Kvinnefellesskap N.K.S. integreringshefte

Transkript

1 Kvinnefellesskap N.K.S. integreringshefte

2 Innhold 03 Forord 04 N.K.S. satsing på minoritetskvinner 08 SESAM 12 N.K.S. flyktningprosjekt 16 Organisering av møter 17 Tips til aktiviteter 18 Informasjonsmøter 19 Flerkulturell kommunikasjon 20 Bruk av tolk 21 Kulturforståelse 22 Religioner og mat 25 Kommunens integreringsarbeid 26 Noen begreper innen integrering 27 Nyttige lenker Heftet er produsert i 2010 Ansvarlig utgiver: Norske Kvinners Sanitetsforening Layout: Metro Branding as Foto: Per-Åge Eriksen 02 N.K.S. integreringshefte

3 Forord Kjære sanitetskvinne! Dette heftet er ment for sanitetskvinner som har startet opp eller ønsker å begynne på ett av integreringsprosjektene til N.K.S. Heftet gir ideer til hvordan du kan arbeide med integrering i nærmiljøet ditt. Bruk heftet til å få konkrete råd om hvordan du får kontakt med kvinner med minoritetsbakgrunn, og hvordan du kan gjennomføre aktiviteter sammen med dem. Dette heftet er blitt laget fordi vi ser at det er behov for konkrete råd om hva som kan gjøres i lokalforeningene. Heftet er blitt laget med midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). N.K.S. integreringsarbeid foregår parallelt med det offentlige og kommunale tilbudet. Frivillig arbeid er nødvendig for at mennesker i lokalmiljøet skal bli integrert. Stat- og kommuneansatte bidrar i integreringen, men deres innsats har en begrensning ved at de går hjem når arbeidsdagen er over. Naboer og kolleger kan spille en stor rolle på kveldstid og i helgene og her kommer sanitetskvinnene inn. Å arbeide med integrering er spennende og lærerikt. Du kan møte mange interessante mennesker fra andre kulturer og lære mye nytt. Man blir også ofte positivt overrasket over menneskene man møter. For å starte opp med integrering i sanitetsforeningen trengs en porsjon godt humør, empati og interesse for andre mennesker. De lokale sanitetsforeningene er godt egnet til å være et sted for integrering mellom kvinner i lokalmiljøet. Vi er sikre på at engasjerte sanitetskvinner vil gjøre integreringsarbeidet til en suksess som vil fortsette i mange år fremover. Lykke til! Integreringsarbeidet i Norge er avhengig av frivillig innsats i lokalmiljøet for å kunne lykkes, og her har Norske Kvinners Sanitetsforening en naturlig plass ved å være Norges største kvinneorganisasjon med over medlemmer fordelt på lokalforeninger. Innsatsen fra frivillig arbeid er uvurderlig for integreringen i Norge. Integrering handler om gjensidig respekt for hverandre. Det er viktig at innvandrere som kommer til Norge viser respekt for norsk kultur og samfunn, men det er også en forutsetning at vi nordmenn møter innvandrere med åpenhet og inkluderer dem i vårt samfunn. Integrering handler også om å bygge nettverk på tvers av kulturer. Vi som bor i Norge tar alle del i det norske samfunnet gjennom nettverk, men minoritetsbefolkningen har generelt mindre nettverk enn etniske nordmenn. For å bli integrert er det derfor viktig at innvandrere og nordmenn blir bedre kjent med hverandre. Anne-Karin Nygård Generalsekretær N.K.S. Ragnhild H. Bommen Prosjektleder SESAM Afshan Rehman Prosjektleder Flyktningprosjektet 03 N.K.S. integreringshefte

