Ny leder for velferdsarbeidere SIDE 8. Mette Nord: Nr < For medlemmer i Fagforbundet

Transkript

1 Forsidefoto: Trond Isaksen < SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON Nr < For medlemmer i Fagforbundet Mette Nord: Ny leder for velferdsarbeidere SIDE 8

2 Kontor og administrasjon Innhold Offentlige ytelser ingen selvfølge Ytelser til dem som ikke har lønnet arbeid, tas gjerne for gitt i Norge, men er slett ingen selvfølge i andre land. Likevel får Nav dårligst karakter i innbyggerundersøkelsen av offentlige tjenester. Protesterer mot tvangsflytting Direktoratet for barn og ungdom krever at alle ansatte under det nye Bufetat Senter for administrasjon og utvikling skal jobbe i Tønsberg. Uholdbart, mener virksomhetstillitsvalgt for Fagforbundet i Bufetat, Bjørn Wilhelm Hermansen LANDSMØTET: Tar forbundet videre 14 Yrkesskadeerstatning etter åtte år 16 Kutt, kutt og atter kutt 20 PORTRETTET: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Drømmer i to land 46 Ambassadører til Palestina FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mettes mening 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Svekker arbeidslivsmodellen 38 Seksjonslederen 50 Debatt 52 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum 54 Oss 56 Kryssord 57 Tilbakeblikk 62 ETTER JOBB: Lykkelig amatør 64 EN AV OSS: I første rekke 20 Her er n Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har takket av som statsråd ved Statsmini sterens kontor og som stortingsrepresentant. Finnmarkingen har lyst på jobb i næringslivet etter karantene tida. Foto: Werner Juvik 8 Foto: Scanpix 35 Omsorg Oslo KF trues med nedleggelse Byrådet forsvarer forslaget om nedleggelse med at foretaket ikke vinner anbud. Skjeve konkurransevilkår gjør det umulig å vinne, svarer direktøren i Omsorg Oslo KF. Et hardere arbeidsliv Konkurranseutsetting skaper et arbeidsliv som går i motsatt retning av prinsippene den norske arbeidslivsmodellen er bygget på, skriver fokusforfatter Nina Skranefjell. 36 ISSN Foto: Jan-Inge Haga Inn i framtida med ny ledelse En epoke ble avsluttet da en av fagbevegelsens bautaer, Jan Davidsen, takket for seg og overlot ledelsen av Fagforbundet til Mette Nord. 14 Hjelpepleier fikk yrkesskadeerstatning Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak verken økonomisk eller psykisk, sier Dagny Gjøse. Hun fi kk ødelagt helsa på en nattvakt i Nå har hun fått erstatning. 2 < Fagbladet 11/2013

3 Ny ledelse store utfordringer Landsmøtet i Fagforbundet er over, og Mette Nord har overtatt klubba etter forbundets mangeårige leder, Jan Davidsen. Hjelpepleieren fra Porsgrunn er en verdig arvtaker. Det ble et landsmøte som gjorde inntrykk på så mange vis. Da tillitsvalgte fra hele landet under åpningen marsjerte inn med sine respektive faner til tonene av Internasjonalen, var det mange som hadde vondt for å holde tårene tilbake. Og siden gikk det slag i slag, med innledninger, debatter og hilsningstaler. Godt krydret med kulturinnslag fra både profesjonelle og egne krefter. Forbundets store internasjonale engasjement var viet stor plass, og barn fra Angola og Palestina rørte hjertene våre. Rett før landsmøtet la den mørkeblå regjeringen fram sin versjon av budsjettet for 2014, og selv om det lå et godt stykke fra valgkampløftene deres, er det likevel ikke til å misforstå hvor de vil hen. Under framleggelsen sa finansminister Siv Jensen at skattelette er det viktigste grepet regjeringen vil ta. Brede skattereduksjoner, kalte hun det. Men ikke overraskende viser det seg at den som tjener kroner i året får atskillig mindre uttelling for skattekuttene enn den som tjener en million eller mer. «Barn fra Angola og Palestina rørte hjertene våre.» For å gi mer til dem som har mye fra før, må det kuttes andre steder i budsjettet. For eksempel skal folk over 75 år ikke lenger ha rett til gratis tannsjekk. Og studentene får ikke glede av den rødgrønne regjeringens forslag om at studiestøtten skal gjelde i elleve av årets måneder. Regjeringen har også varslet endringer i arbeidsmiljøloven. Det skal ikke bli lett for dem, etter reaksjonene i fagbevegelsen å dømme. Morgenbladet brukte tittelen Den mektige Mette Nord i sitt første intervju med den nye forbundslederen. At Fagforbundets leder har makt, er ikke til å stikke under stol, enten navnet er Jan eller Mette. Det sørger nærmere medlemmer for. Den makta får forbundet god bruk for i årene som kommer. Under landsmøtet var det ikke særlig stor uenighet om hvordan denne makta skal brukes. Mange debattanter entret talerstolen med ulike synspunkter, men til slutt endte alle vedtak med enstemmighet. Kursen er satt, og ferden går ikke i mørkeblå retning. Ansvarlig redaktør Medlemsblad for Fagforbundet Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no ADRESSEENDRING Gå til Fagforbundets medlemsportal eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Tegning: Vidar Eriksen Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: Fagbladet 11/2013 < 3

