Kvinnefellesskap N.K.S. integreringshefte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvinnefellesskap N.K.S. integreringshefte"

Transkript

1 Kvinnefellesskap N.K.S. integreringshefte

2 Innhold 03 Forord 04 N.K.S. satsing på minoritetskvinner 08 SESAM 12 N.K.S. flyktningprosjekt 16 Organisering av møter 17 Tips til aktiviteter 18 Informasjonsmøter 19 Flerkulturell kommunikasjon 20 Bruk av tolk 21 Kulturforståelse 22 Religioner og mat 25 Kommunens integreringsarbeid 26 Noen begreper innen integrering 27 Nyttige lenker Heftet er produsert i 2010 Ansvarlig utgiver: Norske Kvinners Sanitetsforening Layout: Metro Branding as Foto: Per-Åge Eriksen 02 N.K.S. integreringshefte

3 Forord Kjære sanitetskvinne! Dette heftet er ment for sanitetskvinner som har startet opp eller ønsker å begynne på ett av integreringsprosjektene til N.K.S. Heftet gir ideer til hvordan du kan arbeide med integrering i nærmiljøet ditt. Bruk heftet til å få konkrete råd om hvordan du får kontakt med kvinner med minoritetsbakgrunn, og hvordan du kan gjennomføre aktiviteter sammen med dem. Dette heftet er blitt laget fordi vi ser at det er behov for konkrete råd om hva som kan gjøres i lokalforeningene. Heftet er blitt laget med midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). N.K.S. integreringsarbeid foregår parallelt med det offentlige og kommunale tilbudet. Frivillig arbeid er nødvendig for at mennesker i lokalmiljøet skal bli integrert. Stat- og kommuneansatte bidrar i integreringen, men deres innsats har en begrensning ved at de går hjem når arbeidsdagen er over. Naboer og kolleger kan spille en stor rolle på kveldstid og i helgene og her kommer sanitetskvinnene inn. Å arbeide med integrering er spennende og lærerikt. Du kan møte mange interessante mennesker fra andre kulturer og lære mye nytt. Man blir også ofte positivt overrasket over menneskene man møter. For å starte opp med integrering i sanitetsforeningen trengs en porsjon godt humør, empati og interesse for andre mennesker. De lokale sanitetsforeningene er godt egnet til å være et sted for integrering mellom kvinner i lokalmiljøet. Vi er sikre på at engasjerte sanitetskvinner vil gjøre integreringsarbeidet til en suksess som vil fortsette i mange år fremover. Lykke til! Integreringsarbeidet i Norge er avhengig av frivillig innsats i lokalmiljøet for å kunne lykkes, og her har Norske Kvinners Sanitetsforening en naturlig plass ved å være Norges største kvinneorganisasjon med over medlemmer fordelt på lokalforeninger. Innsatsen fra frivillig arbeid er uvurderlig for integreringen i Norge. Integrering handler om gjensidig respekt for hverandre. Det er viktig at innvandrere som kommer til Norge viser respekt for norsk kultur og samfunn, men det er også en forutsetning at vi nordmenn møter innvandrere med åpenhet og inkluderer dem i vårt samfunn. Integrering handler også om å bygge nettverk på tvers av kulturer. Vi som bor i Norge tar alle del i det norske samfunnet gjennom nettverk, men minoritetsbefolkningen har generelt mindre nettverk enn etniske nordmenn. For å bli integrert er det derfor viktig at innvandrere og nordmenn blir bedre kjent med hverandre. Anne-Karin Nygård Generalsekretær N.K.S. Ragnhild H. Bommen Prosjektleder SESAM Afshan Rehman Prosjektleder Flyktningprosjektet 03 N.K.S. integreringshefte

4 N.K.S. satsing på minoritetskvinner 04 N.K.S. integreringshefte

5 «Norske Kvinners Sanitetsforening har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn ved å aktivisere medlemmene til frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet, med spesielt fokus på kvinner.» Fra N.K.S. formålsparagraf Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har lang tradisjon med å jobbe for å forbedre kvinners livsvilkår. På landsmøtet i 2009 vedtok N.K.S. en strategisk plan for perioden , hvor følgende mål ble spesifisert: N.K.S. skal bidra til inkludering av kvinner med minoritetsbakgrunn i det norske samfunn. N.K.S. skal utvikle et langsiktig samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). N.K.S. skal videreutvikle og etablere konkrete prosjekter nasjonalt og lokalt. N.K.S. integreringstilbud på det nasjonale planet startet med prosjektet SESAM i Parallelt foregår det også prosjekter på lokalplan. Sanitetskvinner ser behovet i lokalmiljøet og gjør en jobb der det trengs. Hvorfor minoritetskvinner? Innvandrere er en viktig og økende del av den norske befolkningen. Kvinner med innvandrer- og/eller flyktning bakgrunn er en spesielt sårbar gruppe, og som ofte blir «glemt» og kommer bakerst i integreringskøen. Statistikken viser at menn lettere blir integrert i det norske samfunnet ved at de raskere kommer ut i arbeidslivet, bygger nettverk med kolleger og praktiserer norsk. Mange kvinner kommer senere ut i arbeidslivet enn menn. I tillegg er mange innvandrerkvinner som flytter til Norge i en alder av livet hvor de får barn. 05 N.K.S. integreringshefte

6 N.K.S. satser på minoritetskvinner ved å skape flere arenaer hvor norske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn kan møtes og bli kjent. Barnefødsler og barneopp dragelse gjør at de blir hjemme arbeidende første årene. Kvinner med minoritetsbakgrunn trenger derfor egne tilbud for at de kan bli integrert og kan delta i det norske samfunnet på lik linje med menn. N.K.S. satsning på minoritetskvinner handler ikke bare om integrering i det norske samfunnet, men også om minoritetskvinners helse. Kvinnehelse er ett av N.K.S. store satsingsområder. Generelt har minoritetskvinner dårligere helse enn både etnisk norske kvinner og innvandrermenn. De har høyere forekomster av ulike sykdommer, eksempelvis diabetes. Mange minoritetskvinner har også mindre kunnskap om helse og er ikke oppmerksom på symptomer eller mulige behandlingstilbud. Språkproblemer gjør det dessuten vanskelig 06 N.K.S. integreringshefte

