MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0061/04 04/00061 HASVIK MENIGHET - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset i Breivikbotn Møtedato: Tid: Kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det tas forbehold om evt. tilleggssaker. Møtet starter med åpen time. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0060/04 04/00190 REFERATER SAKSLISTE 0061/04 04/00061 HASVIK MENIGHET - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING 0062/04 04/00237 KOMMUNEDELPLAN HAVN /04 04/00237 ORDENSFORSKRIFTER - HASVIK HAVNEDISTRIKT 0064/04 04/00312 SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER 0065/04 04/00230 STADFESTING AV AD-HOC-UTVALG - STRUKTURUTVALGET 0066/04 04/00344 OPPNEVNING AV NYE STATLIGE DYREVERNNEMNDER HASVIK KOMMUNES FORSLAG TIL VERV SOM MEDLEMMER OG VARAREPRESENTANTER 0067/04 04/00351 MIDLERTIDIGE RETNINGSLINJER FOR BETALING AV OPPHOLD I KOMMUNALE BARNEHAGER 0068/04 04/00017 HØRING PÅ SKATTEOPPKREVERUTVALGETS UTREDNING NOU 2004:12 - FORTSATT KOMMUNAL SKATTEINNKREVING 0069/04 04/00314 Unntatt offentlighet ANSETTELSE AV RÅDMANN - INFORMASJON 0070/04 04/00096 DRØFTINGSSAKER

2 Breivikbotn, 17. august 2004 Geir A. Iversen Ordfører SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Systemadmin, Arkivsaksnr.: 04/00190 Arkiv: Sak 00060/04: REFERATER Faglig tilråding:

3 1) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Vest-Finnmark Regionråd AVISEN NORDLYS. LEDER "HVA FRYKTER DE?". KLAGE 2) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA C /04 Hasvik Pensjonistforening SÆRUTSKRIFT: SAK 04/04 FESTEAVGIFT FOR FESTE AV GRAVPLASS HASVIK KIRKEGÅRD 3) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Alta kommune FINNMARKSLOVEN - MERKNADER TIL FYLKESTINGSSAK 49/04 4) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Kvalsund kommune UTVIKLINGSAVTALE MELLOM FINNMARK FYLKESKOMMUNE OG VEST-FINNMARK REGIONRÅD 5) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Vest-Finnmark Regionråd REGIONRÅDET - GODKJENT REGNSKAP OG ÅRSMELDING ) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Hasvik næringsforening UTTALELSE TIL HASVIK KOMMUNESTYRE I FORBINDELSE MED REVIDERTE RETNINGSLINJER I HUTS NÆRINGSFOND 7) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Sørvær Invest AS INNKALLING TIL GENERALFORSAMLING 8) 00/ ADM/SAADM/GAI RSK Brevordner /04 Det kongelige kommunal- og regionaldepartement RUNDSKRIV H-15/04: IKRAFTTREDEN AV LOV OM ENDRINGER I KOMMUNELOVEN OM KOMMUNAL REVISJON MED MER., FORSKRIFTER OM KONTROLLUTVALG OG REVISJON, SAMT ENKELTE ENDRINGER I FORSKRIFT OM ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING 9)

4 04/ ADM/SAADM/ADMFBA M /04 Vefas IKS TIL ORIENTERING 10) 04/ ADM/SAADM/FBA /04 Hasvik Formannskap MELDING OM POLITISK VEDTAK HAMMERFEST ENERGI SALG AV AKSJER 11) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Alta kommune RULLERING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 12) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Sørvær Invest PROTOKOLL GENERALFORSAMLING I SØRVÆR INVEST AS AVHOLDT PÅ SØRVÆR SAMFUNNSHUS 30/ ) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA A /04 Utdanningsdirektoratet DELEGASJON AV MYNDIGHET ETTER OPPLÆRINGSLOVA OG FRISKOLELOVA MED TILHØRENDE FORSKRIFTER FRA UTDANNINGSDIREKTORATET TIL FYLKESMENNENE 14) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Hammerfest Energi AS STIFTELSESDOKUMENT FOR HAMMERFEST ENERGI AS 15) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Hammerfest Energi PROTOKOLL FRA STYREMØTE ) 04/ ADMD/HKF/EDH /04 Norsk Kulturminnefond TILSAGN OM TILSKUDD - 2. SØKNADSRUNDE. 17) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA M /04 Vefas IKS INSPEKSJON PÅ OMLASTSTASJON I HASVIK - SVAR PÅ INSPEKSJONSRAPPORT 18) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA C /04 Hasvik Menighet AD. FYLKESKOMMUNENS INVITASJON TIL SEMINAR I

5 VADSØ OM "KYSTEN OG KIRKA". 19) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Toll- og avgiftsdirektoratet FRITAK FOR FORBRUKSAVGIFT PÅ ELEKTRISK KRAFT - AVGRENSNING MOT ULOVLIG STATSSTØTTE 20) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA C /04 NRK Finnmark SØRØYDAGENE 21) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA N /04 Geir Ove Bakken POSTGANG 22) 04/ ADM/SAADM/FBA C /04 Administrasjonssjef Børje Alander HUSLEIE I NYE LOKALER MR-SAK 36/ ) 04/ ADM/SAADM/AHS /04 FinnmarkRevisjon AS REVISJONSBERETNING FOR ) 04/ ADM/SAADM/AHS U /04 Fiskeridirektoratet Region Finnmark AD ANKE PÅ SLETTING AV FISKEFARTØY FRA MERKEREGISTERET Saksutredning: BREIVIKBOTN, Odd Michelsen Konsulent

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børje Alander Arkivsaksnr.: 04/00061 Arkiv: C84 Sak 00061/04: HASVIK MENIGHET - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING Faglig tilråding: Ut fra kommunens økonomiske situasjon så kan søknad fra Hasvik menighet om tilleggsbevilgning ikke imøtekommes. Hasvik kommunestyre oppfordrer Hasvik menighet til å gjennomføre nødvendige tiltak slik at de holder seg innenfor opprinnelig budsjetterte rammer. Saksutredning: Hasvik menighet har fremmet en søknad om tilleggsbevilgning for år 2004 på kr ,-. Søknaden begrunnes med at effekten av nedskjæring på lønn og vedlikehold ikke har skjedd i forhold til det som var forventet. Under budsjettprosessen høsten 2003 hadde administrasjonen foreslått en totalramme til Hasvik menighet på kr ,-. I innstillingsmøte gikk ordfører og varaordfører inn for at denne rammen måtte økes med kr ,- til totalt kr ,- slik at drifta til menigheten skulle gå i balanse. Adminsitrasjonens forslag sto i forhold til den reduksjon Hasvik kommune fikk i sine frie inntekter, noe som har fått konsekvenser for kommunens egne driftsområder.

