OPPFØLGING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV OPPFØLGING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER STAVANGER KOMMUNE APRIL 2014

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 8 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Kommunens oppfølgingsarbeid Overordnede planer og organisering Antall innvandrere i kommunen Kostnader ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Bo- og omsorgsløsninger Tilpasning av grunnskoleopplæringen Brukernes opplevelse av tjenestetilbudet Vedlegg Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavamger kommune

4 SAMMENDRAG FORMÅLET MED PROS JEKTET Hovedfokus i prosjektet har vært kommunens bo- og omsorgsansvar, samt kommunens ansvar for et forsvarlig opplæringstilbud. Hvordan følger Stavanger kommune opp enslige mindreårige flyktninger, og er oppfølgingen i tråd med gjeldende lovkrav og føringer? Revisjonens hovedinntrykk er at Stavanger kommune har et omfattende tilbud til enslige mindreårige flyktninger som bosettes i kommunen. Bo- og omsorgstilbudet, samt opplæringstilbudet, er godt over lovverkets minimumskrav. OVERORDNEDE PLANER OG ORGANISERING Stavanger kommune har hittil ikke utarbeidet noen handlingsplan for integrering av flyktninger og innvandrere. Integreringsarbeidet er avhengig av godt samarbeid mellom flere ulike enheter i kommunen; Flyktningeseksjonen, Johannes læringssenter, barneverntjenesten, NAV, Embo, ettervernstiltaket Ungbo, samt kommunens skoler og barnehager. Flyktningeseksjonen har ansvar for mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger, to til tre år etter bosetting. Ansvaret omfatter imidlertid ikke enslige mindreårige flyktninger. Her er forvaltningsansvaret lagt til barneverntjenesten. Barnevernet gjør vedtak om plassering og har en rolle som «bestiller», mens EMbo er «utfører». ANTALL FLYKTNINGER De siste seks årene har Stavanger kommune bosatt til sammen 623 flyktninger, som er 79 færre enn IMDIs anmodninger. Av disse 623 bosatte, har 87 kommet som enslige mindreårige. Fra kommunen får revisjonen opplyst at dersom man tar med antallet som har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening med flyktningene, vil antallet være omlag 15 prosent høyere. Stavanger kommune har per januar 2014 ansvaret for 74 enslige mindreårige. «Enslige mindreårige» er i denne sammenheng barn og unge i alderen år. Av disse er 57 gutter og 18 jenter. 33 er under 18 år, og kun to er under 15 år. En overveiende andel er født i Afghanistan. Av kommunens totalt innbyggere per , hadde 4680 innbyggere flyktningebakgrunn. Flyktningene utgjorde dermed 3,6 prosent av innbyggertallet. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

5 KOSTNADSBILDET Kommunen får flere ulike tilskudd fra staten, blant annet et eget tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Alle tilskuddene har økt de siste årene, og det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige har økt mest. I tillegg til tilskudd, får kommunen refundert utgifter til eventuelle kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige, utover en egenandel på kr per måned. I løpet av de siste fem årene har Stavanger kommune bidratt til en økning i statens utgifter til denne refusjonsordningen, ved å øke antallet institusjonsplasser til enslig mindreårige flyktninger. Fram til utgangen av 2013 fikk kommunene refundert alle sine utgifter til barneverntiltak knyttet til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, utover nevnte egenandel. I statsbudsjettet for 2014 er det vedtatt at kommunen skal få refundert kun 80 prosent av barnevernsutgiftene 1. For Stavanger kommune medfører dette om lag kr i økte kostnader per år i tilknytning til drift av barnevernsinstitusjonen Embo, som er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. BO- OG OMSORGSLØSNING I Norge er det barneverntjenesten som har ansvaret for barn og unge under 18 år som ikke kan være under sine foreldres omsorg. Dette gjelder riktignok ikke for enslige mindreårige flyktninger som bosettes i norske kommuner. Etter barnevernloven skal kommunen overta omsorgsansvaret ved behov, og etter en individuell vurdering. Stavanger kommune har i lengre tid hatt som praksis at barneverntjenesten overtar omsorgsansvaret til alle enslige mindreårige som bosettes i kommunen. Og kommunen tilbyr i stor grad institusjon som boform til de enslige mindreårige. Blant de under 18 år bor 76 prosent i institusjon. Takket være statens refusjonsordning betaler Stavanger kommune en forholdsvis liten andel av utgiftene til institusjonsplassene. I 2013 betalte Stavanger kommune 8,7 prosent av døgnprisen per institusjonsplass. TILPASNING AV GRU NNSK OLEOPPLÆ RINGEN For nyankomne minoritetsspråklige elever i skolepliktig alder (6-16 år), tilbyr kommunen Innføringsskole, som er et heldagstilbud. Elevene ved Innføringsskolen på ungdomstrinnet følger ikke den ordinære læreplanen i norsk, og elevene kan dermed ikke få karakterer i norskfaget. I engelsk og matematikk vil de som klarer å følge læreplanen få karakterer, både i skriftlig og muntlig. Hovedinntrykket er at karakterresultatene skiller seg lite dersom vi sammenligner innfø- 1 Den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra foregående år som behandles i Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

6 ringsskole-elever med ordinære elever. Forskjellene er gjennomgående mindre i matematikkfaget enn i engelsk skriftlig og muntlig. Hvor mye skolegang de 70 elevene ved Innføringsskolen har fått før ankomst til Norge varierer, men en overveiende andel har en god del skolegang fra før. Minoritetsspråklige elever over 16 år har i mange tilfeller doble rettigheter: Introduksjonsloven gir alle nyankomne innvandrere og flyktninger over 16 år rett til 600 timer med norskopplæring, og tilbudet kan etter søknad utvides til 3000 timer innenfor en femårsperiode. Ungdom i aldersgruppen år, med vitnemål fra grunnskolen, har rett til videregående opplæring, såkalt «Ungdomsrett», i henhold til opplæringsloven I praksis innebærer dette at en enslig mindreårig flyktning, som har gått 6 måneder på Innføringsskolens ungdomstrinn, vil få vitnemål fra grunnskolen og dermed rett til videregående opplæring. Om vedkommende ikke har fått karakterer i alle fag eller har svært mangelfull kompetanse, har ingen betydning. For enslige mindreårige flyktninger, med kort botid i Norge, vil det imidlertid være vanskelig å følge ordinær videregående opplæring. Rogaland fylkeskommune tilbyr nyankomne innvandrere med dårlige norskkunnskaper 25 uketimer i egne basisgrupper, avgrenset til opplæring i norsk og samfunnsfag. Andre fag, som eksempelvis engelsk eller matematikk, tilbys ikke. Fylkeskommunen har heller ingen plikt til å tilby dette. Elever uten matematikk og/eller engelskkunnskaper fra før, vil dermed få problemer med å følge ordinær videregående opplæring. Dette har Stavanger kommune tatt konsekvensen av, ved at minoritetsspråklige elever, med vitnemål fra grunnskolen, får anledning til å gå på kommunens undervisningstilbud kalt «Grunnskoleopplæring voksne», ved Johannes læringssenter. Foruten norskundervisning, som disse elevene uansett har krav på, får elevene undervisning i fag som engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og data, foruten gymnastikk. Alt betalt av kommunen. Antall elever med rett til videregående opplæring, men som likevel går på grunnskole voksenopplæring, varierer fra år til år. Revisjonen får opplyst at høsten 2013 begynte 22 elever med vitnemål fra grunnskolen på læringssenterets grunnskoletilbud. Læringssenteret har imidlertid ingen historisk oversikt over antall elever med grunnskolevitnemål det enkelte år. 2 Ungdommene har etter søknad rett, og søknaden avgjøres av fylkeskommuen. Grunnskole fra utlandet kan godkjennes. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

7 DE ENSLIGE MINDREÅ RIG E FLYKTNINGENES OPPL EVELSE AV TJENES TE TILBUDET Revisjonen har intervjuet fem nåværende og tidligere beboere ved Embo. Vår undersøkelse er av begrenset omfang og resultatene må tolkes med forsiktighet. Respondentene er fornøyd med botilbudet, men har følgende forslag til forbedringer: Kommunen bør ikke plassere for mange med samme morsmål i samme avdeling. Fristelsen til å snakke morsmålet fremfor norsk blir for stor, og prosessen med å lære seg norsk går saktere. Når samtlige i tillegg går på Johannes læringssenter sitt særskilte tilbud, blir de i for liten grad utfordret til å utvikle sine norskkunnskaper. Miljøpersonalet bør legge til rette for flere aktiviteter utenfor boligens fire vegger, eksempelvis gåturer og cafébesøk. Etter hvert som man vokser til og nærmer seg myndighetsalder, bør personalet ha tillit til at man klarer å styre pengene selv. Flytteprosessen ut av Embo bør gjennomføres med varsel i god tid, og plan for utflytting bør ikke endres underveis. Reglene i institusjonen bør være faste og forutsigbare, og ikke endres for ofte. REVISJONENS ANBEFALINGER: Vi anbefaler kommunen å utarbeide en helhetlig plan for integreringsarbeidet og språkopplæringstilbudet i Stavanger kommune. Vi anbefaler kommunen å vurdere behovet for å styrke sitt informasjonsgrunnlag vedrørende elever med grunnskolevitnemål på Johannes læringssenter sitt tilbud «Grunnskoleopplæring voksne»; for derved bedre å kunne vise hvilke kostnader undervisningstilbudet innebærer og for å synliggjøre ansvarsdelingen mellom kommunen og fylkeskommunen. Vi anbefaler kommunen å vurdere hvordan forslagene fra de mindreårige flyktningene kan følges opp. o Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

