Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 18:00-22:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus.

Transkript

1 Innkalling til møte i Kommunestyret kl. 18:00-22:00 på Kommunestyresalen, Skaun rådhus. ORIENTERINGER: 1. Rosenvik AS v/daglig leder Sidsel Rian 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesrådmann Odd Inge Mjøen TIL BEHANDLING: 25/13: MELDINGER - KOMMUNESTYRET /13: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR /13: ÅRSMELDING 2012 FOR SKAUN KOMMUNE 28/13: ENERGIOPPFØLGING KOMMUNALE BYGG 29/13: MANDAT OM UTREDNING OM EVENTUELL KOMMUNAL OVERTAKELSE AV ROSSVATNET VASSVERK AL 30/13: HØRING - TRANSPORTPLAN FOR SØR-TRØNDELAG , DEL 2: PRIORITERINGER 31/13: SØKNAD OM TILSKUDD TIL SMÅBARNSPLASSER I FREDLY BARNEHAGE 32/13: DELTAKELSE I DELTA - TVERRFAGLIG SAMARBEID OM RUSFOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS 33/13: UTVIDELSE AV ANTALL PLASSER I OTERHAUGEN OG BØRSA BARNEHAGE FRA

2 Varamedlemmer møter etter nærmere varsel. Forfall meldes til Servicekontoret, tlf Børsa, Jon P. Husby ordfører

3 SAKSPAPIRER Utvalg: Kommunestyret Møtedato: ORIENTERINGER: 1. Rosenvik AS v/daglig leder Sidsel Rian 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesrådmann Odd Inge Mjøen Sakliste 25/13: MELDINGER - KOMMUNESTYRET /13: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR /13: ÅRSMELDING 2012 FOR SKAUN KOMMUNE 28/13: ENERGIOPPFØLGING KOMMUNALE BYGG 29/13: MANDAT OM UTREDNING OM EVENTUELL KOMMUNAL OVERTAKELSE AV ROSSVATNET VASSVERK AL 30/13: HØRING - TRANSPORTPLAN FOR SØR-TRØNDELAG , DEL 2: PRIORITERINGER 31/13: SØKNAD OM TILSKUDD TIL SMÅBARNSPLASSER I FREDLY BARNEHAGE 32/13: DELTAKELSE I DELTA - TVERRFAGLIG SAMARBEID OM RUSFOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS 33/13: UTVIDELSE AV ANTALL PLASSER I OTERHAUGEN OG BØRSA BARNEHAGE FRA

4 Sak 25/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 25/13 Arkivkode: 033 Arkivsaksnr: 13/1145 Saksbehandler: Ann Karin Viggen Saksnummer Utvalg Møtedato 25/13 Kommunestyret SAKEN GJELDER: MELDINGER - KOMMUNESTYRET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte dokumenter. Side 2 av 27

5 Sak PS 26/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 26/13 Arkivkode: 210 Arkivsaksnr: 13/533 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 14/13 Formannskapet /13 Skaun eldreråd /13 Råd for funksjonshemmede /13 Kommunestyret SAKEN GJELDER: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR 2012 FORMANNSKAPETS INNSTILLING: 1. Skaun kommunes årsregnskap for 2012 vedtas slik som framlagt, jfr. saksdokument nr Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet for 2012, kr disponeres slik: a) Kr avsettes til disposisjonsfond for driftsenhetene ihht. tabell 2 i saksframlegget Kr i kommunalt anleggsbidrag til Ramsjøen skianlegg. b) Kr overføres til driftsenhetene for inndekking i 2013, jfr. tabell 3 i saksframlegget c) Kr avsettes til driftsfondet 3. Budsjettendringer i tråd med punkt 2 innarbeides i økonomirapport nr 1/ Investeringsbudsjettet for 2013 endres i tråd med foreslåtte endringer i tabell 1 i saksframlegget. SAKSDOKUMENTER: 1. Skaun kommunes regnskap for 2012, datert , m/ regnskapsskjema, vedlegg og noter. 2. Årsmelding for Skaun kommune for 2012, hvori inngår årsberetningen sidene 8-44 (Utsendt i sak 27/13). 3. Revisjonsberetning for 2012, datert 4. Kontrollutvalgets uttalelse om Skaun kommunes årsregnskap for 2012, møte SAKSFRAMLEGG: I henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal årsregnskapet være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Side 3 av 27

6 Sak PS 26/13 Administrasjonssjefen skal utarbeide årsberetning innen 31. mars. Kontrollutvalget skal ha fått tilsendt årsberetningen før organet avgir uttalelse til årsregnskapet, og årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet blir behandlet. Årsberetningen inngår som en del av kommunens årsmelding, sidene Årsmeldingen blir behandlet som egen sak. Revisor skal avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Forut for kommunestyrets behandling av årsregnskapet og årsberetningen skal formannskapet og kontrollutvalget ha kopi av revisjonsberetningen. Fristen for å avgi revisjonsberetning er 15. april. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret innen 30. juni. ØKONOMISK VURDERING: Driftsregnskapet for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,-. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk skal vedtas av kommunestyret. Finansreglementet, vedtatt , har bestemmelser om 3 typer fond; bufferfond i pkt. 4.7, rentereguleringsfond i pkt. 3.3 og inflasjonsjusteringsfond pkt Bufferfond. Mål i finansreglementet 12 % av kapitalen. Kapitalen pr : Kr Bufferfond mål: Kr Status bufferfond : Kr Rest å bygge opp: Kr. 0 Rentereguleringsfondet. Mål i finansreglementet: 2 % av rentebærende gjeld eks. formidlingslån. Gjeld : Kr Formidlingslån : Kr Investeringsgjeld : Kr Rentereguleringsfond mål: Kr Status rentereg.fond : Kr Rest å bygge opp: Kr. 0 Inflasjonsjusteringsfond. Mål i finansreglementet: Grunnkapitalen inflasjonsjusteres hvert 4. år, men søkes inflasjonsjustert ved hvert årsoppgjør. Side 4 av 27

7 Sak PS 26/13 Grunnkapital: Kr Inflasjonskomponent: 14,9 % Mål inflasjonsjusteringsfond: Kr Status inflasjonsjusteringsfond: Kr Rest å bygge opp: Kr. 0 Konklusjonen er at fondene som er omhandlet i finansreglementet er bygd opp i tilstrekkelig grad. Investeringsprosjekt Noen investeringsprosjekt som var vedtatt i 2012, vil bli ferdigstilt i 2013, og ubrukt bevilgning foreslås som ny bevilgning for Tabell 1 P.nr Navn Ubrukt bevilgning Budsjett 2013 Ny bevilgning 095 Ølsholmen friluftsområde erverv av grunn. 631 Utskifting asbest Havenget Gammelgarden Brekka utskiftning asbestsement Renseanlegg i Buvika erverv av grunn 720 Omlegging ledningsnett Buvika Brekka - Avløp Avkloakkering Lykjneset/Havenget Overføringsledning Venn-Eggkleiva Samla ny bevilgning utgjør kr Kr dekkes av ubundet kapitalfond (tomtefondet) og kr med bruk av lån (ubrukte lånemidler). Overføring av overskudd fra enhetene. Overføring av overskudd/underskudd er regulert i pkt. 8.2 i økonomireglementet. Her framgår at enhetenes overskudd skal overføres til påfølgende år dersom kommunen har et positivt driftsresultat. Underskudd skal dekkes innafor enhetens budsjett. Overføring av overskudd gjøres som separate avsetninger til enhetsspesifikke disposisjonsfond. I retningslinjene i reglementet om overskudd/underskudd, skal kommunestyret vedta størrelsen på overføringene. Enhetene har i sine bidrag til årsmeldingen beskrevet på hvilken måte overskuddet/underskuddet har oppstått, samt tallfestet eksakt beløp som de ønsker overført til Videre er det oppgitt hvilke tiltak/formål som de overførte midlene skal brukes til. Enhetene har totalt søkt om å få overført kr Rådmannen har i sin vurdering lagt vekt på om mindreforbruket er egenskapt, eller om årsaken til mindreforbruket skyldes forhold av tilfeldig karakter, og som ligger utenfor Side 5 av 27

