Filosofiens forhold til sin historie
|
|
- Margrethe Fosse
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Filosofiens forhold til sin historie Hvor historiske er egentlig filosofiske tilnærminger til filosofiens historie? Av Kjell Eyvind Johansen Filosofiske spørsmål har en historie. Mange av de mest grunnleggende er spørsmålene oppstått i antikken, hos Platon og Aristoteles. Epistemologiske, ontologiske og etiske spørsmål oppstår i den greske antikken. Andre spørsmål har en senere opprinnelse. Spørsmålet om viljens frihet har en teologisk opprinnelse hos Augustin, men får en mer filosofisk form med filosofer som Hobbes og Kant. Forholdet mellom filosofi og filosofihistorie blir et eget filosofisk tema på 1800-tallet. Men selv om det er åpenbart at filosofiske spørsmål har en historie, har filosofer stort sett et relativt ambivalent forhold til filosofiens historie. Jeg skal i det følgende skjelne mellom fire filosofiske perspektiver på filosofiens historie: det ortodokse, det historiske, det anakronistiske og det historisistiske. Fire syn på filosofi og historie Det ortodokse syn blant såkalte «analytiske» filosofer er antagelig at filosofi er en ting og filosofihistorie noe ganske annet: filosofi og filosofihistorie har i grunnen ikke noe med hverandre å gjøre. Denne ortodoksien er på ingen måte å forakte, den representerer en slags moderne versjon av Aristoteles kjente utsagn: Platon er meg kjær, men sannheten er meg kjærere. Men det ortodokse synet er selvsagt ikke enerådende, mange filosofer er historisk rettet eller «orientert», og i hovedsak på to måter. Det finnes filosofer som har skrevet beundringsverdige bøker om historiske filosofer, på den historiske filosofens premisser, med en idé om at man skal utlegge filosofens tanker så klart, eksplisitt og konsistent som mulig. J. B. Schneewinds verk om moralfilosofien på og 1700-tallet er et eksempel. Charles Taylors bok om Hegel et annet. Verk av denne typen, det vil si Schneewinds og Taylors, respekterer en maksime Quentin Skinner formulerte i 1969: No agent can eventually be said to have meant or done something which he could never be brought to accept as a correct description of what he had meant or done. («Meaning and Understanding in the History of Ideas,» History and Theory 8, 1969: 28.) Det finnes imidlertid filosofer med en ganske annen tilnærming til filosofihistorien, filosofer som representerer en tilsynelatende klanderverdig anakronisme: De analyserer en klassisk filosof med moderne begreper, distinksjoner og verktøy. Det anakronistiske elementet synes åpenbart: De gjør bruk av distinksjoner som synes helt utilgjengelige for den filosofen de analyserer, og de ser ikke ut til å respektere Skinners maksime. Samtalen føres ikke på den historiske filosofens premisser, det er den moderne analytikeren som legger premissene og styrer samtalen kanskje i en retning som er fremmed for den tenkeren som analyseres. 1 / 5
2 Jeg har nå nevnt det ortodokse, det historiske og det anakronistiske perspektivet på filosofiens historie. Det fjerde er det historisistiske. Det historisistiske skiller seg fra de tre foregående ved at man ser på filosofi og historie som integrerte fenomener; filosofiske problemer har en historisk karakter og kan bare diskuteres tilfredsstillende i et historisk perspektiv. Jeg skal ta opp Alasdair MacIntyre som en representant for dette synet. Det historiske og det anakronistiske La oss nå rette oppmerksomheten mot forholdet mellom det historiske og det anakronistiskeperspektivet på filosofiens historie. Det historiske respekterer, som nevnt, Skinners maksime. Gjør ikke det anakronistiske det? Det kommer an på hvordan man tolker Skinners maksime. Den legger en slags internalistisk restriksjon på interpretasjoner av historiske filosofer. Litteraturen omkring internalisme i filosofien er en interessant, men neppe en eksakt vitenskap. En «offisiell» formulering i nyere filosofi stammer fra en artikkel av Bernard Williams fra 1980: «External and internal reasons». Williams internalistiske tese er ment som en normativ tese om hva en person med rette kan sies å ha, eller ha hatt, grunn til. Hos Williams er tesen normativ fordi en person