8 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannen har gitt følgende uttalelse : Rådmannen vurderer at bo- og omsorgstilbudet til enslige mindreårige flyktninger fungerer bra. Dette viser også svarene fra respondentene. Respondentene har kommet med en del forslag til forbedringer. Rådmannen vil i den forbindelse kommentere forslagene: Kommunen bør ikke plassere for mange med samme morsmål i samme avdelinger. Dette er noe vi tilstreber så langt som mulig. Mange av ungdommene kommer fra samme land av den grunn setter antall hus og plasser begrensninger på å bosette dem hver for seg. Miljøpersonalet bør legge til rette for flere aktiviteter utenfor boligens fire vegger, eksempelvis gåturer og cafebesøk. Embo forsøker å tilrettelegge for et variert tilbud om aktiviteter i samråd med ungdommene. Vanligvis er det to typer aktiviteter som etterspørres, kino og bowling. Dersom ungdommen vil, finnes det aktivitetstilbud gjennom Embo hver dag. Etter hvert som man vokser til og nærmer seg myndighetsalder, bør personalet ha tillitt til at man klarer å styre pengene selv. Ungdommene får nå «månedspenger» inntil kr 1 500,- i tillegg til motivasjonspenger og lommepenger, som skal dekke de nødvendige utgiftene til fritidsaktiviteter, klær, mobil, etc. Hensikten er å la ungdommene styre sin egen økonomi, samtidig som EMbo kan gi bistand og veiledning. Målet er å lære ungdommene å ta hånd om egen økonomi når de flytter ut fra EMbo. Flytteprosessen ut av EMbo bør gjennomføres med varsel i god tid.. Dette er noe EMbo hele tiden etterstreber sammen med barneverntjenesten. I de fleste tilfeller skjer også dette, men grunnet kort frist fra EMbo fra når en får en kommunal leilighet, til den forventes bebodd, kan det nok oppleves at det er korte frister. Reglene i institusjon bør være faste og forutsigbare. EMbo tilstreber å ha faste og forutsigbare regler, som er utarbeidet og evaluert sammen med ungdommene ved institusjonen. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

9 Rådmannen vil også nevne at EMbo har utviklet et «kurs» i samarbeid med politiet for å bedre forståelsen av politiets rolle i Norge. Alle ungdommer gjennomgår dette «kurset». Her får de også samtale med sexolog. Revisjonen foreslår at kommunen utarbeider en helhetlig plan for integreringsarbeidet og språkopplæringstilbudet i Stavanger kommune. I møte godkjente bystyret «Strategi for likestilling og mangfold » der etnisitet er ett av områdene som er omfattet av planen. Planen blir fulgt opp av en tiltaksplan som rulleres for hvert år i forbindelse med handlings- og økonomiplanen. Formannskapet har nylig vedtatt at Stavanger kommune skal søke om medlemskap i nettverk av «Intercultural cities» (ICC). Nettverket består av 70 europeiske byer. Medlemskapet innebærer en ekstern vurdering av kommunens helhetlige tilnærming på integrerings- og mangfoldsområdet. Dette vil kunne gi kommunen et bedre grunnlag for å vurdere arbeidet og sette i verk nødvendige forbedringstiltak. Rådmannen vurderer at kommuneplan, handlings- og økonomiplan, likestilling og mangfoldsstrategi med tilhørende tiltaksplan, brukerundersøkelse, og et eventuelt medlemskap i ICC gir et tilstrekkelig grunnlag for kommunens integreringsarbeid, og dekker kommunens behov for plan- og styringsverktøy for kommunens integrerings- og språkopplæringstilbud. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

10 RAPPORTEN Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

11 Hvordan følger Stavanger kommune opp enslige mindreårige flyktninger, og er oppfølgingen i tråd med gjeldende lovkrav og føringer? Hovedfokus i prosjektet har vært kommunens bo- og omsorgsansvar, samt kommunens ansvar for et forsvarlig opplæringstilbud. For å belyse dette har revisjonen sett nærmere på følgende problemstillinger: Hvor mange enslige mindreårige flyktninger har Stavanger kommune ansvaret for, og hvordan har utviklingen vært de siste årene? Hvilken type bo- og omsorgsløsning har disse? Hvordan har kommunen organisert oppfølgingen av enslige mindreårige flyktninger? Hvilken oppfølging får brukerne fra kommunen, hvordan fungerer denne, og er den i samsvar med brukernes behov? I hvilken grad klarer man å tilpasse grunnskoleopplæringen til den enkeltes behov? Hvordan er målgruppens resultater på skolen i basisfagene, sammenlignet med gjennomsnittsresultatene i disse fagene? Revisjonskriterier er krav eller forventninger som brukes til å vurdere funnene i revisjonens undersøkelser. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f. eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Opplæringsloven 1-3 og 5-1 Barnevernloven 3-4, 4-4 og 4-5 Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Kommuneplan Stavanger kommunes Åpenhets- og mangfoldserklæring Boligsosial handlingsplan for Stavanger kommune «God, bedre, best! Plan for kvalitetsutvikling i skolen Utviklingsplan for Johannes læringssenter Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

12 Metodisk er det benyttet intervju, dokumentgransking samt sammenligninger (mot seg selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Enslige mindreårige asylsøkere er barn og ungdom som; På egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og søker beskyttelse/asyl (de søker om oppholdstillatelse) i Norge på bakgrunn av et behov for beskyttelse mot forfølgelse eller krigshandlinger i hjemlandet. Eller de kommer som overføringsflyktninger etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Enslige mindreårige flyktninger er barn/ungdom under 18 år som har kommet til Norge uten omsorgspersoner, som har søkt beskyttelse (asyl) og fått innvilget søknaden. Situasjonen for såkalte «papirløse» asylsøkere (asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden og som ikke har forlatt landet) omfattes ikke av denne rapporten. I kapitlene som omhandler språkopplæring har vi brukt begrepet «minoritetsspråklige elever» om elever og kursdeltakere som har et annet morsmål enn norsk. Antallet som har søkt asyl i Norge som enslige mindreårige har variert mye over de siste årene. I 1996 var det færre enn 100 personer, mens i 2009 søkte hele enslige mindreårige asyl i Norge. Av de rundt som har søkt asyl som enslige mindreårige i perioden har i overkant av blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Nær seks av ti har bakgrunn fra Asia, mens nær fire av ti har bakgrunn fra Afrika. Det har kommet flest fra Afghanistan, Somalia, Irak, Sri Lanka og Etiopia. 85 prosent av alle enslige mindreårige flyktninger bosatt i Norge kommer fra disse fem landene. Blant de enslige mindreårige er det en klar overvekt av gutter. Blant enslige mindreårige fra Afghanistan var 98 prosent gutter, mens det var 97 prosent gutter fra Irak. Andre land har en likere kjønnsfordeling; fra Somalia var seks av ti gutter, mens fra Etiopia og Eritrea har det vært en liten overvekt av jenter. For mer informasjon, se vedlegg Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

13 Stavanger kommune har hittil ikke utarbeidet noen handlingsplan for integrering av flyktninger og innvandrere. En arbeidsgruppe med representanter fra Flyktningeseksjonen, Levekår og kommunens godkjente barneverninstitusjon forbeholdt enslige mindreårige flyktninger (Embo), er i nå gang med å utarbeide et planforslag. Et sentralt moment vil være hvordan kommunen kan få til et godt samarbeid mellom enhetene som arbeider med integrering, det være seg Flyktningeseksjonen, Johannes læringssenter, barneverntjenesten, Embo, Ungbo og NAV, samt kommunens skoler og barnehager. Flyktningeseksjonen har ansvar for mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger, to til tre år etter bosetting. Seksjonen yter praktisk bistand og veiledning, samt koordinerer tiltak med hensyn til økonomi, bosetting og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, herunder saksbehandling og oppfølging av introduksjonsprogrammet. Flyktningeseksjonens ansvar omfatter imidlertid ikke enslige mindreårige flyktninger. Her er forvaltningsansvaret lagt til barneverntjenesten. Bakgrunnen for en slik organisering er at kommunen ønsker å samle spisskompetansen i arbeidet overfor barn og unge. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

14 Figur 1 - Enhetenes organisering under direktør Oppvekst og levekår (Kilde: Stavanger kommune). Levekårsjef Flyktningseksjonen Direktør oppvekst og levekår Skolesjef Johannes læringssenter Fagsjef barn og unge EMBo Barneverntjenesten Ungdom og Fritid Kommentar: Både Flyktningeseksjonen og barneverntjenesten sorterer under samme direktør, men under ulike fagsjefer. Flyktningeseksjonen sorterer under fagsjef Levekår, mens enhetene som arbeider overfor mindreårige og unge opptil 23 år (EMbo, barneverntjenesten og Ungdom og Fritid), ligger under fagsjef Barn og unge. Ungbo er for øvrig en avdeling i virksomheten Ungdom og Fritid. De enslige mindreårige flyktningene er hovedsakelig bosatt i EMbo, som er en godkjent barneverninstitusjon rettet inn mot denne innvandrergruppen. Alle får vedtak etter barnevernloven 4-4, noe som innebærer at barneverntjenesten overtar omsorgsansvaret, men dette innebærer ikke noe krav om at de enslige mindreårige flyktningene skal bo i institusjon. I 1992 ble de første bokollektivene for enslige mindreårige flyktninger i Stavanger kommune etablert. I 2004 fikk flere av bokollektivene godkjenning som barneverninstitusjon. Godkjenningen krevde, og fortsatt krever, at en rekke krav er oppfylt, herunder at tilbudet har døgnbemanning. Bakgrunnen for omgjøringen fra kollektiv til godkjent barnevernsinstitusjon var et ønske om å styrke kvaliteten på botilbudet. Samtidig åpner en godkjenning som barneverninstitusjon for at BUFetat refunderer alle utgiftene, med unntak av en liten egenandel. Det er mulig å skille mellom ulike grupper av innvandrere. De ulike gruppene etterspør ulike behov innenfor kommunal tjenesteproduksjon. Før vi går nærmere inn på Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