4 AKTUELT Får aldri fast jobb Regjeringen ønsker å endre arbeidsmiljøloven slik at det blir lettere å ansette folk i midlertidige stillinger. Inngangen til arbeidslivet blir lettere, men det vil også bli lettere å falle ut. De som i utgangspunktet stiller svakt på arbeidsmarkedet, er mest utsatt, og de vil lett kunne bli et B-lag som ikke får fast jobb, advarer Stein Reegård, leder i LOs samfunnspolitiske avdeling. Setter i gang ny Syria-stafett Med kroner i startpotten sendte Fagforbundets landsmøte av gårde stafettpinnen til en ny Syria-innsamling. Fylkeskretser, foreninger og medlemmer ble oppfordret til å delta i Norsk Folkehjelps innsamling for syriske flyktninger. Landsmøtet vedtok også en uttalelse der de særlig fordømmer de målrettede angrepene fra flere parter i krigen på helsearbeidere og infrastruktur, angrep som har ført til at sivile dør. Fagforbundet fordømmer bruken av kjemiske våpen. Verdenssamfunnet må anvende et like sterkt press for å stanse angrepene på helsevesenet, og for å sikre at humanitær hjelp kommer fram, som det gjorde for å stanse bruken av kjemiske våpen, heter det i uttalelsen. Det som begynte som en folkelig protest mot regimet, har utviklet seg til en borgerkrig med aktører fra hele regionen. Millioner av mennesker lever i et helvete, sa Stein Guldbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse. Over to millioner mennesker har INNSAMLING: Fagforbundet har startet en Syria-stafett til støtte for de mange millioner syriske flyktninger. flyktet til naboland som Libanon og Tyrkia. I tillegg er over seks millioner på flukt innad i Syria. NBM Foto: Scanpix Omtanke, solidaritet og samhold Først og fremst tusen takk for tilliten. Jeg går til ledervervet med stor ydmykhet og respekt. Jan Davidsen har ledet Fagforbundet i ti år med stor vekst og med stor innflytelse i norsk politikk. Et samla landsmøte takket på vegne av medlemmene Jan for den enorme innsatsen han har gjort for forbundet både som tidligere leder i Norsk Kommuneforbund og i Fagforbundet. Han er en bauta i fagbevegelsen og norsk politikk, og vi er heldige vi som har fått lære av ham. Kanskje kommentatoren i Bergens Tidende, i hans egen by, har oppsummert det han bør huskes for, aller best? Bergens Tidende skriver at Jan Davidsen har brukt makten for de svakeste arbeidstakerne som avisa kaller velferdsstatens fotsoldater. Kommentatoren skriver videre: «I Davidsen har de som står bakerst i køen i arbeidslivet, hatt en mektig og uredd leder som vil løfte dem fram. Det bør vi som samfunn være glade for.» Jeg vil legge til at dette har bidratt til små forskjeller, noe som er bra for alle. Fagforbundets grunnmur er sterk og ligger fast. Det vi gjorde for ti år siden da vi etablerte Fagforbundet, var et klokt grep. Sammen med resten av organisasjonen skal den nyvalgte ledelsen ta forbundet videre i et farvann som vil by på store utfordringer. Mette Nord, forbundsleder Den nye regjeringa vil kreve mye av oss alle. Det er våre medlemmer, velferdsstatens arbeidstakere, som vil merke den mørkeblå politikken best. Innbyggerne som har behov for, og stoler på fellesskapets løsninger og sikkerhetsnett, blir taperne. Allerede etter noen få uker ser vi omrisset av de nye løsningene til Høyre- og Frp-regjeringa. Vi får større ulikheter med skattelette til de rike, og tilbakeslag for likestilling ved redusert fedrekvote og økning i kontantstøtten. I tillegg svekkes arbeidsmiljølovens bestemmelser om midlertidige ansettelser og regulert arbeidstid. Det er nok å gripe fatt i. Fagforbundets styrke er medlemmene og de tillitsvalgte på alle nivåer i organisasjonen. Med omtanke, solidaritet og samhold skal vi sammen sikre arbeidstakerne det arbeidslivet og samfunnet de fortjener. Jeg ser fram til å lede dette arbeidet. 4 < Fagbladet 11/2013

5 VENTER PÅ DOMMEN: Familien Gazul/Bahadori måtte tilbake i tingretten etter at UNE vedtok et nytt utvisningsvedtak. Nå venter de nok en gang på dommen som kan avgjøre familiens framtid. Responstida må ned Brannfolk skal ikke gjøre politiets oppgaver, mener Jørn Davidsen, styremedlem i Norsk Brannmannforening. Han er ikke overrasket over at det var brannmannskapene som måtte pågripe trippeldrapsmannen på Valdres-ekspressen. Jeg var på kurs i Sogn og Fjordane nylig, og da var uttrykningstid et tema. Gjennomgangstonen var at politiets responstid er for lang, sier Davidsen. Det er ingen hemmelighet at brannmannskapene og ambulansen oftest er først på ulykkesstedet utenfor de store byene. En krenkelse av barnekonvensjonen Hvor tungt veier barnekonvensjonens bestemmelser om barns beste? Spørsmålet er igjen reist i Oslo tingrett. Nå venter Yalda (12) og familien nok en gang på dommen. Foto: Titti Brun For advokat Arild Humlen og familien Gazul/ Bahadoris støttespillere er svaret veldig enkelt: Barns beste og tilknytning til riket skal og må veie tyngst. For Yalda (12) og de andre rundt 500 lengeværende asylbarna som har fått avslag på asylsøknad, er svaret langt mer komplisert etter familienes møter med Utlendingsnemnda (UNE). Tilbake til start Familien Gazul/Bahadori var denne måneden tilbake i tingretten i sin kamp for å få bli i Norge, landet som Yalda har vokst opp i. De krever å få kjent utvisningsvedtaket fra UNE ugyldig. Mor, Maria Gazul, er fra Moldova. Far, Abdul Jabar Bahadori, er fra Afghanistan. De frykter varig splittelse av familien dersom de blir utvist. Familien fikk medhold til å bli i Norge i august i fjor, men UNE anket saken til lagmannsretten. Bare uker før anken skulle opp, gjorde UNE et nytt vedtak med samme konklusjon nemlig avslag og utvisning. Dermed rykket den lille familien tilbake til start. Skal, ikke bør! Advokat Arild Humlen brukte store deler av sine prosedyrer i Oslo tingrett til nettopp å gjennomgå barnekonvensjonen, fjorårets storingsmelding «Barn på flukt» og de siste årenes tolkningstillegg til loven. Lovgiverne har brukt skal, ikke bør om hensynet til barnets beste og dets tilknytning til riket, mens bør brukes om innvandringsregulerende hensyn, poengterte han. UNE mener at det er mulig for familien å søke gjenforening i Moldova, og at far kan søke visum dit. Det er imidlertid usikkert hvordan. UNE framholder også at familien har løyet om identitet og sosial status. Dette ble tilbakevist av advokat Humlen, som viste til at mors navn skrives forskjellig på russisk og moldovsk og at ekteskapet deres var velsignet av kirken, mens formell registrering var stoppet av myndighetene. Velkommen i Tromsø Folk i Tromsø har slått ring rundt familien, siden saken deres ble kjent i januar i fjor. En støttegruppe har samlet inn penger til rettssakene, og de fleste lokalpolitikerne stiller seg bak kravet om at de må få bli. Denne lille familien er de som har det verst i Tromsø i dag. Jeg har sett dem gå fra jubel til bunnløs fortvilelse. De trenger all den støtten de kan få, sier ordfører Jens Johan Hjort (H). Tekst og foto: OLA TØMMERÅS Eldst og yngst De er hundre år til sammen, eldste og yngste delegat på Fagforbundets landsmøte. Rolf Skirbekk fra Hedmark er 77 år, Malin Frøyna fra Aust-Agder er 23. Malin talte ungdommens sak, mens Rolf fikk pågangsmot av å høre delegatenes iver og vilje til å forsvare velferdsstaten var medlemmer i Fagforbundet 4. november. Det er 3623 flere enn på samme tid i fjor. Følg utviklingen i ditt fylke på Fagbladet 11/2013 < 5

6 aktuelt Boikott Israel Flertallet på Fagforbundets landsmøte vedtok at de ønsker en internasjonal handelsboikott av Israel. Kjernen i konflikten mellom Israel og Palestina er Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder, heter det i en uttalelse fra landsmøtet. Vil utfordre Civita LO-sekretariatet har bevilget 12 millioner kroner til den nye tankesmia Agenda som LO og Fagforbundet skal starte sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet som motvekt til høyresidas Civita. Tidligere har investor Trond Mohn gitt 12 millioner til tenketanken. Nei til søndagsåpent Et klart flertall av den norske befolkningen er imot søndagsåpne butikker, viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for Dagbladet. 58 prosent er imot søndagsåpne butikker, 26 prosent er for, resten har ingen mening om saken. Partssamarbeid Utvikling og endring i kommunene må skje gjennom å involvere ansatte og innbyggere. Samarbeid mellom politikere, ansatte og arbeidsgivere er den eneste arbeidsmetoden som tar på alvor de ansattes kompetanse, sa leder for omstillingsenheten i Fagforbundet, Anne Grethe Krogh, under lanseringen av boka Partssamarbeid skrevet av Knut Stranden, styreleder i stiftelsen Imtec. Foto: Geirmund Jor Venner døde av forgiftning Akkurat nå behandles saken til tannlegeassistent Bertha Regine Serigstad (73) i Høyesterett. Bakgrunnen er kvikksølvdampen hun og andre tannlegeassistenter ble eksponert for på jobben, og som ga seg utslag i en rekke sykdommer og plager. Hukommelsestap, konsentrasjonsvansker, slim i lungene, hyppige urinveisinfeksjoner, mageproblemer, svimmelhet og hodepiner er noen av plagene kvinnene fikk. Meningsløst Bertha Regine Serigstad har kjempet i seks år, helt siden legen utredet henne første gang og fant skadene fra kvikksølvdampen. Underveis har hun mistet venner. De døde av forgiftningen, og jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett. Jeg er trett. Samtidig er jeg tøff jeg må få lov å si det. Det er sterkt at jeg har kommet så langt, mener Serigstad. Frykter politiet Asylfamilier med endelig avslag ønsker seg en rask og tydelig avklaring av sin situasjon. Ellers går det ut over både voksne og barn, viser en ny rapport som Fafo har lagt fram i samarbeid med Redd Barna. Angsten for å bli uttransportert, for at politiet skal komme en grytidlig morgen og sette dem på et fly tilbake til hjemlandet, er stor. LANG KAMP: Jeg syns det er meningsløst at jeg må helt til Høyesterett for å få denne saken avgjort, sier Serigstad. Tvert nei Da Bertha Regine Serigstad gikk til Nav første gang for å få erstatning for yrkessykdom, fikk hun tvert nei. Det gikk ikke an å konstatere at hun hadde en yrkessykdom, mente de, på tross av at en nesten samlet medisinsk ekspertise sa seg enig i sammenhengen mellom kvikksølvdamp og tannlegeassistentenes plager. Staten mener plagene til tannlegeassistentene er for diffuse og ikke kan regnes som en yrkessykdom. De legger seg på en veldig streng praksis for yrkessykdommer, mener forbundsadvokat Anne Gry Rønning-Aaby, som representerer Fagforbundet og kjemper tannlegeassistentenes sak, både i og utenfor rettssalene. Viktig prinsippsak Fra før er saken behandlet både i trygderetten og i Gulating lagmannsrett. I førstnevnte instans tapte den tidligere tannlegeassistenten. I lag mannsretten fikk hun derimot gjennomslag. Dersom tannlegeassistentene vinner, er det ventet at dette kan slå ut positivt også for andre grupper, for eksempel personer som har fått lungesykdommer, kols og astma i arbeidslivet. Fem høyesterettsdommere avgjør nå utfallet i saken. Dommen er ventet i begynnelsen av desember. Tekst: Vegard Velle Lønnsfesten fortsetter Lønna til de ansatte i bank og forsikring økte med 6,3 prosent fra i september i fjor til september i år. Gjennomsnittlig månedslønn for ansatte i full stilling var kroner i september 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå. Månedslønna til admi nistrerende direktører økte med 10,1 prosent, fra i snitt kroner i 2012 til kroner i Foto: Helle Aasand 6 < Fagbladet 11/2013

7 Foto: Per Flakstad Hva var den viktigste saken for deg på landsmøtet? TILBAKESKRITT: Regjeringens budsjett forslag er et tilbakeskritt for både arbeidsfolk, arbeidsløse og likestillingskampen, mener Jan Davidsen og Mette Nord. Skuffet over budsjettforliket Fagforbundet er skuffet over blant annet velferds- og familiepolitikken til den nye regjeringen. KrF og Venstre gikk god for et regjeringsskifte uten å stille krav. De er bundet på hender og føtter, og nå betaler de prisen, mener Fagforbundets nye leder, Mette Nord. Hun trekker fram familie- og velferdspolitikken og miljøpolitikken som områder forbundet er skuffet over. Regjeringens økning av kontantstøtten er et tilbakeskritt i likestillingskampen og kan slå uheldig ut i integreringsarbeidet. De kutter 340 millioner kroner til barnehagene fordi de øker kontantstøtten. Det er galt å subsidiere kvinner for å bli hjemme, vi trenger dem i arbeidslivet. Økt kontantstøtte bidrar til at de barna som har størst behov for å gå i barnehagene, ikke går der, sier Mette Nord. Kritisk til arbeidslivspolitikken Fagforbundet mener arbeidsmiljøpolitikken til regjeringen går i feil retning. En satsing på enmannsforetak der den enkelte står uten vern av arbeidsmiljøloven, lønns- og pensjonsrettigheter, er usosial. Det kan innebære en betydelig risiko for at kommunene ikke greier å levere tjenestene fordi folk ikke er ansatt og kan velge å si nei til oppgavene, sier Nord. De rikeste får mest Mette Nord mener at høyinntektsgruppene blir vinnerne, og frykter at lavere skatter vil ramme velferdstjenestene. Hun peker blant annet på at regjeringen ikke vil redusere foreldrebetalingen i barnehager, ikke vil ha to barnehageopptak i året og går bort fra den rødgrønne regjeringens utvidelse av studiestøtten til å gjelde 11 måneder. Tekst: Simen Aker Grimsrud Merethe K. Hoel, Seksjon helse og sosial, Arendal Videreføring av godt fagforeningsarbeid inn i organisasjonen og yrkesstolthet. At de yrkesfaglige innenfor Seksjon helse og sosial har fått markert seg de neste fire årene. Helén Tangen, Seksjon kontor og administrasjon, Oslo Hele stillinger for kvinner og lik lønn for likt arbeid, og rett og mulighet for videre- og etterutdanning, uansett hva du har i bunn. Foto: Simen Aker Grimsrud Første innvandrer i forbundsstyret Eddie Whyte vokste opp i et konfliktfylt Belfast i Nord-Irland. Nå er han valgt som den første innvandreren i forbundsstyret. Han har vært tillitsvalgt i 20 år, og har hatt en klar og tydelig stemme og et brennende hjerte for de svake. Han var med på å starte Fagforbundets nettverk for tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn. På landsmøtet fikk Eddie Whyte flertall for forslaget om en moderat kvotering av personer med minoritetsbakgrunn til verv i Fagforbundet. SAG Per Johan Grønlie, Seksjon kontor og administrasjon, Østre-Toten Å være med på å bygge opp solidaritets- og fagforeningsarbeid er viktig for meg. Dessuten er jeg opptatt av at realkompetanse settes større pris på. Fagbladet 11/2013 < 7

8 Landsmøtet 2013 Fagforbundet har fått sin første kvinnelige leder. På høy tid i et forbund der fire av fem medlemmer er kvinner, vil mange mene. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: JAN LILLEHAMRE tar forbundet inn i framtida Et enstemmig landsmøte stemte fram Mette Nord til ny forbundsleder. Hjelpepleieren fra Porsgrunn skal nå fylle skoene etter den berømte brannmannen fra Bergen. Hvilke egenskaper har du som gjør deg egnet til å ta Fagforbundets medlemmer inn i framtida? Jeg har evne til brobygging og til å motivere. Det er viktig å tenke framover. Mørkeblått bakteppe Det siste året har Mette Nord hatt permisjon fra vervet som nestleder mens hun har vært statssekretær ved Statsministerens kontor. Nå har nye krefter inntatt regjeringskontorene, men erfaringene derfra vil utvilsomt være god å ha med seg når hun nå skal lede Fagforbundet inn i ei ny tid. Når vi ser hva de mørkeblå har signalisert innenfor områder som påvirker våre medlemmer, vet vi at vi går tøffe tider i møte. De kaller det en oppmykning. Men for mange av våre medlemmer betyr det en forverring både når det gjelder mulighetene for midlertidige ansettelser og arbeidstidsordninger, som i praksis betyr at folk skal jobbe lengre arbeidsdager uten overtidsbetaling. Milepæler i vente Med de rødgrønne i regjering har Fagforbundet hatt tette bånd til sentralmakta. Å få sine allierte 8 < Fagbladet 11/2013 tilbake i regjering ved neste valg er også en oppgave Mette Nord vil legge trøkk på. Kommunevalget i 2015 blir en milepæl. Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsninger. Oppsplitting av tjenester ved utleie eller salg gjør at samfunnet samtidig gir fra seg muligheten for å løse oppgavene sammen. Du har store sko som skal fylles etter Jan Davidsen? Jeg har stor respekt for det arbeidet han har lagt ned, og er ydmyk overfor oppgaven. Jeg skal gjøre mitt ytterste for at det nye teamet skal bringe Fagforbundet videre i samme ånd. Tydelig på likestilling Hvilken betydning har det at Fagforbundet nå får sin første kvinnelige leder? At et forbund med nær 80 prosent kvinnelige medlemmer har fått en kvinnelig leder, har selvsagt en viktig symbolsk betydning. Det signaliserer at vi vil være tydelige på likestillingspolitikk, sier Mette Nord og påpeker at den mørkeblå regjeringen har startet en reversering av likestillingspolitikken. Hva er det første du griper fatt i som nyvalgt leder i Fagforbundet? Oppgavene står i kø. Vi er mange nye i arbeidsutvalget, og det første er å fordele arbeidsoppgavene. Så blir det å følge opp vedtakene fra landsmøtet, og deretter står et viktig tariffoppgjør for døra. <

9 Vi må jobbe for en politikk som kan redusere sosiale forskjeller og som er basert på fellesløsninger. Foto: Trond Isaksen en mektig LandsmøteÅPnInG Landsmøtedelegatene sto rake i ryggen da 40 faner ble båret inn til tonene av Internasjonalen. Sangkulturen står fortsatt sterkt i Fagforbundet. På scena sto Sosialistisk kor og sang Internasjonalen. I salen hadde delegatene reist seg og sang med. Det var et mektig syn da to fanebærere fra hvert fylke marsjerte inn i salen på Folkets hus. Det ble et sterkt øyeblikk for mange. I motsetning til fagbevegelsen i mange land har vi klart å holde på sangtradisjonen. Vi er et av verdens beste forbund på sang, sier Dag Christiansen. Han er en av fem ildsjeler i Fagforbundets allsanggruppe. Hver dag fikk gruppa delegatene med seg i allsangen. Hvilke sanger kommer dere ikke utenom? Ta hverandre i handa og hold og Syng høyt, kamerater av Stein Ove Berg, er selvskrevne. Christiansen mener sang er viktig for identiteten og samholdet. Foto: Per Flakstad Fagbladet 11/2013 < 9

10 Landsmøtet 2013 «Tatt på senga i seks måneder, det høres jo greit ut, det.» Nyvalgt nestleder Odd-Haldgeir Larsen i debatten om egen organisasjon. «Det er lettere i livet når man er enig med Fagforbundet.» Ap-leder Jens Stoltenberg «De som er enige i det vi nå er blitt enige om, forholder seg i ro.» Line Tollefsen fra dirigentbordet om voteringen over handlingsprogrammet. Fire nye i toppledelsen Den politiske ledelsen i Fagforbundet fikk en omfattende utskiftning på landsmøtet. I tillegg til Jan Davidsen som hadde sagt nei til gjenvalg, trakk også nestleder Geir Mosti og seksjonslederne Kjellfrid T. Blakstad og Gerd Eva Volden seg. Nye i toppledelsen er nestleder Sissel M. Skoghaug fra Troms, Roger Heimli fra Hordaland og seksjonslederne Raymond Turøy (helse og sosial) og Britt Silseth (kontor og administrasjon). Hovedkasserer Elin Veimo og AU-medlem Jan Helge Gulbrandsen ble gjenvalgt. Odd Haldgeir Larsen avanserte til nestleder. Fra før er seksjonslederne Stein Guldbrandsen (samferdsel og teknisk) og Mette Henriksen Aas (kirke, kultur og oppvekst) valgt av sine seksjoner. Rødstrømper til abortkamp Med Sara Bell i front stilte mange delegater i røde strømper på landsmøtets første dag. De vil slå tilbake regjeringens forsøk på å innskrenke retten til fri abort. Foto: Sidsel Hjelme «Jeg kommer fra et mannsdominert yrke, jeg er aldri blitt tilbudt deltidsjobb.» Tidligere forbundsleder Jan Davidsen «Kompetente og trygge arbeidstakere er et viktig våpen mot privatisering av offentlige tjenester.» Trond Finstad, Seksjon kontor og administrasjon De røde strømpene er en protest mot sittende regjering, sier Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen, og initiativtaker til rødstrømpeaksjonen. Etter snart 40 år med selvbestemt abort, har norske kvinner blitt kastet ut i ny abortkamp. Regjeringsforliket mellom Høyre, Frp og KrF innebærer at fastleger som av moralske eller religiøse grunner er mot abort, skal kunne reservere seg mot å veilede kvinner i abortspørsmål. Dette handler ikke om enkeltlegers samvittighet. Dette er ultrakonservative krefter fra et lite, kristent miljø som krever makt over kvinners valg, sier Sara Bell. Hvis store grupper av fastleger vil ha ned antallet aborter, må de jobbe med prevensjonsforebygging. Reservasjonsrett vil ramme de mest sårbare kvinnene kvinner som sliter med rus, Får støtte fra Fagforbundet Norsk Folkehjelp/Palestina 19,5 millioner kroner. Nødhjelpsstafett til syriske flyktninger Stiftelsen Sabona, grasrotprosjekt i Zimbabwe Helsesenter for papirløse i regi av Røde Kors og Kirkens Bymisjon KAMPKLARE: Mange delegater stilte i røde strømper for å markere motstand mot legers reservasjonsrett i abortsaken. som er lettere psykisk utviklingshemmet, eller usikre kvinner som stoler på at leger tar imot og veileder dem på beste måte. Det er en ufattelig provokasjon, og jeg oppfordrer til å beholde rødstrømpene på og bruke dem så lenge Solberg-regjeringen sitter ved makta, sier Sara Bell. SH. Natur og Ungdoms prosjekt Grønt spa tak kr Norges Bygdeungdomslag kr Skedsmo kulturskole I tillegg fanget 223 landsmøtedeltakere kroner til Fagforbundets barneby i Sparebank1 sin «sparedusj». 10 < Fagbladet 11/2013

11 Foto: Trond Isaksen På landsmøtet mot alle odds Eva Sætrum er delegat på landsmøtet til Fagforbundet takket være flaks og god kreftbehandling. Jeg prøvde bunaden, men jeg svømte i den, smiler Eva Sætrum (68), 20 kilo lettere enn på forrige landsmøte. Eva Sætrum fra Hasvik i Finmark er kanskje den av delegatene som er aller mest takknemlig for å være til stede. For ett år siden trodde hun ikke hun ville leve fram til landsmøtet, og enda mindre være til stede. Jeg har vært utrolig heldig, sier hun. For det var helt tilfeldig at den hissige brystkreften ble oppdaget. Som hjerteoperert svarte Eva ja til å være med i et prosjekt som medførte at hjertet ble scannet. Dagen etter undersøkelsen fikk jeg vite at hjertet var fint. Det var også lungene og skjelettet. Men det var en kul i brystet, ble jeg fortalt. Forstod ikke beskjeden Legen på Universitetssykehuset i Nord-Norge sa hun måtte behandles, men den alvorlige beskjeden gikk ikke helt inn. For lederen av Seksjon helse og sosial i Finnmark hadde ikke tid til det. På hennes program stod både en fagdag FRISK IOGJEN: Jeg trodde ikke jeg skulle leve lenge nok til å oppleve landsmøtet, sier Eva Sætrum. og en tur til Murmansk. Men hun ble overbevist, og fikk sin første cellekur ei uke senere. Hun husker ikke hvor mange cellekurer hun fikk, men hun fikk stikninger i føttene. Da hun også fikk vondt i hendene, ble det slutt på den behandlinga. Fra mai til juli fikk hun i stedet daglig strålebehandling. I august var hun tilbake på jobb. Hendene er smertefrie, men stikkingen i føttene må jeg leve med, forteller hun. Men gjør det klart at for henne er det en bagatell. Lært mye Jeg har lært mye. Når du har vært gjennom en slik prosess, skjønner du hva som er viktig, sier hun etter å ha fjernet ett bryst og femten lymfekjertler. Bagateller er ikke lenger noe å bry seg om. For eksempel takket hun nei til brystprotese. I min alder lever jeg godt uten begge brystene. Jeg sa de heller kunne bruke pengene på forskning. Men landsmøtet i Fagforbundet er ingen ubetydelighet. Nei, det er viktig. Jeg er så glad for å være her, sier hun med tyngde. KES Kreative medlemmer 91 av Fagforbundets medlemmer har gitt delegatene en kunstpause på vei inn og ut av landsmøtesalen. 250 kunsthåndverk preget inngangen i Folkets hus i Oslo. Hege Enersen Birkelands sjøhest hilser delegatene, mens Trine Schønbergs tankefulle unge mann tvinger alle til å tenke over egne fordommer. Mange lar blikket hvile på de blå viddene som Grethe Berg Pedersen har malt. Kunsthåndverket kommer fra hele landet. Kreative medlemmer har sendt inn smykker og treskjæringer, dikt og foto, glass- og keramikkarbeider. I pausene kunne delegatene kikke på oljemalerier, mosaikk-, kniv- og vevarbeid. Det er flott å se alle kunstuttrykkene. Jeg er så stolt av medlemmene, sier Signe Solhaug som har ansvaret for utstillingen. TB Foto: Titti Brun < Fagbladet 11/2013 < 11

12 Landsmøtet 2013 Nå må vi se framover Den nye regjeringen har rukket å bryte utrolig mange løfter på kort tid. Det kaller jeg gjennomføringskraft, sa Jens Stoltenberg i sin tale til Fagforbundets landsmøte. Valgnederlaget i september er historie nå er det viktig å se framover, påpeker Stoltenberg, som ser positive signaler allerede: Høyre har ikke den framgangen de normalt ville hatt etter å ha vunnet valg. Derimot går Ap fram på meningsmålingene, sa Stoltenberg. Streik om nødvendig LO-leder Gerd Kristiansen hilste landsmøtet med å si at fagbevegelsen om nødvendig vil bruke muskler mot den nye Høyre/Frp-regjeringen. Hun listet opp alle angrepene de mørkeblå har kommet med i løpet av kort tid ved makten. Jeg står ikke og truer med streik. Vi vil ikke ha krig for krigens skyld. Men blir det nødvendig, vil vi bruke vårt sterkeste våpen, sa hun. Det er Erna Solberg som bestemmer hva slags GLIMT I ØYET: Både Jan Davidsen og Jens Stoltenberg engasjerte lydhøre og entusiastiske landsmøtedelegater. konfliktnivå vi skal ha i arbeidslivet. Vi vil kjempe mot deres politikk når den går på tvers av LOmedlemmenes interesser, sa Kristiansen. Holdt hilsningstaler SV-leder Audun Lysbakken og Sp-leder Liv Signe Navarsete trakk fram Fagforbundets betydning for den rødgrønne regjeringen og at de ønsker å fortsette samarbeidet med forbundet. VeV Dette skal Fagforbundet jobbe for Hvis vi klarer å ta med oss entusiasmen fra dette landsmøtet, er jeg overbevist om at vi skal få til mye bra, sa leder Mette Nord da hun avsluttet landsmøtet. Dette er noen sakene forbundet skal jobbe for i de neste fire årene: Tariffpolitikk Lovfestet rett til full stilling. Lønn skal avtales i sentrale forhandlinger. Privatisering og konkurranseutsetting skal ikke svekke medlemmenes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Likestilling og inkludering Likelønn mellom manns- og kvinnedominerte yrker. Fjerne kontantstøtteordningen. Belastningslidelser skal gi rett til yrkesskadeerstatning. Livslang læring og yrkesfaglig utvikling Stipend og studielån fra Lånekassa skal utbetales for elleve av årets måneder. Fagopplæring i arbeidslivet styrkes, og retten til lærlingplass lovfestes. Bedrifter som utfører oppdrag for det offentlige, skal være godkjente opplæringsbedrifter. Arbeidsmiljø Opparbeidede rettigheter i arbeidsmiljøloven forsvares, videreføres og styrkes. Lovfeste bedriftshelsetjeneste for alle arbeidstakere. Velferd Helse- og sosialsektoren skal være offentlig fi nansiert og drevet. Tannhelse innarbeides i den totale helsetjenesten. Avgifter, gebyrer og egenandeler på velferdstjenester fjernes. Oppvekst Forsvare, styrke og utvikle den offentlige fellesskolen. Lovfestet rett til gratis skolefritidsordning og barnehage for alle. Kvalitet på offentlige tjenester Arbeidstakerorganisasjonene skal involveres for å sikre trepartssamarbeidet. Styringsmodeller fra privat næringsliv skal ikke brukes i offentlig tjenesteyting. Kulturelt mangfold Retten til kultur sikres i Grunnloven. Gratis kulturskole i alle kommuner.w Du finner hele prinsipp- og handlingsprogrammet på fagforbundet.no Hva har gjort mest inntrykk på landsmøtet? Torill Engeland (52), Hamar Stoltenbergs tale, der han inspirerte oss alle sammen til å stå på og jobbe videre for å snu valgnederlaget i høst til seier ved kommunevalget i Jørgen Jarl (35), Sarpsborg Dette er et historisk møte der en bauta i fagbevegelsen går av og blir erstattet av en ny, fl ott leder. Også bra at forbundet er solidariske med folk som har det vanskelig i andre deler av verden. Tatjana Bozinovski (44), Sandefjord Å høre Stoltenbergs innledning og valg av ny leder. Det blir noe annet når du får være til stede og oppleve det. Terje Holmedal, 60 år, Langevåg Åpningen og minnetalen. To av våre tillitsvalgte i Møre og Romsdal ble nevnt spesielt, en av dem ble drept på Utøya og den andre på en tillitsvalgtsamling. Det gjorde sterkt inntrykk. Antonella Vidal, 29 år, Balestrand At Fagforbundet har så stort hjerte. Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle bli så rørt, for eksempel under åpningen og da prosjektet i Zimbabwe fi kk støtte. 12 < Fagbladet 11/2013

13 Spar 5000,- når du Skal Selge boligen Som medlem av et LO-forbund får du gode medlemsfordeler. Gjennom LOfavør kan du nå spare 5000,- når du skal selge boligen din. Vår samarbeidspartner EiendomsMegler 1 har kontorer over hele landet. Du kan derfor føle deg trygg på at du får en dyktig megler som kjenner området hvor du skal selge. Ring EiendomsMegler 1 for å høre mer: tlf Fagbladet 11/2013 < 13

14 Vant etter Etter sju rettssaker, har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkesskadeerstatning. Jeg tror nesten ikke at det er sant, sier hun, sliten, men lykkelig på vei hjem etter nattvakt. Tekst: TITTI BRUN Foto: JAN-INGE HAGA Gjøses seier er viktig for alle som jobber i helse og omsorg. Men veien har vært lang og hard. I rettssak etter rettssak har hun måttet forklare seg om det sekundet da jobben ødela helsa. Utallige ganger har hun ønsket å gi opp. Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk. Uten støtten fra Fagforbundets advokat, de tillitsvalgte og kolleger, hadde jeg ikke orket. Alle som har vært i en rettssak, vet at det tar enormt med energi. Det trøstet litt da en av dommerne sa at han en gang hadde vært vitne i en sak, og han opplevde selv dét som en stor belastning, sier Gjøse med et smil. Åtte års mareritt er endelig over. Det er så fantastisk. Nå kan jeg endelig få ro, sier hun. Farlig nattvakt Gjøse hadde vært skadefri i 25 år da ett fatalt løft av en 130 kilos pasient, på en ekstra stresset nattvakt, gjorde henne ufør. Det var i Siden har Fagforbundets advokat og tillitsvalgte fulgt henne gjennom sju rettssaker, til det endelig ble et rettsforlik i oktober. Gjøse får 83 prosent av erstatningskravet. Motparten må dessuten betale saksomkostningene. Saken vil være viktig også for andre som søker arbeidsskadeerstatning. Det er helt galt at helsearbeidere ikke skal få erstatning på samme måte som i mannsyrker. Det går ikke an å si at alt er normalarbeidsdag. Plutselig er vi i situasjoner, der vi ikke rekker å tenke vi må bare handle og hjelpe. Vi kan ikke la en pasient som faller, bli 14 < Fagbladet 11/2013

15 åtte år Dette er saken I et rettsforlik i Borgarting lagmannsrett har hjelpepleier Dagny Gjøse fått yrkesskadeerstatning av Gjensidige, som tilsvarer 83 prosent av det opprinnelige kravet. Forsikringsselskapet skal også betale alle saksomkostninger. Gjøse fikk en alvorlig arbeidsskade på en nattvakt i Saken måtte sju runder i retten før en enstemmig dom i tingretten i fjor ga medhold i at hun hadde rett til yrkesskadeerstatning. Tingrettsdommen er banebrytende fordi den er den første der det åpnes for at en helsearbeider får erstatning, den setter grenser for hva som er normalt arbeid for helse- og omsorgsyrkene. Dommen sa at løft av mennesker er forskjellig fra gang til gang. Dessuten kunne ikke Gjøse velge bort arbeidsoppgaven. Hun måtte løfte den 130 kilos store pasienten på naboavdelingen. Hun måtte også løpe da alarmen ble utløst av en nyoperert, dement pasient. Hun var nemlig alene nattvakt på sin avdeling. Denne natta var så spesiell at retten ikke frikjenner arbeidsgiver for erstatningsansvar. Gjensidige anket denne dommen, men har nå snudd og inngått et rettforlik. «Er du ikke organisert, har du ikke nubbsjanse til å gå til rettssak, verken økonomisk eller ork til å stå i det psykisk.» Hjelpepleier Dagny Gjøse Ny lov om arbeidsskader Fagforbundet har i årevis arbeidet aktivt for at typiske skader i forbindelse med tunge løft og belastningslidelser skal regnes som yrkesskader. Nesten 90 prosent av alle yrkesskadeerstatninger utbetales til menn, fordi lovverket bygger på menns skade- og sykdomshistorie fra industrien. Kvinner i omsorgsyrker er ekskludert. I forslaget til den nye loven om arbeidsskader påpeker Arbeidsdepartementet denne diskrimineringen av skader på typiske kvinnearbeidsplasser. Likevel er ikke belastningslidelser foreslått inn på lista over yrkesskader. Den forrige regjeringen startet behandlingen av Arbeidsdepartementets forslag til den nye loven om arbeidsskader. Nå er det opp til den nye regjeringen om lovforslaget skal likestille skader på typiske kvinnearbeidsplasser med skader i tradisjonelle mannsyrker. liggende. Vi tar tak og løfter. Da kan ulykker skje, enten du er helsearbeider eller tømrer. Selvfølgelig er dette en arbeidsskade, sier Gjøse. Endret bemanning Kolleger og ledere på Rovik bo- og alderssenter i Sandnes er fornøyd med at Dagny Gjøse har fått gjennomslag. Avdelingssykepleier Jadwiga Rojewski ser at saken kan få betydning for mange som kommer ut for en ulykke. På Rovik er bemanningen på natt endret, og det er skaffet flere hjelpemidler. For å forebygge både ulykker og belastningsskader, er det viktig at også de unge benytter gode løfteteknikker og hjelpemidler, påpeker Jadwiga Rojewski. STØTTE: Dagnys sak har ført til økt bemanning og flere hjelpemidler, sier avdelingssykepleier Jadwiga Rojewski. Fagbladet 11/2013 < 15

16 Foto: Ola Tømmerås Kutt, kutt og atter Ansatte i Kommune-Norge frykter for jobbene sine når rådmenn over hele landet legger fram sine stramme budsjettforslag. Den årvisse beskjeden er: Vi må kutte. Tekst: OLA tømmerås, NiNA BErGGrEN MONsEN, PEr FLAkstAD Selv om norske kommuner har fått betydelig mer i frie inntekter de siste åtte årene, betegner de fleste rådmenn økonomien som stram. Hvert eneste år tar de på seg en bekymret mine og leverer en liste med kutt og nedleggelser som lokalpolitikerne må ta stilling til før budsjettene vedtas i desember. Mens politikerne forsøker å finne penger til sine hjertebarn blant budsjettpostene, går de ansatte rundt og bekymrer seg både for egne jobber og for kvaliteten på tjenestene og tilbudet til innbyggerne. På n igjen i Moss Moss er en av kommunene der det er varslet dramatiske nedskjæringer som kommunestyret skal behandle i sitt budsjettmøte 9. desember. Det er få måneder siden forrige nedskjæring og kutt av årsverk i pleie- og omsorgssektoren. Nå er det på n igjen. Rådmannen har lagt fram et budsjettforslag med brutale kutt. Byens tre sykehjem skal alene spare inn 20 millioner kroner. Overforbruket for pleie og omsorg var i fjor på 35 millioner; hittil i år har det nådd 30 millioner kroner. Alle forsøk på innsparinger har så langt blitt etterfulgt av ytterligere overskridelser. Bekymret for ansatte Vi er bekymret, først og fremst for de ansatte. Folk er slitne nå, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergflødt i Fagforbundet Moss og Våler. Legg symbolpolitikk som redusert eiendomsskatt og fritt brukervalg til side. Det er oppfordringen fra Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer. Han mener Høyre/Frp-ledelsen har mistet styringen. De borgerlige mener på sin side at overskridelsene i sektoren har pågått i flere år. Øk heller grunnbemanningen Bergflødt har liten tro på at tiltakene i budsjettforslaget vil gi så store innsparinger som ledelsen håper. Dette er i beste fall kreativ matematikk. I tillegg er nedbemanningen som ikke ble gjennomført forrige gang, regnet inn som en ekstra ressurs for å unngå vikarbruk. Det tas ikke hensyn til at det faktisk er færre enn tidligere på jobb, sier Bergflødt. Hans forslag for å få sektoren på rett kjøl igjen, er å øke grunnbemanningen. I dag bruker Moss titalls millioner på vikarhjelp. < MÅ spare MiLLiONEr: Det er uro og bekymring på de tre sykehjemmene i Moss. Folk er slitne allerede før dette starter, sier hovedtillitsvalgt Frank Bergflødt. 16 < Fagbladet 11/2013

17 Kraftige kutt i Halden Halden er av flere blitt betegnet som en av landets mest skakkk jørte kommuner. Da rådmann Gudrun Haabeth Grindaker la fram sitt første budsjettforslag i november, skrev hun at nedbemanning er helt nødvendig. Det må spares over hundre millioner kroner, og det legges opp til færre sykehjemsplasser, økt eiendomsskatt og at ansatte må bli mer effektive. Rådmannens budsjettforslag raserer sentrale støttefunksjoner og kutt i forebyggende tiltak og viser mangel på langsiktighet og kontinuitet. Dette kommer til å koste mye på sikt, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Halden og Aremark, Kirsti Rørmyr. Alle fagforeningene, på tvers av hovedsammenslutningene, har sendt en felles og sterkt kritisk uttalelse til budsjettforslaget der det blant annet heter at en kommune med anstrengt økonomi må prioritere lovpålagte oppgaver framfor andre aktiviteter som de mener kommunen bruker penger på. Rådmannens budsjettforslag er rett og slett ikke gjennomførbart, sier Rørmyr. Foto: Per Flakstad kritisk: Budsjettforslaget lar seg ikke gjennomføre, mener Kirsti Rørmyr i Fagforbundet. Fagbladet 11/2013 < 17

18 Enkelte steder utgjør vikarlønn en firedel av lønnsutgiftene. Lav grunnbemanning med stor bruk av innleide vikarer fordyrer driften, mener han. Endrer sektoren Ordfører Tage Pettersen (H) sier til Fagbladet at han er enig med Fagforbundet i at det beste er faste stillinger, selv om Moss i dag bruker enorme beløp på variabel lønn. Jeg registrerer at rådmannen og tillitsvalgte har hver sin fasit i forhold til hvor stor grunnbemanningen egentlig er, men ingen er uenig i at faste stillinger er best, sier han. Han viser til at det er arbeidsrutiner og arbeidsformer som først og fremst må endres i sektoren. Ifølge Pettersen har kommunen hatt et overforbruk i sektoren i mange år med vekslende farge på politisk ledelse. Det har vært en kultur for bare å bevilge penger. Politikere har ikke stilt spørsmål ved overforbruket, men nå har vi rett og slett ikke råd til dette lenger, mener han. Opprydning må til I vår ble det foreslått å kutte 38 årsverk. Da gikk Fagforbundet Moss gjennom arbeidslister på samtlige sykehjem. De kunne dokumentere at det allerede ble kjøpt inn vikartjenester tilsvarende 210 årsverk. Da framstod det for de fleste som absurd å kutte i faste stillinger. I Moss har vi allerede deltidsarbeidende som jobber hundre prosent eller mer. Vi jobber med å få reelle stillinger til et titalls medlemmer, og dette burde det vært ryddet opp i for lenge siden, og vi forlanger at det må gjøres før eventuelle nedskjæringer, sier Bergflødt. Større inntekt dekker bare så vidt utgiftene Den delen av inntektsveksten som kommunene skal bruke på å gi flere innbyggere gode tjenester, dekker så vidt de økte utgiftene dette medfører, ifølge Kommunenes interesseorganisasjon KS. I den grad kommunene har fått økte inntekter, har den også fått økte utgifter, sier sjeføkonomi i KS, Per Richard Johansen, som svar på hvorfor pengene aldri strekker helt til i kommunene. Netto driftsresultat har ligget om lag uendret i kommunene de siste årene. Den rødgrønne regjeringen sørget for at nye kommunale satsinger ble fulgt opp av nye penger. Men et begrenset handlingsrom gjør at kommunepolitikerne likevel må prioritere knallhardt. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter de siste årene har i stor grad gått med til å dekke økende pensjonskostnader, aldring i befolkningen og høy befolkningsvekst. Veksten har altså ikke gitt økt handlingsrom for kommunepolitikerne, sier Johansen. Veksten i tjenestetilbudet øker først og fremst på grunn av rekordhøy befolkningsvekst på grunn av høy arbeidsinnvandring. I regjeringens budsjettforslag er kommunenes frie inntekter økt med 280 millioner i forhold til Stoltenberg-regjeringens, opp til 5,48 milliarder totalt. Per Richard Johansen, sjeføkonom i KS. Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS kaller dette en videreføring av mulighetene for kommunene til å fortsette slik de gjør i dag. Han understreker samtidig at dette er bildet for et samlet Kommune- Norge og at det kan være farlig å generalisere. Statsbudsjettet vil ha ulike virkninger ut ifra kommunenes velferdstilbud. I mange kommuner kan det bli innstramninger på noen områder for å gi plass både til nye prioriteringer og til nærmest tvungen utgiftsvekst, sier Eide. Foto: Johnny Syversen, KS Mange frykter for jobbene i Rana Dette er det verste budsjettet jeg har vært med på å jobbe i forhold til, sier hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet Rana, Siw Østerdal, om årets budsjettforslag. Kommunen må spare inn rundt 150 millioner kroner over en fireårsperiode, og allerede på budsjettet for 2014 må driften kuttes med mellom 40 og 60 millioner. I en slik situasjon er jeg redd for jobbene. Rana har et politisk flertall som åpner for at flere av de kommunale tjenestene kan konkurranseutsettes og privatiseres. Vi har renholdere og driftsteknikere som er engstelige. Østerdal kritiserer også ordfører Kai Henriksen (H), som avdramatiserer situasjonen og kaller neste års budsjettforslag for en justering av driften. Hvis ansatte må gå fra jobbene sine, vil jeg ikke akkurat kalle det «en justering», sier Siw Østerdal. ALVORLIG: Jeg vil ikke akkurat kalle det en justering av driften hvis ansatte må gå fra jobbene sine, sier Siw Østerdal i Fagforbundet Rana. Foto: Per Flakstad 18 < Fagbladet 11/2013

19 Sirkulasjonsstimulator ØK BLODSIRKULASJONEN I BEN OG FØTTER! Medisinsk godkjent apparat som brukes av tusenvis av nordmenn hver dag. Milde elektriske impulser stimulerer blodsirkulasjonen i ben og føtter. Resultatet er at føttene og leggmusklene utvider og trekker seg sammen - på samme måte som å gå en lang tur. Meget enkel i bruk, i valgfri stilling. Behandlingen gjøres sittende i minutter etter behov, mens du leser eller ser på TV. Helt uten smerte. Passer til alle aldre.,, - hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag - er leggkrampene mine borte! - er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt! - jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og er veldig fornøyd - kalde føtter er historie - takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator! Oppgradert bestselger! Medisinsk godkjent Nå kun 1295,- Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben. Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd, samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering. Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk. Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm. 30 dagers full returrett. GRATIS! 4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager. Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre, nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll. Verdi kr. 249,- BESTILL I DAG! Vitalplus art. nr Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Tlf Leverandør: Fagbladet 11/2013 < 19

20 Portrettet Tekst: Simen Aker Grimsrud Foto: Werner Juvik Ni år gammel organiserte han et idrettslag. Senere administrerte han en hel regjering. Nå vil Karl Eirik Schjøtt-Pedersen prøve seg i næringslivet, men først må han spise napoleonskake. Her er Schjøtt-Pedersen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen Alder: 54 Sivilstatus: Gift, tre barn. Bor: I Bærum, men oppvokst i Vardø. Jobb: Avgått statsråd ved Statsministerens kontor. Deltidsstudent ved Handelshøyskolen i København. Eks-statsråden passerer fem politimotorsykler som står parkert utenfor inngangen og går med bestemte skritt inn på Grand Café. Det er ingen tvil om at han har vært her før. Jeg ser dere har solid bevoktning av napoleonskakene, fleiper Karl Eirik Schjøtt- Pedersen til kelneren. Skjønt fleip, det hadde kanskje vært på sin plass med et skikkelig sikkerhetsopplegg rundt verdens beste napoleonskaker. Han snakker varmt og engasjerende om dem. Schjøtt-Pedersen er nemlig glad i kaker. Ekstremt glad i kaker. Han synker ned i skinnsalongen, går løs på den kremfylte godbiten og forklarer og demonstrerer hvordan han bruker gaffelen for å unngå å ødelegge kakestykket. Men det er ikke bare derfor vi er her. Etter 28 år i rikspolitikken er det nå slutt for den blide finnmarkingen. Jeg er privilegert som har fått representere Finnmark på Stortinget i 24 år og sitte i regjering i sju år, begynner han. Ap-politikeren ble valgt inn på Stortinget 25 år gammel, rett fra universitet. Siden har han blitt der eller i regjering. Som fiskeriminister, finansminister og statsråd ved Statsministerens kontor (SMK) siden Da han tiltrådte for fire år siden, var det mange som undret seg over hvilken rolle han skulle ha. I Nytt på nytt ble han en populær mann å erte. «Hvor er Schjøtt-Pedersen?» ble en føljetong. Det kulminerte med et innslag hvor statsminister Jens Stoltenberg gikk i gangene og lette bak søyler og blomsterpotter. Selv har «Schjøtt n» et avslappet forhold til det. Det der ble en kultgreie, ler han. I fjor, da jeg satt på kafé i Bergen, banket et eldre ektepar plutselig på vinduet. Jeg gikk ut for å høre hva det var. «Der er du jo,» sa de. Fagbladet undret seg over den kryptiske meldingen som tikket inn fra Schjøtt-Pedersen da vi avtalte intervjuet. «Jeg kommer rett fra SMK,» skrev han. Glemte Jens Stoltenberg å ta med Schjøtt-Pedersen på flyttelasset? Haha, nei, jeg har bare vært innom og snakket med etterfølgeren min, beroliger han oss. Men hva har han egentlig gjort de siste fire årene? Den aller viktigste oppgaven var å finne løsninger når ting hadde kjørt seg fast. Om en regjering består av ett eller tre partier, vil Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet ha forskjellige syn i saker. Da må noen bidra med å finne løsninger, sier Schjøtt-Pedersen. Han har jobbet i kulissene i Stoltenbergs siste regjering. Samordningsminister har han blitt kalt. En krevende jobb. Skal du få gjort noe i politikken, må du finne praktiske løsninger. Da må du lytte og prøve å forstå hva som er kjernen i det et departement eller parti ønsker når det er uenighet. Det har jeg brukt mye tid på. Har du noen ganger følt at du har reddet regjeringen? Nei 20 < Fagbladet 11/2013