8 Sak PS 26/13 enhetens kontroll. Merinntekter i form av foreldrebetaling på barnehage og SFO er ikke anbefalt overført, så lenge antall barn per voksen i ordningene er i tråd med vedtektene. Tabell 2 Regnskapsresultat (mindreforbruk) Søkt overført Rådmannens innstilling Sentraladministrasjonen Buvik skole Viggja oppvekstsenter Skaun ungdomsskole Venn oppvekstsenter Ilhaugen/Pundslia b.hage Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og helse Hjemmetjenesten SUM Rådmannen har også gjort en egen vurdering for de enheter som har et merforbruk i Også her har rådmannen lagt til grunn i hvor stor grad merforbruket skyldes interne eller eksterne forhold. Børsa skole fikk i forbindelse med behandlingen av økonomirapport nr 2/2012 en tilleggsbevilgning på kroner knyttet til behov for klassedeling. Til tross for dette hadde skolen et overforbruk på lønn faste stillinger i Noe av dette skyldes ekstra utgifter skolen har rundt ressurskrevende brukere. Rådmannen vil etter en nærmere vurdering anbefale at deler av overforbruket knyttet til lønn overføres, og må dekkes inn i løpet av Rossvollheimen har et stort merforbruk i Deler av dette skyldes utgifter til ombygging i forbindelse med samhandlingsreformen, samt at en langtidsavdeling ble bygd om for å etablere dagtilbud for personer med demens. Dette er i stor grad utgifter som er utenfor enhetens kontroll, og som skyldes eksterne forhold. Imidlertid har enheten også et stort overforbruk på lønnsbudsjettet. Rådmannen vil anbefale at denne delen av merforbruket overføres og må dekkes inn i løpet av Merforbruket på Børsa barnehage skyldes feilbudsjettering av pensjonsutgifter, og som er utenfor enhetens kontroll. Merforbruket til NAV Skaun skyldes merutgifter i forbindelse med lederskifte, samt større etterspørsel etter økonomisk sosialhjelp enn budsjettert. Etter rådmannens vurdering er dette merutgifter som enheten ikke kan lastes for. Merforbruket innenfor teknisk kontor/beredskap skyldes en underbudsjettering i forbindelse med avtalen med Orkdal kommune vedr. beredskap. Merforbruket innenfor driftskontoret skyldes et krav fra fylkeskommunen angående kommunens bidrag til opprusting av fylkesveger i kommunen. Dette er i utgangspunktet en sak fra 2005, men hvor kravet ikke er sendt fra fylkeskommunen før i Det er bedt om et møte med fylkeskommunen angående dette kravet. Side 6 av 27

9 Sak PS 26/13 For de andre enhetene er det snakk om mindre merforbruk som skyldes forhold utenfor enhetens kontroll. Tabell 3 Regnskapsresultat (merforbruk) Søkt overført Rådmannens innstilling Børsa skole Jåren-Råbygda oppvekstsenter Børsa barnehage Oterhaugen barnehage NAV Skaun Rossvollheimen Teknisk kontor/beredskap Driftskontoret SUM Side 7 av 27

10 Sak PS 27/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 27/13 Arkivkode: 004 Arkivsaksnr: 13/215 Saksbehandler: Knut Nygård Saksnummer Utvalg Møtedato 12/13 Formannskapet /13 Råd for funksjonshemmede /13 Skaun eldreråd /13 Kommunestyret SAKEN GJELDER: ÅRSMELDING 2012 FOR SKAUN KOMMUNE FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Årsmelding med årsberetning for 2012 for Skaun kommune tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: 1. Årsmelding 2012 med årsberetning. 2. Årsmelding 2012, del II. Årsmeldinger fra enhetene. 3. Årsmelding 2012, del III. Årsmeldinger fra andre. SAKSFRAMLEGG: Årsmeldinga fra rådmannen samt årsmeldingene del II og del III er utsendt elektronisk. Årsmelding for 2012, kfr. saksdok 1, består av: 1. Rådmannens kommentar 2. Kommunens organisering 3. Årsberetning 4. Årsmelding I årsberetningsdelen sidene 8-44 er det gitt oversikter og kommentarer til organisasjonen, statlige styringssignaler og rammebetingelser, økonomisk resultat, budsjettreguleringer med avvik mot budsjettet, investeringsregnskapet, balanseregnskapet samt en finansieringsanalyse med de mest sentrale økonomiske utviklingstrekk. I årsmeldingsdelen framgår en sektorvis framstilling av enhetenes resultatvurdering inkl. nøkkeltall fra KOSTRA og GSI, på områdene økonomi, tjenester og organisasjon, samt utfordringene på de samme områdene. Årsberetninga er framlagt for revisjonen, som har bekreftet denne. Side 8 av 27

11 Sak PS 27/13 Årsmeldinga fra enhetene er framlagt som saksdok. II. Søknadene om overføring av overskudd vil bli lagt fram til behandling i saken om årsregnskapet. Årsmelding del III, inneholder årsmeldingene fra: 1. Skaun kirkelig fellesråd 2. Grieg investor 3. Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kemnerkontor 4. Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag. Side 9 av 27

12 Sak PS 28/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 28/13 Arkivkode: 610 S02 Arkivsaksnr: 12/1255 Saksbehandler: Ole Martin Føll Saksnummer Utvalg Møtedato 28/13 Kommunestyret SAKEN GJELDER: ENERGIOPPFØLGING KOMMUNALE BYGG RÅDMANNENS INNSTILLING: Rapporten tas til etterretning, og tas med i framtidig budsjettarbeid. SAKSDOKUMENTER: 1. Enøk-tiltak kommunale bygg rapport fra PENS as. 2. Tilsagn om tilskudd fra Enova SAKSFRAMLEGG: I budsjettet for 2012 ble det bevilget kr til enøk-tiltak. Kommunestyret forutsatte at det i påfølgende år skulle spares 1 mill pr. år. Selv om dette var ganske så urealistisk, noe som også ble påpekt i Driftskontorets kommentar til budsjett 2013, ble en del tiltak gjort og energikostnadene ble redusert med godt og vel 0,5 mill. men det skyldes først og fremst lave strømpriser. For å få en plan for energieffektivisering ble firmaet PENS as engasjert. De driver med energirådgiving og det var de som utførte energimerkingen av kommunens bygg. De har utarbeidet en rapport, vedlegg 1, og søkt Enova om tilskudd, og vi har allerede fått tilsagn på kr (vedlegg 2). I vedlagt rapport er forslag til tiltak for hvert enkelt bygg beskrevet og kostnadsberegnet, og det er beregnet hvor lang tid det tar før investeringskostnadene er inntjent (PayBack). I det videre arbeidet med enøk-tiltak i Skaun kommune bør rapporten og dens investeringskostnader og kostnadsreduserende effekter legges til grunn i forbindelse med forestående og fremtidig budsjettarbeid. I rapporten er det i pkt. 5 anbefalt at kommunen bør inngå energisparekontrakt (EPC) med et firma. Det betyr at firmaet som får en slik kontrakt garanterer for den beregnede besparelsen. Her må anbud innhentes. Side 10 av 27

13 Sak PS 28/13 Leidulf Husjord fra PENS as og en person fra Enova vil i kommunestyremøtet redegjøre for rapporten, EPC og muligheten for mer Enova-tilskudd. ØKONOMISK VURDERING: Ved gjennomføring av alle tiltakene i rapporten er investeringskostnadene beregnet til ca. 7 mill. Dette skal gi en årlig besparelse på driftsbudsjettet på ca. 1.3 mill (se tabell under pkt. 9 i rapporten). Side 11 av 27