7 Hasvik kommunestyre vedtok det innstilte budsjettet for år 2004 med den økning som ble gitt Hasvik menighet. I henhold til revider statsbudsjett grønt hefte vil de frie inntekter til Hasvik kommune ytterligere bli redusert. Dette medfører at reduksjonen i frie inntekter må budsjettreguleres mot eventuelle merinntekter og mindreforbruk. Dette vil få konsekvenser for planlagt kommunal drift og reduksjoner for samtlige driftsområder. Utreder mener at Hasvik menighet, på lik linje med kommunal forvaltning, må ta inn over seg de negative endringer i frie inntekter og klare å etterleve dette da alle parter har vært oppmerksom på hvilken reduskjoner vi fikk for inneværende år og hvilke betydelige reduksjoner vi får i årene fremover. Hasvik menighet har vært informert om inntektsreduksjon for både kommune og menighet og må greie å legge om sin drift slik at den står i forhold til menighetens inntekter. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Adelsten Iversen Arkivsaksnr.: 04/00237 Arkiv: P10 Sak 0062/04: KOMMUNEDELPLAN HAVN Faglig tilråding: Hasvik kommunestyre vedtar den fremlagte kommunedelplan havn for Saksutredning: Dok: Kommunedelplan havn, avgiftsregulativ og ordensforskrift Uttalelse fra Breivikbotn grendelag v/kjersti Krane av Planene har vært lagt ut til offentlig ettersyn i tidsrommet til Følgende vedtak ble fattet i kommunestyret : 1. Nåværende havneregulativ gjøres gjeldende ut året Hasvik kommunestyre vedtar den fremlagte kommunedelplan for havn, ordensforskrifter og avgiftsregulativ og sender den ut på høring med frist 15. september Inne fristens utløp er det kun innkommet uttalelse fra Breivikbotn grendelag og fra Hasvik Båtforening. Grendelaget har ingen merknader til ordensforskrifter og avgiftsregulativet. Derimot har de merknader til pkt i kommunedelplan for havn og mener at Breivikbotn må ha høyeste prioritet blant havner i Hasvik kommune når det gjelder prioriteringer. Her foreslås det en en tiltak med sprengning og utfylling og et avsatt område (utfylt)

8 til nausttomter for fiskere. Videre flytting av nåværende flytebrygger til "Ringberget". Merknad: Når det gjelder mudring/sprengning og oppfylling av sjete må dette sees i sammenheng med kystverkets planer og tiltak og en prioriteringe av disse midlene. Dette er meget kostnadskrevende arbeider. Spørsmål om det nevnte område skal reguleres til nausttomter vil være gjenstand for en bredere diskusjon på et seinere tidspunkt. Grendelagets merknader til pkt. 7.2 "Prioritering av tiltak" antyder de at dagens molo må forlenges. Dette alternativ har vært utprøvet og vil gi en ca. 30% roligere havn - noe som en tror det ikke er uenighet om at kommunen må presse på for å få igjennomført. Dette er da også satt som pkt.2 i prioriteringslista men som avhenger av fylkesvise prioriteringer for å få satt ut i livet. De er også av den formening at det er direkte uheldig at kommunen binder seg opp rent økonomisk ved å prioritere privat industrikai fremfor å tilrettelegge og utbedre fiskerihavna i Breivikbotn. Når det gjelder endringer på prioriteringene så anser utreder dette for å være en rent politisk sak, men en må også få opplyse at det er opplistet en del prioriterte tiltak som i høyeste grad avhenger av andres prioriteringer. Dette gjelder prosjekter somgår på kystverkets oppgaver. Båtforeninga har mailet følgende kommentarer av Forlengelse av 75- metring på sørsiden av Hasvik havn bør prioriteres høyere. I dag er det ikke liggeplasser for fremmende fiske- og fritidsbåter. 2. Båtopptrekk i Finnroren er et fint tiltak. Dette bør imidlertid ferdigstilles ved at støyping iverksettes. 3. Finnrorveien bør oppgraderes til en bedre standard. Nærmere begrunnelse burde vært unødvendig. 4. Avgiftsregulativet: Det bør presiseres at avgifta gjelder for bås bredde og ikke båtbredde, slik at kartet stemmer med terrenget. Avskrift av protokoll fra styremeøte i foreninga av Kommentarer: Til pkt. nr. 1 vil en fremheve at det ennå er noen ledige plaser ved flytebrygga som ligger ved "Finnmark reker". Til pkt. 2 vil en si at det ikke er nødvendig med støping, utreder at selv prøvet den nye båopptrekk/utsettingsfjæra med en vanlig 2-hjulstrekker uten problemer. Til pkt. 3 "Finnrorveien"tas det sikte på å oppgradere til neste år Til pkt. 4 "Avgiftsregulativet"tas det sikte på å rette opp uoverensstemelsene ved neste behandling før jul i år. BREIVIKBOTN, Geir Adelsten Iversen Ordfører

9 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Adelsten Iversen Arkivsaksnr.: 04/00237 Arkiv: P10 Sak 0063/04: ORDENSFORSKRIFTER - HASVIK HAVNEDISTRIKT Faglig tilråding: Hasvik kommunestyre vedtar ordensforskriftene for Hasvik havnedistrikt uten merknader. Saksutredning: Forslag til kommunedelplan havn sammen med ordensforskrift har vært ute på høring i tidsrommet Det var ikke innkommet noen innsigelser til ordensforskriftene. Ordensforskrift Hasvik havnedistrikt Hasvik kommune INNHOLD 1 Havnedistrikt og havnemyndighetene Virkeområde Havnestyret Havneadministrasjonen Vedtak om bruk av sjø- og landområder Vilkår Unntak

10 Delegasjon Sikkerhetskontroll Straff Fortøyning, opphold i havnen m.m Fortøyning, oppankring m.v Karantene m.m Flytting av fartøy Taubåtassistanse Bruk av propell og maskineri Dekking av utløpsåpninger Røykutvikling Støyende arbeid og lignende Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg Virkeområde med definisjon Adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg Handel, fabrikkdrift, lagring og lignende Lossing, lasting og transport Tungt godshåndteringsutstyr Frist for utførelse av laste- og lossearbeid Lagring av losse- og lastemateriell Oppbevaring av varer og lignende Ut- eller ompakking av varer Fjerning av avfall Fjerning av kjøretøy Varsel om skade Forskjellige bestemmelser Vrak m.v. som kan volde fare eller skade Sikring av fartøyer og gjenstander Bruk av offentlige arealer til plassering av fartøyer m.m Overlastede

11 fartøyer Plassering av flytende arbeidsredskaper m.m Isbryting Dykkerarbeid m.m Bruk av eksplosive varer Supplerende bestemmelser Registrering av slepebåter, lektere og lignende Tillatelse til å sette ut anlegg og innretninger Vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen Arrangementer Luftfartøy Forbud mot visse typer motoriser ferdsel Innseiling til og utseiling fra havnen Havnelos Betaling av havneavgifter etc Opplag Opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk Straff- og erstatningsbestemmelser Avsluttende bestemmelser Ikrafttredelse Overgangsbestemmelser Vedlegg Ordensforskrift for Hasvik havnedistrikt Forskriften er vedtatt av Hasvik kommunestyre i møte med hjemmel i Lov om havner og farvann av 8. juni 1984 nr fjerde ledd. Forskriften er godkjent av Kystdirektoratet den i medhold av lovens 10 første ledd, jf. Fiskeridepartementets delegasjonsvedtak av 16. oktober 1990 nr. 806.

