Innlegg i kontroll- og konstitusjonskomiteen 10. januar 2018 om omorganiseringen i SSB

Transkript

1 Styreleder i SSB Morten Reymert Innlegg i kontroll- og konstitusjonskomiteen 10. januar 2018 om omorganiseringen i SSB Komiteleder, ærede komitemedlemmer Jeg oppfatter invitasjonen til høringen slik at det er primært organisering av Forskningsavdelingen som komiteen er opptatt av. Jeg vil i dette innlegget først og fremst redegjøre for styrets behandling av omorganisering av forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå (heretter SSB). Innledningsvis vil jeg imidlertid si noe om styrets rolle og oppgaver. Oppgavene til styret i Statistisk sentralbyrå fremgår av Statistikkloven, forskrift til loven og instrukser fastsatt av Finansdepartementet. Kortfattet er disse oppgavene å vedta langtidsprogram/strategi, årlig arbeidsprogram/virksomhetsplan, fremme budsjettforslag og føre alminnelig tilsyn med virksomheten. Administrerende direktør forestår daglig ledelse med unntak av de saker som hører inn under styret. I henhold til instruks for styret i Statistisk sentralbyrå føres det en protokoll fra møtene som redegjør for styrets vedtak. Protokollen har også gitt omtale av viktige momenter fra styrets diskusjon eller fra redegjørelser gitt av administrerende direktør eller hennes/hans medarbeidere. Protokollen undertegnes av styrets medlemmer og administrerende direktør (som har rett til å protokollføre dersom hun/han er uenige i styrets vedtak). I henhold til samme instruks er styreleders oppgave å innkalle til styremøter og å lede styrets arbeid. Styret i Statistisk sentralbyrå ansetter som kjent ikke administrerende direktør. Styret uttaler seg imidlertid om kravene til ny administrerende direktør på overordnet nivå, men gir ikke råd om hvem som bør tilsettes. Da Statistisk sentralbyrå skulle ha ny administrerende direktør etter at Hans Henrik Scheel sluttet avga styret en uttalelse om kvalifikasjonskravene som ble oversendt Finansdepartementet , jf vedlegg 1 i brev av fra Finansministeren til Stortinget. Styret la den gang vekt på at Statistisk sentralbyrå ville stå overfor store omstillingsbehov i årene framover. Administrerende direktør Christine Meyer orientert styret på møte om at hun hadde nedsatt et utvalg som skulle se på organiseringen av Forskningsavdelingen. Utvalget skulle vurdere hva som er hensikten med SSBs forskningsvirksomhet og hva som bør være målet for denne. Bye-utvalgets rapport forelå ved årsskiftet 2016/ januar 2017 mottok jeg rapporten. Få dager senere var det et møte i Finansdepartementet om ny strategi for Statistisk sentralbyrå hvor styrets leder og nestleder deltok. På dette møtet ble det en kort ordveksling om rapporten. Første orientering til styret om rapporten fra Bye-utvalget ble gitt på styremøtet Styret foretok ikke da noen realitetsbehandling av rapporten, men besluttet å behandle den på et senere møte.

