Når livet må starte på nytt Josephine vil at verden skal vite hva som skjer i Kongo. Side 4: Angelina Jolie besøkte CARE i Kongo
|
|
- Monika Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Side 3: Kolleger konkurrerte i CAREs gå-kampanje Side 4: Angelina Jolie besøkte CARE i Kongo Side 10: Flyktet fra vold i Syria, kjemper for å overleve nr tema: vold mot kvinner hjelp til kvinner hjelper flere Når livet må starte på nytt Josephine vil at verden skal vite hva som skjer i Kongo.
2 2 Leder GÅ-KAMPANJE 3 Livsfarlig kvinnesyn Vold mot kvinner er verken privat, naturlig eller uunngåelig. Strakk seg lenger for en god sak! Én av tre kvinner i verden vil i løpet av livet bli slått, voldtatt eller på andre måter mishandlet. Det skjer i hjemmet, på bussen, på vei til jobb eller på vei hjem fra fest. Det skjer i rike land, og det skjer i fattige land. Alle slags overgrep i alle sammenhenger, fra vold i nære relasjoner til brutale voldtekter i krig, har én ting felles: Det næres av et syn på kvinner som mindre verdt. Kvinners rettigheter, likestilling og kjønnsbasert vold henger tett sammen. Vi har alle et ansvar for å bekjempe slik diskriminering både her hjemme og i andre land. Til å være et av våre største samfunnsproblem, får vold mot kvinner lite oppmerksomhet. En viktig grunn er at det ofte blir gjort usynlig. Vold i nære relasjoner blir sett på som en privatsak. Voldtekt er belagt med skam og er ikke noe man snakker om. I mange samfunn er volden usynlig også i en dypere forstand: Det er så rotfestet i både menn og kvinners holdninger, at dem som blir slått, ikke ser det som noe galt. Vold anses som en CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CAREs nødhjelp og langsiktige bistand når frem til over 80 millioner mennesker i 84 land. CARE legger vekt på at bistanden skal være effektiv og komme de fattigste til gode. CARE jobber med kvinnerettet bistand. naturlig del av parforholdet. Vi må også se kritisk på holdninger som kan synes mer tilforlatelige. Kjønnsroller som tilsier at menn alene har ansvaret for å forsørge familien, er med på å frata kvinner muligheter og makt. Når kvinner er økonomisk avhengige av menn, er de mer sårbare, og det blir vanskeligere å bryte ut av voldelige forhold. Dette er holdninger vi er godt kjent med også i Norge. Men i andre land får kjønnsroller mer ekstreme utslag, som når foreldre ikke ser noen grunn til å la døtre gå på skole fordi de uansett ikke får betalte jobber. Det er også viktig å huske at barneekteskap er en form for vold. I land hvor dette er utbredt, er myndighetene sjelden villige til å ta tak i problemet. CARE jobber i over 80 land for bedre lovverk, bedre håndhevelse av lovene og for å endre skjeve maktforhold og sosiale normer som bifaller vold mot kvinner. Men uten engasjerte menn kommer vi ingen vei. Vi jobber for endringer som kommer alle i samfunnet til gode. Det handler om både kvinnesyn og hva det betyr å være mann. Ansvarlig redaktør: Jon Ragne Bolstad Redaktør: Anders Nordstoga Redaksjon: Arild Olsen, Heléne Hansson, Therese Leine Søgård, Lisa Sivertsen Grafisk utforming: Peder Bernhardt Trykk: Grøset Opplag: Ansvarlig utgiver: CARE, Universitetsgt. 12, 0164 Oslo Tel.: , Fax: care@care.no, Giro: Fra Burundi til Bosnia forteller menn at de følte de våknet til et nytt liv da de frigjorde seg fra mannsidealer som krevde at de dominerte kvinner og brukte vold som løsning på konflikter. Å bekjempe kjønnsbasert vold krever dyp sosial endring og sterk politisk vilje. Det er vanskelig, men ikke umulig. Først må vi nekte ethvert samfunn retten til å si at vold mot kvinner er «en del av kulturen». Det finnes ingen unnskyldning for å bruke vold. Torild Skogsholm, generalsekretær CARE Forsiden: Josephine (37) drømmer om fred i Øst-Kongo. Les hennes historie på side 5 7. CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Kommentarer til bladet? Send epost til anders.nordstoga@care.no Takk for at du støtter CARE! Som CARE-venn er du med på å gi fattige kvinner og deres familier muligheter til å skape en bedre hverdag og en tryggere fremtid. Les mer på eller ring For ansatte i Amesto og Sarpsborg Arbeiderblad ga CAREs kampanje «Gå i hennes sko» ekstra motivasjon til å komme i aktivitet. I høst kommer det en ny mulighet til å delta. Av Therese Leine Søgård, CARE Årets første gå-kampanje er over. Flere bedrifter melder at de er veldig godt fornøyde med deltakelsen ikke bare på grunn av de humoristiske fellesmailene og den inspirerende internkonkurransen, men også fordi de ansatte har kommet seg i aktivitet. Internkonkurransen har vært helt rå, sier Ariane Spandow, som jobber med HR og kommunikasjon i Amesto, hvor mellom 50 og 60 ansatte