ikke kan sies å ha grunn til å handle på en bestemt måte om hun eller han tar feil om relevante fakta fakta som, om personen kjente dem, ville ha brakt personen til å handle på en annen måte. Vi kan også legge inn en annen normativ forutsetning: En person kan ikke sies å ha eller ha hatt grunn til å utføre en bestemt handling om personen har resonnert feilaktig. Den internalistiske tesen er følgelig kontrafaktisk, og det er den allerede hos Skinner. Skinner mente at en filosof ikke kan bli tillagt en oppfatning om ikke filosofen kunne ha blitt brakt til å akseptere den (Skinner skriver riktignok om beskrivelser av oppfatninger). Forskjellen mellom den historiske og den anakronistiske tilnærmingen til historiske filosofer synes følgelig å være en forskjell innenfor en likhet: I begge tilfeller dreier det seg om rasjonelle rekonstruksjoner av den historiske filosofen; men den historiske er på filosofens premisser, den anakronistiske på tolkerens premisser. Hvordan kan anakronistiske premisser i praksis se ut? Et eksempel er å analysere Kierkegaards refleksjoner over «sokratisk» tro ved hjelp av elementer fra moderne beslutningsteori eller valg under usikkerhet. Et annet er å diskutere Nietzsches idé om å skape seg selv i lys av elementer fra nyere naturalisme. Et tredje å analysere Descartes «cogito ergo sum» i lys av distinksjoner i nyere språkfilosofi. Dette er bare tre eksempler, og de er alle reelle. Det første refererer til en analyse Robert Merrihew Adams foretok av Kierkegaard i Den andre til en av Brian Leiters diskusjoner av Nietzsche fra 1998; og den tredje til en etter hvert klassisk artikkel av Jaako Hintikka fra 1962 om Descartes. Det finnes selvsagt mange andre eksempler. Hva skal vi så mene om den anakronistiske tilnærmingen i forhold til den historiske? Mange synes intuitivt å føle at den historiske er mer riktig enn den anakronistiske. At en tilnærming er anakronistisk oppfattes av mange som et ankepunkt mot den. Mens den historiske tilstreber å være historisk korrekt i internalistisk forstand, tvinger den anakronistiske den historiske filosofen 2 / 5
3 inn i en fremmed ramme og det kan være vanskelig å se poenget med den, annet enn å bekrefte moderne «overlegenhet». Men situasjonen er ikke så enkel. Hvilken tilnærming, eller «metode», som er adekvat, er betinget av hvilket spørsmål vi stiller. Hadde filosofen rett? Stiller vi et spørsmål om hva den historiske filosofen mente, er selvsagt den historiske tilnærmingen adekvat. Det er dette spørsmålet den er til for å besvare. Men om vi stiller et spørsmål om det den historiske filosofen mente er sant, riktig, plausibelt eller rimelig da er vi nødvendigvis i den andre, anakronistiske modellens domene. Det er ikke mulig å besvare spørsmål om sannhet og rimelighet uten å bringe seg selv med. Og «seg selv» i denne sammenheng må være den beste av de tilgjengelige analyser av det aktuelle emnet. Det er korrekt at den anakronistiske tilnærmingen forutsetter den historiske, men den historiske har i seg selv ikke ressurser til å besvare spørsmål om sannhet eller rimelighet ut over en intuitiv vurdering av det den historiske filosofen sannsynligvis mente. Respekterer den anakronistiske tilnærmingen den internalistiske tesen? Det kommer an på hvordan vi tolker den. Allerede den historiske modellen er en rasjonell rekonstruksjon som inneholder visse kontrafaktiske elementer; det vil si antagelser om hva den historiske filosofen ville ha ment om vi kunne ha spurt ham eller henne. Eksempelvis kan jeg ha visse hypoteser om hva Kierkegaard ville ha ment om jeg kunne ha spurt ham om forholdet mellom tro i sokratisk eller religiøs forstand og tro i en hverdagslig, naturlig forstand. Meg bekjent finnes det intet om dette emnet i Kierkegaards verker, og jeg må prøve å rekonstruere et syn. Jeg kan da trekke på refleksjoner hos Kierkegaard om forholdet mellom det «naturlige» og det kristne mennesket. På denne bakgrunn kan vi se den anakronistiske modellen som en radikalisering av de elementer av rekonstruksjon og kontrafaktisitet som allerede finnes i den historiske modellen. Billedlig talt kan anakronisten forståes slik at hun eller han stiller følgende spørsmål: Hva