MØTEINNKALLING. Kommunestyret

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtetid: kl NB! Møtested: Store sal, Ås kulturhus NB! Fotografering av kommunestyre og formannskap kl De som har forfall til møtet bes komme til selve fotograferingen om mulig, ellers stiller vara. Fotograferingen foregår i Store sal. Møtet starter deretter som vanlig kl Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Orientering 3 Presentasjon av Krise- og incestsenteret i Follo (ca. 20 min.) v/daglig leder Anne Odenmarck og styreleder May Granum Referatsaker 3 Saker til behandling 15/15 R Områderegulering for Ås sentralområde - Fastsetting av planprogram 4 16/15 Oversikt over etablert samarbeid mellom Follokommunene 10 17/15 Oppfølging av kommunestyrevedtak K-sak 94/14, vedtatte endringer i driftsbudsjett , vedlegg /15 Tidsplan for prosjekter 25 19/15 Alternative løsninger for elevene på Rustad skole ved skoleutbygging 30 20/15 Boligsosial handlingsplan, Ås kommune /00600

2 21/15 Arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk 59 22/15 Kommunikasjonsstrategi 65 23/15 Betalingssatser for bruk av enkelt dager i SFO 70 24/15 Aktiv på dagtid 74 25/15 Lovlighetskontroll - Klage på omvotering i K-sak 9/ innspill 14, Nøstvedt deponi 79 Ås, Johan Alnes ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/jeanette Karlsen. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Kommunestyret Side 2 av 81

3 Informasjon TILBAKE TIL SAKSLISTE 1/15 Fotografering av kommunestyre og formannskap Historisk bilde tas av kommunestyre og formannskap for perioden av fotograf Gisle Bjørneby. Fotografering skjer i kulturhusets Store sal kl , i forkant av kommunestyrets møte. De som har forfall til møtet bes komme til selve fotograferingen om mulig, ellers stiller vara. Orientering TILBAKE TIL SAKSLISTE 4/15 Presentasjon av Krise- og incestsenteret i Follo (ca. 20 min) v/daglig leder Anne Odenmarck og styreleder May Granum 5/15 Follo lokalmedisinske senter i Follorådet Jf. kommunestyrets vedtak i K-sak 4/15. Orientering i saken kan leses på Follorådets side, se Follorådets møte i sak 11/15: /Folloradet/Folloradet / Utkast til Follorådets vedtak : 1. Vedlagte tegninger godkjennes som grunnlag for bygging av Follo LMS. Mindre justeringer kan foretas for blant annet å oppfylle myndighetskrav. 2. Det samtykkes til at Oppegård kommune, så snart rammetillatelse foreligger, utlyser prosjektet på anbud og inngår kontrakt med entreprenør for gjennomføring av byggeprosjektet. 3. Follorådet holdes regelmessig orientert om fremdriften i prosjektet. Referatet godkjennes formelt først i Follorådets neste møte Referatsaker TILBAKE TIL SAKSLISTE 13/15 Kontrollutvalget møteprotokoll Kan leses på hjemmesiden til Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat. 14/15 Kontrollutvalget møteinnkalling Kan leses på hjemmesiden til Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat. Kommunestyret Side 3 av 81

4 Saker til behandling K-15/15 R Områderegulering for Ås sentralområde - Fastsetting av planprogram TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Magnus Ohren Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 4/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 3/ Ås eldreråd 2/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 18/ Kommunestyret 15/ Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 fastsetter Ås kommune planprogram for Ås sentralområde, datert Kommuneplanens definisjon av kollektivknutepunkt*, inntas i pkt *Definisjonen: Et knutepunkt defineres som de reisendes bindeledd mellom to transportmidler. Dette kan også være overgang mellom bil og buss. Et kollektiv-knutepunkt er de reisendes bindeledd mellom to kollektivreisemidler, for eksempel fra buss til buss eller fra buss til tog. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Kjetil Barfelt (FrP) fremmet følgende forslag: Kommuneplanens definisjon av kollektivknutepunkt*, inntas i pkt *Definisjonen: Et knutepunkt defineres som de reisendes bindeledd mellom to transportmidler. Dette kan også være overgang mellom bil og buss. Et kollektiv-knutepunkt er de reisendes bindeledd mellom to kollektivreisemidler, for eksempel fra buss til buss eller fra buss til tog. Anders Often (MDG) fremmet følgende forslag: Område 4, Åsmåsan/ Åsmyra, tas ut av planen. Votering: (8 stemmer) Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. FrPs forslag ble enstemmig tiltrådt. Kommunestyret Side 4 av 81

5 MDGs forslag ble nedstemt 7-1 (MDG). Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Se øverst i saken. Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling : Rolf Berntsen fremmet følgende forslag til uttalelse/vedtak: I planarbeidet for Ås sentrum ber rådet om at det tilrettelegges for kjøpesenter, hotell og god sammenknytning til NMBU. Siri Kjær fremmet følgende tillegg til rådmannens innstilling: Det forutsettes at prinsippene om universell utforming følges. Votering: Rolf Berntsens forslag til uttalelse/vedtak ble nedstemt, 3-1(Rolf Berntsen). Rådmannens innstilling med Siri Kjærs tillegg ble enstemmig vedtatt. Kommunalt råd for funksjonshemmedes uttalelse/vedtak : 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 fastsetter Ås kommune planprogram for Ås sentralområde, datert Det forutsettes at prinsippene om universell utforming følges. Ås eldreråds behandling : Arne Ellingsberg fremmet følgende forslag: På grunnlag av høringsuttalelsene vil eldrerådet framheve følgende innspill som bør vektlegges sterkere i den videre prosess. Eldrerådet siterer tre viktige samfunnsinstitusjoners sentrale uttalelser, som eldrerådet støtter. Et sitat fra eldrerådets tidligere høringsuttalelse er også gjentatt som viktig fortsatt. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Areal og transport: Fylkesmannen er positiv til fortetting og gjenbruk av arealer i Ås sentrum for å oppnå mer konsentrerte bolig- og tettstedsutvikling. En slik fortetting vil bidra til at man unngår nedbygging av verdifulle naturområder og jordressurser. Jordvern og kulturlandskap: Hovedgrepet i planprogrammet er å angi vekstkorridorer for utviklingen i Ås sentrum. Vest- og østkorridorene berører hvert sitt sammenhengende jordbruks- og kulturlandskap med dyrket jord av nasjonal verdi. Den dyrkede jorda i og omkring Ås sentrum (planområdet) er blant landets mest produktive. Fylkesmannen støtter intensjonen om å bevare den dyrkede jorda i planområdet i overskuelig framtid, og mener det bør være en ambisjon å unngå omdisponering av jorda også på lang sikt. Kommunestyret Side 5 av 81

6 Akershus fylkeskommune: Kulturminner: Det er viktig å ivareta kulturhistoriske kvaliteter som gir Ås variasjon og mangfold, og som illustrerer sentrale trekk i norsk tettstedshistorie. Fra et kulturhistorisk perspektiv er også Søråsjordet et historiefortellende element som illustrerer koblingen mellom NLH/ NMBU og landbruksområdene som ble brukt i forsknings- og undervisningssammenheng. NMBU: Generelt: NMBU ønsker en tydeligerevektlegging av og prioritering mellom utredningsbehovene. Dette gjelder særlig at behovet for boligbygging og forholdet mellom boliger, næring og sentrumsfunksjoner bør understrekes og vektlegges tydeligere som utredningstema. Forholdet og arbeidsdelingen mellom den samtidige og koordinerte rulleringen av kommuneplanen og områdereguleringen kunne med fordel vært tydeligere beskrevet. I forhold til fortetting og kravene om knutepunktnær boligutvikling, «konkurrerer» arealer til næring med arealer til boliger. Føringer for hvordan disse behovene skal vurderes opp mot hverandre bør derfor ligge i programmet. Ås eldreråd: En forpliktende plan for et levende Ås sentrum: En overordnet målsetting må være et godt boligområde for folk i alle aldre, med alle relevante tjenestetilbud og god og trygg fremkommelighet for alle. Tilhørighet og fellesskap gir grunnlag for trivsel, som fører til innsats i frivillig arbeid, som også gir bedre helse. Rolf Berntsen fremmet følgende forslag I planarbeidet for Ås sentrum, ber rådet om at det legges til rette for kjøpesenter, hotell og god sammenknytting mot NMBU. Votering: Forslagene ble enstemmig vedtatt. Ås eldreråds uttalelse/vedtak : Eldrerådet slutter seg til rådmannens innstilling med følgende kommentarer: På grunnlag av høringsuttalelsene vil eldrerådet framheve følgende innspill som bør vektlegges sterkere i den videre prosess. Eldrerådet siterer tre viktige samfunnsinstitusjoners sentrale uttalelser, som eldrerådet støtter. Et sitat fra eldrerådets tidligere høringsuttalelse er også gjentatt som viktig fortsatt. Fylkesmannen i Oslo og Akershus: Areal og transport: Fylkesmannen er positiv til fortetting og gjenbruk av arealer i Ås sentrum for å oppnå mer konsentrerte bolig- og tettstedsutvikling. En slik fortetting vil bidra til at man unngår nedbygging av verdifulle naturområder og jordressurser. Jordvern og kulturlandskap: Kommunestyret Side 6 av 81

7 Hovedgrepet i planprogrammet er å angi vekstkorridorer for utviklingen i Ås sentrum. Vest- og østkorridorene berører hvert sitt sammenhengende jordbruks- og kulturlandskap med dyrket jord av nasjonal verdi. Den dyrkede jorda i og omkring Ås sentrum (planområdet) er blant landets mest produktive. Fylkesmannen støtter intensjonen om å bevare den dyrkede jorda i planområdet i overskuelig framtid, og mener det bør være en ambisjon å unngå omdisponering av jorda også på lang sikt. Akershus fylkeskommune: Kulturminner: Det er viktig å ivareta kulturhistoriske kvaliteter som gir Ås variasjon og mangfold, og som illustrerer sentrale trekk i norsk tettstedshistorie. Fra et kulturhistorisk perspektiv er også Søråsjordet et historiefortellende element som illustrerer koblingen mellom NLH/ NMBU og landbruksområdene som ble brukt i forsknings- og undervisningssammenheng. NMBU: Generelt: NMBU ønsker en tydeligerevektlegging av og prioritering mellom utredningsbehovene. Dette gjelder særlig at behovet for boligbygging og forholdet mellom boliger, næring og sentrumsfunksjoner bør understrekes og vektlegges tydeligere som utredningstema. Forholdet og arbeidsdelingen mellom den samtidige og koordinerte rulleringen av kommuneplanen og områdereguleringen kunne med fordel vært tydeligere beskrevet. I forhold til fortetting og kravene om knutepunktnær boligutvikling, «konkurrerer» arealer til næring med arealer til boliger. Føringer for hvordan disse behovene skal vurderes opp mot hverandre bør derfor ligge i programmet. Ås eldreråd: En forpliktende plan for et levende Ås sentrum: En overordnet målsetting må være et godt boligområde for folk i alle aldre, med alle relevante tjenestetilbud og god og trygg fremkommelighet for alle. Tilhørighet og fellesskap gir grunnlag for trivsel, som fører til innsats i frivillig arbeid, som også gir bedre helse. I planarbeidet for Ås sentrum, ber rådet om at det legges til rette for kjøpesenter, hotell og god sammenknytting mot NMBU. Ungdomsrådets behandling : Ungdomsrådet slutter seg til rådmannens innstilling. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Ungdomsrådets uttalelse/vedtak : Ungdomsrådet slutter seg til rådmannens innstilling. Kommunestyret Side 7 av 81

8 Saksfremlegg Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 fastsetter Ås kommune planprogram for Ås sentralområde, datert Ås, Trine Christensen Rådmann Greta Elin Løkhaug Plan- og utviklingssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsplan: Rådene (til uttalelse) Hovedutvalg for teknikk og miljø Kommunestyret Vedlegg: (Separat trykk/ Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) Planprogram Ås sentralområde revidert Øvrige dokumenter som ligger i saken: Samlet oversikt over høringsuttalelser (Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) Vedtak i saken sendes til: Adressater i følge egen liste SAKSUTREDNING: Sammendrag: Rådmannen har utarbeidet revidert planprogram med gjennomgang av høringsuttalelser for planprogram for Ås sentralområde. Høringsuttalelser med samlet kommentar er redegjort for i planprogrammets kapittel 4.4 og 4.5. Listen over utredningsbehov er oppdatert for i stor grad å imøtekomme de innspill som er kommet frem gjennom høringen. Høringsuttalelsene vitner om en jevnt over positiv innstilling til planarbeidet, både fra offentlige myndigheter og engasjerte privatpersoner. Av høringsuttalelser av betydning nevnes særlig fylkeskommunens forventning om at kulturminner og historiske bygningsmiljø redegjøres for i forkant av vedtak i saken, Kommunestyret Side 8 av 81

9 med forslag om at det utarbeides en såkalt DIVE-analyse som kunnskapsgrunnlag. DIVE er et verktøy for kulturhistorisk miljøanalyse for landskap, byer og steder utviklet av Riksantikvaren. Fylkeskommunen signaliserer de vil fremme forslag om innsigelse, dersom de anser at forhold til kulturminner og historisk betydningsfulle bygningsmiljøer ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Forhold som berører kulturminner og historiske bygningsmiljøer er redegjort for som et utredningsbehov i kapittel 8 i planprogrammet. Rådmannen støtter forslaget om å anvende DIVE-analyse til formålet. Videre peker flere uttalelser på behovet for en oversiktlig redegjørelse som viser de avgrensede områdenes kapasitet for fortetting og høyere arealutnyttelse. Her foreslår rådmannen å utarbeide et særskilt dimensjoneringsgrunnlag som berører hele planområdet, som vil inngå i kunnskapsgrunnlaget. Fakta i saken: Utkast til planprogram ble utarbeidet våren Planprogrammet ble sendt på høring, sammen med varsel om oppstart for områderegulering for Ås sentralområde, etter vedtak i Kommunestyret Høringsperioden var til Kommunen har mottatt 29 høringsuttalelser. En samlet fremstilling av alle høringsuttalelsene følger saken. Vurdering med begrunnelse: Planprogrammet redegjør for de mest sentrale utredningstemaer for reguleringsplanen, samt overordnede føringer, frister og medvirkningsopplegg. Planprogrammet vil fungere godt som grunnlag for utarbeidelse av planforslag. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at planprogrammet for Ås sentralområde, datert , fastsettes. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 9 av 81

10 K-16/15 Oversikt over etablert samarbeid mellom Follokommunene TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskapet 18/ Kommunestyret 16/ Formannskapets innstilling : Vedlagte oversikt over samarbeid mellom Follokommunene tas til orientering. Formannskapets behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. (8 stemmer) Formannskapets innstilling : Se øverst i saken. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Vedlagte oversikt over samarbeid mellom Follokommunene tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyre Kommunestyret Side 10 av 81

11 Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken gjelder vedtak i K-sak 94/14, , punkt 5: Kommunestyret ber administrasjonen legge fram en sak der det gis orientering om alt pågående samarbeid mellom Follokommunene. Saken ble fremmet i utvalgene samt formannskap, da slått sammen med en vedtatt endring i driftsbudsjett i samme kommunestyresak. Saken ble sendt tilbake da det 1) forekom noen feil i oversikten over deltakere og vertskommune i de formelle samarbeidene 2) alle Follokommunene hadde ikke svart skriftlig på henvendelsen i endringen i driftsbudsjettet. Saken ble bedt fremmet på ny i to separate saker. Tabellen nedenfor er fra handlingsprogrammet , vedlegg 13. (Korrigert i dokumentet på kommunens nettside) ORGANISASJONSFORM/ DELTAKENDE VERTS-KOMMUNE ORGANER KOMMUNER Regionråd: Follorådet Aksjeselskaper: Follo Futura AS Alarmsentral Brann Øst As Interkommunale selskaper: Follo Barnevernvakt IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Moss, Rygge, Råde, Våler, Vestby, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Marker, Aremark, Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Roterer hvert år. 2015: Nesodden Ås Moss Ski Kommunestyret Side 11 av 81

12 ORGANISASJONSFORM/ ORGANER Follo barne- og ungdomsskole Follo distriktsrevisjon Follo Legevakt IKS Follo Ren Follo Kvalifiseringssenter IKS Krise- og incestsenteret i Follo IKS DELTAKENDE KOMMUNER Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås Frogn, Ski, Vestby Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Oppegård, Ski, Enebakk Nordre Follo Brannvesen Ski IKS Søndre Follo Brannvesen Frogn, Nesodden, Ås Ås IKS Nordre Follo Renseanlegg Oppegård, Ski, Ås Ås Søndre Follo Renseanlegg Vestby, Ås Vestby Kommunelovens 27-organer: Follo Omsorgsboliger Enebakk, Ski, Vestby Ski Follo økonomiske rådgivningstjeneste Follo Interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Kemneren i Follo Samarbeidsavtale: Follo landbrukskontor Felles innkjøpskontor Tolketjenesten i Follo (TiF) Felles opplæringstilbud innen ulike områder (Kompetansehjulet i Follo) IKT-Follo Oppegård, Ski, Vestby Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Nesodden Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Frogn, Nesodden, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Ski, Ås, Vestby, Frogn, Nesodden og Oppegård VERTS-KOMMUNE Ski Ski Ski Ås Ski Ås Ski Ås Oppegård Ås Vestby Stiftelse: Follo Museum Enebakk, Frogn, Frogn Ski Ås Ski Kommunestyret Side 12 av 81

13 ORGANISASJONSFORM/ ORGANER DELTAKENDE KOMMUNER Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås VERTS-KOMMUNE Dette er etablerte samarbeid som favner over store og viktige kommunale oppgaver, der det er et organisert samarbeid om oppgavene. Det kan være kvalitetsmessig og/ eller økonomiske motiver for hvorfor samarbeidet er etablert. Disse samarbeidene er, som vist, regulert i ulike typer avtaler. Rådmannen vil ellers henvise til Follorådets handlingsplan for Her er målsetningene og tiltakene beskrevet for I handlingsplanperioden er følgende administrative områder prioritert: helse og samhandlingsreformen, kommunereformen areal- og samferdsel bærekraftig utvikling - klima og energi Etablerte arbeidsgrupper /prosjektgrupper med deltakere fra alle kommunene møtes med ca. månedlig frekvens. Utover dette er det i tillegg et utstrakt faglig samarbeid på tjenestesiden der en har funnet det formålstjenlig fra sak til sak eller for enkelte grupper i perioder. SAMARBEID I FOLLO DER HELSE OG SOSIALETATEN DELTAR Helsegruppen (Follorådets handlingplan) Helse og sosialsjefen Helse og sosialsjefen Helse og sosialsjefen Helse og sosialsjefen Helse og sosialsjefen 1 gang pr måned - små saker til store felles samarbeidsprosjekter. Samhandlingsreformenkostnadsutvikling i kommunene Prosjekteringsgruppen lokalmedisinsk senter Prosjekt Helhetlig pasientforløp i hjemmet, HPH i Follo. Regionens føringer på samhandlingen med Ahus Kommuneoverlegen: Nettverk Jevnlig møter Miljørettet helsevern Samarbeid med Frogn og Nesodden Barnevernet: Barnevernlederforum ca. 3 møter hvert halvår erfarings- og kunnskapsdeling, endringer i Kommunestyret Side 13 av 81

14 lovverk og nye rundskriv m.m. samt konkrete samarbeidsprosjekt vurderes. NAV Ås: Ulike ansatte Merkantiltjeneste Sporadisk barnevernsamarbeid i Follo 3 nettverk i Follo: 1. NAV ledere 2. Avdelingsledere ved NAV kontorene 3. Økonomiske rådgivere møtes regionvis (Follo) og på fylkesnivå (Akershus). Kompetansebygging ca. 2 ggr. pr. halvår knyttet til rutiner og retningslinjer i tjenestene Det arbeides på tvers av kommunegrensene i enkeltsaker knyttet til lovpålagte oppgaver. Minimum ett møte i halvåret. Demensomsorgen: Felles for tjenesten Interkommunal samtalegruppe for yngre personer med demens Rus og psykisk helse: Pårørende skole hver høst. Demenskoordinator Nettverksmøter i Follo 3-4 ganger i året Follo DPS, herunder ARA døgn og poliklinikk og FAT sammen med de andre kommunene ACT teamet SAMARBEID I FOLLO DER OPPVEKST OG KULTURETATEN DELTAR Skole Skoleeiernettverk i Follo Oppvekst- og kultursjef Møtes 5-6 ganger per år. Tar opp aktuelle saker og felles problemstillinger i skole. I tillegg drøftes evt. aktuelle prosjekter på tvers av kommunegrensene. Ledelse går på omgang. Skoleeierforum i Akershus Oppvekst- og kultursjef Samarbeid mellom alle kommuner i Akershus, fylkesmannen og fylkeskommune i Akershus. Et Kommunestyret Side 14 av 81

15 Nettverk mellom skoleeierne i Follo og videregående skoler Muntlig eksamen på ungdomstrinnet Ungdomstrinn i utvikling Nettverk for PALSskoler Barnehage Barnehageadministrasjonene i Follo Kultur Oppvekst- og kultursjef Rektorene på ungdomsskolene Rektorene på ungdomsskolene Rektorene på ungdomsskolene Rektorene på Sjøskogen, Nordby og Nordbytun Barnehagefaglig rådgiver Kulturskolens felles rektorkollegium Felles fagdag kulturskolen Fagprosjekter i kulturskolene på tvers av kommunegrensene utviklingsforum. Møtes et par ganger i året for å arbeide for å hindre frafall i videregående skoler og lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående skoler. Samarbeid i Follo i forhold til muntlig eksamen. Det gjelder både i forhold til oppsett av muntlig eksamen(fastsette datoer, fordele sensorer) og i forhold til utarbeiding av retningslinjer for muntlig eksamen. Samarbeid med rektorene på ungdomsskolene i Ski som deltar i Ungdomstrinn i utvikling Deltar i nettverk i Follo med andre PALS-skoler. De som sitter i nettverket er barnehagesjefer og barnehagefaglige rådgivere/barnehagekonsulenter i kommunen. Kommunene har 1 til 2 representanter i nettverket. Nettverket møtes for å diskutere aktuelle saker, fortelle hvordan sakene løses i den enkelte kommune samt dele prosjekter og nyheter fra kommunen. Nettverket brukes også av fylkesmannen når de har prosjekter som skal gå på tvers av kommunene Kulturskolerektorene møtes ca. en gang pr måned for å planlegge/drifte fellestiltak, og for å inspirere og støtte hverandre i arbeidet I januar hvert år arrangerer Follokulturskolene felles fagdag for alle ansatte. I 2015 samarbeider vi også med helsesektoren i kommunene om temaet Kultur og helse. Innenfor ulike fagområder i kulturskolen, særlig innenfor musikksektoren er det etablert samarbeidstiltak og ensembler der lærere og elever fra kulturskolene samles og Kommunestyret Side 15 av 81

16 Fordypningstilbudene Nettverksgrupper Follo ungdomssymfoniorkester gjennomfører seminarer og konserter sammen. Fordypningsgruppene («Talentelever»)i de ulike Follokulturskolene har felles prosjekter, samlinger og konserter. I forbindelse med ulike sider av virksomheten er det mange ulike nettverksgrupper for Follokulturskolene, f.eks. kontoransatte, fordypning musikk, lærere i de ulike instrumentfagene etc. Prosjektbasert symfoniorkester for ungdom i Follo. Driftes fra Ås. Orkesterskolen Samarbeid med kulturskolen i Ski om samspill for strykerelevene i de to kulturskolene. 4 orkestre på ulike nivåer Follo-piloten Nasjonalt pilotprosjekt der de 6 Follo-kommunene samarbeider med Norges musikkhøgskole om utvikling og utprøving av nye modeller og tiltak for en mer helhetlig opplæring og utdanning innenfor musikkområdet Ledes og driftes fra Ås. Arbeidet er inndelt i 9 ulike satsningsområder. Ungdomsklubblederne KIF Ungdomshusene/fritidsklubbene har et felles forum = KIF (klubblederne i Follo). Dette har eksistert i mer enn 30 år. Biblioteksjef Bibliotek er et nettverk, dette er også regulert i Bibliotekloven. De fleste tette nettverksrelasjonene gjelder hele fylket, siden Akershus har tett befolkning, god kommunikasjon og små avstander. I Akershus har vi et samarbeid som er ut over minimum. I avtaleform dekker dette for tiden tre områder: 1) Avtale om lånetider og felles satser for purregebyr og erstatningskrav. 2) Avtale om transportsamarbeid. 3) Avtale om kjøp av ebøker og drift av felles system for utlån av disse. Kommunestyret Side 16 av 81

17 I tillegg mange andre større og mindre felles prosjekter Biblioteksjef Nettverksmøte 2 ganger per år i Akershus og 2 ganger per år i Follo Barnebibliotekar SAMBA Nettverksmøte i Akershus med alle barnebibliotekarlederne. De møtes også flere ganger årlig til inspirasjon og kunnskapsoppdatering. SAMARBEID I FOLLO OG UTOVER REGIONEN DER TEKNISK ETAT DELTAR Follo samarbeid innen vannforsyning og avløpshåndtering Nødvannforsyning i Osloregionen Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Komtek Vannområdet PURA Vannområdet MORSA Follo byggetilsyn Nettverkssamarbeid kart /geodata. Nettverkssamarbeid byggesak. Ås, Ski, Frogn, Oppegård, Nesodden og Vestby Oslo, Asker, Bærum, Nedre Romerike vannverk, Oppegård, Ski og Ås Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden og Frogn Ås, Ski, Frogn, Oppegård, Nesodden og Vestby Ås, Ski, Frogn, Oppegård, Nesodden Enebakk, Ski, Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde Ski, Frogn; Enebakk, Ås, Oppegård og Nesodden Ski, Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Vestby Ski, Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Ås er vertskommune. Oslo, Bærum og NRV er ansvarlige for prosjektet. Oslo ivaretar det daglige arbeid 2 grupper; fjord og ledningsnett. Samarbeid om innkjøp og bruk av programmet Komtek som forestår alt grunnlag for kommunal fakturering Prosjektkontor i Ås Ansvarlig for gjennomføring av EUs vannrammedirektiv i Bunnefjorden, Årungen og Gjersjøen etter krav i Vannforskriften Prosjektkontor i Våler Ansvarlig for gjennomføring av EUs vannrammedirektiv i Vannsjø- Hobøl og Hølen vassdraget etter krav i Vannforskriften Ski kommune er vertskommune. Etablert i mai 2006, med en forsøksperiode på 3 år. Samarbeidet er videreført ved avtale gjeldende fra Follo Byggetilsyn utfører tilsynsoppgaver etter plan- og bygningsloven. Kontoret har to ansatte. Samarbeidet er meget tett og har pågått i mer enn 10 år, spesielt innen områdene kart og kartlegging. Opprettet på midten av 1990-tallet etter initiativ fra byggenæringen i Kommunestyret Side 17 av 81

18 Nettverkssamarbeid eiendom. Vestby Ski, Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Vestby Follo og Follorådet, med mål om en mer enhetlig og forutsigbar saksbehandling i Folloregionen. Samarbeidet har fungert bra i hele perioden, men med noe varierende aktivitetsnivå. For tiden møtes lederne 3-4 ganger i året, mens alle saksbehandlerne møtes to ganger i året Formål: Fremme faglig aktivitet og samarbeid mellom deltakende kommuner med sikte på utvikling av god, profesjonell og effektiv bygg- og eiendomsforvaltning. I tillegg bidra med kunnskap, kompetanse og erfaringsdeling mellom kommunene. FOLLOSAMARBEID STAB / STØTTE Nettverksgruppe Nettverksgruppe Samarbeid om utvikling av tjenester knyttet til større IKT systemer Arkivsamarbeid system og IKT drift av public 360 Personalsjefer i Follokommunene Arkivledere i Follo- Enebakk Follokommunene, unntatt Enebakk Møtes ca. 4 ganger i året. Erfaringsutveksling, kompetanseutvikling etc. Arkivsamarbeid, rutiner, dokumentasjon, prosjekter mm IKT ledere Ås, Frogn og Vestby er sammen om drift av felles sak- og arkivsystem. Tett faglig samarbeid om utarbeidelse av retningslinjer og prosesser. Valg 2015 Ås-Frogn-Vestby Felles skannersentral i forbindelse Digitalisering av tekniske arkiver Samarbeid innenfor kommunikasjon Agressosamarbeid Faggruppe samarbeid Økonomi/personal Ås, Frogn, Vestby Ås, Frogn, Vestby Økonomisjefer i Ås, Frogn, Vestby og Nesodden med opptelling av valg 2015 Felles prosjekt og anbud på digitalisering av de tekniske arkivene i kommunene Faglig samarbeid innenfor fagområdet kommunikasjon. Samlinger og utveksling av informasjon og løsninger på tvers av alle Follokommunene. Det er etablert faggrupper innen regnskap, lønn, fakturering, budsjett og personal. Hver kommune har ansvar for å lede sin faggruppe. Faggruppene utarbeider felles rutiner og brukerdokumentasjon for Follokommunene og kommer med innspill på utvikling av økonomisystemet til Kommunestyret Side 18 av 81

19 Nettverksgruppe plan Klima- og energigruppa Ås, Frogn, Vestby og Nesodden 1 representant fra hver kommune ca. 1 møte per mnd. styringsgruppen for Agresso. Faggruppene er også viktige arenaer for kompetanseutvikling på respektive fagområder. Plansaker 2-3(4) samlinger per år - nyoppstartet Follorådets handlingsprogram Areal- og transportgruppa Miljøgruppa i Follo 1 representant fra hver kommune ca. 6 møter per år 1 representant fra hver kommune 4-5 møter per år Kommunereform Arbeidsgruppe med 1 representant fra hver Follokommune Follorådets handlingsprogram Fellers utredning for Follorådet og ellers hva kommunene har behov for av felles arbeid Konklusjon: Ås kommune har stor nytte av det eksisterende felles samarbeidet på mange områder. I hovedsak gir det gevinst i form av mer enhetlig behandling av brukergrupper i samme region samt økt kvalitet på tjenester i små miljøer. Kommunestyret Side 19 av 81

20 K-17/15 Oppfølging av kommunestyrevedtak K-sak 94/14, vedtatte endringer i driftsbudsjett , vedlegg 2. TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskapet 19/ Kommunestyret 17/ Formannskapets innstilling : Saken tas til orientering. Formannskapets behandling : Votering: Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. (8 stemmer) Formannskapets innstilling : Se øverst i saken. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Kommunestyret Side 20 av 81

21 Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Svar fra kommunene SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken var fremmet som del av F-sak 16/15, Denne saken ble sendt tilbake til rådmannen for å fremmes på nytt i to saker. Fakta i saken: I sak 94/14, , ble det vedtatt følgende endringer i driftsbudsjett , vedlegg 2: Sentraladministrasjonen: samarbeid med andre Follokommuner om felles støttetjenester med innsparing kr i 2015, i 2016, i 2017 og i Rådmannen har sendt en henvendelse til rådmennene i de seks andre Follokommunene vedrørende et samarbeid om felles støttetjenester jfr. budsjettvedtaket. Saken ble først drøftet på et møte i rådmannskollegiet. Alle rådmennene støtter en utvikling av samarbeid og det ble drøftet flere nye områder. Men det ble poengtert at tidspunktet var svært uheldig, kommunereformen kan/vil tvinge dette fram, men økonomien i vedtaket er krevende uansett med en gevinst til en eller flere i den størrelsesorden. I tillegg opplever også andre kommuner stram tidsprioritering og mange oppgaver og ønsker ikke at dette skal prioriteres nå. Alle kommunene har nå gitt tilbakemeldinger og de videreformidles i store trekk her. Fra Oppegård vurderes det som en god sak, men at det kommer på feil tidspunkt, og at vi nå bør avvente kommunereformen. Det er mulig vi allerede i 2017 skal starte opp et tilsvarende arbeid. Jeg forutsetter at dersom det skulle gi nevnte innsparinger for Ås kommune, skulle det gis tilsvarende innsparinger for andre kommuner og det tilsier ganske omfattende tiltak som ville vært krevende å få til nå. Ski er mer konkret og ser også potensiale i oppgaver utover stab/støtte: Jeg er enig med rådmannen i Oppegård at det er en god sak, samtidig som det også er utfordrende gjennom at vi nå står overfor kommunereformen. Likevel er det viktig å se på hvilke områder som det bør være interessant å jobbe med ut fra en tanke om å effektivisere. Jeg har startet en slik diskusjon i egen ledergruppe, og vi har sett på muligheter innen følende områder: Kommunestyret Side 21 av 81

22 Felles IKT-løsninger, systemer, drift, innkjøp (hele Follo?) Felles innkjøp Felles juridisk kontor Felles trykkeri Felles Kjøkken (varm og kald mat) Felles vaskeri Hjelpemiddellager Felles PP-tjeneste Felles barnevernstjeneste Felles kommunaltekniske tjenester Felles kart og geodata-tjenester Fra Enebakk sies bl.a.: Samarbeid om støttetjenester er en interessant tanke. Å ta ut en gevinstrealisering i forkant av et eventuelt samarbeid er noe mer spesielt. Å samarbeide om funksjoner som lønn, regnskap, arkiv etc. er alle interessante områder. Det vil imidlertid betinge like datasystemer for å ta ut nødvendige synergier. For oss i Enebakk blir det vanskelig å gå inn på et slikt arbeid nå. Som dere er kjent med så har vi datasystemer felles med Rælingen og Fet, flere av disse er ikke de samme som benyttes i Follo. Nesodden stiller seg på lik linje med Enebakk i denne saken. Ås kan ikke bygge et budsjettvedtak på en premiss at Nesodden kommune skal "hjelpe" til. Ideen og arbeidet med interkommunalt samarbeid om gevinster er vi enige i, men den står på egne bein. Fra Frogn: For Frogns del er det ikke naturlig å starte et slikt arbeid med sikte på gevinst allerede i Det er naturlig at samarbeidet om IKT i Follo kommer noe videre før det er naturlig å se på andre støttefunksjoner og innsparingspotensialet. Vestby poengterer at: Vestby og Ås har en del felles kontorstøttesystemer, og det burde således ligge tilrette for et samarbeid. Jeg tror likevel ikke at tiden er inne for dette nå. Vestby kommune ligger en del lavere enn Ås på administrative kostnader. Årsakene til det kan være mange, men jeg vil tro at det kan bli svært utfordrende å først ta Ås ned til Vestbynivå, og deretter ta en sammenslått tjeneste ytterligere ned. Skal Vestby være med på dette må det også for Vestby være en økonomisk gevinst. Uavhengig av dette forholdet mener jeg at det blir helt feil å gå inn i et nytt forpliktende interkommunalt samarbeid før vi vet hvordan kommunereformprosessen vil påvirke kommunene våre. De foreløpige KOSTRAtallene for 2014 viser Follokommunenes netto driftsutgifter til administrasjon, styring og felles utgifter pr. innbygger: Vestby kr 3217 Ski kr 3297 Oppegård kr 3683 Ås kr 3854 Kommunestyret Side 22 av 81

23 Frogn kr 3991 Nesodden kr 4513 Enebakk kr 4524 I disse tallene ligger også tolkninger av ulike stillingers plassering i organisasjonen. Dette gjør at tall kan svinge noe fra år til år. Vurdering: Rådmannen kan vanskelig påtvinge andre kommuner nye samarbeid. Det kan likevel være aktuelt å ta initiativ til samtaler om felles løsning med en eller flere kommuner om nye områder, slik de fleste samarbeidene er kommet i gang i dag. Rådmannen har kontinuerlig fokus på effektivisering av egen organisasjon og de felles samarbeidsområdene Ås kommune allerede deltar i. Økonomiske konsekvenser: Å spare i millionklassen på andres velvilje er en krevende øvelse. Det er derfor ikke fra andre kommuner en kan finne utgiftsdekning i denne saken. Konklusjon med begrunnelse: Ås kommune er en kommune i stor vekst. Samtidig møter stabene stadig nye krav innen internkontroll, dokumentasjon og rapportering. Rådmannens anbefalte strategi er å møte veksten i nye oppgaver uten økning i antall ansatte. Dette innebærer i seg selv en betydelig effektivisering og krever omprioritering av ressurser. Gjennom effektivisering av arbeidsprosesser og økt bruk av elektroniske løsninger, har administrasjonen omdisponert ressurser til blant annet økt internkontroll, innkjøp og dokumentasjon. Det er imidlertid fortsatt et potensiale for å redusere kommunens totale kostnader ved ytterligere å omdisponere ressurser til disse områdene. Eksempelvis viser erfaringer fra andre kommuner at systematisk gjennomgang av leverandørenes fakturaer og priser, kan gi flere millioner i årlig innsparing. Ås kommune har hatt noe vekst i administrasjonskostnader det siste året som følge av oppbemanning av stillinger som skal følge opp store investeringsprosjekter. Ås kommune står ovenfor betydelige investeringer de kommende årene, og en god oppfølging av disse er helt avgjørende for å sikre god økonomistyring. Videre er det viktig å sikre gode prosesser som legger til rette for best mulig løsninger ved ulike investeringsvalg. De samlede investeringer i planperioden er anslått til 918 mill. kr. Uten nødvendig oppbemanning i administrasjonen vil det ikke være mulig å gjennomføre kommunestyrets vedtatte investeringer. Kommunestyrets vedtatte innsparinger krever betydelig kutt i ansatte. Dette vil være krevende å gjennomføre uten stor risiko for manglende internkontroll. Dette er tjenester som har lite driftsmidler å redusere, men hvor lønninger er hoveddel av budsjettet. Rådmannen anbefaler ikke at det tas ned på kompetansemidler eller IKT utstyr/ oppgraderingskostnader da dette vil sette organisasjonen tilbake i forhold til utviklingen i kommunene rundt oss. For kommunen er kompetanseheving og utvikling noe av de eneste rekrutteringsfortrinn vi har der vi til en viss grad kan konkurrere. Kommunestyret Side 23 av 81

24 For 2015 kan innsparingen dekkes inn gjennom redusert overføring til Follo kemnerkontor som følge av tilbakeført overskudd fra I tillegg må stabene redusere vikarbruk noe ved vakanser. Rådmannen kommer tilbake til dette i 1. tertialrapport Innsparingene for 2016 til 2018 er av et omfang som krever en større prosess med andre kommuner. Tilbakemeldingene fra nabokommunene tyder imidlertid på at prosessen med kommunereformen må få en nærmere avklaring, før konkrete samarbeidsområder kan konkretiseres. Rådmannen mener derfor at innsparingskravene fra og med 2016 må utsettes minst et til to år frem tid. Kan vedtaket påklages? Nei Kommunestyret Side 24 av 81

25 K-18/15 Tidsplan for prosjekter TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Roy Sypriansen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Plankomiteen 3/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 8/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 16/ Formannskapet 20/ Kommunestyret 18/ Formannskapets innstilling : Utkast til fremdriftsplan tas til orientering. Formannskapets behandling : Votering: Utvalgenes innstilling ble enstemmig tiltrådt. (8 stemmer) Formannskapets innstilling : Se øverst i saken. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Utkast til fremdriftsplan tas til orientering. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : Utkast til fremdriftsplan tas til orientering. Kommunestyret Side 25 av 81

26 Plankomiteens behandling : Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Plankomiteens vedtak : Utkast til fremdriftsplan tas til orientering. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Utkast til fremdriftsplan tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Plankomiteen Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/ Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) Tidslinje skoleutbygging Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Teknisk sjef Eiendomssjef Oppvekst og kultursjef Kommunestyret Side 26 av 81

27 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunestyret ba i sak 72/14 om at rådmannen i samarbeid med Plankomiteen utarbeidet en samlet tidsplan for skoleutbyggingen i Ås kommune. Det er utarbeidet en egen tidslinje for hvert prosjekt som viser de ulike fasene prosjektet skal gjennomgå og når det er behov for politiske vedtak og når det er planlagt orientering av ulike utvalg. Fakta i saken: Kommunestyret vedtok i sak 72/14 den følgende: «8. Rådmannen bes, i samarbeid med Plankomiteen, om å sette opp en samlet tidsplan for planlegging, prosjektering, utbygging og ferdigstilling av skolene, basert på de vedtak som blir gjort. Tidsplanen skal også omfatte politisk saksgang, der det framgår hvilke saker som må behandles politisk, og i hvilke utvalg. Tidsplan samt kostnader til planleggings- og prosjekteringskostnader legges frem for Kommunestyret » Ås kommune har flere større utviklings- og byggeprosjekter på gang. Det dreier seg om et investeringsprogram kommende år, som kommunen aldri tidligere har vært i nærheten av. På nåværende tidspunkt er fire skoler i plan- og utviklingsfasen, i tillegg nærmer det seg byggestart for Ås demenssenter. I løpet av året starter også planleggingen av en mulig sykehjemsutvidelse. Vurdering: Det kreves tverrfaglig kompetanse og kreativitet for å skape bygg som kan gi prosjekteier, brukere og samfunnet de best mulige løsninger, både brukermessig, teknisk og estetisk. Det søkes løsninger som bidrar til kostnadseffektiv, miljømessig og kvalitativ god drift, både på kort og lang sikt. Tidligfasen er kritisk for prosjekters suksess, og det påløper betydelig med ressurser i denne fasen. Prosjektets forskjellige utviklingsfaser Mulighetsstudiet skal gi svar på om behov kan realiseres. Det utredes om prosjektet kan gjennomføres. Som regel gjøres det en tomteanalyse i denne fasen. I programmeringsfasen settes mål, rammer og brukerkrav. I tillegg fastsettes arealbehovet. Det besluttes organisering, og hvordan arealene skal utnyttes. Når bygge- og romprogrammet er ferdig, disponeres arealene grovt gjennom et skisse- eller forprosjekt. Alle rom blir tegnet i detalj. I forprosjektfasen blir plantegninger, IKT løsninger, omfang, funksjoner og fasader spesifisert. Kommunestyret Side 27 av 81

28 I forprosjektfasen fremskaffes gjennomarbeidede kostnadsoverslag og vurdering av fremdrift og organisering. For større prosjekter anbefales det en usikkerhetsanalyse i forbindelse med forprosjektet. Det gir nødvendig kvalitetssikring av planer og budsjetter. Usikkerhetsanalysen danner grunnlaget for en eventuell usikkerhetsavsetning i prosjektkalkylen. Prosjektoversikt skoler Navn Fase Kommentar Solberg skole Forprosjekt I henhold til tidsplan skal forprosjektet foreligge i august 2015 Rustad skole Tidlig forprosjekt Offentlig konkurranse om rådgivningsgruppe som skal utarbeide forprosjektet. Åsgård skole 1) Tidlig Konkurranse om leverandør som skal utarbeide Sjøskogen skole mulighetsstudie Ikke startet 1) Mulighetsstudie på egen tomt. Skolestørrelse mulighetsstudie. Konkurranse om mulighetsstudie sendes sannsynligvis ut innen juni Solberg skole, 2 parallell 1-7 (ca. 420 elever), med mulighet for utvidelse med ytterligere 2 paralleller - Rustad skole, 4 parallell 1-7 (ca.840 elever) - Åsgård skole, 4 parallell 1-7 (ca.840 elever) - Sjøskogen skole, byggetrinn 3 (usikkert mht. antallet elever) Prosjektoversikt omsorgsbygg Navn Fase Kommentar Sykehjems- Ikke startet Konkurranse om mulighetsstudie sendes ut innen juli utvidelse Demenssenter Kontrahering entreprenører Byggestart i løpet av 2015 Usikkerhet Utviklings- og byggeprosjekter er unike. Et byggeprosjekt består av forskjellige fag, bedrifter og mennesker, med ulik kompetanse og bakgrunn, som kommer sammen for å realisere et felles mål. Disse forholdene bidrar til å gjøre utvikling, bygging og organisering av byggeprosjekter til en krevende utfordring. Store byggeprosjekter er komplekse. Et byggeprosjekt omfatter gjennomføring av et stort antall svært forskjellige operasjoner, som krever ulike former for kompetanse. Ofte er det betydelig avhengighet mellom operasjonene, som medfører avhengighet mellom bidragsyterne. Det store antallet bidragsytere, og de tidskritiske avhengighetene mellom operasjoner er en av hovedgrunnene til at byggeprosjekter blir utfordrende. Kommunestyret Side 28 av 81

29 Kompleksiteten gjelder ikke bare på teknisk og logistisk nivå, men også når det gjelder juridiske faktorer og økonomi. Ofte blir det på et tidlig stadium i prosjektet bedt om tids- og kostnadsanalyser. På grunn av kompleksiteten i et byggeprosjekt er det knyttet betydelig usikkerhet til tidsog kostnadsanalyser, og jo tidligere disse utarbeides, jo større er risikoen. Et annet betydelig risikoelement er regulering. Kreves det omregulering, er det usikkert hvor lang tid reguleringsprosessen tar. I byggeprosjekter er byggherren avhengig av en lang rekke eksterne aktører, både offentlige og private, som byggherren ikke har dirkete styring med. For å redusere usikkerheten gjennomføres det vanligvis en usikkerhetsanalyse i forbindelse med utarbeidelse av forprosjekt. Det bidrar til å sette søkelyset på de ulike usikkerhetsfaktorene, og om mulig reduseres risikoen på enkelte av de identifiserte områdene. Økonomiske konsekvenser: Et hvert prosjekt kan stanses av byggherren, når som helst i utviklingsfasen. Vanligvis er det i forbindelse med vedtak av forprosjekt, det besluttes om prosjektet skal gå videre til byggefasen eller ikke. Kostnadene i utviklingsfasen ligger normalt innenfor 4-7 % av prosjektets totale ramme. Flere av de ovennevnte prosjektene er i en meget tidlig fase, og det foreligger ennå ikke estimat for total prosjektkostnad (P 85) på disse. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til et anslag over investeringskostnaden for ovennevnte prosjekter antas det at rammen vil ligge i nærheten av ca. kr 1.5 mrd. Konklusjon med begrunnelse: Kommunen vokser raskt og det er behov for både skole- og sykehjemsplasser. Det jobbes videre med de oppgitte prosjektene i tråd med tentativ tidsplan per prosjekt. Kommunestyret Side 29 av 81

30 K-19/15 Alternative løsninger for elevene på Rustad skole ved skoleutbygging TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ungdomsrådet 5/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur 9/ Formannskapet 21/ Kommunestyret 19/ Formannskapets innstilling : 1. Det skal etableres en midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. 2. Elever og lærere ved Rustad skole skal benytte modulskolen i perioden når Rustad skole bygges ut til en 4 parallell skole. 3. Etter innflytting på nye Rustad skole skal modulene fjernes og grusbanen tilbakeføres til idrettsformål. 4. Ås kommune vil bidra til at idretten sine behov dekkes så godt det lar seg gjøre i denne perioden. 5. Det må legges særlig vekt på god trafikksikkerhet for elevene ved modulskolen. Formannskapets behandling : Votering: Hovedutvalgets innstilling ble enstemmig tiltrådt. (8 stemmer) Formannskapets innstilling : Se øverst i saken. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Ungdomsrådets vedtak i saken ble referert. Veronica H. Green (FrP) fremmet endring av punkt 3 i Rådmannens innstilling: Etter innflytting på nye Rustad skole skal modulene fjernes og grusbanen tilbakeføres i den stand det står i dag. Odd Vangen (Sp) fremmet forslag til nytt punkt 4 til Rådmannens innstilling: Kommunestyret Side 30 av 81

31 Ås kommune vil bidra til at idretten sine behov dekkes så godt det lar seg gjøre i denne perioden. Ivar Ekanger (Ap) fremmet forslag til nytt punkt 5 til Rådmannens innstilling: Det må legges særlig vekt på god trafikksikkerhet for elevene ved modulskolen. Votering: Rådmannens innstilling punkt 1 og 2 ble enstemmig tiltrådt. Rådmannens innstilling punkt 3 ble tiltrådt 7-2 (2 FrP) ved alternativ votering til FrPs forslag. Senterpartiets forslag til nytt punkt 4 ble enstemmig tiltrådt. Arbeiderpartiets forslag til nytt punkt 5 ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for oppvekst og kultur Side 5 av 7 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Det skal etableres en midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. 2. Elever og lærere ved Rustad skole skal benytte modulskolen i perioden når Rustad skole bygges ut til en 4 parallell skole. 3. Etter innflytting på nye Rustad skole skal modulene fjernes og grusbanen tilbakeføres til idrettsformål. 4. Ås kommune vil bidra til at idretten sine behov dekkes så godt det lar seg gjøre i denne perioden. 5. Det må legges særlig vekt på god trafikksikkerhet for elevene ved modulskolen. Ungdomsrådets behandling : Ungdomsrådet drøftet seg frem til følgende tilleggsuttalelse: Det er viktig at det legges til rette for gode ute- og aktivitetsområder for elevene i forbindelse med etableringen av modulskole. Det er også svært viktig at det gjøres en grundig vurdering, og iverksettes effektive tiltak for å løse de trafikale utfordringene som vil oppstå i forbindelse med en eventuell etablering av modulskole på grusbanen. Spesielt vil dette gjelde på strekningen Langbakken-Gamleveien-Vardeveien som er skolevei for svært mange elever. Votering: Rådmannens innstilling med ungdomsrådets tilleggsuttalelse ble enstemmig vedtatt. Ungdomsrådet Ungdomsrådets vedtak : Ungdomsrådet slutter seg til rådmannens innstilling med følgende tilleggsuttalelse: Det er viktig at det legges til rette for gode ute- og aktivitetsområder for elevene i forbindelse med etableringen av modulskole. Det er også svært viktig at det gjøres en grundig vurdering, og iverksettes effektive tiltak for å løse de trafikale utfordringene som vil oppstå i forbindelse med en eventuell etablering av modulskole på grusbanen. Spesielt vil dette gjelde på strekningen Langbakken-Gamleveien-Vardeveien som er skolevei for svært mange elever. Kommunestyret Side 31 av 81

32 Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Det skal etableres en midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. 2. Elever og lærere ved Rustad skole skal benytte modulskolen i perioden når Rustad skole bygges ut til en 4 parallell skole. 3. Etter innflytting på nye Rustad skole skal modulene fjernes og grusbanen tilbakeføres til idrettsformål. Ås, Trine Christensen Nils Erik Pedersen / Ellen Benestad Rådmann Teknisk sjef Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsråd Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/ nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) 1. Høringsinnspill fra Ås IL, 2. Høringsinnspill fra Kroerbarnehagene DA, 3. Høringsinnspill fra FAU ved Rustad skole, 4. Høringsinnspill fra SU ved Rustad skole, 5. Høringsinnspill fra Rustad SFO, 6. Høringsinnspill fra SU ved Kroer skole, 7. Høringsinnspill fra SU ved Ås ungdomsskole, 8. Til høring - høringsbrev Øvrige dokumenter som ligger i saken: Sak 25/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur, Sak 38/14 Formannskap, Sak 11/14 Administrasjonsutvalg, Sak 51/14 Kommunestyre, Sak 32/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur, Sak 6/14 Ungdomsråd, Sak 35/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur, Sak 58/14 Formannskap, Sak 72/14 Kommunestyre, Sak 84/14 Formannskap, Sak 91/14 Kommunestyre, Kommunestyret Side 32 av 81

33 Vedtak i saken sendes til: Oppvekst og kultursjef Ellen Benestad Teknisk sjef Nils Erik Pedersen Eiendomssjef Roy Sypriansen Rådgiver Svanhild Bergmo Rektor Gro Lundgård, Rustad skole Rektor Steinar Roti, Ås ungdomsskole Rektor Kristin Johnsrud Evang, Kroer skole SAKSUTREDNING: SAMMENDRAG I kommunestyrets møte sak 91/14 ble det vedtatt at rådmannen skal utrede flere alternative løsninger for lokalisering av elever og lærere ved Rustad skole i den perioden skolen bygges ut til 4 parallell. Alternativene, med mulige konsekvenser, skal legges frem for hovedutvalget for oppvekst- og kultur: - alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ny skole - de ulike alternativene skal kostnadsberegnes og effekt for utbyggingstiden belyses. - pedagogiske og sosiale utfordringer for de ulike alternativene synligjøres også. - FAU og Ås Idrettsråd skal ha anledning til å uttale seg om saken. Rådmannen vurderer at saken har interesse også for formannskapet og kommunestyret og velger å fremme saken til endelig behandling i kommunestyret. Rådmannen har vurdert flere alternative løsninger enn de som ble foreslått i K sak- 91/14, og vurderer fortsatt oppsett av modulskole som den beste løsningen. Rådmannen har videre vurdert at plassering av midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion er den beste løsningen. Uttalelser fra høringsinstansene er tatt med i vurderingsgrunnlaget. FAKTA I SAKEN Ås kommune vil i årene som kommer ha en betydelig elevtallsvekst. Dette medfører et behov for utbygging og utvidelse av skolene. Kommunestyret vedtok i sak 72/14 følgende: Rustad skole bygges snarest ut til 4-parallell barneskole inkludert flerbrukshall. Under planleggingen skal det legges særskilt vekt på utforming av gode og funksjonelle uteareal. Det utredes samtidig om dagens uteareal kan utvides. Plassering av midlertidig modulskole for Rustad skole (K-91/14) i utbyggingstiden ble behandlet i kommunestyret Følgende ble vedtatt: Det legges frem sak i hovedutvalg for oppvekst og kultur i februarmøtet med følgende for Rustad skole: Kommunestyret Side 33 av 81

34 Alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ny skole. De ulike alternativene skal kostnadsberegnes og effekt for utbyggingstiden belyses. Pedagogiske og sosiale utfordringer for de ulike alternativene synliggjøres også. FAU og Ås Idrettsråd skal ha anledning til å uttale seg om saken. Rådmannen har vurdert saken og sett på alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ut. På bakgrunn av dette satte rådmannen opp 7 forslag til alternative løsninger: 1. Midlertidig modulskole settes opp på grusbanen ved Ås stadion. 2. Midlertidig modulskole settes opp i skogholt ved Arbeidskirken. 3. Midlertidig modulskole settes opp på Rustad skole. 4. Midlertidig modulskole settes opp på idrettsplass ved Kroer skole. 5. Midlertidig modulskole settes opp på Skuterudsletta. 6. Midlertidig modulskole settes opp ved Landåskollen/Søråsjordet vest. 7. Elevene ved Rustad skole fordeles på nærliggende skoler. FAU ved Rustad skole og Ås Idrettsråd har fått uttale seg om saken gjennom en høring. Da det ble vurdert at flere andre parter også blir berørt av forslagene, og burde ha samme anledning til å uttale seg, ble høringsnotatet i tillegg sendt ut til følgende: - SU Rustad skole - Ås Idrettslag - SU Ås ungdomsskole - SU Kroer skole - Kroerbarnehagene - Jørn Olav Tomter (grunneier alt 6) - Olav Skuterud (grunneier alt 5) Høringsinstansene ble også bedt om å forelegge høringsnotatet til underordnede organer eller andre som burde bli hørt i saken. Innspillene som ble sendt inn, er tatt med i vurdering av alternativene. Vurdering Ved utvidelse av Rustad skole til 4 parallell barneskole vil det være behov for å flytte elevene under byggeperioden. Byggeperioden er beregnet til å vare i underkant av 2 år, med oppstart sommer To av skolens bygninger må rives (bl.a. gymsal) og den tredje («nybygget») må pusses opp og tilpasses en helhetlig 4 parallell skole. Det vil dermed være svært begrenset andel av dagens areal som vil kunne benyttes under byggeperioden. Oppsett av moduler med tilstrekkelig kapasitet til å dekke skolens behov gjennom byggeperioden vil beslaglegge store deler av dagens uteareal på Rustad skole. Det Kommunestyret Side 34 av 81

35 vil i tillegg bli utfordringer knyttet til en betydelig anleggsvirksomhet midt i et begrenset uteareal for skolen. Rådmannen vurderer at det ikke vil være hensiktsmessig for elever og lærere ved Rustad skole å benytte «nybygget» i byggeperioden, dels som følge av byggeaktiviteten i området og dels som følge av at mest effektiv renovering kan forestås parallelt med at resten av skolen bygges (synergieffekter). Rådmannen har derfor vurdert ulike alternativer for flytting av elever og lærere under utbyggingen, og mener at en løsning med bruk av midlertidig modulskole er best for elever, foresatte og ansatte. Modulskolen må ha plass til dagens elevmasse, samt kunne ivareta en elevøkning i utbyggingsperioden. Det forutsettes at modulskolen kun skal benyttes i byggeperioden på i underkant av 2 år og deretter demonteres. Alternativene er vurdert utfra følgende kriterier: 1. Økonomi (vurdering av forskjellen mellom de ulike alternativene). 2. Effekt for utbyggingstiden. 3. Pedagogiske og sosiale utfordringer (hvilke alternativer gir de beste læringsfasilitetene og det beste uteområde?). På generell basis er følgende vurderinger lagt til grunn: - Kostnadene ved leie av modulbygg antas å bli den samme ved alle alternativene. Det er forutsatt å leie moduler uten TEK 10 standard, som er tillatt for en periode på inntil 2 år. De økonomiske forskjellene vil i hovedsak knyttes til eventuell leie av grunn og nødvendige infrastrukturtiltak som vei, gang-/sykkelvei, parkering, vann og avløp. - Utbyggingstiden vil kun i liten grad variere, uansett hvilket alternativ man ser på. Størrelsen på modulskole vil være lik uansett plassering. Den skal ivareta dagens elevtall, samt forventet elevtallsvekst. Modulskolen bør ha tilgang til gode uteområder med lekeapparater som er spesielt tilpasset de minste barna. Det bør være områder for ballidrett, eventuelt ballbinge i umiddelbar nærhet og tilgang til gymsal. I det etterfølgende er de ulike alternativene belyst i tråd med kriteria 1-3 ovenfor. Kommunestyret Side 35 av 81

36 Alternativer Alternativ 1: Midlertidig modulskole settes opp på grusbanen/idrettsplassen ved Ås stadion Figur 1. Midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. Bygget er tilpasset slik at det skal være mulig å opprettholde kasteøvelsene på banen med mindre endringstiltak. Vann- /avløpsledning i umiddelbar nærhet. Arealet er i kommunalt eie. Økonomi: Utbygger vil kunne redusere kostnader og tidsbruk med sikkerhetsforanstaltninger ved skolen, da det ikke vil være skoledrift på dagtid. Det vil ikke få store økonomiske konsekvenser ved oppsett, da området trenger minimalt med bearbeidelse på forhånd. Opparbeiding av uteområde med oppsett av lekeapparater og tilrettelegging for idrettsaktiviteter må påregnes. Alternative løsninger for etablering av kastebane for idrett og fotballaktivitet må vurderes. Mindre trafikale tilpasninger må gjennomføres. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til å ivareta ordinær skoledrift på tomta. Erfaringsmessig vil dette kunne forkorte byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Kommunestyret Side 36 av 81

37 Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging, da hele skolen vil være samlet. Noen elever og lærere vil få noe lenger skolevei, men modulskolen vil ligge innenfor dagens skolekrets. Det er bra tilgang til uteområder med Ås stadion og Ås fotballhall, som eies av Ås kommune og som disponeres av kommunen på dagtid. Det vil være tilgang til gymsal på Ås ungdomsskole, men kapasiteten vil ikke dekke begge skolenes totalbehov, så her må man finne gode løsninger sammen. Det er kort vei til skogsarealer. Det er enkel tilkomst, samt parkeringsplass. Det vil bli mye trafikk i en periode ved skolestart og skoleslutt hver dag, så her vil det kunne oppstå trafikale utfordringer. Kommunen må vurdere trafikkregulerende tiltak. Dette alternativet vil berøre idretten ved at idrettsbanen ikke vil være tilgjengelig for alle idrettsaktiviteter, i hovedsak for fotballgruppa og friidrettsgruppa som bruker denne i sommersesongen. Kommunen vil se på en løsning hvor en del av området tilrettelegges for kasteøvelser, slik at også idretten vil kunne benytte området noe. For ballaktivitet må kommunen i samarbeid med fotballgruppa se på andre alternativ. Banen islegges på vinteren i den grad det er forhold for det. Området er i dag regulert til formålsområde: Anlegg for idrett og sport. Det er ingen planer om å endre reguleringsformålet permanent, men det vil bli søkt om dispensasjon i utbyggingsperioden. Høringsinnspill: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Rustad skole stiller seg bak rådmannens vurdering og anbefaling om at dette er den beste løsningen. De påpeker at trafikksikkerhet, utemiljø, nærhet til ungdomsskolen, Rustadtunet, SFO og idretten må ivaretas. FAU ønsker å være en del av den videre prosessen og planleggingen, slik at man kan finne de beste løsningene for alle parter. Samarbeidsutvalget (SU) ved Rustad skole støtter enstemmig FAU sin høringsuttalelse. Skolefritidsordningen (SFO) ved Rustad skole sier at alternativ 1 vil bety enklere tilkomst til SFO for barn og foreldre. Trafikksikkerhet er godt ivaretatt ved at det er gangvei langs hele Idrettsveien frem til stadion. Uteområdet kan være mindre egnet enn Kroer skole, men det er turområder i nærheten og man ser at man kanskje vil kunne få til et samarbeid med Ås fotball vedrørende bruk av hall og fotballskole. Ås IL registrerer at det i denne utredningen legges andre forutsetninger til grunn enn i første utkast. For det første er det nå en klar begrensning i tid ved at det kun er Rustad skole som skal benytte modulskolen. Utformingen av bygningsmassen er annerledes og det legges til grunn at det skal være mulig for idretten å benytte området til kastøvelser. Dersom kommunen, til tross for innsigelsene fra idretten, velger å plassere modulskolen på grusbanen, må området detaljplanlegges slik at det fortsatt kan utføres kastøvelser, mens modulskolen ligger der. Om nødvendig må det gjennomføres tiltak med grunnarbeid, utforming av terreng, plassering av modulene, oppsetting av gjerder osv. De forutsetter da at idrettslaget og ekspertise på idrettsanlegg (for eksempel idrettskretsens anleggskonsulent) involveres i Kommunestyret Side 37 av 81

38 detaljplanleggingen, og at kommunen bekoster nødvendige tiltak og utstyr som skal til for at området kan fungere som kastarena. For Ås IL vil det være av avgjørende betydning at de kan opprettholde en definert bruk av arealene til kastøvelser (diskos, slegge og spyd). De legger til grunn at det kan være vanskelig, og vil kreve at minst en representant for Idrettslaget deltar i den videre planlegging/ konsekvensutredning, slik at de kan være sikre på at idrettens behov blir tilfredsstilt ved planutformingen. Det må også i de videre planer legges klare rammer for hvordan stadion-området skal se ut etter at modulskolen er borte. Samarbeidsutvalget (SU) ved Ås ungdomsskole har betenkninger til plassering av modulskole på grusbanen ved Ås stadion. I høringsforslaget, side 3, presenteres flere pedagogiske og sosiale utfordringer ved en plassering av modulskolen ved Ås stadion. SU mener at disse utfordringene vil bli så krevende at en slik plassering frarådes. Kommunestyret Side 38 av 81

39 Alternativ 2: Midlertidig modulskole settes opp i skogholt ved arbeidskirken. Figur 2. Midlertidig modulskole i skogholt ved Ås arbeidskirke. Området må ryddes for skog, planeres og opparbeides med utearealer. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Arealet er i kommunalt eie. Økonomi: Arbeidskirken ved Rustad skole ønsker å hugge ned trærne i skogholtet ved siden av kirken for å kunne utvide parkeringsplassen. I dette skogholtet vurderes muligheten til å sette opp modulskole. Arbeidskirken vil da kunne etablere parkeringsplass her etter utbygging. Det må påregnes ekstra sikkerhetsforanstaltninger rundt utbyggingsområdet da det vil være skoledrift i nærområdet. Det vil være kostnader forbundet med klargjøring av skogsområde før man kan sette opp en modulskole. Det må også settes opp lekeapparater, da uteomådet på Rustad skole ikke vil kunne benyttes i byggetiden. Trafikale utfordringer ved bl.a. tilrettelegging av parkering og tilkomst, vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: I forhold til å ha skoledrift på utbyggingsområdet gir dette alternativet noe raskere fremdrift da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til dette. Men utbygger vil måtte tilpasse at det er skoledrift i nærhet. Kommunestyret Side 39 av 81

40 Pedagogiske og sosiale utfordringer: Dette alternativet gir ikke plass til uteområder under byggeperioden. Selve skogholtet vil også være for lite for oppsett av modulskole, så her vil man måtte bruke parkeringsplassen også. Læringsfasilitetene vil delvis påvirkes av støy og byggeaktivitet, og vil ha et stort behov for sikringstiltak. Elevene vil ikke kunne benytte seg av uteområde på skolen, da denne delvis vil være en byggeplass, og de vil ikke ha tilgang til gymsal. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Rustad skole leier i dag lokaler av arbeidskirken og bruker dette i undervisning Dette alternativet vil ha utfordringer ved at det ligger såpass nær en byggeplass, og det må iverksettes strenge sikkerhetstiltak for å sikre elever. Barn er nysgjerrige og vil søke mot skolen før og etter skoletid, samt i friminutt for å se på byggeaktivitet. Ved oppsett av modulskole vil deler av nåværende parkeringsplass tas i bruk, og det vil her være trafikale utfordringer. Kommunen har ikke vært i kontakt med Ås Arbeidskirke i forkant av høringen, men baserer seg på tidligere ønsker fra arbeidskirken vedrørende bruk av skogholtet. Høringsinnspill: Småskoletrinnet(1.-4.trinn)ved Rustad skole ser på dette alternativet som svært dårlig. Mellomskoletrinnet (5.-7.trinn) ser at det er fordeler med at elevene er kjent med nærområdet, men har ulemper som lite uteareal, trafikale problemer, støy/sikkerhetsutfordringer samt ikke tilgang til gymsal. Kommunestyret Side 40 av 81

41 Alternativ 3: Midlertidig modulskole settes opp på Rustad skole Figur 3. Midlertidig modulskole på Rustad skole. Området må planeres noe før etablering. Vann-/avløpsledning i sydvestre ende av tomta. Arealet er i kommunalt eie. Økonomi: Utbygger vil ha kostnader og ekstra tidsbruk med sikkerhetsforanstaltninger ved skolen, da det vil være skoledrift på dagtid. Tiltaket gir noe lengre byggetid, noe som i seg selv øker kostnadene til leie av modulbygg og byggekostnader av ny skole. Trafikale utfordringer vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: Dette alternativet medfører en noe lengre byggeperiode. Utbygger av Rustad skole må ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forlenger byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder i forhold til øvrige alternativer. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Dette alternativet gir lite uteområder under byggeperioden. Elevene vil heller ikke ha tilgang på gymsal. Læringsfasilitetene påvirkes av støy og byggeaktivitet, og vil ha et stort behov for sikringstiltak. Dette alternativet gir også utfordringer med tanke på tilkomst til skolen og parkering. Utbygger vil også ha behov for tilkomst og parkering. Dette vil totalt gi mer trafikk i området. Kommunestyret Side 41 av 81

42 Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad påpeker de samme fordeler og ulemper som i alt 2. Ås IL har kommet med innspill på bruk av deler av Rustad skole i byggeperioden. Rådmannens innstilling til dette fremkommer i kap. 2.1 og 2.3. Kommunestyret Side 42 av 81

43 Alternativ 4: Midlertidig modulskole settes opp ved idrettsplass ved Kroer skole Figur 4. Midlertidig skole ved idrettsplassen Kroer skole. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Området er i kommunalt eie. Økonomi: Klargjøring av området ved idrettsplass til oppsetting av modulbygg, opparbeiding av uteområde med lekeapparater. Kostnader ved bussing av elever til Kroer, dette vil imidlertid fylkeskommunen/ruter dekke. Kommunen eier området, som er stort nok til å sette opp modulskole, så det vil ikke medføre ekstrakostnader med leieutgifter. Trafikale utfordringer vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få lenger skolevei og modulskolen vil ligge utenfor dagens skolekrets, men de vil slippe belastningen ved å ha skole på eller i nærheten av en byggeplass. Ved at to barneskoler ligger så tett og benytter Kommunestyret Side 43 av 81

44 felles arealer, vil elever og lærere ha et større leke- og læremiljø. Både skole og SFO vil kunne samarbeide tettere, og kunne ha felles prosjekter/aktiviteter på tvers av skolene /skolefritidsordningene. Elevene vil delvis kunne benytte Kroer skoles uteområde, gymsal og ballbinge. Kapasiteten vil ikke være tilstrekkelig til å dekke begge skolenes totalbehov, så her må man finne gode løsninger sammen. Det vil være trafikale utfordringer ved adkomst til skolen for privatbiler og busser samt parkering. Dette vil også medføre ekstra belastning for området rundt. Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad skole mener at fordelene med dette alternativet vil være at det er barneskole i nærheten med tilgang til lekeområder, lekeapparater og stort uteområde med mulighet for uteskole. De vil kunne samarbeide med Kroer skole, og at det vil være et godt alternativ med tanke på undervisning. Ulempene er at alle elevene vil være avhengig av busstransport (ca 400 elever fordelt på 10 busser som skal bruke veien), dårlig tilgang til gymsal, langt unna Ås Sentrum med bibliotek og andre læringsarenaer, ukjent nærområde. Rustadtunet (egen avdeling tilrettelagt for barn med spesielle behov) mener dette alternativet, samt alternativ 1, er de mest aktuelle for dem. Fordelen ved alternativ 1 er at deres elever har dagliglivstrening og benytter butikk, kafe og bibliotek til dette i undervisningsformål. Avstanden blir for stor til å gjennomføre dette i alternativ 4. Fordelen med alternativ 4 er at området her har best uteområde/lekeområde. Kroerbarnehagen stiller seg positiv til alternativ 4. Kommunestyret Side 44 av 81

45 Alternativ 5: Midlertidig modulskole settes opp på Skuterudsletta Figur 5. Midlertidig skole på Skuterudsletta. Det går vannledning over området som bygningsmassen må tilpasses til. Avstand for tilkobling til avløpsledning er ca. 550 m. Området er i privat eie. Økonomi: Området må tilrettelegges for oppsett av modulskole og uteområde med lekeapparater. Området har i dag ingen egnet tilkomstvei, så det må bygges ny tilkomstvei, alternativt må eksisterende tilkomstvei utbedres, både for gående og biler. I tillegg må det settes opp sikring mellom Riksvei 152 og modulskole med uteområde. Det vil også måtte vurderes veilys, da veien i dag ikke har gatelys. Vannledning som går over området vil måtte tilpasses bygningsmassen, tilkobling til avløpsledning kan skje ca 550 m mot vest. Hvis noen av elevene vil være avhengig av skyss med buss p.g.a farlig skolevei, er det kommunen som må dekke det. Hvis noen får lenger vei enn 2 km (1.trinn) / 4 km (2.-7.trinn), vil Ruter dekke det. Området er i privat eie, så kommunen vil måtte betale grunnleie. Kommunen har vært i kontakt med grunneier, som stiller seg positiv til dette. Alternativet er betydelig mer kostbart enn øvrige forslag. Kommunestyret Side 45 av 81

46 Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging, Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få noe lenger skolevei, men modulskolen vil ligge innenfor dagens skolekrets. I forbindelse med utbygging av E18 vil riksvei 152 merke en økning av trafikk og anleggstrafikk. Denne veien har 60 km fartsgrense og veien er ikke opplyst. Dette vil medføre at de elevene som går til skolen vil få en farligere skolevei, og kommunene vil måtte tilrettelegge for at alle elever skal ha trygg skolevei. Et av tiltakene her vil være å trygge tilkomstvei og tilby enkelte elever skoleskyss samt sette opp veilys. Det må opparbeides noe uteområde med lekeapparater, men elevene vil kunne benytte seg av skogsområde rundt. I tillegg må det settes opp sikring mot riksvei 152, da området ligger nær veien. Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad mener fordelene ved dette alternativet er at det har stort uteområde og at nærhet til skog gir god mulighet for uteskole. Området ligger også i nærheten av Ås Sentrum. Ulemper ved alternativet er store trafikale utfordringer, trafikkstøy fra R 152, og manglende tilgang til gymsal. Grunneier har ikke kommet med innspill til høringen. Kommunestyret Side 46 av 81

47 Alternativ 6 Midlertidig modulskole settes opp ved Landåskollen / Søråsjordet. Figur 6. Midlertidig skole settes opp på Søråsjordet/Landåskollen. Krever midlertidig omdisponering av dyrka mark. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Området er i privat eie. Økonomi: Velfungerende uteområder som vil kunne opparbeides relativt kostnadseffektivt. Grunneier ønsker å utvikle eiendommen og har foreslått arealet utnyttet til boligformål i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Dersom kommunen vurderer arealet som egnet til midlertidig skolebygg, må det søkes om dispensasjon fra formålet i gjeldene kommuneplan og en leieavtale med grunneier må opprettes. Arealet benyttes i dag som dyrka mark og utgjør et såpass omfattende område at det vil kunne tilfredsstille alle krav kommunen måtte stille med tanke på uteoppholdsareal, størrelse og omfang. De økonomiske kostnadene vil blant annet være tilrettelegging for oppsett av modulskole, parkering og tilkomst samt innkjøp av lekeapparater og ballbinge. Tomtekostnader i forbindelse med leie av eiendom er ikke avklart. Kommunestyret Side 47 av 81

48 Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få noe lenger skolevei, og modulskolen vil ligge utenfor dagens skolekrets. Her vil det bli en betydelig økning av trafikk i et eksisterende boligområde, noe som vil medføre trafikale utfordringer. Det vil måtte opparbeides uteområde med oppsett av apparater, og det er ikke noe egnet plass for uteaktiviteter som bl.a ballspill. Det vil derfor måtte settes opp en ballbinge. De eldste elevene vil muligens kunne ha tilgang til gymsal på Åsgård, men kapasiteten her er allerede sprengt i forhold til raskt økende elevtall ved skolen. Kommunen har ikke på vært i kontakt med grunneier i forkant av denne høringen, men basert seg på grunneiers ønske om å utvikle eiendommen. Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad mener fordelene ved dette alternativet er at det har tilgang til uteområde og muligheter for uteskole, samt ligger i nærheten av Ås Sentrum. Ulempene til alternativet er de trafikale utfordringene med beliggenhet i et boligområde og minimal tilgang til gymsal. Området ligger langt unna kjent nærmiljø og noen elever vil måtte busses. Grunneier har ikke kommet med innspill til høringen. Kommunestyret Side 48 av 81

49 Alternativ 7: Elevene ved Rustad skole fordeles på andre skoler Økonomi: Her vil man ikke ha kostnader ved å leie modulskole. Ved bussing av elever til andre skoler, vil Ruter dekke dette ved avstand over 2 km (1.trinn) og 4 km (2.-7.trinn). Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Klasser og klassetrinn vil måtte deles og fordeles på de skolene som har plass. Elevene vil få et utemiljø ved de skolene de flyttes til, men uteområdene til mange av de nærliggende skolene er allerede lite. Ved dette alternativet må det settes opp kriterier for plassering av skole for elevene. Skal det være hele klasser, enkeltelever, skal man søke hvilken skole man ønsker m.m. Elevkapasiteten i nærliggende skoler er allerede sprengt, og prognose for elevtallsvekst de kommende år er økende. Noen elever vil få lang skolevei, men de vil kunne få tilbud om skoleskyss. Dette alternativet er det som vil ha de største pedagogiske og sosiale utfordringene, og det vil ikke være kapasitet nok ved de andre skolene til å kunne ta imot alle elevene fra Rustad. Høringsinnspill: Rustad SU og FAU ønsker ikke dette alternativet, de andre høringsinstansene har ikke uttalt seg om dette. Kommunestyret Side 49 av 81

50 2.3 VURDERING AV ALTERNATIVENE Det har vært foretatt en relativt bred høring og etter en samlet vurdering er det ikke fremkommet nye opplysninger som tilsier at rådmannens tidligere vurderinger av alternative løsninger for elevene i byggeperioden bør endres. I forbindelse med alternativ 3 har det kommet innspill på bruk av deler av Rustad skole i utbyggingsperioden. Her foreslås det at det settes opp modulskole på eller ved tomta til Rustad skole, og at «nybygget» kan brukes. Dette bygget skal renoveres og ikke rives. Omfanget av modulleie blir da noe mindre. Rådmannen vurderer at denne løsningen ikke er hensiktsmessig da dette vil ha de samme ulempene som i alternativ 3. Det vil i tillegg bli ekstra utfordrende for utbygger med skoledrift i et av byggene parallelt med utbygging. Dette medfører at det må iverksettes ytterligere sikkerhetsforanstaltninger for å ivareta elevene og lærernes arbeidsmiljø. Mulige synergier i rive- og byggefasen vil i tillegg frafalle. Felles for alle alternativ, unntatt 7, er leie av modulskole. Denne kostnaden vil derfor være den samme for i alternativ 1, 2, 3, 4, 5 og 6. Alternativ 2 er vurdert som ikke aktuelt for plassering av modulskole, da arealet anses som for lite til oppsett av modulskole. Alternativ 7 er vurdert og funnet uaktuelt, da det ikke vil være kapasitet nok ved de andre skolene til å kunne plassere alle elevene fra Rustad. Alternativ 1, 2, 4, 5, 6 og 7 vil ha en viss redusert utbyggingstid, fordi det ikke vil være skoledrift i nærområdet. Det vil erfaringsmessig kun være snakk om en avkortningstid på noen få måneder. Alternativ 3 blir dermed det alternativet med lengst utbyggingstid. Alternativ 1, 2, 3, 4, 5 og 6 er de alternativene hvor skolen forblir samlet i en midlertidig modulskole i byggeperioden. Her vil fordelen være, i motsetning til alternativ 7, at elever og lærere får beholde dagens gode læringsmiljø. Alternativ 3 er det alternativet som gir størst utfordringer når det gjelder læringsfasiliteter og uteområde, samt utbyggingstid og sikkerhetsforanstaltninger for å sikre et trygt skoleområde for elevere og lærere. Kombinasjonen av skole i drift og full utbygging er krevende. Alternativ 7 er det alternativet som gir de største pedagogiske og sosiale utfordringene, men det vil være det alternativet med minst økonomiske konsekvenser siden kostnaden til modulskole bortfaller. Elevene fordeles på nærliggende skoler og vil ikke kunne være samlet i utbyggingstiden. Alternativ 1 gir redusert byggetid, har de beste læringsfasilitetene og et av de bedre uteområdene, samt blant de laveste økonomiske kostnadene, utenom alternativ 7. Dette er det eneste alternativet som vil medføre konsekvenser for idretten i Ås, som midlertidig vil miste en treningsarena. Kommunestyret Side 50 av 81

51 Alternativ 1, 2, 3 og 4 vil medføre at skolen blir liggende innenfor skolekretsen. Alternativ 5, 6 og 7 vil ikke være en nærskole og man mister de fordeler som ligger i dette. Alternativ 2, 5 og 6 får de høyeste kostnadene, spesielt med hensyn til infrastruktur, trafikale utfordringer og leie av arealer (5 og 6). Alternativ 2 og 3 vil ha de største utfordringene knyttet til sikkerhetsforanstaltninger. Alle alternativene vil gi trafikale utfordringer, men alternativ 7 vil ha de minste som følge av elevspredningen. 2.4 Innspill til nytt alternativ: Ås IL foreslår å utrede ballsletta ved Bjørnebekk asylmottak. Fordeler: Kommunen eier tomta. Det vil gi kortere skolevei enn til Kroer (alt 4), så mange av elevene vil kunne gå til skolen. Ulemper: En del av elevene vil få en farligere skolevei. Alle vil ikke ha rett til skoleskyss, så det vil være en del trafikale utfordringer knyttet opp mot sikker skolevei. Det vil ikke være tilknytning til gymsal og det må opparbeides uteområde med lekeapparater, ball binge eller annen mulighet for ballaktivitet. Beboerne på Bjørnebekk mister tilgangen til idrettsbanen. Dersom dette alternativet ønskes utredet nærmere bør forslaget sendes på høring til FAU og SU ved Rustad skole og Bjørnebekk asylmottak. Basert på de innspill som er fremkommet og de argumenter som er lagt til grunn i evalueringen av de andre alternativene, vurderer rådmannen at dette forslaget ikke vil endre foreliggende konklusjon. Rådmannen anbefaler derfor at innspillet ikke utredes ytterligere. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Kostnadene ved leie av modulbygg antas å bli den samme ved alle alternativene. Det er da forutsatt å leie moduler uten TEK 10 standard, som er tillatt for en periode på inntil 2 år. De ulike alternativenes kostnader ved leie og opparbeiding av grunn, samt investeringer i annen infrastruktur som parkering, tilførselsveier og VA, vil være avgjørende for hvilket alternativ som vil være mest økonomisk lønnsomt. I tillegg vil gjenbruksverdien av disse investeringene ha betydning. Etter rådmannens vurdering vil en plassering av modulskole på idrettsplassen gi de laveste investeringene. Kommunene eier selv grunnen og det kreves lite grunnarbeider. Det er moderate trafikktiltak som må iverksettes og kostnader for Kommunestyret Side 51 av 81

52 tilkobling til strøm, vann og avløp er i nedre del blant de foreslåtte alternativene. Samtidig må idrettsplassen totalt sett tilrettelegges for å ivareta idrettenes behov i dialog med Ås idrettslag. Med en god dialog med idretten kan det imidlertid være mulig å få til tilpassinger som gir merverdi for området etter at modulskolen er fjernet. Andre infrastruktur investeringer i området kan også gi merverdi senere. Totalt sett antas derfor en etablering på grusbanen på idrettsplassen å være mest økonomisk fordelaktig. Økonomiene i de andre alternativene avhenger av infrastrukturkostnadene, samt leiepriser fra grunneiere. Dette er ikke nærmere utredet, men er vurdert til å være i samme størrelsesorden eller høyere enn alternativ 1. Rådmannen skulle gjerne sett at det var rom for en grundigere kostnadsberegning av de ulike alternativene, men vurderer usikkerheten knyttet til de økonomiske vurderingene som akseptabel, sett i forhold til omfanget av arbeid som må utføres for å få en tallverdi på dette. ALTERNATIV Alternativet til rådmannens innstilling er at modulskolen etableres ved Kroer skole, alternativt noen av de andre lokalitetene. Alternativ 7 vurderes som uaktuelt da det ikke er tilstrekkelig elevplass ved øvrige skoler i området. Skal det velges alternativer utover de som er utredet bør forslaget sendes ut på ny høring og det må gjennomføres en tilsvarende vurdering som for alternativ 1-7. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE På bakgrunn av tidligere vurderinger og innspill fra høringsinstanser anbefaler rådmannen at oppsetting av modulskole vil være den beste alternative løsningen for elevene i perioden hvor det bygges ny skole. Rådmannen mener at alternativ 1 og 4 er de mest realistiske alternativene som gir de beste læringsfasilitetene. Prisen for leie av modulskole vil være den samme uavhengig av plassering, og effekten av byggetid vil heller ikke være av vesentlig betydning. FORDELER: Alternativ 1: Hele skolen vil være samlet i nærområdet under utbyggingstiden og dette vil gi de beste læringsfasilitetene, da elever og lærere får være samlet. Skolen vil ligge i samme skolekrets og fortsatt være en nærskole. Kommunene eier selv området, og vil derfor ikke ha tomtekostnader. Området vil kunne opparbeides relativt kostnadseffektivt med tilgang til gymsal, fotballbane, fotballhall m.m. FAU og SU på Rustad skole ser på dette som det beste alternativet og stiller seg bak rådmannens vurdering og anbefaling. Alternativ 4: Hele skolen vil være samlet i utbyggingstiden, dette gir gode læringsfasiliteter. Kommunene eier selv området, som vil kunne opparbeides relativt kostnadseffektivt. Elevene kan benytte seg av Kroer skoles fasiliteter som gymsal, Kommunestyret Side 52 av 81

53 ballbinge og uteområde, men kapasiteten er begrenset. Begge skolene har elever fra 1.-7-trinn som vil legge grunnlag for et tett og pedagogisk samarbeid mellom skolene og skolefritidsordningene. ULEMPER: Alternativ 1, idrettsplassen ved Ås stadion: Idretten vil i en midlertidig periode miste en treningsarena for bl.a friidrett og fotball. Det vil være noe begrenset tilgang til gymsal, da de vil måtte dele med Ås Ungdomsskole. Tiltaket vil gi noen trafikale utfordringer med tanke på boligområdet rundt, skolevei og tilkomst / parkering. Skøytebanen forsvinner for en kort periode. Alternativ 4, idrettsplassen ved Kroer skole: Utfordring med parkeringsplasser, samt tilkomst med buss. Ruter sier at ved slike transporter medfører det ofte utfordringer med opprettelse av trafikksikre oppsamlingsplasser med tilstrekkelig kapasitet ved den ordinære skolen og ved den midlertidige skolen. Skolen vil ligge utenfor skolekretsen og ikke være en nærskole i denne perioden. All aktivitet ved en ny skole nær eksisterende skole samt barnehage, vil kunne være belastende med flere elever/ barn innenfor et lite område, i tillegg til økt trafikk. Det vil være noe begrenset tilgang til gymsal, da de vil måtte dele med Kroer skole. Rådmannen ser at det er ulemper ved alle alternativene, men har vurdert at alternativ 1 gir færrest ulemper i forhold til fordelene. Rådmannen ser at ulempene Ås Idrettslag kommer med i sitt innspill er reelle for idretten, og vil bruke idrettens ekspertise og kunnskap i videre detaljplanlegging. De trafikale utfordringene med sikker skolevei for elevene, tilkomst til skolen, parkering samt tilgang til gymsal, må utrededes grundigere og løses bl.a. i samarbeid med Ås ungdomsskole. Det er ingen planer om å endre reguleringsformålet permanent, men det vil bli søkt om dispensasjon i utbyggingsperioden for Rustad skole. På bakgrunn av dette anbefales alternativ 1 som den best egnede løsningen for elevene i perioden hvor det bygges ny skole. Dette alternativet gir totalt sett minst økonomiske konsekvenser, samt de beste læringsfasilitetene. Det vil kunne gi noen få måneder i avkortet byggetid, men dette vil være likt for alle alternativene med unntak av nr. 3. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Straks Kommunestyret Side 53 av 81

54 K-20/15 Boligsosial handlingsplan, Ås kommune TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ås eldreråd 3/ Kommunalt råd for funksjonshemmede 2/ Hovedutvalg for helse og sosial 7/ Hovedutvalg for teknikk og miljø 17/ Formannskapet 22/ Kommunestyret 20/ Formannskapets innstilling : Boligsosial handlingsplan, Ås kommune vedtas. Det forutsettes at inntektene ved salg av boliger øremerkes til kjøp av nye og mer egnede boliger og vedlikehold. Formannskapets behandling : Arne Hillestad (FrP) fremmet forslag om følgende tillegg til HTM s innstilling: «...og vedlikehold.» Votering: (8 stemmer) HTM s innstilling med FrP s tillegg ble enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling : Se øverst i saken. Hovedutvalg for teknikk og miljøs behandling : Kristin Ohnstad (Ap) fremmet følgende forslag: Hovedutvalg for teknikk og miljø forutsetter at inntektene ved salg av boliger øremerkes til kjøp av nye og mer egnede boliger. Votering: Rådmannens innstilling med Ap s tilleggsforslag ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for teknikk og miljøs innstilling : Kommunestyret Side 54 av 81

55 Boligsosial handlingsplan, Ås kommune vedtas. Hovedutvalg for teknikk og miljø forutsetter at inntektene ved salg av boliger øremerkes til kjøp av nye og mer egnede boliger. Hovedutvalg for helse og sosials behandling : NAV-leder og leder for boligkontoret besvarte spørsmål om handlingsplanen. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : Boligsosial handlingsplan, Ås kommune vedtas. Kommunalt råd for funksjonshemmedes behandling : Rolf Berntsen fremmet følgende forslag til rådets uttalelse: Handlingsplanen gir en nyttig oversikt over boligsituasjonen i kommunen, samt de virkemidler som gjelder vanskeligstilte boligsøkere. I tillegg til de virkemidler som er anført vil rådet anbefale at det skaffes til veie et boligtilbud med regulerte priser. Votering: Rolf Berntsens forslag ble enstemmig vedtatt. Kommunalt råd for funksjonshemmedes uttalelse/vedtak : Handlingsplanen gir en nyttig oversikt over boligsituasjonen i kommunen, samt de virkemidler som gjelder vanskeligstilte boligsøkere. I tillegg til de virkemidler som er anført vil rådet anbefale at det skaffes til veie et boligtilbud med regulerte priser. Ås eldreråds behandling : Rolf Berntsen fremmet følgende forslag: Tilsvarer rådets uttalelse. Votering: Rolf Berntsen sitt forslag ble enstemmig vedtatt. Ås eldreråds vedtak : Eldrerådet slutter seg til rådmannens innstilling med følgende kommentarer: Handlingsplanen gir en god og nyttig oversikt over boligsituasjonen i kommunen samt virkemidler som gjelder vanskeligstilte boligsøkere. I tillegg til de virkemidler som er anført, vil rådet anbefale at det skaffes til veie et boligtilbud med regulerte priser. Kommunestyret Side 55 av 81

56 Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Boligsosial handlingsplan, Ås kommune vedtas. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse- og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ås eldreråd Kommunalt råd for funksjonshemmede Hovedutvalg for helse og sosial Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskap Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/ Nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) Boligsosial handlingsplan for Ås kommune Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Nav leder Leder av boligkontoret SAKSUTREDNING: Fakta i saken: Et overordnet mål i norsk velferdspolitikk generelt og boligpolitikk spesielt er en god bolig i et godt bomiljø. Det å bo er en viktig basis i den enkeltes liv og en sentral faktor for utdanning, jobb, familie og sosialt liv. I utgangspunktet har den enkelte ansvar for å skaffe seg sin egen bolig. Likevel er det noen som på grunn av sosiale, psykiske eller fysiske problemer har vansker med å skaffe seg eller beholde en egnet bolig. Den boligsosiale handlingsplanen er primært rettet mot disse gruppene. I St.meld.nr. 49 ( ) om boligetablering for unge og vanskeligstilte oppfordres alle kommuner til å lage en tverrsektoriell handlingsplan. Kartlegging av de samlede Kommunestyret Side 56 av 81

57 boligbehovene og vurdering av de tilgjengelige økonomiske virkemidlene vil gi kommunen grunnlag for å planlegge tiltak for den sosiale boligpolitikken i årene fremover. Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi, nedsatt funksjonsevne eller boevne, helsemessige eller sosiale problemer, dårlig kunnskap om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Med nedsatt boevne menes evne til å ta vare på seg selv, betale boutgifter, følge husordensregler og holde en viss orden i boligen. Arbeidet med boligsosial handlingsplan ble i Ås organisert som et tverrsektorielt administrativt prosjekt med styringsgruppe, prosjektleder og prosjektgruppe. Det er gitt informasjon om prosjektet underveis i prosessen. Planen behandles i Hovedutvalg for helse og sosial, Hovedutvalg for teknikk og miljø, Formannskapet og Kommunestyret. Prosjektets oppdrag: 1. Gi en beskrivelse og vurdering av generelle befolknings- og boforhold i kommunen, samt forventet utvikling. 2. Kartlegge den kommunale boligmassen, og vurdere utnyttelsen av denne. 3. Utarbeide en oversikt over behovet for ulike typer boliger til vanskeligstilte grupper på boligmarkedet, samt rullering av de kommunale boligene for målgruppen. 4. Gjennomgå og vurdere kommunens organisering av det boligsosiale arbeidet. 5. Kartlegge behov for bo-oppfølging til vanskeligstilte på boligmarkedet. 6. Gjennomgå og vurdere kommunens bruk av låne- og tilskuddsordninger. Styringsgruppa har hatt ansvar for at det settes av nødvendige ressurser til prosjektet, at prosjektets fremdrift sikres, samt at mål og føringer for prosjektet ivaretas. Rådmannens ledergruppe har deltatt i styringsgruppa. Prosjektleder har hatt ansvaret for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektleder har ledet prosjektgruppa og rapportert jevnlig om fremdrift til styringsgruppa. Prosjektleder for arbeidet har vært NAV leder Torill Skage Sørli. Prosjektgruppa har bestått av: Helge Seeser-Hoff Leder for Solfallsveien Anette Simensen Leder for rus- og psykisk helse Mairi McNeill Fagkoordinator i rus- og psykisk helsetjeneste Gry Mathisen Leder for Forvaltningsenheten Knut Grøholt Leder av boligkontoret Robabeh Afshari Flyktningkonsulent i NAV Vurdering: Utarbeidet boligsosial handlingsplan med kartlegging av de samlede boligbehovene og vurdering av de tilgjengelige økonomiske virkemidlene gir kommunen grunnlag for å planlegge tiltak for den sosiale boligpolitikken. Planen gir en god og samlet oversikt Kommunestyret Side 57 av 81

58 over alle de kommunale utleieboligene som Ås kommune eier, samt behovet for bolig til målgrupper som faller utenfor dagens boligtilbud. Planen er bygd opp med opplysninger om mandatet etterfulgt av en redegjørelse av relevant lovverk. Deretter blir det gitt en oversikt over nåværende kommunale utleieboliger, og antatt fremtidige behov. Det redegjøres spesifikt for utleieboliger til målgruppene som faller utenom dagens boligtilbud. Det er utarbeidet nye rutiner for utleieboliger, og disse beskrives i sin helhet. Planen avsluttes med informasjon om statlige og kommunale økonomiske virkemidler. Planen skal rulleres hvert 4. år. Økonomiske konsekvenser: Staten forvalter et utvalg økonomiske virkemidler som er tilgjengelige for kommunene og den enkelte innbygger. Ved å utnytte disse ordningene på en aktiv og målrettet måte, kan man oppnå betydelig bedring av den boligsosiale statusen i kommunene, uten at dette medfører økte kostnader for kommunen. Planen vil hjelpe kommunen på dette området med en oppdatert oversikt, revidering av gamle og utvikling av nye rutiner og retningslinjer for feltet. Konklusjon med begrunnelse: Utarbeidet boligsosial handlingsplan med kartlegging av de samlede boligbehovene og vurdering av de tilgjengelige økonomiske virkemidlene gir kommunen grunnlag for å planlegge tiltak for den sosiale boligpolitikken i årene fremover. Planen gir en god og samlet oversikt over alle de kommunale utleieboligene som Ås kommune eier, samt behovet for bolig til målgrupper som faller utenfor dagens boligtilbud. Rådmannen anbefaler at planen vedtas. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 58 av 81

59 K-21/15 Arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Wenche Vedhugnes Saksnr.: 13/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Arbeidsmiljøutvalget 1/ Administrasjonsutvalget 2/ Formannskapet 23/ Kommunestyret 21/ Formannskapets innstilling : Ås kommunestyre vedtar ny arbeidsgiverpolitikk med lønnspolitikk for Ås kommune, jf. vedlegg 1 og 2. Formannskapets behandling : Votering: Administrasjonsutvalgets innstilling ble enstemmig tiltrådt. (8 stemmer) Formannskapets innstilling : Se øverst i saken. Administrasjonsutvalgets behandling : Administrasjonsutvalget drøftet seg frem til enkelte endringer i dokumentet. Dokumentet omformuleres til formannskapets behandling. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt med omforente endringer. Administrasjonsutvalgets innstilling : Ås kommunestyre vedtar ny arbeidsgiverpolitikk med lønnspolitikk for Ås kommune, jf. vedlegg 1 og 2. Arbeidsmiljøutvalgets behandling : AMU anbefaler at kommunestyret vedtar ny arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk. Kommunestyret Side 59 av 81

60 Votering: enstemmig Arbeidsmiljøutvalgets vedtak : AMU anbefaler at kommunestyret vedtar ny arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Ås kommunestyre vedtar ny arbeidsgiverpolitikk med lønnspolitikk for Ås kommune, jf. vedlegg 1 og 2. Ås, Trine Christensen Rådmann Wenche Vedhugnes Organisasjons- og personalsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Arbeidsmiljøutvalget (tidligere behandlet , sak 4/14) Administrasjonsutvalget (tidligere behandlet , sak 5/14) Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/nettbrett: -Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) 1. Forslag til ny arbeidsgiverpolitikk redigert etter ADM 2. Forslag til ny lønnspolitikk 3. Arbeidsgiverpolitisk plattform 4. ADM-sak 5/14, vedtak Sak: Arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk Øvrige dokumenter som er i saksmappa. Noen av dem med link: 1. KS hefte: Stolt og unik - arbeidsgiverpolitikk mot KS hefte: Skodd for framtiden refleksjonshefte for utvikling av lokale arbeidsgiverpolitikk 3. Hovedtariffavtalen, spesielt kap. 3, 4 og Hovedavtalen, spesielt del A og B. (Hovedavtalen gjelder fortsatt på ettervirkning). 5. Ås kommunes lønnspolitikk, K.sak 25/2006, møte Kommunestyret Side 60 av 81

61 6. Arbeidstakerorganisasjonenes uttalelser Vedtak i saken sendes til: Rådmannens ledergruppe Organisasjons- og personalsjefen Arbeidstakerorganisasjonene v/eli Stokkebø SAKSUTREDNING: Sammendrag: Dagens arbeidsgiverpolitikk er rundt 10 år gammel. Det har vært stor utvikling på feltet i kommunal sektor og den bør fornyes, ref. HP og KS har anbefalt at kommunene utvikler ny og mer moderne arbeidsgiverstrategi, ref. heftene stolt og unik og skodd for fremtiden. Det er gjort en rekke revideringer av Ås kommunes reglementer underveis uten at arbeidsgiverpolitikken er revidert. Det anses riktig å avklare ny arbeidsgiverpolitikk i forkant av eller sammen med en samlet gjennomgang av reglementer slik at disse kan ses i sammenheng. KS Agenda ble benyttet i en periode både ved møter i administrasjonsutvalget, i prosesser/seminarer for enhetsledere og i møte med arbeidstakerorganisasjonene. Arbeidsgiverpolitikken har vært drøftet i administrasjonsutvalget ved flere anledninger både i 2012 og i Ås kommunes arbeidsgiverpolitikk har de siste årene vært tema på mange samlinger i enhetslederforum (rådmannens ledelse og enhetsledere i kommunen). I tillegg har arbeidstakerorganisasjonene ved flere anledninger drøftet og gitt innspill, senest i møte i mars 2014 ifht rådmannens forslag. Det er gjennomført prosesser over tid for forankring. NY SAKSINFORMASJON : Tidligere behandlinger av saken: Arbeidsmiljøutvalget behandling i møte , sak 4/14: «Fagforbundet v/eli Stokkebø ga følgende uttalelse som følger saken: Fagforbundet i Ås mener det er beklagelig at vi tillitsvalgte ikke har vært med i prosessen med utarbeidelse av forslaget til lønnspolitikk i Ås kommune. Vi har fått et ferdig skrevet dokument som vi blir bedt om å kommentere, evt. komme med andre forslag. Dette dokumentet er kun en beskrivelse på dagens ordning.» Votering: Enstemmig vedtatt. Arbeidsmiljøutvalgets vedtak : Amu støtter rådmannens innstilling til ny arbeidsgiverpolitikk m/ny lønnspolitikk, jf. vedlegg 1 og 2.» Administrasjonsutvalgets behandling i møte , sak 5/14: «Leder leste opp arbeidsmiljøutvalgets behandling og vedtak i AMU-sak 4/14. Kommunestyret Side 61 av 81

62 Ivar Ekanger (A) fremmet følgende forslag: Tilsvarer administrasjonsutvalgets vedtak. Votering: Ap s forslag ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak : Saken sendes tilbake til rådmannen. Saken fremmes på ny når det har vært en bredere prosess mellom administrasjonen og de ansattes organisasjoner.» Rådmann tok deretter saken opp igjen med arbeidstakerorganisasjonene våren Den ble drøftet uten at det fremkom nye innspill/forslag. Opprinnelig var saken planlagt satt opp til politisk behandling samtidig med kommunens reglementer. Denne saken er foreløpig ikke klar. Rådmann orienterte i administrasjonsutvalgets møte at saken fremmes uavhengig av reglementsaken. Arbeidstakerorganisasjonene orienteres i februar om at saken nå på ny fremmes for politisk behandling. Saken fremmes som følge av dette på nytt. Bakgrunn for saken: Ny arbeidsgiverpolitikk inkludert lønnspolitikk ble igangsatt i tråd med følgende tiltak i HP : Utvikle en ny arbeidsgiverstrategi inkl. lønnspolitikk og tiltak for å rekruttere og beholde kvalifiserte medarbeidere. I senere HP fremgår følgende vedrørende en helhetlig arbeidsgiverstrategi: HP : Ås kommunes arbeidsgiverpolitikk og kommunens verdier skal vise seg gjennom hele kommunens virksomhet. Den gjennomsyrer møtet med brukere, innbyggere og samarbeidspartnere, gjenfinnes i lederutøvelse og arbeidsmiljø. Det er avgjørende hvordan omverdenen ser på kommunen og i hvilken grad kommunen evner å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft. En helhetlig arbeidsgiverstrategi skal beskrive konkrete tiltak og ansvar. Utvikling av arbeidsgiverstrategien inkl. lønnspolitikken involverer administrativ og politisk ledelse, samt tillitsvalgte. HP : God arbeidsgiverstrategi og etterlevelse av verdiene er viktig for kommunens omdømme og evnen til å tiltrekke seg og beholde kompetent arbeidskraft. HP : (Ny saksinformasjon ) Implementere tiltak med bakgrunn i ny arbeidsgiverstrategi. Alternativer: 1. Godkjenne ny arbeidsgiverpolitikk m/ny lønnspolitikk. 2. Opprettholde tidligere arbeidsgiverpolitikk m/lønnspolitikk. Tidligere arbeidsgiverpolitikk m/lønnspolitikk ble utformet for mange år siden og var kommunens første utgave av politikken. Det er stort behov for å fornye, forenkle og Kommunestyret Side 62 av 81

63 oppdatert dokumentene i tråd med dagens organisasjon, sentrale tariffavtaler, KS nye modell for arbeidsgiverpolitikk og andre lokale forhold. Det anbefales derfor at ny arbeidsgiverpolitikk m/lønnspolitikk godkjennes. Økonomiske konsekvenser: Ingen Vurdering: Forslaget til ny arbeidsgiverpolitikk bygger på Ås kommunes visjon og hovedmål. Den beskriver mål, verdier, tiltak og virkemidler. I arbeidsgiverpolitikkens innledning, side 2, er det beskrevet hva arbeidsgiverpolitikk er og hvorfor det er viktig. De viktigste arbeidsgiverpolitiske temaene og prioriterte innsatsområder/tiltak er beskrevet i dokumentet. Forslaget er utarbeidet etter innspill gitt i møter/samlinger med enhetsledere, arbeidstakerorganisasjoner og rådmannens ledergruppe. Noen av arbeidstakerorganisasjonene (ATO) har gitt positive tilbakemeldinger på forslaget og gitt noen innspill. Disse er innarbeidet i forslaget. Forslag til ny lønnspolitikk er en del av arbeidsgiverpolitikken og er i tillegg forankret i hovedtariffavtalen. Lønnspolitikken beskriver mål som bygger på hovedtariffavtalen, samt gir informasjon til alle ledere og ansatte om hvilke vilkår og kriterier som legges til grunn for lønnsplassering, -vurdering og utvikling. Den beskriver også rammene for Ås kommunes prosess for lokale lønnsforhandlinger. I etterkant av sentrale hovedforhandlinger avsettes normalt en pott (eller ramme) for fordeling lokalt i den enkelte kommune. Det er de lokale forhandlingsparter som fastsetter kriterier og føringer for fordeling av denne potten dersom det ikke er fastsatt sentralt. Det er kommet ett innspill fra ATO til presiseringer i lønnspolitikken og dette er innarbeidet i forslaget. To av ATOs medlemmer har ikke hatt merknader til lønnspolitikken. Fagforbundet og Utdanningsforbundet har imidlertid gitt uttalelse knyttet til arbeidsgivers forhandlingsutvalg. Disse uttalelsene hører til saken som omhandler Ås kommunes reglementer og berøres ikke i denne saken, men kan ivaretas i administrasjonsutvalgets høring på reglementer. Arbeidsgiverpolitiske tiltak og virkemidler som er avhengig av at det avsettes egne budsjettmidler eller der rådmann/ledere er gitt fullmakter iverksettes først når dette er godkjent. Lønnspolitiske tiltak og virkemidler iverksettes innenfor de rammer og vilkår som fastsettes av de sentrale tariffparter, eller som lokale parter har fullmakt til å godkjenne. Medbestemmelse korrigert : Arbeidstakerorganisasjonene har vært involvert underveis i prosessen med arbeidsgiverpolitikken og senest gitt innspill i mars Uttalelsene fra arbeidstakerorganisasjonene er i stor grad innarbeidet i forslaget til ny arbeidsgiverpolitikk. Etter behandlingen i administrasjonsutvalget våren 2014 tok rådmann saken opp med arbeidstakerorganisasjonene. Saken ble drøftet uten at det fremkom nye Kommunestyret Side 63 av 81

64 innspill/forslag til endringer i arbeidsgiverpolitikken og lønnspolitikken. Saken fremmes som følge av dette på nytt. Konklusjon: Ny arbeidsgiverpolitikk med lønnspolitikk godkjennes. Disse oppdateres etter hvert hovedtariffoppgjør eller oftere om sentrale lover/avtaler tilsier det. Endringer som følge av lov, tariffer eller avtaler oppdateres administrativt. Ved prinsipielle endringer fremmes sak for politisk avgjørelse. Tiltak som krever budsjettmidler innarbeides og må vedtas i HP/budsjett før iverksettelse. Kommunestyret Side 64 av 81

65 K-22/15 Kommunikasjonsstrategi TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Ellen Margrete Ceeberg Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Administrasjonsutvalget 3/ Formannskapet 24/ Kommunestyret 22/ Formannskapets innstilling : Ås kommunes kommunikasjonsstrategi med handlingsplan, vedtas. Formannskapets behandling : Ordfører orienterte om administrasjonsutvalgets behandling og innstilling. Votering: Administrasjonsutvalgets innstilling ble enstemmig tiltrådt.(8 stemmer) Formannskapets innstilling : Se øverst i saken. Administrasjonsutvalgets behandling : Rådmannen gjør enkelte redaksjonelle endringer til kommunestyret i tråd med debatten. Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig tiltrådt. (7 stemmer) Administrasjonsutvalgets innstilling : Ås kommunes kommunikasjonsstrategi med handlingsplan, vedtas. Kommunestyret Side 65 av 81

66 Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Ås kommunes kommunikasjonsstrategi med handlingsplan, vedtas. Ås, Trine Christensen Rådmann Andreas Brodahl Service- og kommunikasjonssjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Administrasjonsutvalg Formannskap Kommunestyre Vedlegg: (separat trykk/nettbrett: - Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) 1. Kommunikasjonsstrategi 2015 redigert etter ADM 2. Handlingsplan kommunikasjonsstrategi Vedtak i saken sendes til: Saksbehandler for oppfølging SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunikasjonsstrategien har blitt forsinket på grunn av forhold tilknyttet kapasitet i administrasjonen. Det har vært nedsatt en egen arbeidsgruppe fra ulike enheter i kommunen som har gjennomgått eksisterende kommunikasjonspraksis. Det har vært gjort målinger av kommunen sine nettsider. Ut fra dette arbeidet, og etter et stort fokus fra media og redaktørforeningen, er det utarbeidet en kommunikasjonsstrategi som er kortfattet og som setter mål for kommunens kommunikasjonsarbeid. Det er lagt vekt på åpenhet, innsyn og ytringsfrihet. Det er som vedlegg laget en handlingsplan for hvordan kommunen skal nå målene og hvordan arbeide skal implementeres i organisasjonen. Fakta i saken: «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale og fylkeskommunale forvaltning» (Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 4. Informasjon om kommunens og fylkeskommunens virksomhet). Kommunestyret Side 66 av 81

67 Den helhetlige kommunikasjonsstrategien er utarbeidet som et overordnet dokument som gjelder for all kommunikasjon som gjøres av eller på vegne av kommunen. Den skal brukes av alle som kommuniserer på vegne av Ås kommune. 22. oktober 2014 lanserte Oslo Redaktørforening Rapport om etiske reglementer, kommunikasjonsreglementer og innsynsreglementer i kommunene i Akershus, Akershus fylkeskommune og Oslo kommune (PDF). Målet har vært å «foreta en gjennomgang av de dokumenter og retningslinjer de kommunalt ansatte i Oslo og Akershus må legge til grunn når de skal vurdere i hvilken grad de kan benytte sin ytringsfrihet, og hvordan kommunene legger til rette for en åpen, offentlig debatt om sin virksomhet». Oslo Redaktørforening har «sett hvordan overordnede mål om åpenhet, medvirkning og demokrati er konkretisert i kommunikasjonsstrategiene» og mener at «Kommunikasjonsstrategiene bør inneholde konkrete tiltak for hvordan mål om åpenhet og innsyn skal nås. Mål om å ivareta eller bedre kommunens omdømme må ikke konkretiseres på en måte som hindrer debatt eller kritikk av kommunens tjenester og forvaltningspraksis». Rapporten viser at de fleste kommuner i Akershus, inkludert Ås, har kritikkverdig innhold i sine kommunikasjonsstrategier. Kritikken kan i hovedsak deles i to: 1) Strategien er preget mer av ønsket om helhetlig informasjon og omdømmebygging enn åpenhet og innsyn. 2) Strategien sier ingenting om ansattes ytringsfrihet men tillater seg å rette en liten pekefinger mot de folkevalgte. Vurdering: En kommunikasjonsstrategi forplikter, og skal derfor ikke inneholde usannheter eller ulovlig praksis. Nytt forslag til kommunikasjonsstrategi er utarbeidet med hensyn til de juridiske rammer som er gjeldende for informasjons- og kommunikasjonsarbeid i offentlig sektor. Det juridiske utgangspunktet er at all offentlig forvaltning skal være åpen og tilgjengelig. Unntaket er opplysninger underlagt taushetsplikt slik den beskrives i forvaltningslovens 13 (taushetsplikt). Åpenhet og innsyn Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (Forvaltningsloven) har tre paragrafer som særlig krever åpenhet og dialog: 11 (veiledningsplikt) «Formålet med veiledningsplikten er at parter og andre skal kunne ivareta sine interesser i bestemte saker på best mulig måte. Plikten gjelder ikke bare for saker som kan munne ut i et enkeltvedtak eller en forskrift, men gjelder også for organets forretnings- eller servicevirksomhet.» (Informasjons- og veiledningsplikt hos KS). Videre styrer 11 a regler for saksbehandlingstid: «Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Kommunestyret Side 67 av 81

68 Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar.» 24 (når enkeltvedtak skal grunngis) «Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes.» 18 (partenes adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter) Partenes rett til innsyn i saksdokumenter etter fvl. 18 er betydelig mer omfattende enn den rett allmennheten har til saksinnsyn etter offentlighetsloven. I følge 1 er formålet med offentlighetsloven «å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.» I offentlighetsloven er det også fastsatt at vedkommende forvaltningsorgan alltid skal vurdere om et dokument likevel skal gjøres kjent helt eller delvis, selv om det etter bestemmelser i loven kan unntas fra offentlighet. Dette kalles merinnsyn eller meroffentlighet og finnes i 11 i offentlighetsloven. Ytringsfrihet Oslo redaktørforenings rapport vektlegger ytringsfrihet som en viktig forutsetning for en åpen forvaltning. En god utredning om ansattes ytringsfrihet med utgangspunkt i kommunale forhold finnes hos Sivilombudsmannen Regulering av ansattes ytringsfrihet (sak 2014/91) «Det er bare adgangen til å ytre seg på egne vegne som er beskyttet av ytringsfriheten Samtidig er ytringsfriheten en menneskerett beskyttet av Grunnloven, mens lojalitetsplikten er et ulovfestet prinsipp, som skal ivareta arbeidsgiverens interesser. Dette betyr at det er begrensninger i ytringsfriheten som må begrunnes.» Se også Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljøloven) 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten Omdømme Forslag til ny strategi inneholder fem konkrete forutsetninger for at informasjons- og kommunikasjonsarbeidet som gjøres av Ås kommune bedre oppfyller kravene til åpenhet og innsyn, og at kommunen når målet om størst mulig samsvar mellom de forventninger ulike målgrupper har til Ås kommune, og omfang og kvalitet på tjenestene kommunen leverer. Den nye strategien er ikke til hinder for at rådmannen skal drive omdømmearbeid som viser det kommunen får til av bra ting, eller at kommunen kan være forberedt på å takle krevende situasjoner hvor god kommunikasjon er ekstra viktig. Men det bør ikke være strategier for å skape et bedre omdømme - som mer eller mindre går på tvers av juridiske prinsipper. Kommunestyret Side 68 av 81

69 Krisekommunikasjon En krisesituasjon krever andre ansvarsroller og informasjonsflyt enn det daglige kommunikasjonsarbeidet. Krisekommunikasjon omtales i sin helhet i kommunens beredskapsplan (som er under revidering). Økonomiske konsekvenser: Arbeidet skal utføres innenfor eksisterende budsjettrammer i Så vil rådmannen komme tilbake med eventuelle nye budsjettmidler i forbindelse med budsjett for Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 69 av 81

70 K-23/15 Betalingssatser for bruk av enkelt dager i SFO TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 11/ Formannskapet 25/ Kommunestyret 23/ Formannskapets innstilling : 1. Betalingssatsen for en enkeltdag i skolens ferie og fridager settes til kr Betalingssatsen for en skoledag settes til kr Satsene for heltidsplass og deltidsplass opprettholdes som vedtatt i sak 94/14. Formannskapets behandling : Hege Opedal (SV) fremmet Saroj Pals (SV) forslag i hovedutvalget: Endring av 1. og 2. punkt i hovedutvalgets innstilling: Betalingssatsen for en enkeltdag i skolens ferie og fridager settes til kr 300. Betalingssatsen for en skoledag settes til kr 200. Votering: (8 stemmer) Hovedutvalgets innstilling punkt 1 ble tiltrådt 6-2 (SV, KrF) ved alternativ votering mot SV s forslag, punkt 2 ble tiltrådt 6-2 (SV, KrF) ved alternativ votering mot SV s forslag, punkt 3 ble enstemmig tiltrådt. Formannskapets innstilling : Se øverst i saken. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling : Saroj Pal (SV) fremmet følgende forslag til endring av 1. og 2. punkt i Rådmannens innstilling: 1. Betalingssatsen for en enkeltdag i skolens ferie og fridager settes til kr Betalingssatsen for en skoledag settes til kr 200. Kommunestyret Side 70 av 81

71 Votering: SVs forslag til endring av punkt 1 og 2 ble nedstemt 8-1 (1 SV). Rådmannens innstilling ble deretter enstemmig vedtatt. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs innstilling : 1. Betalingssatsen for en enkeltdag i skolens ferie og fridager settes til kr Betalingssatsen for en skoledag settes til kr Satsene for heltidsplass og deltidsplass opprettholdes som vedtatt i sak 94/14. Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: 1. Betalingssatsen for en enkeltdag i skolens ferie og fridager settes til kr Betalingssatsen for en skoledag settes til kr Satsene for heltidsplass og deltidsplass opprettholdes som vedtatt i sak 94/14. Ås, Trine Christensen Rådmann Ellen Benestad Etatssjef oppvekst og kultur Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskap Kommunestyret Vedtak i saken sendes til: Etatssjef for oppvekst og kultur Rektorene på alle barneskolene Økonomisjef Kommunestyret Side 71 av 81

72 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Foreldre som benytter seg av skolefritidsordningens deltidsplasser skal gis mulighet til å kjøpe enkeltdager ved behov. Det foreslås en pris på kr 450 i skolens ferie og fridager og kr 250 på skoledager. Dette under forutsetning av at endring av vedtektene i skolefritidsordningen, når det gjelder betalingsmodellen, blir vedtatt. Fakta i saken: I handlingsprogrammet for 2015 ble det vedtatt: å gjennomgå økonomi, organisering og innhold i skolefritidsordningene. I tillegg ble det vedtatt en innsparing på kr for Fra 2016 skal den årlige innsparingen være på kr 1,524 mill. Det ble derfor nedsatt et prosjekt hvor det ble sett på organisering, innhold og økonomi. Det ble utarbeidet en ny økonomimodell hvor det er tatt høyde for en innsparing på kr 1,524 mill. Det er også gjort noen endringer i vedtektene når det gjelder oppholdstid, åpningstid og ferie og fridager. Det foreslås å endre betalingsmodellen fra timer til dager og gi mulighet for kjøp av enkeltdager. Foreldrene betaler for 11 måneder i året. Følgende satser gjelder for betaling i SFO: Til og med 10 timer per uke inkl kost kr 1860 Mer enn 10 timer per uke inkl kost 2700 Vurdering: Det foreslås å endre oppholdstiden fra under/over 10 timer til 1-3 dager (deltidsplass) og 4/5 dager (heltidsplass). Kommunen er da mer på linje med de andre skolefritidsordningene i Follo. Alle kommunene bortsett fra Enebakk og Ås har i dag «dager» som beregningsmodell. Foreldre vil gis anledning til å bruke forskjellige dager i like og ulike uker så lenge det er en fast ordning. De barna som har deltidsplass opptil 3 dager per uke - vil kunne bruke skolefritidsordningen opp til 15 timer uken mot i dag 10 timer. Det foreslås at de opprettholder betalingen på kr Det foreslås også at det skal være mulighet for å kjøpe enkeltdager - noe det ikke er mulighet for i dag. I Oppegård betaler foreldrene kr 490 for en enkeltdag i skolens ferie og fridager og kr 330 på en skoledag. I Ski betaler foreldrene kr 450 for en enkeltdag i skolens ferie og fridager og kr 250 på en skoledag. I Nesodden betaler foreldrene kr 290 for en enkeltdag i skolens ferie og fridager og kr 150 på en skoledag. Det foreslås at foreldre i Ås skal betale kr 450 for en enkeltdag i skolens ferie og fridager og kr 250 på en skoledag. De øvrige satser opprettholdes som i dag. Kommunestyret Side 72 av 81

73 Økonomiske konsekvenser: Det er usikkert hvilke økonomiske konsekvenser dette medfører da man ikke har erfaring med hvor mange barn som vil benytte seg av ordningen. Alternativer: Andre betalingssatser. Konklusjon med begrunnelse: I dag har elevene henholdsvis hel- og deltidsplass med over og under 10 timer. Dette er endret til 4/5 dager (heltidsplass) og 1-3 dager (deltidsplass). Dette vil føre til en økning på opptil 5 timer per uke for de med deltidsplass. Foreldrebetalingen opprettholdes på dagens nivå for heltidsplass og deltidsplass. Det gis anledning til å kjøpe enkeltdager i skolefritidsordningen. Dette gjelder både i skoleukene og i feriene. Det foreslås at foreldre i Ås skal betale kr 450 for en enkeltdag i skolens ferie og fridager og kr 250 på en skoledag Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Kommunestyret Side 73 av 81

74 K-24/15 Aktiv på dagtid TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Neste sak >> Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalg for helse og sosial 8/ Kommunestyret 24/ Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : Ås kommune henstiller idrettslaget til å øke treningsavgiften på Aktiv på dagtid, slik at treningsavgiften kan finansiere en 30 % koordinatorstilling. Hovedutvalg for helse og sosials behandling : Anne Odenmarck (Ap) fremmet protokolltilførselen: Kommunestyrets budsjettvedtak for 2015 innebærer reduserte økonomiske rammer for Aktiv på dagtid. Arbeiderpartiet vil understreke at ansvaret for denne forverringen av Aktiv på dagtid-tilbudet i Ås påhviler de partiene som stod bak budsjettflertallet. Votering: Rådmannens innstilling ble tiltrådt 6-3 (2 Ap, 1SV). Hovedutvalg for helse og sosials innstilling : Se øverst i saken. Protokolltilførsel fra Ås Arbeiderparti: Kommunestyrets budsjettvedtak for 2015 innebærer reduserte økonomiske rammer for Aktiv på dagtid. Arbeiderpartiet vil understreke at ansvaret for denne forverringen av Aktiv på dagtid-tilbudet i Ås påhviler de partiene som stod bak budsjettflertallet. Kommunestyret Side 74 av 81

75 Saksfremlegg: Rådmannens innstilling: Ås kommune henstiller idrettslaget til å øke treningsavgiften på Aktiv på dagtid, slik at treningsavgiften kan finansiere en 30 % koordinatorstilling. Ås, Trine Christensen Rådmann Marit Roxrud Leinhardt Helse og sosialsjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Hovedutvalg for helse og sosial Kommunestyret Vedlegg: Ingen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Enhetsleder folkehelse og frivillighet SAKSUTREDNING: Bakgrunn: I kommunestyrets budsjettvedtak den fremgår det et budsjettkutt på 30 % stilling ved Ås frisklivssentral, en innsparing på ,- Denne stillingen er til koordinator for Aktiv på dagtid. Koordinator fikk etter budsjettvedtaket innkalling til drøftingsmøte og videre varsel om oppsigelse. I kommunestyret den ble det vedtatt følgende: «Ås SV, Venstre, Krf, Sp og MDG fremmet følgende forslag: Kommunestyrets flertall har aldri hatt som intensjon å legge ned en eksisterende og besatt 30 prosent stilling som koordinator for «Aktiv på dagtid», og ber om å få en sak om videreføring av den stillingen opp til ny politisk behandling så snart som mulig. Stillingen kan finansieres med tilsvarende mindre avsetning til fond. Kommunestyret Side 75 av 81

76 Jf. Ås kommunes reglementer og , og note 2 til koml. 32, føres saken opp på dagsordenen på neste ordinære møte.» Fakta i saken: Aktiv på Dagtid (ApD) tilbyr tilrettelagt fysisk aktivitet til voksne i alderen 18 til 67 år, som er utenfor arbeidslivet i større eller mindre grad ved en form for trygd eller sosial stønad. Treningen er et lavterskeltilbud, og kan tilpasses egne forutsetninger og fysisk form. Akershus Idrettskrets har utviklet Aktiv på Dagtid, og bistår i organisering. Det er 10 av fylkets 22 kommuner som har et Aktiv på Dagtid-tilbud. Ås kommune og Ås Idrettslag samarbeider om driften. Koordinator for ApD er i Ås kommune organisert inn under Frisklivssentralen. Målet med Aktiv på Dagtid er å øke livskvalitet hos den enkelte og gi overskudd til å komme tilbake til jobb eller skole i større eller mindre grad. Deltagelse kan bety mye både fysisk og psykisk. Fysisk aktivitet kan hjelpe deltagerne til å bli sterkere og mer utholdende. Dette kan igjen føre til mindre smerter, mindre behov for medisiner og bedre humør. I tillegg har de aktuelle personene et miljø å komme til og faste treningstider å forholde seg til. Noe som bidrar til mer struktur i en ellers åpen hverdag. Forankring Samhandlingsreformen synliggjør viktigheten av å forebygge mer og reparere mindre. For å nå målene i reformen oppfordres kommunene til å samarbeide på tvers av sektorer og at det offentlige skal legge til rette for samarbeid med det frivillige. ApD ble allerede i St.meld. nr. 16 Resept for et sunnere Norge, nevnt som eksempel på et aktivitetstilbud med lav terskel, og hvordan organisere et vellykket samarbeid mellom det frivillige og det offentlige. I den nye folkehelselovens 4 står det presisert at Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. I tillegg er kommunen pålagt å iverksette nødvendige tiltak for å bedre folkehelsen, slik som å tilrettelegge for fysisk aktivitet. Utjevning av sosiale helseforskjeller er også et av de grunnleggende prinsippene loven løfter frem. Det å falle utenfor arbeidslivet kan ha svært uheldige konsekvenser for den enkelte. Gjennom ApD vil man gi deltakerne en sosial arena å komme til, samt en arena man kan få synliggjøre og benytte sine ressurser og føle seg verdifull. Dette er hevdet å være viktig for den enkeltes psykiske helse (Folkehelserapport 2010, Folkehelseinstituttet). ApD kan derfor anses som et viktig bidrag i kommunens folkehelsesatsning. Et godt samarbeid med kommunens frisklivssentral vil imidlertid være nødvendig for at potensielle deltakere får vite om tilbudet, og får hjelp til å bli sluset inn. Viktigheten av et samarbeid med frivillige organisasjoner og frisklivssentralens koordinerende rolle, er også påpekt i Veilederen for kommunale frisklivssentraler (Helsedirektoratet 2011). Kommunestyret Side 76 av 81

77 Det bør tilstrebes et godt samarbeid mellom fastleger, NAV og institusjoner, slik at disse får formidlet til aktuelle deltakere at kommunen har et tilrettelagt aktivitetstilbud for målgruppen. Vurdering: ApD er et godt etablert tilbud, med mange deltakere. I 2014 var det 138 deltakere. Koordinator har en viktig rolle i oppfølgingen av deltakerne gjennom samtaler, motivasjon og konkret treningsoppfølging. Videre har koordinator ansvar for registreringer og føring av statistikk. Koordinator er viktig for at kommunen skal kunne ha en oppfølging av tilbudet ApD, som den forplikter. Kommunen opprettet en fast 30 % stilling som koordinator i kommunestyret Stillingen ble deretter foreslått som en innsparing i forslag til handlingsplan fra rådmannen, men dette ble nedstemt på kommunestyret den Så ble stillingen på nytt fjernet i budsjettvedtaket i kommunestyret den Økonomiske konsekvenser: Kommunen finansierer Aktiv på Dagtid ved 30 % koordinator stilling, samt et årlig tilskudd på til sammen ,- (50.000,- fra fylkes-folkehelsemidler og ,- fra Nav Ås.) Ås kommune har totalt sett en meget presset økonomi og kommunen har allerede i 2015 utfordringer med aktiviteten i forhold til budsjett, spesielt på området barnevern og (kjøp av) sykehjemsplasser / sykehjemsdekningen (estimert merforbruk +/- 10 millioner). I tillegg til dette har kommunen og de ulike etatene både spesifiserte - og uspesifiserte innsparinger/budsjettkutt på flere millioner i Med dette bakteppet utfordres alle gode, ikke-lovpålagte tiltak. Kommunen har flere ikke-lovpålagte tjenester, som for eksempel aktiv på dagtid, som er gode og hensiktsmessige tiltak, men som kommunen ikke er pliktig til å ha. Alternativer: 1. Det er idretten som administrerer og håndterer økonomien i Aktiv på dagtidtilbudet. Kommunen ser at Aktiv på dagtid kan finansieres på andre måter enn i dag, for eksempel ved at man øker betalingen fra den enkelte deltaker. Tilbudet koster pr dags dato 200,- pr halvår i Ås, så det er et subsidiert treningstilbud. Denne avgiften dekker forsikringer og medlemskap i idrettslaget. Kommunens tilskudd på ,- dekker trener-kostnader og lokal-kostnader. Disse kr opprettholdes. Andre kommuner har en høyere avgift for tilbudet. Om man endret avgiften til kr. 100,- pr måned, ville dette omtrent finansiere koordinatorstillingen i sin helhet. Tilbudet er tilrettelagt for den enkelte, med tett oppfølging, og det ville allikevel være billigere enn andre dag-treningstilbud i kommunen. Personer med vanskelig økonomi kan få / får i dag hjelp av Nav til å finansiere trening- / aktivitetstilbud. Kommunestyret Side 77 av 81

78 Det finnes flere dagaktivitets-tilbud i kommunen (kommersielle/lag/foreninger etc), og som for så vidt ApD er en konkurrent til. 2. Stillingen opprettholdes og dekkes inn ved å redusere avsetning til fond med kr Konklusjon med begrunnelse: Aktiv på dagtid er et godt og viktig tilbud til deltakerne. I 2014 var det 138 deltakere ved Aktiv på Dagtid i Ås. Kommunen bør søke å opprettholde ApD tilbudet i Ås kommune, men det er ikke en pålagt tjeneste og rådmannen ser ikke at kommunen kan fortsette å finansiere stillingen. Det finnes andre alternativer til å opprettholde koordinatorstillingen enn å redusere avsetningen til fond. Det vil rådmannen anbefale, men kan ikke instruere idrettslaget. Kan vedtaket påklages? Nei Ikrafttredelse av vedtaket: Umiddelbart Kommunestyret Side 78 av 81

79 K-25/15 Lovlighetskontroll - Klage på omvotering i K-sak 9/ innspill 14, Nøstvedt deponi TILBAKE TIL SAKSLISTE << Forrige sak Saksbehandler: Rita Stensrud Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Kommunestyret 25/ Rådmannen innstiller ikke i saken, men henviser til alternative forslag til vedtak beskrevet i saksdokumentet. Ås, Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Ved opprettholdelse av vedtaket: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Tidligere behandling: Kommunestyret Vedlegg: 1. Klage på omvotering i K-sak 9/ Lovlighetskontroll 2. Saksutskrift - Ås kommuneplan Forslag til kommuneplanens arealdel 3. Utdrag av aktuelt regelverk Øvrige relevante dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Plan- og utviklingsavdelingen Grunneier Lars Juul Kommunestyret Side 79 av 81

80 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunestyret behandlet K-sak 9/15: Ås kommuneplan Forslag til kommuneplanens arealdel. Innspill 14 om Nøstvedt massedeponi ble nedstemt (10Ap, 3Sp, 2V, 1KrF). Deretter forløp følgende (utdrag fra protokollen ): En representant opplyste ordfører i pausen at vedkommende hadde stemt feil i voteringen om innspill 14-Nøstvedt. Mot 11 stemmer (7H, 3SV, MDG) vedtok kommunestyret å votere på nytt: Innspill 14 ble vedtatt utredet (7H, 3FrP, 3SV, MDG). Hege Opedal (SV) klaget på omgjøringen av ovennevnte vedtak og foreslo at den siste avstemmingen annulleres og at kommunestyret forholder seg til den første. Ordfører orienterte om at tre medlemmer sammen kan kreve lovlighetskontroll innen tre uker etter møtet, jf. kommuneloven 59. Kommunestyrerepresentantene Hege Opedal (SV), Hilde Kristin Marås (H) og Anders Often (MDG) har levert og undertegnet klage, datert , på omvoteringen ovenfor. Se vedlegg 1. Fakta i saken: Saken legges frem for kommunestyret i samsvar med kommuneloven 59. Reglene om lovlighetskontroll: Minst tre av kommunestyrets medlemmer kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller administrasjonen inn for departementet (delegert til Fylkesmannen) til kontroll av avgjørelsens lovlighet. Krav om lovlighetskontroll framsettes for det organ som har truffet den aktuelle avgjørelse, i dette tilfellet kommunestyret. Hvis kommunestyret opprettholder vedtaket, oversendes saken til Fylkesmannen. Hovedregelen er at krav om lovlighetskontroll ikke har utsettende virkning for den påklagede avgjørelsen, men kommunestyret eller fylkesmannen kan vedta annet. Etter 59.4 skal det ved lovlighetskontroll tas stilling til om avgjørelsen a. er innholdsmessig lovlig, b. er truffet av noen som har myndighet til å treffe slik avgjørelse, og c. er blitt til på lovlig måte. Fylkesmannen skal oppheve avgjørelsen hvis det er gjort slike feil at den er ugyldig. Kommunestyret Side 80 av 81

81 Vurdering: Kravet om lovlighetskontroll er levert innen fristen på tre uker og er signert av tre kommunestyrerepresentanter. Kriteriene for å behandle lovlighetsklagen er derfor oppfylt. Regler for avstemming fremgår av Ås kommunes reglementer pkt og kommuneloven 35. I kommentarer til kommuneloven står følgende: Kommuneforlagets infoserie, utdrag fra note 1 til koml. 35: Hvis et medlem derimot på grunn av feil eller misforståelse har stemt feil, er avstemningen fortsatt i utgangspunktet gyldig, men det er etablert praksis at forsamlingen kan vedta i samme møte å holde ny avstemning ubundet av resultatet i den første. Klagen på omvoteringen begrunnes slik (utdrag fra vedlegg 1): Alternativer: Alternativ 1: Kommunestyret opprettholder sitt vedtak av i K-sak 9/15, innspill 14-Nøstvedt massedeponi utredes. Saken oversendes Fylkesmannen i Oslo og Akershus for lovlighetskontroll. Krav om lovlighetskontroll gis ikke oppsettende virkning. Alternativ 2: Kommunestyret opphever sitt vedtak av i K-sak 9/15, innspill 14-Nøstvedt massedeponi. Den første voteringen opprettholdes: Innspill 14-Nøstvedt massedeponi, utredes ikke. Konklusjon med begrunnelse: Lovverket er lagt frem og klagen er vedlagt. Kommunestyret vurderer selv om det skal opprettholde eller oppheve omvotering. Kommunestyret Side 81 av 81