PROACT 20 ÅR. - Les historien om Proact fra Computerworld

Transkript

1 Norges viktigste avis innen datasenter, backup, lagring, virtualisering og skytjenester Proact Nr. 1029/ Nutanix fremtidens datasenter allerede i dag Ligger ditt datasenter i skyen, i kjelleren eller begge deler? 5 ting man bør tenke på før en velger en strategi for fremtidig infrastruktur PROACT 20 ÅR - Les historien om Proact fra Computerworld

2 Oulu Hvem er vi? Proact er en frittstående fullservice spesialist innen datasenter, backup, lagring, virtualisering og skytjenester. Vi leverer konsulenttjenester, support, driftstjenester og systemer innenfor våre fokusområder, supplert med bred ekspertise innenfor IT-infrastruktur. Våre løsninger omfatter hardware og software fra markedsledere i tillegg til innovative nisjevirksomheter, som benytter den nyeste teknologi designet til bruk i komplekse og krevende IT-miljøer. Vi skreddersyr optimale løsninger til kundens krav og behov. Trondheim Sundsvall Jyväskylä Tampere Bergen Espoo Oslo Stockholm Arvika Stavanger Tallin Linköping Göteborg Riga Århus Lund Glasgow København Vilnius Wakefield Chesterfield Warwick Zoetermeer London Gent Praha Ostrava Brno Žilina Bratislava Barcelona Madrid Innhold 3 Leder 4 Proact 20 år, særtrykk fra Computerworld 18 Nutanix fremtidens datasenter allerede i dag 20 Ligger ditt datasenter i skyen, i kjelleren eller begge deler? 23 5 ting man bør tenke på før en velger en strategi for fremtidig infrastruktur 24 Kundereferanse - Itera 26 Partnernytt Hvorfor skal du bli kunde av Proact? Proact er en frittstående fullservice spesialist innen datasenter, backup, lagring, virtualisering og skytjenester. Vi har Norges største og mest kompetente miljø innenfor våre fagområder og har levert løsninger til noen av markedets mest krevende kunder. Proact er et solid selskap med en trygg virksomhetshistorikk og vi er stolte av vår referanseliste. Noen av våre partnerskap 2

3 Leder Proact fyller 20 år i år! Proact fyller i år 20 år, og på de neste sidene kan du lese vår historie. Vi har sammen med noen av markedets mest krevende kunder og de fremste teknologiselskaper vokst i takt med utviklingen. Endringene i samfunnet og teknologien rundt oss går stadig raskere og det krever at vi ikke dveler med fortiden, men at vi alle har øynene rettet fremover og ja, vi ser inn i krystallkulen og forbereder oss på hva framtiden måtte bringe. Det er mye spennende i vente og Proact tenker å fortsette å være Norges fremste spesialist innen datasenter, backup, lagring, virtualisering og skytjenester. Vi deler gjerne våre tanker og visjoner med deg, slik at du kan ta dette med i din egen strategi! Som konsern er vi nå lokalisert på 33 steder i 13 land, og vi har aldri vært sterkere. I og med at vi er del av en gruppe kan vi betjene våre kunder med en bredde og dybdekunnskap som er få forunt å ha i ryggen når man skal hjelpe kunder. Vi kan trekke på kunnskap og erfaring over landegrensene, vi kan få de ekstra ressursene som trengs for å gjøre forskjellen i de kritiske øyeblikkene og dette gjør oss, men samtidig deg som vår kunde, mindre sårbare. Datamengder øker, presset på IT-drift og budsjetter er intense, og hvis vi skal være i stand til å fortsette å støtte og utvikle vår konkurransekraft i et lokalt og globalt marked, så vi må lære å se annerledes på vår bruk av informasjon, helst før det begynner å stige over hodene våre. Ja, rett og slett være PROACTive! Proact har sammen med sine kunder fått være med på en fantastisk reise i en bransje som utvikler seg, og fortsetter å utvikle seg, utrolig fort. Vi som har stått midt i denne utviklingen, er nå sterkere enn noensinne. Proact har et unikt tilbud som møter de tøffe utfordringene våre kunder står overfor. Koblingen mellom virksomheten og IT-funksjonen blir klarere. Virksomhetene stiller økende krav til levering og ytelse og ikke minst hastighet på leveransene. Hvilke behov har din bedrift? Det viktigste er at du og din virksomhet finner en infrastruktur som støtter din forretning på best mulig måte og her er det Proact med sine markedsledende partnere og lange erfaring kan bistå. Les litt om vår historie men også om nyheter og trender, og om hva vi presenterer i dag. Kanskje du har vår neste utfordring? Eirik Pedersen Administrerende Direktør eirik.pedersen@proact.no Tlf:

4 4

5 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars år for et norsk alternativ Proact er blitt 20 år. Allerede fra starten spesialiserte Proact seg på lagrings-utfordringer. Oljebransjen var en god fødselshjelper. AHLERT HYSING (TEKS OG FOTOI) Bedriften er opprinnelig et resultat av strømningene innenfor it-utviklingen for 25 år siden..com-perioden på nittitallet gjorde virksomhetene oppmerksomme på dataenes betydning. Konsekvensen var behov for lagring. Mange kjøpte fra sine prefererte it-produsenter, men mange av dem hadde ikke gode nok lagringsløsninger. Ikke stivnet Etter 20 år har Proact fortsatt ikke stivnet. Det vitner leveransen til Skattedirektoratet på med et stort moderne datasystem, Flexpod fra Netapp. Det er ikke en ferdigskrudd totalløsning, men en referanseløsning som utnytter Skatteetatens utstyr som en del av en omfattende totalløsning med datamaskiner, nettverk og lagring. For Proact er blitt en stor uavhengig kompetansebedrift på datalagring. Fra en sped begynnelse i Norge og Sverige i 1994 har bedriften etablert seg i 13 land med total omsetning på rundt 2,1 milliarder norske kroner hvorav Norge i 2013 omsatte for 331 millioner kroner, det vil si 16 prosent av totalen. I konsernet var det en tilbakegang på fem prosent, i Norge en mindre fremgang. I løpet av disse 20 årene har Proact levert over 100 petabyte med lagring i Norge, sier Eirik Pedersen, administrerende direktør i Proact. 100 PB tilsvarer TB med lagring, en stabel på av de største diskene på markedet i dag. For 20 år siden var diskene på 4 GB med en pris på rundt kroner. I dag koster 4 TB rundt kroner i et lagringssystem, kroner i forbrukerversjon. Prisen for 100 GB med 4 GB disk i Netapp i 1997 kostet rundt én million kroner. Prisen for 100 TB med disk i dag koster kroner. Det gir en prisreduksjon på to tusen ganger. Hastigheten er bare halvert med mindre det benyttes aktivt SSD, Solid State Disk. Bakgrunn Åttiårene var preget av stor optimisme. Store maskiner var favoritt hos de store virksomhetene. Minimaskiner med terminaler fikk innpass hos mellomstore virksomheter. Pc-ene skapte interesse hos avdelingene. Men så kom 19. oktober 1987 med den store amerikanske børsnedgangen. Dagen etter gjentok det seg i Norge. Det ble boligkrise og bankkrise. Kostnadskutt gjorde seg gjeldene. Norsk Data og alle konkurrentene fikk det vanskelig. Innen fem år var de borte. De fleste store maskiner mistet interessen. Selv IBM fikk det veldig vanskelig. Det ble en veldig bølge for å finne alternativer. Unix ble et stikkord. Nye produsenter kom på banen. På nittitallet skjedde det mye. Paradigmeskifte ble gjentatt mange ganger, men det var virkelig en omkalfatring. Pc-er med Windows, lokalnett, prosessorer, uavhengig nettverksutvikling og ikke å forglemme web og internettet for alle. Midt opp i det- I løpet av disse 20 årene har Proact levert over 100 petabyte med lagring i Norge. Eirik Pedersen, Proact te jobbet Edata med teknologi for den aller beste sikkerhetskopieringen. Stikkordet var Storagetek som hadde utviklet båndstasjoner og magnetbåndbibliotek i alle størrelser. Storageteks siloer ble viden kjent i de store datasentralene. Utstyret var tilpasset IBMs stormaskiner, pluggkompatibelt som det ble kalt. Edata gjorde det derfor bra med Storagetek. Vurderte alternativer Men Edata vurderte også alternativer i tråd med utviklingen i markedet. Direktør Hans Krossøy så behovet for ekstra sikring med produkter til den nye it-klassen med utstyr som gikk under navnet Open Systems, åpne Systemer, som i langt større grad enn konkurrerende utstyr benyttet standarder der det var mulig. Marit Fagervold ble ansatt i 1992 i Edata for å håndtere åpne systemer. Så solgte Krossøy Edata til Storagetek som gikk for fullt inn i det norske markedet i fra Storagetek kjøpte etter hvert rettigheter til bruk av DLT (Digital Linear Tape), magnetbåndteknologien til Digital Equipment Corporation (DEC eller Digital) som ble solgt til Quantum i Selv om Storagetek ville, hadde ikke bedriften mulighet til å gå tungt inn i markedet for Open Systems. Den viktigste grunnen var utviklingen av det store robotstyrte magnetbåndbiblioteket, ofte betegnet «siloen», og forsinkelsen av det epokegjørende lagringssystemet Iceberg. Iceberg introduserte begrepet virtuell disk støttet av evnen til å håndtere feil ved hjelp av feilelastisitet basert på RAID 5 (Redundant Array of Independant Disks). I tillegg kom funksjonen Thin Provisioning, trinnvis plasstildeling, som først ble alminnelig etter 2008 mens Iceberg fikk det i Ingen fremtid Vi så at det ikke var noen fremtid hos Storagetek. Iceberg ble forsinket. Det økte problemene til Storagetek som måtte fokusere. Storagetek lot oss gå. Vi fikk gode betingelser, sier Marit Fagervold, medgründer og nordisk leder i Proact. Sammen med fire medarbeidere fra Storagetek dannet Marit Fagervold Proact System Norge høsten Marit er et unikum. Det er ikke mange kvinner i it-bransjen som er bedre enn henne, understreker Omar Lien, tidligere administrerende direktør i Proact. Samtidig ble Proact Data System AB dannet i Sverige med ni ansatte ledet av Henrik Holm som også bidro med kapital til den norske virksomheten. Oppstarten ble planlagt sammen. De skulle være uavhengige selskaper med samme visjon og strategi. Visjonen var at selskapene skulle være fyrtår- Administrerende direktører I løpet av 20 år har Proact i Norge hatt tre administrerende direktører. n Marit Fagervold: september juni 1998 n Omar Lien: juli desember 2005 n Marit Fagervold: januar desember 2010 n Eirik Pedersen: januar