7 Hva sanitetsforeningen kan gi minoritetskvinner Kvinnefellesskap Nettverk Arena for å praktisere norsk Informasjon om norsk organisasjonsliv Informasjon om lokalmiljøet Norsk kultur å bli forstått i møtet med leger og helsepersonell. N.K.S. tar minoritetskvinner på alvor og arbeider for å bedre deres helse, blant annet gjennom forskning i tillegg til integreringsarbeidet. Hvordan? N.K.S. satser på minoritetskvinner ved å skape flere arenaer hvor norske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn kan møtes og bli kjent. Sanitetskvinner og innvandrerkvinner er en god kombinasjon kvinnefellesskap er viktig for mange minoritetskvinner, og de føler trygghet ved at N.K.S. er en kvinneorganisasjon. Sanitetskvinnene befinner seg der hvor minoritetsbefolkningen bor i nærmiljøet gjennom de mange lokalforeningene. Ved å bli kjent med sanitetsforeningen lærer minoritetskvinnene om organisasjonslivet i Norge. Organisasjonslivet er en viktig del av det norske samfunnet og samfunnsdeltakelsen. På side 26 i dette heftet finner du en oversikt over nyttige begreper innen integrering. 07 N.K.S. integreringshefte

8 SESAM 08 N.K.S. integreringshefte

9 SESAM (Styrt Engasjerende SAMtale) er en møteplass for kvinner fra hele verden, hvor vi møtes for å ha det hyggelig sammen, på norsk og for å lære om og av hverandre, på norsk. Språk er en forutsetning for å kunne delta i samfunnsog arbeidslivet, og SESAMs overordnede mål er nettopp økt samfunnsdeltakelse. N.K.S. startet integreringsprosjektet SESAM i 2007, og SESAM-gruppene er nå blitt gode møteplasser for integrering for lokalmiljøene rundt omkring i Norge. SESAMs målgruppe Målgruppen for SESAM er todelt: Alle kvinner med utenlandsk bakgrunn som ønsker å praktisere norsk og bygge nettverk med norske kvinner. Dette kan være arbeidsinnvandrere, flyktninger ved asylmottak, studenter eller andre kvinner som har bodd i Norge i kortere eller lengre tid. Disse kvinnene kan ha store varia sjoner i landbakgrunn og norsk kunnskaper. Kvinner som snakker norsk: Sanitetskvinner, etnisk norske kvinner som ikke er medlemmer (men som kan bli medlemmer) og kvinner med utenlandsk bakgrunn som har bodd i Norge i mange år og er gode i norsk. 09 N.K.S. integreringshefte

10 Hva slags møteplass er SESAM? En uformell møteplass Åpen for alle kvinner Gratis Møte cirka (+/-) annenhver uke Samtale om aktuelle temaer for kvinner Andre aktiviteter ved behov Matlaging sammen etter behov SESAMs prinsipper Integreringsprosjekt i regi av sanitetsforeningen Supplement til kommunalt arbeid og ansvar Arena for språktrening: fordeling mellom de som lærer norsk og de som snakker norsk Arena for nettverksbygging mellom kvinner Alle lærer av alle Minoritetskvinnene deltar aktivt i planlegging og gjennomføring Møteplass for kvinner mor praktiserer gjerne språket best når barn er aktivisert i et annet rom eller hjemme hos far Hvordan starte SESAM-gruppe? Slik går dere frem for å starte en SESAM-gruppe i foreningen: 1) Det bør være minst tre sanitetskvinner som ønsker å jobbe med prosjektet. Få godkjenning fra foreningsleder/styret. Meld fra til prosjektleder i N.K.S. sekretariat. 2) Gjør dere kjent med det lokale integreringstilbudet i kommunen, både det kommunale og andre organisasjoners tilbud. Finn ut hvor mange minoritetskvinner som bor i kommunen. Hvor lenge har de bodd i Norge og hvor godt norsk snakker de? 3) Delta på SESAM-seminar. Her får dere informasjon om integrering og SESAM-prosjektet. 4) Rekruttere minoritetskvinner til SESAM-gruppen: Gå gjerne på norskopplæringen for å fortelle om SESAM bruk enkel norsk og konkretiser hvor og når møtet skal være, fortell om aktivitetene som planlegges. Heng opp plakater og del ut brosjyrer. Spre budskapet gjennom jungeltelegrafen. 5) På det første SESAM-møtet er den viktigste oppgaven å bli kjent med deltakerne. Vær fornøyd hvis det kommer minoritetskvinner i starten rekruttering tar gjerne tid! Etter de første SESAM-møtene forstår dere bedre hvem minoritetskvinnene er og hvor mye norsk de kan, og dette legger føringer for hvordan dere kan legge opp møtene. 6) Prosjektleder i N.K.S.-sekretariatet vil følge opp SESAM-gruppen deres. Det vil også komme seminarer, nyhetsbrev og lignende som dere bør benytte. Hold kontakt med andre SESAM-grupper i Norge for å få tips om hva de gjør kan hende dere har mye å tilføre hverandre. 7) Spre informasjon om SESAM-gruppen til sanitetskvinner i ditt fylke. Dette bidrar ofte til å rekruttere flere deltakere (sanitetskvinner), og kan også bidra til at foreninger i samme fylke starter opp med SESAM. 8) Når det begynner å komme mange minoritetskvinner på SESAM-møtene, og det er flere minoritetskvinner enn norske kvinner, er det på tide å rekruttere flere norske kvinner til SESAM. Inviter sanitetskvinner, averter etter frivillige i lokalavisen, spre gjennom jungeltelegrafen at SESAM søker flere norske deltakere. SESAM er et evigvarende prosjekt, der minoritetskvinnene vil komme og gå. Dette er en naturlig prosess når man jobber med integrering på denne måten. 10 N.K.S. integreringshefte