2 I forkant av styremøtet 16.2 februar var det allerede en offentlig diskusjon om forslagene i Byeutvalgets rapport. De store organisasjonene i arbeidslivet sendt bekymringsbrev til finansministeren og arbeids- og sosialministeren (vedlegg 15 til Finansministerens brev av 29.11). I styreprotokollen fra møtet står følgende om nevnte sak: Sak 2017/6 Rapport fra Forskningsutvalget Sak _Styrenotat_Forskningsutvalget Sak _Vedlegg1_Forskning i statistisk sentralbyrå Sak _Vedlegg2_Rapport_Forskningsutvalget_10jan (004) Sak _Vedlegg3_Svar fra Gruppeledere Forslag til vedtak: Styret tar rapport fra Forskningsutvalget til orientering Administrerende direktør redegjorde for sammensetningen av utvalget med representanter fra sentrale, akademiske miljøer og våre egne for å få en bredde/hente inn råd utenfra. Videre orienterte administrerende direktør om de reaksjoner, både positive og negative, som rapporten har gitt, både internt i organisasjonen, i media og i de politiske miljøer, selv om det ikke er tatt noen endelig avgjørelse på forskningsavdelingens videre organisering. Styreleder understreket viktigheten av at styret var prinsipielle når det gjaldt roller og ansvar i denne saken. Styret fastsetter SSBs strategier og kravene til SSBs oppfølging av disse i form av årlig virksomhetsplan. Ansvaret for at SSB er organisert slik at de strategiske målene kan nås og virksomhetsplanen gjennomføres ligger hos administrerende direktør. Styreleder mente at styret burde behandle denne saken med utgangspunkt i at styret skulle gi administrerende direktør råd, jf. styrets instruks 4. e). Endelig beslutning ligger hos administrerende direktør. Styreleder mente at styret denne gangen burde ha en overordnet diskusjon på bakgrunn av Bye-utvalgets rapport, annet tilsendt materiale og på bakgrunn av de problemstillingene administrerende direktør trakk opp. Styreleder mente videre at styret burde ha en ny diskusjon på et senere møte på bakgrunn av et forslag fra administrerende direktør. Styreleder minnet om at administrerende direktør gjennom fjoråret hadde gjennomført en omorganisering av de statistikkproduserende avdelingene og av støtteavdelingene. Dette var en prosess styret hadde vært godt fornøyd med. Fjorårets organisasjonsgjennomgang omfattet ikke Forskningsavdelingen, og gjennomgangen av Forskningsavdelingen er derfor en naturlig oppfølging av den tidligere organisasjonsgjennomgangen. Styreleder minnet videre om at styret var blitt orientert om mandat og sammensetning av utvalget på styremøte 15. september i fjor.

3 Utvalgsleder Torstein Bye orienterte om utvalgets vurderinger og konklusjoner. Administrerende direktør orienterte om planer for videre prosess: En intern høringsrunde på utvalgsrapporten er nettopp avsluttet. På bakgrunn av rapporten og høringsrunden, vil administrerende direktør utforme noen prinsipper for forskningsvirksomheten i SSB. Disse prinsippene vil bli sendt på intern høring. Etter at denne høringen er avsluttet, ønsker administrerende direktør å innhente styrets råd. Deretter vil arbeidet med eventuelle organisasjonsendringer starte opp. Styrets medlemmer understreket at hovedoppgaven for Statistisk sentralbyrå er å produsere statistikk om det norske samfunnet. Forskningen i SSB, som er en lovpålagt oppgave, må støtte oppunder dette. Dette må gjenspeiles i forskningsvirksomhetens innretning og organisering. Forskningsvirksomheten må videre innrettes slik at den bidrar til at SSB kan gjennomføre vedtatt strategi og årlig virksomhetsplan. Det ble fra styrets medlemmer også vist til at SSB i tildelingsbrevet er bedt om å holde standarden på egen forskning på et høyt internasjonalt nivå. Styrets medlemmer konstaterte at den interne høringen av denne saken ikke er avsluttet ennå og at det derfor er for tidlig å gi noen endelig råd til administrerende direktør i denne saken. Styrets medlemmer understreket imidlertid at organiseringen og innretningen av forskningsvirksomheten også har stor interesse utover egen organisasjon. Styret anerkjenner at administrerende direktør har hatt og planlegger å ha god kontakt med brukerne av SSBs forskning i denne saken, herunder særlig partene i arbeidslivet. Styrets medlemmer viste til at SSB ved å ha sekretariat for Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene har en svært viktig posisjon i trepartssamarbeidet rundt inntektsdannelsen i Norge og viktigheten av at dette ble ivaretatt med gjensidig tillit. Styret sa seg fornøyd med at administrerende direktør har presisert dette overfor Finansdepartementet. Styrets medlemmer sa seg for øvrig fornøyd med den videre prosessen som administrerende direktør legger opp til. Styret har hatt og må påregne fortsatt mediepågang i denne saken. Styretsmedlemmer er enig om at kun styreleder uttaler seg på styrets vegne i denne saken. Vedtak: Styret ba administrerende direktør komme tilbake med forslag til prinsipper for innretningen av forskningen i SSB. Det framgår altså av protokollen at styret ikke realitetsbehandlet saken på dette møtet, men la opp til behandling på et senere møte. Etter styremøtet 16. februar var det omfattende kontakt mellom styrets leder og administrerende direktør om saken. Dette dreide seg dels om prosess og dels om innhold. Administrerende direktør ønsket en rask behandling i styret slik at den interne innplasseringsprosessen kunne gjennomføres før sommeren. Dette ble imidlertid ikke fulgt opp fra min side, og styrets behandling av saken ble etter hvert lagt til ordinært styremøte 26. april. Jeg deltok etter styremøtet 16. februar på møter med lederne i Forskningsavdelingen og på møte med sjeføkonomene i LO og NHO (begge møtene 01.03).

