Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Formannskapet Møtested: Unkervatn Dato: Tidspunkt: 19:00. Side 1 av 21

Transkript

1 Side 1 av 21 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Formannskapet Møtested: Unkervatn Dato: Tidspunkt: 19:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SV Bjørnar Hansen (varaordfører) SP Terje Daleng (representant) SP Harald Lie (representant) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) Forfall: Vara: Fra administrasjonen møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 022/15 Referatsaker 023/15 Årsrapport for AMU /15 Uttalelse til NOU 2014:13 kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. kap statlig eiendomsskatt 025/15 Omlegging/forsterking av kommunal vei ved Arbor 026/15 Alminnelig skjenkebevilling - Go biten kafé 027/15 Prosjekthåndbok for Hattfjelldal kommune 028/15 Hattfjelldal oppvekstsenter, søknad motorferdsel i utmark 2015 Underskrifter:

2 Side 2 av 21 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 15/310 15/2181 Marit Hatten Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Formannskapet Møtebehandling: Innstilling enstemmig vedtatt. FS-022/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/2109 I Fylkesmannen i Nordland Omgjøring av Utvalg for plansakers vedtak av i sak 010/15 - Dispensasjon for motorferdsel i utmark - Holeshot Event AB - SnowBall Hattfjelldal kommune

3 Side 3 av 21 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE / /1550 Anne Haugberg Årsrapport for AMU 2014 Utvalg Møtedato Saksnummer Arbeidsmiljøutvalget /15 Formannskapet /15 Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Kommunestyret tar AMUs årsrapport for 2014 til orientering Arbeidsmiljøutvalget Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. AMU-006/15 Vedtak: Kommunestyret tar AMUs årsrapport for 2014 til orientering Formannskapet Møtebehandling: Utsettes. (Bjørnar og Ingjerd hadde ikke fått saksdokumentene). FS-021/15 Vedtak: Saken utsettes Formannskapet Møtebehandling: AMU`s innstilling enstemmig vedtatt. FS-023/15 Innstilling: Kommunestyret tar AMUs årsrapport for 2014 til orientering.

4 Side 4 av 21 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Årsrapport AMU.docx Oppsummering av saken: Med bakgrunn i arbeidsmiljølovens krav i 7-2 (6) er det utarbeidet en rapport som viser arbeidsmiljøutvalgets virksomhet i Rapporten sendes kommunestyret og arbeidstakernes organisasjoner til orientering. Saksopplysninger: I henhold til arbeidsmiljøloven 7-2 (6) skal arbeidsmiljøutvalget(amu) hvert år sende en rapport over utvalgets virksomhet til virksomhetens styrende organ og arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidstilsynet har gitt anbefalinger om hva rapporten bør inneholde. Og på bakgrunn av Arbeidstilsynets anbefalinger har administrasjonen satt opp en rapport som redegjør for AMUs oppgaver ihht. arbeidsmiljøloven og hovedavtalen, sammensetning, antall møter og saker i Vurdering: Arbeidsmiljøutvalgets virksomhet reguleres av arbeidsmiljøloven og forskrift om organisering, medvirkning og ledelse. Samtidig som en enkelte virksomhet står fritt til å tillegge utvalget andre oppgaver også. Og i Hattfjelldal kommune opptrer arbeidsmiljøutvalget også som partssammensatt utvalg i medhold av kommuneloven 25. AMU hadde i 2014 fire møter ett pr. kvartal, noe som er sammenfallende med Arbeidstilsynets anbefalinger til antall møter i løpet av et år. Utvalget består av seks representanter tre fra arbeidstakersiden og tre fra arbeidsgiversiden, i tillegg til at bedriftshelsetjenesten har møte- og talerett i utvalget. Og man har også besluttet at arbeidsgiver som en fast ordning skal stille med sekretær for utvalget. Av utvalgets saker i 2014 finner en det riktig å fremheve arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv med tilhørende handlingsplan, bedriftens sykefravær, medarbeiderundersøkelsen og en bevisstgjøring av verdien med vernerunder. Bakgrunnen for at nettopp disse sakene trekkes frem er den betydning disse sakene vurderes å få for arbeidstakernes fysiske- og psykiske arbeidsmiljø fremover. Samtidig som de også illustrer på en god måte AMUs viktige rolle og funksjon i virksomhetens HMS- arbeid spesielt, og i det kontinuerlige arbeidet med å utvikle Hattfjelldal kommune som en god og helsefremmende arbeidsplass generelt. Årsrapporten viser at arbeidsmiljøutvalget utøvd sin virksomhet i tråd med gjeldende bestemmelser i arbeidsmiljøloven og hovedavtalen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ikke relevant Kontering: Ikke relevant Konklusjon/anbefaling: Se vedtak. Anne Haugberg personalrådgiver

