5. Hovedmomenter Miljø,, naturressurser og samfunn. Jens Skei (NIVA) KU-koordinator

Transkript

1 5. Hovedmomenter Miljø,, naturressurser og samfunn Jens Skei (NIVA) KU-koordinator

2 Konsekvensene endrer seg over tid Anleggsfasen Dagbruddsfasen Underjordsfasen

3 Konsekvenser for miljø Følgende temaer har fått størst oppmerksomhet Dypvannsdeponiet Indre del av Førdefjorden som nasjonal laksefjord Inngrep i landskapet Støv og støy

4 Dypvannsdeponiet etter 50 års drift

5 Dypvannsdeponiet Ca.140 mill m 3 i løpet av driftsperioden Ca. 60 % er sand og 4% er i leirefraksjonen Lavt tungmetallinnhold Utslipp nær sjøbunn Oppbygging av vifte med ca. 6 % helning dekker ca. 40 % av bunnarealet som er foreslått regulert til deponi Ved avsluttet drift vil bunndypet på utslippspunktet være ca. 150 m

6 Lokalisering av deponiet

7 Tungmetaller i sjøsediment sediment og eklogitt Innhold tungmetaller Fjordbunn Avgang_NIVA_analyse Avgang_NGU_gjennomsnitt SFT_tilstandsklasse_god ppm Cd Cr Cu Pb Zn Ni As Hg metaller

8 Dypvannsdeponiet Nedføring av masse Avgangsledningen tilsettes sjøvann og luftes Avgangen tilsettes flokkuleringsmiddel for å sikre utsynking av finfraksjonen Gradvis oppbygging av deponi Stabil vifte på tvers av fjorden Hyppige, små ras gir stabil rasvinkel

9 Flokkulering Bruk av Magnafloc 155 er vanlig i gruveindustrien Magnafloc innholder < 0,1 % akrylamid og konsentrasjonen i avløpsvannet vil være ca. 5 ug/l Terskelverdi for kronisk og akutt giftighet i sjøvann :40 ug/l og 400 ug/l akrylamid (sikkerhetsfaktor på 50) Effekter utredet tidligere: Romeriksporten og bruk av Rhoca-Gil EU-rapport

10 Relevante spørsm rsmål Vil avgangen legge seg på bunnen i dypbassenget? Fordi slamstrømmen som kommer ut av avgangsledningen er tung, og store deler av avgangen er sand, vil avgangen legge seg på bunnen noen hundre meter fra utslippspunktet Finfraksjonen i avgangen er flokkulert og vil avsette seg i samme området Små ras skjer når oppbygging av avgang overskrider rasvinkelen i deponivifta og avgangen vil spre seg østover, vestover og sørover fra utslippspunktet innenfor en avstand på ca. 2 km Strømhastighetene i bunnvannet er svake og avsatt masse vil ikke virvels opp og spres ut av dypbassenget som reguleres til deponi

11 Relevante spørsm rsmål Vil avgangen komme opp til overflaten av fjorden? Nei, fordi sjøvann fra ca. 100 m dyp blandes inn i avgangsledningen for å øke egenvekten på slammet og unngå transport av partikkelholdig vann oppover i vannmassen Lufting av avgangsledningen vil i tillegg hindre at luftbobler følger avgangen og bringer luft og små partikler oppover i vannmassen Erfaring viser at et blandingsforhold mellom partikler, ferskvann og sjøvann på 1:4:5 hindrer at avgang kommer til overflaten

12 Relevante spørsm rsmål Vil avgangen avgi metaller eller kjemikalier? Avgangen har et lavt innhold av tungmetaller som skiller seg lite fra innholdet av tungmetaller i fjordsedimentene i dag De kjemikalier som vil brukt er flotasjonskjemikalier (inneholder ikke miljøgifter) og flokkuleringsmiddelet Magnafloc som er et polyakrylamid og som inneholder < 0.1 % akrylamid som har giftvirkning i høye konsentrasjoner Basert på konsentrasjonsberegninger i slamstrømmen vil nivået i utslippspunktet være langt unna en konsentrasjon som vil skape problemer for marine organismer Akrylamid er dessuten nedbrytbart og akkumuleres i liten grad i organismer i følge en EU-utredning

13 Relevante spørsm rsmål Vil bunnen av Førdefjorden bli en ørken i evig tid? Innenfor området hvor massiv nedslamming finner sted (ca. 3 km2 sjøbunn) vil det ikke være biologisk aktivitet på bunnen i perioden gruvedriften pågår (ca. 50 år) I randområdene til deponivifta kan det avsettes små mengder avgangspartikler i tillegg til naturlig sedimentasjon, uten at dette har noen økologisk konsekvens Etter gruvedriftens avslutning vil det erfaringsmessig ta 5-10 år før at det etableres en ny fauna på sjøbunnen i selve deponiområdet Bunnområdene i de øvre 100 m av Førdefjorden vil ikke bli berørt av gruvedriften

14 Erfaring med sjødeponering av gruveavgang 30 års erfaring (nasjonalt og internasjonalt) I Norge: Titania Sydvaranger Hustadmarmor m.fl.

15 Nasjonal laksefjord

16 Nasjonal laksefjord Liten påvirkningsgrad fra gruvedrift på vandrende laksesmolt Samlet konsekvens på laksesmolten i Førdefjorden er vurdert til middels negativ Avbøtende tiltak Redusere sprengningsfrekvensen når smolten vandrer Etablere sikkerhetsrutiner for å unngå overflateforurensning i fjorden ved uhell

17 Relevante spørsm rsmål Er gruvedrift forenlig med vedtaket om at Førdefjorden skal ha status som nasjonal laksefjord? Fjordområdet øst for Ålesundet er definert som nasjonal laksefjord og Nausta er nasjonal lakseelv De øvre 100 m av vannmassen vil ikke få forringet vannkvalitet som følge av gruvedrift Utilsiktede hendelser som kan gi økt turbiditet i overflatelaget i fjorden vil umiddelbart bli avbøtet med tiltak Effekten av gruvedrift på smolt er vurdert til middels negativ, med mindre avbøtende tiltak iverksettes (begrense sprengningsaktiviteten i den perioden som smolten vandrer, endre salvestørrelse etc.)

18 Relevante spørsm rsmål Hva vet vi om fjellsprengning og effekter på laksefisk? Fjellsprengning og effekter på villfisk (skremming og fysiologisk skader på fisk) er lite kjent Fiskens ømfintlighet overfor trykkbølger varierer fra art til art Sammenlignet med sild og torsk så er laksefisk marginalt følsom for lydtrykk

19 Inngrep i landskapet

20 Inngrep i landskapet Den samlede konsekvensen er vurdert til middels-stor negativ Muligheter for avbøtende tiltak som reduserer konfliktene: revegetering av gråbergsdeponiet og pallene i dagbruddet beholde vegetasjon i randsonene reparere kraterkanten når dagbruddsperioden er over

21 Dagbruddet påp Titania (foto Mona Schanche, Nordic Mining) (se etablering av vegetasjon i øvre del av dagbruddet)

22 Støv v og støy L den = 45dB L den = 50 db L nigt = 45dB Dagbrudd

23 Støv v og støy Stort sett samme kilder for støv og støy Støv Basert på erfaring vil svevestøv berøre områder innenfor 500 m fra støvkildene Liten negativ konsekvens Støy Kun en fritidsbolig over anbefalt støygrense Ca. 50 personer vil bli utsatt for hørbar støy, men under anbefalt støygrense Liten negativ konsekvens Avbøtende tiltak: skjerming av støykilder og vanning av støvkilder

24 Sammenligning med andre støykilder - Lekneshella 60 Kraftigste lyd: Pigghammer i åpningsfase 50 Bakgrunnsstøy ved noe vind: 40 dba Bakgrunnsstøy ved lite vind: 30 dba 20 Lastebil på Rv 611, 1.8 km borte Anlegget Engebø Regulær drift Engebø

25 Konsekvenser for naturressurser Følgende tema har fått mest oppmerksomhet: Effekter av dypvannsdeponiet på dypvannsfisk Effekter på oppdrettsnæringen

26 Dypvannsfisk

27 Dypvannsfisk Ikke dokumentert kommersielt interessante forekomster av fisk i dypbassenget i særlig grad Rødlistearter er påvist, men ikke vurdert som unike Ved å deponere avgangen mer lokalt utenfor Engebø (som foreslått) vil større deler av dypbassenget fortsatt kunne fungere som leveområde for dypvannsfisk

28 Relevante spørsm rsmål Vil det være mulig å fiske i Førdefjorden de neste 50 år? Så lenge at gruvedriften ikke bidrar til forringet vannkvalitet i de øvre 100 m av Førdefjorden i driftsperioden vil fiske i den delen av vannmassen kunne foregå som nå Fiske etter dypvannsfisk vil måtte begrenses til området vest for deponivifta i driftsperioden

29 Relevante spørsm rsmål Vil annen villfisk enn dypvannsfisk bli berørt? Nei, ikke så lenge vi snakker om fisk som har sitt leveområde i vannmassen mellom 0 og 100 m Denne fisken vil ernære seg på plankton og eventuelt på bunnlevende dyr som lever på sjøbunnen i dette dybdeområdet

30 Relevante spørsm rsmål Hva med fremtidig rekefiske? Det er i dag ikke kommersielt fiske etter reker i dypbassenget (> 300 m) i området Ålesundet Hegreneset Hvis rekefiske skulle bli aktuelt vil det måtte begrense seg til området vest for deponivifta, som utgjør 60 % av dypbassenget

31 Oppdrettsnæringen ringen Laks, torsk og blåskjell Avhengig av stabilt god vannkvalitet i de øvre m dyp

32 Oppdrett i sjø Overflatevannet skal ikke forurenses (avbøtende tiltak i forbindelse med uforutsette hendelser) Fokus på effekter av fjellsprengning og trykkbølger i sjø som påvirker oppdrettsanlegg for torsk (avstand 1700 m) Liten - middels negativ konsekvens for oppdrett

33 Relevante spørsm rsmål Hvor store usikkerheter er knyttet til effekter av fjellsprengning på oppdrettsfisk? Det er mye erfaring knyttet til seismikkskyting og sprengning i sjø, men lite erfaring med effekter av fjellsprengning på oppdrettsfisk Beregninger som er gjort ut fra salvestørrelse og avstand mellom gruve og nærmeste oppdrettsanlegg for torsk (ca. 1,7 km) viser at lydtrykknivået vil ligge db over skremmeterskelen, noe som kan påvirke adferden til torsken i anlegget Det foreslås lydtrykkmålinger i anlegget i forbindelse med prøvesprengning Nærmeste oppdrettsanlegg for laksefisk i Dyvika ligger ca. 3,5 km unna gruva

34 Relevante spørsm rsmål Kan konflikter knyttet til oppankring av mærder og dypvannsdeponiet oppstå? Ja, det kan oppstå knyttet til torskeoppdrettsanlegget på Russenes Eventuell konflikt mht. oppankring vil bli løst i samråd med oppdretter

35 Relevante spørsm rsmål Vil arealbeslag redusere muligheter for nye konsesjoner? Det vil ikke kunne etableres oppdrettsanlegg innenfor det området som reguleres for industriformål Det vil også måtte tas hensyn til effekter av fjellsprengning og avstand til gruva (sikkerhetssone)

36 Konsekvenser for samfunn Følgende tema har fått mest oppmerksomhet: Sysselsetting Trivsel i forhold til naboskap med gruveindustri Konsekvenser for lokal kunst og kultur Trafikale forhold

37 Sysselsetting og ringvirkninger Gruvedriften vil gi mellom 150 og 170 nye arbeidsplasser Gruvedriften vil bedre kommuneøkonomien Gruvedrift vil ha positiv effekt på infrastruktur i regionen Positive ringvirkninger (knoppskyting) Samlet gir dette stor positiv konsekvens

38 Vevring

39 Redalen/Gryta

40 Trivsel i forhold til naboskap med Relevante spørsmål gruveindustri Er endringer i lokalsamfunnet nødvendigvis negativt? Nei, samfunnet er i stadig endring (på godt og vondt). Noe tapes og noe vinnes En KU hvor sammenligningsalternativet er ikke gruvedrift (0-alternativet), får negativ fokus i forhold til miljø og naturressurser Konsekvensene for lokalsamfunnet derimot kommer overveiende positivt ut

41 Relevante spørsm rsmål Hvordan blir det å bo så nær en større industribedrift? Erfaringer fra andre industristeder langs kysten tilsier er at det kan skapes en god kontakt mellom befolkning og bedrift Det er gode eksempler på vinn-vinn- situasjoner Tilpasning kan ta tid, men i det lange løp vil et godt naboskap til bedriften kunne etableres

42 Relevante spørsm rsmål Hvor merkbart blir store naturinngrep, støy, støv og forurensning av fjorden? Konsekvensutredningen har lagt vekt på å kunne synliggjøre hvor merkbare naturinngrepene vil bli fra de ulike innsynsområdene (modellbilder) Konsekvensene av støy og støv er vurdert til små og lokale Forurensning av fjorden vil ikke være synlig fordi den begrenser seg til dypvannet

43 Relevante spørsm rsmål Hvor mye nytte av et slikt prosjekt vil lokalsamfunnet og naboene ha? Etablering av en hjørnesteinsbedrift vil gi økt aktivitet på en rekke områder (etablering av småindustri, økt sysselsetting, tilførsel av kompetanse, styrking av kommunal infrastruktur (vei, skoler, barnehager, butikker etc.), økt boligbygging, motvirke avfolking, økte kommunale og fylkeskommunale skatteinntekter og økt støtte til kunstog kulturaktivitetene på Vevring)

44 Konsekvenser for lokal kunst og kultur Vevring er et unikt kunstog kultursamfunn Basert på intervjuer (Vevring) har tiltaket middels til stor negativ konsekvens Samarbeid med industrien vil kunne snu dette til stor positiv konsekvens

45 Trafikale forhold Her må noe gjøres

46 Trafikale forhold Oppgradering av rv 611 nødvendig Oppretting av buss- og båtruter for frakt av ansatte (og lokalbefolkning) Samlet gir dette en positiv konsekvens

47 Miljøoppf oppfølgingsprogram (MOP) Overvåking av støy og støv Overvåking av vannkvalitet og biologiske forhold på land og i fjorden Overvåking av sjødeponiet Spesielle overvåkningsoppgaver (måling av trykkbølger i oppdrettsanlegg i forbindelse med sprengning) Overvåking av utslipp (knyttet til utslippstillatelsen)

48 Istandsetting, sikring og etterbruk Følge gjeldene regler nedfelt i EUs Mineralavfallsdirektiv og krav fra norske myndigheter Sikre størst mulig etterbruk av infrastruktur som kommer lokalsamfunnet til gode Sikre gruveområdet, istandsette terreng (bidra til revegetering av dagbruddet og gråsteinsdeponiet)