Eierskapsmelding. Trondheim kommune

Transkript

1 Eierskapsmelding Trondheim kommune

2 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING SELSKAPSFORMER AKSJESELSKAP (AS) KOMMUNALT FORETAK (KF) INTERKOMMUNALT SELSKAP (IKS) INTERKOMMUNALT SAMARBEID STIFTELSER EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE PRINSIPPER FOR GOD EI ERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE AVKASTNINGSKRAV OG UTBYTTEPOLITIKK EIERSTRATEGI FOR KOMMUNALT HELEIDE AKSJESELSKAP TRONDHEIM RENHOLDSVERK AS (TRV AS) OLAVSHALLEN AS TRONDHEIM KINO AS KOMMUNALE FORETAK TRONDHEIM PARKERING KF STAVNE GÅRD KF OVERSIKT OVER KOMMUNENS AKSJER OG EIERPOSISJON

3 1. Innledning Formålet med eierskapsmeldingen er å tydeliggjøre eierstrategier for selskap kommunen har eierinteresser i. Uavhengig av selskapsform er denne meldingen ment å være gjeldene så langt den rekker. I kapittel 4 er eierstrategi for de kommunalt heleide aksjeselskapene Trondheim Renholdsverk AS, Trondheim kino AS og Olavshallen AS spesifisert. I kapittel 5 gis en omtale av kommunens kommunale foretak. I kapittel 6 gis en fullstendig oversikt over kommunens eierinteresser. Både politisk styring og administrativ kontroll forutsetter kunnskap og informasjon om de selskaper hvor kommunen har vesentlige eierinteresser. Dette gjelder både omfanget av selskapsorganisering i kommunen, funksjonen til de kommunale selskapene, og hvordan selskapene er organisert og drevet. Eierskapsmeldingen er viktig for å tydeligjøre roller og for å oppnå balanse mellom samfunns- og forretningsmessige mål der det er valgt selskapsorganisering for å løse oppgaver. Dette tydeliggjøres gjennom at det settes overordnede mål for hva kommunen som eier ønsker å oppnå med sine aksjeselskaper. 2. Selskapsformer Det er ulike selskapsformer som kan benyttes for organisering av kommunale oppgaver ved selskapsorganisering. Formålet med en kommunal virksomhet har mye å si for hvilken selskapsform kommunen bør velge. I dette kapittlet gis en kort omtale av de enkelte organisasjonsformene og en vurdering av når det er mest hensiktsmessig å benytte de enkelte selskapsformene Aksjeselskap (AS) Med aksjeselskap (AS) forstås ethvert selskap hvor ikke noen av deltakerne har personlig ansvar for selskapets forpliktelser, udelt eller for deler som til sammen utgjør selskapets samlede forpliktelser, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov. Selskapet betraktes som en selvstendig juridisk enhet. Det som først og fremst kjennetegner et aksjeselskap fra andre måter å organisere virksomhet på, er aksjeeiernes begrensede ansvar for selskapsgjelden. At aksjeeierne har et begrenset ansvar for selskapsgjelden, betyr at deres ansvar er begrenset til det aksjeinnskuddet som de forplikter seg til å betale når de tegner aksjer i selskapet. Selskapets kreditorer kan bare søke dekning i selskapets eiendeler og formue for øvrig. Forhold som gjelder aksjeeierne seg imellom, reguleres med egen aksjonæravtale. Selv om selskapet går konkurs, kan kreditorene ikke kreve at aksjeeierne dekker selskapets gjeld. Det kan heller ikke kreves at aksjeeierne gjør innskudd i selskapet utover det aksjeinnskuddet den enkelte aksjeeier skal betale. Styret har det overordnete ansvar for forvaltningen av selskapet, og eierne har myndighet gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at kommunen som aksjeeier ikke kan gi pålegg til selskapets styre uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. Nivået på eierandelen må derfor tilpasses kommunens mål med eierskapet. Dersom bedriften 3

4 tidligere har operert innenfor et lovbestemt monopolområde, vil det være hensiktsmessig at kommunen eier 100 prosent av aksjeselskapet. Organisering av virksomhet i aksjeselskap er egnet hvor det er ønskelig å redusere risiko for kommunen. I tillegg er det selvfølgelig at det er behov for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon for å bedre virksomhetens rammebetingelser. Der det er ønskelig å fristille en virksomhet fra kommunens øvrige organisasjon vil aksjeselskap være å foretrekke fremfor andre selskapsformer Kommunalt foretak (KF) Kommunale foretak er en del av kommunen og hjemlet i kapitel 11 i Lov om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven). De kommunale foretakene har ikke selvstendig partsstatus i forhold til domstoler og offentlige myndigheter. Alle lover som er gjeldende for kommunal virksomhet, som Kommuneloven, Forvaltningsloven og Offentlighetsloven, gjelder for de kommunale foretakene. Hovedformålet bak organisasjonsformen kommunalt foretak er å gi deler av kommunal virksomhet større grad av fristilling fra de politiske beslutningsprosesser enn andre organisasjonsformer etter Kommuneloven. Til forskjell fra kommunalt eide aksjeselskaper, som er rettslig og økonomisk atskilt fra kommunen, er kommunalt foretak en del av kommunen. Kommunalt foretak er ment å balansere kommunal styring og kontroll på den ene side og frihet for foretaksledelse på den andre siden. Rådmannen har ingen instruksjons- og omgjøringsmyndighet overfor styret og daglig leder. Rådmannen har rett til å legge en sak som er eller har vært til behandling i foretaket, fram for Bystyret med sin innstilling. Rådmannen kan beslutte at vedtak som er truffet av foretaket ska utsettes til etter at Bystyret har behandlet saken, slik at Bystyret kan få reell mulighet til å overprøve foretakets vedtak. Organisasjonsformen kommunalt foretak er et alternativ til aksjeselskapsformen. Virksomhet der det er stort omfang av offentlig myndighetsutøvelse er best ivaretatt innen kommunens ordinære organisasjon. Der hvor det er behov for å redusere risiko og avgrense ansvaret er virksomheten best ivaretatt i et aksjeselskap. Dermed er kommunalt foretak aktuell for virksomhet som ikke har stort omfang av offentlig myndigetsutøvelse og hvor kommunen vil ha fullt ansvar. Denne selskapsformen er utfordrende styringsmessig i og med at det samtidig skal fristilles og være kommunens fulle ansvar. Dersom det er ønskelig med fristilling av virksomhet er aksjeselskap å foretrekke Interkommunalt selskap (IKS) Innen spesielle fagfelt kan det lønne seg for nabokommuner å samarbeide gjennom å danne et interkommunalt selskap. Flere kommuner eier da selskapet sammen. Interkommunale selskap er rettslig og økonomisk skilt fra deltakerkommunene. Hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en andel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Deltakerkommunene får imidlertid større innflytelse over forvaltningen av det interkommunale selskapet. 4

5 Selskapets øverste myndighet er representantskapet som består av minst ett medlem fra hver kommune. Representantskapet kan omgjøre styrets vedtak Interkommunalt samarbeid Flere kommuner kan inngå avtale om å løse oppgaver i fellesskap uten at det dannes et interkommunalt selskap. Styret har begrenset avgjørelsesmyndighet og myndighet til å ta avgjørelser bare i saker som angår virksomhetens drift og organisering Stiftelser En stiftelse er en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon er stilt selvstendig til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig, økonomisk eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller disse vilkårene, er en stiftelse uavhengig av om den er betegnet som legat, institusjon, fond eller annet. Selv om det ikke er nevnt i lovteksten, er det ytterligere et vilkår at stiftelsen må ha en viss varighet. Kjernen i stiftelsesbegrepet det forhold som skiller stiftelser fra andre rettsdannelser er at formuen må være stilt selvstendig til rådighet for formålet (selvstendighetskriteriet). En stiftelse har ingen eiere. Stiftelsen er et selveiende rettssubjekt. Av selvstendighetskravet følger også at oppretter ikke lenger har rådighet over formuesverdien som er overført til stiftelsen. Det kan ikke foretas utdelinger til oppretteren, til oppretterens nærstående, eller til selskap der noen av disse hver for seg eller til sammen har bestemmende innflytelse. Hvis det foreligger særlige grunner, kan Stiftelsestilsynet gjøre unntak fra dette utdelingsforbudet. Det er viktig å bemerke at det kun er Stiftelsestilsynet som har myndighet til å omdanne en stiftelse. Stiftelsesformen er spesiell ved at en stiftelse er et selveiende, selvstendig rettssubjekt og at det er lagt til Stiftelsestilsynet å omdanne stiftelser. Dette innebærer at organisering av virksomhet i en stiftelse ikke bør nyttes når kommunen har styringsinteresser av innholdsmessig karakter i virksomheten eller er innstilt på å ta et langsiktig økonomisk ansvar for virksomheten. Dette innebærer at stiftelsesformen ikke bør velges når oppgavene har karakter av myndighetsutøving, virkemiddeldisponering eller tjenesteyting der kommunen har ansvaret for tjenesteytingens omfang og kvalitet. Rådmannen vil foreta en særskilt vurdering av alle kommunens stiftelser for å vurdere om det er en hensiktsmessig selskapsform eller ei. 5

6 3. Eierstyring og selskapsledelse Et grunnleggende dilemma ved å fristille deler av den kommunale virksomheten gjennom opprettelse av selvstendige selskaper, er hvordan man skal kunne balansere frihet og styring. Sett fra et demokratisk ståsted vil dette være et spørsmål om hvor langt man kan gå i retning av å gi selskapene en fristilt rolle, slik at de kan drive på en forretningsmessig effektiv måte uten at man mister muligheten for overordnet politisk styring og kontroll. Hvordan selskapenes formål er formulert og de krav man stiller i forhold til det som produseres, vil kunne si noe om graden av reell fristilling. Det er vesentlig for en aktiv eierstyring at det utarbeides en tydelig eierstrategi for hvert enkelt selskap, som tydeliggjør eiers styringssignaler til selskapets styre. Når eierskapsmeldingen er vedtatt skal kommunen begrense seg til overordnet styring. Detaljstyring fra eier vil kunne fragmentere styrets ansvar. Selskaper som har virksomhet hvor det reises viktige politiske spørsmål vil måtte forvente at eier vil ha dialog for å unngå motstridende oppfølging og mangelfull gjennomføring av politiske vedtak. Eiers målsetninger overfor styret klargjøres i eierstrategien. Det er viktig at målsetningene er tydelige og operasjonaliserbare slik at grad av måloppnåelse kan etterprøves. Styret er ansvarlig overfor eieren for oppnådde resultat. Eierens styringskontroll med selskapene er hovedsakelig ved gjennomgangen av årsoppgjør og rapportering av måloppnåelse. I tillegg er det viktig at det for hvert selskap utarbeides et system for informasjon og kommunikasjon mellom eier og selskap slik at eier får tilgang til nødvendig informasjon. Kommunens administrasjon skal ha god kompetanse på kontroll og oppfølging for å sikre eierinteressene. For aksjeselskaper er det først og fremst gjennom generalforsamlingen at kommunen formelt sett kan utøve eiermessig styring. Utenfor generalforsamlingen har kommunen som eier ingen formell makt i selskapet. Det er for eksempel generalforsamlingen som velger styret i selskapet, og herredømmet over styresammensettingen kan være et viktig grunnlag for eiermessig styring og kontroll av selskapet. Andre virkemidler som kommunen i kraft av å være eier kan benytte er først og fremst knyttet til utformingen av vedtektene til selskapet, instrukser samt andre styringsdokumenter som fastsetter rammer og nærmere regler for styret og daglig leders drift av selskapet. I denne sammenheng kan kommunen i kraft av å være eier også legge føringer i forbindelse med utarbeidelse av selskapets strategi, hva som skal være prioriterte mål og hva som skal være indikatorer for suksess. Dette er forhold som berører hvordan kommunale eierinteresser kan overføres og håndheves i fristilte selskap som er regulert av aksjeloven. Når det gjelder eiermessig kontroll, så er det kontrollutvalget som har fått delegert denne oppgaven. Det vises i denne sammenheng til Kontrollkomiteens sekretariats kontroll av selskaper. 6

7 3.1. Prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse For å redusere risikoen ved virksomheten er det nødvendig å vedta prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse. Dette vil klargjøre roller og forbedre beslutningsprosessene. Følgende styringsprinsipper ligger til grunn for alle eierinteresser kommunen har : 1. Eierbeslutning for aksjeselskap fattes av generalforsamlingen. 2. Styret skal forvalte selskapets verdier på best mulig måte, ha tilsyn med daglig ledelse og organisasjonen, sette mål og legge planer for utvikling av virksomheten. 3. Styret skal påse at selskapet har god internkontroll og hensiktsmessige systemer for risikostyring i forhold til omfanget og arten av selskapets virksomhet. Internkontrollen og systemene skal også omfatte selskapets verdigrunnlag, miljømessige påvirkning og etiske retningslinjer. 4. Styret skal fastsette retningslinjer for selskapets rapportering av finansiell og annen informasjon basert på åpenhet. Selskapet skal årlig publisere oversikt over datoer for viktige hendelser som generalforsamling, publisering av årsrapporter, åpne presentasjoner, utbetaling av eventuelt utbytte med mer. Styret skal fastsette retningslinjer for selskapets kontakt med eier utenfor generalforsamlingen. 5. Styret skal sammensettes slik at det kan ivareta kommunens interesser, og selskapets behov for kompetanse, kapasitet og mangfold. Det skal tas hensyn til at styret skal fungere godt som et kollegialt organ. Generalforsamlingen for de kommunale heleide aksjeselskapene skal ha oppnevnt en valgkomite bestående av ordfører, varaordfører og opposisjonsleder. Valgkomiteen foreslår kandidater og honorar til styret. Valgkomiteen legger frem sin innstilling for generalforsamlingen. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes. 6. Selskapets virksomhet skal tydelig fremgå av vedtektenes formålsparagraf. Dette for å begrense adgangen til endringer i selskapets faktiske virksomhet og risikoprofil. 7. Selskapet skal til enhver tid ha forsvarlig kapital. Egenkapitalen bør være tilpasset selskapets mål, strategi og risikoprofil. Om kapitalen ikke er forsvarlig skal styret redegjøre for generalforsamlingen vedrørende problemstillinger og nødvendige tiltak. 8. Eier formulerer overordnede strategier og mål for selskapet. Styret er ansvarlig for måloppnåelse. 9. For å utøve aktivt eierskap er det viktig at eierskapsmeldingen revideres ved behov og minimum årlig. Eierskapsmeldingen skal vedtas av Bystyret. 10. Selskapet skal tydeliggjøre sitt samfunnsansvar. Med samfunnsansvarlig forretningsdrift menes best mulig kvalitet, effektivitet og langsiktighet. 7

8 3.2. Avkastningskrav og utbyttepolitikk Krav til avkastning og utbyttepolitikk er viktige styringsredskaper i den samlede eieroppfølgingen av selskap hvor kommunen har eierinteresser hvor formålet er forretningsmessig. Det er i denne sammenheng viktig å skille mellom avkastningskravet, som er et krav til lønnsomme investeringer, og utbyttepolitikken som er en integrert del av finansieringen av investeringer i virksomheten. Dersom det finansielle overskuddet i selskapet tas ut i form av utbytte, betyr det at mulighetene til å finansiere nyinvesteringer med tilbakeholdt overskudd begrenses tilsvarende, og nyinvesteringer må i større utstrekning finansieres i lånemarkedet eller med kapitaltilførsel fra eier, for eksempel ved aksjeutvidelse i aksjeselskaper. Avkastningskravet vil i utgangspunktet normalt tilsvare den forrentning som kunne vært oppnådd ved en alternativ plassering av kommunens midler. Et selskaps grad av samfunnsansvar vil redusere kravet til avkastning. Det er viktig at avkastningen måles med grunnlag i de reelle verdiene som er investert i selskapet. Det bør derfor jevnlig foretas eksterne verdivurderinger som legges til grunn for måling av avkastningen. Utbyttepolitikk defineres som langsiktige retningslinjer for hvordan selskapets avkastning skal disponeres. I de selskap hvor virksomheten er forretningsmessig skal utbyttepolitikken støtte opp under det overordnede målet om størst mulig verdiskapning. Det er viktig for kommunen som eier, og selskapets styre å kunne legge til grunn en langsiktig, forpliktende og stabil utbyttepolitikk. Det bør kun gjøres endringer i utbyttepolitikken dersom det skjer vesentlige endringer i de forutsetninger som er lagt til grunn. Eiers avkastningskrav og utbyttepolitikk omtales særskilt i eierstrategien for de kommunalt heleide aksjeselskap. 8

9 4. Eierstrategi for kommunalt heleide aksjeselskap Med eierstrategi menes at eiers interesser er klart formulert og tilgjengelig for selskapet. Enhver eier bør ha et klart formål med å investere i eller etablere et selskap. Selskapets formål og forretningsidé, strategi, utvikling og fremtid bør være gjennomtenkt. Når dette er klart, bør fokus settes på valg av styre, og dermed på valg av den kompetansen det er behov for. Styret kan sammensettes av folkevalgte og ikke-folkevalgte (folk med spesiell kompetanse). Når styrets sammensetning er klar, må eieren definere sine forventninger til styret gjennom informasjon, samspill og rådgivning. Som eier av aksjeselskap har kommunen ikke noe formelt ansvar for virksomheten. Det er det styret og daglig leder som har. Kommunen bør derimot være generelt oppdatert om virksomheten. Utarbeidelse av eierstrategi er et viktig virkemeiddel for å fastsette rammer og nærmere regler for styret og daglig leders drift av selskapet. I tillegg til eierstrategien vil utformingen av vedtektene til selskapet, instrukser samt andre styringsdokumenter være virkemidler for tydeliggjøring av eierinteressene i selskapet. Det vises i denne sammenheng til prinsippene i avsnitt Trondheim Renholdsverk AS (TRV AS) Organisering Trondheim renholdsverk ble omdannet fra kommunal bedrift til aksjeselskap fra Bakgrunnen for omdanning til aksjeselskap var behov for større grad av fristilling enn hva organisering etter kommuneloven gir. Dette skulle bidra til at selskapet styrket sin konkurransedyktighet. Fra ble selskapet organisert som et konsern for å skille husholdnings- og næringsavfall på en god måte. Konsernet består av morselskapet TRV AS og datterselskapene Retura TRV AS og Renholdsverket AS. Trondheim kommune eier morselskapet 100 %, men har indirekte eierskap til Renholdsverket AS og Retura TRV AS som begge eies 100 % av TRV AS. Renholdsverket AS har monopol på håndtering av husholdningsavfall i Trondheim, og Retura TRV AS er konkurranseutsatt innenfor næringsavfall. Konsernmodellen er problematisk i forhold til tildeling av oppgaver fra kommunen til Renholdsverket AS etter egenregiregelen. Dette har vært gjenstand for behandling i flere saker for EF-domstolen, som har satt strenge krav for at leveranser mellom forskjellige rettsubjekter skal anses som egenregi og dermed unntas lov om offentlig anskaffelse. Domstolen har uttalt at kravene til egenregi skal tolkes strengt, og at bevisbyrden påhviler den part som anfører at unntaket for egenregi kommer til anvendelse. Problemet med dagens organisering består i at kommunen har indirekte kontroll med Renholdsverket AS og at styret i TRV AS har relativt stor autonomi. Dette gjør at kontrollen Trondheim kommune har med selskapet ikke er tilstrekkelig til å oppfylle kontrollkriteriet for å kunne tildele kontrakter etter egenregiregelen. Det er med grunnlag i det ovennevnte nødvendig å utrede ulike muligheter for løsning slik at tildeling av oppgaver til Renholdsverket skjer ihht lovverket. Eier vil i løpet av høsten 2007 foreta nødvendige endringer. 9

10 Formål Konsernets formål er fastsatt i hvert selskaps vedtektsfestede formålsparagraf som er følgende: Trondheim Renholdsverk AS (morselskapet) Selskapets virksomhetsområde er å eie aksjer i datterselskaper som driver virksomhet knyttet til avfallshåndtering av alle avfallstyper fra privatforbruker og næringsvirksomhet samt annen beslektet virksomhet. Oppgavene innbefatter produksjon og salg av administrative tjenester til datterselskaper, samt eierskap og drift av bygg og anleggsmasse. Selskapet kan også eie aksjer, selskapsandeler m.v. i andre selskaper med beslektede virksomheter knyttet til avfallshåndtering og skal forvalte eierskap i slike eksterne selskaper, samt investere og delta i annen beslektet virksomhet. Renholdsverket AS (datterselskap): Selskapet skal drive produksjon og salg av avfallstjenester til Trondheim kommune basert på forvaltning og håndtering av husholdningsavfall. Virksomheten omfatter transport/ innsamling av husholdningsavfall, mottak, emballering og forsendelse av farlig avfall, drift av gjenvinningsstasjon ol. Selskapet skal være nasjonalt ledende innen sine hovedforretningsområder med hensyn til særlig miljø, kvalitet og teknologi, innovasjonsgrad, arbeidsmiljø og effektivitet. Retura TRV AS (datterselskap): Selskapet skal drive kommersiell produksjon og salg av avfallstjenester til næringsliv, offentlig sektor, privat forbruker mv. i Trondheim og Trøndelag. Virksomheten omfatter transport/innsamling av alle typer avfall til egne håndterings- og behandlingsanlegg, behandling av avfall og salg av avfallsfraksjoner. Selskapet skal være nasjonalt ledende innen sine hovedforretningsområder med hensyn til særlig miljø, kvalitet og teknologi, innovasjonsgrad, arbeidsmiljø og effektivitet. Selskapet skal på forretningsmessig grunnlag kunne inngå allianser og samarbeid med andre bedrifter, kommuner og interkommunale selskaper på hovedvirksomhetsområdene og nært beslektede virksomhetsområder. Selskapet skal innen kjerneområdene kunne erverve virksomhet eller stifte ny virksomhet alene eller sammen med andre. Med grunnlag i den utredning som eier foretar vil det kunne bli nødvendig med endringer i vedtektene, jf kap

11 Grunnlaget for kommunens eierskap Forurensningsloven pålegger Trondheim kommune ansvaret for innsamling og behandling av husholdnings- og spesialavfall. Når det gjelder næringsavfall har ikke kommunen noen lovmessig plikt til innsamling og behandling av dette etter endring i forurensningsloven Grunnlaget for valgt selskapsform er behovet for å skille det lovpålagte ansvaret for husholdningsog spesialavfall fra konkurranseutsatt virksomhet. Dette er best ivaretatt ved å skille den skjermede virksomheten og den konkurransemessige virksomheten i egne juridiske enheter. Konkurransetilsynet har anbefalt at konkurranseutsatt virksomhet organiseres i egen juridisk enhet. Det er viktig at disse selskapene i stor grad er uavhengig av hverandre slik at konkurranseutsatt virksomhet deltar i konkurranse med andre på like vilkår. Kommunens eierskap til konsernet skal gi synergieffekter ved at selskapene kan samarbeide på enkelte områder. For at konsernet skal kunne oppnå eiers målsetning om å bli landets ledende miljøbedrift er det vesentlig at konsernet har tilstrekkelig innovasjonskraft slik at selskapet skal kunne være i front. Dette er best ivaretatt ved kommunalt eierskap og konsernmodellen. Renholdsverket AS er definert som et offentligrettslig organ og er dermed omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser. Dette innebærer at alt tjenestekjøp Renholdsverket AS gjør skal være ihht regelverket for offentlige anskaffelser. Synergieffekter kan tas ut ved at avfallsmengder fra husholdninger og næring ses i sammenheng ved kjøp av tjenester. Avfall er en viktig energikilde som det for fremtiden vil være viktig å ha råderett over. Det kan derfor være viktig at kommunen eier selskap både innenfor husholdning- og næringsavfall. 11

12 Vurdering av selskapet Selskapets kjernevirksomhet er morselskapet TRV AS og Renholdsverket AS. Disse selskapene er utsatt for liten risiko. Renholdsverket AS er tildelt håndtering av husholdningsavfall etter egenregiregelen, og har et sikkert inntektsgrunnlag for virksomheten. Retura TRV AS er i konkurranse og dermed utsatt for risiko. Kronebeløp oppgitt i hele 1000 kr Konsernresultat : Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Konsernbalanse Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Nøkkeltall Egenkapitalandel 25,4 % 27,5 % 24,6 % 24,7 % Egenkapitalrentabilitet 35,2 % 18,9 % -14,6 % 11,6 % Utbytte * *Styret har foreslått at det for 2006 utbetales 2,5 millioner kroner i utbytte. Konsernet hadde i perioden sterk vekst i driftskostnader, mens driftsinntektene hadde lavere vekst. Dette resulterte i at årsresultatet hadde en nedadgående trend hvor det i 2005 ble et minusresultat på om lag 4,9 millioner kroner. Resultatet for 2006 viser at kostnadene har hatt en beskjeden vekst samtidig som inntektene i konsernet har økt betydelig. Dette resulterte i et driftsresultat på om lag 16,4 millioner kroner. Årsresultatet ble på 10 millioner kroner som er det beste resultat TRV AS har hatt som aksjeselskap. I gjennomsnitt har egenkapitalrentabiliteten vært på 32,6 pst i perioden selskapet har eksistert som aksjeselskap. For å vurdere avkastningen er det nødvendig at egenkapitalen er basert på selskapets reelle verdier. For konsernet gjelder dette spesielt tomteverdier som er oppført med betydelig lavere verdier enn antatt markedsverdi. Det må derfor foretas verdivurdering av hele egenkapitalen som avkastningen skal måles mot. Konsernets soliditet er god med en egenkapitalandel på om lag 25 prosent basert på regnskapsført egenkapital. I tillegg til regnskapsført egenkapital vil den reelle verdien på tomter underbygge konsernets soliditet. Det er i tiden utbetalt 10 millioner kroner i utbytte. Det forventes at selskapet skal utbetale utbytte ihht utbyttepolitikken formulert i denne eierstrategien. Målsetningen om at konsernet skal være landets ledende miljøbedrift vil medføre økte investeringer. For investeringer innen husholdning vil dette over tid finansieres ved økte gebyr. 12

13 Mål- og resultatkrav Konsernet skal forholde seg til følgende hovedmål : Trondheim Renholdsverk AS skal være landets ledende miljøbedrift. Selskapet må være i front og vise innovasjonskraft ved valg av miljømessig gode løsninger innen sitt virksomhetsområde. Miljøvennlige løsninger skal være gjennomgående for hele virksomheten. Tjenestene skal være kosnadseffektiv og konkurransedyktig. Kostnadseffektiviteten og konkurransedyktigheten skal dokumenteres årlig. Tjenestene skal ha høy kvalitet. For tjenester til husholdninger skal kvaliteten dokumenteres med brukerundersøkelser årlig. Konsernet skal bidra til å nå kommunens mål fastsatt i avfallsplanen. Avfallsplanen er viktig premiss for konsernets strategiske valg. Morselskapet TRV AS og Renholdsverket AS (kjernevirksomheten) er omfattet av regelverket for offentlige anskaffelser og skal forholde seg til dette ved kjøp av tjenester. Synergieffekter skal tas ut der det er naturlig å samordne tjenestekjøp for hele virksomheten. Det skal utarbeides for- og etterkalkyle for virksomheten knyttet til husholdningsavfall. Kalkylene skal dokumenteres og oversendes rådmannen ifm budjettarbeid og regnskapsavslutning i kommunen Avkastningskrav og utbytte Eiers krav til avkastning stilles til TRV AS (konsern), hvor det tas hensyn til at Renholdsverket AS skal gå i balanse pga selvkostkrav og konsernets samfunnsansvar. Avkastningskravet etter skatt settes til 7 %, regnet av konsernets verdibaserte egenkapital per Utbytte fastsettes årlig lik renten på 10 års effektiv statsobligasjonsrente multiplisert med konsernets verdibaserte egenkapital per året før utbytteutbetalingen begrenset oppad til 70 % av årsresultat. Egenkapitalen som legges til grunn i beregningen, skal være verdibasert og fastsettes ved at det jevnlig foretas nye verdivurderinger. 13

14 4.2. Olavshallen AS Organisering Selskapet ble opprettet i Organisert som aksjeselskap for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon og redusere risiko for kommunen. For fremtidig organisering vises til omtale under pkt Formål Selskapets formål er gjennom sin administrasjon av Olavshallens konsertsaler å fremme midtnorsk musikk- og kulturliv ved å eie, forvalte, leie ut sine eiendommer og lokaler til kulturelle formål, samt private og offentlige arrangementer Grunnlag for kommunens eierskap Olavshallen ble bygget på bakgrunn av at Trondheim manglet et konserthus. Trondheim symfoniorkester (TSO) skulle være hovedleietaker samt at andre kulturopplevelser skulle tiltrekkes konserthuset. Det er i den senere tid blitt mange konsertarenaer og arrangører i Trondheim som Olavshallen er i konkurranse med. Olavshallen er en kvalitetsarena som kontinuerlig må vedlikeholdes og oppgraderes. Det er ikke forventet at Olavshallens konsertsaler med dagens formål skal kunne være bedriftsøkonomisk lønnsomt Vurdering av selskapet Olavshallen AS leier ut konsertsaler til kulturelle og andre formål. Selskapet har ingen egenproduksjon. Olavshallens største leietaker er Trondheim symfoniorkester (TSO). Formålet med å fremme midtnorsk musikk- og kulturliv er først og fremst ivaretatt ved utleie av Lille sal. I Store sal er det i høyere grad et nasjonalt og internasjonalt kulturtilbud. Dette har sammenheng med at Store sal stiller kvalitative krav til utøverne for å lykkes på en krevende formidlingsarena. Olavshallen AS har utarbeidet en strategiplan for perioden hvor selskapets utfordringer, mål og tiltak fremgår. Selskapet har igjennom denne planen utarbeidet prioriterte tiltak for å imøtekomme de utfordringer selskapet står overfor. Det er klart i strategiplanen at virksomheten inndeles i en utleievirksomhet gjennom Olavshallen AS og yte kulturtilbud til byens og regionens befolkning gjennom programtilbud i regi av stiftelsen Drivhuset. Trondheim symfoniorkester (TSO) har flyttet inn i nytt administrasjonssenter og det er inngått ny avtale med TSO. Den nye avtalen reduserer de faste leieinntektene fra TSO betydelig. Ved bygging av administrasjonssenter til TSO er det blitt vesentlige byggningsmessige endringer i Olavskvartalet som medførte vesentlig redusert publikumsareal. Selskapet er bevisst hvilke utfordringer dette medfører og har i strategiplanen beskrevet hvordan de møter disse utfordringer. 14

15 Resultatregnskap : Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Balanseregnskap : Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Avsetninger og forpliktelser Sum Gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Nøkkeltall Egenkapitalandel 35,7 % 40,6 % 48,0 % 48,4 % Egenkapitalrentabilitet - 26,3 % 22,1 % 7,1 % Utbytte Antall besøkende totalt Antall arrangementer totalt Gjennomsnittlig antall besøkende per arrangement i store sal Gjennomsnittlig antall besøkende per arrangement i lille sal Regnskapsmessig fremstår Olavshallen AS som et økonomisk solid selskap, men regnskapet inkluderer ikke kapitalkostnader knyttet til bygg. Trondheim kommune betjener de årlig kapitalkostnadene gjennom avdrag og renter på lån knyttet til kulturdelen av Sameiet OlavsKvartalet. Bygningene er bokført med kr. 1,- i balanseregnskapet til Olavshallen AS. Årsresultatene har vært på over 2 milioner kroner årlig. For 2006 er årsresultatet betydelig forverret og utgjorde kr ,- Det er ikke utbetalt utbytte slik at resultatet er tilført selskapets egenandel. Selskapets har opparbeidet et fond for vedlikehold på om lag 8,5 millioner kroner. Dette er for fremtidige investeringer. Dette fondet er ikke tilstrekkelig for å ivareta fremtidig byggningsmessig vedlikehold. Trondheim kommunen betjener lån knyttet til bygging av Olavshallen hvor opprinnelig verdi på lån var 230 millioner kroner. Restverdi på lån per utgjør 98 millioner kroner. Renter og avdrag utgjør for 2007 omlag 13 millioner kroner. Basert på de siste års regnskaper er det ikke realistisk at selskapet selv skal kunne dekke kapitalkostnadene knyttet til byggningsmassen. Selskapet har ikke vedtatt et budsjett i balanse for Dette skyldes vesentlig lavere leieinntekter fra TSO og at Kjøpsmannsgt 46 kun generer 5 mnd leieinntekter i

16 Selskapet står overfor betydelige utfordringer, og det er ikke realistisk at selskapet selv skal dekke kapitalkostnadene knyttet til eiendommene de eier. Det er helt nødvendig at realkapitalen ivaretas på best mulig måte for å sikre at Olavshallen også i fremtiden fremstår som en kvalitetsarena. Det er derfor hensiktsmessig at eier tar ut eiendommene fra selskapet og overtar eierskap og forvaltning av disse. Videre bør Olavshallen AS og stiftelsen Drivhuset organisatorisk bli tettere. Dette med grunnlag i at ansvaret for risiko ved arrangement i Olavshallen må tydeliggjøres. Eier vil derfor utrede mulige organisatoriske løsninger for Olavshallen AS og stiftelsen Drivhuset for å imøtekomme de utfordringer selskapet står overfor Overordnet målsetninger Selskapet skal forholde seg til følgende hovedmål : Olavshallen AS må i samarbeid med Drivhuset fremstå som en programmerende kulturinstitusjon. Dette innebærer at Olavshallen AS i større grad må fokusere på forretningsmessig utleie, og i samarbeid med Drivhuset sørge for kulturelle arrangement i Olavshallen. Olavshallen AS bør i større grad ta risiko for Drivhusets arrangement. Olavshallen skal være en viktig støttespiller for TSO s utvikling og vekst Avkastning og utbytte Det er ikke realistisk å stille avkastningskrav knyttet til selskapets verdibaserte egenkapital. Eier forventer en avkastning slik at selskapet fortsatt er i stand til å opprettholde høy standard på nødvendig teknisk utstyr og inventar. Eier har ikke forventning om utbytte. 16

17 4.3. Trondheim kino AS Organisering Selskapet ble omdannet fra kommunal bedrift til kommunalt heleid aksjeselskap Organisert som aksjeselskap for å fristille virksomheten fra kommunens organisasjon og redusere risiko for kommunen Formål Trondheim kino AS skal drive kinovirksomhet og annen virksomhet naturlig knyttet til dette. Trondheim kino AS skal vise film : Innenfor alle filmgenre valgt ut etter kvalitetskrav. Under de best mulige visningsforhold og til sosialt forsvarlige priser. For flest mulige mennesker som ønsker å oppleve filmkunst. Trondheim kino AS skal bidra til gjennomføringen av den årlige filmfestivalen i Trondheim Grunnlag for kommunens eierskap Kino er en viktig del av det samlede kulturtilbudet. Kommunens eierskap i Trondheim kino AS sikrer innbyggerne et kvalitativt godt og bredt kinotilbud tilgjengelig for alle. Aksjeselskap som selskapsform er riktig for å fristille virksomheten fra kommunens øvrige organisasjon, og risikoen for kommunen er begrenset. 17

18 Vurdering av selskapet Trondheim kino har til sammen 19 kinosaler, 8 i Prinsen kinosenter og 11 i Nova kinosente. Størrelsen på salene varierer fra 52 til 440 plasser Morselskapet (Trondheim kino AS) Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Årsresultat Utbytte Balanse Omløpsmidler Anleggsmidler Sum eiendeler Kortsiktig gjeld Langsiktig gjeld Sum Gjeld Egenkapital Sum egenkapital og gjeld Nøkkeltall Egenkapitalandel 43,0 % 45,0 % 44,0 % 43,7 % Egenkapitalrentabilitet 10,5 % 4,4 % -1,2 % 3,9 % Antall besøkende Antall forestillinger Gjennomsnitt besøk per forestilling 57,7 48,8 39,7 Trondheim kino AS har meget god soliditet med en egenkapitalandel på om lag 44 pst. Rentabiliteten på egenkapitalen har de fire siste regnskapsår i gjennomsnitt vært 4,4 prosent. Dette er et uttrykk for avkastningen på innskutt kapital. Det har i perioden vært sterkt fallende årsresultat som skyldes lavere driftsinntekter pga færre besøkende. Fra 2003 til 2005 ble gjennomsnittlig besøk per forestilling redusert med 18 besøkende per forestilling. Dette utgjør en prosentvis nedgang på 31,2 pst. Utfordringen for Trondheim kino AS er derfor i hovedsak trenden med fallende kinobesøk. Trondheim Kino AS har betydelig eierinteresser i datterselskaper som driver med virksomhet som er tilknyttet kinodrift. Utbytte fra disse selskapene er helt avgjørende for at Trondheim kino skal kunne ha positivt regnskapsmessig resultat. Selskapet har initiert en strategiprosess for å fastsette strategier for hvordan de skal møte de utfordringer kinoen står overfor. 18

19 Mål- og resultatkrav Selskapet skal forholde seg til følgende hovedmål : Trondheim kino skal ha et nært samarbeid med øvrig kulturvirksomhet i kommunen. Trondheim kino skal aktivt samarbeid med media- og filmmiljøet i Trondheim. Vise film innenfor et bredt repertoar av god kvalitet. Selskapet må tydeliggjøre sitt samfunnsansvar ved å fremstå som et tilbud for alle aldersgrupper og samfunnslag. Trondheim kino skal ha et nært samarbeid med skoler og barnehager, slik at filmen kan bli et viktig hjelpemiddel i undervisningen Avkastning og utbytte Selskapet har betydelig samfunnsansvar ved å tilby film av god bredde og kvalitet til alle aldersgrupper og samfunnslag. Dette påvirker selskapets evne til å skape avkastning på investert kapital. Avkastningskravet etter skatt settes til 7 %, regnet av selskapets verdibaserte egenkapital per Utbytte fastsettes årlig lik renten på 10 års effektiv statsobligasjonsrente multiplisert med konsernets verdibaserte egenkapital per året før utbytteutbetalingen begrenset oppad til 70 % av årsresultat. Egenkapitalen som legges til grunn i beregningen skal være verdibasert og fastsettes ved at det jevnlig foretas nye verdivurderinger om nødvendig. 19

20 5. Kommunale foretak Trondheim kommune har 2 virksomheter organisert som kommunale foretak (KF) Trondheim parkering KF Organisering Trondheim parkering ble omdannet fra kommunal bedrift til kommunalt foretak i Kommunale bedrifter måtte omorganiseres pga endring av lovverket. Kommunalt foretak ble valgt for Trondheim parkering for å gi virksomheten større frihet i forhold til kommunens ordinære organisasjon Formål Selskapet skal utøve kommunens parkeringspolitikk ved å : drive avgiftsbelagt parkering innenfor kommunen. Bystyret fastsetter avgiften og avgiftstiden. forestå parkeringskontroll i samsvar med vegtrafikklovgivningen og gjeldende forskrifter forestå innfordring av ilagte gebyrer og tilleggsavgifter administrere parkeringstillatelser for forflytningshemmede drive kommunale parkeringshus og garasjeanlegg drive/leie private parkeringshus/arealer i tråd med målsettingen vedtatt av Bystyret i sak B 98/051 om Strategisk parkeringspolitikk Vurdering av foretaket Foretaket har betydelig overskudd (om lag 40 millioner kroner) som fritt kan disponeres til andre formål. Dette overføres til bykassen. Når det gjelder drift og forvaltning av parkeringshus er Trondheim parkering i konkurranse med private selskap. Det er varslet nytt regelverk knyttet til denne delen av virksomheten som vil kunne ha betydning for fremtidig organisering av virksomheten. Foretaket skal være bevisst på at det i konkurranse med andre ikke utnyttes fordeler som fører til konkurranse på ulike vilkår. Kommunen vil måtte vurdere organisatoriske endringer dersom endringer i regelverk for parkeringsvirksomhet skulle bli gjeldende. Foreløpig er dette meldt i form av en rapport fra en arbeidsgruppe som har gjennomgått offentlig og privat avgiftsparkering. 20

21 5.2. Stavne Gård KF Organisering Stavne Gård er organisert som kommunalt foretak etter avtale mellom Trondheim kommune og NAV. Stavne Gård er tiltaksarrangør for NAV Arbeid, Sosial og helsedirektoratet og Trondheim kommune. Hovedaktivitet er attførings- og rehabiliteringstiltak rettet mot ulike målgrupper. Arbeidspraksis skjer i interne avdelinger og ut i ordinære bedrifter. Alle deltakere i Stavnesystemet får bred og tett oppfølging ut fra individuelle behov Formål Stavne Gård er et tilbud til unge voksne som ønsker å jobbe aktivt med problemer som hindrer dem i å stå i en ordinær arbeidssituasjon Vurdering av foretaket Stavne Gård er svært viktig for å sikre yrkesmuligheter for unge voksne som har nedsatt evne til å utføre inntektsgivende arbeid. De signaler NAV Arbeid har gitt vedrørende reduksjon i antall faste institusjonelle tiltaksplasser representerer en dramatisk utfordring for virksomheten. Det vil kunne utgjøre om lag 70 tiltaksplasser. 21

22 6. Oversikt over kommunens aksjer og eierposisjon Tabellen nedenunder viser de aksjeselskap kommunen har eierposisjon og hvilken verdi disse posisjonene er regnskapsført med i kommunens balanse per Selskapets navn Antall Pålydende Eierandel Bokført verdi Merknad Granåsen Arrangement AS 20,00 % Tidl Granåsen Skisenter AS Fylkets Fellesvaskeri AS ,00 % Leiv Eiriksson AS ,50 % Tidl Tæl AS Lerkendal Stadion AS 11,36 % Leutenhaven AS ,00 % Midnor AS ,50 % Naboer A/B, Østersund ,88 % Trondheim Spektrum AS ,00 % Tidl Nidarøhallen AS Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS ,54 % Olavshallen AS ,00 % Prima AS ,00 % Støren Trelast AS ,11 % Svenska Kommun Forsakrings AB ,14 % Visit Trondheim AS ,45 % Tidl Trondheim Aktivum AS Trondheim Kino AS ,00 % Trondheim Renholdsverk AS ,00 % Trondheim Varmegrusbane AS ,00 % Trøndelag Bomvegselskap AS ,00 % Trøndelag Teater AS ,67 % Trøndelag Veifinans AS ,00 % Vegamot AS ,00 % Voldsminde AS ,00 % Nye aksjeposter: Midt-Norsk Fond AS Ny 2006 Midt-Norsk Filmsenter AS Ny 2006 Proventure Seed AS Ny 2006 Trondheim 2018 AS 51,00 % Ny 2006 Trøndelag Vekst AS Ny 2006 Trådløse Trondheim AS ,00 % Ny 2006 Slettede aksjeposter: Kystad Hybelhus AS 0 0 0,00 % 0 Avviklet 2006 Teknologiarena AS 5,83 % 0 Omgj til stiftelse 2006 Sum: Trondheim kommune har eierposisjon i et interkommunalt selskap. Dette er Trondheimsfjorden Interkommunale Havn IKS (TIH) som er et interkommunalt selskap opprettet i hht lov om interkommunale selskaper av nr 6. TIH IKS ble etablert , eies av kommunene Trondheim, Orkdal og Stjørdal og kalles til daglig Trondheim Havn. 22