NORSK STANDARD NS-EN 1838
|
|
- Edgar Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 NORSK STANDARD NS-EN utgave september 1999 les Søkeord: Descriptors: belysning, nødbelysning, rømingsbelysning, sikkerhetsskilt lighting, emergency lighting, emergency escape lighting, safety signs t Anvendt belysning Nødbelysning Ligthing applications Emergency ligthing Norsk versjon Standarden er fastsatt av Norges Standardiseringsforbund (NSF). Den kan bestilles fra NSF, som også gir opplysninger om andre norske og utenlandske standarder. Postboks 353 Skøyen, 0213 OSLO Telefon: Telefaks: Prisgruppe 024 Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) er faglig ansvarlig for standarden og kan gi opplysninger om saksinnholdet. Postboks 129 Blindern, 0314 OSLO Telefon : Telefaks: NSF Gjengivelse uten tillatelse forbudt
2 Nasjonalt forord Den engelskspråklige versjonen av europeisk standard EN 1838:1999 ble fastsatt som Norsk Standard NS-EN 1838: 1999 i september Den norske oversettelsen ble utgitt i mai National foreword The English language vers ion of European Standard EN 1838:1999 was adopted as Norwegian Standard in Septemberl999. The Norwegian translation was published in May 2000.
3 EUROPEISK STANDARD EUROpAISCHE NORM EUROPEAN STANDARD NORME EUROPEENNE EN 1838 April 1999 les belysning, nødbelysning, rømingsbelysning, sikkerhetsskilt Norsk versjon Anvendt belysning - Nødbelysning Angewandte Lichttecknik - Notbeleuchtung Lighting applications - Emergency lighting Eclairagisme - Eclairage de secours Denne europeiske standarden ble godkjent av CEN 22. mars CEN-medlemmer er forpliktet til å følge "CEN/CENELEC Internal Regulations" som angir vilkårene for å gi denne europeiske standarden status som nasjonal standard uten noen endringer. Oppdaterte lister og bibliografiske referanser som gjelder tilsvarende nasjonale standarder, kan fås ved henvendelse til Sentralsekretariatet eller til et CEN-medlem. Denne europeiske standarden foreligger i de tre offisielle språkversjonene (engelsk, fransk, tysk). En versjon på et annet språk som et CEN-medlem på eget ansvar har oversatt til landets eget språk, og som det har underrettet Sentralsekretariatet om, har samme status som de offisielle versjonene. CEN-medlemmer er de nasjonale standardiseringsorganisasjonene i Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. Den europeiske standardiseringsorganisasjonen Europaische Komitee for Normung European Committee for Standardization Comite Europeen de Normalisation Sentralsekretariat: rue de Stassart 36, B-1050 Bruxelles 1999 CEN Alle rettigheter til utnyttelse i enhver form og på enhver måte er forbeholdt CENs nasjonale medlemmer verden over Ref.nr. EN 1838:1999
4 Side 2 Innhold Forord Orientering Omfang Normative referanser Definisjoner. '" Rømningsbelysning Generelt Belysning av rømningsveier Belysning av åpne områder (anti-panikk-belysning) Belysning av områder der høyrisikoaktiviteter utføres Reservebelysning Sikkerhetsskilt Tillegg A (normativt) Luminans og belysningsstyrke Tillegg B (infolmativt) Land med forskjellige lysnivåer Tillegg C (informativt) Litteratur ( Forord Denne europeiske standarden er utarbeidet av den tekniske komiteen CENITC 169 Light and fighting. Den tyske standardiseringsorganisasjonen DIN har sekretariatet for komiteen. Denne europeiske standarden skal gis status som nasjonal standard, enten ved utgivelse aven identisk tekst eller ved ikraftsetting, senest innen oktober 1999, og motstridende nasjonale standarder skal trekkes tilbake senest innen oktober Ifølge "CEN/CENELEC Internal Regulations" er følg nde land forpliktet til å implementere denne europeiske standarden: Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland og Østerrike. Standarden skal delvis erstatte nasjonale standarder om krav til nødbelysning. Den bør leses sammen med standardene som utarbeides av CEN/TC 169 WG7 "Measurement and presentation of photmetric data" og pren "Emergency escape lighting systems". Denne europeiske standarden er utarbeidet innenfor anvendelsesområdet til artikkel 118 A i traktaten om Den europeiske unionen, og brukerne bør være klar over at standarden ikke har formell juridisk tilknytning til direktiver som kan ha blitt utarbeidet i henhold til artikkel 118 A i traktaten. I tillegg kan nasjonale bestemmelser i medlemsstatene inneholde strengere krav enn minstekravene i et direktiv basert på artikkel 118 A. Informasjon om forholdet mellom nasjonal lovgivning som iverksetter direktivene basert på artikkel 118 A og denne europeiske standarden, kan gis i et nasjonalt forord til den nasjonale standarden som iverksetter denne europeiske standarden. Orientering Nødbelysning benyttes når forsyningen til den normale belysningen faller bort. Den skal derfor drives fra en strømkilde som er uavhengig av forsyningen til den normale belysningen. I denne standarden anses nødbelysning som et generelt utrykk, som det finnes flere individuelle typer av, som vist i figur l.
5 Side 3 NS-EN 1838: 1999 Nødbelysning Rømningsbelysning Reservebelysning Belysning av rømmngsveier Belysning av åpne områder Figur 1 - Individuelle typer nødbelysning Belysning av områder der høyrisikoaktiviteter utføres f Kravene i denne standarden er minstekrav til utforming, og er beregnet for hele brukstiden fram til utgangen av utstyrets levetid. Det tas ikke hensyn til om reflektert lys bidrar til belysningen. Det overordnede målet til rømningsbelysning er å sørge for at en trygt kan komme ut fra et område hvis det oppstår svikt i den normale strømforsyningen. Hensikten med belysning av rømningsveier er å sørge for at en trygt kan komme ut fra et område, ved at det sørges for tilstrekkelig synsforhold og retningsangivelse i rømningsveiene. I spesielle områder skal det også sørges for at det er lett å finne fram til og bruke brannslokkings- og sikkerhetsutstyr. Hensikten med belysning av åpne områder (anti-panikk-belysning) er å redusere sannsynligheten for panikk og å sikre trygg forflytning mot rømningsveiene av personer som befinner seg i lokalene, ved å gi tilstrekkelige synsforhold og retningsanvisninger. Lyset i rømningsveier eller åpne områder bør rettes nedover mot arbeidsplanet, men alle hindringer i en høyde på opptil 2 m over dette planet bør også belyses. Målet med belysning av områder der høyrisikoaktiviteter utføres, er å bidra til sikkerheten for personer som arbeider med en potensielt farlig prosess eller på et potensielt farlig sted, og å sikre at riktige avstengningsrutiner kan utføres med hensyn til sikkerheten for andre personer som oppholder seg i lokalene. Det utvikles nødsteknikker som, når de benyttes i rømningsveier i tillegg til alminnelige nødbelysningsarmaturer, kan forbedre effektiviteten til armaturene i en nødssituasjon. Disse teknikkene,0 y omfattes ikke av denne standarden. "'-. Synsevnen varierer fra person til person, både når det gjelder hvor mye lys som er nødvendig for å kunne oppfatte en gjenstand tydelig, og når det gjelder tiden det tar før synet tilpasses endringer i belysningsstyrken. Generelt sett trenger eldre mennesker mer lys og bruker lengre tid før synet tilpasses lave belysningsstyrker i en nødssituasjon eller i en rømningsvei. Mye redsel og forvirring kan forhindres med strategisk plasserte skilt som viser veien ut av et område. Det er svært viktig at utganger er tydelig merket og er synlige hele tiden mens området er i bruk.
