Finansiering av dagkirurgi og akutt dagbehandling

Transkript

1 Finansiering av dagkirurgi og akutt dagbehandling Norsk dagkirurgisk forum Vintermøte 2018 Fredrik A.S.R. Hanssen, Avd.dir. Avdeling Finansiering og DRG

2 Hovedtema (men først litt kontekst)

3 Overordnede, langsiktige mål

4 Legemiddel behandling Egenomsorg ØHdøgntilbud Hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester Primær-helseteam Hjemmebaserte spesialisthelsetjenester, f.eks. dialyse Fastlege Polikliniske tjenester Tannhelsetjenester Sykehusinnleggelse Sykehjem Kvaliteten i tjenestetilbudet for pasienten er et resultat av hvordan de ulike tjenestene virker sammen. To (tre) forvaltningsnivåer må virke sammen. Forvaltningsnivåene må virke sammen hver for seg, og på tvers.

5 Spesialisthelsetjenesten En forståelsesmodell Innleggelse Poliklinisk behandling Dagbehandling/dagkirurgi Ambulante, oppsøkende team Pasientadministrert behandling Asynkron telemedisinsk oppfølging Helsehjelpsformer Helseforetak Private, ikke-kommersielle sykehus og virksomheter Avtalespesialister Fritt behandlingsvalg-aktører Andre private aktører Utførerrolle Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF Staten Helse Vest RHF Helse Sør-Øst RHF Sørge-for-ansvar

6 Statens finansielle understøttelse av RHF-ene Basisbevilgningene Rammefinansiering, per capita. Justert for faktorer som påvirker kostnadsnivået mellom regionene. Aktivitetsbasert finansiering (Inkl ISF) Kvalitetsbasert finansiering Egenandeler og pasientbetaling Tredjepartsordninger Kobler inntektene til hvor mange og hva slags pasienter som mottar behandling Kobler inntektene til kvaliteten i tjenestetilbudet, basert på Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem Rettslige reguleringer av pasientenes medfinansiering av tilbudte tjenester (direkte til utførende ledd) Reguleringer som innebærer at noen utførende virksomheter mottar stykkprisbetaling for visse tjenester

7 Finansiering av spesialisthelsetjenester per 2017 Ordning Omfang (mill. kr) Type Kapittel/post i statsbudsjettet Kommentar Basisbevilgning RHF Rammefinansiering. Fast beløp Fordelt etter «Magnussen-modellen». ISF-ordningen Aktivitetsbasert. Overslag Nært relatert til basisbevilgningene. Kvalitetsbasert finansiering 530 Fast ramme, variabel fordeling Basert på nasjonale kval.indikatorer. Pol. lab. (offentlige) Forskriftsfestet, takstbasert. Overslag StatàRHF for HF. Endres 2018 (NLK). Pol. lab. (private) 622 Forskriftsfestet, takstbasert. Overslag Folketrygdbasert. Endres 2018 (NLK). Pol. radiologi (offentlige) 475 Forskriftsfestet. NCRP-relatert. Overslag StatàRHF for HF. Pol. radiologi (private) 291 Forskriftsfestet. NCRP-relatert. Overslag Folketrygdbasert for private aktører. Refusjon legespesialister Forskriftsfestet, takstbasert. Overslag Delvis forhandlings-basert. Refusjon psykologspesialister 287 Forskriftsfestet, takstbasert. Overslag Mindre enn 10% relatert til avtaleløse. Egenandeler (pasienter) Forskriftsfestet pasientbetaling, stykkpris. N/A Egenandeler (folketrygden) Skjermingsordning Refusjon i.h.t. frikort eller fritak Kompensasjon MVA Kostnadsrefusjon Gjelderutvalgte varer og tjenester. Annet Raskere tilbake. FBV (sekundær ordning). Enkelte tilskuddsordninger.

8 Finansiering av spesialisthelsetjenester. Forenklet aktørbilde Folketrygden Staten v/hod Helsedir. Helfo RHF (Regionale helseforetak) Helsedata (NPR m.v.) HF (Helseforetak) Aksjeselskap, stiftelser m.v. Andre små

9 Ulike ordninger har ulike styrker og svakheter. Derfor blandet finansieringsmodell.

10 Svenske betraktninger

11 Finansiering og prioritering. Ansvarsbalanse. Ledelsesansvar i styringslinjen. Profesjonsansvar. Ideal: Finansieringsordninger med riktige insentiver på administrativt og klinisk nivå Behandlingsvalg og prioriteringer baseres på nytte og kostnader; ikke inntektshensyn Overordnet statlig systemansvar Lokalt ansvar for intern finansiering

12 Utvalgte hensyn ved ISF-ordningen Kostnadskontroll Gevinstdeling ved kostnadsreduksjon (incentiv) Unngå vridning av prioriteringer og behandlingsvalg Risikodeling ved økte kostnader Administrativ enkelhet Stimulans til pasientbehandling (à Tilgjengelighet til tjenester og målrettet ressursbruk ) Transparent ressursbruk / Gode styringsdata

13 Rapport mars 2017 Bakteppe for utviklingsarbeidet Finansieringsordningene i spesialisthelsetjenesten Langsiktige utviklingsbehov

14 Kirurgi Fra døgn til dag

15 Overblikk ISF og dagkirurgi (forenklet) Før 2010 Lik finansiering for kirurgi på tvers av døgn og dag. Risiko for overbehandling og prioriteringsvridning. Høy økonomisk risiko for staten. Fra Fra 2018 Differensiert fianansiering av døgn- og dagkirurgi. Svakere incentiver til omlegging. Vektlegging av samsvar mellom kostnadsnivå og ISF-refusjon. Generell incentivløsning: 10-15% påslag for dagkirurgi. Trukket fra finansiering av døgnkirurgi. Usikker effekt. Lik finansiering for kirurgi på tvers av døgn og dag, for sammenlignbar pasientbehandling.

16 Prosess 2010 til 2018 Hyppig debattert Vurdert av Helsedirektoratet og HOD i flere omganger Balansegang mellom de ulike hensyn som ISF-ordningen skal ivareta. Prosess med RHF/HF fra høsten 2016 og første halvår 2017 (god og konstruktiv arbeidsgruppe) Utgangspunkt i områder med variasjonsproblematikk Konsekvensberegninger sommer/høst 2017 Informasjon om endelig innretning fra september 2017

17 Gjennomsnittsbasert system DRG-systemets incentivgrunnlag Antall Hovedforutsetning: Sammenlignbar pasientbehandling innen hver DRG I S F Kostnad

18 Hoveddreining Noe økt vektlegging av hensynet til gevinstdeling ved kostnadsreduksjon Lik finansiering for samme tjenesteinnhold (reelt sammenlignbare pasienter der overnatting sier mer om organisatoriske og praktiske valg enn om pasientens medisinske behov) For dag- og døgn-drg-er som representerer likt tjenesteinnhold for pasientene, er ISF-finansieringen lik i 2018.

19 Mer om innretningen

20 Eksempler

21 Obspunkter Tiltenkt effekt? Utilsiktet påvirkning av prioriteringene? Dreining i medisinsk koding (endring i andre tilstander)? Vesentlige områder som ikke dekkes godt nok av løsningen?

22 Videreutvikling til 2019? Hovedinnretningen videreføres i 2019 Vurderer eventuelle justeringer av agrensningen, basert på innspill Omfang (volum), variasjonsproblematikk, og reelt potensial for omlegging til dagbehandling er blant vurderingskriteriene

23 Effektiv helsehjelp til ØH-pasienter

24 Fra døgn til dag

25 ISF-ordningens styringskraft

26 Kirurgi Fra døgn til dag Vesentlige ISF-endringer i 2018 Harmonisering døgn/dag på utvalgte områder

27 Effektiv helsehjelp til ØH-pasienter

28 ØH-tjenester et kontinnum Glidende overganger m.h.t. alvorlighet og hastegrad Fravær av objektive kriterier for hva som er forsvarlig eller riktig omsorgsnivå Jo mer «lik finansiering for ØH-tjenester» i sykehus, desto større krav til differensiering mellom RHF-enes og kommunenes ansvar Uønsket utvikling Ønsket utvikling Egenomsorg Fastlege/Legevakt/Kommunalt ØH-døgntilbud ØH-poliklinikk ØH-dag ØH-døgn Avgrenset harmonisering i 2018

29 ØH-pasienter sammel løsning som for dagkirurgi? Prinsipielt samme tenkning Men: Hovedutfordringen er god avgrensning av tjenesteinnholdet slik at man er sikker på at pasientbehandlingen er sammenlignbar

30 2018: Avgrenset harmonisering Avgrensning med utgangspunkt i påpekte områder med potensiale for effektivisering av ØH-utredning i akuttmottak m.v. Lik finansiering uavhengig av 5-timersgrensen Akutte brystsmerter Akutte magesmerter Mistanke DVT/blodpropp Uønsket utvikling Ønsket utvikling Egenomsorg Fastlege/Legevakt/Kommunalt ØH-døgntilbud ØH-poliklinikk ØH-dag ØH-døgn Avgrenset harmonisering i 2018

31 Forutsetninger

32

33 Til 2019 Samarbeid med RHF-ene om utredning av døgndagproblemstillingen og mulige tiltak for 2019 Høyt prioritert utredning i 2018 Invitasjon til RHF-ene går ut i disse dager