6 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 FORAN HUSET: Svein-Erik Bøhler, Marit Fagervold og Ståle Aartun foran Proacts første kontorlokaler i 1994 i Østre Aker vei 24 B. Lokalene lå i andre etasje. nene for sine kunder ved å hjelpe dem å navigere slik at de unngikk å gå på skjær i det komplekse tilbudet av it-produkter. Derfor ble Proact valgt som navn, for å understreke at bedriftene skulle være proaktive på kundenes vegne. Derfor rettet man innsatsen inn mot oljebransjen og store norske virksomheter som trengte bedre sikring av sine viktige data. Det medførte at Proact i Norge raskt fikk en god økonomi. Første året kom omsetningen i Norge på 2,7 millioner kroner. I 1994 var de fem ansatte, på slutten av 96 hadde Proact åtte medarbeidere. Lagring fra uavhengig Alt datautstyret var blitt levert av en leverandør med unntak av datakommunikasjon. Proacts oppgave var å få markedet til å innse at lagring kunne gjøres på tilsvarende måte som datakommunikasjonen, sier Omar Lien. Ideen på nittitallet var å få kritiske applikasjoner som hadde blitt kjørt på en stormaskin fra Bull, CDC, det utvidete IBM-miljøet eller Sperry, til å kunne kjøre på kraftige Unix-baserte maskiner med uavhengig datakommunikasjon og lagring. Tilsvarende skulle applikasjoner fra de mange minimaskinene flyttes. For det var lagt ned mye arbeid i å lage en ny klasse arbeidsstasjoner og servere, men lite arbeid i nettverk og lagring. Eksempelvis var Suns lagring i mange år ufullstendig. Da Proact startet opp høsten 1994 var det lagringssystemer og lagringsprogramvare som var tilbudet. For datasikring, Backup/Restore tilbød Proact programvaren Legato mot lagringssystemet Epoch som benyttet disk og delvis optisk lagring. For lagring av filer tilbød Proact Auspex. Auspex var det første firmaet som hadde nettverkstilkoblet lagring via Ethernet, NAS, Network Attached Storage. Fortrinnet var enkelheten hvor filer ble speilet og flyttet fra en disk til en annen. Auspex utviklet seg derfor til å bli en av de ledende lagringsleverandørene på nittitallet ved hjelp av nettverksprotokollen NFS (Network File System). 6

7 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 Tre fortsatt i full vigør De var fem som startet Proact for 20 år siden. Fortsatt er tre aktive. AHLERT HYSING Marit Fagervold sto i spissen da Proact etablerte seg i Norge, men hun hadde fire gode kolleger med seg. To av kollegene er fortsatt aktive. Etter 20 år var de tre tilbake hvor det startet, utenfor det første kontoret i Østre Aker vei 24 B. Åpne systemer Ståle Aartun kom fra Bull i Stavanger hvor han hadde jobbet med åpne systemer GCOS6 (Unix). I dag er Ståle Aartun regionsjef Vi måtte kunne både hardware og software. Det var fortrinnet. Svein-Erik Bøhler, Proact i Stavanger og har jobbet med salg siden Det har vært mye Auspex, Epoch og Netapp til alle de store oljeselskapene. Kundene setter stor pris på at vi ikke trenger å stille en masse oppklaringsspørsmål på et banalt nivå, fremhever Ståle Aartun. Svein-Erik Bøhler hadde begynt i Edata i 1990 hvor han jobbet med Filenet dokumenthåndtering. I Proact ble det sikkerhetskopiering, både datautstyr og programvare. I dag er det support og delelager som er Svein-Erik Bøhlers ansvarsområde. Vi måtte kunne både hardware og software. Det var fortrinnet, sier Svein-Erik Bøhler. AHLERT.HYSING@COMPUTERWORLD.NO Oppnådde suksess på olje Som Auspex skrev i sin litteratur på nittitallet. Drevet av målet om å gjøre raskere og bedre utvinningsbeslutninger, må oljeselskapene konsentrere seg om å eliminere flaskehalser for geofysikerne. Konsekvensen var at Proact oppnådde betydelig suksess med Auspex i oljebransjen, for datamaskinleverandørene hadde for 20 år siden for liten forståelse for behovet for avansert og rask lagring. Datalagring var ensbetydende med magnetbånd og magnetbåndbiblioteker. Det var derfor Storagetek nedla så mye innsats i sitt bibliotek som på slutten av sin levetid ble betegnet Nearline ut fra ideen om at det ikke var direkte tilkoblet. Det tok litt tid før roboten fant magnetbåndet med de riktige dataene. Proact var naturligvis forberedt på at data vokste hos sine kunder, spesielt i oljebransjen. Derfor tilbød Proact sikringsprogramvaren Legato mot en rekke mindre magnetbåndbiblioteker. Alternativet var en løsning fra Epoch Systems som var et av de første firmaene som introduserte hierarkisk lagring (HSM, Hierarchical Storage Management) som kombinerte bruk av magnetisk disk og optisk lagring for åpne systemer. Systemet ble levert med en da- annonse ALT I EN APPLIANCE DEN ENESTE DU BEHØVER! symantec Enklere og mer pålitelig backup gjennom en integrert appliance! 7

8 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 TRO MOT: Medgründer og to ganger administrerende direktør i Proact, Marit Fagervold, viser et lagringskabinett med Netapp som ble en suksess på det norske markedet. tamaskin som avgjorde hvor filene skulle plasseres. Var ikke filen på den magnetiske disken, ble den hentet fra den optiske for raskere tilgang. Den magnetiske lagringen var på 760 MB, den optiske på 30 GB. Dette var veldig lønnsomt i forhold til større lagringssystemer med disk siden dataene i oljebransjen ikke skulle endres, bare gjenbrukes for ny tolkning. Optisk lagring var på begynnelsen av nittitallet veldig prisgunstig i forhold til magnetisk disk. Hierarkisk lagring HSM var en teknologi som ble introdusert av IBM i 1974 for å redusere kostnadene for lagring ved å benytte magnetbånd i tillegg til disk på IBM stormaskin. Konsekvensen var lengre tid for tilgang til dataene. Lengst tid tok det hvis en ansatt måtte hente magnetbåndet ut av en hylle. På mange måter gikk HSM i glemmeboken, men gjenoppsto som ILM (Information Lifecycle Management) i lagringssystemer som brukte forskjellige typer disker og magnetbåndbiblioteker. Det var minst to typer disker; mindre og raske, større og langsommere. Å flytte data mellom disse kalles gjerne tiering, men er i praksis HSM. De seneste årene har elektronisk disk blitt et begrep, SSD (Solid State Disk) som benytter flash som teknologi. I dag er det mulig å ha fire nivåer med permanent lagring for data. Vi som kunne backup/restore gikk i konkurranse mot hvem som helst. Det er tøft å selge inn nye løsninger, for oljeselskapene har alltid støttet seg på analyseselskaper som Gartner og IDC. Vi fikk hjelp av rapporter fra analyseselskapene som etter hvert bekreftet at de løsningene vi hadde valgt, var de beste. Statoil var Vi som kunne backup/restore gikk i konkurranse mot hvem som helst. Statoil var med fra dag én. Marit Fagervold, Proact med fra dag én, fremhever Marit Fagervold. En typisk konkurrent var Sun som så at avansert lagring var et gryende marked. Men gode løsninger hadde ikke Sun. Kundene forsto først Først i 1998 begynte de store produsentene å forstå lagringsutfordringene. Kundene så problemstillingene før. Pro- annonse I løpet av de siste år har det vært et skifte fra backup til tape og over til backup til disk og videre backup til spesialbygde enheter for dette formål (appliances). Gartner og IDC betegner dette segmentet for PBBA (Purpose-Built Backup Appliance), eller Backup Appliance som vi ofte kaller dem. Tape benyttes i dag i mindre grad til backup. Backup Appliancer benyttes av alle typer kunder, for å etablere en driftssikker, nøkkelferdig og enkel løsning for backup og restore. Hva er så en Backup Appliance? Backup Appliancer er «black box»- løsning som inneholder programvare, lagring, i tillegg til server teknologi og som benyttes for lagring av backupdata og replikerte backupdata. Disse løsningene er frittstående server/lagringsløsninger som er spesialdesignet for backup, og inneholder i dag funksjoner som deduplisering, kryptering, fjernspeiling og kan ha forskjellige grensesnitt mot applikasjonssiden. Proact har levert løsninger i det norske markedet siden 2004 med f.eks. DataDomain produkter, og har levert flere hundre systemer. EMC kjøpte DataDomain for noen år siden og de har videreført produktet, både med ny funksjonalitet og kraftigere og enda mer skalerbare systemer. Symantec, som er en annen av våre store partnere, har også vært i dette markedet noen år med NetBackup Appliance. Hvis vi ser på markedet for Purpose-Built Backup Appliance så representerer disse to produsentene ca. 75 % av markedet, og resten av aktørene deler de resterende 25 % seg i mellom. Symantec sin NetBackup Appliance er en løsning som inneholder NetBackup Master- og Mediaserver. Det betyr at man med en NetBackup Appliance vil ha alt man trenger for å sette opp en hel backupløsning. Trenger man mer disk, kan Appliancen utvides med det. Trenger man mer båndbredde kan man anskaffe flere NetBackup Appliancer, sette de opp som mediaservere og lastbalansere backup over flere mediaservere. DataDomain derimot er et «backup target», men kan være det for de fleste backup- og arkivprogramvarer i markedet. DataDomain presenteres ut via CIFS eller NFS, og alle som kan benytte disse protokollene kan benytte DataDomain for lagring. DataDomain kan i tillegg benyttes som en VTL (virtuelt tapebibliotek), noe som kan være aktuell backup i noen konfigurasjoner. EMC og Symantec har altså et tett samarbeid på teknologisiden, men er konkurrenter i markedet. Det vi ser er at de begge har sin plass, og at de for vår del mer utfyller hverandre enn at de konkurrerer med hverandre. 8

9 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 act hjalp dem med noe som de andre ikke kunne, forklarer Marit Fagervold. I 1998 hadde Proact allerede vært i diskusjoner om å bli kjøpt opp. Ge Capital It Solutions hadde begynt å selge lagring på det norske markedet. Storagetek var en av produktleverandørene. Ge Capital It Solutions ville bli større på det norske markedet. Proact var en klar kandidat som passet glimrende inn i strategien, men Proact var ikke til salgs. Ge Capital It Solutions var blitt en it-leverandør ved oppkjøp av Ameridata Technologies som tidligere hadde kjøpt Control Datas virksomhet i en rekke land, deriblant Norge. Det var produktmiksen som gjorde Norge interessant. Control Data i Norge hadde levert terminaler til Norsk Tippings kommisjonærer, pc-er til Forsvaret og hadde en interessant datamaskin basert på Mips prosessorarkitektur med Unix som maskinmiljø. Da Ge Capital It Solutions ikke lyktes å kjøpe noen it-leverandør i Norge mistet de interessen. Istedenfor ble det et norsk oppkjøp av Ge Capital It Solutions. It-integrator overtok i Norge. It-integrator opparbeidet seg en bra omsetning, men resultatet var ikke bra nok. Et av styremedlemmene jobbet for en sammenslåing eller et oppkjøp. Kuppet oppkjøp Ark som representerte Sun var interessert via Jens Rugseth. Marit Fagervold oppfanget også at It-integrator søkte samarbeid. Hun kontaktet Sverige som skaffet kapital. Da var egentlig avtalen med Ark avgjort, men Ark ville presse prisen. Dermed endte Proact opp med It-integrator i juli Etter fusjonen ble det bytte av leder. Marit Fagervold som opprinnelig hadde vært daglig leder og eneste selger, tok jobben som salgsdirektør og viseadministrerende direktør. Fra første juli 1998 ble Omar Lien administrerende direktør i Proact, noe han var frem til første januar I 1997 omsatte Proact og lagringsavdelingen i Ge Capital It Solutions for 33 millioner kroner til sammen. Lagringsutvikling i det norske markedet I 1998 omsatte Proact for 89 millioner kroner. Det var bare fokus på vekst. Personalbehandling ble nærmest glemt. Etter en fusjon må man konsentrere seg om salg. Man får utfordringer med kultur og personell, men kan man dele en suksess blir det fort bedre, sa Omar Lien til Computerworld i mars I løpet av 1999 ble Proact landsdekkende med virksomhet i Bergen og Trondheim i tillegg til Oslo og Stavanger. Vi setter like stor pris på små som store kunder. Vi tar de små like seriøst, fremhever Marit Fagervold. Ny konkurrent Med It-integrator kom Veritas Netbackup som konkurrerte direkte med Legatos Networker. Dermed hadde Proact de to ledende produktene på sikring av data. I tillegg brukte oljebransjen også IBMs alternativ Tivoli Storage Manager, TSM. Veritas Netbackup som i dag eies av Symantec fikk godt fotfeste i Trondheim. Legato Networker som i dag eies av EMC, dominerte i Oslo. NSB og Politiet valgte Legato for datasikring. Vi ble en styrke på backup da vi slo oss sammen. Alle som hadde store lagringsbehov ble nysgjerrige, sier Omar Lien. Dermed kom Proact for første gang i den situasjon at de måtte avgjøre på kammerset hva de skulle tilby kunden. Denne problemstillingen har blitt mer og mer en utfordring de senere årene. Det ble mye fokus på datasikring på grunn av overgangen til Bibliotekene ble levert av ATL, Exabyte Corporation og Storagetek, Av disse benyttet Exabyte skrålagring, Helical Scan, mens de andre benyttet lineær lagring ved hjelp av DLT. Sony overtok etter hvert føringen på skrålagring med sitt bånd AIT, Advanced Intelligent Tape, som hadde oversikt over hvor dataene var lagret. Analysefirmaet IDC gjør analyser over installert kapasitet på det norske markedet. Proact har solgt prosent av all lagring fra Netapp. n 2003: Totalt 5 PB, Proact 450 TB n 2006: Totalt 8,25 PB, Netapp 1,4 PB n 2007: Totalt 15,33 PB, Netapp 2,8 PB n 2008: Totalt 25,05 PB, Netapp 3,7 PB n 2009: Totalt 34,37 PB, Netapp 5,2 PB n 2010: Totalt 52,43 PB, Netapp 5,8 PB n 2011: Totalt 83,32 PB, Netapp 12,6 PB n 2012: Totalt 96,15 PB, Netapp 11,3 PB n 2013: Totalt 128,54 PB, Netapp 11,2 PB De seneste årene er Proacts levering ikke lik 80 prosent av Netapp, men større enn det Netapp står for på grunn av levering av datalagring fra både EMC og HDS på det norske markedet. Laget utvidelser Proact i Norge og Sverige skrev utvidelser til både Networker og Netbackup. Ideen var å ta sikkerhetskopier av dataene, først på disk og deretter ut på et magnetbåndbibliotek. Siden verken Networker eller Netbackup forsto sikkerhetskopiering til disk, ble FRC (Fast Recovery Cache) skrevet. Proact i Sverige skrev programvaren for gjenskaping av data fra disk tilpasset Legato Networker. Proact i Norge skrev tilsvarende for Netbackup. Etter hvert kom også fellesformatet LTO, Linear Tape Open som var definert av Hewlett- Packard, IBM og Seagate for å få ned kostnadene på lagring på magnetbånd. Dermed fikk også bibliotek fra Qualstar innpass i Proact. Konsekvensen av felles utvikling er at LTO i dag lever i sjette generasjon med en kapasitet på 2,5 TB mens båndene før årtusenskiftet typisk hadde en kapasitet på GB og har forsvunnet fra markedet. Det danske konsernet Sophus Berendsen som i dag forbindes med arbeidsklær, satset også som FAN NUMMER ÉN: Salgsansvarlig Paal Holmboe har vært Netapps største fan. Paal brakte Netapp til Proact fra Berendsen Components. På skjermen understrekes viktige utviklingstrekk hos Netapp. distributør av elektronikk og data midt på nittitallet. I 1998 ga de seg med data og solgte til svenske Bergman og Bewing. Da var omsetningen i Norden på data 670 millioner svenske kroner. For det meste solgte Berendsen tilleggsutstyr, men de hadde skaffet et agentur som har fått stor betydning de seneste femten årene. Det var lagringsproduktene til Network Appliance, i dag Netapp. Første til Shell Jeg solgte det første lagringssystemet fra Netapp til Shell til et par millioner kroner i 1997 mens jeg jobbet i Berendsen, sier Paal Holmboe, salgsansvarlig i Proact. Proact kjøpte ut det de var interessert i fra Berendsen. Det var kundebasen og tilgang til teknologien. Paal Holmboe kom til Proact i 1998 og har siden jobbet med Netapp mot dedikerte kunder. Netapp så på Auspex som sitt forbilde og konkurrent. Auspex adresserte de store selskapenes behov, men var uøkonomisk for mindre virksomheter. Netapp vokste opp nedenfra basert på en idé om ett operativsystem for lagring Data Ontap som er basert BSD-versjonen av Unix. For å skrive data benyttet de WAFL, Write Anywhere File Layout. Det gir mulighet for at prosessorer som lagrer data forskjellig (Little and Big Endian) kan 9