14 Sak PS 29/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 29/13 Arkivkode: M21 Arkivsaksnr: 12/538 Saksbehandler: John Ivar Reitan Saksnummer Utvalg Møtedato 16/13 Plan og miljøutvalget /13 Kommunestyret SAKEN GJELDER: MANDAT OM UTREDNING OM EVENTUELL KOMMUNAL OVERTAKELSE AV ROSSVATNET VASSVERK AL PLAN- OG MILJØUTVALGETS INNSTILLING Rådmannen gis mandat til å utrede en eventuell overtakelse/tilkobling av Rossvatnet vassverk AL, og resten av områdene vest for Laugen. Kostnadene til utredningen belastes gebyrområdet vann. SAKSDOKUMENTER: 1. Melding om vedtak fra årsmøtet Rossvatnet vassverk 2. Søknad om overtakelse Rossvatnet vassverk 3. Tilbakemelding fra Aunan vasslag 4. Referat fra dialogmøte med Kvernsjøen vassverk 5. Tilbakemelding på referat fra dialogmøte Kvernsjøen vassverk 6. Kommunens svar på tilbakemelding på referat fra dialogmøte Kvernsjøen vassverk 7. Referat fra dialogmøte med Kjølvatnet vassverk SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Rossvatnet vassverk AL søkte den om overtakelse og tilkobling til kommunalt vann. Dette er siden bekreftet den med styrevedtak i vassverket. Dialog med godkjenningspliktige vassverk Før videre arbeid om overtakelse av Rossvatnet ble det i K-sak den vedtatt at kommunen skulle få kartlagt de andre godkjenningspliktige vannverkene sine fremtidige planer. Det er gjort en henvendelse om dette til Kvernsjøen vassverk, By vassverk (som siste år ble fusjonert med Kvernsjøen), Kjølvatnet vassverk, Aunan Vannverk og Hove vassverk. Det er nå kommet tilbakemeldinger via brev og via møter med vannverkene. (Se vedlegg). Hove vassverk har ikke gitt en tilbakemelding enda. Side 12 av 27

15 Sak PS 29/13 Flere av vannverkene er interessert i mer samarbeid med kommunen om forskjellige ting som f.eks vannprøvetaking etc. Dette er oppgaver som det vil bli arbeidet med videre av Driftskontoret i kommunen. Det mest interessante for en eventuell samhandling om en tilkobling/overtakelse for Rossvatnet vassverk var Kvernsjøens vassverk sine tanker (se vedlegg). Kvernsjøen vassverk og By vassverk er nå fusjonert og har ca 120 abonnenter. Tilbakemeldingene fra Kvernsjøen er imidlertid at de har ingen planer om en eventuell overtakelse på nåværende tidspunkt, men ønsker å drifte sitt vassverk tidligere som i dag. Utredning For å klarlegge mange av spørsmålene om en eventuell overtakelse/tilkobling av Rossvatnet vassverk trengs en nærmere utredning. Denne prosessen vil følge anbefaling fra Norsk Vann sin veileder/rapport 187/2011. Kommunen ønsker å opprette en prosjektorganisasjon med kommunal prosjektledelse og deltakelse fra vannverket. Denne skal ha ansvar for utredning av: Standarden på kilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett. Behovet for tiltak for å oppnå en tilfredsstillende vannforsyning, eller hvilke muligheter det er for tilkobling til eksisterende kommunalt nett. Grove kostnadskalkyler og gebyrmessige konsekvenser for ulike alternativer, både for vannverkets og kommunens abonnenter. Konsekvensvurdering av at kommunen ikke overtar. Anbefalt prinsippløsning, eventuelt investeringsbehov, finansieringskløsning samt konsekvenser for gebyrer. En eventuell tilkobling av vassverket til kommunalt vann er forbundet med forholdsvis store kostnader. I forbindelse med revisjonen vannbruksplanen i fjor ble det skissert noen løsninger bare for tilkobling av Rossvatnet vassverk av Asplan Viak. En slik tilkobling ble estimert til å være i størrelsesorden millioner. Med bakgrunn i dette vil det være naturlig i denne sammenheng også å ta hensyn til eventuell tilkobling av hele vestsiden av Laugen selv om ikke Kvernsjøen er interessert i dag. For selv om en velger en løsning isolert bare for Rossvatnet vannverk, så må en gjøre noen vurderinger om dimensjonering, om det er muligheter for en naturlig utvidelse videre og fra hvilken retning en tilkobling best kan tilsluttes. Det kan f.eks være mulig å koble til kommunalt vann fra tre forskjellige kanter mot Rossvatnet og området vest for Laugen. Den ene er fra Råbygda ved Morbrua. Dette er den løsningen som er kostnadsberegnet i forbindelse med vannbruksplanen. En annen løsning kan kanskje være fra Eggkleiva-siden, men det er også en mulighet å gå tvers over Laugen med en vannledning. Uansett løsning må en forutsette at vannet må pumpes flere ganger og at det må bygges i alle fall ett høydebasseng. En tilstandsanalyse trengs bare å gjøres for Rossvatnet, da det er kun dette vannverket som har bedt om overtakelse og en analyse av kvalitet på bl.a ledningsnett er viktig for dette. Side 13 av 27

16 Sak PS 29/13 Kommunen har behov for å benytte ekstern VA rådgiver for skisseprosjektering og kostnadsbergning. (Rammeavtale om rådgivningstjenester for veg, vann og avløp er i disse dager under anskaffelse. Det vil bli inngått avtale med flere, slik at en av disse kan benyttes.) Neste trinn Utredningen bør være på plass i løpet av sommeren/tidlig høst slik at ny politisk sak om intensjonsavtale om overtakelse/tilkobling kan være på plass før årets utgang. I denne må det da vurderes om kommunen vil inngå en intensjonsavtale om tilkobling/overtakelse. I en slik avtale er det flere viktige forhold som må inngå: Hvilket ansvar kommunen vil ta for vannforsyningen til vannverkets medlemmer med henvisning til kommunens abonnementsvilkår. Hvilke anlegg, utstyr og tinglyste rettigheter skal overtas, eventuelt ikke overtas Definisjonen av grensesnittet for hvilke ledninger og anlegg som kommunen tar ansvar for og hva som blir private stikkledninger. Hvordan kommunen skal sikre nødvendig tilgang til drift, vedlikehold og fornyelse av anlegg, etc med aktuelle grunneiere. Hvilke tiltak som hhv kommune og vannverket skal gjennomføre i forkant av overtakelsen. Økonomiske forhold knyttet til overtakelsen, gjennomføring av tiltak og kommunale gebyrer. ØKONOMISK VURDERING: Utredningen av tilkobling Rossvatnet vassverk tas over det ordinære driftsbudsjettet for det gebyrbelagte området for vannforsyning. Mye kan gjøres av kommunal egeninnsats, men innleid rådgivning vil antas å koste ca som dekkes over kontostreng: Side 14 av 27

17 Sak PS 30/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 30/13 Arkivkode: 122 N00 &13 Arkivsaksnr: 12/2219 Saksbehandler: John Ivar Reitan Saksnummer Utvalg Møtedato 6/13 Plan og miljøutvalget /13 Kommunestyret /13 Plan og miljøutvalget /13 Kommunestyret SAKEN GJELDER: HØRING - TRANSPORTPLAN FOR SØR-TRØNDELAG , DEL 2: PRIORITERINGER PLAN- OG MILJØUTVALGETS INNSTILLING: Skaun kommune sine prioriteringer som vist i saksframlegget for Transportplan for Sør- Trøndelag , del 2: PRIORITERINGER, vedtas med følgende endringer: Veg/kollektiv Pkt. 3. Parkering langs FV 800 i Skaun kommune: Det er et stort behov for P-plasser ved bussholdeplasser langs FV800. For å unngå at det parkeres på privat eiendom, må antall offentlige p-plasser økes. Pkt 4. Skaun kommune ønsker at gang-og sykkelveier blir høyere prioritert i investeringsprogrammene, mhp økt bevilgning. Veg pkt. 6. Skaun kommune ønsker at prioriteringer knyttet til veg blir satt slik at trafikksituasjonen rundt skoler og barnehager blir satt prioritert høyt. Vedtaket oversendes Sør-Trøndelag fylkeskommune. SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1: Høringsutkast for Transportplan for Sør-Trøndelag , Del 2: PRIORITERINGER SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Høringsinnspill på Transportplanens del 1 UTFORDRINGER ble sendt på høring og ble behandlet i kommunen i januar/februar av PMU og K-Styret. Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) mottok 60 høringsinnspill til denne delen. Side 15 av 27

18 Sak PS 30/13 Nå er Transportplan for Sør-Trøndelag Del 2: PRIORITERINGER sendt på høring. Denne skal legge grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak. Samtidig skal den gi innspill og føringer til prosesser som angår Sør- Trøndelag, men som ligger utenfor fylkeskommunens direkte ansvarsområde. Planen skal fremlegges for fylkestinget i juni Handlingsprogram for samferdsel med budsjett for 2014 vil bli fremlagt for Fylkestinget (FT) i oktober Høringsdokumentet ble mottatt av kommunen 22.mars 2013 og innspill til del 2 Prioriteringer skal sendes til Sør-Trøndelag fylkeskommune pr post innen 3. mai K-styrets behandling vil være 16. mai og kommunen har meldt i fra til STFK sin saksbehandler om dette og STFK tar dette til etterretning. Planens målsetning og strategi Høringsutkastet av planen er basert på nasjonale og regionale strategier. To sentrale nasjonale strategier 1. Veksten i persontransport i byene må tas av gåing, kollektiv og sykkel. Denne strategien følges opp med bevilgninger og rammebetingelser (ref. belønningsmidler 2. Mer av godstransport over på sjø og bane. Den samlede godstransport er summen av en rekke uavhengige og markedsmessige beslutninger fra en rekke aktører. Strategien er derfor krevende å implementere. Saken om ny godsterminal i Trondheim er et eksempel på at det er komplekst. Skisse til STFK strategier KOLLEKIVT 1. Utforme en tydelig integrasjon av regionalt og trafikk med regional busstrafikk der togtrafikken utgjør ryggraden. 2. Utvikle vel fungerende reisekjeder med samordnende og så få bytter som mulig både mellom og innen ulike trafikkslag. 3. Innføre informasjonssystem som gir lett tilgjengelig, tydelig og samordnet ruteinformasjon mellom de ulike trafikkslagene buss, båt og tog. 4. Samordne billettsystem og billettsalg mellom trafikkslagene buss, båt og tog. 5. Skape raske direkte linjer i prioriterte regionale og interregionale strekninger med lokale tilslutninger fra nærliggende områder. 6. Utvikle nye småskalatrafikkløsninger i trafikksvake områder som mater til og fra de regionale strekningene. Skisse til STFK strategier VEG/KOLLEKTIV 1. Utvikle moderne reisesentra i strategiske knutepunkter der de lokale, regionale og nasjonale transportsystemene møtes. 2. Anlegge pendlerparkering i stasjonsnære områder og i strategiske punkter ved busstrafikkens stamruter i sterke pendlingsstrøk. 3. Utforme et gang- og sykkelvegnett nær tettsteder og skoler. Side 16 av 27

19 Sak PS 30/13 Skisse til STFK strategier VEG 1. Prioritere vedlikehold og oppgraderinger av veistrekninger i sammenheng. 2. Vurdere å etablere en godt nok standard avhengig av veiers funksjon og trafikkmengde. (En godt nok standard kan være lavere enn beskrevne standarder i håndbøker). Skaun kommune i høringsplanen Skaun kommune har en forholdsvis liten del av prioriteringene i planen. Planen er vektet mot de mest belastede vegene og har også mye fokus på miljø og kollektiv samt Fosenvegene og Laksevegen. Mange av de ønskede prioriteringene i Skaun er nok på veger med lav ÅDT. Under Veg/kollektiv er Fv 709 Omlegging Ribakken (Børsa-Laugen) nevnt, men dette arbeidet skal startes opp ganske raskt og gjøres ferdig i år. Under Kollektivtransport og UU (Universell utforming) er Fv. 800, Skaun og Orkdal disponert med 10 mill. uten at dette er spesifisert hva dette omfatter. Ved kontakt med STFK sin saksbehandler blir det opplyst at disse midlene er avsatt til utvikling av Universell utforming av holdeplasser som eventuelt må flyttes eller utbedres. Prioriteringer Kommunen er lite hensyntatt i planen og det er flere viktige prosjekt som burde vært prioritert og tatt med. Kommunen vil be om at følgende punkter tas inn og prioriteres i planen: Veg 1. Fv 802 Buvika-Vigdalsmo. a. Fv 802 Delstrekk 1, (Saltneshåggån Onsøya) Anslagskostnadsberegnet til 30,55 mill (+ 1 mill i prosjekteringskostnader for reg.plan) b. Fv 802 Delstrekk 2,(Onsøya-Lereggen) Anslagskostnadsberegnet til: 31,37 mill Reguleringsplanen er utarbeidet av kommunen og vedtatt i januar Dette er en trafikkfarlig og rasutsatt veg, med dårlig fundamentering og flaskehalser pga flere små bruer med en kjøreretning. Den dårlige standarden på fylkesvegen påvirker også muligheten for fremtidig utbygging i Lereggen-området 2. Utbedring og fast dekke på Fv 776 (Krysset Fv 773 til Jyssan), Børsa Denne vegen starter ved avkjøringen til Fosshaugen og mot Rossmo. Denne har ikke fast dekke og er i tillegg meget svingete med bratt stigning. En slik kvalitet på vegen er meget uheldig med tanke på fremtidig utbygging i Børsa vest og adkomst til disse områdene. Ved at det ikke er fast dekke er dette et hinder for å lage gang og sykkelveg langs denne. Side 17 av 27

20 Sak PS 30/13 3. Utbedring av Fv 801 (mot Ilhaugen), Buvika Denne fylkesvegen går opp til ett av områdene med flest boliger i Skaun kommune og er meget dårlig standard fra den nye brua over E39 og opp forbi Ilhaugen. Vegen trengs oppgradering og bedre vedlikehold. I tilegg bør det vurderes en omlegging av traseen i øvre del. 4. Utbedringer og bedre vedlikehold Fv 800 Øysand-Thamshavn Vegen har forfalt etter at ny E39 ble åpnet. Vegen er hovedavlastningsveg for E39 når denne er stengt og pga alle tunellene skjer det ganske ofte. Vegen mellom Børsa og Thamshavn er også hovedveg for Viggja. 5. Bedre vedlikehold/oppgradering og asfaltering av alle fylkesveger Rent generelt må det igjen påpekes at Skaun kommune er en kommune i rask vekst og det vil bli et økt press på vegnettet. Befolkningsveksten skjer i hele kommunen og det vil stilles et økt krav til vedlikehold og utbedringer av fylkesvegene. Alle fylkesveger burde ha fast dekke Ellers vises det til høringsutkastet for Del 1: UTFORDRINGER Veg/Kollektiv 1. Park & ride i Buvika må utvides i planperioden Kapasiteten i Buvika er allerede sprengt og STFK har inngått midlertidige leie for parkeringsplasser av private for å avhjelpe situasjonen midlertidig. Det arbeides med leie av flere, men det må planlegges og bygges en utvidet permanent løsning, om mulig i flere plan. 2. Park & ride i Børsa må planlegges utvidet i planperioden Kapasiteten i Børsa er bedret etter vinterens utvidelse av de eksisterende plassene, og i tillegg leies midlertidig 50 plasser av kommunens parkeringsanlegg. Med kommunens befolkningsvekst (med ca 1000 i løpet av de 5 første år) kan en påregne et økt press på kommunens parkeringsanlegg og dermed kan en anta at disse leie mulighetene vil opphøre samt at presset på de eksisterende plassene på park & ride vil øke. I henhold til avtale skal det bygges park & ride i flere plan når behovet melder seg. Dette må i alle fall vurderes planlagt i løpet av planperioden og kanskje også utføres. ØKONOMISK VURDERING: Side 18 av 27

21 Sak PS 31/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 31/13 Arkivkode: 223 A10 &88 Arkivsaksnr: 13/572 Saksbehandler: Anne Karin Bergem Saksnummer Utvalg Møtedato 31/13 Kommunestyret SAKEN GJELDER: SØKNAD OM TILSKUDD TIL SMÅBARNSPLASSER I FREDLY BARNEHAGE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Søknaden fra Stiftelsen Fredly folkehøgskole om tilskudd til utvidelse av 3 småbarnsplasser innvilges. 2. Økt tilskudd fra innarbeides i kommunens budsjett fra SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om tilskudd til 3 ekstra småbarnsplasser fra august 2014 fra Stiftelse Fredly folkehøgskole, datert (Ikke utsendt) SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn for saken: Skaun kommune har mottatt søknad, datert , fra Stiftelsen Fredly folkehøgskole. De ønsker å utvide småbarnsavdelinga ved Fredly barnehage med 3 plasser fra Barnehagen har pr. i dag 10 plasser for barn under 3 år og 27 plasser for barn over 3 år. De søker om økt drifts- og kapitaltilskudd, noe som vil være avgjørende for utvidelse av driften. Vurdering: De siste årene har Fredly barnehage hatt flest søkere under 3 år. Utvidelsen vil gi barnehagen en større fleksibilitet. Flere småbarn får plass og kan flyttes opp på storbarn det året de fyller 3 år, samtidig som det er størst behov for småbarnsplasser totalt i kommunen. En slik utvidelse gir kun en moderat utvidelse av plasser i Børsa fra høsten ØKONOMISK VURDERING: Å innvilge søknaden om økt drifts- og kapitaltilskudd vil ha følgende økonomiske konsekvens for kommunen. Satser for kommunalt tilskudd til private barnehager blir beregnet hvert år i forhold til kommunens eget vedtatte budsjett. For 2013 er følgende satser gjeldende: Driftstilskudd små barn: kr Side 19 av 27

22 Sak PS 31/13 Driftstilskudd store barn: kr Kapitaltilskudd for alle barn(statlig sats) kr Utvidelse 3 småbarnsplasser Fredly barnehage: Driftstilskudd kr x 3 kr Kapitaltilskudd kr x 3 kr Total årlig økning fra 2015 kr Økning i 2014 (5 måneders drift i perioden ) kr For 2013 er det beregnet et drifts- og kapitaltilskudd for Fredly barnehage på kr Trollhula friluftsbarnehage på Venn legger ned driften fra Tilskudd til denne barnehagen er beregnet til kr for 2013, og ligger i budsjettet. Deler av beløpet kan overføres Fredly barnehage fra budsjettåret Side 20 av 27

23 Sak PS 32/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 32/13 Arkivkode: F60 &10 Arkivsaksnr: 13/872 Saksbehandler: Trude Wikdahl Saksnummer Utvalg Møtedato 9/13 Helse, oppvekst og kulturutvalget /13 Kommunestyret SAKEN GJELDER: DELTAKELSE I DELTA - TVERRFAGLIG SAMARBEID OM RUSFOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS HELSE, OPPVEKST OG KULTURUTVALGETS INNSTILLING Skaun kommune forplikter seg til et samarbeid med Kompetansesenter Rus Midt-Norge om deltakelse i DelTa i perioden SAKSDOKUMENTER: 1. Invitasjonsbrev fra Kompetansesenter Rus Midt-Norge 2. Prosjektplan : Helhet og sammenheng i rus og psykisk helse SAKSFRAMLEGG: Kompetansesenter Rus Midt-Norge (KoRus) har invitert Skaun kommune til deltakelse i DelTa, som er et 2-årig samarbeid om rusforebyggende arbeid på lokalt plan. KoRus arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet og har som en av sine hovedoppgaver å bistå kommunene med kompetanseutvikling i forhold til rusforebyggende arbeid og tidlig intervensjon. DelTa er et program for forsterket innsats som kombinerer kompetanseheving og iverksetting av tiltak, basert på lokale utfordringer knyttet til rusforebygging. I regjeringens stortingsmelding om rus, Meld. St. 30 ( ) Se meg! fremheves folkehelseperspektivet. Prinsippet om helse i alt vi gjør, skal legges til grunn i alle relevante sektorer for å forebygge rusmiddelrelaterte problemer. Formålet til DelTa er å fremme tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at det rusforebyggende arbeidet har større forutsetninger for å lykkes. Gjennom DelTa vil kommunen får råd og veiledning i lokalt utviklingsarbeid, tilgang til anbefalte verktøy for kartlegging, herunder Ungdata og Brukerplan, og opplæring i aktuelle forebyggingsprogrammer, kurs og arbeidsseminar. Kravet til deltakelse er et kommunestyrevedtak om forpliktende samarbeid i 2 år, i tillegg til at arbeidet forankres i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan. Det er etablert en styringsgruppe som sikrer forankring, samt en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe som skal være pådrivere for det lokale rusforebyggende arbeidet. Eli Haugen Side 21 av 27

24 Sak PS 32/13 som er enhetsleder for Barn, familie og helse vil ha koordinatoransvar for arbeidet. Den 23. og arrangeres det en oppstartssamling på Ørlandet for deltakerkommunene i DelTa. ØKONOMISK VURDERING: I samsvar med budsjett. Side 22 av 27

25 Sak PS 33/13 SKAUN KOMMUNE Utvalgssaksnr: 33/13 Arkivkode: Arkivsaksnr: 13/1000 Saksbehandler: Anne Karin Bergem Saksnummer Utvalg Møtedato 33/13 Kommunestyret SAKEN GJELDER: UTVIDELSE AV ANTALL PLASSER I OTERHAUGEN OG BØRSA BARNEHAGE FRA RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK 1. Småbarnsavdelingene ved Børsa og Oterhaugen barnehage utvider ved behov antall plasser fra 13 til 15. Bemanningen økes med ett årsverk pr. avdeling. 2. Storbarnsavdelingene ved Børsa og Oterhaugen barnehage utvider ved behov antall plasser fra 20 til 21. Bemanningen økes med 0,4 årsverk pr. avdeling. 3. Fra tilleggsbevilges kr til Børsa og Oterhaugen barnehager til utvidelse av 4 storbarnsplasser og 8 småbarnsplasser. 4. Administrasjonen jobber videre for å finne mulige løsninger for flere plasser. Økte kostnader til dette vurderes/tas inn i økonomirapport/budsjettbehandling SAKSDOKUMENTER: 1. Skriv fra Turid Skauge Jacobsen, datert (ikke utsendt) 2. Skriv fra foreldregruppa i Trollhula barnehage, dat Venteliste pr (ikke utsendt) SAKSFRAMLEGG: BAKGRUNN FOR SAKEN Frist for å søke barnehageplass utløp En gjennomgang da viste at vi ville få utfordringer med å skaffe nok plasser i Buvika, som en følge av at Møllebakken barnehage som etter tidligere planer og vedtak skulle stå ferdig i Utfordringer underveis med bl.a. grunnforhold har ført til utsatt byggestart. Barnehagen vil nå stå ferdig tidligst i Side 23 av 27

26 Sak PS 33/13 I brev datert informerte Turid Skauge Jacobsen om at hun ville legge ned driften av Trollhula friluftsbarnehage fra Barnehagen er godkjent for 18 plasser over 3 år. 12 barn over 3 år og 4 barn under 3 år stod dermed uten plass fra august Skaun kommune vil dermed få utfordring med å skaffe nok midlertidige plasser barnehageåret 2013/2014 og barnehageåret 2014/2015 inntil den nye barnehagen i Buvika er ferdigstilt. Etter at første tildeling av plasser var sendt ut, manglet kommunen 8 plasser i Buvika til barn som hadde en rettighet. I tillegg kom det beskjed om at Trollhula friluftsbarnehage skulle legges ned fra 1. august Utfordringene til sammen i Buvika og ved nedleggelse av Trollhula ble dermed å skaffe 12 småbarnsplasser og 12 storbarnsplasser. Underveis i prosessen fikk Børsa barnehage og Fredly barnehage ledig kapasitet. De kunne ta inn 4 småbarn og 8 storbarn. Det manglet da plasser til 8 småbarn fra Buvika og 4 storbarn fra Venn. For å sikre at disse 12 barna har en plass fra 1. august er det besluttet å utnytte arealet på avdelingene ved Oterhaugen og Børsa barnehage. Ved å utvide storbarnsavdelingene fra 20 til 21 barn i Børsa og utvide småbarnsavdelingene fra 13 til 15 barn i Oterhaugen, har alle med en rettighet fått tilbud om plass fra 1. august, inkludert barna fra Trollhula familiebarnehage. VURDERING Slik saken ligger har første prioritet vært å sikre plass til de med lovfestet rett. Alle har nå fått et tilbud. Men, vi har flere som har søkt etter fristen og det er barn som fyller ett år etter 1. september 2013 og frem mot nytt barnehageopptak 2014, og som dermed ikke oppfyller rettighetskravet. Pr. i dag ser det ut til at dette utgjør ca. 40 barn. Areal Børsa og Oterhaugen barnehage Storbarnsavdelingene har et areal med hemsen i 2. etasje på 92 m2. Arealnormen pr. barn på 4 m2 gir en mulighet til å utvide fra plasser. Trange garderobeforhold og for lite plasser rundt spisebordene gjør at vi nå anbefaler kun en utvidelse til 21 plasser. Småbarnsavdelingene har et areal på 76,4 m2 i hovedbarnehagene og 81 m2 i paviljongene. Arealnormen pr. barn på 5,2 m2 gir en mulighet for å utvide fra 13 til 15 barn. Begge utvidelsene krever ekstra bemanning og utløser dermed ekstra driftsutgifter. I tillegg blir det behov for ressurser til tilrettelegging for flere barnevogner og flere garderobeplasser. Bemanning Børsa og Oterhaugen barnehage Kunnskapsdepartementet har i vår lagt fram stortingsmelding 24 Framtidens barnehage. Under pkt. 6.1, Bemanning står at Regjeringen vil: - innen 2020 innføre et krav om grunnbemanning i barnehagene på en voksen per tre småbarnspasser og en voksen per seks storbarnsplasser. Innføringen av krav til grunnbemanningen vil bli fulgt opp i kommende lovgjennomgang av barnehageloven og i samarbeid med kommunesektoren. Med den foreslåtte utvidelsen på Oterhaugen og Børsa barnehage foreslås følgende bemanning; 3,5 årsverk på 21 plasser på storbarnsavdelingene og 5 årsverk på 15 plasser på Side 24 av 27

27 Sak PS 33/13 småbarnsavdelingene. Det vil gi barnehagen en større voksentetthet og mulighet for å dele opp barna i mindre grupper. Rammefinansiering barnehagesektoren Etter at barnehagesektoren ble rammefinansiert i 2011 har det vært store økonomiske utfordringer knyttet til veksten av antall 0-åringer. Før rammefinansieringen var det knyttet statstilskudd til 0-åringene. Etter rammefinansieringen inngår ikke 0-åringene som eget kriterie i utgiftsutjevningen. Kommunen får altså ikke tilskudd til de barn som ikke er fylt ett år innen 1. september hvert år, og finansiering av slike plasser må da prioriteres fremfor andre kommunale tiltak. Andre utvidelser for å skaffe flere barnehageplasser For å skaffe flere plasser i Venn krets ble styret for menighetshuset kontaktet for mulig leie av storsalen. Friluftsavdeling på gården Rena på Venn er vurdert. Det er foretatt befaring i kjelleren i menighetshuset på Venn, i Venn samfunnshus og i grendahuset i Vassbygda for å se på muligheten for å opprette en ekstra avdeling tilknyttet barnehagen ved Venn oppvekstsenter. For å redusere ventelista ytterligere har kommunen også vært i kontakt med menighetshuset i Buvika, der kommunen i dag driver en friluftsavdeling under Pundslia, med forespørsel om å få leie hovedetasjen. Det var de ikke interessert i, så her må kommunen lete etter andre mulige midlertidige løsninger. Vi vil også vurdere ytterligere utvidelser ved Børsa og Oterhaugen barnehager, som skissert under økonomisk vurdering. Menighetshusene i Buvika og på Venn er uaktuelle. Ingen interesse i styrene for sambruk. Grendahuset i Vassbygda. Skaun kommune har mottatt et skriv fra foreldregruppa ved Trollhula barnehage der de foreslår å leie grendahuset i Vassbygda. Huset ok, men lang avstand mellom huset og barnehagen på Venn. Ligger i et veikryss, med boliger helt inn til huset. Samfunnshuset på Venn. Sambruk barnehage og lokaler som brukes til offentlige fester byr på store utfordringer. Kjelleren i menighetshuset på Venn. Store nok lokaler til en avdeling, men vindu kun på det innerste rommet. Må settes inn ekstra dør og vindu. Lokalene må rustes opp, kan gjøres permanent. Rena. Eiendommen som kommunen eier på Venn. Kan brukes som en base for en friluftsavdeling. Leies ut i dag med kontrakt om 3 måneders gjensidig oppsigelse. I og med at alle med rettighet nå har fått tilbud om plass, kan vi bruke litt mer tid til å se på en mer permanent løsning på Venn. Vi ser at vi ideelt gjerne skulle ha hatt ytterligere en avdeling i kretsen, og det mest optimale både driftsmessig, arealmessig og uteområde-messig hadde vært en avdeling i tilknytning til barnehagen på Venn oppvekstsenter. Vi kunne i første omgang tenke oss å se nærmere på mulighetene for å gjøre om kjelleren til en ny avdeling arealmessig er det nok plass til en ny avdeling men her har vi behov for mer tid både til å se Side 25 av 27

28 Sak PS 33/13 hvilke investeringer som da evt. må gjøres, og hvilke løsninger som evt. må finnes for dagens leietakere. Dersom dette ikke er et realistisk alternativ foreslås å se på andre muligheter. ØKONOMISK VURDERING: Trollhula friluftsbarnehage legger ned fra Det er budsjettert med et drifts- og kapitaltilskudd i 2013 på kr /12 av denne summen, kr frigjøres høsten Den summen sammen med foreldrebetaling er det kommunen har til disposisjon i budsjett for Økte utgifter utover dette må tas av omdisponeringer, fondsmidler eller ved tilleggsbevilgninger. KOSTNADER VED UTVIDELSE 4 STORBARNSPLASSER I BØRSA OG 8 SMÅBARNSPLASSER I OTERHAUGEN HØSTEN 2013 (5 mnd.) Økt bemanning småbarn Oterhaugen 4 årsverk 8 plasser kr Økt bemanning storbarn Børsa 1,6 årsv. 4 plasser kr SUM LØNN kr Tilrettelegging nye plasser kr Økte driftsutgifter nye plasser kr SUM UTGIFTER kr Vedtatt budsjett drifts- og kapitaltilsk. høst 2013 Trollhula kr Foreldrebetaling (kr X 12) kr SUM INNTEKTER kr NETTO UTGIFT I 2013 kr Sum økte kostnader for alle med rettighet til plass fra kr For å imøtekomme ytterligere behov i 2013/2014 er det mulig å øke kapasiteten ytterligere ved Børsa barnehage og Oterhaugen barnehage. Dette vil i så fall kreve ytterligere tilleggsbevilgninger til barnehageformål. KOSTNADER VED YTTERLIGERE UTVIDELSE MED 4 STORBARNS- OG 8 SMÅBARNSPLASSER I BÅDE BØRSA OG OTERHAUGEN HØSTEN 2013 Sum lønn kr Tilrettelegging kr Økte driftsutgifter kr SUM UTGIFTER kr Vedtatt budsjett drifts- og kapitaltilsk. høst 2013 kr Foreldrebetaling kr SUM INNTEKTER kr NETTO UTGIFT kr Side 26 av 27

29 Sak PS 33/13 Sum kostnad 8 storbarnsplasser og 16 småbarnsplasser kr Ytterligere økonomiske utfordringer vil bli fulgt opp i forbindelse med økonomirapportering. Side 27 av 27

30 Saksliste til møte i Kommunestyret ORIENTERINGER: 1. Rosenvik AS v/daglig leder Sidsel Rian 2. Sør-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesrådmann Odd Inge Mjøen TIL BEHANDLING: 25/13: MELDINGER - KOMMUNESTYRET /13: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR /13: ÅRSMELDING 2012 FOR SKAUN KOMMUNE 28/13: ENERGIOPPFØLGING KOMMUNALE BYGG 29/13: MANDAT OM UTREDNING OM EVENTUELL KOMMUNAL OVERTAKELSE AV ROSSVATNET VASSVERK AL 30/13: HØRING - TRANSPORTPLAN FOR SØR-TRØNDELAG , DEL 2: PRIORITERINGER 31/13: SØKNAD OM TILSKUDD TIL SMÅBARNSPLASSER I FREDLY BARNEHAGE 32/13: DELTAKELSE I DELTA - TVERRFAGLIG SAMARBEID OM RUSFOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS 33/13: UTVIDELSE AV ANTALL PLASSER I OTERHAUGEN OG BØRSA BARNEHAGE FRA

31 Arkivsaksnr.:13/1145 SAKEN GJELDER: MELDINGER - KOMMUNESTYRET SAKSDOKUMENTER: 1. Rapport refererte dokumenter.

32 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: KST Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 1. 13/ RÅD/RÅD/GEV U63 & /13 SECURITAS AS SALGS- OG SKJENKEKONTROLLER UTFØRT ALT OK 2. 12/ STAB/SE/AKV 033 & /13 Trondheimsregionen PROTOKOLL/REFERAT FRA MØTE I TRONDHEIMSREGIONEN / STAB/SE/AKV 033 & /13 TrønderEnergi PRESSEMELDING FRA TRØNDERENERGI: ORIENTERING OM SALGET AV BREDBÅNDSSELSKAPET LOQAL 4. 12/ STAB/SE/AKV 033 & /13 HAMOS Forvaltning IKS HAMOS FORVALTNING IKS - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP / STAB/SE/AKV 033 & /13 Regionrådet Orkdalsregionen ORKDALSREGIONEN: REFERAT FRA REGIONMØTET I BØRSA FREDAG 12. APRIL 6. 12/ STAB/SE/AKV 033 & /13 TrønderEnergi AS ÅRSRESULTAT OG UTBYTTE TRØNDERENERGI / STAB/SE/AKV 033 & /13 Vefsn kommune v/ordføreren OPPROP - ORGANISERING OG FORVALTNING AV OPPLYSNINGSVESENETS FOND 8. 12/ STAB/SE/AKV 033 & /13 Skaunhallen BA SKAUNHALLEN SA - REFERAT FRA ÅRSMØTET 2013

33 9. 13/ STAB/SE/GEV 4592/13 MØTEPROTOKOLL - MØTE I PLAN OG MILJØUTVALGET DEN / STAB/SE/AKV 033 & /13 Kontrollutvalgssekretariat Midt-Norge IKS PROTOKOLL FRA REPRESENTANTSKAPSMØTE KONSEK MIDT-NORGE IKS / PLAN/TK/JIR Q /13 Trondheim kommune MILJØPAKKEN: PRIORITERING AV PROSJEKTER I 2014

34 Skaun kommunestyre Viggja Skottet 2013 Skaun kommune vedtok i 2012 i forbindelse med 100 års jubileet, å sette opp " Skottet i Buvika". Kommunestyret vedtok en støtte til prosjektet på kr , og det ble nedsatt et styre initisert av Skaun formannskap. Styret og pr/ markedsføringsgruppen har stort engasjement mot mulige sponsorer. Det er sendt mange søknader til næringsliv, fagforbund, fond og offentlige støtteordninger, og noen har vi allerede fått positiv tilbakemelding på. Vi erfarer at det for tiden er et meget stramt sponsormarked, men vi arbeider videre med mål om fullfinansiering av produksjonen. Foruten kommunens kr har vi fått bevilget kr fra sponsorene og har fremdeles en del søknader som ikke er behandlet, bl.a. har vi fått lovnad om en bra sum fra Sør Trøndelag Fylkeskommune. Vi venter tilbakemelding fra bl.a. Trønderenergi, Kommunalbanken, Kavlifondet med flere. Etter å ha revidert budsjettet er vi kommet fram til at totalkostnaden på produksjonen er kr Foruten forespeilet støtte fra STFK mangler vi i overkant av kr , men tar høyde for at vi skal klare å få inn dette før premieren 20. september. Øvelsene er allerede godt i gang og omlag 100 aktører, barn og voksne skal samles til stor øvingshelg mai. For styret er det derfor viktig å få avklart, før øvingshelga, at kommunestyret ønsker at vi skal gå videre med produksjonen, selv om vi mangler full finansiering pr dags dato. Styret stiller om ønskelig opp med mer informasjon. Vedlagt følger revidert budsjett og støtte/ sponsoroversikt. Med vennlig hilsen Styret for Skottet i Buvika 2013 Britt Leraan, Randi Leinum, Stian Øie, Gunn I Stokke, Lars Arne Pedersen

35 Status økonomisk situasjon Skottet 2013 pr 13. mai KOSTNAD INNTEKT REVIDERT BUSJETT BILLETTINNTEKTER SKAUN KOMMUNE KLP TEATERRÅDET T ORSTEIN ERBOS GAVEFOND NNN, TR.HEIM LO sentralt JURISTFORBUNDET FRANZEFOSS HEIMDAL EIEND.MEGL FRITT ORD ORKDALSVEGEN/SKANSKA TOBB FAGFORBUNDET ARBEIDSMANNFORBUNDET KIWI, BUVIKA GRAVER AS UDEKKET EKSKL. STFK, Trønderenergi og flere

36 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 2/13 I Råd for funksjonshemmede : BEHANDLING: Rådmann Katrine Lereggen orienterte. VEDTAK: Saken tas til orientering.

37 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 3/13 I Skaun eldreråd : BEHANDLING: Rådmann Katrine Lereggen orienterte. VEDTAK: Saken tas til orientering.

38 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 14/13 I Formannskapet : BEHANDLING: Controller Frode Haugskott redegjorde for overføring av merforbruk og mindreforbruk. Varaordfører Bjørn Hammer foreslo: Det overføres kr som kommunalt anleggsbidrag til Ramsjøen skianlegg. Kr avsettes til driftsfondet. Bjørn Hammers forslag ble enstemmig tiltrådt. VEDTAK: 1. Skaun kommunes årsregnskap for 2012 vedtas slik som framlagt, jfr. saksdokument nr Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet for 2012, kr disponeres slik: 1. Kr avsettes til disposisjonsfond for driftsenhetene ihht. tabell 2 i saksframlegget Kr i kommunalt anleggsbidrag til Ramsjøen skianlegg. 2. Kr overføres til driftsenhetene for inndekking i 2013, jfr. tabell 3 i saksframlegget 3. Kr avsettes til driftsfondet 3. Budsjettendringer i tråd med punkt 2 innarbeides i økonomirapport nr 1/ Investeringsbudsjettet for 2013 endres i tråd med foreslåtte endringer i tabell 1 i saksframlegget.

39 Arkivsaksnr.:13/533 SAKEN GJELDER: SKAUN KOMMUNES REGNSKAP FOR 2012 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: 1. Skaun kommunes årsregnskap for 2012 vedtas slik som framlagt, jfr. saksdokument nr Regnskapsmessig mindreforbruk i driftsregnskapet for 2012, kr disponeres slik: a) kr avsettes til disposisjonsfond for driftsenhetene ihht. tabell 2 i saksframlegget b) kr overføres til driftsenhetene for inndekking i 2013, jfr. tabell 3 i saksframlegget c) kr avsettes til driftsfondet 3. Budsjettendringer i tråd med punkt 2 innarbeides i økonomirapport nr 1/ Investeringsbudsjettet for 2013 endres i tråd med foreslåtte endringer i tabell 1 i saksframlegget. SAKSDOKUMENTER: 1. Skaun kommunes regnskap for 2012, datert , m/ regnskapsskjema, vedlegg og noter. 2. Årsmelding for Skaun kommune for 2012, hvori inngår årsberetningen sidene 8-44 (Utsendt i egen sending dokumentene må tas med i videre behandling i kommunestyret). 3. Revisjonsberetning for 2012, datert (ettersendes) 4. Kontrollutvalgets uttalelse om Skaun kommunes årsregnskap for 2012, møte (Ettersendes) SAKSFRAMLEGG: I henhold til Forskrift om årsregnskap og årsberetning 10 skal årsregnskapet være avlagt innen 15. februar i året etter regnskapsåret. Administrasjonssjefen skal utarbeide årsberetning innen 31. mars. Kontrollutvalget skal ha fått tilsendt årsberetningen før organet avgir uttalelse til årsregnskapet, og årsberetningen skal foreligge til behandling i kommunestyret samtidig med at årsregnskapet blir behandlet. Årsberetningen inngår som en del av kommunens årsmelding, sidene Årsmeldingen blir behandlet som egen sak. Revisor skal avgi revisjonsberetning til kommunestyret. Forut for kommunestyrets behandling av årsregnskapet og årsberetningen skal formannskapet og kontrollutvalget ha kopi av revisjonsberetningen. Fristen for å avgi revisjonsberetning er 15. april. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse om årsregnskapet til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Kopi av denne uttalelsen skal være formannskapet i hende før dette organet avgir

40 innstilling om årsregnskapet til kommunestyret. Årsregnskapet og årsberetningen skal vedtas av kommunestyret innen 30. juni. ØKONOMISK VURDERING: Driftsregnskapet for 2012 viser et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr ,-. Disponering av regnskapsmessig mindreforbruk skal vedtas av kommunestyret. Finansreglementet, vedtatt , har bestemmelser om 3 typer fond; bufferfond i pkt. 4.7, rentereguleringsfond i pkt. 3.3 og inflasjonsjusteringsfond pkt Bufferfond. Mål i finansreglementet 12 % av kapitalen. Kapitalen pr : Kr Bufferfond mål: Kr Status bufferfond : Kr Rest å bygge opp: Kr. 0 Rentereguleringsfondet. Mål i finansreglementet: 2 % av rentebærende gjeld eks. formidlingslån. Gjeld : Kr Formidlingslån : Kr Investeringsgjeld : Kr Rentereguleringsfond mål: Kr Status rentereg.fond : Kr Rest å bygge opp: Kr. 0 Inflasjonsjusteringsfond. Mål i finansreglementet: Grunnkapitalen inflasjonsjusteres hvert 4. år, men søkes inflasjonsjustert ved hvert årsoppgjør. Grunnkapital: Kr Inflasjonskomponent: 14,9 % Mål inflasjonsjusteringsfond: Kr Status inflasjonsjusteringsfond: Kr Rest å bygge opp: Kr. 0 Konklusjonen er at fondene som er omhandlet i finansreglementet er bygd opp i tilstrekkelig grad. Investeringsprosjekt Noen investeringsprosjekt som var vedtatt i 2012, vil bli ferdigstilt i 2013, og ubrukt bevilgning foreslås som ny bevilgning for Tabell 1

