SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst

Transkript

1 SULA KOMMUNE Fagutvalet for oppvekst TILLEGGSINNKALLING MØTE NR. 6/17 Møtedato: Møtestad: Møtetid: Kl. 18:00 Eventuelt forfall skal meldast til servicetorget, tlf Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling frå administrasjonen. Møtet er ope for publikum. Sula kommune Vibeke Bjørkavåg utvalsleiar

2 Sakliste Saksnr. Sakstittel Gradering 041/17 Rapport fra Framsikt Analyse - oppvekstsektoren

3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkiv: K1-151 Arkivsaksnr: 17/ /18187 Rapport fra Framsikt Analyse - oppvekstsektoren Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /17 Rådmannen si innstilling: Oppvekstutvalet har følgjande kommentarar til rapporten frå Framsikt Analyse: Tittel Dok.ID FramsiktExport (2) Framlegg av innsparingsanalyse - Framsikt Bakgrunn for saka: I K-vedtak 139/16 (Årsbudsjett 2017) pkt 25 og 26 vedtok Sula kommunestyre å etablere ei arbeidsgruppe (ARDU) med mandat til å legge fram forslag til innsparingar i drifta i budsjettet og økonomiplanperioden vidare. ARDU vedtok i sitt møte 22.august å bestille ein ekstern analyse av kommunen sitt innsparingspotensial frå Framsikt analyse. I ARDU- møte presenterte Framsikt Analyse v/bjørn Brox resultatet. ARDU ber om kommentarar frå fagutvala til analysen. Saksopplysningar: Kommunestyret oppretta ARDU : «pkt 25. Det skal settes ned ei tverrpolitisk gruppe som i lag med rådmannen og representantar for dei tilsette får mandat med formål å redusere driftsutgiftene for 2018 og i påfølgende økonomiplanperiode.» ARDU handsama Framsikt-analysen i møte og fatta følgande vedtak: «ARDU ber rådmannen v/kommunalsjefane om å førebu saker til dei respektive fagutvala, med rapporten som utgangspunkt. I sakene må rådmannen kommentere analysefunna og innsparingsforslaga sektorvis, og slik danne grunnlag for drøfting i utvala. Sakene, med utvala sine merknadar/vedtak skal så attende til ARDU.» Normalt samanliknar vi oss med nabokommunane og kommunegruppe 7 når vi legg frå Kostratal og statistikk. (KG7 er mellomstore kommunar med låge bundne kostnader per innbygger og låge frie disponible inntekter. KG7 består av 34 kommunar. Frå Møre og 1

4 Romsdal er kun Sula og Sykkylven med i KG7). Framsikt Analyse har korrigert data behov og samanliknar oss deretter med kommunar som driv tenestene med svært låge kostnader, dei «beste i landet». I rapporten, side 3, er det vist ein tabell som viser utgifter og formål samanlikna med andre: «Netto driftsutgifter i Sula i 2016 var kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og VAR-sektoren. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler og eventuelt vertskommunetilskudd for PU-institusjoner. Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene kroner per innbygger. Det er omtrent 700 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene.» Av denne oversiktstabellen ser vi at berre Aurskog/Høland driv grunnskule billigare (261 kr per elev) enn Sula. Barnehage og barnevern har høgare kostnad enn dei fleste medan kultur ligg lågt. I presentasjonen vart vaksenopplæringa nemnt som ei kostbar teneste. På side 5 i rapporten presenterer Framsiktanalysen det teoretiske innsparingspotensialet: «Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Sula og andre kommuner i millioner kroner. 2

5 Vi ser hvor mye Sula kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 1 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 i Sula drev tjenestene millioner kroner dyrere enn Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland.» I kultur- og oppvekstsektoren vart det peika på at barnehage har høge kostnader sjølv om dei kommunale barnehagane no driv effektivt. Dette skuldast relativt mange barn utan rett (ettåringar) som har fått plass i private barnehagar. Kommunen får rekninga. barnevernet har høge kostnader. grunnkulen (202) har, gitt den skulestrukturen som er i dag, svært stramme rammer vaksenopplæringa er kostbar. Det vart stilt spørsmål ved om retten til vaksenopplæring var vurdert for liberalt. SFO er relativt kostbar, her kan vaksentetthet spele inn, men dette må korrigerast for årsverk som er sett inn for å styrke tilbodet kring born med nedsett funksjonsevne. Vurdering: Rapporten frå Framsikt analyse samanliknar Sula kommune med kommunegruppe 7 og kommunane Nannestad, Enebakk, Aurskog-Høland og Skaun. Framsikt Analyse har valgt kommunar dei meiner Sula kan ha noko å lære frå. Vi har, etter at rapporten vart presentert vurdert opplysningane slik: Barnehage. Kommunen vil ta initiativ til eit samarbeid med private om å ikkje ta inn born utan rett. Dersom barnetalet synk, vil ein vurdere å samle drifta i færre avdelingar. Barnevernet: Kommunen vil ta kontakt med dei kommunane som driv med lågare kostnader. For mange saker på kvar sakshandsamar kan medverke til å drive kostnadane i veret Grunnkulen (202) endring i skulestruktur er vedteken frå fire til tre barneskular. Bjørn Brox brukte uttrykket «skvisa» om drifta i grunnskulen. Dette er eit bilete vi kjenner igjen; trass i ein auke på 13 skuleklassar og innføring av valfag dei siste åra, har underdekkinga på lærartimar auka år for år. Endring i skulestruktur vil bidra til mindre «skvis». Vaksenopplæringa Adm er i ferd med å framskaffe oversikt over og analyse av opplæringstilbodet på Molvær senter. SFO vaksentetthet er 18,6 barn per vaksen. (snitt i kommunen, omgjort til heildagsplass og årsverk). Antal born per vaksen vert noko høgare, da vi ikkje har rukke å korrigere for årsverk som er sett inn for å styrke tilbodet kring born med nedsett funksjonsevne. Det vil vere uforsvarleg å ha lågare vaksentettleik. Ny skulestruktur vil bidra til effektivisering i drifta, men foreldrabetalinga har berre delvis fulgt løns- og prisveksten over tid, i tråd med politiske signal. 3

6 KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sula

7 Vurdering for kommunen Sula har anstrengte finanser og et svært lavt kostnadsnivå i tjenestene. Dette er en analyse av regnskap og andre Kostratall for Sula er sammenlignet med Giske og Ålesund (naboer), Nannestad, Enebakk, Aurskog-Høland og Skaun (billige og flinke) og kommunegruppe 7 (kommuner med innbyggere, lave inntekter og lave bundne kostnader per innbygger). Bare Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland driver billigere enn Sula. Alle sammenligningskommunene har rundt innbyggere og er omlandskommuner til større byer. Alle utenom Giske og Ålesund er blant den beste fjerdeparten av kommuner i årets Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport, se figuren under. Finansene er vurdert på grunnlag av tre nøkkeltall. Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene: Resultatet var akseptabelt i 2016, men lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Sula har mye midler i disposisjonsfond og dermed god evne til å møte uforutsette økonomiske problemer. Kommunen har høy netto lånegjeld og er ganske utsatt for renterisiko. Kostnadsnivået i tjenestene var 1 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i 2016 og millioner kroner høyere enn utgiftene i Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland. De tjenestene som drives dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen er PLO, barnehage, barnevern, plan, brann og kirke. De tjenestene som drives billigere er grunnskole, administrasjon, sosial, helse, kultur, bolig, samferdsel og næring. Det er ikke enkelt å konkurrere på pris med sammenligningskommunene. Kommunegruppe 7 er en gruppe kommuner med lave kostnader. De utvalgte sammenligningskommunene er blant de billigste i landet. Nannestad drev billigst i landet i Sula drev også svært billig. Sula hadde de 15. laveste samlede netto driftsutgiftene per innbygger i Analysen er gjort på grunnlag av konsernregnskapene, for å få et organisasjonsnøytralt regnskap. Konsernet består av følgende selskaper: Orgform Særbedriftens navn Eierkommune Eierandel IKS INTERKOMMUNALT ARKIV FOR MØRE OG IKS SULA KOMMUNE 2,35 % IKS KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT NR 3 I MØRE SULA KOMMUNE 7,69 % IKS SUNNMØRE SULA KOMMUNE 7,69 % IKS SUNNMØRE REGIONRÅD IKS SULA KOMMUNE 5,88 % IKS ÅLESUNDREGIONEN INTERKOMMU MILJØ IKS SULA KOMMUNE 8,18 % Datagrunnlaget er hentet fra Framsikt Analyse Det er ikke foretatt noen grundig kontroll av regnskapet eller andre Kostratall. Side 2 av 84

8 Utgifter og formål sammenlignet med andre Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog- Høland Enebakk Skaun Kostragruppe 07 Pleie og omsorg Grunnskole Barnehage Adm, styring og fellesutgifter Sosiale tjenester Kommunehelse Barnevern Kultur og idrett Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Andre områder Brann og ulykkesvern Kommunale boliger Samferdsel Næringsforv. og konsesjonskraft Kirke Totalt Netto driftsutgifter i Sula i 2016 var kroner per innbygger. Vi holder i denne analysen utenfor funksjonene felles pensjonsposter, 275 intro.ordningen og VAR-sektoren. Utgiftene er korrigert for elever i private skoler og eventuelt vertskommunetilskudd for PU-institusjoner. Korrigert for utgiftsbehov var utgiftene kroner per innbygger. Det er omtrent 700 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Side 3 av 84

9 Utgiftsbehov Kommunale regnskaper må korrigeres for ulikheter i utgiftsbehov før sammenligning. Framsikt analyse bruker behovsberegningen i statsbudsjettet (utgiftsutjevningen). Utgiftsbehovet gjelder forskjeller i demografi, geografi og sosiale forhold. KMD har beregnet Sulas behov til 107 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. Det er 9 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Sula har tre tjenester med behov over 100% (landsgjennomsnittet). Det er grunnskole (113 %), PLO (106 %) og barnehage (124 %), se figuren over. Behovet antas å være likt i alle kommuner når det gjelder tekniske tjenester og kultur/kirke. Side 4 av 84

10 Oversikt innsparingsmulighet ift sammenligningskommuner (mill. kr) Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe 07 Pleie og omsorg -4,5-27,1 22,6 13,9 20,4 14,5 0,7 Grunnskole -13,3-2,7-1,0 2,5-2,3-14,5-6,0 Barnehage -3,5 1,5 14,5 9,7 12,0 5,5 9,9 Adm, styring og fellesutgifter 1,3 8,3 8,6-4,5-5,0-1,7-1,0 Sosiale tjenester -3,0-8,1-2,5-10,7-6,2-7,6-7,5 Kommunehelse -1,7 2,4-6,5 1,5-5,3 0,6-0,4 Barnevern 8,0 2,7 1,3 2,9 5,2 10,5 5,0 Kultur og idrett 0,6-1,6-3,9 1,1-0,7-3,7-2,1 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø 0,4 1,3 6,1 2,6 1,1-2,4 1,1 Andre områder -8,4-2,5-6,1-0,1-1,9-4,7-1,1 Brann og ulykkesvern 1,4-3,0 1,6 2,7 0,6 2,5 1,2 Kommunale boliger -7,9-1,2-4,3-3,0-0,1-2,2-1,7 Samferdsel -1,7 3,0-2,8 0,5-1,9-4,6-0,8 Næringsforv. og konsesjonskraft -0,1-1,0-0,8-0,6-0,8-1,4-0,6 Kirke 0,0-0,3 0,1 0,3 0,3 1,0 0,7 Totalt -24,0-25,7 33,1 19,0 17,3-3,7-1,4 Figuren over viser kostnadsforskjeller mellom Sula og andre kommuner i millioner kroner. Vi ser hvor mye Sula kan spare ved å drive med samme kostnadsnivå som de andre kommunene. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 1 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 i Sula drev tjenestene millioner kroner dyrere enn Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland. Figuren viser også hvilke tjenester som drives dyrt og billig, sammenlignet med Kommunegruppe 7 og de andre kommunene. I forhold til kommunegruppen bruker Midsund mer penger på disse tjenestene: PLO ( 1 mill), barnehage (10 mill), barnevern (5 mill ), plan (1 mill), brann (1 mill) og kirke (1 mill). Utgiftene er lavere innenfor grunnskole (6 mill), administrasjon (1 mill), sosial (8 mill), kultur (2 mill), samferdsel (1 mill), Side 5 av 84

11 næring (1 mill) og bolig (2 mill). Kommunegruppe 7 er en gruppe kommuner med svært lave utgifter. Nannestad var landets billigst drevne kommune i Tre av sammenligningskommunene har betydelig lavere utgifter enn Sula i enkelte tjenester. Utgiftene til PLO i Sula er millioner kroner høyere enn i Nannestad, Skaun og Enebakk. Barnehagene drives millioner kroner billigere i Nannestad, Enebakk og Aurskog-Høland. Barnevernsutgiftene er 5-10 millioner kroner lavere i Giske, Enebakk og Skaun. Sula har lave utgifter til grunnskole og sosial. Side 6 av 84

12 Hovedtall drift Godt driftsresultat, mye driftsreserver og lav netto lånegjeld er viktige tegn på sunne kommunale finanser. Sula har litt dårligere finanser enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 i Netto driftsresultat er lavere enn gjennomsnittet, reservene (disposisjonsfondet) er høyere, og kommunen har høyere netto lånegjeld. Finansene er også dårligere enn gjennomsnittet i kommunesektoren (dårligere resultat, høyere lånegjeld og høyere reserver). Dette betyr ikke at Sula er en krisekommune. Netto driftsresultat var 3 prosent i fjor, det er høyere enn anbefalingene. Dette er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Kommunens største finansielle risiko er antakelig den høye netto lånegjelden. Side 7 av 84

13 Økonomi - Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Sula 3,5 % 0,1 % 2,4 % 3,3 % Giske 5,2 % -3,4 % -2,9 % 1,0 % Ålesund 0,4 % -1,9 % 1,8 % 2,1 % Nannestad 6,6 % 0,2 % 4,6 % 5,6 % Aurskog-Høland 3,8 % 2,9 % 4,7 % 5,1 % Enebakk 1,6 % 2,7 % 2,7 % 4,7 % Skaun 6,5 % 5,1 % 8,6 % 6,8 % Kostragruppe 07 3,2 % 1,6 % 3,7 % 4,2 % Netto driftsresultat i kommunekonsernet utgjorde 3,3 prosent av driftsinntektene i Sula i Det er høyere enn bransjenormen på 2 prosent. Det er samtidig 0,9 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje lavest blant sammenligningskommunene. Driftsresultatene har vært under gjennomsnittet de tre siste årene. Side 8 av 84

14 Investering, finansiering, balanse Side 9 av 84

15 Økonomi - Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Sula 10,3 % 12,2 % 11,8 % 12,8 % Giske 3,3 % 2,5 % 0,1 % 0,5 % Ålesund 0,9 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % Nannestad 15,6 % 17,0 % 17,2 % 17,4 % Aurskog-Høland 4,6 % 7,0 % 7,9 % 10,4 % Enebakk 7,1 % 8,9 % 12,0 % 11,3 % Skaun 15,4 % 17,1 % 20,1 % 27,3 % Kostragruppe 07 7,9 % 8,6 % 9,2 % 10,8 % Disposisjonsfondet er kommunens reserver for å dekke uforutsette utgifter og sviktende inntekter. Det bør utgjøre 10% av driftsinntektene. Sula har et disposisjonsfond på 13 prosent.resultatet er bedre enn anbefalt og bedre enn gjennomsnittet i kommunegruppen (11%) og landet (8 %). Fondet har økt de fire siste årene. Sula er tredje høyest blant sammenligningskommunene. Side 10 av 84

16 Økonomi - Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Sula 97,8 % 100,9 % 104,7 % 110,4 % Giske 133,4 % 164,7 % 163,5 % 155,4 % Ålesund 96,2 % 102,5 % 100,5 % 102,5 % Nannestad 103,0 % 101,6 % 103,6 % 97,7 % Aurskog-Høland 57,1 % 57,8 % 60,1 % 66,7 % Enebakk 74,2 % 92,2 % 103,4 % 107,8 % Skaun 54,0 % 66,5 % 95,1 % 97,3 % Kostragruppe 07 75,6 % 77,7 % 83,5 % 87,9 % Netto lånegjeld bør holdes under kontroll for å unngå for stor renterisiko, spesielt i tider med lave renter. Netto lånegjeld bør helst være under 50 prosent av årlige driftsinntekter. Sula har mer lånegjeld enn anbefalt. Netto lånegjeld i konsernet er 110 prosent av driftsinntektene i Det er 22 prosentpoeng mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen og 31 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Lånegjelden (gjeldsgraden) har økt de siste fire årene. Det er bare 40 kommuner med høyere gjeldsgrad enn Sula. Side 11 av 84

17 Grunnskole Grunnskole omfatter funksjonene 202 undervisning, 213 VO, 215 SFO, 222 skolelokaler og 223 skoleskyss. Behovskorrigerte samlede utgifter til grunnskole var 6 millioner kroner lavere enn i Kommunegruppe 7 i 2016 og nest lavest blant sammenligningskommunene. Regnskapene er korrigert for elever i private skoler (lagt til det samme beløpet som trekkes i rammetilskudd). Sula har et utgiftsbehov for grunnskole på 113 prosent av landsgjennomsnittet. Aurskog-Høland driver grunnskolen 2-3 millioner kroner billigere enn Sula. De funksjonene som er dyrere enn gjennomsnittet i Kostragruppen er 213 Voksenopplæring (1,3 mill) og 215 SFO (0,1 mill ). De funksjonene som drives med lavere kostnader enn gruppen er 202 Undervisning (0,1 mill kr), 223 skoleskyss (1,4 mill) og 222 skolelokaler (6,0 mill). Figuren under viser bemanning (årsverk) per 100 elever i sammenligningskommunene. Kilde: GSI. Side 12 av 84

18 Side 13 av 84

19 Prioritet - Elever per kommunal grunnskole Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe Skolestørrelsen er den viktigste kostnadsdriveren i grunnskolen. Sula har i gjennomsnitt 249 elever per skole. Det er på linje med gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Store skoler gir vanligvis lave utgifter til grunnskole per elev. Side 14 av 84

20 Prioritet - Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov SFO kan etter opplæringsloven drives til selvkost (utenom ressurser til elever med spesielle behov). Netto utgift i Sula i 2016 var 178 kroner per innbygger. Det er 10 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til SFO har økt med 22 kroner per innbygger siden Det er litt mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Side 15 av 84

21 Dekningsgrad - Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Analyse med flere indikatorer Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt Sula 8,9 % 16,1 % Giske 9,4 % 17,6 % Ålesund 8,3 % 23,7 % Nannestad 6,9 % 15,7 % Aurskog-Høland 6,4 % 11,5 % Enebakk 6,9 % 14,7 % Skaun 6,0 % 12,1 % Kostragruppe 07 7,1 % 15,6 % Omfanget av spesialundervisning kan være med å drive opp kostnadsnivået i grunnskolen. I Sula får 9 prosent av elevene spesialundervisning, og dette tar 16 prosent av lærertimene. Andelen timer er omtrent som gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje høyest blant sammenligningskommunene. Side 16 av 84

22 Dekningsgrad - Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Analyse med flere indikatorer Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. Bruker Sula 67,2 % Giske 56,7 % Ålesund 64,5 % Nannestad 50,6 % Aurskog-Høland 64,6 % Enebakk 47,1 % Skaun 66,1 % Kostragruppe 07 59,2 % Lave behovskorrigerte netto utgifter til SFO kan komme av lav dekningsgrad, lave driftsutgifter per bruker eller høy egenbetaling. Sula har middels netto utgifter til SFO, omtrent 0,1 mill kr høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er høyere dekningsgrad (67 %) enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Samtidig er det lavere brutto driftsutgifter per bruker ( kroner) enn kommunegruppen (29.000). Satsene for egenbetaling er også ganske middels. Side 17 av 84

23 Kvalitet - Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn Sula 14,7 14,2 14,3 15,2 Giske 14,1 13,3 13,2 13,9 Ålesund 14,6 14,8 14,7 14,3 Nannestad 15,8 16,1 15,7 15,4 Aurskog-Høland 15,6 15,7 15,8 15,9 Enebakk 14,7 15,8 15,0 15,9 Skaun 14,9 13,9 14,2 14,1 Kostragruppe 07 14,3 14,4 14,2 14,2 Høye undervisningskostnader kan komme av små klasser. Gruppestørrelse i grunnskolen uttrykker hvor mange elever det er per lærerårsverk. Dette er et viktig uttrykk for produktivitet i grunnskolen. I Sula var det 15 elever per lærer i Det er 1 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Gruppestørrelsen i Sula har økt med en halv elev siden Den har vært stabil i Kostragruppen og på landsbasis. Side 18 av 84

24 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 202 Grunnskole (B) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Funksjon 202 undervisning er den viktigste tjenesten i grunnskolen. Behovskorrigerte netto utgifter per innbygger i Sula var kroner per innbygger i Det er omtrent det samme som gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Utgiftene til undervisning har vært stabile fra 2013 til Utgiftene har sunket med 100 kroner i kommunegruppen. Side 19 av 84

25 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 213 Voksenopplæring (B) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Voksenopplæringen har lite å gjøre med ordinær grunnskole. Den skal gi grunnskole for voksne som ikke har fått tilstrekkelig undervisning i barndommen. Den viktigste oppgaven i de fleste kommuner er å undervise flyktninger. Undervisningen av flyktninger er i prinsippet fullfinansiert med øremerket statstilskudd. Sula brukte 286 kroner per innbygger til VO i Det er 155 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør 1,3 million kroner. Utgiften i Sula er tredje høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften har økt med 47 kroner siden Årsaken til høye utgifter i voksenopplæring kan være høye behov, urasjonell drift eller en liberal tolkning av reglene om voksenopplæring. Side 20 av 84

26 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 222 Skolelokaler (B) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Netto utgifter til drift av skolelokaler var kroner per innbygger i Sula i fjor. Det er ca 600 kroner mindre enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør 6 millioner kroner. Utgiften til skolelokaler er redusert med 400 kroner per innbygger de siste fire årene. Den har vært stabil i kommunegruppen. Side 21 av 84

27 Barnehage Barnehage omfatter funksjonene 201 førskole, 211 styrkingstiltak og 221 førskolelokaler. Sula drev barnehagetjenesten med omtrent 10 millioner kroner høyere utgifter enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i 2016.Kommunen hadde de høyeste utgiftene av sammenligningskommunene. Nannestad og Enebakk hadde millioner lavere kostnader. De tjenestene som drives billigere enn gjennomsnittet i gruppen er: 221 førskolelokaler (2,5 mill kr). De funksjonene som drives dyrere er 211 Styrkingstiltak (1,0 mill kr) og 201 Førskole (11,4 mill kr). Hovedforklaringen på de høye kostnadene er høy dekningsgrad. 96 prosent av innbyggere 1-5 år er i barnehage. Det er dessuten høy dekning blant barn under ett år, uten rett på plass (10%). De kommunale barnehagene har en høyere produktivitet enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det drar ned kostnadsnivået. Sula har 42 prosent kommunale barnehageplasser. De private barnehagene får relativt høye satser i tilskudd per time. Det drar opp kostnadene. De kommunene som driver billigst, har lavere dekningsgrad og omtrent like høy produktivitet som Sula i sine kommunale barnehager. De har lavere satser for tilskudd. Side 22 av 84

28 Prioritet - Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Behovskorrigerte netto driftsutgifter til barnehagetjenesten i Sula i 2016 var omtrent kroner per innbygger. Det er 900 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Utgiftsnivået er økt med 500 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene har vært stabile i kommunegruppen i samme periode. Side 23 av 84

29 Produktivitet - Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe Side 24 av 84

30 Produktivitet - Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Enhetskostnader i barnehagesektoren måles i korrigerte brutto driftskostnader per korrigerte oppholdstime (korrigert for alder). Utgiften per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager i 2016 var 48 kroner. Det er det samme som gjennomsnittet i kommunegruppen og nest høyest blant sammenligningskommunene. Timekostnaden har økt med 3 kroner siden Gjennomsnittet for kommunegruppe 7 har økt med 3 kroner siden Side 25 av 84

31 Produktivitet - Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe Korrigerte oppholdstimer per ordinært årsverk i barnehagen er det mest brukte nøkkeltallet for produktivitet. Det uttrykket bemanningsfaktoren. I kommunale barnehager i Sula var det i snitt timer per årsverk i Det er omtrent 400 timer mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Produktiviteten har vært stabil de siste årene. Antall timer per årsverk har gått ned med 77 timer siden I kommunegruppen har antallet gått ned med 95 timer. Årsmeldingene til de fire barnehagene for 2016 viser lik bemanningsfaktor (6,2) (barn 0-2 år teller dobbelt). Korrigerte Plasser (3- Plasser per oppholdstimer Årsverk Plasser per INSTITUSJONENS NAVN åringer er årsverk (3-åringer er ansatte styrer store) avdeling store) Side 26 av 84

32 Langevåg barnehage ,1 6,2 149 Molvær barnehage ,5 6,2 92 Måseide barnehage ,3 6,2 92 Sunde barnehage ,4 6, SUM ,3 6,2 95,6 Side 27 av 84

33 Dekningsgrad - Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Sula 2,3 % 0,8 % 3,4 % 9,2 % Giske 5,3 % 5,8 % 7,8 % 1,7 % Ålesund 9,3 % 6,8 % 5,0 % 6,1 % Nannestad 2,0 % 5,1 % 0,8 % 2,8 % Aurskog-Høland 1,8 % 8,4 % 6,8 % 5,8 % Enebakk 0,8 % 0,0 % 0,0 % 3,2 % Skaun 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Kostragruppe 07 2,7 % 3,5 % 3,3 % 3,8 % Det er bare barn over ett år som har rett til plass i barnehage. I Sula fikk 9 prosent av barn under ett år barnehageplass i Side 28 av 84

34 Dekningsgrad - Andel barn 1-5 år med barnehageplass Sula 86,9 % 91,2 % 92,8 % 95,9 % Giske 94,1 % 93,9 % 94,3 % 92,7 % Ålesund 96,8 % 95,5 % 93,0 % 92,6 % Nannestad 87,9 % 88,0 % 85,0 % 85,0 % Aurskog-Høland 87,5 % 89,9 % 90,6 % 90,0 % Enebakk 86,4 % 89,6 % 87,0 % 89,5 % Skaun 86,2 % 91,1 % 89,4 % 91,8 % Kostragruppe 07 89,7 % 90,5 % 89,9 % 91,1 % Høye utgifter til barnehagetjenesten kan komme av høy dekningsgrad eller høye enhetskostnader (plasser). Sula har høy dekningsgrad. Dekningsgraden for barn 1-5 år var 96 % prosent i Det er 5 prosentpoeng over gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og høyest blant sammenligningskommunene. Dekningsgraden er økt med 9 prosentpoeng de siste fire årene. Antall barn i alderen 1-5 år forventes å synke i Sula de neste årene. Fallende etterspørsel øker kravene til forretningsmessig styring av de kommunale barnehagene. Det er lett å havne i en situasjon med tomme plasser og lav effektivitet (høye enhetskostnader). Side 29 av 84

35 Dekningsgrad - Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage Sula 41,2 % 40,2 % 41,0 % 42,1 % Giske 20,8 % 21,8 % 21,7 % 22,9 % Ålesund 25,4 % 25,7 % 26,1 % 26,1 % Nannestad 43,9 % 46,5 % 44,4 % 43,7 % Aurskog-Høland 55,0 % 54,5 % 56,5 % 57,1 % Enebakk 35,9 % 35,7 % 35,1 % 35,0 % Skaun 92,5 % 92,7 % 93,0 % 93,2 % Kostragruppe 07 53,1 % 53,9 % 53,7 % 53,7 % 42 prosent av barnehageplassene i Sula er i kommunale barnehager. Det er 12 prosentpoeng under gjennomsnittet i kommunegruppen og midt i laget blant sammenligningskommunene. Andelen private plasser har vært stabil de siste fire årene, både i Sula og i kommunegruppen. Side 30 av 84

36 Barnevern Barnevern omfatter funksjonene 244 barnevernstjeneste (saksbehandlingen), 251 hjelpetiltak og 252 plasseringer. Behovet for barnevern per innbygger er beregnet til 89 prosent av landsgjennomsnittet. Sula har høye utgifter til barnevern. Behovskorrigerte netto driftsutgifter er 5 millioner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Utgiftene til plasseringer er 4,4 millioner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Det er omfanget av disse dyre tiltakene som påvirker samlede kostnader mest. Utgiftene er også høyere når det gjelder hjelpetiltak (0,4 mill) og saksbehandling (0,2 mill). Utgiftene til barnevern har vært stabil de siste fire årene. Årsaken til de lave utgiftene ser ut til å være høy dekningsgrad, spesielt når det gjelder plasseringer. Utgiften per bruker er høy. Side 31 av 84

37 Prioritet - Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Høye utgifter i barnevernstjenesten kan komme av høy dekningsgrad eller høye utgifter per bruker. I Sula var utgiften per bruker omtrent kroner i Det er tredje høyest blant sammenligningskommunene (tall for Kommunegruppe 7 mangler). Landsgjennomsnittet var kroner. Utgiftene per bruker er redusert med kroner de siste fire årene. Side 32 av 84

38 Prioritet - Netto driftsutgifter til sammen per innbygger Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Sula brukte kroner per innbygger til barnevern i Det er omtrent 600 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Det er høyest blant sammenligningskommunene. Et botilbud til enslige mindreårige flyktninger koster 0,9 mill kroner. Det er en del av forklaringen på de høye utgiftene. Utgiftene til barnevern har økt med 500 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiftene har steget med 200 kroner i samme periode i Kommunegruppe 7. Side 33 av 84

39 Dekningsgrad - Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år Sula 3,3 % 4,1 % 4,9 % 6,0 % Giske 5,3 % 5,5 % 7,0 % 5,8 % Ålesund 5,3 % 5,3 % 4,6 % 4,7 % Nannestad 7,1 % 7,9 % 6,8 % 7,1 % Aurskog-Høland 5,5 % 4,2 % 4,7 % 5,4 % Enebakk 4,0 % 4,4 % 5,6 % 5,6 % Skaun 4,3 % 3,9 % 3,2 % 3,0 % Kostragruppe 07 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Høye barnevernsutgifter kan komme av høy dekningsgrad. I Sula var 6,0 prosent av innbyggerne 0-17 år med barnevernstiltak i Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Korrigert for behov er andelen ganske høy. Tall for kommunegruppe 7 mangler. Landsgjennomsnittet er 4,9 prosent. Andelen barn og unge med barnevernstiltak har økt med 2,7 prosentpoeng siste fire årene. Andelen på landsbasis har vært stabil. Side 34 av 84

40 Dekningsgrad - Andel barn med tiltak som er plassert (funksjon 252) ift. ant innb år Sula 0,8 0,9 1,1 1,4 Giske 1,0 1,6 1,3 1,5 Ålesund 1,4 1,8 1,7 1,8 Nannestad 1,8 2,2 1,5 1,8 Aurskog-Høland 0,9 1,5 1,6 1,6 Enebakk 1,5 1,5 1,3 1,1 Skaun 0,8 1,2 0,7 0,8 Kostragruppe 07 0,0 0,0 0,0 0,0 Det er plasseringer som koster penger i barnevernet. I Sula er det 1,4 % av innbyggerne 0-17 år som er plassert av barnevernet. Det er tredje lavest blant sammenligningskommunene (det er ikke tall for kommunegruppe 7). Korrigert for behov er andelen ganske høy. Gjennomsnittet i landet er 1,7 prosent. Side 35 av 84

41 Kvalitet - Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder Sula 75,0 % 56,0 % 57,0 % 66,0 % Giske 45,0 % 58,0 % 59,0 % 54,0 % Ålesund 69,0 % 77,0 % 69,0 % 71,0 % Nannestad 65,0 % 65,0 % 80,0 % 92,0 % Aurskog-Høland 85,0 % 89,0 % 94,0 % 96,0 % Enebakk 76,0 % 76,0 % 80,0 % 81,0 % Skaun 91,0 % 95,0 % 92,0 % 92,0 % Kostragruppe 07 78,0 % 79,0 % 84,0 % 88,0 % Evnen til å holde tidsfristen på tre måneder for undersøkelser er et viktig tegn på kvalitet i barnevernet. Sula klarte det i 66 % av sakene. Det er 22 prosentpoeng dårligere enn gjennomsnittet i gruppen og nest dårligst blant sammenligningskommunene. Side 36 av 84

42 Pleie og omsorg PLO omfatter 234 aktivisering (dagsenter, støttekontakt mm), 253 pleie i institusjon, 254 pleie i hjemmet (hjemmehjelp, miljøarbeid PU, hjemmesykepleie, omsorgslønn, BPA, privat avlastning), 256 døgnopphold og 261 institusjonslokaler. Sula har høye utgifter til PLO. Behovskorrigerte netto utgifter var ca. 1 million kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 i Utgiftene var rundt 20 millioner kroner høyere enn i sammenligningskommunene Nannestad og Enebakk i Det er svært viktig å korrigere PLO-utgiftene for behov. Utgiftsbehovet i PLO i Sula er anslått til 106 prosent av landsgjennomsnittet per innbygger. De funksjonene som drives dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen er 254 pleie i hjemmet (36 mill) og 234 aktivisering ( 5 mill). De funksjonene som drives billigere er 253 pleie i institusjon (33 mill), 256 tilbud om øyeblikkelig hjelp (0,6 mill) og lokaler institusjon (6 mill). Pleietjenesten er svært hjemmebasert. Bare 16 prosent av utgiftene går til institusjonsdelen. Dekningen av heldøgns omsorg er likevel god, på grunn av mange boliger med heldøgns bemanning.det er lav dekningsgrad på sykehjem og lave utgifter per plass. Det er høy dekningsgrad og høye enhetskostnader i hjemmebaserte tjenester. Side 37 av 84

43 Prioritet - Institusjoner (f ) - andel av netto driftsutgifter til plo Sula 15,6 % 14,9 % 13,0 % 15,5 % Giske 6,7 % 7,0 % 6,5 % 6,0 % Ålesund 46,9 % 47,9 % 46,4 % 46,7 % Nannestad 50,7 % 50,9 % 51,5 % 51,3 % Aurskog-Høland 51,1 % 54,7 % 54,2 % 55,4 % Enebakk 43,1 % 45,4 % 43,8 % 45,2 % Skaun 54,0 % 51,2 % 45,8 % 47,6 % Kostragruppe 07 43,9 % 43,5 % 43,0 % 42,9 % Det er alminnelig antatt at PLO i kommunene bør jobbe etter LEON-prinsippet, med sterk vekt på hjemmebaserte tjenester og egenmestring. I noen kommuner går to tredeler av PLO-utgiftene til hjemmebaserte tjenester. Sula har en svært hjemmebasert tjeneste. Bare 16 prosent av utgiftene i PLO går til institusjonsdelen (pleie og lokaler). Det er 29 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7 og nest lavest blant sammenligningskommunene. I Giske går 94 prosent av utgiftene til hjemmebaserte tjenester og aktivisering. I Sula har andelen institusjonsomsorg vært stabil de siste fire årene. I Kommunegruppe 7 har andelen gått ned med et prosentpoeng. Side 38 av 84

44 Prioritet - Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere Analyse med flere indikatorer Mottakere av hjemmetjenester per 1000 innbyggere Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Vi har sett at de behovskorrigerte netto driftsutgiftene til hjemmebaserte tjenester i Sula er 36 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Høye utgifter til pleie i hjemmet kan komme av mange brukere eller høye utgifter per bruker. Sula har en dekningsgrad på 48 promille og en enhetskostnad på kroner. Sula har 13 poeng høyere dekningsgrad enn gjennomsnittet i kommunegruppen og høyest blant sammenligningskommunene. Forskjellen i dekningsgrad utgjør omtrent 36 millioner kroner. Side 39 av 84

45 Utgift per bruker er kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Forskjellen utgjør 4 millioner kroner. Sula er nest høyest blant sammenligningskommunene. Sula skiller seg dermed ut med høyere dekningsgrad og høyere enhetspris enn de andre kommunene. Profilen i de to billigste kommunene er ulik. Enebakk har lav dekningsgrad og lav enhetspris. Nannestad har høy dekningsgrad og lav enhetspris. Side 40 av 84

46 Dekningsgrad - Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Analyse med flere indikatorer Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass Sula 1,7 % Giske 2,5 % Ålesund 13,9 % Nannestad 12,0 % Aurskog-Høland 14,1 % Enebakk 13,3 % Skaun 12,4 % Kostragruppe 07 12,7 % Vi har sett at netto utgifter til pleie i institusjon er 33 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Lave utgifter til institusjon kan komme av lav sykehjemsdekning eller lave utgifter per plass. Sula har lav dekning og lave brutto driftsutgifter per plass. 2 prosent av innbyggere over 80 år er på institusjon. Det er 11 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Det er nest lavest blant sammenligningskommunene. Korrigert brutto driftsutgift per kommunal plass er 1,0 millioner kroner. Det er omtrent mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen og nest lavest blant sammenligningskommunene. Side 41 av 84

47 Nannestad og Enebakk, som driver PLO svært rimelig, har høyere dekningsgrad på sykehjem enn Sula. Enebakk har lavere enhetspris. Side 42 av 84

48 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 261 Institusjonslokaler (B) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Utgiftene til institusjonslokaler er lave i Sula. Netto utgift er 79 kroner per innbygger. Det er rundt 700 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppen og lavest blant sammenligningskommunene. Utgiftene har steget med 17 kroner de siste fire år, mens utgiftene har sunket litt i kommunegruppen. Side 43 av 84

49 Andre nøkkeltall - Netto driftsutgifter pr. innbygger til Pleie og omsorg (B) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Sula brukte omtrent kroner per innbygger til PLO i 2016, etter behovskorreksjon. Det er 100 kroner mer enn gjennomsnittet i Kommunegruppe 7. Det er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til PLO har økt med 400 kroner per innbygger de siste fire årene. Gjennomsnittet i kommunegruppen har sunket med 700 kroner. Side 44 av 84

50 Kommunehelse Helse omfatter funksjonene 232 helsestasjoner, 233 folkehelse og 241 behandling (fastlege, fysio og legevakt). Utgiftsbehovet per innbygger er beregnet til 99 % av landsgjennomsnittet. Sula hadde middels utgifter til helsetjenesten i Samlede behovskorrigerte utgifter var omentrent 0,4 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Ålesund driver tjenesten omentrent 2 million kroner billigere enn Sula. Funksjon 241 behandling var 1,2 mill dyrere enn gjennomsnittet. Helsestasjonstjenesten var 0,4 mill kroner billigere. 233 Folkehelse var 1,2 mill kroner billigere. Sula har middels god legedekning. Side 45 av 84

51 Prioritet - Netto driftsutg til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Det er funksjon 241 behandling som er størst i helsetjenesten. Sula brukte 1.600kroner per innbygger på fastleger, fysioterapi og legevakt. Det er 100 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiften per innbygger har økt med 400 kroner per innbygger siden 2013 I kommunegruppen har utgiften økt med 200 kroner. Ålesund brukt 300 kroner mindre enn Sula, antakelig på grunn av stordriftsfordeler. Forskjellen utgjør neste 3 millioner kroner. Side 46 av 84

52 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Sula brukte kroner per innbygger til helsetjeneste i Det er 100 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje lavest blant sammenligningskommunene. Utgiftene til helse har økt med 400 kroner siden Gjennomsnittet i kommunegruppe 7 er økt med 300 kroner per innbygger i denne perioden. Side 47 av 84

53 Dekningsgrad - Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Sula 7,8 7,7 8,7 8,7 Giske 10,3 10,1 9,9 11,0 Ålesund 9,2 11,6 10,3 10,2 Nannestad 6,7 6,9 6,7 8,4 Aurskog-Høland 9,6 9,9 9,8 9,7 Enebakk 6,8 6,7 7,0 6,9 Skaun 7,7 7,4 7,2 6,8 Kostragruppe 07 8,9 9,1 9,2 9,4 Det er middels legedekning i Sula. Det er 8,7 årsverk lege i kommunehelsetjenesten per innbygger. Det er omtrent likt med gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Legedekningen har blitt bedre siden Side 48 av 84

54 Sosiale tjenester Sosialtjenesten omfatter funksjonene 242 veiledning, 243 rusomsorg, 273 vernet arbeid, 275 introduksjonsordningen, 276 kvalifiseringsordningen og 281 sosialhjelp. 275 intro er helt finansiert med statstilskudd (integreringstilskuddet) og holdes utenfor analysen. Sula har lave utgifter til sosialtjeneste. Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter i 2016 var 7,5 millioner kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og lavest blant sammenligningskommunene. Ålesund driver tjenesten 8 millioner kroner dyere. Utgiftsbehovet for sosialtjenester per innbygger i Sula er beregnet til omtrent 64 prosent av landsgjennomsnittet. Ingen funksjoner drives med høyere utgifter enn gruppegjennomsnittet. De funksjonene som drives med lavere utgifter enn gjennomsnittet er 242 Veiledning (1,4 mill), 243 rusomsorg (0,4 mill), 273 arbeidstiltak (0,1 mill), 276 kvalifiseringsordningen (0,9 mill) og sosialhjelp (4,7 mill). Det få sosialklienter og utbetaling per klient er lave. Side 49 av 84

55 Prioritet - Netto driftsutg. til råd, veiledning og sos.forebyggend arb. pr. innb, år Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov De behovskorrigerte netto driftsutgiftene til 242 veiledning var i følge regnskapet 900 kroner per innbygger i arbeidsdyktig alder i Sula i Det er 400 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Forskjellen utgjør 1,4 millioner kroner. Side 50 av 84

56 Dekningsgrad - Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Analyse med flere indikatorer Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i alderen år Brutto driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp pr. mottaker Sula 2,2 % Giske 3,7 % Ålesund 4,3 % Nannestad 3,3 % Aurskog-Høland 5,5 % Enebakk 4,2 % Skaun 4,1 % Kostragruppe 07 0,0 % 0 **) Graf er justert med utgiftsbehov Utgiftene til sosialhjelp i Sula var 4,7 mill kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 i 2016, etter korreksjon for behov. Lave utgifter til sosialhjelp kan komme av lav andel klienter eller lave utgifter per klient. Sula har lav andel klienter. Den behovskorrigerte andelen er 2,2 prosent av antall innbyggere år. Det er lavest blant sammenligningskommunene. Tall for kommunegruppe 7 mangler.på landsbasis var andelen 4,2 prosent. Side 51 av 84

57 Utgiften per bruker var kroner i Det er lavest blant sammenligningskommunene (tall for kommunegruppe 7 mangler). Gjennomsnittet i landet var kroner. Side 52 av 84

58 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 273 Arbeidsrettede tiltak i kommunal regi (B) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Sula hadde middels utgifter til funksjon 273 arbeidsrettete tiltak (vernet arbeid) i Utgiften per innbygger er 200 kroner. Det er på linje med gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Utgiften har vært stabil de siste fire årene. Side 53 av 84

59 Kommunale boliger Boliger omfatter funksjonene 265 kommunale boliger, 283 etableringshjelp og 315 nærmiljøtiltak. Det er ingen behovskorrigering for boligtjenester. Sula brukte 1,7 mill kroner mindre på boligtjenester enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. De funksjonene som ble drevet billigere enn kommunegruppen var 265 utleieboliger (1,3 mill), 283 etableringshjelp (0,3 mill) og 315 nærmiljøtiltak (0,1 mill). Det er vanskelig å analysere årsaker til kostnadsforskjeller, siden driften av kommunale boliger organiseres svært forskjellig i kommunene. Volumet av utleieboliger i Sula er høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Sula har mye høyere netto inntekt per bolig enn det som er vanlig. Side 54 av 84

60 Prioritet - Netto driftsutgifter til boligformål pr innbygger i kroner Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Det er vanskelig å analysere boligutgiftene, fordi den kommunale organiseringen av kommunale boliger varierer så mye. Mange kommuner har flyttet boligdrift ut av kommunekassen (foretak) og noen har flyttet det ut av kommunekonsernet (stiftelser, borettslag, aksjeselskaper). Det varierer derfor mye hvordan renter og avskrivninger kommer inn i kommuneregnskapet. Sula hadde netto driftsinntekt på boligtjenesten med 262 kroner per innbygger i Det er rundt 100 kroner høyere inntekt enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og høyest blant sammenligningskommunene. Netto inntekt til boligtjenester er redusert med rundt 150 kroner per innbygger siden Side 55 av 84

61 Dekningsgrad - Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Analyse med flere indikatorer Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere Netto driftsutgift til 265 kommunale boliger per utleid bolig Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). 265 Kommunale boliger er den viktigste boligtjenesten. Sula har høye inntekter på denne funksjonen. Nettoinntekten er 1,3 mill kr høyere enn gjennomsnittet i gruppen. Høye netto inntekter kan komme av mange boliger eller høye inntekter per bolig. Sula leide ut 21 boliger per 1000 innbyggere i Det er 5 mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og mest av sammenligningskommunene. Inntekten per utleiebolig var kroner. Det er kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og tredje mest av sammenligningskommunene (fire av sju har netto inntekt fra boligdriften). Side 56 av 84

62 Kultur og idrett Kultur og idrett omfatter funksjonene 231 fritidstilbud, 370 bibliotek, 373 kino, 375 museer, 377 kunst, 380 idrett, 381 idrettsanlegg, 383 kulturskole, 385 annen kultur, 386 kulturbygg. Det er ikke behovskorreksjon på kultursektoren. Sula brukte i 2016 omtrent 2,1 millioner kroner mindre på kultur enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Alle tjenestene ble drevet med like lave eller lavere utgifter enn gjennomsnittet, bortsett fra kulturskolen og drift av kulturbygg. Årsaken til dyr kulturskole er høy dekningsgrad (20 prosent av innbyggere i grunnskolealder). Blant sammenligningskommunene var det bare Aurskog-Høland og Giske som hadde lavere utgifter (1 mill kroner). Side 57 av 84

63 Prioritet - Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Sula brukte kroner per innbygger til kultur og idrett i Det var omtrent 200 kroner mindre enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og trredje minst av sammenligningskommunene. Utgiften til kultur per innbygger har vært stabil siden Utgiftene har også vært stabil i kommunegruppe 7. Side 58 av 84

64 Dekningsgrad - Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Analyse med flere indikatorer Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, av antall barn i alder Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale musikk- og kulturskoler, per bruker Sula 19,7 % Giske 14,9 % Ålesund 16,8 % Nannestad 14,6 % Aurskog-Høland 12,9 % Enebakk 9,7 % Skaun 18,6 % Kostragruppe 07 13,5 % Netto utgifter til kulturskole er 0,5 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Høye utgifter til kulturskolen kan komme av høy dekningsgrad, høye utgifter per bruker eller lav egenbetaling. Sula har høy dekningsgrad (20 % av barn i grunnskolealder) og litt lav brutto driftsutgift per bruker ( kroner). Dette forklarer de høye netto driftsutgiftene per innbygger. Kostra har ikke tall for egenbetaling. Side 59 av 84

65 Kirke Kirkeformål omfatter funksjonene 390 den norske kirke, 392 andre trossamfunn og 393 gravplasser. Sula brukte mye penger på kirkeformål i Utgiftene var omtrent 0,7 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest høyest av sammenligningskommunene. De funksjonene som var dyrere enn kommunegruppen er andre trossamfunn (0,2 mill) og gravplasser (0,4 mill). Side 60 av 84

66 Prioritet - Netto driftsutgifter til funksjon 390,393 pr. innbygger i kroner Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Utgiftene til 390 den norske kirke og 393 drift av gravplasser var middels i Netto utgift per innbygger var 500 kroner. Det er på linje med gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiften har vært stabil siden 2013, både i Sula og i kommunegruppen. Side 61 av 84

67 Plan, kulturminner, natur og nærmiljø Plan mm omfatter funksjonene 301 plansaker, 302 byggesak, 303 kart/oppmåling, 335 parkdrift, 360 naturforvaltning og 365 kulturminnevern. Det er ikke behovsberegning for dette området. Sula kommune brukte mye penger på disse forvaltningsoppgavene i Samlede netto utgifter var omentrent 1,1 millioner kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. De deltjenestene som ble drevet med lavere utgifter enn gjennomsnittet i kommunegruppen var naturforvaltning (0,7 mill) og kulturminnevern (0,1 mill). De funksjonene som ble drevet dyrere enn gjennomsniuttet var plantjenester (0,2 mill), byggesak (0,9 mill), kart/oppmåling (0,6 mill) og parkdrift (0,6 mill). Nannestad drev plan mm 6 millioner kroner billigere enn Sula. Hovedårsaken er større evne/vilje til å drive tjenester til selvkost. Det var store overskudd på byggesaksbehandlingen. Side 62 av 84

68 Prioritet - Netto driftsutgifter til bygge-, delesaksbeh. og seksjonering per innbygger Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Figuren viser kommunenes utgifter til de oppgavene som kan selvfinansieres, nemlig byggesak, deling, kart og oppmåling. Sula hadde netto utgift på 127 kroner per innbygger på disse tjenestene i Det er 100 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Forskjelen utgjør en million kroner. Kommunen har ikke utnyttet mulighetene til å finansiere disse tjenestene med gebyr fra søkerne. Fra 2013 og til 2016 har netto utgift økt med 150 kroner per innbygger. Side 63 av 84

69 Prioritet - Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø per innbygger Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Figuren over viser netto driftsutgifter på forvaltningsoppgavene som ikke kan finansieres med gebyrer. Det er plan, parkdrift, naturforvaltning og kulturminnevern. Netto utgift var 600 kroner per innbygger i Det er 100 kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og nest høyest blant sammenligningskommunene. Utgiften er økt med 150 kroner per innbygger de siste fire årene. Nannestad klarte å drive disse tjenestene med overskudd.. Side 64 av 84

70 Adm, styring og fellesutgifter Administrasjon og styring omfatter funksjonene 100 politikk, 110 revisjon, 120 administrasjon, 121 eiendomsforvaltning, 130 adm.lokaler, 180 fellesutgifter, og 285 utenfor kommunalt område. Dette er et vanskelig område å analysere, for kommunenes regnskapspraksis varierer (tolkningen av skillet mellom tjeneste og administrasjon). Behovet for administrasjon er beregnet til 156 prosent av landsgjennomsnittet. Sula hadde lave utgifter til administrasjon og styring i Samlede behovskorrigerte netto driftsutgifter var 1 mill kroner lavere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 og midt i laget blant sammenligningskommunene. Ålesund og Nannestad brukte 8 millioner kroner mindre. De funksjonene som hadde høyere utgifter enn gjennomsnittet var politisk styring (0,5 mill), revisjon (0,1 mill) og diverse fellesutgifter (1,0 mill). De funksjonene som drives billigere enn kommunegruppen er eiendomsforvaltning (0,1 mill), admin.lokaler (2,0 mill) og ikke-kommunale oppgaver (0,7 mill). Administrative utgifter på 1,5 millioner kroner innenfor 120 adm er ført på funksjon 180 diverse felles. 120 sentraladministrasjon drives altså egentlig 1,5 mill kr dyrere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Side 65 av 84

71 Andre nøkkeltall - Netto dr.utg. pr. innb. 120 Administrasjon (B) Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). **) Graf er justert med utgiftsbehov Det er funksjon 120 sentraladministrasjonen som utgjør den største delen av administrasjonsutgiftene. Sula brukte kroner per innbygger på sentraladministrasjonen. Det er omtrent det samme som gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Sula er midt i laget blant sammenligningskommunene. Utgiftene til sentraladministrasjonen har økt med 200 kroner per innbygger de siste fire årene. Utgiften har vært stabile i kommunegruppen. Regnskapet er antakelig ført feil. Administrative utgifter på 1,5 mill kr (150 kr per innbygger) er ført på funksjon 180. Side 66 av 84

72 Brann og ulykkesvern Brann omfatter funksjonene 338 forebygging (inkl feiing) og 339 beredskap. Sula brukte 1,2 million kroner mer enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7 på brannvesenet i 2016, og var dyrest blant sammenligningskommunene. Sula brukte 0,4 million kroner mindre til forebygging enn kommunegruppen. Beredskapen kostet 1,6 millioner kroner mer enn gjennomsnittet i gruppen. Aurskog-Høland og Skaun brukte 3 millioner kroner mindre enn Sula. Disse kommunene hadde lavere utgifter til beredskap. Side 67 av 84

73 Prioritet - Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner Sula Giske Ålesund Nannestad Aurskog-Høland Enebakk Skaun Kostragruppe *) Tallene er inflasjonsjustert med endelig deflator (TBU). Sula brukte 700 kroner per innbygger på branntjenesten i Det er 130 kroner høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 7. Det er nest høyest blant sammenligningskommunene. Brannutgiftene har økt med 70 kroner siden Det er litt mer enn gjennomsnittet i kommunegruppen. Side 68 av 84

74 Dekningsgrad - Andel A-objekter som har fått tilsyn Sula 54,3 % 100,0 % 82,6 % 95,8 % Giske 95,7 % 50,0 % 60,0 % 90,5 % Ålesund 89,4 % 64,3 % 95,1 % 88,5 % Nannestad 0,0 % 75,0 % 97,3 % 23,7 % Aurskog-Høland 87,3 % 60,3 % 74,6 % 37,9 % Enebakk 93,8 % 72,9 % 43,5 % 38,3 % Skaun 100,0 % 51,4 % 75,0 % 16,7 % Kostragruppe 07 83,1 % 82,8 % 75,7 % 44,1 % Kvaliteten i brannvesenet er mye knyttet til det forebyggende arbeidet. Det er et mål å føre tilsyn med de viktigste brannobjektene hvert år (skoler, sykehjem, fabrikker mm.). Sula hadde tilsyn med 96 % av a- objektene i Det er svært høyt. Det er det dobbelte av nivået i kommunegruppen og høyest blant sammenligningskommunene. Side 69 av 84