1869: Knudtzons bøker og bibliotek overdras til DKNVSB.

Transkript

1 1869: Knudtzons bøker og bibliotek overdras til DKNVSB. Av: Monica Aase Broder Lysholm Knudtzon ( ) var født i Trondheim. Han foretok mange reiser i Europa. I England kom han med i kretsen rundt lord Byron, i Italia ble han kjent med billedhuggeren B. Thorvaldsen. Knudtzon testamenterte sin boksamling og kunstverker av Thorvaldsen til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket ved NTNU Universitetsbiblioteket er hans bibliotek gjenskapt. Jacob E. Munchs portrett (oljemaleri) av den unge B.L. Knudtzon Foto: NTNU Universitetsbiblioteket

2 Da kjøpmann Broder Lysholm Knudtzon døde i 1864, viste det seg at han hadde testamentert til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab sitt betydelige bibliotek, med tilhørende reoler og flere kunstverk: 3 marmorbyster av Bertel Thorvaldsen forestillende hans brødre Jørgen von Cappelen Knudtzon och Hans Carl Knudtzon samt Jørgens venn, Alexander Baillie. Videre fikk Selskabet 2 basrelieffer, også i marmor, av samme kunstner: Hector, Paris og Helena, modellert i 1809 og Bacchus og Amor, modellert i Disse to basrelieffene henger nå i Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket ved NTNU Universitetsbiblioteket. Testamentet, som var datert i 1860, inneholdt noen bestemmelser: 1. Basrelieffene skulle tilfalle Selskapet umiddelbart etter testators død. 2. Boksamlingen og bystene skulle tilfalle Selskapet etter hans brorsønn Hans Nicolay Knudtzons død. 3. Det skulle innrettes et spesielt rom for oppbevaring av bøkene og kunstverkene hvor dog, med Hensyn til Sagernes Conservation, Tobaksrygen ikke maa være tilladt. 4. Hvis Selskapet skulle flytte til Christiania eller andensteds, hvilket Gud forbyde, skulle bøker og kunstverk tilfalle slekten.

3 Hans Nicolay Knudtzon utviste den generøsitet allerede i 1869 å overdra boksamlingen, reolene og bystene til Selskapet. Av omtale vet vi en god del om hvordan Knudtzons bibliotekinteriør, som sannsynligvis ble til omkring 1820, så ut. Mauritz Hansen har i et brev datert 1825 til sin gode venn Conrad Nicolai Schwach beskrevet et middagsselskap i Knudtzons hjem i Søgaden, dvs. Kjøpmannsgaten 50. Om bibliotekinteriøret skriver han at det var innredet med antikdecorerede Bogskabe, over hvilke staa Buster av Thorvaldsen og Canova. Langsefter er Værelset afdeelt ved antique Løibænke, bag hvilke lange, grøntbetrukne Borde bære Cahiers af Kobberstykker osv., smaa Skjærme, påheftede franske og engelske Carricaturer Videre beskriver han et langt Romaprospekt på den lengste veggen samt et helfigurbilde av Knudtzons helt, Karl XII. Veggen rundt bildet var dekorert med hansker, sverd og en del våpen. Knudtzons grandnevø, fylkesmann Hroar Olsen, besøkte i 1860 som liten gutt sin slektnings hus. Interiøret gjorde et mektig inntrykk på barnet, noe han har fortalt i et intervju. Miljøet var ikke særlig forandret siden Mauritz Hansens besøk. Hvem var han da, denne Broder Lysholm Knudtzon, som allerede i de første tiårene av 1800-tallet hadde skapt et så europeisk preget hjem langt oppe i det

4 avsidesliggende og borgerlige Trondheim? Knudtzon var født i Trondheim i 1788, sønn av kjøpmann, etatsråd og borgermester Hans Carl Knudtzon og hans hustru Karen, f. Müller. Fra 1796 til 1802 fikk han, etter tidens skikk og bruk innen handelspatrisiatet, sin oppdragelse hos slektninger. Sammen med sin bror og noen fettere oppholdt han seg hos sin fars onkel i nærheten av Flensburg i Sønderjylland. I perioden reiste han for det meste i utlandet i den hensikt å skaffe seg en merkantil utdannelse. Han bodde bl.a. i Nantes, hvor hans søster Trine var gift med den nederlandske konsulen, bankdirektør Antoine Marie Labouchère. Senere reiste Knudtzon til Paris, hvor han ble kjent med en rekke av datidens kulturpersonligheter, bl.a. Adam Oehlenschläger. Fra høsten 1808 var han i England. Her fikk han anledning til å drive litterære studier, og dette oppholdet ble av stor betydning for hans kulturelle interesser. Han ble en varm beundrer av engelsk kultur og tenkemåte og han ervervet en dyp innsikt i engelsk språk og litteratur. I England sluttet han seg til den engelske nasjonalliberalismen. Her knyttet han vennskapsbånd, bl.a. med lord Byron. Senere reiste han til Italia, hvor han kom med i kretsen rundt Bertel Thorvaldsen. Etter at han i 1814 hadde avsluttet sin merkantile utdannelse i utlandet, trådte

5 han inn i familiens handelshus i Trondheim, Hans Knudtzon & Co., sammen med sin bror og en svoger. Men det ser ikke ut til at han tok del i ledelsen av firmaet, bortsett fra at han skjøttet den utenlandske korrespondansen. Mesteparten av sin tid var han på reiser i utlandet, hvor han knyttet forbindelser med tidens fremste politikere, kunstnere og forfattere. Fra 1837 hadde han sitt landsted i Lillegården i Trondheim. I 1833 møtte han som 1ste suppleant fra Trondheim på Stortinget (sekretær i Konstitusjonskomiteen). Det ser ikke ut til at han ellers var politisk aktiv. Fra 1825 til 1831 var han sekretær i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Sammen med en del andre interesserte menn stiftet Knudtzon i 1845 Trondhjems kunstforening. Dessverre lot han før sin død brenne alle sine brev og notater, bl.a. korrespondansen med lord Byron. Det er derfor ikke mye vi vet om hans eventuelle litterære produksjon, bortsett fra noen anonyme dikt og artikler i Det Norske Nationalblad ( ) og i Adresseavisen ( ). Han ga ut noen få oversettelser fra engelsk, bl.a. Thomas Erskines Tale i Anledning af en mod John Stockdale anlagt Trykkefriheds-Action, tilligemed nogle Forhandlinger af Selskabet Trykkefrihedens Venner. Den kom i Det er juryinstitusjonen i vår rettergang,

6 etter engelsk mønster, som han her, som en av de aller første, slår til lyd for. Knudtzon er omtalt i en rekke utenlandske, særlig engelske, reisebeskrivelser. En av forfatterne skriver: Med en nordboers gjestfrihet og en litterær manns kultur forener han en engelsk herres politur og forfinelse. Han døde ugift i Han ble begravd fra Vår Fure kirke, hvor han også var døpt, og ble gravlagt på Domkirkegården ved Erkebispegårdens østvegg. En enkel marmorplate dekker hans grav. I Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket ved NTNU UB står hans bøker nå oppstilt i de vakre engelske mahognyreolene i klassisk empire med palmetter. Av sikkerhetshensyn er de meste verdifulle bøkene plassert i avlåste og spesielt klimaregulerte magasin. Marmorbystene og kopier av basrelieffene Natten og Dagen av Thorvaldsen kompletterer miljøet, så vel som J. Munchs oljemaleri av den unge Knudtzon. I taket henger den vakre lysekronen av krystall. På veggen henger også reisepasserseddelen for hans valet de chambre, Even Moe. Boksamlingen imponerer ikke med sitt antall titler, ca 2000, men med sin kvalitet. Samlingen inneholder en rekke førsteutgaver av franske, engelske (særlig lord Byron), tyske, italienske og danske klassikere samt reisebeskrivelser. Noen av bøkene er store sjeldenheter. I biblioteket finner vi bl.a. Eyr, det første

7 norske medisinske tidsskrift ( ), videre Alexandre Dumas Souvenirs de voyage en Italie (Bruxelles ), og Chr. Babbage: Economy of machinery (London 1837). Denne boken inneholder et kobberstikk som viser en regnemaskin! Det er vakre bind i både pergament, kalveskinn og saffian. Etter Knudtzons død fant man hele store skinn som var kjøpt inn for bokbind. I 1871 utarbeidet Svend Mosling en katalog over Knudtzons bøker. Denne katalogen er ordnet etter det språk som bøkene er skrevet på. Hjelpemidler til språkstudier, dvs. grammatikker, leksika osv. er dog samlet under en rubrikk. Innen hver avdeling er ordningen alfabetisk etter forfatterens navn eller, ved anonyme verker, etter tittelens hovedord. Sist i katalogen finnes en oversikt over de kart og bilder som fulgte med samlingen. Miljøet rundt Knudtzon utgjorde en viktig del av Trondheims kulturhistorie. Hans hjem var samlingspunkt for mange forfattere og kunstnere. I Gunnerusbiblioteket har man gjenskapt hans bibliotek i stor grad. Mange av gjenstandene er på plass, men noen har ikke latt seg oppspore eller kjøpe. Det gjelder bl.a. de løibenker som man gjerne skulle hatt og som man vet sto i Knudtzons bibliotek en gang. I disse internasjonaliseringens tider skal vi ikke glemme at Broder Lysholm

8 Knudtzon var europeer, kanskje en av de første i Trondheim. Knudtzon-salen i NTNU UB, Gunnerusbiblioteket Foto: NTNU Universitetsbiblioteket Litteratur Knudtzon, Broder Lysholm: 29 brev til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab I: Selskapets arkiv. Mosling, Svend: Katalog over den Knudtzonske Bogsamling tilhørende Det kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondhjem. Trondhjem Schmidt, Olaus: Broder Lysholm Knudtzon. S I: Miscellanea nidrosiensis Schnitler, Carl W.: Norske bibliotekinteriører i gamle dage. S I: Boken om bøker. 1(1926).

9 Noter Første utgave av denne artikkelen ble utgitt som artikkelen En europeer i Trondheim Broder Lysholm Knudtzon og hans bibliotek. i Til opplysning : Universitetsbiblioteket i Trondheim Trondheim, 1993 Summary in English Broder Lysholm Knudtzon ( ), a son of a merchant and mayor in Trondheim, Hans Carl Knudtzon, was a person of culture. He was a travelled man, visiting several European countries, among them: England, where he was introduced into the circle surrounding Lord Byron, and Italy, where, through his brother, he became acquainted with Bertel Thorvaldsen, the sculptor. When Knudtzon died, his book collection and book shelves, as well as sculptures by Thorvaldsen, were bequeathed to the Society. Unfortunately, he burnt all his letters and notes, including his correspondence with Lord Byron. The books are kept in the Knudtzon Room at the Gunnerus Library; one of the NTNU University Library s branch libraries. The collection is notable for its quality rather than the number of volumes. It contains many first editions of French, English, German and Italian classics as well as travel accounts. It also contains the first Norwegian medical journal, Eyr. Some of the books are rare and stored in a locked and climate controlled department in the library. A catalogue of the books was made in 1871.