6 Side 4 1 Omfang Denne standarden spesifiserer belysningskravene til nødbelysningssystemer installert i lokaler eller områder der slike systemer er nødvendige. Den gjelder hovedsakelig for områder som er tilgjengelige for allmennheten eller arbeidstakere. 2 Normative referanser Denne europeiske standarden omfatter også bestemmelser fra andre publikasjoner, som daterte eller udaterte referanser. Disse normative referansene er nevnt på de aktuelle stedene i teksten, og publikasjonene er ført opp i det følgende. Dersom daterte referanser blir endret eller revidert, vil endringen eller revisjonen ikke gjelde for denne europeiske standarden. De vil bli gjeldende bare gjennom utgivelse av et endrings blad eller en revidert utgave av standarden. For udaterte referanser gjelder den siste utgaven av den refererte publikasjonen. EN pren ISO 3864 : 1984 Luminaires - Part 2-22: Particular requirements - Luminaires for emergency lighting (lec :1997, endret) Emergency escape lighting systems Safety colours and safety signs "IEC 5 O - kapittel 845 International Electrotechnical Vocabulary - Chapter 845: Ligthing t \: 3 Definisjoner I denne standarden gjelder følgende definisjoner: 3.1 nødbelysning belysning for bruk når strømforsyningen til den normale belysningen svikter (se IEC 50 - Chapter 845) 3.2 rømningsvei vei beregnet på rømning i en nødssituasjon 3.3 rømningsbelysning del av nødbelysning som sørger for belysning slik at folk trygt kan gå ut av et lokale eller forsøke å avslutte en potensielt farlig prosess før de går ut 3.4 ijelysning av rømningsveier del av rømningsbelysning som gjør at det er lett å finne fram til rømningsveiene, og som sikrer trygg bruk av disse når området er i bruk 3.5 belysning av åpne områder (kalt anti-panikk-belysning i enkelte land) del av rømningsbelysning som skal bidra til å forhindre panikk, og som skal sørge for belysning slik at folk når et sted der de kan finne en rømningsvei '1 Nasjonal merknad: Normen har skiftet nummer til IEC 600S0-R4S....
7 Side 5 NS-EN 1838: belysning av områder der høyrisikoaktiviteter utføres del av rømningsbelysning som sørger for belysning slik at folk som arbeider med en potensielt farlig prosess eller situasjon, trygt kan aktivere riktige avstengningsmetoder, slik at sikkerheten trygges for brukeren og andre som oppholder seg i lokalene 3.7 reservebelysning del av nødbelysning som gjør at normale aktiviteter kan fortsette mer eller mindre uendret (se IEC 50- Chapter 845)") 3.8 nødutgang utgang som er beregnet på å brukes i en nødssituasjon 3.9 sikkerhetsskilt skilt med en generell sikkerhetsmelding, som angis med en kombinasjon av farge og geometrisk form, og som gir en bestemt sikkerhetsmelding ved hjelp av et grafisk tekstsymbol (se ISO 3864 : 1984) 3.10 eksternt belyst sikkerhetsskilt skilt som, når det er nødvendig, belyses aven ekstern kilde 3.11 internt belyst sikkerhetsskilt skilt som, når det er nødvendig, belyses aven intern kilde 4 Rømningsbelysning 4.1 Generelt Det er nødvendig med belysning i størstedelen av området for å sikre synbarhet ved evakuering. Anbefalingene i denne standarden oppfylles ved at det monteres lysarmaturer minst 2 m over gulvet. Skilt ved alle utgangene som skal brukes i en nødssituasjon og langs rømningsveiene skal være belyst, sl ik at rømningsvei til et sikkert sted angis tydelig. Der direkte sikt til en nødutgang ikke er mulig, skal et belyst skilt med retningsanvisning (eller en rekke skilt) settes opp for å vise veien til nødutgangen. En lysarmatur for nødbelysning, som oppfyller EN , skal plasseres slik at den gir tilstrekkelig belysning i nærheten av hver av utgangsdørene og alle steder der det er nødvendig, for å opplyse en potensiell fare eller sikkerhetsutstyr. Framhevende belysning skal plasseres som følger: a) ved hver utgangsdør som skal brukes i en nødssituasjon; b) i nærheten av (se merknad) trapper, slik at hver trappesats belyses direkte; c) i nærheten av (se merknad) alle andre nivåendringer; d) ved obligatoriske nødutganger og sikkerhetsskilt; e) ved hver retningsendring; f) ved hvert sted ganger krysser hverandre; g) utenfor og i nærheten av hver utgang til friluft; e h) i nærheten av (se merknad) hver førstehjelpspost; i) i nærheten av (se merknad) hver enhet med brannbekjempelsesutstyr og varslingspunkter.