10 annonse Unik funksjonalitet som faktisk fungerer! FlexPod kombinerer NetApp lagringsløsninger med Cisco servere og nettverk i en fleksibel, validert og effektiv IT infrastuktur plattform. Proact er Norges eneste FlexPod Premium Partner. Proact har Norges største kompetansemiljø rundt produkter fra NetApp med erfaring siden Med flere tusen vellykkede NetApp-implementeringer i Europa og mer enn 10 PB med data under administrasjon i Proact skytjenester, kan ingen andre partnere tilby den samme blandingen av erfaring, kunnskap og suksess. Unike produkter fra en erfaren partner! 10

11 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 Navet i bedriften Mona Johansen er smilet til Proact. Uten henne hadde hverdagen vært fattigere. AHLERT HYSING Hun er utnevnt til å være en offisiell solstråle i Proact, med plakett og underskrifter. Mona Johansen bidrar til at mange ansatte, kunder og leverandører føler at hverdagen er bedre. Hun er Proacts ansikt utad som resepsjonist, men det er ikke bare å ta i mot Mona gjør. Hun holder oversikt over de ansatte på en bedre måte enn de fleste sentral og besøkssystemer. annonse Ansatte slurver Alt for ofte slurver ansatte med å fortelle hvor de skal hva de gjør. Mona plukker det opp og kan informere. I tillegg er hun et helt sekretariat. Hun har jobbet i 36 år, kun i it-bransjen. Det begynte hos Control Data Corporation, leverandør til universitetsmiljøene i Oslo og hovedleverandør av disk til Norsk Data. Der traff hun etter hvert Omar Lien som tok henne med seg til Ameridata, Ge Capital IT Solutions, It-integrator og så Proact. Nå er det blitt 16 år. I CDC var hovedoppgaven sentralbord, teleks, post og kundepleie. I resepsjonen røkte og pratet vi, sier Mona Johansen. I Proact er det ikke teleks, men fortsatt er det sentralbord og post, fysisk sikkerhet, kaffemaskiner, vedlikehold i samarbeid med huseier, renhold, innkjøp av rekvisita og mat. I tillegg er Mona kursansvarlig og sørger for alt kursmateriell. ALLTID BLID: Mona Johansen er alltid blid og vennlig mot ansatte, kunder, leverandører og partnere. Hun bidrar til et godt miljø og har derfor fått hedersbevisning. Og det er blitt flere kurs etter at Eirik Pedersen er blitt sjef. Han ønsker å holde seminarer så flere kunder forstår hva Proact kan med hensyn til lagring, arkivering og sikkerhetskopiering. Mona vet hvem som kan hva. Hun kan derfor bidra til å finne frem til rette vedkommende. Det koster så lite ekstra å ha en slik person som Mona, understreker Omar Lien, tidligere administrerende direktør i Proact. AHLERT.HYSING@COMPUTERWORLD.NO lese og skrive til samme fil. Med Data Ontap fikk ikke kundene migreringsproblemer. Vi hadde nesten alle de store innen olje på Netapp i 2001, forklarer Marit Fagervold. Da hadde Proact informert Statoil at de ikke lenger hadde like stor tiltro til Auspex og overbevist oljegiganten at Netapp var et bedre alternativ. Det viste seg å være fornuftig, for Auspex slet med teknologiutviklingen, spesielt Raid-teknologien, og gikk konkurs i Også Hydro gikk tungt inn med Netapp. De kjøpte for 30 millioner kroner i desember 2002 med utplassering i Bergen, Oslo og Porsgrunn. Løsningen ble benyttet både for seismiske data og for Microsofts kontorløsning. Satte ut på prøve For å overbevise skeptiske kunder at Netapp var et godt lagringsalternativ satte Proact inn systemer på prøve. Det viste seg å være virkningsfullt. Relativt raskt fikk Proact Bergens Tidende, Next Gentel, Norges Bank og Veidirektoratet til tro på Netapp. Netapp leverte lagring med Ethernet-tilkobling, NAS, Network Attached Storage. Men ikke alle kunder vill ha NAS. Mange ville heller ha en mer effektiv dataoverføring mellom maskin og lagringssystemet. For det formålet ble Fibre Channel utviklet som benyttet et dedikert lag- Cisco TOMORROW starts here. Mindre infrastruktur, mer intelligente servere Cisco Unified Computing System (UCS) og servere gir databehandling, nettverk, administrasjon, virtualisering og lagringstilgang i én integrert arkitektur. Denne unike arkitekturen muliggjør ende-til-ende-synlighet, administrasjon og kontroll, både direkte på harddisken og i virtuelle miljøer, og tilrettelegger for overgang til databehandling i nettskyen og IT som en tjeneste. 11

12 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 Vi jobbet med LSI helt til Storagetek tok over distribusjonen og vi begynte å tape for HDS, forklarer Tom Evert Olsen, senior systemingeniør i Proact. For det ble mer og mer sikkerhetskopiering til disk, ikke bare til magnetbånd i et bibliotek. Derfor begynte Proact også å benytte Nexsan for sikkerhetskopiering på grunn av det kostnadseffektive alternativet. LSI ble brukt med Fibre Channel tilkobling og tilhørende raske disker. Nexsan ble brukt hvor diskene i kabinettet var basert på ATA (Advanced Technology Attachment) som ikke var like raske, men hadde større kapasitet. FOTO: AHLERT HYSING FØRSTE: Scandinavian Online, SOL, var en av de første brukerne av Netapp i Norge. Fem Netapp med tilhørende lagring arkiverte alle web-sidene i ringsnett, SAN, Storage Area Network. Dette ble en utfordring for Proact som vurderte en rekke alternativer. Ett av de første var å benytte Data General Clariion som EMC kjøpte for å ha et konkurrerende alternativ til mellomstore virksomheter. Clariion forsvant da Proact i Sverige kjøpte et selskap som hadde lagring fra LSI Logic, Metastore NO RVBD ComputerWorld Ad_240214_FInal_Outlined.pdf 1 24/02/ :37 Kunne gjenskape Sammen med FRC, Fast Recovery Cache, den programvaren Proact hadde laget som utvidelse til både Netbackup og Legato, kunne Proact gjenskape data som eksempelvis var sikret på Nexsan Ataboy. Denne måten å sikkerhetskopiere varte til Proact begynte å bruke alternativet Data Domain. Vi har levert 25 løsninger på mellom en og ti terabyte, sa Tom Evert Olsen i begynnelsen av Disse sikkerhetsløsningene hadde typisk en verdi på mellom og kroner. Vi leverte 450 TB i I år tror vi på 700 TB, sa Svein Sønstevold, i dag produktsjef for EMC i Proact. Den gang leverte Hewlett-Packard fem ganger så mye lagring i det norske markedet som Proact. Det totale markedet i Norge var i 2003 på rundt TB det vil si fem petabyte ifølge analysefirmaet IDC. På det tidspunktet var Ericsson i Grimstad interessert i et samarbeid med Proact. Det ble drømt annonse C M Y CM riverbed / zycko MY CY CMY K 12