15 innvandrergruppen «enslige mindreårige flyktninger», har vi tatt med noen tall for innvandrergruppen som helhet. I Statistisk sentralbyrå sine statistikker er innvandrere definert som «personer som er født i utlandet, har to utenlands fødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge». I tillegg til denne gruppen, har Folkehelseinstituttet med en gruppe til i sine statistikker. Dette er barn som er født i Norge og som har foreldre som faller inn under innvandrerdefinisjonen som nevnt ovenfor. Asylsøkere og personer på korttidsopphold er ikke tatt med. Figur 2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i de enkelte kommunene Rogaland per , i prosent av befolkningen totalt. (Kilde: Folkehelseinstituttet 2013). Sokndal Sauda Tysvær Lund Forsand Kvitsøy Bjerkreim Utsira Karmøy Bokn Suldal Strand Time Rennesøy Randaberg Eigersund Vindafjord Gjesdal Klepp Finnøy Hå Hele landet Rogaland Haugesund Hjelmeland Sola Sandnes Stavanger 4,5 6,7 7,2 8,1 8,4 8,5 8,5 8,6 8,6 8,7 8,8 9 9,9 10,3 10,3 10,6 11,1 11, ,1 12,9 14,1 14, ,1 17,7 20, Kommentar: Stavanger kommune har høyest andel med 20,2 prosent, tett fulgt av Sandnes med 17,7 prosent. I 2013 ligger Rogaland over landsgjennomsnittet (14,8 i Rogaland, mens landsnittet er på 14,1 prosent). Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

16 Prosentandel med innvandrerbakgrunn Rogaland Revisjon IKS Figur 3 Prosentandel av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn (Kilde: Folkehelseinstituttet) Hele landet 6,3 6,6 6,9 7,3 7,6 7,9 8,3 8,9 9,7 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 Stavanger 10 9,9 10,1 10,4 10,5 10,8 11,3 12,5 13,9 15,2 16,4 17,7 18,7 20,2 Kommentar: I Stavanger har innvandrerbefolkningen økt fra 10 prosent i år 2000 til 20,2 prosent i Dette er en økning på 102 prosent. I 2013 lå landsnittet på 14,1 prosent. Tabell 1 - Oversikt over alle bosatte innvandrere i Stavanger kommune per 1. januar 2013 fordelt etter innvandringsgrunn (Kilde: Statistisk sentralbyrå). I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning og kulturutveksl ing(aupair) Annen innvandrings grunn Uoppgitt innvandrings grunn Innvandrere i alt Kommentar: Arbeidsinnvandrere utgjør den største innvandringsgruppen i Stavanger. Deretter følger personer som har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening (det vil si gjenforening med innvandrere som allerede har fått opphold). Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

17 Antall bosatte Rogaland Revisjon IKS Figur 4 Antall bosatte flyktninger per år på landsbasis (Kilde: IMDI. Tall avrundet til nærmeste 10) nov.13 Bosatte Herav enslige mindreårige Kommentar: Høsten 2007 var starten på en kraftig økning i antall personer som søkte asyl og fikk innvilget opphold i Norge. Vi ser at andelen enslige mindreårige var størst i Flyktninger, deriblant enslige mindreårige, som får innvilget oppholdstillatelse i Norge, blir bosatt i kommuner som har sagt seg villige til dette. I perioden har Stavanger kommune blitt anmodet av IMDI til å bosette til sammen 702 flyktninger; For fireårsperioden ble Stavanger anmodet til å bosette 440 flyktninger, I 2012 var anmodning 112 flyktninger, og I 2013 var anmodningen 150 flyktninger. Antallet faktisk bosatte er noe lavere enn IMDIs anmodninger. De siste seks årene har Stavanger kommune bosatt til sammen 623 flyktninger, som er 79 færre enn IMDIs anmodninger. Av disse 623 bosatte, har 87 kommet som enslige mindreårige. Dette blir et snitt på ca. 103 flyktninger, herunder 14 enslige mindreårige, per år. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

18 Figur 5 Antall faktisk bosatte flyktninger i Stavanger kommune i perioden (Kilde: Stavanger kommune) Flyktninger (eksl. enslig mindreårig.) Enslig mindreårige Kommentar: Antallet har ligget rundt 100 hvert år, og varierer ikke så mye fra år til år. Familiegjenforening er for øvrig ikke inkludert i disse tallene. Kommunen har ingen eksakt oversikt over hvor mange som kommer på grunnlag av familiegjenforening i tilknytning til flyktningene. Med innføring av ny utlendingslov i , fikk personer som innvilges asyl, unntak fra underholdskravet (årsinntekt på kr), under visse forutsetninger 3. Fra kommunen får Revisjonen opplyst at dersom man tar med antallet som har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening med flyktningene, vil antallet være omlag 15 prosent høyere. I 2013 innebærer dette at antallet øker med om lag 17 personer. 3 Såfremt familiemedlemmene søker om familiegjenforening innen ett år etter at referansepersonen har fått oppholdstillatelse i Norge. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

19 Figur 6 Antall bosatte flyktninger i Stavanger per (Familiegjenforening og familieutvidelse medregnet. Kilde: Statistisk sentralbyrå) Asyltilfelle omfatter personer som har fått innvilget asylsøknaden eller fått opphold på humanitært grunnlag. Overføringsflyktning er flyktninger som kommer til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommisær for flyktninger. Stortinget fastsetter årlig en kvote for hvor mange overføringsflyktninger som kan tas imot i Norge. Annen flyktning er krigsflyktninger med familier hovedsakelig fra Bosnia-Hercegovina som har fått opphold etter vedtaket «kollektiv beskyttelse». Familiegjenforening: Partene var i familie før ankomst Norge. Familieutvidelse: Partene var ikke gift før ankomst Norge. Kommentar: Per hadde Stavanger 4680 innbyggere med flyktningebakgrunn. Samme dato hadde kommunen totalt innbyggere. Flyktningene utgjør dermed 3,6 prosent av innbyggertallet. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

20 Figur 7 Fødselsår til de 74 enslige mindreårige som Stavanger kommune, ved barnevernet, har ansvaret for per (Tallene inkluderer også personer i aldersgruppen år med vedtak om ettervern. Kilde: Barnevernet i Stavanger kommune) Kommentar: Stavanger kommune har per januar 2014 ansvaret for 74 enslige mindreårige. «Enslige mindreårige» er i denne oversikten barn og unge i alderen år. Av disse er 57 gutter og 18 jenter. 33 er under 18 år, og kun to er under 15 år. Figur 8 Fødeland til de 74 enslige mindreårige som Stavanger kommune, ved barnevernet, har ansvaret for per (Tallene inkluderer også personer i aldersgruppen år med vedtak om ettervern. Kilde: Barnevernet i Stavanger kommune) Kommentar: Vi ser at en overveiende andel er født i Afghanistan. Resterende andel fordeler seg på en rekke ulike land. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

21 Ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, mottar Stavanger kommune samme tilskudd som ved annen bosetting (integreringstilskudd over fem år). Integreringstilskuddet som kommunen mottar fra staten, skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret, samt de fire neste årene 4. For at enslige mindreårige skal kunne bosettes så raskt som mulig og få gode omsorgstilbud, mottar kommunene et særskilt tilskudd fra staten, i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Det særskilte tilskuddet utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. I statsbudsjettet for 2014 har Stortinget vedtatt at tilskuddet pr enslig mindreårig skal økes fra kr i 2013, til kr i Tabell 2 Sum tilskudd. Budsjett og regnskap. (Kilde: Stavanger kommune) regnskap budsjett regnskap budsjett regnskap budsjett regnskap budsjett SUM TILSKUDD Sum. Integreringstilskudd Særskilt tilskudd enslige mindr Funksjonshemmede "Utdanning" Helsestasjon Utd. og direkte bosetting Tilskudd mellom kommuner SUM TILSKUDD Kommentar: Kommunen har fått økte tilskudd i de siste årene. Det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige har økt mest. I tillegg til tilskuddene, får kommunen refusjon fra staten til å dekke utgifter til eventuelle kommunale barnevernstiltak, utover en egenandel på kr per måned. Fram til utgangen av 2013 fikk kommunene refundert alle sine utgifter til barneverntiltak knyttet til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, utover nevnte egenandel. I statsbudsjettet for 2014 er det vedtatt at kommunen skal få refundert kun 4 For mer informasjon om integreringstilskuddet, se rapportens vedlegg. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

22 80 prosent av barnevernsutgiftene 5. For Stavanger kommune medfører dette om lag kr i økte kostnader per år i tilknytning til drift av barnevernsinstitusjonen Embo, som er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Enkelte utgifter holdes for øvrig utenfor refusjonsordningen (eksempelvis tolkeutgifter og utgifter til helsetjenester). Kommunen har hittil fått et skoletilskudd for barn i skolepliktig alder med kr per år, men fra 2014 vil dette tilskuddet være en del av integreringstilskuddet. Skoletilskuddet har dermed opphørt som øremerket tilskudd. Det finnes for øvrig også egne støtteordninger for barn og ungdom med særskilte behov. I 2012 gjennomførte PricewaterhouseCoopers (PwC) en analyse av kommunenes praktisering av den statlige refusjonsordningen. Analysen ble gjennomført på oppdrag fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet ønsket å finne årsakene til den kraftige økningen i statens utgifter, knyttet til refusjon av kommunenes utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. I sin rapport identifiserer PWC flere årsaker til den kraftige økningen som har funnet sted siden 2008, blant annet: Både antall enslige mindreårige flyktninger som bosettes, og antallet kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger, har økt kraftig. Endret lovanvendelse: Andelen enslige mindreårige flyktninger som bosettes med barnevernsvedtak er blitt svært høy, særlig de to siste årene. PWC skriver i sin rapport at «Endret lovanvendelse har helt klart sin årsak i økonomiske begrunnelser». Refusjonsordningen som virkemiddel for å få fart på bosettingen: IMDi har markedsført refusjonsordningen som et verktøy for å få kommunene til å bosette de enslige mindreårige. Mer kompleks problematikk; Kortere tid i mottak før bosetting merkes av kommunene, i form av at flere barn kan lite eller ingenting norsk når de bosettes. Økt kvalitet i botiltakene: Refusjonsordningen har gitt et spillerom for å øke kvaliteten, primært i form av flere, og bedre kvalifiserte ansatte i botiltakene. Mer kostbare tiltak: Langt flere av de enslige mindreårige bor i bofellesskap enn tidligere. Bofellesskap er et dyrere tilbud enn hybler og fosterhjem. Dette er forhold som også har gjort seg gjeldende i Stavanger kommune: Antallet bosatte viser en stigende tendens Samtlige får barnevernsvedtak IMDi har markedsført refusjonsordningen overfor kommunen. Kortere tid i mottak har ført til færre opplysninger om den enkelte som skal bosettes. Stavanger kommune har økt antall institusjonsplasser til denne innvandrergruppen, fra 10 i 2008 til 29 i Den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra foregående år som behandles i Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

23 En høy andel bor i institusjon. Kommuner som sier seg villige til å bosette flyktninger, herunder enslig mindreårige, mottar tilskudd fra staten, samtidig som de påtar seg forpliktelser overfor flyktningene i henhold til introduksjonsloven. Kommunen forplikter seg til å gi tilbud om: Et to-årig introduksjonsprogram, som blant annet inkluderer opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Utbetaling av introduksjonsstønad. Figur 9 Introduksjonsstønad. Budsjett og regnskap (Kilde: Stavanger kommune. Tall i kroner. For mer informasjon om introduksjonsstønad, se rapportens vedlegg) Regnskap Budsjett Kommentar: Utgiftene til introduksjonsstønad har økt markant i løpet av få år. Stønaden utbetales via Flyktningeseksjonen. (Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet gjelder for nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som har fått innvilget oppholdstillatelse på følgende grunnlag: asyl 6 oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon Flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet, herunder flyktninger med bakgrunn som enslig mindreårig asylsøker, har krav på introduksjonsstønad). 6 I tillegg til fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

24 Vurdering: Kommunen har fått økte tilskudd i de siste årene. Det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige har økt mest. Kommunen har bidratt til statens utgifter til refusjonsordningen, blant annet ved å øke antall institusjonsplasser forbeholdt enslige mindreårige flyktninger, i løpet av siste fem år. Bufetat skal gi barn som har kommet til Norge og søkt asyl, og som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar, tilbud om opphold ved et omsorgssenter for mindreårige. Fram til de enslige mindreårige bosettes i en kommune eller eventuelt får avslag på asylsøknaden sin, er det omsorgssentrene som har det daglige omsorgsansvaret 7. I løpet av tiden barnet oppholder seg på omsorgssenteret, vil senteret foreta en kartlegging av barnets situasjon og behov, samt lage en oppfølgingsplan. Planen er et nyttig verktøy og gir kommunen verdifull informasjon i arbeidet med å finne et best egnet bo- og omsorgstilbud til barn som får innvilget asylsøknaden sin og som skal bosettes. I Norge er det barnevernet som har ansvaret for barn og unge under 18 år som ikke kan være under sine foreldres omsorg. Dette gjelder riktignok ikke for enslige mindreårige flyktninger som bosettes i norske kommuner. Kommunen har plikt til å yte tjenester og tiltak til enslige mindreårige flyktninger ved behov, men ingen automatisk plikt til å fremme sak om omsorgsovertakelse. Stavanger kommune har i lengre tid hatt som praksis at barneverntjenesten overtar omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige som bosettes i kommunen. Ved bosetting foretar kommunen en vurdering av den enkeltes behov og hvilket botiltak som kan være aktuelt. Barneverntjenesten har ansvaret for å kartlegge enslige mindreårige på lik linje med andre barnevernsbarn. I Stavanger er det EMbo, som på oppdrag fra barneverntjenesten, foretar kartleggingen gjennom de tre første månedene av oppholdet på institusjonen. EMbo har et formelt samarbeid med psykologtjenesten i kommunen. Den enkelte kommune kan selv velge bo- og omsorgsløsning for det enkelte barn. Eksempler på vanlige bo- og omsorgsløsninger for enslige mindreårige: Fosterhjem (herunder bosetting hos slektninger) Institusjon 7 Bestemmelsen gjelder barn som er under 15 år på det tidspunkt da asylsøknaden fremmes. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvaret for å bosette enslige mindreårige under 15 år som får innvilget oppholdstillatelse. Ansvaret for å bosette de mellom 15 og 18 år ligger hos IMDI. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

25 Bofellesskap (3-5 ungdommer bor sammen, fulltidsbemanning/turnusordning etter behov). Bolig m/ oppfølging (Bosettes i bokollektiv/hybel, ikke fulltidsbemannet, får oppfølging etter behov). Figur 11 Bo- og omsorgsløsning for de 33 enslige mindreårige (under 18 år) som Stavanger kommune, ved barnevernet, har ansvaret for per (Kilde: Barnevernet i Stavanger kommune) Kommunens instit. Embo Fosterhjem Privat instit. Egen bolig Annet Kommentar: Blant de enslige mindreårige under 18 bor de fleste i institusjon. «Annet»- kategorien er her asylmottak (vedkommende har fått opphold, men har ikke flyttet til Stavanger enda). Stavanger kommune tilbyr i stor grad institusjon som boform til de enslige mindreårige, men det er ikke noe lovkrav om dette. Blant de under 18 år bor 76 prosent i institusjon (25 av 33). Som vi ser at figuren er de fleste bosatt i EMbo, som er kommunens godkjente barneverninstitusjon forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Institusjonen består av 6 avdelinger/boliger, med plass til 29 ungdommer totalt. Avdelingene/boligene er plassert i vanlige boligfelt, og barneverninstitusjonen drives tilnærmet som et hjem, med mål om å integrere ungdommene i dagliglivet. Hvert år blir Stavanger kommune gjenstand for kvalitetsrevisjon i regi av BUFetat. BUFetat har ved tilsynene stilt seg spørsmålet om det er behov for institusjonsplass og om botilbudet er tilpasset den enkelte. Så langt har BUFetat vært fornøyde med svarene de har fått av kommunen. I 2013 var den gjennomsnittlige botiden for Embobeboerne 1 år og 8 måneder. Kommunen forsvarer institusjonsbruken og botiden med følgende: Alle beboerne har gitt sitt frivillige samtykke. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

26 Embo er ingen behandlingsinstitusjon, men har som sin primære oppgave å gi beboerne et godt bo- og omsorgstilbud. Kommunen har vanskeligheter med å finne alternative boformer, herunder fosterhjem, til denne innvandrergruppen. Dess yngre ungdommene er ved inntak, dess lengre blir gjerne botiden. IMDI vet at Stavanger kommune kan tilby en godkjent barneverninstitusjon som boform, med tett oppfølging og døgnbemanning. Av denne grunn henvender IMDI seg til Stavanger kommune når det er tale om enslige mindreårige med behov for ekstra oppfølging. De enslige mindreårige vil gjerne ha behov for å bo på institusjon i mer enn 1 år. De fleste ungdommene kommer til EMbo fra ordinære mottak. Enslige mindreårige under 15 år kommer fra statlige omsorgssentre, og kartleggingen fra disse omsorgssentrene er akseptabel. Men mottakenes kartlegging av ungdom over 15 år er ofte svært mangelfull. Ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune har gått ned, dermed har også omsorgssenterets tid til å bli kjent med den mindreårige blitt redusert, noe som igjen har ført til at det kommunen vet mindre nå enn før om barnets bakgrunn når det ankommer kommunen. For personellet på institusjonen tar det tid å bygge relasjoner og å bli kjent med barnet 8. Embo er som nevnt en formelt godkjent barnevernsinstitusjon. Dette innebærer at institusjonen til enhver tid oppfyller kravene i «Forskrift om internkontroll og kvalitet i barneverninstitusjon», deriblant kravet om bemanningstetthet. Ved Embo er det ansatt miljøterapeuter og fagarbeidere i døgnturnus, i tillegg til én avdelingsleder i hver av de 6 boligene/avdelingene. Hver avdeling har 11,24 årsverk, som til sammen blir 67,44 årsverk 9. Godt over halvparten av avdelingspersonellet har utdanning som vernepleier, barnevernspedagog eller sosionom. Ledelsen ved Embo forteller for øvrig at de har like mange kvalifiserte på nattestid som på dagtid. 8 Den gjennomsnittlige ventetiden fra vedtak om opphold til bosetting i en kommune var i 2012 på 6,1 måneder. For enslige mindreårige under 18 år var ventetiden i 2012 på 3,2 måneder. 9 I tillegg har Embo 1 årsverk knyttet til ettervern og 5 årsverk i stab (leder inkludert). Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

27 Tabell 4 Embos utgifter og inntekter i 2013 (Kilde: Stavanger kommune) Regnskap i fjor Årsbudsjett i fjor Avvik i NOK LØNN OG SOSIALE UTGIFTER KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD KJØP VARER/TJEN.SOM INNGÅR I KOMM.TJ.PROD KJØP AV TJEN. SOM ERSTATTER KOMM.TJ.PROD OVERFØRINGER FINANSUTGIFTER SALGSINNTEKTER Statstilskuidd Interne overføringer Refusjoner (syke/svang/mvh) Kommentar: Vi ser at lønn og sosiale utgifter utgjør den største andelen. Stavanger kommune betaler en forholdsvis liten andel av Embos samlede utgifter. For enslige mindreårige som blir bosatt i Embo, blir det etter bosetting gjennomført en tre-måneders undersøkelse av hvert enkelt for å finne ut hvilken type hjelp de vil ha behov for. I henhold til Embos egen mal blir den enkelte kartlagt med hensyn til: Funksjonsnivå Relasjon og samhandling med andre Psykisk og fysisk helse Skoleferdigheter og kognitiv utvikling Interesser Venner og nettverk Kultur, religion og språk Bakgrunn, familie og oppvekst Tabell 5 Døgnprisen til institusjonsplassene ved Embo (Kilde: Stavanger kommune. Tall i kroner). Kostnad pr Totalt i 2013 døgn Brutto døgnpris gjennomsnitt i , ,45 Døgnpris gjennomsnitt i 2013 dekket av Stavanger kommune egenandel/barnetrygd ,48 526,32 Netto døgnpris gjennomsnitt i 2013, refundert av BUFetat , ,13 Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