ville den historiske filosofen ha svart og ment om vi kunne ha snakket sammen om det aktuelle emnet i lys av de fakta og distinksjoner som vi i dag har kommet frem til? Kanskje vi har grunn til å tro at den historiske filosofen ville ha svart at den anakronistiske interpretasjonen representerer et syn som filosofen selv kunne ha hatt. Betyr det noe om vi kan ha grunn til å tro at det handler om et syn filosofen selv kunne tenkes å ha hatt? Jeg mener at det har betydning; om vi ikke har grunn til å tro at det handler om et syn filosofen selv kunne tenkes å ha hatt, er det ikke lenger Kierkegaard, Kant eller Wittgenstein vi samtaler med, vi har gått over i en annen diskurs. Historisisme Dermed er jeg kommet til den siste av de tre tilnærmingene jeg har annonsert at jeg skal ta opp, den historisistiske. Den form for historisisme jeg her skal ta opp, finnes hos Alasdair MacIntyre, eller mer presist i MacIntyres bok After Virtue fra Ifølge denne formen for historisisme kan 3 / 5
4 filosofiske spørsmål, som for MacIntyre nettopp er spørsmål om sannhet og rasjonalitet, kun besvares i et historisk perspektiv. MacIntyre nevner Hegel, Collingwood og Vico som sine historiske forløpere, eller kanskje helst forbilder (MacIntyre 1985:265). Ifølge et sentralt argument i After Virtue var det ikke bare tilfelle at opplysningstidens prosjekt å begrunne en tidløs moral, en moral som enhver bør akseptere gitt at man er rasjonell feilet, men det måtte også feile. La meg først bemerke at jeg ikke ser noe problematisk i å beskrive og tolke filosofiens historie ved hjelp av begreper som sekularisert protestantisme og postmodernisme, men jeg har litt vanskelig for å se at slike begreper kan ha noen sentral plass i en filosofisk diskusjon av for eksempel Kant. Det ligger ikke relativisme i det å se tanker og ideer i lys av tid og sted; det ligger heller ingen relativisme i å se tanker og ideer som produkter av omstendigheter og strømninger. For å etablere relativisme i en normativ forstand må man ha en teori om hva som gjør en oppfatning eller en norm gyldig for en person eller persongruppe, og vise at pretensjoner om sannhet og gyldighet er relative til visse standarder eller målestokker som ikke kan gjør krav på objektiv gyldighet. MacIntyres historisisme kan fortone seg som ganske kompleks. Den er imidlertid en form for relativisme hvor standarder for sannhet og gyldighet «ligger i» en tradisjon. Opplysningstiden er en tradisjon med visse standarder for sannhet og gyldighet «bygget inn i» seg. Aristotelismen er en annen. Boken After Virtue er en konfrontasjon mellom disse to tradisjonene, og i denne konfrontasjonen forstår MacIntyre seg selv som aristoteliker. Relativistisk sett kan premissene for slike konfrontasjoner mellom tradisjoner forståes på i hvert fall tre ulike måter. Den ene er at de to tradisjonene ikke er mer forskjellige enn at partene kan ha rett og ta feil i lys av de samme for begge fundamentale standardene. En annen er at de to tradisjonene er inkommensurable, det vil si at den ene tradisjonen mangler ressurser til å bedømme holdbarheten og relevansen til kritikk som rettes mot den fra det andre hold. De blir stående å rope til hverandre, eller de lar hverandre seile parallelle løp. Den tredje muligheten er MacIntyres egen: Selv om de to tradisjonene som er aktuelle i denne sammenheng, opplysningstiden og aristotelismen, ikke har felles syn på formålet med fornuft og rasjonell argumentasjon, har allikevel den ene tradisjonen (opplysningstiden) ressurser til å forstå og bedømme den andre tradisjonens (aristotelismen) kritikk av seg selv, og da i lys av egne standarder. MacIntyre bemerker: Indeed nothing precludes the discovery that the rival tradition [aristotelismen, red. anm.] offers a cogent explanation of weaknesses, of inabilities to formulate or solve problems adequately, of a variety of incoherences in one s own tradition for which the resources of one s own tradition had not been able to offer a convincing account. (MacIntyre 1985:276, 77). Med andre ord: Personer i den kritiserte tradisjon bringes til å se svakheter ved egen posisjon som de selv ikke hadde forutsetninger for å oppdage. Er det en form for internalisme som også her spiller en rolle i bakgrunnen? Skal opplysningstiden bli brakt til selv å forstå sin egen begrensning? La oss se litt nærmere på et eksempel på hvordan denne tilnærmingen i praksis fungerer hos MacIntyre. Et viktig element i hans forklaring på hvorfor opplysningstidens absolutistiske prosjekt 4 / 5
