132 kv kraftnett Røssvatn Krutåga kraftverk

Transkript

1 Tillegg til innstilling 132 kv kraftnett Røssvatn Krutåga kraftverk Hattfjelldal kommune i Nordland fylke

2 Tiltakshaver Krutåga Kraft AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 25/2017 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Arne Anders Sandnes Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga innstilling til Olje- og energidepartementet for Krutåga kraftverk med nettanlegg den På bakgrunn av søknader fra Krutåga Kraft AS og Statnett SF anbefaler NVE herved enkelte endringer og tillegg til de aktuelle nettanleggene. Det er ikke søkt ekspropriasjonstillatelse i tilknytning til endringene. Hva tilrår NVE at det gis konsesjon til? NVE tilrår at Krutåga Kraft, i tillegg til kraftverksinstallasjoner og nettanleggene for tilknytning av Krutåga kraftverk som vi tidligere har gitt innstilling for, også gis tillatelse til å etablere en om lag 6,2 km lang 22 kv jordkabel mellom Austerkroken og til inntaket til kraftverket ved Nordbukta i Krutvatnet. Videre anbefaler vi at Statnett gis tillatelse til å legge om eksisterende 220 kv Nedre Røssåga-Ajaure som luftledning inn til nye Varntresk transformatorstasjon, i stedet for som jordkabel som tidligere omsøkt. Omleggingen innebærer etablering av fire nye master og om lag 560 meter ny trasé, mens om lag 250 meter av eksisterende ledning vil kunne rives. Hvorfor tilrår NVE at det gis konsesjon til ny kraftledning? NVE tilrår konsesjon til Krutåga Kraft for å bygge en ny 22 kv jordkabel for å ivareta behovet for anleggsstrøm under utbygging av kraftverket og strøm til styring av inntaksluker i driftsfasen. Jordkabelen etableres langs riksvei 73 eller anleggsveier som er planlagt for å bygge Kruttåga vannkraftverk og vil etter NVEs vurdering, ikke ha virkninger for omgivelsene av betydning. Endringen fra jordkabel til luftledning, som Statnett har omsøkt for eksisterende 220 kv kraftledning, mener vi er fornuftig fordi løsningen er bedre teknisk og økonomisk, gir mindre terrenginngrep og for øvrig har små virkninger for allmenne interesser. Innhold 1 Bakgrunn Søknadene Tilleggssøknad fra Krutåga Kraft Endringssøknad fra Statnett NVEs behandling og vurdering av søknadene Behandling av søknadene Vurdering av søknadene Vurdering av ny 22 kv-ledning Vurdering av å legge om 220 kv-ledningen i luft i stedet for som kabel NVEs tilleggsinnstilling NVEs innstilling Vedlegg A Sammenfatning av høringsuttalelser Vedlegg B Forslag til anleggskonsesjoner... 15

4 Side 2 1 Bakgrunn NVE avga innstilling til Olje- og energidepartementet den hvor vi anbefaler at det gis konsesjon for kraftverkene Krutåga og Mjølnhusbekken samt for en om lag 20 km lang 132 kv kraftledning og en 220/132 kv transformatorstasjon (132 kv kraftnett Røssvatn) for tilknytning av kraftverkene til nettet. Etter nærmere avklaring av eiergrensesnitt og behov for ombygging av eksisterende ledning i tilknytningspunktet, ga NVE i brev til departementet den forslag til anleggskonsesjoner for de aktuelle nettanleggene. For nærmere beskrivelse av disse anleggene og NVEs vurderinger av dem vises det til notatet «bakgrunn for innstilling» ref. NVE og brev med forslag til anleggskonsesjoner, ref. NVE Søknadene NVE mottok tilleggssøknad fra Krutåga Kraft og endringssøknad fra Statnett den De søker om konsesjon etter energiloven. Det er ikke søkt om tillatelse til ekspropriasjon i tilknytning til tiltakene som nå er konsesjonssøkt. 2.1 Tilleggssøknad fra Krutåga Kraft Krutåga Kraft søker om konsesjon for i alt ca. 6,2 km 22 kv kraftledning for forsyning av anleggsstrøm i byggefasen og strøm for styring av inntaksluker i driftsfasen til Krutåga kraftverk. Ledningen omfatter ca. 5,6 km permanent, ny ledning fra eksisterende nett ved Austerkrogen til kraftverksinntaket i Krutvatnet, samt en om lag 570 meter lang, midlertidig avgreining til tverrslag på kraftverkstunnelen ved Gjeltfjellbekken. Ledningen er omsøkt med to alternative løsninger. Alternativ 1, som opprinnelig omsøkt, er planlagt som jordkabel på en strekning på ca. 250 meter fra Austerkroken før den føres som luftledning i ca. 3,6 km til avkjøring til settefiskanlegget ved Krutvatnet og videre som jordkabel til inntaket i Nordbukta i Krutvatnet. Luftledningstraseen og jordkabelen går parallelt med en telekabel på sørøstsiden av rv 73 fram til avkjøring ved Vasshøvbekken, hvor jordkabelen skal krysse riksveien og følge en midlertidig anleggsvei til det planlagte inntaksstedet i Nordbukta. Avgreiningen til tverrslaget er i alternativ 1 søkt med ca. 330 meter luftledning og 240 meter jordkabel. Alternativ 2, som ble omsøkt av Krutåga Kraft den , er planlagt som jordkabel på hele strekningen. Kabeltraseen går på nord/nordvest siden av rv. 73 hele veien fra Austerkroken til Vasshøvbekken. Også avgreiningen til tverrslaget omsøkes alternativt som ren jordkabel. Fra Vasshøvbekken til inntaket i Nordbukta er traseen den samme i de to alternativene. Trasé for alternativene er vist i figurene 1 og 2 under.

5 Side 3 Figur 1: Trasékart 22 kv ledning. Heltrukket, tynn rød linje viser luftledning og stiplet linje jordkabel. Kilde: Søknad Figur 2: Trasékart kabel 22 kv. Kilde tillegg til søknad

6 Side Endringssøknad fra Statnett Statnett søker om ombygging av eksisterende 220 kv ledning Nedre Røssåga Ajaure og å sløyfe denne innom planlagte Varntresk transformatorstasjon som luftledning, i stedet for via jordkabel som tidligere omsøkt. Ombyggingen som nå søkes, innebærer å etablere to vinkelmaster i eksisterende trasé og spenne ledningen fra disse til to nye master ved Varntresk transformatorstasjon og inn på koblingsanlegget. Samlet lengde for ny trasé er 560 meter, mens 250 meter av eksisterende ledning kan rives mellom de nye vinkelmastene. Tiltaket er illustrert i figur 3. Figur 3: Omsøkt omlegging av 220 kv inn til Varntresk transformatorstasjon via luftledning. Kilde: Søknad. 3 NVEs behandling og vurdering av søknadene NVE behandler søknader om konsesjon for elektriske anlegg etter energiloven. Konsesjonssøknader behandles også etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger, og NVE er ansvarlig myndighet for behandling av energianlegg etter denne forskriften. Tiltaket skal også avklares mot andre sektorlover som for eksempel kulturminneloven og naturmangfoldloven. Kongen i statsråd fatter konsesjonsvedtak for nye, elektriske anlegg for tilknytning av vannkraftverk som krever konsesjon av Kongen i statsråd etter vassdragslovgivningen, jf. forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven 3 første ledd. Nettanleggene som Krutåga Kraft og Statnett har søkt om i denne saken, kommer inn under denne bestemmelsen. NVE forbereder derfor konsesjonssaken og avgir innstilling med forslag til vedtak til Olje- og energidepartementet.

7 Side Behandling av søknadene Søknadene ble sendt på felles høring den Fristen for å komme med høringsuttalelse ble satt til På grunn av at omsøkte tiltak og endringer er små, sammenliknet med søknad med konsekvensutredning som tidligere har vært på høring, gjennomførte NVE en begrenset høring av relevante myndigheter og grunneiere/rettighetshavere. Følgende instanser fikk søknadene på høring: Hattfjelldal kommune, Nordland fylkeskommune, Sametinget, Fylkesmannen i Nordland, Statens vegvesen, Telenor Kabelnett, Helgeland Kraft, Byrkije reinbeitedistrikt, Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt og grunneierne Kjell Arne Gellein og Statskog. Søknadene ble gjort tilgjengelig på NVEs hjemmesider og NVE ba Hattfjelldal kommune vurdere å legge søknadene og informasjon om høringen ut på sine internett og ev. facebooksider. Grunnet sakens begrensede omfang, ble det ikke ansett behov for høringsmøter eller for kunngjøring av søknadene. Innkomne merknader NVE mottok fem høringsuttalelser til søknadene. Uttalelsene ble oversendt Krutåga Kraft og Statnett for kommentarer og NVE mottok søkernes kommentarer den Uttalelsene og merknader fra søkerne er sammenfattet i vedlegg A. Blant uttalelsene peker Hattfjelldal kommune på at andre abonnenter i området også bør kunne knytte seg til 22 kv-ledningen ved behov, og de ber om at Krutåga Kraft sine forslag til avbøtende tiltak ved planlegging og utførelse av anlegget tas inn som konsesjonsvilkår. Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen er opptatt av kollisjonsfaren som 22 kv-ledningen kan utgjøre for fugl. De samme og Sametinget ber om at utbygger fører dialog med reindrifta og tar nødvendige hensyn i anleggsperioden. Fylkeskommunen viser til at 22 kv-ledningen kan komme i konflikt med to ikke avgrensede kulturminner ved Nordbukta, og krever at det settes vilkår for å ta hensyn til disse. Sametinget har ingen kulturminnefaglige merknader, men minner generelt om aktsomhetsplikten i kulturminneloven. Statens vegvesen viser til retningslinjer for nye anlegg langs vei og til at det må søkes særskilt ved evt. behov for dispensasjon fra veglovens byggegrenser. Tilleggsopplysninger og -søknad fra Krutåga Kraft I søknaden fra Krutåga Kraft er det oppgitt en enhetskostnad for jordkabel som er noe lavere enn kostnaden for luftledning. I kommentarene til høringsuttalelsene viser imidlertid Krutåga Kraft til at mye fjell i dagen vil bidra til høyere kostnader for jordkabel på den strekningen hvor det er omsøkt luftledning. Med grunnlag i høringsuttalelser til luftledningstraseen og våre egne vurderinger av mulige ulemper, ba NVE per telefon om utdypende opplysninger fra Krutåga Kraft angående kostnader og eventuelle tekniske utfordringer knyttet til kabling. Krutåga Kraft gjorde etter dette en ny vurdering og søkte ved e-post den om kabel på nordvestsiden av riksvei 73 som et alternativ til omsøkt kombinasjon av kabel og luftledning. Alternativene er likt prioritert fra søker. NVE vurderte at det ikke var behov for egen høring av denne søknaden, jf. energiloven 2-1 ledd sju. 4 Vurdering av søknadene Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir eller tilrår konsesjoner til anlegg som vi anser som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at vi vurderer de positive konsekvensene for å være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.

8 Side 6 Søknadene gjelder tillegg og endring for tidligere omsøkte tiltak som har vært gjenstand for omfattende konsekvensutredninger. Tidligere utredninger dekker tiltaksområdene i tillegg til at søknadene gir suppleringer for de konkrete tiltak som nå er omsøkt. NVE mener krav til utredninger etter forskrift om konsekvensutredninger 7 er oppfylt. 4.1 Vurdering av ny 22 kv-ledning Helgeland Kraft Nett sitt distribusjonsnett strekker seg i dag til Austerkroken. Krutåga Kraft skriver i søknaden at Helgeland Kraft har foretatt nettanalyse, og at det vil være behov for å forsterke nettet fra Austerkroken for å kunne dekke Krutåga Kraft sitt behov for anleggs- og driftsstrøm. Krutåga Kraft anslår sitt forbruksbehov å være inntil 800 kw ved tverrslaget i anleggsfasen og kun kw ved damstedet i Nordbukta i driftsfasen. Det planlagte forbruket er ikke større enn at det i følge søknaden kan forsynes via en kabel i luft med tverrsnitt minimum tilsvarende 3x70 mm 2 Al, eller alternativt TSLE 3x50 Al ved jordkabel. Med luftledning etter alternativ 1, planlegges ledningen bygget med hengekabel der alle tre fasene er fullisolerte og samlet i felles kappe. Kabelen kan henges opp uten bruk av isolatorer og føres fram på enkle trestolper («telefonstolper»), jf. figur 4. Krav til avstand til terreng og vegetasjon vil også være mindre enn for tradisjonelle, «blanke» kraftledninger. Ryddebeltet er i søknaden oppgitt til 10 meter ved normal drift for hengekabelen og 5 meter for jordkabel. I henhold til søknaden planlegges alternativ 1 med ca meter permanent luftledning og ca meter som permanent jordkabel. I tillegg er det omsøkt en avgreining med om lag 330 meter midlertidig luftledning og 240 meter midlertidig jordkabel for forsyning av anleggsstrøm. Samlet investeringskostnad ved alternativ 1 er i søknaden anslått til ca. 6 millioner kroner, som i sin helhet dekkes av utbygger. Alternativ 2 har praktisk talt samme lengde som alternativ 1, men ligger i sin helhet på nordvestsiden av riksveien. Forskjellen på alternativene er primært at alternativ 1 går i luft mellom Austerkroken og avkjøringen til settefiskanlegget, mens alternativ 2 på denne strekningen er planlagt som jordkabel. Investeringskostnadene er av Krutåga Kraft anslått å kunne bli ca kroner høyere for kabelgrøft enn for luftledning på denne strekningen, gitt at det vesentligste av kabelgrøften må sprenges. Imidlertid vil en ved alternativ 2 unngå to kryssinger av riksveien og vedlikeholdskostnadene vil kunne bli lavere. Samlet sett mener Krutåga Kraft derfor at kostnadsforskjellen mellom alternativene er mindre vesentlige. Hattfjelldal kommune har uttalt at eventuelle andre abonnenter må kunne knytte seg til ledningen ved behov for strøm. NVE legger til grunn at generelle bestemmelser vedrørende tilknytningsplikt for produksjon og leveringsplikt også vil gjelde for denne ledningen. Vedrørende forsyningsplikten, så hviler denne på områdekonsesjonær. Imidlertid vil Krutåga kraft måtte stille ledningen til disposisjon for andre aktører, dersom det i en gitt situasjon er den mest rasjonelle løsningen. Vi merker oss for øvrig at Krutåga kraft i søknaden viser til at det på et senere tidspunkt, etter at anleggsfasen for Krutåga Kraftverk er over, kan være aktuelt at anlegget overtas av Helgeland Kraft Nett som områdekonsesjonær.

9 Side 7 Figur 4: Illustrasjon av typisk spennlengde og ryddebelte for omsøkt hengekabel. Kilde: søknad NVE konstaterer at jordkabel i all hovedsak er planlagt langs riksveien og i anleggsveier som uansett vil måtte etableres ved utbygging av kraftverket. Legging av kabler mener vi derfor ikke vil ha vesentlige virkninger for andre interesser, ut over det som etablering av anleggsveiene uansett vil medføre. Dette gjelder både for reindrift, som flere høringsinstanser har bedt om at det tas hensyn til, og for kulturminnene ved Krutvatnet, som Nordland fylkeskommune har gitt uttalelse om. Når det gjelder omsøkt luftledning mener NVE at også denne i hovedsak vil gi små virkninger. Ledningen er planlagt med enkle, relativt lave stolper og ryddebeltet vil være smalt. Hengekabelen mener vi også vil være lettere synlig for fugl enn en konvensjonell ledning med 3 tynne, blanke liner og elektrokusjon vil ikke være en problemstilling. Selv om vi er enig i den generelle beskrivelsen som Fylkesmannen og Nordland fylkeskommune gir i sine uttalelser vedrørende ledninger og fugl, mener vi at denne problemstillingen er begrenset knyttet til de omsøkte 3,7 kilometerne med luftledning. Parallelføring og samling av inngrep fra ledninger og veianlegg mener vi også generelt er fordelaktig. Etablert i parallell med eksisterende teleledning, mener vi imidlertid at to stolperekker med ulike spennlengder vil bli betydelig mer synlig fra riksveien, enn tilfellet er med kun én stolperekke som i dag. Krutåga Kraft skriver i søknaden at fellesføring med Telenors linje kan vurderes hvis særlige forhold taler for det. NVE har bedt om en nærmere beskrivelse av muligheter og evt. begrensinger for slik fellesføring. I e-post den opplyser Krutåga Kraft blant annet at fellesføring kan gi utfordringer ved behov for vedlikehold, samt at spennlengdene må reduseres på grunn av mindre mekanisk styrke på telekabelen. Stolpene som teleledningen i dag henger i, er ikke dimensjonert for å kunne henge høyspentkabelen i, verken med hensyn til last eller høyde på stolpene. NVE vurderer ut fra dette at fellesføring vil innebære ekstra kostnader og i tillegg ha negative sider som gjør at det ikke er aktuelt som generelt tiltak på ledningen. Der ledningen er planlagt som luftledning, går traseen over en strekning på om lag 100 meter i grensen av naturtypen Krutvassrøddiken. Naturtypen er definert som «ultrabasisk område i fjellet» med forekomst av olivin og serpentinitt i berggrunnen. Rasmark gir grunnlag for serpentinflora og det er registrert fem rødlistearter i området, og naturtypen er gitt verdi svært viktig (A). NVE viser til utredning i søknaden. Registreringene av rødlistearter er generelt gjort høyere i terrenget, enn traseen for planlagt ledning forbi naturtypen. Så sent som i 2015 ble det imidlertid gjort flere registreringer av dvergarve, som er kategorisert som sterkt truet (EN) i Norsk rødlista De nærmeste registreringene ligger i en avstand på ca. 50 meter fra traseen. NVE er enig med søker i at det i

10 Side 8 hovedsak er mastepunktene som vil kunne påvirke forekomster direkte. Mastepunktene vil etter NVEs vurdering være få og små på den aktuelle strekningen, og traseen går nært inntil riksveien. Ved alternativ 2 og kabling av hele ledningen, vil større arealer påvirkes direkte. Kabeltraseen vil imidlertid kunne legges nærmere veien der grunnen allerede er sterkt påvirket og traseen er planlagt på motsatt side av riksveien slik at naturtypelokaliteten Krutvassrøddiken ikke berøres. Med alternativ 2 vil en også unngå visuelle ulemper ved den uryddige masteføringen, som ledninger med ulike spennlengder i parallell vil kunne gi. Samlede investeringskostnader ved alternativ 2 er ca. 13 % høyere enn for alternativ 1, gitt merkostnaden for kabling av omsøkt luftledningsstrekk som Krutåga Kraft har angitt. Det er i dette anslaget lagt til grunn at 70% av kabeltraseen ikke har grunnforhold som er egnet for graving. NVE bemerker at den aktuelle kabelen vil være liten, og at også i alternativ 1 er planlagt med en ikke ubetydelig kabling langs riksveien. NVE legger videre til grunn at kabling normalt skal være foretrukket løsning på 22 kv spenningsnivå. Vi legger til grunn at Krutåga Kraft mener at en kabel kan gi lavere driftskostnader og noe besparelser ved at man unngår kryssing av vei, og at kostnadsforskjellen mellom løsningene dermed ikke er vesentlig. Oppsummering Den aktuelle ledningen har en beskjeden dimensjonering og vil uansett løsning gi små virkninger for omgivelsene. Anlegget er betinget av at Krutåga kraftverk bygges ut, og bygging av ledningen vil da koordineres med utbygging av kraftverksanleggene, herunder veier og tverrslag for tunell. NVE mener at det omsøkte 22 kv-anlegget vil representere et beskjedent inngrep og i liten grad medføre ulemper ut over de som følger av en utbygging av kraftverket. Vi mener fordelene med alternativ 2 og jordkabel på hele strekningen forsvarer de moderate merkostnadene. Dette alternativet vil også ivareta de innspillene NVE har mottatt om virkninger av den planlagte 22 kv-ledningen. 4.2 Vurdering av å legge om 220 kv-ledningen i luft i stedet for som kabel Ved innstilling for Krutåga kraftverk med tilhørende elektriske anlegg, påpekte NVE at det var behov for en nærmere avklaring mellom Krutåga Kraft og Statnett for endelig løsning for tilknytning av nye Varntresk transformatorstasjon til eksisterende 220 kv ledning Nedre Røssåga-Ajaure. I notatet bakgrunn for innstilling av skrev NVE: «Krutåga Kraft har også omsøkt et 220 kv kabelanlegg for tilknytting av Varntresk stasjon til kraftsystemet. Kabelanlegget er behandlet og vurdert i sammenheng med de øvrige anlegg, og NVE mener det vil kunne være en god løsning. Imidlertid vil kabelanlegget slik det er planlagt inngå som del av Statnetts 220 kv ledning. Det er derfor nødvendig å avklare nærmere den endelige tekniske løsningen og grensesnitt mellom de respektive anlegg. NVE mener det ikke har vært hensiktsmessig å foreta disse avklaringene før tilknytningspunkt i kraftsystemet og produksjonsomfang er nærmere avklart med denne innstillingen. NVE vil søke slike avklaringer mellom partene og ettersende til departementet et forslag til konsesjon for tilknytningen av stasjonen.» NVE forventet ut fra dette at det ville komme en ny søknad for forbindelsen mellom transformatorstasjonen og eksisterende nett. Vurderingen av tidligere omsøkt tilknytning med jordkabel gikk derfor ikke lengre enn til å vurdere eventuelle interessekonflikter. Som det framgår av bakgrunnsnotatet er det få slike problemstillinger i det aktuelle området. NVE mener det er positivt at Statnett og Krutåga Kraft har avklart grensesnitt og i tillegg vurdert alternativ tilknytning med luftledning. I søknaden er det gitt kostnadsanslag for tidligere omsøkt kabelløsning og den nå omsøkte løsningen med luftledning. Anslagene er gitt med stor margin, men middelanslaget for luftledning er om lag en tredjedel, eller 27 millioner kroner lavere enn for kabelalternativet. Differansen synes stor, men NVE mener luftledningsalternativet utvilsom er rimeligere. Vi legger derfor til grunn at en

11 Side 9 eventuell endring fra kabel til luft vil styrke den økonomiske vurderingen av Krutåga kraftverk med nettanlegg, som gitt i bakgrunnsnotat den En innføring til stasjonen via luft mener vi også vil være systemmessig bedre ved at kilder til feil reduseres og at nedetiden ved feil generelt er kortere for luftledninger enn for kabler. Tilknytning med luftledning vil innebære fire nye master. Omsøkt mastetype er vist i figur 5. NVE påpeker at to av mastene vil etableres i eksisterende ledningstrasé, mens de to andre vil etableres nær nye Varntresk transformatorstasjon. Figur 5: Visualisering av ledningsomlegging med dagens situasjon øverst, og fotomontasje med omlagt ledning og Varntresk stasjon nederst. Planlagt mastetype illustrert til høyre. Fra søknaden. NVE mener mastene i liten grad vil endre det visuelle inntrykket i området, gitt at Krutåga kraftverk og tilknytning med Varntresk transformatorstasjon etableres. Tar man med at ca 250 meter av eksisterende ledning vil kunne rives, innebærer tilknytningen drøyt 300 meter lengre trasé på 220 kv ledningen enn i dag. Ved Varntresk transformatorstasjon vil linjeføring inn/ut gi et betydelig og synlig inngrep. NVE viser til våre vurderinger av området i bakgrunn for innstilling av og vi mener det er få interesser som blir berørt av tiltaket. NVE mener at lokaliseringen av Varntresk transformatorstasjon gjør at ledningsomleggingen i liten grad vil være synlig fra omkringliggende område, jf. figur 5. Et kabelanlegg med tilstrekkelig overføringsevne i det aktuelle terrenget, samt

12 Side 10 nødvendig muffeanlegg i tilknytningspunktet, vil etter vår vurdering medføre betydelig større terrenginngrep. Et kabelanlegg ville ikke være synlig på avstand, men med hensyn til inngrep og naturmangfold samt for friluftsinteressene som Nordland fylkeskommune viser til, mener NVE at så vel anleggsperioden som det ferdige anlegget ville ha større ulemper for tidligere omsøkte kabelløsning enn den nå omsøkte luftledningen. For øvrig merker vi oss at også fylkeskommunen mener løsningen med luftledning er bedre enn kabel. Oppsummering NVE mener omsøkt tilknytning av Varntresk transformatorstasjon ved omlegging av eksisterende luftledning er systemteknisk bedre og rimeligere enn tidligere omsøkt løsning med kabler. Omleggingen vil ha små ulemper for andre interesser. Samlet mener NVE at omsøkt luftledning styrker den samfunnsøkonomiske vurderingen av Krutåga kraftverk, som gitt i tidligere innstilling. 5 NVEs tilleggsinnstilling NVE har vurdert søknader fra Krutåga Kraft og Statnett om henholdsvis å få bygge en ca. 6,2 km lang 22 kv kraftledning og å legge om eksisterende 220 kv ledning Nedre Røssåga-Ajaure over en strekning på 560 meter. Begge tiltakene søkes i sammenheng med planlagte Krutåga kraftverk i Hattfjelldal i Nordland. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Vurderingene bygger i stor grad på innstilling som NVE ga for Krutåga kraftverk med tilhørende elektriske anlegg den NVEs innstilling NVE tilrår at Krutåga Kraft AS gis konsesjon for en ny 22 kv jordkabel etter omsøkt trasé mellom Austerkrogen og Krutvatnet, med en kort, midlertidig avgreining ved planlagt tverrslag ved Gjeltfjellbekken. Vi foreslår følgende punkt og vilkår tatt inn i en eventuell konsesjon: - En om lag 5,6 km lang jordkabel mellom Austerkroken og Krutvatnet, samt en ca. 570 meter lang, midlertidig jordkabel i avgreining, med nominell spenning 22 kv og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende TSLE 1x3x50 mm 2 Al (alternativt 1x3x70 mm 2 Al). Trasé for jordkablene skal i det vesentlige være som vist i kart merket «Trasé 22 kv Auterkroken-Krutvatnet» vedlagt konsesjonen. - Vilkår om riving: Avgreiningen bestående av jordkabel med lengde på om lag 570 meter skal fjernes innen ett år etter at Krutåga kraftverk er satt i drift. I forbindelse med innstilling for 132 kv kraftnett Røssvatn foreslo NVE blant annet at Statnett SF kan gis konsesjon for et 220 kv kabelanlegg for tilknytning av planlagte Varntresk transformatorstasjon til kraftnettet, jf. brev fra NVE med forslag til anleggskonsesjoner datert (ref. NVE ). NVE anbefaler herved at Statnett i stedet gis konsesjon for omlegging av eksisterende 220 kv-ledning Nedre Røssåga Ajaure som luftledning. Vi foreslår følgende punkt og vilkår tatt inn i en eventuell konsesjon: - På 220 kv-ledningen «Nedre-Røssåga riksgrensen ved Linderud»:

13 Side 11 Ombygging inn/ut til nye Varntresk transformatorstasjon, i alt ca. 560 meter med luftledning med tverrsnitt minimum tilsvarende 3xnr.325 FeAl(Curlew). Ledningen utføres på stålmaster med to toppliner (Fe 85) - Vilkår om riving: Om lag 250 meter av eksisterende spenn over Svartdalsbekken skal rives når ombygd ledning settes i drift. NVE anser at vilkårene som vi har anbefalt i tidligere innstilling, bl.a. knyttet til miljø-, transport- og anleggsplan, vil være dekkende også for de ovenfor nevnte tiltak og vi har ikke forslag til ytterligere vilkår. NVE har tatt inn de anbefalte punktene over i reviderte forslag til anleggskonsesjoner. Forslag til anleggskonsesjoner følger vedlagt.

14 Side 12 Vedlegg A Sammenfatning av høringsuttalelser Under er uttalelsene som NVE mottok i høringen sammenfattet, jf. omtale i kapittel 3. For de tilfeller hvor søkerne har gitt kommentarer, er disse sammenfattet under hver av de respektive uttalelsene. Innkomne merknader: Hattfjelldal kommune ga uttalelse i brev av I brevet er følgende vedtak om uttalelse fra formannskapet den gjengitt: «Hattfjelldal formannskap gir følgende uttale i forbindelse med NVE s behandling av «Nettilknytning av Krutåga kraftverk. Høring av tilleggs- og endringssøknad»: Kommunen tar til etterretning foreliggende tilleggs- og endringssøknad. Kommunen viser i det alt vesentlige til sin uttale avgitt i sak 058/13, og har følgende synspunkt knyttet til tilleggssøknaden: Pkt. 5 avbøtende tiltak i tilleggssøknaden innarbeides som vilkår i en konsesjon for ny linje mellom auster Kroken og Krutvatnet. Hattfjelldal kommune anser videre den omsøkte linjen som et viktig supplement for å bedre beredskapen i området. Det anses at eventuelle andre abonnenter i området kan knytte seg til linjen ved behov for strøm.» Nordland fylkeskommune uttaler i brev av at 22 kv-ledningen i hovedsak vil følge eksisterende vei og telelinje og gi relativt små landskapsmessige konsekvenser. Tiltakshaver oppfordres til å vektlegge god estetisk og landskapsmessig tilpasning av tiltakene. Fylkeskommunen mener det er viktig at anleggsperioden tilpasses reindriftsnæringas bruk av området og at anleggsperioden bør legges til den tiden på året når aktiviteten fra reindriftsnæringen er minst. Fylkeskommunen understreker at det også er viktig at det tas hensyn til det nasjonalt viktige området «Krutvassrøddiken», når det gjelder skogrydding i forbindelse med 22 kv-ledningen. Fylkeskommunen viser til at 22 kv-ledningen er planlagt i en dal, og at dette øker kollisjonsfaren for fugl under trekk og forflytning. Tiltak for å redusere kollisjonsfaren bør derfor vurderes. Angående endringen på 220 kv-ledningen viser fylkeskommunen til begrunnelse fra søker, og den nye løsningen vil etter fylkeskommunens vurdering bidra til økt forsyningssikkerhet uten at det gir større negative konsekvenser sammenliknet med tidligere omsøkt løsning. Anleggsarbeidene på ledningen vil foregå i nærheten av et utfartsområde for friluftsliv, som er vurdert som svært viktig, og fylkeskommunen oppfordrer til at anleggsaktiviteten i størst mulig grad tar hensyn til brukerinteresser til friluftsområdet. Fylkeskommunen viser til tidligere brev til Olje- og energidepartementet av vedrørende to ikke kartlagte, fredede lokaliteter fra steinalderen ved utløpet av Krutåga. Den planlagte 22 kvledningen kan i følge fylkeskommunen være i konflikt med de samme lokalitetene og det bes om at NVE stiller vilkår om at det skal fortas avgrensing av kulturminnenes utbredelse samt eventuelle avbøtende tiltak. Fylkeskommunen ber om at det tydelig framgår at vilkåret må være oppfylt, før arbeidene planlegges igangsatt og tiltakshaver oppfordres til å ta kontakt med Seksjon kulturminner i Nordland for bestilling av arbeidet. I sine merknader skriver søker at de i den videre planfasen vil pprette kontakt med reindriftsnæringen for å kunne hensynta næringens aktiviteter ved utformingen av anleggene og i anleggsfasen. Søker er videre oppmerksom på området ved Krutvassrøddiken, og planlegger traseen slik at det ikke skal komme tekniske installasjoner i området med ultrabasisk og tungmetallrik utforming (område merket

15 Side 13 med grønn skravur i figur 3 i søknaden). Søker sier videre at de er kjent med registrerte forminner i området ved Krutågas utløp fra Krutvatn og vil opprette dialog med Nordland Fylkeskommune for drøfting av nærmere undersøkelser for kartlegging og avgrensing av kulturminnenes utbredelse. Søker vil tilpasse sine anlegg slik at kulturminnene ikke blir berørt. Fylkesmannen i Nordland er i høringsuttalelse den kritisk til at vesentlige endringer kommer så sent i konsesjonsbehandlingen av kraftverket. Særlig gjelder dette planen om bygging av 22 kv linje. Fylkesmannen mener at en realisering av de omsøkte tiltakene vil føre til at naturinngrepene knyttet til utbygging av Krutåga kraftverk blir betydelig større enn forutsatt i planene som NVE har gitt innstilling til. Fylkesmannen er bekymret for bruk av luftspenn og kollisjonsfaren for fugl. Særlig viser fylkesmannen til at planlagt ledningstrasé er lagt i en dal, og at dette kan gi økt kollisjonsfare fordi fugler ofte nytter dalfører som trekk- og forflytningsruter. I følge Fylkesmannen er det en fordel at ledningen går langs og ikke på tvers av dalføret, og at det planlegges brukt fullisolert hengekabel som ikke gir risiko for elektrokusjon. Fylkesmannen skriver at fordi ledningen er planlagt i fjellbjørkeskogen, antas det at lirype og til dels fjellrype vil kunne være utsatt. Disse artene, som begge er vurdert som nær tuet (NT) i rødlista, forflytter seg gjerne på tvers av dalfører og nær bakken mellom beiteområder. Slike forflytninger skjer gjerne under dårlige lysforhold morgen og kveld, og i følge Fylkesmannen vil dårlige lysforhold være rådende det meste av døgnet vinterstid i Nord-Norge. Av hensyn til kollisjonsfare for fugl og for å redusere synlighet, anbefaler Fylkesmannen at så mye som mulig av kraftledningen legges under bakken. Det bes om at et alternativ med kabling langs rv73 vurderes og at det samtidig vurderes å kable eksisterende telekabel. Fylkesmannen viser i denne sammenheng til søknadens omtale av eventuell fellesføring med Telenors anlegg og til NVEs brosjyre om fugl og kraftledninger og tiltak for å redusere fare fro fuglekollisjoner. Fylkesmannen ber om at det ikke gjennomføres anleggsarbeider på delstrekningen mellom rv73 og Nordbukta i Krutvatnet i hekkeperioden. Fylkesmannen har ikke spesielle innvendinger til søknaden når det gjelder reindrift, men presiserer at det er viktig at utbygger har tett dialog med reindriftsnæringen i videre planlegging og ved utbygging, slik at konsekvensene for reindrifta blir minst mulig. Søker bemerker til uttalelsen at grunnforholdene langs veiskulder i området i hovedsak består av fjell i dagen eller fjell med lite overdekningsmasser. Fremføring som jordkabel vil derfor medføre sprengningsarbeid, som både inngreps- og kostnadsmessig vil være betydelige og gi trafikale utfordringer. Søker mener også at etablering av høyspentanlegg i veggrunnen sannsynligvis ikke vil være akseptabelt for Statens Vegvesen. Søker mener at etablering av ledningen etter omsøkt trase parallelt med vegen og på langs av dalføret vil bidra til å minimere kollisjonsfare for fugl. Søker mener omsøkt luftledning er det beste alternativet både med tanke på inngrep og økonomi. Vedrørende anleggsperioden skriver søker arbeidene vil samordnes med øvrig arbeid i det aktuelle området, slik som opparbeidelse av midlertidig adkomst til inntak mv. Angående dialog med reindrifta, viser søker til merknader gitt til uttalelse fra Nordland fylkeskommune. Sametinget skriver i uttalelse den at de forutsetter at vedtak og eventuell bygging skjer i dialog og samforståelse med den berørte reindrifta i området. Sametinget har ingen kulturminnefaglige merknader til tiltaket det nå søkes om, men de minner om aktsomhetsplikten i kulturminneloven 8 og at arbeidene skal stanses og melding sendes Sametinget og Nordland fylkeskommune dersom det gjøres funn under arbeid i marken. Søker bemerker at de vil forholde seg til Sametingets retningslinjer om meldingsplikt og stans av arbeider ved eventuelle funn under arbeidets gang. Statens vegvesen Region nord sier i høringsuttalelse av at deres interesser er knyttet til forhold som berører riks- og fylkesveier. De gjør på generelt grunnlag oppmerksom på at

16 Side 14 kraftledninger må være utenfor vegens sikkerhetssone og at høyspentledninger i luftspenn over veg må ha en minimumshøyde på 7 meter. Vegvesenet skriver at nye avkjørsler eller endret bruk av avkjørsler må omsøkes i egen søknad, og de gjør rede for krav til sikt ved etablering av avkjørsler. Tilsvarende skriver de at det må søkes dispensasjon fra veglovens byggegrenser, dersom det blir aktuelt. For øvrig skriver Vegvesenet at de ikke har ytterligere merknader nå, men at de gjerne bidrar i den videre prosess om nødvendig. Søker kommenterer at de i forbindelse med stikking og detaljplanlegging av ledningen vil ta nærmere kontakt med Statens vegvesen for avklaring av krysningspunkter, sikkerhetssoner og behov for eventuelle dispensasjoner/tillatelser.

17 Vedlegg B Forslag til anleggskonsesjoner Side 15