deltok. De ansatte har vært veldig engasjerte, forteller Spandow, og legger til at hun trygt kan anbefale andre bedrifter å bli med neste gang. I Sarpsborg Arbeiderblad (SA) er kvinnene i mindretall, og de deltok i kampanjen delvis for å styrke samholdet seg i mellom. Konkurransen ble likevel tatt blodseriøst. Skrittelleren er nesten med inn i dusjen, fortalte de mens kampanjen pågikk. Pengene som er blitt samlet inn gjennom «Gå i hennes sko» i vår vil gi afghanske jenter mulighet til å gå på skole. Det er flott at man kommer i bedre form samtidig som man bidrar til noe godt, sier Cecilie Sommer-Mathiesen i SA. Alle har hatt sine triks for å få flest mulig skritt om dagen. Mens noen parkerte bilen et stykke unna jobb, trasket andre frem og tilbake i stua eller hoppet av bussen et par stopp tidligere. Både i SA og i Amesto begynte flere å gå til jobben. Journalistene i Sarpsborg kastet raskt i seg lunsjen for å få tid til en tur i arbeidstiden også. Jeg går bare fortere og fortere i oppoverbakkene på vei til jobb. Nå kommer formen! sier Lisbeth Støa Kjølberg og ler. SA-deltakerne feiret med en egen «skrittfest» da konkurransen var tilbakelagt, men de har store planer om å fortsette med skrittellerne. Også Amestos ansatte vil være med ved neste korsvei. Internkonkurransen har vært helt rå, forteller Ariane Spandow (foran på bildet) om Amesto-kollegenes deltakelse i CAREs gåkampanje. Fakta «Gå i hennes sko» «Gå i hennes sko» ble for første gang gjennomført i 2011, i samarbeid med Grete Roede. Konkurransen passer for både enkeltpersoner, grupper og bedrifter. Ved å gi 150 kroner og gå minst 8000 skritt hver dag, støtter du vårt arbeid, og du er med på trekningen om en reise til et av CAREs prosjektland. I vår gikk overskuddet av kampanjen til etablering av skoler og innkjøp av skolemateriell i Afghanistan. Nye muligheter Fra 16. september til 11. oktober kan du igjen få muligheten til å «Gå i hennes sko» denne gangen for å støtte arbeidet med kvinners rett til politisk deltakelse. Kontakt oss for å få veiledning om hvordan din bedrift kan delta: care@care.no
3 4 KONGO KoNGO 5 Angelina Jolie besøkte CARE i Kongo Fakta Hvordan jobber CARE mot vold? Sammen med andre organisasjoner har CARE utviklet metoder for å endre skjeve maktforhold og sosiale normer som bifaller vold. Vi jobber for å få med menn på denne innsatsen. Uten engasjerte menn, kommer vi ingen vei. Det handler om både kvinnesyn og mannsidealer. «Før kunne jeg ikke forstå hvordan en mann som ikke slo sin kone, var verdig å kalles en mann» sier Salvator i Burundi, som selv har sluttet å bruke vold. Nå forsøker han å få andre til å gjøre det samme. Han reiser rundt i landsbyer og snakker på radio. CARE har etablert grupper med slike menn i flere østafrikanske land. De bruker egne personlige historier for å overbevise andre i samme situasjon om at det lønner seg å forandre maktfordelingen i husholdet. Den amerikanske filmstjernen snakket med voldtektsofre som har fått støtte av CARE i Øst- Kongo. Senere talte hun deres sak da noen av verdens mektigste stater møttes til G8-møte i London. Jolie besøkte Kongo sammen med Storbritannias utenriksminister, William Hague, i slutten av mars. CAREs landdirektør, Yawo Douvon, fulgte dem under oppholdet. Jolie var sjokkert over det som kvinnene hun møtte, hadde opplevd. Hun ville vite mer om hva som kunne gjøres for å hjelpe dem. Hun syntes det var interessant å høre hvor viktig det var for dem å få økonomisk støtte, at det representerte håp og ga dem muligheter til å bygge opp igjen livet, forteller han. Douvon introduserte Jolie og Hague for blant andre Josephine, som fortalte om sine opplevelser og livet etter at hun ble utsatt for voldtekt. (Les om Josephine på de neste sidene i dette magasinet og se videointervju med henne på To uker senere i London var vold mot kvinner for første gang tema under et møte i G8-klubben for verdens stormakter. Der var også Angelina Jolie til stede. Hundretusener av kvinner og barn er blitt utsatt for seksuelle overgrep, torturert og tvunget til å være sexslaver i vår generasjons kriger, sa skuespilleren på en pressekonferanse sammen med Hague og utenriksministrene i de andre G8-landene. De åtte stormaktene vedtok en avtale om å bekjempe seksualisert vold i konfliktområder. Avtalen skal gjøre det lettere å etterforske og rettsforfølge voldtekter. Avtalen inneholder en handlingsplan, som blant andre CARE har vært med på å utforme. CARE mener at avtalen kan få stor betydning. G8 har nå sendt et viktig signal fra verdens mektigste stater om at voldtekt i krig ikke lenger vil bli tolerert, mener Torild Skogsholm, generalsekretær i CARE. Men for at dette virkelig skal bety en forskjell, må det følges opp med hardt arbeid for å gi bedre hjelp til overlevende, reformere nasjonale sikkerhets- og rettssystemer, og å takle de dypere årsakene til volden, påpeker Skogsholm. En internasjonal organisasjons viktigste bidrag er ofte å legge til rette for lokale krefter som ønsker å bekjempe vold i egne samfunn. CARE formidler deretter erfaringer fra dette arbeidet til nasjonale og globale beslutningstakere. Det globale må knyttes til det lokale og motsatt. Angelina Jolie og Storbritannias utenriksminister, William Hague, besøkte flyktningleiren Lac Vert utenfor Goma i Øst Kongo 24. mars. Til høyre for Hague er CAREs landdirektør i Kongo, Yawo Souvon. Foto: Picture Crown Copyright/MOD/ LA(Phot) Iggy Roberts Josephine (t.h.) snakker med en av CAREs rådgivere i flyktningleiren Lac Vert utenfor provinshovedstaden Goma i Nord-Kivu. Noen å snakke med Krigen gjorde at hun måtte reise fra alt hun eide. Utenfor flyktningleiren, mens hun samlet ved for å lage kveldsmat, ble hun voldtatt. Josephine vil at verden skal vite hva som skjer i Øst-Kongo. Derfor forteller hun sin historie. Av Adel Sarkozi, CARE Foto: Jake Lyell/CARE
4 6 KONGO KONGO 7 I Goma i Øst-Kongo 22. oktober i fjor gikk 37 år gamle Josephine rundt i skogen ved flyktningleiren Lac Vert for å samle fyringsved. Hun var fem måneder gravid. Hun var alene, sliten og bekymret. Hvordan skulle hun klare å skaffe kveldsmat til sine åtte barn? Tre måneder tidligere hadde Josephine og familien gått til fots store deler av veien fra hjemstedet i regionen Masisi. På veien var mannen hennes blitt borte. De hadde snakket noen ganger på telefon etterpå, men ikke etter at hun fortalte ham om det som skjedde i skogen i oktober, da hun ble voldtatt. Jeg er nødt til å være her. Jeg har ikke noe annet sted å reise. Josephine (37), flyktning i Kongo Avvisende ektemann Jeg tror ikke han har akseptert det, selv om han sa at han gjorde det. Han har ikke kontaktet meg siden. Han har også sluttet å sende penger. Nå støtter han ikke barna på noen måte, forteller hun. Hun ser opp, tar seg til ansiktet, og fortsetter: Det har vært vanskelig etter at det skjedde. Det har vært mye smerte. Jeg blødde mye, og jeg kunne ikke engang gå. Etter at barnet ble født, følte jeg meg litt bedre. Men det er folk her som snakker bak ryggen min. Hun blir hes i stemmen. De snakker ikke til meg og vil ikke engang ta i barnet mitt. «Hvordan kan hun få et barn uten en mann?» spør de. Men jeg er nødt til å være her. Jeg har ikke noe annet sted å reise. Jeg vet ikke om kampene har stanset. Jeg lever her i elendighet. Jeg klarer ikke forklare hvor vanskelig livet mitt er, sier hun og ser ned på den sovende babyen i fanget. Jeg har ikke engang sokker til føttene hennes. Bekymret for barna Hun mimrer om livet før de seneste kampene. Da hadde hun en mann, det var nok mat til alle, de hadde et stort hus og en liten forretning. Og nå: Se på dette teltet. Vi har ingenting. Det verste er konstant å bekymre seg for barna, forteller hun. Spesielt uroer hun seg mye for sine fire døtre. Den eldste er 14 år. Hva om det samme som skjedde med meg, skjer med henne? Josephine sammen med sine seks barn, deriblant en seks måneder gammel baby, i flyktningleiren Lac Vert utenfor Goma i Nord-Kivu, øst i Kongo. FOTO: Jake Lyell/CARE Se videointervju med Josephine på Hjalp å snakke Josephine mener det er viktig å oppsøke hjelp ogsnakke med noen om det som har skjedd. Selv fikk hun hjelp av andre flyktninger som hadde fått opplæring av CARE i å gi støtte, råd og henvise til helsetjenester. Å snakke med en av disse rådgiverne, var det som hjalp meg å få tilbake motet. Når jeg ikke har noen å snakke med, blir jeg bare i teltet og gråter. Å snakke med en av rådgiverne, var det som hjalp meg å få tilbake motet. Når jeg ikke har noen å snakke med, blir jeg bare i teltet og gråter. Josephine (37), flyktning i Kongo Derfor er Josephine opptatt av å hjelpe andre kvinner i samme situasjon. Når jeg nå hører om noen som har opplevd det samme som meg, finner jeg henne og tar henne med til helseklinikken, forteller hun. Nå har Josephine mottatt pengestøtte fra CARE som en del av et program for å gi voldsofre mulighet til å kjøpe det familien trenger og investere for å skaffe inntektskilder. Med pengene jeg får, vil jeg starte en liten forretning hvor jeg skal selge mat, forteller hun. Hva er drømmen hennes? Det er å kunne sende barna tilbake på skole. At hun ikke trenger å bekymre seg hele tiden. Å leve med fred. Å leve med forutsigbarhet. Fakta CARE i Kongo CARE jobber for bedre beskyttelse av sivilbefolkningen i den langvarige konflikten i Øst-Kongo, både gjennom å bekjempe de dypere årsakene til volden og støtte til dem som rammes. Dette skjer samarbeid med myndighetene på alle nivåer, tradisjonelle lokale ledere og grasrotbevegelser. CARE jobber med lokale aktivister i flyktningleirer og i lokalsamfunn for å gi tilgang på psykososial og juridisk støtte og helsetjenester for mennesker som har overlevd seksualisert og kjønnsbasert vold. CARE gir opplæring til lokale rådgivere, etablerer henvisningssystemer og støttegrupper. CARE gir muligheter til å finne nye inntektskilder og etablere sosiale nettverk gjennom medlemskap i spare- og lånegrupper. I disse gruppene tilbys også lese- og skriveopplæring. CARE jobber i landsbyer med å bekjempe holdninger som fører til at voldtektsofre blir stigmatisert og utstøtt av familie og lokalsamfunn. Under den pågående humanitære krisen bistår CARE også med mathjelp, telt og annet utstyr til flyktninger. Mer enn vold For å bidra til fred og langsiktig utvikling i Kongo, har CAREs programmer som mål å påvirke de dypere årsakene til fattigdom og konflikt. I samarbeid med 15 lokale organisasjoner jobber CARE for mer rettferdig fordeling av naturressurser, bedre tilgang på tjenester og styring av offentlige institusjoner. CARE legger særlig vekt på å styrke rettighetene for de mest marginaliserte og utsatte gruppene i landet. En viktig metode er etablering av spare- og lånegrupper.
5 CARE jobber for å bekjempe seksualisert og kjønnsbasert vold i over 80 land. Her er noen eksempler på hvordan vi gjør det. Land: Bosnia, Kosovo og Serbia Prosjekt: Initiativ for unge menn (YMI) CAREs mål: Engasjere menn og gutter i kampen mot kjønnsbasert vold. Problem: Dårlig utdanningstilbud, høy arbeidsledighet blant ungdom og tradisjonelle stereotypier om mannlighet nører opp under diskriminering og vold. Løsning: YMI henvender seg til tenåringsgutter gjennom grupper der positive mannlige rollemodeller inviterer til åpen diskusjon om sosiale utfordringer, holdninger og kjønnsroller. «Jeg forandret meg mye gjennom YMI. Nå kan jeg snakke om følelsene mine uten å skamme meg. Jeg har virkelig utviklet meg. Jeg tenker mer på hvordan jeg er mot andre og hva som er viktig i livet mitt.» Gramos, prosjektdeltaker Land: Kongo Prosjekt: Mama Amka CAREs mål: Bedre tjenester for overlevende etter seksualisert vold. Land: India Prosjekt: Indre rom, ytre ansikt (ISOFI) CAREs mål: Endre diskriminerende samfunnsnormer. Problem: Kongo har en av verdens høyeste rater for seksualisert vold. Dette er delvis et resultat av at samfunnsnormer har brutt sammen etter mange år med konflikt. Løsning: Mama Amka gir umiddelbar og vedvarende medisinsk hjelp og sosial støtte til kvinner som er blitt voldtatt eller på andre måter misbrukt. Også familiemedlemmer får støtte. «Vær så snill og hjelp oss med å bekjempe seksualisert vold. Det er så mye vold her. Det er vold i hjemmet, det er vold ute på markene. Litt etter litt har vi fått til endringer, men vi må fortsette å jobbe sammen for å finne løsninger.» Chantal, prosjektdeltaker Land: Zambia Prosjekt: Koordinerte responssentre CAREs mål: Bedre tjenester for overlevende etter seksualisert vold. Problem: Nesten halvparten av alle kvinner opplever fysisk vold, som å bli slått av mannen, seksuelle overgrep eller tvangsekteskap i tidlig alder. Løsning: CARE driver responssentre der voldsofre kan få tilgang på alle tjenester på ett sted: medisinsk behandling, psykososial og juridisk rådgivning. Sentrene fungerer også som baser for forebyggende tiltak og kampanjer for å endre holdninger. «Vi ser stor forandring hos dem vi har hjulpet. Bare snakk med dem, så vil du se selv. De er ikke lenger ofre. De har overlevd vold, men de er ikke voldsofre.» Ansatt ved et av sentrene Land: Burundi Prosjekt: Abatangamuco CAREs mål: Engasjere menn og gutter i kampen mot kjønnsbasert vold. Problem: Menn anses å være familiens overhode, noe som ofte markeres gjennom fysisk vold eller til og med seksuelle overgrep mot kone eller kvinnelige slektninger. Løsning: CARE startet Abatangamuco («De som bringer lys»), mannsgrupper med mål om å endre både menn og kvinners oppfatninger om kjønnsroller og rettigheter. Menn i gruppene bruker ikke lenger vold, og de jobber for å endre atferd og holdninger blant naboene sine. «Jeg var sjefen over alle, og kona mi eide ingenting. Hun var en slave i mitt hus. Da jeg begynte å tenke mer over oppførselen og holdningene til menn i lokalsamfunnet vårt, innså jeg hvor problemene våre kom fra. Jeg fikk en oppvåkning og ble en annen mann.» Prosjektdeltaker Land: Sri Lanka Prosjekt: Forebygging av kjønnsbasert vold CAREs mål: Støtte lokalt baserte beskyttelsestiltak. Problem: En mangeårig væpnet konflikt har bidratt til utbredt vold mot kvinner. Løsning: CAREs prosjekt for forebygging av kjønnsbasert vold har etablert grupper for kvinner og menn som registrerer tilfeller av vold i lokalsamfunnet, henviser til helsetjenester og rettsvesen og griper direkte inn for å stoppe vold. Prosjektet har også hjulpet myndighetene med å øke kapasiteten til å håndtere vold i lokalsamfunn. «Jeg var en veldig voldelig mann hjemme. Jeg hadde et temperament som flammet opp over den minste ting. Jeg slo kona mi jevnlig. I dag er jeg en helt annen person. Jeg kan stå til ansvar overfor min egen samvittighet. Jeg hjelper min kone med husarbeidet jeg vasker klær og noen ganger lager jeg til og med middag. Jeg hjelper barna mine med skolearbeidet. Jeg tenker ikke lenger at min kone skal adlyde meg eller at jeg skal ha mer makt enn kvinner.» Prosjektdeltaker «Jeg er forundret over hvordan jeg behandler min egen datter. Vi foretrekker sønnen vår, selv om menn drikker og behandler oss dårlig, mens jenter tar vare på oss. Vi må sette pris på døtrene våre.» Mannlig helsearbeider og prosjektdeltaker Problem: Mødre dør på grunn av ulikhet mellom kjønnene, diskriminering og dårlig forståelse av kvinners helsebehov. Kvinner får minst mat og utfører hardt fysisk arbeid mens de er gravide. De mangler også tilgang på helsetjenester. Løsning: ISOFI er et samarbeid mellom CARE, lokale grasrotgrupper og helsearbeidere for å avlive myter og øke folks kunnskap om kvinners seksuelle og reproduktive helse. Dette bidrar til friskere familier og økt likestilling mellom menn og kvinner.
6 10 JORDAN JORDAN OG JORDAN SYRIA 11 De flyktet fra vold i Syria, nå kjemper de for å overleve. Av Deborah Underdown, CARE UK Syriske flyktninger forteller Vi kjemper to kriger én i Syria og én her en kamp for å overleve. Sara (32) er mor til flere barn og er i tillegg seks måneder gravid. Sara frykter fødselen, for hun har ikke råd til helsetjenester. «Vi er heldige fordi Jordan åpnet sine dører, men prisene er høye og levestandarden er lav. Jeg tror egentlig at det er bedre å reise tilbake enn å bli her under disse forholdene. Vi kjemper to kriger én i Syria og én her en kamp for å overleve. Mine barn går ikke på skole. Jeg har ikke råd til transport, bøker eller blyanter. Jeg skal føde et barn om tre måneder, men alle mine andre barn er blitt født med keisersnitt, så jeg trenger en spesialist, og det koster altfor mye her. Min mann kjørte sårede folk til sykehus inne i Syria, men han ble tatt og torturert. I halvannen måned visste jeg ikke hvor han var, inntil noen som hadde sluppet ut, fortalte meg at han var der i fengselet. Det gikk enda en måned før han ble sluppet fri. Nå kan han ikke jobbe, så vi har ingen inntekt. Vi er avhengige av naboene våre som ga oss noen tepper, og vi har fått noen matpakker fra en lokal organisasjon.» Hvis vi visste at dette skulle skje, ville vi ikke bragt så mange barn til verden. Dette sier Rima, en syrisk flyktning i Amman, hovedstaden i Jordan. Hun bor i en toroms leilighet sammen med ektemannen, Ali, svigerinnen og i alt ni barn. Familien flyktet fra Syria etter at Ali ble løslatt fra fengsel. Helt plutselig var han bare forsvunnet. Jeg hadde ingen anelse om hvor han var eller hva som hadde skjedd med ham. Min yngste sønn var da bare fire måneder gammel, så jeg kunne ikke annet enn å vente sammen med familien. Da mannen min slapp fri, kunne vi ikke risikere at han skulle bli arrestert igjen. Hjemmet vårt var ødelagt, og butikken vår var brent ned. Vi var redde og klarte ikke å takle presset. Vi måtte reise, forteller Rima. Barna, som er mellom ti og halvannet år, sliter i sine nye omgivelser, forteller Rima. De er frustrerte. De har mye undertrykt energi. Vi har ikke råd til at de går på skole. Det er langt, og transporten er for dyr for oss. Når vi lar dem leke ute, kommer folk og klager på støyen, så de sitter bare inne hele dagen. Vi har ingenting å gjøre. Ali er vant til å kunne forsørge familien og synes det er vanskelig å tilpasse seg en tilværelse uten jobb. Før eide jeg to hus og drev min egen butikk. Nå er alt brent ned, og jeg kan ikke gi barna mine noe som helst. Alt jeg eide, er borte. Jeg kan ikke arbeide på grunn av skadene jeg fikk i fengsel. Jeg ble torturert, og nå har jeg store smerter når jeg går. Hele situasjonen føles så vond. Jeg har ikke nok til alle. Det er veldig dyrt her, og husleien er altfor høy. CARE hjalp oss å betale en del av husleien, men vi har fremdeles ikke nok penger til å klare oss, forteller han. Familien lever nå fra dag til dag. Vi vil reise hjem. Vi ville ikke hatt noe imot å bo i et telt hvis vi var i Syria og kunne føle oss trygge, sier Rima. Men foreløpig er alle problemene som flyktning i nabolandet å foretrekke fremfor usikkerheten i Syria. Les flere syriske flyktningers historier på Illustrasjonsbilder: En mor med sin fire måneder gamle datter. Etter å ha flyktet fra borgerkrigen i hjemlandet, bor de nå sammen med andre syriske familier under kummelige forhold på en tom skole i Amman, Foto: Jenny Matthews/CARE. Fakta Slik hjelper CARE Antallet syriske flyktninger i regionen overstiger nå 1,5 millioner og øker daglig. CARE trapper kontinuerlig opp nødhjelpsarbeidet for å dekke de store humanitære behovene. CARE har hittil hjulpet over syriske flyktninger med mat, husly, klær, helsetjenester og det de ellers trenger for å overleve. I løpet av vintermånedene delte CARE også ut klær, tepper, madrasser og varmeovner til familier som mangler penger. CARE gir i tillegg psykososial støtte til voksne og barn som har opplevd vold eller vært vitne til traumatiserende hendelser, og rådgivning for å hjelpe flyktningene ut av sosial isolasjon og gi dem en følelse av trygghet. Kvinner og barn utgjør flertallet av syriske flyktninger i regionen. Kvinner og barn som har flyktet fra Syria uten en mann i familien, er spesielt sårbare og har ofte størst behov for hjelp. CARE jobber særlig for å hjelpe denne gruppen, også fordi kulturelle restriksjoner kan gjøre det vanskelig for kvinner å oppsøke tjenester. Hjelpearbeidet har foreløpig vært konsentrert i Jordan, men det skal nå utvides til andre naboland. I desember 2012 åpnet CARE et nytt senter for syriske flyktninger i den jordanske hovedstaden Amman. Ved dette senteret får flykningene hjelp til å dekke sine mest umiddelbare behov, og de blir informert om hvordan de kan få tilgang på ytterligere tjenester som legehjelp, skolegang eller psykososial støtte. Hittil har over syriske familier oppsøkt senteret. Støtt CAREs hjelpearbeid for syriske flyktninger: care.no/bidrag Kontonr
7 12 AKTUELT 13 Når er det greit å bruke vold mot kona? Vi er stolte av våre samarbeidspartnere. Takk for støtten! Sjefen for CAREs kontor i FN, Kate Hunt (t.v.), sammen med to aktivister fra Kenya og Rwanda i New York i forbindelse med forhandlingene i kvinnekommisjonen. Foto: CARE Viktig seier for verdens kvinner Hvert år møtes FNs kvinnekommisjon (CSW) for å diskutere forskjellige temaer innenfor likestilling og kvinners rettigheter. Årets møte førte frem til enighet om en rekke tiltak som kan være med på å bekjempe vold mot kvinner. Det var på forhånd knyttet stor spenning til møtet, som pågikk fra 4. til 15. mars. CARE var til stede på møtet i New York med kvinnelige aktivister fra blant annet Pakistan, India, Egypt og Burundi. Disse kvinnene var noen råskinn som løp rundt i gangene. De gjorde en imponerende innsats for å påvirke sine lands delegasjoner, forteller politisk rådgiver i CARE, Lisa Sivertsen. Helt til siste sekund var det en reell fare for at kvinners rettigheter ville bli forhandlet bort, men nå kan kvinner over hele verden endelig feire at FNs medlemsstater ble enige om en slutterklæring. Den bærer preg av harde forhandlinger og tøffe kompromisser og har derfor flere alvorlige mangler, men også styrker, mener Sivertsen. Blant sluttdokumentets styrker nevner hun at det legges opp til en mer helhetlig innsats for å bekjempe vold mot kvinner, engasjere menn og gutter, styrke kvinners økonomiske, sosiale og politiske deltakelse og for holdningsskapende arbeid og økt fokus på støtte til dem som overlever vold. Erklæringen krever også bedre beskyttelse av kvinnelige menneskerettighetsaktivister og kvinner i krig og konflikt. Dette spørsmålet har forskere fra universitetet i Michigan stilt til kvinner i 26 land i Asia, Afrika, Midtøsten og Latin-Amerika. Resultatene, som ble publisert i American Sociological Review i april, tyder på at stadig færre kvinner mener at det noen ganger er greit at menn bruker vold mot sin partner. Mali, derimot, skiller seg ut i undersøkelsen. Hele fire av fem maliske kvinner sier at menn noen ganger er berettiget til å bruke vold mot kona. Slike holdninger forsøker CARE å endre. Dette er en sentral del av vårt arbeid for å bekjempe overgrep mot kvinner. I 2012 gjennomførte CARE selv et forskningsprosjekt i Mali. Tusen menn og 500 kvinner i tre forskjellige regioner ble spurt om sitt syn på kvinner og menns rolle i samfunnet. Også denne undersøkelsen avdekket bred aksept for vold mot kvinner. Her er noen av de andre hovedfunnene fra undersøkelsen: Maskulinitet = å dominere kvinner. At menn bestemmer over kvinner, blir sett på som naturlig blant begge kjønn. Yngre diskriminerer mindre. Lavere alder, høyere utdanning og bosted i en by bidrar til mindre diskriminerende holdninger både blant menn og kvinner. Polygami bidrar til vold. Kvinner i polygame ekteskap (en mann med flere koner) rapporterer om flere tilfeller av vold i nære relasjoner sammenlignet med kvinner i monogame ekteskap. Vold avler vold. Å ha opplevd vold i barndommen er den faktoren som i størst grad henger sammen med å bruke eller å bli utsatt for vold i nære relasjoner. Disse funnene gir verdifull innsikt for den videre utformingen av CAREs programmer for å fremme likestilling og bekjempe kjønnsbasert vold i Mali. CAREs arbeid fungerer I februar 2013 gjennomførte CARE også en undersøkelse for å finne ut hvordan vi har lyktes med å engasjere maliske menn i kampen for et samfunn der menn og kvinner har like rettigheter. Resultatene var oppløftende: Menn som har deltatt i CAREs aktiviteter, bruker mer dialog i parforhold. Både menn og kvinner rapporterer om økt gjensidig tillit, og menn bruker mindre vold. Menn viser større aksept for familieplanlegging og tar mer ansvar for at kvinner skal ha tilgang på akutte helsetjenester ved svangerskap. Menn tar mer ansvar for hjemmearbeid som å passe barn, hente vann og fyringsved. Dette har lettet kvinners arbeidsbelastning. Flere menn støtter kvinners krav om tilgang på dyrkbar mark. Derfor støtter jeg CARE Navn: Lin Larsen Bosted: Oslo CARE-venn siden: 1998 Hvorfor ble du CARE-venn? Jeg var på en messe hvor jeg så CARE. På forhånd hadde jeg undersøkt mye om de forskjellige organisasjonene. Det var et helt bevisst valg å velge CARE fremfor andre organisasjoner. Jeg har mye mer tro på måten dere jobber på: hjelp til selvhjelp og kvinner i fokus. Hvorfor har du fortsatt å støtte CARE? Det er jo fordi jeg synes måten CARE jobber på er den eneste riktige. Istedenfor å spille på rike menneskers dårlige samvittighet, får CARE frem at det finnes ressurser i utviklingsland og at de ønsker å få til ting selv. De trenger bare støtte til å få det til. Hva mener du er nøkkelen til å bekjempe fattigdom? Hjelp til selvhjelp og små prosjekter. Man må jobbe sakte, men sikkert, og styrke folks bevissthet. Er det noen spesiell sak som engasjerer deg akkurat nå? Ikke egentlig. For meg handler det om helheten CARE jobber med.
8 Boligalarm til markedets beste pris! tlf Finance & Accounting IT Engineering HR & Admin EL-TEAM Elektroentreprenør Morenefaret 5, Bryne, Tlf E-post: Internett: PAT E N T S T R A D E MARK S L E G A L S E R V I C E S D E S I G N S
9 Sammen mot fattigdom Spare- og lånegruppene er en av CAREs viktigste metoder for å gi kvinner og deres familier muligheter til å unnslippe et liv i fattigdom. Her er en gruppe samlet til møte i Mali. Dette er bistand som fungerer! Les mer om gruppene på care.no/spareoglanegrupper. Bli CARE-venn! Som CARE-venn støtter du arbeid for å bekjempe fattigdom gjennom å gi kvinner og jenter muligheter til å skaffe økte inntekter og sikre deres rettigheter til å påvirke egne samfunn. Registrer deg på eller ring Følg oss på Facebook: og
Helse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerKunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.
Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerHun er glad for å ha lekser
Side 4 5: Lese- og skriveopplæring i Rwanda Side 7 9: Støtt jenters utdanning i Afghanistan Side 10 11: CARE hjelper ofre for voldtekt i Øst-Kongo nr. 1 2013 t e m a : u t d a n n i n g hjelp til kvinner
DetaljerRefleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende
Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere
DetaljerBarn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet
Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerFest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/
Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerJENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!
JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerEt lite svev av hjernens lek
Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se
DetaljerI tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er.
Nyheter fra arbeidet i Fang I tidligere har jeg skrevet om hvor stor betydning undervisning om ekteskap for shanfolket er. Og jeg har igjen sett hvor viktig dette er. Jeg spurte en norsk familie, som er
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerFortelling 3 ER DU MIN VENN?
Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerTor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone
Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerLisa besøker pappa i fengsel
Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter
DetaljerHvor langt er du villig til å gå for kjærligheten
Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å
DetaljerZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway
ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...