4 N.K.S. satsing på minoritetskvinner 04 N.K.S. integreringshefte

5 «Norske Kvinners Sanitetsforening har som formål å bidra til et trygt og inkluderende samfunn ved å aktivisere medlemmene til frivillig innsats innenfor helse- og sosialområdet, med spesielt fokus på kvinner.» Fra N.K.S. formålsparagraf Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) har lang tradisjon med å jobbe for å forbedre kvinners livsvilkår. På landsmøtet i 2009 vedtok N.K.S. en strategisk plan for perioden , hvor følgende mål ble spesifisert: N.K.S. skal bidra til inkludering av kvinner med minoritetsbakgrunn i det norske samfunn. N.K.S. skal utvikle et langsiktig samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). N.K.S. skal videreutvikle og etablere konkrete prosjekter nasjonalt og lokalt. N.K.S. integreringstilbud på det nasjonale planet startet med prosjektet SESAM i Parallelt foregår det også prosjekter på lokalplan. Sanitetskvinner ser behovet i lokalmiljøet og gjør en jobb der det trengs. Hvorfor minoritetskvinner? Innvandrere er en viktig og økende del av den norske befolkningen. Kvinner med innvandrer- og/eller flyktning bakgrunn er en spesielt sårbar gruppe, og som ofte blir «glemt» og kommer bakerst i integreringskøen. Statistikken viser at menn lettere blir integrert i det norske samfunnet ved at de raskere kommer ut i arbeidslivet, bygger nettverk med kolleger og praktiserer norsk. Mange kvinner kommer senere ut i arbeidslivet enn menn. I tillegg er mange innvandrerkvinner som flytter til Norge i en alder av livet hvor de får barn. 05 N.K.S. integreringshefte

6 N.K.S. satser på minoritetskvinner ved å skape flere arenaer hvor norske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn kan møtes og bli kjent. Barnefødsler og barneopp dragelse gjør at de blir hjemme arbeidende første årene. Kvinner med minoritetsbakgrunn trenger derfor egne tilbud for at de kan bli integrert og kan delta i det norske samfunnet på lik linje med menn. N.K.S. satsning på minoritetskvinner handler ikke bare om integrering i det norske samfunnet, men også om minoritetskvinners helse. Kvinnehelse er ett av N.K.S. store satsingsområder. Generelt har minoritetskvinner dårligere helse enn både etnisk norske kvinner og innvandrermenn. De har høyere forekomster av ulike sykdommer, eksempelvis diabetes. Mange minoritetskvinner har også mindre kunnskap om helse og er ikke oppmerksom på symptomer eller mulige behandlingstilbud. Språkproblemer gjør det dessuten vanskelig 06 N.K.S. integreringshefte

7 Hva sanitetsforeningen kan gi minoritetskvinner Kvinnefellesskap Nettverk Arena for å praktisere norsk Informasjon om norsk organisasjonsliv Informasjon om lokalmiljøet Norsk kultur å bli forstått i møtet med leger og helsepersonell. N.K.S. tar minoritetskvinner på alvor og arbeider for å bedre deres helse, blant annet gjennom forskning i tillegg til integreringsarbeidet. Hvordan? N.K.S. satser på minoritetskvinner ved å skape flere arenaer hvor norske kvinner og kvinner med minoritetsbakgrunn kan møtes og bli kjent. Sanitetskvinner og innvandrerkvinner er en god kombinasjon kvinnefellesskap er viktig for mange minoritetskvinner, og de føler trygghet ved at N.K.S. er en kvinneorganisasjon. Sanitetskvinnene befinner seg der hvor minoritetsbefolkningen bor i nærmiljøet gjennom de mange lokalforeningene. Ved å bli kjent med sanitetsforeningen lærer minoritetskvinnene om organisasjonslivet i Norge. Organisasjonslivet er en viktig del av det norske samfunnet og samfunnsdeltakelsen. På side 26 i dette heftet finner du en oversikt over nyttige begreper innen integrering. 07 N.K.S. integreringshefte

8 SESAM 08 N.K.S. integreringshefte

9 SESAM (Styrt Engasjerende SAMtale) er en møteplass for kvinner fra hele verden, hvor vi møtes for å ha det hyggelig sammen, på norsk og for å lære om og av hverandre, på norsk. Språk er en forutsetning for å kunne delta i samfunnsog arbeidslivet, og SESAMs overordnede mål er nettopp økt samfunnsdeltakelse. N.K.S. startet integreringsprosjektet SESAM i 2007, og SESAM-gruppene er nå blitt gode møteplasser for integrering for lokalmiljøene rundt omkring i Norge. SESAMs målgruppe Målgruppen for SESAM er todelt: Alle kvinner med utenlandsk bakgrunn som ønsker å praktisere norsk og bygge nettverk med norske kvinner. Dette kan være arbeidsinnvandrere, flyktninger ved asylmottak, studenter eller andre kvinner som har bodd i Norge i kortere eller lengre tid. Disse kvinnene kan ha store varia sjoner i landbakgrunn og norsk kunnskaper. Kvinner som snakker norsk: Sanitetskvinner, etnisk norske kvinner som ikke er medlemmer (men som kan bli medlemmer) og kvinner med utenlandsk bakgrunn som har bodd i Norge i mange år og er gode i norsk. 09 N.K.S. integreringshefte

