Midlertidig minnested i regjeringskvartalet

Transkript

1 Prosjekt Nytt regjeringskvartal Midlertidig minnested i regjeringskvartalet Vurdering og anbefaling av lokalisering og prosess for utforming 2. oktober 2017

2 2 AV 22 Midlertidig minnested i regjeringskvartalet

3 3 AV 22 Forord Dette notatet er en delleveranse under oppdragsbrev gitt Statsbygg fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) datert 10. juli 2017, referanse 15/413-4, i forbindelse med etablering av det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet etter hendelsen 22. juli Notatet er utarbeidet som et beslutningsgrunnlag for KMD. Beslutningen som tas vil gi føringer for det videre arbeidet med oppdraget om å etablere det midlertidige minnestedet. Notatet tar utgangspunkt i at dette er et ledd i en pågående prosess med å etablere et midlertidig minnested, og at beslutningstakeren har kunnskap om den prosessen som har vært. Notatet har derfor ingen omfattende beskrivelser av historikk og aktørbeskrivelse. Notatet består av fire deler og et sammendrag. Første del beskriver rammene for oppgaven, herunder føringene gitt i oppdragsbrevet og den planlagte byggeprosessen for nytt regjeringskvartal. I andre del beskrives kort arbeidsprosessen som er gjennomført. Del tre og fire ser nærmere på fordeler og ulemper ved henholdsvis ulike alternative plasseringer av det midlertidige minnestedet, og ulike prosesser frem til utforming. Begge disse kapitlene avsluttes med en anbefaling. Statsbygg har i et annet oppdragsbrev fått i oppdrag å planlegge permanent minnested etter 22. juli på Utøyakaia i Hole kommune. De to oppdragene har ulikt innhold og fremdrift, men koordineres internt i Statsbygg. Oslo 2. oktober 2017 Med hilsen Kristin Fevang assisterende byggherredirektør Knut Jørgensen prosjektdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

4 4 AV 22 Midlertidig minnested i regjeringskvartalet

5 5 AV 22 Forord... 3 Sammendrag Oppdraget og rammer for arbeidet Arbeidsmetode og dialog Lokalisering analyse av alternative steder Vurdering av utvalgte steder Anbefalt lokalisering Prosess for utforming av minnestedet Vurdering av alternativer Anbefalt prosess for utforming av det midlertidige minnestedet... 20

6 6 AV 22 Sammendrag Statsbygg fikk 10. juli 2017 i oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) å planlegge etablering av det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet. Minnestedet skal være på plass innen 22. juli Innen 1. oktober 2017 skal Statsbygg vurdere og anbefale plassering og prosess for utforming av det midlertidige minnestedet. Dette notatet skal danne grunnlag for departementets beslutning. Etter KMDs beslutning om plassering og prosess for utforming av minnestedet bes Statsbygg komme tilbake ved årsskiftet 2017/2018 med en vurdering og anbefaling av utforming. I arbeidet med beslutningsgrunnlaget har Statsbygg gjennomført en prosess der mange aktører har vært involvert. De mest sentrale aktørene har vært Den nasjonale støttegruppen etter 22.julihendelsene (Støttegruppen) og AUF. Deres meninger og synspunkter er blitt vektet tungt i konklusjonene. Anbefalt lokalisering De ulike alternativene for lokalisering av det midlertidige minnestedet er vurdert ut i fra flere kriterier. Noen av kriteriene er av objektiv karakter, mens andre er vurdert utfra sentrale aktørers ønsker. Eksempelvis er nærhet til åstedet blitt vektet tyngre enn støy og forstyrrelser fra byggeplassen. Etter videre begrunnelser (som fremgår av kapittel 3) anbefales lokalisering av det midlertidige minnestedet til Johan Nygardsvoldsplass. Det er her vurdert to alternative lokaliseringer; 1a Området rundt Lindealléen foran H-blokken 1b Det sørvestre hjørnet av plassen mot G-blokken og Akersgata Begge disse områdene vil være svært nær åstedet og det vil være mulig å ha minnemarkeringer etter 22. juli på omtrent samme sted som det har vært holdt frem til nå. Basert på føringer i oppdragsbrevet, vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike alternativene, samt vektlegging av de ulike aktørenes synspunkter, er Statsbyggs anbefalte lokalisering for det midlertidige minnestedet å benytte Lindealléen på Johan Nygaardsvolds plass. Etter vår totalvurdering fremstår dette som det beste alternativet. Videre anbefaler vi at endelig beslutning om minnestedet plasseres på alternativ 1a eller alternativ 1b, først bestemmes under prosessen med utformingen av minnestedet. Anbefalt prosess for utforming Prosess for utforming omhandler hvordan man skal anskaffe/velge den eller de som skal utforme minnestedet (heretter omtalt som leverandør). Det er skissert flere alternative prosesser som er vurdert ut fra et sett med kriterier. Også her er det både objektive kriterier og kriterier vurderte ut fra aktørers ønsker. Ved vurdering av prosess for utforming har midlertidigheten og tidsaspektet vært viktige forutsetninger. I tillegg til de kunstneriske/estetiske kvalitetene, er det også vektlagt at minnestedet skal utformes med tanke på historiefortelling og en sammenheng mellom hendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet. Det er videre vektlagt at utformingen bør involvere sentrale aktører allerede i konseptutviklingen. Basert på de vurderingene som fremkommer i kapittel 4, anbefales en prosess for utforming der leverandør velges ut fra spesifikke kompetansekriter og ved direkte henvendelse. Leverandøren må oppfylle kriteriene om kompetanse som sikrer kontinuitet i historiefortelling og sammenheng med minnestedet på Utøya. Denne leverandøren vil få ansvaret for utforming av det midlertidige minnestedet, mens Statsbyggs prosjekteringsgruppe for Nytt regjeringskvartal kan benyttes for bistand til planlegging og tilrettelegging.

7 7 AV 22 1 Oppdraget og rammer for arbeidet Oppdragsbrevet Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev datert gitt Statsbygg i oppdrag å planlegge etableringen av det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet. Følgende fremdrift skal legges til grunn: - Innen 1. oktober 2017 skal Statsbygg levere en vurdering og anbefaling av lokalisering og videre prosess for utforming av det midlertidige minnestedet (dette notatet). - På bakgrunn av KMD sin beslutning om lokalisering og videre prosess for utforming, skal Statsbygg gjennomføre prosessen som skal lede frem til en anbefalt utforming ved årsskiftet 2017/2018. Sammen med anbefalt utforming skal det foreligge et kostnadsanslag. - KMD skal så beslutte utforming og basert på det sende et nytt oppdrag om etablering av selve minnestedet. - Det midlertidige minnestedet skal være på plass innen 22. juli En annen føring fra oppdragsbrevet er at Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli-hendelsene (Støttegruppen) og AUF skal involveres, og at Statsbygg bes om å ha dialog med KORO. Statsbygg bes videre vurdere om det er mulig å ha en kobling mellom det midlertidige minnestedet og 22.julisenteret. Senteret må flyttes når rehabiliteringen av H-blokken starter, og det er enda ikke besluttet hvor senteret skal holde til i byggeperioden. Statsbygg bes om ha dialog med Departementenes sikkerhet- og serviceorganisasjon (DSS) om dette. I oppdragsbrevet er det oppgitt tre lokaliseringer for det midlertidige minnestedet som skal vurderes, men Statsbygg blir også bedt om å vurdere alternative lokasjoner i, eller i nær tilknytning til, regjeringskvartalet. Det midlertidige minnestedet skal ha tydelige kunstneriske kvaliteter. I vår vurdering har vi lagt til grunn at dette innebærer at minnestedet skal ha tydelige designmessige kvaliteter, eksempelvis gjennom kunst og/eller arkitektur. Kostnadene til utforming av det midlertidige minnestedet skal være inntil 2 mill. kroner, i tillegg til kostnader for planlegging og tilrettelegging. Andre føringer fra oppdragsbrevet er: Det skal være tilgjengelig for alle døgnet rundt og derfor plasseres utendørs Det er ønskelig at det midlertidige minnestedet ikke flyttes i løpet av byggeprosessen for nytt regjeringskvartal Det midlertidige minnestedet skal assosieres med verdighet og respekt for ofre og pårørende, samtidig som det skal ta vare på det nasjonale minnet etter 22. juli 2011 Det skal vurderes om minnemarkeringer 22. juli kan gjennomføres i tilknytning til det midlertidige minnestedet Omfang og utforming av det midlertidige minnestedet vil være avhengig av lokaliseringen av minnestedet, byggevirksomheten for nytt regjeringskvartal, og den relativt korte tidshorisonten frem til det midlertidige minnestedet skal stå ferdig. Byggeprosjekt for nytt regjeringskvartal I et område mellom Akersgata og Møllergata vil det i lang tid fremover være en stor byggeplass. Det er allerede en byggeplass bak Møllergata 19, og første rivearbeider knyttet til prosjekt nytt

