ORSK OTBALL- RENERFORENING. Master Coach. International AS

Transkript

1 ETABLERT ORSK OTBALL- RENERFORENING Profil: Morten Larsen Nordlie om sparking Drillo om stil Hokstad om duellkraft Gustavsen ser skrått Master Coach Master Coach International AS Nr 3 September 2001

2 Avslutningscuper i Danmark for aldersbestemte klasser høsten 2001 Våre avslutningscuper for aldersbestemte klasser har aldri vært så populære som høsten Dette følger vi selvsagt opp for 2001 med et enda større utvalg både i aldersklasser og perioder. Vi benytter våre mest populære steder i Danmark som alle ligger kort vei fra fergehavnene. Her følger detaljer om cupene: SÆBY CUP FOR GUTTELAG Sæby Fritidscenter, Avslutningscup for guttelag født etter Utreise fredag. Kampdag lørdag og retur søndag. Pris fra kr.695,-pr.person NØRRESUNDBY CUP FOR SMÅGUTTELAG Nørresundby Idrætscenter, Avslutningscup for småguttelag født etter Utreise torsdag. Kampdager fredag og lørdag og retur søndag. Pris fra kr.995,- pr.person NØRRESUNDBY CUP FOR GUTTELAG Nørresundby Idrætscenter, Avslutningscup for guttelag født etter Utreise torsdag. Kampdager fredag og lørdag og retur søndag. Pris fra kr.995,- pr.person SÆBY SMÅGUTTECUP Sæby Fritidscenter, Avslutningscup for småguttelag født etter Utreise fredag. Kampdag lørdag og retur søndag. Pris fra kr.695,-pr.person LØKKEN CUP FOR LILLEGUTTLAG Løkken Idrætscenter Avslutningscup for lilleguttlag(11 er lag) født etter Utreise fredag. Kampdag lørdag og retur søndag. Pris fra kr.695,-pr.person LØKKEN CUP FOR JUNIORLAG Løkken Idrætscenter Avslutningscup for juniorlag født etter Utreise torsdag. Kampdager fredag og lørdag og retur søndag. Pris fra kr.995,- pr.person SÆBY JENTECUP Sæby Fritidscenter, Avslutningscup for damer junior født etter og jentelag født etter Utreise fredag. Kampdag lørdag og retur søndag. Pris fra 695,-pr.person Kontakt oss på telefon eller mail ior@ior.no for endelige detaljer og priser på avslutningscupene.

3 Profesjonalitet - penger, makt eller profesjon Av Cato Holm, leder NFT Det er blitt enkelt å oppnå suksess i fotball. Med penger bygger vi lag, bestiller resultater og suksess. Er det så greit? Noen synes å tro det er slik, men de fleste trenere vet bedre. Helhetstenking, kontinuitet, langsiktighet, systematisk og planlagt arbeid, klart definerte målsettinger, nedfelte retningslinjer for arbeidsoppgaver og ansvarsområder er noe av det bildet som må prege en klubb som skal oppnå noe mer enn et tilfeldig blaff av suksess i en enkeltperiode. Det samme gjelder spillere, trenere og andre ansatte. I år har dere gjennom aviser lest om tippeligatrenere som er løst ufrivillig fra sine kontrakter. I andre tilfeller kan det handle om utbrenthet, ønske om å avslutte noe til det beste for en selv og omgivelsene, eller det er så enkelt som at en er trofast mot egne prinsipper for det en som menneske ønsker å være en del av. Det kan dreie seg om å lytte til noe inne i seg selv, ta vare på egen verdighet, egne verdier og sine aller nærmeste. For mediene dreier det seg dessverre gjerne om forenklinger og tabloidisering på grensen til det utilgivelige. Jeg skal la det ligge i denne lederen, men det er et tema som absolutt fortjener spalteplass ved en annen korsvei. Nå skal vi heller konsentrere oss om oss selv. Trenergjerningen har karakter av å være et usikkert yrke - slik dette året har vist med all tydelighet. Er du trener der poengene og plasseringen er det viktigste evalueringsverktøyet, må du ta høyde for at situasjonen endres raskt. Raske oppgjør og tilhørende sluttavtaler på et riktig nivå avhenger av om du har sikret deg på forhånd. Sørg for at du benytter NFTs retningslinjer når du inngår kontrakten. Da står du langt sterkere. Selvsagt stiller NFT opp når det brenner, men bruk oss helst som rådgiver før du inngår kontrakten, det er ofte en god investering. Ja, dette er nevnt i flere ledere tidligere. Men årets begivenheter viser at dette faktisk er et råd det er nødvendig å gjenta. Har vi oppnådd noe det siste året som viser vei? Ja, så absolutt. Det skal ikke være greit å si opp trenere. Og de av dine kollegaer du har lest om dette året i avisen, eller hørt omtalt på TV2, har vist vei. Med profesjonell presisjon har de vist at de taklet også det personlige presset de selv stod midt oppe i. Og de har dannet det som på juridisk fagspråk visstnok omtales som prejudikat (tilfeller som setter en standard for senere saker). I forhold til de omtalte treneravgangene er det spesielt to forhold som det føles riktig å trekke frem.og begge kommer de fra de nordlige strøk av landet. Den første blomsten går til TIL-gutan - der klubb, leder og trenere har stått sammen. På vegne av fotballens fremtid takk til dere alle - med vårt medlem Terje Skarsfjord i spissen. Dere har vist vei, og nå gjenstår det at vi andre kan lære av dette. Spissfabrikken har trolig lagt nye beundrere til sin alen etter den måten dere har løst sakene så langt der oppe. Om ikke det var nok fra nord, har jammen nok en nordlending ytret seg som en fulltreffer. I stedet for å breke om egen filosofi, egne tanker og fortrefflighet, har Øystein Gåre vist oss hva lojalitet og respekt for en kollega er. Takk til deg Øystein for dine jordnære betraktninger om hvorfor det plutselig går så bra. Du har lagt vekt på din forgjengers arbeid og endret skadesituasjon som viktige faktorer når pågående journalister fortsatt ønsker å årsaksforklare med tabloide betraktninger. Med ønske om god høstjakt fra en kollega men på poeng, ikke trenere! Vennlig hilsen Cato NFT med nye internettsider NFT har gjennom store deler av året arbeidet med å få på plass en mer interaktiv hjemmeside med mer oppdatert informasjon og fagstoff. Ved å benytte Christian Holm sin kompetanse har NFT lykkes med å få til et flott og profesjonelt nettsted vi kan være stolte av. Lanseringen av de nye sidene ble gjort 19. august. Vi håper i tiden framover at flere av våre medlemmer benytter seg av de mulighetene som finnes på Påmelding til Cupfinaleseminaret 2001 Fristen for påmelding til årets Cupfinaleseminar er onsdag 24. oktober. Påmeldingsslippen (på invitasjonen) sendes EVU-seksjonen på NIH pr brev eller pr fax. Det er også mulig å melde seg på ved å gå inn på NFTs hjemmesider på internett: Se under avsnitt Cupfinaleseminaret. - Med en gang du er registrert som deltaker vil du motta et en bekreftelse sammen med en innbetalingsgiro. Vi har et mål om å nå 350 deltakere på årets seminar. Vi tror det kommer til å bli trangt om plassene på Norges Idrettshøgskole denne helgen. Ikke vent med å melde deg på! Etter onsdag 24. oktober er det for sent Trenerlisten 2001 Du har muligheten for å legge deg ut på NFTs liste over ledige trenere. Registrer deg på NFTs hjemmesider ( under: Ledige trenere for oppdrag. Der kan du legge inn din egen profil. Den kan endres etter hvert av deg selv. NFTs administrasjon vil henvende klubber og forespørsler til denne siden. FOTBALLTRENEREN 3/2001 3

4 CUPFINALESEMINARET 2001 Tør du gå glipp av dette Helgen november avholder NFT sitt årlige seminar på NIH. Denne gang ønsker NFT å markere foreningens 15 års jubileum med å tilby medlemmene det beste Cupfinaleseminar noen sinne. - Eller hva sier du om denne listen over trenere som har sagt ja til å stille opp for NFT: Rinus Michels - Technical advisor KNVB (se omtale under) Josef Venglos - President UEFT (Europeiske Trener-Unionen) Nils Arne Eggen - Trener Rosenborg Per-Mathias Høgmo - Landslagssjef Herrer U-21 Andreas Morisbak - Utviklingssjef NFF Rolf Sæterdal - Fagkonsulent Olympiatoppen Erik Thorstvedt - Keepertrener A-landslaget herrer Lars Tjernås - Spillerutvikler/Ass.trener Lillestrøm Bernt Helland - «Konflikt-løser» fra Trøndelagen Knut Torbjørn Eggen - Trener Moss Stuart Baxter - Trener Lyn. Tradisjonen tro vil seminaret også få besøk av trenerene for cupfinalelagene - både på herre- og kvinnesiden. Et variert program Programmet er lagt opp rundt noen plenumsseanser og mange work-shops hvor de enkelte målgrupper av trenere kan velge ut tema som er interessante i forhold til sitt virke og interesse. NFT og EVUseksjonen NIH: Rolf Teigen på inspeksjonsrundemed kollegaer fra NIH, Erlend Stabben og Sigurd Dalen Invitasjonen ligger vedlagt Vedlagt dette nummeret av Fotballtreneren vil du finne invitasjonen til årets Cupfinaleseminar. Ved å bla i invitasjonen vil du kunne finne informasjon om alle detaljene rundt seminaret. Ta kontakt med NFT s administrasjon for ytterligere informasjon. Generalen klar for årets Cupfinaleseminar! Rinus Michels, kjent under tilnavnet Generalen, har takket ja til å være hovedforeleser på NFT s Cupfinaleseminar. Med dette har NFT lykkes med å få en av Europas mest anerkjente trenerkapasiteter til å gjeste Norge for første gang. Michels, som ledet Nederland til VM-sølv i 1974 og EM-gull i 1988, vil dele sitt syn på fotball med norske fotballkollegaer fredag 2. november på Norges Idrettshøyskole. Av Teddy Moen Rinus Michels ble født i He representerte Holland som targetspiss i begynnelse av 50- årene før han valgte å satse på en karriere som trener.som trener i Ajax var han en pioner, og han utviklet senere på 60-tallet den filosofien som senere skulle få navnet totalfotballen. Han var opptatt av å utvikle et bredt spekter av ferdigheter hos sine utøvere, at de var tilpasningsdyktige og at de hadde såkalt allround ferdigheter. Systemet ble i stor grad bygd opp rundt stjernespilleren Johan Cruyff,og resultatene med laget ble tydeliggjort i Europa med seier i serievinnercupen med Ajax både i 1971 and Michels og Cruyff tok opp samarbeidet i Barcelona som trener og spiller, og deretter på den internasjonale scenen. Michels hollandske landslag, ledet av kaptein Johan Cruyff, nådde finalen i Verdensmesterskapet i 1974 hvor de til slutt tapte 2-1 for Vest-Tyskland. I 1988 tok påny Michels over det Hollandske landslaget og ledet dem til Europamesterskapet. Her hadde han stor suksess med å integrere store individualister og stjerner som Ruud Gullit og Marco Van Basten i et velorganisert og disiplinert lag. Holland ble Europamestere etter å ha slått Sovjet i finalen. Rinus Michels har også trent lag som Los Angelos Aztecs og Bayer Leverkusen. I dag er Michels tilknyttet det hollandske fotballforbundet (KNVB) hvor han er såkalt tecnical advisor. Han reiser mye rundt for å dele av sin enorme erfaring samt fremme The Dutch Vision. NFT er svært stolte over å ha lykkes med å få Rinus Michels til Norge et land han aldri tidligere har besøkt. I en samtale med undertegnede for kort tid tilbake ga han uttrykk for at han var veldig imponert over den utviklingen han har registrert i norsk fotball det siste tiåret og at han ser fram til å treffe fotballkollegaer i Oslo i november. Rinus Michels vil også overvære NM-finalen, herrer, Ullevaal Stadion søndag 4.november som Norges Fotballforbund sin spesielle gjest. 4 FOTBALLTRENEREN 3/2001

5 Profil: Morten Larsen Nordlie om sparking Drillo om stil Master Coach International AS Nr 3 September 2001 ETABLERT ORSK OTBALL- RENERFORENING Hokstad om duellkraft Gustavsen ser skrått Fotball- TRENEREN Organ for Norsk Fotballtrenerforening 15. Årgang Forsidefoto: Christian Wilhelmsson, Stabæk og Anders Stadheim, Sogndal Foto: Morten Holm, Scanpix. Leder: Cato Holm, Gamle Kløfta 3, 2040 Kløfta Tlf. privat: Arbeid: Mobil: vvsfu@vvsfu.no Fax: Nestleder: Lisbeth Bakken, Oslogata 16, Leil Oslo Tlf. privat: Arbeid: lisbeth.bakken@rwedea.telemax.no Tiltaksleder: Rolf Teigen, Bergensveien 64, 0963 Oslo Tlf. privat: Arbeid: Mobil: makrellenr@hotmail.com Styrem.: Karl Johan Haavaag, Halvardstunet 49, 5515 Haugesund Tlf. privat: Arbeid: Mobil jhaavaag@online.no Fax: Styrem.: Egil Olsen, Storkenebbv. 15, 0860 Oslo Tlf. privat: Arbeid: Mobil: drillo@managerprofiles.no 1. varam.: Roald Bruun-Hanssen,Våganeset 45, 5106 Øvre Ervik Tlf. privat: Arbeid: Fax: roabruu@online.no Mobil: varam.: Dag Opjordsmoen, Elveveien 36, 2830 Raufoss Tlf. arbeid: Mobil: Administrasjon - Norsk Fotballtrenerforening (NFT) 2001: NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S Tlf Fax: Mobil: Organisasjonsnummer: NO mva tedmoen@online.no Internett: NFT kjøper adm. tjenester av Teddy Moen Sportsservice: Teddy Moen Sportsservice, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand. «Fotballtreneren» - Redaksjon: Redaktør: Kjetil Elvebakken, Skogveien 32A, 1440 Drøbak Tlf. privat: Arbeid: Mobil k-elveb@online.no Redaksjonskomite: Øyvind Larsen, Dugnadveien 21, 0590 Oslo Tlf. privat: Arbeid: Mobil: ovindl@brage.idrettshs.no Teddy Moen, Bosmyrv. 7, 4621 Kristiansand.Tlf Fax: Priv.: Mob.: tedmoen@online.no Annonsekonsulent: Jan Hegstad, Opsalv. 23E, 0686 Oslo. Tlf. privat: Fax: Mobil: ja-hegst@online.no Juridisk konsulent: Aasmund Sandland.Arbeid: Bygdøynesv. 35, 0286 Oslo. Tlf. arbeid: Fax Mobil: osandlan@online.no Våre samarbeidspartnere: Indre Østfold Reisebyrå as, ved Kai Heier, daglig leder Postboks 134, 1851 Mysen.Tlf Fax ior@ior.no Internett: Master Coach International AS, ved Cathrine Hagen, adm. dir. Rosenholmv. 25, 1410 Kolbotn.Tlf Fax info@mastercoach.no Internett: adidas Norge AS, ved Morten Johansen, klubbkoordinator Alfarv. 20, boks 103, 2801 Gjøvik.Tlf Fax morten.johansen@adidas.no Internett: Trykk: Color Print Sandnes AS. Sjøvegen 34, 4315 Sandnes Tlf Fax: ISDN: @et128 poppy@colorprint.no - Lay-out: Bjørn Egeland. Opplag: Neste nummer kommer ca 15. desember. Stoffrist: 25. oktober. Innhold Cupfinaleseminar med Rinus Michels 4 Trenerprofil: Morten Larsen 6 Handlingsplan og økonomi NFT 8 Nordlie: NFT som støtte og korrektiv 10 Olsen: Gjennombruddshissighet 14 Jåstad: Breakdownangrepet er dødt 17 Mor Theresa i Norway Cup 18 Duellkraft 23 En spion ser skrått 25 Bedre fotball med bedre utholdenhet 28 Faste spalter: Leder: Profesjonalitet 3 Favorittøvelser: Hagen/Sæterbakken 11 Åge Steen: Evaluering EM kvinner 12 Innspill fra NFF: - Trening og utvikling av fysiske ressurser 20 - Barnefotball i en stor turnering 21 I bakrommet med redaktøren 30 I neste nr kan du blant annet lese: - Cupfinaleseminaret - Ny trenerprofil - Semb tilbake med kommentar Og, mye, mye mer! Sjekk også vår nye interaktive internettside for informasjon om NFT, stoff fra tidligere blader, nyttige lenker og annet! FOTBALLTRENEREN 3/2001 5

6 Trenerprofil: «Sparer seg til fant!» Av Teddy Moen - Foto: Norpress Som fagansvarlig og talentsjef i NFF gjennom 11 år, er Morten Larsen (51) klar i sin tale; Vi har mange spennende spillere i norsk fotball, men i øyeblikket er den økonomiske situasjonen i forbundet svak og arbeidet med de beste talentene må lide under det, til tross for høye og ambisiøse resultatmål. Når NFF velger å nedpriori-tere arbeidet med å utvikle og legge forholdene til rette for fremtidens toppspillere, da er det fristende å bruke uttrykket at man sparer seg til fant! Tilfredshet Det er en fornøyd Morten Larsen Fotballtreneren møter noen dager etter at han har ryddet kontoret sitt på Ullevål Stadion. Nå går han fra fotballen over i eiendoms-bransjen, og det er en beslutning han påstår at han ikke angrer på. - Nok er nok etter 11 år i NFF. Arbeidet med ansvar for talent- og spillerutviklingen i NFF krever et stort engasjement, og i øyeblikket føler jeg meg verken tent eller sulten nok for å føre dette arbeidet videre. Selvsagt vil jeg savne både miljø og kolleger i forbundet, og jeg ønsker overhode ikke å kutte alle bånd. Interessen for fotball er stor, og jeg kommer fortsatt til å se mye fotball fremover. - Hvilken av dine reformer er du mest fornøyd med? - Det blir liksom håpløst å måtte rangere alt det arbeidet som er gjort opp gjennom de årene som jeg har hatt dette ansvaret i NFF. For det første så har det vært mange med i alt arbeidet som er blitt gjort innenfor talent- og spillerutviklingen Og det er kanskje det som har vært mitt viktigste bidrag, nemlig det at jeg har klart å involvere og engasjere så mange og dyktige mennesker innenfor modellen, samt at vi i tillegg har lykkes i å skape blest og entusiasme rundt spillerutviklingen i kretser, regioner og klubber. - Er det noe du mener kunne vært gjort bedre i din regjeringstid? - Selvsagt er det mye som kunne ha blitt gjort både bedre og annerledes, uten at jeg sånn her og nå kan si hva. Ut fra situasjonen og ressursene der og da var vi ganske trygge på at vi var på rett vei og at vi gjorde de rette tingene. Jeg føler vel sånn i ettertid at det var riktig av oss til å begynne med å bruke mye tid og ressurser på å reise rundt og gå opp veien for kretser og klubber,sette krav og legge premisser for arbeidet. Nå er situasjonen annerledes; kretser og regioner er forholdsvis godt bemannet og kan jobbe mye mer selvstendig og uavhengig enn tidligere. NFF kan heretter konsentrere arbeidet først og fremst med å drive en mer indirekte påvirkningsjobb og sørge for at apparatet ute til enhver tid prioriterer og gjør de rette tingene og at de gjør det med kvalitet. På det området synes jeg at NFF i dag gjør en god jobb! Neste steg blir å få toppklubbene med for fullt i arbeidet med de beste talentene. I kraft av sin posisjon, dyktighet og ressurser vil det være naturlig at toppklubbene tar et større ansvar enn hva som er tilfelle i dag, - først og fremst i form av at de i enda større grad byr på seg i arbeidet med spillerutviklingen i nærområdet og det naturlige nedslagsfeltet sitt. Kretsene må også være med her, først og fremst på grunn av legitimitet- og nøytralitetshensyn. - Blir forholdene for våre beste talenter lagt godt nok til rette fra NFF s side, Morten? - NFF må selvsagt gjøre mer på dette området; jeg tenker i første rekke på kamptilbudene for våre beste talenter, - spillere som ikke matches godt nok i sine moderklubber. Forbundet må kompensere dette gjennom god og hyppig inter-nasjonal matching for våre aldersbestemte landslag. Her svikter vi kolossalt, mener jeg! - Kan du utdype dette noe nærmere, Morten? - Det er et klart paradoks i dag at målsettingen for våre aldersbestemte landslag er skyhøy og mulighetene og midlene for å nå målene er små og utilstrekkelige. Greit nok at forbundet må redusere kostnadsnivået når man har dårlig råd. Men når forbundet velger å ty til drastiske kutt innenfor spillerutvikling/aldersbestemte landslag, dvs. morgendagens toppspillere og A-landslagsspillere, blir det helt galt for meg. Da kan vi virkelig snakke om å spare seg til fant! Kan ikke konkurrere med de store nasjonene Morten har siden slutten på 80-tallet vært trener for de aldersbestemte landslagene og har ca. 150 landskamper bak seg. Gjennom dette trenerengasjementet har han på nært hold kunnet observere og studere talentarbeidet bl.a i store fotballnasjoner som Frankrike, Spania, Portugal, Nederland,Tyskland og England. - Disse landene har store økonomiske ressurser, og etter at Bosmann-dommen ble iverksatt har klubbene i disse landene virkelig satt fokus på rekruttering- og utviklingsarbeidet. Se bare på England. I løpet av noen få år er det blitt etablert over 30 Football Academies of Excellence (sentra) hvor det engelske fotballforbundet gjennom en lisensiert ordning sikrer seg at hver enkelt av akademiene oppfyller en kvalitetsstandard. Der finnes det minstekrav til fasiliteter, medisinsk støtteapparat, testmuligheter, gode nok gressbaner, fotballhall til trening og ikke minst fullt ut kvalifiserte trenere. - Hvordan skal vi i et lite land som Norge kunne konkurrere mot disse nasjonene når vi ikke har de samme ressursene? - I utgangspunktet kan vi ikke konkurrere på deres premisser.det har vært mye av styrken i norsk fotball på 90-tallet at vi har innsett dette og prøvd å bygge opp alternative modeller også innen spiller- og talentutviklingen. Den norske modellen som ivaretar hele mennesket, og som vektlegger et trygt og godt oppvekst- og læringsmiljø, samt prøver å få fram trenere med de rette kvalitetene for ulike målgrupper og alderstrinn, har gjort sitt til at vi til en viss grad har klart å utvikle gode nok spillere til at vi kunne mønstre gode senior- og aldersbestemte landslag. 6 FOTBALLTRENEREN 3/2001

7 Dette er basis i alt det gode arbeidet som gjøres rundt forbi. Og med utgangspunkt i dagens situasjon er kanskje dette mer enn nok for NFF å konsentrere seg om. Men med tanke på de høye resultatmålene som er satt, og som også forbunds-tinget har sluttet seg til, så holder det definitivt ikke hvis vi skal delta i EMog VM-sluttspill med våre aldersbestemte landslag hvert eneste år! Vi må, som det er blitt sagt tidligere, ha langt flere internasjonale tiltak å tilby våre beste talenter. Det er kun gjennom regelmessige kamper på høyt nivå at spillerne kan tilpasse og utvikle sine ferdigheter til kravene internasjonalt. Det holder definitivt ikke kun å spille kamper i norsk 2. og 3. divisjon eller i krets-serien for gutt eller junior. Jeg mener også at vi bør starte opp tidligere og fremskynde landslagsdebuten med halvt til ett år i forhold til hva vi gjør i dag, uten at sentrale verdier og konkurransefortrinn i den norske modellen svekkes av den grunn eller at vi kommer farlig nær barne-fotballbestemmelsene. Våre konkurrenter har 1-2 år og landskampers forsprang på oss når vi starter opp med 16-årslaget etter Talentleiren, - et forsprang som vi vil ha små sjanser for å ta igjen. Det kan bli noe tøffe år framover Morten er ikke like overbevist om at vi vil klare å opprettholde det samme nivået på våre landslag som Norge har hatt gjennom 90-tallet. - Landslaget på 90-tallet var et resultat av en sammensmeltning av en rekke positive faktorer. Vi fikk opp en generasjon spillere som hadde spilt mange internasjonale kamper (bl.a. deltatt i EM 1988 og VM 1989 for juniorlandslag) krydret med noen sultne spillere som var etablert i europeiske toppklubber. Lojalitet til en klar spillefilosofi, gjorde at man klarte å utvikle A-landslaget til en fryktet motstander. Men det var mer det kollektive spillet enn de individuelle ferdighetene som la grunnlaget for resultatene som ble oppnådd. I dag er våre motstandere klar over Norges kvaliteter og klarer i større grad å stå imot det sterke,kollektive spillet med bevisst satsing på bl.a. overgangsspill, og Norge har mistet mye av sin tidligere force. Nå må Norge i større grad styre kampene, og da er det at de individuelle ferdighetene blir mer avgjørende for resultatutfallet. Ferdighet og atter ferdighet - Mener du at de individuelle ferdighetene hos norske spillere ikke ligger på nivå med andre nasjoners? - Her er vi ved sakens kjerne! Når det gjelder utviklingen av ferdigheter her hjemme, så har vi riktignok tatt flere steg, men vi er ikke på langt nær gode nok til å si oss fornøyd. Andreas M. i NFF har satt fokus på dette og jobbet målbevisst med ferdighetsutviklingen i forbund, kretser og klubber og mot spillere og trenere i mange, mange år. Han har gjort og gjør fremdeles en fantastisk jobb som det står stor respekt av, og jeg er glad for at jeg har fått anledning til å samarbeide med Andreas om dette. Her står utfordringene helt klart i kø, for her ligger definitivt begrensningene.... og mulighetene våre. Det er liksom ikke nok at alle er enige om at det er her vi må sette inn trøkket og ressursene. Det må i sterkere grad gjøres mer forpliktende og samlet. Det må settes kraft bak det, vi må dyrke det, det må skapes kultur som det så flott heter! Trenere og spillere, samt presse og publikum for den sakens skyld må hele tiden nærmest til det kjedsommelige, skrike opp om kravet til ferdigheter og ikke gå inn i evinnelige diskusjoner om spillestil og formasjoner når det ikke går helt som vi ønsker satt litt på spissen, kanskje! Ferdighetsnivået må opp. Det klare fraværet av basisferdighetene hos faktisk mange landslagsaktuelle spillere hemmer helt klart landslagenes prestasjoner og resultater. Den overraskende kollektive spillestil- og underdog-kraften som vi hadde tidligere, er som sagt ikke nok, og representerer i hvertfall ikke noe konkurransefortrinn lenger. John Carew Morten har fått lov til å følge mange norske unggutter fra NFF s Talentleir i Porsgrunn og fram til den internasjonale arenaen. John Carew er en av disse. I 1995 var han som åring med på sitt første forbundstiltak. - Var du overbevist om at John ville slå gjennom internasjonalt da du så han den gang? - Vi så forholdsvis tidlig at John hadde helt spesielle og til dels ekstreme ressurser og egenskaper. Han var riktignok klønete og uferdig i forhold til ferdigheter, men var allerede som åring utrolig langt framme med tanke på hurtighet og fysikk. Og så var han en gutt du måtte like! Talentutvikling er en lang og krevende prosess, der både dyktighet og tilfeldigheter spiller inn. Alt dette har helt klart betydd noe for Johns utvikling. Han har vært i stimulerende læringsmiljøer sammen med dyktige medspillere og fått fornuftig påvirkning og matching.i tillegg har vel også tilfeldighetene påvirket Johns karriere så langt, fra han løp fra motspillere og scoret mange mål på syverlaget i Lørenskog og snublet rundt på Kjølnes i Porsgrunn på 90-tallet og fram til i dag hvor han er med på å avgjøre viktige kamper for Valencia i UEFA Champions League. Det betyr med andre ord ikke så rent lite når og hvor du har vokst opp og hvem du har vært sammen med. - Ikke alle var like overbevist om at John ville lykkes i Valencia da han dro fra Rosenborg? - Kanskje nettopp fordi han er ekstrem på visse områder, gjør at han er mer overlevelsesdyktig i internasjonal fotball. Ute må en klare seg mer på egenhånd. Det kollektive står ikke alltid i fokus. Klubbene kjøper en spiller som skal kunne gjøre noe alene. John gjør dette i første rekke med sin kraft og hurtighet. Men skal han lykkes over tid, må han jobbe hardt og systematisk for å videreutvikle ferdighetsnivået sitt. Lykkes han i det, noe jeg absolutt håper og tror han vil, vil han kunne bli stabilt god og derved prestere på høyt nivå over lengre tid. Vært en del av oppturen i norsk fotball Morten Larsen har hatt 11 gode år i NFF. Selv velger Morten å gå over i en helt ny bransje, - eiendomsutvikling. - Jeg ser ikke bort fra at jeg også i fremtiden vil engasjere meg på ett eller annet plan i norsk fotball,men vil nå i første omgang ha fokus på andre områder. FOTBALLTRENEREN 3/2001 7

8 NFT med ny HANDLINGSPLAN for perioden På årsmøtet 3. november legger styret frem vedtak for Handlingsplan for perioden Den forrige handlingsplanen (HP) gjaldt perioden , og var den første i NFT s historie. Styret har hatt en evaluering av forrige periodeplan, samt diskutert hovedlinjene i den kommende planen. Et utvalg bestående av Cato Holm, Lisbeth Bakken, Teddy Moen og undertegnede har hatt i oppgave å utforme HP med bakgrunn i de diskusjoner som har vært i styret. HP tar utgangspunkt i et hovedmål og underliggende arbeidsmål. Arbeidsmålene er knyttet opp mot tre hovedområder; Fotballfaget, fagforeningsvirksomheten og organisasjonen NFT. NFT som organisasjon er nå blitt vel etablert og det er viktig for oss å ha klare mål og kjente virkemiddel å styre etter. Vi er opptatt av at medlemmene tar del i debatten rundt veivalgene i HP - og vi ønsker en HP medlemmene kjenner innholdet i og som vi kan identifisere oss med. Derfor, kjære kollega, ber vi deg følge med på vår internettside når HP blir lagt ut rundt 1 oktober. Les den og gi oss kommentarer. Den skal behandles og forhåpentligvis vedtas på årsmøtet 3. november, og det er for seint å kikke på den første gang under årsmøtet. Roald Bruun-Hanssen, styremedlem NFT SIN ØKONOMI - ET VEIVALG PÅ ÅRSMØTET 3. NOVEMBER Undertegnede har sittet med ulike verv i NFT sitt styre siden Jeg har opplevd en organisasjon som har utviklet seg gradvis, blitt mer synlig, mer profesjonell - og produktene har hatt en jevn kvalitetsstigning. - Vårt fagblad, samt bladene vi kjøper fra Tyskland og Danmark, utgjør 14 blader i året og holder høyt nivå. - Cupfinaleseminaret med rundt 350 deltakere får vi svært høy anerkjennelse for. - Vi hjelper i snitt rundt 25 trenere i konfliktsaker pr år, i tillegg til at vi har kompetanse som gjør at mange trenere får hjelp ved kontraktsinngåelse og sikres bedre arbeidsvilkår fordi de har en god arbeidsavtale med klubben. - Vi har en klar rolle i fotballfamilien og blir tatt på alvor av fotballorganisasjoner i Norge og utenlands. - Vi henger også med på utviklingen innen internett og har etablert vår egen side - som bl.a. kan brukes som en markedsplass for trenere på jakt etter nye utfordringer. Kvalitet koster - noe som har gitt seg utslag i høyere kostnader med administrasjon, produksjon av fotballtreneren og gjennomføring av ulike tiltak de siste årene. I tillegg må vi som resten av samfunnet ta vår del i den nye momsreformen, som bl.a. fører til økning av våre totalutgifter på ca 7 %. - Administrasjon og styret består av fotballtrenere som har påtatt seg en jobb for å jobbe med fotballfaget og forholdene for de som utøver faget. Det er dette disse personene kan best og det er naturlig det de ønsker å bidra med. Purring for å få inn kontingenter, ringerunder for å høre om noen vil kjøpe en annonse eller loddsalg på landskamper, er ikke vårt felt og neppe noe vi kan rekruttere folk til styret i NFT for å gjøre. Ei heller kan vi lage fagblad og fagtiltak med et kostnadsbudsjett som gjør at vi hele tiden må velge blant de mindre attraktive løsningene. Medlemskontingenten er bærebjelken i NFT sin økonomi og dekker ca 50% av utgiftene ved å drive NFT. Inntekter fra tiltak dekker litt over 20%, mens salg av Fotballtreneren, annonser og samarbeidspartnere utgjør de resterende 30%. De siste 30% er usikre inntekter som i dagens marked blir vanskeligere å skaffe for hvert år, i tillegg kan vi ikke forvente at hvert eneste cupseminar skal gi oss overskudd det koster å legge forholdene til rette for topp kvalitet. I mine øyne må vi som medlemmer forberede oss på at dersom vi ønsker å ha et NFT som drives på det nivået vi har i dag,så vil det koste det enkelte medlem mer.styret bør i mine øyne vurdere en kontingentøkning som i større grad sikrer den økonomiske driften og gjør avhengigheten av annonseinntekter og samarbeidspartnere mindre, samtidig som en kan tåle kostnadsnivået på seminarene. Dersom alle dagens medlemmer (ca 1200) er med på dette, så vil det i dagens situasjon kreve kr 100 i økt kontingent. Men dersom vi opplever frafall i medlemsmassen, så vil det igjen kreve mer av den enkelte. Arbeidet med å skaffe samarbeidspartnere og annonsører vil fortsette som før - og lykkes vi i arbeidet, så vil det kunne gi seg utslag i mer og enda bedre aktivitet for medlemmene. Veivalg for NFT s økonomi blir et viktig tema på årsmøtet 3. november, og jeg ber medlemmene forberede seg på debatten. Roald Bruun-Hanssen, styremedlem 8 FOTBALLTRENEREN 3/2001

9 Master Coach for alle De norske fotball-landslag var blant de første i verden som tok i bruk moderne datateknologi i sin streben etter framgang på fotballbanen. Norske klubber fulgte etter, og forrige sesong brukte 13 av 14 Tippeligalag Master Coach. Også denne sesongen vil 13 av 14 klubber på høyeste nivå være våre kunder. Master Coach er imidlertid ikke bare et verktøy for landslag og toppklubber. Vi har løsninger for trenere på alle nivåer, og i alle prisklasser. Dersom du allerede bruker video i arbeidet vil du både spare tid og oppnå større utbytte av innsatsen ved å gå over til Master Coach. Ta kontakt med oss, så kan vi fortelle deg mer! Master Coach International AS Rosenholmveien KOLBOTN Tlf Fax info@mastercoach.no

10 Tom Nordlie: Med profesjonelt NFT som støtte og korrektiv i konflikten Av Kjetil Elvebakken Tom Nordlie var først i stimen av elitetrenere som mistet jobben eller frivillig trakk seg i I dette intervjuet møter vi en mann som har lært en hel del om arbeidskonflikter og medievirkelighet i det siste. Han skryter av jobben NFT gjør når det stormer omkring trenerens rettigheter ved oppsigelse. Mediestormen har han et splittet forhold til selv om han er kritisk til mye, mener han det er riktig å la sin stemme lyde også i det tabloide rom. Tom Nordlie er en trener som stikker haka fram. Han har holdt en høy medieprofil, og meddeler seg gjerne i spissformulerte ytringer. Mange kaller ham modig og klar, noen mumler bråkjekk. Når han i fjor høst og vinter etter diverse viderverdigheter fikk reisepass i Vålenga, var det derfor enkelte som godtet seg med til pass. Men brorparten viste ham stor sympati. Mediefiguren Noen av disse kritikerne syns de fikk vann på mølla når Tom senere dukket opp i TV2s fotballsendinger i panel med ulver som i fjor forlangte hans avgang i VIF: - Jeg har ført en løpende debatt med meg selv om mediefiguren Tom Nordlie. I tillegg har jeg diskutert med en medierådgiver og psykologen Frank Beck. En moderne topptrener kommer nemlig ikke utenom at han er svært synlig. Da gjelder det å ha et bevisst forhold til dette,og gjerne å utnytte det til egen og arbeidsgivers fordel. Når jeg sa ja til TV2 var det etter en totalvurdering der konklusjonen var at jeg selv oppfattet det som en mulighet til å profilere meg på en positiv måte og fortsatt være en del av fotballmiljøet. Muligheten for å lære noe om mediene fra den andre siden lokket også noe som kan være av betydning senere i karrieren. Det er viktig å mene noe, og å vite hvorfor du mener det. Men måten du mener det på, er kanskje det viktigste. Det er ofte ment, men ikke vondt ment. Kritikk er viktig og til læring hvis den gis på faglig grunnlag et grunnlag som både vurderer den daglige prosessen og resultatene. Den dagen vi mener så lite at lunsjpraten på arbeidsplassene dør ut,er det fare på ferde for engasjementet rundt idretten vår. Husk fotball er arbeiderklassens idrett noe de fleste har drevet med på et eller annet nivå.vi må se den i perspektiv og ikke gjøre idretten vår til noe formelt, gravalvorlig og fjernt fra grasrota. Jeg bestemte meg dessuten for å være like tilgjengelig i motgang som i medgang. Betingelsen min var imidlertid at TV2 skulle la meg være meg sjøl. Jeg skulle få lov til å fronte det faglige og analytiske med etterrettelighet, saklighet og min personlige humor. foto: Tom Laursen Better days? Tom Nordlie i et portrett fra 1998 på Cupfinaleseminaret. Han og NFT har lært mye siden den gang Forsiktig om VIF Det har blitt sånn nå at trenere betales og avtalebindes til å holde seg unna kritikk av tidlige arbeidsgivere. Derfor er det ikke alt fra VIF-konflikten Tom kan snakke åpent om. Men han kan si noe og mye av dette gjelder også i fotball-norge på generelt grunnlag: - Via presse, spillere og enkelte ledere fikk jeg visse signaler om at jeg satt utrygt allerede på høstparten,sier Tom med et understatement. - Jeg snakket en del med Cato Holm om hva som var lurt å gjøre ved en eventuell konflikt. Etter min mening påvirket presset og ryktene lagets fokus denne høsten. Det gikk utover prestasjonene. Og i vinter kom investorene sterkere på banen. Etter hvert ble det tydelig at vi var vitne til en maktkamp mellom klubben og ASA et. Generelt er det vel en tendens i vår lokale fotballfamilie at tøffe forretningsfolk kjører over dårlig organiserte og pengeløse klubber. Investorene er mange, tunge og nødvendige. Utfordringen ligger hos klubbene. De må være godt organisert og med klare stillingsinstrukser som sier noe om beslutningsmandater og på hvilke områder ulike aktører i klubben har myndighet. Det er naturlig at næringslivsledere - som til daglig er vant til å bestemme - også vil gjøre dette i klubbene hvis ikke beslutningsområdene er klarlagt på forhånd. Krev resultater, men overlat til fagfolk å vurdere prosessen fram til resultat. Investorer skal selvsagt få mene noe om prestasjoner, laguttak osv. Men i de rette fora ikke fly til media først. - Hvis pengefolka har hjerte for klubben (eks. Stabæk), kan det gå bra men hvis investorene ikke har tid eller vilje til å stille på møter og lære seg fotball blir gjerne en ekstrem kortsiktighet dominerende. Konflikter kan være bra - Engasjement og diskusjon innad er bra! Men å føre debatten i mediene og i forhold til sportslige detaljer eks. laguttak er ødeleggende. Du skjønner at du som trener ligger tynt an når ingen lenger vil diskutere med deg mann til mann. Å få kritikk innebærer tillit. At noen bryr seg. Med tausheten kom ensomhetsfølelsen, selv om jeg hadde selvtillit på spillestil og følte støtte fra spillergruppa. Når styret hele tida gjentar at treneren har tillit, har jeg vel nå lært at kofferten bør være halvpakka Et stort problem både innad i klubber og i mediene er det også når folk stadig vekk snur kappa etter vinden og skifter mening (men later som ingenting) eller lar være å begrunne sine meninger faglig. Da ender man for eksempel opp med å diskutere personen Semb, istedenfor for eksempel sammenheng stil formasjon roller laguttak. En diskusjon man kunne blitt klokere av. Proft NFT - Som nevnt tidligere hadde Cato og jeg blitt enige om å holde en beredskap i forhold til muligheten for en konflikt. Det var framsynt, dessverre. Det var mye fram og tilbake som sleit på meg. NFT rådet meg også til å holde det emosjonelle utenfor. Det var også lurt. Det er ikke alltid at jobben står til å redde. Vi bestemte oss for å tenke strategi framfor følelser. Jeg følte jo mye sinne, bitterhet og skuffelse når jeg skjønte hvor det bar. Men dette fikk jeg hjelp til å holde unna i forbindelse med forhandlinger og mediekontakt. Etterpå har jeg fått mye skryt fra potensielle arbeidsgivere for dette. Cato Holm og jeg forhandlet fram en økonomisk grei avta- 10 FOTBALLTRENEREN 3/2001

11 le for meg.jeg hadde en uoppsigelig (sic!) kontrakt med VIF den inneholdt til og med en bonus ved eventuelt opprykk etter nedrykk... Underveis i prosessen hadde vi telefonisk kontakt med NFTs juridiske veileder Aasmund Sandland. Senere så han på oppsett og bidro med praktisk papirarbeid. Jeg er veldig fornøyd med NFTs støtte! Tom forteller også at NFTs regelverk, advarsler og vær varsom-brev til potensielle trenerkandidater når noen andre sparkes, har vært en viktig veiviser for ham når han er involvert i samtaler med mulige nye arbeidsgivere. Han tok den viktige telefonen til Dag når Bodø Glimt kom på banen. Først hadde han imidlertid sjekket om klubben hadde informert Dag om samtalene. Deretter kontaktet han Dag for å få bekreftet at han syns dette var greit. Deretter kontaktet Tom NFT om henvendelsen.tom understreker at samtalen gjaldt neste år ikke årets sesong. Råd til andre - Jeg tror NFTs daglige leder Teddy Moen dessverre har rett vi ser en utvikling der investorer, mediepress, turbulens og flere kortsiktige hensyn vil veie tyngre enn hittil. Høyere lønner og fallskjermer tvinger seg fram. I en slik situasjon er det veldig viktig at du har en kontrakt med klausuler om hva som skal skje ved eventuell oppsigelse eller annen fratredelse. (Red.komm.: Leder Cato Holm mener at nåværende standardkontrakt ikke holder på dette punktet. Formuleringer om lønn ut kontraktstiden og erstatning for tort og svie, må inn for de profesjonelle trenerne). - I tillegg har jeg erfart at det kan lønne seg å få NFT inn i prosessen tidlig. De har etter hvert bistått i mange konflikter, og besitter både erfaring og juridisk kompetanse. Kanskje kan de avverge konflikten. I alle fall kan de hjelpe med en slagplan og event. bistand i forhandlingene! Favorittøvelser av Knut Hagen og Odd Ingar Sæterbakken KA er Indre Østland Fotballkrets 1. F-øvelse, møte med rettvendt spiller 2 : 2 spill inntil ballen er i mål eller utenfor spillebanen (20 m x 30 m) Fire nye umiddelbart når en kamp er over, spill settes i gang av ballsentralen Ca 5 min-bolker Momenter Gå når ballen slås (lov å tjuvstarte). Hurtigst mulig innpå motspiller. Velge å takle for å vinne ballen og gå i angrep? Alternativt sinke og lede, samspill med 2.F Evt. omstilling ved overganger / holde motstander feilvendt. Pedagogisk tilnærming Høylydt coaching på momentene. Fryse spillet, spørre spillerne om hva de kan gjøre i situasjonen. Alternativ øvelse 4 : 4 Momenter som tidligere, men mer vekt på omstillinger ved overganger. Alle roller ifm forsvarsferdigheter. Både rettvendt og feilvendt motspiller. FOTBALLTRENEREN 3/

12 Åge Steen: Tyskland ble for sterke Vi gjorde en god kamp mot Tyskland i semifinalen, men Tyskland fikk revansje fra OL-kampen og slo oss 1-0. Det var en kamp der første målet vinner. Det er snakk om små marginer, og det som skiller vinnere fra tapere er å få de små marginene på sin side. Vi var gode spesielt første halvtimen, men deres fysiske styrke (utholdenhet, duellspill) ble avgjørende Effektivitet Norges kvinnelandslag har vært bortskjemt med høy effektivitet det siste året. Den siste treningskampen mot Canada forsterket dette. På 14 målsjanser klarte vi mesterstykket å score 9 mål. En helt utrolig effektivitet som jeg aldri har vært med på.dette gjorde at vi inn mot mesterskapet hadde spilt på oss en veldig stor selvtillit. Nøkkeltall - EM kamper Lag Målsjanser Resultat Norge - Frankrike Norge - Italia Norge - Danmark Norge - Tyskland SUM Vi fortsatte med en veldig høy effektivitet mot Frankrike, med å score 3 mål på 7 målsjanser, og vi scorte på vår andre målsjanse mot Italia. Etter dette var det stopp. De to siste målsjansene mot Italia ga ikke mål, og de 10 målsjansene mot Danmark smuldret opp i ingen mål. Mot Tyskland scorte vi heller ikke på våre 4 målsjanser, og når vi summerer dette, fikk vi ikke scoring på våre 16 siste målsjanser. Hvis du har 16 målsjanser på rad i et sluttspill og ikke scorer mål, blir det vanskelig å vinne fotballkamper. Ser man historisk på syntaksen er normal uttelling 1:4. For oss endte hver 6. målsjanse i scoring. Normalt har vi gode avsluttere i spillere som Dagny Mellgren, Ragnhild Gulbrandsen og Linda Ørmen. Vi ble nok noe stresset når vi måtte ha en scoring, men jeg er rimelig sikker på at disse jentene kommer til å score masse mål for landslaget i framtiden. Det jevner seg som regel ut i det lange løpet. Har vi en utfordring når vi styrer kamper? Det ser ut som laget liker seg best når motstanderen på den andre halvdelen er favoritt. Vi ønsker gjerne at motstanderen angriper oss, slik at vi kan få gunstige brudd, for så å sette fart på overgangene. Jentene har utviklet stor forståelse for betydningen av å true ulike rom samtidig. Det ble lagt stor vekt på langpasningen mot Ragnhild mot etablert forsvar. Vi fikk bra betalt for den mot Frankrike. Tyskland var steget foran Norge. Men Linda Ørmen er blant dem som kan bidra til å løfte landslaget igjen Italia valgte å ikke gå i duell med Ragnhild, og falt med hele den bakre fireren, slik at flikken ikke ga noen muligheter for gjennombrudd. Italia ga vekk små rom, og vi ble ikke presise nok i innleggsfasen. Vi hadde nok spillere i boksen, men kvaliteten og timingen i løpene manglet noe. Mot Tyskland tapte Ragnhild mange oppspill mot de to sterke midtstopperne. Et av virkemiddlende var å dra Ragnhild noe breiere. Vi fant også rettvendt indreløper på mellomrom ved at backleddet utfordret midtbaneleddet til motstanderne. Et annet virkemiddel var å spille direkte på Ragnhild som la igjen til indreløperne. Når indreløperne ble rettvendte, kunne vi ha utfordret det bakre leddet til motstanderen enda hardere, og samhandlingen mellom indreløper og kant manglet noe. Vi vinklet noe inn på Hege Riise (anker) når hun hadde skapt seg rom, for dermed å finne indreløper direkte eller vinkle hurtig ut på motsatt back. Men konklusjonen er at når vi styrte kampene, manglet vi noe på den siste tredjedelen når motstanderen ga oss lite rom. foto: Katrine Nordli, Scanpix Hva fungerte bra og hva må utvikles videre? - Vi var trygge i middelshøyt press, der presshøyden startet på midtsstreken. Er aggressive i begge presseledd. Vi hadde mer problemer med høyt press (ga rom i midtbaneleddet, og vurderingsproblemer på når vi skal vi tørre støte opp med backene). Vi må utvikle 1. forsvarer egenskapene spesielt i midtbaneleddet og på sidebackene. - Vi vet hva vi ønsker å gjøre offensivt når vi har ballen (spillestil), men har fortsatt utfordringer i forhold til valg, tilslagsteknikk og presisjon (pasningsstolthet). - Vi skapte nok målsjanser til å slå Danmark (men innleggs- og avslutningskvaliteten var ikke bra nok i denne kampen). - Det kan se ut som Tyskland og Sverige er bedre trent enn oss. Med andre ord så er denne tidligere suksessfaktoren blitt spist opp av konkurrentene. Oppsummering Vi nådde ikke helt opp, men vi er optimister for framtiden. Dette laget har fortsatt store utviklingsmuligheter, og vi ser at nye spennende spillere banker på døra (eks.anne Bugge Paulsen,Trine Rønning og Ane Stangeland Hilsen Åge 12 FOTBALLTRENEREN 3/2001

13 FOTBALLTRENEREN 3/

14 Gjennombrudds- hissighet! Av Egil Olsen Bakgrunnen for denne artikkelen er et prosjekt som ble gjennomført i desember i fjor. Per Pettersen i Event Travel, tidligere Dues reisebyrå, planla å besøke en del kunder i fotball-norge, og ville i den sammenheng ha med meg på lasset for å snakke om spillestil i fotball. Siden jeg også har et engasjement i nevnte reisebyrå, fant vi ut at vi kunne slå to fluer i et smekk. Vi besøkte i alt 7 fotballkretser og møtte i alt ca. 800 trenere. Det viser at trenere er engasjert i temaet spillestil. Pressen fikk også lov til å være til stede, selv om jeg alltid har vært skeptisk til pressens engasjement i faglige spørsmål. Men med unntak av Fæ-vennen i Agder, hvor konfliktkåtheten vant over spillestilen, så var avisene flinke. Mitt foredrag hadde to siktemål: For det første en presentasjon av det som har blitt kalt Drillo-stilen,og gjennom det kanskje slå i hjel noen myter, og for det andre stimulere til debatt. Noen stedet var det arrangert et panel, andre steder diskuterte jeg med salen direkte. Her skal jeg legge fram noe av det som ble sagt om gjennombruddshissighet, da det er mest kontroversielt. Det betyr at jeg stort sett holder forsvarsspillet utenfor. For å klargjøre hva en gjennombruddshissig stil står for setter jeg den opp imot en possession-orientert stil: 1 Utnytte ubalanse Ballkontroll 2 Framover Støtte/på tvers 3 I rom På fot 4 Få berøringer Flere berøringer 5 Få pasninger Mange pasninger 6 Risiko uten ball Risiko med ball 7 Høyt tempo Variert tempo 8 Tilslag, heading, flikk, stuss Mottak, vending, dribling 9 Lange pasninger Korte pasninger 10 Kollektiv Individ Få lag spiller rendyrket den ene eller andre stilen. Men tendensene er klare. De fleste og de beste lagene i verden i dag spiller possession (p) med noe ulik grad av innrømmelser til gjennombrudd (gb). I Norge er det motsatt,enten man snakker om landslag eller RBK. La oss se litt nærmere på innholdet. 1: Utnytte ubalanse kontra ballkontroll Gb innebærer en hensynsløs og tempofylt streben etter tidlig avslutning fra og med det øyeblikk hvor ubalanse er skapt. Denne kan skapes ved en breakdown (bd) eller ved en god gjennombruddspasning mot etablert. Den kan også skapes ved et hurtig tatt frispark eller innkast. I gode lag vil dessuten forberedelsen til denne typen angrep starte før ubalansen er skapt, fordi denne er forutsett. Spillet leses og tyvstart foretas før bd. Det dreier seg primært om posisjonell ubalanse, da numerisk ubalanse opptrer langt sjeldnere (anslagsvis i forholdet 5 til 1). I p derimot prioriteres ballen i laget. Ikke sjelden ser man at gode gjennombrudds-pasninger etterfølges av støttepasninger som passerer et helt ledd. Kontringen gjennomføres først og fremst mot numerisk ubalanse og selv ikke da er den et sikkert valg. I og med at skillet mellom balanse og ubalanse ofte er noe uklart (i teorien og enda mer for spillere i en tidspresset situasjon) vil denne måten å spille på gjennomsyre angrepsspillet hele tiden. Det tyvstartes, det spilles framover i rom eller på fot, det fylles på med spillere bakfra og det går spillere på gjennomløp. På lavt nivå hvor teknikk og timing er lite utviklet, ville dette bli en form for kick and run som ikke er vakkert å se på, men som kan være effektivt nok. På høyt nivå er det effektivt og kan også være vidunderlig vakkert i den grad det er noe poeng. 2: Framover kontra støtte/på tvers Ballen spilles stort sett framover. Spilles ballen framover til markert spiller, så flikkes den gjerne videre til medspillere som allerede har startet. I p derimot, leter man som oftest etter støtte i slike situasjoner. Rettvendt ballfører spiller ballen tidlig framover dersom hun/han har tilstrekkelig rom. Det er ikke enkelt å definere eksakt hva som er tilstrekkelig, men fordi medspillere er innstilt på den tidlige gjennombruddspasningen trengs ikke mye rom. I p derimot prioriteres ofte en tversover eller bakoverpasning til medspiller med større rom, framfor den tidlige pasningen framover. For å lykkes med et gjennombruddshissig pasningsspill, er det helt nødvendig med stor bevegelse.stor grad av gb kombinert med liten bevegelse blir feil, akkurat som et omstendelig pasningsspill kombinert med stor bevegelse framover også blir feil. 3: I rom kontra på fot For ikke å miste tempoet i angrepet blir det viktig å spille ballen i rommet foran mottaker. Dette gjelder særlig ved Egil skulle komme «hjem» med stilen sin til Wimbledon, men det viste seg at det ikke var så enkelt. - Spillerne kunne ikke sin stil-abc. 14 FOTBALLTRENEREN 3/2001

15 overganger. Hvis rommet er lite, f.eks. sentralt på banen, kan også korte gjennombruddspasninger på fot være effektive, men det må understrekes at det også her dreier seg om spiller på vei framover. Mot balansert forsvar spilles ballen ofte i bakrommet selv om den ballen ofte nås først av en motspiller. Med god forflytning skal den motspilleren likevel få så store vanskeligheter at pasningen kan forsvares. Det dreier seg f.eks. om å vinne et innkast, corner eller eventuelt skape en gjenvinning. Basis her er erkjennelsen av at det ofte er viktigere hvor på banen ballen er, enn hvilket lag som har ballen. Dette er et område hvor den gjennombruddshissige stilen blir kritisert for å være primitiv. Men enten man liker det eller ei, gjennomsnittlig antall trekk i kamper på høyt nivå er bare litt over 2. 4: Få berøringer kontra mange berøringer Mange berøringer gir motstander mulighet til å forbedre balansen. Unntak kan være dribling i stor fart framover. Dersom ubalanse hos motstander er oppnådd, blir det spesielt viktig med få berøringer. Det betyr ikke at kun en berøring alltid er det beste, men tidsaspektet blir sentralt i slike situasjoner og dermed:framover,få trekk, få berøringer. God ferdighet innebærer også få berøringer. Ved oppspill til feilvendt spiller som skal vende, vil en spiller med gode ferdigheter bruke en berøring i vendinga og en til pasning. En spiller med dårligere ferdigheter vil ofte bruke flere. 5: Få pasninger kontra mange pasninger Det er naturligvis ikke noe mål i seg selv med få pasninger. Dette dreier seg om realisme. Spilles det gjennombruddshissig vil det nødvendigvis bli færre pasninger enn i p. Det norske landslaget ligger eksempelvis godt under 2 i snitt, mens mange av våre motstandere ligger godt over 2. Jo flere pasninger laget makter uten å gi avkall på gjennombruddshissigheten, jo bedre er det. Men dette blir det altså ikke mange pasninger av. Derfor blir pasningen, som mange betrakter som noe hellig i fotball, noe redusert i status, og reduksjonen skjer altså på bekostning av gjennombruddet. En ting er imidlertid viktig å understreke. Selv om pasningene er færre, og det slås mer i rom enn på fot, så stilles det like store krav til kvalitet og presisjon. 6: Risiko uten ball kontra risiko med ball Dette er en meget sentral forskjell mellom stilartene. Når ballen stort sett skal spilles framover, er det tvingende nødvendig med stor bevegelse. Stor bevegelse framover av mange spillere innebærer en viss grad av risiko. Denne kompenseres ved at valgene til ballfører begrenser mulighetene til å miste ballen i ubalanse. Dersom ballen mistes til motstander må dette skje høyt oppe på banen, slik at laget både har mange spillere på rett side og er i posisjon til gjenvinning. Stor risiko uten ball kombineres med liten risiko med ball for å si det litt forenklet. I de siste landskampene har vi sett stygge eksempler på hvordan risiko uten ball har blitt kombinert med risiko med ball. Ca en fjerdedel av alle angrep starter mot balansert forsvar med 11 motspillere på rett side av ballen.det er ikke noe fasitsvar på hvilken strategi som er mest effektiv i disse situasjonene. Noen foretrekker å benytte det rommet en ofte får i egen forsvarssone til å trille ball i egen bakre firer. Hvis hensikten er å skaffe ballfører større rom, kan dette til en viss grad forsvares,men utrolig nok er det ganske vanlig å se at dette blir gjort også når konsekvensen blir mindre rom for ballfører, med dertil økt risiko for å miste ballen. Når ballen før eller senere (jeg foretrekker stort sett før) skal spilles framover står man overfor valget: langt eller kort via midtbanespillere. Det kan være fristende å si at det må situasjonen avgjøre, kanskje også spillernes ferdigheter. Artikkelforfatteren flankert av kolleger og meningsfeller som ga støtte under tiden i Wimbledon: Moen, Tjærnås og Sigmundstad Problemet er at hvis langpasningen skal være effektiv, må den forberedes ved at mange spillere begynner å forflytte seg før pasningen slås. Hvis disse forberedelsene gjøres og langpasningen ikke kommer, skades rytmen i angrepsspillet og risikoen for å bli tatt i ubalanse øker.hvis man på den andre siden ikke foretar disse forberedelsene, og likevel slår langt, så ødelegges også rytmen i angrepsspillet, men sjansen for å bli tatt i ubalanse er stadig liten. Så hvis forberedelsene ikke tas, indikeres spill via midtbanespillere. Dette øker risikoen for å miste ballen i mbleddet som i sin tur må kompenseres med mindre bevegelse framover. Bordet fanger, det er ikke mulig å få både i pose og sekk. Bare for å gjøre det helt klart: det er mulig å spille gb og likevel spille gjennom midtbanen også mot etablert forsvar, men det er meget krevende og det sentrale spørsmålet forblir: er det effektivt? 7: Høyt tempo kontra variert tempo En gb stil stiller krav til tidlige initiativ, og med mange pasninger i rom og vekt på gjenvinninger skaper det et tempofyllt spill. Det er lettere for spillere å tyvstarte når de vet at ballen blir spilt framover så fort det er mulig. I p derimot er man mer kritisk i bruken av gb og tempoet vil derfor variere mer. Høyt tempo er utviklende også i treningssammenheng, og er dessuten en faktor som skiller gode fra dårlige lag. En gb stil med labert tempo blir tafatt og vil virke primitiv. 8: Tilslag, heading, flikk, stuss kontra mottak, vending, dribling Her er det viktig å understreke at mottak, vending og dribling er sentrale ferdigheter det er viktig å trene på. Når de settes opp her som en antagonist til tilslag, heading, flikk og stuss er det ut fra en hypotese om at disse er mindre vektlagt i treningsarbeidet. Dessuten er de mer sentrale i en gb stil enn i p, særlig de to sistnevnte. Et godt tilslag i situasjoner med dårlig vinkel og lite rom, eksempelvis i form av en klarering bygges inn som en viktig del av angrepsspillet i en gb stil 9: Lange pasninger kontra korte pasninger Lange pasninger er ingen nødvendig bestanddel av en gb stil, men er ganske vanlig, særlig mot etablert forsvar. Mot en motstander som legger seg lavt blir det vanskelig å opprett- FOTBALLTRENEREN 3/

16 holde stilen uten å slå en del langt. Ligger vi lavt sjøl derimot, er det mulig å spille gb uten å slå mye langt. Har sett særlig enkelte tyske lag spille ganske gb uten å bruke mye langt. En av grunnene til at denne dimensjonen ved stilen har fått så mye omtale i media er sikkert at den er så lett å registrere. Sammen med formasjon har faktisk langpasningen utgjort mesteparten av det som har vært forsøkt diskutert i media. At media definitivt har overfokusert på dette betyr ikke at ikke enkelte trenere(meg sjøl inkludert) kan ha undervurdert betydningen av disse dimensjonene. 10. Kollektiv kontra individ Denne er tatt med for å antyde en dreining av fokus mot det kollektive i gb og mot det individuelle i p. Forskjellene må ikke overdrives og jeg forstår at den kan virke noe spekulativ. Likevel, ikke minst som en konsekvens av en del av tidligere punkter,og en mer kollektiv forflytning av laget i en gb stil enn i en p stil, mener jeg punktet kan forsvares Våge å fortsette Så langt har jeg forsøkt å beskrive to stiler vel vitende om at ingen praktiserer den ene eller den andre i det ekstreme. Det har vel også skint tydelig igjennom at jeg foretrekker gb framfor p. Det som ble gjennomført på landslaget på nittitallet var en klar dreining i gb retning. På tross av at utførelsen ikke var allverden fikk vi hyggelige resultater. Tiden vi hadde til rådighet var heller ikke allverden og forsøkene var ofte famlende. Mange av spillerne hadde en hverdag i klubber som drev med noe helt annet. I dag er det enda flere slike spillere. Motstanden mot stilen i ekstrem form er enorm, også i Norge hvor de fleste lag spiller langt mindre p enn det vi finner i andre land. Mitt hovedpoeng er at vi i en kort periode gjorde noen famlende forsøk på å utvikle en stil som vi var alene om. Når disse famlende forsøkene ga de resultatene vi fikk, så burde dette stimulere til en visjon i retning av å spille gb med langt høyere kvalitet enn hva vi har gjort til nå. Det burde foreligge en gyllen mulighet, ikke minst fordi the main stream går i motsatt eller uklar retning. Selv i norsk fotball flørtes det altfor mye med p. Jeg er klar over at media og derigjennom også supportere og ledere ivrer for mer p, men dersom vi trenere kan stå imot det trykket, vil norsk fotball gå lyse tider i møte. DEN NORD-NORSKE FOTBALLTRENERKONGRESSEN 2001 Kongressen er tenkt arrangert hvert år i Harstad i begynnelsen av desember. I år fra 30. nov. til 2. des. Kongressen vil være åpen for alle som arbeider med fotball på ett eller annet plan, men vil i sine forelesninger og praksisøkter være rettet mot trenergjerningen. Nasjonale og internasjonale kapasiteter vil bli hentet inn som bidragsytere. NFT på plass under Norway Cup Festivalen 2001 NFT hadde dette året stand under Norway Cup Festivalen sammen med Norges Fotballforbund. Fra mandag 31.juli til og med onsdag 2.august (3 dager) var Cato Holm, Teddy Moen, Egil Olsen og Kjetil Elvebakken tilstede for å informere om foreningens virksomhet.. I tillegg til å dele ut materiell, komme med treningstips, etc., ble det også vervet noen nye medlemmer til NFT. Indre Østfold Reisebyrås Høstkatalog 2001 Indre Østfold Reisebyrå, NFT sin samarbeidspartner på reisesiden, har sin høstkatalog klar. Turer til engelsk fotball, visningsturer til Danmark, avslutningscuper for aldersbestemte klasser mm. Ring IØR på UEFT symposium Den Europeiske Trener-Unionen (UEFT) vil arrangere sitt symposium dette år i tiden oktober i Bratislava. NFT vil være representert med Cato Holm og Teddy Moen. Til Slovakia vil det være samlet trenerrepresentanter fra hele verden. Over 200 representanter fra hele 80 ulike nasjoner under symposiet. Foredragsholdere vil være Andy Roxburgh fra UEFA, Sir Alex Ferguson fra Manchester United, Craig Brown fra Skottland og Uli Stielike fra Tyskland m.fl. NFT vil komme tilbake med en rapport fra symposiet på våre hjemmesider. NFT s trenerstipend 2001 NFT vil for 2001 dele ut to trenerstipendier med en totalramme på kr til medlemmer i NFT. Hensikten med stipendiene er å inspirere og motivere aktuelle trenere til ytterligere innsats kvalitetsmessig i sin fotballhverdag. Det skal utdeles to typer stipendier etter følgende mal: 1. Årets trener (1998; Stig Mathisen, 1999; Nils Arne Eggen og 2000; Per-Mathias Høgmo) 2. Årets unge trener (1998; Rune Skarsfjord, 1999; Kjell Sverre Hansen Wold og 2000; Roger Finjord) Stipendiene skal tildeles to trenere som har utmerket seg over tid gjennom langsiktig og systematisk arbeid i sin trenergjerning. Noen fotnoter... Påmeldingsfrist for årets kongress vil være 15. oktober. For mer info kan man kontakte Karsten Pedersen på telefon , eller via karstped@online.no Trenerne bør kunne vise til resultater gjennom sitt arbeid. Dette kan gjelde resultater i forhold til sitt lag, sin klubb eller i forhold til enkeltspillere. Treneren bør vise interesse for videreutvikling bl.a. gjennom deltakelse på tiltak i NFTs regi og/eller krets- og forbundsregi. Treneren skal vise gode holdninger, både på og utenfor banen i sitt miljø. Dette gjelder spesielt overfor dommere. Forslag til aktuelle kandidater sendes: NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand. Forslaget må inneholde en begrunnelse for hvorfor stipendiet skal utdeles til aktuell(e) trener(e). Det er viktig at det presiseres tydelig hvilke stipend det nomineres til. Frist for nominering er fredag 5.oktober Utdelingen av prisene vil skje under NFTs årsmøte i forbindelse med årets Cupfinaleseminar 3. november. NFT/IØR Studiereisen 2001 NFT vil sammen med Indre Østfold Reisebyrå AS arrangere studiereise for trenere, ledere og klubber langhelgen torsdag 22.- søndag 25.november. Vi setter kursen for Danmark og Løkken. Sammen med Dansk Træner-Unions Jyllandavdeling satser vi på å få til et spenstig fagprogram med besøk til dansk Trænerskole i Aalborg og et innsyn i den tradisjonsrike superligaklubben AaB. Men det vil også være innslag av praksis og teori underveis. Du vil finne mer informasjon om den påtenkte studieturen på NFTs hjemmesider ( og det vil også bli redegjort mer om turen under årets Cupfinaleseminar. Ved henvendelse til NFT`s administrasjon vil man også kunne få mer opplysninger. Adresseendringer Fra tid til annen får NFTs administrasjon melding om adresseendringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til å sende en melding om dette, mens vi andre ganger må ha hjelp av posten til å finne fram til ny adresse når noen av våre medlemmer flytter. Spesielt i det siste tilfellet har vi opplevd at vi har fått returpost på medlemsblader etc. Vi beklager dette, men den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFT`s administrasjon. 16 FOTBALLTRENEREN 3/2001

17 Breakdownangrepet er dødt - lenge leve overgangen! Av Jan Tore Jåstad, trener Håpet SK, 5 div. Troms Fotballkrets Innanfor fotballterminologien seier vi at eit angrep i fotball kan ta til enten med ei ballerobring i spel eller ein dødball, og med landslagets og Egil Olsens suksess på 90-talet, vart interessa både i media og hos publikum generelt fokusert omkring begrep som breakdownangrep og lengre angrep, der breakdownangrepet etter manges oppfatting var den einaste rette vegen til himmelen, mens det lengre angrepet var forbeholdt balltrillande og uvitande fotballfolk langt borte frå den norske fotballnavlen. Dette var det berre oss nordmenn som visste, og vi beint fram koste og godta oss når utlendingar lo og himla med augo av vår dyrking av breakdownangrepet, og vår latterleggjering av det lange angrepet. No skal ikkje dette dreia seg om noko sentimental lengsel tilbake til svunne tider, og heller ikkje skal eg ta stilling til nokon spelestilsdebatt. Eg vil heller freista å nyansera litt, og klargjera litt mine eigne tankar omkring ulike angrepstypar og begrepsbruken i forhold til desse. Om ikkje for andre, så i allefall for min eigen del. Vinne ballen i spel Suksessen og teoretiseringa omkring fotballen på 90-talet har vist oss kor viktig det er å vinna ballen i spel: Når motstandar har ballen (er i angrep) er andre- og tredjeangriparane mest sansynleg i bevegelse framover, med eit ønske om å få ballen eller å skapa rom for ballførar. Dette medfører at dersom vi bryt dette angrepet, vil motstandar som regel vera meir eller mindre ute av balanse i ballerobringsøyeblikket. Det vil sei at dei første sekunda etter ballerobringa vil ikkje motstandarlaget vera kapabel til å utføra eit godt nok forsvarsarbeid. Utifrå viktigheita av det å vinna ballen i spel, og å utnytta ubalansen like etter erobringa, har vi tradisjonelt sagt at det kan oppstå to angrepstypar enten eit breakdownangrep, der ballen går på få berøringar i lengderetninga slik at motstandar aldri kjem i balanse før det er for seint,eller eit lengre angrep, der laget ved hjelp av tålmodig oppbygging, mange trekk og pasningar som skal spela ut motstandaren og på den måten finna opningar i forsvaret deira. Kritikk av angrepstypar Utifrå dette oppstod den tredelte angrepskategoriseringa som er godt kjent: 1) Dødballangrep 2) Breakdownangrep 3) Lengre angrep. Denne kategoriseringa har både media og mange med dei trykt til sitt bryst,og brukt hyppig i sine vurderingar og analyser, og eg var ikkje klokare enn at eg gjorde det, eg også. Eg meiner likevel det er grunn til å stilla spørsmål ved kva det verkeleg er som skil eit breakdownangrep frå eit lengre angrep. Kvar går grensa? Kan ikkje eit breakdownangrep også vera eit lengre angrep? Lengre breakdownangrep? I ei slik tankerekkje kan bruken av ordet lengre føra tankane i retning av at dette må ha noko med tid å gjera det må vera tale om eit angrep som tidsmessig varte lengre enn andre. Då vil det også vera naturleg å stilla spørsmålet Når blir eit breakdownangrep eit lengre angrep? Ein eller annan stad mellom desse to tilsynelatande motpolane må det jo gå ei grense? I sin bokserie om engelske Premier League-lag gjev Terje Berg (Egmont 1998) oss derimot eit klart og eintydig svar: Grensa mellom dei to angrepstypane går ved 7 sekund etter ballerobring. Verken meir eller mindre. Angrep som varer under sju sekund er breakdownangrep og dei over er lengre angrep. Dette byggjer opp omkring tankerekkja som førte fram til at angrepskategoriseringa hadde med tid å gjera. I denne trua kan ein så både leva og analysera, men ein skal ikkje sjå mykje fotball før denne klassiske situasjonen oppstår: Eit lag har corner og står høgt med masse folk. Motstandaren klarerer corneren, vinn andreballen, får kontroll og here we go: To-tre pasningar i lengderetninga, nokre gode løp over heile bana, og plutseleg så ligg ballen i nota på motsatt side av bana. Dersom ein spoler tapen tilbake, kan ein sjå at eit slikt angrep klokkar inn på omtrent det dobbelte av 7-sekundersgrensa til Berg. Vel, der brast den illusjonen. Sorry Berg, men tidsaspektet kan etter mitt syn ikkje vera utgangspunkt for ei fornuftig angrepskategorisering. Balansetilhøva avgjer Så kva no? Vel, la oss spola tilbake til det angrepet eg nettopp har skildra,og sjå nærmare på kva det er som eigentleg skjer: Ja, det er gode løp og pasningar i lengderetningen og ja, det går raskt unna, men kva er det som verkeleg mogeleggjer dei gode løpa og dei gode pasningane? Er det ferdigheitene til spelarane som angrip? I høg grad, ja, men er ikkje angrepets suksess vel så mykje muliggjort av det faktum at motstandarane hadde sendt fram så mange folk på den foregåande corneren, og at dei var fullstendig ute av balanse idet ballerobringa skjedde og det angripande laget fekk kontroll? Er det ikkje nettopp balansetilhøva hos motstandar i erobringsøyeblikket som skil breakdownangrepa frå kvarandre? God balanse liten sjanse for scoring, dårleg balanse større sjanse for scoring. Det eg vil fram til med denne utgreiinga, er at begrepa breakdown og lengre angrep etter mitt syn bør fjernast når ein snakkar om ulike angrepstypar. Etter mitt syn har det har oppstått ei myte hos (fotball)folket om at eit breakdownangrep er eit angrep som går hurtig i lengderetningen. Etter mitt syn treng det ikkje vera det. Eit breakdownangrep er ingenting anna enn eit angrep som tek til med ei ballerobring i spel, og det seier oss for så vidt fint lite. Slik eg ser det kan eit breakdownangrep vara kampen ut dersom det er ynskjeleg. Det blir også etter mitt syn feil når begrepet lengre angrep blir plassert som ein motpol til breakdownangrepet. Korleis kan noko vera ein motpol til noko det faktisk er? Etter mitt syn verkar det mest fornuftig å vurdera angrep som oppstår i spel etter korleis balansetilhøva hos motstan- FOTBALLTRENEREN 3/

18 dar er idet ballerobringa skjer. Ei slik inndeling gjev oss langt meir nyttig informasjon om angrepet enn det gjer når ein berre seier at angrepet tek til med ei ballerobring i spel. Om motstandar er i god eller dårleg balanse i det laget mitt vinn ballen, har derfor stor betydning for potensialet i angrepet, og det er etter mitt syn det som er det sentrale ein må vurdera når ein skal analysera og kategorisera angrepstypar på ein hensiktsmessig måte: Potensialet ikkje utfallet, tidssyntaksen eller antal pasningar i angrepet. Så får ei effektivitetsanalyse ta for seg om laget er dyktig nok til å utnytta dei angrepa som blir født med eit ibuande høgt potensiale. Forslag til ny kategorisering Ei fornuftig angrepskategorisering blir då etter mitt syn som følgjer: 1) Overgangsangrep Angrep som tek til med ei ballerobring i spel, der det forsvarande lag er i relativt svak/dårleg/mindre god balanse posisjonell og/eller numerisk - i det ballerobringa skjer, og motstandar ikkje maktar å gjenoppretta god nok balanse i løpet av dei 1-2 første sekunda av angrepet. 2) Angrep mot etablert forsvar Angrep der motstandar er i relativt god balanse i erobringsøyeblikket, eller at dei maktar å oppretta relativt god balanse innan 1-2 sekund, dvs. at ein i eller umiddelbart etter erobringsøyeblikket møter eit etablert forsvar. 3) Dødballangrep Tidsaspektet under dei to første kategoriane er tilfeldig valgt av underteikna, og kan nok heilt sikkert både endrast og fjernast av folk med meir kompetanse på dette feltet enn meg. I tillegg kan ein også kategorisera angrep etter offensiv andreball, og dødballangrep som går over 7 sekundersgrensa, men dette vil eg ikkje kommentera her. Ei slik kategorisering fokuserer etter mitt syn på kor godt tilhøva ligg til rette for eit effektivt angrep i langt større grad enn hos den tradisjonelle inndelinga eg nevnte i byrjinga. Eg har ikkje skrive dette for å belæra eller på nokon måte setja meg opp mot den svært kompetente trenarstanden her til lands, men først og fremst for å systematisera mi eiga tenking omkring temaet. Teksten er også motivert ut frå min eigen irritasjon over ein til dels svært slurvete og forvirrande bruk av begrepa breakdownangrep og lengre angrep, og når eg no har skrive meg ferdig, kan eg konkludera med at eg allerede kjenner meg mykje betre. Av Øyvind Larsen Rusla rundt på Ekeberg i går. Merka det alt i dumpa før Ekebergåsen at ungdommens vugge skulle besøkes. Samme magefølelse som i garderoben 5 minutter før kampstart.var med for første gang som småguttespiller i Det var også debutåret for cupen. Oppe og rundt sletta har jeg opplevd alt av ungdomstidas ingredienser. Seire, salte tårer etter tap, min første Ringnes og tungekyss med en aldeles fortryllende jente fra Lappiranta. Mye er som før. Jubel og fortvilelse, (over)ivrige foreldre og besteforeldre. Ulike dialekter og språk summer som bier i en kløvereng. Ungdomskulturen ligger og godulmer mellom bane 1 og Mye er også forskjellig. Det kommersielle trøkket er kommet på sletta som i fotballen ellers. Den som sponser Norway Cup får stand. Jeg som skulle vise sønnen min afrikanske finter, brasilianske sambarytmer og norske fjordinger, ble dratt mot Burger King, PlayStation og Sportshop teltet. Mye er meget forskjellig. Oppe på sletta fant jeg også Norges samvittighet. Norges Flyktningeråd, Stopp volden, Alkokutt, Kick Aids out of Africa, Nei til Rasisme, Fargerikt Fellesskap og mye, mye mer. Underlig at Bondevik ikke hadde egen stand Hyppig snakker vi om det kommersielle trøkket barn og ungdom utsettes for. Men hvilket Mor Theresa i Norway Cup Stoltenberg på Ekebergsletta - som støtte for fotballens ideelle virksomhet eller på jakt etter legitimitet og oppmerksomhet? Foto: Morten Holm, Scanpix politisk trøkk fantes ikke på Sletta. Norway Cup har blitt en sosial politisk møteplass. Er det stat, regjering, storting og organisasjonene som trenger legitimitet? For fotballen, ungene og ungdommene trenger den ikke. De er bare opptatt av kula og det å være unge eller ungdom i et fantastisk felleskap. La dem være i fred. La dem la seg fascinere, få venner og gro uten vår voksenverden. Det er faktisk fotballen som skal generere alle de flotte verdiene som de ulike stands selger. Og ikke omvendt. Den store fotballbevegelsen gjenspeiler samfunnet. Ikke rart at det lukter litt gammel vodka av oppmann til småguttelaget til Drabantby IL en tidlig søndag morgen. I går skulle jeg opp på sletta både for å se på fotball og for å mimre litt. Så møtte jeg Norges dårlige samvittighet. Fri og bevare meg vel. Snart er vi vel alle skapdrankere. 18 FOTBALLTRENEREN 3/2001

19 NFT og Indre Østfold Reisebyrå inviterer til STUDIE- og VISNINGSTUR NFT og samarbeidspartner på reisesiden Indre Østfold Reisebyrå, innbyr til kombinert studie- og visningstur til Danmark langhelgen november. IØR ønsker å markere det gode samarbeidet med NFT ved å sponse deler av turen for NFTs medlemmer. Nå får du og andre trenere i din klubb en unik mulighet til å delta på et spennende og innholdsrikt trenerseminar i Løkken. Utreise vil være med Color Line sin båt fra Larvik 22. november kl 19.00, med ankomst Fredrikshavn neste morgen. Retur søndag 25. november kl til Larvik. Det settes opp egen buss fra Kristiansand og fra Oslo, slik at deltakere kan bli plukket opp (satt av på returen) underveis til og fra Larvik. NFT/IØR forbeholder seg retten til å avlyse turen hvis det ikke er nok deltakere som melder seg på (minst 40 deltakere), så vær vennlig med rask påmelding! Pris vil være: For medlemmer i NFT: kr 1.000,- pr.person. For ikke-medlemmer: kr 1.250,- pr.person Det inkluderer følgende: Eget program med ulike fagtemaer for trenere på ulike nivå. Busstransport Kristiansand/Oslo-Larvik t/r. Båtreise med lugarplass pâ utreisen i 4-sengs lugar. 1 overnatting Løkken i 4-6 sengs rom. Frokost i Danmark fredag og lørdag morgen. Lunch og middag i Danmark fredag og lørdag. Frokost søndag og lunchbord på båten hjem søndag. For mer info: Det vil sendes ut en egen invitasjon til alle medlemmer av NFT i Fotballtreneren nr 2/01 (september). Informasjon vil også bli lagt ut på NFTs internettsider. - Påmelding til: NFT, Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand. Påmelding skjer skriftlig der dere oppgir navn, adresse, tlf og eventuell fax, , klubb og antall personer hvis dere er flere. tedmoen@online.no kan også brukes. Vi har maks. kapasitet til 100 plasser, så her gjelder det å være rask (første mann til mølla!). Spesialister på gruppe- og idrettsreiser MARKÉR Du finner oss på NORGES LEDENDE KLUBB-BUTIKKER ARENDAL: BREKKE SPORT, TLF BERGEN: CENTRUM SPORT STEVE PERRYMAN, TLF BODØ: BERG SPORT, TLF DRAMMEN: JOGGEN, TLF EGER- SUND: TENGESDAL SPORT, TLF FREDRIKSTAD: GAARDER SPORT, TLF HAMAR: KLUBB & FRITID, TLF KLEPPE: HETLAND SPORT, TLF KRIS- TIANSAND: AAGE JOHANSON SPORT, TLF LILLE- STRØM: KLUBBHUSET, TLF NAMSOS: INGEBRIGTSEN SPORT, TLF NITTEDAL: GLØMMI SPORT, TLF OSLO: TORSHOV KLUBBSERVICE, TLF SANDNES: HETLAND SPORT, TLF SARPS- BORG: SPORT-SPESIALISTEN, TLF TROMSØ: SPORTSHJØRNET, TLF TRONDHEIM: NOR-CONTACT SPORT, TLF ÅS: ERIK JOHANSEN, TLF Kontakt din nærmeste butikk for klubbavtale! FOTBALLTRENEREN 3/

20 Trening og utvikling av fysiske ressurser i fotball Av Andreas Morisbak, utviklingssjef NFF Ovennevnte overskrift er også tittel på et nytt faghefte utviklet med utgangspunkt i NFFs og Olympiatoppens samarbeid om det såkalte Lillestrøm-prosjektet. Det har fokus på den fysiske påvirkningen og utviklingen av en fotballspiller, men med utgangspunkt i fotballspillets helhet, egenart og spesifisitet. Helheten Utviklingen av en spiller fram til å bli utøver på toppnivå starter i tidlig alder. En stor mengde fotballaktivitet i unge år danner selve hovedgrunnlaget. Denne mengden av spesifikk fotballaktivitet er avgjørende for å tilegne seg og lære de mangeartede ferdighetene som er fotballens kjerne. I senioralder gjelder det å videreutvikle og perfeksjonere ferdighetene samtidig som en kobler dem inn i et samhandlingsmønster i laget. Dette krever mye tid til øving og stadig gjentakelser med kvalitet i blant annet hurtighet og presisjon. Men i tillegg til denne tidkrevende læringen av ferdighetene og samhandlingen, må spillerne ha de nødvendige fysiske ressursene for å kunne gjenta sin ferdighets- og samhandlingsaktivitet i samtlige 90 minutter i kampen. Og i en kamp eller to i uken gjennom flere måneder. Problemer ved faktortenkning Fordi fotball er en ganske komplekst sammensatt idrett, vil mange i for stor grad ofte hekte seg opp i de mange enkeltfaktorene den består av og tro at vi må gjøre noe spesielt med hver enkelt av dem. Ulike eksperter på et eller annet område, men som ikke kjenner fotballens egenart og enkeltfaktorenes betydning i helheten, har en tendens til å tillegge sin faktor altfor stor betydning. De kommer da med treningslæreretningslinjer innenfor for eksempel løpshurtighet, styrke, spenst, utholdenhet, generell koordinasjon, løpsskolering o.a. Dette blir feil både ut fra et lærings-, spesifisitets-, prioriterings- og tidsaspekt! Dersom for mange enkeltfaktorer blir viktige, er det ofte altfor lett å ramle ned i mangfoldighets-, allsidighets-, generaliserings- og alt er viktig-gropa! Prioritering for å påvirke godt nok og nok Nei, her gjelder det å rasjonalisere, effektivisere og prioritere slik at vi får en riktig påvirkning, ofte nok, over tid i forhold til at fotball er en åpen ferdighetsidrett der valg og utførelse henger nøye sammen i alle situasjoner! Det avgjørende spørsmålet som må besvares med bakgrunn i relevant kompetanse blir da: Hva er sentrale aktiviteter i trenings- og læringssammenheng som igjen vil si hva slags aktiviteter som blir overordnet i forhold til prioritering og bruk av tid for å få en ønsket påvirkningseffekt? For mye synsing på området Læring av ferdigheter og samhandling har vi gode kunnskaper om i norsk fotball. Vi har også mange som har gode generelle kunnskaper om ulike sider ved utvikling av fysiske ressurser. Men hvordan vi skal koble disse to hovedområdene sammen har vi mindre konkret begrunnede kunnskaper om. Det blir mye synsing og til dels en fordeling av trening på enkelte delfaktorer som ikke gir ønsket effekt. Viktig hefte! Derfor mener jeg dette heftet er så viktig i denne sammenheng. For å få en bedre forståelse for faktorenes betydning og sammenheng i fotballhelheten. For derved å kunne trene riktigere i forhold til kvalitet og mer rasjonalt i forhold til en mer helhetlig påvirkning. Spesifisitetsprinsippet Heftet har tatt utgangspunkt i det aller viktigste og mest grunnleggende prinsippet for læring og trening spesifisitetsprinsippet: Angår arten og graden av de krav en stiller til organismen under trening. Generelt kan en si at kravene må ligge mest mulig opp mot de fordringer som stilles i den situasjon det trenes for. De stimuli som dominerer den virksomhet det trenes for, må finnes i treningen. Kort sagt: Du må trene på det du skal bli god i! Forfatterne NFF og Olympiatoppens Rolf Sæterdal har hatt et tett og godt samarbeid i over 10 år. Sæterdal har bidratt med sin gode kompetanse og grundige involvering i en viktig organisatorisk og sportslig utviklingsprosess i norsk fotball. I dette heftet er det hans utmerkede kunnskaper om fysisk trening som kobles til hans etter hvert også meget gode innsikt i fotballens egenart som kobles sammen. Derfor blir dette en riktigere og mer relevant kunnskap fra et fysisk utgangspunkt, men i et fotballspesifikt perspektiv. Derfor en stor takk til Sæterdal for at et lenge etterlengtet hefte nå er kommet! Takk også til Lillestrømtrener Arne Erlandsen som sammen med sin medtrener Hallvar Thoresen har bidratt med nyttige praktiske utprøvinger og erfaringer i forhold til de teoretiske føringene. Og sist, men ikke minst, takk til Ørjan Madsen som både med sine fysiologiske kunnskaper har vært en nyttig medspiller men også sentral i å få de tre herrers samlede kompetanse ned på papiret. Kort om innholdet Heftet tar utgangspunkt i hvilke belastninger en spiller utsettes for i kamp på høyt nivå for derved å få en forståelse for hvilke mekanismer som er aktive under fotballkampen. Deretter utdypes spesielt utholdenhetsfaktoren teoretisk i det fotballmessige helhetsperspektivet fram mot praktiske konsekvenser for trening. Og så går en inn på en meget viktig bevisstgjøring av hurtighet i fotball som på en fin måte klargjør hvor sammensatt fotballhurtigheten er og at kanskje noen og en hver må revurdere noen praktiske konsekvenser her! I et avslutningskapittel oppsummeres metodiske prinsipper i forhold til både utholdenhets- og hurtighetsperspektivet krydret med praktiske treningseksempler. Sluttord Dette hefte tar fotballens, og ikke den generelle treningslærens, utgangspunkt i sin fremstilling. Derfor blir det et svært viktig bidrag til bedre forståelse og oppfølging av en sentral faktor for å prestere i fotball. Heftet kan bestilles hos NFF og vil koste kr. 100,-. 20 FOTBALLTRENEREN 3/2001