Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2013"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 4/2013

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, regnskap, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Årets julegave for store og små bortfall av arveavgift Regjeringen Solberg har lagt frem sitt forslag til revidert statsbudsjett. Til en viss grad har det opprinnelige forslaget fått et blått preg. Den store hovednyheten er at arveavgiften fjernes. Dermed fjernes en avgiftsmodell som har eksistert i over 200 år. Arveavgiften blir nok heller ikke innført igjen de neste 200. Arveavgift medvirker til oppdemming av modne og overmodne generasjonsskifter. Når demningen brister på nyttårsaften gjennomføres nok både disse, og en rekke kanskje mindre modne generasjonsskifter, i ren glede over muligheten til avgiftsfri overførsel til barn og barnebarn. Andre synlige endringer er at såkalt alminnelig inntekt reduseres fra 28 % til 27 %. Alminnelig inntekt er som kjent den nettoinntektsstørrelsen (kapitalinntekter mv. og brutto lønn minus aktuelle fradrag) som hvert år blåses opp i skattelistene (slik mange fremstår langt mer veltjenende enn de er). Den nye regjeringen fastholdt også forslaget om å begrense fradrag for gjeldsrenter på lån mellom nærstående selskaper, med visse justeringer. Regelen får virkning i de tilfeller der rentekostnaden overstiger 30 prosent av selskapets resultat før skatt, renter og avskrivninger. Erna har likevel foreslått at minsteterskelen for avskjæring av rentekostnader heves fra 3 til 5 millioner kroner. Erna foreslo videre å øke den øvre beløpsgrensen for summen av egenutført og innkjøpt forskning i Skattefunn-ordningen fra 11 til 22 millioner kroner. Av andre positive nyheter kan nevnes at Regjeringen Solberg trakk forslaget om å endre gjeldende regler om fritak (ved 1 års eie- og botid) for gevinstbeskatning ved salg av bolig, slik at en i stedet skulle bli forholdsmessig beskattet basert på botidens andel av eiertid i en 20 års periode. Tungvint, sa Erna. Dermed kan alle gå inn i juletiden i eget hjem i trygg forvissing om at enkelte gode ting er slik de «alltid» har vært og at enkelte fæle ting (som arvegiften) faktisk vil forvinne i løpet av den søte juletid. Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Jan Møller Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 2914 Solli N-0230 Oslo Tlf Faks Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Rådgiver Britt Torunn Hove Rådgiver Børge Busvold Rådgiver Camilla Brunfelt Utgivelsesplan 2014 Nr. 1 - Tirsdag 4. mars Nr. 2 - Fredag 6. juni Nr. 3 - Fredag 3. oktober Nr. 4 - Mandag 8. desember Produksjon 07 Gruppen a.s. Fra GT Law advokatfirma ønskes uansett en riktig god jul og et arverikt nyttår! Med vennlig hilsen Geir Peter Hole Partner - Grant Thornton Law

3 AKTUELLE DATOER 10. desember Merverdiavgiftsoppgaven. Frist for levering og betaling. 15. januar Terminoppgave og betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk. INNHOLD>04>2013 Kredittsperre stopper uvedkommende Side 4 Gjennomføring av årsoppgjøret for 2013 Side 6 Private formuesgoder eid gjennom aksjeselskap Side 22 Levering av oppgjørslister og betaling av utleggstrekk. 20. januar Levering av årsoppgave for arbeidsgiveravgift ved levering av lønns- og trekkoppgaver på papir. Levering av lønns- og trekkoppgaver på papir. Levering av ligningsoppgaver fra bl.a. bank og forsikring. 31. januar Du skal ha mottatt oppgavene du trenger til selvangivelsen. Levering av lønns- og trekkoppgaver elektronisk (Altinn) eller på maskinlesbart medium (DVD, CD, diskett). Levering av ligningsoppgaver fra bl.a. boligsameie, boligselskap. Frist for levering av aksjonæroppgaven (på papir). Aktuelle satser Side 18 Merverdiavgift ved utleie og innleie av arbeidskraft Side 20 Husk SkatteFUNN i budsjett 2014 Side 21 Skattlegging av EKOMtjenester fra og med 2014 Side 28 Hvilke plikter har en arbeidsgiver? Sosial dumping Side 30 Ikke ta ferie fra datasikkerheten! Side 32 Når lån omklassifiseres til utbytte eller lønn Side 33 Overføring til neste generasjon før eller etter nyttår? Side 34 04:2013 > Side 3

4 Kredittsperre stopper uvedkommende Har du mistet eller blitt frastjålet identitetspapirer, kan du selv opprette en kredittsperre for å forhindre at uvedkommende tar opp kreditt i ditt navn. Redaktør Alf Asklund, Revisorforeningen En kredittsperre opprettes ved at du tar kontakt med selskapene som foretar kredittvurderinger og ber dem opprette en frivillig kredittsperre. Når den som blir forespurt om å yte kreditt sjekker din kredittverdighet, vil han få beskjed om at det ikke er mulig å foreta en kredittvurdering. På det viset unngår du at uvedkommende handler på kreditt i ditt navn. Du kan selv oppheve kredittsperren når du måtte ønske det. Kredittsperre kan bare opprettes hos de to kredittopplysningsselskapene, Bisnode (tidligere Soliditet) og experian. All kredittvurdering av personer gjøres via løsninger levert av disse to selskapene. STYRE KREDITSPERREN SELV: Snart kommer en løsning som gjør at du selv kan registrere og avregistrere kredittsperre, opplyser Tore Lia, datakvalitetsansvarlig hos Bisnode Norge. Du ber da om at det sperres mot fremtidige kredittvurderinger i ditt navn samtidig som du oppgir 11-sifret fødselsnummer eller ev. fødselsdato, og legger ved kopi av legitimasjon. Oppgi gjerne også hvorfor du ønsker å sperre kreditten din. Etter at det er blitt lagt inn kredittsperre på deg, får du tilsendt en kode som du kan bruke hvis du får bruk for å oppheve kredittsperren. Tore Lia, datakvalitetsansvarlig hos Bisnode Norge opp lyser at de om ikke lenge vil ha en løsning klar som gjør at man kan registrere og avregistrere kredittsperre selv fra bisnode sin nettside (www.bisnode.com). Denne løsningen krever at man benytter en mobiltelefon som er registrert i ens eget navn da autentiseringen skjer ved at man taster inn fødselsnummer. Navn koblet til dette må stemme med innehaver av abonnementet for den telefonen som benyttes. Lia anbefaler først og fremst kredittsperre for dem som tror de er i fare for å få sin identitet misbrukt, for eksempel fordi legitimasjonspapirer har kommet på avveie. Dette fordi det nå gjøres kredittvurderinger i mange flere sammenhenger enn tidligere. Han opplyser også at det ikke er mulig å sette en tids begrensning for når en kredittsperre skal være opphevet. Den som ønsker kredittsperren, må selv bestemme når den skal oppheves og må derfor også selv ta ansvaret for å kontakte oss når de ønsker at den skal bli aktiv igjen, sier Lia. Sikkerheten rundt kredittsperre mener han er god siden en oppheving av kredittsperren av feil person pr. i dag krever at man eventuelt stjeler post med tilsendt kode. For andre steder som bør kontaktes ved eventuelt opplevd misbruk, anbefaler han denne nettsiden: Opprettelse av kredittsperre 1. Kontakt Bisnode og Experian på en av disse måtene. Bisnode kontaktes slik: a. E-post: b. Faks: c. brev: Bisnode (AAA Soliditet AS), Databank, Postboks 1419 Vika, 0115 Oslo og Experian kontaktes slik: a. e-post: com b. Faks: c. brev: Postboks 5275 Majorstuen, 0303 Oslo 1. Skriv litt om hvorfor du vil sperre kreditten din 2. legg ved kopi av gyldig legitimasjon som bankkort, førerkort eller pass 3. Oppgi fullt navn, fødselsdato, adresse og telefon nummer Side 4 > 04:2013

5 Behov for hjelp? Spesialbyrået innen økonomi, regnskap og lønn. Vi har over 25 års erfaring med å finne den riktige kandidaten til vikariater innenfor våre spesialområder. strong design / Foto Shutterstock Tilbyr rekrutteringstjenester til faste stillinger på alle nivåer. I form av annoserte prosseser, search-oppdrag eller en kombinasjon skreddersydd etter kundens behov. Vår kunnskap bygger på helhet og ærlighet, i dialogen med våre kunder. Vi legger vekt på kultur, miljø, personlige egenskaper og kvalifikationer. Ring oss på eller gå inn på Vi finner løsninger som passer for deg. OSLO DRAMMEN TRONDHEIM 04:2013 > Side 5

6 Gjennomføring av årsoppgjøret for 2013 Artikkelen gjennomgår viktige momenter i årsoppgjøret knyttet til dokumentasjon og vurdering av noen vesentlige balanseposter etter GRS. I tillegg gjennomgås enkelte endringer i aksjeloven som har betydning for forberedelser til styrets og generalforsamlingens behandling av årsregnskapet. Rådgiver Audun Stenberg, Sticos Nedenfor følger en gjennomgang av dokumentasjonskrav og vurderingsregler for noen av de viktigste balansepostene. Dette vil være informasjon hvor det er nyttig med felles forståelse blant de som skal lese/godkjenne et årsregnskap og de som bidrar aktivt i gjennomføring av årsoppgjøret. Videre gis det noen tips i forbindelse med ordinær generalforsamling i 2014, spesielt knyttet til nye muligheter og utfordringer som følge av endringer i aksjeloven som trådte i kraft 1. juli Dokumentasjonskrav og vurderingsregler for balanseposter I dette avsnittet vil vi se nærmere på vurderingsregler og krav til dokumentasjon for utvalgte balanseposter. Immaterielle eiendeler I balansen presenteres immaterielle eiendeler i fire grupper: «Forskning og utvikling», «Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende», «Utsatt skattefordel» og «Goodwill». Immaterielle eiendeler defineres som ikke-pengeposter uten fysisk substans som er identifiserbare og kontrolleres av foretaket. Immaterielle eiendeler balanseføres når det er sannsynlig at de tilfører selskapet en fremtidig økonomisk fordel og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Anskaffelseskost ved kjøp av immaterielle eiendeler er kjøpspris med tillegg av eventuelle kjøpsutgifter. Ved kjøp av programvare vil for eksempel utgifter til installering og ev. tilpasning av programvare inngå som kjøpsutgifter. Opplæring av ansatte i bruk av programvaren vil ikke anses som en del av kjøpet, og skal kostnadsføres. Ved egen utvikling av immaterielle eiendeler gjelder egne regler. Her er skillet mellom forskning og utvikling viktig. Dersom dette er aktuelt, vises det til «NRS (F) Immaterielle eiendeler» for nærmere detaljer. Dokumentasjon av egen tilvirkning vil sette større krav til interne rutiner enn eksternt kjøp av f.eks. konsulenttjenester, som er lettere å identifisere. Timelister vil ofte være en sentral del av dokumentasjonen ved egen tilvirkning. Dersom et selskap har en netto utsatt skattefordel med grunnlag i fremførbare underskudd, må det foretas en vurdering av om det er realistisk å kunne utnytte denne fordelen. Dersom det ikke anses realistisk, kan man ikke balanseføre denne utsatte skattefordelen. Eventuelt kan deler av utsatt skatte fordel balanseføres. NRS (F) IMMATERIELLE EIENDELER: I balansen presenteres immaterielle eiendeler i fire grupper: «Forskning og utvikling», «Konsesjoner, patenter, lisenser, varemerker og lignende», «Utsatt skattefordel» og «Goodwill». Side 6 > 04:2013

7 Resultatskatt inneholder eksempler som kan indikere at tilstrekkelig fremtidig skattepliktig inntekt ikke kan oppnås. Det er viktig at disse vurderingene dokumenteres. Små foretak kan velge ikke å balanseføre utsatt skattefordel. Goodwill omtales ikke nærmere i denne artikkelen. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er fysiske eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Disse skal som hovedregel balanseføres i sin helhet på anskaffelsestidspunkt til anskaffelseskost. Anskaffelseskost Ved kjøp er anskaffelseskost lik kjøpspris tillagt kjøpskostnader. Kjøpskostnader vil typisk være frakt, montering, offentlige avgifter og eventuelt inngående merverdiavgift som ikke er fradragsberettiget. Anskaffelseskost ved egen tilvirkning omfatter både variable og faste tilvirkningskostnader. Anskaffelseskost omfatter utgifter som er direkte henførbare og nødvendige for å gjøre driftsmidlet klart til bruk. Dette vil for eksempel være transport, tilpasninger og montering. Det må imidlertid trekkes en grense mot utgifter som generelle administrasjonsutgifter og ev. utgifter til opplæring av ansatte i bruken av driftsmidlet, som ikke skal balanseføres. Normalt vil skattemessig anskaffelseskost tilsvare regnskapsmessig anskaffelseskost, da de skattemessige og regnskapsmessige hovedreglene er like. Ved egentilvirkning av anleggsmidler blir motposten til balanseføringen «Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler», som presenteres på egen linje i resultatregnskapet. Avskrivninger Balanseførte anleggsmidler med en begrenset levetid skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan over eiendelens økonomiske levetid. Økonomisk levetid er den perioden det er bedriftsøkonomisk lønnsomt å beholde eiendelen. Lineære avskrivninger er mest brukt i praksis og innebærer at kostprisen fordeles med like beløp over levetiden. En eiendel med anskaffelseskost på 100 og levetid på fem år vil dermed avskrives med 20 pr. år. Ved utarbeidelse av avskrivningsplan er det viktig å ta høyde for utrangeringsverdi av driftsmidlet. I eksemplet i avsnittet over vil det kun være fornuftig med avskrivninger på 20 pr. år hvis driftsmidlet har 0 i verdi etter fem år. Hvis en for eksempel kjøper en bil, og planlegger å bruke denne i virksomheten i fem år, bør den etter avskrivningsplanen avskrives over fem år, men slik at gjenværende balanseført verdi etter fem år er estimert verdi på bilen. Denne verdien vil sjelden være 0 etter fem år. Saldoavskrivninger er et alternativ til lineære avskrivninger. Mens lineære avskrivninger gir samme avskrivning hvert år, vil saldoavskrivninger gi større avskrivninger i starten og mindre avskrivninger utover i avskrivningsperioden. Avskrivningsperioden starter når driftsmidlet tas i bruk, dette basert på en antakelse om at det er bruken av eien delen som medfører verditap. I anskaffelsesåret er vanlig praksis å avskrive i det antall måneder man har eid eien delen. Tilsvarende vil gjelde for avhendelsesåret, hvor en avskriver frem til realisasjonstidspunktet. Skatte messig vil det foretas avskrivning for hele anskaffelsesåret. Dekomponering Dekomponering innebærer kort sagt at en eiendel deles opp i sine enkelte bestanddeler, slik at hver del balanseføres og avskrives for seg over bestanddelens økonomiske levetid. Dette er først og fremst aktuelt for større eiendeler, som bygg, fly og skip. Skattemessig skal faste tekniske installasjoner skilles ut på egen saldogruppe (saldogruppe j), som har en høyere avskrivningssats enn saldogruppene for bygg. Regnskapsmessig anbefales det at man som et minimum følger samme inndeling som den skattemessige. Regnskapslovens bestemmelser om en «fornuftig avskrivningsplan» tilsier også at ytterligere dekomponering kan være påkrevd dersom et anleggsmiddel er sammensatt av større komponenter med betydelig forskjell i økonomisk levetid. Fri frakt Frankeringspatroner % billigere Vi leverer kompatible patroner til alle typer frankeringsmaskiner. Patronene er produsert i USA og leveres med 100 % fornøydgaranti. For mer informasjon: Tlf Faks :2013 > Side 7

8 STØRRE EIENDELER: Dekomponering er først og fremst aktuelt for større eiendeler, som bygg, fly og skip. En kan se for seg at en ren regnskapsmessig vurdering vil gi et annet resultat enn de skattemessige bestemmelsene for utskilling i saldogruppe j. Beløpet som aktiveres på saldogruppe j, vil imidlertid som oftest være et godt utgangspunkt også regnskapsmessig, og er en vurdering som uansett må gjøres av skattemessige hensyn. Vedlikehold eller påkostning Når det oppstår utgifter i tilknytning til et driftsmiddel etter at det er aktivert, blir det spørsmål om dette skal balanseføres sammen med driftsmidlet eller kostnadsføres direkte. Regnskapsmessig skal balanseføring gjennomføres når anskaffelsen øker driftsmidlets fremtidige kontantstrøm i forhold til tidligere forventninger, i form av økte inntekter eller reduserte kostnader. Dette kan ofte være vanskelige vurderinger (alle investeringer gjøres jo for å øke inntjeningen), og i praksis har en ofte latt skillet gå ved hvorvidt anskaffelsen setter driftsmidlet i bedre stand enn da det var nytt for nåværende eier. Andre utgifter vil kostnadsføres. Ved bruk av dekomponering vil skillet mellom vedlikehold og påkostning være mindre viktig. Ved bruk av dekomponering vil en ved utskiftning av en komponent, fjerne den utskiftede komponenten fra anleggsregisteret og balanseføre den nye. Eventuell resterende balanseført verdi på den gamle komponenten vil da kostnadsføres gjennom en gevinst- og tapsberegning. Hvis en ikke har kostpris på den komponenten som skal skiftes ut, kan en benytte kostpris på den nye komponenten for å beregne beløpet som skal fjernes fra anleggsregisteret. En vil i så fall beregne avskrivninger for perioden komponenten har vært i regnskapet. Dekomponering har vært lite brukt i norsk regnskapspraksis, men det er nok en forventning om at dekomponering vil gjøre seg stadig mer gjeldende også her, noe som blant annet synliggjøres gjennom omtale i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Verdsettelse nedskrivning Ved regnskapsavleggelse må foretaket ta stilling til om det finnes indikatorer på verdifall. Dette bør dokumenteres. Indikatorer kan være både eksterne (ny teknologi, svikt i markedet for sluttprodukt, etc.) og interne (fysisk skade, omorganiseringer, etc.). Ved indikatorer på verdifall må man beregne/innhente virkelig verdi på driftsmidlet og nedskrive verdien til virkelig verdi. Dokumentasjon viktige momenter Alle driftsmidler bør være registrert i et anleggsregister. Oppdatert anleggsregister som er avstemt mot regnskapstall, vil i mange tilfeller være tilstrekkelig dokumentasjon av regnskapsmessig verdi. Noteopplysninger vil også dokumentere balanseført verdi, men her er det viktig at opplysninger som er nødvendige for å utarbeide noteopplysningene er dokumentert (herunder levetid). De skattemessige verdiene må også dokumenteres. Ofte vil en her kunne basere seg på dokumentasjon av regnskapsmessige verdier, men der det er forskjell på regnskapsmessige og skatte messige verdier, må dette dokumenteres. Hvis det ikke er samsvar mellom det beløpet som aktiveres skattemessig og det beløpet som balanseføres i regnskapet, for eksempel vurdering av påkostning/vedlikehold, må dette dokumenteres. Finansielle anleggsmidler Aksjer som er definert som anleggsmiddel, skal vurderes til anskaffelseskost. Det må pr vurderes om det er et nedskrivningsbehov som følge av et verdifall som ikke forventes å være forbigående. Det er viktig at det Side 8 > 04:2013

9 utarbeides en dokumentasjon som tar stilling til verdi pr Som underlag for aksjeverdien anbefales det å innhente årsregnskap for de selskapene hvor man har eierandeler. Basert på disse regnskapene vil man kunne foreta en vurdering av bokført verdi. Eventuelle tidligere nedskrivninger kan reverseres til anskaffelseskost. Aksjer som er registrert i verdipapirregisteret, skal dokumenteres med VPS-oppgave. Ved utbytte fra en investering må det tas stilling til hvorvidt dette skal inntektsføres eller føres som en reduksjon av balanse ført verdi på investeringen. Videre må det tas stilling til når utbytte skal få virkning i regnskapet. Utbytte fra datterselskap vil for eksempel normalt inntektsføres samme regnskapsår som utbytte avsettes på grunnlag av, selv om utbyttet ikke besluttes før behandling i generalforsamling påfølgende år. 1 1 Her er en av de vesentlige forskjellene mellom GRS og IFRS, da utbytte etter IFRS først vil regnskapsføres i vedtaksåret. Vedrørende spørsmål om inntektsføring kontra reduksjon av balanseført verdi, vil det være snakk om inntektsføring når resultatene i det underliggende selskapet er opptjent etter at aksjene ble anskaffet. I motsatt tilfelle må balanseført verdi på investeringen reduseres. Sistnevnte kan ofte være tilfelle når en mottar utbytte eller annen utdeling kort tid etter at aksjene er ervervet. Tidspunkt og varighet for tellingen Krav til merking av telte områder Kontroll av bevegelse inn/ut av lager under telling Hva som skal telles Krav til kontroll av tellinger (ev. stikkprøvebaserte kontroller) Varelager Varelager vil være en vesentlig balansepost for mange virksomheter, og rutiner rundt varetellinger vil være viktige for å få et riktig resultat. Alle foretak med varelager bør ut arbeide en varetellingsinstruks for å sikre at telling blir gjennomført på en tilfredsstillende måte. Telleinstruksen bør være klar og tydelig og omfatte følgende: Ansvarsfordeling (hvem teller hvor) Behandling av ukurante varer VISSTE DU...? at Bank2 hjelper kunder der andre banker ikke har mulighet? at Bank2 tilbyr lån til kunder med betalingsanmerkninger? at Bank2 stadig oftere blir anbefalt av andre banker? at Bank2 både har privat - og bedriftskunder? bank2.no - tlf: :2013 > Side 9

10 VARETELLINGSINSTRUKS: Alle foretak med varelager bør utarbeide en vare te llingsinstruks for å sikre at telling blir gjennomført på en tilfredsstillende måte. Vedrørende bevegelse inn og ut av lager mens varetellingen pågår, er det enkleste å holde lageret stengt mens en teller, men det er ikke alltid mulig eller ønskelig. Varetellinger Varelager skal telles ved årets slutt. Selskap som fører et betryggende lagerregnskap, kan imidlertid foreta opptelling i løpet av året, forutsatt at tilgang og avgang fra opptellingstidspunktet til regnskapsårets slutt kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Det stilles i tillegg krav til dokumentasjon. Tellelistene kan være på papir eller elektronisk. Telle lister på papir skal nummereres før tellingen begynner så man sikrer at alle lister kommer i retur etter gjennomført telling. Tellelister skal inneholde følgende informasjon: Varens art Kvantum (inklusive måleenhet) Verdi for hver enkelt vare Summeringskolonne De skal være daterte og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen. Anleggskontrakter Små foretak kan velge å benytte fullført kontrakts-metode ved vurdering av anleggskontrakter. Dette vil i praksis si at anleggskontrakter behandles som varelager, og at inntektsføring og kostnadsføring avventes til prosjektet er ferdigstilt. Øvrige foretak skal benytte løpende avregnings-metode ved anleggskontrakter når det er inngått kontrakt om Sende saldoforespørsel til et utvalg kunder Verdsettelse/ avsetning tap på kundefordringer Avstemme mottatte saldo forespørsler Avklare årsak til ev. kreditsaldoer i kundereskonto salg. Det er et krav at vederlag er avtalt i kontrakten. I så fall gjøres inntektsføring løpende ut fra ferdigstillingsgrad på prosjektet. Rutiner for å kartlegge og kvalitetssikre ferdigstillingsgrad blir her viktig. Dersom det avdekkes at kontrakten vil gi tap, skal det gjøres avsetning for nettokostnaden ved gjenværende produksjon. Kundefordringer Viktige målsettinger ved avstemming av kundefordringer pr. periodeslutt er å kunne konkludere på eksistens, verdsettelse og klassifisering. Typiske handlinger som utføres for å kunne nå målsettingene vil være: Avstemme bokført verdi på kundefordringer mot kundespesifikasjon Side 10 > 04:2013

11 Økonomisk styring og kontroll. Punktum. Foto: Monkey Business Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger, ligningsoppgaver, skatteberegning, avstemming, dokumenta sjon, analyse- og nøkkeltallrapporter, prognoser, grafer, perioderapporter, konsernregnskap, avskrivninger, driftsmiddeloversikt, aksjeoversikt, kontantstrøm oppstilling m.m. I tillegg valideres dataene automatisk mens du arbeider, slik at feilføringer avsløres umiddelbart. Gratis demoversjoner finner du hos 04:2013 > Side 11 Finale Systemer as Tlf.: e-post: SMS Finale til

12 Det er ikke et krav om at det skal sendes ut ekstern saldoforespørsel, men dette kan ofte være hensiktsmessig. Spesielt der hvor noen kundefordringer utgjør en stor andel av totale kunde fordringer. Er fordringene riktig verdsatt og hva underbygger avsetning for tap på fordringer? Her bør man være så konkret som mulig og liste opp alle fordringer som det vurderes å være en tapsrisiko knyttet til. I tillegg bør konklusjonen også inkludere en vurdering av eldre fordringer og fordringer til inkasso som ikke inngår i avsetningen for tap, for å underbygge at det er gjort en fullstendig vurdering. er klassifisert som et omløpsmiddel, inngår i en handels portefølje med tanke på videresalg, omsettes på børs e.l. og har god eierspredning og likviditet. Dette vil typisk være når et selskap har en portefølje av børsnoterte aksjer. Små foretak kan unnlate å benytte seg av reglene om markeds baserte finansielle omløpsmidler, og kan i stedet behandle disse som ordinære finansielle omløpsmidler. Pr må det foreligge en dokumentasjon som underbygger virkelig verdi av aksjene. Dersom aksjer er Endringer i aksjeloven og regnskapsloven har medført at posten som tidligere ble benevnt «Overkursfond», vil benevnes «Overkurs» i regnskap som avlegges etter 1. juli Overkurs er ikke lenger en del av bundet egenkapital etter aksjeloven, og vil nå inngå i utbytterammen. Se nærmere om dette i eget avsnitt lenger ned i artikkelen. Klassifiseringen av egenkapital i regnskapet som henholdsvis innskutt og opptjent egenkapital er imidlertid uforandret, og overkurs vil her fortsatt presenteres som innskutt egenkapital. Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Viktige målsettinger ved avstemming av leverandørgjeld er å kunne konkludere på fullstendighet og nøyaktighet. Typiske handlinger som ut føres for å kunne nå målset tingene, vil være: Årsak til eventuelle kreditsaldoer bør avklares. Er det mang lende bokføring av inntekt eller er det en gjeld som bør reklassifiseres? Innhente kontoutdrag til et utvalg leverandører Avstemme mottatte kontoutdrag Avstemme bokført verdi på leverandørgjeld mot leverandørspesifikasjon Inkluderer kundefordringer mellomværende med konsernselskaper, må disse også avstemmes. Avklare årsak til ev. debetsaldoer i leverandørreskonto Mange av disse kontrollene kan forberedes før årsskiftet. Hvis en for eksempel går gjennom gamle fordringer og kredit saldoer i reskontroen for november, vil det kun være forhold som inntreffer i desember som vil kreve nye vurderinger. Investeringer (finansielle omløpsmidler) Regnskapslinjene som hører inn under Investeringer i regnskapet, inneholder ulike typer aksjeinvesteringer og obligasjoner som ikke er kjøpt til varig eie eller bruk. Regnskapsmessig behandling er avhengig av om investeringen kommer inn under kravene i regnskapsloven 5-8 (markedsbaserte finansielle omløpsmidler) eller ikke. Markedsbaserte finansielle omløpsmidler skal vurderes til virkelig verdi (børskurs) pr , mens øvrige finansielle omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kravene for å regnes som et markedsbasert finansielt omløpsmiddel som kan vurderes til virkelig verdi, er at det registrert i et verdipapirregister, skal det i henhold til bokføringsforskriften 6-3 foreligge en oppgave fra dette verdipapirregister (VPS-oppgave). Hvis aksjene ikke er børsnoterte, bør det for betydelige poster innhentes regnskapstall fra selskapet en har eierinteresser i. Det må også utarbeides en dokumentasjon som viser kjøp og salg gjennom året, samt gevinstberegning. Dette for å kunne ha kontroll med den skattemessige behandlingen av gevinst og tap ved salg av aksjer. Egenkapital Bevegelse i egenkapital fra inngående til utgående balanse må avstemmes. Underlag for eventuelle egenkapitaltransaksjoner, for eksempel protokoller fra styremøte eller generalforsamlinger, kan benyttes som dokumentasjon. Det er en god rutine å innhente konto utdrag fra alle større leverandører med jevne mellomrom, selv om dette ikke er et krav. Hensikten med eksterne saldobekreftelser er å forsikre seg om at alle inngående fakturaer er bokført og at det ikke er uenighet om mellomværende. Er det risiko for at inngående fakturaer ikke er bokført? Er det rutiner som sikrer at alle inngående fakturaer blir bokført i riktig periode? Hvis det er svake rutiner på dette området, må en vurdere å innhente kontoutdrag og ta purre runder mot attestanter for å sikre at de har levert alle inngående fakturaer til bokføring. Årsak til debetsaldoer må avklares. Er det manglende bokføring av kostnader eller er det fordringer som bør reklassifiseres? Inkluderer leverandørgjeld mellomværende med konsernselskaper, må de avstemmes. Side 12 > 04:2013

13 På lik linje med kontroller rundt kunde fordringer, kan mange av kontrollene rundt leverandørgjeld forberedes før årsskiftet. Pensjoner Alle foretak med ansatte, gitt visse kriterier, har plikt til å opprette en pensjonsordning for sine ansatte (obligatorisk tjenestepensjon). Ordningen utformes innenfor rammene i foretakspensjonsloven (ytelsesbasert pensjon) eller innskuddspensjonsloven (innskuddsbasert pensjon). Nye ordninger som etableres i dag, er i all hovedsak innskuddsbaserte ordninger, blant annet fordi dette gir mer forutsigbare rammer for virksomheten. Det er imidlertid mange virksomheter som fortsatt har ytelsesbasert pensjonsordning. Regnskapsmessig er innskuddsbaserte ordninger enklere å håndtere enn de ytelsesbaserte. Innskuddsbaserte pensjonsordninger Ved innskuddsbaserte ordninger bokføres selskapets årlige utbetalinger som pensjonskostnad og det vil ikke oppstå forpliktelse som skal inn i balansen. Grunnlag for bok føringer vil da være fakturaer fra forsikringsselskapet. Selv om innskuddsbaserte pensjonsordninger ikke medfører balanseføring av forpliktelse, da denne gjøres opp løpende ved innbetaling av premier, vil det være krav om at innskuddsfondet balanseføres. Det er krav om å opprette innskuddsfond etter innskuddspensjonsloven 9-1. Det er ingen generell innbetalingsplikt til innskuddsfondet, men alle innbetalinger utover det årlige innskuddet i henhold til innskuddsplanen tilføres fondet. Innbetalingen til fondet skal altså ikke resultatføres. Avkastningen av midlene fra fondet, som for øvrig er skattefrie i opptjeningsåret, tilføres også fondet. I tillegg skal innskudd for arbeids takere med kortere medlemstid enn 12 måneder, samt for meget forskuddsbetalt innskudd for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av året, tilføres fondet. Midlene i fondet kan bl.a. brukes til dekning av årets innskudd. Eventuelle innbetalinger til innskuddsfond er å anse som en forskuddsbetalt kostnad og balanseføres inntil midler fra innskuddsfondet anvendes til å dekke periodens ordinære innskudd. Ytelsesbaserte pensjonsordninger Ved ytelsesbaserte ordninger, skal man basert på en aktuarberegning bokføre tilhørende forpliktelser og midler i balansen. Årets pensjonskostnad vil da være et produkt av årets innbetalinger og årets endring i pensjonsmidler og -forpliktelser. Små foretak kan velge ikke å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Tilhørende midler skal da heller ikke balanseføres. Årets pensjonspremie vil da bli foretakets pensjonskostnad. Få mer tid til rådgivningsoppgaver! EHF-faktura send og motta uten ekstra kostnad Webbasert tilgjengelig overalt Styr brukernes rettigheter bevar kontrollen Modulbasert velg ut én eller bruk hele systemet Integrasjon mot Altinn og Nets Vi har nå over brukere. Tripletex fungerer både på PC og Mac. Våre moduler: PROSJEKT OG TIMEFØRING FAKTURA Tripletex er et webbasert og komplett økonomisystem. REGNSKAP LØNN OG REISEREGNING :2013 > Side 13

14 ARBEIDSGIVERAVGIFT: Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift av sitt tilskudd til pensjonsordningen. Det anbefales også å kontrollere at det er samsvar mellom innbetalt premie ifølge regnskapet og innbetalt premie som er lagt til grunn i aktuarberegningen. Har aktuar feil beløp her, blir beregningen feil. Arbeidsgiveravgift og pensjoner Arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift av sitt tilskudd til pensjonsordningen. Avgiftsplikten oppstår på det tidspunktet arbeidsgiver innbetaler premien eller tilskuddet til forsikringsselskapet. Dersom noen del av årets premie blir belastet innskuddsfondet, skal det derfor ikke beregnes og betales arbeidsgiveravgift. Det skal også beregnes arbeids giveravgift av forsikringens administrasjonskostnader. Det kan inngås avtale om at de ansatte trekkes i lønn og dermed dekker deler av innbetalingen. Denne egenbetalingen skal det ikke betales arbeidsgiveravgift av. Egenbetalinger er også fradragsberettiget i den ansattes selvangivelse og grunnlag for skatte trekk reduseres tilsvarende. Det skal ikke foretas forskuddstrekk på arbeidsgivers innbetaling til pensjonsordninger. Forutsetningene som ligger til grunn for en aktuarberegning, er i stor grad skjønnsmessig. For at disse skal bli mest mulig ensartet, utgis en veiledning som fastsetter de viktigste markedsmessige forutsetningene, NRS (V) Pensjonsforutsetninger. Denne oppdateres minimum årlig. Selskapet er ansvarlig for å påse at aktuarens benyttede forutsetninger er i henhold til disse. I tillegg er det absolutt nødvendig at selskapet melder inn korrekt grunnlagsdata fra virksom heten, for eksempel antall medlemmer av ordningen (ansatte/pensjonister). Her anbefales det at man tar dia logen med aktuaren så tidlig som mulig i løpet av høsten. Avklar med aktuar hvilke opplysninger han må ha fra selskapet og sørg for å innhente oppdaterte tall som videre sendes til aktuar. Avtal med aktuar om han skal hente forutsetninger fra veiledningen eller om det er spesielle forhold som tilsier at andre forutsetninger bør benyttes. Forberedelser til ordinær generalfor samling i 2014 I dette avsnittet vil vi se nærmere på en del av endringene i aksjeloven som har betydning for forberedelser til ordinær generalforsamling som avholdes i Innen 30. juli 2014 må alle aksjeselskaper med kalenderåret som regnskapsår godkjenne årsregnskapet for Dette vil for de aller fleste selskapene være den første ordinære generalforsamlingen som avholdes etter endringene i aksjeloven pr. 1. juli 2013, og vil først og fremst medføre noen nye muligheter for selskapene, men også noen utfordringer. Forenklet generalforsamling Dersom samtlige aksjeeiere samtykker, kan generalforsamlingen etter lovendringen gjennomføres etter forenklede regler. Dette medfører blant annet at generalforsamlingen kan avholdes uten møte, for eksempel ved at en sender saksinformasjon og mottar til- Side 14 > 04:2013

15 Styreplan Enklere og profesjonelt styrearbeid PC Mobil Nettbrett BankID App Styreverktøyet Styreplan -kvalitetssikrer og forenkler styrearbeidet! Les mer på

16 GODKJENNE: Innen 30. juli 2014 må alle aksjeselskaper med kalenderåret som regnskapsår godkjenne årsregnskapet for bakemelding fra den enkelte aksjonær. Det vil imidlertid fortsatt være krav om utarbeidelse av generalforsamlingsprotokoll. Økt utbyttegrunnlag Som nevnt tidligere i artikkelen, vil ikke lenger overkursfondet regnes som en del av bundet egenkapital. Dette vil si at overkurs vil inngå i utbytterammen. Tidligere måtte en gå veien om reglene for kapitalnedsettelse hvis en ville nedsette overkursfondet, noe som blant annet omfattet kreditorvarsel gjennom Foretaksregisteret. For selskaper med overkurs i balansen, vil dette isolert sett øke beløpet som kan avsettes til utbytte. Balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel kom tidligere til fradrag når en skulle beregne maksimalt utbytte. Dette vil ikke lenger være tilfellet, og bokført verdi av disse immaterielle eiendelene vil inngå i utbytterammen. Etter tidligere regler kunne det ikke utdeles utbytte dersom egenkapitalen etter balansen var mindre enn 10 % av balansesummen, med mindre en fulgte reglene for kapitalnedsettelse. Denne begrensningen ble opphevet ved lovendringen i Dette medfører økt utbyttegrunnlag for en del selskaper, samt forenkling i beregningen av maksimalt utbytte. Omtalen i denne artikkelen er å anse som en oppsummering av noen momenter det er viktig å være klar over i forbindelse med behandling av årsregnskapet i styre og generalforsamling. For mer detaljert omtale av dette vises til annen litteratur, for eksempel artikkel i Revisjon og Regnskap nr «Nytt utbyttegrunnlag etter aksjeloven». Artikkelforfatterne mener her blant annet at bestemmelsen rundt inn- eller utbetalinger til aksjeeierne i forbindelse med endringer i aksjekapitalen har fått en utforming som gir utilsiktede virkninger. Slik bestemmelsen i aksjeloven 8-1 er utformet i dag, vil en rent teknisk beregning medføre at en kapitalforhøyelse i perioden fra årsskiftet og frem til beslutning av utbytte gir en redusert utbytteramme, mens en kapitalnedsettelse vil gi en høyere utbytteramme. Generalforsamlingen kan gi styret fullmakt til utdeling av utbytte Myndighet til å beslutte utdeling av utbytte har tidligere vært forbeholdt generalforsamlingen. Etter endringene i aksjeloven har generalforsamlingen nå mulighet til å gi styret fullmakt til å beslutte utdeling av utbytte. Med en slik fullmakt, kan styret beslutte ut deling av utbytte uten øvrig beslutning i generalforsamlingen. Dette kan for eksempel være nyttig hvis en ønsker at styret ser an utviklingen i påfølgende regnskapsår eller avventer beslutninger rundt større investeringer før utbytte besluttes utdelt. Fullmakten kan ikke gjelde for lengre periode enn frem til førstkommende ordinære generalforsamling. Generalforsamlingen kan beslutte at fullmakten gjelder for en kortere periode, og kan fastsette beløpsmessige begrensninger. Generalforsamlingens beslutning om slik fullmakt skal uten opphold meldes til Foretaksregisteret. Side 16 > 04:2013

17 Styrets plikt til å påse forsvarlig egenkapital og likviditet Som det fremgår ovenfor, vil endringer i de materielle reglene rundt utbytte medføre at utbytterammen i mange tilfeller øker. Når styret utarbeider forslag til generalforsamlingen for disponering av årsresultatet, er det imidlertid verdt å merke seg at lovgiver nå ønsker økt fokus på vurdering av selskapets reelle økonomiske stilling. I tillegg til tidligere (og fortsatt gjeldende) bestemmelse om at selskapet skal ha en forsvarlig egenkapital, er det nå også direkte uttalt et krav om at selskapet skal ha en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. I aksjeloven er det i bestemmelsene om hva som kan deles ut som utbytte, henvist til bestemmelsen om forsvarlig egenkapital og likviditet, slik at dette er vurderinger som må gjøres i forbindelse med avsetning til utbytte. Fokus på forsvarlighetskravet blir med dette økt, og det vil stilles større krav til at styret gjør en reell vurdering av selskapets økonomiske stilling, også i forbindelse med utarbeidelse av forslag til utbytte. Til gjengjeld blir som sagt enkelte av de materielle begrensningene fjernet, slik at maksimalt utbytte beregnet etter aksjeloven i mange tilfeller blir høyere. Det er grunn til å understreke at forsvarlighets kravet har vært der også tidligere, men at det nå presiseres tydeligere i lovgivningen. Mulig med utdeling av utbytte første halvår Etter tidligere bestemmelser har det ikke vært mulig med utdeling av utbytte i perioden fra 1. januar og frem til nytt årsregnskap er godkjent. Dette har tidligere lagt klare føringer for planlegging av utdeling av utbytte. Dette er nå endret slik at en kan beslutte utdeling av utbytte også i denne perioden. Grunnlaget blir da sist godkjente årsregnskap. For beslutning om utdeling av utbytte for eksempel 1. mars 2014, vil det være årsregnskapet for 2012 som legges til grunn for den tekniske beregningen av utbytterammen. Når årsregnskap for 2013 er godkjent av generalforsamlingen i løpet av første halvår 2014, utgjør 2013-tall det nye grunnlaget. Problematikk rundt forhold som inntreffer i tidspunktet fra årsskiftet og frem til beslutning om utbytte, omtales ikke nærmere i denne artikkelen. Utdeling av utbytte på annet grunnlag enn årsregnskapet Etter endringene i aksjeloven kan det nå deles ut utbytte på grunnlag av en mellombalanse. Dette vil medføre at et selskap som går med overskudd, ikke nødvendigvis behøver å vente til før overskuddet øker utbytterammen. Det kan i stedet fastsettes en mellombalanse. Denne skal være ut arbeidet og revidert etter reglene for årsregnskap og godkjent av generalforsamlingen. Revisjonsplikten på mellombalansen gjelder selv om selskapet har valgt bort revisjon etter aksjeloven 7-6. Oppsummering Dokumentasjon av balanse- og resultatposter er sentralt i årsoppgjøret. Dette gjelder ikke bare avstemming mot intern eller ekstern dokumentasjon, men også dokumentasjon av de vurderingene som er gjort for å underbygge at verdiene er til stede, og at det er lagt til grunn riktige prinsipper for verdivurdering. Vi har i denne artikkelen prøvd å gi en oversikt over noen av de balansepostene som må gjennomgås i årsoppgjøret. Her kan det også vises til NBS 5 Dokumentasjon av balansen som har virkning fra regnskapsår som begynner 1. januar 2015 eller senere, men hvor det oppfordres til tidligere anvendelse. Endringene i aksjeloven fra 1. juli 2013 inneholder momenter som det er viktig å være klar over når en forbereder behandling av årsregnskap i styret og senere generalforsamlingen. Flere av endringene vil medføre økte muligheter for utbytte. Samtidig er det en forventning fra lovgiver om at det i større grad gjøres reelle vurderinger rundt selskapets økonomiske stilling. Hva dette medfører i praksis, må vurderes konkret for det enkelte selskap, men i enkelte tilfeller vil det være nødvendig å utarbeide noe tilleggsinformasjon sammenlignet med tidligere år. Agro Økonomi for AS - Regnskap, årsoppgjør, ligningsskjema og Brønnøysundrapport i ett og samme program Markedets rimeligste løsning fra leverandør med 5000 kunder og 25 års erfaring. TIBE :2013 > Side 17

18 Aktuelle satser > A jour pr. > AVGIFTSSATSER 2013 Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. (Før 1. juli 2013 var fribeløpene hhv. kr og kr ). Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten i, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. For ambulerende virksomhet og virksomhet som driver arbeidsutleie, benyttes satser i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet er utført. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 % matvarer 15 % persontransport, romutleie, kringkastingstjenester, adgang til museer, fornøyelsesparker og idrettsarrangementer 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % Fribeløp for gaver kr kr BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER A = Terminoppgave og betaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt personlige skattytere (næringsdrivende) E = Forskuddsskatt upersonlige skattytere, f.eks. AS A M F E 1. termin termin termin termin termin termin Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) Fra til Fra til ,50 % p.a. 9,50 % p.a. Rentetillegg og rentegodtgjørelse ved skatteoppgjøret Rentesatsen er 1,08 % p.a. og er lik for både restskatt og tilgodebeløp. Ordinær rente ved skatteavregningen er ikke skattepliktig eller fradragsberettiget. For restskatt beregnes det rentetillegg fra 1. juli 2012 (fra 15. mars 2013 for upersonlige skattytere) til forfall 1. termin. For tilgode beløp beregnes rente fra 1. juli 2012 (fra 15. mars 2013 for upersonlige skattytere) til skatte oppgjøret blir sendt. For tilleggsforskudd beregnes rente fra 31. mai 2013 til skatteoppgjøret blir sendt. Renter etter vedtak om endringssak Ved endringer i skatt og avgift etter endringssak beregnes det renter etter følgende satser: Renter ved økning av skatt og avgift 2,75 % p.a. 2,5 % p.a. Rentegodtgjørelse ved nedsettelse av skatt og avgift 1,75 % p.a. 1,5 % p.a. Rentesatser ved forsinket betaling av skatt/avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter (betaling etter forfall) svares forsinkelsesrenter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. Utgiftsgodtgjørelser 2013 Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 195 Fra 9 til 12 timer: kr 300 Over 12 timer: kr 495 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 670 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 67 (10 %), lunsj kr 268 (40 %), middag kr 335 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 410 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 295 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 192 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 82 Bilgodtgjørelse km kr 4,05 pr. km 0ver km kr 3,40 pr. km Arbeidstakere i Tromsø gis et tillegg på kr 0,10 pr. km til satsene ovenfor. Bruk av El-bil kr 4,20 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 1,00 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,85 Satsene gjelder også utenlands, men for kjøring i utlandet er satsen kr 4,05 uansett kjørelengde. Naturalytelser Bilbeskatning 2012 og 2013 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2012) og 20 % av overskytende listepris. Ved følgende forhold reduseres listeprisen til: Ordinær bil El-bil El-bil 50,00 % Eldre bil enn tre år pr. 1. jan. 75,00 % 37,50 % Yrkeskjøring over km 75,00 % 50,00 % Eldre bil og yrkeskjøring over km 56,25 % 37,50 % Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) For biler der fordelen ikke står i forhold til listeprisen, fastsettes fordelen på forskuddsstadiet til kr for 2013 (kr for 2012) Side 18 > 04:2013

19 Biler som faller utenfor standardreglene (i liten grad egnet for privat bruk) Arbeidsreise t.o.m km, pr. km 3,25 3,30 Over 4000 km, pr. km. 1,50 1,50 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrente satsen offentliggjøres på Skatte direktoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr pr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 2,75 % 2,25 % Mars og april 2,75 % 2,25 % Mai og juni 2,25 % 2,25 % Juli og august 2,25 % 2,25 % September og oktober 2,25 % 2,25 % November og desember 2,25 % 2,25 % Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 1,1 % 1,1 % 1,5 % Mars april 1,1 % 1,1 % 1,5 % Mai juni 1,1 % 1,1 % 1,5 % Juli august 1,1 % 1,1 % 1,5 % September oktober 1,1 % 1,1 % 1,5 % November desember 1,1 % 1,1 % 1,5 % Renter på lån fra personer til selskaper er skattepliktig som alminnelig inntekt. Renter som overstiger skjermingsrenten, skattlegges én gang til som alminnelig inntekt. Skjermingsrenten fastsettes på forskudd for to og to måneder av gangen og offentliggjøres på Skatteetatens hjemmeside Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER Etter ferieloven: (4 uker Med 5 uker og én dag) ferie Personer under 60 år 10,2 % 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % 14,3 % For inntekt utover 6 G 10,2 % 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2012 = kr For 2013 er det gjennomsnittlige grunnbeløpet Grunnbeløpet reguleres pr Da fastsettes også gjennomsnittlig grunnbeløp for året. GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr 1000 nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. SKATTESATSER 2012 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt innen fiske, fangst og barnepass i eget hjem 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift annen næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjonsinntekt samt, lønnsog nærings inntekt for personer under 17 eller over 69 år 4,7 % 4,7 % Toppskatt Innslagspunkt trinn 1, sats 9 % 1) Innslagspunkt trinn 2, sats 12 % ) I Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt Innslagspunkt, sats 1,1 % Maksimalt skattefradrag for pensjonister kr kr Nedtrapping 15,3 % fra kr kr Nedtrapping 6,0 % fra kr kr Særfradrag for uførhet kr kr Særfradrag for enslige forsørgere pr. mnd. kr Minstefradrag Minstefradrag i lønn Sats 36 % 40 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Minimum kr kr Maksimum kr kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektroteknisk utrustning 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 % 1) 4 % 1) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: Fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % 10 % 1) bygg med brukstid under 20 år kan avskrives med inntil 10 %. Husdyrbygg i landbruket kan avskrives med inntil 6 %. 04:2013 > Side 19

20 Merverdiavgift ved utleie og innleie av arbeidskraft Utleie av arbeidskraft er avgiftspliktig. Ved innleie av arbeidskraft fra utlandet skal mottakeren av tjenesten beregne og innberette merverdiavgiften. Rådgiver merverdiavgift Camilla Brunfelt, Revisorforeningen Utleie av arbeidskraft Utleie av arbeidskraft er avgiftspliktig, bortsett fra ved utleie av ansatte som skal utføre tjenester innen helse, undervisnings- eller sosiale tjenester. Leies arbeidskraft ut til utlandet, skal det heller ikke betales merverdiavgift når utleien skjer til en utenlandsk næringsdrivende eller til en utenlandsk offentlig virksomhet. Dette gjelder selv om arbeidskraften blir brukt i Norge. Årsaken til dette er at tjenesten anses som en fjernleverbar tjeneste, som skal faktureres uten merverdiavgift uavhengig av hvor arbeidskraften brukes. Arbeidsutleie anses ikke å være knyttet til et bestemt fysisk sted, da det skilles mellom oppfyllelsesstedet for utleien og det sted arbeidskraften brukes. Utleiers forpliktelse er å stille arbeidskraften til disposisjon. Denne forpliktelsen kan selger oppfylle uavhengig av hvor arbeidskraften faktisk brukes. Ved utleie til andre mottakere enn utenlandsk næringsdrivende eller utenlandsk offentlig virksomhet, skal det betales merverdiavgift, med mindre arbeidskraften helt ut er til bruk utenfor Norge. I dette tilfellet må arbeidskraften både faktureres utenlandsk oppdragsgiver og faktisk brukes i utlandet for at selger skal kunne fakturere uten merverdiavgift. Innleie av arbeidskraft fra utlandet Innleie av arbeidskraft vil være avgiftspliktig for kjøper. Leier kjøper inn arbeidskraft fra utlandet, er det kjøper som er forpliktet til selv å beregne og betale norsk merverdiavgift etter regelen om omvendt avgiftsplikt (reverse charge). Avgiftsplikten gjelder ikke for privatpersoner, men for alle næringsdrivende og offentlige virksomheter som leier inn arbeidskraft fra utlandet. Avgiftsplikten gjelder ved all innleie av arbeidskraft, bortsett fra ved leie av personell som skal utføre arbeid innen helse, sosiale eller undervisningstjenester. Utleie av slike ansatte er ikke avgiftspliktig ved omsetning i Norge, og det blir da heller ikke avgiftsplikt ved innleie fra utlandet. I og med at det er kjøper som skal betale merverdiavgiften ved innleie av arbeidskraft fra utlandet, vil det utenlandske selskapet som tilbyr arbeidskraft ikke være registreringspliktig i Norge. Det utenlandske selskapet anses ikke å drive en virksomhet her i landet, men leverer en tjeneste fra utlandet, som er fjernleverbar. Dette i motsetning til det tilfellet at et utenlandsk selskap skal utføre en bestemt tjeneste her i landet, og dermed må anses å drive en virksomhet her. Om det er kjøper eller selger som er ansvarlig for merverdiavgiften vil avhenge av om kjøper har leid arbeidskraft eller kjøpt en bestemt tjeneste en entreprise. Når foreligger det innleie av arbeidskraft? Ved vurderingen av om forholdet skal anses som leie av arbeidskraft eller kjøp av en bestemt tjeneste, må det legges vekt på hvem som har ansvaret Side 20 > 04:2013

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013.

Mentor Ajour. Skattesatser for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. Informasjon til PwCs klienter Nr 2, januar 2013 Mentor Ajour Skattesatser for 2013 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2013. 2013 MentorAjour 2 1 Skattesatsene for 2013 2012-regler

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 11

Aktuele SATSER 1. januar 11 Aktuelle SATSER 1. januar 11 AVGIFTSSATSER 2011 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt.

Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen. Regnskapslovens oppstillingsplan. Spesifikasjon og opplysningsplikt. Trond Kristoffersen Årsregnskap Presentasjon av resultatregnskap og balanse Spesifikasjon og opplysningsplikt Generelt Lovgiver har pålagt de regnskapspliktige Plikt til å bokføre og dokumentere regnskapsopplysninger

Detaljer

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014.

Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014. Mentor Ajour. Skattesatser for 2014. Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Informasjon til PwCs klienter Nr 1, januar 2014 Mentor Ajour Skattesatser for 2014 Denne utgaven av Mentor Ajour inneholder skattesatsene for 2014. Skattesatsene for 2014 2013-regler Skatt på alminnelig

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016

revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 revisorforeningen Aktuelle SATSER 15.06 2016 Generert med eventuelle tilleggsendringer 15.06.2016 Avgiftssatser 2016 Arbeidsgiveravgift (gjeldende f.o.m. 1. januar 2016) Sone Sats 1) I 14,1 % I a 10,6

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA

Årsregnskap. CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Årsregnskap 2012 CONSENSUM AS Org.nr. 990 663 114MVA Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekter 6 000 000 0 Annen driftsinntekt 5 757 274 1 728 611 Sum driftsinntekter

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013)

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde 2. Lov og forskrift 3. Formål 4. Balanseposter og verdier 5. Ubetydelige balanseposter 6. Typer

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier)

Jf Asl 3-4: Grunnleggende krav til Forsvarlig egenkapital (Reelle verdier) 8-1. Hva kan utdeles som utbytte (1) Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for udekket underskudd; balanseført

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Organisasjonsformer. Organisasjonsformer. Finansregnskap. Egenkapitalen i selskap 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap en i selskaper Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen og

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Standard kontoplan - hovedinndeling

Standard kontoplan - hovedinndeling Standard kontoplan - hovedinndeling Balansen Kontokode klasse 1 Eiendeler og gjeld Kontokode klasse 2 Kontokode klasse: 4 Varekostnad 5 Lønnskostnad 6 og 7 Annen driftskostnad 8 Finanskostnad Resultatregnskap

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt 2 813 304 2 818 853 Annen driftsinntekt 5 548 588 Offentlig tilskudd 5 187 475 52 121 Sum driftsinntekter 3 006 328 2 871 561 Varekostnad

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr

Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Chamber of Commerce Org nr Årsregnskap 2015 Næringsforeningen i Drammensregionen Org nr 970 540 636 RESULTATREGNSKAP Note 2015 2014 Kontingenter 3 334 175 3 072 137 Administrasjonsinntekter 1 362 710 1 372 148 Andre driftsinntekter

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK Årsregnskap for 2013 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer

Mentor Ajour. Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Informasjon til PwCs klienter Nr 4, feb 2014 Mentor Ajour Aksjelovenes regler for utdeling etter endringer 24. januar 2014 samt regnskapsføring av nye utbytteformer Aksjelovgivningen ble endret på flere

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2014 Resultatregnskap Arendal Og Engseth Vann- Og Avløpslag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 163 962 182 900 Sum driftsinntekter

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434

Note 31.12.2010 31.12.2009. Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 Havells Sylvania Norway AS RESULTATREGNSKAP Note 31.12.2010 31.12.2009 DRIFTSINNTEKT Kommisjonsinntekt 2 3 467 283 4 869 434 Sum driftsinntekter 3 467 283 4 869 434 DIRFTSKOSTNAD Lønnskostnad 8 2 812 350

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet

Detaljer

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen.

Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Ajourføringstillegg til praktisk skatte- og regnskapskurs 2013/2014, tilpasset 1. utgave av skattekursmappen. Oppdateringer/endringer er skrevet med rød skrift under det enkelte punkt. Nummereringen følger

Detaljer

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Årsregnskap 2014 SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 INNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Salgsinntekter med mva 0 5 050 0 Salgsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Norges KFUK-KFUM - Speidere Norges KFUK-KFUM - Speidere REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Årsrapport 2012 2 3 4 5 6 Sparebankstiftelsen Gran RESULTATREGNSKAP FOR 2012 DRIFTSINNTEKTER OG KOSTNADER Note 2012 2011 Lønnskostnad 6 673 811 415 330 Annen driftskostnad 6 926 793 756 924 Sum driftskostnader

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap

Midt Regnskapslag BA. Resultatregnskap Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 3 117 753 3 308 288 Annen driftsinntekt 50 0 Sum driftsinntekter 3 117 804 3 308 288 Driftskostnader Varekostnad

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS Årsregnskap 2009 Resultatregnskap Drifts inntekte r og driftskostnade r Note 2009 2008 Salgsinnækter Tilskudd Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på driflsmidbr Annen driftskostrad

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012

Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012 www.pwc.no Sjekkliste for dokumentasjon av regnskapsposter Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012 Dette dokument angir den regnskapsdokumentasjon vi ber dere fremlegge til vår revisjon

Detaljer

Resultatregnskap. Frivillighet Norge

Resultatregnskap. Frivillighet Norge Resultatregnskap Note 2007 2006 Salgsinntekter 2 7.400 42.000 Andre driftsinntekter 2 3.610.900 2.255.800 Sum driftsinntekter 2 3.618.300 2.297.800 Lønnskostnad 3,6 1.627.842 829.958 Avskrivning varige

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:945 546 824 Årsregnskap 2012 AS Eidsvold Blad Org.nr.:945 546 824 Resultatregnskap AS Eidsvold Blad Driftsinntekter og driftskostnader Note 2012 2011 Salgsinntekt 35 012 195 33 977 341 Annen driftsinntekt 633 820

Detaljer

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014 Årsregnskap 2014 Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 1 Salgsinntekt 552 000 1 048 000 Sum driftsinntekter 552 000 1 048 000 Varekostnad 28 359 2 628 655 5 Annen driftskostnad 184

Detaljer

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952 RESULTAT Normisjon Region Østfold Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 3 579 640 2 855 594 Gaver 3 918 794 4 712 576 Messer, basarer og lotteri 44 360 59 423 Tilskudd 548 798

Detaljer

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08.

2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Fremtidig utvikling. Utvikling 2. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 13.08. Oslo, 13.08.2014 2. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

Dokumentasjon av balansen

Dokumentasjon av balansen Norsk bokføringsstandard NBS 5 (Mai 2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 2 3. Formål... 4 4. Balanseposter og verdier... 4 5. Ubetydelige balanseposter... 5 6. Typer dokumentasjon...

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Aktivitetsinntekt 293 969 175 191 Annen driftsinntekt 0 22 200 Offentlig tilskudd 5 55 577 38 418 Sum driftsinntekter 349 546 235 809

Detaljer

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010

Tessta Connect AS ÅRSBERETNING 2010 ÅRSBERETNING 2010 Virksomhetens art og hvor den drives Tessta Connect AS leverer varer, kompetanse og tjenester innenfor området kabel-tv, parabol, digitalt bakkenettverk og TV-overvåkning. Selskapet har

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. HREV120 Videregående finansregnskap. Kontinuasjonseksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. HREV120 Videregående finansregnskap. Kontinuasjonseksamen høsten 2014 \/ Høgskolen i Hedmark HREV120 Videregående finansregnskap Kontinuasjonseksamen høsten 2014 Eksamenssted: Campus Hamar Eksamensdato: 7. januar 2015 Eksamenstid: 09.00-13.00 Sensurfrist: 28. januar 2015

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484

Årsregnskap 2014 for. Sparebankstiftelsen Halden. Foretaksnr. 997534484 Årsregnskap 2014 for Sparebankstiftelsen Halden Foretaksnr. 997534484 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftskostnader Lønnskostnad 1 868 512 754 838 Avskrivning på varige

Detaljer

Resultatregnskap pr.:30.04.2007

Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Side 1 av 8 Resultatregnskap pr.:30.04.2007 Virksomhet: Kunsthøgskolen i Oslo Note 30.04.2007 30.04.2006 31.12.2006 Driftsinntekter Inntekt fra bevilgninger 1 66 306 60 774 187 947 Gebyrer og lisenser

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2009 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2009 2008 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 777 706 529 893 Sum driftsinntekter 777 706

Detaljer

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Årsoppgjør for 2014. Forslag til beslutning Regnskap og balanse. Disponering av resultat

Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Årsoppgjør for 2014. Forslag til beslutning Regnskap og balanse. Disponering av resultat Saksforberedelse Saksbehandler: Arkivreferanse: Side: Nils-Martin Sætrang 1 av 1 Saknr: Organ: Møtested: Dato: 2015-02G Generalforsamling Tingvoll, Bagn 3. juni 2015 Årsoppgjør for 2014 Som bakgrunn for

Detaljer

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Aktivitetsregnskap 2010 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2010 2009 2008 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS ! t j t Årsregnskap I 2010 Finnbergåsen Eiendom AS \ .,.... I;:.r,ll'",,:.r!...:.:r.rr.r..ti:tlt#tt::il:\: a: l r a. rt,,:t l!11!r::::: i1:::;:1::lirilil '.:, 1 Finnbergåsen Eiendom AS Eiendeler Note 2010

Detaljer

RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER

RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER RESULTATREGNSKAP NORSK BRIDGEFORBUND DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note Salgsinntekt 3 1 117 360 1 295 401 Medlemskontingenter, lisenser og serviceavgift 4 652 290 5 309 279 Startavgifter mesterskapsturneringer.m.

Detaljer

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN Årsregnskap 2010 for BRANN BATALJONEN BERGEN Foretaksnr. 985 813 841 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 938 795 1 219 163 Annen driftsinntekt

Detaljer

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres

Dette medfører at aktiverte utviklingskostnader pr 31.12.2004 reduseres med TNOK 900 som kostnadsføres IFRS Innhold Overgangen til IFRS i konsernregnskapet til PSI Group ASA... 3 IFRS-Resultat... 4 IFRS-Balanse...5 IFRS-Delårsrapporter... 6 IFRS - EK-avstemming... 7 2 PSI Group ASA IFRS IFRS Overgangen

Detaljer

Årsregnskap for 2013. TROMS ORIENTERINGSKRETS Org.nr 993 249 998

Årsregnskap for 2013. TROMS ORIENTERINGSKRETS Org.nr 993 249 998 Årsregnskap for 2013 Org.nr 993 249 998 Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønnskostnad Avskrivning på driftsmidler og immaterielle

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Foretaksnr. 974235919 Utarbeidet av: Halti Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 41 9156 STORSLETT Regnskapsførernummer Resultatregnskap Note 2013 2012

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

Resultatregnskap. Normisjon Region Østfold

Resultatregnskap. Normisjon Region Østfold Resultatregnskap Normisjon Region Østfold Note 29 28 Salgsinntekter 4.235.563 3.963.665 Gaver 4.982.23 4.151.491 Messer, bassarer og lotteri 557.367 166.997 Tilskudd 149.13 124.122 Andre driftsinntekter

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer