OPPFØLGING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER INTEGRERINGSARBEID

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV OPPFØLGING AV ENSLIGE MINDREÅRIGE FLYKTNINGER INTEGRERINGSARBEID STAVANGER KOMMUNE APRIL 2014

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 8 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Kommunens oppfølgingsarbeid Overordnede planer og organisering Antall innvandrere i kommunen Kostnader ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger Bo- og omsorgsløsninger Tilpasning av grunnskoleopplæringen Brukernes opplevelse av tjenestetilbudet Vedlegg Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavamger kommune

4 SAMMENDRAG FORMÅLET MED PROS JEKTET Hovedfokus i prosjektet har vært kommunens bo- og omsorgsansvar, samt kommunens ansvar for et forsvarlig opplæringstilbud. Hvordan følger Stavanger kommune opp enslige mindreårige flyktninger, og er oppfølgingen i tråd med gjeldende lovkrav og føringer? Revisjonens hovedinntrykk er at Stavanger kommune har et omfattende tilbud til enslige mindreårige flyktninger som bosettes i kommunen. Bo- og omsorgstilbudet, samt opplæringstilbudet, er godt over lovverkets minimumskrav. OVERORDNEDE PLANER OG ORGANISERING Stavanger kommune har hittil ikke utarbeidet noen handlingsplan for integrering av flyktninger og innvandrere. Integreringsarbeidet er avhengig av godt samarbeid mellom flere ulike enheter i kommunen; Flyktningeseksjonen, Johannes læringssenter, barneverntjenesten, NAV, Embo, ettervernstiltaket Ungbo, samt kommunens skoler og barnehager. Flyktningeseksjonen har ansvar for mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger, to til tre år etter bosetting. Ansvaret omfatter imidlertid ikke enslige mindreårige flyktninger. Her er forvaltningsansvaret lagt til barneverntjenesten. Barnevernet gjør vedtak om plassering og har en rolle som «bestiller», mens EMbo er «utfører». ANTALL FLYKTNINGER De siste seks årene har Stavanger kommune bosatt til sammen 623 flyktninger, som er 79 færre enn IMDIs anmodninger. Av disse 623 bosatte, har 87 kommet som enslige mindreårige. Fra kommunen får revisjonen opplyst at dersom man tar med antallet som har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening med flyktningene, vil antallet være omlag 15 prosent høyere. Stavanger kommune har per januar 2014 ansvaret for 74 enslige mindreårige. «Enslige mindreårige» er i denne sammenheng barn og unge i alderen år. Av disse er 57 gutter og 18 jenter. 33 er under 18 år, og kun to er under 15 år. En overveiende andel er født i Afghanistan. Av kommunens totalt innbyggere per , hadde 4680 innbyggere flyktningebakgrunn. Flyktningene utgjorde dermed 3,6 prosent av innbyggertallet. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

