SULA KOMMUNE Arbeidsgruppa for reduksjon i driftsutgifter

Transkript

1 SULA KOMMUNE Arbeidsgruppa for reduksjon i driftsutgifter INNKALLING MØTE NR. 1/18 Møtedato: Møtestad: Rådhuset møterom 4.etg. Møtetid: Kl. 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møtet er ope for publikum. Sula kommune Jim Arve Røssevoll utvalsleiar

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel Gradering 001/18 Godkjenning av møtebok /18 Oppfølging av innsparingsanalyse - Framsikt

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-033 Arkivsaksnr: 18/213 18/2338 Godkjenning av møtebok Utval: Møtedato: Saksnr.: Arbeidsgruppa for reduksjon i driftsutgifter /18 Rådmannen si innstilling: Møteprotokollen vert godkjent. Tittel Protokoll - Arbeidsgruppa for reduksjon i driftsutgifter Dok.ID

4 SULA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ARBEIDSGRUPPA FOR REDUKSJON I DRIFTSUTGIFTER Møtedato: Møtetid: Kl. 15:00-17:30 Møtestad: Rådhuset møterom 4. etg Saksnr.: Følgjande medlem møtte Jim Arve Røssevoll Joakim Sletta Vegsund, Åse Petrin Marthe Strandman Urvik Øystein Båtnes Turid Kristin Sand Humlen Vibeke Bjørkavåg Svein Værnes Jan Magnar Sandvik Parti AP ATR ATR FRP FRP H H KRF SUL Møteleiar: Frå administrasjonen: Innkalling: Jim Arve Røssevoll Rådmann Leon Aurdal, kommunalsjefane Kjetil Fylling, Anne- Grethe Skjærseth og Jørn Agersborg, økonomisjef Britt Blindheim, einingsleiar Gunnar Trones, formannskapssekretær Åge Erstad Remvik Vibeke Bjørkavåg (H) sette fram forslag som følgjer; «Møter i Ardu skal kunngjerast, med dagsorden, protokoll og referat på lik linje med andre politiske møter i henhold til kommuneloven sin paragraf 31, 1 ledd.» Formannskapssekretæren gjorde greie for at møtet var kunngjort i Sulaposten og på kommunen si heimeside, og at referat frå førre møte var publisert under møteplan og saklister på heimesida. Fråveret av sakliste i innkallinga skuldast at det ikkje var utarbeid saksframlegg til møtet. Det gjekk fram av innkallinga til arbeidsgruppa kva tema for møtet skulle vere. Sakliste: Utlevert i møtet: Det vart ikkje gjort vedtak i høve forslaget og innkallinga vart godkjent. Jf. over. Rapport/innsparingsanalyse frå Framsikt, jf. vedlegg i sak

5 utarbeidd i etterkant av møtet. Behandla saker: 002/17 Referat: Møtet var i hovudsak avsett til presentasjon av innsparingsanalyse ved Bjørn Brox frå Framsikt AS. Det vart gitt høve til å stille spørsmål undervegs. I oppsummerande drøfting etter presentasjonen bad arbeidsgruppa rådmannen og kommunalsjefane førebu ei nærare oppfølging i fagutvala. Denne skal bestå i framlegg av saker der funn og konklusjonar frå rapporten vert kommentert for dei repsektive sektorane. Det må også gjerast ei vurdering av om det kan vere formålstenleg å kontakte dei samanlikningskommunane som driv godt og billig på dei ulike områda, og slik forsøke å lære av dei. Etter at sak om innsparingsrapporten er behandla i fagutvala skal konklusjonar, merknadar og vedtak frå fagutvala leggast fram for arbeidsgruppa. Rapporten skal gjerast tilgjengeleg for alle folkevalde i kommunestyre/fagutval. Diverse: Leiar og nestleiar i fagutvalet for helse og sosial Elin K. Skeide og Frøydis Vasset var til stades under møtet, med tilhøyrarstatus. Underskrifter: referent Side 2

6 Saksliste Saksnr. Sakstittel Gradering 002/17 Framlegg av innsparingsanalyse - Framsikt Side 3

7 002/17: Framlegg av innsparingsanalyse - Framsikt Rådmannen si innstilling: Ingen innstilling. Behandling i Arbeidsgruppa for reduksjon i driftsutgifter Framsikt Analyse v/bjørn Brox presenterte vedlagt rapport frå kl , og arbeidsgruppa fekk høve til å stille spørsmål til analysen. Oppfølging av analysen vart drøfta i gruppa avslutningsvis, og ein kom fram til følgjande konklusjonspunkt/oppfølging; "ARDU ber rådmannen v/kommunalsjefane om å førebu saker til dei respektive fagutvala, med rapporten som utgangspunkt. I sakene må rådmannen kommentere analysefunna og innsparingsforslaga sektorvis, og slik danne grunnlag for drøfting i utvala. Sakene, med utvala sine merknadar/vedtak skal så attende til ARDU". ARD- 002/17 Vedtak: ARDU ber rådmannen v/kommunalsjefane om å førebu saker til dei respektive fagutvala, med rapporten som utgangspunkt. I sakene må rådmannen kommentere analysefunna og innsparingsforslaga sektorvis, og slik danne grunnlag for drøfting i utvala. Sakene, med utvala sine merknadar/vedtak skal så attende til ARDU. Side 4