8 8 AV 22 regjeringskvartal planlegges i slutten av Prosjektet består av både rehabilitering av eksisterende bygninger og bygging av flere nye bygg. Det planlegges trinnvise ferdigstillinger, men området vil bli en sammenhengende byggeplass i alle fall frem til Per september 2017 foreligger det ikke noe skisseprosjekt, og det er dermed stor usikkerhet knyttet til byggefasen med tanke på hvordan inngjerding skal gjennomføres, adgangs- / kontrollpunkter til byggeområdet, anleggstrafikk mm. Gjennom hele byggeperioden vil byggearbeidene, og da spesielt anleggsmaskiner, transport, knusing av stein, sprengning og bruk av ulike typer verktøy være støyende. Arbeidet kan også medføre rystelser. Det er et absolutt krav at byggearbeidene gjennomføres med stort fokus på sikker gjennomføring slik at ingen blir skadet (SHA). Dette innebærer å planlegge arbeidene slik at det er minst mulig risiko for personskader, både på de som skal arbeide på byggeplassen og de som oppholder seg i nærheten av den. Dette vil gi føringer for hvor byggegjerdet plasseres. På grunn av høyden, plassering og rivearbeidene av de to øverste etasjene på H-blokken, vil det være en relativt omfattende sikkerhetssone rundt H-blokken. Prosjekt nytt regjeringskvartal krever inngjerding som er mer omfattende enn det som er normalt grunnet nødvendige sikkerhetstiltak. Dette medfører solid inngjerding, adgangssluser mm. Disse forutsetningene tilsier at inngjerding av byggeplassen må utføres slik at risikoen for at denne må flyttes er så liten som mulig. Endring vil kunne medføre betydelige kostnader. Riggområdet for byggeprosjektet vil kreve store arealer, og areal til dette vil være en kritisk faktor i byggefasen. Transportruter for anleggstrafikk i byggeprosjektet er ikke vurdert ennå, men det vil bli et betydelig omfang med tungtransport ut og inn til byggeplassen. Minnested Oslo kommune Oslo kommune har en pågående prosess med å etablere et kommunalt minnested etter 22. juli. Det har vært vurdert ulike alternative lokaliseringer, men det ser nå ut til at plassen utenfor Domkirken blir valgt som lokasjon. Utforming her vil trolig består av Jernrosene, samt en landskapsmessig tilpasning rundt disse. Tidligste ferdigstilling er i Det er tidligere avklart at det ikke vil være noen motsetninger mellom det nasjonale og det kommunale minnestedet. Statsbygg har i dette notatet ikke tatt opp dette til nye drøftinger. 2 Arbeidsmetode og dialog For å komme frem til anbefalt lokalisering og prosess for utforming er det i hovedsak lagt opp til en arbeidsmetode der Statsbygg har innhentet synspunkter fra sentrale aktører med ulike roller (aktørene er nærmere omtalt under). Disse synspunktene er tillagt vekt i vurderingene. Det er i tillegg gjort objektive vurderinger som tar hensyn til risikoen om det faktisk lar seg gjennomføre innenfor tid og kostnad. For å få opp alternativer og vurdere dem bredt, er det avholdt to interne idédugnader. Det anbefales at dialog og involvering med aktørene fortsetter i neste fase, og at det da bør forankres noe videre i organisasjonene. Både Statsbygg og Støttegruppen har lagt ut informasjon om oppdraget

9 9 AV 22 på sine hjemmesider. Det er også avtalt at Statsbygg deltar på en samling i regi av Støttegruppen i november. Dialog med aktørene er vektlagt i denne fasen. Det anses som et suksesskriterium at deres meninger i størst mulig grad ivaretas. Dette gjelder både vurdering av lokalisering og prosess for utforming. Det er i notatet ikke gått inn i en uavhengig diskurs om hva et minnested bør inneholde, eller om forskjellen mellom et minnested og et minnesmerke. Det er prioritert å etablere størst mulig konsensus om plassering og videre prosess for utforming, eller i det minste få frem ulike synspunkter. I valg av prosess for utforming, er dette benyttet som ett av flere vurderingskriterier. Det forventes at det er noe større fokus på innhold og føringer for selve utformingen i neste fase. Aktørene har vært involvert på ulike måter, men grunnet begrenset tid har all dialog vært uforpliktende i den forstand at de har hatt liten anledning til å forankre synspunkter i egne organisasjoner. Aktørene har ikke fått tilsendt endelig notat før det ble oversendt KMD, og de har dermed ikke hatt anledning til å verifisere innholdet. Det antas likevel at synspunktene har kommet tilstrekkelig frem og at de gir et godt nok grunnlag for å kunne ta beslutninger i denne fasen. I videre faser skal de involveres på nye måter. Statsbygg har hatt dialog med følgende aktører i utarbeidelsen av notatet: Kunst i offentlig rom (KORO) KORO ble informert om oppdraget tidlig i prosessen. Det ble så avholdt et møte der det ble utvekslet gjensidig informasjon. KORO informerte bl.a. om at kontrakten mellom KORO og Dahlberg var terminert, og at Dahlbergs oppdrag dermed var avsluttet. KORO deltok videre på idedugnad om prosess og kom med innspill og idéer til hvordan dette kunne gjøres videre. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon (DSS) 22. juli-senteret må flyttes når rehabiliteringen av H-blokken starter, og det er ikke besluttet hvor senteret skal holde til i byggeperioden. DSS har fått i oppdrag av KMD å vurdere alternativer til midlertidig lokalisering av 22.juli-senteret. Det har vært avholdt to møter mellom Statsbygg og DSS for å avklare om det er mulig å samlokalisere 22. juli- senteret og det midlertidige minnestedet. DSS arbeider med å finne en midlertidig lokalisering for 22. juli-senteret, men det vil ikke foreligge en beslutning om midlertidig lokalisering av 22. juli-senteret før 1. oktober. Det vil dermed være knyttet fremdriftsrisiko til etablering av det midlertidige minnestedet dersom man skal vente med beslutning om lokalisering av minnestedet til man også har beslutning om den midlertidige lokaliseringen 22. julisenteret. Den Nasjonale støttegruppa etter 22. juli (Støttegruppen) og Arbeidernes ungdomsfylking (AUF) Det har vært avholdt to møter med Støttegruppa og AUF, og etter deres ønsker ble møtene avholdt sammen. Det ble først avholdt møte der det ble informert om oppdraget og organisasjonenes umiddelbare synspunkter på hva som er viktig for dem om både lokalisering og prosess rundt utforming. Det ble så avholdt et nytt møte der Statsbygg la frem alternativer og Støttegruppen og AUF kommenterte. Begge organisasjonene har fått et utkast til notat til gjennomsyn før oversending til KMD, og anbefalingene er i hovedtrekk i tråd med deres synspunkter. Tor Einar Fagerland Fagerland er instituttleder for Institutt for historiske studier ved NTNU. Han har spisskompetanse på minnesteder og har deltatt i ulike sammenhenger og prosesser etter 22. juli hendelsene, herunder

10 10 AV 22 etableringen av 22.juli-senteret. Som bakgrunn for dette notatet har det vært avholdt to skypemøter med Fagerland. I hovedtrekk har hans anbefalinger sammenfalt med Støttegruppen og AUF sine og det har derfor ikke vært behov for ytterligere involvering i denne fasen. Oslo kommune Det har vært avholdt to møter med Oslo kommune, ett med byggesaksavdelingen i Plan- og bygningsetaten (PBE) og ett med Bymiljøetaten (BYM). Hensikten med møtene har vært å avklare formelle prosesser. Begge møtene har vært konstruktive og kommunen har vært imøtekommende. Dersom det midlertidige minnestedet etableres på statens egen grunn er det kun nødvendig med ordinær byggesak. Byggesaksavdelingen bekreftet at dette burde kunne være en smidig prosess, men understreket at det er viktig med dialog underveis slik at de kan veilede om hva som eventuelt vil medføre ekstra tidkrevende utredninger eller prosesser. Dersom et statlig minnested etableres på kommunen sin grunn må først Bymiljøetaten, som drifter og forvalter av gater og torg, godkjenne utforminger og driftsavtale, og så må det eventuelt inngås leieavtale med Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) som formelt eier grunnen. Det må i tillegg sendes ordinær byggesak til PBE. Kommunen var imøtekommende og positive til en smidig prosess, men Statsbygg anser det som en fremdriftsrisiko å eventuelt lokalisere et midlertidig minnested på kommunen sin eiendom. Dahlberg Jonas Dahlberg er via epost orientert om oppdraget og arbeidet som pågår. Høyesterett m.fl. Det er vurdert om det er naboer som bør orienteres for de mest aktuelle lokaliseringsalternativene. For de fleste av disse alternativene er omkringliggende funksjoner i all hovedsak departementsvirksomhet. Det er avtalt med KMD at de ansatte i aktuelle bygninger orienteres etter at Statsbyggs anbefaling er oversendt, og i forbindelse med beslutningene. Ansatte i departementene er dermed i denne fasen ikke orientert. Det har heller ikke vært dialog med eier eller brukere i VG-bygget. Det har vært et møte med Høyesterett der de ble informert om at Høyesteretts plass er et alternativ, men at det ikke vil være det Statsbygg anbefaler. Høyesterett presiserte viktigheten av at Høyesteretts plass må være en nøytral plass uten noen form for symbolladede kunstobjekter eller installasjoner. 3 Lokalisering analyse av alternative steder KMD har bedt Statsbygg anbefale lokalisering av midlertidig minnested i, eller i nærheten av regjeringskvartalet. Statsbygg skal vurdere hvorvidt plasseringen av det midlertidige minnestedet som KMD besluttet i 2015 fortsatt er hensiktsmessig. Videre skal plassen foran R6, Møllergata 19 og eventuelt andre lokasjoner vurderes. Søk etter andre mulige lokasjoner er gjort etter føringer som fremgår av oppdragsbrevet. Det er identifisert 5 andre mulige lokaliseringer. Totalt er 8 mulige steder for midlertidig minnested vurdert (se kart neste side). I dialog med AUF og Støttegruppen er det fremkommet et sterkt ønske om at nærheten til regjeringskvartalet, og plassen der det skjedde, skal ivaretas i valget av lokaliseringen av det midlertidige minnestedet. «Nærhet» innebærer i denne sammenheng Johan Nygaardsvolds plass, området ved H-blokka, mot Akersgata. Statsbygg har valgt å vektlegge nærhet til hendelsesstedet som