28 Kommentar: I 2013 betalte Stavanger kommune 8,7 prosent av totale utgiftene til hver enkelt institusjonsplass, resterende blir betalt av staten. Ungdommene kan bo i institusjon inntil de fyller 20 år. Enslige mindreårige flyktninger som blir plassert i fosterhjem blir fulgt opp etter samme prosedyrer som andre barnevernsbarn i fosterhjem, med minimum fire tilsynsbesøk i året. I tillegg til oppfølging av saksbehandler og tilsynsfører, arrangeres ansvarsgruppemøter hvor både barnevernet, skole, fosterforeldre og barnet selv kan delta. Alle som bor i fosterhjem får utarbeidet en omsorgsplan og ulike tiltaksplaner. Ved behov, kan fosterhjemmet få forsterkning i form av: Veiledning: Fosterhjemmet får veiledning til å håndtere vanskelige situasjoner, grensesetting og til å forstå den enslige mindreåriges tidligere opplevelser. Besøkshjem: En ekstern familie utenfor fosterfamilien har tatt på seg å ta imot vedkommende til eksempelvis overnattingsbesøk én gang i måneden. Den enslige mindreårige får anledning til å ta del i familiens gjøremål. Støttekontakt: Støttekontakten bistår noen timer i uka med trening, lekser, eller aktiviteter som kino mv). Avlønning: Fosterforeldrene blir frikjøpt fra jobb. Ingen av beboerne ved Embo får tildelt støttekontakt, da institusjonens bemanningstetthet gjør dette unødvendig. Beboerne får tilbud om leksehjelp, hjelp til å skaffe seg deltidsjobb og de blir oppfordret til å delta i fritidsaktiviteter. Embo har utviklet et eget program kalt «På egne bein», hvor målsettingen er at beboerne skal bli selvhjulpne og selvstendige. I programmet gjennomgås tema som personlig økonomi, hvordan skaffe seg egen bolig, hvordan føre en sunn livsstil, herunder personlig hygiene og matlaging. I programmet inngår også helserelaterte og personlige tema som identitetsutvikling, sinnemestring og seksualitet, for å nevne noe. I samarbeid med Johannes læringssenter tilbyr barneverntjenesten kurs for å styrke innvandrergruppens sosiale kompetanse, herunder kunnskap om regler i det norske samfunnet og kulturforskjeller. I kurset blir deltakerne utfordret med rollespill i ulike sosiale situasjoner. Kommunepsykologen arrangerer også samlinger om psykisk helse rettet mot denne innvandrergruppen. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

29 Samtlige enslige mindreårige flyktninger får innvilget ettervern. Hva et vedtak om ettervern innebærer, vil være individuelt. Ved behov, kan ungdommene bo i institusjon inntil de fyller 20 år. For kommunen er dette også et kostnadsspørsmål: Kommunen får refusjon for utgiftene fra BUFetat frem til den enslig mindreårige fyller 20 år. Revisjonen får opplyst at gjennomsnittsalderen på de enslige mindreårige er 19 år når det flytter ut av Embo. Alle enslige mindreårige som har bodd på Embo, får seks måneder med ekstra oppfølging i overgangen mellom institusjon og egen bolig. Stavanger kommune har etablert et eget ettervernstiltak for ungdom i aldersgruppen år kalt «Ungbo». Tiltaket er forbeholdt ungdommer som har vært plassert på institusjon, i fosterhjem eller vurdert søkt inn i institusjon. Ettervernstiltaket er frivillig, og innebærer ekstra oppfølging i egen bolig. Antallet med bakgrunn som enslige mindreårig flyktning, med behov for ettervern i regi av Ungbo, har vært veldig stabilt de siste årene. Per januar 2014 har Ungbo fem enslige mindreårige. Foruten Ungbo, er Stavanger kommune i startfasen med å etablere et tilbud om «Vertsfamilie». Her inngår kommunen en avtale med huseier om noe ekstra oppfølging, eksempelvis leksehjelp. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

30 Figur 12 Bo- og omsorgsløsning for de 74 enslige mindreårige som Stavanger kommune, ved barnevernet, har ansvaret for per Tallene inkluderer: 33 enslige mindreårige under 18 år (markert i blått) 41 enslige, tidligere mindreårige, i aldersgruppen år med vedtak om ettervern (markert i rødt). (Kilde: Barnevernet i Stavanger kommune. «Annet» -kategorien er her kollektiv, familie eller asylmottak (vedkommende har fått opphold, men har ikke flyttet til Stavanger enda). Under 18 år år Embo Fosterhjem Privat instit. Egen bolig Annet Kommentar: Blant enslige mindreårige under 18 bor 76 prosent i institusjon. I aldersgruppen år bor 71 prosent i egen bolig. Blant de 31 som bor i institusjon, er 5 over 18 år. Seks personer over 18 år bor per januar 2014 i Ungbo. Disse kommer i denne figuren inn under kategorien «egen bolig». Vurdering: I Stavanger kommune er praksis at barneverntjenesten overtar omsorgsansvaret når de enslig mindreårige bosettes i kommunen. Stavanger kommune tilbyr i stor grad institusjon som boform til de enslige mindreårige, men det er ikke noe lovkrav om dette. Blant de under 18 år bor 76 prosent i institusjon. Takket være statens refusjonsordning betaler Stavanger kommune en forholdsvis liten andel av Embos samlede utgifter. I 2013 betalte Stavanger kommune 8,7 prosent av døgnprisen per institusjonsplass. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

31 For minoritetsspråklige elever i skolepliktig alder (6-16 år), herunder enslige mindreårige flyktninger, gjelder følgende: Minoritetsspråklige elever har rett til særskilt norskopplæring inntil de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære undervisningen i skolen. Alle elever har rett til å tilhøre en gruppe eller klasse som sikrer sosial tilhørighet. Minoritetsspråklige elever har rett til å gå på sin nærskole. Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev. Elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Om nødvendig har disse elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler, jf. opplæringsloven 2-8. Den enkelte kommune kan selv velge hvordan opplæringstilbudet til nyankomne minoritetsspråklige elever skal organiseres. I Stavanger kommune gir alle grunnskolene tilbud om grunnskoleopplæring til minoritetsspråklige elever. Kommunen har også tilbud om Innføringsskole, som er et tilbud forbeholdt nyankomne minoritetsspråklige elever. Mens trinn av Innføringsskolen er lagt til Johannes læringssenter, er 8., 9. og 10. trinn lagt til St Svithun ungdomsskole. Fra høsten 2015 vil alle trinn være lokalisert til Johannes læringssenter. Heldagstilbudet innebærer om lag 30 timer per uke (dette varierer etter hvilket trinn det er tale om). Elever med behov for morsmålsopplæring, har etter opplæringsloven 2-8 rett til å slik opplæring. Kommunen tilbyr morsmålsopplæring, men i praksis vil elever i ungdomsskolealder ha mer behov for tospråklig fagopplæring. Kommunen foretar en individuell vurdering av behov og rettigheter for hver enkelt elev. Tospråklig fagopplæring gis innenfor enkelte språk. Fra kommunen får vi opplyst at blant elevene på Innføringsskolen trinn er det for tiden ingen med bakgrunn som enslig mindreårig flyktning. Blant elevene på Innføringsskolen trinn er det få elever med bakgrunn som enslig mindreårig flyktning. Av personvernhensyn kan vi ikke oppgi det eksakte antallet. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

32 Figur 13 Antall elever ved Innføringsskolen St Svithun (Kilde: Stavanger kommune) Kommentar: Figuren viser omfanget av minoritetsspråklige elever ved Innføringsskolen på St Svithun. Antallet med bakgrunn som enslig mindreårig flyktning er svært lavt. Dette har sammenheng med at blant de 33 enslige mindreårige flyktningene som Stavanger kommune har omsorgsansvaret for, er få i ungdomsskolealder. Ved skolestart blir elevene plassert i klasse ut fra norskkunnskaper. Mens kommunene tidligere brukte ulike kartleggingsverktøy, er det nå kommet statlige læreplaner 10 og kartleggingsprøver. Samtlige elever følger Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter i norskundervisningen. Etter samtaler og testing i engelsk og matematikk, plasseres elevene i grupper på tvers av klassene ut fra faglig nivå. Gruppeplasseringen er fleksibel for på best mulig måte å kunne ivareta elevens individuelle læringstempo og behov. Hvor lenge en elev følger undervisningen på Innføringsskolen vil være avhengig av tidligere skolegang, faglige kunnskaper, motivasjon og utviklingen den enkelte viser. Uavhengig av hvilket trinn elevene begynner på, kan de maksimalt gå to år på tilbudet om Innføringsskole, som er forbeholdt nyankomne minoritetsspråklige, jf. opplæringsloven 2-8, femte ledd. Dette for å sikre raskest mulig integrering. En del elever har et godt faglig grunnlag fra hjemlandet, mens andre har mangelfull skolegang: 10 Læreplanen for minoritetsspråklige elever har fått navnet «Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter». Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