5 KOSTNADSBILDET Kommunen får flere ulike tilskudd fra staten, blant annet et eget tilskudd til bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Alle tilskuddene har økt de siste årene, og det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige har økt mest. I tillegg til tilskudd, får kommunen refundert utgifter til eventuelle kommunale barnevernstiltak til enslige mindreårige, utover en egenandel på kr per måned. I løpet av de siste fem årene har Stavanger kommune bidratt til en økning i statens utgifter til denne refusjonsordningen, ved å øke antallet institusjonsplasser til enslig mindreårige flyktninger. Fram til utgangen av 2013 fikk kommunene refundert alle sine utgifter til barneverntiltak knyttet til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, utover nevnte egenandel. I statsbudsjettet for 2014 er det vedtatt at kommunen skal få refundert kun 80 prosent av barnevernsutgiftene 1. For Stavanger kommune medfører dette om lag kr i økte kostnader per år i tilknytning til drift av barnevernsinstitusjonen Embo, som er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. BO- OG OMSORGSLØSNING I Norge er det barneverntjenesten som har ansvaret for barn og unge under 18 år som ikke kan være under sine foreldres omsorg. Dette gjelder riktignok ikke for enslige mindreårige flyktninger som bosettes i norske kommuner. Etter barnevernloven skal kommunen overta omsorgsansvaret ved behov, og etter en individuell vurdering. Stavanger kommune har i lengre tid hatt som praksis at barneverntjenesten overtar omsorgsansvaret til alle enslige mindreårige som bosettes i kommunen. Og kommunen tilbyr i stor grad institusjon som boform til de enslige mindreårige. Blant de under 18 år bor 76 prosent i institusjon. Takket være statens refusjonsordning betaler Stavanger kommune en forholdsvis liten andel av utgiftene til institusjonsplassene. I 2013 betalte Stavanger kommune 8,7 prosent av døgnprisen per institusjonsplass. TILPASNING AV GRU NNSK OLEOPPLÆ RINGEN For nyankomne minoritetsspråklige elever i skolepliktig alder (6-16 år), tilbyr kommunen Innføringsskole, som er et heldagstilbud. Elevene ved Innføringsskolen på ungdomstrinnet følger ikke den ordinære læreplanen i norsk, og elevene kan dermed ikke få karakterer i norskfaget. I engelsk og matematikk vil de som klarer å følge læreplanen få karakterer, både i skriftlig og muntlig. Hovedinntrykket er at karakterresultatene skiller seg lite dersom vi sammenligner innfø- 1 Den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra foregående år som behandles i Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

6 ringsskole-elever med ordinære elever. Forskjellene er gjennomgående mindre i matematikkfaget enn i engelsk skriftlig og muntlig. Hvor mye skolegang de 70 elevene ved Innføringsskolen har fått før ankomst til Norge varierer, men en overveiende andel har en god del skolegang fra før. Minoritetsspråklige elever over 16 år har i mange tilfeller doble rettigheter: Introduksjonsloven gir alle nyankomne innvandrere og flyktninger over 16 år rett til 600 timer med norskopplæring, og tilbudet kan etter søknad utvides til 3000 timer innenfor en femårsperiode. Ungdom i aldersgruppen år, med vitnemål fra grunnskolen, har rett til videregående opplæring, såkalt «Ungdomsrett», i henhold til opplæringsloven I praksis innebærer dette at en enslig mindreårig flyktning, som har gått 6 måneder på Innføringsskolens ungdomstrinn, vil få vitnemål fra grunnskolen og dermed rett til videregående opplæring. Om vedkommende ikke har fått karakterer i alle fag eller har svært mangelfull kompetanse, har ingen betydning. For enslige mindreårige flyktninger, med kort botid i Norge, vil det imidlertid være vanskelig å følge ordinær videregående opplæring. Rogaland fylkeskommune tilbyr nyankomne innvandrere med dårlige norskkunnskaper 25 uketimer i egne basisgrupper, avgrenset til opplæring i norsk og samfunnsfag. Andre fag, som eksempelvis engelsk eller matematikk, tilbys ikke. Fylkeskommunen har heller ingen plikt til å tilby dette. Elever uten matematikk og/eller engelskkunnskaper fra før, vil dermed få problemer med å følge ordinær videregående opplæring. Dette har Stavanger kommune tatt konsekvensen av, ved at minoritetsspråklige elever, med vitnemål fra grunnskolen, får anledning til å gå på kommunens undervisningstilbud kalt «Grunnskoleopplæring voksne», ved Johannes læringssenter. Foruten norskundervisning, som disse elevene uansett har krav på, får elevene undervisning i fag som engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og data, foruten gymnastikk. Alt betalt av kommunen. Antall elever med rett til videregående opplæring, men som likevel går på grunnskole voksenopplæring, varierer fra år til år. Revisjonen får opplyst at høsten 2013 begynte 22 elever med vitnemål fra grunnskolen på læringssenterets grunnskoletilbud. Læringssenteret har imidlertid ingen historisk oversikt over antall elever med grunnskolevitnemål det enkelte år. 2 Ungdommene har etter søknad rett, og søknaden avgjøres av fylkeskommuen. Grunnskole fra utlandet kan godkjennes. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