4 1.03. mottok undertegnede og styrets nestleder et utkast til et prinsippnotat om forskningsvirksomheten i SSB. På dette tidspunkt var min vurdering at det var stor bekymring knyttet til saken både internt og eksternt på bakgrunn av de svært vidtrekkende forslagene som lå i Byeutvalgets rapport. Notatet fra administrerende direktør modererte riktignok Bye-utvalgets forslag, men etter min mening ikke tilstrekkelig for å korrigere det bildet som hadde satt seg. Jeg ga derfor tydelig tilbakemelding innholdet i notatet mail av 03.03, jf vedlegg 1j til Finansministerens brev av I forkant av styrets behandling var jeg fortsatt urolig for den innretningen saken hadde. Jeg ba derfor om et møte med Finansdepartementet for å få en nærmere avklaring av departementets holdning. Møtet ble avholdt 24. 4, to dager før nevnte styremøte. Som det fremgår av Finansministerens brev av pekte departementet på dette møtet på viktigheten av leveransene til TBU og forskning på norske forhold. Departementet pekte også på at Statistisk sentralbyrå måtte ha kompetanse og kapasitet til å delta i utvalgsarbeid. Samfunnsoppdraget ble understreket, og forholdet til Statistikklovutvalget ble diskutert. På bakgrunn av møtet med Finansdepartementet utarbeidet jeg et forslag til vedtak på styremøtet 26. april som ble lagt fram på møtet. På møtet ble det en omfattende diskusjon av selve saken. I protokollen fra styret står det: Sak 2017/2/3 Overordnede prinsipper for organisering av forskningen i SSB Sak _Styrenotat_Overordnede prinsipper_org_forskning_ssb Sak _Vedlegg1_Prinsippnotat-13 Sak _Vedlegg2_Kommentarer til Overordnede prinsipper for organisering av forskningen i SSB_LO_NO Forslag til vedtak: Etter avtale med styreleder blir forslag til vedtak lagt frem i forbindelse med styremøte Administrerende direktør redegjorde for bakgrunnen for saken og den prosessen som har vært gjennomført i etterkant av forskningsutvalgets rapport. Det er administrerende direktørs vurdering at det er et presserende behov for å komme videre i prosessen for å skape ro i organisasjonen og for ikke å miste dyktige forskere. I diskusjonen ble det stilt spørsmål ved gjennomføring av prinsippet på individnivå. I diskusjonen ble det også bedt om en presisering av begrepet kunnskapskjede. Administrerende direktør presiserte at en sammenhengende kunnskapskjede innebærer at forskere i SSB skal delta i den internasjonale kunnskapsutviklingen og bringe denne kunnskapen inn i arbeidet med analyser og utredninger og andre grunnleggende samfunnsoppgaver. Vedtak:

5 Styret vedtar følgende overordnede prinsipper for forskning i SSB: Forskningen skal gi tilbakevirkning til statistikken, den skal inneholde empiriske forskningsbaserte studier med relevans for den norske samfunnsutviklingen og den skal inngå i en sammenhengende kunnskapskjede. Styret viser til ny strategi for SSB ble vedtatt i desember 2016 og understreker at gjennomføringen av prinsippene og organiseringen av forskningsvirksomheten må bidra til å understøtte denne. Styret ber om at det i det videre arbeid med gjennomføring av prinsippene og organisering av forsknings-, utrednings og analysevirksomheten i Statistisk sentralbyrå blir lagt vekt på følgende: - Statistikkproduksjon er Statistisk sentralbyrås primæroppgave og en positiv vekselvirkning mellom denne og forskning, analyser og utredning er en forutsetning for at forskningsvirksomheten i et statistikkbyrå kan forsvares over tid. Styret ber derfor om at forskningsvirksomhetens bidrag til utvikling av statistikkproduksjonen må tydeliggjøres bedre enn tidligere, jf. omtale i virksomhetsplanen for Forskning, utredning og analyse har vært en viktig del av Statistisk sentralbyrås virksomhet gjennom lang tid og denne virksomheten nyter stor respekt og anerkjennelse