11 11 AV 22 den førende prioriteringen i vurderingen av alternative lokasjoner til midlertidig minnested. Dette har resultert i at alternativ nummer 5, 6 og 7 vurderes å ha for lang avstand til hendelsesstedet. Videre vurderinger er gjort for de tre plasseringene som er nevnt konkret i oppdragsbrevet (nummer 1b, 2 og 3), Lindealléen (1a) og alternativet med lokalisering på Høyesteretts plass (nummer 4). Under følger en vurdering av hver av disse fem alternativene, der fordelene og ulempene som følger de ulike alternativene er drøftet. Alle alternativene er i tillegg vurdert ut fra både objektive kriterier som grunneier, reguleringsformål o.l. og hvor berørte de blir av kommende byggeaktivitet i området, og kvalitative kriterier som går på egnethet til minnested. Nærhet til 22. juli-senteret er vurdert, men grunnet ulik fremdrift og stor

12 12 AV 22 usikkerhet knyttet til plassering av nytt midlertidig 22. juli-senter, er dette ikke hensyntatt i den videre analysen. Etter dialog med Støttegruppen og AUF antas det også at nærhet til hendelsesstedet har høyere prioritert enn samlokalisering med det nye midlertidige 22.- juli-senteret. 3.1 Vurdering av utvalgte steder

13 13 AV 22 Alternativ 1 - Johan Nygaardsvolds plass Johan Nygaardsvolds plass er området foran Høyblokken. Området eies av staten. Lindealléen er regulert til Hensynssone naturmiljø, hele torget er regulert til «Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, Torg». Det er to mulige plasseringer innenfor Johan Nygaardsvolds plass. Dette er Lindealléen (1a) foran Høyblokken og opprinnelig plassering (1b). Opprinnelig plassering er lokaliseringen av det midlertidige minnestedet som ble besluttet av KMD i Området ligger mellom Høyblokken, G-blokken, Akersgata og Lindealléen, der hvor kunstverket «Dønninger» ligger i dag. Nedenfor er fordeler og ulemper ved Johan Nygaardsvolds plass listet opp. Fordeler ved Johan Nygaardsvolds plass: Svært nært hendelsesstedet. Statlig eierskap gir en enklere og mer forutsigbar prosess fram til etablering av minnestedet. Plassen er synlig i bybildet og tilgjengelig for alle. De årlige 22.juli-markeringene kan videreføres nesten på samme sted markeringene har funnet sted de siste seks årene. I dialogen med Støttegruppen og AUF er det fremhevet at beliggenheten i «hjertet» av regjeringskvartalet forsterker stedets funksjon som historieforteller og at nærheten til byggeprosjektet med gjenreising av nytt regjeringskvartal oppleves som betydningsfull.

14 14 AV 22 Området er foretrukket som midlertidig minnested av Støttegruppen og AUF. For 1a: Området rundt Lindealléen er regulert til hensynssone bevaring naturmiljø. Dette innebærer at alléen, og et gitt område rundt denne, må sikres og dermed sannsynligvis ikke vil berøres av byggearbeidene. Ulemper ved Johan Nygaardsvolds plass: Det vil bli anleggstrafikk, støy og støv på grunn av byggeplassaktivitet for nytt regjeringskvartal. Det er en risiko for at minnestedet tidvis må flyttes under byggeperioden på grunn av eksempelvis tilkomst for anleggstrafikk over plassen og for opparbeidelse av teknisk infrastruktur under bakken og nye uteområder. Alternativt til at minnestedet flyttes kan være at det påløper ekstra kostnader i byggeprosjektet. Johan Nygaardsvolds plass vil bli påvirket av rivearbeidene av de to øverste etasjene på H- blokken og Y-blokken. Omfang av sikringssone rundt H-blokken og Y-blokken er ikke endelig avklart. Konsekvenser med et aktivt publikumsareal i tilknytning til byggeområdet, kan føre til ekstra kostnader for byggeprosjektet. Spesielt for Lindealléen (1a): o Traseen som går gjennom Lindealléen og videre under H-blokken vil bli stengt i perioder av byggefasen. Den vil være åpen før byggearbeidene starter og trolig kunne åpnes før ferdigstilling av hele komplekset, og dermed fungere som øst-vest forbindelse for gangtrafikk, samt noe sykkeltrafikk. En slik gangakse kan komme i konflikt med et minnested. Spesielt for opprinnelig plassering (1b) o Denne kan komme i konflikt med etableringen av nedkjøringsrampe som skal etableres langs G-blokken. Dette kan medføre at tilkomst for å bygge denne nedkjøringen, samt eventuell konstruksjoner under bakkenivå, vil bli nokså smal, noe som kan være uheldig. Plassen foran R6 (2) Plassen foran R6 er inngangspartiet til blant annet Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Grunnen eies av Staten og er regulert til torg.

