Aktiviteter og mobiliseringstiltak for økt forskningsdrevet innovasjon i mat- og drikkenæringen et første bidrag til diskusjon

Transkript

1 Aktiviteter og mobiliseringstiltak for økt forskningsdrevet innovasjon i mat- og drikkenæringen et første bidrag til diskusjon

2

3 Bakgrunn Regjeringen ønsker å stimulere til økt innovasjon og mer forskning i næringslivet. Innenfor Landbruks- og matdepartementets ansvarsområde er det ønskelig å se nærmere på hvordan næringsmiddelindustrien kan øke sin forskning- og innovasjonsinnsats. Departementet har forespurt NHO Mat og Drikke om å utarbeide en rapport som beskriver dagens situasjon når det gjelder næringsmiddelindustriens aktivitet og hvordan denne kan økes. Departementet har bedt Forskningsrådet om å bistå NHO Mat og Drikke i dette arbeidet. Dette rapportutkastet er en delleveranse i forbindelse med arbeidet. Innholdet i rapporten baserer seg på et arbeid som har blitt gjort av en masterstudent ved NMBU som har hatt et praksisopphold i Norges Forskningsråd, BIONÆRprogrammet. Rapporten må ses på som et bidrag til videre diskusjon om hvordan man kan gripe an arbeidet med mobilisering av næringsmiddelindustri til mer FoU. Rapporten gir ikke uttømmende informasjon om aktiviteter og programmer som treffer næringsmiddelindustrien. Det tas forbehold om feil i rapporten. Avslutningsavsnittet Diskusjon og anbefalinger må betraktes som innspill til diskusjon om mulige tiltak som bør eller kan gjennomføres, og står ikke nødvendigvis for Forskningsrådets eller NHO Mat og Drikkes syn. Rapporten gir en kort innføring i næringsmiddelindustrien og dens utfordringer, forsknings- og innovasjonsaktiviteten i Norge med spesielt fokus på næringsmiddelindustrien, hvilke barrierer som eksisterer for å drive slik aktivitet i dag, samt hvilke muligheter denne type aktivitet gir. Til slutt i rapporten er inntatt Forskningskapittelet i Matindustriens konjunkturundersøkelse Denne delrapporten vil bli fulgt opp med en rapport fra NIFU, som vil foreligge våren Næringsmiddelindustrien og dens utfordringer Statistisk sentralbyrå opererer med at næringsmiddelindustrien Omfatter bearbeiding av produkter fra jordbruk, skogbruk og fiske til matvarer, fôr og drikkevarer til henholdsvis mennesker og dyr og halvfabrikata, som ikke direkte kan knyttes til matvarer. Det vil derfor si at næringsmiddelindustrien omfatter de virksomhetene som bearbeider råvarer til mat- og drikkevarer. Det omfatter også de som produserer fôr til dyr, men disse er ikke tatt med i denne rapporten når ordet næringsmiddelindustri benyttes. Næringsmiddelindustrien er den industrien i Norge som sysselsetter flest mennesker, omtrent én av fem jobber innenfor næringsmiddelindustrien. (Kårstad, S., 2015, s.17) Det er derfor en viktig industri for Norge. Næringsmiddelindustrien er en bredt sammensatt gruppe, og det er spesielt ulike rammebetingelser for de som driver med jordbruksbaserte næringsmidler, og de som driver innenfor det marine. Førstnevnte gruppe er avhengig av tilgang på norske råvarer, og trenger derfor tollvern på både råvarer og sluttprodukter. De som driver innenfor det marine driver i stor grad eksport, og vil gjerne ha god markedstilgang internasjonalt. (Fjellhammer, E., 2013, s 26) 2

4 Som de fleste aktører har også næringsmiddelindustrien en rekke utfordringer når det kommer til deres virke. Hvert år gjennomfører Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) en konjunkturundersøkelse på oppdrag fra NNN, NHO Mat og drikke, Norsk Landbrukssamvirke, Landbruksdirektoratet og Norges forskningsråd. Målet er å undersøke hvordan industrien opplevde året før, samt deres forventninger for året som kommer. Derfor omfatter den også spørsmål om hva bedriftene selv mener kan begrense aktiviteten i året som kommer, og dermed hvilke utfordringer som eksisterer i nær fremtid. (Matindustriens Konjunkturundersøkelse 2016, s 6) Konjunkturundersøkelsene i henholdsvis 2015 og 2016, viser at de bedriftene som besvarte undersøkelsen mente at det som kunne begrense deres aktivitet i året som kommer er spesielt konkurranse og etterspørsel i Norge. Videre trekker også en andel av bedriftene frem at råvaretilgangen er utfordrende. Dette gjelder spesielt sjømatindustrien. Til tross for dette forventer en del av bedriftene vekst i året som kommer. Forskning og innovasjon i Norge Forskning og innovasjon har de siste årene fått et økt fokus i Norge, grunnet omstillingene landet nå står ovenfor. I langtidsplan for forskning og høyere utdanning vil Regjeringen at Norge skal bli blant de mest innovative landene i Europa gjennom et økt fokus på å legge til rette for forskning og innovasjon i næringslivet (Meld.St. nr. 7 ( ), s. 35). Allikevel viser «Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer 2015», populært kalt Indikatorrapporten, at Norge gjør det dårligere enn sammenliknbare land på indikatorer på både forskning og innovasjon. Norge har nå nådd målet om at 1 % av brutto nasjonalprodukt (BNP) av offentlige midler skal brukes til forskning og utvikling (FoU), og scorer høyt på denne indikatoren. Men for å nå målet om at 3 % av BNP skal brukes på FoU er vi avhengige av at næringslivet øker sin innsats, da innsatsen er mye lavere enn nivået i sammenliknbare land. I 2013 ble det brukt totalt 1,65 % av BNP på forskning i Norge. Indikatorrapporten viser også at blant bedriftene som jobber opp mot internasjonale markeder, så er hele 70 % av dem innovative, mens for dem som kun jobber i lokale markeder er dette tallet kun 20 %. Videre ser det ikke ut til å være noen spesielle barrierer for å drive med innovasjon, men at mange ikke ser noen grunn til å gjøre det. Norges Forskningsråd har de siste årene hatt en betraktelig økning i inntekter, og disse kommer i hovedsak som bevilgninger fra departementene. I 2011 var deres totale inntekter på 7 071,8 millioner kroner, hvor det har steget jevnt de siste årene. I 2015 var de totale inntektene på 8 483,1 millioner. (Forskningsrådet, 2016a, s.7) Dette utgjorde omtrent en fjerdedel av de offentlige midlene som ble bevilget til forskning. (Norges Forskningsråd, 2016a, s 5) I 2015 var det totale antallet aktive prosjekter på 5007, hvorav 1232 av disse tilhørte næringslivet. I antall kroner tilsvarer næringslivets prosjekter 17 % av det totale budsjettet, og siden 2011 har denne andelen økt med 43 %. (Norges Forskningsråd, 2016a, s 8) 3