11 Organisering av SESAM-møter Bruk navnelapper. Noen laminerer navnelappene slik at de blir ekstra fine, et slags «medlemskort». Noen lager navnelapper med navn + flagg fra hjemlandet + kløveren til N.K.S. på én og samme lapp. Andre vil ikke bruke lapper med navn fordi minoritetskvinnene ikke kan skrive, da kan de evt. tegne flagget fra hjemlandet i stedet. Det er viktig at kommunikasjonen går begge veier vi skal lære av hverandre. Vi må lære av minoritetskvinner, ikke bare lære bort. Ha en struktur for SESAM-møtet slik at minoritetskvinnene opplever forutsigbarhet og blir trygge. Vær samtidig åpen for situasjoner og samtaletemaer som oppstår spontant. Vær åpen for at minoritetskvinnene har temaer og behov som tas opp i stedet for det man egentlig har planlagt. Oppfordre minoritetskvinnene til å komme med ønsker for hva de vil gjøre på SESAM-møter. Følg opp ved å ta tak i ønskene som kommer (innenfor rimelighetens grenser, vi skal for eksempel ikke lære dem å bli frisører). Etter hvert når SESAM-gruppen er etablert, kan det være greit at dere som organiserer møtene har en samtale om hvor deres egen grense går for å hjelpe medmennesker. Gjennom SESAM kan det hende at dere kommer opp i situasjoner hvor dere blir bedt om å hjelpe minoritetskvinner på ulike måter. Kjenn etter hvor grensene dine går dere kan oppleve dette ulikt. Se også kapitlet «Organisering av møter» side 16. De ti største innvandrergruppene i Norge Polen, Pakistan, Sverige, Irak, Somalia, Vietnam, Danmark, Tyskland, Bosnia-Hercegovina og Iran. Dette inkluderer både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Kilde: SSB 11 N.K.S. integreringshefte

12 N.K.S. FlykTningprosjekt Foto: Shutterstock 12 N.K.S. integreringshefte

13 N.K.S. flyktningprosjekt er en ny satsing for sanitetskvinnene. Pilotprosjektet startet i april 2009 og er fullfinansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjektet baserer seg på at sanitetsforeninger rundt om i landet tar kontakt med kvinnelige flyktninger og inviterer dem inn i sanitetsforeningens lokale aktiviteter de driver med til vanlig. Dette er en enkel idé, men kan gjøre en stor forskjell for flyktningkvinnene som ofte mangler nettverk med norske kvinner. Formålet med prosjektet er at kvinnelige flyktninger skal få et sosialt nettverk i sin bostedskommune og mer kjennskap til nærmiljøet sitt. Det langsiktige målet er at dette vil bidra til at de kvinnelige flyktningene blir bedre integrert i det norske samfunnet. Pilotprosjektet startet i første omgang i ti kommuner i Norge i Foto: Anne-Lise Aakervik Gjennomføringen av flyktningprosjektet foregår mellom sanitetskvinner lokalt og ofte i samarbeid med flyktningtjenesten i kommunen. Prosjektet får oppfølging av prosjektleder fra sekretariatet i N.K.S. Målgruppen for flyktningprosjektet Hovedmålgruppen til flyktningprosjektet er nybosatte kvinnelige flyktninger over 18 år. Denne gruppen er blitt valgt ut i samarbeid med IMDi og trenger ekstra oppmerksomhet da de ofte blir glemt i integreringsprosessen. 13 N.K.S. integreringshefte

14 Det har ofte kommet spørsmål om de som faller utenfor målgruppen ikke har «lov» til å være med på aktivitetene, for eksempel kvinnene på et asylmottak, eller de flyktningene som har vært i kommunen i flere år. Svaret er at det er opp til enhver forening å bestemme dette, men at alle som har behov for et sosialt tilbud bør ønskes velkommen på sanitetsforeningens aktiviteter. I forbindelse med prosjektet skal det derimot kun fokuseres på rekruttering av den ovennevnte målgruppen. Prosjektet har fire hovedtrinn: Trinn 1: Rekruttere sanitetskvinner Det bør være minst tre sanitetskvinner i sanitetsforeningen som ønsker å jobbe konkret med dette prosjektet. Prosjektet bør derfor diskuteres på ett eller flere medlemsmøter. Prosjektleder i sekretariatet kan gjerne inviteres til å delta på dette. Trinn 2: Kommunen Flyktningtjenesten skal kontaktes for å undersøke flyktningsituasjonen i kommunen. Det kan være en fordel å finne ut av hvor mange som blir bosatt, hvilke etniske grupper som er størst, hvilke tilbud som finnes for flyktningene i kommunen og hvordan samarbeidet med flyktningapparatet i kommunen kan foregå. Dette prosjektet kan foregå i nært samarbeid med kommunen fordi flyktningkonsulentene har ansvaret for å gi oppfølging til de nyankomne flyktningene, og har mye kontakt med målgruppen til prosjektet. Det kan være hensiktsmessig å samarbeide med hensyn til å spre informasjon om prosjektet og aktivitetene til sanitetsforeningen. Trinn 3: Kick-off-møte Arrangere et lokalt kick-off-møte for flyktningprosjektet. Møtet har til hensikt å spre informasjon om flyktningprosjektet og om N.K.S. som organisasjon. Det er hensiktsmessig med et slikt informasjonsmøte for å gjøre de kvinnelige flyktningene trygge på hva prosjektet går ut på, men det er også en fin måte å gi dem kontaktpersoner å forholde seg til. Det kan være smart å invitere med så mange som mulig av de lokale sanitetskvinnene på dette møtet, slik at så mange som mulig får vite om prosjektet og integreringsarbeid generelt. Sett også av tid til sosialisering på kick-off-møtet. Hjelp til planlegging og gjennomføring av kick-off kan du få ved å henvende deg til prosjektleder i sekretariatet. Det bør utarbeides en oversikt over aktivitetene til foreningen til dem som kommer på det første møtet. Denne oversikten bør gjennomgås og utdypes av en lokal sanitetskvinne på kick-off-møtet. Verdens flyktningsituasjon Ved inngangen til 2009 var 41,2 millioner mennesker på flukt. 15,2 millioner flykter over en landegrense. 26 millioner er internt fordrevne i eget land. 2 millioner (5 %) kommer til Europa og Nord-Amerika. Kilde: Flyktningregnskapet N.K.S. integreringshefte