5 Powered by TCPDF ( Salongen måtte mislykkes, er at den forsøkte en ekspressivistisk tolkning av et moralsk språk som hadde sin opprinnelige kontekst i klassisk teisme (MacIntyre 1985:60). I denne opprinnelige konteksten hadde for eksempel distinksjonen mellom hypotetiske og kategoriske imperativer en substansiell mening; verken hypotetiske eller kategoriske imperativer ble tolket ekspressivistisk i klassisk teisme, de beskrev i stedet en objektiv orden. Når de løsrives fra en slik orden mister de en ukontroversiell mening. Nå var det åpenbart ikke slik opplysningstidens filosofer forstod seg selv. Og det er vel også grunn til å tvile på om de overhodet kunne forstå seg selv på denne måten. Som MacIntyre bemerker, forstod de seg selv og sitt prosjekt i helt andre kategorier, først og fremst som en frigjøring fra en umyndiggjørende orden og en etablering av det tenkende og handlende individs autonomi. Har vi grunn til å tro at de kunne ha blitt brakt til å se begrensingene i det opplysningsfilosofiske prosjektet om de hadde kjent til de ekspressivistiske diskusjonene av det moralske språket som vi finner på 1900-tallet og i vår egen samtid? Ville de ha innsett at prosjektet måtte mislykkes? Avslutning De tre tilnærmingene jeg har tatt opp, den historiske, den anakronistiske og den historisistiske, kan trenge en mye grundigere drøftelse. Mitt inntrykk er at den historisistiske er en anakronistisk tilnærming i forkledning: Skift ut MacIntyres mange referanser til tradisjon med den beste tilgjengelige teori, og vi har en form for anakronisme. Og den posisjon han til slutt ender opp med, er en korrigert Aristoteles, en Aristoteles uten metafysisk-biologiske betraktninger om slaver og kvinner, og uten privilegeringen av den teoretiske livsform. Avslutningsvis føyer jeg til en refleksjon over forholdet mellom den anakronistiske tilnærmingen og Gadamers hermeneutikk. Så vidt jeg kan se, skiller Gadamers hermeneutikk seg fra den anakronistiske tilnærmingen på et sentralt punkt. Den første premissen i Gadamers metodiske tilnærming til en historisk tekst er at den historiske teksten skal fremstå med en pretensjon om sannhet. Utgangspunktet er ikke et spørsmål om det som sies er sant, rimelig eller plausibelt, men en antagelse om at det som sies er sant. Det er imidlertid litt uklart for meg hvordan antagelsen om sannhet er ment hos Gadamer. Men det er trolig en annen historie. Kjell Eyvind Johansen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo. Teksten er basert på et foredrag hold under fagkritisk dag for filosofi og idéhistorie. 5 / 5
Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?
Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.
DetaljerMoral og egeninteresse
Moral og egeninteresse // //]]]]> // ]]> FORSKNING: Ifølge de fleste moralteorier vil moralsk handling kreve en form for selvoppofrelse. Samtidig mener mange moralfilosofer at vi har gode grunner til å
DetaljerIkonoklastisk om intuisjoner
Ikonoklastisk om intuisjoner // //]]]]> // ]]> BOKOMTALE: I hvor stor grad og på hvilke måter brukes intuisjoner i filosofisk teoridannelse? Kan man tenke seg en filosofi uten? I boken Philosophy without
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Etikk og moralske problemer Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Hvordan bør jeg leve livet mitt? Hva er godt? Hva er dårlig? Hvordan bør jeg handle? Hva er bra for meg? Hva er bra
DetaljerStudieplan 2017/2018
1 / 6 Studieplan 2017/2018 Etikk og moralske problemer (vår 2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet gir vi en systematisk innføring i etiske temaer og vi reflekterer praktisk over konkrete moralske
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerInnhold. Handling valg og ansvar... 15. Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21. Hellas, hellenere og polis... 29. Sofister og Sokrates...
Innhold Kapittel 1 Handling valg og ansvar... 15 Tilfeldige og fundamentale mål og valg... 18 Kapittel 2 Filosofi, filosofihistorie og etikk... 21 Moralfilosofi og etikk... 24 Etiske teorier... 25 Noen
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerDEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23
innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori
DetaljerHva er meningen med livet? (2)
Hva er meningen med livet? (2) // //]]]]> // ]]> BOKPROSJEKT: I mitt første innlegg presiserte jeg hva som menes med spørsmålet «Hva er meningen med livet?» Her foreslo jeg at vi må spørre «hva poenget
DetaljerGUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu
GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger
DetaljerChomskys status og teorier
Chomskys status og teorier // //]]]]> // ]]> DEBATT: Noam Chomsky har en unik posisjon innenfor moderne lingvistikk og kognitiv vitenskap. Teksten Et mistroisk ikon? trekker dette kraftig i tvil og hevder
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerIntroduksjon Meningsrelativisme Konvensjonalisme Begrepsrelativisme Oppsummering References. Moralsk Relativisme.
Moralsk Relativisme Torfinn Huvenes 1 1 Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Universitetet i Oslo November 26, 2013 Metaetikk Anvendt etikk handler om konkrete moralske problemstillinger.
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
DetaljerLar moralen seg begrunne?
Lar moralen seg begrunne? ]]]]> ]]> Hvorfor skal vi egentlig føye oss etter moralen? Hvorfor bør vi være gode mennesker som tar hensyn til andre og gir av oss selv fremfor å karre til oss mest mulig uten
DetaljerTid en sosial konstruksjon?
Tid en sosial konstruksjon? BOKOMTALE: «Jeg vet godt hva tid er, forutsatt at ingen spør meg,» sa Augustin. I Tid: en sosial konstruksjon? anskueliggjør Sverre Moe begrepet ut fra filosofiske utsiktsposter
DetaljerSENSURVEILEDNING. Oppgavetekst: Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant.
EXPH6001 Del 1: Filosofi og vitenskapsteori Høst 13/Skriftlig eksamen, 6 t. Sammenlign den rollen fornuften spiller for moralen hos Platon, Hume og Kant. Dybvig og Dybvig: kapitlene 2, 9 (særlig s. 230-9)
DetaljerFilosof? Så spennende! Hva slags filosofi da? Etikk. Åh, etikk Ja det er jo veldig relativt, ikke sant?
MORALSK RELATIVISME Filosof? Så spennende! Hva slags filosofi da? Etikk. Åh, etikk Ja det er jo veldig relativt, ikke sant? Plan for dagen 1. Opprydding. Skille mellom forskjellige typer relativisme. 2.
DetaljerUtilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
DetaljerDannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS
Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget
DetaljerDeres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv.
Sofistene En gruppe lærere som virket i 5. århundre f.kr. Deres bakgrunn er utviklingen av demokratiet, som gjør at flere kan ta del i det politiske liv. Blant de mest kjente: Protagoras, Gorgias, Hippias,
DetaljerSensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018
Sensorveiledning for eksamen i TIK4001, høst 2018 TIK 4001 er en introduksjonsmodul til de tverrfaglige områdene innovasjonsstudier og vitenskaps- og teknologistudier. Formålet er å gi studentene et overblikk
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021,
DetaljerOppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert
KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave
DetaljerObligatorisk oppgave FI1105
Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene
DetaljerBevisføring mot Menons paradoks
I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en
DetaljerSeminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012
Seminar om oppgaveskriving og gode besvarelser 2012 Hva kjennetegner en god eksamensbesvarelse? Svarer på det oppgaveteksten spør etter (god avgrensning og tolkning av oppgaven) God struktur på besvarelsen
