Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune 2011

Transkript

1 Tilstandsrapport for barnehager i Verdal kommune

2 INNHOLD Sammendrag 3 1. Innledning Om tilstandsrapporten Verdal kommunes planverk Grunnlag.6 2. Hovedområder Barnehager og antall barn Personalet i barnehagen Opplysninger om stillinger og personale Lokaler Uteområdene Barnas læringsmiljø Barn som får spesialpedagogisk hjelp Forsterka barnehage Barn med bistand fra barnevernet Minoritetsspråklige barn i barnehage Gråsonebarn Tilsyn Resultater Økonomi Forslag til endringer 18 2

3 Sammendrag Det har skjedd store endringer i barnehagesektoren de siste årene. Det har kommet ny revidert rammeplan og ny formålsparagraf. Det har vært en stor omlegging i forhold til finansiering, fra øremerking til rammefinansiering. Utdanningsdirektoratet har fra overtatt mange oppgaver på barnehageområdet som Kunnskapsdepartementet hadde ansvar for tidligere. Fra å ha fokus på kvantitet så har dette endret seg til å ha fokus på kvalitet. Den nye formålsparagrafen er ambisiøs og befester barnehagens samfunnsmandat: 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Ut fra barnehagens samfunnsmandat har regjeringen tre hovedmål for barnehagesektoren i årene som kommer: 3 1. Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager 2. Styrke barnehagen som læringsarena 3. Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Å definere kvalitet i barnehagen er utfordrende. I Stortingsmelding nr 41 Kvalitet i barnehagen vektlegges det at tilstrekkelig personale med relevant kompetanse er en viktig faktor for kvalitet. Det er lagt fram en helt fersk innsamling over forskning knyttet til barn i alderen 0-3 år i barnehagen som heter Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år? Der konkluderes det med at høy kvalitet i barnehagen betyr høy personaltetthet samt et stabilt og godt utdannet personale.

4 I Verdal er situasjonen slik at vi har full barnehagedekning og barnetallet er synkende. Det finnes barnehager i svært varierende størrelse og med ulike eiere. Geografisk ligger barnehagene spredt rundt i kommunen, men med flest i sentrumsområdene. Barnehagens lokaliteter både inne og ute er av varierende kvalitet. Det er et mangfold av barnehager med ulike satsningsområder, men det er også fellessatsninger. Det satses tungt på tidlig innsats og tverrfaglig forebygging med tilhørende tiltak som evalueres hvert år. I tillegg er det satsning på ledelse og IKT. Barns læringsmiljø skal være best mulig. Barnehagesektoren er fortsatt kvinnedominert med overvekt av kvinner mellom 30 og 60 år. Kompetansen til de ansatte varierer, og mange arbeider i reduserte stillinger. Kommunen har en dobbeltrolle i forhold til at kommunen eier barnehager og samtidig ivaretar tilsynsansvaret. Dette er ivaretatt ved at eier og myndighetsansvar er avklart og lagt til ulike funksjoner. I og med at det ikke finns innsamlede data over flere år kan det være vanskelig å få kunnskapsbasert informasjon om ulike ting. Det som er kartlagt er at antall gråsonebarn er synkende siden vi startet kartleggingen i Ved tidligst mulig innsats, forebyggende tverrfaglig satsning og økt kompetanse på ulike områder settes barnehagene i Verdal i stand til å gjøre en god jobb i forhold til barna i barnehagen. Det jobbes godt i barnehagene i Verdal, alle har barnets beste i fokus og ønsker å ha god kvalitet på barnehagetilbudet. 4

5 1. Innledning 1.1. Om tilstandsrapporten. I grunnskolen er det lovpålagt å utarbeide en tilstandsrapport hvert år. For barnehager er det ikke lovpålagt, men det er likevel viktig at det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i barnehagesektoren i kommunen. Dette er nødvendig både for å få faktakunnskap og for å utvikle sektoren på en god måte. Rapporten baserer seg på tall barnehagen har rapportert i 2011 og noe i 2012, samt styrernes syn på diverse spørsmål som er stilt. Da det ikke finnes en ferdig mal jmf. Skolens rapport vil barnehagens rapport bli annerledes. Det er drøftet med barnehagene om hva slags innhold som skal være med i en slik rapport. Neste år vil alle barnehager gjennomføre en ståstedsanalyse i forkant av at rapporten utarbeides. Ståstedsanalysen er utarbeidet av utdanningsdirektorat som fra har tatt over mange oppgaver i barnehagesektoren. Gjennomføring av ståstedsanalysen vil medføre at det foreligger flere fakta om barnehagesektoren enn det som er mulig i år Verdal kommunes planverk I forbindelse med kommunedelplan for oppvekst, arbeides det ut fra følgende visjon for oppvekst i Verdal kommune: Barn og unge som vokser opp i Verdal skal kunne være vinnere på fremtidens arbeidsmarked. De skal kunne samarbeide på tvers av ulike språk, kulturer, religioner og kjønn. De skal ha gode grunnleggende ferdigheter og kunnskaper, høy sosial kompetanse og god helse. Gjennom godt helhetlig, tverretatlig samarbeid, konstruktivt samarbeid mellom barnehage/skole/hjelpetjeneste og hjem samt god samhandling med lag og foreninger, næringsliv og andre utdanningsinstitusjoner skal hvert barn gis en optimal utvikling. Strategiplan for oppvekstsektoren ble utarbeidet som oppfølging av Plan for kvalitetsutvikling i oppvekstsektoren , og ble grundig evaluert våren Arbeidet følges opp gjennom ny Kommunedelplan oppvekst. Kommunedelplanen inngår i det kommunale plansystemet og er en av i alt 6 delplaner. Planen skal ha en tiltaksdel på minimum 4 år. Gjennomføring av tiltakene avklares i den årlige behandlingen av økonomiplanen. Verdal kommune har videre utarbeidet helhetlige oppvekstplaner fra før fødsel og til 18 (23) år: Disse planene vil også synliggjøres og følges opp i Kommunedelplan oppvekst. 5

6 1.3 Grunnlag Verdal kommunes planer, kommunedelplan oppvekst og Tverrfaglig forebyggende satsing på barn fra før fødsel til skolealder (forebyggingsplanen) sier noe om satsningen i Verdal. I tillegg er det fra 2011 utarbeidet lokal forskrift for likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager i Verdal som følge av rammefinansieringen som trådte i kraft Kommunen fører tilsyn med barnehagene og det er også en del av grunnlagsmaterialet for rapporten. Barnehagene rapporterer i juni og november på flere faktorer som også er grunnlag for denne rapporten. De fleste barnehagene har svart på direkte spørsmål når det er spurt etter andre ting enn det rapporteringene gir oss svar på. 2. Hovedområder 2.1 Barnehager og antall barn. I Verdal er det 9 kommunale barnehager og 11 ikke-kommunale barnehager pr Det er ulike eiere av ikke-kommunale barnehager: Bedrifter (4), menighet/trossamfunn (1), enkeltpersoner (2), A/S som eier flere barnehager (1), og foreldre eide barnehager (3). 6

7 Antall barn i barnehage er fordelt slik: Barnehage Antall barn pr Kommunal/ikkekommunal Garnes oppvekstsenter avdeling 28 Kommunal barnehage Forbregd-Lein barnehage 79 Kommunal Kanutten barnehage 54 Kommunal Ness oppvekstsenter avdeling 33 Kommunal barnehage Reinsholm barnehage 84 Kommunal Vinne barnehage 40 Kommunal Vuku oppvekstsenter avdeling 37 kommunal barnehage Ørmelen barnehage 71 Kommunal Leksdal barnehage 38 kommunal Aker barnehage 64 Ikke-kommunal Askeladden barnehage 16 Ikke-kommunal Elvegården barnehage 21 Ikke-kommunal Lekekroken barnehage 23 Ikke-kommunal Læringsverkstedet barnehage 97 Ikke-kommunal avdeling Knøttene Trollmora musikkbarnehage 12 Ikke-kommunal Maritvold barnehage 50 Ikke-kommunal Melakollen barnehage 20 Ikke-kommunal Stiklestad gård og friluftsbarnehage 45 Ikke-kommunal AS Trones barnehage 33 Ikke-kommunal Tvistvold barnehage 16 Ikke-kommunal I tillegg har Reinsholm og Forbregd Lein åpen barnehage 2-3 dager i uka. Dette er et gratis tilbud som forutsetter at barna har med seg en omsorgsperson. En ansatt fra barnehagen har ansvar for dette tilbudet. Størrelsen på barnehagene varierer mye. Organisering varierer også en del, noen har avdelinger og andre har organisert barnegruppa i baser. Noen har aldersblandede grupper, mens noen har organisert grupper etter fødselsår. Tilbudet er mangfoldig, og barnehagene har ulike profiler og satsningsområder. 7

8 Fordeling barn i kommunal og ikke-kommunal barnehage Antall barn i barnehage Antall barn i kommunale Antall barn i ikkekommunale totalt per barnehager barnehager Verdal har full barnehagedekning og har ledige plasser i flere barnehager. Det er også en realitet at fødselstallene går ned. Fødselsår Fødselstall Som en ser ut fra tallene så er det 30 flere som starter på skolen høsten 2012 enn 1 åringer som kan starte i barnehage. Alle som er født i 2011 starter heller ikke i barnehagen, noen går allerede i barnehage, mens noen ikke bruker barnehage de første årene. Alle som fyller 1 år før utgangen av august har rett til barnehageplass. Disse barna prioriteres først, men det tas også inn barn som er yngre hvis barnehagene har kapasitet til det. Det er et mål å ikke ha lang venteliste. 2.2 Personalet i barnehagen. I følge barnehageloven skal alle barnehager ha tilsatt styrer med godkjent utdanning. Loven sier også at pedagogiske ledere og førskolelærere skal ha godkjent utdanning. I loven står det at bemanningen skal være tilstrekkelig. Pedagognormen er tydelig på at du kan ha inntil 18 barn i alderen 3-6 år per pedagog, og inntil 9 barn i alderen 0-3 år per pedagog. Øvrig bemanning består i hovedsak av barne- og ungdomsarbeidere og assistenter. Verdal har vedtatt en norm for bemanning som er 6, 2 barn per ansatt når barna er 3-6 år. Barn i alderen 0-3 år omregnes med en faktor på 1,8 til store barn når det gjelder total bemanning. Før 2011 talte 0-3 åringene dobbelt av et barn som var 3 6 år. Dette fører til at det blir lavere bemanning enn før Kunnskapsdepartementet kom med en presisering av pedagogbemanningen i Praksisen i mange kommuner har vært en prosentvis utregning av pedagog nummer to når tallet overstiger 18 eller 9. 8

9 Presiseringen er at hvis barnetallet overstiger 18 barn så skal enda en pedagog tilsettes i 100 %. I større barnehager er det anledning til å se hele barnehagen under ett når det gjelder pedagogbemanning. I små barnehager kan dette gi utfordringer. Verdal kommune har gitt alle barnehager som ikke har dette i orden, dispensasjon for barnehageåret 2011/ barnehager har søkt om dispensasjon og fått denne innvilget til Fra skal pedagognormen være i tråd med loven. I NOU 2012:1 Til barnas beste, ny lovgivning for barnehagene blir det foreslått endringer når det gjelder pedagogbemanning og øvrig bemanning. en ansatt kan ha ansvaret for inntil tre barn under tre år. En ansatt kan ha ansvaret for inntil seks barn over tre år. Dette vil gi en bemanningsnorm på 6 barn per voksen i alderen 3-6 år og 3 barn per voksen når barna er 0-3 år. Videre foreslås det: en førskolelærer kan ha ansvaret for inntil seks barn under tre år. En førskolelærer kan ha ansvaret for inntil tolv barn over tre år. I dag er tallet hhv 18 og 9. Dette betyr flere pedagoger inn i barnehagene og samtidig foreslås det at barne- og ungdomsarbeidere skal utgjøre minst 25 % av bemanningen Opplysninger om stillinger og personale Tallene er hentet fra årsmeldinger for barnehager per Barnehage 9 Styrer årsverk Pedagoger årsverk Assistenter og Barneungdoms arbeider årsverk Annet: merkantil, rengjøring Annen utdanning årsverk Kvinner antall Garnes 0,50 1,70 2,73 0, Forbregd- 1,00 6,28 9,83 0, Lein Kanutten 1,00 3,95 5,60 0, Ness 0,60 2,00 3,90 1,00 11 Reinsholm 1,00 7,00 8,55 4, Vinne 1,00 3,80 4,06 1,03 15 Vuku 0,80 2,00 3,80 1,21 10 Ørmelen 1,00 5,00 9,20 1, Leksdal 0,60 2,13 4,35 1, Aker 1,00 7,00 8,70 1,86 22 Askeladden 0,50 1,40 1,60 0, Elvegården 0,40 2,00 2,30 0, Lekekroke n 0,50 2,00 2,80 0, Menn antall

10 Knøttene 0,95 9,20 10,31 7, Trollmora 0,60 1,00 2,00 0, Maritvold 1,00 4,00 5,40 0, Melakollen 0,50 1,20 2,50 0, Stiklestad 0,40 3,00 5,50 0, Trones 0,60 2,00 3,50 0, Tvistvold 1,00 1,60 2,20 0, Totalt er det rapportert om 207,66 årsverk. Antall ansatte er 285. Barnehagene rapporterer om at ansatte som går deltid ønsker det selv i stor grad. Noen som har delstillinger ønsker større stilling Barnehagesektoren er fortsatt en kvinnedominert sektor. Blant styrere i barnehagene er det ingen menn. Når det gjelder pedagoger så er det 9 menn med førskolelærerutdanning. Blant assistenter og barne- og ungdomsarbeidere er det tilsatt 20 menn, mens annet personal består av 7 menn. Det er et nasjonalt mål å øke antall menn i barnehagesektoren til 20 %. Når det regnes på personell som jobber direkte med barn; pedagoger og assistenter/fagarbeidere ligger Verdal på ca 10 % andel menn. Verdal skal, i samarbeid med Levanger, i gang med et prosjekt som har som mål å rekruttere flere menn til barnehagene. Fylkesmannen støtter dette prosjektet økonomisk og oppstartsmøte er 20. mars. Alderssammensetning årsverk per aldersgruppe: , % 29.5 % 31.2 % 17.9 % 3.7 % En liten overvekt av ansatte mellom 40 og 50 år. Ca 80 % er mellom 30 og 60 år. Lærlinger og lærekandidater. Barnehagene tar imot lærlinger og lærekandidater. Ulikheten mellom disse gruppene er at lærlingene skal ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeid mens lærekandidater skal ha et kompetansebevis på områder innenfor faget. Barnehagen stiller med godkjent veileder og har ansvar for at nødvendig opplæring blir gitt. Finansiering av lærlingeplasser gis vanligvis av arbeidsgiver og NAV 10

11 Ikke-kommunale barnehager Kommunale barnehager Lærekandidater 5 7 Lærlinger 2 4 Det er et ønske om at antall lærlinger økes. Det er viktig at rekruttering av barne- og ungdomsarbeidere blir prioritert slik at sektoren kan møte utfordringen med økt krav til fagutdannet personale som er foreslått i ny lovgivning for barnehagene. Forskning viser at kvalitet i barnehagen henger sammen med fagutdannet personale 2.3 Lokaler Det er store forskjeller på lokalene som brukes til barnehage. Det finnes lokaler som er spesielt bygd for barnehage, men det er også bolighus, nedlagte skoler, ombygde lokaler, leide lokaler i ulike bygg som brukes som barnehager. Alle er godkjent for barnehagedrift. Arealkrav er 4 m2 for barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år Barnehagestyrere har rapportert om tilstanden til lokalene. Ikke-kommunale barnehager er mest fornøyd med lokalene. Stort sett alle syns de har gode lokaler som er godt egnet for barnehagedrift. De fleste kommunale barnehager rapporterer om store behov for utbedringer av lokaler. Dette går på ventilasjon, generell slitasje på bygningene, mangel på arbeidsplasser for personalet, at det er trange garderobeforhold og for lite plass til vogner, manglende støydemping, uhensiktsmessige romforhold, manglende rom for renholder, lagringsplass og møterom. 2.4 Uteområdene. Også når det gjelder uteområdene som barnehagene bruker viser det seg at ikkekommunale barnehager er mest fornøyd. De rapporterer om gode uteleikeplasser og ulike gode turplasser som brukes fast. Mange av de kommunale barnehagene rapporterer om nedslitte uteleikeplasser med lite og til dels dårlige lekeapparater. Manglende drenering, dårlig grunnarbeid, manglende lagringsplass, mangel på leikeapparat og utstyr, manglende soveplasser under tak, og generell slitasje. De savner også et system for tilsyn og godkjenning av uteleikeplasser. Barnehagene bruker andre områder mye i forbindelse med turer og lignende og alle er fornøyd med mulighetene i nærmiljøet. 11

