendes ulike begrep i ulike fagmiljøer. Prosjektgruppa har lagt til grunn de nasjonale føringer der yngre brukere defineres som brukere under 67 år og eldre brukere er brukere over 67 år. 3

5 Prosjektgruppa har valgt å utarbeide en omfattende og grundig rapport. Prosjektgruppa har valgt å begynne med Det viktigste (del 2) med historiene om Mari i Moen som er utarbeidet for å illustrere innholdet i prosjektgruppas forslag til framtidens omsorgstjeneste i Gran kommune. Her beskrives også LEON-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå) som prosjektgruppa mener skal være det førende prinsippet for framtidens omsorgstjenester i Gran kommune. Dette prinsippet blir utførlig behandlet i del 8 og forslag til ulike aktiviteter i handlingsplanperioden framkommer i del 10. Prosjektgruppa har tatt utgangspunkt i de nasjonale og kommunale føringene (del 4), dagens situasjone i Gran sin helse- og omsorgstjeneste og forventet befolkningsutviklingen i Gran (del 6), samt utredninger og forslag fra prosjektets arbeidsgrupper (del 7). Selve prosjektarbeidet er beskrevet i del 5. Del 8 handler om framtidens omsorgstjenester i Gran. Innledningsvis gis en redegjørelse for Gran sine framtidige utfordringer. Prosjektgruppa beskriver, drøfter og kommer med forslag til framtidens omsorgstjenester ut fra de foreslåtte seks punktene i prinsippet for framtidens omsorgstjenester i Gran kommune. Denne delen inneholder også forslag til ombygging og nybygging med en grovkalkulering av kostnader, og en antydning av driftsmessige økonomiske konsekvenser. I tillegg er organisering av de framtidens omsorgstjenester omtalt. 4

6 2. Det viktigste! 2.1 Prinsippet for framtidens omsorgstjenester Historiene om Mari i Moen Historiene om Mari i Moen er utarbeidet for å illustrere innholdet i framtidens omsorgstjeneste. Mari er en eldre dame på 83 år som bor i huset sitt i Moen. Mari har en datter på 55 som er veldig glad i sin mor, men er selv meget aktiv og kan ikke hjelpe moren så ofte som hun ønsker. Datteren bor et stykke unna, på Hønefoss. Historie 1: Mari har i den senere tid fått veldig vondt i hendene sine og greier ikke lenger å vri vaskekluten sin. Samtidig begynner Mari å bli veldig engstelig. Hun er redd for å være alene. Mari har hørt av damene i syforeningen at hun kan få hjelp av kommunen. Mari tar derfor selv kontakt med kommunen, på Kommunetorget for å be om hjelp. De setter Mari over til Tildelingsenheten som tar i mot informasjon og gjør avtale om et hjemmebesøk hos Mari. En representant fra tildelingsenheten kommer på besøk to dager senere og etter nødvendig innsamling av opplysninger blir Mari informert om sine rettigheter og plikter. Mari får to dager senere et Vedtak hvor det står at hun er innvilget Trygghetsalarm og hjemmehjelp/praktisk bistand med 1,5 time hver 14. dag. Dette er tjenester Mari må betale en egenandel på. Orientering om betalingen følger vedtaket. I tillegg blir Mari informert om mulighetene til hjelp som finnes på Frivillighetssentralen. Historie 2: Mari er blitt litt tufs om dagen. Hun begynner stadig å glemme om hun har tatt medisinene sine. Mari glemmer også om har spist eller hvor mye klokken er. Datteren ringer sin mor hver dag, men begynner å bli veldig urolig for moren sin. Nå skal hun i tillegg være bortreist på ferie og er redd for hvem som skal følge opp moren mens hun er borte. Datteren går inn på Gran kommunes hjemmeside og finner Tildelingsenheten i helse- og omsorg. Der får hun god informasjon om de ulike tjenestene det er mulig å søke på. Datteren mener at moren trenger mer tilsyn og hjelp både til personlig hygiene og medisinene. Datteren legger inn enn søknad om dette. Tildelingsenheten reiser på nytt på hjemmebesøk for å undersøke hvordan det går med Mari. Den helhetlige vurderingen tilsier at Mari får et vedtak om Hjemmesykepleie to ganger daglig, hvor både personlig hygiene og medisiner er en del av vedtaket. Denne tjenesten er gratis. Da datteren, som er nærmeste omsorgsperson, ikke har mulighet til å ta seg av moren når hun er på ferie, får Mari i tillegg et vedtak om kortidsopphold på Markatun III. Mari vil i den perioden hun er innlagt på korttidsavdelingen, bli utredet for sin demenslignende sykdom. Mari vil under korttidsoppholdet på 3 uker få en regning på oppholdet på kr.121,- /døgnet. Maris søknad, saksutredning og vedtak ligger som vedlegg. Historie 3: Dessverre for Mari så falt hun og slo seg så kraftig at sykepleieren på korttidsavdelingen kontaktet lege. Legen hadde tilhold på den nye avdelingen for 1 ½ linjetjeneste på helse- og omsorgssenteret. Der hadde de egen røntgenapparat og fikk tatt bilde av Mari. Der ble det konstantert lårbensbrudd og Mari ble overført til Sykehuset Innlandet for operasjon. Det gikk fint med Mari og to dager senere ble hun derfor overført til den nye Rehabiliteringsenheten. Mari får på nytt et vedtak. Denne gangen som vedtak om kortidsplass. Mari blir stadig bedre og opptreningen går bra, men hennes demenslignende sykdom utvikles drastisk. 5