13 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 om å starte et it-driftsselskap, men i praksis ble det til at Proact overtok en kontrakt Ericsson hadde med Hewlett-Packard. Proact hadde kontor i Grimstad til 2010 hvoretter det ble avviklet. Erfaring fra fem I 2004 hadde Proact fått erfaring fra minst fem forskjellige lagringssystemer: Auspex, Hitachi Data Systems, LSI Logic, Netapp og Nexsan. Hitachi Data Systems (HDS) var nytt, men interessant hos noen kundegrupper hvor de andre alternativene ikke slo an. Første kunde var St. Olavs Hospital i Helse Midt-Norge HF i Trondheim. Det er ulike løsningstyper. Vi klarte å se hvor de passet inn og fikk dermed fokus fra produsentene, forklarer Marit Fagervold. Det var pris per GB og kundepreferanser som avgjorde valg av lagringsleverandør. På basis av sin erfaring utviklet derfor Proact en verdimatrise for data med en fordeling på forretningskritiske, kritiske og ikke kritiske. Ideen var å plassere de forretningskritiske dataene på de raskeste diskene, kritiske data på større langsommere disker og ikke kritiske i spesialarkiv med disker som Netapp R eller i magnetbåndbiblioteker. Magnetbåndene SDLT på 160 GB og LTO på 100 og 200 GB var mest vanlig. Det er en utfordring å få med kunder på diskusjoner om verdien av data. Det tas backup på to måter, en for filer og en for databaser. Vår erfaring er at baser har en kapasitet på GB, sa Ulf Wilhelmsen, gruppeleder i Proact i Den samme utfordringen om verdien av gjelder ti år senere. Data synes bare å fylle opp alt av arkiver til tross for en betydelig utvikling på evnen til å redusere datamengden. Så lenge prisen er lav velger man heller å kjøpe lagring i stedet for å organisere data på en rasjonell måte, sa Omar Lien. FREMTID: Teknologidirektør Glenn Rasmussen med Proacts system med Ciscos datamaskiner, nettverk og Netapps lagring. Pakket på riktig måte blir denne kombinasjonen et integrert system, Netapp Flexpod som både Get og Skattedirektøren har anskaffet. Fant deduplisering For Proact måtte være proaktiv og følge med. Typisk var FRC med sikkerhetskopiering til disk istedenfor magnetbånd (Virtual Tape) og gjenskaping av dataene. Proact hadde derfor en gruppe fagfolk, CTO Board, som fulgte med på utviklingen innen lagring, spesielt i Silicon Valley i California. I Norge er Tom Evert Olsen medlem av gruppen. Der oppdaget Proact Data Domain som sikkerhetskopierte data til rimelig disk. Det gjorde Proact allerede med Nexsan, men Data Domain hadde en funksjon som ingen andre hadde på det tidspunktet, evnen til å fjerne dubletter. Proact tok Data Domain inn til Europa. Data Domain utviklet seg til å bli stor butikk, fremhever Tom Evert Olsen. Deduplisering sammenligner to like store blokker med data og fjerner den ene hvis den er en kopi med en henvisning til originalen. I kontormiljø vil 13

14 expenses are OUT OF CONTROL is getting TOO COMPLEX Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 GROWING RAPIDLY TAKING OVER are limite by SMAL SCALE SOLUTIO Vi jobbet med LSI helt til Storagetek tok over distribusjonen og vi begynte å tape for HDS. Tom Evert Olsen, Proact en slik funksjon kunne redusere lagringskapasiteten dramatisk, minst til en tiendepart. Data Domain tok derfor over for Nexsan for sikkerhetskopiering til disk og etter hvert også for magnetbåndbibliotekene. Fortsatt er Data Domain det best produktet på deduplisering. Det forsto Netapp. Det forsto EMC. Netapp og Data Domain inngikk en avtale, men EMC bød over og kjøpte Data Domain. Da hadde EMC kjøpt tre av produktene Proact hadde solgt til norske kunder: Data Domain, Epoch og Legato. Etter oppkjøpet av Data Domain ønsket Proact å jobbe mer med EMC som hele tiden hadde vært en konkurrent på store kunder. Først etter 2011 har EMCs produkter blitt viktige for Proact. Først og fremst Men det var Netapp i alle avskygninger som først og fremst ble solgt. Proact bygget opp sterk kompetanse på Netapp og var defacto Netapp i Norge. Derfor tok det mange år før Netapp etablerte seg med egen organisasjon. #1 THANK GOODNESS FOR HITACHI VIRTUAL STORAGE PLATFORM G1000 VSP VSP G1000 G1000 is it s from from Hitachi Hitachi Data Data Systems, Systems, THE THE MARKET MARKET LEADER LEADER IN IN STORAGE STORAGE VIRTUALIZA VIRTUALIZA VSP VSP G1000, G1000, where where CLOUD CLOUD COMPUTING COMPUTING meets MEETS SOFTWARE-DEFINED SOFTWARE-DEFINED STORAGE, STORAGE, and AND GLOBAL GLOBAL VIRTUALIZATION VIRTUALIZATION meets MEETS SIMPLICITY. SIMPLICITY. FJERNER: Senior systemingeniør Tom Evert Olsen med Riverbed som optimaliserer nettverkstrafikken mellom hovedkontor og avdelinger. Unødvendig datatrafikk fjernes, OTHERS OTHER data bufres PRETEND PRETEND for å unngå TO TO kommunikasjon SOLVE SOLVE YOUR YOUR med PROBLEMS PROBLEMS ekstra buffer kan datakommunikasjonen gå ned en kort periode but but only uten only at MASK mask de ansatte them. them. får problemer. They They DON T don t eliminate ELIMINATE them. the VSP VSP G1000 G1000 REALLY REALLY DOES DOES THE THE JOB JOB with with integrate integra Netapp har vært en kjempesuksess hele tiden, fremhever Paal Holmboe. til et nært samarbeid. lagringssystemer management management and så and Proact enterprise-wide enterprise-wide mulighet til scalability. å scalability. få Fra 2001 til 2011 var Netapp hovedproduktet til Proact. Etter hvert opparbeidet lagringsde største leverandør av nettverkslagringlagring Netapp var både i 2005 og 2006 verdens fjersystemer fra HDS også en posisjon. Da det ble med en økende markedsandel, åtte prosent i 2005, brudd mellom EMC og Dell på bruk av EMCs ni prosent i 2006 ifølge analyseselskapet IDC. annonse Zero downtime: the only Continuous Cloud Infrastructure for the always-on enterprise. 3.3 million IOP 896GB/sec aggregate bandwidth. THE NEXT Generation of Enterprise hds.com ONE LOOK AT THESE SPECS AND YOU LL HAVE NO DOUBT A se N 14 Extreme flash performance.

15 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 Helt frem til i dag er det ingen som har levert mer Netapp enn Proact, fremhever Tom Evert Olsen. Konkurrenter har vært Fujitsu Siemens, delvis IBM og etter hvert Netapp. Da Netapp etablerte seg på det norske markedet i 2007 hadde Proact en markedsandel på lagring fra Netapp på mellom 70 og 90 prosent. Markedet er i bevegelse så det er forståelig at Netapp vil ha flere ben å stå på. Vi er ydmyke i forhold til at andre kommer på banen, men vi kjenner markedet. Vi har et veldig fokus på Netapps produkter og øker stadig omsetningen vår, sa Svein Sønstevold i For Netapp har utviklet sine lagringssystemer kontinuerlig. CIFS, Common Internet File System, kom tidlig for å kunne lagre dokumenter. Snapshot, kloning, deduplisering, speiling, tiering og trinnvis plasstildeling er funksjoner som over tid har kommet til i operativsystemet Ontap. Produktene krevde derfor større kompetanse i takt med nye funksjoner. Henrik Holm i Proact AB ivret derfor for et bredere konsulenttilbud. Resultatet var at Kristiania Consulting ble kjøpt opp i Kristiania Consulting hadde vært leverandør til Forsvaret og ble derfor gjennomgått av granskningsutvalget for uredelige forhold i forbindelse med saken mot Siemens. Det var ikke noe klanderverdig. Konsulentene bidro til gode resultater i Proact i to år, men forsvant etter at bindingstiden var ute. Ifølge Omar Lien var oppkjøpet av Kristiania Consulting en dårlig investering, delvis fordi Proact ikke hadde noen konsulentkultur slik at oppfølgingen ikke var god nok. I Norge gikk det bra, men andre deler av Proact slet, eksempelvis i Sverige. Totalt vokste konsernet, men fortjenesten var ikke bra nok. Derfor overtok Olle Sand som konsernsjef i Proact. Olle Sand knesatte at Proact skulle være et europeisk spesialselskap for lagring, sikkerhetskopiering, arkivering og kommunikasjon. Da de andre selskapene i Proact i Europa begynte å jobbe mer konsekvent, på samme måte som i Norge, begynte det å gå bedre. Dermed er det blitt en felles produkt og leveransefilosofi. Proact ble så viktige for Netapp at de ble behandlet på samme nivå som Fujitsu Siemens som aktivt begynte å selge Netapps lagringssystemer til sine kunder. Dermed oppnådde Proact så gode betingelser at det kun tok to år for Nederland å oppnå overskudd. Åtte år etter Da Universitetet i Oslo skulle lagre studentenes hjemmesider valgte de Netapp. Det var åtte år etter at Scandinavian On Line hadde valgt Netapp i 1998 for å vise frem alle web-sidene. Vi er veldig opptatt av oppetid samtidig med at lagringsløsningen skal ha lave driftskostnader. Derfor valgte vi en løsning fra Network Appliance, sa seksjonssjef Knut Borge ved USIT i Harald A. Møller var kunde, men trengte ikke bare lagring. De hadde behov for mer effektiv kommunikasjon. Da var det at Omar Lien oppdaget Riverbed som sørger for å fjerne unødvendig kommunikasjon mellom hovedkontor og avdelinger, kalt Wan-optimalisering. Riverbed har siden utviklet seg til å kunne jobbe mot brukerne på lokalkontoret uten datakommunikasjon for en kortere periode. Data holdes i en buffer i Riverbed og en datamaskin i produktet sørger for å holde rede på og tar vare på viktige data i forbindelse med kommunikasjonen mellom ansatte og hovedkontoret. Tidligere kolleger fra Sun med Jens Rugseth som fødselshjelper dannet kompetansefirmaet Xperion. De så at stadig mer av it-bransjen ville bli påvirket av programvare. Xperion spesialiserte seg på programvare for lagringsproblematikk med utgangspunkt i Symantec og Vmware. Vanskelig med vekst I 2007 omsatte Xperion for 22 millioner kroner. Da hadde de innsett at det var vanskelig å oppnå ytterligere vekst uten tilknytning til produkter. Atea, Proact og Xperion var gode på lagringsprogramvare fra Symantec, sier Eirik Pedersen. Kontakt med Omar Lien medførte at Proact og Xperion ble enige om å jobbe sammen. Proact betalte 15 millioner kroner for 15 fagfolk, hvorav Sven Ole Skrivervik var en av de toneangivende. Proact vil ytterligere fokusere på lagring, arkivering og løsninger med høy tilgjengelighet. Samtidig ser vi at det er store muligheter i de infrastrukturløsningene Xperion har bygget kompetanse på. Dette ønsker vi å utvikle videre, sa Marit Fagervold, administrerende direktør i Proact i Da det ble et behov for å øke ytelsen til magnetbåndbibliotekene, vurderte EDB Industri, i dag Evry, i 2009 at biblioteker med 24 eller 48 magnetbånd basert på LTO eller DLT ble for krevende. Derfor søkte de et alternativ. OMFAVNET: Administrerende direktør Eirik Pedersen omfavnet Data Domain som med sin evne til å fjerne like blokker med data kunne redusere datavolumet til mindre enn en tiendedel. Deduplisering ved hjelp av Data Domain var et alternativ, bruk at et virtuelt magnetbåndbibliotek et annet. Med løfter om skikkelig deduplisering på Netapp VTL 300 valgte EDB Industri å satse på det. Fortrinnet var at applikasjonene ikke trengte endring. Med mange nye servere i uken var kostnaden ved å endre i programvaren noe EDB ville unngå. Derfor fremsto VTL 300 som en optimal løsning. Dessverre ble aldri dedupliseringen førsteklasses, så VTL 300 ble ingen stor suksess. Det ble solgt flere i Norge. Foreløpig har det ikke blitt funnet noe fullgodt alternativ. Muligens er Data Domain med VTL-funksjonen det beste, alternativt er Symantecs spesialmaskin 5230 med Netbackup noe å vurdere med sin deduplisering, håndtering av virtuelle maskiner, gjenoppretting av data og sentralisert administrasjon med rapportering. Studerte kundene Da Eirik Pedersen kom inn i Proact begynte han å studere kundegrunnlaget og hva kundene benyttet sine lagringssystemer til. Ved å foreta en undersøkelse ved hjelp av det internasjonale meningsmålingsfirmaet Yougov fant Proact ut at alt for mange virksomheter tillot sine ansatte å lagre 15

16 Særtrykk fra Computerworld nr. 11, 14. mars 2014 personlige bilder, musikk og videoer. Han fortok undersøkelsen i 2009 og gjentok den i Når man tar hensyn til hvor mye dobbeltlagring privat arkivering kan medføre, hvis det ikke brukes aktiv deduplisering, bidrar privat bruk til ekstra kostnader for virksomheten. Privat lagring på jobben fører til unødvendige høye kostnader til lagring og backup. For en del arbeidsplasser kan nok denne ekstrabelastningen være svært tyngende, sa Eirik Pedersen høsten I IDC-undersøkelsen, The Expanding Digital Universe, ble det påvist at 95 prosent av alle data hos virksomheter var ustrukturerte som bildefiler og e-post. I en annen undersøkelse fra universitetet i Santa Cruz viste det seg at bare ti prosent av lagrede filer ble åpnet etter arkivering, 35 prosent av disse bare én gang. Alle er enige om at backup er nødvenig, men likevel er dette en av de største unnlatelsessyndene i mange norske virksomheter. Eirik Pedersen Selv om Eirik Pedersen som salgs og markedsdirektør kunne selge ekstra lagring til virksomheter med ufornuftig bruk, var Proact mer opptatt at kompetanse og forståelse hos kundene på lagringsproblemstillinger var viktig for et godt kundeforhold. For mye dubletter I sin rapport New Archiving Technologies fremholdt analytiker Sheila Childs fra analyseselskapet Gartner at inntil 70 prosent av dataene er dubletter som ikke har vært i bruk de seneste 90 dagene. Mengden av ustrukturerte data øker kraftig. Man burde bli mer kritisk. Det er nesten som gamlefar som lagrer alt på loftet, i tilfelle man skulle få behov for det i fremtiden, understreket Omar Lien i Sven Ole Skrivervik, direktør for kundetjenester i Proact var veldig opptatt av at kundene skulle forstå behovet for å sikre og ta vare på data, men ikke unødvendige data. Deduplisering av data er derfor en viktig funksjon for å rydde opp. Data Domain forblir et viktig produkt fra Proact, men det finnes også konkurrerende som Falconstor og Symantecs Netbackup 5230 sikringsmaskin med deduplisering. Én gang i året blir bedriften spurt om sin risikoprofil. Det er revisor som stiller spørsmålet. Alle svarer ja på at de har sørget for sikring av data, sa Sven Ole Skrivervik i Av den grunn var Skrivervik opptatt av funksjonaliteten til lagringssystemene og virksomhetenes forståelse og evne til å utnytte denne til beste for sikringen av dataene. Data Ontap 8 har bedre funksjonalitet enn tilsvarende hos konkurrentene, hevdet Sven Ole Skrivervik. Det var adressering med 64 bit, global navngiving, virtualisering, evnen til å betjene mange servere, administrative verktøy, web-styring og grunnlag for fakturering av bruk Skrivervik henviste til i Netapps Ontap 8. Sikring nødvendig Alle er enige om at backup er nødvenig, men likevel er dette en av de største unnlatelsessyndene i mange norske virksomheter, sa Eirik Pedersen som hadde undersøkt tilstanden hos 174 norske virksomheter. Kun én av fire ville være i stand til å jobbe på under en halv dag i tilfelle et havari. Grunnen er samkjøringen av de mange sikkerhetskopiene hvor de fleste bare er de seneste endringene. Fem prosent av virksomhetene vil bruke uker på å komme i gang igjen. En kunde av Proact vil sannsynligvis jobbe for halv maskin i inntil tre måneder. Derfor får katastrofesikring et annet sted større og større betydning. Da Eirik Pedersen overtok som administrerende direktør i 2011 understreket han: Proact står sterkt i det norske markedet og vårt mål er å styrke posisjonen ytterligere. Vi skal fortsette å vokse raskere enn markedet. Da hadde Pedersen gjort omfattende studier med hensyn til kundegrunnlaget. Vi valgte å fokusere vår direkte markedsføring mot organisasjoner hvor sikring av data var viktig. De fleste av disse var kunder med mer enn hundre ansatte eller mer enn hundre millioner kroner i omsetning, offentlige virksomheter eller bedrifter med behov for mye lagring, sier Eirik Pedersen. Lite kjent Kundeundersøkelsen ble derfor utført hos rundt virksomheter. Resultatet tilsa at Proact bare var kjent blant tre prosent. Like fullt tilsa markedsandelen at Proact hadde nærmere 20 prosent av lagringsomsetningen. Derfor ble det satt i gang tiltak for finne navn på potensielle kunder ved å bruke alle mulige baser med bedriftsinformasjon, regjeringen.no og kommunal informasjon. Deretter begynte man å ringe og gjorde direkte markedsføring mot dem med spisset informasjon som Proact på 60 sekunder og Proact pluss leverandør er sant. Mer konkrete pressemeldinger er også et tiltak. Vår nye it-strategi er å få et mer fleksibelt driftsmiljø som gjør det raskere å sette opp og endre it-miljøet ved behov. Elisabeth Larsen, Get Vi har ikke vært gode nok på å vise hva vi kan. Derfor har vi arrangert seminarer med mange hundre kunder for å skape forståelse for verdien av data, forklarer Eirik Pedersen. Proact understreker at de må være kvalitet i alt arbeidet de gjør. Utfordringen er at mange i offentlig sektor ikke kan nok teknologi som gjør det vanskelig for dem å se forskjellene på kvalitet i tilbudene. Kompetanse pluss kontinuitet er kvalitet. Konsekvensen er alder. Gjennomsnittsalderen i Proact er 46 år. Vi skal kunne faget bedre enn noen annen. Vi skal ha de beste sertifiseringene. Målet er å være bedre enn alle andre inkludert produsenten, sier Eirik Pedersen. Den eldste ansatte i Proact er 72 år gammel. Han var selger, men jobber nå med logistikk. Kvaliteten utfordres Kvaliteten utfordres sterkt i tiden som kommer. Uavhengige lagringssystemer er i ferd med å få mindre betydning enn tidligere. Totalintegrerte løsninger med datamaskin, nettverk og lagring får større interesse. Dette forbereder Proact seg på. Derfor har Proact ansatt Glenn Rasmussen som teknologidirektør. Et tett samarbeid med Cisco på nettverk og datamaskiner har medført at Proact er kåret til årets Cisco-spesialist i I tillegg er konsernet blitt kåret til årets EMC-partner i Europa både i 2012 og En av de viktige produktene er EMC Isilon som er «Scale Out Nas», det vil si evnen til å ta seg av mange store og små filer og som kan bygges ut etter behov. Dermed er Proact nærmest tilbake til røttene med Auspex for 20 år siden. Som en konsekvens av fremtidens måte å drive it-tjenester har nettverks og innholdsleverandøren Get valgt å hente hjem sin it-virksomhet som flyttes inn i to egne datasentre. Det er ikke den samme infrastrukturen. Det er ny infrastruktur fra Netapp basert på den integrerte datamaskinløsningen Flexpod. Vår nye it-strategi er å få et mer fleksibelt driftsmiljø som gjør det raskere å sette opp og endre it-miljøet ved behov sier Elisabeth Larsen, it-driftssjef i Get. Proact oppgave er å være kompetanseleverandør på å tilrettelegge det nye datamaskineriet til Get og være driftspartner de neste tre årene. Vi tar ansvar for mer og mer av oppgavene i datasenteret, sier Glenn Rasmussen. Ett ord jeg ønsker at man skal forbinde med oss er det at vi er ordentlige og etterrettelige, avslutter Marit Fagervold, nordisk direktør i Proact. AHLERT.HYSING@COMPUTERWORLD.NO 16