8 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Åge Erstad Remvik Arkiv: K1-150 Arkivsaksnr: 16/838 18/2307 Oppfølging av innsparingsanalyse - Framsikt Utval: Møtedato: Saksnr.: Arbeidsgruppa for reduksjon i driftsutgifter /18 Rådmannen si innstilling: Ingen innstilling. Tittel Dok.ID Rapport fra Framsikt Analyse - oppvekstsektoren Økonomisk analyse - Kostra og nøkkeltal Rapport frå Framsikt analyse, kommentarar frå fagområdet helse og sosial Framsikt analyse, kostrarapport, tilleggsnotat vedkomande HSområdet Budsjett 2018, korrigering av ramme og budsjettendringar Bakgrunn for saka: Arbeidsgruppa for reduksjon i driftsutgiftene gjorde i sak 002/17 slikt vedtak: «ARDU ber rådmannen v/kommunalsjefane om å førebu saker til dei respektive fagutvala, med rapporten som utgangspunkt. I sakene må rådmannen kommentere analysefunna og innsparingsforslaga sektorvis, og slik danne grunnlag for drøfting i utvala. Sakene, med utvala sine merknadar/vedtak skal så attende til ARDU.» Fagutvala for oppvekst, helse og sosial og teknisk område har i løpet av hausten 2017 behandla rapporten, og saksframlegga med vedtak frå dei respektive behandlingane er lagt ved. Tilleggsnotat av frå HS er også lagt ved. Sula kommunestyre vedtok i budsjettmøtet for 2018-budsjettet ein reduksjon i driftsramma på hhv kr for helse- og sosialsektoren og oppvekstsektoren, som effektiviseringstiltak. Fagutvalet for helse og sosial behandlar i møte sak om korrigerte budsjettrammer, og utvalssaka følgjer vedlagt. Til møtet i ARDU 6.februar vert det lagt opp til følgjande orientering/drøfting: 1. Supplerande oppsummering frå fagutvala si behandling av Framsiktrapporten 2. Orientering om effektiviseringstiltak som følgjer av budsjettvedtaket i kommunestyret rådmannen sitt arbeid med fordeling av kutta. 1

9 2 3. Bestilling av nærare driftsanalyser av sektorane.

10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkiv: K1-151 Arkivsaksnr: 17/ /18187 Rapport fra Framsikt Analyse - oppvekstsektoren Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /17 Fagutvalet for oppvekst /17 Rådmannen si innstilling: Oppvekstutvalet har følgjande kommentarar til rapporten frå Framsikt Analyse: Tittel Dok.ID FramsiktExport (2) Framlegg av innsparingsanalyse - Framsikt Fagutvalet for oppvekst Leiar Vibeke Bjørkavåg foreslo å utsetje saka, og eventuelt kalle inn til ekstraordinært møte innan neste ARDU-møte ( dato for ARDU-møta ikkje fastsett). Mandag 23.oktober vart nemnt. Framlegget vart samrøystes vedteke. Saka vart utsett. OP-041/17 Vedtak: Saka vart utsett. Leiar kallar eventuelt inn til ekstraordinært møte Fagutvalet for oppvekst Kommunalsjefen orienterte om kva undersøkingar som er sett i gang som følge av rapporten, gjeld særleg på barnevern der ein er på leit etter grep som kan underbygge ei positiv utvikling. Saka vart diskutert Fleire kommenterte at framlegginga i kommunestyret var svært interessant, og var uroa over kor stram skuledrifta faktisk var, og representanten Hans Kristian Indrebø kommenterte at tenestekvalitet ikkje syntes å vere tema. Følgjande framlegg til vedtak vart foreslått: Oppvekstutvalet tek rapporten frå Framsikt analyse til orientering og 1

11 merkar seg at kvalitet ikkje er tematisert. skuledrifta er blitt urovekkjande stram. Framlegget var samrøystes vedteke. OP-043/17 Vedtak: Oppvekstutvalet har følgjande kommentarar til rapporten frå Framsikt Analyse: Oppvekstutvalet tek rapporten frå Framsikt analyse til orientering og merkar seg at kvalitet ikkje er tematisert. skuledrifta er blitt urovekkjande stram. Bakgrunn for saka: I K-vedtak 139/16 (Årsbudsjett 2017) pkt 25 og 26 vedtok Sula kommunestyre å etablere ei arbeidsgruppe (ARDU) med mandat til å legge fram forslag til innsparingar i drifta i budsjettet og økonomiplanperioden vidare. ARDU vedtok i sitt møte 22.august å bestille ein ekstern analyse av kommunen sitt innsparingspotensial frå Framsikt analyse. I ARDU- møte presenterte Framsikt Analyse v/bjørn Brox resultatet. ARDU ber om kommentarar frå fagutvala til analysen. Saksopplysningar: Kommunestyret oppretta ARDU : «pkt 25. Det skal settes ned ei tverrpolitisk gruppe som i lag med rådmannen og representantar for dei tilsette får mandat med formål å redusere driftsutgiftene for 2018 og i påfølgende økonomiplanperiode.» ARDU handsama Framsikt-analysen i møte og fatta følgande vedtak: «ARDU ber rådmannen v/kommunalsjefane om å førebu saker til dei respektive fagutvala, med rapporten som utgangspunkt. I sakene må rådmannen kommentere analysefunna og innsparingsforslaga sektorvis, og slik danne grunnlag for drøfting i utvala. Sakene, med utvala sine merknadar/vedtak skal så attende til ARDU.» Normalt samanliknar vi oss med nabokommunane og kommunegruppe 7 når vi legg frå Kostratal og statistikk. (KG7 er mellomstore kommunar med låge bundne kostnader per innbygger og låge frie disponible inntekter. KG7 består av 34 kommunar. Frå Møre og Romsdal er kun Sula og Sykkylven med i KG7). Framsikt Analyse har korrigert data behov og samanliknar oss deretter med kommunar som driv tenestene med svært låge kostnader, dei «beste i landet». I rapporten, side 3, er det vist ein tabell som viser utgifter og formål samanlikna med andre: 2