7 DE ENSLIGE MINDREÅ RIG E FLYKTNINGENES OPPL EVELSE AV TJENES TE TILBUDET Revisjonen har intervjuet fem nåværende og tidligere beboere ved Embo. Vår undersøkelse er av begrenset omfang og resultatene må tolkes med forsiktighet. Respondentene er fornøyd med botilbudet, men har følgende forslag til forbedringer: Kommunen bør ikke plassere for mange med samme morsmål i samme avdeling. Fristelsen til å snakke morsmålet fremfor norsk blir for stor, og prosessen med å lære seg norsk går saktere. Når samtlige i tillegg går på Johannes læringssenter sitt særskilte tilbud, blir de i for liten grad utfordret til å utvikle sine norskkunnskaper. Miljøpersonalet bør legge til rette for flere aktiviteter utenfor boligens fire vegger, eksempelvis gåturer og cafébesøk. Etter hvert som man vokser til og nærmer seg myndighetsalder, bør personalet ha tillit til at man klarer å styre pengene selv. Flytteprosessen ut av Embo bør gjennomføres med varsel i god tid, og plan for utflytting bør ikke endres underveis. Reglene i institusjonen bør være faste og forutsigbare, og ikke endres for ofte. REVISJONENS ANBEFALINGER: Vi anbefaler kommunen å utarbeide en helhetlig plan for integreringsarbeidet og språkopplæringstilbudet i Stavanger kommune. Vi anbefaler kommunen å vurdere behovet for å styrke sitt informasjonsgrunnlag vedrørende elever med grunnskolevitnemål på Johannes læringssenter sitt tilbud «Grunnskoleopplæring voksne»; for derved bedre å kunne vise hvilke kostnader undervisningstilbudet innebærer og for å synliggjøre ansvarsdelingen mellom kommunen og fylkeskommunen. Vi anbefaler kommunen å vurdere hvordan forslagene fra de mindreårige flyktningene kan følges opp. o Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

8 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannen har gitt følgende uttalelse : Rådmannen vurderer at bo- og omsorgstilbudet til enslige mindreårige flyktninger fungerer bra. Dette viser også svarene fra respondentene. Respondentene har kommet med en del forslag til forbedringer. Rådmannen vil i den forbindelse kommentere forslagene: Kommunen bør ikke plassere for mange med samme morsmål i samme avdelinger. Dette er noe vi tilstreber så langt som mulig. Mange av ungdommene kommer fra samme land av den grunn setter antall hus og plasser begrensninger på å bosette dem hver for seg. Miljøpersonalet bør legge til rette for flere aktiviteter utenfor boligens fire vegger, eksempelvis gåturer og cafebesøk. Embo forsøker å tilrettelegge for et variert tilbud om aktiviteter i samråd med ungdommene. Vanligvis er det to typer aktiviteter som etterspørres, kino og bowling. Dersom ungdommen vil, finnes det aktivitetstilbud gjennom Embo hver dag. Etter hvert som man vokser til og nærmer seg myndighetsalder, bør personalet ha tillitt til at man klarer å styre pengene selv. Ungdommene får nå «månedspenger» inntil kr 1 500,- i tillegg til motivasjonspenger og lommepenger, som skal dekke de nødvendige utgiftene til fritidsaktiviteter, klær, mobil, etc. Hensikten er å la ungdommene styre sin egen økonomi, samtidig som EMbo kan gi bistand og veiledning. Målet er å lære ungdommene å ta hånd om egen økonomi når de flytter ut fra EMbo. Flytteprosessen ut av EMbo bør gjennomføres med varsel i god tid.. Dette er noe EMbo hele tiden etterstreber sammen med barneverntjenesten. I de fleste tilfeller skjer også dette, men grunnet kort frist fra EMbo fra når en får en kommunal leilighet, til den forventes bebodd, kan det nok oppleves at det er korte frister. Reglene i institusjon bør være faste og forutsigbare. EMbo tilstreber å ha faste og forutsigbare regler, som er utarbeidet og evaluert sammen med ungdommene ved institusjonen. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