33 Tabell 6 Antall år med skolegang før ankomst til Norge. (Kilde: St Svithun skole). 0-3 års skolegang før ankomst til Norge: 2 elever 4-6 års skolegang før ankomst til Norge: 1 elever Mer enn 6 års skolegang før ankomst til Norge: 67 elever Kommentar:. Hvor mye skolegang de 70 elevene ved St Svithun har fått før ankomst til Norge varierer, men vi ser at en overveiende andel har en god del skolegang fra før. Kvaliteten på tidligere skolegang vil for øvrig variere fra land til land. Som nevnt følger elevene ved Innføringskolen på St Svithun ikke den ordinære læreplanen i norsk, og elevene kan dermed ikke få karakterer i norskfaget. I engelsk og matematikk vil de som klarer å følge læreplanen, få karakterer, både i skriftlig og muntlig. Figurene under viser gjennomsnittskarakterer til standpunkt for elever i tiende i Innføringsskolen, kontra gjennomsnittskarakter til standpunkt for ordinære elever på St Svithun skole. Figur 14 Standpunktkarakterer i matematikk for ordinære elever kontra elever ved Innføringsklassene ved St Svithun skole (Kilde: St Svithun skole). Ordinær klasse Innføringsklasse 3,82 3,2 3,24 3 3,66 3,66 2,67 3, Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

34 Figur 15 Standpunktkarakterer i engelsk skriftlig for ordinære elever kontra elever ved Innføringsklassene ved St Svithun skole (Kilde: St Svithun skole). Ordinær klasse Innføringsklasse 4,31 3,92 3,86 4,36 3,25 3,24 2,8 3, Figur 16 Standpunktkarakterer i engelsk muntlig for ordinære elever kontra elever ved Innføringsklassene ved St Svithun skole (Kilde: St Svithun skole). Ordinær klasse Innføringsklasse 4,36 3,75 4,15 4,03 3,29 2,93 4,52 3, Kommentar til figur 14, 15 og 16: Hovedinntrykket er at resultatene skiller seg lite dersom vi sammenligner de to gruppene av elever. Forskjellene er gjennomgående mindre i matematikkfaget enn i engelsk skriftlig og muntlig. Minoritetsspråklige over 16 år har mange tilfeller doble rettigheter: Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

35 Introduksjonsloven gir alle nyankomne innvandrere og flyktninger over 16 år rett til 600 timer med norskopplæring, og tilbudet kan etter søknad utvides til 3000 timer innenfor en femårsperiode. Ungdom i aldersgruppen år, med vitnemål fra grunnskolen, har rett til videregående opplæring, såkalt «Ungdomsrett», i henhold til opplæringsloven I praksis innebærer dette at en enslig mindreårig flyktning, som har gått 6 måneder på Innføringsskolen på St Svithun, vil få vitnemål fra grunnskolen og dermed rett til videregående opplæring. Om vedkommende ikke har fått karakterer i alle fag eller har svært mangelfull kompetanse, har ingen betydning. For enslige mindreårige flyktninger, med kort botid i Norge, vil det imidlertid være vanskelig å følge ordinær videregående opplæring. Rogaland fylkeskommune tilbyr minoritetsspråklige med dårlige norskkunnskaper 25 uketimer i egne basisgrupper, inndelt i ulike ferdighetsnivåer. Elevene i basisgruppetilbudet bruker ikke av sin «ungdomsrett» (rett til 3-årig videregående opplæring innenfor en femårsperiode), så lenge de følger dette undervisningstilbudet. Elevene kan i løpet av året søkes inn i ordinær videregående opplæring, og elevene har også mulighet til å hospitere i ordinære klasser. Fylkeskommunens undervisningstilbud er imidlertid avgrenset til opplæring i norsk og samfunnsfag. Andre fag, som eksempelvis engelsk eller matematikk, tilbys ikke, og fylkeskommunen har heller ingen plikt til å tilby dette. Elever uten matematikk og/eller engelskkunnskaper fra før, vil dermed få problemer med å følge ordinær videregående opplæring. Stavanger kommune har tatt konsekvensen av dette, og tilbyr minoritetsspråklige med vitnemål fra grunnskolen, å gå på kommunens grunnskoleopplæring for voksne ved Johannes læringssenter. Foruten norskundervisning, som disse elevene uansett har krav på, får elevene undervisning i fag som engelsk, matematikk, naturfag samfunnsfag og data, foruten gymnastikk. Elever med vitnemål fra grunnskolen søkes ikke inn ordinært, men i samarbeid med barnevernet. Johannes læringssenter skriver vedtak på disse elevene om rett til norskopplæring etter introduksjonsloven. Antall elever med rett til videregående opplæring, men som likevel går på Grunnskole voksenopplæring, varierer noe fra år til år. Johannes læringssenter har oversikt over hvor mange elever dette gjelder, men har vanskeligheter med å fremskaffe historiske tall. Revisjonen får opplyst at høsten 2013 begynte 22 elever med vitnemål fra grunnskolen på Johannes læringssenter sitt tilbud om grunnskoleopplæring for voksne. 11 Ungdommene har etter søknad rett, og søknaden avgjøres av fylkeskommunen. Grunnskole fra utlandet kan godkjennes. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

36 Figur 17 Antall elever ved Grunnskoleopplæring voksne ved Johannes læringssenter (Kilde: Johannes læringssenter) Skoleår 2009/10 Skoleår 2010/11 Skoleår 2011/12 Skoleår 2012/13 Skoleår 2013/14 Kommentar: Skoleåret 2013/14 har grunnskoleopplæringen 134 elever (pluss 35 elever på kveld/nett). 40 av disse 169 er elever med bakgrunn som enslig mindreårig flyktning, og som er/ har vært bosatt under barnevernstjenesten. Figur 18 - Hovedbeskeftigelse for de 74 enslige mindreårige som Stavanger kommune, ved barnevernet, har ansvaret for per (Kilde: Barnevernet i Stavanger kommune) Tallene inkluderer: 33 enslige mindreårige under 18 år 41 enslige, tidligere mindreårige, i aldersgruppen år, med vedtak om ettervern Kommentar: Vi ser at en høy andel går på grunnskole, og ut fra aldersfordelingen i figur 7, vet vi at en høy andel av disse følger undervisningen ved Grunnskoleopplæring voksne, ved Johannes læringssenter (68 av 74 hadde fylt 16 år ved årsskiftet 2013/14). Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

37 Figur 19 Hvor lenge elevene går på Grunnskoleopplæring voksne ved Johannes læringssenter. (Kilde: Johannes læringssenter. Tallene gjelder kun de som avsluttet opplæringen i 2013, med grunnskolevitnemål fra Johannes læringssenter). Tallene inkluderer alle elever, deriblant elever med «ungdomsrett» i alderen år, og elever over 25 år, med såkalt «voksenrett». Søknader om rett til videregående opplæring fra og med det året elevene fyller 25 år (såkalt voksenrett) blir behandlet av Fylkesmannen Mindre enn 2 år Mellom 2 og 3 år Mellom 3 og 4 år 4 år eller mer Kommentar: Elevene på Grunnskoleopplæring voksne går gjerne her mellom 2-4 år. Undervisningen er inndelt i fem ulike nivåer, og elevene blir plassert på de ulike nivåene. Elever med rask progresjon kan hoppe over nivåer. Blant de tre som hadde gått 4 år, var det ingen som hadde gått mer enn 4 år. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

38 Figur 20 Opprinnelsesland til elevene ved Grunnskole voksne ved Johannes læringssenter skoleåret 2013/ (Kilde: Johannes læringssenter) Antall 5 0 Kommentar: Vi ser at blant elevene ved Grunnskoleopplæring voksne kommer flest elever fra Afghanistan, etterfulgt av Somalia. Figur 21 Skolebakgrunn til elevene (Kilde: Johannes læringssenter. Tall for skoleåret 2013/14. Inkluderer ikke 35 elever som følger undervisningen på kveldstid/ på Internett) 28 % 19 % Ingen skolegang 1-5 år på skole 6-8 år på skole 28 % 9 år på skole eller mer 25 % Kommentar: Om lag en femtedel av elevene har ingen skolegang fra før. Samtidig ser vi at omlag en tredjedel har så mye som 9 år eller er mer med skolegang fra før. 12 For mer informasjon om tallene, se rapportens vedlegg. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

39 Samlet karaktérsnitt Rogaland Revisjon IKS Figur 22 Karakterutvikling blant elevene ved Grunnskole voksne ved Johannes læringssenter (Kilde: Johannes læringssenter. Tallene omfatter elever uten vitnemål fra før) Muntlig engelsk Skriftlig engelsk Matematikk Muntlig norsk Skriftlig norsk ,4 3,64 3,48 3,24 3, ,48 3,56 1,93 3, ,07 2,79 3,38 3,17 1,83 Kommentar: I samtlige disipliner ser vi at karaktersnittet har falt de senere år. Den mest merkbare endringen har funnet sted i norskfaget. Fra 2012 er elevene blitt vurdert etter de samme vurderingskriteriene som elever i ordinær grunnskole. Dette har nok en innvirkning. Johannes læringssenter oppgir at elevene de senere årene har dårligere skolebakgrunn fra hjemlandet enn tidligere år, og lærerne ser at dette påvirker innlæringsprosessen. Vurdering: Stavanger kommune åpner for at de enslige mindreårige kan følge kommunens tilbud om Grunnskoleopplæring for voksne, uavhengig om de har vitnemål fra grunnskole fra før eller ikke. Kommunen utviser her romslighet. Johannes læringssenter oppgir at elevene de senere årene har dårligere skolebakgrunn fra hjemlandet enn tidligere år, og lærerne ser at dette har innvirkning på karakterprestasjonene. Revisjonen har intervjuet fem nåværende og tidligere beboere ved Embo. Samtlige er (eller har vært) elever ved Johannes læringssenters tilbud kalt Grunnskole voksenopplæring. Vår undersøkelse er av begrenset omfang og resultatene må tolkes med forsiktighet. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

40 Respondentene ble stilt spørsmål om: Bosituasjonen Læringsutbytte og kvaliteten på undervisningen på Johannes læringssenter Kjennskap til Helsestasjon for Ungdom i Stavanger Planer etter endt opplæring Respondentene er fornøyd med botilbudet, men har følgende forslag til forbedringer: Kommunen bør ikke plassere for mange med samme morsmål i samme avdeling. Fristelsen til å snakke morsmålet fremfor norsk blir for stor, og prosessen med å lære seg norsk går saktere. Når samtlige i tillegg går på Johannes læringssenter sitt særskilte tilbud, blir de i for liten grad utfordret til å utvikle sine norskkunnskaper. Miljøpersonalet bør legge til rette for flere aktiviteter utenfor boligens fire vegger, eksempelvis gåturer eller cafébesøk. Etter hvert som man vokser til og nærmer seg myndighetsalder, bør personalet ha tillit til at man klarer å styre pengene selv. Flytteprosessen ut av Embo bør gjennomføres med varsel i god tid og plan for utflytting bør ikke endres underveis. Reglene i institusjonen bør være faste og forutsigbare, og ikke endres for ofte. Ellers er det generelle inntrykket at respondentene er fornøyde med undervisningstilbudet til kommunen: Lærerne snakker klart og tydelig. Problemer med disiplin/ bråk i klasserommet er ikke noen aktuell problemstilling. Lærerne er tilgjengelige. Lærerne er opptatt av hva deltakeren/ eleven kan fra før. På spørsmål om hva man selv kan gjøre for å øke sjansene for jobb, svarte respondentene at den viktigste forutsetningen er tilstrekkelige norskkunnskaper. Først når denne brikken er på plass, vil det være mulig å skaffe seg en jobb, eksempelvis ved siden av studier. Samtlige kjenner til Helsestasjon for ungdom i Stavanger kommune, og de opplever at det er lav terskel for å få hjelp til å bearbeide tidligere hendelser i samtaler med fagpersonell, herunder psykolog. Vurdering: Respondentene uttrykte stor tilfredshet med omsorgstilbudet. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

41 Stavanger kommune gjennomførte i desember 2013 en brukerundersøkelse blant ungdommer som per er under ettervern og som befinner seg i aldersgruppen 18 år til 23 år. Ungdom med ettervern er alle unge mellom 18 og 23 år som mottar oppfølging eller hjelp fra barneverntjenesten; hjemme, i egen bolig, i Ungbo, i institusjon, i EMbo, i fosterhjem eller i bokollektiv. Svarprosenten for undersøkelsen som helhet ble 40 prosent. Revisjonen har gjennomgått svarene til de 18 respondentene som har bakgrunn som enslig mindreårig flyktning. Blant disse 18 finner vi både EMboere og tidligere EMboere. Vi gjør oppmerksom på at utvalget er svært lite, og at hver enkelt respondent kan ha stor innvirkning på resultatene. Figur 23 Resultater fra utvalgte spørsmål fra brukerundersøkelsen. (Kilde: Brukerundersøkelsen blant ungdommer med ettervern i Stavanger kommune. Prosentandel som har svart ja på spørsmålet). EM Ungbo Andre Har du opplevd å bli boende for lenge i instit./fosterhjem etc. fordi kommunen ikke klarte å skaffe bolig eller annen hjelp til deg tidsnok? Har du noen å være sammen med på fritiden? Er du med i klubb, lag, organisasjon eller menighet? Har du hatt behov for hjelp til å mestre problemer som savn, sorg, traume, angst, redsel eller annet? Kommentar: Det er færres andel av enslig mindreårige som oppgir å være medlem i en klubb, lag, organisasjon eller en menighet. Dette kan ha sammenheng med bosituasjonen, all den tid de fleste bor sammen med andre i institusjon. De har dermed ikke så stort behov for å komme seg ut ukentlig for å være sosial og treffe andre mennesker. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

42 Figur 24 Resultater fra utvalgte spørsmål fra brukerundersøkelsen. (Kilde: Brukerundersøkelsen blant ungdommer med ettervern i Stavanger kommune. Her er det brukt en fempunkts tilfredshetsskala fra «svært misfornøyd» til «svært fornøyd». Skalaen blir omkodet til en 0 til 100-skala. For mer informasjon, se vedlegg). EM Ungbo Andre Hvor fornøyd er du med den oppfølging/hjelp du får når det gjelder jobb eller skole? Hvor fornøyd er du med boligen/stedet du bor? Kommentar: Vi ser at de enslige mindreårige er mest fornøyd med boligen/stedet de bor. Figur 25 Har du noen gang følt deg ensom? (Kilde: Brukerundersøkelsen blant ungdom med ettervern i Stavanger kommune). Ofte Av og til Sjelden EM Ungbo Andre Aldri Kommentar: Det er størst andel av de enslige mindreårige som ofte føler seg ensom. Samtidig blir totalinntrykket modifisert ved at det er også en høy andel av dem som har svart at de er sjelden ensomme. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

43 VEDLEGG Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

44 I kommunelovens 77.4 pålegges kontrollutvalgene i fylkeskommunene og kommunene å påse at det gjennomføres forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon innebærer systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Lovens bestemmelser er nærmere utdypet i revisjonsforskriftens kapittel 3 og kontrollutvalgsforskriftens kapittel 5. Revisjon i norsk offentlig sektor omfatter både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, i motsetning til i privat sektor hvor kun regnskapsrevisjon (finansiell-) er obligatorisk. Rogaland Revisjon IKS utfører forvaltningsrevisjon på oppdrag fra kontrollutvalget i kommunen. Arbeidet er gjennomført i henhold til NKRF sin standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Les mer på Denne rapporten er utarbeidet av forvaltningsrevisor Frode K. Gøthesen, og gjennomgått av fagansvarlig for forvaltningsrevisjon, Bernt Mæland. Revisjonskriteriene er krav eller forventninger som revisjonen bruker for å vurdere funnene i undersøkelsene. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f.eks. lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriterier anvendt: LOV nr 35: Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). LOV nr 80: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). LOV : Lov om grunnskolen og den videregående opplæringen (opplæringsloven). Handlingsplan for bedre integrering av flyktninger og innvandrere, vedtatt av kommunestyret i Stavanger i år I prosjektet har vi intervjuet både personer som er mindreårige nå og personer som var mindreårige da de kom, men som er over myndighetsalder nå. Det er flere grunner til dette. For det første er det grunn til å tro at norskkunnskapene er bedre når de har vært i landet en tid, noe som vil ha betydning for intervjuenes informasjonsverdi. For det andre er det grunn til å tro at det er lettere å oppnå et tillitsforhold i intervjusituasjonen dersom en person har vært i landet en viss tid. For det tredje vil de intervjuedes synspunkter bygger på erfaringer over lengre tid. Det er også visse utfordringer med å intervjue brukerne etter at de er fylt 18 år. Det er ikke sikkert de husker de første erfaringene så godt, og det kan også tenkes at tjenestetilbudet har endret seg etter den tid. Datamaterialet baserer seg på muntlige og skriftlige kilder. Informanter: Fagsjef Barn og unge, Mona Johanne Kopperstad Leder av Flyktningeseksjonen, Anne Synnøve Børtveit Rådgiver Fagstab levekår, Oppvekst og levekår, Gabriela Tuftedal Seniorrådgiver Barn og unge, Oppvekst og levekår, Inger Elvik Leder Økonomi: Budsjett og økonomistyring, Kjersti Lothe Dahl Rådgiver Økonomi: Budsjett og økonomistyring, Margrete Rosseland Rådgiver Økonomi: Budsjett og økonomistyring, Ninette Grinde Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

45 Leder av barneverntjenesten, Gunnar Toresen Fagutvikler i barnevernet, Knut Redalen, Saksbehandler i barneverntjenesten, Kristine Fuglestein Leder av Embo Stavanger, Lars Ådne Vadla Konsulent Embo Stavanger, Lillian T. Sande Leder av Ungbo Stavanger, Torgeir Fiskum Rektor ved Johannes læringssenter, Jørn Pedersen Avdelingsleder ved Grunnskoleopplæring voksne ved Johannes læringssenter, Sigve Stangeland Rektor ved Voksenopplæringen ved Johnnes læringssenter, Rune Endresen Avdelingsleder Innføringsskolen trinn, ved Johannes læringssenter, Anne Paulsen Leder av innføringsskolen 8., 9. og 10. trinn, ved St Svithun, Unni Iversen Seksjonssjef Kvalitet, analyse og dimensjonering i Rogaland fylkeskommune, Ståle Wold Seniorrådgiver Kvalitet, analyse og dimensjonering i Rogaland fylkeskommune, Elin Svensen Leder av PP-tjenesten i Rogaland fylkeskommune, Gunnar Gaard Saksbehandler i Kvalitet, analyse og dimensjonering, Rogaland fylkeskommune, Kirsten Meland Leder av Innvandrerrådet i Stavanger, Ryszard Kalinowski Seniorrådgiver ved BUFetat region vest, Grete Hiim Fem beboere og tidligere beboere i Embo, alle med bakgrunn som enslig mindreårig flyktning. Skriftlige dokumenter Håndbok for arbeid med enslige mindreårige Barne-, likestillings- og inkluderingsdep Barna først. Magasin utgitt av integrerings- og mangfoldsdir. Brukerundersøkelse Rapport Sentio Research 2013 Avhengig og selvstendig. Enslige mindreårige flyktninger stemmer i tall og tale. Folkehelseinst Boligsosial handlingsplan Stavanger kommune Handlings- og økonomiplan Stavanger kommune Boløsninger for enslige mindreårige flyktninger. Rapport NTNU 2010 Statusrapport for innvandringsarbeidet i Stavanger kommune 2010 PWC sin rapport om refusjonsordningen 2013 Veileder innføringstilbud til minoritetsspråklige elever UDI årsrapport 2012 Årsrapport 2012 Stavanger kommune Tilsynsrapporter BUFetat 2011 og 2012 Åpenhets- og mangfoldserklæring Stavanger kommune På egne bein. Moduloversikt Embo Veileder til handlingsplan Embo Nasjonale nøkkeltall knyttet til innvandring Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

46 Per er det omlag personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv ( ) eller som er født i Norge med innvandrerforeldre ( ). Til sammen utgjør disse gruppene 12 prosent av befolkningen (Kilde: Statistisk sentralbyrå). I perioden har i alt personer med statsborgerskap fra et land utenom Norden innvandret til Norge og fått opphold her. Oppholdstillatelsene fordeler seg slik: 37 prosent er blitt familiegjenforent med en person som allerede var i Norge 30 prosent på grunnlag av arbeid 21 prosent har fått oppholdstillatelse på grunnlag av flukt 11 prosent har fått opphold for å ta utdanning (ikke varig opphold) 1,1 prosent ukjent eller andre årsaker EU-utvidelsen i 2004 medførte at borgere fra Polen, Estland, Latvia, Litauen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia, Ungarn, Kypros og Malta fikk utvidet adgang til å ta arbeid i Norge. Endringen har ført til en markant økning i innvandringen fra flere av disse landene. Fra 2004 har innvandringen endret seg fra i hovedsak å omfatte asylsøkere med svake kvalifikasjoner til å omfatte godt kvalifiserte arbeidere fra Øst-Europa. Per bodde det polske innvandrere i Norge. Dette tilsvarer folkemengden i Fredrikstad kommune per 1. januar Polakkene er den desidert største gruppen innvandrere i Norge. Den nest største gruppen er innvandrere fra Sverige, med , tett etterfulgt av innvandrere fra Litauen (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Om introduksjonsprogrammet Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogrammet gjelder som nevnt for nyankomne utlendinger mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering, og som har fått innvilget oppholdstillatelse på følgende grunnlag: asyl 14 oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon I tillegg kan oppholdstillatelse gis til familiemedlemmer av disse tre ovenfor nevnte utlendingsgruppene 15. Flyktninger som deltar i introduksjonsprogrammet, har krav på introduksjonsstønad. Introduksjonsstønaden erstatter sosialhjelp som inntekt for nyankomne flyktninger. Stønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si kr f.o.m. 1. mai Stønaden er skattepliktig inntekt, men i motsetning til sosialhjelp, beholdes stønaden også dersom deltakeren tar en jobb ved siden av introduksjonsprogrammet. Formålet med integreringstilskudd 13 Tallet omfatter førstegangsinnvandringer blant innvandrere (utenlands fødte med to utenlandske foreldre) med ikkenordisk statsborgerskap. SSB Tabell I tillegg til fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl. 15 I tillegg kan utlending med fornybar oppholdstillatelse etter samlivsbrudd (jf. utlendingsloven 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd) ha rett og plikt dersom hun eller han har behov for grunnleggende kvalifisering (Kilde: Monitor for introduksjonsordningen 2011). Flyktning med bosettingstillatelse og som deltar på introduksjonsprogrammet, har mulighet til å få familiemedlemmer til landet dersom deltakeren jobber ved siden av for å dekke gapet mellom introduksjonsstønaden og lønnstrinn åtte i Statens lønnsregulativ, som er underholdskravet i familiegjenforeningssaker. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

47 Formålet med integreringstilskuddet er å bidra til at kommunene gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter i bosettingsåret og de tre påfølgende år, til blant annet innvandrer- og flyktningkontortjenester, bolig- og administrasjonstjenester, sysselsettingstiltak, yrkeskvalifisering, arbeidstrening, sosialkontortjenester, sosialhjelp, barneverntjenester, tolketjenester, barnehagetjenester, helsetjenester samt kultur- og ungdomstiltak. Om rett og plikt etter introduksjonsloven 2 Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har fått a) asyl, jf. utlendingsloven 28, b) oppholdstillatelse etter innreisetillatelse som overføringsflyktning, jf. utlendingsloven 35 tredje ledd c) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 38 første ledd på grunnlag av søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven 34, eller 1 d) oppholdstillatelse som familiemedlemmer til personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven kapittel 6. For å være omfattet av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt i en kommune i mer enn fem år før det søkes om familiegjenforening. e) fornybar oppholdstillatelse etter utlendingsloven 53 første ledd bokstav b, 53 annet ledd eller 53 tredje ledd. For personer som nevnt i første punktum gjelder retten og plikten til å delta i introduksjonsprogram i to år fra det tidspunkt det er gitt oppholdstillatelse på grunnlagene som er nevnt. Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram gjelder bare for personer som er bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Kravet om særskilt avtale gjelder likevel ikke for personer som nevnt i 2 første ledd bokstav d eller e. Som nyankommet regnes den som har vært bosatt i en kommune i mindre enn to år når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes. Nordiske borgere og utlendinger som omfattes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen), omfattes ikke av paragrafen her. 17. Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer gjelder for utlending mellom 16 og 55 år som har fått a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven 34. Utlending mellom 55 og 67 år med oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a eller b har rett, men ikke plikt, til å delta i opplæring som nevnt i første ledd. Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder ikke for utlending med oppholdstillatelse etter utlendingsloven 23 og 25 og deres familiemedlemmer med tillatelse etter utlendingsloven kapittel 6. Utlending mellom 16 og 55 år med tillatelse som nevnt i første punktum som Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

48 danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, har plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 300 timer, jf. 18 første ledd annet punktum. Rett eller plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i norsk. Plikt til deltakelse foreligger ikke dersom det dokumenteres at vedkommende har tilstrekkelige kunnskaper i samisk. Dersom særlige helsemessige eller andre tungtveiende årsaker tilsier det, kan kommunen frita den enkelte fra plikt til deltakelse. Rett eller plikt til deltakelse etter første til tredje ledd inntrer ved innvilgelse av førstegangs oppholdstillatelse etter utlendingsloven, eller fra ankomst til riket for utlending som har fått slik tillatelse før innreise. For personer som omfattes av første ledd bokstav b, inntrer rett og plikt til deltakelse fra det tidspunkt vedkommende blir bosatt i kommunen i henhold til særskilt avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunen. Rett til deltakelse etter første og annet ledd gjelder i tre år. I særlige tilfeller kan rett og plikt til deltakelse inntre fra det tidspunktet krav om opplæring settes fram. Departementet kan i forskrift gi utfyllende regler om hva som her skal være å anse som særlige tilfeller. Fotnote side 4 Om netto driftsutgifter, Stavanger voksenopplæringssenter: Voksenopplæringssenteret gir også tjenester til voksne elever som ikke er innvandrere. Dette er elever som har rett på opplæring i tråd med opplæringslovens bestemmelser i kapittel 4 A. Disse undervisningstimene utgjør cirka 20 prosent av lønnsutgiftene. Figur 3 om elevene ved Grunnskoleopplæring voksne og deres opprinnelsesland På grunnskole for voksne på Johannes læringssenter vil antall elever endre seg gjennom hele skoleåret. Tallene er plukket ut på bakgrunn av et bredt utvalg av aktive elever i uke 5 i Utgangspunktet for utvalget er matematikklassene. Av grunnskoleopplæringens fem fag er det matematikk som gir den beste representative fordelingen av elever basert på statsborgerskap. Alle elever blir, i tillegg til personopplysninger og tidligere skolegang, registrert med statsborgerskap og morsmål, før de etter søknad får innvilget grunnskolerettigheter. Elevene med norsk statsborgerskap er alle minoritetsspråklige. Tabell 1 - Oversikt over alle bosatte innvandrere i Stavanger kommune per 1. januar 2012 fordelt etter innvandringsgrunn og landbakgrunn. Tallene med 2 eller færre personer i celle er "prikket" på grunn av konfidensialitetsreglene i Statistisk sentralbyrå (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Denne statistikken omfatter kun ikke-nordiske statsborgere som har innvandret til Norge i perioden Statistisk sentralbyrå har ikke informasjon om innvandringsgrunnen til våre nordiske naboer fordi nordiske statsborgere kan flytte fritt mellom de nordiske landene. Det er derfor ikke mulig å finne disse i utlendingsforvaltningen sine registre med noe oppholdsgrunnlag. En hovedgrunn for at Statistisk sentralbyrå ikke går lenger tilbake enn til 1990 for denne typen statistikk, er at det for årene før 1990 ikke finnes tilfredsstillende registeropplysninger i utlendingsforvaltningen som kan brukes til statistiske formål. Statistikk over innvandringsgrunner per 1. januar 2013 publiseres 29.august. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

49 Bare innvandrere kan ha en innvandringsgrunn. Innvandrere er i denne statistikken personer født i utlandet med 2 utenlands fødte foreldre og 4 utenlands fødte besteforeldre. Omsorgssenter hva er det? Bufetat skal gi barn som har kommet til Norge og søkt asyl, og som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar, tilbud om opphold ved et omsorgssenter for mindreårige. Tilbudet skal gjelde fra barnet blir overført fra utlendingsmyndighetene og frem til det blir bosatt i en kommune eller forlater Norge. Bestemmelsen gjelder barn som er under 15 år på det tidspunkt da asylsøknaden fremmes. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvaret for å bosette enslige mindreårige under 15 år som får innvilget oppholdstillatelse. Ansvaret for å bosette de mellom 15 og 18 år ligger hos IMDI. Om fempunkts tilfredshetsskala Denne fremstillingen brukes ved spørsmål som måler noe på en skala, for eksempel fra svært misfornøyd til svært fornøyd. Skalaen blir omkodet til en 0 til 100-skala og vet ikke - kategorien tas bort: Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

50 Regnskapsrevisjon Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Andre tjenester Rogaland Revisjon IKS Lagårdsveien Stavanger Tlf Faks