17 annonse Ring om du ønsker en god løsning! Proact feirer 20 år. Dette er for oss to tiår med sammenhengende suksess. Grunnmuren er erfaring, kompetanse og gode råd til våre kunder. Vi har aldri jaget døgnfluer. Vi lar oss ikke forbløffe av keiserens nye klær. Vi vet forskjellen på opplevd kundeverdi og svulstige visjoner om en topp de færreste kan nå! Våre råd er aldri basert på kortsiktige mål, men vissheten om at det mest lønnsomme er fornøyde og lojale kunder som vender tilbake igjen og igjen. Vi er kanskje ikke smartere enn andre, men vi er best til å fjerne tråder før du snubler i dem! Vi har diskutert konvergerte infrastrukturer med våre kunder i flere år. I 2014 har markedet for alvor fått opp øynene. Vi tror det er fordi kundene vil vekk fra datasenter bygd og vedlikeholdt av fagfolk med ofte motstridende interesser, lappet sammen med komponenter fra leverandører med ulikt syn, og joggesko som premiss for administrasjon. Fagfolka er lei av at deres tid og muligheter går bort på å holde hjulene i gang. Ledere kjøper heller tjenesten med få tasteklikk enn å vente måneder på interne løsninger. Denne utviklingen kan ikke og vil ikke fortsette. Den beste datasenterløsningen i de fleste av dagens tilfeller er konvergert. Infrastrukturen skal være smidig og fleksibel. Teknologien skal støtte, ikke begrense. Svaret ligger i forenkling. I likhet med oss stoler du trolig ikke på reklame. Vi håper likevel du er fristet til å ringe oss. Om ikke våre fagfolk overbeviser deg, har vi en lang rekke kunder som kan fortelle om løsninger som funker! Proact IT Norge AS Postboks 3983 Ullevål Stadion 0805 Oslo firmapost@proact.no 17

18 NUTANIX - Fremtidens datasenter allerede i dag Nutanix Virtual Computing Platform er en integrert infrastrukturløsning som konsoliderer server og lagring i en enkel og integrert node. Nutanix bruker samme designprinsipper og teknologier som de store IT innovatørene som Google, Facebook og Amazon. Nutanix har nå gjort prinsippene tilgjengelig for alle, i form av Virtual Computing Platform (VCP). Nutanix løsningen er radikalt forenklet i forhold til tradisjonell datasenter infrastruktur: Rask implementasjon: oppe og går på under 30 minutter Enkel å skalere Kraftig standard, ikke-proprietær maskinvare Reduserer kostnadene og kompleksiteten ved lagring Leverer avanserte enterpriseklasse lagringsmuligheter Ingen avbrudd i pågående operasjoner ved oppgradering delt lagring på serverlaget for å oppnå raskere I/O-ytelse. Cloud pionerer som Google og Facebook har vist at eldre teknologier som SAN og NAS ikke har noen plass i et moderne datasenter. «Compute»- og lagringsressurser må være integrert for å levere I/O med lav forsinkelse (latency) og med muligheten til å skalere uten begrensninger. Nutanix VCP integrerer server og lagring i ett system, noe som eliminerer behovet for tradisjonell lagring og nettverk. På hver Nutanix node finnes en industristandard hypervisor og en Nutanix kontroller VM som håndterer alle I/O-operasjoner for den lokale hypervisor. Lagringsressurser er tilgjengelig for hypervisoren gjennom ett standard grensesnitt. Disse slås sammen og gjøres tilgjengelig for alle VM er. Integrering mellom «compute» og lagring i en enkel appliance gir en fleksibel og skalerbar byggestein for det moderne datasenter. Scale Out Tradisjonell vertikal skalering blir Hvordan virker Nutanix VCP? Den modulære byggeklossdesignen gjør at din organisasjon kan starte i det små og vokse gradvis inn i svært store installasjoner. Med en appliance, kan du gå fra en liten løsning til å håndtere store servervirtualiseringsprosjekter, virtuelle desktop løsninger, test og utvikling, big data (f.eks Splunk, Hadoop) prosjekter, og mer. Nutanix VCP integrerer høyytelse serverressurser med enterpriseklasse lagring i en kostnadseffektiv 2U appliance. Dette eliminerer behovet for en nettverksbasert lagringsarkitektur, basert på SAN eller NAS. Skalerbarhet og ytelse som verdens største og mest effektive datasentre nyter godt av er nå tilgjengelig for alle bedrifter og offentlige etater. Konvergert datasenterinfrastruktur leverer tjenester mer økonomisk og mer effektivt med færre dedikerte ressurser. Kraften av konvergens er best demonstrert ved integrering av 18 nå komplementert av Google-lignende scale out strategier som skalerer horisontalt, ved hjelp av et stort antall standard hardware x86 servere som forvaltes og orkestreres av distribuert programvare. Nutanix er det motsatte av en enkelt maskin. Det gir en enhetlig, clustret samling av «compute»- og lagringsnoder som kan kjøre hvilken som helst virtuell maskin. Dersom det kreves mer lagrings- og databehandlingskapasitet, kan flere Nutanix noder legges til uten avbrudd, en eller flere om gangen. Nutanix er softwarebasert og skalerer i en arkitektur som er proposjonalt med klyngevekst. Software Definert Spesialisert funksjonalitet er flyttet fra maskinvare og opp i programvarelaget, noe som gjør det mulig å benytte maskinvare som er basert på standard komponenter. Dette gir enklere sentralisert styring. Enterprise datalagring er en ny software-definert tjeneste som gir større fleksibilitet, bedre smidighet og overlegen økonomi i forhold til tradisjonelle lagringsløsninger hvor funksjoner er tett koblet til maskinvaren. Nutanix VCP benytter en distribuert programvarearkitektur for å levere enterprisedatalagring som en tjeneste. Systemet bygger all kontrollogikk inn i intelligente virtuelle maskiner som kjører på hver node i clusteret. Funksjoner er aldri knyttet til maskinvare. I tillegg er alle programvaredefinerte tjenester helt VM-sentriske, inkludert snapshot, høy tilgjengelighet, katastrofesikring, deduplisering og mer. Nutanix Virtual Computing Platform forvandler lagring fra passiv oppbevaring av data til et aktivt system. Server Flash Med dramatisk raskere I/O-ytelse enn tradisjonelle harddisker (HDD), er flashteknologi raskt blitt mainstream i datasenter arkitekturer. Flashbasert lagring må plasseres så nær «computelaget» som mulig for å utnytte sine ytelsesfordeler. Fordelene ved flash brytes når data er adskilt fra «computelaget» av et lagringsnettverk, noe som ofte kan gi flaskehalser når det gjelder ytelse. Serverflash bør også være en elastisk lagringsressurs for hele infrastrukturen, ikke bare for de arbeidsoppgaver som kjører på én fysisk server. Nutanix VCP integrerer enterpriseklasse flash i hver node - integrerer flash og dataressurser (HDD) inn i en enkel appliance for å levere høyest mulig ytelse. Nutanix Distributed File System (NDFS) konsoliderer serverflash på tvers av alle Nutanix noder som en enkelt delt ressurs, tilgjengelig for alle virtuelle maskiner i klyngen. Virtual Computing Platform distribuerer også metadata intelligent for hele flashlaget for å muliggjøre massiv og virkelig lineær Scale Out. Hybrid Datasenterarkitekturer er i utvikling i flere dimensjoner. Bred aksept innenfor offentlige skyløsninger som f.eks IaaS og SaaS gjør det mulig for bedrifter å bygge «hybrid cloud»