12 1 HAVNEDISTRIKT OG HAVNEMYNDIGHETENE 1.1 Virkeområde Forskriften her gjelder for Hasvik havnedistrikt (se vedlegg) med mindre annet er bestemt i de enkelte paragrafer, jf. 10 i hvfl. Kommunestyret selv fastsetter havnedistriktets grense på land, jf. 14 i hvfl. Om et tiltak krever tillatelse fra statlig myndighet etter Lov om havner og farvann eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, er det ikke nødvendig med tillatelse etter denne forskrift. 1.2 Havnestyret Havnestyret har det arbeidsområde og de oppgaver som er lagt til havnestyret etter havneloven av 8. juni 1984 nr. 51 og etter delegasjon fra kommunestyre/formannskap. Havnestyret har tilsyn med at kaianlegg og andre anlegg og havneinnretninger samt arealer er i forsvarlig stand og at ferdselen på sjø og land ikke hindres eller vanskeliggjøres. Havnestyret er ansvarlig for en planmessig, rasjonell og økonomisk organisering og drift av havnevesenet. Havnestyret fører kontroll med at vedtak innenfor sitt arbeidsområde blir gjennomført, og at det blir utarbeidet årsmelding for sektoren. 1.3 Havneadministrasjonen Havneadministrasjonen har det daglige tilsyn i havnedistriktet, og skal påse at havne- og farvannsloven samt forskrifter, enkeltvedtak og andre avgjørelser truffet i medhold av denne loven blir etterlevet. Under utøvelsen av sine tilsyns- og håndhevelsesoppgaver skal havneadministrasjonens tjenestemenn ha tjenestebevis tilgjengelig og kan bære uniform i de tilfeller det er hensiktsmessig. Tjenestebeviset skal vises når det forlanges. 1.4 Vedtak om bruk av sjø- og landområder Havnestyret kan nedlegge forbud mot eller vilkår for bruk av sjø- og landområdene i havnedistriktet dersom: Nyttetrafikken blir hindret Fartøyers ferdsel innen havnedistriktet blir vanskeliggjort Havnevirksomheten på land blir hindret Visse bruksområder helt eller delvis utelukker hverandre Vedtatte planer for bruken gjør dette nødvendig Bruken kan volde fare eller skade Begrensningen skal ikke være større eller vare lengre enn det som er nødvendig. I kurante tilfeller kan havneadministrasjonen nedlegge forbud eller sette vilkår som nevnt i foregående ledd. Det samme gjelder når det ikke er tid til å sammenkalle havnestyret før et nødvendig vedtak treffes. 1.5 Vilkår Til enhver tillatelse etter forskriften her kan havnestyret eller havneadministrasjonen fastsette vilkår. 1.6 Unntak Havnestyret og havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra forskriften. 1.7 Delegasjon Havnestyret kan gi utfyllende bestemmelser til forskriften. 1.8 Sikkerhetskontroll Havnestyret eller havneadministrasjonen kan iverksette undersøkelse av personer og gods som befinner seg i havnedistriktet når hensynet til sikkerheten til skipsfarten krever det. Dette reduserer ikke det ansvar rederne eller andre har etter sjøfartslovgivningen. 1.9 Straf Overtredelse av forskriften her straffes med bøter etter havne- og farvannslovens 28.

13 2 FORTØYNING, OPPHOLD I HAVNEN M.M 2.1 Fortøyning, oppankring m.v. Havneadministrasjonen kan bestemme om, hvor og på hvilken måte et fartøy kan fortøye ved kommunens anlegg. Fortøyning må ikke skje i bærende konstruksjonsdel for kai, bygning eller annen innretning. Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av fortøyningsassistanse ved anløp til kommunalt anlegg. Fortøyninger, varp eller spring, må ikke uten tillatelse plasseres i eller utsettes over farled, eller stenge adkomsten til kaier, arealer eller på annen måte hindre ferdselen. Det er i utgangspunktet ikke noe i veien for at båter kan ligge fortøyd utenpå/ved siden av hverandre, men dette må kun skje i de tilfeller når de øvrige liggeplasser ellers er opptatt, f.eks. ved ansamlinger av fiskebåter i forbindelse med sesongfiske, arrangementer o.l. 2.2 Karantene m.m. Fartøyer som ankommer til havnen med karanteneflagg eller som beordres undergitt karantene, skal ankre på anvist ankerplass hvor fartøyet skal bli liggende inntil det gis ordre eller tillatelse til å gå til en annen ankrings- eller fortøyningsplass. Fartøy som går i utenriks fart eller kommer fra områder med farlige smittsomme sykdommer, skal straks etter fortøyning ved kai ta de nødvendige forholdsregler for å hindre at skadedyr kommer i land, etter havneadministrasjonens nærmere bestemmelser. Anvisning av eller ordre eller tillatelse til å gå til annen ankerplass eller fortøyningsplass gis av kommunens helsemyndigheter gjennom havneadministrasjonen. 2.3 Flytting av fartøy Havneadministrasjonen kan bestemme at et fartøy skal flyttes eller fjernes, dersom hensynet til trafikkforholdene eller havnens drift gjøres nødvendig, eller det er fare for skade. Fartøyer med største lengde over 10 meter skal alltid ha tilgjengelig, tilstrekkelig mannskap for å kunne utføre havneadministrasjonens pålegg etter første ledd med mindre havneadministrasjonen bestemmer annet. Havneadministrasjonen kan bestemme at dette også skal gjelde mindre fartøyer. 2.4 Taubåtassistanse Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy bruk av taubåt dersom dette er nødvendig av sikkerhetsmessige grunner eller av hensyn til den øvrige ferdsel. 2.5 Bruk av propell og maskineri Fartøy må ikke under opphold ved kai, bruke propell, herunder sidepropell, før umiddelbart fartøyet skal gå. Under manøvrering til eller fra kai, skal det utvises forsiktighet slik at propellvannet ikke forårsaker skade på andre fartøyer eller havneanlegg. Det samme gjelder andre typer framdrifts- og manøvreringsmidler. Hjelpemaskineri som forstyrrer arbeidsforhold og omgivelser kan havneadministrasjonen pålegge å stoppet. Under opphold ved kai er bruk av fremdriftsmaskineri som forstyrrer omgivelsene forbudt. 2.6 Dekking av utløpsåpninger Under opphold ved kai skal fartøyer forsvarlig avstenge utløpsåpninger som vender mot kaien eller mot andre fartøyer i den utstrekning det er nødvendig for at spillvann, damp eller lignende ikke skal være sjenerende eller volde fare. 2.7 Røykutvikling Fartøyer i havnen må ikke forårsake sot eller røykutvikling som kan være til unødig sjenanse eller medføre skade. 2.8 Støyende arbeid og lignende Havneadministrasjonen kan forby rustbanking eller annet støyende arbeid på fartøyer i havnedistriktet. 3 BRUK AV KOMMUNENS HAVNEAREALER OG HAVNEANLEGG 3.1 Virkeområde med definisjon

14 Bestemmelsene i dette kapittel gjelder havnearealer og havneanlegg som eies eller disponeres av kommunen eller av selskap og sammenslutning der kommunen eier 50 % eller mer, her benevnt kommunens havnearealer og havneanlegg. Som havnearealer og havneanlegg regnes enhver bygning, innretning eller land- og sjøarealer som brukes til havneformål. 3.2 Adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg Havneadministrasjonen kan begrense eller forby adgang til kommunens havnearealer og havneanlegg. 3.3 Bruk av kommunens havnearealer og havneanlegg Enhver må rette seg etter de bestemmelser og pålegg som havneadministrasjonen gir i forbindelse med bruken av kommunens havnearealer og havneanlegg. Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten havneadministrasjonens tillatelse brukes til virksomhet som faller utenom havnens normale aktiviteter. Kommunens almenningskaier skal i hovedsak kun benyttes til midlertidige liggeplasser, Dampskibskaia i Hasvik skal kun nyttes til rutegående gods- og passasjertrafikk. Andre typer fartøy kan også nytte denne ved behov for lasting og lossing, men det skal da innhentes tillatelse for dette.betaling skal skje etter de til enhver tid gjeldende satser. De øvrige kommunale kaier kan også benyttes til faste liggeplasser for de største av stedets fartøyer som har betalt for fast plass. For øvrig skal disse nyttes kun til midlertidige liggeplasser. Kommunens fiskeflåte har fortrinnsrett til de faste liggeplassene ved flytebryggene, og ved 40- meters brygga har de største av denne type båter fortrinnsrett. Dette under forutsetning av at innskudd og leie er betalt. Gjestebåter som fiskefartøy, fritidsbåter o.l. skal anvises midlertidige liggeplasser både ved flytebrygger og kaier såfremt at der er plasser ledige. Betaling skal skje etter de til enhver tid gjeldende satser. 3.4 Handel, fabrikkdrift, lagring og lignende Kommunens havnearealer og havneanlegg må ikke uten tillatelse fra havneadministrasjonen brukes til handel, produksjon, auksjoner, omsetningsvirksomhet, lagring av varer og lignende. Likeledes må ikke kommunens havnearealer brukes til friluftstilstellinger og lignende som opptar stor plass eller medfører sammenstimling av mennesker, uten tillatelse fra havneadministrasjonen. 3.5 Lossing, lasting og transport Lossing, lasting og transport må skje forsvarlig slik at kommunens havnearealer og havneanlegg ikke påføres skader. Varer må ikke slepes på kai uten bruk av ruller eller traller og heller ikke styres fra kjøretøy eller fartøy uten forsvarlig underlag. 3.6 Tungt godshåndteringsutstyr Ved bruk av tungt godshåndteringsutstyr må grensene for belastning bestemt for arealet eller anlegget ikke overskrides. 3.7 Frist for utførelse av laste- og lossearbeid Havneadministrasjonen kan fastsette en rimelig frist for når lasting eller lossing skal være ferdig utført. 3.8 Lagring av losse- og lastemateriell Losse-, laste- og transportmateriell skal etter bruk fjernes eller settes bort på det sted havneadministrasjonen anviser. 3.9 Oppbevaring av varer og lignende Intet må opplegges på kommunens kaier, lagres på arealer uten havneadministrasjonens tillatelse. Varer som tillates opplagt, skal oppta minst mulig areal. Disse må ikke komme nærmere kaikanten enn 2 meter. Adkomst til lager, fartøyer, fortøyningsinnretninger, innretninger av betydning for sikkerheten eller landingstrapper må ikke sperres. Varer og lignende skal fjernes snarest mulig etter endt lossing og senest innen 48 timer, hvis havneadministrasjonen ikke tillater dem opplagt i lengere tid. Havneadministrasjonen kan

15 flytte varene for eierens regning og risiko, når forholdene gjør det nødvendig. Kommunen er ikke forpliktet til å inngjerde eller føre tilsyn med opplagte varer på sine kaier, lager eller arealer Ut- eller ompakking av varer Utpakking eller ompakking, bearbeiding og lignende som forurenser eller er til hinder for ferdselen eller arbeidet i havnen, er ikke tillatt på kommunens havnearealer og havneanlegg uten tillatelse fra havneadministrasjonen Fjerning av avfall Den som har benyttet havnearealer eller havneanlegg til lossing eller lasting, plikter å fjerne avfall, emballasje, rester av last og lignende så snart som mulig etter at lossing eller lasting er avsluttet og senest innen arbeidstidens slutt eller til den tid havneadministrasjonen bestemmer. Avfall m.v. må kunne anbringes på anvist sted Fjerning av kjøretøy Kjøretøyer som er parkert i strid med parkeringsforbud eller på en slik måte at det er til ulempe for havnevirksomheten, kan fjernes av havneadministrasjonen for eierens regning og risiko Varsel om skade Den som har forårsaket skade på kommunens havnearealer, havneanlegg eller innretninger, plikter snarest mulig å melde dette til havneadministrasjonen. 4 FORSKJELLIGE BESTEMMELSER 4.1 Vrak m.v. som kan volde fare eller skade Vrak, synkende fartøy eller gjenstander som kan volde fare eller skade, må ikke føres inn i havnedistriktet uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. 4.2 Sikring av fartøyer og gjenstander Fartøyer og gjenstander må sikres slik at de ikke kan komme i drift eller på annen måte volde fare eller skade. Dersom fare eller skade likevel skulle oppstå, plikter eieren eller den ansvarlige straks å iverksette nødvendige tiltak for å hindre eller begrense faren eller skaden. 4.3 Bruk av ofentlige arealer til plassering av fartøyer m.m. Uten tillatelse fra havneadministrasjonen må fartøyer eller gjenstander ikke plasseres på kommunal havneanlegg og havnearealer. Det samme gjelder for plassering på andre kommunale og offentlige arealer med mindre plasseringen er kortvarig. 4.4 Overlastede fartøyer Havneadministrasjonen kan nekte overlastede eller ikke sjødyktige fartøyer å forlate kai eller fortøyning, samt beordre slike fartøyer til nærmeste land eller kai. 4.5 Plassering av flytende arbeidsredskaper m.m. Ved plassering av mudderapparater, dykker- og arbeidsprammer, flåter og lignende, eller hvor det pågår anleggsarbeide i og ved sjøen, skal det vises særlig aktsomhet. Passerende må om nødvendig holde godt unna og redusere hastigheten til minste styringsfart slik at det ikke oppstår bølgeslag eller annen fare for skade. 4.6 Isbryting Utenfor de alminnelig benyttede skipsleiene, må ingen bryte råk eller lage annen åpning i isen som kan volde fare eller ulempe, uten at det er innhentet tillatelse fra havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen avgjør hva som kan regnes som alminnelig benyttet skipslei. 4.7 Dykkerarbeid m.m. Dykkerarbeid skal ikke finne sted uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen.