5 Forskning, utvikling og innovasjon i næringsmiddelindustrien Som tidligere nevnt gjennomføres det en konjunkturundersøkelse. I undersøkelsen blir bedriftene spurt om egen forsknings- og utviklingsaktivitet. (Matindustriens Konjunkturundersøkelse 2016, s. 26, se nedenfor s. 14) (Kårstad, S., 2015, s 99) I konjunkturundersøkelsen blir bedriftene spurt om de driver med forskning og utvikling. Resultatene fra konjunkturundersøkelsene i henholdsvis 2015 og 2016, med tall fra 2014 og 2015, viser at andelen bedrifter som har brukt interne midler på forskning og utvikling har økt. Det er relativt store forskjeller mellom de ulike bransjene. Det er mange som driver med utviklingsarbeid, men andelen som bedriver forskning er fortsatt relativt lav. I rapporten fra 2016 sier omtrent en fjerdedel av bedriftene som har besvart at de hverken driver med utviklingseller forskningsaktiviteter. Undersøkelsene fra både 2015 og 2016 viser også at det er noe samsvar mellom størrelse på bedriften og om de driver denne type aktiviteter. De store bedriftene driver i større grad med dette, og de mindre bedriftene er overrepresentert blant de som ikke driver slik aktivitet i det hele tatt. I forbindelse med konjunkturundersøkelsen i 2015, så ble det gjennomført et mer omfattende arbeid, og rapporten inneholder derfor mer tallmateriale om ressurser brukt på FoU, samt hvordan bedriftene har finansiert egenutført FoU. Bedriftene brukte i overkant av 900 millioner kroner på FoU-arbeid, men om dette sammenlignes med næringsmiddelindustriens omsetning og industrien for øvrig er innsatsen lav. Om man sammenlikner disse tallene med de tallene som viser at bedriftene i mye større grad jobber med utvikling fremfor forskning, så kan man videre anta at en stor del av disse midlene går til utvikling fremfor forskning. I konjunkturundersøkelsen fra 2016 ble bedriftene spurt om de hadde søkt ekstern støtte til å gjennomføre FoU. 36 % av de som brukte interne midler på utvikling hadde søkt ekstern støtte (n=40), mens blant de som hadde brukt interne midler på forskning, så var tallet på 68 % (n=26). Dette viser at de som driver forskning i større grad benytter seg av eksterne midler enn de som kun driver med utvikling. Blant de som hadde søkt fra eksterne kilder til utviklingsprosjekter, så hadde de aller fleste søkt SkatteFUNN (88 %), mens en liten andel hadde søkt fra andre programmer hos Forskningsrådet. Støtten de mottok tilsvarte omtrent 9 % av midlene de brukte på utvikling. (Matindustriens Konjunkturundersøkelse 2016, s 28-30, se nedenfor s ) For de som brukte interne midler på forskning, og samtidig søkte om eksterne midler så var andelen som søkte SkatteFUNN noe lavere enn for utvikling (65 %), samtidig som en større andel hadde søkt fra andre programmer i Forskningsrådet, som Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR), Forskningsrådet (I undersøkelsen var det en kategori annet, hvor mange skrev at de hadde søkt støtte fra NFR uten at de spesifiserte fra hvor), og 4

6 virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI). Støtten de mottak tilsvarer omtrent 23 % av midlene som bedriftene brukte på forskning. Videre viser undersøkelsen at tre av fire bedrifter som oppgir at de arbeider med forskning at de har null årsverk som arbeider med det, og de aller fleste bedriftene som har interne ressurser på forskning kun har ett årsverk. (Matindustriens Konjunkturundersøkelse 2016, s 28-30, se nedenfor s ) Videre viser undersøkelsen at av de bedriftene som har søkt om eksterne midler til å drive FoU er det kun 4 % av dem som har fått avslag. På planene om de tenker å sette i gang/øke bruken av FoU, så svarer cirka halvparten av bedriftene som driver med FoU i dag at de tenker å øke dette, og blant dem som ikke gjør dette i dag svarer cirka 9 % at dette er noe de ønsker å sette i gang med i tiden som kommer. Hindringer for forskning, utvikling og innovasjon i næringsmiddelindustrien Selv om noen bedrifter har planer om å øke eller sette i gang med FoUaktiviteter, peker en del av de som ikke har slike planer på at de møter på hindringer. Undersøkelsen viser at nesten tre av fire bedrifter opplever dette. 34 % av de spurte bedriftene trekker frem at de mangler intern kompetanse. Dette er egentlig ikke så overraskende, siden tre av fire bedrifter ikke har ansatte som jobber direkte med forskning. Videre trekker 18 % av bedriftene frem at det er vanskelige søknadsprosedyrer. Det å søke om støtte fra programmene til Forskningsrådet kan være omfattende og ta mye tid, og vil dermed kunne være vanskelig for små bedrifter med få ansatte. Av andre årsaker trekker 16 % frem at tar for lang tid fra søknad til resultat, at det er en for stor risiko, og at de ikke vet hvor de skal søke. (Matindustriens Konjunkturundersøkelse 2016, s 32, se nedenfor s ) Som tidligere nevnt kom det frem i Indikatorrapporten fra 2015 at en del bedrifter ikke ser nytten av å drive med innovasjon, og man kan anta at dette også gjelder for næringsmiddelindustrien. Effekt av forskning og utvikling på innovasjon og verdiskaping Statistisk sentralbyrå (SSB) har i sin rapport 2016/12 vurdert innovasjons- og verdiskapingseffekter av utvalgte næringspolitiske virkemidler i Norge. De har sett på effektene av virkemidlene til henholdsvis Innovasjon Norge (IN), Norges Forskningsråd og SkatteFUNN-ordningen (SKF). Hovedfunnene fra denne rapporten er at alle disse ulike virkemidlene gir positive effekter på enten salgsinntekter, verdiskaping eller antall ansatte. (Cappelen, Å., 2016, s 10) Videre viser deres «estimater for etablerte foretak (minst fire år gamle) tyder på at den gjennomsnittlige effekten målt etter tre år per million kroner i prosjektstøtte fra enten NFR eller SKF er i underkant av to nye årsverk og 1,8 millioner kroner i økt årlig verdiskaping for en representativ prosjektportefølje.» (Cappelen, Å., 2016, s 10) For gründerbedrifter har ikke støtte fra IN og Forskningsrådet like mye å si, men SkatteFUNN har derimot en positiv effekt. 5