15 15 AV 22 Fordeler ved plassen foran R6: Statlig eierskap gir en enklere og mer forutsigbar prosess fram til etablering av minnestedet. Stedet er et allerede opparbeidet byrom. Ulemper ved plassen foran R6: Stedet mangler nærhet til hendelsesstedet og representerer ikke samme symbolverdi som Johan Nygaardsvolds plass. Det må påregnes at planlagte sikringstiltak av R6 i perioden august 2018 vår 2020 vil komme i konflikt med et eventuelt minnested, gjennom knapphet på areal og sjenerende byggeplassaktivitet. Stedet fremstår som noe bortgjemt. Området virker lukket. Utforming av minnested kan komme i konflikt med eksisterende integrert kunstverk på plassen. Møllergata 19 (3) Minnestedet skal være tilgjengelig for alle hele døgnet, det må derfor plasseres utendørs. Fortauet på samme side som Møllegata 19 vurderes for smalt og trangt for et minnested, men plassen på motsatt side av inngangspartiet til M19 vil være stor nok. Dette området eies av Oslo kommune og er regulert til gatetun/ gågate. Fordeler ved Møllergata 19: Vil kunne stå under hele byggeperioden. Arealet vurderes å være stort nok også for minnemarkeringer 22. juli, men det er sannsynligvis nødvendig med trafikkregulerende tiltak denne dagen. Stedet er synlig i bybildet og har god tilgjengelighet.

16 16 AV 22 Ulemper ved Møllergata 19: Stedet mangler nærhet til hendelsesstedet og representerer ikke samme symbolverdi som Johan Nygaardsvolds plass. Kommunalt eid. Etablering av minnested her krever tillatelse fra Oslo kommune ut over ordinær byggesak, og dette representerer en framdriftsrisiko. Deler av fortauet benyttes i dag til uteservering. Dette kan oppleves som sjenerende for opplevelsen av minnestedet. På det aktuelle stedet er det i dag stasjon for bysykler. Det ansees som lite forenelig med et minnested og må dermed flyttes. Nærheten til Møllergata 19 og bygningens historiske funksjon som fengsel brukt av det tyske sikkerhetspoliti i okkupasjonsårene kan være negativt for opplevelsen av minnestedet. Før perimeteret etableres, vil det være trafikkstøy i Møllergata. Kommunen har også ulike planer for bruk av Møllergata som kan komme i konflikt med et minnested. Plassen mangler romlig avgrensing. Dette kan gi en følelse for besøkende av å være eksponert og lite skjermet. Det må trolig etableres både driftsavtale og leieavtale med Oslo kommune. Høyesteretts plass (4) Hele Høyesteretts plass utgjør i dag et etablert byrom, og et midlertidig minnested kan i prinsippet være flere steder. Grunnen eies av Oslo kommune og er regulert til torg. Fordeler ved Høyesteretts plass: Stedet er relativt nært hendelsesstedet. Stedet er synlig i bybildet og er tilgjengelig for alle.