8 Side 6 NS-EN 1838: 1999 Hvis posisjonene h) eller i) ikke befinner seg i en rømningsvei eller et åpent område, skal de belyses med minst 5 Ix på gulvet. MERKNAD I dette punktet anses "i nærheten av" å være innenfor 2 m målt horisontalt. 4.2 Belysning av rømningsveier For rømningsveier som er opptil 2 m brede skal den horisontale belysningsstyrken på gulvet langs midtlinjen til rømningsveien være minst l Ix, og midtfeltet som består av minst halvparten av bredden til rømningsveien, skal være belyst med minst 50 % av denne verdien. MERKNAD l MERKNAD 2 Bredere rømningsveier kan behandles som flere striper med en bredde på 2 m eller utstyres med belysning for åpne områder (anti-panikk-belysning). Land med andre belysningsnivåer er oppført i tillegg B Forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke skal ikke være større enn 40: l langs midtlinjen til rømningsveien. q Synsnedsettende blending skal holdes på et lavt nivå ved at lysstyrken til lysarmaturene i synsfeltet begrenses. For horisontale rømningsveier på ett nivå skal lysstyrken til lysarmaturene ikke overstige verdiene i tabell l innenfor et område på 60 til 90, fra en rett linje nedover i alle asimutvinkler (se figur 2). Grenseverdiene skal ikke overstiges i alle vinkler i noen andre rømningsveier eller -områder (se figur 3). blendingssone Figur 2 \
9 Side 7 NS-EN 1838: 1999 blendingssone Figur 3 MERKNAD Høy kontrast mellom en lysarmatur og bakgrunnen kan forårsake blending. Ved belysning av rømningsveier er synsnedsettende blending det største problemet, fordi lysstyrken fra lysarmaturene kan blende og forårsake at hindringer og skilt ikke ses. Tabell 1 - Grenser for synsnedsettende blending Monteringshøyde over gulvnivå h Høyeste lysstyrke I max for belysning Høyeste lysstyrke I max for belysning av rømningsveier og åpne områder av områder der høyrisikoaktiviteter (anti-panikk-belysning) utføres m cd cd h < 2, ,5 $ h < 3, ,0 $ h < 3, ,5 $ h< 4, ,0 $ h < 4, h< 4, Laveste verdi for fargegjengivelsesindeksen Ra fra en lyskilde skal være 40, slik at sikkerhetsfargene kan identifiseres. Lysarmaturen skal ikke gi noen betydelig reduksjon av denne Minste belysningsvarighet for rømningsbelysningen for rømningsformål skal være l h Belysningen av rømningsveier skal nå 50 % av nødvendig nivå på belysningsstyrken innen 5 s og fullstendig nødvendig belysningsstyrke innen 60 s. Samsvar med punkt til og kan kontrolleres ved måling eller sammenligning med godkjente data fra en leverandør.... /
10 Side Belysning av åpne områder (anti-panikk-belysning) Den horisontale belysningsstyrken skal ikke være mindre enn 0,5 Ix på gulvnivå i det tomme kjerneområdet, med unntak aven ytterkant på 0,5 m av omkretsen til området Forholdet mellom høyeste og laveste belysningsstyrke ved belysning av anti-panikk-området skal ikke være større enn 40: l Synsnedsettende blending skal holdes på et lavt nivå ved at lysstyrken til armaturene begrenses innenfor synsfeltet. Verdiene i tabell l skal ikke overskrides innenfor et område på 60 til 90 fra en rett linje nedover i alle asimutvinkler (se figur 2) Laveste verdi for fargegjengivelsesindeksen Ra fra en lyskilde skal være 40, slik at sikkerhetsfargene kan identifiseres. Lysarmaturen skal ikke gi noen betydelig reduksjon av denne Minste belysningsvarighet for rømningsbelysningen for rømningsformål skal være l h Belysningen av anti-panikk-området skal nå 50 % av nødvendig nivå på belysningsstyrken innen 5 s og fullstendig nødvendig belysningsstyrke innen 60 s. Samsvar med punkt til og kan kontrolleres ved måling eller sammenligning med godkjente data fra en leverandør. 4.4 Belysning av områder der høyrisikoaktiviteter utføres I høyrisikoområder skal den vedlikeholdte belysningsstyrken på referanseplanet være minst 10 % av nødvendig vedlikeholdt belysningsstyrke for oppgaven, men likevel ikke mindre enn 15 Ix. Den skal være fri for skadelige stroboskopiske virkninger Jevnheten til belysningsstyrken i høyrisikoområdet skal være minst O, l Synsnedsettende blending skal holdes på et lavt nivå ved at lysstyrken til armaturene begrenses innenfor synsfeltet. Verdiene i tabell l skal ikke overskrides innenfor et område på 60 til 90 fra en rett linje nedover i alle asimutvinkler (se figur 2) Laveste verdi for fargegjengivelsesindeksen Ra fra en lyskilde skal være 40, slik at sikkerhetsfargene kan identifiseres. Lysarmaturen skal ikke gi noen betydelig reduksjon av denne. "
11 Side Minste varighet skal være den perioden det foreligger risiko for mennesker Belysningen av høyrisikoområdet skal gi fullstendig nødvendig belysningsstyrke permanent eller innen 0,5 s, avhengig av bruk. Samsvar med punkt til og kan kontrolleres ved måling eller sammenligning med godkjente data fra en leverandør. 4.5 Reservebelysning Der reservebelysning benyttes til rømningsbelysning, skal den oppfylle de relevante kravene i denne standarden. Ved bruk av et reservebelysningsnivå som er lavere enn den laveste normale belysning, skal belysningen bare benyttes ved stans eller avslutning av prosesser. 5 Sikkerhetsskilt Sikkerhetsskilt til nødutganger og førstehjelpsskilt skal oppfylle følgende krav: 5.1 MERKNAD Legg merke til formatkravet til skilt med sikkerhetstegn som er angitt i rådsdirektiv 92/58/E0F av 24. juni 1992 om minimumskrav til sikkerhets- og/eller helseskilting på arbeidsplassen. Sikkerhetsskilt skal belyses til minst 50 % av nødvendig belysningsstyrke innen 5 s og fullstendig nødvendig belysningsstyrke innen 60 s. 5.2 Fargene skal oppfylle kravene i ISO Luminansen til enhver del av skiltet med sikkerhetsfarge skal være minst 2 cd/m 2 i alle relevante synsretninger (se tillegg A). 5.4 Forholdet mellom høyeste og laveste luminans i enten hvitt eller sikkerhetsfargen skal ikke være større enn 10: MERKNAD Høy variasjon mellom tilstøtende punkter bør unngås. Forholdet mellom luminansen Lwhite og luminansen Lcolour skal være minst 5: I og ikke større enn 15: 1 (se tillegg A).
12 Side Da et internt belyst skilt kan skjelnes på større avstand enn eksternt belyste skilt av samme størrelse, bestemmes største synsavstand (se figur 4) ved bruk av følgende formel: d= s. p (l) der d p s er synsavstanden, er høyden på piktogrammet, og er en konstant: 100 for eksternt belyste skilt, 200 for internt belyste skilt. Figur 4 - Synsavstand
13 Side 11 Tillegg A (normativt) Luminans og belysningsstyrke A.1 Luminansmålinger av skilt Luminans måles rett på overflaten i et felt med en diameter på 10 mm for hver fargede overflate på skiltet. Laveste og høyeste luminans måles i områdene med hver av fargene. En ytterkant på 10 mm unntas fra målingene ved fargede bakgrunner. Når luminansforholdet skal bestemmes mellom to tilstøtende farger, skalluminansmålingen foretas i en avstand på 15 mm fra hver av sidene til punktet der de to fargene møter hverandre. Høyeste og laveste forhold skal bestemmes. Hvis det fargede området er på under 30 mm, skal størrelsen på feltet reduseres. På sikkerhetsskiit der korteste side er kortere enn 100 mm, skal diameteren på feltstørreisen og bredden på den utelatte ytterkanten reduseres til minst 10 % av den korteste siden. Figur A.1 - Eksempler på målepunkter /. ', ) A.2 Utstyr til målinger på stedet Alle målinger av belysningsstyrke skal utføres med en cosinusfotopisk V(A)-korrigert måler, og alle luminansmålinger skal utføres med en fotopisk V(A)-korrigert måler. Måleren skal ha en feiltoleranse på under 10 %. Målingen kan utføres i en høyde på opptil 20 mm over gulvet.
14 Side 12 Tillegg B (informativt) Land med forskjellige lysnivåer A-avvik Nasjonalt avvik på grunn av forskrifter som det for tiden ligger utenfor virkefeltet til medlemmene i CEN/CENELEC å endre. Denne europeiske standarden kommer ikke inn under noe EU-direktiv. I relevant CEN/CENELEC-Iand gjelder dette A-avviket i stedet for bestemmelsene i den europeiske standarden, til den er fjernet. 4 Avvik Frankrike ll Godkjente produkter er obligatoriske, med definert ytelse. Prinsipper for planlegging av belysningsstyrke og luminans blir ikke benyttet. Italia Frankrike ll For kinoer, teatre og lignende lokaler skal laveste belysningsstyrkenivå målt l m over gulvet være 5 Ix i nærheten av trapper og utgangsdører. En laveste belysningsstyrke på 2 Ix er nødvendig langs rømningsveier. Der definerte belysningsstyrkenivåer er påkrevet ved lov, skal de ikke anses som planleggingsverdier, men som faktiske, målte verdier inkludert reflektans, og skal være tilgjengelig når nødbelysning er nødvendig. g), h) og i) er ikke tatt med i de franske kravene. Frankrikel) I rømningsveier skal godkjente nødarmaturer installeres med et mellomrom på høyst 15 m (30 m i skoler). Irland (S.l. nr. 497 av 1997) l.s : 1989 "Code of Practice for Emergency Lighting", punkt om definerte rømningsveier: Den horisontale belysningsstyrken på gulvnivå ved midtlinjen til en tydelig definert rømningsvei skal være minst 0,5 Ix. Storbritannia (SI nr. 1065, SI nr. 2179, SI nr. 1709) BS 5266 : del l : 1988 "Emergency Lighting", punkt om definerte rømningsveier: Den horisontale belysningsstyrken på gulvnivå ved midtlinjen til en definert rømningsvei bør være minst 0,2 Ix. I tillegg bør 50 % av rømningsveier som er opptil 2 m brede belyses til et nivå på minst O, l Ix. Bredere rømningsveier kan behandles som flere striper med en bredde på 2 m. I J Avvikene fra Frankrike tar utgangspunkt i følgende nasjonale bestemmelser: Reglement de securite contre l'incendie dans les ERP, altete du 25 juin 1980 modifie, livre Il, chapitre VIII, section Ill. AlTete du 10 novembre 1976 relatifaux circuits et installations de securite dans les etablissements soumis au code du travail. 21 Avvikene fra Italia tar utgangspunkt i følgende nasjonale bestemmelser: Forordning fra innenriksdepartementet av l (garasjer) Forordning fra innenriksdepartementet av (undergrunnsanlegg) Forordning fra innenriksdepartementet av (skoler) Forordning fra innenriksdepartementet av (hoteller) Forordning fra innenriksdepartementet av (sportsanlegg) Forordning fra innenriksdepartementet av (kinoer, teatre og offentlig underholdning)
15 Side / Generelt Tyskland ( 7 Abs. 4 der Arbeitsstattenverordnung und der Arbeitsstatten-Richtlinie ASR 7/4) Perioden fra svikten i den normale belysningen når strømforsyningen brytes til nødvendig belysningsstyrke oppnås, skal ikke være lenger enn 15 s. Irland (S.l. nr. 497 av 1997) I.S : 1989 "Code of Practice for Emergency Lighting", punkt om reaksjonstid: Nødbelysningen som er angitt i dette regelverket, skal aktiveres innen 5 s etter svikt i den normale strømforsyningen. Storbritannia (SI nr. 1065, SI nr. 2179, SI nr. 1709) BS 5266 : del l : 1988 "Emergency Lighting", punkt om reaksjonstid: Nødbelysningen som er angitt i dette regelverket, skal aktiveres innen 5 s etter svikt i den normale strømforsyningen, men utøvende myndighet kan forlenge denne perioden til opptil 15 s i lokaler der det for det meste befinner seg personer som er god kjent med nødbelysningen og rømningsveiene. Frankrike JI Godkjente nødbelysningsprodukter må yte 5 lxlm 2 av gulvornrådet. Lysarmaturene må ha et mellomrom på under 4 ganger monteringshøyden (med minst to produkter i ett rom) for at nødvendig jevnhet skal oppnås. Frankrike J ) Disse kategoriene, som er risikobaserte, er ikke tatt med i de franske kravene. Frankrike JI De franske bestemmelsene henviser til fransk standard NF (eller tilsvarende standarder fra andre europeiske land). Frankrike J ) Den fotometriske tilnærmingsmåten til belysningsstyrke benyttes ikke for bygninger som er åpne for offentligheten og på arbeidsplasser. Storbritannia (Sr nr. 1129, SI nr. 1125) CP 1007: 1995 "Maintained lighting for cinemas", punkt 322. J) Se fotnote I1
16 Side 14 Tillegg C (informativt) Litteratur pren pren CEN/TC 169/WG 6 pren ISO 6309 Lighting applications - Basic terms and criteria for specifying lighting requirements Lighting applications - Sports lighting Lighting applications - Tunnellighting Lighting applications - Measurement and presentation ofphotometric data of lamps and luminaires - Part l : Measurement Fire protection - Safety signs
17 Norges Standardiseringsforbund (NSF) er sentralorgan for standardisering i Norge og har ansvar for bl.a. koordinering og tilrettelegging av standardiseringsvirksornheten. NSF er medlem av og representerer Norge i ISO (International Organization for Standardization) og CEN (Comite Europeen de Normalisation). Norsk Elektroteknisk Komite representerer Norge i CENELEC (Comite Europeen de Normalisation Electrotechnique) og IEC (International Electrotechnical Comrnission), mens Post- og teletilsynet representerer Norge i ETSI (European Telecommunications Standards Institute) og ITU (International Telecommunications Union). Norsk Standard (NS) fastsettes av NSF på grunnlag av forslag fra de norske fag standardiserings organene og på grunnlag av europeiske og internationale standarder. Det utførende standardiseringsarbeid skjer i fagstandardiseringsorganene: Norsk Allmennstandardisering (NAS) Norges Byggstandardiseringsråd (NBR) Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) Norsk Teknologistandardisering (NTS) Post- og teletilsynet (PT) Det er viktig å holde seg informert om pågående standardiseringsarbeid, slik at man kan ligge i forkant av utviklingen og tilpasse produksjon og rutiner til kommende standarder. Norske myndig-heter vil i større grad enn tidligere henvise til standarder i sine lover og forskrifter. Samtidig vil standarder spille en stadig større rolle i nedbyggingen av tekniske handelshindre. NSF gir informasjon om tilgjengelige standarder og opplysninger om standardiseringsarbeid som er i gang. --=NORGES _ ~TANDARDISERINGS- FORBUND Norges Standardiseringsforbund, Postboks 353 Skøyen, 0213 Oslo Telefon: Telefax: URL:
Norsk Standard NS-EN 13187
Norsk Standard NS-EN 13187 1. utgave desember 1998 ICS 91.120.10 Språk: Norsk Bygningers termiske egenskaper Kvalitativ metode for å oppdage termiske uregelmessigheter i bygningers klimaskjermer Infrarød
DetaljerOVERSETTERNES LILLE RØDE
OVERSETTERNES LILLE RØDE En huskeliste for Standardiseringssekretariatet, oversettere, prosjektledere og andre som jobber med tekst i standarder. 1 Innholdsfortegnelse 1 Håndtering av endringer i standardene...3
DetaljerMetalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter
Norsk Standard NS-EN 10204 2. utgave januar 2005 ICS 77.140.01; 77.150.01 Språk: Norsk/engelsk Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Metallic products Types of inspection documents Standard
DetaljerHva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring?
31. august 2015 Hva sier NS-EN 1717 om krav til tilbakeslagssikring? OG LITT OM STANDARDER OG STANDARD NORGE Litt om standarder og Standard Norge 01 Standarder bidrar til.. Bærekraft Innovasjon Forenkling
DetaljerICS Erstatter NEK EN :2004. Norsk versjon. Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg - Del 1: Generelle krav
NORSK NORM EUROPEAN STANDARD NORME EUROPÉENNE EUROPÄISCHE NORM Mars 2013 NEK EN 50110-1 ICS 29.240.01 Erstatter NEK EN 50110-1:2004 Norsk versjon Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg -
DetaljerFaglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge
Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet Storefjell, 12. mars 2009 Standarder Jan G. Eriksson, Standard Norge Faglig ledelse i sakkyndig virksomhet - Standarder - Jan G. Eriksson 1 Temaer i presentasjonen
DetaljerNødlys og ledesystemer Lyskulturs publikasjon nr 7 6. utgave
Nødlys og ledesystemer Lyskulturs publikasjon nr 7 6. utgave Siv.ing. Geir Drangsholt C:\My documents\prosjekter\2005-0009 Byggeteknisk Vinteruka\BV-2005 ledesystem.ppt Side 1 Utarbeidet av: NEK ESMI AS
DetaljerNasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner
Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner IEC CENELEC ISO CEN ITU ETSI Norsk Elektroteknisk Komite Standard Norge Post- og teletilsynet Hva er CEN? Etablert på 70-tallet 30 nasjonale medlemmer
DetaljerYtelse. Tekniske egenskaper for etterlysende sikkerhetsskilt. Tekniske opplysninger. Tid etter borttak av lyskilden (i minutter) Luminans (mcd/m 2 )
Ytelse Tekniske egenskaper for etterlysende sikkerhetsskilt mcd/m 2 230 215 mcd/m 2 Tid etter borttak av lyskilden (i minutter) NS 3926-1 Luminans (mcd/m 2 ) 200 170 10-215 mcd/m 2 140 110 30 10 mcd/m
DetaljerLover, normer, forskrifter og veiledninger
Lover, normer, forskrifter og veiledninger Security & Technology Foredragsholder: Daglig leder Nortek security & Technology AS, Øyvin Sylte 1 HVA BESTÅR ET LEDESYSTEM AV Lede system Talevarsling FG`s regelverk,
DetaljerUniversell utforming. Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger
Universell utforming Gjennomgang av NS 11001-1 Glamox anbefalinger NS 11001-1:2009 NS 11001-1:2009 Universell utforming av byggverk Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Universell utforming innebærer
DetaljerNr. 46/368 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2000/2/EF. av 14. januar 2000
Nr. 46/368 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning
DetaljerBadeteknisk 2011. Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss?
Badeteknisk 2011 Europeiske standarder for bade- og svømmeanlegg betydning for oss? v/britt Stokke Lønaas Standard Norge Torsdag 10 mars 2011 Britt Stokke Lønaas, Standard Norge 1 Standard Norge (SN) Privat
Detaljer29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR. 188. av 10. desember 2002
29.9.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/331 BESLUTNING NR. 188 2005/EØS/49/30 av 10. desember 2002 om de blanketter som skal benyttes ved anvendelsen av rådsforordning (EØF) nr.
DetaljerToleranser. Legeringsgrupper. Toleranser
Toleranser Vi benytter oss av mål- og formtoleranser i henhold til CEN-europeiske standardiseringsorganisasjonen; profilnorm EN 755-9. På de følgende sidene kommer et utdrag fra denne normen. Mulige toleranser
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 5. juni 2018 kl. 14.55 PDF-versjon 8. juni 2018 04.06.2018 nr. 804 Forskrift om endring
DetaljerKursdagene NTNU: Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning.. 03.-04.01.08 Tekna/TFS og forfatter. Faglige standarder og felles begrepsapparat
Faglige standarder og felles begrepsapparat Viktig for utvikling av fagkompetanse og kvalitetskrav på tvers av landegrensene Fagdager ved NTNU, 2008-01-04 Jack Grimsrud, Standard Norge Standard Norge Privat
DetaljerKOMMISJONSDIREKTIV 2000/1/EF. av 14. januar om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 89/173/EØF med hensyn til visse
Nr. 46/361 KOMMISJONSDIREKTIV 2000/1/EF 2001/EØS/46/36 av 14. januar 2000 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 89/173/EØF med hensyn til visse deler av og egenskaper ved jordbruks-
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Generelle bestemmelser Side: 1 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Dispensasjoner...3 3 NORMGIVENDE REFERANSER...4 4 DOKUMENTASJON...5 4.1 Kompetanse...5
DetaljerHvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)?
Hvilke krav stilles til personlig verneutstyr (PVU)? Prosjektleder Guri Kjørven, Standard Norge Emner Standard Norge Myndighetenes krav til personlig verneutstyr Standarder for personlig verneutstyr www.standard.no
DetaljerSLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1
SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU. av 13. mai 2013
26.4.2018 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 27/171 RÅDSDIREKTIV 2013/22/EU 2018/EØS/27/17 av 13. mai 2013 om tilpasning av visse direktiver på området transportpolitikk som følge av Republikken
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/1999 av 29. januar om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 15/1999 av 29. januar 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning
DetaljerSLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1
SLUTTAKT AF/EEE/XPA/no 1 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt "Fellesskapet", og for: KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS,
Detaljer443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1
443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 2 von 9 443 der Beilagen XXIII. GP - Staatsvertrag - 66 norwegische Schlussakte
DetaljerMuligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC
Muligheter for regelverkspåvirkning i EU gjennom standardiseringsarbeidet i CEN/CENELEC ARBEIDET I CEN MED MÅLEMETODE FOR PARTIKKEL UTSLIPP FRA OVNER FYRT MED FAST BRENSEL (VEDOVNER) Standardiseringsorganisasjoner
DetaljerNr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002. av 1. mars 2002
Nr. 29/212 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 10.6.2004 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 484/2002 2004/EØS/29/24 av 1. mars 2002 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 881/92 og
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 63/96 av 22. november om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd)
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 63/96 av 22. november 1996 om endring av EØS-avtalens vedlegg VI (Trygd) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/312D0226.tona OJ L 115/12, p. 27-34 COMMISSION DECISION of 23 April 2012 on the second set of common safety targets as regards the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE) KOMMISJONSBESLUTNING av 23.
DetaljerValg av ledesystemer
Historikk Nyere forskning viser at gjennomlyste skilt fungerer dårlig i røykfylte arealer. Gjennomlyste skilt er helt avhengig av vedlikehold, noe som medfører at det i praksis vil være et betydelig antall
Detaljer404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT. AF/EEE/XPA/no 1
404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 9 SLUTTAKT AF/EEE/XPA/no 1 2 von 9 404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Schlussakte Norwegisch (Normativer
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/313D0753.ams OJ L 334/13, p. 37-43 COMMISSION IMPLEMENTING DECISION of 11 December 2013 amending Decision 2012/226/EU on the second set of common safety targets for the rail system (UOFFISIELL OVERSETTELSE)
DetaljerVedlegg E. Frø (Art. 11)
Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 6 Vedlegg E. Frø (Art. 11) Artikkel
DetaljerElektriske installasjoner ombord i skip og fartøyer
NEK 410-2:2010 Norsk versjon Norsk elektroteknisk norm Elektriske installasjoner ombord i skip og fartøyer Del 2: Valg og installasjon av kabel, styremaskiner, elektrisk fremdrift, tankskip, skip som fører
DetaljerFELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE
FELLESERKLÆRINGER OG UTTALELSER FRA DE NÅVÆRENDE AVTALEPARTENE OG DE NYE AVTALEPARTENE AF/EEE/BG/RO/DC/no 1 FELLESERKLÆRING OM RATIFISERING I RETT TID AV AVTALEN OM REPUBLIKKEN BULGARIAS OG ROMANIAS DELTAKELSE
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 38/98 av 30. april om endring av EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk)
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 38/98 av 30. april 1998 om endring av EØS-avtalens vedlegg XXI (Statistikk) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning
DetaljerKOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF. av 3. september 1998
Nr.50/12 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.2000 NORSK utgave KOMMISJONSDIREKTIV 98/65/EF av 3. september 1998 om tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 82/130/EØF
DetaljerNr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende VEDLEGG IV
Nr. 54/137 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 23. 11. 2000 VEDLEGG IV GLØDELAMPER BEREGNET PÅ BRUK I TYPEGODKJENTE LYKTER FOR MOPEDER OG MOTOR- SYKLER MED TO OG TRE HJUL Tillegg 1 Glødelamper
DetaljerNr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende BESLUTNING NR av 27. juni 2002
Nr. 58/166 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 17.11.2005 BESLUTNING NR. 185 2005/EØS/58/35 av 27. juni 2002 om endring av beslutning nr. 153 av 7. oktober 1993 (blankett E 108) og beslutning
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
1 NOR/312R0307.irja OJ L 102/2012, p. 2-4 COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) No 307/2012 of 11 April 2012 establishing implementing rules for the application of Article 8 of Regulation (EC) No 1925/2006
DetaljerNr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING. av 23. april 2012
Nr. 6/374 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 26.1.2017 KOMMISJONSBESLUTNING 2017/EØS/6/43 av 23. april 2012 om annen serie med felles sikkerhetsmål for jernbanesystemet [meddelt under nummer
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 60/95 av 18. juli 1995. om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 60/95 av 18. juli 1995 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning
DetaljerServices Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen
Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380 Gøril Haukøy Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Tittel på standarden: Services Offered by Hearing Aid Professionals Forslag til norsk tittel:
Detaljerb. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.
12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a. Trapp skal
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp
12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder
DetaljerVeiledning om tekniske krav til byggverk Trapp
12-16. Trapp Publisert dato 07.11.2011 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende
DetaljerHovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.99
Side: 1 av 8 Side: 2 av 8 Hensikten med kapittelet er å sikre at belysningsanleggene prosjekteres slik at all aktivitet i og ved spor skjer på en sikker og trygg måte, at alle arbeidsplasser er tilstrekkelig
DetaljerVerdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)
Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.
DetaljerInformasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010
Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet
DetaljerEn viktig normsamling for bransjen
NEK 440:2011 Stasjonsanlegg med nominell spenning over 1 kv AC En viktig normsamling for bransjen Sjefingeniør Øystein Gåserud DSB 1 Hva er NEK 440 2 NEK 440 Normen NEK 440:2011 er utarbeidet av NEK/NK99.
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/312R0207.tona OJ L 72/2012, p. 28-31 COMMISSION REGULATION (EU) No 207/2012 of 9 March 2012 on electronic instructions for use of medical devices. (UOFFISIELL OVERSETTELSE) EUROPAKOMMISJONEN HAR KOMMISJONSFORORDNING
DetaljerOppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer
Statens vegvesen Region sør E.4.1-1 Oppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer Som en del av tilbudet skal leverandøren beregne best mulig belysning i tunnelene. Jfr. tegning 07-N0251 for nærmere forklaring,
DetaljerFagterminologiske miljøer
Fagterminologiske miljøer Nina Zandjani, Standard Norge Innledning Først vil jeg få takke for at jeg har fått anledning til å holde et innlegg på Norsk språkråds dagsseminar i denne avgjørende fasen. Det
DetaljerNORMGIVENDE REFERANSER...
Generelle bestemmelser Side: 1 av 7 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 1.1 Regelverkets enkelte deler... 2 2 GYLDIGHET... 3 2.1 Dispensasjon fra teknisk regelverk... 3 2.2 Dispensasjon fra forskrifter... 3 3 NORMGIVENDE
DetaljerJernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Banedivisjonen Regler for bygging Utgitt:
Belysning Side: 1 av 6 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 BELYSNINGSANLEGG...3 2.1 Utendørsbelysning...3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Plattformbelysning...3 2.1.3 Arealbelysning...4 2.2 Innendørsbelysning...4
Detaljerunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 118 A,
390L0269.NOR Council Directive of 29 May 1990 on the minimum health and safety requirements for the manual handling of loads where there is a risk particularly of back injury to workers (fourth individual
DetaljerJernbaneverket BRUER Kap.: 2 Hovedkontoret Regler for vedlikehold Utgitt: 01.01.01
Generelle bestemmelser Side: 1 av 6 1 Hensikt og omfang... 2 1.1 Regelverkets enkelte deler... 2 2 Gyldighet... 3 2.1 Dispensasjon fra teknisk regelverk... 3 2.2 Dispensasjon fra forskrifter... 3 3 Normgivende
DetaljerSystemer for kvalitetsstyring Krav (ISO 9001:2008)
Norsk Standard NS-EN ISO 9001:2008 ICS 03.120.10 Språk: Norsk/engelsk Systemer for kvalitetsstyring Krav (ISO 9001:2008) Quality management systems Requirements (ISO 9001:2008) Standard Norge. Henvendelse
DetaljerEnergidirektivet og Norsk Standard
Energidirektivet og Norsk Standard Nasjonal oppfølging av mandaterte europeiske standarder Thor E. Lexow, Standard Norge tel@standard.no Mai 2004 Standardiseringsorganisasjoner ITU ETSI Norsk Elektroteknisk
DetaljerKlimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse
Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert
DetaljerInformasjon til utenlandske arbeidstakere:
Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet
DetaljerBelysning STE 6228 INNEMILJØ
Belysning STE 6228 INNEMILJØ Lysforhold og belysning er avgjørende viktig for synsfunksjonen Belysning må vurderes også i sammenheng med fargevalg på Lysforhold omgivelsene (estetisk miljø) Feil belysning
DetaljerHastigheter for bobil og campingvogn i Europa
Hastigheter for bobil og campingvogn i Europa v/tore Steinar Pettersen, Norsk Bobilforening - pr. 19. januar 2014. Forbehold om feil eller endringer. (diverse internettkilder). REGLER pr. juli 2013 Det
DetaljerStandarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen. Om NS 9415 og ny HMSstandard
Standarder som virkemiddel i oppdrettsnæringen Om NS 9415 og ny HMSstandard Bergen 21. oktober 2004 v/knut Jonassen Presentasjon av Standard Norge 1 Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon
DetaljerStandarder for lekeplasser
2018 Standarder for lekeplasser HANNE WELLS Ting henger sammen takket være standarder - uten standarder hadde ikke vårt moderne samfunn fungert Foto: Nicolas Tourrenc 3 Standardisering Standarder Uavhengige
Detaljer17.11.2005 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF. av 8. april 2003
Nr. 58/183 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2003/20/EF 2005/EØS/58/38 av 8. april 2003 om endring av rådsdirektiv 91/671/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om obligatorisk bruk av bilbelter
DetaljerOppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer
Oppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer Som en del av tilbudet skal leverandøren beregne best mulig belysning i tunnelen. Jfr. tegning N-093 og N-094 for nærmere forklaring, samt krav til luminans. Alle
DetaljerKap.: 7. Utgitt: 01.01.08 Rev.: 5 Belysning Side: 1 av 8
Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning...3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning...4 2.1.4 Arealbelysning...4
DetaljerHovedkontoret Regler for prosjektering og bygging Utgitt:
Rev.: Høring Side: 1 av 7 Side: 2 av 7 Denne boken inneholder regler for prosjektering og bygging av ulike elektroanlegg hvor kravene til utforming har betydning for øvrige elektroanlegg. Den er koblet
DetaljerInformasjonsteknologi
NEK 703:2016 Informasjonsteknologi Anlegg og infrastruktur i datasentre Norsk elektroteknisk norm NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITE NEK 703:2016 Informasjonsteknologi Anlegg og infrastruktur i datasentre Norsk
DetaljerLjusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten. Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF IKT, Norge epost: Arve.Augdal@sintef.