i det norske samfunnet, ikke minst hos partene i arbeidslivet. Faglige analytiske bidrag fra SSB har vært sentrale i offentlige utredninger, i arbeid i departementer, organisasjoner og næringsliv. På denne måten har SSBs forsknings-, utrednings- og analysevirksomhet gitt svært verdifulle bidrag til et fellesskap om faktiske forhold i det norske samfunnet. Disse kvalitetene må videreføres ved endret organisering. - Statistisk sentralbyrå har ved sin nærhet til datakildene en unik stilling til å utvikle og vedlikeholdet et modellapparat som kan bidra til analyser, evalueringer og framskrivninger av økonomiske og demografiske forhold i det norske samfunnet. Disse oppgavene må kunne videreføres. Samtidig må det faglige innholdet løpende fornyes og tilpasses kunnskapsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. - Forskningen i SSB må være av høy internasjonal standard. Styret konstaterer at forskning er et av temaene som vil bli behandlet av Statistikklovutvalget. Styret mener at forskning fortsatt bør være en del av SSBs virksomhet. Styret ber administrerende direktør hensynta arbeidet i Statistikklovutvalget i den videre oppfølging av prinsippene og organiseringen. Styret viser for øvrig til administrerende direktørs brev til Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet av om SSBs bidrag til teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Styret understreket at samlet ressursbruk på forsknings-, utrednings- og analyseoppgaver må tilpasses samlet ressurstilgang for SSB og de øvrige prioriteringene som må gjøres i virksomheten. Styret vil understreke viktigheten av at en endret organisering av forsknings-, utrednings- og analysevirksomheten gjennomføres i samarbeid med de ansatte og på en slik måte at SSB fortsatt kan rekruttere kompetanse av høy kvalitet til forskningsvirksomheten. Styret ber om å bli orientert om gjennomføringen av organisasjonsendringene på neste styremøte, herunder hvordan innholdet i dette vedtaket blir fulgt opp.

6 Det fremgår av vedtaket at styret på nevnte møte vedtok prinsipper for forskningsvirksomheten uten dermed å ta stilling til resten av administrerende direktørs prinsippnotat. Styret ber i vedtaks form videre administrerende direktør hensynta en del forhold i den videre prosessen med organisering av Forskningsavdelingen. Det fremgår av vedtaket at dette i stor grad er overlappende med de forhold som ble diskutert på nevnte møte i Finansdepartementet 24. april. Det fremgår også av protokollen at styret stilte spørsmål ved de kriteriene som ble lagt til grunn ved utvelgelse til Forskningsavdelingen og som var omtalt i administrerende direktørs notat. Jeg vil videre vise til innlegget som ble holdt av styrets nestleder på styremøtet (vedlegg 1). Organisering av forskningsavdelingen ble også omtalt på styremøte 16.6 og I protokollene fra disse møtene står det: Styremøte 16.6.: Gjennomføring av organisasjonsendringene i forskningsavdelingen herunder oppfølging av vedtak i styremøte Administrerende direktør redegjorde for status i prosessen og de tiltak som er gjennomført. Hun understreket at det er et godt samarbeid med de tillitsvalgte i prosessen. Partene er blitt enige om å utsette prosessen rundt ny organisasjonsstruktur til innplasseringsprosessen er sluttført. Det er nå mange medarbeidere som ønsker å få klarhet i hvorvidt de plasseres i en statistikkavdeling eller forskningsavdelingen. Hensyntatt at det også er sentrale personer som har sluttet, er det viktig å få på plass en så rask prosess som mulig. Styremøte : Omorganiseringsprosessene Administrerende direktør redegjorde for status i omorganiseringsprosessene for Oslo og Kongsvinger og for Forskningsavdelingen. I Oslo-Kongsvinger prosessen er forhandlingene nå sluttført. Innenfor forskning er