10 Hva slags møteplass er SESAM? En uformell møteplass Åpen for alle kvinner Gratis Møte cirka (+/-) annenhver uke Samtale om aktuelle temaer for kvinner Andre aktiviteter ved behov Matlaging sammen etter behov SESAMs prinsipper Integreringsprosjekt i regi av sanitetsforeningen Supplement til kommunalt arbeid og ansvar Arena for språktrening: fordeling mellom de som lærer norsk og de som snakker norsk Arena for nettverksbygging mellom kvinner Alle lærer av alle Minoritetskvinnene deltar aktivt i planlegging og gjennomføring Møteplass for kvinner mor praktiserer gjerne språket best når barn er aktivisert i et annet rom eller hjemme hos far Hvordan starte SESAM-gruppe? Slik går dere frem for å starte en SESAM-gruppe i foreningen: 1) Det bør være minst tre sanitetskvinner som ønsker å jobbe med prosjektet. Få godkjenning fra foreningsleder/styret. Meld fra til prosjektleder i N.K.S. sekretariat. 2) Gjør dere kjent med det lokale integreringstilbudet i kommunen, både det kommunale og andre organisasjoners tilbud. Finn ut hvor mange minoritetskvinner som bor i kommunen. Hvor lenge har de bodd i Norge og hvor godt norsk snakker de? 3) Delta på SESAM-seminar. Her får dere informasjon om integrering og SESAM-prosjektet. 4) Rekruttere minoritetskvinner til SESAM-gruppen: Gå gjerne på norskopplæringen for å fortelle om SESAM bruk enkel norsk og konkretiser hvor og når møtet skal være, fortell om aktivitetene som planlegges. Heng opp plakater og del ut brosjyrer. Spre budskapet gjennom jungeltelegrafen. 5) På det første SESAM-møtet er den viktigste oppgaven å bli kjent med deltakerne. Vær fornøyd hvis det kommer minoritetskvinner i starten rekruttering tar gjerne tid! Etter de første SESAM-møtene forstår dere bedre hvem minoritetskvinnene er og hvor mye norsk de kan, og dette legger føringer for hvordan dere kan legge opp møtene. 6) Prosjektleder i N.K.S.-sekretariatet vil følge opp SESAM-gruppen deres. Det vil også komme seminarer, nyhetsbrev og lignende som dere bør benytte. Hold kontakt med andre SESAM-grupper i Norge for å få tips om hva de gjør kan hende dere har mye å tilføre hverandre. 7) Spre informasjon om SESAM-gruppen til sanitetskvinner i ditt fylke. Dette bidrar ofte til å rekruttere flere deltakere (sanitetskvinner), og kan også bidra til at foreninger i samme fylke starter opp med SESAM. 8) Når det begynner å komme mange minoritetskvinner på SESAM-møtene, og det er flere minoritetskvinner enn norske kvinner, er det på tide å rekruttere flere norske kvinner til SESAM. Inviter sanitetskvinner, averter etter frivillige i lokalavisen, spre gjennom jungeltelegrafen at SESAM søker flere norske deltakere. SESAM er et evigvarende prosjekt, der minoritetskvinnene vil komme og gå. Dette er en naturlig prosess når man jobber med integrering på denne måten. 10 N.K.S. integreringshefte