17 17 AV 22 Stedet har tilstrekkelig areal til minnemarkeringer 22. juli. Plassen er opparbeidet som bygate med god materialkvalitet, og er stengt for trafikk. Området vil kreve liten opparbeidelse utover etablering av minnested. Ulemper ved Høyesteretts plass: På tross av nærheten har plassen ikke samme symbolverdi som Johan Nygaardsvolds plass. Plassen eies i dag av Oslo kommune, og ved et eventuelt midlertidig minnested det må trolig etableres både drifts- og leieavtale med kommunen. Nærhet til Høyesterett og den funksjonen den har, vil komme i konflikt med alle objekter eller installasjoner med enhver form for symbolverdi. Det er viktig at plassen oppleves som et nøytralt område. Dette er vektlagt i vurderingene. Vanskelig per d.d. å forutsi i hvilken grad stedet vil bli berørt av aktivitet i byggeperioden. Det antas at anleggstrafikk i perioder vil måtte gå gjennom gaten. Dette kan virke forstyrrende på minnestedet. Det er planlagt drenering rundt G-blokken og Høyesterett i løpet av byggeperioden. Dette vil påvirke et område på noen meter ut fra fasaden på de to byggene. 3.2 Anbefalt lokalisering Basert på føringer i oppdragsbrevet, vurdering av fordeler og ulemper på de ulike alternativene, samt vektlegging av berørte parters synspunkter, er Statsbyggs anbefalte lokalisering for det midlertidige minnestedet å benytte Lindealléen på Johan Nygaardsvolds plass. Etter vår totalvurdering fremstår dette som det beste alternativet. Videre anbefaler vi at endelig beslutning om minnestedet plasseres på alternativ 1a eller alternativ 1b, først bestemmes under prosessen med utformingen av minnestedet. Lindealléen er regulert til hensynssone for bevaring av naturmiljø. Dette innebærer at alléen, og et gitt område rundt denne, må sikres og trolig ikke berøres av byggearbeidene. Hvorvidt det midlertidige minnestedet bør plasseres i selve alléen eller i tilknytning til alléen, må bearbeides videre/besluttes i neste fase. Jo nærmere Akersgata man plasserer minnestedet jo bedre vil det være for å unngå konflikter med byggearbeidene. Det vil også skape god adkomst til minnestedet fra Akersgata. Dette antas likevel å gi et tilstrekkelig areal for minnestedet, og at det samtidig trolig sikrer nok areal for anleggstrafikken. Det vurderes slik at det vil være mulig å opprettholde tilnærmet samme område for markeringer 22. juli i tilknytning til det midlertidige minnestedet. Det vil sannsynligvis være nødvendig å stenge av Akersgata denne dagen, og benytte noe areal i gateløpet for å ha tilstrekkelig areal til markeringen. Det antas også at all aktivitet på byggeplassen må legges ned under markeringer 22. juli. Intensjonen ved anbefalt lokalisering av det midlertidige minnestedet er at dette ikke flyttes i byggeperioden. Det må likevel tas høyde for at prosjekt nytt regjeringskvartal er i planleggingsfasen, og at det fortsatt er uavklarte momenter som kan påvirke hvorvidt minnestedet må flyttes eller stenges i kortere eller lengre perioder. Det må også påregnes at det kan være nødvendig å tilpasse adkomsten til minnestedet fra Akersgata underveis i byggeperioden. I forbindelse med markeringer 22. juli må byggeplassen stenges. Flytting og endringer av byggegjerder vil kunne medføre ekstra kostnader for byggeprosjektet. Så lenge det er mulig for byggeprosjektet vil også gangveien under H-blokken være åpen, og Lindealléen vil dermed være trasé for gjennomgangstrafikk for gående og noe syklende. Et eventuell

18 18 AV 22 midlertidig minnested kan derfor ikke stenge alléen og bør utformes med hensyn til forbipasserende som eventuelt ikke ønsker å oppsøke minnestedet. 4 Prosess for utforming av minnestedet 4.1 Vurdering av alternativer Prosess for utforming av det midlertidige minnestedet omhandler både valg av leverandør og valg av prosess for utarbeidelse av løsningsforslag frem til et anbefalt løsningsforslag. Valg av prosess vil ha betydning for i hvilken grad berørte parter involveres. Etter at løsningsforslaget er besluttet, er det viktig at det settes av tilstrekkelig tid til etablering/bygging av selve minnestedet. Dette omtales ikke nå, men det vil ligge som en føring at utformingen må være av slik karakter at tiden fra beslutning (primo januar) til ferdigstilling 22. juli 2018 må være tilstrekkelig. I dialogen med AUF og Støttegruppen er det fremkommet at viktige egenskaper ved minnestedet er historiefortellingen, læring og sammenheng mellom hendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet. I tillegg bør minnestedet oppleves verdig og ha tydelige kunstneriske eller estetiske kvaliteter. Det er også ønskelig fra begge organisasjonene at utformingen i størst mulig grad virker samlende for berørte, og at det er svært viktig med involvering av berørte parter underveis i selve utformingen Statsbygg anbefaler å ha dette som førende kriterier i tilnærming til prosess for utforming av minnestedet. Leverandøren må i utformingen dermed ivareta både minnestedets kunstneriske kvaliteter, samt egenskaper ved minnestedet som skapes gjennom involvering av sentrale aktører. Minnestedet skal stå ferdig til 22. juli Dette innebærer en kort tidsramme som også må vektlegges i valg av prosess. Statsbygg har i hovedtrekk vurdert tre alternative prinsipper for valg av leverandør og utformingsprosess. Dette er 1) å velge leverandør basert på ferdige løsningsforslag, 2) velge leverandør basert på kunstnerisk identitet og kompetanse som sikrer minnestedets ønskede egenskaper, eller 3) velge leverandør basert på både kompetanse og ideer til løsningsforslag som videreutvikles. Alternativ 1 Velge leverandør basert på løsningsforslag. En jury avgjør hvilket forslag som vinner. Fordeler: Kan få frem mange alternativer til utforming fra ulike miljøer Ved konkurranse med fagjury er intensjonen at det beste kunstriske forslag vinner Fokus på kunstnerisk/arkitektonisk kvalitet Ulemper: Når løsning først er valgt kan det være vanskelig å få til tilstrekkelig involvering utover juryen Krevende for juryen å velge ut fra relativt skjønnsmessige tildelingskriterier En eventuell prekvalifisering (begrensing i antall deltakere) vil være tidkrevende og en åpen konkurranse vil trolig føre til mange forslag som skal evalueres. Evaluering kan ta svært lang tid. Tidsaspektet vil være en risikofaktor.