15 Trinn 4: Aktiviteter Etter kick-off-møtet bør sanitetskvinner gi oppfølging til de kvinnelige flyktningene og invitere dem med på ulike aktiviteter i foreningen, for eksempel binding av fastelavnsris, forberedelser til diverse basarer, gåturer, strikkekvelder, lørdagskafeer og annet. Foto: Shutterstock Det er hensiktsmessig å invitere de kvinnelige flyktningene med på temakvelder som handler om kvinnehelse. I slike tilfeller er det viktig at det tilrettelegges for dem som ikke snakker språket, for eksempel ved bruk av tolk, da informasjonen som gis er spesielt viktig. SESAM er også aktuell som aktivitet. Flere foreninger velger å danne SESAM-grupper i forbindelse med flyktningprosjektet, der deltakerne hovedsakelig er flyktninger (i motsetning til en vanlig SESAM-gruppe hvor deltakerne kan ha svært variert bakgrunn). Det er viktig å merke seg at hensikten med flyktningprosjektet ikke er at foreningen skal sette opp aktiviteter spesifikt for prosjektet. I stedet skal det tas utgangspunkt i det sanitetskvinnene allerede gjør i foreningen, og invitere de nybosatte kvinnelige flyktningene på dette. Det må tilrettelegges litt slik at de som ikke snakker eller forstår språket ikke føler seg tilsidesatt. Det er en fordel om de som har tatt på seg ansvaret for prosjektet planlegger hvordan møter og aktiviteter skal tilrettelegges på forhånd. Ideer til hvordan dette kan gjøres finnes under kapitlene om aktiviteter og organisering av møter. Flyktninger i Norge Per 1. januar 2009 bodde det cirka personer med flyktningbakgrunn i Norge. 73 % av disse var kategorisert som primærflyktninger, de resterende kom på familiegjenforening. 6 av 10 har norsk statsborgerskap. Over ¼ av flyktningene bor i Oslo. Kilde: SSB 15 N.K.S. integreringshefte

16 Organisering av møter Sanitetskvinner kan invitere minoritetskvinnene til ulike typer møter, for eksempel foreningsmøter, informasjonsmøter om helserelaterte temaer, og/ eller jevnlige møter hvor fellesskap om kommunikasjon står sentralt, som for eksempel møtene i SESAM-gruppen. Møtene som er nevnt ovenfor har mye til felles. Her finner du generelle tips til hvordan man kan organisere møter der minoritetskvinner er invitert. Generelt om møter Det er viktig å ønske velkommen. Dette betyr ekstra mye for kvinner som snakker lite norsk og forstår lite av norsk kultur. Rekruttere minoritetskvinner ved muntlig (personlig) invitasjon. Vær tydelig med tid og sted for møtet. Gi god informasjon om hva som skal skje på møtet. Vær åpen for å tenke nytt omkring møtene. De nye deltakerne må bli tatt godt imot, føle seg hjemme og oppleve å bli inkludert. Øk ambisjonsnivået etter hvert. La møtene utvikle seg etter hvert som det kommer deltakere, blir kjent med dem og ser hvilke behov de har. Være åpen for forslag. Lag en folder/brosjyre hvor man skriver opp når det er møte, med datoer for neste halvår eller år. Dette gir forutsigbarhet og gjør minoritetskvinnerne trygge på når det er møte. Påminnelse om neste møte gjerne på slutten av hvert møte og via sms dagen før et møte. På kan man få et visst antall gratis sms er hver dag. La dem bli kjent med foreningens arbeid. Fortell hva lokalforeningen jobber med, og hvilke nasjonale saker N.K.S. har på agendaen. Organisasjonsstrukturen i N.K.S. kan oppleves som fremmed for minoritetskvinnene. Fortell gjerne hvordan man fatter beslutninger i organisasjonen. Foreningsmøtet kan inneholde de faste elementene, men vær forberedt på å forklare hvorfor dere gjør som dere gjør. Vær forberedt på at minoritetskvinner kan komme med forslag om samtaletemaer og aktiviteter. Forslag fortjener vennlige svar, men forslagene må ikke alltid tas til følge. Lag referatbok for å dokumentere arbeidet. I referatboka skriver lederne opp dato for møtet, antall deltakere (utenlandske og norske) og hva man har gjort. Man kan også skrive opp hvordan og til hvem man har spredd informasjon om møtene/temaet for kvelden. Ved å ha en referatbok viser man at integreringsarbeidet fungerer. Man kan se hvilke temaer man har tatt opp siste halvår, hvilke aktiviteter man har gjort sammen, om det er endringer i antall deltakere og så videre. Ikke minst er det nyttig å kunne se tilbake når nye ledere tar over. Transport kan være et problem for kvinner med minoritetsbakgrunn. Tilby å hente og bringe til og fra møtene i egen bil. Hvis dette er et alternativ, så hjelp til med å finne frem til riktig buss og hent dem på bussholdeplassen. Generelt er det å ta seg frem til ukjente steder vanskelig for mange med minoritetsbakgrunn. Tilby å ta følge med dem. Barnevakt kan være en utfordring for kvinnene med minoritetsbakgrunn. Forsøk i så fall å legge til rette ved at barn kan/bør være i eget rom for at mor skal få fullt utbytte av møtet. En voksen bør passe på og aktivisere barna, eventuelt forberede aktiviteter. Ha gjerne noen leker liggende tilgjengelig for barna. 16 N.K.S. integreringshefte

