MELDING TIL KOMMUNEPLANKOMITEEN Møtedato : OPPSUMMERINGSNOTATER FRA AVHOLDTE INFORMASJONSMØTER UNDERVEIS I HØRINGSPERIODEN AV KOMMUNEPLAN

Transkript

1 Melding til kommuneplankomiteen Nr 9/11 SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN MELDING TIL KOMMUNEPLANKOMITEEN Møtedato : Arkivsak : Arkivkode : E: 140 Saksbehandler : B.Anda, S.Haugen S.E.Røed OPPSUMMERINGSNOTATER FRA AVHOLDTE INFORMASJONSMØTER UNDERVEIS I HØRINGSPERIODEN AV KOMMUNEPLAN I løpet av høringsperioden 28. januar 15. mars 2011 er det i samsvar med vedtatt fremdriftsplan gjennomført folkemøter i bydelene, informasjonsmøter med lag/organisasjoner/råd/utbyggere, eget møte i regi av Sandnes Sentrum AS og det er gjennomført to brukerlunsjer med vanskeligstilte grupper. I samsvar med opplegget som Kommuneplankomiteen har lagt for prosessen, følger her oppsummeringer fra de ovenfornevnte møtene. Det er laget ; en sammenstilling av de kommentarer/innspill som fremkom i folkemøtene, møtene med lag/organisasjoner og Sandnes Sentrum AS. dernest er innspill og foreløpige svar som gjelder kommunedelplan for sentrum sammenfattet i eget notat. til slutt ligger oppsummeringsnotat fra to brukerlunsjer som er gjennomført med hhv. brukerne av Funkishuset og LAR-brukerne i Vågsgt. Disse oppsummeringene inngår sammen med mottatte skriftlige innspill/uttalelser underlaget for endelig utforming av kommuneplan, miljøplan og kommunedelplan for Sandnes sentrum. RÅDMANNEN I SANDNES, 10.april 2011 Hans Kjetil Aas kommunaldirektør Vedlegg : 3 oppsummeringsnotater Marco Zanussi planrådgiver Side 1 av 1

2 Kommuneplan Informasjonsmøte Lura, Trones, Stangeland og sentrum Tema Infrastruktur Gandsfjordforbindelse Kommuneplanen må ta med kulvert i Stavangerveien som del av Gandsfjordforbindelsen Bybane Hvilken betydning har bybane på kartet når det skal gjennomføres silingsprosess? Hvilken juridisk betydning har bybanelinjene? Det vil aldre bli grunnlag for etablering av bybane. Oalsgata Underskriftskampanje mot kollektivtrasé i Oalsgata er etablert. Det legges opp til for bredt tverrsnitt i Oalsgata. Anlegget vil ikke føre til bedre framkommelighet og må derfor ikke bygges ut. Havn på Somaneset Hvorfor er det forskjell på arealet vist i KP-forslaget og sak til Utvalg for byutvikling? Parkering For lavt krav. Alle vil ha flere biler. Problem med parkering i områder der det skjer seksjonering. Togstopp på Lura Det må etableres togstopp på Lura. Bolig/næring Norestraen Hva skjer på Norestraen? Bygge- og deleforbud? Miljøgate? Norestraen burde ha vært en del av KDP sentrum. Dagens avgrensning er historieløs. Gode bomiljø Grøntområder Bindende vedtak, forpliktende, avklaringer.. Det er behov for flere eneboligområder. Lura mangler grøntområder. Hvor bindende er et vedtak i Bystyret? Park på Lura ikke bygd selv om bydelen lider av mangel på grøntområder og vedtaket om park ble fattet for år siden. 1

3 Tema Folkehelse Kommuneplan Informasjonsmøte Bystyret Elektromagnetisk stråling Erstatningsansvar til landbruket Ikke godt nok belyst i presentasjonen. Har kommunen faglig grunnlag for å gjøre disse vurderingen? Vil kommunen ha erstatningsrett når muligheten for å sette opp bolighus knyttet til landbruket i 100m beltet er strengere? 2