DetaljerVerdier og etikk i praksis. dag.erik.hagerup@unn.no
Verdier og etikk i praksis dag.erik.hagerup@unn.no Kompetanse Relasjon brukermedvirkning 1. Sekvensiell behandling 1. Ruslidelse 2. Psykisk lidelse 2. Parallell behandling 3. INTEGRERT BEHANDLING INTEGRERT
DetaljerDisposisjon for faget
Side 1 for Exphil03 Hva er Exphil 26. august 2014 17:16 Disposisjon for faget Hva er kunnskap Hva kan vi vite sikkert Hvordan kan vi vite Kan vi vite noe sikkert Metafysikk, hva er virkelig De mest grunnleggende
DetaljerInnhold. Forord... 11
Forord... 11 Innledning... 13 Du og jeg... 13 Østenfor sol og vestenfor måne... 14 Mellom kontroll og spenning... 14 Vitenskapens mål: forklaring og erkjennelse... 15 Broen av forståelse... 16 Et spørsmål
DetaljerOm filosofifagets egenart
Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:
DetaljerHermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger
Hermeneutikk: Grunntrekk og anvendelse i oppgaveskriving. Essayet som sjanger MEVIT1510: Tekst, produksjon og analyse, Fredag 3. 12. 2004, 12:15-14:00 Ragnhild Tronstad Fortolkningslære Hermeneutikk Hermeneutikk:
DetaljerEksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2018/PSYPRO4318 Kvalitative forskningsmetoder Faglig kontakt under eksamen: Anne Iversen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 26. mai 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00
DetaljerMenneskesyn i moderne organisasjoner
www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner
DetaljerNår dyr lider //]]]]> // ]]>
Når dyr lider ]]]]> ]]> Forrige uke satt mange med en klump i halsen og så på videoklipp fra norske pelsdyrfarmer. Det er tungt å møte blikkene til mink og rev med avspiste ører og åpne sår i trange og
DetaljerEn filosofisk kjærlighetshistorie
En filosofisk kjærlighetshistorie Våre sentrale verdier: frihet, kjærlighet, 1 Filosofer sier gjerne: «vi må klargjøre disse»! Det betyr i praksis: «kjenn deg selv!» (Sokrates) To veier: begrepsanalytisk
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerLæreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/rel2-01 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et
DetaljerInnføring i sosiologisk forståelse
INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet
DetaljerJan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
DetaljerIkke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål
En filosofisk kjærlighetshistorie 2: den jødisk/kristne tradisjonen Ikke mitt spesialområde! Derfor: mange lange sitater og ubesvarte spørsmål 1 Fra sist: kjærlighet er det som binder mennesker og verden
DetaljerSENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
DetaljerTil forsvar for frihet
Til forsvar for frihet ]]]]> ]]> INTERVJU: Hva er Frihet? Og hvorfor er den verdt å forsvare? I forrige uke ga filosofen Lars Fr. H. Svendsen og sosiologen Gunnar C. Aakvaag ut hver sin bok om frihet Frihetens
DetaljerForståelsen av abstrakte størrelser
Forståelsen av abstrakte størrelser En sentral teori i moderne språk- og sinnsfilosofi har vært at mennesker lærer ord ved å koble dem opp mot ting i verden. Et barn lærer hva en stol er ved å se på, røre,
DetaljerBESLUTNINGER UNDER USIKKERHET
24. april 2002 Aanund Hylland: # BESLUTNINGER UNDER USIKKERHET Standard teori og kritikk av denne 1. Innledning En (individuell) beslutning under usikkerhet kan beskrives på følgende måte: Beslutningstakeren
DetaljerEXPHIL03 Vår 2015 Seminargruppe 54 Lars Kristian Henriksen. EXPHIL03 Vår Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO
EXPHIL03 Vår 2015 Lars Kristian Henriksen Seminargruppe 54 UiO Den gode viljen og plikten Redegjør for sammenhengen mellom den gode vilje og plikten i utdraget fra Kants Grunnlegging til moralens metafysikk.
DetaljerSENSURVEILEDNING. Emnekode og navn: EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori
EXPH6001 Examen philosophicum: Distriktsvarianten Del 1: Filosofihistorie med vitenskapsteori Vår 2011/Skriftlig eksamen, 6 t. Gjør rede for oppfatningen av etikk hos minst tre av de følgende: sofistene,
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018 Gjelder for alle utdanningsprogram Fagkoder: GEO1001, SAF1001, REL1001, HIS1002, HIS1003, SAM3001, SAM3003, SAM3017, SAM3018, SAM3019, SAM3021, SAM3037,
DetaljerAv Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder
Kunnskapens kilder // //]]]]> // ]]> ESSAY: Kan vi virkelig oppnå kunnskap om verden ut ifra fornuften alene? Av Einar Duenger Bøhn, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Agder David Chalmers,
DetaljerLæreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerHVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
DetaljerLast ned Språkfilosofi - Georg Kjøll. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Språkfilosofi Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Språkfilosofi - Georg Kjøll Last ned Forfatter: Georg Kjøll ISBN: 9788245013801 Antall sider: 207 Format: PDF Filstørrelse: 27.69 Mb Tenker du på norsk? Kan du tenke på ting du ikke kan beskrive
DetaljerSensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave
Sensorveiledning: SFS20307 Semesteroppgave Krav til besvarelsens form: Semesteroppgaven skal være på minimum 10, maksimum 12 sider. Forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste kommer i tillegg. Linjeavstand
DetaljerImmanuel Kant (1724-1804)
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 15.2. 2011 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
DetaljerSkaperen og det skapte
Skaperen og det skapte ]]]]> ]]> BOKOMTALE: Med sin siste bok fortsetter filosof Torstein Tollefsen undersøkelsen av de senantikke og tidlige-kristne oppfatningene av Guds vesen. I hvilken grad tillot
DetaljerHume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
DetaljerLanguage descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk
Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger
DetaljerIdentitetenes epistemologi
Identitetenes epistemologi Kjønn og rase har betydning for hvordan vi oppfatter verden og hvordan andre oppfatter oss. Som synlig inngravert på kroppen, adskiller de seg fra andre identitetsmarkører. Derfor
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
DetaljerLast ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Prinsipiell etikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Prinsipiell etikk - Gunnar Heiene Last ned Forfatter: Gunnar Heiene ISBN: 9788245001594 Antall sider: 75 Format: PDF Filstørrelse:10.14 Mb Etikk er mer enn prinsipper. Det moralske livet leves
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerRett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO c.c.eriksen@jus.uio.no Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
DetaljerLast ned Filosofiske forsøk - Audun Øfsti. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Filosofiske forsøk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Filosofiske forsøk - Audun Øfsti Last ned Forfatter: Audun Øfsti ISBN: 9788270998777 Antall sider: 331 Format: PDF Filstørrelse:30.13 Mb Forfatterens forsøk har i stor grad karakter av anstrengelser
DetaljerÅrsrapport fra programsensor
Årsrapport fra programsensor Navn: Anders Dysvik, Professor og Ph.D. Programsensor ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen Bachelorprogram i arbeids- og organisasjonspsykologi Oppnevnt for
DetaljerUTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK ingvild.torsen@ifikk.uio.no ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
DetaljerFor lettere å kunne vise til hovedområder og kompetansemål i læreplanen, brukes denne nummereringen:
FORSLAG TIL ÅRSPLANER I RELIGION OG ETIKK Spesielt når et fag er nytt, eller når en lærer har et fag for første gang, er det viktig å utarbeide årsplaner for faget. Det er nødvendig for å sikre en rimelig
DetaljerInnhold. Innledning... 11
Innhold Innledning... 11 1 Paideia og retorikk i antikken... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Paideia... 19 1.3 Retorikkens fødsel... 21 1.4 Retorikken i Athen... 24 1.5 Retorikken i Roma... 26 1.6 Retorikkens
DetaljerTORE NORDENSTAM FRA,,ER" Etiske gïunnlagsproblemer i et pragmatisk perspektiv
TORE NORDENSTAM FRA,,ER" TIL,,B@R"? Etiske gïunnlagsproblemer i et pragmatisk perspektiv Solum Forlag AIS, Oslo 1984 legeme som Descartes opererte med, ikke svarer til hverdagslivets forestillinger
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling
Detaljer2015/144. Følgende innspill til høringene har fremkommet ved NMBU etter møte i NMBUs Forskningsutvalg:
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskningsavdelingen Saksbeh.: Solveig Fossum-Raunehaug Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) Vår ref. 15/02038 Deres
DetaljerKandidat REL119 1 Etikk. Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert
REL119 1 Etikk Kandidat 3726 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status REL119 vår 2017 generell informasjon Skjema Ikke vurdert Levert 1 REL119 vår 2017 oppgave Skriveoppgave Manuell poengsum Levert REL119
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerStudieprogram: Examen Philosophicum
Studieprogram: Examen Philosophicum Kode/emne/studiepoeng: EXP101 Examen Philosophicum (10 studiepoeng) Dato: Mandag 23.05.2016 kl. 09.00. Både del I og del II skal være bestått. Ved karakterberegningen
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling
DetaljerMoralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen. Handle lovmessig.
Hva kan jeg vite? Erkjennelsesteori: Fornuftens grenser. Det vi kan vite er begrenset til fenomenverden, forhold mellom ting i verden. Naturvitenskapen. Hva bør jeg gjøre? Moralfilosofi: Menneske som fornuftsvesen.
DetaljerSalongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?
Hvem er humanist? BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret.
Detaljer2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap
2MKRLE171-3 KRLE 2, emne 3: Filosofi, etikk og konfesjonskunnskap Emnekode: 2MKRLE171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MKRLE171-2 KRLE 1, emne 2 Læringsutbytte
DetaljerEXFAC03-EURA H2014. Litteraturdelen. 23. oktober. Fortolkning. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2014 Litteraturdelen 23. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Allmenne og praktiske: Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags
DetaljerEksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser
Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2013 SAM3023 Historie og filosofi 2 For sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål SAM3002 Historie og filosofi 2 Eksamensveiledning til sentralt gitt
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLANER
Harald Skottene: FORSLAG TIL ÅRSPLANER Fordi undervisningen blir organisert på forskjellig måte på ulike skoler, vil også årsplanene se forskjellige ut. Noen skoler driver periodeundervisning, andre har
DetaljerKursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H
Christoffer C. Eriksen c.c.eriksen@jus.uio.no Johan Vorland Wibye j.v.wibye@jus.uio.no Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,
DetaljerEtisk teori (Moralfilosofi)
Etisk teori (Moralfilosofi) I dag Normativ etikk: (av normer) Pliktetikk (Kant) Dygdsetikk (Aristoteles) Konsekvensetikk (Utilitarianisme) John Stuart Mill Sinnelagsetikk Kirsten Ribu 2007 HiO 2 Anvendt
DetaljerI kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.
Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med
DetaljerStudieplan 2015/2016
Examen Philosophicum Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 5 Studieplan 2015/2016 Studiet går over ett semester og omfatter 10 studiepoeng. Nivået vil være tilpasset introduksjonsemner
DetaljerKan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles.
Kan vi ha sikker viten om verden, og om rett og galt? - Diskuter ut fra sofistene, Sokrates, Platon og Aristoteles. Sofistene; Sokrates hovedmotstandere, hadde et forhold til visdom som ikke samstemte
Detaljer1 Kant. Grunnlegging til moralens metafysikk, 137.
Hvilken rolle spiller fornuften i Kants moralfilosofi? I Grunnleggingen til moralens metafysikk fokuserer Immanuel Kant på moralfilosofien; hva som er moralsk riktig og hvordan en handling kan bli klassifisert
DetaljerHvor fri er egentlig viljen?
Hvor fri er egentlig viljen? Bendik Baasland 11.05.2016 Ulike vitenskapelige antydninger til determinisme (Fysikk, nevrologi, filosofi) Teologiske antydningertil determinisme (Martin Luther) Teologisk-filosofisk
DetaljerEXFAC03-EURA H2013. Litteraturdelen. 28. oktober. Fortolkning. Christian Janss
EXFAC03-EURA H2013 Litteraturdelen 28. oktober Fortolkning Christian Janss Grunnleggende spørsmål Hva vil det si å fortolke og forstå noe? Hva er egentlig hermeneutikk? Hva slags objekter eller fenomener
DetaljerHensikten med studien:
Elevenes første møte med multiplikasjon på småskoletrinnet En sosiokulturell tilnærming til appropriering av multiplikasjon i klasserommet Odd Tore Kaufmann Hensikten med studien:. er å gi teoretiske og
DetaljerRettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
DetaljerLes sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
DetaljerSamina Tagge Gründer, tolk, COS-P og ICDP veileder Rådsmedlem Innvandrerrådet -Oslo kommune. Foredragsholder
Samina Tagge Gründer, tolk, COS-P og ICDP veileder Rådsmedlem Innvandrerrådet -Oslo kommune. Foredragsholder Stammespråk- Fagspråk Migrasjon Migrasjon i voksen alder Forståelse av budskapet traumer, mangel
DetaljerKode/emnegruppe: EXP101 Examen Philosophicum
Kode/emnegruppe: EXP101 Examen Philosophicum Kode/emne/studiepoeng: EXP101: 10 studiepoeng Dato: onsdag 19.05.2010 Kl. 09.00 Gjør rede for Aristoteles' naturfilosofi. Kom inn på begrepet om substans, de
DetaljerKristendommen og andre kulturer
Side 1 av 5 Bede Griffiths en engelsk munk i India Sist oppdatert: 1. desember 2003 Når en religion sprer seg til nye områder, tar den ofte til seg en del av kulturen på stedet den kommer. Og med tiden
Detaljer