stillingsplanen og kriteriene for innplassering drøftet med de tillitsvalgte, og det foregår nå kartleggingssamtaler med de ansatte før de innplasseres i Forskningsavdelingen eller i statistikkavdelingene. Administrerende direktør mente at prosessen hadde vært gjennomført i et konstruktivt samarbeid med fagforeningene. Etter administrerende direktørs redegjørelse skjedde altså den videre organisasjonsprosessen i godt samarbeid med tillitsvalgte/fagforeningene. På styremøtet la administrerende direktør også fram oppdaterte risikovurderinger for virksomheten. Styret fant imidlertid at disse ikke var tilstrekkelig og ba om at de ble supplert med risikovurderinger knyttet til organisasjonsendringene (Oslo-Kongsvinger og Forskningsavdelingen). I de reviderte risikovurderingene er det blant annet lagt vekt på god kommunikasjon internt og eksternt i gjennomføringen av organisasjonsendringene. De aktuelle risikovurderingene er vedlagt (vedlegg 2).

7 SSB utarbeider en halvårsrapport fra virksomheten som oversendes Finansdepartementet uten formell godkjenning i styret. De justerte risikovurderingene ble oversendt departementet sammen med halvårsrapporten. På styremøte ble styret orientert om behandlingen av halvårsrapporten og risikovurderingene. I protokollen fra møtet står det: Sak 2017/4/6 Halvårsrapport til Finansdepartementet Sak _Styrenotat_Halvårsrapport Sak _Vedlegg1_Halvårsrapport 2017 Sak _Vedlegg2_Overordnede risikovurderinger 2017 Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen til orientering Administrerende direktør redegjorde kort om innholdet i rapporten og de overordnede risikovurderingene 2017 som er en del av rapporten. Halvårsrapporten er oversendt Finansdepartementet og legges fram for styret til orientering. Administrerende direktør orienterte om at Finansdepartementet hadde gitt en positiv tilbakemelding på rapporten. Styret konstaterte at SSB følger den vedtatte virksomhetsplanen og alt i alt ligger godt an til å nå målene for Styrets medlemmer tok opp den svake statusen for punktlighet. Administrerende direktør redegjorde for at dette skyldtes en omlegging av publiseringsprogrammet. Styret ba om at i årsrapporten 2017, som skal vedtas av styret, gis en mer kvalitativ vurdering av måloppnåelsen for sentrale områder. Det ble fra styrets side vist til at kvaliteten på Nasjonalregnskapet kan vurderes både ut fra hvor store ubalansene er, og hvordan realtidsegenskapene i Utsynsregnskapet utvikler seg. Det er ønskelig at dette omtales i årsrapporten. Administrerende direktør følger opp at ovennevnte ønske inntas i årsrapporten. Vedtak: Styret tok redegjørelsen til orientering. Etter styremøtet var styrets neste ordinære møte planlagt Da de første oppslagene om innplasseringen i Forskningsavdelingen dukket opp i slutten av oktober tok administerende direktør kontakt med meg og orienterte meg om status. Kort tid etter ble det klart at det skulle være møter mellom Finansministeren og administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå. Administrerende direktør orienterte meg da etter hvert om hvilke forslag hun la fram for

8 Finansministeren. I samtalene med administrerende direktør i disse ukene varslet jeg henne om at jeg ville ha opp en sak om Forskningsavdelingen på kommende styremøte. Onsdag 8. november tok jeg kontakt med departementsråd Scheel og spurt om det var noe styret kunne bidra med i den situasjonen som var oppstått. Departementsråd Scheel tok kontakt tilbake og meddelte av styret ville få et oppdrag i å sette omorganiseringen på hold og å se nærmere på virksomhetsprinsippene og innplasseringskriteriene for Forskningsavdelingen. Brev om dette ble mottatt fredag 10. november. På styremøte 10. november og på møte 13. november ble brevet fra Finansdepartementet fulgt opp i styret. På styremøte 13. november ba styret Bjørnar Gundersen fungere som administerende direktør inntil Finansdepartementet hadde konstituert ny administerende direktør etter at Christine Meyer hadde sagt opp sin stilling 12. november. Konstituert administerende direktør Birger Vikøren besluttet på bakgrunn av brev fra Finansdepartementet 10. november og styrets vedtak 10. og 13. november å reversere de beslutningene om innplassering som tidligere administrerende direktør Christine Meyer hadde besluttet. Styret behandlet også Forskningsavdelingen på styremøte 30. november. Av protokollen fra møtet fremgår: Sak 2017/7/4 Organisering av forskningsvirksomheten i SSB Sak _Styrenotat_Organisering forskningsvirksomheten (002) Sak _Vedlegg_BrevfraFIN_Om omorganiseringen av forskni(1) (003) Administrerende direktør redegjorde for status i omorganiseringen av forskningsvirksomheten. Styret konstaterer at prosessen med innplassering og overflytting til statistikkavdelingene kan ha skapt usikkerhet og særlige problemer for enkelte medarbeidere, og ber om at administrerende direktør i samarbeid med organisasjonene finner gode løsninger. Vedtak: Styret tok brev fra Finansdepartementet til orientering. Styret tok til etterretning at forskningsprinsippene og kriteriene for innplassering i Forskningsavdelingen som administrerende direktør vedtok 8. september, nå er opphevet og at som følge av dette har de 25 personene som ikke ble innplassert i Forskningsavdelingen nå fått tilbud om å fortsette i avdelingen, samt at stillingsplaner og innplasseringer annulleres. Styret ba administrerende direktør utarbeide nye prinsipper for forskning i SSB, jf. brev fra Finansdepartementet av Arbeidet skal bygge på innstilling fra statistikklovutvalget og tilhørende høringsrunde. Styret vedtok noen viktige hensyn som forskningen i SSB skal legge vekt på. Styret ba administrerende direktør ta disse hensynene som et utgangspunkt i det videre arbeidet med organiseringen av forskningen i SSB.

9 Vedlegg 1: Håndnotat fra Jan F. Qvigstad, nestleder i styret for Statistisk sentralbyrå: SSB.prinsipper.forskning Prinsipper for forskning i SSB Forholdet til lovutvalget Lovutvalget skal være ferdig til høsten Det skal så på høring. Det er viktig at det vi nå vedtar om prinsipper for forskning i SSB ikke binder opp utvalgets arbeid. Vi må ikke vi risikere at noe vi nå vedtar, må reverseres som følge av utvalgsarbeidet. SSB må ikke innrette forskningen slik at partene som sitter i utvalget og deretter partiene på Stortinget, ikke lenger er interessert i det SSB driver på med. Utvalgets innstilling vil bli sendt på høring. SSB vil få anledning (om ikke lenge) til å uttale seg prinsipielt om forskning da. Vesentlige endringer i organiseringen av Forskningsavdelingen og størrelsen på avdelingen vil ikke bli foretatt så lenge utvalgsarbeidet pågår. SSBs kjerneoppgaver Kjerneoppgavene er statistikkproduksjon. SSB skal være Norges fremste faktaleverandør. SSBs kjerneoppgaver må også sees i lys av historien. SSB har drevet med forskning og utredning siden Den kompetansen om det norske samfunnet som har blitt opparbeidet i SSB, har ført til at SSB har vært en ressurs i det offentlige utvalgsarbeidet og har bidratt til å styrke SSBs omdømme. SSB hatt en viktig rolle i mange NOU-er. Dette skal fortsette. Vi ønsker at SSB skal være de myndighetene og partene kommer til når de ber om ekspert råd. SSB er uavhengig. SSB er relevant («kan temaene»), har stor faglig integritet, har dataene og har de gode utvalgsmedlemmene og lederne. Teknisk Beregningsutvalg (TBU) fikk sitt hjem i Statistisk sentralbyrå i Det har vært et godt hjem. SSB skal levere det SSB mener er relevant, men at det skal være et miljø og leveranser som partene mener er relevant og som de har tillit til.