4 Tema Kommuneplan Informasjonsmøte organisasjoner, lag, foreninger, råd, utbyggere Infrastruktur/trafikk Trafikkavvikling Miljø Utbyggingsområder/-formål Sviland Boligbygging Barnehage Jordvern Sandnesmarkå Hvordan løse trafikkutfordringene på Forus/til godsterminalen? Med kollektiv? Fv44 Stangeland-Skjæveland: bedre skilting ift gardsutsalgene må på plass Når skal Sandnes få kildesortering av plast? Masseuttakene hindrer utbygging av bolig og næring på Sviland. Start med boligutbygging på Sviland i stedet for i Vatneli. Her er det ledig skolekapasitet Torsteinsfjellet må omdisponeres fra uttak til næring. Finnes et alternativ B for utvikling av boligområder (alt til Vatneli)? Boligbygging for eldre, hvordan er dette ivaretatt? Hvordan tildeles barnehageplassene ift bosted? Kan skape mye trafikk. Kommuneplanen legger opp til stort forbruk av dyrket jord både til bolig og næring. Planen gir ikke forutsigbarhet for bøndene. Kjerneområde landbruk nedklassifiseres gjennom forslaget. Det er avvik mellom Sandnesmarkå sin definisjon på innmark og utmark og gjeldende regelverk. Landbruket blir og ivaretatt gjennom Sandnesmarkå. Dette gir en grense mot utbygging. I Sandnesmarkå står hensynet til friluftsliv sterkere (LNF). 3

5 Tema Kommuneplan Informasjonsmøte Sandnes sentrum AS Infrastruktur/trafikk Stenging av St Olavsgate Elvegata Parkering Ruten Langgata gategulv Innspill Hvordan skal folk komme seg til sentrum? Hovedinnfartsveiene må prioriteres for biltrafikk. Når blir Gandsfjord bro bygd? Hva skjer med parkeringsplassene til virksomheter som ligger i tilknytning til denne traseen? St Olavs gate må minst være enveiskjørt. Framkommeligheten må ivaretas Nullpunktet innenfor Indre Havn vil bli en akilleshel. Parkering i Øglændsparken må vurderes på nytt. Nedgravde parkeringsanlegg må ikke begrenses. Servering på Ruten høyst aktuelt (Charles & Di). Det skal gjennomføres arkitektkonkurranse for utforming av Ruten. Administrasjonen jobber med planprogram/grunnlag. Aktuelt med parallelle arkitektkonkurranser? Prosjektet må gjennomføres. Det må forlenges til Gamlatorget. Det vil ha smitteeffekt ift utbedring av fasadene. Sandnes Sentrumsforening vil lage innspill og arrangere møte i etterkant av høringen. 4

6 Tema Parkering Bolig Kommuneplan Informasjonsmøte Austrått, Hana, Sviland, Bogafjell, Figgjo Masseuttak/deponi Jordvern Vatneleiren/skytebanene Høyland Forsøksgård Parkering i Øglændsparken må vurderes på nytt. Nedgravde parkeringsanlegg må ikke begrenses. Det er kortsiktig å bygge ut innenfra og utover ut fra jordvern og skolekapasiteten på Sviland. Masseuttakene hindrer utbygging av bolig og næring på Sviland. Mye støy og støv fra uttakene. Start med boligutbygging på Sviland i stedet for i Vatneli. Her er det ledig skolekapasitet Torsteinsfjellet må omdisponeres fra masseuttak til næring. Halve bystyret er uenig i arealdelen sin disponering på Vatne/Vatneli. Hvor mye kan Sandnesmarkå strupes inn? De beste jordbruksarealene er foreslått omdisponert Skaarlia = Sletthei Skytebanene skal opprustes. Disse må fjernes på sikt Området rommer Norges Veterinær Høgskoles avdeling i tillegg til Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Stortinget har gjennom St-prp 2007/2008 vedtatt videreutvikling av skolens avdeling på Høyland. Betinger at det er LNF områder i tilgrensningen mht driften. 5

7 Tema Malmheim MIljø Kommuneplan Informasjonsmøte Ganddal, Sandved, Malmheim, Soma Infrastruktur, transport Godsbane til Risavika Parkering Kollektiv Bolig Presentasjon av film og powerpoint om Julebygda m/utviklingsperspektiv Ideskisse for utvikling av Julebygda ble lagt fram. For hver daa dyrka jord, vil initiativtakerne tilføre 2daa???? Malmheim sliter med trafikkutfordringer. Killinglandveien brukes som gjennomkjøringsåre mot Sola/sørover. Ønsker å legge ut større areal til boligutbygging som sikrer full utnyttelse av skolekapasiteten. I dag er ikke skolen fullt utnyttet (kapasitet 140/80 elever i dag). Veiene må legges om. Veistrukturen på Malmheim er bygd opp etter gamle kjerreveier. Disse går i oppløsning. Årsvollveien er smal, g/s-vei mangler v/gimramyrå. Stokkelandsområdet må ivaretas ift biologisk mangfold, fuglelivet, friluftslivet. Utbygging av Stokkeland vil gå på bekostning av natur- og friluftsverdiene i området. Stilles det krav om måling av luftforurensning/-kvalitet? Er jernbane for godstransport til Risavika vurdert? Det må legges til rette for parkering til turgåere v/stokkelandsvatnet. Parkering langs vannet fører til trafikkfarlige situasjoner. Ikke et reelt alternativ å vise til parkering v/sørbø skole/sørbøhallen. Det må satses på kollektiv og parkeringsrestriksjoner for å endre reisevaner og bedre miljøet. Skal det legges til rette for nye boliger i denne perioden? 6