19 ideell for Virtual Desktop Infrastructure (VDI) distribusjoner, virtualiserte servere og for arkivering. datasentre, som smelter sammen offentlige- og private skyressurser. Samtidig er veksten av servervirtualisering motiverende for IT avdelingene å omfavne flere virtualiseringsteknologier for å minske eventuelle avhengighet av en enkelt virtuell stack. Nutanix har utformet sin VCP for hybride distribusjoner. Dens distribuerte programvarearkitektur bryr seg ikke om hvilken hypervisor som benyttes. Nutanix-kunder kan for eksempel kjøre vsphere virtuelle maskiner (VM) i tilknytning til KVM (en Open Source hypervisor) baserte eller Hyper-V baserte virtuelle maskiner for å legge til rette for blandede miljøer. Tilsvarende er Nutanix bygget for å fungere uavhengig av lagringsmedier. Foruten lagring av data ved hjelp av lokale høykapasitets harddisker og avansert solid state flash, er Nutanix arkitektur utvidbar. Det vil muliggjøre enkel bruk av offentlige skyer via standardbaserte API er for å bygge sømløse hybride skymiljøer. Nutanix VCP gir fordeler i web-scale IT (prinsipper for bygging av fleksible og skalerbare tjenester, brukt i Google og Facebook sine datasentre). Man kan bygge virtualiserte datasentre som en enkel, nøkkelferdig løsning uten at det går ut over enterpriseklasse funksjonalitet. Cluster Health er en kraftig funksjon i Nutanix Prism-plattformen som gir kundene omfattende, ende-til-ende synlighet av VM er, noder og disker i klyngen. Cluster Health kjører en rekke automatiske helsekontroller og vil proaktivt flagge potensielle problemer i den konvergerte infrastrukturen. Et intuitivt diagnosegrensesnitt gir kundene muligheten til å løse problemer ved å gruppere og filtrere ressurser på VM-, server/node- og disknivåer, slik at man oppnår rask problemløsning. Resultatet er raskere identifisering og løsning av problemer - minutter versus timer og dager med tradisjonell arkitektur. Regulerbar sikring En pakke med tilgjenge- Ett-klikk operativsystem oppgradering Kunder kan uten avbrudd oppgradere Nutanix klynger av alle størrelser automatisk og med null nedetid. Når administratoren initierer en OS-oppgradering, vil en rekke forhåndssjekker kjøres på klyngen. Alle nodene i klyngen blir deretter oppgradert i parallell, og starter på nytt i sekvens. Resultatet er hurtig oppgradering i løpet av noen minutter uten driftstans. MapReduce deduplisering er en kraftig postprosess dedupliseringsfunksjon som i betydelig grad kan øke den effektive kapasiteten til en klynge. I motsetning til deduplisering i tradisjonelle lagringssystemer, er MapReduce deduplisering svært distribuert og kjøres automatisk på alle nodene i klyngen. Når noder legges til klyngen, vil dedupliseringsfunksjonalitet også skalere lineært ut. Dataene får en «fingerprint» basert på en sterk SHA-1 algoritme. Denne hashingprosessen utnytter ytelsesakselerasjonen som tilbys av Intel-prosessorer for SHA-1. En bakgrunns prosess kjører deretter automatisk på alle nodene i klyngen og eliminerer duplikater på HDD nivået. MapReduce deduplisering, sammen med real-time deduplisering som allerede er tilgjengelig i systemet for minne/ cachelaget gjør Virtual Computing Platform lighets-funksjoner gjør at kundene kan konfigurere forskjellige grader av feiltoleranse for applikasjoner i samme klynge. Småbedrifter krever vanligvis ulike nivåer av elastisitet for bedriftsapplikasjoner. For eksempel trenger deres ERP systemer å kunne tåle flere samtidige maskinvarefeil uten tap av tjeneste eller data, samtidig som utviklingmiljøer kan ha mindre strenge krav. Nå kan kundene bruke den samme Nutanix klyngen for applikasjoner med forskjellige sikringskrav. Integrert Data Protection Nutanix VCP tilbyr en integrert løsning for lokale sikkerhetskopier (snapshot) og ekstern replikering for offsite backup og katastrofesikring. Den kraftige Nutanix Time Stream funksjonen tillater ubegrenset antall snapshots som kan opprettes i en klynge. Ved å blande kapasitetsrike NX-6000 serie noder med NX-3000 noder, kan kundene opprette og oppbevare en stor mengde snapshot på sine produksjonsklynger og raskt gjenopprette tilstanden når det kreves. Ved bruk av Prism, kan kundene planlegge lokale snapshot- og replikeringsoppgaver, og sette retningslinjer for oppbevaring på individuell snapshot basis. Den intuitive snapshot leseren tillater kundene raskt å se lokale og eksterne snapshots og gjenopprette eller hente et lagret snapshot med et enkelt klikk. WAN-trafikk for sikkerhetskopiering og gjenoppretting blir automatisk optimalisert, slik at DR og ekstern backup blir effektivt, for ulike miljøer, inkludert de som kjører vsphere eller Hyper-V. Nutanix Virtual Computing Platform er pakket som appliancer. De kommer i forskjellige modeller, avhengig av mengde CPU, minne og disk. Det er også tre pakker av programvare, avhengig av hvilken funksjonalitet man ønsker. 19

20 LIGGER DINA DATA- SENTRE I SKYEN, I KJELLEREN ELLER BEGGE DELER? I dag har IT-infrastrukturen blitt avgjørende for organisasjoner og bedrifter, og at den fungerer er en forutsetning i de fleste ansattes hverdag. Ifølge Radicat Gruppen ble det sendt 247 milliarder eposter i I 2013 er tallet mer enn doblet. Ifølge analytikerne i Gartner, lagrer vi mer data enn noen gang og fram til 2015 vil digitalt lagret informasjon øke med 55 prosent årlig. Dette legger et stort press på IT-infrastruktur. Mange kjenner kanskje seg selv igjen i innstillingen det skal bare fungere. Fokus blir ofte bare på vedlikehold og drift. Dette synet på IT er et hinder for at IT infrastrukturen utvikles og optimaliseres, sier Tom Evert Olsen, Presale og senior konsulent i Proact IT Norge. Fokuset har i en viss grad blitt flyttet fra teknologi til funksjon. Man forutsetter at teknologien fungerer og leverer riktig ytelse, funksjonalitet og integrasjon. Alle disse parametrene er viktige i valget av IT-infrastruktur, sier Glenn Rasmussen, CTO i Proact IT Norge. Silobasert IT på vei ut Tradisjonelt har det blitt benyttet dedikert infrastruktur for hvert forretningssystem. Mange IT-ledere har også fortsatt innstillingen at kritiske IT-komponenter må være på plass in house, og kjøper derfor bare nye bokser for å skaffe mer fysisk ytelse eller diskplass. Takket være nye og større krav fra både brukere og ledelse blåser det nye vinder. Fremfor alt er det brukerne som setter IT-infrastrukturen på prøve og utfordrer det konvensjonelle synet på datasenteret. - Mobilitet og tilgjengelighet er noe som brukerne krever og forutsetter. Samtidig krever ledelsen at IT-sjefen må levere mer for mindre, sier Tom Evert Olsen, og fortsetter: - Behovet for å raskt levere i forhold til forretningsmessige krav er store. Hvis ikke er det overhengende fare for at brukere velger andre alternativer som for eksempel gratis nettskytjenester, i mange tilfeller uten SLA. Flere og flere virksomheter har kommet til denne erkjennelsen og ser over egen IT- infrastruktur for å legge til rette de nødvendige betingelsene. Stegvis reise mot ny IT-infrastruktur Infrastrukturen og driften av den, er fortsatt de postene som utgjør størstedelen av IT-budsjettet. I henhold til Gartner ligger 70 prosent på dette, noe som etterlater svært lite ressurser til innovasjon. Å rive ut hele IT-infrastrukturen på en gang er ikke et realistisk og vanligvis ikke et optimalt alternativ. For de fleste virksomheter er derfor en gradvis tilnærming den beste veien å møte disse nye kravene på. - I en ideell verden håndteres ikke IT infrastruktur i separate siloer, men alt administreres fra et sentralt administrativt grensesnitt, sier Tom Evert Olsen. En integrert infrastruktur kan i mange tilfeller redusere administrasjonen med rundt 80 prosent. Disse 80 prosentene kan med fordel i stedet benyttes til innovasjon, nye tjenester og støtte til forretningsdriften. - IT ligger ofte etter når det gjelder støtte for virksomheten, for eksempel, evnen til selvbetjening. Brukerne er nå vant til å utføre mange tjenester på egenhånd, som banktjenester eller reisebestillinger. Teknologien og mulighetene 20