7 Alle virkemidlene har også positiv påvirkning på antall patenter. (Cappelen, Å., 2016, s 11) Allikevel viser også rapporten at fullt privat finansiert FoU har en høyere avkastning enn for de offentlige virkemidlene, men dette har nok sammenheng med at det offentlige investerer i prosjekter som ikke kun tenker på det økonomiske aspektet. (Cappelen, Å., 2016, s. 4) Dette viser dermed at det lønner seg økonomisk for bedrifter å drive med forskning og utvikling. Norges forskningsråds programmer og andre virkemidler Forskningsrådet har en rekke ulike programmer og virkemidler som kan fremme forsknings- og innovasjonsaktivitet innenfor næringsmiddelindustrien. I tillegg har hvert virkemiddel ulike mobiliseringstiltak for å nå ut til målgruppen. Virkemidlene som her er identifisert er tematiske programmer, forskningsbasert nyskaping, regionale virkemidler, nærings-ph.d, europeisk samarbeid og SkatteFUNN. Tematiske programmer Bærekraftig verdiskaping i mat- og biobaserte næringer (BIONÆR) BIONÆR er et av NFRs brukerstyrte programmer, og er i tillegg til SkatteFUNN blant de mest relevante programmene og virkemidlene for næringsmiddelindustrien hos Norges Forskningsråd. BIONÆRs hovedmål er å utløse forskning og innovasjon i norske biobaserte næringer. Deres ansvarsområder ligger innenfor jordbruk, skogbruk og naturbaserte verdikjeder, samt innenfor sjømat. For å nå hovedmålet skal de blant annet fremme «styrke og utvikle forskningsbasert innovasjon i biobaserte bedrifter og forvaltning». De skal også jobbe med en bedre kobling mellom aktører innen forskning og næringsliv for en bedre utnyttelse av kunnskap og kompetanse. I 2015 hadde programmet et budsjett på ca. 245 millioner kroner. Programmet finansierer ulike prosjekttyper, og har flest prosjekter i kategoriene innovasjonsprosjekter i næringslivet og forskerprosjekter. Ved gjennomgang av BIONÆRs prosjekter med prosjektoppstart i 2016 og 2015, så var fordelingen slik: Hittil i 2016 har det blitt startet opp 28 prosjekter, hvorav tre av disse har gått til næringsmiddelindustrien. Mens det i 2015 ble startet opp 30 prosjekter, hvorav åtte av disse prosjektene har gått til denne industrien. For å mobilisere relevante aktører ble det avholdt informasjonsmøter med forskningsledere i forkant av utlysninger, og et større møte i etterkant av utlysningen med fokus på at potensielle samarbeidspartnere kunne møtes. BIONÆR skal videreutvikle disse tiltakene. 6

8 4.1.2 Bioteknologi for verdiskaping (BIOTEK2021) BIOTEK2021 er programmet som er Norges store satsing på bioteknologi frem mot 2021, og skal være med på å nå Regjeringens nasjonale strategi for bioteknologi, og er en av Norges Forskningsråds store programmer. I denne strategien er det spesielt fokus på at bioteknologi skal være med på å bidra til å videreutvikle fire ulike sektorer, hvor både sjømat og mat basert på landbruk omfattes. (Kunnskapsdepartementet, 2011, s. 8) Programmet skal ha en næringsrelevant profil, og søknadstypene skal tilpasses deretter, og det er fokus på langsiktige og store prosjekter. I 2015 hadde de et disponibelt budsjett på rundt 445 millioner kroner, og de hadde et forbruk 178 millioner. Prosjekttypene de benytter seg mest av er annen prosjektstøtte og optimaliseringsprosjekter. Ved gjennomgang av BIOTEK2021s prosjekter med oppstart i 2015 og 2016 var fordelingen slik: Hittil i 2016 har det startet opp 33 prosjekter, hvorav ingen av disse var innenfor næringsmiddelindustrien. I 2015 var det 30 oppstartede prosjekter, hvorav ett av disse var innenfor denne industrien. De siste par årenes utlysninger har ikke vært spesifikt rettet mot næringsmiddelindustrien, men det har vært fokus på blant annet marin bioteknologi og bioteknologi innenfor jordbruk og industri. Av mobiliseringstiltak for næringslivet har de deltatt i relevante fora som f.eks. Forskningsrådets næringslivsdag, fått publisert artikler på egne nettsider og nettsteder, samt utarbeidet en brosjyre om bioteknologi og BIOTEK2021. Stort program for havbruksforskning (HAVBRUK2) HAVBRUK2 er et av Norges forskningsråds store programmer. Hovedmålet er «å levere kunnskap og løsninger for sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig vekst i norsk havbruksnæring. Kunnskapen skal bidra til å sikre og videreutvikle Norges posisjon som verdens ledende sjømatnasjon.» De skal videre støtte alt fra grunnforskning til innovasjon, og skal se nye muligheter innenfor IKT, bioteknologi og nanoteknologi. Prosjekttypen som er mest brukt er forskerprosjekt, men de har også innovasjonsprosjekter i næringslivet. Ved gjennomgang av HAVBRUK2s prosjekter med prosjektoppstart i 2015 og 2016 var fordelingen følgende: Hittil i 2016 har det blitt startet opp 43 nye prosjekter, hvorav et av disse er innenfor næringsmiddelindustrien. I 2015 ble det startet opp 32 nye prosjekter, hvorav ingen av disse var innenfor denne industrien. Av utlysninger som er relevante for næringsmiddelindustrien har de hatt innovasjonsprosjekter for næringslivet med fokus på bærekraftig utvikling. Av mobiliseringstiltak har de hatt tung deltakelse på en konferanse i Trondheim, samt på Forskningsdagene 2015 med temaet mat. Videre har de også drevet med nyhets- og mediearbeid på egne nettsider og i andre relevante fora. 7