16 Dykkerarbeid skal markeres med det internasjonale signalflagg A eller med tilsvarende merket skjerm. Om natten skal markeringen være belyst. Bestemmelsene gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier, må skje før tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig foretas merking som nevnt i denne bestemmelsens annet ledd, og gis melding til havneadministrasjonen om dykking. 4.8 Bruk av eksplosive varer Eksplosive varer skal ikke brukes før det er gitt tillatelse fra havneadministrasjonen. 5 SUPPLERENDE BESTEMMELSER 5.1 Registrering av slepebåter, lektere og lignende Den som disponerer losjiskip, lektere, slepebåter, vannbåter, bunkringsbåter, verkstedbåter, foringsbåter eller produksjonsfartøyer som bare skal anvendes innenfor havnedistriktet skal, innen utgangen av januar hvert år, melde fra til havneadministrasjonen for registrering og gi de opplysninger havneadministrasjonen ber om. Fartøyer av denne art som tas i bruk innen havnedistriktet i løpet av året, skal innen 8 dager etter at de er tatt i bruk meldes til havneadministrasjonen. Dersom fartøy nevnt i foregående ledd ikke er påført registreringsnummer, kan det tildeles et nummer av havneadministrasjonen som også bestemmer hvordan nummeret skal påføres fartøyet. Det registeret havneadministrasjonen fører etter denne bestemmelse skal være offentlig. 5.2 Tillatelse til å sette ut anlegg og innretninger Ingen må legge ut faste eller flytende anlegg eller innretninger slik som for eksempel flåter, fortøyningsinnretninger, merker, bøyer og lignende uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen. Dette gjelder ikke dersom tiltaket er kortvarig og ikke vil være til ulempe for ferdselen eller andre brukere av området. 5.3 Vesentlige hindringer eller ulemper for ferdselen Når bruk av farvann kan skape vesentlige hindringer eller ulemper for den alminnelige ferdsel, skal det gis melding til havneadministrasjonen om bruken senest 24 timer før den iverksettes. Havneadministrasjonen kan kreve at bruken ikke må skje uten tillatelse. 5.4 Arrangementer Arrangør eller ansvarlig for regattaer, båtstevner, fritidsbåtsamlinger eller andre arrangementer som kan være til ulempe for nyttetrafikken skal hvis mulig senest 24 timer før arrangementets begynnelse gi melding til havneadministrasjonen. Havneadministrasjonen kan kreve at arrangementet ikke må skje uten tillatelse. 5.5 Luftfartøy Luftfartøy kan lande og starte uten særskilte restriksjoner i Hasvik havnedistrikt (vedlegg 1). 5.6 Forbud mot visse typer motoriser ferdsel Bruk av jet-ski, vannscooter, vannmotorsykkel, vannmopeder, motorisert surfebrett og lignende må ikke finne sted innenfor Hasvik havnedistrikt (trafikkområde) uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen og kun på anvist område. 5.7 Innseiling til og utseiling fra havnen Det er særskilte restriksjoner knyttet til ut og innseiling av Hasvik havn kf vedlegg. Det er ikke tilsvarende restriksjoner for de øvrige havnene. 5.8 Havnelos Fartøyer som ønsker bistand av havnelos, skal rekvirere havnelos gjennom havneadministrasjonen. 5.9 Betaling av havneavgifter etc. Havneavgifter skal betales etter de til enhver tid gjeldende avgiftsregulativ (Avgiftsregulativ Hasvik havn) hvor de nærmere bestemmelser om avgiftens størrelse og beregning er inntatt. Havneadministrasjonen kan nekte fartøy å fortale havnen før bøter, avgifter eller

17 skadeerstatning som måtte påhvile det, er betalt eller godkjent sikkerhet stilles Opplag Opplag av fartøy kan, med mindre havneadministrasjonen bestemmer annerledes, bare skje etter tillatelse og spesiell anvisning fra havneadministrasjonen Opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk Jf. forskrift av nr. 819 om opplysninger som skal gis av havnebrukere og private kaieiere og om kommunens plikt til å føre statistikk Straf- og erstatningsbestemmelser Overtredelse av bestemmelsene i dette reglement eller unnlatelse av å etterkomme havnestyret/havneadministrasjonens beslutninger, kan straffes med bøter hvis ikke strengere straff kommer til anvendelse i henhold til straffeloven. Medfører overtredelsen eller unnlatelsen skade av noen art skal vedkommende erstatte denne fullt ut. Fører av fartøy, reder eller agent, er med hensyn til bøter og skadeerstatning ansvarlig for sine folks handlinger, med mindre forseelsen bevises å være begått mot hans uttrykkelige ordre. Likeså hefter fartøyet for avgifter, bøter og erstatninger som føreren etter havneloven er ansvarlig for. 6 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER 6.1 Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra den. 6.2 Overgangsbestemmelser Tiltak det kreves tillatelse til etter disse forskrifter, og som allerede var foretatt uten tillatelse etter tidligere gjeldende lovgivning og forskrifter, kan kreves omgjort med 3 måneders varsel. Dersom det ikke er mulig å varsle eieren av fartøyet, anlegget eller innretninger, kan disse fjernes uten varsel. 7 VEDLEGG 1. Hasvik havnedistrikts grenser til sjøs og på land BREIVIKBOTN, Geir Adelsten Iversen Ordfører SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børje Alander Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/00312 Sak 0064/04: SØKNAD OM FRITAK SOM MEDDOMMER Faglig tilråding: 1. Hasvik kommunestyre innvilger i medhold av Domstollovens 67, punkt 4, Per Magne Jensen fritak som meddommer. Hasvik kommunestyre velger følgende ny meddommer:

18 2. I medhold av Kommunelovens 40, punkt 1, og 15, punkt 2, innvilger Hasvik kommunestyre, av samme grunn som for punkt 1 i vedtaket, Per Magne Jensen fritak fra følgende: Kommunestyret. Driftsstyret. 3. varamedlem til formannskapet. Saksutredning: Hasvik kommune har mottatt brev fra Per Magne Jensen, datert , om fritak som meddommer. Fritaket er begrunnet med ryggproblemer. Problemene er dokumentert med vedlagt legeerklæring datert Valg av lagrettsmedlemmer/meddommere er hjemmlet i Domstolloven av 13. august 1915 nr Lagrettsmedlemmer og meddommere velges hvert fjerde år. Valget foregår etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 01. mai det påfølgende år. 65. Valgbar er menn og kvinner, som har fylt 18 år, og som er vederheftelige og valgbare ved kommunevalget. 66. Utelukket fra valget er: Statsrådets medlemmer. Øvrighetspersoner. Embetsmenn i dømmende stillinger og rettsskrivere. Tjenestemenn ved påtalemyndighet, politi og fengsel. Prester i statskirken eller forstandere i religiøse trossamfunn. Praktiserende advokater. 67. Utelukket fra val er: Den som i løpet av de siste fem år forut valgperiodens begynnelse er idømt betinget frihet, og den som er idømt ubetinget frihetstraff og ikke løslatt, på prøve eller endelig, innen ti år forut for valgperiodens begynnelse. Antall valgte lagrettsmedlemmer og meddommere fremgår av 70 og 71 i Domstolloven. Hasvik kommune har tidligere valgt: 4 lagrettsmedlemmer/meddommer e skal velges til Hålogaland lagmannsrett. Det skal være 2 kvinner og 2 menn. Det skal ikke velges varamedlemmer. Følgende opplysninger skal vedlegges: Fødselsdato, fødselsnr. etternavn, fornavn, adresse, poststed, telefon privat/arbeid, tittel og kommunenr. I 72 fremgår det hvilken områder medlemmene skal være kyndige i. 73. Til grunn for valget av lagrettsmedlemmer og meddommere legges mantallet over dem som hadde stemmerett ved kommunestyrevalget.

19 74. Senest 15. januar i det påfølgende år holder formannskapet, eller et fast utvalg som kommunestyret har tildelt oppgaven, et forberedende møte. I dette møte avgjøres alle begjæringer om fritak for valg, og forslag avgis til valg av lagrettsmedlemmer og meddommere så vel ved herreds- eller byretten som ved lagmannsretten. Møtets beslutninger legges ut til alminnelig ettersyn i to uker. I kunngjøringen om dette oppfordres enhver som har noe å innvende, til å komme med det innen en fastsatt frist. 75. Senest 15. februar holder kommunestyret selv et valgmøte. I dette møte avgjøres de forlangender og besværinger som er kommet inn, og deretter velges lagrettsmedlemmer og meddommere. Valget foregår på den måte at det først gruppevis velges meddommere til særskilte utvalg. Deretter velges lagrettsmedlemmer og meddommere ved lagmannsretten og til sist meddommere ved herreds- eller byretten. Ingen kan velges til mer enn ett av de sistnevnte fire utvalg. Fritaksgrunner jfr. Domstolloven: 67. Ret til at kræve sig fritat for valg har: 1.praktiserende læger og jordmødre; 2.faste lodser; 3.de tjenestemænd ved told-, fyr-, post-, telegraf-, telefon- og jernbanevæsenet, som Kongen bestemmer; 4.de, som tilveiebringer antagelig oplysning om, at de ikke kan gjøre tjeneste uten fare for helbreden eller uten at forsømme vigtige private eller offentlige forretninger, eller som gjør det sandsynlig, at de ikke uten vanskelighet kan bære det tap av arbeidsfortjeneste, som hvervet fører med sig; 5.de, som har fyldt 65 aar. Begjæring om fritagelse efter nr. 1-4 gjælder bare for det enkelte valg. 68. Har noen etter siste valg gjort tjeneste som lagrettemedlem eller meddommer mer enn 20 dager, reisedager og nødvendig opphold på rettsstedet medregnet, kan han kreve seg fritatt. Denne fritaksgrunn gjelder ikke ved valg til det særlige utvalg etter 72. Endret ved lover 22 mai 1981 nr. 27, 14 juni 1985 nr De fritagelser for at overta ombud, som er git ved andre love, gjælder ikke for hvervet som lagrettemedlem eller meddommer. I medhold av 69 i Domstolloven kan ingen andre lovanvendelse benyttes for fritak fra verv som lagrettsmedlem eller meddommer. Dersom kommunestyret velger å gi fritak etter 67 punkt 4 angående at de ikke kan gjøre tjeneste uten fare for helbreden så må kommunestyret ikke bare ta standpunkt til fritak som meddommer men også i andre politiske verv som innehar samme type risiko for helse. Ut fra vedlagt legeerklæring burde slikt fritak imøtekommes og at kommunestyret velger nytt medlem som meddommer. Vedlagte legeerklæring pressisere faren ved stillesittende arbeid, noe en absolutt bør vektlegge da dette vil forverre representantens helsetilstand. Hasvik kommune, som arbeidsorganisasjon, er en Inkluderende Arbeidslivsbedrift der tilrettelegging og fritak fra arbeidsoppgaver har høyeste prioritet.

20 Med respekt for Domstollovens valgbarhets- og fritaksregler kan en ikke isolert sett kun gi fritak for et verv, da belastningen er like stor ved de andre, men se helse- og belastningsbyrden i et helhetsperspektiv. Hasvik kommunestyre valgte følgende meddommer i sak 0050/03 den : Per Magne Jensen Monika Olsen Torunn Pettersen Tor Oskar Andreassen I medhold av Domstolloven skal det ikke velges varamedlemmer. I tillegg til å være valgt inn som meddommer er Per Magne Jensen medlem i kommunestyret, driftsstyret og 3. varamedlem til formannskapet. Ved fritak vil det ikke være nødvendig med suppleringsvalg til kommunestyret og driftsstyret ut fra tilstrekkelig valgte varamedlemmer for utvalgene. Det vil heller ikke være nødvendig med suppleringsvalg av varamedlem til formannskapet. BREIVIKBOTN, Børje Alander Administrasjonssjef SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/00230 Sak 0065/04: STADFESTING AV AD-HOC-UTVALG - STRUKTURUTVALGET Faglig tilråding: Saksutredning: Administrasjonsutvalget vedtok i sak 0005/04 ad hoc utvalg strukturutvalg for å se på organiseringen av Hasvik kommune: Sak 005/04: OPPRETTELSE AV AD-HOC-UTVALG - STRUKTURUTVALGET Fellesforslag:

21 Administrasjonsutvalget bestemte seg for å opprette en Ad hoc-utvalg, Strukturutvalg, som skal bestå av følgende representanter: Ordfører Varaordfører Eva D. Husby fra opposisjonen Administrasjonssjefen Organisasjonssjefen 2 fra Fagforbundet 1 fra Utdanningsforbundet Sekretær: Personalkonsulent Strukturutvalgets mandat: - En kort evaluering av gjeldende organisering fra 2000 til 2004 i forhold til målsettinger (forutsetningene) med omorganiseringen og sammenlignet med tidligere organisering. - Komme med forslag til endringer- eller tilpassinger av gjeldende formell organisasjonsstruktur på bakgrunn av mindre økonomiske rammer og imøtekomme framtidige krav til kommunen. - Undersøke hensiktsmessige verktøy for brukerundersøkelser. Første møte avholdes 29. mars 2004 kl Vedtak: Administrasjonsutvalget vedtok fellesforslaget. Enstemmig. På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon bør arbeidet gjennomførers i et høyere tempo. Den politisk sammensetning gjør at det kan være hensiktsmessig med en bredere representasjon i strukturutvalget. Odd Ivar Gladsø ved Høyre foreslås valgt som medlem i Strukturutvalget. Kommunestyrerepresentanten kan være med på å bidra i prosessen ut i fra sin kompetanse innenfor offentlig forvaltning og næringslivet. Tapt arbeidsfortjeneste tilstås etter kommunestyrets vedtak om godtgjøring for folkevalgte, jfr. KOS sak 0091/03 av BREIVIKBOTN, Are Hammervold Solvang Organisasjonssjef

22 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 04/00344 Sak 0066/04: OPPNEVNING AV NYE STATLIGE DYREVERNNEMNDER HASVIK KOMMUNES FORSLAG TIL VERV SOM MEDLEMMER OG VARAREPRESENTANTER Faglig tilråding: Saksutredning: I følge skriv fra Mattilsynet skal kommunene oppnevne ny statlige dyrevernnemnder. Bakgrunnen for endringen er at ansvaret for dyrevernnemnder er flyttet fra Fylkesmannen til Mattilsynets regionkontor. Ny ordningen trer i kraft fra , jfr. forskrift nr. 425 fra gitt med hjemmel i dyrevernloven ab 20. desember 1974 nr. 73. Til nemnda skal det først og fremst velges folk med praktisk skjønn på husdyrhold og dyrestell og med kunnskap om og interesse for dyrevern. Ingen skal oppnevnes mot sin vilje. Det er således ikke snakk om politisk verv, men forslag på myndige personer som kan oppnevnes ut i fra spesifikke kvalifikasjoner. Oppnevningen til verv i dyrevernnemnda må følge bestemmelsene i likestillingsloven 21 om at begge kjønn skal være representert. Kommunen må foreslå fire personer til verb som medlemmer i dyrevernnemnda, samt 4 vararepresentanter, og disse velges i 4 år fra Mattilsynet ber om at kommunens forslag til dyrevernnemnda velges før Kommunen valgte etter fellesforslag i kommunestyresak 078/03 den :

23 Medlemmer: Torunn Pettersen, Viktor Olsen og Mari Gamst, og vararepresentanter Jørgen Gaup, May Antonsen og Ragnar Nilsen. Mattilsynet anser det som en betydelig fordel med en viss kontinuitet i dyrevernarbeidet i nemndene. Det er derfor ikke noe i veien for å foreslå gjenoppnevning av personer som sitter i dagens nemnder. Ordningen innebærer en ny organisasjonsstruktur med bl.a. færrre nemnder. Hasvik og Loppa vil være en dyrevernnemnd med til sammen 3 medlemmer, samt 3 vararepresentanter. Nemnda velger selv leder og nestleder. Lovhjemmel: Føresegn om dyrevernnemnder. Fastsett av Landbruksdepartementet 13. februar 2004 med heimel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern 24 andre ledd og 30 første ledd nr Dyrevernnemnder Til å føre tilsyn med dyrehaldet, skal det i kvart av dei lokale områda til Mattilsynet vere ei eller fleire statlege dyrevernnemnder. Talet på dyrevernnemnder i det einskilde lokale område vert fastsett av Mattilsynet regionalt etter tilråding frå Mattilsynet lokalt. Kvar dyrevernnemnd skal ha 3 medlemer. I særlege tilfelle kan nemnda ha 5 medlemer. Mattilsynet lokalt er ansvarleg for sekretariatsfunksjonen til nemnda. Mattilsynet lokalt er ikkje medlem av nemnda, men har møteplikt utan stemmerett. Medlemene og like mange varamedlemer skal oppnemnast av Mattilsynet regionalt for 4 år om gongen etter framlegg frå dei einskilde kommunane. Mattilsynet lokalt skal uttale seg om framlegga. Til nemnda skal det fyrst og fremst oppnemnast folk med praktisk skjøn på husdyrhald og dyrestell og med kunnskap om og interesse for dyrevern. Ingen skal oppnemnast mot sin vilje. Nemnda vel leiar og nestleiar. Nemnda er vedtaksfør når minst halvparten av medlemene - mellom dei leiaren eller nestleiaren - er til stades. For å kunne gjera lovleg vedtak må minst halvparten av dei som er med i nemnda, røysta for det. Dyrevernnemnda skal føre bok over møta sine. I den skal førast inn alle vedtak med grunngjeving, og i tilfelle med utsegner frå sakkunnige. Innan utgangen av januar månad skal dyrevernnemnda senda melding om arbeidet som er gjort i førre året til Mattilsynet regionalt. 2. Tilsyn og tiltak

24 Dyrevernnemnda har plikt til å halda seg orientert om dyrehaldet i distriktet og å gjere uanmelde inspeksjonar. Meiner dyrevernnemnda at det er grunn til å tru at husdyr, selskapsdyr eller dyr som vert haldne i fangenskap på annan måte og dyr som går fritt på utmarksbeite, kjem i fåre for å lida i utrengsmål, skal nemnda straks sjå etter korleis stoda er. Dersom nemnda finn grunn til det, skal ho enten rettleia eigaren eller innehavaren om tiltak som kan retta på tilhøva, eller gje dei pålegg som er naudsynt for at denne lova eller føresegner gjevne i medhald av lova blir følgde. Pålegg som ein innehavar får, skal eigaren og få melding om. Vert eit pålegg ikkje etterkome, skal nemnda taka dei åtgjerder som trengst. 3. Dyrevern på slakteri Dyrevernnemnda har inspeksjonsrett, men kan ikkje gje pålegg for tilhøve innanfor slakteriet sitt område. 4. Ikrafttsetjing. Overgangsføresegner Denne føresegna tek til å gjelde straks. Dyrevernnemnder som er oppnemnt før endringane i dyrevernlova tok til å gjelda den 1. januar 2004 står fram til Mattilsynet oppnemner nye nemnder. BREIVIKBOTN, Are Hammervold Solvang Organisasjonssjef

25 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Are Hammervold Solvang Arkiv: 205 Arkivsaksnr.: 04/00351 Sak 0067/04: MIDLERTIDIGE RETNINGSLINJER FOR BETALING AV OPPHOLD I KOMMUNALE BARNEHAGER Faglig tilråding: Saksutredning: Pr. august 2004 har ansatte ved Aafjord Seafood AS hatt mye ufrivillig permisjon fra jobbene. Mange foreldre har gjort henvendelse om permisjon og søknad om reduksjon av barnehageopphold ved Sørvær barnehage. Dette vil medføre mindre foreldrebetaling, og statstilskudd for drift av barnehagen i 2005 gis på grunnlag av antall plasser pr Hasvik kommune har i 2002 hatt en lignende sak: I kommunestyrets sak 0012/02 ble det fattet følgende vedtak: Forslag fra ordfører: 1. På bakgrunn av situasjonen i fiskeindustrien i kommunen innvilger Hasvik kommunestyre 60% reduksjon i foreldrebetaling for barnehageoppholdet når begge foreldrene eller aleneforsørger går permittert etter å ha vært ansatt i HR-bedriftene i Hasvik kommune. Samme reduksjon gis om permitteringene gjelder andre arbeidsgivere når det kan godtgjøres at det er ringvirkningen av krisen i fiskeindustrien. 2. Det kan innvilges 35% reduksjon i foreldrebetaling for barnehageopphold når permitteringene gjelder én av to foreldre med inntekt. 3. Administrasjonssjefen innvilger søknader om reduksjon og gir med samme utgangspunkt og vilkår tilbud om ledige barnehageplasser til foreldre som allerede har sagt opp plassene i barnehagene. 4. Ordningen iverksettes pr. 1. mars 2002 og opphører senest Ordningen opphører helt eller delvis når en eller begge foreldrene får tilbud om ny jobb

26 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Børje Alander Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 04/00017 Sak 0068/04: HØRING PÅ SKATTEOPPKREVERUTVALGETS UTREDNING NOU 2004:12 - FORTSATT KOMMUNAL SKATTEINNKREVING Faglig tilråding: Hasvik Kommunestyre vedtar følgende høringsuttalelse til Skatteoppkreverutvalgets utredning NOU 2004 : 12: Hasvik Kommune stiller seg bak uttalelsene fra Kommunenes Sentralforbund og NKK Forbund for kommunal økonomiforvaltning skatteinnfordring, og vil påpeke følgende: Kommunen kan ikke se at en funksjonell endring i skatteoppkreving vil medføre ytterligere forbedring i innfordringen på vegne av samtlige skattekreditorer, eller gi skatteyterne noen bedre service enn de har i dag. Tvert imot vil en statliggjøring kunne medføre en større grad av stigmatisering av skatteyterne, og det vil samtidig redusere kommunens økonomiske selvråderett og dens sentrale rolle i lokalsamfunnet. Det henger sammen med dette at man ikke ønsker å tappe kommunene for den kompetanse på innfordring kommunene i dag har, som de også benytter til innfordring av øvrige kommunale krav. Konsekvensen av en statliggjøring av skatteinnfordringen er at spesielt mindre kommuner ikke vil makte å opprettholde et høyt faglig nivå på øvrig innfordring. Hasvik Kommune støtter mindretallet i skatteoppkreverutvalget, og vil ikke anbefale statliggjøring av skatteinnfordringen. Saksutredning: I Norge er det fellesinnkreving av inntektsskatt, formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift på vegne av all skattekreditorer. Disse kreditorene er staten, fylkeskommunene, kommunene og folketrygden, og utføres på vegne av disse av de kommunale skatteoppkreverne. Stortinget har flere ganger de siste tiårene behandlet problemstillinger knyttet til skatteoppkreverfunksjonen.det foreligger nå en utredning, NOU 2004 : 12, som på nytt foreslår å statliggjøre norsk skatteinnkreving. Utredningen er levert av skatteoppkreverutvalget, som ble oppnevnt 26.mai Utvalgets innstilling er delt mellom et flertall på fem medlemmer og et mindretallet på to medlemmer når det gjelder forslag til strukturelle forbedringstiltak. Flertallet, bestående av de ikke-kommunale medlemmene, anser en statlig organisering av skatteoppkrevingen som mest naturlig ut fra oppgavenes innhold og karakter. Mindretallet, bestående av de kommunale medlemmene, mener de fleste argumenter taler for fortsatt kommunal organisering av funksjonen.

27 KS arbeider med en høringsuttalelse, som vil støtte fortsatt kommunal skatteoppkreving. Bakgrunnen for dette mener KS ligger i betydningen for å bevare kommunal økonomisk selvråderett og bevare kommunens sentrale tolle i lokalsamfunnet. Delvis tilbakeføring av selskapesskatten og mulig endring i inntektsutjevningen vil forsterke kommunenes motiv til å satse på innfordring, menst forslaget om å statliggjøre skatteinnkrevingen vil bryte med dette. KS er av den oppfatning at kommunal organisering av skatteinnkrevingen gir best resultater og rettsikkerhet og høyest løsningsgrad. En eventuell statliggjøring vil medføre at ytterligere en kommunal oppgave sentraliseres og statliggjøres. KS og NKK (forbund for kommunaløkonomi og skatteinnfordring) har i fellesskap utarbeidet følgende momentliste for kommunal skatteinnfordring: De kommunale skatteoppkrevere klarer å innkreve mellom 99 % og 100 % av all utlignet skatt. Små kommuner har like gode innkrevingsresultater som store kommuner. Dette skyldes at skatteinnkreving grunnleggende dreier seg om kommunikasjon mellom skatteoppkrever og skattyter. Således vil det ikke være noe å tjene på en statliggjøring av skatteinnkrevingen. Det er dokumentert at de kommunale skatteoppkreverkontorene utøver god brukerservice. En landsomfattende undersøkelse gjennomført av Norsk Gallup i 2002 dokumenterer at de kommunale skatteoppkreverkontor scorer vesentlig bedre enn de statlige skattekontorene når det gjelder tilgjengelighet, kundebehandling, saksbehandlingstid, informasjon og forutsigbarhet i saksbehandlingen. Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen medfører god rettssikkerhet for skattyterne, blant annet ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene siden fastsettelsen av skatten (ligningen) og på den annen side innkrevingen av skatten. Avstand mellom fastsettelse og innkreving av skatt er slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteinnkrevingen. Statlige ligningskontor og kommunale skatteoppkreverkontor, slik det er i dag, gir den beste rettssikkerhetsgaranti. Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen medfører effektiv drift og ressursbruk ved at skatteinnkreving gjennomføres i det samme miljø som ivaretar kommunenes innkreving av kommunale avgifter og annen kommunal fakturering. Dermed blir det også mulig å opprettholde levedyktige innkrevingsmiljøer i de små kommunene. - Fortsatt kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen bidrar til å opprettholde det kommunale økonomiske selvstyre. Dersom ansvaret for innkrevingen overføres til staten, og innkrevingskompetansen i kommunene dermed faller bort, reduseres kommunenes muligheter for å kunne påvirke sitt inntektsfundament, og fremtidige inntektsreformer vil bli vanskeliggjort. Tilsvarende har KS og NKK anført følgende betenkeligheter ved en eventuell statliggjøring av skatteinnfordringen: Eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen vil medføre sentralisering og dårligere tilgang til offentlige tjenester i lokalmiljøene. Statliggjøring og sentralisering vil redusere muligheten for folkevalgt innsyn i skatteinnkrevingen. Statliggjøring av skatteinnkrevingen vil av brukerne oppfattes som økt stigmatisering ved at frivillig betaling og tvangsinnkreving skilles fra hverandre og plasseres i forskjellige organisasjoner. Henvendelser fra tvangsinnkrevingsdelen av skatteetaten vil stigmatisere adressaten, og i praksis vanskeliggjøre god kommunikasjon.