9 Rådmannen vil også nevne at EMbo har utviklet et «kurs» i samarbeid med politiet for å bedre forståelsen av politiets rolle i Norge. Alle ungdommer gjennomgår dette «kurset». Her får de også samtale med sexolog. Revisjonen foreslår at kommunen utarbeider en helhetlig plan for integreringsarbeidet og språkopplæringstilbudet i Stavanger kommune. I møte godkjente bystyret «Strategi for likestilling og mangfold » der etnisitet er ett av områdene som er omfattet av planen. Planen blir fulgt opp av en tiltaksplan som rulleres for hvert år i forbindelse med handlings- og økonomiplanen. Formannskapet har nylig vedtatt at Stavanger kommune skal søke om medlemskap i nettverk av «Intercultural cities» (ICC). Nettverket består av 70 europeiske byer. Medlemskapet innebærer en ekstern vurdering av kommunens helhetlige tilnærming på integrerings- og mangfoldsområdet. Dette vil kunne gi kommunen et bedre grunnlag for å vurdere arbeidet og sette i verk nødvendige forbedringstiltak. Rådmannen vurderer at kommuneplan, handlings- og økonomiplan, likestilling og mangfoldsstrategi med tilhørende tiltaksplan, brukerundersøkelse, og et eventuelt medlemskap i ICC gir et tilstrekkelig grunnlag for kommunens integreringsarbeid, og dekker kommunens behov for plan- og styringsverktøy for kommunens integrerings- og språkopplæringstilbud. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

10 RAPPORTEN Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

11 Hvordan følger Stavanger kommune opp enslige mindreårige flyktninger, og er oppfølgingen i tråd med gjeldende lovkrav og føringer? Hovedfokus i prosjektet har vært kommunens bo- og omsorgsansvar, samt kommunens ansvar for et forsvarlig opplæringstilbud. For å belyse dette har revisjonen sett nærmere på følgende problemstillinger: Hvor mange enslige mindreårige flyktninger har Stavanger kommune ansvaret for, og hvordan har utviklingen vært de siste årene? Hvilken type bo- og omsorgsløsning har disse? Hvordan har kommunen organisert oppfølgingen av enslige mindreårige flyktninger? Hvilken oppfølging får brukerne fra kommunen, hvordan fungerer denne, og er den i samsvar med brukernes behov? I hvilken grad klarer man å tilpasse grunnskoleopplæringen til den enkeltes behov? Hvordan er målgruppens resultater på skolen i basisfagene, sammenlignet med gjennomsnittsresultatene i disse fagene? Revisjonskriterier er krav eller forventninger som brukes til å vurdere funnene i revisjonens undersøkelser. Revisjonskriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området, f. eks lovverk og politiske vedtak. I dette prosjektet er følgende kriteriegrunnlag anvendt: Opplæringsloven 1-3 og 5-1 Barnevernloven 3-4, 4-4 og 4-5 Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Kommuneplan Stavanger kommunes Åpenhets- og mangfoldserklæring Boligsosial handlingsplan for Stavanger kommune «God, bedre, best! Plan for kvalitetsutvikling i skolen Utviklingsplan for Johannes læringssenter Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