9 Forskningsbasert nyskaping (FORNY2020) FORNY2020 skal ta forskningen fra landets forskningsinstitusjoner, og få disse ut på markedet. Deres hovedmål «er å utløse verdiskapingspotensialet i resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Programmet skal skape vekst i nye og etablerte bedrifter gjennom direkte støtte til prosjekter, og stimulere til profesjonelle, effektive og spesialiserte kommersialiseringsaktører knyttet til universitet, sykehus, forskningsinstitusjoner og høyskoler.» Til forskjell fra andre programmer støtter de ikke forskningen i seg selv, men prosesser for å få forskningen ut på markedet. Dette er derfor et program som er relevant for nylig oppstartede bedrifter som driver innenfor næringsmiddelindustrien. FORNY2020 opererer med tre ulike måter for støtte. Dette er verifiseringsprosjekter for å støtte om kommersialisering, lokale prosjektmidler til kommersialiseringsaktører ved forskningsinstitusjoner og midler til strukturforbedring, nettverksbygging og kompetanseheving. Ved gjennomgang FORNY2020s prosjekter med prosjektoppstart i 2015 og 2016 var fordelingen slik: Hittil i 2016 har det blitt startet opp 27 prosjekter, hvor ingen av disse var innen næringsmiddelindustrien. I 2015 ble det startet opp 50 prosjekter, hvorav et av disse var fra næringsmiddelindustrien. Nærings-ph.d Nærings-ph.d er en aktivitetstype hos Forskningsrådet som skal la kandidater ta en doktorgrad i krysningen mellom næringsliv og akademia. Hensikten er å sikre næringsrettet langsiktig forskning med samme vitenskapelige nivå som for den ordinære doktorgradsutdanningen. Det inngås et samarbeid mellom en bedrift og en gradsgivende institusjon, og NFR dekker 50 % av stipendsatsen i tre år. Det er et krav om at bedriften selv har FoU-kompetanse til å veilede kandidaten. Det har ingen tematiske begrensninger, så enhver bedrift med samarbeid med en gradsgivende institusjon kan søke. 50 % av bedriftene som har vært med i ordningen påpeker at de ikke ville kunne gjennomført prosjektet uten støtten fra Forskningsrådet. (Piro et al., 2013, s. 11) For Nærings-ph.d.s prosjekter med prosjektoppstart i 2015 og 2016 var fordelingen slik: Hittil i 2016 var det blitt startet opp 21 prosjekter, hvorav to av disse er innenfor næringsmiddelindustrien. I 2015 ble det startet opp 41 prosjekter, hvorav fire av disse var fra denne industrien. De som arbeider med nærings-ph.d påpeker også de at næringsmiddelindustrien i liten grad benytter seg av ordningen, og at det er en bransje som kan utvikle seg. For å mobilisere næringslivet og akademia har de deltatt på relevante konferanser, samt gjennomført egne arrangementer. De har i tillegg fått publisitet rundt ordningen i media og på egne nettsider. De har per nå ingen bransjespesifikke tiltak for å mobilisere spesifikke deler av næringslivet. 8

10 Skattefradrag for forskning og utvikling i et nyskapende næringsliv(skattefunn) På Norges Forskningsråds nettsider står det at: «SkatteFUNN er en rettighetsbasert skattefradragsordning. Og skal motivere det norske næringslivet til å øke sin FoU-aktivitet. Alle norske bedrifter som arbeider med forskning og utvikling, kan søke Forskningsrådet om godkjenning, slik at bedriften kan bruke sin rett til skattefradrag.» Videre står det skrevet at små- og mellomstore bedrifter1 kan få 20 % av prosjektkostnadene som skattefradrag, mens store bedrifter kan få opptil 18 %. Fradragsgrunnlaget har siden oppstart økt kraftig, og for 2016 er rammene slik: For egenutført FoU er den på 20 millioner per inntektsår, for innkjøpt FoU fra godkjente FoU-institusjoner er den på 40 millioner per inntektsår, hvorav summen av innkjøpt og egenutført FoU ikke kan overstige 40 millioner. Det er mulig å ha flere godkjente bedrifter samtidig, men rammen gjelder for per bedrift per år. SkatteFUNN kan benyttes av alle næringer og selskapsformer, og det er ingen begrensning på fagområde. Dette vil si at det er en ordning som spenner bredt, og som i stor grad kan brukes av alle som bedriver forsknings- og innovasjonsaktivitet. Dette er et virkemiddel næringsmiddelindustrien bruker i stor grad. For 2015 ble det tildelt hele 230 nye prosjekter i kategorien jordbruk/mat, og dette er nesten en dobling i antall nye prosjekter, da de i 2014 hadde kun 125 nye prosjekter. Godt over halvparten av de nye prosjektene i 2015 er i næringsmiddelindustrien. Spesielt prosjekter innenfor næringsmiddelteknologi har hatt en betraktelig økning i antall prosjekter, hvor 107 av de 230 nye prosjektene omhandler dette. I tillegg er 34 av prosjektene innenfor jordbruk/mat-sektoren innenfor foredling av sjømat. Regionale tiltak Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) VRI har som fokus at man skal satse på innovasjon gjennom samhandling mellom det offentlige, bedrifter og forskningsinstitusjoner, og skal drive med forskningsdrevet innovasjon med regional betydning. Programmet består av to ulike deler Regionale samhandlingsprosjekter og innovasjonsforskning. Det er primært en fylkeskommune som er ansvarlig for et samhandlingsprosjekt. Næringsmiddelindustriens deltakelse i VRI er vanskelig å tallfeste, da det er opp til de ulike regionene hvordan de ønsker å bruke midlene for å fremme innovasjon i sin region, og tallmaterialet deres ikke er lett tilgjengelig. Men i 1 Forskningsrådet(2016) definerer små- og mellomstore bedrifter hvis de har færre enn 250 ansatte og at årlig omsetning som ikke overstiger 50 millioner euro eller en balanse som ikke overstiger 43 millioner euro. Eierforhold og forbindelse til andre bedrifter er også avgjørende. 9

11 konjunkturundersøkelsen til NIBIO fra 2016, oppgir 8 % av de som bruker interne midler på forskning at de har søkt om støtte derfra. (Matindustriens Konjunkturundersøkelse 2016, s. 30) Det er derfor rimelig å anta at dette er et virkemiddel de bruker i noen grad. Regionale forskningsfond De regionale forskningsfondene har disse formålene: «Styrke forskning for regional innovasjon og regional utvikling, mobilisere til økt FoU-innsats i regionene og bidra til økt forskningskvalitet og utvikling av gode og konkurransedyktige FoU-miljøer i regionene». De skal også skape samspill i regionen og også til nasjonale og internasjonale virkemidler. Det eksisterer totalt syv regionale forskningsfond, og hver av disse styres av et regionalt fondsstyre som følger valgperioden til fylkesstyret. Det er disse som vedtar hvem som skal få støtte fra fondet, og er ansvarlige for at tildelingene skjer innenfor de gitte rammene. Fondene har ulike søknadstyper, og de mest relevante for næringsmiddelindustrien i regionene er de regionale bedriftsprosjekter og forskerprosjekter. For de regionale forskningsfondene eksisterer det ikke noen database for enkeltprosjektene, men i deres felles årsrapport fra 2015 presenteres støtten som har blitt gitt fra oppstart i 2010 frem til Den viser at mat er den bransjen som har fått desidert størst støtte frem til nå med cirka 172 millioner kroner den siste femårsperioden. Alt dette har nok ikke gått direkte til næringsmiddelindustrien, da en del av det med sannsynlighet har gått til regionale forskningsinstitusjoner og primærnæringen, men det er rimelig å anta at næringsmiddelindustrien har fått en del av denne støtten. De ulike regionene har ulike måter å nå ut til sine målgrupper. Dette er blant annet løpende utlysninger, egne arrangementer for aktører med begrenset kjennskap til virkemiddelapparatet, støtte til idéutvikling, prosjektverksteder, fylkesvise informasjonsmøter og deltakelse på møter og konferanser. Forskningsrådets mobiliseringsteam Forskningsrådet har et eget mobiliseringsteam, som riktignok ikke har egne budsjetter, men som summerer til 4-5 årsverk og arbeider ved å fremme forslag til tiltak gjennom de eksisterende aktiviteter og programmer. Målet er både å øke FoUinnsatsen per bedrift og å øke antall bedrifter med FoU. Det viktigste budskapet fra mobiliseringsteamet er at: FoU kan være en svært lønnsom investering Forskningsrådet kan sette bedriftene i stand til å utvikle gode FoU-prosjekter Forskningsrådet kan veilede bedriftene til å finne det rette virkemiddelet for å søke støtte til gode prosjekter 10

12 Det er mobiliseringsteamets plan å anvende metoder med stor rekkevidde. For eksempel blir digitale selvbetjeningsløsninger svært viktig for å nå ut på en effektiv måte. Det arbeides også bredt i den forstand at det legges opp til samarbeid med andre aktører, for eksempal SIVA, fylkeskommuner, Innovasjon Norge, NHO, forskningsmiljøer, klynger osv. Et av hovedtiltakene er å arrangere møteplasser og å samarbeide tett med kommunikasjonsressursene, både i Forskningsrådet og hos andre aktører, for å nå relevante målgrupper. Når det gjelder planer for 2016 og videre kan nevnes: SkatteFUNN Åpen dag og prosjektverksteder i hele landet Ta initiativ til økt trykk på digitale tilbud for bedrifter Prosjektverksted Prosjektkanvas Veiledning Arrangementspakke Styrke opplæring og verktøy for samarbeidspartnere Oppsummering av de ulike programmene og virkemidlene Norges forskningsråd har en bredt sett av virkemidler som kan være med å fremme forsknings- og innovasjonsaktiviteten til ulike deler av næringsmiddelindustrien. Men med unntak av SkatteFUNN, og til dels BIONÆRprogrammet søker næringsmiddelindustrien disse i liten grad. Forskningsrådet har i tillegg et eget mobiliseringsteam som arbeider bredt for å utvikle tiltak og virkemidler som skal mobilisere næringslivet til å søke midler til FoU. 11

13 Diskusjon og anbefalinger Intern kompetanse En av de største utfordringene som bedriftene i næringsmiddelindustrien trekker frem er at de ikke innehar nok kompetanse til å drive med FoU. Hvis man da samtidig ser på søknadsprosedyrene og hva som kreves av Forskningsrådet, så er denne hindringen forståelig. Dette er noe Forskningsrådet selv ikke kan gjøre så mye med, da de er avhengig av at søkerne innehar nok kompetanse til å gjennomføre prosjektene på en god måte. En av måtene Forskningsrådet kan møte denne utfordringen på er aktivt å informere næringsmiddelindustrien om gevinstene de får igjen av å drive med forskning. Dette vil kunne føre til en større bevissthet rundt nytten, som videre kan føre til at de velger å ansette nok intern kompetanse til å begynne slikt arbeid. Dette kan f.eks. gjøres ved økt bruk av media i forbindelse med vellykkede prosjekter som viser positive effekter over tid. Komplisert Noen av de andre utfordringene som trekkes frem er at det er vanskelige søknadsprosedyrer, samt at det tar lang tid fra man begynner søknadsprosessen til prosjektet blir realisert. Hva som foreslås nå er nok ingen enkel oppgave for Forskningsrådet, men de burde gå gjennom egne søknadsprosedyrer, og se på om det er mulig å forenkle søknadsprosessene, samt korte ned på saksbehandlingstiden. Utover det har Forskningsrådet gode mekanismer for å hjelpe de som skulle trenge det i forbindelse med søknadsprosessen, så det å tydeliggjøre denne hjelpen i større grad overfor bedriftene kan også hjelpe dem gjennom søknadsprosessen. Forprosjekter Mange mener også at det er en stor økonomisk risiko å sette i gang denne type prosjekter. For å møte denne utfordringen kan bruken av forprosjekter innenfor de ulike programmene være en idé. Ved et forprosjekt får man støtte til å utarbeide et hovedprosjekt, og det å slippe og bruke kun interne ressurser på utviklingen av en prosjektsøknad, kan gjøre redselen for å tape økonomisk på det mindre, og kan øke troen på å få støtte til et hovedprosjekt. Behov for informasjon Videre trekkes det også frem at mange ikke vet hvor de skal søke, og hvilke virkemidler som faktisk eksisterer. Dette er kanskje punktet hvor Forskningsrådet selv kan sette inn flest tiltak. Dette handler om at Forskningsrådet må vise bredden av sine programmer og virkemidler til næringsmiddelindustrien, og det trengs også spesifikke mobiliseringstiltak for de delene av næringsmiddelindustrien som ikke driver med dette i dag. De regionale forskningsfondene en rekke ulike mobiliseringstiltak ute i regionene, og det ser ut til at de klarer å mobilisere godt. Et forslag for å nå ut i regionene kan være å 12