Ljusförhållanden och säkerhet vid vägarbeten Blending fra vegarbeidsplassen. v/ Arve Augdal, SINTEF, Norge epost: Arve.Augdal@sintef.no 15 16 oktober 2008 Scandic Star Sollentuna Sverige 1 Grunnlag Oversikt
DetaljerOppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer
Statens vegvesen Region sør E - 7 Oppgaveskjemaer for tilbudte lysarmaturer Som en del av tilbudet skal leverandøren beregne best mulig belysning i tunnelene. Alle tabeller/skjemaer skal fylles ut. Mangelfull
Detaljer404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23
404 der Beilagen XXII. GP - Staatsvertrag - Vertragstext Norwegisch (Normativer Teil) 1 von 23 AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF. av 16. september 2009
30.4.2015 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr.25/427 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2009/102/EF 2015/EØS/25/40 av 16. september 2009 på området selskapsrett om enpersonsaksjeselskaper
DetaljerNr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006. av 5. april 2006
Nr. 6/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 30.1.2014 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 629/2006 2014/EØS/6/15 av 5. april 2006 om endring av rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om
DetaljerDET EUROPEISKE FELLESSKAP, KONGERIKET BELGIA, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN TYSKLAND, REPUBLIKKEN HELLAS, KONGERIKET SPANIA,
AVTALE OM DEN TSJEKKISKE REPUBLIKKENS, REPUBLIKKEN ESTLANDS, REPUBLIKKEN KYPROS, REPUBLIKKEN LATVIAS, REPUBLIKKEN LITAUENS, REPUBLIKKEN UNGARNS, REPUBLIKKEN MALTAS, REPUBLIKKEN POLENS, REPUBLIKKEN SLOVENIAS
DetaljerRapport etter kartlegging av lys og ventilasjonsstøy ved Skaug oppvekstsenter, Bodø kommune
Rapport etter kartlegging av lys og ventilasjonsstøy ved Skaug oppvekstsenter, Bodø kommune RAPPORT FRA STAMINA HELSE Oppdragsgiver Bodø kommune v/frid Lie Strømseth og BK Eiendommer KF v/odd Erik Svensen
DetaljerNEK 400 bolig. NEK TS 400 bolig:2016. Planlegging, installasjon, verifikasjon og dokumentasjon av elektriske installasjoner i boliger
NEK TS 400 bolig:2016 NEK 400 bolig Planlegging, installasjon, verifikasjon og dokumentasjon av elektriske installasjoner i boliger Norsk elektroteknisk spesifikasjon NORSK ELEKTROTEKNISK KOMITE NEK TS
DetaljerMASKINER og ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER
REGELVERK SOM GJELDER FOR MASKINER og ELEKTRISKE INSTALLASJONER PÅ MASKINER Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Enhet for elektriske anlegg 17.10.2008 07:11 Oversikt Ansvar
Detaljer(UOFFISIELL OVERSETTELSE)
NOR/313R0305.eltr OJ L 91/13, p. 1-4 COMMISSION DELEGATED REGULATION (EU) No 305/2013 of 26 November 2012 supplementing Directive 2010/40/EU of the European Parliament and of the Council with regard to
DetaljerLUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009
LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN
DetaljerKOMMISJONSBESLUTNING. av 30. november 2010
Nr. 12/762 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSBESLUTNING 2016/EØS/12/58 av 30. november 2010 om fastsettelse av et spørreskjema som skal brukes til å rapportere om gjennomføringen
DetaljerNA Dok. 26b Dokumentets tittel: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for akkrediterte laboratorier.
Side: 1 av 6 Norsk akkreditering NA Dok. 26b: Krav til kalibrering og kontroll av termometre for Utarbeidet av: Saeed Behdad Godkjent av: ICL Versjon: 3.01 Mandatory/Krav Gjelder fra: 03.03.2008 Sidenr:
DetaljerVeien frem til NS-EN ISO 50001
Veien frem til NS-EN ISO 50001 Seniorrådgiver Hans Even Helgerud Norsk Energi Lansering av NS-EN ISO 50001 Næringslivets Hus, Oslo - 7. mai 2012 Utvikling veiledere og standarder Et utvalg av veiledere
DetaljerINFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL
(Nor) (14/01/2004) INFORMASJON vedrørende innsending av klage til DEN EUROPEISKE MENNESKERETTIGHETSDOMSTOL I. HVILKE SAKER KAN MENNESKERETTIGHETSDOMSTOLEN BEHANDLE? 1. Den europeiske menneskerettighetsdomstol
DetaljerInternasjonalt normarbeid
Internasjonalt normarbeid Tore Trondvold Adm. direktør Norsk Elektroteknisk Komite DLE-konferansen 2010-09-14 Norsk Elektroteknisk Komite 1 Verdens standardiseringslandskap World Standardization Cooperation
Detaljerstandardiseringsprosjekter 2010-04-20
Deltakelse i standardiseringsprosjekter 2010-04-20 Merete H. Murvold Standard Norge Pi Privat og uavhengig medlemsorganisasjon som fastsetter tt Norsk Standard d (ca. 1100/år) ivaretar norske interesser
DetaljerELEKTRISKE INSTALLASJONER OM BORD I SKIP OG FARTØYER Del 1: Design, utstyr, installasjon, verifikasjon og testing
NEK 410-1:2008 Norsk versjon Utgave 1N, 2008 Norsk elektroteknisk norm ELEKTRISKE INSTALLASJONER OM BORD I SKIP OG FARTØYER Del 1: Design, utstyr, installasjon, verifikasjon og testing Oversettelse av
DetaljerNorsk Elektroteknisk Komite
Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk Norsk Elektroteknisk Komite, NEK, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med
DetaljerLesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)
Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene
DetaljerNr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 2000/55/EF. av 18. september 2000
Nr. 23/362 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 20.5.2002 NORSK utgave EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske
DetaljerFagorganisering og arbeidsinnvandrere: Line Eldring
Fagorganisering og arbeidsinnvandrere: Resultater fra survey i Oslo-området Line Eldring Fafo Østforum 26. juni 2007 Organisasjonsgraden i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia
DetaljerNorsk Elektroteknisk Komite
Norsk Elektroteknisk Komite NEK i korte trekk NEK, Norsk Elektroteknisk Komite, ble opprettet i 1912 og er det eldste standardiseringsorganet i Norge. NEK er en selvstendig og nøytral organisasjon med
DetaljerJernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 7 Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt: 01.01.02
Belysning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 BELYSNINGSANLEGG... 3 2.1 Utendørsbelysning... 3 2.1.1 Styring og overvåkning... 3 2.1.2 Armaturer og lamper...4 2.1.3 Plattformbelysning... 4 2.1.4 Arealbelysning...
DetaljerEN 50272-2. EUROPEISK NORM Juni 2001. Sikkerhetskrav for sekundære batterier og batteriinstallasjoner Del 2: Stasjonære batterier
1 EUROPEISK NORM Juni 2001 Sikkerhetskrav for sekundære batterier og batteriinstallasjoner Del 2: Stasjonære batterier CENELEC Europeiske komite for Elektroteknisk Standardisering European Committee for
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 21. august 2007
Nr. 38/9 KOMMISJONSVEDTAK 2013/EØS/38/04 av 21. august 2007 om endring av vedtak 2004/558/EF om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs bovin rhinotrakeitt
Detaljerinformerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Litt belysningsteori
informerer Nr 2-2011 Beregning av luminanskontrast på ledelinjer. Hva kreves av flisfarger og kontraster i ledelinjer i golv og trapper. Av Arne Nesje, SINTEF Byggforsk Sekretariatsleder i Byggkeramikkforeningen.
DetaljerHENSIKT OG OMFANG...2
Generelle bestemmelser Side: 1 av 12 1 HENSIKT OG OMFANG...2 1.1 Regelverkets enkelte deler...2 2 GYLDIGHET...3 2.1 Dispensasjon fra teknisk regelverk...3 2.2 Dispensasjon fra forskrifter...3 3 NORMGIVENDE
DetaljerDokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det?
April 2015 Dokumentasjon av byggevarer - Harmoniserte standarder og CE-merking - Hva er det? TOM HØSEGGEN, STANDARD NORGE Europeisk regulering (1) Ny metode (1986) Direktivene gir overordnede krav til
Detaljer