12 «Netto driftsutgifter i Sula i 2016 var kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og VAR-sektoren. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler og eventuelt vertskommunetilskudd for PU-institusjoner. Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene kroner per innbygger. Det er omtrent 700 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene.» Av denne oversiktstabellen ser vi at berre Aurskog/Høland driv grunnskule billigare (261 kr per elev) enn Sula. Barnehage og barnevern har høgare kostnad enn dei fleste medan kultur ligg lågt. I presentasjonen vart vaksenopplæringa nemnt som ei kostbar teneste. På side 5 i rapporten presenterer Framsiktanalysen det teoretiske innsparingspotensialet: «Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Sula og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Sula kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 1 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 i Sula drev tjenestene millioner kroner dyrere enn Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland.» I kultur- og oppvekstsektoren vart det peika på at barnehage har høge kostnader sjølv om dei kommunale barnehagane no driv effektivt. Dette skuldast relativt mange barn utan rett (ettåringar) som har fått plass i private 3

13 barnehagar. Kommunen får rekninga. barnevernet har høge kostnader. grunnkulen (202) har, gitt den skulestrukturen som er i dag, svært stramme rammer vaksenopplæringa er kostbar. Det vart stilt spørsmål ved om retten til vaksenopplæring var vurdert for liberalt. SFO er relativt kostbar, her kan vaksentetthet spele inn, men dette må korrigerast for årsverk som er sett inn for å styrke tilbodet kring born med nedsett funksjonsevne. Vurdering: Rapporten frå Framsikt analyse samanliknar Sula kommune med kommunegruppe 7 og kommunane Nannestad, Enebakk, Aurskog-Høland og Skaun. Framsikt Analyse har valgt kommunar dei meiner Sula kan ha noko å lære frå. Vi har, etter at rapporten vart presentert vurdert opplysningane slik: Barnehage. Kommunen vil ta initiativ til eit samarbeid med private om å ikkje ta inn born utan rett. Dersom barnetalet synk, vil ein vurdere å samle drifta i færre avdelingar. Barnevernet: Kommunen vil ta kontakt med dei kommunane som driv med lågare kostnader. For mange saker på kvar sakshandsamar kan medverke til å drive kostnadane i veret Grunnkulen (202) endring i skulestruktur er vedteken frå fire til tre barneskular. Bjørn Brox brukte uttrykket «skvisa» om drifta i grunnskulen. Dette er eit bilete vi kjenner igjen; trass i ein auke på 13 skuleklassar og innføring av valfag dei siste åra, har underdekkinga på lærartimar auka år for år. Endring i skulestruktur vil bidra til mindre «skvis». Vaksenopplæringa Adm er i ferd med å framskaffe oversikt over og analyse av opplæringstilbodet på Molvær senter. SFO vaksentetthet er 18,6 barn per vaksen. (snitt i kommunen, omgjort til heildagsplass og årsverk). Antal born per vaksen vert noko høgare, da vi ikkje har rukke å korrigere for årsverk som er sett inn for å styrke tilbodet kring born med nedsett funksjonsevne. Det vil vere uforsvarleg å ha lågare vaksentettleik. Ny skulestruktur vil bidra til effektivisering i drifta, men foreldrabetalinga har berre delvis fulgt løns- og prisveksten over tid, i tråd med politiske signal. 4

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Jørn Agersborg Arkiv: K1-151 Arkivsaksnr: 17/ /17848 Økonomisk analyse - Kostra og nøkkeltal Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutval for teknisk område /17 Rådmannen si innstilling: Teknisk utval tek økonomisk analyse utarbeidd av Framsikt AS til vitande og uttaler følgjande i høve innsparingsmuligheiter innan teknisk sektor i Sula kommune: Tittel Dok.ID Økonomisk analyse Sula - kostratal Fagutval for teknisk område Administrasjonen orienterte om saka. Saka vart drøfta. Leiar sette fram følgjande forslag til tillegg i form av punktvise uttaler til rådmannen si innstilling: Gebyr for plan og byggesakshandsaming i Sula kommune bør harmoniserast med kommunar i Ålesund-regionen med sikte på auka inntekter. Plan og byggesakstenestene i Sula bør finansierast etter sjølvkostprinsippet. Vurdering av innsparingspotensiale innan brann og redningstenesta i Sula vert å komme tilbake til i tilknyting til gjennomgang av brannordning og framtidig organisering. Leiar sitt forslag vart samrøystes vedteken. TEO-034/17 Vedtak: Teknisk utval tek økonomisk analyse utarbeidd av Framsikt AS til vitande og uttaler følgjande i høve innsparingsmuligheiter innan teknisk sektor i Sula kommune: 1

15 Gebyr for plan og byggesakshandsaming i Sula kommune bør harmoniserast med kommunar i Ålesund-regionen med sikte på auka inntekter. Plan og byggesakstenestene i Sula bør finansierast etter sjølvkostprinsippet. Vurdering av innsparingspotensiale innan brann og redningstenesta i Sula vert å komme tilbake til i tilknyting til gjennomgang av brannordning og framtidig organisering. Bakgrunn for saka: Arbeidsgruppe for reduksjon i driftsutgifter (ARDU) har i møte 19. september handsama analyse av Kostratal for Sula. Arbeidsgruppa bad rådmannen og kommunalsjefar førebu ei nærare oppfølging i fagutvala. Denne skal bestå i framlegg av saker der funn og konklusjonar frå rapporten vert kommentert for dei respektive sektorane. Det må også gjerast ei vurdering av om det kan vere formålstenleg å kontakte dei samanlikningskommunane som driv godt og billig på dei ulike områda, og slik forsøke å lære av dei. Saksopplysningar: Analyse av KOSTRA tal for Sula utarbeidd av Framsik AS ligg ved saka. Vurdering: Administrasjonen legg fram analysen for Sula kommune frå Framsikt AS som grunnlag for drøfting i teknisk utval. I analysen går det fram at Sula kommune har høgare driftskostnadar innan brann og redning og innan plan og byggesakshandsaming enn fleirtalet av samanlikningskommunane. Tal for plan og byggesak frå analysen er vist i figur 1. Ut frå ei samanlikning av gebyrsatsar kan det sjå ut som at Sula kommune ikkje har nytta potensiale til finansiering samanlikna med dei utvalde kommunane. Administrasjonen har innhenta satsar for samanlikningskommunane som grunnlag. Satsane er vist i figur 2 og figur 3. Det er viktig å merke seg at gebyrregulativa er svært ulikt utforma og at samanlikninga må tolkast på det grunnlag. Når det gjeld område brann og redning tek administrasjonen sikte på å gje ei nærmare orientering i møtet. For å unngå mange og omfattande vedlegg der ein stor del av informasjoen ikkje gjeld saka viser vi til heimesidene til kvar enkelt kommune der det ligg informasjon om regulativ/satsar. Følgjande linkar kan nyttast for å finne fram informasjon: byggesaksbehandling cf8a8b54646d4e9f3fab3f91cb5#pelid2206 2

16 Figur 1 Figur 2 3

17 4

18 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Kjetil Fylling Arkiv: K1-151 Arkivsaksnr: 16/ /18079 Rapport frå Framsikt analyse, kommentarar frå fagområdet helse og sosial Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for helse og sosial /17 Rådmannen si innstilling: Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune har følgande kommentarar til rapporten frå Framsikt analyse:.. Tittel Dok.ID FramsiktExport (2) Framlegg av innsparingsanalyse - Framsikt Fagutvalet for helse og sosial Kommunalsjefen delte ut eit utfyllande notat datert til saksutgreiinga og orienterte om dette og kommenterte Framsikt-rapporten. Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune drøfta rapporten på bakgrunn av bestillinga frå ARDU og vedtok samrøystes følgande fellesforslag: "Fagutvalet for helse- og sosial i Sula kommune har følgande merknader til rapporten frå Framsikt AS: 1. Sula kommune er slik den er dreven idag på 15 plass i landet. 14 kommuner driv altså billigere enn Sula. 2. Rapport frå Framsikt AS viser at vi har eit potensiale på innsparing på 0,7 mill på området pleie og omsorg for å kome på same kostnadsnivå som Kostragruppe 7 3. Skal Sula kommune drive billigere enn idag på HS-området kan ein til sjå dømes meir på følgjande; A; Struktur på tjenestene? B; Bygge fleire heildøgnsplassar? C; Storbrukarar? 1

19 D: Alderssamansetning på brukarar av tenestene? 4. For å sikre H/S sine behov i det vidare arbeidet er det viktig at leiar i H/S er fast medlem i arbeidsgruppa ARDU. H/S ber om at arbeidsgruppa blir utvida. 5. Notat frå Rådmannen dat vert lagt inn i saka og vert ein premiss frå H/S si side i det vidare arbeidet i tillegg til rapporten frå Bjørn Brox. Mål: Drive meir kostnadseffektivt, men samstundes ha kvalitet og tilfredsstille lovpålagte krav som gjeld for H/S området." HS-038/17 Vedtak: Fagutvalet for helse- og sosial i Sula kommune har følgande merknader til rapporten frå Framsikt AS: 1. Sula kommune er slik den er dreven idag på 15 plass i landet. 14 kommuner driv altså billigere enn Sula. 2. Rapport frå Framsikt AS viser at vi har eit potensiale på innsparing på 0,7 mill på området pleie og omsorg for å kome på same kostnadsnivå som Kostragruppe Skal Sula kommune drive billigere enn idag på HS-området kan ein til sjå dømes meir på følgjande ; A; Struktur på tjenestene? B; Bygge fleire heildøgnsplassar? C; Storbrukarar? D: Alderssamansetning på brukarar av tenestene? 4. For å sikre H/S sine behov i det vidare arbeidet er det viktig at leiar i H/S er fast medlem i arbeidsgruppa ARDU. H/S ber om at arbeidsgruppa blir utvida. 5. Notat frå Rådmannen dat vert lagt inn i saka og vert ein premiss frå H/S si side i det vidare arbeidet i tillegg til rapporten frå Bjørn Brox. Mål: Drive meir kostnadseffektivt, men samstundes ha kvalitet og tilfredsstille lovpålagte krav som gjeld for H/S området. Bakgrunn for saka: 2