12 2.5 Barnas læringsmiljø. Satsningsområdene i Verdal er tidlig innsats og tverrfaglig forebygging, dette er en langsiktig satsning. I tillegg satses det nå også på ledelse og IKT. Forebyggingsarbeidet er etter hvert godt implementert og de ulike tiltakene i forebyggingsplanen er med på å øke kompetansen i barnehagene. De ulike nettverkene er stort sett alle barnehagene deltakere på. De omhandler disse områdene: språk, kosthold og fysisk aktivitet, minoritetsspråklige og omsorg. Nettverkene ledes av fagfolk på områdene og avholdes ca 4 ganger i året. Kompetansen deles med resten av barnehagen mellom nettverkene slik at hele personalgruppen får en økt kompetanse på området. En stor satsning i alle barnehager og skoler er De utrolige årene. Programmet handler om forebygging og behandling av små barn med adferdsproblemer. Innen 2014 skal alle ansatte i alle barnehager og barneskoler ha gått gjennom kompetanseheving i forhold til programmet De utrolige årene (DUÅ) Programmet ledes av kommunens egne ansatte som er godkjent som gruppeledere for å drive opplæring i forhold til dette. Hver enhet bruker ca et halvt år på opplæringen som består av 6 workshops og det arbeides på enhetene mellom workshopene. Målet med dette er å styrke personalets kompetanse i forebygging og håndtering av adferdsproblemer i barnehager og skoler, samt å styrke samarbeid med hjemmet. Programmet styrker også personalets kompetanse i å lede grupper/klasser med barn. Etter endt opplæring starter arbeidet med å implementere dette i egen enhet. Det gjøres på ulike måter og krever systematisk jobbing. Det gjennomføres parallelt opplæring for foreldre. Det gjennomføres 2 foreldregrupper per år. Rekruttering skjer ved at foreldre melder seg på selv eller blir veiledet til dette gjennom barnehager og skoler. Internasjonal forskning viser at ca 2/3 av barna får betydelig reduserte adferdsproblemer. Barnehageåret 2011/12 gjennomføres et studie for pedagoger i samarbeid med HINT og Levanger kommune. Studiet heter Kreativ leik med IKT i barnehagen og gir 15 studiepoeng. Fra Verdal er det med ca 20 deltakere. Studiet inneholder 4 samlinger, mellomarbeid og innlevering mellom samlingene. Ledelse i barnehagen er også en satsning som pågår. Det er skreddersydd et program i samarbeid med Dronning Mauds Minne høgskole (DMMH) i Trondheim som omhandler ledelse i barnehagen. Alle barnehagene er med på dette kompetanseløftet. Styrergruppa startet høsten 2010 og skal avslutte på våren Alle pedagoger startet i mars 2011 og skal gjennomføre noe av det samme innen våren Visjon er Sammen blir vi bedre - Økt kompetanse skal bidra til at den enkelte leder får en større bevissthet i utøvelsen av lederrollen. 12

13 Mål for kompetanseløftet er: 1. Bidra til at den enkelte oppnår personlig utvikling og blir en trygg og tydelig leder som evner å ta beslutninger 2. God ledelse skal bidra til økt medvirkning, motivasjon og engasjement 3. Skape en god arena for reflekterende praksis- hvorfor gjør vi som vi gjør? 4. Ta i bruk anvendbare verktøy og arbeidsmåter som muliggjør videre prosesser i personalgruppa Det gis også tilbud om nettverk for styrere i små barnehager og/eller nyansatte styrere. Dette drives av barnehageadministrasjonen og skal gi økt kompetanse i forhold til styrerjobben. Kompetansedeling og aktuelle tema er på saklisten hver gang. Fagdag for assistenter og fagarbeidere arrangeres en gang i året. Det er ulike tema som blir tatt opp ut fra ønskene til barnehagene. I tillegg til nevnte kompetansehevende tiltak så har barnehagen fokus på fysisk miljø ute og inne i barnehagene. Det legges til rette slik at barn skal få best mulig læringsmiljø og det legges til rette for barns medvirkning i hverdagen. Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den har flere funksjoner som at den skal være et arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Planen skal være utgangspunkt for foreldrene mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Årsplanen er grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Planen skal gi informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte. Det er fastsatt krav til hva en årsplan skal inneholde, for eksempel hvordan barnehagen vil jobbe med omsorg, danning leik og læring, dokumentasjon og vurdering, medvirkning og fagområder. Barns overgang fra barnehage til skole skal også nedfelles i årsplanen. Verdal kommune har ene egen prosedyre på hvordan denne overgangen skal foregå. 2.6 Barn som får spesialpedagogisk hjelp. Per rapporterer barnehagene om 29 barn som får spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven Kap Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Det utgjør i prosent av totalt antall barn i barnehage 3,36 %. Barn under opplæringspliktig alder som har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbud om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knyttes til barnehager, skoler, sosiale og medisinske institusjoner og lignende, eller organiseres som egne tiltak. Hjelpa kan også gis av den pedagogisk-psykologiske tjenesten eller av en annen sakkyndig instans. Den spesialpedagogiske hjelpen utføres av spesialpedagoger og assistenter. Per brukes det 171 timer per uke på spesialpedagog fordelt på 9 barnehager, og 385 timer per uke på assistent fordelt på 15 barnehager. Spesialpedagogene er i hovedsak 13

14 ansatt i ressurssenter oppvekst, det er 5,26 årsverk til sammen i alle barnehager. Årsverk for spesialassistent er 9.93 Barnehagene får tildelt ressurser etter søknad som de bruker fortrinnsvis til assistenter. Ressursene kan også brukes til kompetanseheving, utstyr og materiell. PPT sier også noe om dette i sine tilrådinger, hvor mange timer skal utføres av spesialpedagog og hvor mange timer skal utføres av assistent. Kommunen bruker i underkant av 5 millioner på spesialpedagogisk hjelp i barnehager. 2.7 Forsterka barnehage. Verdal har 2 barnehager som er forsterket, Forbregd-Lein og Reinsholm. En forsterket barnehage er en barnehage hvor personell, kompetanse, lokale, utstyr og uteområdet er tilpasset barn med spesielle behov. Målgruppe er: Barn med sterke fysiske og psykiske funksjonshemminger Barn som trenger mye utstyr, plass og ekstra pedagog Barn som trenger personale med særskilt spesialkompetanse Lov om barnehager, 13, prioritet ved opptak: Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. Barn som det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Kommunen har ansvaret for at barn med rett til prioritet får plass i barnehage. 2.8 Barn med bistand fra barnevernet. Antall barn som er tatt opp ved prioritering etter barnehagelovens 13, andre ledd. er 13 stk som utgjør 1.5 % av alle barn i barnehage. Barn/familier med formelt samarbeid med barnevernet blir rapportert til 27 barn, 3.13 %. I tillegg til dette antallet kommer ulike forebyggingstiltak fra barnevernet, for eksempel betaling av barnehageplass, helt eller delvis. 2.9 Minoritetsspråklige barn i barnehage Ved rapportering er det 43 barn (4.9 %) med minoritetsspråklig bakgrunn. Det er barn med annet morsmål enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk. Det er 9 barnehager som har barn med minoritetsspråklig bakgrunn i sine grupper. Alle unntatt 1 går i sentrumsbarnehager, og antall barn varierer fra 1 14 i den enkelte barnehage. Mange ulike språk er representert. 6 av de 9 barnehagene opplyser om at de arbeider systematisk med andre tjenester for å bedre språkforståelsen til disse barna. Disse tjenestene er skole, PPT, 14

15 helsestasjon, norskopplæring for voksne og andre tjenester. Ressurssenter oppvekst har ansatt minoritetsfaglige rådgivere som driver veiledning og nettverk i forhold til dette Gråsonebarn Uttrykket gråsonebarn ble skapt i arbeidet med den første forebyggingsplanen, Tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra før fødsel til skolealder i Definisjonen på gråsonebarn ble da: Gråsonebarn defineres i denne sammenheng som barn med ulike risikofaktorer som har behov for spesiell oppfølging, og som i dag ikke har tiltak fra hjelpetjenestene Utgangspunktet var at det i barnehagene var mange barn som falt utenom ulike former for tilbud og tiltak på grunn av at ikke hadde en diagnose. De hadde vansker som var ikkedefinerte, men det var flere faktorer rundt barna som gjorde at risikoen var til stede for å utvikle definerbare vansker og at barna etter hvert fikk behov for spesialundervisning i skolen. Målet med arbeidet ble: God koordinering av og økte ressurser til tverrfaglig forebyggende satsning på barn fra før fødsel og fram til skolealder Gjennom tidlig satsning sikre at så mange barn som mulig har et godt utgangspunkt for optimal utvikling, læring og livskvalitet Gi barna et best mulig utgangspunkt når de starter på 1. trinn på skolen Hovedsatsningsområdene som ligger til grunn for prioritering av tiltak er: Tidligst mulig innsats Språk i vid forstand Foreldreveiledning Siden planen ble vedtatt har barnehagene rapportert på antall gråsonebarn og deres utfordringer. 15

16 Prosentvis andel gråsonebarn pr år. år Prosent , , , , Tall pr , Tall pr I 2007 mangla vi svar/kartlegging fra 2 barnehager Barnehagene rapporterer to ganger per år, 1.6 og 1.12 på blant annet gråsonebarn. Ved siste rapportering var antall gråsonebarn 110. som tabellen viser så er det en nedgang i antall gråsonebarn de siste årene. Utfordringene i forhold til disse barna er i følge barnehagene: familiesituasjon, adferd, konsentrasjon, omsorgssvikt, motorikk, helse/kosthold, språk, sosiale ferdigheter, medisinske vansker, grensesetting, omsorgssituasjon, generell utvikling, fremmedspråklig, sammensatte vansker, utagering/sinne, manglende empati, overvekt, væteproblemer, foreldrenes psykiske helse, kognitiv utvikling, kulturforskjeller. 3. Tilsyn Kommunen er ikke bare eier av kommunale barnehager. Kommunen er også lokal barnehagemyndighet med ansvar for blant annet å føre tilsyn med at barnehageloven med 16

17 forskrifter følges av alle barnehagene i kommunen. Kommunen har det samme tilsynsansvaret overfor alle 20 barnehagene i kommunen. I Verdal gjøres det slik at kommunalsjef oppvekst representerer eier av de kommunale barnehagene, og Ressurssenter oppvekst, ROS, er lokal barnehagemyndighet med ansvar for blant annet tilsyn med alle barnehager i kommunen. Dette blir oftest ivaretatt av barnehagefaglige rådgivere. Tilsyn er en lovpålagt oppgave. Omfang og metode for kommunens tilsyn med barnehagene er ikke lovfestet. Ot.prp. nr. 72 ( ) sier at kommunen selv skal beslutte hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Kommunens tilsyn skal være en kontinuerlig oppgave (KD 2007). 16 i barnehageloven om tilsyn: Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen. Ved siste tilsynsrunde som ble avsluttet i mars 2011 var tema barnehagens innhold, spesifisert på årsplanens innhold jmf kravene i rammeplanen. 3.1 Resultater tilsyn barnehagens årsplan 4 barnehager, 1 kommunal og 3 ikke kommunale hadde ingen merknader eller avvik. 5 barnehager hadde 1 merknad eller avvik, 3 kommunale og 2 ikke kommunale. 11 barnehager hadde fra 2 7 merknader og/eller avvik. 5 kommunale og 7 ikke-kommunale Oppfølging: Alle barnehager mottok rapport om sine evt. merknader og avvik, og fikk frist for å lukke dette. Vi ba om en plan for dette arbeidet, og det ble gitt en frist for innlevering av plan for lukking av merknader og avvik. Når barnehagene nå leverer inn sine årsplaner får de en skriftlig tilbakemelding på om innholdet oppfyller kravene. Alle barnehagene skal levere sine planer, og alle skal få skriftlig tilbakemelding hvert år framover. Dette er gjennomført for 2011/12 og det er tydelig at innholdet i årsplanene er blitt mye bedre. Ved neste tilsynsrunde vil det bli et annet tema, og det vil vurderes hvilken metode som skal brukes. I tillegg til planlagte formelle tilsyn så drives det også kontinuerlig tilsyn ved at barnehagene rapporterer på ulike faktorer. 17

18 4. Økonomi Fram til utgangen av 2010 ble barnehagene finansiert av foreldrebetaling, øremerket statstilskudd og kommunalt tilskudd. Fra og med ble barnehagesektoren rammefinansiert slik at det er kommunene som finansierer alle barnehagene. Foreldrebetaling kommer i tillegg. Det er et lovkrav at alle barnehager skal likebehandles. I Verdal ble det laget en lokal forskrift for likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager. Dette ble utarbeidet i samarbeid med representanter fra ikke-kommunale barnehager. Lovkravet er at ikke-kommunale barnehager skal ha minst 91 % av ressursene som kommunale barnehager får tildelt. I Verdal er det i mange år gitt 100 %, altså har de ikkekommunale barnehagene fått det samme som kommunale barnehager. Dette videreføres selvfølgelig. I Verdal blir barnehagene finansiert ved at hver barnehageplass utløser tilskudd. For kommunale barnehager er tilskuddet for små barn kr per år, og for store barn kr For ikke-kommunale barnehager er tilskuddet for små barn kr og for store barn kr Grunnen til ulikheten er at ikke-kommunale barnehager skal ha påslag på 4 % for administrasjon og et tilskudd for kapital som utgjør 7800 per plass. Fortsatt ligger Verdal langt under den nasjonale satsen som for 2012 er kr for små barn og for store barn I forskriften er det beskrevet hvordan barnehager som har en merbelastning i forhold til barn med bistand fra barnevernet og barn med minoritetsbakgrunn skal tildeles ekstra ressurser. For å stimulere til merinntak og å unngå lange ventelister så har Verdal 4 telledatoer. Antall barnehageplasser per 1.1, 1.4,1.6 og 1.10 utløser et tilskudd som blir utbetalt fra kommunen. Dette gir også god økonomisk oversikt Det er også angitt noen kvalitetskrav som er vilkår for tilskudd i forskriften 5. Forslag til endringer. Nou 2012:1 Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene er ute på høring. I forslaget til ny lov er det foreslått en rekke endringer som vil få konsekvenser for alle barnehager. Når det gjelder barnehagens bemanning er det foreslått endringer som tilsier at det skal være 50 % pedagoger og minst 25 % barne- og ungdomsarbeidere ansatt i barnehagen. Det vil ikke bli anledning til å innvilge varige dispensasjoner fra utdanningskravet. 18

19 Det er også foreslått at barn skal få rett til å tilhøre en barnegruppe som har en størrelse som er trygg og pedagogisk forsvarlig ut fra barnas alder og forutsetninger. Det foreslås også som nytt punkt at barn har rett til godt fysisk og psykososialt barnehagemiljø tilpasset den enkeltes behov Ved anvendelse av bestemmelsene i loven skal det legges avgjørende vekt på barnets beste. Det foreslås også lovfestet at kommunen skal sørge for å ha tilgang til barnehagefaglig kompetanse over barnehagenivået. Rett til spesialpedagogisk hjelp foreslås tatt inn i barnehageloven. Det foreslås at rutiner for samarbeid mellom barnehager og hjelpetjenester utarbeides for best mulig forebyggende og helsefremmende arbeid Høringsfristen er 4. mai. Konsekvenser. Hvis forslagene blir vedtatt vil det bety at barnehagesektoren må styrkes i årene fremover. Bemanningstettheten skal økes, samt at flere pedagoger og fagarbeidere skal ansettes. Allerede fra august i inneværende år skal nåværende pedagognorm praktiseres, og det betyr økte lønnsutgifter for barnehager som har dispensasjon fra utdanningskravet fram til august. Det trengs utdanning for å jobbe i barnehage og de ansattes kompetanse er avgjørende for kvalitet. Nyere forskning viser at det er høy personaltetthet og et stabilt og godt utdannet personale som gir høy kvalitet i barnehagene. Barna fortjener gode barnehager og det bør være et mål å holde kvaliteten på et høyt nivå i Verdal både når det gjelder barnehagens innhold og ute og innemiljø. 19

20 Verdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2011 Vi lærer ikke for skolen, men for livet

21 Innhold Sammendrag Om tilstandsrapporten Hovedområder og indikatorer Elevtallsutvikling Lærertetthet og lærerårsverk Spesialundervisning Læringsmiljø Mobbing på skolen Faglig veiledning Trivsel med lærerne Mestring Skole-hjem samarbeid Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO System for oppfølging (internkontroll) Side 2 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