11 Organisering av SESAM-møter Bruk navnelapper. Noen laminerer navnelappene slik at de blir ekstra fine, et slags «medlemskort». Noen lager navnelapper med navn + flagg fra hjemlandet + kløveren til N.K.S. på én og samme lapp. Andre vil ikke bruke lapper med navn fordi minoritetskvinnene ikke kan skrive, da kan de evt. tegne flagget fra hjemlandet i stedet. Det er viktig at kommunikasjonen går begge veier vi skal lære av hverandre. Vi må lære av minoritetskvinner, ikke bare lære bort. Ha en struktur for SESAM-møtet slik at minoritetskvinnene opplever forutsigbarhet og blir trygge. Vær samtidig åpen for situasjoner og samtaletemaer som oppstår spontant. Vær åpen for at minoritetskvinnene har temaer og behov som tas opp i stedet for det man egentlig har planlagt. Oppfordre minoritetskvinnene til å komme med ønsker for hva de vil gjøre på SESAM-møter. Følg opp ved å ta tak i ønskene som kommer (innenfor rimelighetens grenser, vi skal for eksempel ikke lære dem å bli frisører). Etter hvert når SESAM-gruppen er etablert, kan det være greit at dere som organiserer møtene har en samtale om hvor deres egen grense går for å hjelpe medmennesker. Gjennom SESAM kan det hende at dere kommer opp i situasjoner hvor dere blir bedt om å hjelpe minoritetskvinner på ulike måter. Kjenn etter hvor grensene dine går dere kan oppleve dette ulikt. Se også kapitlet «Organisering av møter» side 16. De ti største innvandrergruppene i Norge Polen, Pakistan, Sverige, Irak, Somalia, Vietnam, Danmark, Tyskland, Bosnia-Hercegovina og Iran. Dette inkluderer både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Kilde: SSB 11 N.K.S. integreringshefte

12 N.K.S. FlykTningprosjekt Foto: Shutterstock 12 N.K.S. integreringshefte

13 N.K.S. flyktningprosjekt er en ny satsing for sanitetskvinnene. Pilotprosjektet startet i april 2009 og er fullfinansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Prosjektet baserer seg på at sanitetsforeninger rundt om i landet tar kontakt med kvinnelige flyktninger og inviterer dem inn i sanitetsforeningens lokale aktiviteter de driver med til vanlig. Dette er en enkel idé, men kan gjøre en stor forskjell for flyktningkvinnene som ofte mangler nettverk med norske kvinner. Formålet med prosjektet er at kvinnelige flyktninger skal få et sosialt nettverk i sin bostedskommune og mer kjennskap til nærmiljøet sitt. Det langsiktige målet er at dette vil bidra til at de kvinnelige flyktningene blir bedre integrert i det norske samfunnet. Pilotprosjektet startet i første omgang i ti kommuner i Norge i Foto: Anne-Lise Aakervik Gjennomføringen av flyktningprosjektet foregår mellom sanitetskvinner lokalt og ofte i samarbeid med flyktningtjenesten i kommunen. Prosjektet får oppfølging av prosjektleder fra sekretariatet i N.K.S. Målgruppen for flyktningprosjektet Hovedmålgruppen til flyktningprosjektet er nybosatte kvinnelige flyktninger over 18 år. Denne gruppen er blitt valgt ut i samarbeid med IMDi og trenger ekstra oppmerksomhet da de ofte blir glemt i integreringsprosessen. 13 N.K.S. integreringshefte

14 Det har ofte kommet spørsmål om de som faller utenfor målgruppen ikke har «lov» til å være med på aktivitetene, for eksempel kvinnene på et asylmottak, eller de flyktningene som har vært i kommunen i flere år. Svaret er at det er opp til enhver forening å bestemme dette, men at alle som har behov for et sosialt tilbud bør ønskes velkommen på sanitetsforeningens aktiviteter. I forbindelse med prosjektet skal det derimot kun fokuseres på rekruttering av den ovennevnte målgruppen. Prosjektet har fire hovedtrinn: Trinn 1: Rekruttere sanitetskvinner Det bør være minst tre sanitetskvinner i sanitetsforeningen som ønsker å jobbe konkret med dette prosjektet. Prosjektet bør derfor diskuteres på ett eller flere medlemsmøter. Prosjektleder i sekretariatet kan gjerne inviteres til å delta på dette. Trinn 2: Kommunen Flyktningtjenesten skal kontaktes for å undersøke flyktningsituasjonen i kommunen. Det kan være en fordel å finne ut av hvor mange som blir bosatt, hvilke etniske grupper som er størst, hvilke tilbud som finnes for flyktningene i kommunen og hvordan samarbeidet med flyktningapparatet i kommunen kan foregå. Dette prosjektet kan foregå i nært samarbeid med kommunen fordi flyktningkonsulentene har ansvaret for å gi oppfølging til de nyankomne flyktningene, og har mye kontakt med målgruppen til prosjektet. Det kan være hensiktsmessig å samarbeide med hensyn til å spre informasjon om prosjektet og aktivitetene til sanitetsforeningen. Trinn 3: Kick-off-møte Arrangere et lokalt kick-off-møte for flyktningprosjektet. Møtet har til hensikt å spre informasjon om flyktningprosjektet og om N.K.S. som organisasjon. Det er hensiktsmessig med et slikt informasjonsmøte for å gjøre de kvinnelige flyktningene trygge på hva prosjektet går ut på, men det er også en fin måte å gi dem kontaktpersoner å forholde seg til. Det kan være smart å invitere med så mange som mulig av de lokale sanitetskvinnene på dette møtet, slik at så mange som mulig får vite om prosjektet og integreringsarbeid generelt. Sett også av tid til sosialisering på kick-off-møtet. Hjelp til planlegging og gjennomføring av kick-off kan du få ved å henvende deg til prosjektleder i sekretariatet. Det bør utarbeides en oversikt over aktivitetene til foreningen til dem som kommer på det første møtet. Denne oversikten bør gjennomgås og utdypes av en lokal sanitetskvinne på kick-off-møtet. Verdens flyktningsituasjon Ved inngangen til 2009 var 41,2 millioner mennesker på flukt. 15,2 millioner flykter over en landegrense. 26 millioner er internt fordrevne i eget land. 2 millioner (5 %) kommer til Europa og Nord-Amerika. Kilde: Flyktningregnskapet N.K.S. integreringshefte