14 bli med på mobiliseringstiltakene til forskningsfondene i de regionene hvor de satser på næringsmidler. Et annet forslag kan være at Forskningsrådet lager fellesarrangementer med de større aktørene innenfor næringsmiddelindustrien. Disse kan ha kontakter med mindre aktører innenfor sitt område, som ikke kjenner til Forskningsrådet og deres virkemidler i dag. I tillegg bør Forskningsrådets nettsider bli enklere å navigere seg på, slik at man enkelt kan finne relevante utlysninger for sin bedrift. Dette kan f.eks. være å lage en veileder hvor man fyller ut hva man selv driver med, og hva slags støtte som en ønskelig, og hvor relevante utlysninger kommer opp for bedriften. For å treffe mer målrettet mot ulike grupper, så kan det å ha flere rettede fellesutlysninger mellom ulike programmer være en idé. Da vil man kunne henvende seg til et bredere publikum, samtidig som man har mulighet til å sette fokus på et spesifikt område. Et eksempel på et slikt samarbeid kan f.eks. være mellom BIOTEK2021 og BIONÆR hvor man fokuserer på bioteknologi innenfor næringsmiddelindustrien. En del bedrifter sliter med å identifisere det konkrete forskningsbehovet for å kunne bringe innovasjonen de har i tankene til livet. Forskningsrådet har allerede et tilbud som kalles Prosjektidé, hvor man kan sende inn en prosjektidé, og hvor man dermed blir veiledet videre til relevant program. Å markedsføre Prosjektidé i større grad, gjerne rettet mot næringsmiddelindustrien kan gjøre at flere kan videreutvikle ideene de sitter på. Et siste innspill er å utnytte Forskningsrådets arbeid gjennom mobiliseringsteamet, og innrette møteplasser, virkemidler og tiltak som kan nå næringsmiddelindustrien. 13

15 Matindustriens konjunkturundersøkelse 2016 Kapitel 4 4 FORSKNING OG UTVIKLING Forskning og utvikling (FoU) er grunnleggende for at matindustrien skal kunne produsere mat som er tilpasset etterspørselen fra forbrukerne og tilfredsstiller offentlige krav og standarder til en akseptabel og konkurransedyktig pris. Årets konjunkturundersøkelse inneholder flere spørsmål om foretakenes forsknings- og utviklingsaktiviteter enn tidligere. 4.1 Forskning og utvikling innenfor de ulike bransjene Forskning kan ses på som systematisk arbeid som skal skaffe til veie ny kunnskap, mens utviklingsarbeid er systematisk arbeid som utnytter eksisterende kunnskap for å utvikle nye eller vesentlige forbedrede produkter eller prosesser. Tabell 4.1 viser hvor stor andel av foretakene innen hver bransje som bruker interne midler (inkludert egne arbeidstimer) på utvikling (produkt- og prosessutvikling) og forskning. Nesten tre av fire foretak i undersøkelsen oppgir at de bruker egne midler på produkt- og prosessutvikling, mens én av fire oppgir at de bruker egne midler på forskning. Det er noen forskjeller mellom bransjene. Alle foretakene i meieri- og iskrembransjen i denne undersøkelsen oppgir at de bruker midler på prosess- og produktutvikling, samtidig som halvparten av foretakene oppgir at de bruker midler på forskning. Andre bransjer som skårer relativt høyt på utvikling og forskning, er sjokolade- og sukkervarebransjen, drikkevarebransjen og foretak innenfor kategorien «annet». Samtlige foretak innenfor konserves driver med produkt- og prosessutvikling, men ikke forskning. Korn- og fôrbransjen og bakerbransjen har den laveste andelen som driver med forskning og utvikling. Tabell 4.1 Andel foretak som oppgir at de bruker interne ressurser på produkt- og prosessutvikling og forskning (n = 158) Bransje Produkt- og prosessutvikling Forskning Meieri og iskrem 100 % 50 % Sjokolade- og sukkervarer 100 % 33 % Drikkevarer 91 % 36 % Konserves 89 % 0 % Annet* 86 % 43 % Gjennomsnitt 70 % 24 % Kjøtt (inkl. fjørfevarer) 69 % 21 % Sjømat 59 % 24 % Bakervarer 59 % 16 % Korn/fôr 50 % 22 % 14

16 *Kategorien annet omfatter blant annet foretak som produserer olje/fett, potetprodukter, ingredienser, ferdigvarer og foretak som dekker flere bransjer. Totalt sett oppgir 71 prosent av foretakene at de driver med produkt- og prosessutvikling og/eller forskning. Blant foretak med 100 eller flere årsverk er det 95 prosent som oppgir at de driver med denne type aktiviteter. Kun i overkant av én av fire foretak i undersøkelsen oppgir at de verken bruker interne midler på prosess- og produktutvikling eller forskning. Den største andelen av disse foretakene har under 50 årsverk og befinner seg innenfor bakervarebransjen, men det er også foretak i kjøttvarebransjen, korn/fôr, konserves og sjømatbransjen som oppgir at de ikke driver med denne type aktiviteter. 4.2 Andel av omsetning brukt på forskning og utvikling Av de foretakene som oppgir et omtrentlig beløp til interne midler for prosess- og produktutvikling (inkludert egne arbeidstimer), brukte hvert foretak i gjennomsnitt 4,6 millioner kroner i Figur 4.1 viser hvor stor andel av foretakenes omsetning som ble brukt til prosess- og produktutvikling innenfor de ulike bransjene. I gjennomsnitt brukte hvert foretak 0,6 prosent av omsetningen på prosess- og produktutvikling, men denne andelen varierer noe fra bransje til bransje. Det er verdt å merke seg at bakerbransjen, som skåret lavest på andel foretak som bruker interne midler på denne type aktiviteter, har den høyeste andelen brukt til prosess- og produktutvikling av oppgitt omsetning. Sjømatindustrien har den laveste andelen med 0,2 prosent av omsetningen. Figur 4.2 Andel av foretakenes omsetning brukt til prosess- og produktutvikling i (n=99) 1,6 % 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 0,6 % 1,4 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,9 % 0,6 % 0,2 % 0,6 % Av de som oppgir et omtrentlig beløp til interne midler (inkludert egne arbeidstimer) til forskning, brukte hvert foretak i gjennomsnitt 3,2 millioner kroner i Figur 4.2 viser hvor mye midler som ble brukt til forskning som andel av oppgitt omsetning. Siden det er få foretak som oppgir beløp brukt på forskning, er noen bransjer slått sammen. I gjennomsnitt 2 Kun foretak som har oppgitt omtrentlig bruk til produkt- og prosessutvikling i 2015 er med i utvalget. 15

17 brukte foretakene 0,3 prosent av omsetningen til forskning. Det er foretak i kjøttbransjen (inkl. fjørfevarer) som bruker mest midler på forskning sett i forhold til foretakets omsetning. Figur 4.3 Andel av foretakenes omsetning brukt til forskning i (n=33) 1,4 % 1,2 % 1,3 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,2 % 0,4 % 0,1 % 0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,3 % 0,0 % 4.3 Bruk av skattefunn og andre eksterne støtteordninger Undersøkelsen viser at 36 prosent av foretakene som har brukt interne midler på produkt- og prosessutvikling i 2015, søkte om støtte fra eksterne kilder til utviklingsarbeidet. En stor andel av foretakene som ikke søker om slik støtte har under 50 årsverk. Et noe overaskende funn er at halvparten av foretakene som har 50 eller flere årsverk og som driver med denne type aktiviteter, heller ikke søker om støtte fra eksterne kilder. Foretak innen norsk matindustri har flere ganger blitt utfordret på at de har vært for dårlige til å utnytte slike eksterne støtteordninger. Selv om flere matindustriforetak har søkt skattefunn de siste årene, gir undersøkelsen et inntrykk av at denne ordningen m. fl. fortsatt har et uutnyttet potensiale blant foretak i matindustrien. En relativt veletablert og stor aktør skriver følgende i kommentarfeltet under spørsmålet om hindringer for å få i gang et forsknings- og utviklingsprosjekt: «Utviklingsprosjekter er gjerne finansiert internt. Søknad om finansiering eksternt gjøres når prosjektene er klare for det.» Dette utsagnet kan gi inntrykk av at terskelen for å søke om ekstern støtte til utviklingsprosjekter innenfor matindustrien fortsatt er høy. Figur 4.3 viser at flesteparten av de foretakene som har søkt om støtte til utviklingsprosjekter, har søkt om støtte fra SkatteFUNN 4 Noen bedrifter oppgir at de har søkt 3 Kun foretak som har oppgitt omtrentlig bruk til forskning i 2015 er med i utvalget. 4 SkatteFUNN-ordningen er en skattefradragsordning for næringslivets kostnader til forskning og utvikling. Prosjekter som skal kvalifisere til SkatteFUNN, må fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som kan gi nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. 16

18 støtte gjennom Innovasjon Norge, VRI (Virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon) og gjennom andre ordninger. Enkelte bedrifter oppgir at de har søkt støtte fra BIONÆR, FHF(fiskeri -og havbruksnæringens forskingsfond) og BIA 5 (Brukerstyrt innovasjonsarena), mens ingen av bedriftene har søkt støtte fra FFL (Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter), Forskningsrådets sine programmer FORNY og NANO 2021 eller EUROSTARS (Europeisk samarbeidsprogram for FoU-utførende små og mellomstore bedrifter). Figur 4.4 Hvor foretakene søkte om midler til produkt- og prosessutvikling i (n=40) SkatteFUNN Innovasjon Norge* VRI Annet BIONÆR FHF BIA FFL FORNY NANO 2021 EUROSTARS 8% 8% 8% 5% 3% 3% 0% 0% 0% 0% 88% 0% 20% 40% 60% 80% 100% *I kategorien «annet» skrev flere foretak at de har søkt støtte via Innovasjon Norge, så Innovasjon Norge er derfor omgjort til en egen kategori. I undersøkelsen blir foretakene som svarte ja på spørsmålet om de har søkt skattefunn eller andre eksterne kilder til produkt- og prosessutvikling, spurt om hvor mye støtte foretakene mottok i Av de 40 foretakene som svarte ja, oppga 30 foretak hvor mye støtte de fikk. Til sammen fikk disse foretakene 22 millioner kroner (0,7 millioner kroner i gjennomsnitt per foretak), noe som tilsvarer om lag 9 prosent av midlene som disse foretakene brukte på produkt- og prosessutvikling. Undersøkelsen viser at 68 prosent av foretakene som svarer at de har brukt interne midler på forskning i 2015, søkte om støtte fra eksterne kilder til forskningsarbeidet. Figur 4.4 viser hvor det ble søkt om midler. Om lag 65 prosent av foretakene oppgir at de har søkt støtte via SkatteFUNN. Samtidig ser vi også at noen foretak har søkt støtte fra BIONÆR, Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, VRI (Virkemidler for regional forskning, utvikling og innovasjon), FFL (Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter) og FHF (fiskeri -og havbruksnæringens forskingsfond). Som for utviklingsaktiviteter, er det ingen foretak som oppgir at de har søkt støtte fra Forskningsrådets sine programmer FORNY og NANO BIA er et av Forskningsrådets største programmer og finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier. 6 Kun foretak som svarer ja på at de har søkt SkatteFUNN eller andre eksterne kilder til utviklingsarbeidet er med i utvalget. 17