10 SSB skal fortsatt ha et makromiljø. SSB skal fortsatt drive med konjunkturanalyse. Det er viktig med vekselvirkning mellom konjunkturanalyse, NR, modellapparatet og bidrag til andre relevante analyser og utredninger. Forskningen og utredningen skal støtte opp under kjerneoppgavene Tall må fortelles. Forskningen og utredningen bidrar til dette. Den gir også tilbakevirkning til produksjonen av tallene. Hvilke nye serier skal lages, hvor er det hull og dårlig kvalitet på tallene? Hvordan produsere tall på en ny måte? Forskning og utredning er også viktig for å rekruttere godt til SSB. Enhver institusjon har en iboenhet av stillstand som kan lede til middelmådighet. Forskning og utredning utfordrer denne stillstanden. Den kan bidra til endring. Forskningen og utredningen må være av høy internasjonal kvalitet Hele SSB må være av høy internasjonal kvalitet. Det gjelder statistikkproduksjonen, IT og alle deler av SSB. Det er ikke spesielt for forskningsavdelingen at den skal ha dette nivået. Forskere og utredere må ha kontakt med det internasjonale miljøet. De må være i stand til å ta inn over seg nye utviklingstrekk ute og bringe det hjem til norsk statistikkproduksjon. I SSB skal forskning og utredning være praktisk rettet, basert på norske data og virkelighet og av tilstrekkelig høy kvalitet. Kvaliteten på forskningen og utredningen blir løpende evaluert av mottakerne. Det er viktig med deltakelse internasjonalt på seminarer, workshops, publisering i discussions papers og internasjonal publisering i såkalte «field journals». SSB finansieres ikke for at navnene på SSB-ansatte skal finnes igjen i internasjonale tidsskrifter med svært spesielle temaer. Bye-utvalget legger lista for høyt. Det blir for få som kommer over og de som kommer over vil ha all fokus på å prestere på dette nivået og vil forsømme de andre oppgavene. Blir man gode til å levere for forvaltningen dersom alle vet at det henger et høyt krav om internasjonal publisering over dem? En brøk på arbeidet er tilpasset et universitetsmiljø. Det skal SSB ikke være. Avdelingen bør endre navn til Forsknings- og utredningsavdelingen Institusjonen vil om 20 år bli vurdert ut fra kvaliteten på statistikken, om de har produsert naturlige ledere i utvalg som for eksempel Teknisk beregningsutvalg, Holden- og Brochmannutvalg. De fleste skal drive forskning og utredning som direkte støtter opp om SSBs kjerneoppgaver. Navnet på avdelingen bør reflektere dette. Den bør hete «Forsknings- og utredningsavdelingen». Nasjonalregnskapet, skattemodeller og demografi er helt sentrale oppgaver for SSB. Det må bli et nærmere samarbeid mellom forskning, utredning og statistikkproduksjonen. For å styrke arbeidet med Nasjonalregnskapet bør denne enheten bli en del av Forsknings- og utredningsavdelingen.

11 Modeller De modeller SSB utvikler og bruker, er avhengig av hva du skal analysere. Det er et faglig valg og ikke administrativt bestemt. Modellene skal være relevant for forvaltningen. Som hjem for Teknisk Beregningsutvalg må SSB lage prognoser for norsk økonomi på et års sikt. Da må man ha et apparat for dette. Det er også viktig å ha modeller som er nært knyttet opp mot kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR). Slike modeller og anvendelser vil leve i symbiose med arbeidet med KNR og bidra til å forbedre dette. Modellene må begrunnes i SSBs egne behov. Finansdepartementet etterspør modellhjelp for politikkanalyse, prognoser for den økonomiske utvikling, skatteberegninger, trygdeanalyser etc. Finansdepartementet og de andre departementene må selv bestemme hva de synes er nyttig. Slik hjelp kan også skaffes andre steder. SSB bør likevel bestrebe seg på å yte slik assistanse dersom det kan skje med utgangspunkt i den kompetanse institusjonen besitter.