8 Tema Kommuneplan Informasjonsmøte Riska, Høle Infrastruktur, transport Kommunalteknisk Bolig Sentrumsplan for Hommersåk Hva skjer med Rv13 gjennom Høle? Status? Rv13 fra Hogstadkrossen er trafikkfarlig; standard, bredde, manglende g/s. Når vil denne bli oppgradert? Her skjer grapsekjøring, kollektivtilbud som beboerne reelt kan benytte mangler. Nytt hyttefelt på Bergsagel vil medføre mer trafikk. Utbedring av Hogstadsvingene ble stoppet pga fugleforekomster. Når vil humpene på Vatne bli fjerne? Er det foreslått 4 felts vei fra Vatnekrossen til E39? Trafikken fra Sandnes øst stanger i rushet. Høle trenger løsning på vannforsyningen for å komme i gang med boligbygging Det største hinderet for utvikling av boliger i Høle er Rv13. Et område på 15 boliger er regulert, men hindres bygd ut pga rekkefølgekrav om g/s-vei langs Rv13. 6 kan bygges ut, resten må avvente. Oppfølging av rekkefølgekravet avhenger av traséavklaring ift Rv13. Høle er nedprioritert. Hva er status for sentrumsplanen i Hommersåk Når kan planen forventes vedtatt? På hvilken måte kunne denne forsinkelsen ha vært unngått? Sentrumsplanen burde inkludert Stemmen og Hesthammeren, Sandnes kommune den , saksbehandlere Bergljot Anda fagleder overordnet planlegging byplan og Sidsel Haugen rådmannens stab 7

9 Oppsummeringsnotat Informasjonsmøter underveis i høringsperioden Arkivkode : Saksnr. : Tema : Kommunedelplan for sentrum Innspill/kommentarer som fremkom og foreløpige svar avgitt i møte 1. Hvem har bestemt at det skal være parkering under Ruten? Svar: Det er gjeldende kommunedelplan som har lagt grunnlaget for parkering på Ruten. Bakgrunnen er økende behov for parkering i sentrum. Et anlegg på 750 plasser gir kun netto vekst på 180 plasser, etter at det er bygget ut store arealer med parkeringsbehov. 2. Hva er resultatene fra kostnads- og mulighetsstudien for p-anlegg under Ruten? Svar: Kostnadene er anslått til 240 mill kr. Det har vært mange politiske saker om anlegget, og det vil komme flere. 3. Bussterminalen må flyttes til Brueland! Svar: Ruten er kollektivknutepunkt for buss, jernbane og fremtidig bybane. Brueland vil kunne gi tilbud for buss og jernbane, men ikke for bybane. Brueland ligger perifert i forhold til sentrum og vil etter all sannsynlighet gi lavere kollektivdekning enn med dagens lokalisering på Ruten. 4. Badeanlegget på Ruten bør ligge på Trones/Lura/Varatun! Svar: Badeanlegget er et stort tiltak for kommunen og bør legges slik at det kan nås av flest mulig ved hjelp av kollektivtrafikken. Samtidig er badeanlegget et tiltak som er viktig å dra nytte av for å kunne utvikle Sandnes sentrum til et regionalt senter. 5. Norestraen burde ha vært en del av KDP sentrum. Dagens avgrensning er historieløs! Svar: Dagens sentrumsområde er allerede svært stort og bør ikke utvides ytterligere - Norestraen fortjener at det fokuseres på dette området separat. 6. Stengning av St. Olavs gate: Hva skjer med parkeringsplassene til virksomheter som ligger i tilknytning til denne traseen? St. Olavsgate må minst være enveiskjørt! Framkommeligheten må ivaretas! Svar: Utvikling av tverrgatene til Langgata til gågater og prioritering av kollektivtrafikken gjør det nødvendig å stenge for privat gjennomkjøring i begge retninger i St. Olavsgate, på samme måte som i Julie Eges gate dette er vurdert i gatebruksplanen. Gateparkering i tverrgater til Langgata og i St. Olavsgate må flyttes til nye parkeringsanlegg, bl.a. under terreng på Ruten og i Vågsgata. Varelevering til virksomheter vil imidlertid bli tatt i vare. Korttidsparkering på gatenivå vil også i fremtiden bli ivaretatt i områdene vest for Langgata. side 1 av 2

10 7. Nullpunktet (i Elvegata) innenfor Indre havn vil bli en akilleshel! Svar: Utvikling av sentrum er avhengig av at overordnet vegsystem leder dagens gjennomkjøring utenom sentrum og av at kollektivtrafikken overtar en større andel av transportarbeidet, til fordel for de myke trafikanter. 8. Parkering i Øglændsparken må vurderes på nytt! Nedgravde parkeringsanlegg må ikke begrenses! Svar: Godkjent gatebruksplan er veiledende for plassering av parkeringsanlegg innenfor sentrumsområdet. Under forutsetning av at foreslått infrastruktur for kort- og langtidsparkering følges opp, så vil et parkeringsanlegg under Øglændsparken være unødvendig, samtidig som det blir belastende for parken som sådan. De fremtidige parkeringsanleggene i Vågsgata og under Ruten ligger svært nær handelsmiljøet rundt Langgata sammen med gateparkering i områdene vest for Langgata og andre p-anlegg i nærheten, vil parkeringstilbudet overgå dagens tilbud. 9. Servering på Ruten høyst aktuell! Administrasjonen jobber med planprogram for arkitektkonkurranse om utforming av Ruten aktuelt med parallelle arkitektkonkurranser? Svar: Servering på Ruten er aktuelt. Arkitektkonkurransens organisering vil bli vurdert, og Rutens ulike funksjoner er elementer i utformingen av konkurransegrunnlaget. 10. Bevaring / kultur: Kommunen bør ha en kulturkoordinator. Krav til universell utforming kan være vanskelig å ivareta ved rehabilitering av bygg! Svar: Forvaltningen av kulturminnene vil også i framtiden ligge under byantikvar. I den enkelte byggesak må en være forberedt på å gjøre tilpasninger. 11. Bolig: Hvordan håndteres kravene i KDP sentrum ift bolig innenfor de enkelte områdene? 20% - betyr det 20% bolig for hver tomt? Svar: For alle tiltak kreves det ny reguleringsplan. Der spørsmål om bolig kommer opp som tema, så må dette ses i sammenheng med hele kvartalet og ikke den enkelte tomt grunneierne må samordne sine interesser. 12. Langgata og gategulv: Prosjektet må gjennomføres og forlenges til Gamlatorget det vil ha smitteeffekt ift utbedring av fasadene! Svar: Hele Langgata, fram til og med Gamlatorget har høy prioritet i forhold til oppgradering. 13. Lokaliseringsstrategi hvordan går det med denne? Svar: Kommunedelplan for sentrum må baseres på plan- og bygningslovens forutsetninger og muligheter. Dette for å sikre juridisk holdbarhet og demokratisk utvikling. Den nye plan- og bygningsloven gir grunnlag for en områdevis og trinnvis avklaring av byens framtidige form og innhold. Gjennom områderegulering og detaljregulering vil alle parter gis grunnlag for deltakelse. Et dokument om lokaliseringsstrategi må tilpasse seg kommunedelplan for sentrum, og fremtre som supplement til denne, på lik linje med gatebruksplan, skiltvedtekter og formingsveileder. Tidsmessig trenger et slikt dokument ikke å koordineres med kommuneplanarbeidet. Byplansjefen i Sandnes, saksbehandler Svein Erik Røed side 2 av 2

11 Oppsummeringsnotat Lunsjtreff i høringsperioden Arkivkode : Saksnr. : Tema : Kommunale tjenester og boliger vanskeligstilte boligsøkende Innspill/kommentarer som fremkom Lunsjtreff på Funkishuset 9.mars 2010 med rusavhengige To tema ble tatt opp til drøfting for å få innspill til planen; 1. Boligbehov (type boliger, lokalisering og betydningen av naboskapet) 2. Sentrum og utviklingen av Ruten 1. Innspill boligsituasjonen Hospits er ingen løsning etter opphold i omsorgsinstitusjon eller avrusning. Resulterer oftest med tilbakefall og aktiv rusing. Å bo på hospits er aller siste utvei. Ikke egnet til å etablere seg med et litt mer ordnet boforhold selv for kortere perioder, når det i naboskapet er slåssing, krangling og omsetning av rusmidler. Hvem har familie og venner som våger komme på besøk her? Uholdbart at unge jenter må bo på hospits Uholdbart at folk i Sandnes har hatt hospits som hovedbopel i tilnærmet 8 år. Småhusene som kommunen lager, for eksempel den på Soma er bra. Det gir mulighet for å skape sitt eget et hjem. Kommunen må ikke plassere for mange småhus på samme sted, da går det galt. Småhusene kan godt være spredt rundt, men det må være mulighet for buss og nærhet av butikk/senter. Samtidig viktig at småhusene ikke ligger alene, da flere med rusproblematikk også har andre sykdommer og trenger hjelp. Behov for trygghet som gjør at en blir sett. Mangel på småhus eller tilsvarende bomuligheter er stor. Enig i at de med barn prioriteres først for å få bolig. Folk med barn må ikke bli plassert på hospits. Men dette gjør at rusavhengige og folk på LAR har store problem med å komme seg over i bolig. Blir alltid bakerst i køen. 2. Innspill sentrum og utvikling av Ruten Må ikke fjerne benker etc på Ruten. Det er åpent slik det er nå, og det er viktig. Unge trekker mer og mer inn på kjøpesentre og det blir bare trøbbel. Barn og unge er veldig miljøbevisste og tørr å si ifra om ting de ikke liker. Mer grønt i sentrum er fint, støtter barn og unge på de forslagene. I sentrum bør det bli et verksted og utsalgssted for kunst laget av gjenbruk. Personalet på Funkishuset vist eksempler på hva brukere har laget. Et slikt verkstedsted for kunst og gjenbruk kan bety at det etableres arbeidsplasser, meningsfylte hverdag og det kan gi et tilbud til barn/unge om å skape noe selv. Det ble vist til at tilsvarende verksted og utsalg er etablert i andre stor byer. side 1 av 2

12 Lunsjtreff i Vågsgt. 17.mars 2010, brukere i LAR behandling To tema ble tatt opp til drøfting for å få innspill til planen; 1. Boligbehov (type boliger, lokalisering og betydningen av naboskapet) 2. Sentrum og utviklingen av Ruten 1. Innspill boligsituasjonen Det aller vanskeligste for å komme over i LAR-behandlingsopplegg, er muligheten for bolig. Uten bolig er du utelukket fra å komme videre. Hospits er ingen løsningen. Arbeidet med å få etablert flere småhus er veldig viktig arbeid. Dette kan gi flere en reell sjanse til å komme seg ut av rusavhengigheten. Kommunen må være veldig gode på tildeling, så hvis det er to småhus ett sted at det er folk som kan bo som naboer og som bygger opp hverandre og ikke river ned det utgangspunktet som er lagt. Erfaringene som ble meddelt i samtalen er at det er viktig å kunne få bo litt utenfor sentrum i starten, men nært nok til at en kan gå/sykle til sentrum og etter hvert til arbeid/skole. Viktig å bo i et ordinært bomiljø, men noen vil trenge mye hjelp i starten fra kommunen. Det er slitsomt å hele tiden bli hengende ved merkelapper rusavhengig, tidligere rusavhengig. Blir liksom aldri helt ferdig. Det er mange på LAR som også er foreldre. Viktig at kommunen tenker på det når bolig tildeles. Det har veldig stor betydning å kunne få mulighet til å ta imot sitt barn der en bor, sjøl som det er kun for veldig kort tid om gangen. Derfor er det å bo i et ordinært boligområde, med lekeplass og grønt viktig. Bolig er viktig, men mulighet for arbeid noe å stå opp til og få rutine i hverdagen er like viktig. En representant fortalte om sin erfaring med å først bo litt utenfor sentrum i kommunal utleiebolig, for så å ha fått kjøpt seg en liten leilighet i sentrum og dermed også kunne skaffe seg arbeid. Å bo i et ordinært boområde betyr også at en får vanlige naboer med vanlige rutiner i hverdagen. Det er positivt mht å ha noe å strekke seg etter og motiverer for å få orden i eget hverdagsliv. 2. Innspill - sentrum og utviklingen av Ruten Sentrum er og skal være plassen for alle i Sandnes. Viktig at Ruten er åpen. Må ikke bli så fint at folk jages vekk. Det er bedre at forholdene er oversiktlige ett sted, enn at det skapes nye smau/steder der særlig ungdom kan trekke seg vekk. Må legge vekt på at det også bor folk i sentrum. Det skaper liv i sentrum lenge etter at butikkene har stengt og er positivt for tryggheten i sentrum. Trenger mange forskjellige arbeidsplasser i sentrum, og ikke bare kontorbygg. Små arbeidsplasser som trenger folk som kan håndverksfag, kreative virksomheter må det også være plass til. Viktig at det legges småbutikker, kafeer etc. i området på Ruten. Da blir det mye flere folk og forskjellige folk som vil være på Ruten. Rådmannens stab, saksbehandler Sidsel Haugen side 2 av 2