12 Metodisk er det benyttet intervju, dokumentgransking samt sammenligninger (mot seg selv over tid og mot andre kommuner). En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Enslige mindreårige asylsøkere er barn og ungdom som; På egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og søker beskyttelse/asyl (de søker om oppholdstillatelse) i Norge på bakgrunn av et behov for beskyttelse mot forfølgelse eller krigshandlinger i hjemlandet. Eller de kommer som overføringsflyktninger etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Enslige mindreårige flyktninger er barn/ungdom under 18 år som har kommet til Norge uten omsorgspersoner, som har søkt beskyttelse (asyl) og fått innvilget søknaden. Situasjonen for såkalte «papirløse» asylsøkere (asylsøkere som har fått endelig avslag på søknaden og som ikke har forlatt landet) omfattes ikke av denne rapporten. I kapitlene som omhandler språkopplæring har vi brukt begrepet «minoritetsspråklige elever» om elever og kursdeltakere som har et annet morsmål enn norsk. Antallet som har søkt asyl i Norge som enslige mindreårige har variert mye over de siste årene. I 1996 var det færre enn 100 personer, mens i 2009 søkte hele enslige mindreårige asyl i Norge. Av de rundt som har søkt asyl som enslige mindreårige i perioden har i overkant av blitt bosatt som enslige mindreårige flyktninger (Kilde: Statistisk sentralbyrå). Nær seks av ti har bakgrunn fra Asia, mens nær fire av ti har bakgrunn fra Afrika. Det har kommet flest fra Afghanistan, Somalia, Irak, Sri Lanka og Etiopia. 85 prosent av alle enslige mindreårige flyktninger bosatt i Norge kommer fra disse fem landene. Blant de enslige mindreårige er det en klar overvekt av gutter. Blant enslige mindreårige fra Afghanistan var 98 prosent gutter, mens det var 97 prosent gutter fra Irak. Andre land har en likere kjønnsfordeling; fra Somalia var seks av ti gutter, mens fra Etiopia og Eritrea har det vært en liten overvekt av jenter. For mer informasjon, se vedlegg Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

13 Stavanger kommune har hittil ikke utarbeidet noen handlingsplan for integrering av flyktninger og innvandrere. En arbeidsgruppe med representanter fra Flyktningeseksjonen, Levekår og kommunens godkjente barneverninstitusjon forbeholdt enslige mindreårige flyktninger (Embo), er i nå gang med å utarbeide et planforslag. Et sentralt moment vil være hvordan kommunen kan få til et godt samarbeid mellom enhetene som arbeider med integrering, det være seg Flyktningeseksjonen, Johannes læringssenter, barneverntjenesten, Embo, Ungbo og NAV, samt kommunens skoler og barnehager. Flyktningeseksjonen har ansvar for mottak og oppfølging av nyankomne flyktninger, to til tre år etter bosetting. Seksjonen yter praktisk bistand og veiledning, samt koordinerer tiltak med hensyn til økonomi, bosetting og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, herunder saksbehandling og oppfølging av introduksjonsprogrammet. Flyktningeseksjonens ansvar omfatter imidlertid ikke enslige mindreårige flyktninger. Her er forvaltningsansvaret lagt til barneverntjenesten. Bakgrunnen for en slik organisering er at kommunen ønsker å samle spisskompetansen i arbeidet overfor barn og unge. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

14 Figur 1 - Enhetenes organisering under direktør Oppvekst og levekår (Kilde: Stavanger kommune). Levekårsjef Flyktningseksjonen Direktør oppvekst og levekår Skolesjef Johannes læringssenter Fagsjef barn og unge EMBo Barneverntjenesten Ungdom og Fritid Kommentar: Både Flyktningeseksjonen og barneverntjenesten sorterer under samme direktør, men under ulike fagsjefer. Flyktningeseksjonen sorterer under fagsjef Levekår, mens enhetene som arbeider overfor mindreårige og unge opptil 23 år (EMbo, barneverntjenesten og Ungdom og Fritid), ligger under fagsjef Barn og unge. Ungbo er for øvrig en avdeling i virksomheten Ungdom og Fritid. De enslige mindreårige flyktningene er hovedsakelig bosatt i EMbo, som er en godkjent barneverninstitusjon rettet inn mot denne innvandrergruppen. Alle får vedtak etter barnevernloven 4-4, noe som innebærer at barneverntjenesten overtar omsorgsansvaret, men dette innebærer ikke noe krav om at de enslige mindreårige flyktningene skal bo i institusjon. I 1992 ble de første bokollektivene for enslige mindreårige flyktninger i Stavanger kommune etablert. I 2004 fikk flere av bokollektivene godkjenning som barneverninstitusjon. Godkjenningen krevde, og fortsatt krever, at en rekke krav er oppfylt, herunder at tilbudet har døgnbemanning. Bakgrunnen for omgjøringen fra kollektiv til godkjent barnevernsinstitusjon var et ønske om å styrke kvaliteten på botilbudet. Samtidig åpner en godkjenning som barneverninstitusjon for at BUFetat refunderer alle utgiftene, med unntak av en liten egenandel. Det er mulig å skille mellom ulike grupper av innvandrere. De ulike gruppene etterspør ulike behov innenfor kommunal tjenesteproduksjon. Før vi går nærmere inn på Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

15 innvandrergruppen «enslige mindreårige flyktninger», har vi tatt med noen tall for innvandrergruppen som helhet. I Statistisk sentralbyrå sine statistikker er innvandrere definert som «personer som er født i utlandet, har to utenlands fødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge». I tillegg til denne gruppen, har Folkehelseinstituttet med en gruppe til i sine statistikker. Dette er barn som er født i Norge og som har foreldre som faller inn under innvandrerdefinisjonen som nevnt ovenfor. Asylsøkere og personer på korttidsopphold er ikke tatt med. Figur 2 Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i de enkelte kommunene Rogaland per , i prosent av befolkningen totalt. (Kilde: Folkehelseinstituttet 2013). Sokndal Sauda Tysvær Lund Forsand Kvitsøy Bjerkreim Utsira Karmøy Bokn Suldal Strand Time Rennesøy Randaberg Eigersund Vindafjord Gjesdal Klepp Finnøy Hå Hele landet Rogaland Haugesund Hjelmeland Sola Sandnes Stavanger 4,5 6,7 7,2 8,1 8,4 8,5 8,5 8,6 8,6 8,7 8,8 9 9,9 10,3 10,3 10,6 11,1 11, ,1 12,9 14,1 14, ,1 17,7 20, Kommentar: Stavanger kommune har høyest andel med 20,2 prosent, tett fulgt av Sandnes med 17,7 prosent. I 2013 ligger Rogaland over landsgjennomsnittet (14,8 i Rogaland, mens landsnittet er på 14,1 prosent). Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

16 Prosentandel med innvandrerbakgrunn Rogaland Revisjon IKS Figur 3 Prosentandel av kommunens innbyggere som har innvandrerbakgrunn (Kilde: Folkehelseinstituttet) Hele landet 6,3 6,6 6,9 7,3 7,6 7,9 8,3 8,9 9,7 10,6 11,4 12,2 13,1 14,1 Stavanger 10 9,9 10,1 10,4 10,5 10,8 11,3 12,5 13,9 15,2 16,4 17,7 18,7 20,2 Kommentar: I Stavanger har innvandrerbefolkningen økt fra 10 prosent i år 2000 til 20,2 prosent i Dette er en økning på 102 prosent. I 2013 lå landsnittet på 14,1 prosent. Tabell 1 - Oversikt over alle bosatte innvandrere i Stavanger kommune per 1. januar 2013 fordelt etter innvandringsgrunn (Kilde: Statistisk sentralbyrå). I alt Arbeid Familie Flukt Utdanning og kulturutveksl ing(aupair) Annen innvandrings grunn Uoppgitt innvandrings grunn Innvandrere i alt Kommentar: Arbeidsinnvandrere utgjør den største innvandringsgruppen i Stavanger. Deretter følger personer som har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening (det vil si gjenforening med innvandrere som allerede har fått opphold). Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

17 Antall bosatte Rogaland Revisjon IKS Figur 4 Antall bosatte flyktninger per år på landsbasis (Kilde: IMDI. Tall avrundet til nærmeste 10) nov.13 Bosatte Herav enslige mindreårige Kommentar: Høsten 2007 var starten på en kraftig økning i antall personer som søkte asyl og fikk innvilget opphold i Norge. Vi ser at andelen enslige mindreårige var størst i Flyktninger, deriblant enslige mindreårige, som får innvilget oppholdstillatelse i Norge, blir bosatt i kommuner som har sagt seg villige til dette. I perioden har Stavanger kommune blitt anmodet av IMDI til å bosette til sammen 702 flyktninger; For fireårsperioden ble Stavanger anmodet til å bosette 440 flyktninger, I 2012 var anmodning 112 flyktninger, og I 2013 var anmodningen 150 flyktninger. Antallet faktisk bosatte er noe lavere enn IMDIs anmodninger. De siste seks årene har Stavanger kommune bosatt til sammen 623 flyktninger, som er 79 færre enn IMDIs anmodninger. Av disse 623 bosatte, har 87 kommet som enslige mindreårige. Dette blir et snitt på ca. 103 flyktninger, herunder 14 enslige mindreårige, per år. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

18 Figur 5 Antall faktisk bosatte flyktninger i Stavanger kommune i perioden (Kilde: Stavanger kommune) Flyktninger (eksl. enslig mindreårig.) Enslig mindreårige Kommentar: Antallet har ligget rundt 100 hvert år, og varierer ikke så mye fra år til år. Familiegjenforening er for øvrig ikke inkludert i disse tallene. Kommunen har ingen eksakt oversikt over hvor mange som kommer på grunnlag av familiegjenforening i tilknytning til flyktningene. Med innføring av ny utlendingslov i , fikk personer som innvilges asyl, unntak fra underholdskravet (årsinntekt på kr), under visse forutsetninger 3. Fra kommunen får Revisjonen opplyst at dersom man tar med antallet som har fått opphold på grunnlag av familiegjenforening med flyktningene, vil antallet være omlag 15 prosent høyere. I 2013 innebærer dette at antallet øker med om lag 17 personer. 3 Såfremt familiemedlemmene søker om familiegjenforening innen ett år etter at referansepersonen har fått oppholdstillatelse i Norge. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

19 Figur 6 Antall bosatte flyktninger i Stavanger per (Familiegjenforening og familieutvidelse medregnet. Kilde: Statistisk sentralbyrå) Asyltilfelle omfatter personer som har fått innvilget asylsøknaden eller fått opphold på humanitært grunnlag. Overføringsflyktning er flyktninger som kommer til Norge etter et organisert uttak, vanligvis i samarbeid med FNs Høykommisær for flyktninger. Stortinget fastsetter årlig en kvote for hvor mange overføringsflyktninger som kan tas imot i Norge. Annen flyktning er krigsflyktninger med familier hovedsakelig fra Bosnia-Hercegovina som har fått opphold etter vedtaket «kollektiv beskyttelse». Familiegjenforening: Partene var i familie før ankomst Norge. Familieutvidelse: Partene var ikke gift før ankomst Norge. Kommentar: Per hadde Stavanger 4680 innbyggere med flyktningebakgrunn. Samme dato hadde kommunen totalt innbyggere. Flyktningene utgjør dermed 3,6 prosent av innbyggertallet. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

20 Figur 7 Fødselsår til de 74 enslige mindreårige som Stavanger kommune, ved barnevernet, har ansvaret for per (Tallene inkluderer også personer i aldersgruppen år med vedtak om ettervern. Kilde: Barnevernet i Stavanger kommune) Kommentar: Stavanger kommune har per januar 2014 ansvaret for 74 enslige mindreårige. «Enslige mindreårige» er i denne oversikten barn og unge i alderen år. Av disse er 57 gutter og 18 jenter. 33 er under 18 år, og kun to er under 15 år. Figur 8 Fødeland til de 74 enslige mindreårige som Stavanger kommune, ved barnevernet, har ansvaret for per (Tallene inkluderer også personer i aldersgruppen år med vedtak om ettervern. Kilde: Barnevernet i Stavanger kommune) Kommentar: Vi ser at en overveiende andel er født i Afghanistan. Resterende andel fordeler seg på en rekke ulike land. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

21 Ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, mottar Stavanger kommune samme tilskudd som ved annen bosetting (integreringstilskudd over fem år). Integreringstilskuddet som kommunen mottar fra staten, skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret, samt de fire neste årene 4. For at enslige mindreårige skal kunne bosettes så raskt som mulig og få gode omsorgstilbud, mottar kommunene et særskilt tilskudd fra staten, i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Det særskilte tilskuddet utbetales til og med det året den enslige mindreårige fyller 20 år. I statsbudsjettet for 2014 har Stortinget vedtatt at tilskuddet pr enslig mindreårig skal økes fra kr i 2013, til kr i Tabell 2 Sum tilskudd. Budsjett og regnskap. (Kilde: Stavanger kommune) regnskap budsjett regnskap budsjett regnskap budsjett regnskap budsjett SUM TILSKUDD Sum. Integreringstilskudd Særskilt tilskudd enslige mindr Funksjonshemmede "Utdanning" Helsestasjon Utd. og direkte bosetting Tilskudd mellom kommuner SUM TILSKUDD Kommentar: Kommunen har fått økte tilskudd i de siste årene. Det særskilte tilskuddet til enslige mindreårige har økt mest. I tillegg til tilskuddene, får kommunen refusjon fra staten til å dekke utgifter til eventuelle kommunale barnevernstiltak, utover en egenandel på kr per måned. Fram til utgangen av 2013 fikk kommunene refundert alle sine utgifter til barneverntiltak knyttet til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger, utover nevnte egenandel. I statsbudsjettet for 2014 er det vedtatt at kommunen skal få refundert kun 4 For mer informasjon om integreringstilskuddet, se rapportens vedlegg. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune

22 80 prosent av barnevernsutgiftene 5. For Stavanger kommune medfører dette om lag kr i økte kostnader per år i tilknytning til drift av barnevernsinstitusjonen Embo, som er forbeholdt enslige mindreårige flyktninger. Enkelte utgifter holdes for øvrig utenfor refusjonsordningen (eksempelvis tolkeutgifter og utgifter til helsetjenester). Kommunen har hittil fått et skoletilskudd for barn i skolepliktig alder med kr per år, men fra 2014 vil dette tilskuddet være en del av integreringstilskuddet. Skoletilskuddet har dermed opphørt som øremerket tilskudd. Det finnes for øvrig også egne støtteordninger for barn og ungdom med særskilte behov. I 2012 gjennomførte PricewaterhouseCoopers (PwC) en analyse av kommunenes praktisering av den statlige refusjonsordningen. Analysen ble gjennomført på oppdrag fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Departementet ønsket å finne årsakene til den kraftige økningen i statens utgifter, knyttet til refusjon av kommunenes utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. I sin rapport identifiserer PWC flere årsaker til den kraftige økningen som har funnet sted siden 2008, blant annet: Både antall enslige mindreårige flyktninger som bosettes, og antallet kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger, har økt kraftig. Endret lovanvendelse: Andelen enslige mindreårige flyktninger som bosettes med barnevernsvedtak er blitt svært høy, særlig de to siste årene. PWC skriver i sin rapport at «Endret lovanvendelse har helt klart sin årsak i økonomiske begrunnelser». Refusjonsordningen som virkemiddel for å få fart på bosettingen: IMDi har markedsført refusjonsordningen som et verktøy for å få kommunene til å bosette de enslige mindreårige. Mer kompleks problematikk; Kortere tid i mottak før bosetting merkes av kommunene, i form av at flere barn kan lite eller ingenting norsk når de bosettes. Økt kvalitet i botiltakene: Refusjonsordningen har gitt et spillerom for å øke kvaliteten, primært i form av flere, og bedre kvalifiserte ansatte i botiltakene. Mer kostbare tiltak: Langt flere av de enslige mindreårige bor i bofellesskap enn tidligere. Bofellesskap er et dyrere tilbud enn hybler og fosterhjem. Dette er forhold som også har gjort seg gjeldende i Stavanger kommune: Antallet bosatte viser en stigende tendens Samtlige får barnevernsvedtak IMDi har markedsført refusjonsordningen overfor kommunen. Kortere tid i mottak har ført til færre opplysninger om den enkelte som skal bosettes. Stavanger kommune har økt antall institusjonsplasser til denne innvandrergruppen, fra 10 i 2008 til 29 i Den reduserte refusjonen gjelder også eventuelle krav fra foregående år som behandles i Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger Stavanger kommune