DetaljerMaria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.
Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene
DetaljerSEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh
SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia
DetaljerVelg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg
VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerTil et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne
Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerKATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.
KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte
DetaljerEIGENGRAU av Penelope Skinner
EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
Detaljer(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)
Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette
DetaljerSelvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave
Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad
DetaljerBrev til en psykopat
Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.
DetaljerMann 21, Stian ukodet
Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerDet neste er vigsel (bryllup). Etter bryllupet sender vigsler papirer tilbake til skatteetaten. Man mottar etter få uker bryllupsattest i posten.
1 Ekteskap er en samfunnsordning som legaliserer samlivet mellom voksne personer. Det gir juridiske rettigheter til barna. Det danner også en regulerende ramme om familielivet. Ekteskapsloven gir regler
DetaljerDet nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst
Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle
DetaljerGJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE
GJØR EN FORSKJELL THE A21 CAMPAIGN AVSKAFFER URETTFERDIGHET I DET 21. ÅRHUNDRE FAKTA MENNESKEHANDEL er organisert handel av mennesker, der formålet oftest er tvangsarbeid eller seksuelle tjenester. Som
DetaljerEtterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no
Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no
DetaljerVlada med mamma i fengsel
Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort
DetaljerSkoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5
Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerInformasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?
Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene
DetaljerVold. i et kjønnsperspektiv
Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.
DetaljerMANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.
NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.
DetaljerAnne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil
Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,
DetaljerMoldova besøk september 2015
Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany
DetaljerIntervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
Detaljerveier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus
veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen
DetaljerHalimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah. Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham
I Allah's navn den barmhjertige den nåderike Profetens ammemor حلمية بنت أيب ذؤيب السعدية ريض هللا عهنا Halimah bintu Abi-Dhu ayb Sa diyah Utdrag av boken Sirah Nabawiyah av Ibn Hisham Oversatt av Abu
DetaljerHva gikk fortellingene ut på? Var det «skrekkhistorier», vanskelige fødsler eller «gladhistorier»? Fortell gjerne som eksempel.
Stiftelsen Oslo, oktober 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 179 a Å BLI MOR Før fødselen Hvilke ønsker og forventninger hadde du til det å få barn? Hadde
DetaljerSpørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014
Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.
DetaljerSårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor?
Sårbare og bedre stilt. To rapporter om ekteskapsmigrasjon: Someone who cares og En fot innenfor? Fafo-frokost 13.mai 2009 Marjan Nadim og Guri Tyldum Someone who cares Problemstilling: Sårbarhet og utnytting
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerMILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012
MILES2SMILES RAPPORT 2012 I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. PROSJEKTNAVN: Miles2Smiles MÅLGRUPPE: Barn og mødre som jobber på markedene
DetaljerFRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012
FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerJERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...
BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
Detaljer- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?
LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn
DetaljerMIN SKAL I BARNEHAGEN
MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren
DetaljerDA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO
DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et
DetaljerFOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE
FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun
DetaljerHva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.
Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerHva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.
Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.
DetaljerKjære Nytt Liv faddere!
Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,
DetaljerNOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET
NOTATER TIL POWERPOINT: BARN PÅ FLUKT - MELLOMTRINNET 1. SOS-barnebyer er en internasjonal humanitær organisasjon som jobber for å sikre barn omsorg og beskyttelse. 2. Ingen barn klarer seg alene. Likevel
DetaljerNr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!
giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge
DetaljerDet står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:
Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn
DetaljerAnne Christine Buckley Poole M I G R E N E
M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia
DetaljerEventyr og fabler Æsops fabler
Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com
DetaljerErfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.
Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerStolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»
1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er
DetaljerBLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?
BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerDen internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo
NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerMaskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.
Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer
DetaljerDuakwa FAbUs misjonsprosjekt
Duakwa FAbUs misjonsprosjekt 1. Duakwa er FAbUs misjonsprosjekt i tre år fra 2013-2015. 2. Hva synes du om navnet? 3. Duakwa er egentlig en landsby i Ghana og navnet betyr å spire frem. 4. I landsbyen
DetaljerDu kan skape fremtidens muligheter
Du kan skape fremtidens muligheter - gi en gave i ditt testament! Med sine røde avisannonser inspirerte pastor Olav Kristian Strømme nordmenn til å støtte misjons- og hjelpearbeid i store deler av den
DetaljerÅ KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN
Å KOMME UT AV VOLDSSPIRALEN - KVINNER MED MINORITETSBAKGRUNN Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner 24.10.17 Fakhra Salimi Leder, MiRA- Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn
DetaljerMødre med innvandrerbakgrunn
Mødre med innvandrerbakgrunn NYFØDT INTENSIV, ST.OLAVS HOSPITAL Ca. 4000 fødsler pr. år Ca. 500 innleggelser ved Nyfødt Intensiv pr.år Årsak: Preeklampsi, infeksjon, misdannelser med mer Gjennomsnittlig
DetaljerOversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11
Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de
DetaljerKRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010
KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble
DetaljerSkoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6
Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den
DetaljerLa din stemme høres!
Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene
DetaljerDerfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig
Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerTumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet
Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.
Detaljer