7 På grunn av en totalvurdering overflyttes Mari derfor til Markatun III, hvor hun etter 60 dager må betale vederlagsberegning for oppholdet. Hun får nå et vedtak om langtidsopphold på institusjon. (Regelen om vederlagsberegning etter 60 dager, er for det totale antall dager i et kalenderår). Maris søknad, saksutredning og vedtak ligger som vedlegg. Mari ble tatt på alvor og fikk hjelp i forhold til det nivået hun selv var på. Det er viktig at de ressursene den enkelte har blir ivaretatt. Mari fikk hjelp på det laveste omsorgsnivå utfra hennes behov. " Generelt om LEON-prinsippet Både nasjonalt og internasjonalt er LEON-prinsippet (lavest effektive omsorgsnivå) anerkjent som modell, både ved tildeling av tjenester, behandling, ansvar, organisering og bruk av ressurser. Verdens helseorganisasjon (WHO) har lagt til grunn dette prinsippet. Staten bygger på dette prinsippet i flere nasjonale føringer om helse- og sosialtjenesten, bl.a. i St. meld nr 25 ( ) om framtidas omsorgsutfordringer. Legeforeningen har bl.a uttalt følgende: "LEON-prinsippet: at behandling skal skje på Lavest Effektive Omsorgsnivå har vært sentralt i norsk helsetjeneste. Enkeltundersøkelser har vist at noen pasienter behandles på et unødig høyt nivå, mens andre venter på tilbud om behandling og tilsyn på lavere nivå. Økende utgifter innebærer at kommunene må ha en kostnadseffektiv drift, men samtidig skal disse være av god nok kvalitet. I LEON-prinsippet bygger tilbudene på brukerens egne ressurser som suppleres med tjenester når disse ikke lenger er nok. Det gjør at tilbudene kan være fleksible, noe som igjen medfører lavere kostnader. Prosjektgruppa mener at LEON-prinsippet skal være det førende prinsippet for framtidens omsorgstjenester i Gran kommune. Dette innebærer: å bygge opp under den enkelte sine egne ressurser og ønsker om å mestre eget liv og dagliglivets utfordringer innenfor en trygg ramme, og gjerne i et samarbeid med andre et tilpasset tjenestetilbud ut fra den enkeltes individuelle hjelpebehov et tjenestenivå med god nok kvalitet en sammenhengende kjede av tjenester og tiltak fra forebyggende innsats til institusjonsplasser en hensiktsmessig og kostnadseffektiv drift for kommunen Dette fordrer: kjente og tydelige retningslinjer for tildeling av kommunale tjenestetilbud (og praktisering av disse) nok kompetent personell (både beholde/rekruttere kvalifisert personell og kompetanseutvikling) i et godt arbeidsmiljø med en inkluderende og tydelig ledelse deltakelse og medvirkning fra brukere, pårørende, ansatte og ulike samarbeidsparter frivillig arbeid blir vektlagt og tilgodesett fungerende tverrfaglig og tverrsektorielt kommunikasjon og samarbeid, både internt og eksternt 6

8 2.1.2 LEON-prinsippet og framtidige omsorgstjenester i Gran 1. Avklaring og tydeliggjøring av den enkelte sine ønsker, muligheter og ansvar for å mestre eget liv og dagliglivets utfordringer, samarbeidsmuligheter, hvilke aktuelle tilbud som finnes og kommunens tjenestetilbud innen rammene av lovverk, faglig forsvarlighet og kommunens økonomi. Dette skal blant annet framkomme ved: et praktiserende verdigrunnlag for omsorgstjenesten forståelige og lett tilgjengelige tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer over kommunens omsorgstjenester oversikt over eksisterende dagtilbud og forebyggende tiltak i kommunen (kommunale tilbud og frivillige tilbud med og uten kommunal støtte) tildelingsfunksjon i PLO sin praktisering ved tildeling av omsorgstjenester 2. Økt satsing på aktiv omsorg og forebyggende arbeid Dette skal blant annet framkomme ved: fokus på forståelse og betydning av frivillig arbeid økt samarbeid med frivillige økt satsing på dag-, aktivitets- og velferdstilbud, også i samarbeid med frivillig en forebyggende strategi 3. Økt satsing på hjelpetiltak i folks egne hjem, slik at folk kan oppleve trygghet og bo hjemme lengst mulig Dette skal blant annet framkomme ved: praktiske og økonomiske muligheter til tilrettelegging av egen bolig og bruk av tekniske hjelpemidler økte ressurser til hjemmetjenester (især til praktisk bistand og opplæring, samt hjemmesykepleie) bygging av flere tilrettelagte boliger som f.eks omsorgsboliger, både med og uten heldøgnsbemanning flere institusjonsplasser som korttidsplasser til rehabilitering, avlastning med mer 4. Antall langtidsplasser i institusjon skal være tilstrekkelig og tilbudet skal være av god nok kvalitet Dette skal blant annet framkomme ved: tildeling av langtidsplass i institusjon kun til personer som har et omfattende behov for pleie og omsorg, og som ikke kan bo i eget hjem (inkl. omsorgsbolig) langtidsplassene skal primært være brukertilpasset med enerom med eget bad og wc 7

9 5. Fokus på et utviklende og godt arbeidsmiljø med tydelige og inkluderende ledere, en aktiv personal- og kompetanseutvikling og en hensiktmessig og framtidsrettet organisering av omsorgstjenestene Dette skal blant annet framkomme ved: plan for å rekruttere og beholde kompetent, inkludert kompetanseutvikling, for omsorgstjenesten arbeidsmiljørelaterte tiltak med målsetning om et godt og utviklende arbeidsmiljø med høyt nærvær hensiktmessig og framtidsrettet organisering av omsorgstjenestene (inkl. lederstruktur og lederutvikling for tydelig og inkluderende ledelse) 6. Fokus på bruk av nødvendig IKT-verktøy Dette skal blant annet framkomme ved: økt opplæring av ansatte i bruk av nødvendig IKT-verktøy og rutiner knyttet til dette økt fokus på muligheter ved bruk av IKT og ny teknologi i omsorgtjenestene (men ikke som erstatning av nødvendig og tilstrekkelig menneskelig kontakt) Innholdet i disse seks punktene vil innebære at Gran kommune vil ivareta de generelle prinsippene i LEON-prinsippet nevnt ovenfor. Dette illustreres også ved forslag til omsorgsløft som framkommer nedenfor, pkt Prosjektgruppas øvrige forslag til framtidens omsorgstjenester har alt dette som utgangspunkt. I del 8 blir prinsippet for fremtidens omsorgstjenester nærmere omtalt med konkret forslag Omsorgsløft framtidens omsorgstjenester i Gran OMSORGSLØFT Opprettholdelse av livskvalitet Klarer lite selv med behov for mye hjelp Tjenestenivå Klarer seg selv Klarer noe selv med behov for en god del hjelp Endringer i omsorgsbehov (funksjonsnivå) 8