19 19 AV 22 Ved eventuell åpen konkurranse er det risiko for at vinnerforslaget fører til at det velges en leverandør som har lite eller ingen erfaring med gjennomføring. Alternativ 2 Velge leverandør med identitet og kompetanse som sikrer at minnestedet oppnår de kunstneriske og estetiske kvaliteter, samt særegne egenskaper det skal ha. Leverandøren vil i dette alternativet utarbeide skisser og ideer som bearbeides sammen med sentrale aktører. Det er dermed stor grad av involvering under hele prosessen med utforming. Fordeler: Leverandør har egenskaper som sikrer at minnestedet får ønskede kvaliteter Svært gode muligheter for involvering og medvirkningsaktiviteter Styring og dialog fram til endelig resultat. Større sikkerhet for at løsningsforslaget lar seg realisere innenfor tid og kost Kort tid å velge leverandør fordi løsningsforslag ikke skal utarbeides og velges. Tid til involvering og medvirkningsaktiviteter Ulemper: Gir færre alternative løsningsforslag fra ulike miljøer Involvering av mange aktører kan gi risiko for fremdrift og krevende interesseavveininger. Alternativ 3 Velge leverandør ut fra kompetanse (tidligere prosjekter med overførbare kvaliteter) og ideer til løsningsforslag, eller en beskrivelse av hvordan oppgaven tenkes løst. Etter at leverandør er valgt bearbeides ideen(e) videre sammen med sentrale aktører. Fordeler: Muligheter for involvering og medvirkning, etter idénivå Styring og dialog fram til ferdig resultat Noe større fokus på kunst og estetikk Ulemper: Krevende å evaluere ut fra relativt skjønnsmessige tildelingskriterier Prekvalifisering (begrensing i antall deltakere) vil være mulig, men tidkrevende. En åpen konkurranse vil trolig føre til mange forslag som skal evalueres. Evaluering kan ta svært lang tid. Tidsaspektet vil være en risikofaktor. Ved eventuell åpen konkurranse er det risiko for at en god idé leveres av noen med liten gjennomføringsevne Noe mindre fokus på kunst og estetikk enn utvelgelse kun basert på løsningsforslag eller kunstnerisk identitet.

20 20 AV Anbefalt prosess for utforming av det midlertidige minnestedet Det midlertidige minnestedet skal, i tillegg til kunstneriske kvaliteter, ha svært særegne egenskaper. Vi vurderer at leverandørens identitet og kompetanse er helt avgjørende for å oppnå dette. Videre vektlegger vi i vår vurdering at involvering av berørte parter er avgjørende for at minnestedet skal få en utforming som sikrer minnestedets ønskede egenskaper. Dette, i kombinasjon med at minnestedet skal være midlertidig og tidsrammen som er til rådighet, gjør at Statsbygg anbefaler alternativ 2 som prosess for utforming av det midlertidige minnestedet. Det er flere nyanser under alternativ 2, men det anbefales en direkte anskaffelse av leverandør som er spesielt egnet til å tilføre minnestedets dets særegne kvaliteter i dialog med utvalgte aktører. Dialog og involveringen kan eksempelvis organiseres gjennom en referansegruppe. Arkitektfaglig kompetanse i Statsbyggs prosjekteringsgruppe for prosjekt nytt regjeringskvartal kan involveres i utforming og tilrettelegging. Videre anbefaler Statsbygg at det legges omforente føringer for utformingen som leverandøren skal forholder seg til i prosessen. Kulepunktene under er forslag til slike føringer for det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet: Skal assosieres med verdighet og respekt for ofre og pårørende Ha tydelige kunstneriske og/eller estetiske kvaliteter Være tilgjengelig for alle hele døgnet Skal tilrettelegges for opphold rundt minnestedet Formidle historiefortellingen, læring og sammenheng mellom hendelsene på Utøya og i regjeringskvartalet Fleksibilitet for at det midlertidige minnestedet kan flyttes innenfor byggeområdet dersom det blir behov for dette Navnene på de 77 drepte bør fremkomme, men dette må godkjennes av de pårørende Forslag til utforming av byggegjerder rundt minnestedet kan være en del av oppdraget Skal ikke være påtrengende for publikum som passerer gjennom Lindealléen Skal ikke være til hinder for Lindealléen som gang- og sykkelvei Må forholde seg til gitte framdrift og økonomiske rammer Når prinsippene for prosessen med utforming av det midlertidige minnestedet er avklart, må det etableres en detaljert fremdriftsplan, kostnadsoverslag og avklaring av hvordan de ulike aktørene involveres.

21 21 AV 22

22 22 AV 22 BILDE FORSIDE: Illustrasjon Adapt, Team Urbis / Statsbygg STATSBYGG ADRESSE P.b Dep. N-0032 Oslo BESØKSADRESSE Biskop Gunnerus' gate 6, 0155 Oslo TLF NETT statsbygg.no E-POST postmottak@statsbygg.no