VISJON ET UTVALG INNOVATIVE LØSNINGER VISJON2030 NASJONAL INNOVASJONSDUGNAD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VISJON ET UTVALG INNOVATIVE LØSNINGER VISJON2030 NASJONAL INNOVASJONSDUGNAD"

Transkript

1 VISJON 2030 NASJONAL INNOVASJONSDUGNAD VISJON2030 ET UTVALG INNOVATIVE LØSNINGER

2

3 Innhold Forord... 2 Innledning... 3 BIDRAG OM HELSE E-registre for mødre- og barnehelse // Folkehelseinstituttet Forebygging av fødselsfistel // Health & Development International (HDI) Bedre fødselshjelp kan redde millioner // Laerdal Global Health Ultralydutstyr og undervisningsprogram i lavinntektsland // Norges teknisknaturvitenskapelige universitet (NTNU) Diagnostisering av gulsott ved hjelp av smarttelefoner // Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og St. Olavs hospital Helhetlig satsing på global helse // Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) og UNICEF Norge Bedre diagnostikk av tuberkulose // Universitetet i Bergen Innovasjoner for bedre mødrehelse fokus på tenåringsgraviditeter // Universitetet i Bergen / Christian Michelsens Institutt Fremtidens telemedisin // Viju Health BIDRAG OM UTDANNING Teknologi for små-entreprenører // Africa Startup En digital visjon om utdanning // Conexus Psykologisk førstehjelp for barn og unge i krig og konflikt // Flyktninghjelpen og Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Tromsø Salaby en global læringsby // Gyldendal Undervisning Det globale klasserommet // Kahoot! Yrkesopplæring gir nye muligheter i arbeidslivet // Nkhotakota Youth Organisation Læring gjennom samspill og dataspill // Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) En skole der barn lærer // Redd Barna Digitale læringsverktøy for mer effektiv bistand // StartUpLab / Dragonbox Speed School: Eksempel på effektiv tjenestelevering i lavinntektsland // Strømmestiftelsen BIDRAG OM HELSE OG UTDANNING Følgeforskning for å bekjempe mødredødelighet // Universitetet i Bergen Internett for alle // Basic Internet Foundation, Basic Internet AS, Kjeller Innovasjon, UNIK Lys for utdanning og helse // BRIGHT Products Sjekkdeg.no Nettbasert læring om seksuell helse for ungdom // Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin Visjon: Stopp bryllupene! // Plan Norge Skolegang utsetter første graviditet // Redd Barna Uke 6 // Sex og politikk Foreningen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter Mer effektiv akuttbehandling // Stiftelsen BEST Resultatmåling med SMS // UNICEF Norge Selvhjelpsverktøy for barn og ungdom med diabetes i lav- og mellominntektsland // Univ. i Tromsø, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin, Univ.sykehuset i Nord-Norge RESSURSER OG MER INFOrMASJON

4 FORord Helse og utdanning er prioriterte områder for regjeringen nasjonalt, men også internasjonalt. Skal vi nå vår visjon og våre mål for post 2015-agendaen, trenger vi å mobilisere kreativitet og skaperkraft for å gjøre verden bedre rustet til å møte fremtiden. Den enkeltes innsats kan bety noe for helheten. Da vi inviterte til innovasjonsdugnad i rammen av Visjon 2030-intiativet høsten 2014, hadde vi ikke forestilt oss et så stort engasjement fra norsk næringsliv, forskning, stiftelser og sivilt samfunn rundt våre felles, globale utfordringer innen utdanning og helse. Hele 116 artikkelbidrag kom inn fra ulike miljøer. Det faglige nivået og bredden i bidragene imponerte oss. Menneskelig evne til nytenkning, innovasjon og samarbeid nytter. Fra 1990 til 2013 ble verdens barnedødelighet halvert, det samme gjaldt antallet barn uten skoletilbud. Vi vet at uten nye vaksiner, nye finansieringsmodeller, nye partnerskap, nye medisiner, fremragende forskning og ny teknologi, hadde vi ikke kunnet komme så langt som vi har i dag. Et slikt engasjement for bedre helse og utdanning for alle er uvurderlig. Dette viser en nasjonal dugnadsånd som er nødvendig hvis Norge skal bidra til felles utvikling frem mot Det er viktig at Norge deltar i en global dugnad for å møte komplekse utfordringer som ofte går på tvers av landegrenser. Dette kompendiet presenterer de mest innovative av de innkomne artikkelbidragene fra i høst. Dokumentet synliggjør det vi trodde; at også norsk næringsliv, fagmiljøer, sivilt samfunn og akademia har løsninger som kan bidra til fellesinnsatsen for bedre helse og utdanning frem mot Tross framgang er det mye som gjenstår. Helsesituasjonen i mange deler av verden er sårbar. Kvaliteten på utdanning er mangelfull. Det er fortsatt slik at 6,3 millioner barn dør hvert år før de fyller fem og altfor mange kvinner dør i forbindelse med graviditet og fødsel. Hele 58 millioner barn og 70 millioner ungdommer går ikke på skole. Ofte er skoletilbudet som fins mangelfullt. Å sikre mennesker god helse og utdanning av høy kvalitet er å investere i menneskers liv og i lands utvikling. Dette er samtidig en investering i vår egen trygghet og fremtid. Oslo, mars 2015 Børge Brende Bent Høie torbjørn Røe Isaksen Utenriksminister Helse- og omsorgsminister Kunnskapsminister 2

5 Innledning Det er et sterkt og bredt engasjement for global helse, utdanning og teknologi innen privat sektor, frivillige organisasjoner og akademia i Norge. I bidragene til Visjon 2030 og de bredere miljøene rundt ser vi kimen til flere nye og spennende partnerskap og løsninger som kan forbedre måten vi jobber på. I arbeidet med en universell bærekraftsagenda kan tilpasninger av løsninger som er tatt i bruk i Norge også ha relevans for utviklingsland. Ved inngangen til det siste året for FNs tusenårsmål har ekstrem fattigdom blitt halvert siden Globale utviklingstrender er positive: Mellom 2000 og 2012 er 3,3 millioner mennesker, hvorav 90 prosent barn, på ulike måter reddet fra å dø av malaria. Vaksinealliansen GAVI har gjennom vaksinering av 500 millioner barn bidratt til å hindre syv millioner dødsfall. Ulikheten mellom gutter og jenter ved innskrivning i grunnskolen er i ferd med å bli eliminert i de fleste land. Likevel er det fortsatt alt for mange mennesker i verden som ikke har et godt nok helse- eller utdanningstilbud. Ulikheter mellom og innen land øker. De nye globale bærekraftmålene er universelle og vil bli viktige rettesnorer for det videre arbeidet frem mot Som direktorat for utviklingssamarbeid har Norad en sentral rolle i å sørge for at norske bistandsmidler brukes så effektivt som mulig for å hjelpe de aller fattigste. ulike trender og se dem i sammenheng. I dag ser vi at digitale tjenester, mobilhelse og e-helse, har fått en bred plass i arbeidet med global helse. Tilsvarende kan digitale læringsplattformer bidra til å heve kvaliteten på undervisningen. I de store ungdomskullene i lavog mellominntektsland har stadig flere mobiltelefon og ser verdien av disse. I 2013 hadde for eksempel 86 prosent av unge mellom år mobiltelefon i Senegal, mens tallet for Nigeria var 82 prosent og Uganda 59 prosent. Dette åpner opp for nye måter å kommunisere og lære på, også på tvers av landegrensene. Flere av bidragene til Visjon 2030 foreslår hvordan undervisning, læring og folkeopplysning kan utnytte IKT. Dette vil parallelt kreve utbygging av nødvendig infrastruktur. Hvis de nye tjenestene kun når de som allerede har tilgang til mobil og internett vil det bidra til å forsterke klasseskiller globalt. Aktører innen humanitære kriser og konflikter fremmer nytenkning og innovasjon. Ikke bare innen teknologi, men også i forhold til ulike former for ivaretakelse av fysisk og psykisk helse, læring og sikkerhet. Innovasjon og ny teknologi bidrar på ulike måter til å redusere korrupsjon og fremme likestilling. Til Visjon 2030-konferansen har vi satt sammen fire arbeidsgrupper på tema der vi ser et særlig stort potensial for samhandling for å skape nye, effektive løsninger i de kommende årene. Gruppene vil bringe sammen et bredt spekter av aktører med ulike innfallsvinkler og løsninger. Norad ser frem til diskusjonene i arbeidsgruppene og plenumsdagen ved NTNU i Trondheim. Vi imøteser gode diskusjoner som gir innspill til hvordan ulike samarbeidsformer kan bidra til å nå bærekraftsmålene innen helse og utdanning frem mot Bistand utgjør en liten del av de samlede internasjonale kapitalstrømmene. Samtidig utgjør bistand i flere land en stadig mindre andel av budsjettene. Vi må finne nye og mer effektive løsninger på utfordringene, fange opp Villa Kulild Direktør, Norad 3

6 Bidrag om Helse

7 E-REGISTRE FOR MØDRE- OG BARNEHELSE FOLKEHELSEINSTITUTTET 1 Skal vi klare å bedre mødre- og barnehelsen i lavog mellominntektsland, trenger vi mer informasjon om sykdomsbyrde og helsetjenester. Helsetjenestene har behov for oppdatert informasjon for å levere tjenester tilpasset befolkningen. Helsepersonell trenger kunnskap om sine pasienter gjennom et sammenhengende tilbud i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Sist, men ikke minst, er de gravide selv avhengige av oppdatert informasjonen om egen helse. Mødre - og barnehelse har store samhandlingsutfordringer. Informasjonen lastes fortløpende opp som et elektronisk pasientregister, med en sømløs informasjonsstrøm mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Innovative elektroniske og mobile kommunikasjonsstrategier brukes for å kommunisere informasjonen til myndigheter, klinikker, sykehus, helsepersonell og til de gravide. Helsearbeidere tilbys støttefunksjoner som elektronisk planlegging av konsultasjoner, påminnelser om oppgaver, samt tilbakemelding på utført helsehjelp. Informasjon til kvinnene formidles via individuelt tilpassede påminnelser om konsultasjoner, og aktuelle helseråd direkte til deres mobiltelefon. Dagens systemer for svangerskapsog fødselsomsorg, både for registrering og helseovervåkning, er ofte omstendelige og ineffektive tidstyver. Knappe og verdifulle ressurser skusles bort på å samle helseinformasjon på papir, ofte gjentatte ganger, og informasjonen flyter ikke videre til neste behandlingsnivå. Konsekvensen er at viktig kunnskap går tapt. God kommunikasjonsflyt er derfor nøkkelen til en bedre tjeneste. For å møte utfordringene har Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Verdens Helseorganisasjon (WHO) og med støtte fra Norad, utviklet et rammeverk for e-registre for mødre- og barnehelse. Målet er å lette på helsepersonells arbeid om rapportering, samtidig som tilgangen til informasjon øker. E-registre for mødre- og barnehelse fungerer som en elektronisk pasientjournal i svangerskaps- og fødselsomsorgen, som deretter følger kvinnen og barnet gjennom alle nivåer av helsehjelp. For helsearbeideren betyr det i praksis at informasjon registres elektronisk under konsultasjonen. E-registre er utviklet med sjekklister og elektronisk beslutningsstøtte basert på kunnskapsbaserte retningslinjer. E-registre kan legges inn gratis i programvaren med åpen kildekode, slik som det norskutviklede DHIS2. DHIS2 er ledet og koordinert av Health Information Systems Programme Network (HISP), ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo. Databasen åpner for en trygg overvåkning av mødrehelseprogrammene, og har fokus på personvern og etisk bruk av data. Faglig baserer rammeverket seg på WHOs kunnskapsbaserte tiltakspakke for svangerskaps- og fødselsomsorg, og indikatorer fra det globale fagfelleskapet for mødrehelse. Den overordnede målsetningen med e-registre for mødre- og barnehelse er å skape en skalerbar og bærekraftig helseinformasjonsløsning til bruk i lavog middelinntektsland, slik at samhandlingen i omsorgen bedres. E-registre innføres nå i tråd med robust forskningsmetodikk slik at effekten av tiltakene skal kunne dokumenteres. Camilla Stoltenberg Direktør 5

8 FOREBYGGING AV FØDSELSFISTEL HEALTH & DEVELOPMENT INTERNATIONAL (HDI) 2 En innovativ løsning når det gjelder høy fødselsrelatert mødre- og spedbarnsdødelighet kan bidra til å oppnå tusenårsmål fire og fem i løpet av tre år. Innovasjonen består i måten ett bestemt sett av teknologiske nyvinninger og tradisjonelle folkehelseverktøy kombineres på for å få det eksisterende helsesystemet til å fungere mer effektivt. Det til tross for manglende ressurser i helsevesenet og generell fattigdom i befolkningen. Samlet kalles løsningen eller tiltakspakken A Catalyst Approach to Public Health. Løsningen ga 73 prosent lavere fødselsrelatert mødredødelighet, nærmest stopp i fødselsfistel og 61,5 prosent reduksjon i barn som var dødfødt eller døde i løpet av tre dager. I tillegg økte andelen fødsler som skjer i helsevesenet med 87,3 prosent fra det første til det tredje året, alt sammen i et stort område med 90 prosent analfabetisme. Ved å legge til tiltak for også å forebygge blødningsdød etter fødsel innenfor tiltakspakken, oppnådde en deretter 14 måneder helt uten blødningsdødsfall i pilot-befolkningen på om lag Tidligere døde minst en hver måned av blødning. Disse innovasjonene har global relevans, spesielt i land der fødselshjelp offisielt er gratis for de gravide, og en viss grad av fred og politisk stabilitet råder. Niger utnytter nå den samme organisatoriske tilnærmingen sammen med fire teknologier, også de satt sammen på en innovativ og systematisk måte, i et landsdekkende system for å forebygge at kvinner blør seg i hjel ved fødsel. Deres ambisiøse mål er å redusere blødningsdødsfall ved fødsel med 50 prosent på to år. En vet ennå ikke om dette nye initiativet vil fungere så bra som det første. Det som er klart er at den innovative løsningen som kalles A Catalyst Approach to Public Health kan redde liv og forebygge fødselsfistel. De første årenes resultater er publisert i et respektert internasjonalt medisinsk tidsskrift, International Journal of Gynecology and Obstetrichs. Det synes klart at denne innovasjonen er skalerbar. Pilotområdet er utvidet fra mennesker til , deretter til cirka mennesker. Ytterligere oppskalering er i gang ved at løsningen tenkes iverksatt også i Uganda. FNs befolkningsfond, UNFPA, i Kampala har uttrykt ønske om å se den samme innovative løsningen brukt flere steder i Uganda hvor fødselsfistel er økende og mødredødeligheten er urovekkende høy. Uganda vil også trolig bruke den samme løsningen som Niger for å forebygge at kvinner blør i hjel ved fødsel, i hvert fall i en del av landet i første omgang. I Afrika synes tilnærmingen spesielt relevant i land som Angola, Etiopia, Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda, og Zambia, i tillegg til Niger. Det er viktig å ha klart for seg at innovasjonen er ikke tenkt å erstatte mer langsiktige måter å fremme kvinners og barns helse på. Dette strategisk sammenkoplede knippet av tiltak må gjennomføres samtidig med det som ellers gjøres for å forebygge at kvinner og barn dør ved fødsel, slik som å utdanne alle jentebarn, utvide tilgang til fullt utdannede jordmødre, leger, og annet helsepersonell, gi helsepersonalet som finnes godt utstyr og gode arbeidsmuligheter, osv. Denne innovasjonen foreslås i erkjennelse av at det vil ta flere tiår før de mer langsiktige tiltakene er ordentlig på plass, Innovasjonen fremmer likestilling ved å øke kvinners overlevelse, slik at kvinners livslengde blir likere den menn i samfunnet har. Og ved å forebygge fødselsfistel sikres kvinner likere sosioøkonomiske muligheter i alle land der dette forekommer. Dette fordi kvinner som får fødselsfistel utstøtes på grunn av lukt og tabuer. 6

9 BEDRE FØDSELSHJELP KAN REDDE MILLIONER LAERDAL GLOBAL HEALTH 3 Innovasjonen synes faktisk å forebygge korrupsjon. Dette er fordi fødselshjelp og svangerskapsundersøkelse ikke alltid er gratis, selv der det offisielt skal være det. Folkeopplysningen som er en del av denne innovasjonen gjør det klart for både borgere og helsearbeidere at gravide ikke skal betale for fødselshjelp eller andre helsetjenester mens de er gravide. Slik blir det mye mindre sannsynlig at helsearbeidere vil lykkes i å kreve urettmessig betaling fra de gravide og deres familier. Hvis innovasjonen brukes globalt, kan en ha mål om å redusere mødredødelighet, spedbarnsdødelighet, og i tillegg forebygge den sosioøkonomiske katastrofen som fødselsfistel innebærer. Dette kan forhindre økonomiske tap på mange millioner USD i året. Dersom A Catalyst Approach to Public Health kombineres med relevante, nokså nye lavkostnadsteknologier for å forebygge at kvinner blør i hjel ved fødsel, kan en vente å oppnå økt overlevelse av kvinner og barn ved fødsel i enda flere enn de 50 landene der fødselsfistel er utbredt i dag. Dr. Anders Seim Daglig leder Innovasjon for bedre fødselshjelp og opplæring av fødselshjelpere kan bidra til å redde en million menneskeliv hvert år. Laerdal Global Health mener det er lite som skal til for å sikre mor og barn ved fødsel. FN har nylig vedtatt Every Newborn Action Plan, som etablerer et mål for reduksjon i spedbarns-dødelighet fra tre millioner i 2012 til én million i Tidligere er det satt mål om å redusere mødredødelighet fra i 2012 til i For å nå disse målene trengs langt flere godt opplærte og utstyrte fødselshjelpere. Laerdal Global Health (LGH) bidrar til dette gjennom effektive læringsprogrammer og rimelige lærings- og behandlingsprodukter. Det viktigste tiltaket for å redde undervektige og for tidlig fødte er Kangaroo Mother Care (KMC). Kangaroo Mother Care sikrer stabil kroppstemperatur for barnet, beskytter mot infeksjon, og fremmer amming og kontakt mellom mor og barn. Metoden er likevel lite brukt. LGH har bistått den amerikanske barnelegeforeningen med å utvikle tre læringsprogrammer med tilhørende treningsmodeller og forenklet utstyr. Helping Babies Breathe har siden lanseringen i 2010 vært benyttet til opplæring av over fødselshjelpere. Programmet foreligger i dag på 26 språk og er i bruk i over 70 land. Studier i Tanzania og Nepal viser at programmet kan redusere død som følge av pustemangel med 50 prosent og fresh stillbirths med 25 prosent. I en rapport til FN omtales programmet som en breakthrough innovation. Tre produkter LGH utviklet for dette programmet en nyfødtsimulator, sug og bag-maske er med på FNs liste over viktig livreddende utstyr. 7

10 De andre programmene, Essential Care for Every Baby og Essential Care for Small Babies, retter seg særlig mot de andre hovedårsakene til spedbarnsdød: infeksjoner og komplikasjoner ved for tidlig fødsel. Store antall fødselshjelpere i India, Nigeria og Etiopia skal nå læres opp i alle de tre programmene gjennom et initiativ fra alliansen Survive & Thrive, som ble lansert av Hillary Clinton i juni LGH deltar i denne alliansen sammen med blant annet USAID, Redd Barna og andre tunge aktører. I tillegg er de amerikanske foreningene for barneleger, fødselsleger og jordmødre og selskapet Johnson & Johnson med. Initiativet støttes også av Gates Foundation og Norad. Rundt mødre dør samme dag som de føder; de fleste som følge av ukontrollert blødning. Åtte av ti av disse dødsfallene kan forhindres ved enkle tiltak. Samlet antas de tre programmene ved full global oppskalering å kunne ha potensial til å forebygge 50 prosent av alle spedbarndødsfall. Dette tilsvarer én million liv hvert år. LGH lanserer nå en ergonomisk bæresele og læremateriell som gjør det enklere å praktisere KMC, også etter utskrivelse fra sykehus. Det legges til rette for kostnadseffektiv lokal produksjon. Bæreselen inngår i KMCs studier i praktisk gjennomføring i Nepal, India, Malawi og Tanzania. LGH samarbeider blant annet med Redd Barna i Norge om dette prosjektet. Derfor har LGH sammen med Jhpiego, UNFPA, og verdensforbundene for fødselsleger og jordmødre utviklet læringsprogrammet Helping Mothers Survive. Programmet er under utrulling i over 40 land. Dersom mor dør, er det 75 prosent risiko for at også barnet dør innen kort tid. Fødselshjelpere må beherske livreddende tiltak som kan redde mor såvel som den nyfødte. I Malawi og Zambia støtter LGH sammen med norske Rotary-klubber og Norsk Jordmorforbund utrullingen av kursene Helping Mothers Survive og Helping Babies Breathe gjennom prosjektet Happy Birthdays. Langtidsvirkende, reversible prevensjonsmetoder er blant de høyest prioriterte tiltakene for å redusere mødre- og barnedødelighet. Særlig anbefales spiral og prevensjons-staver. LGH har sammen med Jhpiego utviklet en livmorsimulator for å lære helsepersonell riktig innsetting av spiral kort tid etter fødselen. Prosjektet mottok en Grand Challenges Saving Lives at Birth Award i 2013, og er nå under utrulling i 18 land. Over 70 prosent av befolkningen i Afrika sør for Sahara har ikke tilgang til elektrisitet. Selv på fødeinstitusjoner med strøm forekommer hyppig strømbrudd. Mange fødsler foregår om natten eller tidlig om morgenen, eller i mørklagte hjem. LGH har utviklet et robust arbeidslys for helsepersonell, som lades via solceller eller nettstrøm. Lyset kan brukes som hodelykt eller som frittstående/hengende lampe og kan gi både fokusert og spredt lysstråle. Bedret fosterlydsovervåking og bag-maske-ventilering kan redde et stort antall spedbarn som dør på fødselsdagen, deriblant mange som feilaktig klassifiseres som dødfødte. For å bidra til dette har LGH etablert forsknings- og utviklingsprosjektet Safer Births ved Haydom sykehus i Tanzania. Prosjektet samler inn unike data om barnets tilstand og respons på tiltak før og etter fødselen. Datainnsamlingen koordineres av Stavanger Universitetssykehus, med deltakelse fra universitetene i Oslo og Bergen, Trinity College i Dublin, Weill Cornell i New York og Muhimbili i Tanzania. Seks PhD-stipendiater, hvorav tre fra Tanzania, analyserer dataene og tester ut hypoteser om bedre behandling. I tillegg utfører tre tanzanianske jordmødre sine master- 8

11 ULTRALYDUTSTYR OG UNDERVISNINGS PROGRAM I LAVINNTEKTSLAND NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) 4 oppgaver som del av prosjektet. Prosjektet mottar støtte fra GLOBVAC og gjennom Skattefunn-ordningen. LGH har ansvar for produktutviklingsdelen. Det første produktet som resultat av prosjektet er et dopplerultralydapparat som gjør det langt enklere og raskere for jordmor å overvåke fosterlyd. Det mottok en Grand Challenges Saving Lives at Birth Award i Flere av de nevnte initiativene fremmer kvinners utdanning og likestilling. Langt de fleste fødselshjelperne som læres opp er kvinner. Læringsprogrammene vektlegger omsorg og respekt for å motivere gravide til å føde ved institusjoner. Livmorsmodellen gir flere kvinner mulighet til å kunne bestemme tidspunkt for neste svangerskap. KMC bæreselen tar også sikte på øke fedrenes deltagelse i behandlingen av for tidligfødte og undervektige spedbarn. LGH er et not-for-profit selskap som regner med å investere 200 millioner kroner før selskapet blir økonomisk selvbærende, tidligst i Etablerings-kostnadene dekkes av søsterselskapet Laerdal Medical. De største bidragene til verdiskaping representeres imidlertid av den kompetansen bedriften bidrar med og særlig de synergier som oppstår i samarbeidet med alliansepartnere. USAID har beregnet at støtten til Helping Babies Breathe alene hittil utgjør over 300 millioner kroner For alle ovennevnte programmer ventes verdiskapningen innen 2030 å summere til mange ganger dette beløpet. Tore Lærdal Daglig leder Et tilbud om ultralyd i fattige og avsidesliggende områder vil styrke svangerskapsomsorgen og redusere dødelighet. Et spesielt utviklet apparat vil gjøre jordmødre i stand til å beherske teknologien etter en dags undervisning. Målet for bruk av et nytt, robust og enkelt ultralydapparat er å kunne fastsette fosteralder og termin. Dette vil bedre svangerskapsomsorgen generelt og føre til at man lettere oppdager foster med underernæring, en tilstand som forårsaker død både under svangerskap og i nyfødtperioden. Dessuten vil man oppnå diagnostikk av tvillinger tidlig nok til å bedre svangerskapsomsorgen for mødre med flerlinger. Tidlig diagnose av forliggende morkake er også viktig. På mors side vil man rundt uke 24 med Doppler ultralyd kunne påvise kvinner med høy risiko for alvorlig form for svangerskapsforgiftning. Det kunnskapsbaserte grunnlaget for å bruke ultralyd er etablert i høyinntektsland, og det legges opp til kliniske studier med det nye utstyret for å evaluere konsekvensene av å introdusere ultralyd i perifere områder i lavinntektsland. Selv om man gjennom tusenårsmål fire og fem har hatt fokus rettet mot mødre- og barnehelse, har man ikke nådd målene. De nye bærekraftsmålene tydeliggjør at vi skal fortsette kampen med å redusere mødre-, fosterog barnedødelighet. Ved å gjøre ultralyd tilgjengelig for jordmødrene på avsidesliggende helseklinikker, vil man styrke svangerskapsomsorgen og redusere risikoen for død. Dette krever spesielt utviklet utstyr og ny, tilpasset undervisning. Gjennom samarbeid med Sør-Afrika siden 2002 har man erfart hvor dårlig medisinsk-teknisk utstyr laget for høyinntektsland fungerer i lavinntektsland. 9

12 Utstyret er for sensitivt, slik at mindre og større feil fører til full stopp i bruken. Utstyret er også for komplisert til å brukes for et personale som under sin utdanning ikke har teknisk bakgrunn og heller ikke kultur for å omgås avansert elektronikk. I 2008 ble det også klart for oss at eksisterende ultralydutstyr var lite egnet til klinisk bruk i de røffe omgivelsene. Undervisningen som måtte til ble for omfattende og tidkrevende. Vi innså at vi måtte tenke nytt for å kunne utdanne nok jordmødre i lavinntektsland til å oppnå full utnyttelse av den informasjonen som ultralyd gir i svangerskapsomsorgen. Dette krevde innovasjon av teknisk utstyr. I samarbeid med et ultralydfirma utgått fra NTNU, Aurotech AS, utviklet vi i 2008 en prototype. Ultralydapparatet Umoja var kompakt, robust, tålte spennings variasjoner fra 80 til 400 volt, aksepterte å bli kjørt på gamle dieselgeneratorer som finnes overalt i Afrika og det kunne tilpasses 12 og 24 volts bil- og lastebilbatteri. Det var også et mål å kunne produsere utstyret billig nok uten tap av bildekvalitet. Prototypen ble testet i tiden og dannet grunnlaget for utvikling av nytt innovativt utstyr. Basert på erfaringene fra prototypene har vi utviklet et helt nytt konsept av ultralydutstyr tilpasset bruk i lav- og mellominntektsland. Ultralydapparatet utvikles i et samarbeid mellom Nasjonalt senter for fostermedisin (NSFM), St. Olavs Hospital og NTNU ved Institutt for sirkulasjon- og bildediagnostikk og MI-Lab, i tett samarbeid med det internasjonalt ledende ultralydfirmaet GE Vingmed AS. NSFM ved St. Olavs Hospital/ NTNU har siden 1997 hatt funksjon som utdanningssenter for Verdens Helseorganisasjon (WHO) innen ultralyddiagnostikk i gynekologi og obstetrikk og har drevet utdanningsprogram i en rekke lavinntektsland. Teknisk impliserer det nye konseptet bruk av nettbrett med berøringssensitiv skjerm for presentasjon av bilde og maksimal utnyttelse av prosessorkapasiteten for et effektivt og intuitivt brukergrensesnitt. Teknologien bygger på den utviklingen som foregår innen smarttelefonteknologi og muliggjør derfor lett tilpassing for brukere i lavinntektsland. Apparatet utnytter alle muligheter for automatisering av funksjoner som tradisjonelt har krevd omfattende bruk av knapper, menyer og sub-menyer. Apparatet har bildekvalitet for standard undersøkelse av mor og foster under svangerskapet, inkludert Doppler ultralyd for undersøkelse av blodstrøm hos mor og foster. Undervisnings- og støttefunksjoner under jordmors arbeid er tatt vare på ved at apparatet har kraftig datakapasitet for å kunne veksle mellom å fungere som ultralydapparat og som datamaskin. Apparatet har undervisningsmateriale til akutt hjelp ved en omfattende bildedatabase til bruk under pågående skanning, til selvstudium, og for lagring av prosedyrer og andre teoretiske hjelpemidler en jordmor trenger i arbeidet. Dette er et helt nytt konsept som ikke har vært tilgjengelig før. Det skal være mulig for jordmødre på lokale helseklinikker i lavinntektsland å lære å bruke et robust og enkelt ultralydapparat og kunne fremstille teknisk brukbare ultralydbilder etter én dags opplæring. Under apartheid-tiden i Sør-Afrika var helse for gravide og nyfødte i avsidesliggende områder neglisjert. I 2001 ble det uttrykt interesse fra Helsedepartementet i Pretoria, Sør-Afrika for å introdusere en utdanning i ultralyd på grunnivå for jordmødre som arbeidet i disse områdene og hadde ansvar for hele svangerskapsomsorgen. NSFM etablerte da samarbeide med Nelson R. Mandela School of Medicine ved King Edward VIII Hospital i Durban. Det er senere utarbeidet en formell kontrakt mellom NTNU og University of KwaZulu-Natal som muliggjør samarbeide både innen forskning og utdanning. NSFM utviklet i 2004 et 24 ukers undervisningsprogram for jordmødrene i KwaZulu-Natal. Jordmødrene ble i tiden etter fulgt opp, en oppfølging som 10

13 også representerte stor læreverdi for oss ved NSFM med tanke på videre utvikling av undervisningsprogrammet. Undervisningsprogrammet har kontinuerlig blitt validert og utviklet basert på oppfølging av de underviste jordmødre. Kliniske studier er nå satt i gang for på vitenskapelig vis få frem konsekvensen av jordmors bruk av ultralyd på grunnivå i avsidesliggende områder. Sturla H. Eik-Nes Professor NTNU og overlege, Nasjonalt senter for fostermedisin, St.Olavs Hospital Eva Tegnander Førsteamanuensis NTNU og spesialjordmor, Nasjonalt senter for fostermedisin, St. Olavs Hospital Erfaringene så langt med gjennomføring av ultralyd i svangerskapsomsorgen i et område i Sør-Afrika har vært positive både fra et organisatorisk og klinisk perspektiv. Programmet har betydning for rutiner for henvisning av gravide til høyere nivå, ved at flere problemer kan løses lokalt. Det sparer transportressurser, som alltid er knapt tilgjengelige. I tillegg fører påviste diagnoser til at henvisninger til høyere nivå blir mer spesifikke for de tilstander som trenger det. En vesentlig kunnskapsbasert klinisk gevinst er at man med ultralyd får nøyaktig informasjon av fosterets alder. Dette påvirker både henvisningspraksis og kliniske resultater positivt. Hans Torp Professor, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, NTNU I forskningsprosjektet er det også lagt vekt på å utvikle teknologi som både er effektiv, robust og som følger opp intensjonen om at det ferdige apparatet skal kunne tilbys til en overkommelig pris. Et mål for oss har vært at utstyret skal kunne tilbys til USD. Bruk i avsidesliggende områder vil de fleste steder bli umulig med konvensjonell pris. Korrekt bruk av dette apparatet av godt opplærte jordmødre i avsidesliggende områder vil basert på vår kunnskapsbaserte viten, føre til redusert død av både mor, barn eller foster. I tråd med en prosess ofte omtalt som reversert innovasjon regner vi med at denne type ultralydapparat som har god kvalitet, er lett å bruke, robust, effektivt og utviklet for bruk i lav- og mellominntektsland, også egner seg til bruk i høyinntektsland på mange områder. Det gjelder både bruk til undervisning av medisinsk personell og for spesielle kliniske funksjoner som f.eks. overvåkning av fødselens fremgang, under akuttsituasjoner, innen anestesi og andre områder der en trenger rask avbildning. 11

14 DIAGNOSTISERING AV GULSOTT VED HJELP AV SMARTTELEFONER NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) OG ST. OLAVS HOSPITAL 5 Moderne smarttelefoner er gode nok til å benyttes til diagnostisering av gulsott. Det har forskere ved NTNU funnet ut. Et slikt verktøy kan være til stor hjelp i arbeidet med å redusere barnedødeligheten i fattige deler av verden. Gulsott hos nyfødte er en tilstand med høyt nivå av avfallsstoffet bilirubin i blodet, også kalt hyperbilirubinemi. Det er en tilstand som forekommer hos over halvparten av alle nyfødte barn og som vanligvis går over av seg selv. Tilstanden er likevel potensielt farlig siden bilirubinet i enkelte tilfeller akkumuleres i basale kjerner i hjernen, hvor det vil forårsake permanent skade. Slike skader manifesterer seg som cerebral parese, døvhet, psykisk utviklingshemming og i verste fall død. Forekomst og skadeomfanget av gulsott ble estimert i Det ble konkludert med at gulsott forårsaker dødsfall som kunne vært unngått, og at mange vokser opp med permanente hjerneskader. 75 prosent av disse dødsfallene forekommer i de fattigste delene av verden, Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Andre studier har funnet at gulsott er en av topp tre ledende dødsårsaker i Afrika sør for Sahara. For å forhindre at gulsott utvikler seg til permanente hjerneskader er det viktig å oppdage barna i risikosonen på et tidlig stadium. I behandlingen av gulsott er det som oftest tilstrekkelig med fototerapi, i sjeldne tilfeller kreves blodoverføring. Sollys kan være et billig alternativ til spesialisert fototerapi-utstyr, og studier er nå underveis for å undersøke dette. Vi mener at dette verktøyet vil være en rimelig og effektiv måte å forhindre hjerneskader og redde menneskeliv på. Ettersom bilirubin farger huden gul, kan gulsott til en viss grad diagnostiseres visuelt, også uten medisinsk opplæring. Kun visuell bedømming av hvor alvorlig gulsotten er har imidlertid vist seg å være upålitelig, selv når dette har blitt gjort av erfarne leger. Målingen av bilirubin har derfor tradisjonelt blitt utført ved hjelp av blodprøver. For å redusere behovet for blodprøver fra de nyfødte har det blitt utviklet hudavlesningsapparater som måler bilirubin-konsentrasjonen ved å sende lys gjennom huden. Både laboratorieutstyret som kreves for å ta blodprøver og apparatene som kan måle gjennom huden er dyre. De koster mer enn amerikanske USD. De er dermed praktisk talt utilgjengelige for lavinntektsland. Siden de fleste barna som er i risikosonen for å utvikle kjerneikterus befinner seg i lavinntektsland, er det et stort behov for rimelige og pålitelige hjelpemidler for å identifisere disse barna. De siste årene har smarttelefoner gjort sitt inntog også i områder med lite ressurser. Dette har gitt håp om nye og innovative løsninger. Med dette som bakgrunn ble det gjennomført en masteroppgave våren 2014 ved NTNU for å undersøke om smarttelefoner kunne benyttes til å identifisere nyfødte i risikosonen. Flere metoder ble undersøkt, men den mest lovende metoden viste seg å være å ta bilder av den nyfødte for så å analysere hudfargen i bildene. Fargene målt ved hjelp av smarttelefonene ble sammenlignet med simuleringer av hudfarge med varierende mengder bilirubin. Dette ble gjort i samarbeid med forskningsgruppen innen biomedisinsk optikk ved institutt for elektronikk, NTNU, som er eksperter innen simuleringer av optiske prosesser i hud. Det ble funnet at feilen i måling av farge med moderne smarttelefonkameraer er så liten at de kan benyttes til målinger av bilirubin-konsentrasjon, gitt at kameraene blir fargekalibrert. Dette betyr at moderne smarttelefoner er gode nok til å benyttes til diagnostisering av gulsott. Arbeidet med utviklingen av metodene for fargeanalyse er ikke fullført. Selv om hudsimuleringer viser at 12

15 HELHETLIG SATSING PÅ GLOBAL HELSE NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) OG UNICEF NORGE 6 verktøyet skal fungere på nyfødte av alle hudfarger er det også behov for kliniske tester for å undersøke dette. Etisk godkjenning for en pilotundersøkelse er på plass, og undersøkelsen er påbegynt ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Første versjon av verktøyet vil for håpentligvis være klar i løpet av Som tidligere nevnt vil et slikt verktøy kunne signifikant redusere barnedødeligheten i den fattigere delen av verden. Fra 1990 til 2013 ble verdens barnedødelighet halvert, men fortsatt dør 6,3 millioner barn hvert år før de fyller fem år. Dette verktøyet kan være med på å redusere dette tallet med ytterligere hundre tusen, uten å kreve store summer til utvikling og distribusjon. I tillegg vil verktøyet forhindre at barn vokser opp med permanente hjerneskader som følge av kjerneikterus. Tidlig behandling som følge av en diagnose av verktøyet vil øke sannsynligheten for overlevelse og en frisk oppvekst betraktelig. Lise Lyngsnes Randeberg Professor, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME), NTNU Å bedre den globale helsen er et arbeidsfelt som flere må være med å forme gjennom sterke, tverrfaglige nettverk av forskningsdisipliner, klinikere, ledere, politikere, byråkrater og feltarbeidere. FNs medlemsstater vil i september 2015 vedta de nye bærekraftsmålene inkludert mål innen helseområdet. Fremtidens globale helsesatsing er helt avhengig av en helhetlig tilnærming som tar i bruk innovative midler. Et tverrfaglig senter for global helse ved NTNU som tilknytter seg ulike samarbeidspartnere fra sivil, privat og offentlig sektor vil bidra til å identifisere nye tilnærmingsmetoder og verktøy innen dette feltet. Helse, velferd og teknologi er ett av fire tematiske satsingsområder ved NTNU. UNICEF er FNs barnefond og leverer ut vaksiner til 38 prosent av verdens barn. De vil være en viktig partner for senteret. Overlevelse og helse utgjør den største delen av UNICEFs feltinnsats. Global helse står sentralt i vårt arbeid. Helseutfordringene i utviklingsland er fremdeles store, og de har blitt mer synlige for oss gjennom den økte globaliseringen. Påvirkningsfaktorer for helse viser at det ikke bare er genetikk, kjønn og alder som spiller inn. Like viktig er individuelle valg som røyking og fysisk aktivitet, sosiale nettverk og et godt nærmiljø, levekår, samt generelle sosiale, økonomiske og miljømessige betingelser. Alle disse lagene av påvirkning er knyttet sammen. Gunnar Vartdal Student, IME, NTNU Anders Aune Barnelege, St. Olavs Hospital Vi ser for oss at NTNUs senter for global helse vil kunne bidra til en helhetlig tilnærming til global helse og den norske bistandssatsingen på tvers av teknologi, innovasjon, medisin og samfunnsvitenskap. Helhetlig tenkning bør ligge til grunn for alle tiltak som vurderes gjennomført av norske myndigheter og 13

16 internasjonale organisasjoner. Helhetlig tenkning krever tverrfaglig kompetanse. Med dette som bakteppe foreslår vi videre utvikling av tre innovative grep. NTNU, med sin sterke tverrfaglige profil, og UNICEF Norge har etablert et samarbeid for å se nærmere på verdens helseutfordringer. NTNUs medisinske og samfunnsvitenskapelige miljøer jobber nå sammen med UNICEF Norge om videreutvikling av den norske bistandssatsingen innen global helse. NTNUs forskning og UNICEFs erfaring fra felt og gode kjennskap til politiske løsninger er en kraftfull kombinasjon. Partnerskapsmodellen mellom NTNU og UNICEF Norge innebærer per i dag at NTNU-studenter skriver masteroppgaver for UNICEF. To oppgaver fra henholdsvis Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap skal snart leveres. Et sentralt spørsmål som det arbeides med er hvordan og innen hvilket område, tematisk og geografisk, Norge bør ta et politisk og økonomisk lederskap i bistand og global helse. NTNU har allerede prosjekter innen global helse som går på blant annet mor/barn-problematikk, levekår, kvinnehelse, vaksinasjon, selvmordsforebygging og helseinformasjonssystemer. Dette er arbeidsområder som adresserer globale utfordringer (jfr. FNs bærekraftsmål). Vi forventer at samarbeidet på sikt vil være med på å skape nye kontakter mellom sosialvitenskapelige, teknologiske og medisinske fagmiljø, som er opptatt av globale helsespørsmål, samt en tettere tilknytning mellom NTNU og UNICEF. Dette en vinn-vinn situasjon for NTNU og UNICEF fordi samarbeidet både vil være gunstig for rekrutteringen til de aktuelle fagene ved universitetet, samt at masteroppgavene kan hjelpe UNICEF i sitt arbeid med å påvirke bistandspolitikken til den norske regjeringen. Vi ser for oss at NTNUs senter for global helse vil kunne bidra til en helhetlig tilnærming til global helse og den norske bistandssatsingen på tvers av teknologi, innovasjon, medisin og samfunnsvitenskap. Det betyr i praksis at NTNU kan skrive masteroppgaver, andre typer avhandlinger og gjøre utredninger for UNICEF og andre partnere innen offentlige og sivil sektor, samt for næringslivet. Det vil være avgjørende for vårt samarbeid at senteret knytter til seg partnere som for eksempel Utenriksdepartementet, Norad, organisasjoner, tenketanker og universiteter i utviklingsland. De konkrete satsingsområdene til et slikt senter vil avhenge av senterets styre, administrasjon og bevilgninger. Det er derfor for tidlig å konkludere helt konkrete arbeidsområder per i dag. Likevel vil senteret blant annet kunne videreutvikle nåværende satsinger ved NTNU inkludert arbeidet med å kartlegge verdens helse, skape helsefremmende bomiljø og se nærmere på helsesatsinger i norsk utenrikspolitikk. Vi vet for eksempel ikke nok om hva som påvirker helseforskjeller i og mellom verdens land fordi studier av dødelighet og forventet levealder ikke har informasjon om generelle levekår og de dypere sosiale og økonomiske betingelsene for helsen. Samtidig har ikke undersøkelser om sosiale levekår tilstrekkelig materiale om livsstil og helse. Senteret bør for eksempel bygge videre på arbeidet fra et stort internasjonalt forskningsnettverk bestående av blant annet London School of Economics, Oxford og Harvard, med NTNU i spissen som har stilt følgende spørsmål: Hva om vi kan integrere en standardisert helseundersøkelse i verdens sosiale undersøkelser? På sikt ønsker vi å formalisere dette samarbeidet i et tverrfaglig senter for global helse ved NTNU. Man ser allerede på muligheten for å opprette et tverrfaglig nasjonalt Norwegian Global Health Institute (NGHI). Da vil vi kunne forstå hvordan sosiale og økonomiske forhold bidrar til sykdom og død. Dette gjenspeiler NTNUs slagord: Kunnskap for en bedre verden. 14

17 BEDRE DIAGNOSTIKK AV TUBERKULOSE UNIVERSITETET I BERGEN 7 Det har til nå lykkes å integrere den samme helsemodulen i 22 europeiske land gjennom European Social Survey, i USA gjennom General Social Survey, og i Sør-Afrika gjennom South African Social Survey. For første gang kan vi nå sammenligne helse og årsaker til god eller dårlig helse i og mellom disse landene. Disse undersøkelsene vil bidra til å forklare hvorfor helsen varierer mellom ulike land og verdensdeler og gi kunnskap som kan øke levealder, øke antall år i god helse og redusere urettferdige ulikheter i helse mellom land. Vi tror dette kan være spiren til den største helhetlige helseundersøkelsen verden har sett. Ved NTNU arbeider nå teknologer, samfunnsvitere, humanister, medisinere, naturvitere og arkitekter sammen for å skape helsefremmende bomiljøer. I Afrika, som i resten av verden, bor flest mennesker i byer. Vi vet at for å bygge byer for framtiden må vi tenke nytt og mer fleksibelt. Vi må finne løsninger som minimaliserer energiforbruk, optimaliserer transportløsninger, gir god tilgang til helseinformasjon og helsehjelp, skaper sosiale arenaer som bidrar til kreative og støttende omgivelser, og løsninger som styrker tiltak for trygghet, verdighet, trivsel og helse gjennom gode nærmiljø. Et tverrfaglig senter for global helse vil være et viktig og riktig steg på veien. Geir Arild Espnes Professor, NTNU Terje A. Eikemo Professor, NTNU Kim Noguera Gabrielli UNICEF Norge Ny måte å teste om pasienter har tuberkulose på, kan redde mange menneskeliv. Universitetet i Bergen har utviklet en ny metode Tuberkulose (TB), en potensielt helbredelig sykdom, men gjenstår fortsatt blant de viktigste årsakene til sykelighet og dødelighet på verdensbasis. Sykdommen dreper årlig 1,4 millioner personer, hovedsakelig unge og økonomisk produktive menn som kvinner. I Norge er forekomsten av TB relativt lav, men en jevn økning i nye tuberkulosetilfeller har blitt observert de siste årene. Den forekommer hovedsakelig blant innvandrere fra land med høy forekomst av sykdommen. TB i andre organer enn lungene (ekstrapulmonal tuberkulose) utgjør omtrent 40 prosent av alle tuberkuloseinfeksjoner i Norge. Diagnosen TB utenfor lungene har alltid vært utfordrende. De diagnostiske metoder som blir brukt rutinemessig har lav sensitivitet og mange tuberkulosetilfeller forblir udiagnostisert og ubehandlet. Mangel på bedre diagnostiske metoder er et stort hinder for den globale kontroll av sykdommen, et hinder som er anerkjent av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Det har vært mye fokus på utvikling av bedre diagnostiske metoder for lungetuberkulose de siste årene. Vår immunkjemi-baserte test er robust, enkel, billigere, og vil være lett å reprodusere i et laboratorium i lavinntektsland. Ved Universitetet i Bergen har professor Tehmina Mustafa, i samarbeid med Harald Wiker og Lisbet Sviland, utviklet en rask, robust, følsom og spesifikk immunkjemi-basert test for å diagnostisere TB utenfor lungene. Sensitiviteten og spesifisiteten av testen er betydelig bedre enn de rutinemessige diagnostiske metoder. Testen fungerer like godt for hiv-smittede pasienter. Testen er betydelig raskere i forhold til å bruke bakteriekultur, noe som tar seks til åtte uker, og resultatene er tilgjengelige i løpet av en arbeidsdag. 15

18 INNOVASJONER FOR BEDRE MØDREHELSE FOKUS PÅ TENÅRINGSGRAVIDITETER UNIVERSITETET I BERGEN / CHRISTIAN MICHELSENS INSTITUTT 8 I 2013 mottok Tehmina Mustafa finansiering fra HelseVest for å gjennomføre denne TB-testen i rutinemessige diagnostiske settinger både for land med høy-forekomst av TB (Zanzibar) og land med lav-forekomst av TB (Norge). En PhD-stipendiat, finansiert av HelseVest, forankret på CIH, er knyttet til prosjektet. Videre vil denne testen bli modifisert til bruk i spyttprøver. I 2014 har Tehmina Mustafa som prosjektleder og forsker mottatt støtte fra Norges Forskningsråd for å forbedre testen for å sikre mulighet for reproduserbarhet og storskala produksjon. En PhD-stipendiat, finansiert av Norges Forskningsråd, er knyttet til prosjektet. I det siste årene har WHO anbefalt en nyutviklet metode for TB (den kalles Xpert MTB / RIF) for bruk i rutinemessig tuberkulosediagnostikk, men testen er teknisk komplisert og dyr. Gjennomføringen i land med begrensede ressurser har bare vært mulig etter tung subsidiering fra donorer, og dette utfordrer den langsiktige gjennomføringen globalt i fattige land etter opphør av donor assistanse. Denne testen kan lett bli innarbeidet i rutine TB kontrollprogrammer, og forventes å være rimelig og bærekraftig for lavinntektsland. Hvis de prosjektene genererer det forventete resultat, blir testen en viktig verktøy i bedre diagnostikk av TB globalt. Vi har intensjoner om å trappe opp gjennomføringen i rutine TB-utredning globalt i samarbeid med internasjonale aktører, for eksempel WHO, samt med industri som har idealistiske intensjoner. Tehmina Mustafa Professor, Senter for internasjonal helse For å lykkes med reduksjon i mødredødeligheten blir det viktig å redusere antall tenåringsgraviditeter. Norske forskningsmiljøer deltar i den internasjonale innsatsen for å utvikle og teste tiltak som kan bidra. Tusenårsmål fem å redusere mødredødeligheten med tre firedeler innen 2015 vil ikke bli oppnådd. Fortsatt dør kvinner hvert år i tilknytning til svangerskap og fødsel. Risikoen for komplikasjoner og død i forbindelse med svangerskap og fødsel er dobbelt så høy for kvinner i tenårene som for kvinner i tjueårene. Det er også betydelig høyere risiko for alvorlig sykdom og død for barnet. Jo yngre tenåringsmoren er, desto større er risikoen. Tenåringer, som står for 10 prosent av alle svangerskap, er derfor en viktig målgruppe om man skal få ned mødredødeligheten. I Afrika sør for Sahara føder annenhver kvinne minst ett barn mens de ennå er i tenårene. Også i Sør-Asia og Latin Amerika er det mange tenåringsgraviditeter. Ni av ti tenåringsgraviditeter i utviklingsland skjer innenfor ekteskap. Utfordringen med mange tenåringsgraviditeter er derfor tett knyttet til kulturelle tradisjoner der jenter gifter seg i ung alder. En fellesnevner for forskningen som Chr. Michelsens Institutt og Universitetet i Bergen driver for å redusere antall tenåringsgraviditeter er å øke kunnskapen og skape nye muligheter som setter jenter og familiene deres i stand til å velge annerledes. Forskning viser at økt kunnskap om reproduktiv helse i seg selv har begrenset virkning på atferd. Derfor arbeider vi utfra en idé om at det i tillegg må skapes større rom for å ta alternative valg, både for jentene selv og for familiene deres. Muligheter for økt skolegang er ett av tiltakene mot tenåringsgraviditeter som har fått mye oppmerksomhet. Flere studier viser at ved å redusere kostnadene ved å gå på skole, eller gi kontantutbetalinger til jenter betinget av skolegang, kan man øke andelen jenter som går på skole. 16

19 Tiltak som øker skolegangen har også vist seg å redusere andelen jenter som gifter seg i ung alder og blir gravide i tenårene. Lite av denne forskningen har imidlertid fokusert på ungdoms- og videregående skole, som jo er viktig om en skal treffe målgruppen. Det er andre og større utfordringer knyttet til å få jenter til å gå på skole i denne alderen. For det første er skoletilbudet dårligere. Under halvparten av alle barn i Afrika har tilbud om plass i ungdomsskolen. Dessuten er avstandene til skolene større og skolepengene ofte høyere enn for barneskoler. Kanskje er det heller ikke like attraktivt for foreldrene å sende tenåringsdøtre på skolen når de kan gjøre større nytte hjemme. Veien fram til universell ungdomsskole er lang. Under 40 prosent av jentene i Afrika sør for Sahara går på ungdomsskole. Selv om man skulle klare å forsere innrulleringen kraftig vil det ta mange tiår før man er i nærheten av full dekning. En målrettet strategi for å redusere tenåringsgraviditeter må derfor også rette seg mot jenter som ikke går på skole. For disse jentene er det å gifte seg tidlig kanskje den eneste muligheten de ser for å oppnå økonomisk og sosial trygghet. For familiene er det gjerne både økonomiske interesser og sosiale normer som tilskynder tidlig giftemål. En studie i Malawi viser imidlertid at antall tenåringsgraviditeter for jenter som faller ut av skolen kan reduseres kraftig hvis man gir en liten, ubetinget økonomisk støtte til jentene og familiene deres. Vi vet lite om årsaken, men vet fra andre områder at når det økonomiske mulighetsrommet endres, kan det ha stor betydning for folks valg og på lengre sikt for endringer i sosiale normer. Som et resultat av økonomisk vekst i mange lav- og mellominntektsland vil det i årene som kommer være et potensial for å skalere opp innovative modeller for nye velferdsordninger. Slike ordninger kan få stor betydning, ikke bare for tenåringsgraviditeter, men for en rekke forhold innen helse og utdanning. For å stimulere både til økt skolegang og reduksjon i tidlig graviditet for de som faller utenfor skolen, planlegger vi en innovativ tiltakspakke som kombinerer insentiver til å gå på ungdomsskole (gratis skolegang) med et empowerment stipend i form av en universell velferdsordning for tenåringsjenter og deres familier. Slik vil vi også nå de som ikke går på skole. Parallelt med innføringen av økonomiske støtteordninger utarbeider vi et nytt opplegg for å mobilisere lokalsamfunnet gjennom film, drama og diskusjon til å tenke nytt om utfordringene unge jenter står overfor og hva som kan gjøres for å styrke deres muligheter. Vi ønsker å måle virkningen av disse tiltakene, enkeltvis og samlet, i en omfattende randomisert kontrollert studie i Zambia. Manglende muligheter for jobb og karriere er en av faktorene som påvirker jenter og deres familier til å velge å inngå tidlig ekteskap. Fortsatt høy befolkningsvekst i Afrika, kombinert med økonomiske vekstprosesser som så langt har skapt få nye arbeidsplasser, tilsier at det kreves målrettet innsats for å øke jenters muligheter i arbeidsmarkedet. CMI har i samarbeid med Choice Lab ved Norges Handelshøyskole og internasjonale partnere utviklet treningsprogrammet Build your life for jenter i ungdomsskolen med sikte på å utruste dem til selv å utnytte de økonomiske mulighetene de har, og på den måten å bidra til en enklere overgang fra skole til arbeid. Ett av formålene med tiltaket er å redusere tenåringsgraviditeter, og jenter i Tanzania er for tiden med i en randomisert kontrollert studie der vi evaluerer effekten av tiltaket. Ottar Mæstad Chr Michelsens Institutt/CISMAC Ingvild F. Sandøy Senter for internasjonal helse, UIB/CISMAC Halvor Sommerfelt Senter for internasjonal helse, UIB/CISMAC 17

20 FREMTIDENS TELEMEDISIN VIJU HEALTH 9 Med telemedisinske løsninger kan helsetjenester tilbys på en helt ny måte - til hvor og hvem som helst over hele verden. Telemedisinske løsninger er utviklet for å redusere kostnadene, skalere kompetansen, øke produktiviteten og bidra til en bedre pasientbehandling. Medisin er et krevende område i fantastisk utvikling. Ny kunnskap og erfaring vinnes gjennom å arbeide med pasienter og deres ulike sykdomsbilder. Bruk av video har vist å øke læringseffekten for helsepersonell. Drøfting av diagnose og behandlingsstrategi med eksperter styrker kompetansen til den lokale lege eller sykepleier også. Telemedisin innebærer en visuell tilstedeværelse som kan bistå med å forbedre kvaliteten og hastigheten på behandlingen samt gi pasienten en bedre opplevelse. Via videokonsultasjon kan leger og helsepersonell drøfte komplekse årsakssammenhenger. Gjennom tilkoplet medisinsk utstyr kan spesialisten gjøre spesifikke undersøkelser av pasienten, over avstand. Videokonsultasjon kan slik hjelpe til at det stilles riktig diagnose raskere enn før. Videokonsultasjon egner seg best hvor det er lang avstand mellom pasient og spesialist. Løsningen forutsetter medisinsk kompetent personell nær pasienten som kan være spesialistens hender. Ved å gi leger, spesialister, sykepleiere og pasienter muligheten til å møtes, diskutere og ta beslutninger i sann tid uansett hvor de befinner seg, oppnås et kostnadseffektivt klinisk samarbeid. Det øker kvaliteten på behandlingen ved at det er mulig å knytte til seg spesialister, kun ved å trykke på en knapp. Ved hjelp av videokommunikasjon i HD-kvalitet, medisinsk utstyr og samhandlingsverktøy, kan pasienter behandles på en praktisk og langt mer effektiv måte, uavhengig av avstand. Moderne samhandlingsteknologi bringer spesialisten til pasienten uten at reise er nødvendig. Det sparer samfunnet for store transportkostnader og gir helsegevinster. Telemedisin fra Viju Health gir nye banebrytende løsninger innen rask og effektiv pasientbehandling der kvalitet og enkelhet i bruk er viktigst. Overføring av krystallklare bilder og perfekt lyd gjør at en føler seg i samme rom som pasienten. Men bare nesten. Teknologi kan ikke overføre sanseinntrykk som berøring og temperatur. Derfor erstatter vi ikke helsepersonellet som er sammen med pasienten, men bringer inn ekstra spesialister når det er nødvendig, uavhengig hvor i verden de befinner seg. Bruk av telemedisin gir: Økt trygghet for at det stilles riktig diagnose med en gang, og at diagnosen behandles riktig. Sykepleieren vil sammen med legen/spesialisten få bedret sin forståelse av medisinske forhold, og bruken av de medisinske protokollene. I tråd med moderne behandlingsprinsipper legges det opp til god personlig kontakt mellom pasient og lege. God klassifisering av pasienter gir bedre planlegging av eventuell transport. Ketil Vindenes VP Telemedicine, Viju Health 18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Safer Births. Om prosjektet

Safer Births. Om prosjektet DEFINERE FOKUS Om prosjektet Laerdal Global Health deltar i Safer Births - et internasjonalt forskningsprogram som er støttet av Norges Forskningsråd. Prosjektet skal bidra med ny kunnskap og nye produkter

Detaljer

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011

KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV. Carina Svensson 2011 KVINNEHELSE I ET JORDMORPERSPEKTIV Carina Svensson 2011 Mine erfaringer fra arbeid med gravide asylsøkende, flyktninger og innvandrerkvinner. Plan for svangerskapsomsorgen 2010-2014 Hovedmålet med svangerskapsomsorgen

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling

STRATEGI 2015-2018. Fremragende behandling STRATEGI 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr at pasientene får den beste anbefalte behandlingen, utført av høyt kompe-

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr?

Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Hvordan kan næringslivet benytte seg av mulighetene kompetansemiljøene tilbyr? Samarbeidsmuligheter med NTNU Kunnskap for en bedre verden NTNU skal legge premisser for kunnskapsutviklingen skape verdier

Detaljer

GLOBALE HELSEUTFORDRINGER

GLOBALE HELSEUTFORDRINGER GLOBALE HELSEUTFORDRINGER FORSKNING OG INNOVASJON FOR BEDRE GLOBAL FOLKEHELSE INGER SCHEEL NASJONALT KUNNSKAPSSENTER FOR HELSETJENESTEN/ NORSK FORUM FOR GLOBAL HELSEFORSKNING DELTAKERE I GRUPPEN Inger

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

Kvinners helse Globalt perspektiv

Kvinners helse Globalt perspektiv Kvinners helse Globalt perspektiv Molde 17. oktober 2011 Inger Johanne Rasmussen Vold mot kvinner rammer spesielt den reproduktive helse Partner vold Seksuelle overgrep Kulturelt skadelige tradisjoner

Detaljer

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010

Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Vedlegg 1 Innspill fra OMOD i møte med Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm -Erichsen 23.mars 2010 Innledning Det finnes en rekke utfordringer når det gjelder innvandrerbefolkningen og helse. En

Detaljer

Kloning og genforskning ingen vei tilbake.

Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt

Detaljer

HELSESTASJONER I BERGEN

HELSESTASJONER I BERGEN PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet

Detaljer

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET

THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET THE ROTARY FOUNDATION (TRF) ROTARYFONDET The Rotary Foundation Med utgangspunkt i Paul P. Harris' yrkesetiske og sosiale formål med Rotary, hadde organisasjonen fra starten tydeligst immaterielle mål med

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU

Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse. Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU Det integrerte universitetssykehuset - Kort vei fra kunnskap til helse Felles styremøte St. Olavs Hospital Det medisinske fakultet, NTNU 1 HOD KD 2 Det integrerte universitetssykehuset? Bygningsmessig

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Det integrerte universitetssykehuset

Det integrerte universitetssykehuset Det integrerte universitetssykehuset Framdriftsplan Prosjektperiode: 01.10.13 31.12.14 Fase 0 Frist 01.10.13 Fase 1 Frist 31.12.13 Fase 2 Frist 01.5.14 Fase 3 Frist 01.9.14 Fase 4 Frist 31.12.14 Prosjektplan

Detaljer

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010:

Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Kronikken i ComputerWorld, 19. nov. 2010: Informatikkforskning grunnleggende for moderne samfunnsutvikling De fleste mennesker kan ikke tenke seg en tilværelse uten mobiltelefon, pc og tilgang til internett.

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid

Strategi for brukermedvirkning 2013-2018. Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Strategi for brukermedvirkning 2013-2018 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring og Brukerutvalget Stab samhandling og internasjonalt samarbeid Oslo universitetssykehus tar brukermedvirkning på alvor

Detaljer

Hvorfor er det sånn? 19.05.11

Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvorfor er det sånn? 19.05.11 Hvordan er det? Hva ønsker pasientene av IT løsninger? Henger politikk og handlingsplaner sammen? Har helsevesenet omstillingsvilje? Hva skjer utenom det etablerte offentlige

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin

esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet og fødetermin v3.1-16.05.2014 Helse Sør-Øst RHF Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 12/6746-24 Saksbehandler: Jens Grøgaard Dato: 10.12.2014 esnurra som nasjonalt verktøy for å bestemme svangerskapets varighet

Detaljer

Handlingsplan innovasjon 2013 2014

Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Handlingsplan innovasjon 2013 2014 Innovasjonsutvalget Innovasjon i sykehuset For å kunne tilrettelegge for og gjennomføre innovasjoner, har sykehuset flere aktører med ulike ansvarsområder. Tett samarbeid

Detaljer

Tuberkulosesamarbeid gjennom 15 år. Erfaringer og betraktninger i ettertid Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke Torunn Hasler

Tuberkulosesamarbeid gjennom 15 år. Erfaringer og betraktninger i ettertid Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke Torunn Hasler Tuberkulosesamarbeid gjennom 15 år Erfaringer og betraktninger i ettertid Landsforeningen for Hjerte og Lungesyke Torunn Hasler Barents Helsekonferanse 2011 samarbeid til gjensidig nytte 10-11 november

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015 Vår 2015. Videreutdanning. 7,5 studiepoeng av pasienter Side 1/5 Studieplan Studieår 2014-2015 Vår 2015 Videreutdanning 7,5 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015. Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar 2015 Kunnskap for helse Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle

Fokus for presentasjonen. Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fokus for presentasjonen Presentasjon av NORHED Ny utlysning Norske institusjoners rolle Fagetaten Norad Fagetat under Utenriksdepartementet Fra 2014 rapporterer Norad også til Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse

Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Barn med dysmeli, hvilke rutiner har fødeavdelingene i Norge? en spørreundersøkelse Anne-Karin Vik, Oslo universitetssykehus Trine Bathen, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser Nordisk seminar: Et

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi

Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 1 Bruk av felles kunnskap og ressurser - en nøkkel til optimal utnyttelse av medisinsk teknologi 2 Medisinsk teknologi i utvikling 3 4 Ambulansetjenesten 5 Hjernekirurgi 6 7 Hvem har stått for den medisinskteknologiske

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15

PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020

Bedre helse personen i sentrum. Better health personcentredness. Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Bedre helse personen i sentrum Better health personcentredness Strategiplan for Fakultet for helsevitenskap mot 2020 Vedtatt i fakultetsledermøte 11.september 2014. INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 1.1 Om fakultetet...

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER

DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER DIAGNOSE OG OPPFØLGING VED DUCHENNE MUSKELDYSTROFI EN VEILEDER FOR FAMILIER TREAT-NMD TREAT-NMD er et europeisk nettverk for nevromuskulære sykdommer. Etablert i 2007 som et EU-finansiert network of excellence,

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå.

Dette er en stor sak som nok må drøftes i flere omganger. Det er imidlertid viktig å starte denne diskusjonen nå. ASU sak 14/12. Faglige samarbeidsutvalg (FSU) Iflg overordnet samarbeidsavtale kan ASU oppnevne Faglige samarbeidsutvalg. I avtalene som nå er inngått ønskes det flere slike utvalg fra arbeidsgruppene

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk

Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Sunne Kommuner WHOs norske nettverk Nettverkets formål Formålet med Sunne kommuner er: Å styrke lokalt helsefremmende arbeid gjennom et forpliktende nettverkssamarbeid Dette skal gjøres gjennom gjensidig

Detaljer

NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING

NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING NORADS RESULTATRAPPORT 2013 HELSE OG UTDANNING Norads resultatrapport 2013 Helse og utdanning SAMMENDRAG Et utvalg av 15 resultateksempler om utdanning og 12 om helse gir et innblikk i norsk bistand på

Detaljer

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015

Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap. Store data møter medisinen 1. september 2015 Nasjonal DNA sekvensdata IT plattform for helsevesenet- genap Store data møter medisinen 1. september 2015 1 Målsetning med prosjektet Prosjektets målsetning er å utvikle en IKT infrastruktur for sentral,

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Styrkeområdena ur ett externt perspektiv. Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board

Styrkeområdena ur ett externt perspektiv. Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board Styrkeområdena ur ett externt perspektiv Arild Underdal Universitetet i Oslo Rektors Advisory Board Hovedtyper av styrkeområder: (1) Allerede etablert Viktige kjennetegn Forskningsområde hvor UGOT allerede

Detaljer

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon

Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Pasientmedvirkning og oppfølging av diabetes på mobiltelefon Betraktninger med bakgrunn fra flere forsknings- og utviklingsprosjekter ved NST Astrid Grøttland Innhold 1. Utvikling av selvhjelpsverktøy

Detaljer

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1 1. Mål og målgrupper 1.1. Formål Partnerskapsprogrammet skal bidra til å styrke

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A.

Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Torsdag 18. oktober 2007 Kl 1430 1530 Plenum (Liv Ullmann salen) Fremtiden er nå!, partnerskap for innovasjon. Morten A. Meyer, IBM Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor Nova kurs- og konferansesenter

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1

STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 STRATEGISK PLAN 2015-2020 1 Sex og Politikks visjon En verden uten diskriminering hvor alle mennesker kan ta frie og informerte valg knyttet til egen seksualitet og velvære. Sex og Politikks mål Sex og

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet 2014-2020 Visjon Helsefak forsker og utdanner for framtida og leverer kloke hoder, varme hjerter og trygge hender til nordområdene Verdigrunnlag Helsefaks

Detaljer

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver

Asbjørn Haugsbø. seniorrådgiver Asbjørn Haugsbø seniorrådgiver ICF Historikk, Femtidsperspektiver Helsemyndighetenes forventninger 18.11.2004 Tema for presentasjonen 2 Hvorfor klassifikasjoner og kodeverk? Redskap for å systematisere

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

Helse og sykdom i Norge

Helse og sykdom i Norge Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer