5. Hovedmomenter Miljø,, naturressurser og samfunn. Jens Skei (NIVA) KU-koordinator

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5. Hovedmomenter Miljø,, naturressurser og samfunn. Jens Skei (NIVA) KU-koordinator"

Transkript

1 5. Hovedmomenter Miljø,, naturressurser og samfunn Jens Skei (NIVA) KU-koordinator

2 Konsekvensene endrer seg over tid Anleggsfasen Dagbruddsfasen Underjordsfasen

3 Konsekvenser for miljø Følgende temaer har fått størst oppmerksomhet Dypvannsdeponiet Indre del av Førdefjorden som nasjonal laksefjord Inngrep i landskapet Støv og støy

4 Dypvannsdeponiet etter 50 års drift

5 Dypvannsdeponiet Ca.140 mill m 3 i løpet av driftsperioden Ca. 60 % er sand og 4% er i leirefraksjonen Lavt tungmetallinnhold Utslipp nær sjøbunn Oppbygging av vifte med ca. 6 % helning dekker ca. 40 % av bunnarealet som er foreslått regulert til deponi Ved avsluttet drift vil bunndypet på utslippspunktet være ca. 150 m

6 Lokalisering av deponiet

7 Tungmetaller i sjøsediment sediment og eklogitt Innhold tungmetaller Fjordbunn Avgang_NIVA_analyse Avgang_NGU_gjennomsnitt SFT_tilstandsklasse_god ppm Cd Cr Cu Pb Zn Ni As Hg metaller

8 Dypvannsdeponiet Nedføring av masse Avgangsledningen tilsettes sjøvann og luftes Avgangen tilsettes flokkuleringsmiddel for å sikre utsynking av finfraksjonen Gradvis oppbygging av deponi Stabil vifte på tvers av fjorden Hyppige, små ras gir stabil rasvinkel

9 Flokkulering Bruk av Magnafloc 155 er vanlig i gruveindustrien Magnafloc innholder < 0,1 % akrylamid og konsentrasjonen i avløpsvannet vil være ca. 5 ug/l Terskelverdi for kronisk og akutt giftighet i sjøvann :40 ug/l og 400 ug/l akrylamid (sikkerhetsfaktor på 50) Effekter utredet tidligere: Romeriksporten og bruk av Rhoca-Gil EU-rapport

10 Relevante spørsm rsmål Vil avgangen legge seg på bunnen i dypbassenget? Fordi slamstrømmen som kommer ut av avgangsledningen er tung, og store deler av avgangen er sand, vil avgangen legge seg på bunnen noen hundre meter fra utslippspunktet Finfraksjonen i avgangen er flokkulert og vil avsette seg i samme området Små ras skjer når oppbygging av avgang overskrider rasvinkelen i deponivifta og avgangen vil spre seg østover, vestover og sørover fra utslippspunktet innenfor en avstand på ca. 2 km Strømhastighetene i bunnvannet er svake og avsatt masse vil ikke virvels opp og spres ut av dypbassenget som reguleres til deponi

11 Relevante spørsm rsmål Vil avgangen komme opp til overflaten av fjorden? Nei, fordi sjøvann fra ca. 100 m dyp blandes inn i avgangsledningen for å øke egenvekten på slammet og unngå transport av partikkelholdig vann oppover i vannmassen Lufting av avgangsledningen vil i tillegg hindre at luftbobler følger avgangen og bringer luft og små partikler oppover i vannmassen Erfaring viser at et blandingsforhold mellom partikler, ferskvann og sjøvann på 1:4:5 hindrer at avgang kommer til overflaten

12 Relevante spørsm rsmål Vil avgangen avgi metaller eller kjemikalier? Avgangen har et lavt innhold av tungmetaller som skiller seg lite fra innholdet av tungmetaller i fjordsedimentene i dag De kjemikalier som vil brukt er flotasjonskjemikalier (inneholder ikke miljøgifter) og flokkuleringsmiddelet Magnafloc som er et polyakrylamid og som inneholder < 0.1 % akrylamid som har giftvirkning i høye konsentrasjoner Basert på konsentrasjonsberegninger i slamstrømmen vil nivået i utslippspunktet være langt unna en konsentrasjon som vil skape problemer for marine organismer Akrylamid er dessuten nedbrytbart og akkumuleres i liten grad i organismer i følge en EU-utredning

13 Relevante spørsm rsmål Vil bunnen av Førdefjorden bli en ørken i evig tid? Innenfor området hvor massiv nedslamming finner sted (ca. 3 km2 sjøbunn) vil det ikke være biologisk aktivitet på bunnen i perioden gruvedriften pågår (ca. 50 år) I randområdene til deponivifta kan det avsettes små mengder avgangspartikler i tillegg til naturlig sedimentasjon, uten at dette har noen økologisk konsekvens Etter gruvedriftens avslutning vil det erfaringsmessig ta 5-10 år før at det etableres en ny fauna på sjøbunnen i selve deponiområdet Bunnområdene i de øvre 100 m av Førdefjorden vil ikke bli berørt av gruvedriften

14 Erfaring med sjødeponering av gruveavgang 30 års erfaring (nasjonalt og internasjonalt) I Norge: Titania Sydvaranger Hustadmarmor m.fl.

15 Nasjonal laksefjord

16 Nasjonal laksefjord Liten påvirkningsgrad fra gruvedrift på vandrende laksesmolt Samlet konsekvens på laksesmolten i Førdefjorden er vurdert til middels negativ Avbøtende tiltak Redusere sprengningsfrekvensen når smolten vandrer Etablere sikkerhetsrutiner for å unngå overflateforurensning i fjorden ved uhell

17 Relevante spørsm rsmål Er gruvedrift forenlig med vedtaket om at Førdefjorden skal ha status som nasjonal laksefjord? Fjordområdet øst for Ålesundet er definert som nasjonal laksefjord og Nausta er nasjonal lakseelv De øvre 100 m av vannmassen vil ikke få forringet vannkvalitet som følge av gruvedrift Utilsiktede hendelser som kan gi økt turbiditet i overflatelaget i fjorden vil umiddelbart bli avbøtet med tiltak Effekten av gruvedrift på smolt er vurdert til middels negativ, med mindre avbøtende tiltak iverksettes (begrense sprengningsaktiviteten i den perioden som smolten vandrer, endre salvestørrelse etc.)

18 Relevante spørsm rsmål Hva vet vi om fjellsprengning og effekter på laksefisk? Fjellsprengning og effekter på villfisk (skremming og fysiologisk skader på fisk) er lite kjent Fiskens ømfintlighet overfor trykkbølger varierer fra art til art Sammenlignet med sild og torsk så er laksefisk marginalt følsom for lydtrykk

19 Inngrep i landskapet

20 Inngrep i landskapet Den samlede konsekvensen er vurdert til middels-stor negativ Muligheter for avbøtende tiltak som reduserer konfliktene: revegetering av gråbergsdeponiet og pallene i dagbruddet beholde vegetasjon i randsonene reparere kraterkanten når dagbruddsperioden er over

21 Dagbruddet påp Titania (foto Mona Schanche, Nordic Mining) (se etablering av vegetasjon i øvre del av dagbruddet)

22 Støv v og støy L den = 45dB L den = 50 db L nigt = 45dB Dagbrudd

23 Støv v og støy Stort sett samme kilder for støv og støy Støv Basert på erfaring vil svevestøv berøre områder innenfor 500 m fra støvkildene Liten negativ konsekvens Støy Kun en fritidsbolig over anbefalt støygrense Ca. 50 personer vil bli utsatt for hørbar støy, men under anbefalt støygrense Liten negativ konsekvens Avbøtende tiltak: skjerming av støykilder og vanning av støvkilder

24 Sammenligning med andre støykilder - Lekneshella 60 Kraftigste lyd: Pigghammer i åpningsfase 50 Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba 20 Lastebil på Rv 611, 1.8 km borte Anlegget Engebø Regulær drift Engebø

25 Konsekvenser for naturressurser Følgende tema har fått mest oppmerksomhet: Effekter av dypvannsdeponiet på dypvannsfisk Effekter på oppdrettsnæringen

26 Dypvannsfisk

27 Dypvannsfisk Ikke dokumentert kommersielt interessante forekomster av fisk i dypbassenget i særlig grad Rødlistearter er påvist, men ikke vurdert som unike Ved å deponere avgangen mer lokalt utenfor Engebø (som foreslått) vil større deler av dypbassenget fortsatt kunne fungere som leveområde for dypvannsfisk

28 Relevante spørsm rsmål Vil det være mulig å fiske i Førdefjorden de neste 50 år? Så lenge at gruvedriften ikke bidrar til forringet vannkvalitet i de øvre 100 m av Førdefjorden i driftsperioden vil fiske i den delen av vannmassen kunne foregå som nå Fiske etter dypvannsfisk vil måtte begrenses til området vest for deponivifta i driftsperioden

29 Relevante spørsm rsmål Vil annen villfisk enn dypvannsfisk bli berørt? Nei, ikke så lenge vi snakker om fisk som har sitt leveområde i vannmassen mellom 0 og 100 m Denne fisken vil ernære seg på plankton og eventuelt på bunnlevende dyr som lever på sjøbunnen i dette dybdeområdet

30 Relevante spørsm rsmål Hva med fremtidig rekefiske? Det er i dag ikke kommersielt fiske etter reker i dypbassenget (> 300 m) i området Ålesundet Hegreneset Hvis rekefiske skulle bli aktuelt vil det måtte begrense seg til området vest for deponivifta, som utgjør 60 % av dypbassenget

31 Oppdrettsnæringen ringen Laks, torsk og blåskjell Avhengig av stabilt god vannkvalitet i de øvre m dyp

32 Oppdrett i sjø Overflatevannet skal ikke forurenses (avbøtende tiltak i forbindelse med uforutsette hendelser) Fokus på effekter av fjellsprengning og trykkbølger i sjø som påvirker oppdrettsanlegg for torsk (avstand 1700 m) Liten - middels negativ konsekvens for oppdrett

33 Relevante spørsm rsmål Hvor store usikkerheter er knyttet til effekter av fjellsprengning på oppdrettsfisk? Det er mye erfaring knyttet til seismikkskyting og sprengning i sjø, men lite erfaring med effekter av fjellsprengning på oppdrettsfisk Beregninger som er gjort ut fra salvestørrelse og avstand mellom gruve og nærmeste oppdrettsanlegg for torsk (ca. 1,7 km) viser at lydtrykknivået vil ligge db over skremmeterskelen, noe som kan påvirke adferden til torsken i anlegget Det foreslås lydtrykkmålinger i anlegget i forbindelse med prøvesprengning Nærmeste oppdrettsanlegg for laksefisk i Dyvika ligger ca. 3,5 km unna gruva

34 Relevante spørsm rsmål Kan konflikter knyttet til oppankring av mærder og dypvannsdeponiet oppstå? Ja, det kan oppstå knyttet til torskeoppdrettsanlegget på Russenes Eventuell konflikt mht. oppankring vil bli løst i samråd med oppdretter

35 Relevante spørsm rsmål Vil arealbeslag redusere muligheter for nye konsesjoner? Det vil ikke kunne etableres oppdrettsanlegg innenfor det området som reguleres for industriformål Det vil også måtte tas hensyn til effekter av fjellsprengning og avstand til gruva (sikkerhetssone)

36 Konsekvenser for samfunn Følgende tema har fått mest oppmerksomhet: Sysselsetting Trivsel i forhold til naboskap med gruveindustri Konsekvenser for lokal kunst og kultur Trafikale forhold

37 Sysselsetting og ringvirkninger Gruvedriften vil gi mellom 150 og 170 nye arbeidsplasser Gruvedriften vil bedre kommuneøkonomien Gruvedrift vil ha positiv effekt på infrastruktur i regionen Positive ringvirkninger (knoppskyting) Samlet gir dette stor positiv konsekvens

38 Vevring

39 Redalen/Gryta

40 Trivsel i forhold til naboskap med Relevante spørsmål gruveindustri Er endringer i lokalsamfunnet nødvendigvis negativt? Nei, samfunnet er i stadig endring (på godt og vondt). Noe tapes og noe vinnes En KU hvor sammenligningsalternativet er ikke gruvedrift (0-alternativet), får negativ fokus i forhold til miljø og naturressurser Konsekvensene for lokalsamfunnet derimot kommer overveiende positivt ut

41 Relevante spørsm rsmål Hvordan blir det å bo så nær en større industribedrift? Erfaringer fra andre industristeder langs kysten tilsier er at det kan skapes en god kontakt mellom befolkning og bedrift Det er gode eksempler på vinn-vinn- situasjoner Tilpasning kan ta tid, men i det lange løp vil et godt naboskap til bedriften kunne etableres

42 Relevante spørsm rsmål Hvor merkbart blir store naturinngrep, støy, støv og forurensning av fjorden? Konsekvensutredningen har lagt vekt på å kunne synliggjøre hvor merkbare naturinngrepene vil bli fra de ulike innsynsområdene (modellbilder) Konsekvensene av støy og støv er vurdert til små og lokale Forurensning av fjorden vil ikke være synlig fordi den begrenser seg til dypvannet

43 Relevante spørsm rsmål Hvor mye nytte av et slikt prosjekt vil lokalsamfunnet og naboene ha? Etablering av en hjørnesteinsbedrift vil gi økt aktivitet på en rekke områder (etablering av småindustri, økt sysselsetting, tilførsel av kompetanse, styrking av kommunal infrastruktur (vei, skoler, barnehager, butikker etc.), økt boligbygging, motvirke avfolking, økte kommunale og fylkeskommunale skatteinntekter og økt støtte til kunst- og kulturaktivitetene på Vevring)

44 Konsekvenser for lokal kunst og kultur Vevring er et unikt kunstog kultursamfunn Basert på intervjuer (Vevring) har tiltaket middels til stor negativ konsekvens Samarbeid med industrien vil kunne snu dette til stor positiv konsekvens

45 Trafikale forhold Her må noe gjøres

46 Trafikale forhold Oppgradering av rv 611 nødvendig Oppretting av buss- og båtruter for frakt av ansatte (og lokalbefolkning) Samlet gir dette en positiv konsekvens

47 Miljøoppf oppfølgingsprogram (MOP) Overvåking av støy og støv Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold på land og i fjorden Overvåking av sjødeponiet Spesielle overvåkningsoppgaver (måling av trykkbølger i oppdrettsanlegg i forbindelse med sprengning) Overvåking av utslipp (knyttet til utslippstillatelsen)

48 Istandsetting, sikring og etterbruk Følge gjeldene regler nedfelt i EUs Mineralavfallsdirektiv og krav fra norske myndigheter Sikre størst mulig etterbruk av infrastruktur som kommer lokalsamfunnet til gode Sikre gruveområdet, istandsette terreng (bidra til revegetering av dagbruddet og gråsteinsdeponiet)

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser ved 1. Partikler, utsynking og partikkelspredning 2. Vil partikler fra deponiet ha konsekvenser for livet i de øvre vannmassene? 1 200-340 m 2 1. Partikler finnes

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer

Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Sjødeponi i Førdefjorden naturlige mineraler uten skadelige stoffer Konsentrasjonen av partikler oppover i vannmassene og utover deponiområdet er så lave at det ikke har effekt på marint liv. NIVA rapport

Detaljer

Møte avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet

Møte avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet Til stede: Annlaug Kjelstad og Rolf Kalland (Naustdal kommune); Kjersti Sande Tveit og Håkon Loftheim (Askvoll kommune); Jan Helge Fosså og Jan Aure (Havforskningsinstituttet); Birger Bjerkeng, Jens Skei

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2

Framlagt på møte 11.04.2012 Styresak 20-2012 Saksnr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA om utslippstillatelse. Søknaden omfatter alt av utslipp fra virksomheten,

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem

Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Rapporten bagatelliserer alvorlig miljøproblem Nussir har testet utlekking av kobber i sjøvann. Dette bildet illustrerer avrenningsproblematikk fra kobber. Den grønne kobbersteinen er fra det tidligere

Detaljer

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA

Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang. Jens Skei NIVA Bergindustriens miljøutfordringer alternative deponeringsløsninger for avgang Jens Skei NIVA Konklusjon For å kunne høste de verdiene som ligger i norsk berggrunn så må følgende forutsetninger være tilstede:

Detaljer

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC)

Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn. Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Miljøutfordringer deponering av masser fra gruveindustri på sjøbunn Jens Skei Skei Mining Consultant (SMC) Momenter Spådommer - framtida Erfaringer historikk Veikart for avfallshåndtering Lokalt tilpassede

Detaljer

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden

Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Spørsmål og svar om gruvedrift i Nussir og Ulveryggen med sjødeponi i Repparfjorden Publisert under: Regjeringen Solberg Utgiver: Klima- og miljødepartementet Nyhet Dato: 19.12.2016 Regjeringen ønsker

Detaljer

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen

Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven. Kari Kjønigsen Tillatelse til gruvedrift etter forurensningsloven Kari Kjønigsen Bergindustrien - miljøutfordringer Felles Naturinngrep sår i landskap Forurensning støv, avrenning, støy Ulike utfordringer på avfallssiden

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet. Reguleringsplan for Engebøfjellet Statsrådene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Klima- og miljødepartementet Unntas fra offentlighet jf. offl. 15.1 Deres ref Vår ref Dato 14/8221-32 6.3.2015 Reguleringsplan for Engebøfjellet 1.

Detaljer

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA

Fremlagt på møte Styresak Saknr. 10/00684 Arknr STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Fremlagt på møte 11.04.2012 Styresak Saknr. 10/00684 Arknr. 415.2 STYRESAK SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE FOR NUSSIR ASA Klima og forurensingsdirektoratet (Klif) har sendt på høring søknad fra Nussir ASA

Detaljer

Vedlegg 1: sprogram Vedlegg 1: sprogram Fastsatt av Statens Forurensningstilsyn 28.08.2000 OPPSUMMERINGSNOTAT SFT har primært vurdert utredningsbehov knyttet til det planlagte tiltaket, samt innkomne kommentarer

Detaljer

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster. Oslo, september 2014

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster. Oslo, september 2014 Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster Oslo, september 2014 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Bore- og sprengningsmønster for Engebøprosjektet... 3 3.

Detaljer

Statsråd Vidar Helgesen Ref.nr.: Saksnr: 15/3378 Dato:

Statsråd Vidar Helgesen Ref.nr.: Saksnr: 15/3378 Dato: Klima- og miljødepartementet Statsråd Vidar Helgesen KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: 15/3378 Dato: 19. 02. 2016 Klage fra Natur og Ungdom, Naturvernforbundet og Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder

Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Kommentarer til søknad fra Glencore Nikkelverk om fornyet utslippstillatelse, 2013/536, fra Naturvernforbundet i Vest-Agder Generelt Naturvernforbundet i Vest-Agder setter stor pris på at Glencore Nikkelverk

Detaljer

Beskyttelsesregimet for villaks - noen rettslige aspekter

Beskyttelsesregimet for villaks - noen rettslige aspekter Beskyttelsesregimet for villaks - noen rettslige aspekter Irene Dahl Førsteamanuensis K.G. Jebsen senter for havrett 14.05.14 Rettslig (og politisk) spenningsfelt Enhver forurensning er forbudt En rekke

Detaljer

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi

NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi NYKOS - Ny kunnskap om sjødeponi Et forskningsprosjekt for fremtidens mineralindustri sett inn passende bilde GeoNor-konferansen 2015 Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler 1 Framtid for mineralnæringen

Detaljer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer

Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Lus Ei næring med betydelige miljøutfordringer - Rømming - Forurensing - Fòr - Areal - Sykdommer Tiltross for faglige råd gis det tillatelse til større produksjon og flere konsesjoner Direktoratet for

Detaljer

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam.

Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet. Mona Weideborg. aquateam. www.aquateam. Forurensningstyper, risiko, konsekvensutredning og beredskapsplaner ved anleggsvirksomhet Mona Weideborg www..no Forurensningstyper Drensvann fra anleggsaktivitet (spesielt sprengningsaktivitet) kan ha

Detaljer

Mineralressurser og bærekraft

Mineralressurser og bærekraft Mineralressurser og bærekraft - NGU-dagen - Trondheim 8. februar 2011 Marius Dalen Fagrådgiver i Bellona Miljøstiftelsen Bellona Stiftet i 1986 av Frederic Hauge 80 ansatte Faktabasert Løsningsorientert

Detaljer

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille

Detaljer

Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden

Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak Gruvedrift i Engebøfjellet og utslippstillatelse for deponering av gruveavfall i Førdefjorden Kongen i statsråd v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Kopi til: Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oppfølgende brev vedrørende klage på vedtak

Detaljer

Konsekvensvurdering knyttet til bruk av flokkuleringsmiddelet Magnafloc 155 og flotasjonskjemikalier og utslipp til Førdefjorden.

Konsekvensvurdering knyttet til bruk av flokkuleringsmiddelet Magnafloc 155 og flotasjonskjemikalier og utslipp til Førdefjorden. Konsekvensvurdering knyttet til bruk av flokkuleringsmiddelet Magnafloc 155 og flotasjonskjemikalier og utslipp til Førdefjorden. Jens Skei, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) Bruk av kjemikalier

Detaljer

Bergverksdrift i vår tid

Bergverksdrift i vår tid Bergverksdrift i vår tid Miljøansvarleg drift utan gruveavfall i sjøen Mads Løkeland KLIF 18.10.2010 Sør Varanger, oktober 2010 Foto: Jon Aronsen Rapporten Eg vil markere usemje mot kva eg oppfattar som

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA

Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep 0032 Oslo SAK: 2010/397 Oslo, 8.3.2012 Høringsuttalelse fra Natur og Ungdom vedrørende søknad om utslippstillatelse fra Nussir ASA Innledning Hvert

Detaljer

Naturforvaltning i kystvann

Naturforvaltning i kystvann Naturforvaltning i kystvann - rammer, mål og samarbeid Janne Sollie, DN-direktør Naturforvaltning i kystvann 1. Utviklingstrekk 2000-2010. 2. Lov- og regelverk. 3. Nasjonale miljømål og føringer. 4. Felles

Detaljer

Engebøfjellet Europas nye titanressurs. Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak

Engebøfjellet Europas nye titanressurs. Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak Engebøfjellet Europas nye titanressurs Konsekvensutredning av et moderne gruveforetak Exploration NGU-dagene, and production Fredag of high-end 6. februar minerals 2009 and metals Nordic Mining ASA N-0250

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning

Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Kvalsund kommune 15. sep. 2011 Teknisk etat Rådhusveien 18 9620 Kvalsund servicekontoret@kvalsund.kommune.no Høringsuttalelse PS 32/11: Reguleringsplan NUSSIR - med konsekvensutredning Vi viser til mottatt

Detaljer

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006 Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 16-23. juni 2006 Vannkvalitet badeplasser Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge 13/6-06

Detaljer

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL

FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL FORELØPIG ROS-VURDERING. DETALJREGULERING AMFI VEREDAL Trondheim, 26.11.2013 1 OMRÅDET OG TILTAKET Planområdet ligger i Verdal sentrum, sør for rådhuset. Området grenser i øst mot rv 757 og vest mot Jernbanegata.

Detaljer

Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune

Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kvalsund Kommune 29. februar 2012 Til: Klima og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Svar på høring av søknad om tillatelse-nussir ASA Kommune Viser til deres skriv av 31.01.2012 vedrørende høring på

Detaljer

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået.

Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta. NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Notater innlegg Naturvernforbundet v/ Fabrice Caline 22. mai 2013 i Alta 0/10 NVFs syn heter FC / NVF NVFs rolle er å se prossessen i sømmene og for å øke kunnskapsnivået. Bruker mest tid på Nussir fordi

Detaljer

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard Måleprogram for tilleggsundersøkelser Tone Nøklegaard (tone.noklegaard@dnv.com) Det Norske Veritas (DNV)- Miljøovervåking DNV er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk

Detaljer

Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel

Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Miljøvernavdelingen Forurensning fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Helene Mathisen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus (Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus) Hvorfor bryr vi oss med det? Støv

Detaljer

Syd-Varanger Gruver. w w.na turvernf orb un d et. no Norgga Luonddugáhttenlihttu

Syd-Varanger Gruver. w w.na turvernf orb un d et. no Norgga Luonddugáhttenlihttu Syd-Varanger Gruver Statseid gruve 1906-1996 Rike jernmalmforekomster Flytting av fjell og ny bosetting Samfunnsbygging og velstandsøkning Arbeiderorganisering i Nordens Klippe Gruvesamfunn med gruveidentitet

Detaljer

Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann?

Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Deponering av avgangsmasser fra gruveindustrien på land eller i vann? Therese K. F. Loe, Seksjon Miljøgeologi 2 Gruvedrift Et omdiskutert tema Nordic Mining ASA Har fått tillatelse til å deponere avgangsmasser

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 1.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO. Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Børssensitivt Deres ref Vår ref Dato 14/8221-43 30.01.15 Reguleringsplan for

Detaljer

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet

Gruver og miljø. Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet Gruver og miljø Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet En mer miljøvennlig gruveindustri Mindre avfall God utnyttelse av mineralene som tas ut Alternativ bruk av gråberget Tilbakefylling i gruvene

Detaljer

Konsekvensutredninger (KU)

Konsekvensutredninger (KU) Konsekvensutredninger (KU) KU-program for vindparken av 14.10.2002 KU-program for nettilknytning av 14.10.2002 KU-program (tilleggskrav) av 25.04.2005 Landskap Landskapstype Tiltakets påvirkning av landskap,

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Besvarelse til Frogn kommune

Besvarelse til Frogn kommune Besvarelse til Frogn kommune Spørsmål A. Miljørettet Helsevern ber om dokumentasjon på følgende forhold, jf. Norconsults rapport "Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune": 1. Hvorvidt

Detaljer

Nordic Mining søknad om gruvevirksomhet i Engebøfjellet

Nordic Mining søknad om gruvevirksomhet i Engebøfjellet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 13.02.2015 U.off. ofl. 15, 1. ledd Deres ref.: 13/4417 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4983 Saksbehandler: Nordic Mining søknad om gruvevirksomhet

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

Vedlegg 1: Generelle vurderinger av problemstillinger knyttet til land- og sjødeponi

Vedlegg 1: Generelle vurderinger av problemstillinger knyttet til land- og sjødeponi Vedlegg 1: Generelle vurderinger av er knyttet til land- og sjødeponi Fagområde/tema Friluftsliv Landdeponi Gjelder landdeponi i ferskvann og tørt landdeponi Påvirkning av friluftslivet Landdeponier vil

Detaljer

Rutil utvinning fra Engebøfjellet

Rutil utvinning fra Engebøfjellet Rutil utvinning fra Engebøfjellet Naustdal 10. september 2009, Ivar S. Fossum, CEO Exploration and production of high-end minerals and metals Nordic Mining ASA N-0250 Oslo Norway Tel +47 22 94 77 90 Fax

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3-2010 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 1. juni 2010. Terje van der Meeren 1 og Knut E. Jørstad 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

KLAGE PÅ VEDTAK GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET OG UTSLIPPSTILLATELSE FOR DEPONERING AV GRUVEAVFALL I FØRDEFJORDEN

KLAGE PÅ VEDTAK GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET OG UTSLIPPSTILLATELSE FOR DEPONERING AV GRUVEAVFALL I FØRDEFJORDEN Kongen i statsråd v/ Statsminister Erna Solberg Postboks 8001 Dep. 0030 Oslo Ref: 13/4417 Kopi til: Klima- og miljødepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet KLAGE PÅ VEDTAK GRUVEDRIFT I ENGEBØFJELLET

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

14/ / februar 2015

14/ / februar 2015 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Unntatt offentlighet i hht off.l. 15 Deres ref Vår ref Dato 14/1277 13/4417 5. februar 2015 Reguleringsplan for Engebøfjellet Klima-

Detaljer

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra?

Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Forvaltningens overvåking: Hva er behovene og kan ny metodikk bidra? Miljødirektoratets overvåkingsprogrammer Miljøgifter Forsuring og eutrofiering Klima og luft Hvorfor overvåke? T Miljøgifter M I M K

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Høringsuttalelse Utslipptillatelse, Nussir ASA, Repparfjorden

Høringsuttalelse Utslipptillatelse, Nussir ASA, Repparfjorden Og Pollen den 03.03.12 Fjorfiskernes Forening v/ Tor Mikkola Pollen 9531 Kvalfjord 97130883/78435323 Samenes Folkeforbund SFF SFF Adm/sek v/ Halldor Valdeland-Hansen SFF organisasjonssekretær. 9620 Kvalsund.

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 23. februar til 2. mars 2007 (uke 9)

Detaljer

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014

Miljøgifter. -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Miljøgifter -opprydding før 2020 eller ødelegger nye utslipp planen? Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet På Miljøgiftkonferansen 2014 Mudringslekter i Oslo Havn Sjøfugl-unger forgiftet Sjøpattedyr

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren

Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden. Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Sjødeponi ved planlagt kobbergruve, Nussir Repparfjorden Lis Lindal Jørgensen på veiene av Jan Helge Fosså og Terje van der Meeren Havforskningsinstituttets sin rolle Nøytralt institutt med kunnskap og

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Klagepå tillatelse til gruvevirksomhet1engebøfjellet- Miljødirektoratetsvurdering

Klagepå tillatelse til gruvevirksomhet1engebøfjellet- Miljødirektoratetsvurdering Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 24.09.2015 U.off. ofl. 15, 1. ledd Deres ref.:vår 13/4417 1422013/4983 ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: Klagepå tillatelse til

Detaljer

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif

Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak. Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Forurenset sjøbunn i kommunale trafikkhavner ansvar, virkemidler og tiltak Hilde B. Keilen, sedimentseksjonen Klif Hilde B. Keilen, senioringeniør sedimentseksjonen Myndighetenes arbeid med forurenset

Detaljer

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Plan for deponering og beskrivelse av avgangssystem. Oslo, september 2014

Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet. Plan for deponering og beskrivelse av avgangssystem. Oslo, september 2014 Nordic Rutile AS Rutilutvinning fra Engebøfjellet Plan for deponering og beskrivelse av avgangssystem Oslo, september 2014 1 Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Beskrivelse av avgangssystemet... 3 2.1 Viktige

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

AT Terminal AS Pb. 116 Sentrum 3701 SKIEN

AT Terminal AS Pb. 116 Sentrum 3701 SKIEN Saksbeh.: Guri Ravn, 35 58 61 71 Vår dato 18.01.2016 Deres dato Vår ref. 2015/1330 Deres ref. AT Terminal AS Pb. 116 Sentrum 3701 SKIEN Tillatelse etter forurensingsloven og forurensningsforskriften til

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR utvidelse av Titania gruveområde Tellenes SOKNDAL KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR utvidelse av Titania gruveområde Tellenes SOKNDAL KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR utvidelse av Titania gruveområde Tellenes SOKNDAL KOMMUNE PlanID: 11112010001 Plankart datert 20.06.2010, sist revidert 01.03.2013 Revidert 12.10.10 i hht komm. beh. Revidert

Detaljer

RAPPORT L.NR Avstand, km Overflatelag Utstrømmende gammelt dypvann -150

RAPPORT L.NR Avstand, km Overflatelag Utstrømmende gammelt dypvann -150 RAPPORT L.NR. 5875-2009 Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden

Detaljer

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie

Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Største planlagte forurensning i nyere, norsk historie Klima- og forurensningsdirektoratet mener at vannforskriften ikke skal beskytte Repparfjord mot gruveavfall fra Nussir. I bakgrunnen er det nedlagte

Detaljer

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås

Sender merknader til regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram. Mvh Fosen Naturvernforening Magnar Østerås From: Magnar Østerås Sent: 13. januar 2015 10:37 To: Postmottak STFK Subject: Regional vannforvaltningsplan med tiltaksprogram Attachments: fnfvannforvaltning311214.docx Sender merknader

Detaljer

Konsekvensutredning Støy

Konsekvensutredning Støy Tverlandet Eiendom AS Konsekvensutredning Støy Naurstadhøgda massedeponi Tverlandet Oppdragsnr.: 5164409 Dokumentnr.: Aku01 Versjon: E0 2017-09-28 Oppdragsgiver: Tverlandet Eiendom AS Oppdragsgivers kontaktperson:

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Nordic Mining ASA tillatelse til gruvevirksomhet i Engebøfjellet

Nordic Mining ASA tillatelse til gruvevirksomhet i Engebøfjellet Nordic Mining ASA Deres ref Vår ref Dato 13/4417 Nordic Mining ASA tillatelse til gruvevirksomhet i Engebøfjellet ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERINGSPLAN FOR GANG OG SYKKELVEG FV.51 ROGNE SKULE-KYRKJEBERGVEGEN 1 Formålet med reguleringsplanen Reguleringsplanens skal legge til rette for anleggelse av en gang og

Detaljer

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg

«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv. Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg «Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 2.-9. februar 2007 (uke 6) Overvåkning

Detaljer

Kampen om plass på kysten

Kampen om plass på kysten Kampen om plass på kysten Bjørn Hersoug, NFH, UIT God plass? Utgangspunktet: 2500 km kystlinje (101 000km hvis alle fjorder og øyer inkluderes) og bare 5 millioner mennesker Konklusjon: mer enn nok plass!

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Beskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn

Beskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn 2 Beskrivelse av prosjektet og problemstillinger i forhold til miljø og samfunn Beliggenhet Eiendommen er på ca. 145 mål og ligger på østsiden av E16, knappe 2 km sør for tettstedet Sollihøgda. Nærliggende

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 11-25. august 2006 Overvåkning ved mudring

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Høringsuttalelse om Nordic Mining sin søknad om utslippstillatelse for rutilutvinningsprosjekt Engebø

Høringsuttalelse om Nordic Mining sin søknad om utslippstillatelse for rutilutvinningsprosjekt Engebø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 6863 Leikanger Oslo, Førde, Vevring 1.okt 2009 Dette høringsdokumentet sendes kun elektronisk, til post@fmsf.no Høringsuttalelse om Nordic Mining sin søknad om utslippstillatelse

Detaljer

Risikovurdering ved bruk av Magnafloc 10

Risikovurdering ved bruk av Magnafloc 10 Risikovurdering ved bruk av Magnafloc 10 Dato: 2. mars 2012 INNHOLD 1 MAGNAFLOC 10... 3 2 FORBRUK AV MAGNAFLOC 10... 4 3 AKRYLAMID I MILJØET... 5 3.1 PERSISTENS... 5 Nedbrytning i atmosfæren... 5 Egenskaper

Detaljer