20 I budsjettvedtaket for budsjett 2017 vedtok kommunestyret å sette ned ei arbeidsgruppe (ARDU) som fikk i mandat å legge fram forslag til innsparingar for åra som kjem. ARDU vedtok i møte 22.august å bestille ei ekstern utgreiing og analyse av kommunen sitt innsparingspotensial frå Framsikt analyse. Rapporten vil bli presentert av Bjørn Brox i møte I møte fikk ARDU presentert ei driftsanalyse frå firma Framsikt analyse. ARDU ønsker no kommentarar frå fagutvala til analysen. Saksopplysningar: Kommunestyret oppretta ARDU : «pkt 25. Det skal settes ned ei tverrpolitisk gruppe som i lag med rådmannen og representantar for dei tilsette får mandat med formål å redusere driftsutgiftene for 2018 og i påfølgende økonomiplanperiode.» ARDU handsama Framsikt-analysen i møte og fatta følgande vedtak: «ARDU ber rådmannen v/kommunalsjefane om å førebu saker til dei respektive fagutvala, med rapporten som utgangspunkt. I sakene må rådmannen kommentere analysefunna og innsparingsforslaga sektorvis, og slik danne grunnlag for drøfting i utvala. Sakene, med utvala sine merknadar/vedtak skal så attende til ARDU.» Tida har ikkje tillete ein grundig gjennomgang av kapitlet for helse- og sosial, men generelt kan ein seie at funna er gjenkjennelege. Det spesielle er at vi no vert samanlikna med nye kommunar, kommunar som driv tenestene med svært låge kostnader. Vi er i rapporten samanlikna med den/dei beste i landet. Vidare er kommunegruppe 7 (KG7) nytta som samanlikningsgrunnlag. KG 7 er mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. KG7 består av 34 kommunar og er den «tøffaste» gruppa å samanlikne seg med. Det er berre Sula og Sykkylven som er i denne gruppa frå Møre og Romsdal. Under er gjengitt samandraga frå dei ulike kapitla i rapporten som kjem inn under helse og sosial sitt ansvarsområde: 3

21 I Framsikt side 3 er det vist ein tabell som viser utgifter og formål samanlikna med andre: 4

22 «Netto driftsutgifter i Sula i 2016 var kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og VAR-sektoren. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler og eventuelt vertskommunetilskudd for PU-institusjoner. Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene kroner per innbygger. Det er omtrent 700 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene.» Av denne oversiktstabellen ser vi at pleie- og omsorg og kommunehelse driv marginalt rimlegare enn KG7 og rimlegare enn Ålesund og Giske, men dyrare enn dei rimlegaste kommunane. Sosialtenesta vår er lengt rimlegare enn alle valgte samanlikningskommunar og KG7. På side 5 i Framsikt-analysen er teoretisk innsparingspotensiale vist: «Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Sula og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Sula kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 1 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 i Sula drev tjenestene millioner kroner dyrere enn Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland.» «Kommunegruppe 7 er en gruppe kommuner med svært lave utgifter. Nannestad var landets 5

23 billigst drevne kommune i Tre av sammenligningskommunene har betydelig lavere utgifter enn Sula i enkelte tjenester. Utgiftene til PLO i Sula er millioner kroner høyere enn i Nannestad, Skaun og Enebakk.» For områda kommunehelse synest det lite å hente. Der driv vi rimlegare enn norgesmester Nannestad og rimlegare enn KGR 7. Stordriftsfordelane til Ålesund synast verre å matche. For området sosiale tenester ser det lysare ut. Der driv Sula rimlegare enn både KGR 7 og samanlikningskommunane. Vurdering: Bjørn Brox frå Framsikt analyse viser samanlikningar med kommunegruppe 7 og kommunane Nannestad, Enebakk, Aurskog-Høland og Skaun. Kommunegruppe 7 er den tøffaste kommunegruppa å samanlikne seg med. Valgte samanlikningskommunar er av kommunane i landet som driv rimlegast. For tenesteområda kommunehelse og sosial, ligg vi bra an. For pleie og omsorg framheva Brox den heimetenesteorienterte profilen som omsorgstenestene i Sula har. Sula har sterk heimetenesteorientering, noko som vanlegvis er gunstig økonomisk. Sula kommune driv pleie- og omsorgstenestene marginalt dyrare enn kommunegruppe 7, kr , men vi driv langt dyrare enn dei valde samanlikningskommunane, frå million. Dette er sagt under føresetnad av at driftsføresetnadene er tilnærma like, og det veit vi ikkje. For å finne ut av det må ein gå meir konkret inn og studere den einskilde kommune for å finne ut meir om organisering, demografi, tal storbrukarar, tildelingspraksis, osv osv. Det har vi ikkje fått gjort enno. Noko kan vi gjere sjølv, men skal ein trenge djupare inn i problematikken, krevs det spesialkompetanse. Rådmannen vurderer at det i det vidare arbeidet i ARDU kan vere nyttig å kjøpe ein slik analyse frå ein kompetent konsulentmiljø. 6

24 SULA KOMMUNE Internt notat Kommunalsjef helse og sosial - Vår ref.: 17/18682 Saksbeh.: KF Ark.: 151 Dykkar ref.: Dato: FRAMSIKT ANALYSE, KOSTRARAPPORT, TILLEGGSNOTAT VEDKOMANDE HSOMRÅDET Viser til rapporten «KOSTRA og nøkkeltal 2016 Sula» frå Framsikt AS v/ Bjørn Brox som vart presentert for formannskapet og ARDU ARDU gjorde følgande vedtak i etterkant: «ARDU ber rådmannen v/kommunalsjefane om å førebu saker til dei respektive fagutvala, med rapporten som utgangspunkt. I sakene må rådmannen kommentere analysefunna og innsparingsforslaga sektorvis, og slik danne grunnlag for drøfting i utvala. Sakene, med utvala sine merknadar/vedtak skal så attende til ARDU.» I sak HS-038/17 er hovudfunna frå rapporten heilt kort kommentert. Bjørn Brox frå Framsikt analyse viser samanlikningar med kommunegruppe 7 og kommunane Nannestad, Enebakk, Aurskog-Høland og Skaun. Kommunegruppe 7 er den tøffaste kommunegruppa å samanlikne seg med. Valte samanlikningskommunar er av kommunane i landet som driv ramlegast. Ålesund og Giske er ikkje tatt med i dette notatet, då Sula alt driv ramlegare enn dei for helse- og sosial sitt område. For pleie og omsorg framheva Brox den heimetenesteorienterte profilen som omsorgstenestene i Sula har. Sula har sterk heimetenesteorientering, noko som vanlegvis er gunstig økonomisk. Sula kommune driv pleie- og omsorgstenestene marginalt dyrare enn kommunegruppe 7, kr , men vi driv langt dyrare enn dei valde samanlikningskommunane, frå million. Dette er sagt under føresetnad av at driftsføresetnadene er tilnærma like, og det veit vi ikkje. For å finne ut av det må ein gå meir konkret inn og studere den einskilde kommune for å finne ut meir om organisering, demografi, tal storbrukarar, tildelingspraksis, osv. osv. Det har vi ikkje fått gjort enno, men i dette notatet har eg likevel kika nærare på tre forhold: 1. Demografi 2. Tal storbrukarar 3. Tal PU-klientar Demografi: Adresse: Postboks LANGEVÅG Telefon: Sentralbord: Saksbeh: Telefaks: E-post: postmottak@sula.kommune.no Web: Bankgiro: Skattekonto: Foretaksnr.:

25 Side 2 av 7 Folketalet skil seg ikkje veldig mykje mellom samanlikningskommunane. Det er interessant å samanlikne seg spesielt med Nannestad, som blir trekt fram som Noregsmeisteren, og då er det viktig å studere aldersfordelinga: Figuren viser den prosentvise fordelinga av aldersgruppene i Nannestad og Sula: Nannestad har ei yngre befolkning enn Sula Særleg merkbart i form av høvesvis færre i dei eldste aldersgruppene Kan sjå ut som Sula ligg år føre Nannestad i aldring av befolkninga. For dei eldste aldersgruppene ser det slik ut:

26 Side 3 av 7 Vi veit at fleire eldre betyr auka tenestebehov. Statistisk bur om lag 50% av personar over 90 år i eit HDO-tilbod. Her ser vi Sula har markant fleire enn Nannestad, noko som kan forklare auka kostnader. Det må nemnast at inntektssystemet i noko grad kompenserer for demografiske forskjellar.

27 Side 4 av 7 Storbrukarar: For ekstra ressurskrevjande brukarar, har staten etablert ei toppfinansieringsordning for å jamne ut forskjellar kommunar i mellom. Små kommunar kan få store utfordringar utan denne ordninga. Kort fortalt går ordninga ut på at staten dekker 80% av kostnadene utover eit innslagspunkt som for 2017 er på kr ,-. For storbrukarar som også er psykisk utviklingshemma blir PU-tilskotet også trekt i frå. Innslagspunktet for desse er kr Satsane blir auka kvart år og ordninga har vore vurdert avvikla fleire gonger. Tal storbrukarar fordeler seg ikkje likt i høve folketalet. Korrigerer ein for folketalet, ser vi at Sula har høvesvis like mange som Nannestad og Enebakk, men Aurskog-Høland og Skaun utmerker seg med færre. Vi veit vidare at Sula har mange personar med PU-diagnose og at mange av desse ligg heilt oppunder innslagspunktet for ordninga, jf. under.

28 Side 5 av 7 Når vi ser på utgiftene, ser vi at Sula skil seg ut med høgre kostnader pr. brukar. Mulege forklaringar kan vere at våre brukarar er meir krevjande? Måten vi har organisert oss på, vi veit at ønsket om betre tilpassa bustadar har stått i planverket vårt lenge? Høgre kvalitet på tenestene i Sula? Meir liberalt vedtakspraksis? Strengare Fylkesmann? Kvifor det er slik, krevjast meir inngåande analyser for å finne ut.

29 Tal psykisk utviklingshemma (PU): Side 6 av 7 Dei faktiske tala viser m.a. at Sula har like mange som Nannestad som er ein kommune med 25% fleire innbyggarar. Dette biletet ser vi tydlegare når vi korrigerer for folketal: Kommunane mottar eige pr. capita-tilskot for kvar PU-brukar for å kompensere for å kompensere for auka bistandsbehov. Beløpet er fast, sjølv om bistandsbehovet er forskjellig. Mykje tydar på at beløpet ikkje dekker kommunane sine ekstrakostnader med desse innbyggarane. Mange PU-klientar må og sjåast i samanheng med storbrukarordninga. Vi veit at vi har mange PU-klientar med store bistandsbehov som ikkje når opp til innslagsterskelen for storbrukarordninga. Vurdering: I notatet har eg kika litt djupare på nokre forklaringsfaktorar. Vi ser at Sula har høvesvis fleire i dei eldste aldersgruppene enn Nannestad. Vi har mange storbrukarar der kvar storbrukar kostar meir enn samanlikningskommunane. Sula har desidert flest psykisk utviklingshemma av samanlikningskommunane og fleire av dei ligg kloss opp under innslagsverdien for storbrukarordninga. Kvifor det er slik, er vanskeleg å svare på utan å gå inn i djupare analyser av drifta og dei lokale tilhøva, både i Sula og samanlikningskommunane. For å gjere denne jobben trengs det både spesialkompetanse og ressursar.

30 Side 7 av 7 Framsiktanalysen peikar på at Sula kan ha eit muleg innsparingspotensiale samanlikna med dei ramlegaste kommunane i landet. Sula driv i utgangspunktet helse- og omsorgstenestene sine rimeleg, teoretisk innsparingspotensiale på kr for å kome på nivå med KGR 7, som er den tøffaste gruppa å samanlikne seg med. Brox seier og at tenesteområdet helse- og sosial er krevjande å analysere, då organisering og innretning varierer valdsamt frå kommune til kommune. Rådmannen vurderer at i det vidare arbeidet i ARDU kan det vere nyttig å kjøpe ein slik analyse frå ein kompetent konsulentmiljø. Med helsing Kjetil Fylling Kommunalsjef helse og sosial Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur

31 SAKSFRAMLEGG - Saksbehandlar: Kjetil Fylling Arkiv: K1-151 Arkivsaksnr.: 17/ Budsjett 2018, korrigering av ramme og budsjettendringar Rådmannen si innstilling: Fagutvalet for helse- og sosial i Sula kommune tar budsjettendringane rådmannen har vedtatt for å møte effektiviseringskravet kommunestyret sette, til vitande. Fagutvalet tar driftstilpassingane som er gjort for å sikre forsvarleg drift om natta ved molværsvegen 17, til vitande Vedlegg: Tittel Budsjett 2018 og økonomiplan kommunestyret (L)(714407)_VEDTAK Dok.ID Bakgrunn for saka: Sula kommunestyre vedtok å redusere driftsramma for helse- og sosialsektoren med kr som effektiviseringstiltak. Rådmannen skulle fordele kutta. Kommunestyret løyvde ikkje midlar til ekstra nattevakt ved Molværsvegen 17, slik Fagutvalet for helse- og sosial bad om, og har derfor for høgt driftsnivå med ei nattevakt som ikkje er finansiert. Denne saka handlar om kva grep som er gjort og må gjerast, for å møte konsekvensane av kommunestyret sitt vedtak. Saksopplysningar: Fagutvalet for helse og sosial gjorde følgande vedtak i budsjettsaka: «Fagutvalet for helse og sosial i Sula kommune vedtar følgande uttale til Budsjett for 2018 og økonomiplan for : Fagutvalet for helse- og sosial i Sula kommune ser seg nødt til å be om ekstrabevilgning på kr 2 million. Finansiering tas av økt fondsbruk. Midlane skal øyremerkast til: Ergoterapeut 40% stilling Nattevakt Molværsvegen 17.»

32 Formannskapet tok ikkje til følge vedtaket frå fagutvalet og vedtok å henge rådmannen sitt framlegg til budsjett ut til off ettersyn utan endringar, som si innstilling til kommunestyret. Kommunestyret handsama budsjettet Tilrådinga frå Fagutvalet for helse- og sosial vart framsett påny I forhandlingane, men fikk ikkje fleirtal. Kommunestyrevedtaket fikk følgande konsekvensar for helse- og sosialsektoren sitt ansvarsområde: Utdrag frå budsjettvedtaket (fullstendig budsjettvedtak ligg ved saka): «- Effektiviseringsgevinst 0,5% - H/S 0,75 mill og OP 0,75 mill = 1.5 mill. Rådmannen gjennomfører fordeling av kutt i sektorane. a). Planar om et nytt helsehus blir tatt ut av økonomiplan for denne perioden.» Fagutvalet sitt vedtak der det blei bedt om auka ramme til sektoren med 2 mkr, vart ikkje teke til følgje. Prosess for å sikre forsvarleg drift om natta ved Molværsvegen 17 som samsvarer med vedtekne rammer Saksgang til no: Leiarmøte HS Internmøte BUK Drøftingsmøte BUK med HTV og HVO Informasjonsmøte Informasjonssak Fagutval for helse og sosial To hovudalternativ har blitt vurdert: Alt 1 Redusere drifta ved erindringssenteret. Redusere demensteamet. Nytte ein vacans 20%. Vil frigjere om lag 1,4 årsverk, manglar enno ca 0,6 årsverk. Midlar som evt må trekkast frå andre einingar. Konsekvensar: Rammar dei førebyggande tiltaka som er naudsynte for at personar med demens kan få bu lenge heime, noko som på sikt aukar presset mot HDO-tilboda. Tiltaket frigjer ikkje nok midlar og midlar må overførast frå andre einingar. Alt 2 Mellombels redusere til 8 bebuarar ved Mvn 17 (4+4 som Mvn 15 og19). Flytte bemanning frå dag/kveld til natt ved Mvn 17 (3+3+0 => 2+2+1). Konsekvensar: 2 plassar må stå tomme. 2 brukara må flytte. Auka press på tilsette då driftsmodellen med 3 tilsette på dag og kveld, som skulle gi rom for auka bistand mellom husa 15/17/19 blir

33 vanskeleg å gjennomføre. Vil auke presset på heimetenestene og auke etterspurnaden etter plassar i korttidsavdelinga ved Sulatunet. Vurdering/val Begge alternativa har uheldige sider og blir opplevd som eit steg attende sett i høve til behova som er registrert og den positive utviklinga som er gang. Å redusere dei førebyggande tiltaka blir vurdert som mest alvorleg både på kort og lang sikt. Kapasiteten på HDO til personar med demens har vore for låg i mange år. Fom september 2017 auka kapasiteten med 10, frå 16 til 26 særskilt tilrettelagde plassar for personar med demens, ein auke på 62% Tenestetilbodet blir tatt litt ned, venteleg mellombels. Ein har forsøkt å skåne det førebyggande arbeidet, men ambisjonsnivået er senka og vi er sett noko tilbake. Det er mindre lystbetont å redusere tenestenivået, enn å auke det. Endringane opplevast uheldige i høve det vi synast i ferd med å oppnå, men tiltaka er forsvarlege vurdert opp mot minstekrava i lovverket. Det er grunn til å rose dei tilsette, fagorganisasjonane og vernetenesta, som trass skuffelse, har tatt meldinga om endringane konstruktivt. Ingen må seiast opp og ingen treng frykte for inntekta si, men nokre må bytte arbeidsplass og arbeidstid. Vi søker gjennom samarbeid med dei tilsette sine representantar å gjere dette så skånsomt som råd. Konsekvensar for brukarane: Små på kort sikt, men noko lengre ventetid for plass. Generelt dårlegare kapasitet i tiltakskjeda og mindre høve til å gjere individuelle tilpassingar enn før. Konsekvensar for tilsette: Meir deltid, auka arbeidspress og endra arbeidsplass/arbeidstid for nokre Juridiske konsekvensar: Ingen, men flytting av bebuar er avhengig av samtykke. Ved manglande samtykke, vil plassreduksjonen ta lenger tid. Økonomiske konsekvensar: Drifta kjem ned på vedteekne rammer på kort sikt. På lang sikt er det fare for å kome bakpå med auka press på institusjons- og HDO-plassar. Om plassar blir ståande tomme over lang tid, er det fare for at Husbanken kan krevje attendebetalt investeringstilskotet som var NOK pr plass. Konsekvensar for drift/kvalitet: Fare for tap av personell/kompetanse. Generelt noko redusert kvalitet. Rammereduksjon på nok

34 Eit rammekutt på 0,5% i det store sektorbudsjettet, synest lite, men med stramme rammer i utgangspunktet og ingen reservar, er det ikkje lett å finne innsparingar. Fleire forslag har vore drøfta i sektoren si leiargruppe: Redusere avsetninga til «helsebot» for utskrivingsklare Bruke den reserverte løyvinga til fagutvalet Redusere avsetninga til økonomisk sosialhjelp Stenge ei gruppe på korttidsavdelinga ved Sulatunet (4-6 plassar) Generelle rammekutt i einingane Innsparingar i Bu- og aktivitetstenesta (BUA) Etter nokre rundar, har rådmannen landa på at vi tar heile innsparinga i BUA. Bakgrunnen er at det har skjedd uforutsette endringar i brukargruppa heilt på tampen av året som gjorde det naudsynt med omorganiseringar. Det er få brukarar og pga fare for personidentifisering, går ikkje rådmannen nærare inn på detaljane i ei offentleg sak, men er budd på å utdjupe dette i lukka møte om utvalet ønsker det. Alle tenesteplanane vart sagt opp og det har blitt naudsynt med endringar i personalgruppene. Omorganiseringa har resultert i ein kombinasjon av omdisponeringar og at ein har teke høgd for nye brukarar som vi veit ville komme til ila året og som det ikkje var bedt om midlar til. Resultatet av desse endringane er at vi kunne frigjere ressursar tilsvarande noko meir enn eitt årsverk frå etter sommerferien og noko meir fram til sommarferien. Viktig for kommuneøkonomien er at dei grepa som er gjort, gjer at vi unngår tidlegare varsla tap av inntekter. Personalet i BUA har også vore konstruktive, sjølv om nokre får endra arbeidsoppgåver og endra tenesteplan, som ikkje alle oplever å vere til det betre. Endringane i seg sjølv er krevjande, både for tilsette og leiing. I BUA er drifta på mange vis uforutsigbar, så endringar er meir regelen enn unntaket i den eininga. Rådmannen har vedtatt følgande budsjettendringar: Budsjettendringar: NOK Fastlønn Tillegg fastlønn Arbg.avgift Pensjon Reservert løyving Kjetil Fylling Kommunalsjef

35