19 eller EUROSTARS (Europeisk samarbeidsprogram for FoU-utførende små og mellomstore bedrifter). Figur 4.5 Hvor foretakene søkte om midler til forskning i (n=26) SkatteFUNN BIONÆR Innovasjon Norge* Norges forskningsråd* VRI FFL FHF FORNY NANO 2021 EUROSTARS BIA 0% 0% 0% 0% 15% 12% 12% 8% 8% 8% 65% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% * I kategorien «annet» skrev flere foretak at de har søkt støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge, så disse er derfor omgjort til egne kategorier. I undersøkelsen blir foretakene som svarte ja på spørsmålet om de har søkt skattefunn eller andre eksterne kilder til forskningsarbeidet, spurt om hvor mye støtte foretakene mottok i Av de foretakene som svarte ja, oppga 19 foretak hvor mye støtte de fikk. Til sammen fikk disse foretakene 22 millioner kroner i støtte (0,7 millioner kroner i gjennomsnitt per foretak), noe som tilsvarer om lag 23 prosent av midlene som disse foretakene brukte på forskning. Omtrent tre av fire foretak i undersøkelsen oppgir at de har null årsverk som arbeider direkte med forskning. De fleste av foretakene som bruker interne ressurser på forskning oppgir at de bruker ett årsverk. Det er særlig to foretak som skiller seg ut her, ved å ha en betydelig andel årsverk som arbeider direkte med forskning. Kun 4 prosent av foretakene i undersøkelsen oppgir at de har søkt midler til FoU-prosjekter, men fått avslag. Disse foretakene hadde søkt BIONÆR, skattefunn og FFL (Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter). 4.4 Økt satsing på FoU Omtrent halvparten av foretakene som driver med FoU i dag har planer om å øke disse aktivitetene. Figur 4.6 viser andelen foretak innenfor de ulike bransjene som oppgir at de har planer om å øke sin FoU-aktivitet. De fleste bransjene ligger nær snittet, med unntak av 7 Kun foretak som svarer ja på at de har søkt SkatteFUNN eller andre eksterne kilder til forskningsarbeidet er med i utvalget. 18

20 foretakene i kategorien annet. Her svarer 83 prosent av foretakene at de har planer om å øke disse aktivitetene. Innenfor denne kategorien ligger blant annet foretak som produserer ferdigmat, ingredienser, helsekostprodukter o.l. Figur 4.6 Bransjer som har planer om å øke satsingen på Forskning- og/eller utvikling (n = 112) Annet 83% Sjømat Meieri og iskrem Korn/fôr Kjøtt (inkl. fjørfevarer) Drikkevarer Gjennomsnitt 55% 50% 50% 50% 50% 49% Konserves 38% Bakervarer 31% Sjokolade- og sukkervarer 0% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% Undersøkelsen viser at 9 prosent av foretakene som ikke driver med FoU i dag, har planer om å sette i gang med slike aktiviteter. Omtrent 33 prosent av foretakene understreker at de ikke har behov eller at FoU ikke er aktuelt for deres virksomhet eller innenfor deres segment. Akkurat hvorfor den resterende andelen ikke har planer om å sette i gang med FoU er vanskelig å si noe om basert på denne undersøkelsen. Samtidig viser undersøkelsen at flertallet av foretakene som ikke driver med FoU i dag opplever hindringer når det gjelder å få i gang et FoU-prosjekt. De fleste peker på at manglende nødvendig intern kompetanse er en viktig hindring. Dette er ikke overraskende ettersom mange av disse foretakene er relativt små, har under 49 årsverk. Vi vil drøfte hindringer for FoU arbeid i neste avsnitt. 4.5 Mange opplever hindringer for å få i gang et FoU-prosjekt I undersøkelsen blir foretakene bedt om å angi hvilke faktorer som er de viktigste hindringene for å få i gang et utviklings- eller forskningsprosjekt. Nesten tre av fire foretak svarer at de opplever hindringer for å få i gang et forsknings- og utviklingsprosjekt. Et lite foretak som gir inntrykk av å være offensive når det kommer til FoU-aktiviteter, samt benytter seg av ordninger som SkatteFUNN, skriver følgende i kommentarfeltet: «Rigide regler der profesjonelle søkere slipper gjennom. Vi får stadig tilbud fra firmaer som vil lage søknaden for oss mot at dem får 50 % av tilskuddet. Saksbehandlerne mangler kompetanse.» 19

21 Det er ikke kun de små foretakene som mangler nødvendig intern kompetanse, også flere store foretak peker på nettopp dette. Ettersom tre av fire foretak i undersøkelsen oppgir at de har null årsverk som arbeider direkte med forskning, er kanskje ikke dette så overraskende. Andre hindringer som foretakene opplever er at søknadsprosedyrene er vanskelige, prosjektene innebærer en for stor økonomisk risiko, at de tar for lang tid fra søknad til resultat og at de ikke vet hvor de skal søke. Et relativt stort foretak som gir inntrykk av å være offensive når det kommer til FoU-aktiviteter, samt søker på flere støtteordninger, sier følgende: «Søknadsbehandlingen i Forskningsrådet og Fondet virker næringspolitisk styrt, ikke styrt etter nytte og potensiale» Figur 4.6 viser at den faktoren som i størst grad oppleves som en hindring er at foretakene mangler nødvendig intern kompetanse. Figur 4.7 Viktigste hindringene for å få i gang et utviklings eller forskningsprosjekt (n=158) Mangler nødvendig intern kompetanse 34% Vanskelige søknadsprosedyrer 18% For stor økonomisk risiko 16% Tar for lang tid fra søknad til resultat 16% Vet ikke hvor vi skal søke 16% Annet enn de nevnt ovenfor 8% Ingen spesielle 3% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 20

22 Litteraturliste: Cappelen, Å. et al. (2016) Innovasjons- og verdiskapingseffekter av utvalgte virkemidler 2016/2 Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå. Fjellhammer, E. (2013) Næringsmiddelindustrien konkurransedyktig verdiskaping over hele landet Oslo: AgriAnalyse AS Meld.St. nr. 7 ( ), Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Krogh, L.E. (2015) En viktig kunnskapsreform (Internett). Oslo: Norges Forskningsråd. Tilgjengelig fra: Kunnskapsdepartementet (2011) Nasjonal strategi for bioteknologi For framtida verdiskaping, helse og miljø Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kårstad, S. (2015) Mat og industri 2015 Status og utvikling i norsk matindustri Ås: Norsk institutt for bioøkonomi NOU 2016: 3. Ved et vendepunkt Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi. Produktivitetskommisjonens andre rapport. Piro, F.E., Tømte, C., Rørstad, K. & Thune, T. (2013) Langsiktig kunnskapsutvikling på næringslivets premisser? Evaluering av Nærings-ph.d.- ordningen 2/2013. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Pittaway, L., Rodriguez-Falcon, E., Aiyegbayo, O. and King, A., (2011) The Role of Entrepreneurship Clubs and Societies in Entrepreneurial Learning International Small Business Journal Vol. 29, p Prestvik, A.S., Sørbye, S.E. (2016) Matindustriens konjunkturundersøkelse /69/16. Ås: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). 21

23

24