Klagepå tillatelse til gruvevirksomhet1engebøfjellet- Miljødirektoratetsvurdering

Transkript

1 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, U.off. ofl. 15, 1. ledd Deres ref.:vår 13/ /4983 ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: Klagepå tillatelse til gruvevirksomhet1engebøfjellet- Miljødirektoratetsvurdering Klima- og miljødepartementet har mottatt klager på vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til gruvevirksomhet ved Engebøfjellet. Miljødirektoratet oversender våre faglige vurderinger av anførslene som fremsettes i klagene. Ut fra våre vurderinger frembringer klagerne lite ny informasjon i saken. Informasjonen som fremkommer i klagene var i hovedsak kjent da Klima- og miljødepartementet fattet sitt vedtak om tillatelse. Informasjonen klagerne frembringer var også kjent da vi oversendte vår anbefaling til departementet 13. februar Norske lakseelver viser imidlertid til at studier dokumenterer variasjon i smoltutvandringen mellom år. Vi vurderer at dette kan være grunnlag for en justering av vilkårene i tillatelsen. Vi viser til brev fra Klima- og miljødepartementet datert , med forespørsel om Miljødirektoratets faglige vurderinger av klager på tillatelse til gruvevirksomhet ved Engebøfjellet i Naustdal kommune i Sogn og Fjordane. Klima- og miljødepartementet vedtok 5. juni 2015 å gi tillatelse til gruvevirksomhet ved Engebøfjellet i Naustdal kommune. Vedtaket ble deretter påklaget av Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Vevring og Førdefjorden miljøgruppe i brev datert 12. mai 2015 Norske lakseelver i brev datert 21. mai 2015 Klagernes anførsler Natur og ungdom, Naturvernforbundet og Vevring og Førdefjorden miljøgruppe har følgende klagepunkter knyttet til Miljøverndepartementets vedtak datert 17. april 2015 og 5. juni 2015, om tillatelse til gruvevirksomhet i Engebøfjellet: Om nasjonal laksefjord Om aure og laks. Om nanopartikler. Om miljøgifter Om fjorder som naturtype Om dypvannsfisk blålange og pigghå Om krav til tilbakefylling og bruk av sjødeponi 1

2 MILJII- Om mattrygghet Om grunnlovens 112 På bakgrunn av klagepunktene mener klagerne at tillatelsen til virksomheten må trekkes tilbake. Klagerne fremsetter subsidiære krav til den planlagte virksomheten, dersom prosjektet likevel godkjennes. Disse omfatter følgende: Prosjektet gjennomføres uten sjødeponi. Det må stilles krav til alternativ utnytting av restmassene og tilbakefylling i gruveområdet. Krav underjordsdrift i stedet for dagbrudd. Innføring av deponiavgift. Klagerne viser også til prosess i Stortinget, der det ble vurdert om Stortinget skal behandle store gruvesaker. Det er i etterkant av klagen fattet vedtak i Stortinget om disse spørsmålene. Det ble 2. juni 2015 vedtatt å be regjeringen ved nye søknader om tillatelser til mineralsk aktivitet stille krav om at de ulike alternativene for deponiløsning konsekvensutredes, slik at alle relevante faglige vurderinger fremkommer før beslutning tas. I tillegg vedtok man å be regjeringen igangsette et arbeid for å utrede mulighetene for å redusere deponeringsbehovet ved framtidig utvinning av mineralressurser. Norske lakseelver har, i brev datert , kommentarer til daværende utkast til tillatelse for gruvevirksomhet ved Engebøfjellet. Brevet er ikke formulert som en klage på vedtaket, men poengterer at tillatelse ikke burde vært gitt basert på de usikkerheter knyttet til effekter på laks som kom frem i konsekvensutredningen. Sentralt i kommentarene er spørsmål knyttet til smoltens utvandringsperiode. Det er i tillatelsen stilt krav om at sprengninger skal unngås i den sentrale utvandringsperioden, begrenset til 15. mai 15. juni. Norske lakseelver viser til studier som tilsier at lengde på og tidspunkt for perioden smolten vander ut, vil variere fra år til år. Basert på en føre-var-tilnærming mener de at man bør ta høyde for at utvandringsperioden vil være mellom 15. april og 15. juli. Videre påpekes det at det er usikkerhet knyttet til sprengningenes påvirkning på innvandrende voksenlaks. Norske lakseelver peker også på mulig indirekte effekt av sjødeponiet, ved at deponiet kan få følger for produksjonen av fiskelarver i fjorden, som igjen vil begrense postsmoltens beitemuligheter. Vår vurdering Vi går ikke inn i klagers anførsel om manglende vurdering av Grunnloven 112. A. Om nasjonal laksefjord Klager mener de samlede konsekvensene for det marine livet i hele Førdefjorden vil bli påvirket av gruvedeponiet. De samlede konsekvensene vil være store på laksefisk og de mener det strider med formålet for den nasjonale laksefjorden å gjennomføre planene om deponi i fjorden. Vi viser til Klima- og miljødepartementets tillatelse etter forurensningsloven, datert 5. juni, hvor det påpekes at selv om deponiområdet ved Engebø ligger utenfor den delen av fjorden som er nasjonal laksefjord er laksebestandene fra Nausta likevel underlagt et særskilt beskyttelsesregime. I vår anbefaling til Klima- og miljødepartementet har vi vurdert mulige påvirkningsfaktorer for villaksen, basert på det som er lagt frem i konsekvensutredningen og tilleggsutredninger. Vår vurdering har vært at gruvevirksomheten ved Engebø og tilhørende sjødeponering, med de vilkår som departementet har stilt i tillatelsen, ikke vil ha vesentlig, negativ effekt på laksen. 2

3 MILJØ- Det har ikke fremkommet nye opplysninger fra klager som ikke allerede er vurdert i behandlingen av søknaden. Vi mener derfor at det ikke er grunnlag for å trekke tilbake eller endre tillatelsen basert på anførslene i klagens punkt A. Om aure og laks Under dette punktet tar klagerne opp flere ulike aspekter: Konsekvenser av sprengninger, konsekvenser av nanopartikler, manglende kunnskap om laksefisk, og konsekvenser for laksens næringsgrunnlag og økosystemet i fjorden. Effekt av nanopartikler vurderes generelt under avsnitt C (nedenfor). Konsekvenser av sprengninger og kunnskap om laks og konsekvenser for laksens næringsgrunnlag/økosystemet i fjorden, behandles under vår vurdering av klagen fra Norske lakseelver. Om nanopartikler Klager mener at det ikke er utredet påvirkningseffekt av nanopartikler på fisk og havlevende organismer, grad av produksjon at naturlige nanopartikler ved oppredning og bidrag til samlet konsekvens for det marine livet i fjorden. Vurderinger som gjelder nanopartikler er allerede belyst i Miljødirektoratets anbefaling datert 13. februar Partikler på nanostørrelse finnes overalt i naturen. Havet tilføres nanopartikler med elver i form av nedbrutt organisk plantemateriale og ved erosjon av jord og berggrunn. Gitt de krav som er satt til partikkelflukt fra deponiet er det lite trolig at partikler fra deponiet vil overgå det som tilføres fjordsystemet med elver og bekker. Det er derfor ikke noe nytt som introduseres med avgangen ved Engebø. Avgangen fra Engebø vil bestå av partikler med opprinnelse i lokal geologi, og vil trolig ikke kvalitativt skille seg fra det som allerede tilføres fjorden på grunn av naturlige prosesser. Det er ingen grunn til å anta at dette vil kunne true mattrygghet eller kvalitet på fisk som oppholder seg i vannmasser over deponiet. Det er ikke fremkommet nye opplysninger som tilsier en annen vurdering av påvirkning fra nanopartikler. Om miljøgifter Klager mener at utslippene i Førdefjorden vil inneholde akrylamid og kadmium i konsentrasjoner som vil kunne føre til bioakkumulering og skade på sjømat og risiko for mennesker. De viser også til at det ikke er gjennomført konsekvensutredning av den kraftige økningen av Magnafloc 155 fra tonn/år til 60 tonn pr år som det er gitt tillatelse til. Polyakrylamid er ikke et bioakkumulerende kjemikalie slik Naturvernforbundet hevder. Polyakrylamid vil være tungt bundet til partikler og biotilgjengeligheten vil være svært liten. Dette både fordi polyakrylamid vil være bundet til mineralpartiklene og at det er store molekyler som organismene ikke vil kunne innta. Miljødirektoratets vurdering av polyakrylamid er basert på de mengder som er gitt i søknaden. Basert på forekomstens innhold av kadmium er det heller ingen grunn til å anta at gruvedriften vil medføre utslipp av kadmium til fjorden som vil medføre økning av kadmium i biota. Vi viser for øvrig til 3

4 MILJII- våre tidligere vurderinger angående miljøgifter. Det er etter vår vurdering ikke framkommet noe i klagen som tilsier en annen vurdering av miljøgifter. Om fjorder som naturtype Klager viser til at fjord er en truet naturtype og er oppført på Rødlista for naturtyper (2011). De mener derfor at å ta vare på Førdefjorden må være en forutsetning for økt kunnskap om tilstanden i norske fjorder. Ytre deler av Førdefjorden er gjennom konsekvensutredning og tilleggsundersøkelser relativt godt utredet, sammenlignet med de fleste andre norske fjorder. Mange havner og fjordområder har gjennom lang tid blitt tilført forurensning fra ulike aktiviteter. Artsdatabanken har så langt ikke gjort noen nasjonal vurdering av hvor store fjordområder som har fått en tilstandsreduksjon på grunn av miljøgifter og eutrofi. Dette har ført til plassering i kategori DD, datamangel, i Norsk rødliste fra Dermed er det ikke mulig å si noe om risiko for fjord som naturtype. Dette betyr ikke at naturtypen ikke er viktig som sådan, og vi mener at tiltaket med gruvedrift og utfylling sannsynligvis vil øke risikoen for fjord som naturtype. Påvirkningsfaktorene som er anført på naturtypen er allerede håndtert i vedtaket fra Klima- og miljødepartementet. Klagen frembringer ikke ny informasjon som ikke allerede er behandlet i vår anbefaling datert 13. februar 2015 eller i departementets vedtak om tillatelse, og vi kan ikke se at klagen gir grunnlag for endring av departementets vedtak. Om dypvannsfisk blålangeog pigghå Klager anfører at deponeringen i Førdefjorden vil føre til at det blir vanskeligere å nå bestandsmålene for truede arter, som pigghå og blålange. De mener at Klima- og miljødepartementet går bort fra tankegangen om økosystemtilnærming og samlet belastning, som slått fast i naturmangfoldloven og at tiltaket er i strid med lovens 10. Deponeringen kan også føre til at Norge ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser etter konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Prinsippet om økosystemtilnærming og samlet belastning i naturmangfoldloven 10 er geografisk avgrenset til påvirkninger på naturmangfoldet som befinner seg innenfor beslutningens influensområde. Denne vurderingen har departementet gjort i punkt Når klager viser til den samlede belastningen på artene pigghå og blålange, er det vurderingene av forvaltningsmålet i naturmangfoldloven 5 det siktes til. I departementets begrunnelse er det gjort en vurdering av om deponeringen kan vanskeliggjøre oppnåelsen av forvaltningsmålet i naturmangfoldloven 5 og det konkluderes med at det ikke er fare for at målet ikke nås for pigghå og blålange. Populasjonsreduksjonen for pigghå har sin årsak i overfiske og for stort uttak i forhold til bærekraftig forvaltning. Ifølge artsdatabanken anbefaler ICESet forbud mot direkte fiske av pigghå samt lavest mulig bifangst. Arten tas derfor bare som bifangst, begrenset av en bifangstkvote, med unntak av et begrenset norsk direktefiske. Tiltak er iverksatt for å begrense denne belastningen. Ifølge artsdatabanken fiskes nå blålange kun som bifangst, og fangstene ligger på et lavt nivå. Generasjonslengden er regnet til å være 15 år, tre generasjoner fører oss tilbake til I 1965 ble det rapportert at det ble fisket tonn blålange, siden 2003 har den norske fangsten lagt på mellom 300 og 400 tonn, noe som utgjør en nedgang på over 85 %, men som sammen med 4

5 es MILJII- fangstrater de siste årene kan tyde på at nedgangen har stoppet. Dette er en art som er nedfisket over hele nordøst-atlanteren. Ny rødliste kommer senere i Vi har ikke tilgang til den, men Havforskningsinstituttet skriver i en av artiklene i Havforskningsrapporten 2015 at status for snabeluer, ål og pigghå er bedret1. Det betyr at den i ny rødliste sannsynligvis får endret status for pigghå fra kritisk truet til sterkt truet (samme kategori som blålange). Det framkommer ikke her at det i den nye rødlista er benyttet andre påvirkningsfaktorer enn i tidligere versjoner. På den annen side har OSPAR (Oslo Paris konvensjonen) inkludert pigghå på sin liste over truede og/eller nedadgående arter. For hver av disse er/skal det utvikles anbefalinger for å beskytte dem. En anbefaling i OSPAR er ikke juridisk bindende, men det er en sterk anmodning til medlemslandene om å innføre de tiltak som beskrives. Anbefalingen fra 2014 sier at vi skal vurdere å innføre nasjonale lover for å beskytte alle livsstadier hos pigghå. OSPARanbefalingen er på dette punktet foreløpig ikke fulgt opp. Den er heller ikke inkludert i vår anbefaling til departementet datert 13. februar Vi mener likevel at verken kjennskap til kunnskapen som fremkommer i Havforskingsrapporten eller en nærmere vurdering av OSPAR-anbefalingen ville endret vår samlede avveining og konklusjon. Det er riktig at Norge er folkerettslig forpliktet til å følge opp konvensjonen om biologisk mangfold, men på hvilken måte vi velger å følge opp denne forpliktelsen bestemmes nasjonalt. Når det gjelder de overordnede prinsippene under konvensjonen om biologisk mangfold om bærekraftig bruk, føre-var prinsippet og økosystemtilnærming følges disse blant annet opp gjennom naturmangfoldloven. Prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert i departementets begrunnelse. Vi går ikke nærmere inn på oppfølging av de enkelte Aichi-målene her. Vi kan ikke se at det verken gjennom klagen eller øvrig informasjon nevnt over, er kommet frem noe som tilsier en annen vurdering av konsekvensene for dypvannsfisk blålange og pigghå. G. Om manglende krav til tilbakefylling/alternativ bruk av avgangsmasserog bruk av sjødeponi Klagerne fremholder at det er gjennomført utredninger som viser at deler av avfall til deponi kan begrenses gjennom alternativ bruk, underjordsdrift og tilbakefylling. I tillatelsen stilles likevel ikke krav til alternativ bruk av avgangsmasser. Det fremholdes også at det ikke er stilt krav til tilbakefylling av avfallsmasser. Det vises til at kravene som er stilt for å fremme alternativ bruk av avgang er svake, og i praksis åpner for at gruveselskapet ikke vil gjennomføre alternativ bruk dersom det ikke er regningssvarende. I vår anbefaling til Klima- og miljødepartementet datert 13. februar 2015 ble tilbakefylling og avfallsminimering vurdert (punkt 3.10 i vår anbefaling). Vi anbefalte videre krav om avfallshåndteringsplan med beskrivelser av mulig tilbakefylling og alternativ bruk av restmasser (punkt 9.2 i tillatelsen). Krav om at «avgangsmasse og gråberg som ikke kan benyttes som en ressurs for andre formål, i størst mulig grad skal tilbakeføres til de hulrom som gruvedriften etterlater. Avfallshåndteringsplanen skal beskrive hvilke mengder som årlig kan tilbakeføres». Videre er det anbefalt krav om at bedriften kontinuerlig skal arbeide «med å redusere mengden avgang/gråberg Ny rødliste for arter. Flesteparten av de marine fiskeartene er livskraftige. Rupert Wienerroither og Kjell Nedreaas i Havforskningsrapporten

6 MILJØ- som må deponeres gjennom å finne alternativ anvendelse for avgangen. Avfallshåndteringsplanen skal beskrive hvordan avgangsmasser og gråberg kan omsettes som råvare for annen virksomhet, eller til formål hvor avgangsmasser og gråberg kommer til erstatning for uttak av jomfruelig masse. Bedriften skal rapportere årlig til Miljødirektoratet om aktiviteter for å fremme bruk av avgang og gråberg, og om avsetning av avgangsmasser og gråberg til alternativt formål. Miljødirektoratet kan sette nærmere krav til alternativ bruk av avgangsmasser og gråberg». Anbefalingene er fulgt opp i departementets vedtak. Vi mener disse kravene er riktige med tanke på alternativer til deponering. Å stille mer detaljerte krav til alternativ bruk av avgang forutsetter at det er inngått avtaler med aktuelle mottagere av avgangsmassene. Som vi har skrevet i vår anbefaling til departementet mener vi det er viktig med kontinuerlig oppmerksomhet rundt mulighetene for å redusere avgang til deponi. Samtidig har vi poengtert at avgangsmengdene er så store at det ikke er realistisk å ikke ha deponiløsninger. Vi mener de krav som satt i tillatelsen, inkl. avfallshåndteringsplan og årlig rapportering, utgjør et tilstrekkelig grunnlag for videre saksbehandling og oppfølging av dette fra myndighetenes side. Klagerne viser videre til at Norge er et av få land i verden som tillater deponering av gruveavfall i sjø. De mener at tillatelse av slik deponering er å gå i motsatt retning av resten av verden. Ulike løsninger for deponering av gruveavfall er omdiskutert. EUs dokument om beste tilgjengelige teknikker for gruyeavfall2 har beskrivelser av sjødeponering, men konkluderer ikke med hensyn til vurdering av dette som beste tilgjengelig teknikk. Dette vil revurderes i forbindelse med pågående revisjon av dette dokumentet. Det pågår også vurderinger om dette temaet i regi av IMO (International Maritime Organization), uten at endelige konklusjoner er trukket. Både den sittende og den foregående regjering har, som beskrevet i vår anbefaling til departementet datert 13. februar 2015, konkludert med at sjødeponering kan være en aktuell løsning ved gruvedrift: «Det fremgår av Nærings- og handelsdepartementets mineralstrategi fra : «Ved mineralutvinning i kystnære områder kan sjødeponi være et mulig alternativ til deponering på land. Både deponi på land og sjødeponier kan ha miljømessige konsekvenser. Det er ikke mulig å angi på generelt grunnlag hvilken type deponering som er miljømessig mest forsvarlig. Hvilken deponeringsløsning man bør velge må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det vil avhenge av bergart, driftsform, fysiske og kjemiske egenskaper ved avgangs- og deponimassene, egenskaper ved aktuelle deponiarealer, arealbeslag, miljøkonsekvenser og hvilke avbøtende tiltak som kan gjennomføres. Valg av deponiløsning må avgjøres på bakgrunn av en grundig og faktabasert vurdering av påvirkning på naturmiljøet, kostnader og mulige konsekvenser for annen næringsvirksomhet.» Det fremgår av nærings- og handelsdepartementets mineralstrategi fra 2013 at det er et mål å minimere mengden restmasser og at tilbakefylling skal vurderes som et supplement til andre deponeringsløsninger, både på land og i sjø. På denne bakgrunn har Miljødirektoratet gjort en vurdering av alternativ bruk av avgangsmasser og tilbakefylling. Vi har konkludert med at alternative deponiløsninger på land ikke framstår som miljømessig vesentlig bedre enn den omsøkte sjødeponiløsningen. Det har ikke fremkommet nye opplysninger fra klager som ikke allerede er vurdert i behandlingen av søknaden. VI mener derfor at det ikke er grunnlag for å trekke tilbake eller endre tillatelsen i forhold til kravene om tilbakefylling/alternativ bruk av avgangsmasser og bruk av sjødeponi. Reference document on Best Available techniques for Management of Tailings and Waste-rock in Mining Activities, January

7 MILJII- H. Om mattrygghet Klagerne mener konsekvenser av utslipp av tungmetaller og nanopartikler av titandioksid ikke er godt nok utredet til å kunne gi tillatelse til deponering. Klagerne viser til innspill fra Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, NIFES, datert , som påpeker kunnskapsmangler knyttet til hvordan disse stoffene påvirker organismene i fjorden. NIFES har i sitt innspill kommet med tre konkrete anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet relatert til prosesskjemikalier fra gruveindustrien. Videre har NIFES i sin oversendelse kommet med tre anbefalinger for å vurdere sjømattrygghet knyttet til kadmium og titan. I Klima- og miljødepartementets vedtak om tillatelse til virksomheten, datert 5. juni 2015, kommer det frem at konsultasjoner med Nærings- og fiskeridepartementet konkluderer med at det er lite sannsynlig at den planlagte deponeringen vil ha negativ effekt på sjømattrygghet. Det er likevel stilt krav om overvåking som kan bekrefte/dokumentere sjømattrygghet basert på deponeringen av avgangsmasser. Overvåking skal dokumentere mulig tilstedeværelse av stoffer fra avgangsmassene, inkludert prosesskjemikalier, i marine arter og organismer som kan ha betydning for mattrygghet ved og i nærområdene til deponiområdet. Overvåkingsprogrammet som bedriften sender Miljødirektoratet, skal forelegges relevante sektormyndigheter, herunder Mattilsynet (NIFES) og Fiskeridirektoratet. Vi vurderer disse kravene som tilfredsstillende med tanke på å sikre mattrygghet. Anbefalingene som NIFES har gitt i sitt innspill i saken vil måtte følges opp i overvåkningen. Dersom deponeringen skulle ha effekter på mattrygghet, vil dette fanges opp i overvåkningen, og tiltak må settes i verk. Vi vurderer ikke bekymringene fra klagerne om mattrygghet som grunnlag for å trekke tilbake eller endre tillatelsen. Miljødirektoratets vurdering av klagernes subsidiære krav Klagerne krever at prosjektet gjennomføres uten sjødeponi og at det må stilles krav til alternativ utnytting av restmassene og tilbakefylling i gruveområdet. Miljødirektoratet har i vår anbefaling til departementet, datert , gått grundig gjennom og vurdert effektene av sjødeponi, og usikkerheter knyttet til disse. Basert på informasjonen som fremkommer i konsekvensutredning og tilleggsutredninger, har vi anbefalt strenge krav, blant annet med hensyn til spredning av partikler. Departementet har i sin tillatelse fulgt opp våre anbefalinger. Vi mener basert på den grundige vurderingen av kunnskapsgrunnlaget og vilkårene som er stilt i tillatelsen, at det var forsvarlig å gi tillatelse til virksomheten. Vi kan ikke se at det har fremkommet nye opplysninger som skulle endre denne konklusjonen. Krav om underjordsdrift i stedet for dagbrudd. Koblet opp mot kravet om at prosjektet gjennomføres uten sjødeponi tatt opp i punkt 1, mener klagerne at det også må stilles krav om underjordsdrift. Det vises til at dette er nødvendig for å gjennomføre 7

8 MILJØ- deponering i gruven under drift og at det da er mulig med tilbakefylling av inntil % av uttatt masse. Det vises også til krav stilt av Statens pensjonsfond utland for investeringer i gruveprosjekter og til EUs utviklingsplaner med bruk av underjordsdrift for å oppnå sosial aksept og redusert økologisk fotavtrykk. Driftsplan for et gruveanlegg vurderes av Direktoratet for mineralforvaltning i forbindelse med behandlingen av søknad om driftskonsesjon etter minerallovens kapittel 8. I denne behandlingen inngår også vurderinger av miljømessige forhold. Det skal blant annet ses hen til naturmangfoldlovens bestemmelser. Miljødirektoratet har vurdert de miljømessige forholdene knyttet til de ulike deponialternativene, men vurderer normalt ikke driftstekniske løsningene. Vurderinger basert på geologi og bergtekniske forhold som påvirker driftsformen, vurderes av Direktoratet for mineralforvaltning. 3. Innføring av deponiavgift. Klagerne krever at det innføres en deponiavgift med sikte på minimering av mengdene avgangsmasser/restmasser fra mineralvirksomhet. Det vises i denne sammenheng til et slikt system i Polen. Deponiavgift vil kunne være et godt incentiv for virksomhetene til å nytte massene til andre formål. Det økonomiske aspektet knyttet til ulike løsninger for avhending av avgangsmasser vil alltid være vesentlig for en virksomhet. Spørsmålet om innføring av en slik avgift er imidlertid også et politisk spørsmål, som er knyttet til mineralvirksomhet generelt, og ikke denne saken spesielt. Det må utredes særskilt og vil kreve endring i regelverket. Det er således ikke et særskilt krav som kan stilles i denne tillatelsen. Norske lakseelver peker i sitt brev på naturlig variasjon i smoltens utvandringsperiode og tillatelsens vilkår om at sprengninger ikke skal foregå i utvandringsperioden, begrenset til 15. mai 15. juni. Basert på en føre-vartilnærming mener de at man bør ta høyde for at utvandringsperioden vil være mellom 15. april og 15. juli. Norske lakseelver viser også til usikkerhet knyttet til sprengningenes påvirkning på innvandrende voksenlaks. Videre stilles det spørsmål om mulig indirekte effekt av sjødeponiet, som de mener kan få følger for produksjonen av fiskelarver i fjorden, som igjen vil begrense postsmoltens beitemuligheter i området. Tidsrommet for smoltutvandring varierer mellom vassdrag og fra år til år, blant annet avhengig av temperaturog vannføringsforhold. Kunnskapen om laksens vandringer i Førdefjorden er begrenset. Direktoratet deler Norske lakseelvers bekymring om i hvilken grad opphold i sprengningene i antatt hovedperiode for smoltutvandring (her 15. mai til 15. juni) er tilstrekkelig, gitt usikkerheten knyttet til både potensielle effekter av virksomheten og usikkerheten knyttet til variasjoner i tidsrommet for smoltutvandringen. Dersom presise og målrettede tiltak for å motvirke påvirkning skal kunne iverksettes, er det nødvendig med nye, flerårige undersøkelser og overvåkning av laksefiskenes vandringer og habitatbruk i influensområdet. Slike undersøkelser vil kunne falle inn under vilkårene i punkt 12 i tillatelsen, der det stilles krav om overvåkning av hvilken påvirkning tiltaket får på det biologiske mangfoldet i fjorden og i nærliggende vassdrag, og hvordan sårbare/viktige arter og økosystem påvirkes. Vi ser imidlertid at det kan være grunnlag for å endre/presisere kravet i tillatelsens punkt 12. Vi foreslår følgende endring av andre avsnitt under punkt 12: «Bedriften skal legge frem forslag til program for overvåking av hvordan virksomheten, herunder sjødeponi og sprengninger, påvirker det biologiske mangfoldet i Førdefjorden og i nærliggende vassdrag...» (endringen er uthevet). Videre foreslår vi følgende presisering i tredje avsnitt: «avgangsmasser iverksettes. Programmet skal som et minimum også inneholde et opplegg for overvåking av utvandrende smolt, som skal startes minst to 8

9 MILJØ- sesonger før oppstart av produksjonen. Programforslaget skal inneholde en tidsplan for å gjennomføre overvåkingen.» Konklusjon Miljødirektoratet har gått gjennom anførslene i de to klagene som har kommet i forbindelse med Engebøsaken. I all hovedsak bringer ikke klagerne inn opplysninger som endrer kunnskapsgrunnlaget sammenlignet med det som forelå da Miljødirektoratet oversendte sin anbefaling 13. februar 2015 og som var grunnlaget for Klima- og miljødepartementets skjønnsutøvelse ved vedtak datert 17. april Vi har derfor på nytt vurdert om de aktuelle klagepunktene gir grunnlag for annen vurdering og konklusjon enn det vi har kommet med tidligere. Vår konklusjon er imidlertid at klagene ikke gir grunnlag for å trekke tilbake tillatelsen. Det kan vurderes om tidsrommet som er angitt i vilkår 1.3, knyttet til å unngå sprengninger i den sentrale utvandringsperioden for smolt, bør justeres. Som et grunnlag for å vurdere dette nærmere i videre saksbehandling, foreslår vi at overvåkning regulert i tillatelsens punkt 12, justeres og presiseres for å fange opp og skaffe ytterligere informasjon om utvandringen. Hilsen Miljødirektoratet )k,"4 Ingvild Marthinsen fung. avdelingsdirektør arald Sørby seksjonsleder 9