22 Sammendrag Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til en positiv læring og utvikling for den enkelte elev, og skal samtidig sikre eleven en skolehverdag som fremmer helse og trivsel (Utdanningsdirektoratet 2009). Dette er også en individuell rettighet for alle elever, jamfør Opplæringslovens 9a. I tillegg ser vi i Verdal, i likhet med landet for øvrig, en økning i andelen elever som mottar spesialundervisning, og også en økning i bruk av assistent som del av det spesialpedagogiske opplegget. Det vises til at mye av økningen skyldes oppfølging av elever med utfordrende atferd. Dette har fått stort fokus i denne rapporten. Når så store ressurser går til spesialundervisning, blir det mindre igjen til å styrke den ordinære undervisningen. Læringsmiljø er derfor et stort satsingsområde for oppvekst i Verdal kommune. Det er vesentlig at vi i denne satsingen benytter forskningsbasert kunnskap, det vil si kunnskap som er utviklet og/eller basert på forskning, og som relatert til pedagogisk praksis øker sannsynligheten for ønskede resultater. Vi har i denne sammenhengen stort trykk på det forebyggende arbeidet. De utrolige årene, er en forebyggings- og behandlingstilnærming for barn med atferdsproblemer i alderen 0 12 år, og består av ulike programmer rettet mot foreldre, barn og ansatte i barnehage og skole/sfo. De utrolige årenes programmer bygger på bred internasjonal og evidensbasert forskning, og anbefales av Helsedirektoratet. Skole- og barnehageprogrammene implementeres i alle barnehager og barneskoler i kommunen, og foreldreprogrammet kjøres vår og høst. Ved Vuku oppvekstsenter og Verdalsøra ungdomsskole gjennomføres prosjektet Bedre læringsmiljø med hovedfokus på klasseledelse og relasjonskompetanse. Dette er et femårig prosjekt med støtte fra Utdanningsdirektoratet. Faglig ansvarlig er Midt-norsk kompetansesenter for atferd. Arne Tveit, en av to veiledere i prosjektet, har vært med på å utvikle det kunnskapsbaserte materiellet (Utdanningsdirektoratet, 2009) som Utdanningsdirektoratet anbefaler alle kommuner å benytte. Vi mener derfor at ambisjonen om et kunnskapsbasert grunnlag for arbeid med læringsmiljø er godt oppfylt i Verdal. I tillegg til at satsingen har som målsetting at alle elever skal få oppfylt sin rett til et godt og inkluderende læringsmiljø, har vi også god grunn til å anta at den bidrar til at flere lærere blir bedre i stand til å bygge gode relasjoner og forebygge atferdsvansker, og at færre elever får behov for spesialundervisning på grunn av utfordrende atferd. I tillegg vil et roligere læringsmiljø gi bedre rom for faglig arbeid og læringstrykk, og et godt grunnlag for bedre læring for flere. I tillegg til å jobbe forebyggende, er det en klar målsetting for oss at ingen elever skal oppleve å bli mobbet på skolen i Verdal. Vi vet likevel at dette vil forekomme, og da er det viktig at vi har voksne som ser dette, som griper inn, og som iverksetter tiltak. Vi har utarbeidet felles rutiner for oppfølging av saker der skolen har eller får kjennskap til at elever opplever å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger. Det er nødvendig å holde fokus på oppfølging av disse rutinene. Vi har også utarbeidet nytt felles kommunalt ordensreglement, som vil være et viktig redskap i arbeidet for et godt læringsmiljø. Side 3 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

23 Våren 2011 kom Stortingsmeldingen Meld. St.22 ( ) Motivasjon Mestring Muligheter, som omhandler ungdomstrinnet. I meldingen beskrives det som en hovedutfordring at en relativt høy andel av elevene går ut av grunnskolen med så svake grunnleggende ferdigheter at de får problemer med å ta videre utdanning. I Kunnskapsløftet, læreplanen for grunnskolen, er de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, å kunne skrive, å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne regne og å kunne benytte digitale verktøy gjennomgående i alle fag, og beskrives som grunnlaget for annen læring. Verdal kommune valgte, med utgangspunkt i en for stor andel elever med for dårlige grunnleggende ferdigheter i lesing på nasjonale prøver, å satse på en omfattende etterutdanning i lesing for lærere. Foregående skoleår gjennomførte 22 lærere etterutdanningskurs i den begynnende leseopplæringen, og inneværende skoleår gjennomfører 30 lærere etter- /videreutdanningskurs i den andre leseopplæringen for mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Vi må videre jobbe med kunnskapsspredning og en helhetlig plan for leseopplæringen med utgangspunkt i kunnskapen disse har tilegnet seg gjennom utdanningen og den brede erfaringen som finnes ute i skolene. I Stortingsmelding 22 beskrives også det å beherske IKT som grunnleggende i det moderne samfunn. For å kunne gi god opplæring av elevene, må lærerne selv ha en god grunnleggende kompetanse i IKT. Det er derfor, i samarbeid med Levanger kommune, utarbeidet en plan for digitale ferdigheter for skolene i kommunen. Denne planen er tredelt. En del er en overordnet strategisk plan, en del er læreplan for elevene, og en del er opplæringsplan for ansatte. For å implementere denne, vil det tilsettes en IKT-rådgiver i hver av kommunene, samt at alle skolene skal ha en IKT-veileder. Vi har forholdsvis ambisiøse målsettinger for kommunens resultater på de nasjonale prøvene. I 2010 var resultatene på nasjonale prøver spesielt gode for Verdal sin del. I tillegg viser en rapport utarbeidet av Jon Marius Vaag Iversen (2011), som også er vedlagt tilstandsrapporten, at kommunen relativt sett har en god prestasjonsutvikling over tid når de samme elevenes prestasjoner på to tidspunkt sammenlignes. Også i 2011 var resultatene jevnt over gode, men vi er ikke der vi ønsker å være i engelsk. Vi må se nærmere på dette. For å få til en spisset satsing, vil vi kartlegge hvilke typer oppgaver det er elevene har vansker med, og hvilke de mestrer. I følge Thomas Nordahl (2011) vil færre elever få behov for spesialundervisning når kvaliteten på den ordinære opplæringen er god. Gjennom kunnskapsbasert arbeid med læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter, samt høyt læringstrykk, ønsker vi å nå målet om at flest mulig er og rustet til å komme seg gjennom videregående skole, og at færre elever skal få behov for spesialundervisning. Dette er et omfattende arbeid, og en rapport som dette kan ikke omfatte alt men forhåpentligvis vil den likevel gi et relativt omfattende bilde av tilstanden i grunnskolen i Verdal og være et grunnlag for videre arbeid og gode diskusjoner. Side 4 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

24 1. Om tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det som viktig at styringsorganene i kommunen har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten baseres på tallene for Verdal fra Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø, og skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) at det skal være mulig å tilpasse arbeidet med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, samt lokale indikatorer, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger som kan være taushetsbelagte etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Side 5 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

25 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elevtallsutvikling Tabellen viser tallet på elever som er registrert ved grunnskolene per 1. oktober det aktuelle skoleåret. 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 Elevtall totalt Garnes os Leksdal skole Ness os Stikelstad skole Verdalsøra b.skole Verdalsøra u.skole Vinne skole Vuku os Volden skole Ørmelen skole Fødselstall Fødselsår: Fødselstall: Fødselsår: Fødselstall: Som tabellen viser, er det stor nedgang i fødselstall. Side 6 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

26 Lærertetthet og lærerårsverk Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Verdal kommune Sum årsverk for undervisningspersonale Tabellen viser totalt antall årsverk for undervisningspersonale. 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 Elevtall totalt Beregnede årsverk for undervisningspersonale Side 7 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

27 Spesialundervisning Utvikling fra : 2008/ / / /12 Elevtall: Årstimer til spesialundervisning: Årstimer til assistent som deltar i undervisning: Herav årstimer til assistent som deltar i spesialundervisning: Elever meldt PPT: Elever tilrådd spesialundervisning av PPT: Antall elever innvilget enkeltvedtak: Antall elever som får spesialundervisning: Gutter: 125 Jenter: 39 Gutter: 137 Jenter: 44 Gutter: 138 Jenter: 45 Gutter: 145 Jenter: 46 Antall elever som får assistenttimer: Gutter: 61 Jenter: 17 Gutter: 78 Jenter: 23 Gutter :82 Jenter: 27 Gutter: 65 Jenter: 17 Utvikling i spesialundervisning per trinn fra : Side 8 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

28 Vi ser at andelen elever som meldes opp til PPT, og som tilrås og mottar spesialundervisning, har økt kraftig de siste årene. Det samme gjelder antall årstimer som benyttes til assistent som deltar i spesialundervisning. Kurven over utvikling per trinn viser at vi ikke har nådd målet om tidlig innsats. Vi ser også at en stor andel av elevene som mottar spesialundervisning er gutter, noe som er stabilt over tid. Dette er ikke enestående for Verdal, og sammenfaller med en utvikling vi kan se over hele landet. Vi må ta en diskusjon på årsakene til dette. Det er bekymringsfullt at så mange elever mottar spesialundervisning. Både fordi det tar en stor andel av undervisningsressursene, men også fordi forskning viser at elever som mottar spesialundervisning har lavere motivasjon, arbeidsinnsats, trivsel på skolen og sosial kompetanse i forhold til andre elever. Det er små, eller ingen, forskjeller i prestasjonene i forhold til om de mottar litt eller mye spesialundervisning (Nordahl, 2011). Det må likevel understrekes at dette ikke gjelder alle elever med spesialundervisning. Mange elever vil ha et reelt behov for en undervisning som avviker fra målene som jevnaldrende har, og de vil også ha behov for kompensatorisk undervisning gjennom hele skoleløpet for at de skal oppleve mestring og ha utvikling. Det er viktig at disse elevene får den tilretteleggingen de har rett til. Samtidig som vi bruker store ressurser på spesialundervisning, vises det fra mange skoler til at det er en utfordring å ivareta de såkalte gråsone elevene godt nok, det vil si de som ikke har krav på spesialundervisning, men likevel er faglig svake. I tillegg er det elever med store atferdsvansker som krever mye i en undervisningssammenheng. Mye tid går med til konfliktløsning og reduksjon av uro. Dette kan videre føre til konsentrasjonsvansker som igjen kan føre til oppmelding. Dette er en negativ sirkel som det arbeides med å bryte. Når så store ressurser går til spesialundervisning, blir det mindre igjen til generell styrking og oppfølging av elever uten enkeltvedtak. Det er også betenkelig, med tanke på de siste års forskningsresultater om betydningen av lærerens kompetanse, at det er så omfattende bruk av assistenter i forhold til elever med spesialundervisning. Nordahl (2011) viser til at mye av spesialundervisningen har svak forankring i forskningsbasert Side 9 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

29 kunnskap, og at dette i kombinasjon med assistentbruk, manglende kvalitetssikring, lav arbeidsinnsats og sen innsats sannsynligvis vil ha negativ sammenheng med elevens læring. Samtidig vet vi at når kvaliteten på den ordinære undervisningen er dårlig, øker andelen elever med behov for spesialundervisning. Det vises fra skolene til at en del av økningen i assistentbruk, er et resultat av økning i antall barn med atferdsproblemer. Disse blir ofte tilrådd assistent av PPT. Assistenten brukes ikke som spesialpedagog, men som en støttespiller for den enkelte elev som tilrådd. En annen grunn til økningen er at elever med enkelte diagnoser har behov for hjelp til en rekke hverdagslige gjøremål, hvor det ikke er nødvendig å bruke pedagoger. Når det gjelder økning i antall assistenttimers som ikke er knyttet til spesialundervisning, kan det være grunn til å anta at noe av dette kan skyldes ordningene med fysisk aktivitet og leksehjelp, hvor det ikke er krav til pedagogisk kompetanse. Det må ut fra dette være en målsetting å ha best mulig kvalitet på den ordinære undervisningen, og at assistenter ikke skal benyttes til opplæring knyttet opp mot skolefaglige mål. Nordahl viser til at en fremtidsrettet orientering bør dreie seg om at lærerne beveger seg til et mer relasjonelt perspektiv med fokus på interaksjonen mellom eleven og omgivelsene, og at man må vektlegge å videreutvikle kvaliteten på den ordinære undervisningen. I dette arbeidet er det, i følge Nordahl, viktig å ha fokus på viktige faktorer i læringsmiljøet og anvende en mer reflektiv tilnærming. Det er også behov for mer evidensbasert kunnskap. Både lærere og ansatte i PPT bør vite hvorfor noe virker bedre enn noe annet, og anvende denne kunnskapen. De må rette fokus mer mot pedagogisk praksis enn mot individet, og ha sterkere fokus på elevenes faktiske læringsutbytte. Både PPT og skole må ha et perspektiv mot elevens fremtidige voksenliv. I tråd med disse anbefalingene, er læringsmiljø et hovedsatsingsområde for skole/oppvekst i Verdal. Alle barnehagene og barneskolene innfører De utrolige årene. I tillegg gjennomføres foreldrekurs vår og høst. De utrolige årenes programmer bygger på bred internasjonal og evidensbasert forskning, og er av Helsedirektoratet anbefalt som tilnærming ved forebygging og behandling av barn og unge med atferdsproblemer fra 0 12 år. Ved Vuku oppvekstsenter og Verdalsøra ungdomsskole gjennomføres prosjektet Klasseledelse og relasjonskompetanse, med Midt-norsk kompetansesenter for atferd som faglig ansvarlig v/arne Tveit og Arnt Ollestad. Arne Tveit har vært sentral i arbeidet med Utdanningsdirektoratets materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, som er utarbeidet med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap, og som Utdanningsdirektoratet anbefaler alle kommuner å benytte. Prosjektet er et femårig prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet, og rektor ved Vuku oppvekstsenter er prosjektleder for Verdal. Dette gjennomføres i samarbeid med Levanger kommune. I tillegg til denne brede forebyggende satsingen, vises det til at noe mer er nødvendig for å følge opp enkeltelever med store atferdsutfordringer. DUÅ som forebyggende tiltak anses ikke som tilstrekkelig, og flere skoler ønsker å se på muligheten for å innføre DINO-skole barneprogrammet til De Utrolige årene. Side 10 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

30 Vi har også utfordringer i forhold til å identifisere og følge opp elever med psykiske utfordringer godt nok. Vi har gode erfaringer med Miljøteam ungdom i dette arbeidet, og det ville vært ønskelig med et lignende tiltak også i barneskolene. Man ønsker mer målrettede og forskningsbaserte tiltak for oppfølging av elevene som den forebyggende satsingen ikke er nok for. Det er ut fra dette et omfattende utviklingsarbeid som gjennomføres, noe som vi vet er utfordrende for skolene (Irgens, 2010). Samtidig viser forskning at det er vesentlig at ledere i skolen fremmer og deltar i lærernes utvikling og læring (Robinson, 2008), og at det er en forutsetning at skolelederen har kunnskap om det som foregår i klasserommet, og legger til rette for utvikling av pedagogisk og faglig praksis om han skal kunne arbeide systematisk med kvalitetsutvikling (Christensen,2007). Hvis skolelederne skal være i stand til å ta tak i utfordringene vi står overfor når det gjelder spesialundervisning, samt drive utviklingsarbeid som forventet i henhold til kommunens planverk, er vi derfor nødt til å ha strukturer og arenaer som bygger opp under dette. Vi må også vurdere en revitalisering at skolevandring som lederverktøy. Minoritetsspråklige elever Skoleåret 2011/12 får 55 elever særskilt norskopplæring (tall pr. 1. oktober). Dette er elever med annet morsmål enn norsk/samisk som har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige språkferdigheter til å følge den vanlige opplæringen i skolen. Av disse elevene, følger 34 elever læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter, de øvrige får særskilt tilpasning innenfor den ordinære læreplanen i norsk. 29 elever får morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring/tilrettelagt opplæring fordelt på 8 språk. Nyankomne elever får tilbud om undervisning i en velkomst-gruppe. Side 11 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

31 2.2. Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten, og som vises i en egen rapportportal. Følgende læringsmiljøindekser er obligatoriske i tilstandsrapporten: trivsel, mobbing på skolen, faglig veiledning, mestring og faglig utfordring. I det følgende presenteres resultatene for disse indeksene for skolene i Verdal Mobbing på skolen Mål: Ingen elever skal bli mobbet i grunnskolen i Verdal kommune. Skolene skal ha en plan for forebygging og håndtering av mobbing. Kommunens felles prosedyrer for oppfølging av 9A og kommunalt ordensreglement følges opp. Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. 7. trinn, sammenlignet geografisk fordelt på periode Side 12 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

32 10. trinn, sammenlignet geografisk 7. trinn. Sammenligning mellom egne skoler fordelt på periode Side 13 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

33 10. trinn. Sammenligning mellom egne skoler fordelt på periode Side 14 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

34 Vurdering Verdal kommune har på barnetrinnet en forholdsvis lav andel elever som oppgir at de opplever mobbing. På ungdomstrinnet er vi over tallet for nasjonen, men på snittet for fylket. Mellom skolene varierer tallene noe, og de varierer også noe fra år til år på de ulike skolene. Til tross for forholdsvis positive tall for Verdal sin del, er hver elev som opplever å bli mobbet, en elev for mye. Det er vesentlig at skolene har rutiner både for å avdekke og forebygge mobbing. Vi har også utarbeidet felles rutiner for oppfølging av 9A, elevenes arbeidsmiljølov. Her fremkommer både varslingsplikt, undersøkelsesplikt og plikt til å gripe inn når ansatte gjøres kjent med, eller får en henstilling om at elevens rettighet til et godt psykososialt miljø ikke er oppfylt. I tilleg er det, som et viktig redskap i arbeidet for et godt læringsmiljø, utarbeidet nytt ordensreglement for alle grunnskolene i kommunen. Vi hadde i 2010 tilsyn på tre skoler, hvor en skole, Vuku oppvekstsenter ikke fikk avvik. Ved skolene som fikk avvik (Leksdal skole og Verdalsøra ungdomsskole), er avvikene lukket, og disse skolene vil i 2012 få et oppfølgingstilsyn. Et godt psykososialt miljø er en rettighet alle elevene har. Læringsmiljø er et stort satsingsområde i Verdal, som beskrevet tidligere. Deltakerevalueringene fra både DUÅ og "Bedre læringsmiljø" viser at de opplever opplæringen som nyttig og relevant. Miljøteam ungdom (tidligere Basisteam) er et tverrfaglig sammensatt team for miljøarbeid med utsatte elever i ungdomsskolealder, og de er etter hvert godt etablert ved begge ungdomsskolene. De arbeider både opp mot hjem, skole og fritid, og deltar også i overgangsmøtene mellom barneskole og ungdomsskole for å kunne fange opp og arbeide med elevene så tidlig som mulig i ungdomsskoleløpet. Verdal kommune har også tegnet ny avtale med MOT, og to nye informatører skoleres i vår. Vi har som mål å være godt i gang med MOT-arbeidet ved begge ungdomsskolene fra skolestart i høst. Verdal kommune har også sluttet seg til Manifest mot mobbing, og dermed forpliktet oss til å arbeide for at alle skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. I tillegg til dette startet ni skoler opp med Trivselsprogrammet i august. Dette er et program for økt aktivitet og økt trivsel i friminuttene. I tillegg til å øke aktivitetsnivået, skal programmet medvirke til at alle elever blir inkludert i leken. Elever på trinn velges til trivselsledere for et halvt år av gangen. Trivselslederne sendes på kurs i aktivitets- og trivselsledelse, og legger til rette for aktiviteter og lek i langfriminuttet. Alle skolene har en TL-ansvarlig, og kommunen har en TL-koordinator som gjennomfører nettverksmøter mellom TL-ansvarlige. Erfaringene med programmet er så langt veldig positive. I tillegg til økt trivsel, tenker vi også at dette vil være positivt i et folkehelseperspektiv. Side 15 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

35 Faglig veiledning Fremstillingen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning, i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Vi har som mål at elevene skal oppleve å få god faglig veiledning. 7. trinn, sammenlignet geografisk fordelt på periode 10. trinn, sammenlignet geografisk fordelt på periode Vurdering Det er fremgang fra i fjor, og bedre tall enn fylkets/nasjonale tall både for 7. og 10. trinn. Det er positivt at elevene opplever å få god faglig veiledning. Vi må jobbe for å videreføre dette. Side 16 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

36 Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Vi må ha som mål at elevene i Verdal skal skåre høyt på dette. 7. trinn, sammenlignet geografisk - fordelt på periode 10. trinn. Sammenlignet geografisk - fordelt på periode Side 17 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

37 10. trinn. Sammenligning mellom egne skoler Vurdering Vi ligger også i år over nasjonalt nivå på barnetrinnet og under på ungdomstrinnet. Det er forholdsvis stor forskjell på de to ungdomsskolene. 3,4 på Verdalsøra ungdomsskole og 4,1 på Vuku oppvekstsenter. Begge skolene er med på prosjektet "Bedre læringsmiljø", hvor det arbeides med relasjonskompetanse og klasseledelse, men bare Vuku er formelt prosjektskole. Tallene viser at det er viktig at begge skolene også videre holder denne satsingen høyt. Side 18 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

38 Mestring Fremstillingen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Undervisning og faglig arbeid skal tilpasses så elevene opplever å mestre dette. 7. trinn. Sammenlignet geografisk fordelt på periode Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten 10. trinn. Sammenlignet geografisk fordelt på periode Vurdering Elevene i Verdal sin opplevelse av å mestre de faglige utfordringene er stort sett på eller litt over snittet. Det er ikke store variasjoner mellom skolene, og det er derfor valgt å ikke vise resultatene skolevis. Det må arbeides for videre fokus på tilpasset undervisning og variasjon i arbeidsmåter, samt at vi ønsker å få til et noe mer felles fokus også på vurdering for læring. Side 19 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

39 Faglig utfordring Fremstillingen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. 10. trinn. Sammenlignet geografisk fordelt på periode Vurdering Av ukjent årsak har vi ikke fått opp tallene for barnetrinnet. På ungdomstrinnet har elevenes opplevelse av å få faglige utfordringer i skolearbeidet gått litt ned siden i fjor, og vi ligger litt under nasjonens og fylkets gjennomsnitt. Side 20 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

40 Skole-hjem samarbeid I Kunnskapsløftet legges det vekt på at skolen legger til rette for samarbeid med hjemmet, og at foreldre skal sikres medansvar i skolen. Dette er helt sentralt i arbeidet for å skape gode læringsvilkår for den enkelte, og et godt læringsmiljø for gruppen og på skolen (Kunnskapsløftet 06). Dette legges det stor vekt på ved alle skolene i Verdal. Flere skoler gjennomfører Foreldrenett, eller arbeider med å starte opp dette. Foreldrenettet er et nettverksbyggingstiltak som har som mål å bedre klassemiljø og skolemiljø. For eksempel er det på Vinne skole innført foreldrenett både på 1. og 5. trinn, hvor fokus er på å utvikle verktøykassa til både foreldre og barn i forbindelse med konfliktløsing, mobbing og vennskapsutfordringer. At også foreldrene opplever foreldrenettet som viktig, er Volden skole et eksempel på, hvor FAU organiserer barnepass for elever og søsken slik at begge foreldrene skal ha mulighet til å delta på nettverk. Fra Ørmelen skole sies det at foreldrenett vil være en nødvendighet for å følge opp utfordringer på atferdssiden. Også ved Stiklestad skole gjennomføres det foreldrenett hvert år for førsteklassingene, og skolen opplever et godt og positivt samarbeid med hjemmene, foreldre som følger skolens oppfordringer og er flinke til å følge opp elevene og hjem som er godt fornøyd med timeplanløsninger og organisering av leksehjelp. En annen ting som trekkes frem er at et godt samarbeid med idrettslaget gir elevene et helhetlig oppvekstmiljø. Skolen brukes fra morgen til kveld. Leksdal skole legger vekt på forventningsavklaring med foreldre/foresatte hver høst, der det blir enighet om hva foreldrene kan forvente av skolen, og hva skolen kan forvente av foreldrene. Dette bidrar til å senke terskelen for å ta kontakt med skolen. I FAU inkluderes vara på alle møter. I prosjektet Bedre læringsmiljø, hvor Vuku oppvekstsenter er prosjektskole, men Verdalsøra ungdomsskole også deltar, vil hovedfokus de to neste årene være nettopp skole-hjem-samarbeid. Det vil legges vekt både på proaktivt (forebyggende) arbeid, og verktøy når samhandlingen er krevende. Side 21 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

41 2.3. Resultater I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng I tillegg anbefaler Utdanningsdirektoratet å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrerte. Nasjonale prøver gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Fritak fra de nasjonale prøvene kan bare gis om eleven har rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller opplæring etter 2-8 (særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter) og prøvene samtidig ikke vil ha betydning for opplæringa til eleven. Elever med enkeltvedtak skal ikke ha automatisk fritak, dette skal vurderes individuelt i forhold til hvorvidt prøven har betydning for elevens videre opplæring. Resultatene fra prøvene presenteres ved hjelp av gjennomsnitt, og som prosentfordeling på en skala med tre nivå for 5. trinn og fem nivå for 8. og 9. trinn. Lærerne får oversikt over resultatene til sine elever. Det er utviklet et veiledningsmateriell som forklarer hvordan en kan følge opp resultatene til enkeltelever, og på gruppenivå. Skoler, kommuner og fylker kan vurdere sin egen utvikling fra år til år ved å sammenligne egne resultat med landsgjennomsnittet, som endrer seg lite fra år til år. Samtidig skal en være klar over at endringer i elevgrunnlaget fra ett år til det neste kan gi store utslag for resultatene på en skole. Kvaliteten på innsatsen til skolen kan derfor ikke måles kun gjennom resultatene fra de nasjonale prøvene, og endringer i resultatene fra år til år må relateres til det skolen ellers vet om elevene, samt andre forhold som kan påvirke resultatene. Med dette som bakgrunn presenteres resultatene for Verdal kommune, høst 2011, i det følgende. Side 22 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

42 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på mestringsnivå 3 skal være høyere enn andelen på mestringsnivå 1. Andelen elever på mestringsnivå 1 skal reduseres. Resultatene skal minst være på nasjonalt nivå. Lesing 5. trinn 3 2,5 2 1,5 1 0, N-T Nasj 0 1 Side 23 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

43 5. trinn fordelt på periode 5. trinn -sammenlignet geografisk Side 24 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

44 Nasjonale prøver lesing ungdomstrinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene skal være over landsgjennomsnittet. 8. trinn fordelt på periode Side 25 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

45 8. trinn - sammenlignet geografisk Vurdering Vi kan dessverre konkludere med at ingen av målene er nådd. På 5. trinn har vi flere elever på nivå 1 enn nivå 3, vi har en liten økning i andel elever på nivå 1, og vi har når ikke opp til de nasjonale resultatene. Imidlertid ser vi på ungdomstrinnet en nedgang både på nivå 1 og 2, og en liten økning på nivå 4 og 5, noe som er veldig positivt. På nivå 1 er vi også under det nasjonale snittet. Det er derfor samlet sett positive resultater på ungdomstrinnet. I fjor var resultatene spesielt gode for Verdal sin del, i år har vi gått litt tilbake. Med bakgrunn i at lesing kanskje er den viktigste grunnleggende ferdigheten for å lykkes i videre skolegang og studier, videreføres satsingen på lesing. 30 lærere deltar nå på etterutdanningskurs i den andre leseopplæringen, og 22 lærere fullførte i høst et etterutdanningskurs over 1 ½ år i begynnende leseopplæring. Vi må utarbeide planer for hvordan denne satsingen skal følges opp etter gjennomført kursrekke. Vi er godt fornøyd med å ha fått en ordning hvor de av lærerne som deltar på kurset i den andre leseopplæringen, og som ønsker å ta eksamen og studiepoeng, får anledning til det. 21 lærere fra Verdal benytter muligheten til å ta studiepoeng i lesing. Det må være et mål at vi, etter gjennomført kursingen, benytter denne kompetansen, samt den brede erfaringen som finnes på skolene, og arbeider ut en felles plan for leseopplæring som ivaretar kollektive læringsprosesser. Gjennom kursing vil enkeltpersoner få hevet sin kompetanse, og det er viktig at denne kompetansen også kommer flere til gode. Resultatene på prøvene har vært diskutert på rektormøtet. Det legges vekt på god begynneropplæring, men også på å holde fokus på leseopplæringen etter at elevene har knekt lesekoden. Det er viktig å fortsatt ta grep for å sikre god oppfølging av elever med svake resultater. Vi holder også fokus videre på gjennomføring av årstimer. Side 26 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

46 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på nivå 1 skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på nivå 3 skal være høyere enn landsgjennomsnittet. Regning 5. trinn 3 2,5 2 1,5 1 0, N-T Nasj 0 Side 27 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

47 5. trinn fordelt på periode 5. trinn sammenlignet geografisk Vurdering Målet om å ligge under de nasjonale tallene på nivå 1 er nådd. Vi ligger også over tallene for Nord- Trøndelag. Vi har ikke nådd målet om å ligge over det nasjonale snittet på nivå 3, men vi ligger godt over nivået i fylket. Vi har sånn sett forholdsvis gode resultater. Side 28 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

48 Nasjonale prøver regning ungdomstrinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene skal være under landsgjennomsnittet. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene skal være over landsgjennomsnittet. Regning 8. trinn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, Nasjonalt N-T 6 Side 29 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

49 8. trinn - fordelt på periode 8. trinn sammenlignet geografisk Side 30 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

50 8. trinn - sammenlignet geografisk Regning 9. trinn 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, N-T Nasj 8 Side 31 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

51 9. trinn. Sammenlignet geografisk Vurdering Kommunen har gode resultater i regning på ungdomstrinnet. Vi har gjennom flere år hatt fokus på realfag, og selv om lesing og læringsmiljø nå er de store hovedsatsingene, i tillegg til digital kompetanse som kommer inn, må vi fortsette å holde trykket oppe også i forhold til regning. Fagnettverk mellom barnetrinn og ungdomstrinn videreføres, det samme gjør samarbeidet med MNRT (Midt-Norsk Realfags- og Teknologisenter). Resultatene på prøvene diskuteres med rektorene, og det legges vekt på oppfølging av elever med svake resultater Nasjonale prøver engelsk ungdomstrinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Side 32 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

52 Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Andelen elever på de to laveste mestringsnivåene skal ikke være høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen elever på de to høyeste mestringsnivåene skal være på landsgjennomsnittet eller bedre. 8. trinn. Fordelt på periode Side 33 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

53 8. trinn. Sammenlignet geografisk Vurdering Vi har ikke nådd målet i engelsk på ungdomstrinnet. Vi har for mange elever på de laveste mestringsnivåene, og for få på de øverste. Med utgangspunkt i dette, må vi se på muligheten for en spisset satsing med utgangspunkt i feiltypene elevene gjør. Dette krever en bedre analyse av dette på skolenivå, og det vises til at blant annet Kartleggeren kan være et hjelpemiddel i dette arbeidet Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Lokale mål Andelen elever på nivå 1 skal ikke være over det nasjonale snittet. Andelen elever på nivå 3 skal ikke være under det nasjonale snittet. På grunn av tekniske problemer sentralt, har vi i år ikke resultatene for de nasjonale prøvene i engelsk. Side 34 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

54 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Lokale mål Elevene i Verdal kommune skal ha eksamenskarakterer som er på høyde med nasjonalt nivå Sammenlignet geografisk Vurdering Vi har enda ikke nådd målsettingen om eksamenskarakter på nasjonalt nivå. Imidlertid har vi sett en positiv utvikling på resultatene på de nasjonale prøvene, som kan gi grunn til å anta at vi vil komme nærmere målsettingen. Det blir spennende å følge med på vårens resultater. Side 35 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

55 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Grunnskolepoengene i Verdal skal være på landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng sammenlignet geografisk - fordelt på periode Vurdering Vi ligger fortsatt noe under snittet både for fylkets, landets og kommunegruppe 8, og kan ikke si oss fornøyd med det. Gjennom tiltakene som er vist tidligere i rapporten, har vi som målsetting at også grunnskolepoengene vil øke. Side 36 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

56 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Verdal skal minst ligge på nivå med snittet for Nord-Trøndelag. Verdal kommune - sammenlignet geografisk Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Verdal kommune skoleeier Kommunegruppe 08 Nord- Trøndelag fylke 96,1 97,2 96,2 96,6 Nasjonalt Verdal kommune skoleeier, Grunnskole, Vurdering Nord-Trøndelag ligger noe under det nasjonale snittet, og Verdal ligger igjen litt under snittet for Nord-Trøndelag. På alle disse nivåene har også tallene gått litt ned siden i fjor. Dette må det arbeides videre med. Vi har flere prosjekter som har som målsetting å bedre disse tallene. Vuku oppvekstsenter viderefører forsøk med arbeidslivsfaget til også å omfatte 8. trinn inneværende skoleår. Arbeidslivsfaget er et fag, hvor elevene tilbys praktisk arbeid med oppgaver fra yrkesfaglige utdanningsprogram tilpasset ungdomstrinnet. Teorien tilegnes gjennom praktisk tilnærming. Da frafallet fra videregående skole er størst på de yrkesfaglige studieretningene, vil det være grunn til å tro at når elevene får begynne å arbeide med dette allerede på 8. trinn, vil de være bedre rustet til å gjennomføre. Erfaringene med faget er veldig gode. Det er også erfaringer med at engelsk fordypning har blitt et reelt fordypningsfag, og ikke engelsk forenkling etter innføringen av arbeidslivsfaget, da elever som tidligere valgte dette for å slippe et nytt fremmedspråk, nå ser ut til å heller velge arbeidslivsfag. Dette viser også en rapport fra NOVA. Verdal kommune har også med begge ungdomsskolene i det nasjonale overgangsprosjektet Ny giv. En del av dette prosjektet innebærer styrking av grunnleggende ferdigheter som lesing, Side 37 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

57 skriving og regning hos elever med svake resultater på 10. trinn. Elevene får intensiv opplæring, og følges tett opp over til og gjennom videregående skole. Lærere som deltar i prosjektet får skolering og en verktøykasse med tiltak. I tillegg har kommunen satset tungt på prosjektet Stå på, som er et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet, NAV, Verdal videregående skole og kommunen med følgende målsettinger: - All ungdom i Verdal i alderen år skal ha elevstatus og/eller lærlingestatus for dermed å kunne gjennomføre 3 5 år med opplæring. - Sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år reduseres med 80 % innen Alle i aldersgruppen år skal kunne dokumentere kompetanse etter avsluttet utdanningsløp. I tillegg har vi som målsetting at satsingen på læringsmiljø, og klasseledelse, samt grunnleggende ferdigheter (lesing og digital kompetanse) vil gjøre elevene bedre rustet og motivert til videre skolegang. 3. System for oppfølging (internkontroll) Verdal kommune vil i løpet av våren 2012 få tilgang på langt flere data i forhold til elevprestasjoner gjennom verktøyet Vokal. Det vil bli enda større muligheter til å se tendenser i forhold til utvikling og satsing. Det vurderes også å kjøpe inn et verktøy: 1310.no. Dette er et system som bidrar med å oppfylle kravet til et forsvarlig system. Om dette kjøpes inn, blir alle skolene og brukerne lagt inn i et system med ferdig årshjul med gjøremål som er lenket opp mot aktuelle paragrafer i Opplæringsloven. Rektorer logger seg inn og merker av når gjøremål er gjort, og man kan også registrere henvendelser, for eksempel i forhold til mobbing. Kommunens administrasjon kan logge seg inn og få en oversikt/status og generere rapporter over alle skolens gjøremål. Kvalitetslosen er tatt i bruk som skal ivareta to formål: dokumentbibliotek og avvikssystem. Dette gjelder både tjeneste- og myndighetsutøvelsen og HMS. I sum skal dette systemet ivareta kommunens behov for og plikt til internkontroll. Brukerundersøkelser gjennomføres også hvert år, og følges opp i de formelle rådsorganene og gjennom kommunens tilstandsrapport. Side 38 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

58 Kilder: Arnesen, C.Å., Gragaard, J.B., Støren, L.A., Opheim, V., Wiborg, Ø. Rapport 35/2011. Elevers prestasjonsutvikling hvor mye betyr skolen og familien? Christensen, P.B. (2007). Signalement af den gode skoleleder., I Hansen, O. (2007). Skoleledelse og læringsmiljø. Fredrikshavn: Dafolo Forlag. Irgens, E.J. (2010). Rom for arbeid: lederen som konstruktør av den gode skole, I Andreassen, R.A., Irgens, E.J., & Skaalvik, E.M. (Red). (2010) Kompetent skoleledelse (pp ). Trondheim: Tapir akademisk forlag. Iversen, J.M.V. (2011). Analyser av sentrale kilder for Verdal kommune. Med særlig fokus på nasjonale prøver. Kunnskapsdepartementet (2011). Stortingsmelding nr. 22 ( ). Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet. Oslo: Forfatteren Kunnskapsløftet (2006). Fag og læreplaner i grunnskolen. Nordahl, Thomas (2011). Foredrag på Oppvekst 2011 Opplæringsloven Robinson, V.M.J., Lloyd, C.A. & Rowe, K.J. (2008). The impact of Leadership on Student Outcomes: An Analysis of the Differential Effects of Leadership Types. Educational Administration Quarterly, 44 (5), Utdanningsdirektoratet (2009). Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø. Side 39 av 39 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Verdal 2011

59 Analyser av sentrale datakilder for Verdal Kommune Med særlig fokus på nasjonale prøver Jon Marius Vaag Iversen

60 Sammendrag Denne analysen/gjennomgangen har hatt fokus på å benytte den voksende mengden av offentlig tilgjengelige data for Verdal kommune. Flere datakilder gir mengder av informasjon om tilstanden i den norske grunnskolen og jeg har forsøkt å illustrere dette for Verdal kommunes del. Første delen omhandler nasjonale prøver. Prøvene fra 2010 er de 4.i rekken av nasjonale prøver og nesten 1500 verdalsungdommer har gjennomført prøven. Enkle analyser er tilgjengelig via skoleporten, og jeg har forsøkt å gjøre noen flere analyser av data, særlig ved å utnytte tidsdimensjonen i data. Noen elever har blitt testet flere ganger og ved å utnytte forskjellen i prestasjonene mellom to tidspunkter kommer vi mye nærmere spørsmålet: Hvor godt fungerer Verdalsskolen? Siden Coleman (1967) har økonomer og andre empiriske forskere forsøkt å komme videre fra den etablerte sammenhengen mellom familiebakgrunn og prestasjoner. Coleman fastslo allerede den gangen at it s all in the family. Og familiens utdanning og inntekt har vist seg å ha en sterk effekt på elevens prestasjonsnivå. Men, på tross av lavt utdanningsnivå i Verdal gjør elevene det gjennomsnittlig godt, og i nord-trøndersk sammenheng mer enn det. Særlig ved å se på prestasjonsutviklingen mellom to tidspunkt (5-8. trinn og 8.-9.trinn) som prøvene i 2010 gir mulighet til, presterer verdalsskolen godt. Man har relativt sett hatt en positiv prestasjonsutvikling, og dette er bedre mål på hvor godt skolen fungerer, enn å se på prestasjonene ett enkelt år. Disse indikatorene er et første steg på veien mot såkalte valueadded indikatorer. Dette er indikatorer som måler gevinsten fra et tidspunkt til et annet. I skolesammenheng gir dette et godt mål på skolens bidrag i å skape prestasjoner. Man får isolert skolens bidrag og finner en indikator som er uavhengig av observerbare og uobserverbare faktorer utenfor skolen. Det er noen forskjeller mellom skolene i Verdal. Mye av forskjellene kan sannsynligvis tilegnes elevmaterialet, noen forskjeller mellom lærerne og andre forskjeller mellom skolene. Den skolen som utmerker seg mest med et positivt fortegn er Stiklestad skole, som alle år har hatt et særdeles høyt prestasjonsnivå og hvor utviklingen over år har vært positiv. Jeg har også analysert deltagelsen ved nasjonale prøver. Verdal har historisk sett hatt lavere deltagelse enn landsgjennomsnittet og fylkessnittet, men deltagelsen har utviklet seg positivt fram mot Dette sammen med at prestasjonsnivået i 2010 var godt relativt sett. Jeg har kjapt sammenlignet grunnskolepoeng og overgang til videregående opplæring. GSI-tall (Grunnskolens informasjonssystem) gir en lang tidsserie med data på ressursbruk og elevmateriale i norske kommuner. Jeg har utnyttet dette materialet for å analysere hvordan faktorkombinasjonen har utviklet seg de siste årene. Analysene viser at Verdal har hatt en stor økning i bruken av spesialundervisning, noe sterkere enn sammenligningsgrunnlaget. Færre enkeltvedtak gis imidlertid sammen med lærer alene, og hvert vedtak utløser færre

61 årstimer enn tidligere. Likevel er den store økningen i andel elever som får enkeltvedtak så stor at den samlede ressursen til spesialundervisning øker. Verdal har også en stabilt høyere andel gutter som mottar spesialundervisning enn de gruppene jeg sammenligner mot. Andre faktorkomponenter har også hatt en utvikling i den perioden jeg analyserer. Særlig gjelder dette bruk av assistenter i undervisningen. Andelen timer med assistent til stede i undervisningen har mer enn doblet seg siden 2003, og i mer enn en av fire undervisningstimer er assistent til stede. Gruppestørrelsen er relativt stabil, noe færre lærerårsverk per elev, men gruppestørrelsen har historisk sett vært ganske høy i Verdal (dvs. de siste 3 årene), noe som kan reflektere skolestrukturen. Lærerkvalitet er vanskelig å måle og norske data gir liten informasjon om lærerne. Fra GSI kan vi si noe om kjønnssammensetning og andel lærere uten godkjent utdanning. KOSTRA har i tillegg kommet med noen nye indikatorer som gir mer nyansert informasjon om utdanningsbakgrunnen til lærerne og alder. Disse analysene viser at Verdal har en høyt) utdannet (og med godkjent utdanning lærerstokk som etter hvert har blitt ganske ung (og ser ut til å bli yngre etter hvert). Jeg har også, for å utvide sammenligningsgrunnlaget presentert noen figurer fra elevundersøkelsen. Disse er tatt direkte fra skoleporten og viser at Verdal kommune scorer relativt bra, særlig på 5.trinn. På dette trinnet har det også vært en positiv utvikling i de årene undersøkelsen har blitt gjennomført. På 8.trinn scorer også Verdal bra, men utmerker seg ikke på samme måte som på 5.trinn. Utviklingen over tid varierer også en del her. Den avsluttende delen av denne rapporten beskriver hvordan ressurssituasjonen og resultatene står i forhold til kommunens målsetninger. Jeg har tatt for meg siste vedtatte økonomiplan med handlingsprogram og diskutert måloppnåelse. Hovedkonklusjonen fra denne gjennomgangen er at det er for tidlig i perioden å si noe om måloppnåelse, men for de tiltakene som er satt i kraft for litt tid tilbake, er måloppnåelsen tilfredsstillende. Man sliter imidlertid med å vri ressursene tidlig i opplæringsfasen i tråd med målsetningen om tidlig innsats. Jeg forsøker også å diskutere sammenhengene mellom de ulike datakildene. 1. Innledning De siste årene har det samlet seg opp enorme mengder data om elever, skoler og kommuner i det norske grunnskolesystemet, både på elevprestasjoner, ressursbruk, skole- og kommuneinformasjon. Disse datakildene kan være til stor nytte i kommuneplanlegging dersom de blir brukt riktig. I denne gjennomgangen skal jeg se på noen sider av dette og særlig fokusere på nasjonale prøver, som har blitt gjennomført årlig siden Hvert år siden 2007 har 5.klassingene og 8.klassingene ved samtlige norske skoler blitt testet i lesing, regning og engelsk. I 2010 ble prøvene også utvidet til å inkludere 9.klassingene. Det vil si at man i 2010 testet 8.klassingene som ble testet ved nasjonale prøver på 5.trinn i 2007, og 9.klassingene som ble testet ved nasjonale prøver på 8.trinn i Ved å utnytte denne

62 tidsdimensjonen, kan man utnytte variasjon over tid i prestasjonene og se på hvordan de samme elevene presterer på 8.trinn (9.trinn) relatert til deres prestasjonsnivå på 5.trinn (8.trinn). Nasjonale prøver er imidlertid kun en av mange datakilder som vokser i omfang. Grunnskolens informasjonssystem inneholder en lang tidsserie med kjennetegn på skolene, som timetall, elevtall, spesialundervisning, assistentbruk m.m. I tillegg ligger det i SSB s kilder (KOSTRA og andre) ytterligere informasjon om kommunene bl.a. innenfor grunnskoleopplæring. Mange av disse tallene er imidlertid hentet fra GSI. Utdanningsdirektoratet presenterer også tall på eksamenskarakterer, elevundersøkelser foreldreundersøkelser og andre undersøkelser. Disse dataene gir i seg selv informasjon. Utfordringen blir imidlertid å se disse datakildene i sammenheng. Kan man ut fra andre datakilder forklare en forbedring i prestasjonene? Sannsynligvis ikke, men man kan forhåpentligvis finne noen indikasjoner på sammenhengen mellom datakildene. Denne gjennomgangen gjør et forsøk på nettopp dette. 2. Nasjonale prøver i Verdal kommune Det har årlig vært gjennomført nasjonale prøver i regning, lesing og engelsk for femteklassingene og åttendeklassingene siden 2007, i tillegg til en prøveundersøkelse i I 2010 ble også niendeklassingene inkludert. Dette betyr at nesten 1500 ulike elever har blitt testet i Verdal kommune, og noen har attpåtil blitt testet to ganger. De nasjonale prøvene gjennomføres som en konsekvens av kunnskapsløftet fra Det har etter hvert blitt gjennomført en del forskning med bakgrunn i de nasjonale prøvene. Senter for økonomisk forskning ved NTNU (SØF) har hvert år hatt ansvar for analyser av nasjonale prøver inkludert prøveåret De siste årene sammen med NIFU STEP. I tillegg eksisterer det enkelte andre aktører som analyserer norske elevprestasjoner. Mye norsk skoleforskning har imidlertid helt andre fokus enn på elevprestasjoner. SØF-rapport 07/10 Kommunal skolepolitikk etter Kunnskapsløftet fokuserer på Nord- Trøndelag i sine analyser. Disse analysene har bakgrunn i et særdeles dårlig prestasjonsnivå i fylket over år, av årsaker som ikke kan forklares ut fra forskjeller i familiebakgrunn. Det var heller ikke i 2009 noen særlige lyspunkter å se på kommunenivå i Nord-Trøndelag. Kontrollert for en rekke variabler på elev, familie, skole og kommunenivå presterer elevene i Nord-Trøndelag dårligere enn andre norske elever. Tabell 1 (5.1 i rapporten) analyserer dette. Den interessante variabelen i denne tabellen er Eleven er i Nord-Trøndelag. Denne variabelen måler forskjellen i prestasjoner mellom Nord-Trøndelag og resten av landet. Tabellen viser at elever i Nord-Trøndelag presterer signifikant dårligere (tre stjerner betyr at effekten er veldig skarpt bestemt) enn andre norske elever. Motsatt er situasjonen i Sogn og Fjordane, som på alle nasjonale prøver har kommet veldig positivt ut. Dette er et fylke som i

63 mange sammenhenger blir sammenlignet med Nord-Trøndelag. De andre variablene i tabellen er kontrollvariablene. Positivt fortegn betyr at de har en positiv effekt på individuelle elevprestasjoner. Man må være varsom med å tolke årsakssammenhenger med bakgrunn i disse tallene. Tabell 1: Regresjonsanalyse. Nord-Trøndelags prestasjoner ved nasjonale prøver Eleven er i Oslo 0.389* (0.209) Eleven er i Nord-Trøndelag *** *** (0.0272) (0.0276) Eleven er i Sogn og Fjordane *** ** (0.0298) (0.0299) Kontrollvariabler på skolenivå: Gjennomsnittlig utdanningsnivå blant *** *** *** fedre på skolen (0.0100) (0.0100) (0.0100) Andel jenter på trinnet * ** * (0.0400) (0.0400) (0.0400) Antall elever på trinnet *** *** *** ( ) ( ) ( ) Skolen er en 1-10 skole *** *** *** (0.0119) (0.0119) (0.0119) Skolen er privat * * * (0.0384) (0.0384) (0.0384) Skolen har en annen eierform 1.455*** 1.452*** 1.453*** (0.174) (0.174) (0.174) Andel lærere uten godkjent utdanning ** ** ** (0.0851) (0.0852) (0.0855) Andel mannlige lærere på skolen *** *** *** (0.0472) (0.0473) (0.0473) Årstimer med assistenter per elev Andel årstimer spesialundervisning av totalt antall årstimer ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Antall innbyggere i kommunen 1.97e-06*** 1.82e-06*** -1.06e-06 (2.68e-07) (2.69e-07) (1.62e-06) Gjennomsnittlig inntekt blant innbyggerne i kommunen Antall elever ved kommunale grunnskoler i kommunen Andel av innbyggerne mellom 16 og 74 år med kun grunnskoleutdanning Andel av innbyggerne mellom 16 og 74 år med lang universitetsutdanning 1.03e-06*** 1.33e-06*** 8.31e-07*** (1.73e-07) (1.71e-07) (2.17e-07) -1.94e-05*** -1.75e-05*** 7.18e-06 (3.12e-06) (3.13e-06) (1.43e-05) *** *** *** ( ) ( ) ( ) *** *** *** ( ) ( ) ( ) Konstantledd *** *** *** (0.0985) (0.0982) (0.110) Antall observasjoner R-squared

64 En etablert sammenheng gjennom mange tiår er betydningen av familiebakgrunn. Helt siden colemanrapporten i 1967, som konkluderte med it s all in the familiy har mye fokus vært rettet mot å fastslå denne sammenhengen. Ingen andre variable har vist seg og hatt mer betydning enn foreldrenes utdanning og inntekt på elevprestasjoner, frafall fra videregående opplæring, utdanningsvalg osv. SØF s rapporter har også fokusert på denne sammenhengen, men likevel også tatt analysene noen steg videre i tråd med den internasjonale litteraturen på utdanning. Jeg skal nå vise noen innledende illustrasjoner på hvordan Verdal kommune relativt sett presterer på de nasjonale prøvene. Mye av denne informasjonen ligger også i tilstandsrapporten for Verdal kommune. Jeg prøver å illustrere noen aspekter på en litt annen måte, ikke nødvendigvis en bedre måte, men som et forsøk på å gi ny informasjon. Figur 1 viser en enkel linje som illustrerer utviklingen i prestasjoner ved de nasjonale prøvene for Verdal kommune. I figuren er landsgjennomsnittet satt til 0. Dvs at negative verdier (linja ligger under 0) viser prestasjoner under landsgjennomsnittet, mens positive verdier viser prestasjoner over landsgjennomsnittet. Landsgjennomsnittet vil være gjennomsnittsprestasjonen blant kommuner, som ikke er sammenlignbart med gjennomsnittsprestasjonen blant norske elever. Resultatene ser bedre ut enn i skoleporten. Dette er fordi at i skoleporten regnes det ut individuelle gjennomsnitt. Gjennomsnittet av verdalselevene er som regel dårligere enn gjennomsnittet for alle norske elever. I denne analysen er det imidlertid gjennomsnittet blant kommuner, slik at alle kommuner teller likt. Det er både fordeler og ulemper ved dette. Her vil småkommuner få en litt for stor betydning i beregningen, mens i skoleporten får elevene i de store kommunene på Østlandet dominere i beregningen. I de tre første årene har Verdal kommune et prestasjonsnivå under det kommunale landsgjennomsnittet, mens for siste år ligger nivået over prestasjonsnivået for alle landets elever. Figuren viser prestasjonene i alle tre fag på åttende trinn (prøvene er lagt sammen), og tallene er andel av standardavvik fra gjennomsnittet. Figur 2 viser denne utviklingen på 5.trinn.

65 FIGUR 1: Utvikling i prestasjoner for Verdal, relativt til landsgjennomsnittet. 8.trinn. FIGUR 2: Utvikling i prestasjoner for verdal kommune. 5.trinn

66 Den vertikale aksen har samme skala i begge figurene for å gjøre sammenligningsgrunnlaget best mulig. Vi ser som nevnt at Verdal har prestert like over landsgjennomsnittet i perioden , mens det siste året er nivået særlig godt. Samlet sett er det relative prestasjonsnivået bedre på femte trinn enn på åttende trinn. Sammenligningen med landsgjennomsnittet har likevel begrenset nytte. Sett landet under ett er det stort sett Oslo og en del akershuskommuner som over tid presterer bedre enn det individuelle landsgjennomsnittet. Sammenligninger med resten av Nord- Trøndelag og andre kommuner kan imidlertid være mer nyttig. FIGUR 3: Utvikling i prestasjoner for Verdal kommune, Levanger kommune og alle kommuner i Nord-Trøndelag. 8.trinn. Denne figuren sammenligner prestasjonene i Verdal med fylkesgjennomsnittet og prestasjonene i nabokommunen Levanger på 8.trinn. Vi kjenner igjen den blå linjen fra tidligere. Det er nå i tillegg lagt til prestasjonsutviklingen i fylket og i Levanger. Der den blå linja ligger over den rød og den grønne har Verdal et bedre prestasjonsnivå enn sammenligningsgrunnlaget. Dersom vi ser bort fra det relativt dårlige året i ligger Verdals prestasjoner omtrent på fylkesgjennomsnittet, og i 2010 presterer verdalselevene ganske mye bedre enn gjennomsnittet i fylket. Sammenlignet med Levanger presterer Verdal noen ganger bedre og noen ganger dårligere. I 2010 presterer verdalselevene ganske mye bedre enn elevene i Levanger. Vi ser også at prestasjonsnivået i så små enheter som kommunene varierer ganske mye fra år til år. For fylket er utviklingen mer jevn.

67 Figur 4 viser samme utvikling på 5.trinn. Inntrykket fra tidligere om at Verdal relativt sett gjør det bedre på 5.trinn enn på 8.trinn holder seg bra. Alle år presterer Verdal bedre enn fylkesgjennomsnittet, og 3 av 4 år presterer Verdal bedre enn Levanger. FIGUR 4: Utvikling i prestasjoner for Verdal kommune, Levanger kommune og alle kommuner i Nord-Trøndelag I 2010 hadde vi også nasjonale prøver på 9. trinn. Stolpediagrammene nedenfor viser hvordan elevene presterte på disse prøvene. Sammenligner her med levanger, Nord- Trøndelag og Steinkjer og Stjørdal. Landsgjennomsnittet er satt til 0. Senere skal vi se disse prestasjonene i sammenheng med åttendeklassingene i 2009, og hvordan de har seg fram til FIGUR 5: Prestasjoner ved nasjonale prøver på 9.trinn

68 Figuren viser negative verdier siden alle enheter presterer under landsgjennomsnittet. Levanger og Nord-Trøndelag presterer omtrent på samme nivå, men Verdal har et minimalt dårligere prestasjonsnivå. Stjørdal har et noe lavere prestasjonsnivå, og Steinkjer skiller seg ut med et mye lavere prestasjonsnivå blant niendeklassingene i Fordelingen i prestasjonsnivået i Verdal kommune. Gjennomsnittsprestasjonene i en kommune kan skjule mange kombinasjoner eller fordelinger av elevprestasjoner. Noen kommuner kan ha mange gjennomsnittselever, men færre elever som presterer særlig godt eller særlig dårlig. Andre kommuner kan ha stor ulikhet mellom elevene. Figur 8 og 9 viser hvordan prestasjonsfordelingene har vært på femte og åttende trinn over 4 år. At linja går langt mot høyre indikerer en større andel som presterer på det høyeste nivået. At linja går langt mot venstre indikerer mange lavt presterende elever. De gode prestasjonene på 5.trinn i 2010 skyldes først og fremst en ganske høy andel som presterer veldig godt. Det er også relativt få på det laveste nivået, men her er ikke forskjellen like tydelig. Det dårligste året for Verdal kommune på 5.trinn var Vi ser fra figur 6 at dette i all hovedsak skyldes en høy andel lavt presterende elever. Figur 7 viser fordelingene på 8.trinn. Også der var 2010 det beste året. Vi ser fra figuren at bakgrunnen for denne utviklingen er en veldig lav andel lavt presterende elever. Andelen høyt presterende er omtrent på nivå med 2008 og Katastrofeåret i 2007 hadde i all hovedsak sin bakgrunn i en veldig lav andel som presterte godt. FIGUR 6: Fordelingen av prestasjoner i Verdal kommune på 5.trinn x

69 FIGUR 7: Fordelingen i prestasjoner for Verdal kommune på 8.trinn x Øvelsen ovenfor har vært nyttig i å se på bakgrunnen i prestasjonsutviklingen fra år til år. I det videre skal jeg forsøke å utnytte tidsvariasjonen i større grad. Hvordan har utviklingen i prestasjoner vært for elevene som hadde nasjonale prøver på femte trinn i 2007 fram mot 8.trinn i 2010? Og likedan, hvordan har elevene som hadde nasjonale prøver på 8.trinn i 2009 utviklet seg til 9.trinn i På grunn av manglende data fram til nå, er det svært få analyser av nasjonale prøver som fokuserer på denne utviklingen over tid for den samme elevgruppen. Når elevene nå har blitt testet på flere tidspunkt vil slike analyser bli viktigere. Variabelen for denne prestasjonsendringen fra ett tidspunkt til et annet er standardisert slik at gjennomsnittseleven har en prestasjonsendring på 0 og den enkelte elev regnes som avvik fra gjennomsnittseleven. Standardavviket er på 1. Når variabelen aggregeres opp til kommunenivå (gjennomsnittet mellom alle skoler i samme kommune) endres verdiene noe. Gjennomsnittet er på like i overkant av 0, mens standardavviket er på 0,25 for femte til åttende, og 0,2 for åttende til niende.

70 Jeg sammenligner i figur 8 Verdal kommune med Nord-Trøndelag, Levanger, Steinkjer og Stjørdal: FIGUR 8: Prestasjonsutvikling fra et tidspunkt til et annet for de samme årskullene. Figuren viser at Verdal har hatt en positiv utvikling i perioden relativt sett. De som gikk i femte trinn i 2007 har hatt en utvikling fram mot åttende trinn som er bedre enn landsgjennomsnittet og bedre enn de andre store byene i Nord-Trøndelag. Siden hver kommune teller likt i denne sammenligningen kommer Verdal litt dårligere ut enn fylkesgjennomsnittet. Fra åttende trinn i 2009 til niende trinn i 2010 har elevene i Verdal også hatt en positiv utvikling relativt sett, bedre enn landsgjennomsnittet, og omtrent på fylkesgjennomsnittet. Levanger og Stjørdal har hatt en litt dårligere utvikling, mens Steinkjer har hatt den dårligste utviklingen for disse årskullene. Disse analysene sier ingenting om prestasjonsnivået til kommunene, men er et mål på endring i prestasjonene i en kommune for de samme elevene fra en periode til en annen. Prestasjonsutviklingen er også forskjellig mellom skoler. Verdal har en rekke barneskoler, men mange av dem er så små at resultater fra enkeltskoler ikke kan presenteres. Ungdomsskolene kan imidlertid sammenlignes. Utviklingen fra 8. til 9. trinn blir en relevant sammenligning. Den sier ingenting om prestasjonsnivået på skolene, men forskjellen i prestasjonsutvikling fra 8.til 9. trinn mellom Verdalsøra ungdomsskole og Vuku ungdomsskole. Fra 5. til 8. trinn er ikke sammenligningen like enkelt, fordi elevene i denne perioden hovedsakelig har gått på ulike barneskoler. Sammenligningen blir

71 dermed mellom skoler som rekrutterer elever til Verdalsøra og skoler som rekrutterer elever til Vuku. FIGUR 9: Prestasjonsutvikling på ungdomsskolene fra 8.til 9.trinn Vi ser at utviklingen fra 8. til 9. trinn har vært nokså forskjellig i de to ungdomsskolene i Verdal. Vuku har hatt en svært positiv utvikling, relativt til landsgjennomsnittet, mens Verdalsøra har hatt en negativ prestasjonsutvikling. Dette er spesielt, men man må være påpasselig med tolkningen. På den enkelte skole er det relativt få elever, og enkeltelevers utslag kan få store konsekvenser for gjennomsnittsverdien, og som nevnt tidligere sier dette ingenting om prestasjonsnivået. Vuku hadde særdeles dårlig prestasjonsnivå blant 8.klassingene i 2009, noe av dette er rettet på fram mot Det er fortsatt slik at niendeklassingene ved Verdalsøra presterer bedre enn i Vuku, men forskjellen er mye mindre enn året før. Når man nå har fått en tidsserie på 4 år kan man også begynne å se på utviklingen ved den enkelte skole over tid. Elevmaterialet vil her variere fra år til år, men det vil likevel ha en verdi å identifisere eventuelle trender i prestasjonsutviklingen. På grunn av personvernhensyn presenterer jeg kun linjer for de 4 store barneskolene i Verdal. En skole skiller seg da særdeles positivt ut, Stiklestad skole. Fra å ha et prestasjonsnivå litt over gjennomsnittet i 2007 har de utviklet seg positivt fra år til år og nivået i 2010 er nesten 2,5 standardavvik over gjennomsnittet, som samlet sett tilsvarer gjennomsnittsprestasjoner blant de 25 beste skolene i Norge, og da er det en rekke småskoler foran. Med andre ord er prestasjonsnivået veldig høyt blant disse elevene.

72 Figur 10: Prestasjonsutvikling fra år til år ved de 4 største skolene. 5. trinn For 8.trinn skiller ikke skolene seg spesielt ut. Utviklingen i Vuku er noe mer ustabil, som følge av lavt elevtall. I 2010 er prestasjonsnivået godt over landsgjennomsnittet. I 2009 var imidlertid prestasjonsnivået lavt ved skolen i Vuku, men vi har sett tidligere at disse elevene har hatt en positiv utvikling fram til 9.trinn. Ved Verdalsøra ungdomsskole er trenden positiv. Fra å ha et lavt prestasjonsnivå i 2007 har det økt år for år, og de to siste årene har Verdalsøra ungdomsskole prestert over landsgjennomsnittet. Figur 11: Prestasjonsutvikling ved ungdomsskolene fra år til år. 8.trinn

73 2.2 Gjennomføring av nasjonale prøver Det har vært en bred offentlig diskusjon rundt gjennomføringen av nasjonale prøver. Særlig har det vært en diskusjon rundt variasjon i fritak mellom kommuner, og Oslo har vært i fokus. Mange kritikere av osloskolen har forklart deres gode resultater gjennom lav deltagelse. Analyser av deltagelsen ved nasjonale prøver viser at Oslo har relativt lav deltagelse, men sett i forhold til elevgrunnlaget, er ikke deltagelsen særlig lav. Elever med enkeltvedtak og elever med morsmålsopplæring er grupper som kvalifiserer for fritak, og særlig i sistnevnte gruppe har Oslo en stor andel. Analyser gjennomført av SØF indikerer at prestasjonsnivået i Oslo er høyt uavhengig av deltagelsen. Forskjeller i deltagelse som reflekterer ulik gjennomføring av nasjonale prøver, vil likevel by på problemer i rene kommunesammenligninger. Figur 12 under viser andelen deltatt som følge av informasjonen vi har fra de nasjonale prøvene hvor elevene får verdi etter om de har deltatt, fått fritak eller ikke møtt. Vi ser at Verdal har hatt noe lavere deltagelse enn landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet, men at det meste av forskjellen er utlignet fram mot Erfaringsmessig skjuler det seg imidlertid en del elever bak disse tallene. Mange elever blir ikke registrert i gjennomføringen av nasjonale prøver. Alle elever skal imidlertid registreres, som deltatt, ikke møtt eller fritatt. Sammenligninger av elevtall fra GSI og fra registreringen av nasjonale prøver vil identifisere eventuelle avvik, og figur 13 viser den alternative måten å beregne fritak på. Verdiene er nokså mye lavere. Her har Verdal en høyere gjennomføring enn landsgjennomsnittet 2 av 3 år. Sannsynligvis er bruk av GSI-tall nærmest virkeligheten, siden disse tallene inngår i den nasjonale inntektsfordelingen. Tidspunktet for rapportering her og prøvegjennomføring er imidlertid forskjellig. Likevel er ikke det nok til å forklare forskjellen. Feilrapportering fra skoler og kommuner har vært et problem i analyser av nasjonale prøver. Figur 14 viser differansen mellom de to beregningsmåtene. Verdal skiller seg ikke ut her. Forskjellen ligger her mellom 5-9 prosentpoeng.

74 Figur 12: Andelen elever som har deltatt ved nasjonale prøver. Data fra gjennomføringen av nasjonale prøver Figur 13: Andelen elever som har deltatt ved nasjonale prøver. Elevtall fra gsi.

75 Figur 14: Differansen mellom de to tilnærmingene til gjennomføring. 3. Andre resultatindikatorer andre datakilder Jeg skal ikke fokusere på eksamenskarakterer og standpunktkarakterer i denne gjennomgangen. Dels fordi de er vanskelig tilgjengelig, og dels fordi nasjonale prøver gir en bedre indikasjon på prestasjonene. KOSTRA gir likevel noen enkle, god tilgjengelige tall som kan benyttes til se på resultatene i verdalsskolen. Grunnskolepoeng (Regnet ut ved hjelp av eksamen og standpunkt) og overgang til videregående opplæring er eksempler på det. Grunnskolepoengene gir enda en indikasjon på prestasjonsnivået. Siden metoden for utregningen har blitt endret i perioden må man vise varsomhet med å påvise en tidsutvikling. Poengene er imidlertid regnet ut på samme måte for alle kommuner på det gitte tidspunkt. Grunnskolepoengene er ikke aggregert til fylkesnivå eller nasjonalt nivå i KOSTRA. Figur 15 viser at Verdal presterer noe lavere enn Levanger i grunnskolepoeng, mens figur 16 viser at Verdal har en gjennomsnittlig andel elever som går over i videregående opplæring.

76 Figur 15: Grunnskolepoeng for Verdal og Levanger kommuner. Figur 16: Overgang til videregående opplæring

77 3.1 Ressursbruk og andre data fra GSI Data fra GSI-systemet strekker seg mange år tilbake i tid, og er på grunn av det godt egnet til å studere utvikling over tid, særlig med tanke på ressursbruk og elevmateriale. Jeg skal i denne delen av gjennomgangen vise tidsutviklingen i en rekke viktige indikatorer og faktorkombinasjonen i verdalskolen vil bli vektlagt. Hvordan kombineres ulike ressursfaktorer i Verdal kommune relativt med sammenligningsgrunnlaget og hvordan har denne sammenhengen blitt endret over tid. Viktige faktorer er da ordinær undervisning, spesialundervisning og assistentbruk. I tillegg kan man se hvordan utviklingen i ressursbruk til minoritetsspråklige har endret seg over tid. Først ser vi på hvordan elevtallet har utviklet seg. Dette er en viktig størrelse i ressursfordelingen, fordi det bestemmer både ressursnivået inn til kommunen sentralt og fordelingen ut til skolene. Figur 17 viser at elevtallet har gått noe ned de siste årene. Tall som ikke er rapportert i denne gjennomgangen viser også at den utviklingen vil fortsette. Relativt små fødselstall kombinert med store kull som går ut ungdomsskolen bidrar til dette. Boligrapport for Verdal og Levanger kommuner viser denne utviklingen mer eksplisitt. Figur 17: Elevtallsutvikling i Verdal kommune

78 3.1.1 Faktorkombinasjon Faktorkombinasjonen i norsk skole har endret seg mye de siste årene. Diskusjonen innenfor empirisk forskning om hvorvidt økt lærertetthet gir bedre læringsutbytte har pågått siden midten av 60-tallet. Sammenhengen mellom ressurser og resultater er undersøkt et utall ganger. De nyeste undersøkelsene skiller seg fra de tidligere ved å være med metodisk sofistikerte, uten at det har endret de grunnleggende konklusjonene: Økt lærertetthet synes ikke systematisk å føre til bedre elevresultater. En mer moderne variant av denne diskusjonen er at faktorkombinasjonen, forstått som sammensetningen av ordinære lærerårsverk, årsverk til spesialundervisning og assistentårsverk, har betydning for læringsutbyttet. En foreløpig upublisert forskningsrapport fra Senter for økonomisk forskning AS fokuserer på denne sammenhengen. Analyser i denne rapporten viser at samtlige faktorer øker i omfang. Ordinære undervisningstimer per elev øker i omfang, og bruken av spesialundervisning og assistenter har økt kraftig. Spesielt tydelig er denne utviklingen for perioden etter 2006, etter kunnskapsløftet. Faktorkombinasjonen i norske klasserom er kraftig endret på få år. Denne sekvensen skal se på hvordan denne utviklingen har vært i Verdal kommune i forhold til landsgjennomsnittet, nabokommunen Levanger og Nord-Trøndelag fylke. Jeg skal gjøre to tilnærminger til dette. For det første skal jeg illustrere omfanget av ressursbruken ved å se på utviklingen i den enkelte faktor per elev over tid. I tillegg skal jeg rendyrke utviklingen i faktorkombinasjonen ved å se på utviklingen i årstimer til den enkelte faktor delt på totale årstimer. Først skal jeg vise utviklingen i en faktor som får mye oppmerksomhet, lokalt og nasjonalt, nemlig spesialundervisning Spesialundervisning Ressurser til spesialundervisning har akselerert de siste få årene. Fra å være noen få utvalgte som fikk spesialundervisning til å omfatte en vesentlig del av grunnskoleelevene. På grunn av dette, har bruken av spesialundervisning også vært fokusert på innenfor forskningen. Det er imidlertid store metodiske problemer knyttet til evaluering av effekten av spesialundervisning for den enkelte elev, i og med at man aldri vet den kontrafaktiske situasjonen, det vil si at man aldri vet hvordan denne eleven ville utviklet seg om han ikke hadde fått spesialundervisning. Nordahl og Sunnevåg (2008) gjør likevel forsøk på å analysere bruk av spesialundervisning på oppdrag fra Midtlyngutvalget. De konkluderer med at intensjonen om å redusere spesialundervisningen som følge av kunnskapsløftet ikke er innfridd. Spesialundervisningen settes i gang relativt sent i grunnskolen og dette gjelder særlig for jenter. Intensjonen om tidlig innsats realiseres ikke, og forfatterne går så langt i å si at spesialundervisningen i Norge kjennetegnes ved sen innsats og at den først iverksettes når den enkelte eleven har et klart definert problem. Denne analysen finner også at

79 elever som mottar spesialundervisning skårer langt dårligere enn andre elever på de aller fleste områder og det er særlig elever med problematisk adferd som kommer dårligere ut. Nordahl og Sunnevåg avviser ikke at spesialundervisningen bidrar sterkt til disse relativt dårlige resultatene. Senter for økonomisk forskning (2010(1), 2010(2)) har angrepet denne problemstillingen på en annen måte, nettopp for å kunne si noe om effekten av spesialundervisning. SØF har forsøkt å analysere betydningen av spesialundervisning for elevene som ikke mottar det, nemlig medelevene. De finner indikasjoner på at bruk av spesialundervisning har en positiv effekt på læringsmiljøet. Mekanismene bak dette vil være at spesialundervisningen rettet mot elever med problematisk adferd vil redusere bråk og uro i klasserommet, som i neste fase kan gi seg utslag i bedre gjennomsnittlige elevprestasjoner. Bonesrønning, Iversen og Pettersen (2011) Antall enkeltvedtak i grunnskolen øker: Til fordel for elever som ikke mottar spesialundervisning? analyserer også slike analyser. De kommer opp med de samme konklusjonene, og at effekten forsterkes ved at enkeltvedtaket følges opp av et høyt antall årstimer per elev. Da kan enkeltvedtakene komme de andre elevene til gode. En såkalt value-added analyse fra SØF (2010 (2) viser at elever i skoler med mange enkeltvedtak opplever større framgang fra trinn enn sammenlignbare elever. Tabell 2 viser denne analysen. De viktige resultatene i denne sammenhengen er i kolonne 5 og 6. Dette er såkalt valueadded analyser som gir effekten av ulike variable på prestasjoner på 8.trinn når man kontrollerer for prestasjonsnivået på 5.trinn. Man måler dermed læringsutbyttet på mellomtrinnet. En positiv koeffisient for andel enkeltvedtak på 5.trinn betyr at elever som går i klasser med mange enkeltvedtak på dette trinnet har hatt større framgang fram mot 8.trinn enn andre sammenlignbare elever (elever med samme karakteristika). Det er flere mulige årsaker til dette resultatet. Sannsynligvis har disse elevene hatt dårlig utbytte av undervisningen på småtrinnet, men når spesialundervisningsressurser er satt inn på enkeltelever, har framgangen kommet. Resultatene er imidlertid ikke sterke nok til at elevene i skoler med stor andel enkeltvedtak tar igjen elevene i skoler med mindre andeler enkeltvedtak. Andre årsaker til framgangen kan være lærerskifte på mellomtrinnet. En ytterligere mulighet er at tidlig intervensjon har positiv effekt på de som ikke mottar spesialundervisning. Skoler som bruker mye spesialundervisningsressurser på de laveste trinnene vil kanskje oppleve at læringsmiljøet forbedres. Dersom det tar noe tid før effekter av denne innsatsen slår ut i elevprestasjoner, vil vi observere større framgang på mellomtrinnet i årene som kommer.

80 Tabell 2: Value added analyse. Sammenheng mellom læringsutbytte på mellomtrinnet og andel enkeltvedtak på 5.trinn. Np standardisert Np standardisert Np standardisert Np standardisert Np standardisert Np standardisert 5.klasse 8. klasse 8.klasse 8.klasse 8.klasse 8.klasse Statisk Statisk Dynamisk Dynamisk Dynamisk Dynamisk Andel gutter 5.trinn *** * (-3.84) (-1.88) Andel vedtak 5.trinn -0.63*** -0.30*** (-15.0) (-3.95) Jente *** 0.026*** 0.029*** 0.026*** 0.029*** (-0.073) (7.44) (5.23) (5.65) (5.19) (5.62) Innvandrer 1.generasjon -0.26*** -0.13*** 0.080*** 0.077*** 0.078*** 0.078*** (-10.8) (-3.45) (3.36) (3.23) (3.28) (3.27) Innvandrer 2. generasjon (-0.46) (-0.97) (-0.96) (-1.06) (-1.05) (-1.08) Fars utdanning 0.10*** 0.12*** 0.038*** 0.038*** 0.038*** 0.038*** (58.8) (38.7) (20.9) (20.8) (20.9) (20.9) Mors utdanning 0.11*** 0.12*** 0.039*** 0.039*** 0.039*** 0.039*** (60.9) (39.3) (20.8) (20.9) (20.9) (20.9) Mors inntekt *** *** *** *** *** *** (21.3) (13.8) (7.13) (7.10) (7.22) (7.20) Fars inntekt *** *** (11.1) (4.64) (1.47) (1.41) (1.50) (1.48) Gifte foreldre 0.042*** 0.041*** (5.82) (3.01) (1.61) (1.57) (1.60) (1.60) Bor med mor *** *** *** *** *** *** (-3.56) (-4.59) (-4.56) (-4.51) (-4.48) (-4.48) Bor med far ** ** ** ** ** (-1.60) (-2.21) (-2.32) (-2.27) (-2.26) (-2.25) Bor med mor/stefar *** *** *** *** *** *** (-2.86) (-4.56) (-6.48) (-6.54) (-6.53) (-6.53) Bor med far/stemor * * * * (-0.32) (-1.48) (-1.78) (-1.86) (-1.84) (-1.86) Antall søsken *** *** (-6.13) (-4.50) (-1.34) (-1.32) (-1.32) (-1.34) (-1.41) *** (-2.88) Np 5. trinn 0.78*** 0.78*** 0.78*** 0.78*** (298) (297) (297) (297) Andel gutter 5.trinn 0.079*** 0.071*** (3.01) (2.71) Andel vedtak 5.trinn 0.14*** 0.13*** (3.20) (2.91) Konstant -0.98*** -1.09*** -0.36*** -0.41*** -0.37*** -0.41*** (-44.0) (-28.6) (-19.7) (-17.6) (-19.9) (-17.8) Observasjoner 149,037 45,738 46,008 45,738 45,738 45,738 Justert R^ *** p<0.01, ** p<0.05, * p<0.1 Robuste t-verdier i parentes

81 Hvordan har bruken av spesialundervisning utviklet seg for Verdal kommune? Figur 18 viser hvordan utviklingen har vært i Verdal sammenlignet med andre steder. Andel elever som mottar spesialundervisning har gått fra å være rundt 4 % av elevene i 2003 til i underkant av 10 % i Verdal kommune har gått fra å være den kommunen som har en lavest andel som mottar spesialundervisning de to første årene til å ha en høy andel elever med spesialundervisning de siste årene relativt til sammenligningsgrunnlaget. Figur 18: Utvikling i andel elever som mottar spesialundervisning Alle trinn. Andel elever som mottar spesialundervisning beskriver likevel ikke det totale omfanget av spesialundervisningen. Noen mottar spesialundervisning helt alene, mens andre i grupper eller innenfor ordinær undervisning. Figur 19 viser at andelen som mottar spesialundervisning alene er blitt redusert. Dette er en lik utvikling med sammenligningsgrunnlaget, men kanskje enda mer markert for Verdal kommune. Spesialundervisning alene med lærer regnes som svært ressurskrevende.

82 Figur 19: Andelen av spesialundervisningselevene som mottar spesialundervisning alene Den neste gruppen av spesialundervisning er de som mottar undervisning i grupper av 2-5 elever, en mindre ressurskrevende ordning enn gruppen ovenfor. Her er utviklingen i Verdal kommune mer ustabil, men for årskullet mottar nesten 80 % av elevene som har spesialundervisning, undervisning i grupper. Også på landsbasis er det en økende utvikling av spesialundervisning i grupper. Alternativene (de som ikke inngår i de nevnte gruppene) mottar spesialundervisning i den ordinære undervisningen, grupper større enn 5 elever eller i egne avdelinger for spesialundervisning. Figur 20: Andelen av spesialundervisningselevene som mottar spesialundervisning i grupper på 2-5 elever

83 Det er en større andel gutter som mottar spesialundervisning. Nordahl og Hausstätter (2009) viser hvordan kjønnsutviklingen er. Som vist i figuren nedenfor er omtrent 70 % av elevene som mottar spesialundervisning, gutter. Nordahl og Hausstätter viser imidlertid at dersom vi tar bort elever med atferdsvansker, er fordelingen omtrent 50/50. Figuren under viser også at andelen gutter som mottar spesialundervisning er større i verdal kommune enn i sammenligningsgrunnlaget i figuren. Selv om forskjellen ikke er stor er den ganske markert alle årene. Figur 21: Andelen av spesialundervisningselevene som er gutter En annen måte å se på omfanget og fordelingen av spesialundervisning på er som andel av totale årstimer som går med på spesialundervisning. Figur 22 viser dette. Vi ser også her en økning i perioden i retning av at spesialundervisningen tar en større del av de totale årstimene. Utviklingen er imidlertid ikke like sterk som under andel elever som mottar spesialundervisning, noe som indikerer at hvert vedtak utløser færre timer. Utviklingen i Verdal skiller seg ikke særlig fra de andre kategoriene. Nivået i Verdal ligger imidlertid høyere enn landsgjennomsnittet og fylkessnittet.

84 Figur 22: Andelen av totale årstimer i grunnskolen som går til spesialundervisning Figur 22 gir, sammen med utviklingen i elever som mottar spesialundervisning alene, grunnlag for å tro at elevene som mottar spesialundervisning får færre timer hver. Senter for økonomisk forskning AS påpekte også denne sammenhengen i rapport 07/10 Kommunal skolepolitikk etter kunnskapsløftet. Figur 23 viser årstimer per vedtak for Verdal sammenlignet med de andre kategoriene. Vi ser at den negative utviklingen er spesielt markert for Verdals del. Fra at et enkeltvedtak i 2003 utløste nesten 200 årstimer, gis et vedtak i 2010 omtrent 130 årstimer i gjennomsnitt. Vi har mere spesialundervisning, men hvert enkeltvedtak utløser færre årstimer.

85 Figur 23: Utvikling i årstimer per spesialundervisningsvedtak Alle trinn Kombinasjon av ulike faktorer Spesialundervisning er viet mye oppmerksomhet så langt. Skoleundervisningen består imidlertid av flere andre komponenter enn det, og ordinær undervisning utgjør naturligvis den største komponenten. Figur 24 viser fordelingen av de ulike ressurskomponentene. Figuren viser, som tidligere analyser indikerer, at vi har en liten økning i andelen spesialundervisning som går på bekostning av andelen til ordinær undervisning. De andre komponentene er ubetydelige, og relativt konstante over tid. Figur 24: Fordelingen mellom de ulike faktorene i skoleundervisningen for Verdal kommune Alle trinn.

86 En viktig faktor er holdt helt utenfor så langt siden det ikke handler om kvalifisert undervisningskompetanse, nemlig assistenter. Assistentene er imidlertid også en viktig komponent og som vi skal vise, er det en vesentlig komponent. Figur 25 illustrerer utviklingen i assistentbruk. Jeg har komponert en indikator som viser andelen av undervisningsårstimene hvor det er assistent til stede i undervisningen. Figuren viser hvordan andelen årstimer med assistent i undervisningen har doblet seg siden Utviklingen har også vært litt sterkere enn lands- og fylkesgjennomsnittet. Over en fjerdedel av årstimene foregår med assistent til stede i undervisningen. Klassestørrelse er vanskelig å komponere direkte ut fra gsi-tall. Antall lærerårsverk per elev er imidlertid ikke så langt unna. Figur 26 viser at det har vært en negativ utvikling i denne indikatoren mens landsgjennomsnittet har vært noenlunde konstant. KOSTRA beregner en gruppestørrelse. Jeg kommer tilbake til denne indikatoren. Figur 25: Andel årstimer med assistent til stede i undervisningen.

87 Figur 26: Antall lærerårsverk per elev Tall fra gsi KOSTRA har som nevnt noen indikatorer som viser ressurssituasjonen i kommunene. For eksempel hva grunnskolesatsingen koster per elev og gjennomsnittlig gruppestørrelse. Figur 27: Korrigerte brutto driftsutgifter per elev Tall fra KOSTRA

88 Disse tallene er ikke deflatert og viser korrigerte brutto driftsutgifter per elev. Verdal kommune har stort sett hatt utgifter per elev som er noe høyere enn sammenligningskategoriene. I 2010 er imidlertid nivået noe lavere enn Levanger. Figur 28: Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn. Tall fra KOSTRA. Verdal har en relativt høy gjennomsnittliggruppestørrelse, omtrent på nivå med landsgjennomsnittet 2 av 3 år, men høyere en Nord-Trøndelag og Levanger. Forskjellene er imidlertid små, og reflekterer i noen grad forskjeller i skolestørrelse eller antall små skoler Skolestørrelse varierer noe fra år til år, basert på rekrutteringen til den enkelte skole. Verdal har både små og store skoler og figur 29 viser den gjennomsnittlige skolestørrelsen sammenlignet med Levanger, Nord-Trøndelag og Norge. Verdal har høyere gjennomsnittlig skolestørrelse enn fylkesgjennomsnittet, men lavere enn Levanger og landsgjennomsnittet. Skolestørrelsen i Nord-Trøndelag fylke reflekterer svært mange små kommuner med små skoler

89 Figur 29. Gjennomsnittlig skolestørrelse Alle typer. Norske datakilder mangler særdeles mye informasjon om lærerkvalitet. Hovedårsaken til det er at lærerkvalitet er vanskelig å måle. Gsidata gir kun informasjon om lærerens kjønn og om hvorvidt han eller hun har godkjent utdanning eller ikke. Jeg ser nærmere på disse to i figurene under. Verdal utmerker seg i begge figurene. Det er en høy andel menn som er lærere i Verdal sammenlignet med de andre kategoriene, og så godt som alle har godkjent utdanning for sitt årstrinn. Figur 30: Andel lærere uten godkjent utdanning for sitt årstrinn Alle trinn.

90 Figur 31: Andel mannlige lærere Alle trinn. KOSTRA har noe mer informasjon om lærerne, uten at det gir noen særlige indikatorer på lærerkvalitet. Men vi kan si noe om alderssammensetningen og mer om utdanningsnivået til lærerne. Dette er imidlertid nye data i KOSTRA slik at vi ikke har noe tidligere tidspunkt å sammenligne med. Figurene nedenfor illustrerer situasjonen i De viser at lærermassen i Verdal er relativt ung (selv om man også har en noe høyere andel over 60), og at andelen med universitets/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning er høy. Mer enn halvparten av lærerne er under 40 år. Og siden man har en relativt høy andel over 60 år, kan man ved å fortsette å rekruttere unge lærere ende opp med en særdeles ung lærerstand om få år. Ikke rapportert i denne rapporten er tall som viser at Verdal kommune også har en relativt høy andel mellom 50 og 60 år. KOSTRA har ingen tall på andelen mellom 40 og 50, men dette er likevel restkategorien etter å ha trukket fra alle andre alderskategorier. Tallene viser da at lærer i aldersgruppen mellom 40 og 50 år nesten er fraværende.

91 Figur 32: Andel lærere under 40 år Figur 33: Andel lærere over 60 år

92 Figur 34. Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning Læringsmiljø/elevundersøkelsen For å utvide grunnlaget for å sammenligne ulike datakilder over tid vil jeg presentere fire figurer som viser resultater fra elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn. Disse er hentet direkte fra skoleporten og er lik de som ble presentert i tilstandsrapporten. Figur 36 viser resultatene på 7.trinn. Sett figuren under ett, scorer Verdal kommune bra på elevundersøkelsen på 7.trinn sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet og fylkessnittet. Dette gjelder samtlige indikatorer bortsett fra fysisk læringsmiljø, og som vi skal se senere, har denne kategorien hatt en negativ utvikling de siste år og det er naturlig å se det i sammenheng med den store skolebyggingen på Verdalsøra. En slik gigantisk satsing kan gi utslag i måten elever beskriver dagens bygningsstandard, både på Verdalsøra og de andre kommunale skolene. De kategoriene hvor skolene i Verdal scorer mye høyere enn landet og fylket er faglig veiledning og elevdemokrati. Figur 37 viser en identisk figur for elvene på 10 trinn. Her er situasjonen noe annerledes og Verdal kommune utmerker seg ikke like positivt som i forrige figur. Noen steder scorer Verdal kommune bedre, andre steder dårligere enn sammenligningsgrunnlaget. Der forskjellen er størst med negativt fortegn er trivsel med lærerne og faglige utfordringer, mens Verdal scorer godt også her på elevdemokrati.

93 Figur 36: Resultater fra elevundersøkelsen 7.trinn 2010.

94 Figur 37: Resultater fra elevundersøkelsen 10.trinn 2010.

95 Figur 38 og 39 viser hvordan resultatene fra elevundersøkelsen har utviklet seg over tid på hhv. 7. og 10.trinn. Hovedinntrykket fra figurene er positivt, men den positive utviklingen er tydeligst for 7. trinn. Under 7 av 8 kategorier scorer Verdal høyere i 2010 enn ved det første året. For den 8.kategorien, mestring, har vi data for kun 2 år. De kategoriene som har oppnådd størst endring er elevdemokrati og motivasjon. Også mobbing scorer en del bedre enn tidligere (motsatt fortegn for denne kategorien). På 10.trinn er det en positiv utvikling for 4 av 10 kategorier sammenlignet med det første året, mens det er en negativ utvikling 4 av 10 år. Det første året 2006, var imidlertid et nokså godt resultatår, og relativt til de andre årene har man oppnådd gode resultater i De kategoriene som man trekker fram positivt, er mestring og elevdemokrati. Utvikling i negativ fortegn har skjedd innen mobbing og faglige utfordringer.

96 Figur 38: Utvikling i elevundersøkelsen over til trinn

97 Figur 39: Utvikling i elevundersøkelsen trinn

98 5. Kommunens målsetninger Resultater innenfor kommunal forvaltning er viktig å både analysere og evaluere. Store datamengder gir kommunene et svært godt utgangspunkt for å gjennomføre slike analyser og evalueringer, særlig innenfor grunnskoleopplæringen. Men, resultatene i seg selv sier ingenting om man har lyktes i forhold til de målene man har satt seg. Det er fint med bra elevdemokrati, men dersom det er faglige utfordringer man har satt seg mål om å forbedre, har man likevel på mange måter mislyktes med sitt arbeid og fokus. I denne delen skal jeg gjøre et forsøk på å gå inn i kommunens målsetninger for å evaluere måloppnåelse. Verdal kommunes plan og måldokumenter har endret seg kraftig de siste årene og er fortsatt under vesentlig revisjon. Denne gjennomgangen må derfor kunne ses på som en beskrivelse av utfordringsbildet og situasjonsbeskrivelse innenfor de områdene Verdal kommune har satt sine viktigste mål. Noen av tiltakene har imidlertid blitt satt inn noen år tilbake, og her kan man etter hvert begynne å diskutere måloppnåelse. Jeg har gått inn i kommuneplanens samfunnsdel, og kanskje enda viktigere økonomiplanen med handlingsprogram, og bruker disse dokumentene som utgangspunkt for diskusjonen nedenfor. i) Innenfor satsingsområde oppvekstmiljø i kommuneplanens samfunnsdel, er det beskrevet målsetning om at barn skal oppleve motivasjon og mestring. Det er samsvar mellom arbeidslivets kompetansebehov, utdanningsinstitusjonenes tilbud og ungdommenes valg av utdanning. Det er vanskelig å etterprøve hvorvidt denne målsetningen er nådd eller ikke basert på kvantitative data. Det må i tillegg subjektive vurderinger til. Derfor har også Verdal kommune dekomponert denne målsetningen i ulike vegvalg og delmål. Disse er enklere å evaluere. ii) Handlingsprogrammet beskriver delmål og vegvalg som bør være på mer konkretisert enn det overordnede målet. Verdal kommune har som vegvalg å videreutvikle arbeidet med tidlig og tverrfaglig innsats. Arbeidet med tidlig og tverrfaglig innsats kan inneholde så mangt og Verdal kommune har et omfattende planarbeid som skal sikre at dette arbeidet gjennomføres. Ressursbruk tidlig i opplæringsfasen må imidlertid ses på som en vesentlig del av arbeidet med tidlig innsats, og det må være en målsetning å vri ressurskomponenter som spesialundervisning tidligere i utdanningsløpet. Slike ting kan etterprøves her, og det er gjort i figur 39 og 40. Det er vanskelig å få noen indikasjoner ut fra disse figurene, og det varierer veldig fra år til år. Det er imidlertid en tendens til mer spesialundervisning i småtrinnene, men det gjenstår da å se om dette er tidlig intervensjon som skal forhindre økende bruk av spesialundervisning gjennom mellomtrinnet. Når det gjelder gruppestørrelse, er denne lavere i småtrinnene, men utviklingen er tilnærmet uendret

99 gjennom perioden. Mellomtrinnet har fått noe redusert gruppestørrelse som sannsynligvis skyldes endringer i rekruttering til småskolene. Figur 40: Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, fordelt på småtrinnene, mellomtrinnet og ungdomstrinnet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn Figur 41: Gjennomsnittlig gruppestørrelse fordelt på småtrinnene, mellomtrinnet og ungdomstrinnet.

100 iii) Handlingsprogrammet beskriver også et delmål: Så tidlig som mulig, og senest innen barnet fyller 9 år, skal oppvekst ha sett og kartlagt eventuelle vansker som barnet måtte ha. Dette er ytterligere en målsetning som skal sikre tidlig innsats, men som er umulig å vurdere i denne gjennomgangen. Det beskrives også en rekke tiltak for å nå disse målene. Noen er gjennomført, andre gjennomføres fortløpende og handlingsprogrammet setter av midler til gjennomføring. iv) Et annet vegvalg som er viktig for oppvekstsektoren er beskrevet slik: Fremme et godt miljø, innhold og kvalitet i barnehage og skole, inkludert bygg, uteområder og veger. Delmålet under dette vegvalget er at barn og unge skal utvikle sine evner ut fra egne forutsetninger. Tiltak for å nå dette målet var matte og norskkurs. Egne forutsetninger er vanskelig å måle. Men dersom man antar at de gjennomsnittlige forutsetningene for elevene er konstant over tid vil utvikling i nasjonale prøver være en god indikator på om dette delmålet nås. Utviklingen har som vi har vist i denne gjennomgangen gått litt opp og ned, men man kan muligens identifisere en positiv trend i prestasjonsnivået. Man må være varsom med å studere utviklingen over en såpass kort tidsperiode, men for 2010 kan man i alle fall si at målet er nådd. I 2010 hadde man også en lav andel elever som presterte på det laveste nivået. Når det gjelder grunnskolepoeng hadde man en nedgang i 2010, mens utviklingen fra 2008 til 2009 var positiv. Flere tiltak beskrives for å nå dette delmålet. De fleste er rettet mot å få bedre læringsmiljø og prestasjoner. v) Handlingsprogrammet beskriver flere vegvalg. Som å styrke alternative læringsarenaer. Sikre et kvalifiserende utdanningsløp for alle. Delmålet som er satt for dette vegvalget er å disponere ressursene likeverdig overfor elevene, slik at grunnskolen gir alle et grunnlag for framtidig yrkesaktivitet. Flere tiltak rettes inn mot dette delmålet, hvor kanskje det viktigste er omlegging av spesialundervisning for å oppnå tidligere innsats. Situasjonen er beskrevet ovenfor. Flere vegvalg er beskrevet: vi) Informasjonsvirksomhet overfor skolene om regionens kompetansebehov Delmål: samsvar mellom bedriftenes kompetansebehov og ungdommenes valg av utdanning. vii) Legge til rette for aktiv fritid Delmål: Barn og unge skal gjennom deltakelse i firtidsaktiviteter stimuleres til å utvikle sine evner Viii) Vektlegge et godt samarbeid mellom heim og skole/barnehage

101 Dette er viktige mål og vegvalg, men som er umulig for meg i denne gjennomgangen å vurdere. Data viser imidlertid at man er inne i en god trend når det gjelder prestasjoner, og at spesialundervisningen øker i småtrinnene, men samtidig også i mellomtrinnet og ungdomsskolen. Resultatene tyder likevel på at man er på riktig vei, men at der er vanskelig å trekke kontante konklusjoner basert på data og basert på tidspunktet (nye målsetninger som tar tid å implementere). Dersom man identifiserer en positiv trend i prestasjonsnivået for Verdal, som figur 1 indikerer, er det viktig å se seg tilbake på hva som kan være bakgrunnen for denne trenden. Har man de siste årene satt inn tiltak som kan gi seg utslag i bedre resultater på nasjonale prøver? Det er umulig å finne klare årsakssammenhenger, men man kan likevel trekke noen sammenhenger var et godt år prestasjonsmessig, samtidig som elevene svarte godt på elevundersøkelsen. På bakgrunn av analysene her kan man også spørre seg: Har utviklingen i prestasjonsnivået en sammenheng med økt spesialundervisning i småtrinnene? Slike spørsmål bør være en naturlig oppfølging av denne gjennomgangen. Det kreves imidlertid detaljert kjennskap til hva som skjer på den enkelte skole, i det enkelte klasserom i tillegg til kunnskap om de tiltakene som er satt inn fra det kommunale nivået. Analysene har imidlertid vist at den gode utviklingen på 5.trinn skyldes både færre lavt presterende elever og flere høyt presterende elever prestasjonene på 8.trinn skyldes i all hovedsak en veldig liten andel lavt presterende elever. Har man satt inn tiltak eller gjennomført strategier som kan forklare denne utviklingen, eller kan all utvikling spores tilbake til forskjeller i elevmaterialet? Vi har identifisert en positiv utvikling for elevene som tok nasjonale prøver på 5. trinn i 2007 fram mot 8.trinn i Dette gjelder hele kommunen samlet. Har man satt inn ekstra tiltak for denne elevgruppen. Kan økt bruk av spesialundervisning og tidlig innsats forklare hvorfor disse elevene har en mer positiv prestasjonsutvikling enn landsgjennomsnittet? Hvordan kan man forklare forskjellene mellom ungdomskolene når det gjelder prestasjonsutviklingen fra 8.trinn til 9.trinn. Er det enkeltelever som driver denne utviklingen? Vuku hadde et svært dårlig utgangspunkt ved prøvene i 8.trinn, men har sett en positiv utvikling for dette trinnet i løpet av året som har gått. Hva har skjedd i dette klasserommet? Verdalsøra presterte godt på 8.trinn i 2009, men har hatt en dårligere utvikling enn landsgjennomsnittet og enn elevene i Vuku. Detaljkunnskap om undervisningen og endringer i elevmaterialet kan forklare noe av denne utviklingen. Spesialundervisningsnivået i verdal kommune har økt mye. Samtidig har antall spesialundervisningstimer per enkeltvedtak gått kraftig ned. Utviklingen i begge disse indikatorene er i tråd med utviklingen på landsbasis, men utviklingen er markert kraftigere i Verdal. På denne måten når spesialundervisningen flere elever, slik at flere elever med læringsvansker får hjelp. Er dette en bevisst utvikling, eller er det tilfeldigheter og økonomi som driver denne utviklingen? Figurene presentert i denne gjennomgangen viser også at

102 spesialundervisningen sjeldnere gis i grupper alene, men oftere i større grupper og integrert i undervisningen. Dette kan tenkes å komme andre elever til gode (Flere voksne i klasserommet). Assistentbruken har også akselerert I verdal kommune, og utviklingen har vært kraftigere enn i resten av landet. Dette fører til sammen med mer integrert spesialundervisning til at faktorkombinasjonen i klasserommene er kraftig endret på få år. Flere voksne (ikke lærere) i klasserommet kan tenkes å ha en positiv effekt, særlig på de svakeste elevene og dette kan ha hatt en positiv effekt på elevprestasjonene, hvor vi nettopp observerer færre lavt presterende elever. Kan utskifting av lærere ha hatt betydning for utviklingen i verdalsskolen. En hvilken som helst organisasjon mister viktig kompetanse på det tidspunktet arbeidstakere går av med pensjon. Samtidig blir man tilført ny og viktig kompetanse med yngre og ferskere arbeidstakere. Kan det tenkes at endringen i lærerstokken har hatt en positiv innvirkning på elevene i verdalskolen. Dette kan man se på ved å undersøke kjennetegn ved lærere som har oppnådd gode resultater. Denne undersøkelsen må imidlertid ikke være personfokusert. 6. Oppsummering Denne rapporten/gjennomgangen har vist situasjonsbildet og den historiske utviklingen basert på kvantitative data om Verdal kommune. Datamaterialet benyttet er tatt fra nasjonale prøver, elevundersøkelse, GSI og elevundersøkelsen. Verdal kommune ser ut til å ha hatt en relativt sett positiv utvikling på prestasjonene de siste årene, og 2010 var et godt år for alle trinn, både med tanke på prestasjoner enkelt år og for prestasjonsutviklingen fra 5.trinn i 2007 til 8.trinn 2010, og fra 8.trinn 2009 til 9.trinn Noen forskjeller er det mellom skolene og Stiklestad skiller seg ut med et særdeles godt prestasjonsnivå. Vuku ungdomsskole hadde et relativt dårlig prestasjonsnivå på 8.trinn 2009, men noe av dette er utlignet til 9.trinn 2009 ved at elevene har hatt en positiv utvikling relativt sett. GSI-data sammen med tall fra KOSTRA har gitt mulighet til å analysere ressurssituasjonen i Verdal kommune over tid. Verdal følger stort sett den nasjonale utviklingen med at faktorkombinasjonen i skolene er drastisk endret de siste årene. Mye mer spesialundervisning og utstrakt bruk av assistenter kjennetegner denne utviklingen, sammen med en svak økning i lærertettheten. Hvert enkeltvedtak utløser færre timer enn tidligere og denne utviklingen er skarp for Verdals del. Det er også færre elever som mottar spesialundervisning alene, men likevel øker det totale omfanget av spesialundervisning. Lærerne i Verdal er kjennetegnet med at de er relativt unge og høyt utdannet. En fortsatt høy andel over 60 år indikerer at lærerstanden sannsynligvis vil bli enda yngre etter hvert. Det er svært få lærere mellom 40 og 50 år i Verdal.

103 Jeg har vist noen figurer fra elevundersøkelsen som er kjente fra før. De viser at Verdalselevene scorer høyt, særlig på 5.trinn og at utviklingen er positiv. Den komponenten som skiller seg mest positivt ut er elevdemokrati. Jeg har gjennom hele rapporten forsøkt å sette resultatene for Verdal i en større sammenheng. Først ved å sammenligne med andre relevante kategorier (Levanger, Nord- Trøndelag og Norge), men også ved å se resultatene i lys av den etter hvert voksende kvantitative forskningen på norsk skole.

104 Møllegata Voksenopplæring Møllegata 12, 7650 Verdal tel.: Org.nr Tilstandsrapport Møllegata Voksenopplæring