17 Tips til aktiviteter Her er en oversikt over aktiviteter som kan er aktuelle når minoritetskvinnene kan lite norsk. Aktivitetene som er nevnt nedenfor skaper kommunikasjon og fellesskap i en flerkulturell kontekst. Fokuset er på å oppnå kontakt. Disse aktivitetene egner seg godt ved kvinnegrupper som møtes jevnlig: Kart. Ha et verdenskart hvor minoritetskvinnene setter merke på landet de kommer fra. I tillegg kan man ha et kart over bygda/byen hvor man setter merke i gata der man bor dette er en fin måte å bli kjent på! Kurv med gjenstander. Fyll en kurv med ulike gjenstander for hvert møte. Gjenstandene representerer et tema, for eksempel kjøkkenredskaper, vinterklær eller annet. Leken går på rundgang og alle må gjenta det den ene sider: «Hei, jeg heter Kari og jeg har et krus». De andre svarer: «Hei, du heter Kari og du har et krus». Lage dagbok/scrapbooking med foto av hva man gjør på møtene. Når nye minoritetskvinner kommer, kan de kikke i dagboka og se hva man har gjort tidligere og hvem som har deltatt. Det bidrar til å skape kvinnefellesskap, tilhørighet og trygghet. Aktiviteter etter årstider. For eksempel samle inn blader om høsten eller plukke blomster om våren, og bruke disse til aktiviteter. Lage og spise eplekake. På det første møtet kan man ha med eplekake som man spiser. Neste gang kan man ha med ingrediensene og lærer minoritetskvinnene å lage eplekake. Det er viktig at minoritetskvinnene ser hvordan emballasjen til ingrediensene ser ut, slik at de kan finne det på egenhånd i butikken. Bruk av spill som gir språk- og begrepstrening. Alias junior og Logico. Alias Junior kjøpes i vanlig bokhandel. Logico kjøpes på Læringsverkstedet, Bruk av lettleste aviser. Disse gir språk- og begrepstrening. Abonner gjerne på lettleselige aviser som «Klar tale» og «Utrop». «Klar tale» kommer ut en gang i uken med lettlest stoff fra dagspressen. «Utrop» er Norges første flerkulturelle avis og er også lettlest. Lage kalender. Dette kan gjøres på ulike måter: 1) Å lage kalender med foto fra møter i året som har gått. 2) Å lage kalender hvor det står hvilke datoer det er møter, slik at deltakerne får informasjon om neste møter i året som kommer. Kalenderen kan også være en fin reklame/informasjon om foreningen. Grønn omsorg. Ta i bruk naturen for å finne på aktiviteter sammen. For eksempel stelle i hagen eller dyrke grønnsaker sammen. Dette gir både læring og er trivelig og sosialt. Fortelle om hjemlandet. Minoritetskvinnene kan fortelle om sine hjemland. Dette kan eventuelt gå på rundgang. Man kan fortelle og vise foto fra hjemlandet sitt, spille musikk og spise mat. Man kan også for eksempel låne guidebøker om landet på biblioteket. Dette er en fin måte å bli kjent med minoritetskvinnene, samtidig som man lærer mye! Temakveld. Lære navn på kroppsdeler. Det er viktig for minoritetskvinner med lite norskkunnskaper å lære ordene hvis de blir syke og må til legen. Man kan legge seg ned på gulvet, tegne med blyant rundt hele kroppen og lage et stort bilde hvor man skriver på ordene etter hvert som man lærer dem. Hobbyaktiviteter. Mandala som aktivitet: Mandala betraktes som et symbolsk bilde på kosmos. Mandala kan tegnes, males, trekkes opp med fargede riskorn eller annet. Aktiviteten kan gjøres både av estetiske og meditative motiver. Du finner sirkler og firkanter på google.no/, søk på «mandala». Syng norske barnesanger. Man kan synge den samme flere ganger for at minoritetskvinnene skal lære den. Ta minoritetskvinnene med på museer. 17 N.K.S. integreringshefte

18 Informasjonsmøter Foto: Shutterstock Sanitetskvinner kan invitere minoritetskvinnene til informasjonsmøter. Temaene for møtene kan være: Informasjon om svangerskap og helserelaterte temaer, som barnesykdommer, livstilssykdommer og annet. Inviter gjerne helsesøster til å fortelle om dette eller en sanitetskvinne med helsefaglig bakgrunn. Det kan være aktuelt å invitere tolk til et møte som dette. Gi veiledning om kommunale tjenester. Mange innvandrere vet ikke hvor de skal gå for å få hjelp til ulike tjenester. Sanitetskvinner kan kjapt sette seg inn i hvem i kommunen som hjelper til med hva. Sjekk kommunens nettsider. Temamøte om tvangsekteskap. Inviter en fagperson som kan fortelle om tvangsekteskap og om norske lover og regler omkring dette. Tvangsekteskap Et tvangsekteskap er et ekteskap som organiseres på en slik måte at minst en av ektefellene: Ikke har en reell mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier. Ikke har reell mulighet til å velge en annen partner på tvers av familiens ønsker uten å bli utsatt for represalier. Har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press, trusler eller annen psykisk og fysisk vold. Tvangsekteskap er forbudt ved lov og er straffbart i Norge. Et ekteskap som ved norske domstoler vurderes som tvangsekteskap blir annullert. Kilde: Arbeid mot tvangsekteskap En veileder- Regjeringen.no 18 N.K.S. integreringshefte

19 Flerkulturell kommunikasjon Det kan være vanskelig å snakke norsk med kvinner som har lite ordforråd hva skal vi si til hverandre? Forstår vi hverandre? Minoritetskvinner mangler arenaer for å praktisere norsk og et nettverk med norske kvinner derfor er det så viktig å snakke norsk med dem. Jo mindre felles språk, jo lettere er det å misforstå hverandre. Det betyr at kroppsspråket blir viktigere. Bruk kroppen når du snakker, dramatiser og overdriv bevegelsene. Deltakerne er minst like usikker på deg som du kanskje er på dem. Det å le sammen når komiske situasjoner oppstår er en fin måte å overkomme språkbarrierer på. Kommunikasjon og spilleregler for alle deltakere (også minoritetskvinner imellom): Naturlig nysgjerrighet vs. intervju og forhør. Fortell like mye om deg selv som du får vite om minoritetskvinnene. Det er ikke sikkert at de stiller like mange spørsmål til deg som du stiller til dem, så vær oppmerksom på dette. Ta en prat med andre sanitetskvinner om dette før dere inviterer minoritetskvinner. Det er viktig å lytte og vise respekt for minoritetskvinnerne som møter opp. Det å vise at man lytter er ekstra viktig når man ikke forstår hverandre så godt og har få norske ord. Vis med kroppsspråket at du lytter, at du ser dem, at du trives i lag, ler og koser deg sammen med dem. Ha en struktur for møtet, men vær samtidig spontan for situasjoner og samtaletemaer som oppstår. Det er viktig å snakke tydelig og langsomt, særlig for minoritetskvinner som bar bodd kort tid i Norge. Minoritetskvinnene lærer ofte bokmål. Hvis sanitetskvinnene snakker ulike dialekter, kan det være ekstra vanskelig å forstå. Man skal vise hverandre respekt. Alle skal vise respekt for alle. Vise solidaritet: Man snakker pent til hverandre og pent om hverandre, også etter at møtet er ferdig. Hvis man står fast for ord kan man Ha liggende en tegnebok. Hvis man står fast i samtalen, kan man tegne ordet for å forklare hva man vil si. Dette er både morsomt, kreativt og nyttig. Kjøpe inn ordbøker, eller ha pc stående slik at man kan slå opp ordbok på internett. Den kan brukes når man står fast med ord. 19 N.K.S. integreringshefte

20 Bruk av tolk En tolk er en person som overfører mening muntlig fra et språk til et annet. Når to parter skal snakke med hverandre uten et felles språk, er det nødvendig med et mellomledd. I forbindelse med integreringsarbeid kan dette være nødvendig for å formidle viktig informasjon. Språknivået til kvinner med minoritetsbakgrunn kan variere veldig. Det kan derfor i ulike sammenhenger være nødvendig å ha en tolk til stede. I forbindelse med for eksempel temamøter om kvinnehelse kan det være hensiktsmessig å leie inn tolk. På et møte der det skal lages julepynt er dette ikke nødvendig. Hva man skal tenke på når man skal bruke tolk ved et informasjonsmøte? Før møtet: Finn ut om du har behov for tolk og i hvilket språk. Gi informasjon til tolken om tema og antall personer til stede. Tolken må forberede seg til oppdraget. Bestill tolk så fort du vet at det er et tolkebehov. I enkelte språk kan det være vanskelig å få tak i tolk. Sett av nok tid til møtet. Husk at alt vil bli sagt to ganger. Hvis det er behov for tolking til flere språk, vil sam talen ta enda lengre tid. Vi vil ikke anbefale mer enn maksimalt to tolker samtidig. I stedet kan man eventuelt arrangere flere møter. Når møtet skal gjennomføres: Start møtet til avtalt tidspunkt, tolken har kanskje ikke tid til å vente hvis det er forsinkelser. Informer om hvordan tolkingen skal foregå. Fortell at tolken er nøytral og har taushetsplikt, eller be tolken om å gjøre dette. Forklar hva som er målet med møtet. Snakk direkte til minoritetskvinnene, ikke til tolken. Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge av gangen. Ikke pålegg tolken andre oppgaver enn tolking. Brukere som er avhengige av tolk kan av og til trenge ekstrainformasjon om det som blir sagt. Det kan hende at du må presisere eller utdype noe. Vær oppmerksom på at tolking for mange personer kan føre til interne diskusjoner. Jo flere tolker, jo mer småprating. Hvor finner jeg tolk? Det er mange som kan arrangere tolking, og det er flere muligheter i større byer. Her er noen eksempler: Kontakt flyktningtjenesten i kommunen for å få råd. Mange kommuner på større steder har egen tolke tjeneste. IMDis nasjonale tolkeregister: Hero Tolk: Landsdekkende tolke- og oversettelsestjeneste: Tolk 24: Tolke- og oversettelsestjenester nasjonalt og internasjonalt: tolk24.no Noricom: 20 N.K.S. integreringshefte

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte

Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Innvandrerkvinner i jobb er mer likestilte Det er store forskjeller i levekår mellom innvandrermenn og innvandrerkvinner. står i større grad utenfor arbeidslivet enn menn, de gjør mer husarbeid, snakker

Detaljer

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no

Innvandring til Norge En kort innføring. Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no Innvandring til Norge En kort innføring Innføringskurs, Oslo, mars 2016 Thor Indseth, NAKMI E-post: thor.indseth@nakmi.no INNVANDRING TIL NORGE Kilde: Kjeldstadli 2001 2 Tall: Innvandrere og deres barn

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Brukere med. innvandrerbakgrunn

Brukere med. innvandrerbakgrunn Brukere med innvandrerbakgrunn Hvem er innvandreren i mottaket? Asylsøker Bosatt av Imdi og gjennomført introduksjonsprogram med oppfølging fra INN Familiegjenforent med tidligere bosatte Familiegjenforent

Detaljer

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Gunhild Fretland Rieck Liv Berit Hæg Frisklivssentralen Drammen Drammen 04.11.15 Frisklivssentralen Drammen Startet 2006 3 årsverk

Detaljer

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med?

Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstre i innvandrerbefolkningen Hvem gifter innvandrere i Norge seg med? Ekteskapsmønstrene viser at Norge blir et stadig mer flerkulturelt samfunn, og at det er tydelige sammenhenger mellom

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller

Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere søker lykken med utenlandske ektefeller Stadig flere norske menn og kvinner gifter seg med utenlandske ektefeller. Det har særlig vært en stor økning i norske menns ekteskapsinngåelser med

Detaljer

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016

Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 Hvordan håndterer Oslo kommune flyktningsituasjonen? Trygve G. Nordby Oslo. 9. mars 2016 En historie om migrasjon i vår tid La oss tenke oss seks brødre og søstre fra et land i krig, konflikt og fattigdom

Detaljer

Hvordan går det egentlig med integreringen?

Hvordan går det egentlig med integreringen? Hvordan går det egentlig med integreringen? Utfordringer og muligheter Dyveke Hamza, avdelingsdirektør Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Utfordring Det er for mange innvandrere i Norge, spesielt

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Meg selv og de andre

Meg selv og de andre Meg selv og de andre Temaplan Skogfuglen bhg, 2013-2014 Vi har dette barnehageåret valgt å knytte alle tema opp mot barnet selv. «Meg selv og de andre» er et tema der barna blir bedre kjent med sin identitet,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå 1 Funn om helse fra SSBs levekårsunders rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse Svein Blom Statistisk sentralbyrå Utvalg og spørreskjema 3053 innvandrere og norskfødte med

Detaljer

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere

HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere HVA NÅ? Informasjon om asylprosessen for enslige mindreårige asylsøkere INTRODUKSJON Veiledningsheftes tre hoveddeler SIDE Informasjonspakken om asylprosessen består av en DVD og et veiledningshefte. Dette

Detaljer

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET

DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET DOBBELT SÅRBAR? MINORITETSFAMILIERS MØTE MED HELSE- OG VELFERDSSYSTEMET Berit Berg, professor ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Innvandrerbefolkningen På landsbasis 710.000 Antallet

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE.

VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. VEILEDER FOR ARBEIDET MED FLERSPRÅKLIGE BARN OG DERES FAMILIE I BARNEHAGENE I MOLDE. INNHOLD Innledning 1. Forankring i loven og rammeplanen 2. Den flerkulturelle barnehagen 3. Foreldresamarbeid i den

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE

MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE lier.kommune.no Sammen kan vi alle bidra til at nye liunger trives og integreres i bygda vår Sammen i Lier MANGFOLD OG INTEGRERING I LIER KOMMUNE Antallet asylsøkere fra krigs- og konfliktområder øker,

Detaljer

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk

Samarbeidsregjeringens integreringspolitikk Denne brosjyren vil bli oppdatert regelmessig på følgende nettadresse: www.dep.no/krd/norsk/innvandring/brosjyre Vil du vite mer: www.dep.no/krd/norsk/innvandring www.udi.no www.kim.no www.smed.no Samarbeidsregjeringens

Detaljer

Integreringsplan for Flyktninger

Integreringsplan for Flyktninger HVALER KOMMUNE Integreringsplan for Flyktninger Hvaler Kommune 2 Integreringsplan for Flyktninger i Hvaler kommune Det er tre faktorer som mer enn andre definerer integrering: at man snakker og forstår

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

En plan som viser vei videre

En plan som viser vei videre Strategisk plan 2014 2017 En plan som viser vei videre I denne planen har Sanitetskvinnene nedfelt hva som skal være innretningen på vår innsats i denne fireårsperioden. Planen slår fast hva som er formålet

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 2 Innhold Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 3 Formålet med opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap

Detaljer

Universitetet i Oslo Studieavdelingen

Universitetet i Oslo Studieavdelingen Universitetet i Oslo Studieavdelingen Minoritetsstudenter ved Universitetet i Oslo 2011 Innledning Universitetet i Oslo (UiO) innhenter årlig opplysninger om studentenes familietilhørighet for å få kjennskap

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder

Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder Fylkestingssalen 7. oktober 2015, Arendal Møte om mottak, bosetting og integrering av flyktninger Direktør Hilde Høynes NAV Aust Agder FLYKTNINGER REGISTRERT I NAV Norge Aust-Agder Somalia 2096 personer

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

Fra vaffel til vårrull. Et studiehefte for inkludering av personer med innvandrerbakgrunn

Fra vaffel til vårrull. Et studiehefte for inkludering av personer med innvandrerbakgrunn Fra vaffel til vårrull Et studiehefte for inkludering av personer med innvandrerbakgrunn Hvorfor dette heftet? Vi tillitsvalgte må spørre oss: Er organisasjonen vår inkluderende? Og hvorfor er inkludering

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013

JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN DRAMMEN Jobbsjansen-deltakerne på tur i skogen. Høsten 2013 JOBBSJANSEN JOBBSJANSEN er en videreføring av Ny-Sjanse ordningen, og ble et permanent tiltak i 2013 IMDi tildeler midler til kommunene

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle

Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017. Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Nasjonal strategi om innvandreres helse 2013-2017 Likeverdige helse- og omsorgstjenester - god helse for alle Oppdraget Lage et overordnet strategisk dokument som beskriver: Utviklingstrekk Hovedutfordringer

Detaljer

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune

Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune Sentrum helsestasjon To helsesøstre for bosatte flyktninger 1,8 % stilling Lege for bosatte flyktninger Camilla Eilifsen Midtbu 20 % stilling Jordmor for både

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text]

Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger. VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Høyres løsninger for mottak og integrering av flyktninger VEDTATT 1 AV HØYRES SENTRALSTYRE 22.11.2015 [Type text] [Type text] [Type text] Innhold Innledning... 3 Innstrammingstiltak... 3 Ankomstfasen...

Detaljer

Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap

Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap Kultur og ekteskap av Ota Ogie PhD i språkvitenskap Informasjonsmøte/ samtalegrupper om forebygging og holdningsendringsarbeid mot tvangsekteskap blant innvandrere i Trondheim Arrangert av Sør-Trøndelag

Detaljer

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen.

med sin hjemskole. På den måten vil de få mulighet til å knytte bånd med medelevene på hjemskolen, før de er ferdig i velkomstgruppen. Hagaløkka skole Hagaløkka skole ligger i Asker kommune og har ca 270 elever fordelt på 1.-7. trinn. Det er en fokusskole for Asker og Bærums området. Å være en fokusskole betyr at de setter fokus på opplæring

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Begrepene (Hauge, 2007, s.268) integrering Gjensidig prosess Helheten endres Institusjonene endres Felleskulturelle

Detaljer

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune

prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune prosjekt publikum VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE Vest-Agder Fylkeskommune Forord Hva er vitsen med dette arrangementet? Inga Lauvdal Jane Nelly Andrew Vi håper at denne enkle rapporten kan være med å sette i

Detaljer

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no

Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12. Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Tvangsekteskap STFIR- 10.06.12 Tvangsekteskap av Helsesøster/Rådgiver Justina Amidu- RVTS-M justina.amidu@stolav.no Film med egne ord Innhold; En film om tvangsekteskap der ungdommer selv forteller sine

Detaljer

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43

Byrådssak 1185 /13. Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven ESARK-03-201300286-43 Byrådssak 1185 /13 Høring - Endringer i forskrift til introduksjonsloven IFOS ESARK-03-201300286-43 Hva saken gjelder: Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet har sendt ut invitasjon til å gi

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET 2013 Holdninger til integrering og mangfold 2005-13

INTEGRERINGSBAROMETERET 2013 Holdninger til integrering og mangfold 2005-13 INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold 2005-13 TABELLRAPPORT - BEFOLKNINGSUTVALG Ref. no 13101570 09.11 2014 1 INNLEDNING Denne rapporten

Detaljer

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK

Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter NORSK Introduksjonsordningen: Ny lov gir nye muligheter! 1. september 2004 ble introduksjonsordningen innført i alle kommuner som bosetter flyktninger.

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Et inkluderende språk

Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende språk Et inkluderende samfunn, forutsetter et inkluderende språk. Ordvalg har betydning for den som omtales, men det påvirker også folks holdninger. I sin ytterste

Detaljer

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid

Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms. NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Hallgeir Jenssen, EURES rådgiver NAV Troms NAVs rolle i lokalt integreringsarbeid Introduksjonsordningen Ordningen er hjemlet i lov om introduksjonsordningen av 1.9.2004. Den pålegger NAV ansvar for å

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Fokus i presentasjonen:

Fokus i presentasjonen: Kommunikasjon med minoritetsfamilier med funksjonshemmede barn Fysioterapikongressen, 05.03.2015 P 11; Nord-Norge Sylvia Söderström, PT, PhD Fokus i presentasjonen: 1) Innledning Et lite bakgrunnsteppe

Detaljer

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.

Rundskrivet gir informasjon om regler for tildeling av særskilt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Til: Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Rundskriv: 06/08 Dato: 02.01.2008 Saksnr: 07/2429 Rundskriv Postadresse: Pb 8059 Dep. N-0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgt

Detaljer

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre

Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Språkopplæring hvorfor er det viktig og hvordan kan man organisere det videre Å kunne norsk eller det alminnelige talemål på stedet er viktig: Hvis man skal bo å leve som uavhengige personer over tid Hvis

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

«Nettverksbygging og flerkulturelt friluftsliv 2016» Oppsummering av gruppearbeid

«Nettverksbygging og flerkulturelt friluftsliv 2016» Oppsummering av gruppearbeid «Nettverksbygging og flerkulturelt friluftsliv 2016» Oppsummering av gruppearbeid Alle gruppene (bordene) fikk samme oppgave som de skulle diskutere, de var som følger: 1. Identifiser utfordringer, muligheter

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING 1 NAVN: INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING DUFnummer: FØDSELSDATO: NASJONALITET/ETNISITET: MOTTAK: Unntatt offentlighet; Offentleglova 13 jfr. Forvaltningsloven 13 Bruk

Detaljer

Etnisk mangfold på arbeidsplassen Trondheim, 13.02 rådgiver Margrethe Herberg. NAV Arbeidslivssenter Oslo

Etnisk mangfold på arbeidsplassen Trondheim, 13.02 rådgiver Margrethe Herberg. NAV Arbeidslivssenter Oslo Etnisk mangfold på arbeidsplassen Trondheim, 13.02 rådgiver Margrethe Herberg NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 19.02.2013 Side 2 IA: Et særnorsk fenomen IA, 19.02.2013 Side 3 Kommunikasjon med og uten ord

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11

Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 2011 IMDI, SkVT og LLH Trøndelag Frode Fredriksen, prosjektleder 1 Et innledende spørsmål Jente med foreldre

Detaljer

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner:

Myter og fakta. Trude Lappegård. Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Fruktbarhet blant innvandrerkvinner: Myter og fakta Det er mange myter om innvandrerkvinner i Norge og hvor mange barn de får: Som myten at fruktbarheten i Norge er så høy fordi innvandrerkvinner får så

Detaljer

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden.

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: 66 91 66 50/47 45 02 99, E-post: post@frivillig.nesodden. Innholdsfortegnelse 1. Åpen Barnehage Berger 2. Årstider 3. Lek og læring 4. De syv fagområdene 4.1 Kommunikasjon, språk og tekst 4.2 Kropp, bevegelse og helse 4.3 Kunst, kultur og kreativitet 4.4 Natur,

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Enslige mindreårige 2009

Enslige mindreårige 2009 1 Enslige mindreårige 2009 Informasjonsmøte 14.09.09 Rådgiver Marit Lund Larsen, IMDi Øst 2 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Ca 210 ansatte Landsdekkende: Narvik, Trondheim, Bergen, Kristiansand,

Detaljer

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger

Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger Nedgang i sosialhjelp blant flyktninger De siste årene frem til 28 har det blitt færre sosialhjelpsmottakere, og andelen for hele befolkningen sank fra 4 prosent i 25 til 3 prosent i 28. Blant innvandrerne

Detaljer

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko

Radioprosjektet. Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Radioprosjektet Oslo Universitetssykehus Seksjon for likeverdige tjenester Prosjektleder: Aleksandra Bartoszko Styrking av likeverdige og integrerende helsetjenester for minoritetsbefolkningen i Hovedstadsområdet:

Detaljer

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund

Omsorg på tvers. Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner. Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Omsorg på tvers Frivillig hørselsomsorg i samarbeid med minoritetsorganisasjoner Prosjektsøker: HLF Hørselshemmedes Landsforbund Prosjektleder: Organisasjonssjef Roar Råken 1 Bakgrunn I 2010-2012 jobbet

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Thai-norske barn, bosatt i Thailand

Thai-norske barn, bosatt i Thailand Thai-norske barn Thai-norske barn, bosatt i Thailand Stadig flere barn med norsk far eller norsk mor bor i Thailand. Norske borgere i utlandet har ikke alltid de samme rettigheter som personer bosatt i

Detaljer

Hvordan. komme i gang med tilbud for personer med en annen etnisk bakgrunn? www.diabetes.no

Hvordan. komme i gang med tilbud for personer med en annen etnisk bakgrunn? www.diabetes.no Hvordan komme i gang med tilbud for personer med en annen etnisk bakgrunn? www.diabetes.no 1 Innhold Innledning...3 Hvor mange har innvandrerbakgrunn der du bor?...4 Barrierer og utfordringer...5 Aktuelle

Detaljer

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008

En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 «Sara» 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer