Grunneiers syn på organisering og bestandsplanlegging for hjortevilt

Transkript

1 Grunneiers syn på organisering og bestandsplanlegging for hjortevilt Vidar Holthe Norges Skogeierforbund Notodden 24. april

2 God forvaltning Nok kunnskap til å gjøre de rette valg Ansvar og myndighet til å treffe og følge opp forpliktende beslutninger Motivasjon og praktisk mulighet til å gjennomføre oppgaven Statsbudsjettet for 1997: Innen ti år skal forvaltningen av de høstbare vilt- og fiskeressursene baseres på driftsplaner utarbeidet av rettighetshaverne.

3 Nasjonale mål Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. De høstbare vilt- og fiskeressursene skal forvaltes etter driftsplaner utarbeidet av rettighatshaverne 3

4 Kommunale mål Kommunen skal vedta konkrete og etterprøvbare, og realistiske, målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr Skal ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. 4

5 Kommunal målformulering, (ikke plan) Kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort, og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Konkret og etterprøvbart, ikke bare runde formuleringer!! -visjon og strategi er to forskjellige ting -definer indikatorer og kriterier -anvendt innsats er ikke det samme resultat -skill mellom mål og virkemidler Åpen prosess som etter PBL

6 1 Formål Ny forskrift for forvaltning av hjortevilt Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.

7 Bærekraftig Økologisk bærekraftig Økonomisk bærekraftig Sosialt bærekraftig Skoglovens formålsparagraf Viltlovens formålsparagraf Naturmangfoldloven??

8 Når blir det et problem? Vektstatistikk

9 LOVEN 9: Der beiting av hjortevilt fører til vesentlege skader på skog som er under forynging, eller der beitinga er ei vesentleg hindring for å overhalde plikta til å forynge skog etter 6 i denne lova, skal kommunen som viltorgan vurdere om det er behov for å regulere bestanden av hjortevilt slik at beitetrykket blir redusert.

10 Skogforskriftens 8

11 Når blir det et problem? Vektstatistikk

12 Variasjon i beitetilbud: Antallet beitetrær pr. elg Størst relativt tilbud i nord, lavest i sør Størst antall beitetrær av Lauv etterfulgt av ROS Relativt lavt tilbud av furutrær i riktig høyde Undersøkelsen tar ikke høyde for variasjon i antallet skudd pr. tre Furu > Lauv > Rogn

13 Variasjon i beitetrykk: Høyere beitetrykk i sør enn i nord Også relativt høyt i N-Trøndelag Høyere beitetrykk på ROS (41 %) enn på Lauv (17 %) og Furu (23 %) Mindre geografisk variasjon i beitetrykket på ROS enn på Lauv og Furu

14 Kunnskapsutfordringen Beiteregistrering som verktøy

15

16

17 Skill rollene!!!

18 Grad av samarbeid / forpliktelse Jaktutøvelsen deltakelsen - jaktfeltet Kjøttutbytte Økonomi Forening - enhetsregisteret Andelslag SA foretaksregisteret Felles bestandsplan Vald og BTANDSPLAMRÅDE 18

19 UTMARKSLAG Ikke personlig ansvar Medlemmene er eiere av laget Må oppgi forretningsadresse Må godkjennes av Foretaksregisteret, ikke nok med Enhetsregisteret Vedtektsfestet formål /saksområde Geografisk avgrensning, men ellers varierende kapital Kan ta opp andre saker etter behandling på årsmøte, men ikke binde medlemmene Skogeierforbundet har vedtekter

20 Andelseiere Nedre avgrensning i areal eller elvestrekning Innmelding. Behandle søknad innen to mnd Medlemskap på navn og eiendom. Varsle ved eierskifte Ajourført liste over andelseiere Andel pr påbegynt Kan bonitere, eller gi skadeandeler Andeler kan ikke pantsettes

21 ENKLE LAG Utbytte og jaktdeltakelse Tillitsvalgt fellesmøte (bare grunneiere) Bindeledd mellom jegere og grunneiere Utbytte, penger eller kjøtt, etter areal uavhengig av deltakelse Alle lik rett til jaktutøvelse, ev. begrensninger i antall, vedtatt på fellesmøte, ev. begrensning i dager for mindre eiendommer

22

23 Hvor lokal er elgbestanden?

24 Avskytningsprofil Erfaringene fra Vega gjelder ikke alle steder Målsettingen viktig for profilen Vinterdødelighet påvirker lønnsomheten Skal gjennomføres i praksis Robusthet er viktig Ikke bland målsetting, virkemiddel og innsats

25 Avskytningsprofil Kjønnsforhold 1:1,5 2 Eldre okser er viktig. Men, fredning av 4 10 tagger er dårlig virkemiddel Skyt skrapdyr. «Vraking», «kassasjon», «nedklassifisering» Vektgrenser. NB, forutsatt mindre en gjennomsnitt for halvannetåring Kalveskyting er «trygt», men gir ikke maks utbytt Kan ikke kreve at alle skal gjøre likt 25

26 Avskytningsprofil Hver bestandsplan skal behandles individuelt Avskytningsprofilen må «gå opp» Avskytningsprofilen må kunne gjennomføres Klargjør hvordan avvik (10 %, eller to dyr av den enkelte kategori) skal rettes opp Det skal være et handlingsrom 26

27 Hva vil vi? Er det rådyrjegeren vi skal forvalte? Driver vi sosial tilrettelegging for allmennheten? (bedre med mange Lottobilletter på ettdyrs-vald enn planmessig avskytning?) Er det rådyrbestandens langsiktige avkastning som skal maksimeres? Er det noe slags biologisk mangfold som skal optimeres?

28 80-20 Vi har 80 % av rådyrbestanden på 20 % av arealet. Kystkommunene har en bæreevne som tillater en avskytning på dyr per 10 km2. Øyer enda mer. Innlandet tillater vinteropphold bare på % av arealet. Ingen har avskytning på mer enn 3 dyr per 10 km2. Kystnært: Forvaltes som en ressurs! Innlandet: Gled deg over en forekomst!

29 Populasjonsdynamikk Bestand X Rekruttering Dødelighet = Mulig jaktuttak 0 3 mnd: Rev Forhøster over 3 mnd: Jakt Trafikk Gaupe Vinter

30

31 Rettet avskytning Ikke mulig med arvemessig seleksjon med gevær! La en del bukker oppnå rimelig alder. Opprettholder det sosiale systemet i en bestand, og dermed naturlig seleksjonspress. Ha alltid en overvekt hunndyr i bestanden. Det er en sikkerhet i tilfelle streng vinter. Ikke nødvendig i seg å skulle skyte 50 % kje. Imidlertid sjelden galt å gjøre en stor del av uttaket som kje. Tilpass det årlige uttaket etter bestandsstørrelse og årets rekruttering.

32 Dynamisk avskytningsplan Gjennomfør bukkejakta som planlagt på forhånd Legg strukturtellingene til grunn for den videre jakt ut over seinhøsten Ved lokal tildeling : første dyr er fritt, deretter gjennomføre rettet avskytning Viktig at jegere er motivert til å være ute og registrere tilstanden Ikke gjør det mer komplisert enn jegerne er motivert for å følge opp. Pass opp for papir-rådyr Kommer flere dyr i følge: la det største/første gå!

33 Lærende forvaltning Nåsituasjon Målsetting Gjennomføring Registrering/kontroll Ny kunnskap Kurskorrigering Gjennomføring Kleppes motkonjunkturpolitikk Lykke til!

34 80 % gjennomføring!!!

35 Kjønnsbestemmelse

36 Rådyrets fordøyelse

37 Drøvtyggere

38 Kjøttutbytte Kje kg september desember, geit bukk Geit kg oktober desember, åring eldre Bukk kg august desember, åring eldre Dette er gjennomsnittsvekter. Levendevekt 100%, oppbrukket/passad 75 %, slakt 55 %

39 Lammetilvekst i revens fravær

40 Rådyr og reveskabb i Sverige

41 Rådyr og revetetthet

42 Rådyr og gaupe

43 Forskjellig utvikling

44 Jakttider Skottland : Bukker 1. april 20. oktober Råer 21. oktober 31. mars England : Råer 28. februar Kontinentet: Bukker 1. (16. mai) ut sep, primo okt. Smalråer 1. mai Danmark: Bukker 16. mai 31. desember Råer 1. oktober 31. desember Tillat jakt når rådyrene er attråverdige. avspeiler jegernes preferanser. Betalingsvillighet

45 Tyskland Avskytning noe over 1 million de siste åtte årene Revierjagd med Abschussplan Geiter: 50 % kje, 50 % voksne Bukker: Ingen kje, 50 % ettåringer, få 2-3 åringer, resten gamle bukker Trofeer er målet med forvaltningen, kjøtt er et biprodukt. Gamle forestillinger om jaktens seleksjonsgevinst.

46 Danmark Årlig avskytning Fri avskytning uten arealkrav. Halvparten i bukkejakten mai juli. Selvpålagte regler om ikke å skyte spissbukker. Egentlig totalt feil! Men indirekte sikrer det at den del bukker blir eldre enn tre år. Oktober- desember, mye selskapsjakter og haglgevær. Ikke skyte kastebukker.

47 Kjøttutbytte Kje kg september desember, geit bukk Geit kg oktober desember, åring eldre Bukk kg august desember, åring eldre Dette er gjennomsnittsvekter. Levendevekt 100%, oppbrukket/passad 75 %, slakt 55 %

48 Hva kan oppnås - hvor Rettet avskytning kan øke uttaket fra 10 til 40 % av bestanden. Vinterforing, revebeskatning (-foring) og fravær av gaupe har alt betydelig effekt på bestandsnivå. Avverging av slåttedøden hjelper. Ellers er ku -jordbruk positivt. Biotoptiltak, viltåkre, jordbearbeiding, saltsteiner, mer terapi. Overholdelse av sluttet skog og blåbærmarker, samt sprøyting, bidrar positivt på bestandsnivå.

49 Hva kan oppnås og hvor (2) Vinterforing årlig eller kriseforing -grønnsaker, kraftfor, silo og stråfor Forstyrrelse -friluftsliv, hundebruk Trafikk Innmarksskader Hager og prydvekster, villastrøk Flått og andre sykdomsproblemer

50 Fellingstillatelse Fellingstillatelsen er ikke en kvote, men en anledning til å gå på rådyrjakt! Norge er det eneste land hvor rådyrjakt er avhengig av årlig kvote fastsatt av offentlig myndighet!!! Det er den private forvalteren, grunneier eller jeger, som må ha en bevisst mening om hva som er passende avskytning, -og så forholde seg til det man har satt som mål!

51 Momenter for lokal rådyrforvaltning Felles målsetting og retningslinjer for større områder Personer med egeninteresse på alle eiendommer Rettet avskytning: Yngre eldre bukk, underbeskatning av råer, lam etter valg Revejakt og tiltak i slåttonna Vinterforing, og medieberedskap (!)

52 Jaktadgang Personlige enkelttillatelser Enkelttillatelser til eiendommene Jaktlag med en eller flere tillatelser Eksklusive områder / tider Jaktkort påbygningskort til småviltjakt Sammen med elgjakt/hjortejakt/terrengleie Husk adferdsregler ved jakt nær bebyggelse, i kulturlandskapet. Forslag til avtaletekst Grunnpris, pant, flerdyrs-rabatt (ihendehaverobligasjoner)

53 Jaktformer Effektivitet Rettet avskytning Skadeskytning (rifle hagle) Forstyrrelse (jakt når dyra selv er aktive) Spenning opplevelse Sosial jaktform

54 Hagle hold og skadeskyting

55

56 Skill rollene!!!