15 Trinn 4: Aktiviteter Etter kick-off-møtet bør sanitetskvinner gi oppfølging til de kvinnelige flyktningene og invitere dem med på ulike aktiviteter i foreningen, for eksempel binding av fastelavnsris, forberedelser til diverse basarer, gåturer, strikkekvelder, lørdagskafeer og annet. Foto: Shutterstock Det er hensiktsmessig å invitere de kvinnelige flyktningene med på temakvelder som handler om kvinnehelse. I slike tilfeller er det viktig at det tilrettelegges for dem som ikke snakker språket, for eksempel ved bruk av tolk, da informasjonen som gis er spesielt viktig. SESAM er også aktuell som aktivitet. Flere foreninger velger å danne SESAM-grupper i forbindelse med flyktningprosjektet, der deltakerne hovedsakelig er flyktninger (i motsetning til en vanlig SESAM-gruppe hvor deltakerne kan ha svært variert bakgrunn). Det er viktig å merke seg at hensikten med flyktningprosjektet ikke er at foreningen skal sette opp aktiviteter spesifikt for prosjektet. I stedet skal det tas utgangspunkt i det sanitetskvinnene allerede gjør i foreningen, og invitere de nybosatte kvinnelige flyktningene på dette. Det må tilrettelegges litt slik at de som ikke snakker eller forstår språket ikke føler seg tilsidesatt. Det er en fordel om de som har tatt på seg ansvaret for prosjektet planlegger hvordan møter og aktiviteter skal tilrettelegges på forhånd. Ideer til hvordan dette kan gjøres finnes under kapitlene om aktiviteter og organisering av møter. Flyktninger i Norge Per 1. januar 2009 bodde det cirka personer med flyktningbakgrunn i Norge. 73 % av disse var kategorisert som primærflyktninger, de resterende kom på familiegjenforening. 6 av 10 har norsk statsborgerskap. Over ¼ av flyktningene bor i Oslo. Kilde: SSB 15 N.K.S. integreringshefte

16 Organisering av møter Sanitetskvinner kan invitere minoritetskvinnene til ulike typer møter, for eksempel foreningsmøter, informasjonsmøter om helserelaterte temaer, og/ eller jevnlige møter hvor fellesskap om kommunikasjon står sentralt, som for eksempel møtene i SESAM-gruppen. Møtene som er nevnt ovenfor har mye til felles. Her finner du generelle tips til hvordan man kan organisere møter der minoritetskvinner er invitert. Generelt om møter Det er viktig å ønske velkommen. Dette betyr ekstra mye for kvinner som snakker lite norsk og forstår lite av norsk kultur. Rekruttere minoritetskvinner ved muntlig (personlig) invitasjon. Vær tydelig med tid og sted for møtet. Gi god informasjon om hva som skal skje på møtet. Vær åpen for å tenke nytt omkring møtene. De nye deltakerne må bli tatt godt imot, føle seg hjemme og oppleve å bli inkludert. Øk ambisjonsnivået etter hvert. La møtene utvikle seg etter hvert som det kommer deltakere, blir kjent med dem og ser hvilke behov de har. Være åpen for forslag. Lag en folder/brosjyre hvor man skriver opp når det er møte, med datoer for neste halvår eller år. Dette gir forutsigbarhet og gjør minoritetskvinnerne trygge på når det er møte. Påminnelse om neste møte gjerne på slutten av hvert møte og via sms dagen før et møte. På kan man få et visst antall gratis sms er hver dag. La dem bli kjent med foreningens arbeid. Fortell hva lokalforeningen jobber med, og hvilke nasjonale saker N.K.S. har på agendaen. Organisasjonsstrukturen i N.K.S. kan oppleves som fremmed for minoritetskvinnene. Fortell gjerne hvordan man fatter beslutninger i organisasjonen. Foreningsmøtet kan inneholde de faste elementene, men vær forberedt på å forklare hvorfor dere gjør som dere gjør. Vær forberedt på at minoritetskvinner kan komme med forslag om samtaletemaer og aktiviteter. Forslag fortjener vennlige svar, men forslagene må ikke alltid tas til følge. Lag referatbok for å dokumentere arbeidet. I referatboka skriver lederne opp dato for møtet, antall deltakere (utenlandske og norske) og hva man har gjort. Man kan også skrive opp hvordan og til hvem man har spredd informasjon om møtene/temaet for kvelden. Ved å ha en referatbok viser man at integreringsarbeidet fungerer. Man kan se hvilke temaer man har tatt opp siste halvår, hvilke aktiviteter man har gjort sammen, om det er endringer i antall deltakere og så videre. Ikke minst er det nyttig å kunne se tilbake når nye ledere tar over. Transport kan være et problem for kvinner med minoritetsbakgrunn. Tilby å hente og bringe til og fra møtene i egen bil. Hvis dette er et alternativ, så hjelp til med å finne frem til riktig buss og hent dem på bussholdeplassen. Generelt er det å ta seg frem til ukjente steder vanskelig for mange med minoritetsbakgrunn. Tilby å ta følge med dem. Barnevakt kan være en utfordring for kvinnene med minoritetsbakgrunn. Forsøk i så fall å legge til rette ved at barn kan/bør være i eget rom for at mor skal få fullt utbytte av møtet. En voksen bør passe på og aktivisere barna, eventuelt forberede aktiviteter. Ha gjerne noen leker liggende tilgjengelig for barna. 16 N.K.S. integreringshefte

17 Tips til aktiviteter Her er en oversikt over aktiviteter som kan er aktuelle når minoritetskvinnene kan lite norsk. Aktivitetene som er nevnt nedenfor skaper kommunikasjon og fellesskap i en flerkulturell kontekst. Fokuset er på å oppnå kontakt. Disse aktivitetene egner seg godt ved kvinnegrupper som møtes jevnlig: Kart. Ha et verdenskart hvor minoritetskvinnene setter merke på landet de kommer fra. I tillegg kan man ha et kart over bygda/byen hvor man setter merke i gata der man bor dette er en fin måte å bli kjent på! Kurv med gjenstander. Fyll en kurv med ulike gjenstander for hvert møte. Gjenstandene representerer et tema, for eksempel kjøkkenredskaper, vinterklær eller annet. Leken går på rundgang og alle må gjenta det den ene sider: «Hei, jeg heter Kari og jeg har et krus». De andre svarer: «Hei, du heter Kari og du har et krus». Lage dagbok/scrapbooking med foto av hva man gjør på møtene. Når nye minoritetskvinner kommer, kan de kikke i dagboka og se hva man har gjort tidligere og hvem som har deltatt. Det bidrar til å skape kvinnefellesskap, tilhørighet og trygghet. Aktiviteter etter årstider. For eksempel samle inn blader om høsten eller plukke blomster om våren, og bruke disse til aktiviteter. Lage og spise eplekake. På det første møtet kan man ha med eplekake som man spiser. Neste gang kan man ha med ingrediensene og lærer minoritetskvinnene å lage eplekake. Det er viktig at minoritetskvinnene ser hvordan emballasjen til ingrediensene ser ut, slik at de kan finne det på egenhånd i butikken. Bruk av spill som gir språk- og begrepstrening. Alias junior og Logico. Alias Junior kjøpes i vanlig bokhandel. Logico kjøpes på Læringsverkstedet, Bruk av lettleste aviser. Disse gir språk- og begrepstrening. Abonner gjerne på lettleselige aviser som «Klar tale» og «Utrop». «Klar tale» kommer ut en gang i uken med lettlest stoff fra dagspressen. «Utrop» er Norges første flerkulturelle avis og er også lettlest. Lage kalender. Dette kan gjøres på ulike måter: 1) Å lage kalender med foto fra møter i året som har gått. 2) Å lage kalender hvor det står hvilke datoer det er møter, slik at deltakerne får informasjon om neste møter i året som kommer. Kalenderen kan også være en fin reklame/informasjon om foreningen. Grønn omsorg. Ta i bruk naturen for å finne på aktiviteter sammen. For eksempel stelle i hagen eller dyrke grønnsaker sammen. Dette gir både læring og er trivelig og sosialt. Fortelle om hjemlandet. Minoritetskvinnene kan fortelle om sine hjemland. Dette kan eventuelt gå på rundgang. Man kan fortelle og vise foto fra hjemlandet sitt, spille musikk og spise mat. Man kan også for eksempel låne guidebøker om landet på biblioteket. Dette er en fin måte å bli kjent med minoritetskvinnene, samtidig som man lærer mye! Temakveld. Lære navn på kroppsdeler. Det er viktig for minoritetskvinner med lite norskkunnskaper å lære ordene hvis de blir syke og må til legen. Man kan legge seg ned på gulvet, tegne med blyant rundt hele kroppen og lage et stort bilde hvor man skriver på ordene etter hvert som man lærer dem. Hobbyaktiviteter. Mandala som aktivitet: Mandala betraktes som et symbolsk bilde på kosmos. Mandala kan tegnes, males, trekkes opp med fargede riskorn eller annet. Aktiviteten kan gjøres både av estetiske og meditative motiver. Du finner sirkler og firkanter på google.no/, søk på «mandala». Syng norske barnesanger. Man kan synge den samme flere ganger for at minoritetskvinnene skal lære den. Ta minoritetskvinnene med på museer. 17 N.K.S. integreringshefte

18 Informasjonsmøter Foto: Shutterstock Sanitetskvinner kan invitere minoritetskvinnene til informasjonsmøter. Temaene for møtene kan være: Informasjon om svangerskap og helserelaterte temaer, som barnesykdommer, livstilssykdommer og annet. Inviter gjerne helsesøster til å fortelle om dette eller en sanitetskvinne med helsefaglig bakgrunn. Det kan være aktuelt å invitere tolk til et møte som dette. Gi veiledning om kommunale tjenester. Mange innvandrere vet ikke hvor de skal gå for å få hjelp til ulike tjenester. Sanitetskvinner kan kjapt sette seg inn i hvem i kommunen som hjelper til med hva. Sjekk kommunens nettsider. Temamøte om tvangsekteskap. Inviter en fagperson som kan fortelle om tvangsekteskap og om norske lover og regler omkring dette. Tvangsekteskap Et tvangsekteskap er et ekteskap som organiseres på en slik måte at minst en av ektefellene: Ikke har en reell mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier. Ikke har reell mulighet til å velge en annen partner på tvers av familiens ønsker uten å bli utsatt for represalier. Har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press, trusler eller annen psykisk og fysisk vold. Tvangsekteskap er forbudt ved lov og er straffbart i Norge. Et ekteskap som ved norske domstoler vurderes som tvangsekteskap blir annullert. Kilde: Arbeid mot tvangsekteskap En veileder- Regjeringen.no 18 N.K.S. integreringshefte

19 Flerkulturell kommunikasjon Det kan være vanskelig å snakke norsk med kvinner som har lite ordforråd hva skal vi si til hverandre? Forstår vi hverandre? Minoritetskvinner mangler arenaer for å praktisere norsk og et nettverk med norske kvinner derfor er det så viktig å snakke norsk med dem. Jo mindre felles språk, jo lettere er det å misforstå hverandre. Det betyr at kroppsspråket blir viktigere. Bruk kroppen når du snakker, dramatiser og overdriv bevegelsene. Deltakerne er minst like usikker på deg som du kanskje er på dem. Det å le sammen når komiske situasjoner oppstår er en fin måte å overkomme språkbarrierer på. Kommunikasjon og spilleregler for alle deltakere (også minoritetskvinner imellom): Naturlig nysgjerrighet vs. intervju og forhør. Fortell like mye om deg selv som du får vite om minoritetskvinnene. Det er ikke sikkert at de stiller like mange spørsmål til deg som du stiller til dem, så vær oppmerksom på dette. Ta en prat med andre sanitetskvinner om dette før dere inviterer minoritetskvinner. Det er viktig å lytte og vise respekt for minoritetskvinnerne som møter opp. Det å vise at man lytter er ekstra viktig når man ikke forstår hverandre så godt og har få norske ord. Vis med kroppsspråket at du lytter, at du ser dem, at du trives i lag, ler og koser deg sammen med dem. Ha en struktur for møtet, men vær samtidig spontan for situasjoner og samtaletemaer som oppstår. Det er viktig å snakke tydelig og langsomt, særlig for minoritetskvinner som bar bodd kort tid i Norge. Minoritetskvinnene lærer ofte bokmål. Hvis sanitetskvinnene snakker ulike dialekter, kan det være ekstra vanskelig å forstå. Man skal vise hverandre respekt. Alle skal vise respekt for alle. Vise solidaritet: Man snakker pent til hverandre og pent om hverandre, også etter at møtet er ferdig. Hvis man står fast for ord kan man Ha liggende en tegnebok. Hvis man står fast i samtalen, kan man tegne ordet for å forklare hva man vil si. Dette er både morsomt, kreativt og nyttig. Kjøpe inn ordbøker, eller ha pc stående slik at man kan slå opp ordbok på internett. Den kan brukes når man står fast med ord. 19 N.K.S. integreringshefte

20 Bruk av tolk En tolk er en person som overfører mening muntlig fra et språk til et annet. Når to parter skal snakke med hverandre uten et felles språk, er det nødvendig med et mellomledd. I forbindelse med integreringsarbeid kan dette være nødvendig for å formidle viktig informasjon. Språknivået til kvinner med minoritetsbakgrunn kan variere veldig. Det kan derfor i ulike sammenhenger være nødvendig å ha en tolk til stede. I forbindelse med for eksempel temamøter om kvinnehelse kan det være hensiktsmessig å leie inn tolk. På et møte der det skal lages julepynt er dette ikke nødvendig. Hva man skal tenke på når man skal bruke tolk ved et informasjonsmøte? Før møtet: Finn ut om du har behov for tolk og i hvilket språk. Gi informasjon til tolken om tema og antall personer til stede. Tolken må forberede seg til oppdraget. Bestill tolk så fort du vet at det er et tolkebehov. I enkelte språk kan det være vanskelig å få tak i tolk. Sett av nok tid til møtet. Husk at alt vil bli sagt to ganger. Hvis det er behov for tolking til flere språk, vil sam talen ta enda lengre tid. Vi vil ikke anbefale mer enn maksimalt to tolker samtidig. I stedet kan man eventuelt arrangere flere møter. Når møtet skal gjennomføres: Start møtet til avtalt tidspunkt, tolken har kanskje ikke tid til å vente hvis det er forsinkelser. Informer om hvordan tolkingen skal foregå. Fortell at tolken er nøytral og har taushetsplikt, eller be tolken om å gjøre dette. Forklar hva som er målet med møtet. Snakk direkte til minoritetskvinnene, ikke til tolken. Bruk et naturlig språk og ikke snakk for lenge av gangen. Ikke pålegg tolken andre oppgaver enn tolking. Brukere som er avhengige av tolk kan av og til trenge ekstrainformasjon om det som blir sagt. Det kan hende at du må presisere eller utdype noe. Vær oppmerksom på at tolking for mange personer kan føre til interne diskusjoner. Jo flere tolker, jo mer småprating. Hvor finner jeg tolk? Det er mange som kan arrangere tolking, og det er flere muligheter i større byer. Her er noen eksempler: Kontakt flyktningtjenesten i kommunen for å få råd. Mange kommuner på større steder har egen tolke tjeneste. IMDis nasjonale tolkeregister: Hero Tolk: Landsdekkende tolke- og oversettelsestjeneste: Tolk 24: Tolke- og oversettelsestjenester nasjonalt og internasjonalt: tolk24.no Noricom: 20 N.K.S. integreringshefte