5 Side 5 av 21 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE /306 15/2151 Stian Skjærvik Uttalelse til NOU 2014:13 kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi. kap statlig eiendomsskatt Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Rådmannens innstilling Hattfjelldal formannskap slutter seg til høringsuttalelsen fra LVK til NOU 2014:13 - «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi» med følgende tillegg vedrørende kap. 12.1: a) En gjennomføring av forslaget fra Scheel-utvalget om statliggjøring av eiendomsskatten er en stor trusselen mot Hattfjelldal kommune sin økonomiske framtid da det vil kunne utgjøre et tap av frie inntekter på ca. kr. 6 mill. pr. år avhengig av om noe av inntektstapet blir kompensert. b) En gjennomføring av forslaget vil bety et brudd på den samfunnskontrakten som har eksistert mellom staten og kraftkommunene helt siden konsesjonslovene ble vedtatt og de store utbyggingene startet ved at vertskommunene skal sitte igjen med en betydelig andel av verdiene som skapes gjennom at naturressursene stilles til disposisjon og naturverdiene forringes. c) Dersom eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer skal være en del av løsningen på et overopphetet boligmarked i pressområdene, må skatten fortsatt være kommunal om ulikhetene over landet som helhet skal kunne fanges opp gjennom lokal taksering og utskriving Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-024/15 Vedtak: Hattfjelldal formannskap slutter seg til høringsuttalelsen fra LVK til NOU 2014:13 - «Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi» med følgende tillegg vedrørende kap. 12.1: a) En gjennomføring av forslaget fra Scheel-utvalget om statliggjøring av eiendomsskatten er en stor trusselen mot Hattfjelldal kommune sin økonomiske framtid da det vil kunne utgjøre et tap av frie inntekter på ca. kr. 6 mill. pr. år avhengig av om noe av inntektstapet blir kompensert. b) En gjennomføring av forslaget vil bety et brudd på den samfunnskontrakten som har eksistert mellom staten og kraftkommunene helt siden konsesjonslovene ble vedtatt og de store utbyggingene startet ved at vertskommunene skal sitte igjen med en betydelig andel av verdiene som skapes gjennom at naturressursene stilles til disposisjon og naturverdiene forringes. c) Dersom eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer skal være en del av løsningen på et overopphetet boligmarked i pressområdene, må skatten fortsatt være kommunal om ulikhetene over landet som helhet skal kunne fanges opp gjennom lokal taksering og utskriving

6 Side 6 av 21 Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

7 Side 7 av 21 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel FS vedlegg.pdf Oppsummering av saken: Finansdepartementet sendt NOU 2014:13 på høring med høringsfrist Scheel-utvalgets rapport er et omfattende dokument, men av de foreslåtte endringene er det statliggjøring av eiendomsskatten som har de mest vidt rekkende konsekvensene for kommune- Norge og spesielt kraft- og ilandføringskommunene. Uttalelsen er derfor begrenset til kap som omhandler eiendomsskatter. LVK har sendt en egen uttalelse til høringen med oppfordring til kommunene om også å avgi høringssvar. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune registrerer at økt beskatning av bolig- og fritidseiendommer er et «hett» tema pga. det raskt økende prisnivået spesielt i boligmarkedet. Med billig kapital og gunstige skatteordninger, blir boligeiendommer attraktive investeringsobjekt og prisene presses i været. For å gjøre det mindre lukrativt å investere i boliger, foreslås det økt beskatning og reduksjon av gunstige fradragsordninger. Eiendomsskatten lanseres som en del av denne løsningen, men at den da gjøres statlig av hensyn til likebehandling. Kommunal eiendomsskatt er imidlertid mye mer enn eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer. I utkantkommunene er boligverdiene moderate, og det er ikke noe stort press på boligprisene. Eiendomsskatten på verker og bruk, og spesielt kraftanlegg, kan imidlertid utgjøre store summer for de samme kommunene. En statliggjøring av eiendomsskatten vil derfor kunne få svært ulike virkninger rundt om i landet selv om den gode hensikten er et mer enhetlig skatteregime og å få kontroll med boligprisene i pressområdene. Vurdering: En gjennomføring av forslaget fra Scheel-utvalget om statliggjøring av eiendomsskatten er en stor trusselen mot Hattfjelldal kommune sin økonomisk, fordi det vil kunne utgjøre et tap av frie inntekter på ca. kr. 6 mill. pr. år avhengig av om noe av inntektstapet blir kompensert eller ikke. Det vil også bety et brudd på den samfunnskontrakten som har eksistert mellom staten og kraftkommunene helt siden konsesjonslovene ble vedtatt og de store utbyggingene startet det at vertskommunene skal sitte igjen med en betydelig andel av verdiene som skapes gjennom at naturressursene stilles til disposisjon og naturverdiene forringes. For omtale av de konkrete punktene i kap i høringsdokumentet vises det LVK sin høringsuttalelse som Hattfjelldal kommune bør støtte fullt ut. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen umiddelbare økonomiske konsekvenser se under «vurdering». Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Kommunen anbefales å ikke gi sin tilslutning til de endringer som er foreslått i eiendomskatt. Stian Skjærvik rådmann

8 Side 8 av 21 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE- 14/ /2134 Steinar Lund Omlegging/forsterking av kommunal vei ved Arbor Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Utvalg for plansaker /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar å ruste opp kommunal vei ved Arbor fra vekta mot Olsengården. Det bygges ny vei på del av strekningen, jfr. vedlagt kartskisse. Veien bygges for 10 tonns akseltrykk hele året og 60 tonns totalvekt. Kostnadene dekkes fra næringsfondet. Prosjektet gis følgende kontering: : kr , kr , Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-025/15 Innstilling: Kommunestyret vedtar å ruste opp kommunal vei ved Arbor fra vekta mot Olsengården. Det bygges ny vei på del av strekningen, jfr. vedlagt kartskisse. Veien bygges for 10 tonns akseltrykk hele året og 60 tonns totalvekt. Kostnadene dekkes fra næringsfondet. Prosjektet gis følgende kontering: : kr , kr ,-

9 Side 9 av 21 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Skisse omlegging kommunal vei.pdf Oppsummering av saken: Arbor skal utvide malingsavdelingen. Dette skal gjøres med et tilbygg sørover fra dagens malingsavdeling. Tilbygget vil blokkere dagens adkomst til sonene for opplastning av ferdigvarer. Arbor ønsker å få bruke den kommunale veien til «Olsengården». I tillegg må det bygges ca. 100 meter med ny vei fra veien til «Olsengården» inn på industriområdet mot lagerbyggene. Saksopplysninger: I november 2014 henvendte Arbor seg til Hattfjelldal kommune for å få vurdert muligheten til å bruke kommunal vei fra vekta ved Arbor mot «Olsengården». Denne veien ble anlagt av Hattfjelldal kommune i 2003 på bakgrunn av at Arbor den gang ikke ønsket privat biltrafikk gjennom industriområdet. Bygging av ny vei innebærer at eksisterende kommunal vei fra vekta mot «Olsengården» benyttes i ca. 220 meter, videre bygges det ny vei ca. 100 meter fra den kommunale veien inkludert et T-kryss mot lagerbyggene. Veien må ha 10 tonns akseltrykk hele året og 60 tonns totalvekt. Dette fordi E6, Rv 73, FV 804 fra kryss Rv 73 til kryss kommunal vei (Arborveien) og kommunal vei (Arborveien) fra Fv 804 til vekta er godkjent for 60 tonns totalvekt. Intensjonen med omlegging, er at det kan lastes ferdigvarer på to steder samtidig. Se vedlagte skisse som viser valgte løsning. Saken legges frem for planutvalget for vurdering av veiløsning og trafikk. Saken legges også frem for formannskapet for å ivareta bevilgningen til prosjektet. Vurdering: Saksbehandler registrerer at forutsetningene for byggingen av veien utenfor Arbors industriområde, som lå til grunn ved bygging av den kommunale veien i 2003, ikke lenger gjelder. Da var hensikten å få privat trafikk ut av veien over industriområdet. Arbor planer for bruk av eget areal til bygg-formål, medfører nå at intern vei blir borte og ny adkomst via kommunal vei må tas i bruk. Usikkerheten i prosjektet er om dagens kommunale vei tåler belastningen av økt tungtransport uten forsterking av bæreevnen. Veien er bygd opp med ca. 0,3 m samfengt grus fra Villmoen, med et tynt toppdekke av utsortert grus. Krav offentlig vei: Legger man til grunn dimensjoneringstabellen for veg med grusdekke (håndbok N200), skulle veien vært bygget opp med ca. 0,5 meter stein og påført knust grus som toppdekke ca. 0,1 m. Frostmengden på Indre Helgeland tilsier enda tykkere steinfylling for å unngå teleproblemer i framtiden. Eksisterende kommunal vei: Som et minimum foreslås at eksiterende kommunal vei fra vekta mot «Olsengården» (ca. 220 m) påføres 0,1 m knust grus I tillegg bygges en møteplass ca. på midten av strekningen, da veien kun er ca. 4 m bred. Møteplassen bygges etter krav Statens vegvesen håndbok 017, figur E47. Ny vei:

10 Side 10 av 21 Ny vei (ca.100 m) over tidligere dyrket mark utføres på følgende måte: matjord/vegetasjon fjernes, utlegging av stein i 0,3 m tykkelse, toppdekke 0,1 m knust grus Bredde på ny vei 4 meter. Kryss bygges som T-kryss og utføres i henhold til Statens vegvesen håndbok 017 med dimensjonerende kjøretøy vogntog/semitrailer. Opsjon Det er utsendt tilbudsbrev til aktuelle entreprenører der det er lagt inn en opsjon på fjerning av eksisterende grus på den kommunale veien. Dersom grusen fjernes utlegges stein i 0,3 m 0,5 m tykkelse før nytt toppdekke påføres. Tilbudene vil vise hva dette koster. Kostnader: Prosjektet er ikke finansiert i budsjett for Legger man anbud for Ørjedalsveien til grunn for kostnadene vil prosjektet beløpe seg til opp mot kr ,-. Dette inkludert opsjon. Uten opsjon antas kostandene å ligge rundt kr ,- Foreslår at prosjektet finansieres med bruk av næringsfond med inntil kr ,-. Administrative og økonomiske konsekvenser: Gjennomføre tilbudsrunde, anta entreprenør, oppfølging i anleggstiden. Bruk av næringsfond Kontering: , ,- Konklusjon/anbefaling: Eksisterende kommunal vei fra vekta mot Olsengården opprustes i henhold til opsjon i tilbudsbrev og vedlagte skisse, med fjerning av eksisterende grus, ny oppbygging med stein og toppdekke. Ny vei med T-kryss bygges over tidligere dyrket mark i henhold til vedlagte skisse. Følgende budsjettendring vedtas: , ,- Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

11 Side 11 av 21 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-U60, TI-&18 14/ /1904 Anne-Margrethe Simonsen Alminnelig skjenkebevilling - Go biten kafé Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Tidligere fastsatt maksimalgrense, såkalt tak for antall skjenkebevillinger i kommunen, oppheves. Med hjemmel i alkohollovens 1-6, jfr. kap 4, innvilges Coop Hattfjelldal BA, Go biten kafé v/daglig leder Johnny Lynum alminnelig skjenkebevilling. Skjenkebevillingen gjelder for servering i lokalene til Go biten kafé i Ole Johans vei 1, 8690 Hattfjelldal. Skjenkebevillingen gjelder for alkoholholdig drikk med lavere alkohol enn 22 volumprosent for følgende tidsrom: Mandag-torsdag, søndag/helligdag kl. 16:00-24:00. Fredag-lørdag kl. 16:00-01:00. Skjenkebevillingen gjelder også for alkoholholdig drikk som inneholder 22 volumprosent eller mer (dvs. brennevin) for følgende tidsrom: Mandag-torsdag kl. 19:00-24:00 og fredag-lørdag kl. 19:00-01:00. Det settes følgende vilkår i forbindelse med bevillingen: 1) Lokalet til Go biten kafé skal være fysisk avstengt fra butikklokalet til Coop Hattfjelldal BA når alkoholservering foregår. 2) Alkoholservering skal kun skje i tilknytning til ulike typer arrangement. Det skal ikke serveres alkohol som en del av den ordinære kafédriften til Go biten. Som styrer godkjennes daglig leder Johnny Lynum med Vera Bråten som stedfortreder. Skjenkebevillingen gjelder fram til (inneværende bevillingsperiodes utløpsdato). Bevillingsgebyr innkreves som fastsatt i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning alkoholholdig drikk mm. Bevillingshaver må selv sørge for å søke om fornyet bevilling i god tid før periodens utløp. Årlige omsetningsoppgaver (over mengde omsatt alkoholholdig drikk) skal uoppfordret sendes til Hattfjelldal kommune innen 1.mars påfølgende år Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt.

12 FS-026/15 Innstilling: Tidligere fastsatt maksimalgrense, såkalt tak for antall skjenkebevillinger i kommunen, oppheves. Side 12 av 21 Med hjemmel i alkohollovens 1-6, jfr. kap 4, innvilges Coop Hattfjelldal BA, Go biten kafé v/daglig leder Johnny Lynum alminnelig skjenkebevilling. Skjenkebevillingen gjelder for servering i lokalene til Go biten kafé i Ole Johans vei 1, 8690 Hattfjelldal. Skjenkebevillingen gjelder for alkoholholdig drikk med lavere alkohol enn 22 volumprosent for følgende tidsrom: Mandag-torsdag, søndag/helligdag kl. 16:00-24:00. Fredag-lørdag kl. 16:00-01:00. Skjenkebevillingen gjelder også for alkoholholdig drikk som inneholder 22 volumprosent eller mer (dvs. brennevin) for følgende tidsrom: Mandag-torsdag kl. 19:00-24:00 og fredag-lørdag kl. 19:00-01:00. Det settes følgende vilkår i forbindelse med bevillingen: 1) Lokalet til Go biten kafé skal være fysisk avstengt fra butikklokalet til Coop Hattfjelldal BA når alkoholservering foregår. 2) Alkoholservering skal kun skje i tilknytning til ulike typer arrangement. Det skal ikke serveres alkohol som en del av den ordinære kafédriften til Go biten. Som styrer godkjennes daglig leder Johnny Lynum med Vera Bråten som stedfortreder. Skjenkebevillingen gjelder fram til (inneværende bevillingsperiodes utløpsdato). Bevillingsgebyr innkreves som fastsatt i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning alkoholholdig drikk mm. Bevillingshaver må selv sørge for å søke om fornyet bevilling i god tid før periodens utløp. Årlige omsetningsoppgaver (over mengde omsatt alkoholholdig drikk) skal uoppfordret sendes til Hattfjelldal kommune innen 1.mars påfølgende år.

13 Side 13 av 21 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen kjent inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel pdf Bevis.pdf Oppsummering av saken: Saken gjelder søknad om alminnelig skjenkebevilling fra Hattfjelldal Coop BA Go biten kafé, for servering ved arrangement som julebord, viltaften, flere typer mat og kulturaftener. Det fremgår av søknaden at det ikke skal selges alkohol i vanlig kafédrift. Saksopplysninger: Søknad om alminnelig skjenkebevilling fra Hattfjelldal Coop BA Go biten kafé er levert kommunen Driftskonsept er beskrevet som arrangement av typen julebord, mat- og kulturaftener. Bevillingssøker har muntlig understreket at det ikke skal serveres alkohol i ordinær kafédrift. Som styrer er anført daglig leder Johnny Lynum, med Vera Bråten som stedfortreder. Det søkes om alminnelig bevilling for øl, vin og brennevin. Ønsket skjenketid er følgende for øl og vin: man-tors, søn/helligdag kl. 16:00-24:00 og fred-lørd kl. 16:00-01:00. Ønsket skjenketid for brennevin er mand-tors kl. 19:00-24:00 og fred-lørd kl. 19:00-01:00. Dokumentasjon på bestått kunnskapsprøve i alkoholloven og serveringsloven er mottatt fra Johnny Lynum. Vera Bråten har tidligere avlagt kunnskapsprøve i Hattfjelldal kommune og er tidligere godkjent som stedfortreder. Det er i tråd med alkohollovens 1-7 innhentet uttale fra politiet og skatte- og avgiftsmyndighetene. Lensmannskontoret i Grane og Hattfjelldal v/liv Marit Håpnes har i brev datert ingen bemerkninger til at søknaden innvilges. Skatt nord v/mona Andreassen har i mail mottatt her den innen anmerking til omspurte personer eller selskap. I henhold til alkohollovens 4-4 kan skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent eller mer kan skje fra kl. 13:00 til 24:00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08:00 til 01:00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide tiden for skjenking. Til sammenligning har Napoli Hattfjelldal bevilling alle dager til kl. 02:00. Coop Hattfjelldal BA har fra før av salgsbevilling for øl. En bevillingshaver kan ha flere bevillinger. Det skal imidlertid utpekes styrer og stedfortreder for hver salgs- eller skjenkebevilling. Av hensyn til forsvarlig kontroll tilsier hovedregelen at en person bare kan være styrer og/eller stedfortreder på ett sted. Unntak fra denne regelen kan imidlertid tenkes, jfr. lovens merknader pkt. 1-7c.3. Dersom det ikke finnes andre aktuelle kandidater til å være styrer og stedfortreder, og alternativet derfor et å unnta stedene for kravet om stedfortreder. I henhold til alkohollovens 4-1 kan det ikke gis bevilling til salg og skjenking i samme lokale. Hva som skal anses som ett og samme lokale må avgjøres etter en konkret helhetsvurdering. hvor en særlig legger vekt på om mulighetene for en tilfredsstillende kontroll svekkes. Vurderingen er det opp til kommunen å vurdere i hver enkelt sak. Coop Hattfjelldal BA v/go biten kafé ble i delegert vedtak innvilget ambulerende skjenkebevilling i forbindelse med sluttet lag den Dette i påvente av at søknad om alminnelig bevilling skulle bli endelig behandlet.

14 Side 14 av 21 Hattfjelldal kommune har for inneværende kommunestyreperiode valgt å videreføre en ramme på maksimalt 5 skjenkebevillinger i perioden til Det er allerede tildelt 5 skjenkebevillinger. Det er opp til kommunestyret om man ønsker å øke denne rammen/ taket på bevillinger i kommunen. Utkast til rusmiddelpolitisk handlingsplan er under ferdigstillelse fra administrasjonens side. Plangruppen skal ha møte 17.april for endelig gjennomgang av handlingsplanen. Planforslaget vil deretter bli sendt på høringsrunde før den fremlegges til politisk behandling. Vurdering: Det følger av 1-7a 3.ledd at kommunen har adgang til å fastsette et maksimalt antall bevillinger til salg og skjenking, et såkalt tak. Det er opp til kommunestyret å bestemme om man ønsker et tak og hvor høyt dette skal settes. Et tak på antall bevillinger er ikke bindende for en kommune, men en retningslinje kommunestyret når som helst kan endre. For inneværende periode er rammen for skjenkebevillinger anvendt. Det er imidlertid ikke noe i veien for å øke taket eller oppheve denne maksimalgrensen. Etablering av skjenkesteder forekommer relativt sjelden i Hattfjelldal. I utkast til rusmiddelpolitisk handlingsplan, som vil komme til politisk behandling i løpet av året, er det forslag om ikke å sette tak. Det oppleves unødvendig å sette tak for maksimalt antall skjenkesteder da dette vurderes i hvert enkelt tilfelle når konkrete søknader foreligger. Det er ingen som kan gjøre krav på å få skjenkebevilling. Når det gjelder godkjenning av styrer og stedfortreder, så søker bevillingshaver at samme personer skal inneha funksjonene for både salgs- og skjenkebevillingene. Loven åpner for at styrer/stedfortreder på mer enn ett sted, skal praktiseres som et snevert unntak. I dette tilfellet hvor skjenkingen hovedsalig vil bli foretatt i forbindelse med lukkede arrangement, gjerne på kveld og helg utenfor butikkens åpningstid, er det vanskelig å se at hensyn til kontroll tilsier at samme person ikke skal kunne inneha styrer og stedfortrederfunksjonen. Det er naturlig at daglig leder innehar styrerfunksjon begge steder. Det følger videre av alkohollovens 4-1 at det ikke gis bevilling til salg og skjenking i samme lokale. Lokalene til kafé/restaurant Go biten kan fysisk avdeles fra resten av butikklokalene til Coop Hattfjelldal. Dette gjøres allerede i dag ved ulike sluttede selskaper og møtevirksomhet. Lokalene har også egen inngang utenifra. Totalt sett fremstår Go biten som et selvstendig lokale uavhengig av butikkens lokaliteter, når man fysisk deler av og skjermer lokalene. Driftskonseptet det søkes skjenkebevilling til, er arrangement som julebord, viltaftener og flere mat og kulturaftener. Det skal ikke serveres alkohol i vanlig kafédrift. Skjenkebevillingen er ment å gi eier Coop Hattfjelldal muligheten for et utvidet tilbud som selskapslokale og arrangør. I henhold til alkohollovens bestemmelser har kommunen anledning til å ta i betraktning ulike relevante hensyn ved bevillingssaker. Ønsker om å begrense tilgjengelighet av alkohol faller innenfor lovens rammer. Likeså å begrense tilgjengelighet av alkohol overfor spesielle grupper, eksempelvis ungdom, kan tillegges vekt. Hensynet til offentlig ro og orden kan også være et slikt forhold. Slik driftskonseptet er utformet er det svært lite sannsynlig at en skjenkebevilling vil gi særlige alkoholpolitiske utfordringer. Dersom saken hadde omhandlet generell bevilling i kafédrift hadde saken stilt seg annerledes. En skjenkebevilling er i utgangspunktet et begunstigende vedtak for den det gjelder. Med hjemmel i alkohollovens 4-3 kan det knyttes vilkår til bevillingen. Et vilkår er et forbehold som tar sikte på å begrense rekkevidden av bevillingen. Etter en helhetlig vurdering av saken foreligger det ingen grunn som tilsier at søknaden ikke skal kunne innvilges. Det foreslås imidlertid at det knyttes vilkår til bevillingen. Administrative og økonomiske konsekvenser:

15 Side 15 av 21 Det fører til økte utgifter til skjenkekontroll, men skjenkeavgiften forutsettes i hovedsak å dekke denne merutgiften. Kontering: Ikke aktuelt. Konklusjon/anbefaling: Coop Hattfjelldal BA v/go biten kafe innvilges alminnelig skjenkebevilling med følgende vilkår: krav om fysisk avstengte lokaler og krav til at alkoholservering kun skal skje i tilknytning til arrangement, ikke i ordinær kafédrift. Det vises for øvrig til innstillingen. Anne-Margrethe Simonsen leder sosialavdelingen

16 Side 16 av 21 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-047, TI-&40 15/305 15/2139 Stian Skjærvik Prosjekthåndbok for Hattfjelldal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling Prosjekthåndbok for Hattfjelldal kommune, datert , vedtas som del av kommunens internkontrollsystem. Prosjekthåndboken vedtas å inngå i økonomireglementet. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta redaksjonelle endringer av ikke-prinsipiell karakter Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-027/15 Innstilling: Prosjekthåndbok for Hattfjelldal kommune, datert , vedtas som del av kommunens internkontrollsystem. Prosjekthåndboken vedtas å inngå i økonomireglementet. Rådmannen delegeres myndighet til å foreta redaksjonelle endringer av ikke-prinsipiell karakter.

17 Side 17 av 21 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Prosjekthåndbok.docx Oppsummering av saken: Det er utarbeidet en håndbok for prosjektarbeid i Hattfjelldal kommune. Håndboken inneholder beskrivelser av hvordan prosjekter skal organiseres, gjennomføres og rapporteres på. Hensikten er å sikre at vedtak og beslutninger som dreier seg om bygging, vedlikehold, endring mv., dvs. aktiviteter som er prosjektrelaterte, blir sikret en best mulig gjennomføring. Ved behov for endringer i beskrivelser og formuleringer, gjøres dette av rådmannen. Prinsipielle endringer må forelegges til politisk behandling. Saksopplysninger: Rådmannen jobber kontinuerlig med forbedringer i kommunens kvalitetssystem for å sikre at forvaltningen håndterer saksbehandling, vedtak og prosjekter på en kvalitativt best mulig måte. Svært mange av oppdragene administrasjonen skal håndtere i løpet av et budsjettår, er driftsog investeringsprosjekter. Dette kan være mindre byggeprosjekter, vedlikeholdsprosjekter, omorganiseringer, større innkjøp mv. Kommunens økonomireglement, med beskrivelser av retningslinjer for bl.a. plan og økonomisystem, økonomimodell, regnskap, rapportering, finans og investering, er en del av dette kvalitetssystemet. Økonomireglementet har i kap.9 bestemmelser for hvordan investeringsprosjekter skal gjennomføres. Det er imidlertid ikke laget retningslinjer som beskriver hvordan prosjektene skal organiseres og gjennomføres. Det er heller ikke laget beskrivelser for gjennomføring av prosjekt i driftsregnskapet. Det er nå utarbeidet en prosjekthåndbok for Hattfjelldal kommune. Denne skal brukes av alle avdelinger og for alle prosjekt. Hensikten med håndboken er sikre en forsvarlig, transparent og lik gjennomføring av prosjektene. Prosjekthåndboken skal være et hjelpemiddel for rådmannen og prosjektmedarbeiderne. For rådmannen er det viktig at vedtak og beslutninger gjennomføres innenfor de rammene som politisk nivå har lagt opp til. Prosjektene må derfor organiseres og styres gjennom klare rutiner og retningslinjer. Dette gir også forutsigbarhet, mulighet for å etterprøve beslutninger underveis i prosjektet og det sikrer et godt grunnlag for å rapportere på prosjektets resultat. Vurdering: Erfaringene viser at spesielt prosjekter innen driftsområdet håndteres noe forskjellig. Dette er dels naturlig, ettersom prosjektenes karakter er forskjellig. Et omorganiseringsprosjekt og et vedlikeholdsprosjekt, må håndteres forskjellig. Likevel er det en del fellesnevnere som skal ivaretas på samme måte. Det gjelder bla. organiseringen og plan for gjennomføring, hvor man skal sikre riktig deltagelse fra relevante aktører, samt ha en klar fremdriftsplan. Prosjektene skal ha tilført nok ressurser, både personellressurser og økonomi, og det skal være klare rutiner for rapportering. Prosjekthåndboken skal også være en håndbok hvor prosjektmedarbeiderne kan bli kjent med sin rolle og de vilkår som gjelder for prosjektgjennomføring.

18 Side 18 av 21 Prosjekthåndboken skal ha vedlegg i form av maler for prosjektplan og mal for rapporter. Håndboken vil være en styrking av kommunens internkontrollsystem. Administrative og økonomiske konsekvenser: Ingen. Kontering: Ingen. Konklusjon/anbefaling: Prosjekthåndbok for gjennomføring av prosjekter i Hattfjelldal kommunen vedtas som del av kommunens kvalitetssystem og internkontrollsystem. Stian Skjærvik rådmann

19 Side 19 av 21 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-K01, TI-&18 14/ /2393 Jan Inge Helmersen Hattfjelldal oppvekstsenter, søknad motorferdsel i utmark 2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /15 Rådmannens innstilling 1. I medhold av FOR , 6 gis Hattfjelldal oppvekstsenter v/hilde Bråten dispensasjon for transport av lavvo, ved og materiell i forbindelse med skolens arrangement vinter i nord. Transporten skal skje med snøscooter i løpet av dagene Det henvises til omsøkte trasé fra Garsmark til Øvre Elsvatn. 3. Dispensasjon skal medbringes under kjøring og kunne fremlegges ved kontroll. 4. Tiltakshaver er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. Beslutningen er vurdert i forhold til prinsippene om offentlig beslutningstaking, jfr. 7 i Naturmangfoldsloven Formannskapet Møtebehandling: Endring: Ordet dispensasjon endres til tillatelse Rådmannens innstilling med endring, enstemmig vedtatt. FS-028/15 Vedtak: 1. I medhold av FOR , 6 gis Hattfjelldal oppvekstsenter v/hilde Bråten tillatelse til transport av lavvo, ved og materiell i forbindelse med skolens arrangement vinter i nord. Transporten skal skje med snøscooter i løpet av dagene Det henvises til omsøkte trasé fra Garsmark til Øvre Elsvatn. 3. Tillatelsen skal medbringes under kjøring og kunne fremlegges ved kontroll. 4. Tiltakshaver er selv ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. Beslutningen er vurdert i forhold til prinsippene om offentlig beslutningstaking, jfr. 7 i Naturmangfoldsloven. Rett utskrift bekreftes Hattfjelldal kommune, Marit Hatten formannskapssekretær

20 Side 20 av 21 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Saksopplysninger: Hattfjelldal oppvekstsenter, avd. skole ved Hilde Bråten søker om tillatelse til transport av lavvo, ved og materiell i forbindelse med vinterskole. Arrangementet er tidfestet til dagene Vurdering: Formålet med den transport oppvekstsenteret nå skal gjennomføre dekkes ikke av de mer ordinære formål transporter på snødekt mark har. Søknaden må derfor behandles av et folkevalgt organ, dvs. etter Nasjonal forskrifts 6, 6.I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Etter saksbehandlers vurdering faller den omsøkte kjøring inn under begrepet unntakstilfelle. Videre er formålet av karakter nyttekjøring. I slike tilfeller kan kommunen gi tillatelse etter 6. Skolen skal gjennomføre arrangementet vinter i nord. I den forbindelse søker de om tillatelse til transport av tungt utstyr til overnattingene. Det være seg lavvo, m.m hvor elever og lærere skal overnatte. Videre vil snøscooteren være tilstede hvis det skulle tilstøte elevene noe som krever at de må transporteres til bilveg. Beredskapshensynet må derfor tillegges betydelig vekt i denne sammenhengen. Jfr. 7 i naturmangfoldsloven(prinsipper for offentlig beslutningstaking skal følgende vurderes: Kunnskapsgrunnlaget 8 I utgangspunktet er motorisert ferdsel i utmark forbudt. Innenfor lovverket er det imidlertid en rekke nytteformål som det kan gis dispensasjon for. Det søkes her om transport av materiell til et formål som det er bred aksept for i samfunnet. I år er det friluftslivets år. Tiltaket vurderes å være en del av tilretteleggingen for å dyktiggjøre elever for friluftsliv. Transportoppdraget vurderes ikke å medføre merbelastning på området. Føre-var-prinsippet 9 Føre- var-prinsippet kommer kun til anvendelse i situasjoner der man ikke har slik tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven 9, og tillegges liten vekt i denne saken. Økosystemtilnærming og samlet belastning 10 Aktivitetene er innenfor dagens bruk og vil ikke medføre noen stor belastning på området. 10 tillegges derfor liten vekt i denne saken. Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 11 Ut fra de opplysninger som foreligger, er det ikke indikasjoner på at virksomheten vil føre til miljøforringelse. Hvis aktiviteten medfører miljøforringelser ut over det som er beskrevet i søknaden skal kostnadene bæres av tiltakshaver (Jf. 11 i nml.).

21 Side 21 av 21 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder 12 Bruk av snøscooter på snødekt mark for transport er i utgangspunktet skånsomt mot miljøet og 12 tillegges derfor liten vekt i denne saken. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kostnader knyttet til saks- og møtebehandling. Konklusjon/anbefaling: Søknaden kan innvilges. Jan Inge Helmersen Skogbrukssjef