10 3. Sammendrag Det sentrale i prosjektgruppas forslag: Framtidens omsorgstjenester må ta utgangspunkt i å bygge opp under den enkelte sine egne ressurser og ønsker om å mestre eget liv og dagliglivets utfordringer innenfor en trygg ramme. Ved behov for kommunale tjenester skal kommunen etter en individuell vurdering sørge for et tilpasset tjenestetilbud og et tjenestenivå med god nok kvalitet i et samarbeid med den det gjelder. Det vil også være sentralt å spille på lag med pårørende og frivillige når dette er mulig og ønskelig. Prinsippet og framtidige omsorgstjenester i Gran: Prosjektgruppa foreslår seks sentrale prinsipp for framtidens omsorgstjenester i Gran: 1. Avklaring og tydeliggjøring av den enkelte sine ønsker, muligheter og ansvar for å mestre eget liv og dagliglivets utfordringer, samarbeidsmuligheter, hvilke aktuelle tilbud som finnes og kommunens tjenestetilbud innen rammene av lovverk, faglig forsvarlighet og kommunens økonomi. 2. Økt satsing på aktiv omsorg og forebyggende arbeid 3. Økt satsing på hjelpetiltak i folks egne hjem, slik at folk kan oppleve trygghet og bo hjemme lengst mulig 4. Antall langtidsplasser i institusjon skal være tilstrekkelig og tilbudet skal være av god nok kvalitet 5. Fokus på et utviklende og godt arbeidsmiljø med tydelige og inkluderende ledere, en aktiv personal- og kompetanseutvikling og en hensiktmessig og framtidsrettet organisering av omsorgstjenestene 6. Fokus på bruk av nødvendig IKT-verktøy Forslag til konkrete tiltak Et nytt praktiserende verdigrunnlag Forståelige og lett tilgjengelige tjenestebeskrivelser og serviceerklæringer En opptrapping av den nye tildelingsenheten for tildeling av omsorgstjenester Økt samarbeid med frivillige Økt satsing på dag-, aktivitets- og velferdstilbud, også i samarbeid med frivillig Utvikle en forebyggende strategi Økt satsing på hjelpetiltak i folks egne hjem, slik at folk kan oppleve trygghet og bo hjemme lengst mulig - mer bistand til tilrettelegging av egen bolig og bruk av tekniske hjelpemidler - økte ressurser til hjemmetjenester (især til praktisk bistand og opplæring, samt hjemmesykepleie) - bygging av flere tilrettelagte boliger (inkl.omsorgsboliger), både med og uten heldøgns tjenester - flere institusjonsplasser som korttidsplasser Utarbeide plan for å rekruttere og beholde kompetent personell, inkludert kompetanseutvikling Arbeide med arbeidsmiljørelaterte tiltak med målsetning om et godt og utviklende arbeidsmiljø med høyt nærvær 9

11 Økt opplæring av ansatte i bruk av nødvendig IKT-verktøy og rutiner Bruk av IKT og ny teknologi i omsorgtjenestene (men ikke som erstatning av nødvendig og tilstrekkelig menneskelig kontakt) Ny organisering av omsorgstjenesten Ombygging og nybygg ved Marka alders- og sykehjem (og navnskifte foreslås til Marka helse- omsorgsenter) - Blant annet med eget nybygg med spesialisert rehabiliteringsavdeling, smitteavdeling (MRSA) og en egen enhet for 1 ½ linjetjeneste (samhandlingsreformen) Bygging av flere nye kommunale boliger Nybygg ved Anna-ly Ombygging og nybygg ved Gran sykehjem (og navnskifte foreslås til Skjervum helseomsorgsenter) - Blant annet med nybygg av nytt sykehjem med forbindelse til dagens Gran sykehjem Fullføre arbeid av ny økonomistyringsmodell Utarbeide egen kommunedelplan for omsorgstjenesten 10

12 4. Føringer 4.1 Kommunale føringer Kommunestyrevedtak Kommunestyrets vedtok , sak PS 82/08 pkt.1: Igangsatt gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten videreføres i hovedprosjekt i samsvar med prosjektplan datert Prosjektets anbefalinger legges fram for kommunestyret som sak i juni2009. Det vises til omtale under pkt. 5 og vedlagte prosjektplan med senere oppdateringer. Bakgrunn for dette var vedtak i kommunestyrets vedtok , sak 36/07 pkt. 1: Kommunestyret ber rådmannen starte arbeidet med gjennomgang av pleie- og omsorgstjenesten. Gjennomgangen organiseres som et administrativt prosjekt i samsvar med kommunens prosjekthåndbok, på grunnlag av vedtak i k-sakene 056/07 og 057/07. I perioden april juni 2008 ble arbeidet organisert og utført i et forprosjekt Prosjektgruppas rapport Prosjektgruppa la fram sin rapport med fokus på ulike modeller for framtidens omsorgstjenester i Gran. Prosjektgruppa tilrådde at Gransmodellen ble lagt til grunn i det videre arbeidet. Det vises ellers til vedlagte rapport Kommunestyrevedtak Kommunestyrets behandlet prosjektgruppas rapport , sak PS 2/09 og de vedtok å ta rapporten til etterretning. 4.2 Nasjonale føringer Prosjektarbeidet har tatt utgangspunkt i de nasjonale føringer. Sentrale dokument i forbindelse gruppa er St. meld nr 25 ( ) om framtidas omsorgsutfordringer og St. prp nr 1 om omsorgsplan Disse dokumentene ble omtalt i prosjektgruppas rapport Det vises for øvrig til vedlegg og henvisninger til litteratur. 11

13 5. Omtale av prosjektarbeidet Kommunestyrets vedtak , sak PS 82/08, innebar oppstart av hovedprosjektet. Senere på høsten 2009 fikk prosjektet navnet OPPTUR- et utviklingsprosjekt for gode omsorgstjenester i Gran. Til grunn for kommunestyrets vedtak var det utarbeidet en prosjektplan. Prosjektplanen er blitt revidert i tråd med prosjektets utvikling og framdrift, siste gang Prosjektplanen har vært førende for det konkret prosjektarbeidet. 5.1 Mål og rammer Det overordnede mål for hovedprosjektet har vært å utarbeide forslag til mål og handlingsplan for Omsorgsplan Gran kommune Forslag til framtidens omsorgstjenester med handlingsplan er prosjektgruppas svar på om dette er egnet til å realisere de konkrete målene. Det samme gjelder i forhold til det kortsiktige effektmålet: Kommunen har etter kommunestyrets vedtak juni 2009, et styringsverktøy (mål og handlingsplan) for arbeidet med dagens og framtidas omsorgsutfordringer for perioden Prosjektgruppa har i sitt forslag til framtidens omsorgstjenester med handlingsplan lagt til grunn prosjektplanens langsiktige effektmål: I 2015 har Gran kommune en pleie- og omsorgstjeneste som: gir mennesker med pleie- og omsorgsbehov i Gran kommune et forutsigbart og tilpasset tilbud som bidrar til å styrke den enkeltes egenomsorgsevne i samarbeid med brukeren utformer et tjenestetilbud som synliggjøre en god nok kvalitet på tjenestene og viser respekt for den enkelte er fleksibel og robust nok til å møte fremtidens behov gir ansatte i pleie- og omsorgstjenesten gode og trygge arbeidsforhold er innenfor forsvarlige økonomiske rammer Prosjektgruppa har forholdt seg til at arbeidet med hovedprosjektet (perioden ) skal avsluttes med kommunestyrebehandling Vedtaket skal omfatte både gjennomføring av (allerede) igangsatte og (foreslåtte) nye tiltak samt forslag til innhold og framdrift av videre kvalitetsarbeidet. Handlingsplanen skal både ha relevans til den statlige Omsorgsplan 2015, og være kommunens egen handlingsplan som skal inngå i Gran kommune sitt kommuneplan- og økonomiplanarbeid. 5.2 Organisering og prosjektarbeid I dette prosjektarbeidet er det blitt lagt vekt på at arbeidet i hovedsak skulle utføres av ansatte i Gran. Arbeidet skulle være prosessorientert med stor medvirkning fra ansatte og andre involverte. Arbeidet skulle videre utføres gjennom delprosjekter som skulle organiseres i arbeidsgrupper. I tilegg skulle kjøp av eksterne tjenester gjøres kun der det var nødvendig og hensiktsmessig, men under forutsetning av at kompetanse skulle bygges og forbli i egen organisasjon. Prosjektledelse, styringsgruppe og prosjektgruppe Prosjektet har vært organisert med utgangspunkt i kommunens prosjekthåndbok. Prosjektet har vært et rådmannsprosjekt med rådmannen som prosjekteier, kontorsjef som prosjektansvarlig og ekstern engasjert prosjektleder (50%). Rådgivende styringsgruppe har vært formannskapet med tillegg av representant fra SV. Styringsgruppa har hatt 2 møter i hovedprosjektperioden. Prosjektgruppa har vært sammensatt av ekstern prosjektleder, 3 12

14 representanter oppnevnt av rådmannen, to politiske oppnevnte medlemmer og to tillitsvalgte. Prosjektgruppa har koordinert arbeidet og vært ansvarlig for å utforme forslag til mål og handlingsplan. Prosjektgruppa har hatt 22 møter i perioden Delprosjekter (arbeidsgrupper) Det ble opprettet fem delprosjekter som ble organisert med hver sin arbeidsgruppe, der prosjektgruppa var den ene arbeidsgruppa. Gruppene var ulikt sammensatt med hovedsakelig representanter fra virksomhetsområde Pleie og omsorg, men også fra andre virksomheter, inkl. tillitsvalgte og hovedverneombud, i kommunen og eksterne representanter. Hver arbeidsgruppe fikk ulike mandat. Det vises til nærmere omtale under pkt. 5.3 av deres arbeid og under pkt. 7 for deres forslag. Andre oppdrag I prosjektet har det vært arbeidet med to særskilte oppdrag. Den ene oppdraget knyttet til utarbeidelse av en økonomistyringsmodell. Det andre oppdraget har vært arbeid med grovanslag av kostnader til nybygg/ombygginger, dels med grovskissetegninger. Oppdragene er utført på grunnlag av forslag fra prosjektgruppa. Begge gruppene sitt arbeid og forslag er nærmere omtalt under henholdsvis pkt og pkt Referansegruppe Det ble opprettet en referansegruppe. Referansegruppa hadde ingen myndighet i prosjektet. Det var meningen at gruppa skulle være en bank av ressurspersoner som kunne komme fra ulike kommunale virksomhetsområder, stabsfunksjoner, vernetjeneste og eksterne interessenter. I forhold til eksterne interessenter ble medlemmer og varamedlemmer av eldreråd og råd for funksjonshemmede oppnevnt som medlemmer fra den interesseorganisasjon de representerer. De har fått informasjon om prosjektet og fått mulighet til å komme med innspill underveis i prosessen. Kommunale representanter er blant annet benyttet i de to gruppene nevnt ovenfor og ved beskrivelsen av befolkningsutviklingen (pkt. 6.2) Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede Prosjektet har holdt Eldrerådet og Råd for funksjonshemmede løpende orientert om utviklingen i prosjektet. Rådene har kommet med innspill til prosjektarbeidet. Sak fremmet til kommunestyret er behandlet av rådene etter vanlig rutine. Informasjonsarbeid og informasjonsmøter Det ble opprettet en egen gruppe for koordinering av informasjons- og kommunikasjonsarbeidet, både det interne og eksterne. En enkel plan og strategi med oppgaver og arbeidsfordeling ble utarbeidet. I regi av denne gruppen ble en egen OPPTURdag arrangert med besøk av prosjektgruppa i ulike avdelinger i Pleie og omsorg. Det er laget en egen link på kommunens hjemmeside til prosjektet med egen omtale av prosjektet inkl. prosjektnytt. Det ble arrangert åpent informasjonsmøter i forbindelse med prosjektgruppas rapport der møtedeltakere og andre interesserte fikk mulighet til å komme med innspill til prosjektarbeidet. Det planlegges nytt informasjonsmøte i forbindelse med denne rapporten og forslaget til handlingsplanprosjektet. I prosjektet har det hittil vært to formelle innspillsrunder. En med frist i forhold til forslag til visjon og verdier og den andre med frist i forhold til prosjektarbeidet så langt da. Det planlegges en ny innspillsrunde med frist i forhold til prosjektgruppas rapport med forslag til framtidens omsorgstjenester og handlingsplan. 13

15 Seminarer Det har blitt arrangert eget seminar over to dager for alle prosjektmedlemmene (prosjektledelse, styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper). I tillegg har det vært avholdt seminar (fordelt over to dager) for ansatte om prosjektet. Det planlegges nye lignende seminar i slutten av april Prosjektplassen For alle prosjektmedlemmene har det vært et eget internt nettsted, Prosjektplassen, der alle aktuelle dokumenter har vært tilgjengelig. Beslutningspunkter og milepæler I prosjektplanen ble det utarbeidet en egen oversikt over beslutningspunkter og milepæler. Senere ble det også utarbeidet en egen aktivitetskalender over aktiviteter i prosjektet. Det er blitt foretatt kontinuerlig mindre endringer som følge av utviklingen i prosjektet. Men beslutningspunktene har i all hovedsak ligget fast. 5.3 Sluttrapportene om arbeidet i arbeidsgruppene De fem arbeidsgruppene ble bedt om å skrive en sluttrapport innen om arbeidet og aktiviteten i sine respektive grupper. Nedenfor kommer et resyme av hovedinnholdet fra alle gruppene Time-/ressursforbruk Det er blitt lagt ned et betydelig antall timer i arbeidsgruppene. Ressursbruken har fordelt seg på oppstartskurs/-seminar, arbeidsgruppemøter, forberedelser og etterarbeid samt noe besøk/ekskursjon utenfor kommunen. Dette er ressurser som den enkelte deltaker i stor grad har måtte tilpasse og koordinere i tillegg til sine daglige gjøremål, og som er blitt understreket som svært krevende for den enkelte Mandat - utførte/ikke utførte oppgaver Det synes å være en stor grad av enighet om at arbeidsgruppenes mandat i utgangspunktet var for vid og ambisiøs i sin formulering. Dette medførte at gruppene brukte mye tid innledningsvis på avklaringer, rammejusteringer og tilpasninger slik at arbeidsgruppens oppgave ble mulig å gjennomføre. Etter denne justeringen ser det ut for at alle gruppene har utført sine oppgaver iht. mandatet Prosjektgjennomføring Prosjektleder Prosjektet er blitt ledet av ekstern prosjektleder (PL). Dette meldes som positivt da PL har kunnet holde fokus på å drifte prosjektet slik at framdriften har foregått iht. prosjektplanen. En av gruppene har imidlertid meldt om at PL i 50 % stilling til tider har vært utfordrende da gruppenes behov for veiledning har vært vanskelig å få gjennomført når de har hatt ønske om det, og som derfor har forsinket framdriften i gruppearbeidet. Arbeidsgrupper Sammensetningen av gruppene meldes som var positive fra alle involverte. Grupper sammensatt av personer fra forskjellige fagområder, administrativt ansatte sammen med politikere og tillitsvalgte, samt ekstern prosjektleder har gitt gode diskusjoner og bidratt til å 14

16 belyse mandatet/oppgavene fra forskjellige vinkler. Gruppene melder om stor åpenhet og mange meningsutvekslinger. Det meldes om en noe famlende start på de forskjellige gruppearbeidene, noe som er begrunnet i mandatets formulering. I tillegg meldes det at medlemmene/leder har hatt liten eller ingen erfaring med prosjektarbeid, som medførte at gruppene brukte unødig mye tid ved oppstarten på blant annet å avklare sine roller og rammer. En leder påpeker at det er vanskelig å være leder for noe man ikke vet hvordan fungerer i praksis. Gruppene rapporterer imidlertid at når de først fikk gjort de nødvendige avklaringer og justert mandatet, har dette vært en særdeles lærerik prosess som positivt har medført at flere er blitt bedre kjent, har gitt et bedre samhold i tillegg til at det har vært med på å heve den enkeltes kompetanse innenfor prosjektarbeid, som de mener Gran kommune vil kunne nyte godt av ved evt. nye framtidige prosjekter i kommunen. Flere av gruppene har blitt belastet med lengre sykefravær i gruppene. Dette har medført at oppgaver kan ha blitt utsatt i tid, samt at arbeidet med å dekke opp fraværet av andre gruppemedlemmer har økt arbeidspresset ytterligere. Dette meldes som uheldig og sårbart for framdriften i prosjektet For øvrig synes det å være bred enighet om at arbeidet og deltakelsen i gruppene har medført at den enkelte har et sterkt ønske om å være delaktig og bidra i det videre arbeidet i Gran kommune. En gruppe sier det slik: Det er positivt at det er mange ansatte som blir tatt med i OPPTUR-prosjektet. Det gir forankring av prosjektet. Gruppemedlemmene får verdifull erfaring og man blir mer engasjert når man får være delaktig. Prosjektplassen Samtlige grupper melder at Prosjektplassen (det interne nettstedet for deltakerne i prosjektarbeidet) ikke har fungert etter intensjonen. Det har vært problemer med å komme inn eller få logget seg på, i tillegg til at den har vært vanskelig og svært tidkrevende å lære seg. Manglende IT-kompetanse og opplæring har medført at de fleste gruppene ikke har benyttet prosjektplassen slik den var tenkt Hva er lurt å huske på i det videre prosjektarbeidet i handlingsplanperioden? Tydelig og avklart mandat Avgrense og tydeliggjøre mandatet til å omfatte hva, hvem, når og hvordan arbeidet for den enkelte og/eller gruppe er tenkt gjennomført. Kompetanse Kompetanseheving innenfor blant annet prosjektarbeid samt generell IT-opplæring. Skal Prosjektplassen nyttes i framtiden må det gjennomføres opplæring på denne før igangsetting av prosjektarbeidet. Sykefravær og arbeidspress Sette sammen arbeidsgrupper med back-up slik at kontinuitet og arbeidsbelastning i større grad kan være tatt høyde for i forkant. Det optimale vil selvfølgelig være å kunne frita gruppedeltakere for deler av sitt daglige ansvar/gjøremål i prosjektperioden. 15

17 6. Situasjonen i Gran 6.1 Dagens situasjon i Gran Beskrivelse av virksomhetsområdene Det ytes i dag ulike omsorgstjenester i Gran kommune fra 2 virksomhetsområder, Pleie- og omsorg og Helse. Virksomheten ledes av 2 virksomhetsledere som rapporterer til Rådmann. Virksomhetsområde pleie- og omsorg omhandler; Hjemmetjenester som består av både hjemmesykepleie og hjemmehjelp, langtids- og korttidsplass i sykehjem/aldershjem, trygghetsplasser, omsorgsboliger med heldøgns bemanning, dagsenter/aktivitets tilbud, Brukerstyrt personlig assistanse (BPA), omsorgslønn, støttekontakt, matombringelse, trygghetsalarm og TT-kort ordning. Det andre er virksomhetsområde Helse, som omhandler; psykisk helsetjeneste, ergo- og fysioterapitjeneste, helsesøstertjenesten og legetjenesten. I pleie- og omsorg er det 332 årsverk. Det vil si ca 650 ansatte. I virksomhetsområdet Helse er det 22,2 årsverk. I Gran kommune er det totalt ca 1200 kommunalt ansatte. En andel av brukere på de ulike tjenesteområdene innenfor virksomhetsområde pleie- og omsorg fordeler seg slik i pr : Ca 804 brukere totalt hvorav ca 120 i ATT 155 sykehjemsplasser 29 aldershjemsplasser (18 kjøpte plasser) 11 trygghetsplasser 3 dagsenter hvorav det er 40 brukere av dagsenter for eldre og 44 brukere på Gran arbeids- og treningssenter (GATS) Kjøp av 3 plasser på Røysumtunet Hjemmesykepleie og praktisk bistand ytes til ca 650 brukere. Av disse benytter 60 mer enn 35,5 t/uke Omsorgslønn til 27 brukere Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til 12 brukere, hvorav 3 barn Støttekontakt ytes til 96 brukere Har 114 trygdeboliger/omsorgsboliger hvorav 37 har heldøgns bemanning Virksomhetsområdet Helse omhandler følgende tjenester: 1. Fysioterapi/ergoterapitjenesten, herunder formidling av tekniske hjelpemidler 2. Helsesøstertjeneste og jordmortjenesten 3. Psykisk helsetjeneste hvor det er registrert 51 brukere I tillegg er legetjenesten også organisert under virksomheten helse. Det er 11 fastlegehjemler fordelt på 3 legesenter (Brandbu, Gran og Jaren) og en solopraksis. Kommunelege 1 er ansatt i 50 % stilling og har tilholdssted på Rådhuset Boliger Gran kommune eier 114 trygdeboliger/ omsorgsboliger, hvorav 37 har heldøgns bemanning. I tillegg er det omsorgsboliger i privat regi, både i Gran og i Brandbu, som selges på det åpne 16

18 markedet. Bolignettverket i Gran kommune ledes av eiendomssjefen, med virksomhetslederne innenfor pleie- og omsorg, helse, sosial, barnevern og flyktningetjeneste som medlemmer. Bolignettverket tildeler de kommunale boligene etter egne retningslinjer. Det er omsorgsboliger, trygdeboliger eller eneboliger av forskjellig standard og størrelse. Kommunen skal stille boliger til disposisjon til de som etter loven ikke er i stand til å gjøre dette selv. Etterspørselen i Gran er i dag større enn det vi har av tilgjengelige boliger Ressursbruk For å ha et sammenligningsgrunnlag er det i dette kapittelet brukt Kostratall. Det er imidlertid viktig å vite at tallene som er lagt til grunn er foreløpige kostratall for Virksomhet pleie og omsorg i Gran kommune er en institusjonspreget virksomhet. Gran kommune har 155 rene sykehjemsplasser ved Marka alders- og sykehjem og Gran sykehjem. Det er i tillegg 29 aldershjemsplasser (18 kjøpte plasser) og 11 trygghetsplasser i institusjon. Gran kommune er en institusjonsorientert kommune og har en andel på 27 % institusjonsplasser til de over 80 år. I tillegg har Gran kommune en høy total dekning på andelen institusjonsplasser og boliger med heldøgns bemanning. I Gran har vi en dekning på 37 % for de over 80 år, mens det i landet forøvrig ligger på 27 %. I Gran er det imidlertid mange yngre brukere som bor i heldøgns bemannede boliger. For de eldre over 80 år som bor i omsorgsboliger/trygdeboliger, er det kun omsorgsboligene rundt Anna-ly og Bjoneroa eldresenter som har heldøgns bemanning. Når vi sammenligner kostratallene med andre kommuner, ser vi at Østre Toten med 42 % (som også er vertskommune) ligger litt høyere enn Gran kommune i nettodriftsutgifter i % av kommunens totale netto driftsbudsjett med sine 41,1 %. Samtidig ser vi at det er Gran og Østre Toten som også bruker mest til institusjonsvirksomhet enn Lunner, Oppland generelt og for kommunegruppe 11 (som er den kommunegruppen Gran sammenlignes med.) Det er Lunner som har det laveste netto driftsbudsjettet med 33 %, men samtidig er Lunner som har den høysete andel av aktivisering og støttetjenester. (Kilde Kostra 2008 foreløpige tall) Netto driftsutgifter i % av kommenens totalt netto driftsutgift og andelen fordelt på PLOs samlede utgifter fordelt på institusjon, hjemmeboende og aktivisering (Kostra 2008) , ,7 39,2 Netto driftsutgifter i % av kommuens netto drift pr. innbygger plo Andel til institusjon av PLOs samlede netto driftsutgift (253 og 261) Andel til hjemmeboende av PLOs samlede netto driftsutgifter (254) Andel til aktivisering og støttetj. av PLOs samlede netto driftsutgifter (234) 10 0 Gran Østre Toten Lunner Oppland Kommunegr 11 17

19 Dagsenter Pleie- og omsorg drifter i dag 3 dagsenter, et på hvert av de to sykehjemmene og ett på Hjertebo, Gran arbeids og treningssenter for brukere i avdeling tilrettelagte tjenester. På Bjoneroa eldresenter driver sanitetsforeningen et dagtilbud én dag pr. uke. På de andre dagsentrene er det tilrettelagt dagtilbud for forskjellige brukergrupper. Det er f.eks egne grupper for slagpasienter, demente hjemmeboende osv. I tillegg er det et dagsenter som driftes av psykisk helsetjeneste. Både LHL og Frivillighetssentralen har også dagsenteraktivitet i tilknytning til sine sentra Hjemmeboende Iplos er en del av Kostra rapporteringen, men er en rapportering på individ nivå.(individbasert pleie- og omsorgsstatistikk). I sammenligningen under ser vi at Gran kommune (24,6%) og Østre Toten (23,8%) har en større andel hjemmeboende med omfattende bistandsbehov fra 0-66 år og en høyere andel hjemmeboede med høy timesats enn andre kommuner. I tillegg har Gran kommune en større andel beboere i bolig med heldøgnsbemanning. Dette er ofte ressurskrevende brukere med omfattende bistandsbehov. (Lunner har ikke Iplostall på dette området) 30 Andel mottakere av hjemmetjenester med omfattende bistandsbehov (IPLOS 2008) Andel hjemmeboende med høy timesats (mer enn 35 t/uke) og andel beboere i bolig m/heldøgnsbemanning Andel av hjemmeboende 0-66 år med omfattende bistandsbehov Andel av hjemmeboende år med omfattende bistandsbehov Andel av hjemmeboende + 80 år med omfattende bistandsbehov Andel hjemmeboende med høy timesats Andel beboere i bolig m/heldøgnsbemanning Gran Østre Toten Lunner Oppland Kommunegr 11 0 På oppsettet under ser vi at utviklingen av ulike tjenester til hjemmeboende i Gran kommune de siste 5 årene har vært økende. Det er kun antall støttekontaktmottakere og antall pårørende som mottok omsorgslønn som har gått noe tilbake. Det at det i 2006 ble en stor andel nye støttekontaktbrukere skyldtes at pleie- og omsorg også overtok støttekontaktordningen i sosialtjenesten. For støttekontaktordningen og mottakere av omsorgslønn er nå enkeltvedtakene evaluert og for noen brukere avsluttet. 18

20 Ulike tjenester for hjemmeboende i Gran kommune basert på Kostra Mottakere av avlastning Pleietrengende med pårørende som mottok omsorgslønn pr Hjemmeboere med høy timeinnsats Mottakere av brukerstyrt personlig assistent Mottakere av støttekontakt Unge brukere Gran kommune har mange yngre brukere. Kommunen yter tjenester til stadig flere yngre brukere med sammensatte diagnoser og problemstillinger. Spesielt har det vært en økning av brukere med rusproblemer og psykiske lidelser. Det er også en økning av brukere med diagnoser som ADHD, autisme med mer. Flere av disse yngre brukerne har behov for og mottar mer av kommunale tjenester enn det som er vanlig for eldre brukere. I tillegg har flere av de yngre brukerne behov for tjenester fra flere virksomheter, både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Gran kommune har i flere år gitt tjenester til en større andel yngre brukere enn sammenlignbare kommuner. Nå ser det ut til at trenden også har snudd i andre kommuner. Det som likevel gjør Gran spesiell er det store antall yngre hjemmeboende med omfattende bistandsbehov. Kommunene får statlige tilskudd til ressurskrevende brukere, men det er brukere som koster kommunen i netto lønnsutgifter over kr /år. Utover dette kan kommunen ved søknad få refundert 85 % av de faktiske lønnsutgiftene. Flere pasienter/brukere ligger nær grensen uten å utløse tilskuddsordninger. I sammenligningen fra Kostra ser vi det samme; andelen av yngre på institusjon er lavere i Gran enn Oppland, og i kommunegruppe 11, men det er flest hjemmeboende mellom 0-66 år med omfattende bistandsbehov. 19

21 Unge brukere Kostra Andel beboere på institusjon u/ 67 år 15 Andel som mottar kjernetjenester u/ 67 år Andel av hjemmeboende 0-66 år med omfattende bistandsbehov Gran Østre Toten Lunner Oppland Kommunegr Kvalitetsindikatorer i pleie- og omsorg Kvalitetsindikatorer i pleie- og omsorg (Kostra 2008) viser at Gran kommune ligger lavt på flere områder. På tabellen under ser vi at det er færre enkeltrom i våre institusjoner. I tillegg er det få brukertilpasset rom med eget bad/toalett. Brukertilpasset rom med eget bad finner vi i dag kun på Markatun III. Totalt andel enkeltrom med eget bad er imidlertid økende. Gran kommune har i tillegg lav dekning på legetilsyn og har færre ansatte med fagutdanning enn sammenlignbare kommuner. Det er vedtatt i kommunestyret at legedekningen skal dobles i økonomiplanperioden Kompetansehevingsplanen vil ferdigstilles innen utgangen av Kvalitetsindikatorer i PLO basert på kostratall for ,45 0, , ,3 60 0,25 0,2 Prosent brukertilpasset enerom m/ eget bad Prosent plasser i enerom Prosent fagutdannet personell Legetimer pr. beboer i institusjon 40 0, ,1 0,05 0 Gran Østre Toten Lunner Oppland Kommunegr

22 6.1.7 Fagpersonell I styrings- og informasjonshjulet for helse- og sosialtjenesten i kommunene for 2007 sier dette om forholdet fagpersonell for alle som jobber i kommunen: Årsverk Ufaglærte Årsverk Helsefaglig utdanning fra videregående Gran 36 % 40% 24% Østre Toten 27% 44% 29% Lunner 36% 33% 31% Jevnaker 32% 44% 24% Oppland 30% 40% 30% Landet 33% 34% 34% Årsverk Helsefaglig utdanning fra Høgskole/universitet Som vi ser av tabellen ligger Lunner og Gran begge på 36% ufaglært arbeidskraft mens Gran kommune ligger lavt med 24% årsverk innen høgskolegruppen. Dagens grunnbemanning fører til at virksomheten blir ekstra sårbar ved sykefravær og vakanser. Det er i dag et stort sykefravær og dermed mye bruk av vikarer som ofte er ufaglærte. Det er i dag vanskelig å rekruttere medarbeidere med fagkompetanse til små stillingsandeler. Slik turnusen er bygd opp i dag, med arbeid hver 3. helg., er det nødvendig med mange små stillinger for å få dekket bemanningen i helgene. Virksomheten har i dag en utfordring i forhold til behovet om å til en hver tid ha personell med riktig kompetanse i alle stillinger. Stillingene kan midlertidig være besatt av vikarer uten helsefaglig bakgrunn. Kommunen opplever i økende grad at personer med store medisinske og sammensatte hjelpebehov på et tidlig tidspunkt blir kommunes ansvar. Dette handler i stor grad om en tidlig tilbakeføring til kommunen fra spesialisthelsetjenesten eller at spesialisthelsetjenesten ikke har noe tilbud Befolkningsutviklingen i Gran Et vesentlig spørsmål for Gran kommune når framtidas omsorgstjenester skal vurderes er hvilken befolkningsutvikling som kan forventes. Framskriving av befolkningstall er forbundet med mange usikre faktorer. Statistisk sentralbyrå (SSB) har 14 ulike alternative kurver for framtidig utvikling, basert på hvor sterkt faktorer som innvandring, flytting, fruktbarhet med videre kommer til å påvirke utviklingen. Beregninger som er gjort i denne rapporten baserer seg på SSBs alternativ «Middels nasjonal vekst» (også kalt MMMM). I Kommuneplanens samfunnsdel er det fastsatt at vekstmålet for Gran kommune skal være 1,5 % årlig i planperioden. I tillegg sier kommuneplanen at kommunen skal «la målet for befolkningsutvikling være førende og dimensjonerende for plan- og utviklingsarbeid 21

23 i Gran kommune». Konsekvensen av dette er at plan- og utviklingsarbeidet i kommunen skal dimensjoneres for 1,5 % årlig vekst. Det er imidlertid en betydelig avstand mellom både historisk befolkningsvekst og SSBs prognoser på den ene siden og det vedtatte vekstmålet på den andre siden Historisk befolkningsutvikling Gran kommune har i gjennomsnitt hatt en befolkningsvekst siden 1965 på 34 personer årlig dette tilsvarer en årlig vekst på 0,27 %. Dersom befolkningsveksten fordeles på ulike perioder får man følgende prosenttall for årlig vekst: Siste 3 år 0,38 % Siste 5 år 0,19 % Siste 10 år 0,38 % Siste 20 år 0,24 % Siden ,27 % Bare tre ganger siden 1965 har befolkningsveksten vært høyere en 1 % i løpet av ett år, og bare fem ganger høyere enn 0,7 % i løpet av ett år: ,18 % ,20 % ,04 % ,84 % ,78 % Den historiske befolkningsutviklingen viser dermed en relativt stor avstand i forhold til kommunens vedtatte vekstmål på 1,5 % Befolkningsframskrivinger Siden det er relativt store forskjeller på historisk vekst, SSB sine prognoser for befolkningsframskriving og politisk vedtatt vekstmål, presenteres det tre ulike framskrivinger av folketallet. Den første tabellen er SSBs framskriving fram til 2030 for Gran kommune. Denne prognosen tilsvarer en årlig befolkningsvekst på ca 0,46 %. Tallene for perioden er Gran kommunes egen beregning, basert på matematisk framskriving av innbyggertall og prosentvis fordeling etter nasjonale tall. SSB har laget befolkningsframskrivinger på kommunenivå fram til 2030 og på nasjonalt nivå fram til I de to siste tabellene nedenfor er alle tall fram til 2030 basert på en prosentvis framskriving at samlet innbyggerantall og fordelt etter samme prosentvise fordeling mellom ulike aldersgrupper som i SSBs prognose for Gran kommune. I alle tabeller er de tre kolonnene for perioden basert på prosentvis framskriving av samlet innbyggertall og fordelt etter samme prosentvise fordeling som SSBs prognose for landet som helhet. Det er å bemerke at andelen innbyggere over 70 år er noe høyere i Gran kommune enn landet som helhet i perioden før Det kan derfor synes rimelig å anta at antallet over 70 år kan bli noe høyere enn det som er angitt for perioden i de tre alternativene. Nasjonale befolkningsframskrivinger viser at det er først etter 2030 at den sterkeste veksten i antall eldre over 90 år setter inn. Fra 2008 til 2030 er veksten i antall for denne gruppen 22