Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Venjar - Langset

Transkript

1 Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar - Langset En del av InterCity utbyggingen 01B Revidert etter geoteknisk tredjepartskontroll SKa KK SMS 00B Komplett detalj- og reguleringsplan LaH/SKa KK/CHa SMS Revisjon Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel: Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Venjar Langset Områdestabilitet Venjar - Langset Antall sider: 22 + tegninger + vedlegg Produsent: Prod.tegn.nr.: Erstatning for: Erstattet av: Dr.Ing. A.Aas-Jakobsen AS Prosjektnr.: Dokument-/tegningsnummer: Revisjon: Parsell: Enterprise: 00 UEH-02 UEH-00-A B FDV-dokument-/tegningsnummer: NA FDV-rev.: NA

2 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 2 av 22 UEH-00-A B SAMMENDRAG I forbindelse med reguleringsplan for nytt dobbeltspor på strekningen Venjar-Langset er det gjort vurderinger av områdestabiliteten på strekningen. Det er gjort en vurdering av områdestabiliteten langs traseen, samt utført en utredning av områdestabiliteten på østsiden av Vorma. Deler av den nye trasen skal etableres på fylling langsmed Vormas vestbredd. En slik fylling vil kunne endre strømningsforholdene i elva, noe som kan resultere i større grad av erosjon langs elvebredden på østsiden av Vorma. Områdestabilitet langs den nye traseen Siden det ikke er påvist sammenhengende lag av kvikkleire eller sprøbruddmateriale som kan påvirke områdestabiliteten langs strekningen, vurderes områdestabiliteten som tilfredsstillende langs strekningen. Områdestabilitet på østsiden av Vorma Det er utført grunnundersøkelser og geoteknisk vurdering av områdene rundt Lynes gård og Fremmin gård i henhold til NVEs veileder Sikkerhet mot kvikkleireskred. Fremmin gård ligger i en kartlagt kvikkleiresone, Fremmin. Nye grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger viser at kvikkleireområdet ved Fremmin ikke trenger ytterlige utredning av områdestabiliteten: endringer i elvestrømningen og påfølgende vil ikke kunne utløse et kvikkleireskred på Fremmin, fordi det ikke finnes et sammenhengende lag av sprøbruddmateriale i skråningen langs elva. I området nord for Lynes gård er det påvist kvikkleire i elva, og det anbefales å etableres en erosjonssikring langs elva for å unngå at erosjon kan utløse skred i sprøbruddmateriale. Analyser viser for øvrig at jernbanefyllingen ikke vil påvirke erosjonsforholdene langs Vormas østre bredd, det vurderes dermed ikke som rimelige å pålegge Jernbaneverket å utføre sikringsarbeidene. DNV GL har utført geoteknisk tredjepartskontroll av denne rapporten, DNV GL sin rapport er vist i vedlegg C.

3 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 3 av 22 UEH-00-A B INNHOLD 1 INNLEDNING FORUTSETNINGER OG GRUNNLAGSMATERIALE Grunnundersøkelser Krav til sikkerhet mot naturfare Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner Krav til utredning og sikkerhet for ulike tiltakskategorier VENJAR LANGSET Utredningens omfang Marin grense og tidligere kartlagte faresoner Nye grunnundersøkelser Venjar - Eidsvoll Eidsvoll Langset Konklusjoner OMRÅDESTABILITET PÅ ØSTSIDEN AV VORMA Marin grense og tidligere kartlagte faresoner Tiltakskategori og krav til sikkerhet Nye grunnundersøkelser Geotekniske dimensjoneringsparametere Stabilitetsberegninger Profil Profil Profil Profil KONKLUSJONER Venjar Langset Området Fremmin og Lynes Profil Profil Profil Profil REFERANSER... 21

4 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 4 av 22 UEH-00-A B TEGNINGER 010 Borplan og beregningsprofiler 011 Anbefalte tiltak langs Vormas østbredd VEDLEGG Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Tolking av CPTU-sonderinger Stabilitetsberegninger DNV GL rapport rev1_geoteknisk tredjepartskontroll Venjar- Eidsvoll

5 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 5 av 22 UEH-00-A B INNLEDNING JBV har engasjert Dr. Ing. A.Aas-Jakobsen AS til å utarbeide detalj- og reguleringsplan for InterCity parsellene Venjar Langset og Kleverud Sørli. NGI er engasjert som underleverandør på geoteknisk rådgivning, RIG, for deler av strekningen. Dagens enkeltspor skal utvides til dobbeltspor langs hele strekningen. Foreliggende rapport inneholder vurderinger av områdestabiliteten langs parsellen Venjar Langset, se figur 1-1. Langset N Venjar Figur 1-1 Oversiktskart, nytt dobbeltspor Venjar Langsett (kilde: norgeskart.no)

6 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 6 av 22 UEH-00-A B FORUTSETNINGER OG GRUNNLAGSMATERIALE Det vises til generelle prosjekteringsforutsetninger for geoteknikk, ref. /1/. 2.1 Grunnundersøkelser Tidligere utførte grunnundersøkelser mellom Venjar Eidsvoll er oppsummert i ref. /2/ - /4/. I tillegg er det i 2014/2015 utført supplerende undersøkelser på strekningen, hvor datarapport foreløpig ikke foreligger. Sonderingsresultater og laboratorieresultat er i midlertidig mottatt og inkludert i vurderingene. Langs strekningen Eidsvoll Langset ble det utført grunnundersøkelser i perioden , og resultatene fra disse er presentert i egen rapport /5/. Også her er det utført supplerende undersøkelser i 2014/2015, hvor endelig datarapport ikke foreligger. Sonderingsresultat og laboratorierapporter fra de supplerende undersøkelser er for øvrig tilgjengelige og inkludert i vurderingene. 2.2 Krav til sikkerhet mot naturfare Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger er gitt i byggteknisk forskrift (TEK10) kapittel 7. I områder med forekomster av kvikkleire, skal behov for utredning og eventuelle sikringstiltak i faresoner for kvikkleireskred skal gjennomføres iht. NVEs veileder Sikkerhet mot Kvikkleireskred (NVE-veileder 7/2014) /6/. Denne veilederen gjelder først og fremst utredning av områdeskredfare i forbindelse med kommuneplaner og reguleringsplaner. Videre beskriver NVEs retningslinjer Flaum- og skredfare i arealplanar (NVE-retningslinjer 2/2011) /7/, hvordan skred- og flomfare bør utredes og tas hensyn til i de ulike planfasene. For detalj- og reguleringsplan er omfang og detaljeringsnivået av utredning for områdestabilitet avhengig av reguleringsformål og tiltakskategorier planen omfatter Prosedyre for utredning av aktsomhetsområder og faresoner Punktene 1-10 er hentet fra NVEs veileder, /6/, og beskriver en prosedyre for identifisering og avgrensning av kvikkleireområder med potensiell skredfare: 1. Avklar hvor nøyaktig utredningen skal være. 2. Undersøk om hele eller deler av området ligger under marin grense. 3. Avgrens områder med marine avsetninger. 4. Undersøk om det finnes kartlagte faresoner for kvikkleireskred i området. 5. Avgrens aktsomhetsområder til terreng som tilsier mulig fare for områdeskred. 6. Gjennomføring av befaring og grunnundersøkelser/vurdering av grunnlag. 7. Avgrens løsneområder mer nøyaktig. 8. Vurder og avgrens sannsynlige utløpsområder for skredmasser. 9. Avgrens og faregradsklassifisér faresoner 10. Stabilitetsvurdering. Dokumentasjon av tilfredsstillende sikkerhet.

7 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 7 av 22 UEH-00-A B Krav til utredning og sikkerhet for ulike tiltakskategorier Kravene til beregningsmessig sikkerhet og utredninger er avhengig av virkningen av tiltaket, dvs. om det påvirker stabiliteten i negativ eller positiv retning, samt hvilken tiltakskategori tiltaket klassifiseres under. Kravene er gitt i veiledningen til TEK 10 og er oppsummert i tabell 5.1 og 5.2 i /6/. 3 VENJAR LANGSET Følgende avsnitt omhandler utredning av områdestabilitet langs ny jernbanetrase på strekningen Venjar Langset. I forbindelse med utarbeidelse av Hovedplan mellom Eidsvoll og Langset, ble det i 2010 gjort en tidlig vurdering av områdestabiliteten på strekningen, se ref. /5/. 3.1 Utredningens omfang Generelt skal utredningen av områdestabiliteten utføres iht. det som kreves for reguleringsplaner iht. NVEs veileder, /6/. Dette betyr i praksis vurdering av samtlige punkt som er beskrevet i avsnitt Marin grense og tidligere kartlagte faresoner Figur 3-1 viser kartutsnitt fra Skrednett.no som viser marin grense og kartlagte fareområder i området. Rød linje angir ca. plassering av den nye traseen, mens blå stiplet linje angir marin grense, og grå skravur indikerer områder som ligger over marin grense. Figuren viser at hele strekningen ligger under marin grense, men at det ikke er kartlagt aktsomhetsområder for kvikkleireskred som kan påvirke den nye traseen.

8 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 8 av 22 UEH-00-A B Langset N Venjar Figur 3-1 Marin grense og kartlagte faresoner for kvikkleireskred (kilde: Nye grunnundersøkelser Ut fra topografiske forhold vil det være mange potensielle aktsomhetsområder langs traseen dersom det påvises forekomster av kvikkleire eller sprøbruddmateriale langs traseen Venjar - Eidsvoll Laboratorieresultatene fra de nye grunnundersøkelsene mellom Venjar og Eidsvoll indikerer sprøbruddmateriale eller kvikkleire (dvs. omrørt skjærstyrke < 2,0 kpa) ved enkelte forsøk. Gjennomgående viser laboratorieresultatene at der det er påvist kvikkleire eller sprøbruddmateriale, har det ikke vært mulig å måle uomrørt skjærstyrke, noe som indikerer at prøvestykket har vært forstyrret da det ble presset ut av sylinderen. Videre er det for disse forsøkene målt et høyt vanninnhold sammenlignet med prøvestykkene over og under. Dette indikerer forstyrret silt som har sugd til seg vann fra det forstyrrede materialet. Figur 3-2 viser et eksempel på påvist kvikkleire ved punkt VE600 ved 9,35 m dybde. Figuren viser at målt vanninnhold er unormalt høyt sammenlignet med målte verdier over og under det aktuelle prøvestykket. Samtidig er omrørt skjærstyrke vesentlig lavere for dette ene forsøket.

9 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 9 av 22 UEH-00-A B Vanninnhold, W Omrørt skjærstyrke, Sr Figur 3-2 Eksempel på forsøk som indikerer kvikkleire, tatt fra prøveserie VE600. Siden det ikke er påvist kvikkleire eller sprøbruddmateriale over et visst dybdeintervall ved noen av prøvepunktene, men kun ved enkelte målinger, betraktes resultatene å være forårsaket av prøveforstyrrelser. Dette stemmer også overens med de nye sonderingene og tidligere grunnundersøkelsene som ble utført i forbindelse med Gardermobanen, se ref. /2/ - /4/. Fra undersøkelsene som ble utført i forbindelse med Gardermobanen, ble det heller ikke påvist forekomster av kvikkleire/sprøbruddmateriale mellom Venjar til Eidsvoll Eidsvoll Langset Tidligere grunnundersøkelser ved Minnevika indikerte mulige forekomster av kvikkleire eller sprøbruddmateriale. De nye laboratorieundersøkelsene fra samme området viser for øvrig at disse massene består av løst lagrede siltige masser, og ikke kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Langs strekningen for øvrig er det ingen indikasjoner på forekomster av kvikkleire eller sprøbruddmateriale. 3.4 Konklusjoner Det er ikke påvist kvikkleireforekomster eller sprøbruddmateriale langs den nye traseen på strekningen Venjar Eidsvoll. Områdestabiliteten ansees således som avklart og videre utredning ansees ikke for være nødvendig.

10 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 10 av 22 UEH-00-A B OMRÅDESTABILITET PÅ ØSTSIDEN AV VORMA Mellom Eidsvoll stasjon og Langset skal deler av det nye jernbanesporet etableres på fylling langs vestsiden av Vorma. Etter ønske fra Jernbaneverket er det gjort en vurdering av områdestabilitet på østsiden av Vorma, se figur 4-1. Det er utført analyser på hvilken effekt den nye jernbanefyllingen vil ha på strømningsforholdene i Vorma, se ref. /8/. Analysene konkluderer med at erosjonen langs Vormas østre bredd vil fortsette, men den planlagte jernbanefyllingen vil ikke vil gi økt erosjon da den i hovedsak er styrt av andre prosesser. Planlagt fylling i elva Undersøkelsesområde N Figur 4-1 Oversiktskart Det er utarbeidet eget notat om erosjon langs Vormas østbredd mellom Minnesund og ned til Eidsvoll, se ref. /9/. For Fremmin og nordre del av Lynes er erosjonsfaregrad vurdert som høy og middels, dvs. at det pågår aktiv erosjon langs elvekanten i dette området og at det typisk pågår grunne bevegelser i ovenforliggende bratt skråning, se figur 4-2.

11 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 11 av 22 UEH-00-A B Fremmin gård Lynes gård N Figur 4-2 Erosjonsfaregrad fra ref. /9/. Rød=høy, oransje=middels, gul=lav. 4.1 Marin grense og tidligere kartlagte faresoner Figur 4-3 viser at området Fremmin og Lynes ligger under marin grense (blå stiplet linje). Det er tidligere utført grunnundersøkelser i området i forbindelse med kartlegging av områder med potensiell fare for leirskred for kartblad Eidsvoll. Grunnundersøkelsene (ref. /10/) og vurdering av kvikkleireområder (ref. /11/) ble utført av NGI på oppdrag fra Statens Naturskadefond. I vurderingsrapporten ble det kartlagt en kvikkleirefaresone langs Vorma i området rundt Fremmin gård, sone 1137 Fremmin, se figur 4-3. Dreietrykksonderinger (ref. /10/) ligger i området av interesse, lagdeling tolkes som følger: Dreietrykk 37: leire til 7 m dybde, 7-15 m dybde: siltig leire (mulig sprøbruddmateriale), fra 15 m dybde til slutten av boringen (38,5 m dyp) er det fast leire. Dreietrykk 38: leire til 7 m dybde, 7-30 m dybde: siltig leire (med mulige lag av sprøbruddmateriale). Dreietrykk 39: Siltig leire langs hele borprofilet (avsluttet ved 27,8 m dybde). Mulig sprøbruddmateriale mellom m dybde.

12 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 12 av 22 UEH-00-A B Det ble også utført grunnundersøkelser i forbindelse med en vurdering av rasfare ved Fremmin i 1995 (ref. /12/). Det ble utført tre dreietrykksonderinger, en CPTU-sondering og installert en poretrykksmåler. Grunnundersøkelsene viste leire/siltig leire med økende motstand mot dybde, som tyder på at det ikke foreligger kvikkleire/sprøbruddmateriale. Rapporten konkluderte at det ikke er fare for kvikkleireskred i på Fremmin. N 39 Fremmin gård Lynes gård Figur 4-3 Kvikkleirefaresoner, marin grense (kilde: og ca. plassering av dreietrykksonderingene (ref. /10/) (gul skravur indikerer lav faregrad).

13 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 13 av 22 UEH-00-A B NGUs kvartærgeologisk kart viser forventende løsmassetyper området, se figur 4-4. Kartet indikerer at skråningene langs elva er dekket av elveavsetninger (gult) og hav- og fjordavsetninger (blått). Hav- og fjordavsetningene kan sannsynligvis også forekomme under elveavsetningene, og det er primært i hav- og fjordavsetninger at kvikkleire/sprøbruddmateriale kan forekomme. Øst for Lynes er det en bergrygg (rosa) i retningen nord til sør, som vil begrense utstrekningen av et eventuelt skred. Videre øst indikerer grønn og oransje skravur henholdsvis morene og breelvavsetninger. Brun skravur indikerer torv eller myr. Fremmin gård Lynes gård Figur 4-4 Løsmasser ved Vorma (kilde: Tiltakskategori og krav til sikkerhet Jernbanefyllingen langs Vormas vestbredd kan potensielt medføre en forverring av stabilitetsforholdene på østsiden av Vorma som følge av økt erosjon. For stabilitetsvurderinger på østsiden av Vorma vurderes tiltaket klassifisert under tiltakskategori K2, siden det i utgangspunktet ikke skal bygges på denne siden av elva. Tidligere faregradsvurderinger viser at faregraden i området klassifiseres som lav, se figur 4-3.

14 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 14 av 22 UEH-00-A B Iht. NVEs veileder kreves det at tiltak klassifisert i tiltakskategori K2 og lav faregrad før utbygging, ikke skal medføre en forverring av stabilitetsforholdene, se ref. /6/. 4.3 Nye grunnundersøkelser Våren 2015 ble det utført supplerende grunnundersøkelser for å kartlegge forekomster/utstrekning av kvikkleire ved Fremmin og Lynes. Undersøkelsesomfanget er oppsummert i tabell 4.1. Grunnundersøkelsene ble utført av Norconsult AB, datarapport foreligger foreløpig ikke. Borplan som viser de supplerende undersøkelsene er vist i tegning 010. Tabell 4.1 Grunnundersøkelser utførte i forbindelse med områdestabilitet Borhull nr.: Totalsondering Dreietrykksondering CPTU Prøveserie EL1 X X EL2 X X X X EL3 X X EL4 X X EL5 X X EL6 X X X X EL7 X X EL8 X X X X EL9 X X X I tillegg til ovennevnte grunnundersøkelser, er det utført grunnundersøkelser nede i Vorma i forbindelse med den nye reguleringsplan for jernbanetraseen. Resultatene fra disse undersøkelsene er også tatt med i vurderingene Geotekniske dimensjoneringsparametere Udrenert styrke Dimensjonerende aktiv udrenert styrke, sua er bestemt på grunnlag av CPTU-sonderinger utført ved 8 borpunkter i området. CPTU-tolkningene er basert på ref. /13/ med verdier for plastisistetsindeks Ip og romvekt γ basert på prøveresultatene ved de aktuelle borpunktene. I CPTU-tolkningene er leiras overkonsolideringsgrad (OCR) delvis basert på verdier tolket direkte fra CPTU-sonderingene og delvis på antagelser om tidligere terrengnivå i området. Tolkningene av aktiv udrenert styrke fra alle CPTU-sonderingene er vist i vedlegg A. Merk at pga. høy friksjon langs borstrengen/sonden ved flere borpunkter, måtte det utføres flere sonderinger og oppboringer per borpunkt (se for eksempel borhull 1A og 1B på vedlegg A01 og A02). Siden det foreligger begrenset antall med CPTU-sonderinger langs elvekanten, er SHANSEPmetoden delvis benyttet for å etablere styrkeprofilene nede ved elva. Tidligere terrengnivå er tolket ut fra CPTU-sonderingene. Metoden beskrives nærmere i vedlegg A.

15 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 15 av 22 UEH-00-A B Anistropiforhold På grunnlag av erfaringsdata basert forsøk på blokkprøver i ref. /14/ er det lagt til grunn følgende anisotropiforhold: Leire: su D / su A = 0,70 su P / su A = 0,40 Kvikkleire/sprøbruddmateriale: su D / su A = 0,65 su P / su A = 0, Sprøbruddmateriale og CPTU-sonderinger korrelert med blokkprøver I hht. NVEs veileder (ref. /6/) er det gjort en reduksjon med 15 % av karakteristisk aktiv skjærfasthet når det karakteristiske aktive styrkeprofilet i sprøbruddmateriale er tolket ut fra korrelasjon mellom blokkprøver og CPTU sonderinger. 4.4 Stabilitetsberegninger Det er utført stabilitetsberegninger langs fire profiler (profil 1-4), som er antatt å være de mest kritiske snitt for områdene. Beliggenheten av profilene er vist på tegning 010. Stabilitetsberegninger er utført med Geosuite Stability (ref. /15/). Det er hovedsakelig benyttet sirkulære glideflater, men det er også utført kontrollberegninger med sammensatte glideflater for å undersøke om brudd langs sprøbruddmaterialet kan være kritisk. Lagdelingen ved de enkelte borhullene er vurdert ut ifra dreietrykksonderinger og CPTUsonderinger og resultater fra laboratorieanalyser av prøveserier. I tillegg er programmet CPTpro (ref. /16/) benyttet for klassifisering av løsmassene fra CPTU-sonderingene. Grunne skjærflater i toppmassene (overflateglidning) som ikke berører leira er ikke av interesse ved vurdering av områdestabiliteten, slike skjærflater er derfor ikke vist i beregningsdokumentasjonen i vedlegg B Profil 1 Profil 1 ligger i kvikkleirefaresone Fremmin. Grunnundersøkelsene ved borpunktene EL1, EL2 og EL830 ble lagt til grunn for lagdeling i profilet. For den udrenerte analysen, er tolking av CPTU ved borpunkt EL1 og EL2 benyttet for å etablere skjærstyrkeprofil oppe på platået, mens SHANSEP-metoden er benyttet for å etablere skjærstyrkeprofil nede ved elvekanten. Grunnvannstanden er antatt på 13 m dybde ved borpunkt EL1, og hydrostatisk poretrykksøking mot dybden. Totalsonderingen ved EL830 viser berg på ca. 10 m dybde, dette betyr at størrelsen av et eventuelt skred er begrenset.

16 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 16 av 22 UEH-00-A B Sprøbruddmateriale/kvikkleire Sonderingsmotstanden er konstant i dybdeintervallene 20-22,5 m og 24,5-26,5 m ved dreietrykksondering ved borpunkt EL1, og kan indikere sprøbuddmateriale. To dreietrykksonderinger fra samme området gir derimot ingen indikasjon av sprøbruddmateriale (ref. /10/). Dreietrykksonderingen ved borpunkt EL2 viser relativt lav motstand i hele dybden (under 5 kn), og mellom 7,5 m til 14 m dybde kan sonderingen indikere sprøbrudmateriale med konstant eller avtagende motstand. Det var ikke mulig å ta opp prøver i dybdeintervallet 9 12 m ved borpunktet, noe som kan være indikasjon på forekomster av kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Prøven som ble tatt opp i dybdeintervallet 7 8 m, er beskrevet som silt. Totalsonderingen i elva ved borpunkt EL830 indikerer fast sandig, leire/silt og gir ingen indikasjon på forekomster av kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Lagdelingen viser at det ikke finnes et sammenhengende lag av sprøbruddmateriale i skråningen øst for elva, dvs. at et evt. skred utløst i elvebredden ikke utløser et retrogressivt kvikkleireskred. Merk at det ikke utelukkes at det kan være forekomster av sprøbruddmateriale i skråningen nedenfor Fremmin gård, lengre øst for Vorma Stabilitetsberegninger Stabilitetsberegningen er vist i vedlegg B01. Siden de øverste 20 m er svært lagdelt (tydelig fra CPTU-sonderingene), er det utført stabilitetsberegninger med forskjellige kombinasjoner av drenerte/udrenerte lag. Beregningsmessig er det mest kritisk når silten modelleres med drenerte parametere i skråningen, se tabell 4.2. Tabell 4.2 Resultant fra stabilitetsberegninger ved profil 1 Beskrivelse av beregningen Sf Drenert i siltig sand. Udrenert i sandig, leirig silt og leire 1,14 Drenert i siltig sand og sandig, leirig silt. Udrenert i leire 1, Profil 2 Profil 2 ligger langs en rygg nord for Lynes gård. Profilet ble valgt fordi det er påvist kvikkleire i elva (prøvetaking ved borpunkt EL790). Grunnundersøkelsene ved borpunkter EL3 og EL790 ble lagt til grunn for vurdering av lagdeling langs profilet. Totalsonderingen ved borpunkt EL780 egner seg ikke til å vurdere lagdelingen og kun benyttes til å vurdere dybde til berg. For den udrenerte analysen er tolking av CPTU ved borpunkt EL1 benyttet for å etablere skjærstyrkeprofil oppe på platået, mens CPTU ved borpunkt EL770 og EL790 i kombinasjon med SHANSEP-metoden er benyttet for å etablere skjærstyrkeprofil nede ved elvekanten. Grunnvannstanden er antatt i 10 m dybde under terreng ved borpunkt EL3, og hydrostatisk poretrykksøking mot dybden.

17 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 17 av 22 UEH-00-A B Sprøbruddmateriale/kvikkleire Borpunkt EL790 ligger i elva ca. 90 m nord for profil 2. Borprofilet fra laboratorieundersøkelser viser at det er forekomster av kvikkleire i dybdeintervallet 8 12 m. I beregningen er det derfor lagt inn et lag med sprøbruddmateriale i samme dybdenivå. Dreietrykksonderingen ved borpunkt EL3 indikerer fast siltig leire/leirig silt fra terreng til ca. 26 m dybde, videre nedover indikerer sonderingen ren leire. Totalsonderingen ved samme borpunkt klarte å bore dypere enn dreietrykksonderingen, men er vanskelig å tolke. Et lag mellom m kan ev. tolkes som sprøbruddmateriale, dette laget stemmer bra overens med kvikkleiren som er påvist ved borpunkt EL Stabilitetsberegning Stabilitetsberegningen er vist i vedlegg B02. Den kritiske glideflaten har sikkerhetsfaktor Sf = 1,01, og går gjennom kvikkleirelaget. Det er gjort en vurdering av mulig utvidelse av skredet bakover: skredet er antatt å forplante seg bakover med helning 1:15 i kvikkleirelaget og 2:3 i ikke-sensitivt materiale. Dette indikerer at bakkanten av evt. skredgropa ligger ca. 90 m bak skråningskanten. Se den svarte linjen i vedlegg B02. Dette området er utsatt for erosjon langs elvekanten, se ref. /9/. Sett i lys av relativt lav beregningsmessig sikkerhet, anbefales det å erosjonssikre elvebredden for å hindre at erosjon kan utløse et potensielt kvikkleireskred Profil 3 Profil 3 gar gjennom Lynes gård. Grunnundersøkelsene ved borpunkter EL6, EL7 og EV680 ble lagt til grunn for vurdering av lagdeling i profilet. For den udrenerte analysen er tolking av CPTU ved borpunkt EL6 benyttet for å etablere skjærstyrkeprofil oppe på platået, mens CPTU ved borpunkt EV680 samt SHANSEP-metoden er benyttet for å vurdere skjærstyrkeprofil nede ved elvekanten. Høyden av skråningen ut mot ved elva er ca. 14 m, men terrenget fortsetter å stige opp mot gården. Grunnvannstanden er antatt i ca. 4 m dybde under terreng og hydrostatisk poretrykksøking mot dybden Sprøbruddmateriale/kvikkleire Dreietrykksonderingene ved borpunkter EL6 og EL7 gir ingen indikasjon av et større kvikkleirelag. Imidlertid er det tatt prøver ved borpunkt EL6 i dybdeintervallene: 5-6 m, 8,2-9,2 m, 9,6-10,6 m og 12,9-13,9 m for å sjekke lagene med lavest sonderingsmotstand. De øverste prøvene påviste sand, og de nederste prøvene viste siltig leire uten sprøbruddsegenskaper. Sonderingen ved borpunkt EL680 viser tilsvarende økende sonderingsmotstand mot dybden, som indikerer på at massene ikke er sensitive. På bakgrunn av ovennevnte er det ikke tatt hensyn til sprøbruddmateriale i stabilitetsberegningen for profil Stabilitetsberegninger Stabilitetsberegning for profilet er vist i vedlegg B03. Når glideflaten er tvunget ned i skråningen (grunne glideflater er ikke vurdert), har den kritiske glideflaten sikkerhetsfaktor

18 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 18 av 22 UEH-00-A B ,83. Stabiliteten er bedre enn i profilene 1 og 2 siden høyden av skråningen er lavere i dette området, samt at helningen er slakere sammenlignet med de to første profilene Profil 4 Profil 4 ligger ca. 300 m sør for Profil 3, og området er brukt som beiteområde. Grunnundersøkelsene ved borpunkt EL8 ble lagt til grunn for vurdering av lagdeling i profilet. For den udrenerte analysen er tolkingen av CPTU ved borpunkt EL8 lagt til grunn for etablering av skjærstyrkeprofil oppe på platået, mens CPTU ved borpunkt EL680 og SHANSEP-metoden er benyttet for å beregne skjærstyrkeprofil nede ved elvekanten. Grunnvannstanden er antatt i ca. 8,5 m dybde under terreng, og hydrostatisk poretrykksøking mot dybden Sprøbruddmateriale/kvikkleire Dreietrykksonderingen ved borpunkt EL8 gir ingen indikasjoner på kvikkleireforekomster. Prøvene bekrefter at det ikke forekommer kvikkleire/sprøbruddmateriale ned til 20 m dybde ved borpunkt EL Stabilitetsberegninger Stabilitetsberegning for profilet er vist i vedlegg B04. Den kritiske glideflaten har sikkerhetsfaktor 1,32.

19 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 19 av 22 UEH-00-A B KONKLUSJONER 5.1 Venjar Langset På strekningen Venjar Langset er det ikke påvist sammenhengende lag av kvikkleire eller sprøbruddmateriale som kan påvirke områdestabiliteten langs den nye jernbanetraseen. Områdestabiliteten ansees således for å være avklart, og videre utredninger vurderes ikke som nødvendige. 5.2 Området Fremmin og Lynes Tabell 5.1 oppsummerer beregnet sikkerhetsfaktorer for de kritiske glideflater for hvert snitt. Beregningsprofilene 1 og 2 går gjennom ravinerygger med svært begrenset utbredelse, se tegning 010. Beregninger som antar sirkulærsylindriske glideflater med uendelig utstrekning inn i planet vil derfor være en konservativ tilnærming siden belastningen ved skråningstopp raskt vil avta. Geometrieffekter og økning av stabilitetstall, Nc, kan blant annet vurderes ut ifra diagrammet vist i figur 5-1, figuren er hentet fra ref. /17/. Den reelle sikkerhetsfaktoren mot skred for profil 1 og 2 vil av denne grunn være høyere enn det som presentert i tabell 5.1 og vedlegg B. Stabiliteten vil for øvrig ikke tilfredsstille kravene til beregningsmessig sikkerhet på Sf 1,4. Siden det er påvist aktiv erosjon langs Vormas østre bredd, anbefales det å etablere erosjonssikring i det området hvor det er påvist kvikkleire / sprøbruddmateriale. Konsekvenser av et skred kan være en vesentlig forverring av erosjonsforhold nedstrøms, noe som kan påvirke jernbanen. Oversikt som viser områder hvor det anbefales å iverksette geotekniske tiltak er vist på tegning 011. Sett i lys av at jernbanefyllingen ikke vil påvirke erosjonsforholdene i Vorma, /8/, vurderes det ikke som rimelig å legge ansvaret på JBV å utføre sikringstiltak langs Vormas østre bredd. Problemstillingen bør tas av NVE og ev. kommunen. Tabell 5.1 Oppsummering av alle stabilitetsberegninger Profil nr. Beskrivelse av beregningen Sf kritisk glideflate 1 Drenert i siltig sand. Udrenert i sandig, leirig silt og leire 1,14 1 Drenert i siltig sand og sandig, leirig silt. Udrenert i leire 1,08 2 Drenert i siltig leire. Udrenert i leire og kvikkleire. 1,01 3 Drenert i siltig sand og sand. Udrenert i siltig leire. 1,83 4 Drenert i sand og morene. Udrenert i siltig leire. 1,32

20 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 20 av 22 UEH-00-A B Økning av stabilitetstall som følge av geometrieffekt. Figur 5-1 Diagram for stabilitetstall med hensyn til geometrieffekter, ref. /17/ Profil 1 Endringer i strømningen i Vorma kan ikke utløse et kvikkleireskred fordi det finnes forekomster av kvikkleire eller sprøbruddmateriale i skråningen ned mot Vorma Profil 2 Det er påvist kvikkleire ved en prøveserie tatt nede i elva. Stabiliteten er ikke tilstrekkelig i henhold til ref. /6/, beregnet sikkerhetsfaktor er Sf = 1,01, uten å ta hensyn til geometrieffekter. Det anbefales å etablere en erosjonssikring langs elvebredden for å unngå at erosjon kan utløse skred Profil 3 Det er ikke forekomster av sprøbruddmateriale langs profil 3, og beregnet sikkerhetsfaktor er over 1,4. I henhold til NVEs kvikkleireveileder (ref. /6/) er kravene oppfylt Profil 4 Endringer i strømningen i Vorma kan ikke utløse et kvikkleireskred fordi det finnes forekomster av kvikkleire eller sprøbruddmateriale i skråningen ned mot Vorma.

21 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 21 av 22 UEH-00-A B REFERANSER /1/ Dr. Ing. A.Aas-Jakobsen AS (2015) Jernbaneverket Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Venjar Langset, Kleverud - Sørli Forutsetninger vedrørende geoteknikk Dokument nr. UEH-00-A Rev 02B, datert /2/ NGI (1995) NSB Gardermobanen A/S. Sone Bekkedalshøgda-Ålborgveien. Grunnundersøkelser. Datarapport. Rapport nr Rev. 2, datert /3/ NGI (1994) NSB Gardermobanen A/S. Sone Ålborgveien-Eidsvoll. Sammenstilling av utførte grunnundersøkelser. Datarapport. Rapport nr Datert /4/ NGI (1995) NBS Gardermobanen A/S. Sone Ålborgveien-Eidsvoll S. Grunnundersøkelser. Datarapport Rapport nr Rev. 1, datert /5/ Dr. Ing. A.Aas-Jakobsen AS (2012) Jernbaneverket Hovedplan. Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Eidsvoll Langset Geoteknikk. Områdestabilitet langs Vorma Dokument nr. UEH-10-A Rev. 02A, datert /6/ NVE (2014) Sikkerhet mot kvikkeleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper. NVE veileder /7/ NVE (2014) Flaum- og skredfare i arealplanar. NVE retningslinjer Revidert /8/ Dr. Ing. A.Aas-Jakobsen AS (2015) Jernbaneverket Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Venjar Langset, Kleverud - Sørli Analyse av hydraulikk og erosjon for Vorma og Tangen bru Dokument nr. UEH-00-A Rev 01B, datert

22 Utbygging Eidsvoll - Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 22 av 22 UEH-00-A B /9/ Dr. Ing. A.Aas-Jakobsen AS (2015) Jernbaneverket Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Eidsvoll Langset Erosjon langs østsiden av Vorma mellom Eidsvoll og Minneund Dokument nr. UEH-10-A Rev 00B, datert /10/ NGI (1989) Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikklerieskred, Kartbladet 1915 I Eidsvoll M=1:50 000, Boreresultater. Rapportnr , datert 10. august /11/ NGI (1983) Kartlegging av områder med potensiell fare for kvikklerieskred, Kartbladet Eidsvoll M=1:50 000, Oppdragsrapport. Rapportnr , datert mai /12/ NGI (1995) Flom i Vorma og Glomma, Grunnundersøkelser og vurdering av rasfare ved Fremmin, Eidsvoll. Rapportnr , datert 16. juli /13/ Karlsrud, K. Lunne, T. Kort, D.A. Strandvik, S. (2005) "CPTU correlations for clays." Proc 16th ICSMFE, Osaka, September /14/ Karlsrud, K. and Hernandez-Martinez, F.G. (2013). Strength and deformation properties of Norwegian clays from high quality block samples. /15/ ViaNova GeoSuite AB (2014) GeoSuite. GS Stability. Version /16/ Geosoft CPTpro. Interpretation. Version 5.44 Klassifiserings metode: Robertson /17/ NGI (1956) Publikasjon nr. 16. Veiledning ved løsning av fundamenteringsoppgaver.

23 T: (+47) F: (+47) NO-0806 Oslo, Norway Sognsveien 72 - PO Box 3930 Ullevål Stadion NGI

24 T: (+47) F: (+47) NO-0806 Oslo, Norway Sognsveien 72 - PO Box 3930 Ullevål Stadion NGI

25 Utbygging Eidsvoll-Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Vedlegg A Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 1 av 4 UEH-00-A B VEDLEGG A CPTU-tolkning INNHOLD 1 SAMMENSTILLING AV CPTU-TOLKNINGER REFERANSER... 4

26 Utbygging Eidsvoll-Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Vedlegg A Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 2 av 4 UEH-00-A B SAMMENSTILLING AV CPTU-TOLKNINGER I vedlegg A01 til A13 er det presentert tolkningen av CPTU-sonderingene utført på 5 borpunkter på Fremmin og Lynes. Tegning 010 viser sonderingenes beliggenhet. Hver enkelt CPTU-sondering er tolket individuelt på bakgrunn av korrelasjonene i ref. /1/. Resultatene fra laboratorieforsøkene brukes i disse korrelasjonene. I tolkningene det er materialet tolket som ikke-sensitivt. Tolking av poretrykk nær de enkelte CPTU sonderingene er basert en poretrykksmåler på Fremmin. For hver enkelt CPTU-sondering er det skjønnsmessig valgt et karakteristiske styrkeprofil. For mange av CPTU-sonderingene stemmer ikke tolkede NDu- og Nkt- styrkelinjene overens, og den karakteristiske styrkeprofilen er generelt lagt midt mellom de to linjene, og mer vekt tillagt til SHANSEP. I tillegg til vedlegg A01 A13, er en sammenstilling av tolkninger vist i figur 1.1. SHANSEP-metoden baserer seg på å beregne styrke ut fra antatt sammenheng mellom udrenert styrke og anslått overkonsolideringsgrad, se ref. /2/. For å bestemme aktiv udrenert styrke er det antatt følgende parametere ved bruk av SHANSEP: su A = S* OCR m *σ'v0 der S = normalisert styrke for OCR = 1,0, valgt lik 0,285 m = eksponent, valgt lik 0,85 σ'v0 = vertikal effektivspenning

27 Utbygging Eidsvoll-Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Vedlegg A Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 3 av 4 UEH-00-A B Udrenert aktiv styrke, s ua (kpa) Hull 1A Hull 1B Hull 2A 170 Hull 2B Hull 2C Hull 6A Hull 6B Kotenivå (m) Hull 6C Hull 8 EL790 EL770 EL Shansep - Elvekant Foreslått Suprofil elvekant Merknad: Shansep ved elvekant forutsetter tidligere terreng på kote Figur 1.1 Sammenstilling udrenert skjærstyrke

28 Utbygging Eidsvoll-Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Vedlegg A Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 4 av 4 UEH-00-A B REFERANSER /1/ Karlsrud, K. Lunne, T. Kort, D.A. Strandvik, S. (2005) "CPTU correlations for clays." Proc 16 th ICSMFE, Osaka, September /2/ Ladd C.C. and Foott, R., "New Design Procedure for Stability of Soft Clays." Journal of the Geotechnical Engineering Division, GT7, July 1974.

29 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su Terrengkote : 156,047 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A01 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull1A Tegner KK Godkjent Dato

30 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su Terrengkote : 156,047 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A02 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull1B Tegner KK Godkjent Dato

31 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su PR 2-enaks Terrengkote : 164,757 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A03 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull2A Tegner KK Godkjent Dato

32 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su PR 2-enaks Terrengkote : 164,757 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A04 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull2B Tegner KK Godkjent Dato

33 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su PR 2-enaks Terrengkote : 164,757 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A05 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull2C Tegner KK Godkjent Dato

34 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su PR 6-konus (ekv. Su,a) PR 6-enaks Terrengkote : 141,858 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A06 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull6A Tegner KK Godkjent Dato

35 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su PR 6-konus (ekv. Su,a) PR 6-enaks Terrengkote : 141,858 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A07 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull6B Tegner KK Godkjent Dato

36 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su Terrengkote : 141,858 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A08 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull6C Tegner KK Godkjent Dato

37 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su PR 8-konus (ekv. Su,a) PR 8-enaks Terrengkote : 142,997 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A09 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull8 Tegner KK Godkjent Dato

38 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su Terrengkote : 143,465 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A10 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. LaH Kontrollert Borhull9 Tegner KK Godkjent Dato

39 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su PR 8-konus (ekv. Su,a) PR 8-enaks Terrengkote : 123,82 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A11 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. SKa Kontrollert BorhullEL680 Tegner KK Godkjent Dato

40 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su PR 8-konus (ekv. Su,a) PR 8-enaks Terrengkote : 127,62 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A12 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. SKa Kontrollert BorhullEL770 Tegner KK Godkjent Dato

41 s ua (kpa) Dybde (m) Shanshep basert su NDu basert su NC-leire korrelasjon Anbefalt su Nkt basert su PR 8-konus (ekv. Su,a) PR 8-enaks Terrengkote : 124,25 m P:\2014\06\ \Beregninger\Jordparametre\Områdestabilitet øst for Vorma\CPTU_tolk\[CPTU-tolk2006_EL790.xls]sua profil Rapport nr. Figur nr. Vurdering av områdestabilitet, Fremmin og Lynes UEH-00-A A13 Aktiv skjærstyrke basert på CPTU-sondering og shanshep. SKa Kontrollert BorhullEL790 Tegner KK Godkjent Dato

42 Utbygging Eidsvoll-Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Vedlegg B Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 1 av 1 UEH-00-A B VEDLEGG B Stabilitetsberegninger Vedlegg nr. B01 B02 B03 B04 Tittel Profil 1-dagens situasjon Profil 2-dagens situasjon Profil 3-dagens situasjon Profil 4-dagens situasjon

43 T: (+47) F: (+47) NO-0806 Oslo, Norway Sognsveien 72 - PO Box 3930 Ullevål Stadion NGI

44 T: (+47) F: (+47) NO-0806 Oslo, Norway Sognsveien 72 - PO Box 3930 Ullevål Stadion NGI

45 T: (+47) F: (+47) NO-0806 Oslo, Norway Sognsveien 72 - PO Box 3930 Ullevål Stadion NGI

46 T: (+47) F: (+47) NO-0806 Oslo, Norway Sognsveien 72 - PO Box 3930 Ullevål Stadion NGI

47 Utbygging Eidsvoll-Hamar Venjar - Langset Områdestabilitet Venjar-Langset Vedlegg C Side: Dok.nr: Rev.: Dato: 1 av 1 UEH-00-A B VEDLEGG C Geoteknisk tredjepartskontroll Venjar Eidsvoll INNHOLD DNV GL rapport rev1_geoteknisk tredjepartskontroll Venjar-Eidsvoll

48 Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Eidsvoll Jernbaneverket DNV GL rapport nr: DNV GL dokumentnr: 1YB7V43-2 Dato:

49 Prosjekt navn: Tredjepartskontroll Venjar-Langset DNV GL AS DNV GL Oil & Gas Rapport tittel: Tredjepartskontroll Venjar-Eidsvoll Foundations Oppdragsgiver: Jernbaneverket Postboks 217 Sentrum 0103 Oslo P.O.Box Høvik Norway Kontaktperson: Anne Braaten Tel: Utgivelsesdato: NO MVA Prosjektnr..: PP Org.enhet: Foundations Rapportnr.: , Rev. 00 Dokumentnr.: 1YB7V43-2 Utarbeidet av: Verifisert av: Godkjent av: Erik Tørum Senior geotekniker Liv Hamre Avdelingsleder Liv Hamre Avdelingsleder Ubegrenset distribusjon (internt og eksternt) Ubegrenset distribusjon i DNV GL Begrenset distribusjon i DNV GL etter 3 år Ingen distribusjon (konfidensielt) Hemmelig Stikkord: Tredjepartskontroll, geoteknikk, skråningsstabilitet, skjæringer Reference to part of this report which may lead to misinterpretation is not permissible. Rev. No. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Verifisert av Godkjent av Utgivelse av tredjepartskommentarer ET LIHA LIHA Oppdatert skjema ET LIHA LIHA DNV GL Dok. Nr. 1YB7V43-2, Dato: Side i

50 Innhold 1 SAMMENDRAG INTRODUKSJON OPPDRAGETS OMFANG DOKUMENTUNDERLAG SAMMENDRAG AV KOMMENTARER Generelt Områdestabilitet Venjar-Langset Stabilitet for skjæringer sør for løsmassetunnelen Overordnede vurderinger og prinsipper for vurdering av skråningsstabilitet av eksisterende løsmassetunnel Stabilitet for skjæringer nord for løsmassetunnelen 7 6 REFERANSER... 8 Appendiks A VERCOM-skjema DNV GL Dok. Nr. 1YB7V43-2, Dato: Side ii

51 1 SAMMENDRAG DNV GL har blitt engasjert av Jernbaneverket for å utføre tredjepartskontroll av geoteknisk prosjektering i forbindelse med reguleringsplan for dobbeltspor på strekingen Venjar (Gardermobanen) - Langset (Dovrebanen). Tredjepartskontrollen anses som lukket i denne planfasen. Enkelte kommentarer er imidlertid «Lukket med Kommentar». DNV GL er spesielt av oppfatning av at skråningen rett nord for det nordlige kulvertpåhugget ved km 67,05. Vi har lukket alle kommentarer basert på skriftlige forklaringer fra rådgiver og diskusjoner i arbeidsmøter mellom Jernbaneverket, rådgivere og tredjepartskontrollør. Vi har imidlertid noen bemerkninger til prosjektet som vi anbefaler følges opp i neste planfase: I tverrsnitt 66,14 er sikkerheten lav, og det er beskrevet tiltak for å nå kravet om sikkerhetsfaktor >1.4. Tiltakene består i installering av horisontaldren og utfylling i Andelva. DNV GL anser det som lite sannsynlig at man får tillatelse til å fylle ut i elva. Se kommentar 7. Tverrsnitt 67,05 har en beregnet sikkerhet på 1.0. Beregningsmessig argumenterer rådgiver med at skråningen ikke er influert av tiltaket, men vi anbefaler likevel at man vurderer denne situasjonen videre i neste planfase. Se kommentarer 2, 3 og 18. Effekt av horisontaldrenene, valg av drenstype og krav til bestandighet må utredes. Se kommentar 8. Elvebunnsnivået må måles inn og følges opp. Se kommentar 9. Det må sørges for at anleggsperioden med uttrauet tilstand er tilstrekkelig kort til å forsvare en udrenert tilstand. Se kommentar 15. Det er påvist at beregnet sikkerhet er relativt sensitiv for økning i poretrykk og at skjærflatene går grunnere med økt poretrykk, slik at poretrykksmåling og oppfølgning er viktig. Se kommentar 12. Det forutsettes at setninger som følge av horisontaldren utredes. Se kommentar 13. Det er forutsatt at ikke-stasjonære strømningsanalyser utredes. Se kommentarer 2 og 7. Stabilitetsberegninger mot jordskjelvpåkjenning kan bli aktuelt dersom man velger prinsippet om %-vis forbedring av naturlige skråninger. Dette må vurderes nærmere i neste planfase. Se kommentar 3. Det skal utføres grunnundersøkelser og installasjon av poretrykksmålere. Disse må tilpasses den endelige løsningen, spesielt i forbindelse med eventuelle nye tiltak i snitt 67,05. Se kommentarer 12 og 16. Bemerkningene over vil ikke ha innflytelse på arealbeslaget, og prosjekteringen er derfor å betrakte som tilfredsstillende for reguleringsplan. DNV GL Doc. No. 1YB7V43-2, Date of issue: Page -1

52 2 INTRODUKSJON Jernbaneverket er i gang med å utarbeide detaljplan og reguleringsplan for dobbeltspor på strekingen Venjar (Gardermobanen) - Langset (Dovrebanen) og ønsker i den forbindelse å få utført tredjeparts kontroll av områdestabilitet og sikkerhet i skjæringer / skråninger i to områder på parsellen for å kvalitetssikre arealbeslag i reguleringsfasen. DNV GL har blitt engasjert til å utføre denne tredjepartskontrollen. Denne rapporten omhandler strekningen Venjar Eidsvoll stasjon. Eidsvoll stasjon til Langset er omhandlet i en separat rapport. Figur 1 viser oversiktskart over området mens Figur 2 viser de spesifikke områdene som denne rapporten omhandler. Figur 1 Oversiktskart (hentet fra Forslag til planprogram for offentlig ettersyn, UEH-05-A Rev 00B) DNV GL Doc. No. 1YB7V43-2, Date of issue: Page -2

53 Skråninger nord for løsmassetunnel Eksisterende løsmassetunnel Skråninger sør for løsmassetunnel Figur 2 Oversiktskart over områder det er utført tredjepartskontroll strekning Venjar-Eidsvoll stasjon (hentet fra norgeskart.no) Rev. 1 av foreliggende rapport tar for seg oppdatering etter svar fra rådgivende ingeniør geoteknikk (RIG). 3 OPPDRAGETS OMFANG Oppdraget omfatter følgende arbeider: 3. parts kontroll av overordnede vurderinger og prinsipper for vurdering av områdestabilitet for: o Skjæringer nord og syd for løsmassetunnelen på Eidsvoll o Skjæringer over Kråkvålhalvøya (omhandlet i en annen rapport) 3. parts kontroll av overordnede vurderinger og prinsipper for vurdering av skråningsstabilitet av eksisterende løsmassetunnel ved Eidsvoll i forbindelse med etablering av ny ved siden av. o Prosjektering av den konstruktive løsningen er ikke inkludert. Tredjepartskontrollen omfatter kontroll iht. Jernbaneverkets tekniske regelverk for reguleringsplannivå. Spesielt fagområde «Underbygning» kap. 7 og 8. inkl vedlegg til kap 8. Arbeidsomfanget begrenses til det følgende: 1. Kontrollere samsvar mellom teknisk design basis / Jernbaneverkets tekniske regelverk og prosjekterende sine forutsetningsnotater. 2. Kontrollere at det er utført tilstrekkelig grunnundersøkelser. 3. Kontrollere at prosjekteringsforutsetninger, herunder parametervalg er ivaretatt. DNV GL Doc. No. 1YB7V43-2, Date of issue: Page -3

54 4 DOKUMENTUNDERLAG Følgende dokumenter, utarbeidet av rådgivere engasjert av Jernbaneverket, er benyttet som underlag for tredjepartskontrollen: Dokumentnr. Tittel Rev. Dato UEH-00-A Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) 03B Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) Hamar Venjar Langset, Kleverud - Sørli Forutsetninger vedrørende Geoteknikk ICP-00-A Teknisk Designbasis for InterCity UEH-00-A UEH-00-A ICP-52-V UEH-V-107 UEH-00-K UEH-10-K UEH-10-F UEH-10-F UEH-10-K Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Venjar Eidsvoll stasjon Geoteknisk fagrapport Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) Gardermobanen (Gardermoen) Eidsvoll Dovrebanen (Eidsvoll) - Hamar Venjar Langset Områdestabilitet Venjar - Langset InterCity-prosjektet GEOTEKNISK DATARAPPORT Utbygging Eidsvoll Hamar (UEH) IC Venjar - Sørli Detaljplan Vurdering av stabilitet for skjæringer nord for løsmassetunnelen. Foreløpig rapport. 00 VENJAR EIDSVOLL KONSTRUKSJONER VENJAR - EIDSVOLL OVERSIKT 10 VENJAR EIDSVOLL K10-57 EIDSVOLL PRESTEGÅRD JERNBANEKULVERT OVERSIKT 10 EIDSVOLL - LANGSET NORMALPROFIL LØSMASSESKJÆRING, CA. KM. 67, EIDSVOLL - LANGSET NORMALPROFIL LØSMASSESKJÆRING, CA. KM. 67, VENJAR EIDSVOLL K10-57 EIDSVOLL PRESTEGÅRD JERNBANEKULVERT SNITT VED EIDSVOLL PRESTEGÅRD Supplerende beregninger.pdf Beregningsresultater som oversendt fra RIG sammen med svar på kommentarer. 01B B A A A A A A Mottatt per epost I tillegg er resultater fra grunnundersøkelser hentet inn fra e-rom i form av borplaner, enkeltsonderinger (CPTU og totalsonderinger), hydrauliske poretrykksmålere og laboratorierapporter fra prøvetakingshull. Det er per tid ikke mottatt en samlet grunnundersøkelsesrapport inklusive grunnundersøkelser fra tidligere faser for de aktuelle områdene. Det er imidlertid mottatt NGI rapport fra 1994 ( av ) og en sammenstilling av geotekniske grunnundersøkelsene som er utført av Norconsult i denne fasen, geoteknisk datarapport ICP-52-V Rev 00A. DNV GL Doc. No. 1YB7V43-2, Date of issue: Page -4

55 5 SAMMENDRAG AV KOMMENTARER 5.1 Generelt Det vises til kommentarskjema (Vercom) i Appendiks A for kommentarer. Et sammendrag er gjengitt her, der det spesielt er fokusert på kommentarer som kan ha påvirkning på arealbeslaget samt at omfanget av grunnundersøkelser er omtalt. Tredjepartskontrollen anses som lukket i denne planfasen. Enkelte kommentarer er imidlertid «Lukket med Kommentar». DNV GL er spesielt av oppfatning av at skråningen rett nord for det nordlige kulvertpåhugget ved km 67,05. Se kommentar 18 i Appendiks A. Generelle kommentarer er i hovedsak basert på rapport UEH-00-A Generelle kommentarer i form av sikkerhetsnivå og prinsipper for skråningsstabilitet er behandlet i kommentar nr. 1 til og med 6. Det er inkludert generelle råd i kommentarene Generelle kommentarer angående grunnundersøkelser er behandlet i kommentar nr. 19. DNV GL kan ikke finne dokumentasjon/ sammenstilling av effektivspenningsparametere i massene og om et evt. brudd vil være seigt, nøytralt eller sprøtt. Vi er av oppfatning av at det bør utføres triaksialforsøk på opptatte prøver (uforstyrrede) for å kunne dokumentere langtidsstabiliteten og for å verifisere at antagelsene ift. bruddtype er riktig. Dimensjonerende poretrykk må inngå i en slik stabilitetsanalyse og videre bør det kontrolleres at romvektens innflytelse på stabilitetsanalysene er på konservativ side i antagelsene. De spesifikke kommentarene for hver lokasjon er behandlet separat i kap Områdestabilitet Venjar-Langset Her er det i tredjepartskontrollen, som beskrevet i kap. 2, fokusert på «overordnede vurderinger og prinsipper for vurdering av områdestabilitet for: o Skjæringer nord og syd for løsmassetunnelen på Eidsvoll» DNV GL registrerer at det er registrert omrørt skjærfasthet tilsvarende sprøbruddmateriale i flere borpunkt. Det tilrås at dette undersøkes nærmere gjennom supplerende grunnundersøkelser. Angående anbefalingene om å erosjonssikre Vorma i området Fremmin og Lynes, som omtalt i rapport UEH-00-A-55350, tilrås det at NVE bringes på banen ift. om sikkerheten bør forbedres. 5.3 Stabilitet for skjæringer sør for løsmassetunnelen Det vises til rapport UEH-00-A rev 01B. Kommentar nr. 7 til 10 er gitt i Appendiks A. DNV GL etterspør noe mer dokumentasjon på løsningen med horisontaldren, vurderinger av at elvebunnen ikke er innmålt og dokumentasjon på drenerte beregninger før utbygging. Grunnundersøkelsene rett sør for kulvertpåhugget som er tegnet inn på «Borplan område rundt løsmassetunnelen», tegning nr. G104, indikerer etter DNV GLs syn at det er utført tilstrekkelig grunnundersøkelser for denne delen. Dette bør imidlertid vurderes nærmere ift. krav til sikkerhetsprinsipper og de tiltakene som legges til grunn for løsningen. 5.4 Overordnede vurderinger og prinsipper for vurdering av skråningsstabilitet av eksisterende løsmassetunnel Det vises til rapport UEH-00-A rev 01B, tegninger UEH-10-K rev 00A og UEH-10-K rev 00A. Kommentarer nr er gitt i Appendiks A DNV GL Doc. No. 1YB7V43-2, Date of issue: Page -5

56 DNV GL har ikke fått oversendt noe dokumentasjon på skråningsstabiliteten globalt der den nye løsmassetunnelen er tatt inn. Det bes om at dette oversendes for antatt stabilitetskritisk profil. Stabiliteten ned mot Andelva bes utredet spesielt. Grunnundersøkelser generelt. For å vurdere den overordnede løsningen av løsmassetunnelen og prinsipper for skråningsstabilitet kreves noe mer informasjon om- og sammenstilling av grunnen. Med henvisning til «Borplan område rundt løsmassetunnelen», tegning nr. G104 er det tilsynelatende utført en rekke CPTU, prøvetakinghull, installasjon av poretrykksmålere, dreietrykk- og totalsonderinger i et tidligere stadium. Det bes om at grunnundersøkelsesrapport som dokumenterer dette oversendes DNV GL. Ideelt burde alle relevante grunnundersøkelser som er benyttet i prosjekteringen samles i en datarapport. Overordnet er DNV GL av oppfatning av at grunnundersøkelsene som er utført i denne fasen ikke er tilstrekkelige for en cut-and-cover tunnel med oppstøttingshøyde på opptil ca. 20 m som delvis er lagt i en skråning med helning ca. 1:2,5. DNV GL vil spesielt anbefale triaksialforsøk/dss på høykvalitets prøver og kartlegging av årstidsvariasjoner av poretrykk. Videre bør det vurderes om soner med grovere materiale kan være avgjørende for konseptet pga potensiell grunnvannsstrømning/ setninger under utgraving. Dette kan medføre behov for ytterligere grunnundersøkelser langsetter linjen på platået. For å vurdere skråningsstabiliteten ned mot Andelva ser det ut til at det mangler noe grunnundersøkelser, spesielt midtveis og kanskje i bunn av skråningene. Se utsnitt under. Det bes om en vurdering av dette i forhold til skråningsstabiliteten og etablering av kulvert. Det anbefales at det installeres poretrykksmålere der det planlegges horisontaldren, også for fremtidig overvåking av effekten av tiltaket.? a) Planskisse DNV GL Doc. No. 1YB7V43-2, Date of issue: Page -6

57 Grovere lag/ sjikt/ lommer i linjen av betydning??? b) Borplan Figur 3 Utsnitt borplan & planskisse DNV GL har fått oversendt en rapport (UEH-00-A rev 01A) der det kun er presentert en utskrift av en PLAXIS-beregning med sikkerhetsfaktor for skråningsstabilitet/ bunnoppressing. Det bes om mer detaljert dokumentasjon på disse beregningene dersom dette skal kontrolleres. 5.5 Stabilitet for skjæringer nord for løsmassetunnelen Det vises til rapport UEH-00A og tegninger som underlag samt resultater fra grunnundersøkelser som innhentet gjennom e-rom. Kommentarer nr og 22 (råd) er relevante for dette området. For profil km 67,05 er det beregnet lav sikkerhet mot utglidning og DNV GL har kommentarer knyttet til omfang av grunn- og laboratorieundersøkelser. Det stilles også spørsmål til om prinsipp om at det ikke er nødvendig med forbedring der det ikke gjøres anleggstekniske inngrep gjelder for denne spesielle situasjonen der tiltaket ligger ved, men ikke nærmest den aktuelle skråningen. Det ser videre ut til å være noe forskjellige antagelser er lagt til grunn i skråningsstabilitetsanalysen i tegning tegning 107 rev 01B i rapport UEH-00-A og i tegning UEH-10-F rev 00A, der førstnevnte ser ut til å ha noe mindre masseuttak enn i normalprofilet. M.a.o., skråningsutslaget ser ut til å starte lengre fra sporet i normalprofilet på østsiden i traubunn. Vennligst kontroller hvilken geometri som er riktig og sørg for at dette inngår i beregninger av skråningsstabilitet, masseuttak og arealbeslag. DNV GL Doc. No. 1YB7V43-2, Date of issue: Page -7

58 Grunnundersøkelser: Det er benyttet et kapillært sug som er modellert med 50 kpa «udrenert styrke» (for å illustrere effekten av dette). Det tilrås at styrken i umettet sone tillegges større vekt i planlegging av felt- og laboratorieundersøkelser dersom denne effekten virkelig har så stor påvirkning på skråningsstabiliteten. Det tilrås videre at poretrykkssituasjonen inklusive kapillært sug undersøkes også med tanke på årtidsvariasjoner i den kritiske skråningen og at en mest mulig realistisk modell av skråningsstabiliteten benyttes. 6 REFERANSER /1/ Teknisk regelverk JBV. /2/ JBV rapport UEH-05-A55001 rev. 00B. «DETALJREGULERINGSPLAN FOR GARDERMOBANEN VENJAR-EIDSVOLL I EIDSVOLL KOMMUNE». Datert DNV GL Doc. No. 1YB7V43-2, Date of issue: Page -8

59 APPENDIKS A VERCOM-skjema DNV GL Doc. No. 1YB7V43-2, Date of issue: Page A-9

60 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport VerCom Utarbeidet av ET Verifisert av LIHA versjon Sign Dato Sign Dato VERCOM Sammendrag: Totalt antall kommentarer 23 Totalt antall kommentarer med kategori MS Totalt 0 Åpen 0 Totalt antall kommentarer med kategori TS Totalt 18 Åpen 0 Totalt antall kommentarer lukket med kommentar (LK) 10 Nr. Kommentar Struktur på kommentarene er beskrevet i overnevnte DNV GL-rapport Kategori Status MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 1 av 29

61 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Generelt - Krav til materialfaktor i stabilitetsanalyser Det vises til rapport UEH-00-A kap der det skilles mellom «mindre tiltak» og «Skjæringer der det blir vesentlige tiltak i form av skjæring eller fylling». Det påpekes at Jernbaneverkets tekniske regelverk skal benyttes. Vil det være krav til absolutt materialfaktor og forskjellige krav for midlertidig fase i uttrauet tilstand og i drift? Vennligst redegjør ytterligere for valg av krav til materialkoeffisient i stabilitetsanalysene. På generelt grunnlag etterspør DNV GL hvordan/ om prinsipper for prosentvis forbedring av en skjæring skal/ kan benyttes. Vi tenker spesielt på at langtidsstabiliteten normalt vil være dimensjonerende og hvordan poretrykkstilstanden for den «nye» skråningen skal hensyntas? Kan det tenkes at skråningen relativt sett i forhold til topografien får en mer ugunstig poretrykkssituasjon? TS L DNV GL er av oppfatning av at bruk av krav til absolutt materialfaktor bør utredes for å kartlegge kostnader forbundet med å stille et slikt strengere krav i denne planfasen. Dernest kan JBV i en senere planfase ta stilling til risikoaspekter ved vurdering av alternative krav til sikkerhetsnivå. RIG svar: Det er lagt til grunn at alle skjæringer som berøres av tiltaket skal ha en absolutt sikkerhetsfaktor, Sf 1,4 i alle faser, slik det kreves i Teknisk designbasis. Det er denne filosofien som er fulgt i alle beregninger i denne planfasen og som er presentert i fagrapporten. Det er ikke skilt mellom midlertidig uttrauet fase eller permanent tilstand siden nabosporet skal være i drift under hele anleggsperioden. Normalt er det tilstrekkelig å kreve %-vis forbedring av naturlige skråninger som berøres av tiltaket. Det har vært noe usikkerhet rundt i dette under reguleringsplan. I rapporten er det derfor skrevet en anbefaling om at sikkerhetsfilosofi bør diskuteres for videre arbeid med byggeplan. Dette er en viktig prinsipiell diskusjon som vil har stor betydning for arealbeslaget. DNV GL ( ): Basert på svar og rev. 03B av «Forutsetninger vedrørende geoteknikk» lukkes denne kommentaren. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 2 av 29

62 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Generelt - Dimensjonerende poretrykk Det er ikke klart om skjæringene dimensjoneres for framtidige klimaendringer, potensielt med høyere nedbørsintensitet og dermed mulighet for høyere poretrykk. DNV GL etterspør hvilket poretrykk som skal ligge til grunn for dimensjonering av skråningene. Det tilrås at poretrykket overvåkes for å kartlegge årstidsvariasjoner og videre tilrås det at en sensitivitetsstudie utføres på skråningsstabiliteten. RIG svar: RIG har utført en sensitivitetsanalyse ved varierende poretrykk, se vedlagte beregninger for km 67,05 på tegning 2-1 til 2-3. Dersom poretrykket øker med 30 kpa blir beregningsmessig sikkerhet, S f < 1,0. Grunnvannsspeilet vil da ligge i terreng langs hele skråningen og poretrykksutviklingen mot dybden vil være større enn hydrostatisk, dvs, u > 10 kpa/m. Kritisk glideflate blir som forventet, grunnere med økt poretrykk. At poretrykket øker med kpa i skråningen etter skjæringen er etablert ansees som svært urealistisk da det er planlagt å etablere systematiske drensgrøfter i samtlige skjæringer. Poretrykkssituasjon Beregningsmessig sikkerhet, S f Målte verdier og forutsatt drenssystem i 1,42 skjæringer og underbygning. Økning med 10 kpa i hele området 1,27 Økning med 20 kpa i hele området 1,09 Økning med 30 kpa i hele området 0,90 TS LK DNV GL ( ): Analysene som utført viser at beregnet sikkerhet er relativt sensitiv for økning i poretrykk og at skjærflatene går grunnere med økt poretrykk. DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren med overnevnte betenking (LK). MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 3 av 29

63 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Generelt - jordskjev Det vises til rapport UEH-00-A kap der det beskrevet at «Dersom man tar utgangspunkt i at skråninger skal ha beregningsmessig sikkerhet Sf 1,4 for statiske laster vil ikke beregninger for jordskjelv være dimensjonerende lasttilfelle». Det stilles spørsmål ved denne vurderingen dersom prinsipp med prosentvis forbedring benyttes. Det vises også til kommentar nr. 1. RIG svar: Det er stilt krav om absolutt sikkerhetsfaktor, Sf 1,4 i alle beregninger, jordskjelvpåkjenning vil følgelig ikke være dimensjonerende lasttilfelle. Stabilitetsberegninger mot jordskjelvpåkjenning kan derimot bli aktuelt dersom man velger prinsippet om %-vis forbedring av naturlige skråninger. DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. Vi viser imidlertid til kommentar 18, for denne skråningen spesielt må jordskjelv også utredes i neste planfase. TS LK MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 4 av 29

64 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Generelt - Sammensatte glideflater DNV GL er av oppfatning av at det er usikkert om kritiske glideflater er funnet i og med at kun sirkulærsylindriske glideflater stort sett er sjekket for ADPanalysene. Med et s u -(c u ) profil i skråningene som ikke er lineært økende vil en sammensatt skjærflate oftest være dimensjonerende. Videre vises det eksempelvis til tegning nr. 100 i UEH-00-A der oppgitt grunn kritisk skjærflate (med sikkerhetsfaktor 1.04) i dagens tilstand har utslag relativt langt ute i elvebunnen. Det forventes at kritisk skjærflate slår ut noe tidligere, for eksempel der den dypere skjærflaten ender. Se utdrag fra tegningen under. TS L Fc = 1.04 Utslag av glideflatene Vennligst redegjør for dette. RIG svar: Utførte grunnundersøkelser viser at vi har lineært økende styrke mot dybden i området, se vedlegg A E i fagrapporten. Det er ikke avdekket forekomster av svakere lag. På bakgrunn av dette forventes kritiske glideflater å være tilnærmet sirkulærsylindriske. Mulig feil i forhold til sammensatt flate vil etter NGI's erfaring være kun noen få prosent. De kinematiske forutsetninger bak sammensatte glideflater inneholder også usikkerhet. Ved km 67,05 er det for øvrig gjort en beregning med sammensatt glideflate for dagens situasjon, se kommentar nr. 17 og 24. DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 5 av 29

65 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Generelt - Udrenert analyse av skjæringer I de udrenerte analysene med avlastning er det ikke tatt hensyn til reduksjon av styrke som følge av avlastningen. Vennligst redegjør/ begrunn denne antagelsen. RIG svar: For å belyse denne problemstilling har RIG utført Shansep-beregninger for styrkeprofil på toppen av skråningen ved km 67,05. Det er i dette området det er prosjektert størst terrengavlastning (10,5 ved skråningstopp, og ca. 4 m i skråningen). Utførte CPTU-sonderinger og laboratorieforsøk på blokkprøvene indikerer at tidligere terrengnivå lå på ca. kote +180 til kote +190 (høyest inne på Eidsvollplatået, lavest nede i dalbunn). I beregningene er det tatt utgangspunkt i at tidligere terreng ligger på ca. kote +185 ved skråningstopp. Figur 5-1 og 5-2 viser beregnet skjærstyrkeprofil for dagens situasjon (cua,0) og etter hhv. 4 m og 10,5 m avgraving (cua,1). Figurene viser at styrkereduksjonen er størst i toppen, og avtar gradvis mot dybden. I figur 5-3 er det illustrert hvordan styrken reduseres (prosentvis) som følge av ulik terrengavlastning. Figuren indikerer at styrken avtar svært lite (2 4 %) ved moderat avgraving (3 5 m), mens styrkereduksjon er noe større ved høyere avgraving (5 20 %). Reduksjonen er selvsagt størst helt i toppen men dette vil være i forvitringssonen som uansett regnes på effektivspenningsbasis. Supplerende stabilitetsberegninger Det er utført supplerende stabilitetsberegninger der karakteristisk skjærstyrkeprofil ved skråningstopp og i skråningen er redusert iht. figur 5-1 og 5-2. Skjærstyrken i bunn av ravinen blir ikke endret. Siden styrkereduksjon er en langtidseffekt, bør videre vurderinger sees i sammenheng med permanent situasjon. Beregninger viser at stabiliteten er tilfredsstillende for permanent situasjon, se tegning 5-1. Beregningen er utført i det området der man har desidert størst avlastning. De øvrige beregningsprofilene vil således være mindre påvirket av styrkereduksjon som følge av avlastningseffekt. Sammenlignet med opprinnelig styrke reduseres sikkerhetsfaktoren fra S f = 1,60 (se tegning 5-2) til S f = 1,47 (se tegning 5-1), dvs. 8% reduksjon i det området med størst avgraving. TS L DNV GL ( ): Figurene 5-1 til 5-3 fra RIG er vist bak kommentarene i dette dokumentet. DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 6 av 29

66 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Generelt avgrensning av tiltak Der det prosjekteres med tiltak for å bedre skråningsstabiliteten må det dokumenteres at utstrekningen av disse tiltakene er tilstrekkelig. Dette gjelder f.eks. utfylling ved platået ved det sørlige påhugget i tegning nr. 014 i UEH- 00-A Vennligst oversendt beregninger for å avgrense utstrekningen av tiltak. TS L RIG svar: Vedlegger beregningssnitt som viser stabilitetsberegning for km 66,56, se tegning 6-1 og 6-2. DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. 7. Stabilitet for skjæringer sør for løsmassetunnelen - Horisontaldren DNV GL etterspør noe mer dokumentasjon på denne løsningen. Etter vårt syn bør det utføres koblede strømnings/ stabilitetsanlyser for å vurdere om dette tiltaket har tilstrekkelig effekt allerede i denne planfasen. RIG svar: RIG er enige i og har planlagt utførelse av ikke-stasjonære strømningsanalyser for å kunne se på effekten av horisontaldrenene, samt kunne vurdere fremtidig poretrykkssituasjon i skråningen. En slik strømningsmodell vil kalibreres mot målinger. RIG er av den oppfatning at denne typen analyser hører til under neste planfase, etter det foreligger data fra poretrykksmålinger som kan si noe om årstidsvariasjoner. Tiltak for å redusere poretrykk i de nye skjæringene, dersom det viser seg å være et problem, må uansett gjøres lokalt i skjæringene. Effekten drenene vil ha på stabiliteten er for øvrig vurdert ved å senke poretrykket ved skråningsfoten med 10 kpa til 20 kpa. Strømningsanalysene vil gi grunnlag for å vurdere om det er nødvendig å installere dren og ev. hvilken kapasitet, lengde og plassering drenene må ha for å oppnå ønsket effekt på stabiliteten. RIG anser dette for å være en dimensjoneringssak i byggeplan. TS LK DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker denne kommentaren under forutsetning av at dette utredes under neste planfase. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 7 av 29

67 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Stabilitet for skjæringer sør for løsmassetunnelen - Horisontaldren Videre etterspørres overordnede vurderinger rundt bestandighet av løsningen og om det må påregnes krav til vedlikehold. RIG svar: Valg av drenstype og krav til bestandighet vurderes under byggeplan etter strømningsanalysene er utført. Det må trolig settes ned poretrykksmålere for å kontrollere poretrykket både før, under og etter utbygging. Målingene utføres frem til man ser at poretrykkssituasjonen er stabilisert. Plan for oppfølging og kontroll utarbeides under byggeplan. Levetid av ulike dren vil bli undersøkt. TS LK DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker denne kommentaren under forutsetning av at dette utredes under neste planfase. 9. Stabilitet for skjæringer sør for løsmassetunnelen topografi av elvebunn DNV GL registrerer at elvebunnen i Andelva er oppgitt som ikke innmålt. Det etterspørres en sensitivitetsvurdering med hensyn til nivået på elvebunnen. TS LK RIG svar: Det er utført en sensitivitetsanalyse av nivået av elvebunn. Tabellen under viser at beregningsmessig sikkerhet er lite sensitiv for variasjoner i nivået av elvebunn. Siden kritiske glideflater er relativt dype, vil motvekten som fjernes når elvebunn senkes, gi et begrenset bidrag totalt. Supplerende beregninger er vist i tegning 9-1 til 9-4. NGI har ellers allerede anbefalt at nivået blir loddet opp. Dybde elv Udrenert S f Drenert S f (forutsatt horisontaldren) Dagens sit. 1,34 1,23 1 m dypere elv 1,33 1,20 2 m dypere elv 1,31 1,18 3 m dypere elv 1,30 1,15 4 m dypere elv 1,28 1,12 DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker denne kommentaren under forutsetning av at dette innmåles og følges opp i neste planfase. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 8 av 29

68 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Stabilitet for skjæringer sør for løsmassetunnelen profil km. 66,14 Det henvises til rapport UEH-00-A tabell 4-4. DNV GL kan ikke finne dokumentasjon på drenerte beregninger før utbygging. Vennligst inkluder dette i dokumentasjonen da disse ser ut til å kunne være dimensjonerende. TS L RIG svar: Dagens situasjon på udrenert og drenert basis for km 66,14 er vist i tegning 100 i fagrapporten. DNV GL ( ): Basert på møte med JBV/ rådgiver vises til tegningsnr. 100 Rev 01B der de drenerte beregningene er rapportert med beregnet sikkerhet på 1,04. DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. 11. Skråningsstabilitet av eksisterende løsmassetunnel dokumentasjon global stabilitet DNV GL har ikke fått oversendt noe dokumentasjon på skråningsstabiliteten globalt. Ut fra oversiktstegningen UEH-10-K rev 00A vil østre spuntlinje komme maksimalt ca. 3 m ned i skråningen. Skråningsstabiliteten/ bunnoppressing må uansett dokumenteres også for profiler der kulverten berører hellende terreng. Det bes om at dette oversendes for antatt stabilitetskritisk profil. Stabiliteten ned mot Andelva bes utredet spesielt. TS L RIG svar: Stabiliteten langs søndre del av tunnelen er vurdert i avsnitt 4.11, og beregninger for km 66,49 er vist i tegning Beregninger for km 66,56 er vedlagt i tegning 6-1 og 6-2. DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 9 av 29

69 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Skråningsstabilitet av eksisterende løsmassetunnel gr.u. For å vurdere den overordnede løsningen av løsmassetunnelen og prinsipper for skråningsstabilitet kreves noe mer informasjon om-/ sammenstilling av grunnen. Med henvisning til «Borplan område rundt løsmassetunnelen», tegning nr. G104 er det tilsynelatende utført en rekke CPTU, prøvetakinghull, installasjon av poretrykksmålere, dreietrykk- og totalsonderinger i et tidligere stadium. Det bes om at grunnundersøkelsesrapport som dokumenterer dette oversendes DNV GL. Ideelt burde alle relevante grunnundersøkelser som er benyttet i prosjekteringen samles i en datarapport. Overordnet er DNV GL av oppfatning av at grunnundersøkelsene som er utført i denne fasen ikke er tilstrekkelige for en cut-and-cover tunnel med oppstøttingshøyde på opptil ca. 20 m som delvis er lagt i en skråning med helning ca. 1:2,5. DNV GL vil spesielt anbefale triaksialforsøk/dss på høykvalitets prøver og kartlegging av årstidsvariasjoner av poretrykk. Videre bør det vurderes om soner med grovere materiale kan være avgjørende for konseptet pga potensiell grunnvannsstrømning/ setninger under utgraving, dette kan medføre behov for ytterligere grunnundersøkelser langsetter linjen på platået. For å vurdere skråningsstabiliteten ned mot Andelva ser det ut til at det mangler noe grunnundersøkelser, spesielt midtveis og kanskje i bunn av skråningene. Se utsnitt i rapport. Det bes også om en vurdering av dette i forhold til skråningsstabiliteten og etablering av kulvert. Det anbefales at det installeres poretrykksmålere der det planlegges horisontaldren, også for fremtidig overvåking av effekten av tiltaket. RIG svar: Foreløpig dimensjonering av byggegropa for den nye løsmassetunnelen er basert på treaks- og DSS-forsøk fra høykvalitets blokkprøver og en rekke andre undersøkelser som er utført på Eidsvollplatået i forbindelse med tidligere utbygging og inneværende planfase. Det henvises til NGIs datarapporter som er lagt ut på e-room, samt. oversendt NGI rapport nr Rapport ble utarbeidet i forbindelse med Gardermobanen og omhandler anbefalte verdier for styrke og indeksverdier som er etablert på bakgrunn av blokkprøvetakingen som ble utført på Eidsvollplatået (borpunkt B110 og B116). Rapporten viser også tolket lagdeling (fra CPTU) gjennom Eidsvollplatået som gir grunnlag for å vurdere nødvendig spuntdybde for å hindre vannstrømning inn i byggegropa. Styrkeprofilene for stabilitetsberegningene ned mot Andelva er vurdert ut ifra et stort antall CPTU-sonderinger i området, både på Eidsvollplatået og ned mot Ålborgveien bru, se vedlegg C i fagrapporten og borplaner. Det ansees derfor ikke som nødvendig å utføre grunnundersøkelser i skråningen spesielt. Videre tar stabilitetsberegningene utgangspunkt i at dagens sikkerhetsfaktor er lav, S f = 0,97. Det innebærer at valgte styrker må være på konservativ side. For øvrig er tunneltverrsnittene ikke tatt inn i stabilitetsberegningene, disse vil gi en positiv effekt i form av avlastning ved skråningstopp. TS LK MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 10 av 29

70 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport RIG ser ikke behov for å utføre supplerende undersøkelser for å avklare stabilitetsforholdene, men er enig i at det bør installeres poretrykksmålere for å ha kontroll på poretrykket under anleggsgjennomføringen. Plan for installasjon av poretrykksmålere og oppfølging utarbeides nå under byggeplan. DNV GL ( ): Vi noterer at RIG ikke ser behov for supplerende grunnundersøkelser for å avklare stabilitetsforholdene. Vi støtter denne vurderingen basert på mottatt NGI-rapport nr og lukker denne kommentaren under forutsetning av at det installeres poretrykksmålere som avleses jevnlig. Det kommenteres videre at det kan være behov utføres supplerende grunnundersøkelser for å dokumentere beliggenheten av mer grovkornige masser langsetter traséen ifm. byggegropa på platået. 13. Skråningsstabilitet av eksisterende løsmassetunnel Horisontaldren & setninger DNV GL etterspør en vurdering av setninger som følge av installasjon av horisontaldren, rekkefølgeantagelser og eventuell påvirkning av setninger på eksisterende og ny løsmassetunnel. RIG svar: Horisontaldrenene vil redusere poretrykket ved skråningsfoten med kpa. Tatt i betraktning at massene er kraftig forbelastet ( (p'c po' ) er omkring 200 kpa i bunn av ravinene), og leira har høy modul, vil slik endring av poretrykk ikke kunne gi setninger som er av noen betydning. TS LK DNV GL ( ): DNV GL lukker kommentaren for denne planfasen. Det bemerkes at dette må utredes nærmere i neste planfase. 14. Skråningsstabilitet av eksisterende løsmassetunnel - dokumentasjon DNV GL har fått oversendt en rapport (UEH-00-A rev 01B) der det kun er presentert en utskrift av en PLAXIS-beregning med materialfaktor for bunnoppressing. For å kunne vurdere sikkerheten av denne løsningen trenger vi mer informasjon om inputparametere etc. i analysen. R - RIG svar: RIG oppfatter at oversendt datagrunnlag (bl.a. NGI rapport ) er tilstrekkelig for inneværende planfase. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 11 av 29

71 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Skjæringer nord for løsmassetunnel Lokalstabilitet bratteste parti For profilene 67,05-67,41-67,51 må «lokalstabiliteten» for det bratteste partiet med helning 1:1,5 nærmest sporet dokumenteres. Vi finner kun de globale sirkulærsylindriske skjærflatene dokumentert. RIG svar: De glideflatene som er presentert i beregningene er de kritiske, dvs. at lokale glideflater i nedre del av skjæringen med helning 1:1,5 for anleggsperioden har høyere sikkerhetsfaktor. Se vedlagt beregning for km 67,05 på tegning TS LK DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren under forutsetning av at perioden med uttrauet tilstand kan forsvare en udrenert tilstand. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 12 av 29

72 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Profil km 67,05 Grunnundersøkelser DNV GL finner dokumentasjon på 1 CPTU i bunnen av skråningen (NGI B118) samt lokasjon med totalsondering, prøvetaking, hydraulisk poretrykksmåler og grunn CPTU (VE820) som danner grunnlag for tolket lagdeling på vestsiden. På østsiden er det i tillegg en CPTU (NGI536). DNV GL stiller spørsmål til om dette er tilstrekkelig, spesielt med tanke på beregnet sikkerhetsnivå. Videre bør det vurderes om det er vannførende mer grovkornige lag man kan komme i kontakt med ved graving. Det presiseres ar CPTU NGI536 indikerer mer grovkornig materiale fra ca. kote RIG svar: Beregningene tar utgangspunkt i beregningsmessig sikkerhet S f = 0,97, for dagens situasjon. RIG mener dette er tilstrekkelig for å dokumentere arealbeslag i forhold til reguleringsplan. Det vil bli foreslått supplerende undersøkelser i relativt stort omfang i det aktuelle området med nye prøveserier, CPTU-sonderinger, poretrykksmålinger i flere nivåer, samt. in-situ målinger av vanninnhold i umettet sone for å vurdere eventuelle effekter fra sug, se foreløpig utkast til borplan for supplerende undersøkelser på figuren under. TS LK Vannførende lag i skjæringene skal tas hånd om vha. systematiske grøfter som etableres kontinuerlig mens man graver ut skjæringene, det vises til avsnitt i fagrapporten. DNV GL ( ): DNV GL er fortsatt av oppfatning av at det bør utføres ytterligere supplerende grunnundersøkelser, spesielt i forbindelse med mulige løsninger som skissert under kommentar 18. Kommentaren lukkes imidlertid for denne planfasen under forutsetning av at dette utredes videre. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 13 av 29

73 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Profil km 67,05 interpolasjon av udrenert styrke Interpolasjon av udrenert styrke mellom borpunkter etterspørres. De kritiske skjærflatene bes sjekket i forhold til de relativt sett bløteste massene. RIG svar: Det er ikke avdekket forekomster av svake lag mot dybden som gir grunn til å tro at sammensatte glideflater vil være dimensjonerende. Ut fra geologisk historie er det også helt lite sannsynlig at det skal kunne finnes lokalt "svake lag" i en slik avsetning. Lavest skjærstyrke under de høyeste partiene/platåene er imidlertid generelt i overgangen mellom forvitret og uforvitret leire. Det er for øvrig utført en beregning med ved km 67,05 som viser beregningsmessig sikkerhet for en sammensatt glideflate langs den konstante skjærstyrken i toppen av c-profilene for dagens situasjon. Beregning er vedlagt i tegning DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. TS L MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 14 av 29

74 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Profil km 67,05 - Prinsipp om ingen forbedring der det ikke gjøres anleggstekniske inngrep Det stilles spørsmål til om prinsipp om at det ikke er nødvendig med forbedring der det ikke gjøres anleggstekniske inngrep gjelder for denne spesielle situasjonen der tiltaket ligger ved, men ikke nærmest den aktuelle skråningen. DNV GL stiller spørsmål til dette prinsippet da det f.eks. er mulighet for at ved en utglidning på vestsiden påvirker både det eksisterende og det nye sporet. Det påpekes at det er beregnet labil skråningsstabilitet så lenge det ikke tas hensyn til mulig kapillært sug. TS LK RIG svar: RIG er enig i-, og har allerede anbefalt at dette prinsippet bør opp til diskusjon. Beregningsmessig sikkerhet av skråningen opp mot Eidsvoll kirkegård er nær, S f = 1,0. Et eventuelt ras i denne skråningen vil kunne påvirke både eksisterende spor og nytt spor. Hvilken krav til sikkerhet som skal legges til grunn av skråningen må avgjøres under byggeplan. For øvrig vil terrengavlastning langs skråningstopp være krevende da det vil berøre eksisterende gravplasser. Det bør likevel undersøkes med kirkegårdsbestyrelsen om det finnes noen muligheter. Hvis ikke må eventuelle sikringstiltak må derfor utføres nede i ravinen, dvs. på jernbaneverkets eiendom. Under møtet den , ble det diskutert hvorvidt stabilitetsberegninger med sirkulære glideflater var tilstrekkelig til å dokumentere at utgravingen for nytt spor i km 67,05 ikke forverret stabilitetsforholdene opp mot Eidsvoll kirke. I det videre presenterer en Plaxis-beregning av profilet og sammenligning med Geosuite-beregninger. Plaxis-beregninger av km 67,05 Det er utført stabilitetsberegning i Plaxis ved km 67,05 for å undersøke hvorvidt kritisk skjærflate endres etter man har trauet ut for nytt spor. Grenselikevektsberegninger i GeoSuite Stability viser at beregningsmessig sikkerhetsfaktor forventes å være nær S f ~ 1,0 for dagens situasjon. For å unngå numeriske problemer i Plaxis, er skjærstyrken økt med 15 kpa (uniformt økning både i topp og bunn) både i Plaxis og GeoSuite for å kunne sammenligne effekten av uttrauingen for nytt spor. Modell og input er vist i figur 18-1 til 18-3 mens resultatene er vist i figur 18-4 til Styrken i tørrskorpeleira er oppjustert ut mot skråningstopp for å unngå lokale brudd i disse massene (lys rosa i figur 18-1). MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 15 av 29

75 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Resultat GeoSuite-beregningene er vist på tegning Stabilitetsberegninger både i GeoSuite og Plaxis viser at beregningsmessig sikkerhetsfaktor / materialfaktor er uendret etter utgraving for nytt spor. Skjærflaten som har utslag i gravetrauet for nytt spor (dvs. anleggsfase), er både lengre og dypere sammenlignet med skjærflaten som slår ut i skråningsfoten ved eksisterende bane (dvs. dagens situasjon). Situasjon S f (GeoSuite) γ M (Plaxis) Dagens sit. 1,079 1,074 Anleggsfase 1,074 1,066 Beregningene viser at det det ikke er noen forskjell på beregningsmessig sikkerhet mellom Plaxis og GeoSuite. Videre er det i praksis ingen effekt på beregningsmessig sikkerhet før og etter uttrauing. Nye punkt fra møte avholdt den : 1. RIG ble bedt om å utføre supplerende beregninger i Plaxis, der sandlaget som er påtruffet i bunn av ravinen ikke inkluderes i beregningen. 2. Videre er RIG bedt om å skissere mulige løsninger for å bedre stabiliteten i skråningen for anleggsgjennomføringen og ev. i permanent situasjon. Følgende er det presentert stabilitetsberegninger i Plaxis uten å inkludere sandlaget som er påtruffet i m dybde i bunn av ravinen. Modell med tilhørende elementnett er vist i figur Resultat I de nye beregningene er det inkludert et lasttrinn der den nye skråningen er etablert, før man trauer ut for det nye sporet. Resultatene er vist i figur 18-8 til figur og beregningsmessig materialfaktor er vist i figur Vurderinger Ved å ikke inkludere sandlaget reduseres materialfaktoren ved uttrauing for nytt spor med ca. 1,5 prosent. Før uttrauingen ser man imidlertid at materialfaktoren er uendret, og at kritisk skjærflate har samme form etter den nye skjæringen på østsiden er etablert. På bakgrunn av dette mener RIG fortsatt at seksjonsvis graving og etablering av nytt spor ikke vil medføre en forverring under anleggsfasen. Man kan for eksempel stille krav om at massene som graves ut for hver seksjon, lagres midlertidig i nærheten av seksjonen mens sprengstein fylles tilbake i seksjonen. Etter seksjonen er tilbakefylt med steinmasser, kan de midlertidig lagrede massene kjøres ut av MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 16 av 29

76 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport området før neste seksjons påbegynnes. På denne måten vil man alltid ha en netto pålastning i bunn av ravinen under den seksjonsvise utførelsen, se prinsippskisser på figur og Et alternativt til å lagre midlertidige masser fra hver seksjon er å transportere steinmassene inn før seksjonen graves ut. På denne måten har man en "forbedring" før utgravingen for seksjonen igangsettes. Vurdering av mulige sikringstiltak: Ankere med jet-injisering: Et tiltak kan være å sete ankere av jet-peler i nedre del av skråningen, se figur Opptrekkskapasitet av et anker med diameter, D, og lengde, L, er grovt anslått: Q k = [π D L + 12 π/4 D 2 ] s u,midl For eksempel vil et anker med D = 1,5m og L = 5m ha en dimensjonerende kapasitet på Q d = 5819/1,4 = 4154 kn (forutsatt s u,midl = 130 kpa, dvs. på ca m dybde). Setter man ankere med c/c = 5m gir dette et ekvivalent mothold på q = 4154kN/25 = 166 kpa. Mellom ankerene må det etableres en armert betongplate som binder ankerene sammen. Dette vil utvilsomt gi et vesentlig bidra til økt sikkerhet. Utfordringen vil være å etablere god nok forankring i den jet-injiserte kroppen, dvs. uttrekkskapasitet av selve forankringen (liner/stag). Videre tillates ikke permanenten forankringer i leire iht. Jernbaneverkets tekniske regelverk. Videre er det anleggstekniske utfordringer, pumping av injeksjonsblanding og det som spyles ut. Fordelen med jet-injeksjon er at suspensjonen reagerer relativt hurtig, slik at man unngår forverring i anleggsfasen. Ribber med jet-injisering: Et annet alternativ er å etablere ribber med jet-injisering, slik at man ikke er avhengig av stagforankringen, se figur Som et grovt overslag over nødvendig omfang antar vi 1,5m tykke ribber av 3m bredde med c/c = 5m, og at de har styrke på 3MPa. Det vil si s u,ribber = 3000kPa 1,5m/5m = 900kPa. Uten tiltak er midlere mobilisert skjærfasthet: MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 17 av 29

77 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport s u,midl = γ H/N c = 19 30/6,5 = 88kPa. Typisk lengde på bruddfiguren er ca. 100m. Dersom man forbedrer styrke over 5m lengde blir skråningens relative økning i sikkerhetsfaktor ca.: F = = = 1,46 Sikring mot lokale utglidninger For eventuell lokal utglidning fra toppen av den bratte skjæringen kan det eventuelt settes en "sikringsvegg" eller H-peler i betongen mellom de jetinjiserte ankerene eller ned i jet-ribbene. Sikringsveggen må dimensjoneres slik at det kan ta imot grunne utglidninger slik at massene stopper før de når ned til sporene, se prinsippskisse på figur 18-16: Forlenge kulvert Et alternativ som har vært diskutert flere ganger er å forlenge kulverten fra tunnelportalen og ca m nordover. På denne måten kan ravinen fylles igjen. Dette vil også begrense arealbeslaget på østsiden. Konklusjon Det vil være mulig å bedre sikkerheten ved å gjøre tiltak nede i bunn av ravinen. Det sentrale spørsmålet blir likevel hvilken sikkerhetfaktor som skal kreves etter utbyggingen av det nye sporet. Dette er en problemstilling byggeherren må ta stilling til i forbindelse med byggeplan. DNV GL ( ): Figurene 18-1 til fra RIG er vist bak kommentarene i dette dokumentet. Som diskutert i møte 3/ lukkes denne kommentaren under forutsetning av at mulige løsninger for forbedring av stabiliteten videreføres inn i neste planfase. 19. Profil km 67,05 - Geometri Det ser ut til å være noe forskjellige antagelser som er lagt til grunn i skråningsstabilitetsanalysen i tegning 107 rev 01B i rapport UEH-00-A og i tegning UEH-10-F rev 00A, der førstnevnte ser ut til å ha noe mindre masseuttak enn i normalprofilet. M.a.o., skråningsutslaget ser ut til å starte lengre fra sporet i normalprofilet på østsiden i traubunn. Vennligst kontroller hvilken geometri som er riktig og sørg for at dette inngår i beregninger av skråningsstabilitet, masseuttak og arealbeslag. RIG svar: Det er nok riktig at det kan være mindre forskjeller her. Det er avholdt flere møter med LARK for å unngå misforståelser ift. utforming og omfang av deponier og skjæringer. Forutsetningene i fagrapporten er siste versjon. DNV GL ( ): DNV GL aksepterer svaret og lukker kommentaren. TS L MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 18 av 29

78 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Generelt sprøbruddmateriale og områdestabilitet DNV GL registrerer at det er målt omrørt skjærfasthet tilsvarende sprøbruddmateriale i flere borpunkt, f.eks. VE600 i 9,4 m og VE710 i dybde 34,3 m. Det er også påvist prøver med omrørt skjærfasthet tilsvarende sensitiv/ kvikk leire i sjikt ved borpunkt VE820. R - Det argumenteres i UEH-00-A med at dette skyldes prøveforstyrrelser. Det tilrås at dette undersøkes nærmere gjennom supplerende grunnundersøkelser. Angående anbefalingene om å erosjonssikre Vorma i området Fremmin og Lynes, som omtalt i rapport UEH-00-A-55350, tilrås det at NVE bringes på banen ift. om sikkerheten bør forbedres. RIG svar: Det er ikke ved noen borpunkt registrert forekomster av sprøbruddmateriale eller kvikkleire over et kontinuerlig dybdeintervall. Videre har de prøvene der det er målt sprøbruddmateriale et unaturlig høyt vanninnhold sammenlignet med målingene over og under. Dette materialet ansees følgelig som forstyrret materiale med høyt siltinnhold som har "sugd til seg vann" i sylinderen. RIG kommer med en anbefaling til byggherren vedrørende dette punktet. 21. Generelt geotekniske dimensjoneringsparametere Det henvises til UEH-00-A rev 01B. DNV GL kan ikke finne dokumentasjon på effektivspenningsparametere i massene og om et evt. brudd vil være seigt, nøytralt eller sprøtt. Vi er av oppfatning av at det bør utføres triaksialforsøk på opptatte prøver (uforstyrrede) for å kunne dokumentere langtidsstabiliteten og for å verifisere at antagelsene ift. bruddtype er riktig. Dimensjonerende poretrykk må inngå i en slik analyse og videre bør det kontrolleres at romvektens innflytelse på stabilitetsanalysene er på konservativ side i antagelsene. R - RIG svar: Se NGI rapport MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 19 av 29

79 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Profil km 67,05 kapillært sug Det er benyttet et kapillært sug som er modellert med 50 kpa «udrenert styrke» (for å illustrere effekten av dette). Det tilrås at styrken i umettet sone tillegges større vekt i planlegging av felt- og laboratorieundersøkelser dersom denne effekten virkelig har så stor påvirkning på skråningsstabiliteten. Det tilrås videre at poretrykkssituasjonen inklusive kapillært sug undersøkes også med tanke på årtidsvariasjoner i den kritiske skråningen og at en mest mulig realistisk modell av skråningsstabiliteten benyttes. R - RIG svar: Effekten av kapillært sug er vurdert men ikke tatt hensyn til når det gjelder krav til geotekniske tiltak ift. fastsettelse av reguleringsgrense. RIG undersøker muligheten for å måle kapillært sug og kommer med en anbefaling til byggeherre. 23. ISO-linjer i GeoSuite Det tilrås at iso-linjer for skjærfasthet og/ eller poretrykk benyttes i plottene som presenteres fra GeoSuite. Dette for å sikre at interpolasjonen mellom de ulike borpunktene og inputdataene i GeoSuite blir som tiltenkt. R - RIG svar: ISO-linjer er kontrollert for å se at interpolert styrke har fornuftige verdier med tanke på styrkeøkning mellom c-profilene. ISO-linjene er ikke presentert da det blir en noe rotete fremstilling på tegningene MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 20 av 29

80 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Figurer fra RIG: 190 Reduksjon i karakteristisk styrke ved avlasting Kote nivå Udrenert skjærfasthetsprofil, s u A (kpa) cua0 cua,1 Designprofil Dagens terreng Tirdligere terreng Nytt terreng Figur 5-1: Shansep beregning for 4 m avgraving i skråningen MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 21 av 29

81 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Reduksjon i karakteristisk styrke ved avlasting Kote nivå Udrenert skjærfasthetsprofil, s u A (kpa) cua0 Designprofil fra CPTU Tirdligere terreng cua,1 Dagens terreng Nytt terreng Figur 5-2 Shansep beregning for 10,5 m avgraving ved skråningstopp. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 22 av 29

82 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport %-vis reduksjon av styrke som følge av avlastning 190 Tidligere terreng (kote +185,0) Dagens terreng (kote +171,5) Koteniveå ,5 m 6,5 m 4,0 m 3,0 m % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Figur 5-3: Prosentvis styrkereduksjon som funksjon av avgravingsdybde Figur 18-1: Beregningsmodell MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 23 av 29

83 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Figur 18-2 Styrkeparametere leire (NGI-ADP) Figur 18-3 Styrkeparametere tørrskorpe, sand og sprengstein (MC) MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 24 av 29

84 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Figur 18-4 Bruddfigur dagens sit. Figur 18-5 Bruddfigur anleggsfase MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 25 av 29

85 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Figur 18-6 Beregningsmessig materialfaktor. Figur 18-7 Modell med elementnett, uten sandlag. Figur 18-8 Bruddfigur, dagen sit. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 26 av 29

86 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Figur 18-9 Bruddfigur, ny skjæring på østsiden. Figur Bruddfigur, uttrauing for nytt spor. Figur Beregningsmessig materialfaktor ved c/phi reduksjon. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 27 av 29

87 DNV GL Prosjekt: DNV GL Prosjekt nr.: Dokumentnr. Dokumentunderlag: Tredjepartskontroll geoteknikk Venjar-Langset PP YB7V43-3 Det henvises til liste over rapporter og tegninger gitt i DNV GL rapport Figur Prinsippskisse, seksjonsvis utførelse. Figur Prinsippskisse, seksjonsvis utførelse - Lengdesnitt. MS = Manglende Samsvar TS = Teknisk Spørsmål R = Råd (svar er ikke nødvendig) Å = Åpen L = Lukket (krever en referanse) LK = Lukket med Kommentar s. 28 av 29