41 P.nr Navn Ubrukt bevilgning Budsjett 2013 Ny bevilgning 095 Ølsholmen friluftsområde erverv av grunn. 631 Utskifting asbest Havenget Gammelgarden 642 Brekka utskiftning asbestsement Renseanlegg i Buvika erverv av grunn 720 Omlegging ledningsnett Buvika Brekka - Avløp Avkloakkering Lykjneset/Havenget Overføringsledning Venn-Eggkleiva Samla ny bevilgning utgjør kr Kr dekkes av ubundet kapitalfond (tomtefondet) og kr med bruk av lån (ubrukte lånemidler). Overføring av overskudd fra enhetene. Overføring av overskudd/underskudd er regulert i pkt. 8.2 i økonomireglementet. Her framgår at enhetenes overskudd skal overføres til påfølgende år dersom kommunen har et positivt driftsresultat. Underskudd skal dekkes innafor enhetens budsjett. Overføring av overskudd gjøres som separate avsetninger til enhetsspesifikke disposisjonsfond. I retningslinjene i reglementet om overskudd/underskudd, skal kommunestyret vedta størrelsen på overføringene. Enhetene har i sine bidrag til årsmeldingen beskrevet på hvilken måte overskuddet/underskuddet har oppstått, samt tallfestet eksakt beløp som de ønsker overført til Videre er det oppgitt hvilke tiltak/formål som de overførte midlene skal brukes til. Enhetene har totalt søkt om å få overført kr Rådmannen har i sin vurdering lagt vekt på om mindreforbruket er egenskapt, eller om årsaken til mindreforbruket skyldes forhold av tilfeldig karakter, og som ligger utenfor enhetens kontroll. Merinntekter i form av foreldrebetaling på barnehage og SFO er ikke anbefalt overført, så lenge antall barn per voksen i ordningene er i tråd med vedtektene. Tabell 2 Regnskapsresultat (mindreforbruk) Søkt overført Rådmannens innstilling Sentraladministrasjonen Buvik skole Viggja oppvekstsenter Skaun ungdomsskole Venn oppvekstsenter Ilhaugen/Pundslia b.hage Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og helse Hjemmetjenesten SUM Rådmannen har også gjort en egen vurdering for de enheter som har et merforbruk i Også her har rådmannen lagt til grunn i hvor stor grad merforbruket skyldes interne eller eksterne

42 forhold. Børsa skole fikk i forbindelse med behandlingen av økonomirapport nr 2/2012 en tilleggsbevilgning på kroner knyttet til behov for klassedeling. Til tross for dette hadde skolen et overforbruk på lønn faste stillinger i Noe av dette skyldes ekstra utgifter skolen har rundt ressurskrevende brukere. Rådmannen vil etter en nærmere vurdering anbefale at deler av overforbruket knyttet til lønn overføres, og må dekkes inn i løpet av Rossvollheimen har et stort merforbruk i Deler av dette skyldes utgifter til ombygging i forbindelse med samhandlingsreformen, samt at en langtidsavdeling ble bygd om for å etablere dagtilbud for personer med demens. Dette er i stor grad utgifter som er utenfor enhetens kontroll, og som skyldes eksterne forhold. Imidlertid har enheten også et stort overforbruk på lønnsbudsjettet. Rådmannen vil anbefale at denne delen av merforbruket overføres og må dekkes inn i løpet av Merforbruket på Børsa barnehage skyldes feilbudsjettering av pensjonsutgifter, og som er utenfor enhetens kontroll. Merforbruket til NAV Skaun skyldes merutgifter i forbindelse med lederskifte, samt større etterspørsel etter økonomisk sosialhjelp enn budsjettert. Etter rådmannens vurdering er dette merutgifter som enheten ikke kan lastes for. Merforbruket innenfor teknisk kontor/beredskap skyldes en underbudsjettering i forbindelse med avtalen med Orkdal kommune vedr. beredskap. Merforbruket innenfor driftskontoret skyldes et krav fra fylkeskommunen angående kommunens bidrag til opprusting av fylkesveger i kommunen. Dette er i utgangspunktet en sak fra 2005, men hvor kravet ikke er sendt fra fylkeskommunen før i Det er bedt om et møte med fylkeskommunen angående dette kravet. For de andre enhetene er det snakk om mindre merforbruk som skyldes forhold utenfor enhetens kontroll. Tabell 3 Regnskapsresultat (merforbruk) Søkt overført Rådmannens innstilling Børsa skole Jåren-Råbygda oppvekstsenter Børsa barnehage Oterhaugen barnehage NAV Skaun Rossvollheimen Teknisk kontor/beredskap Driftskontoret SUM

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

68

69

70 KONTROLLUTVALGETSUTTALELSEOM SKAUNKOMMUNES ÅRSREGNSKAPFOR2012 Kontrollutvalget har i møte , sak 10 /201 3, behandlet Skaun kommunes årsregnskap for Grunnlaget for behandlingen har vært det avlagte årsregnskapet, revisjonsberetningen, da tert og administrasjonssjefens årsmelding, inkludert kommunens årsberetning. I tillegg har ansvarlig revisor og administrasjonen supplert kontrollutvalget med muntlig informasjon om aktuelle problemstillinger under behandlingen i kontrollutvalg et. Skaun kommunes driftsregnskap for er gjort opp med en total ramme til fordeling drift på kr 295,7 mill kr, et regnskapsmessig mindreforbruk på 8,2 mill kr og et positivt netto driftsresultat på 14,9 mill kr. Skaun kommune synes å ha stabilisert den økonomiske utvikling fra et økonomisk utfordrende utgangspunkt for noen år siden. De fleste enheter driver innenfor budsjett. Kommunen har økt sin lånegjeld med ca 17 mill kr i 201 2, men ligger fortsatt under gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. For å ha handlingsrom til fremtidige investeringer er det imidlertid nødvendig med fortsatt god kontroll på økonomien. Det er utarbeidet en svært grundig og oversiktlig årsmelding. Denne er ikke er den del av de formelle regnskapsdokumentene, men er vik tig for å gi informasjon om aktiviteten og hva som er oppnådd i de ulike virksomheter i kommunen i løpet av Kontrollutvalget mener at regnskapet, sammen med årsmeldingen og årsberetningen, gir brukerne god informasjon om virksomheten i og den økonomiske stillingen pr Ut over ovennevnte har kontrollutvalget ikke merknader til Skaun kommunes årsregnskap for og anbefaler kommunestyret å godkjenne regnskapet. Børsa, Eva Overholt Leder av kontrollutvalget Kopi: Formann skapet.

71

72

73 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 2/13 I Skaun eldreråd : BEHANDLING: Rådmann Katrine Lereggen orienterte. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig tatt til orientering. VEDTAK: Årsmelding med årsberetning for 2012 for Skaun kommune tas til orientering.

74 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 1/13 I Råd for funksjonshemmede : BEHANDLING: Rådmann Katrine Lereggen orienterte. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig tatt til orientering. Rff har tatt kontakt med administrasjonen ang vedlikehold av fortau. Rff ber om at arbeidet med universiell utforming i Rådhusområdet følges opp. VEDTAK: Årsmelding med årsberetning for 2012 for Skaun kommune tas til orientering. Rff har tatt kontakt med administrasjonen ang vedlikehold av fortau. Rff ber om at arbeidet med universiell utforming i Rådhusområdet følges opp.

75 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 12/13 I Formannskapet : BEHANDLING: Rådmannens innstilling enstemmig tiltrådt. VEDTAK: Årsmelding med årsberetning for 2012 for Skaun kommune, tas til orientering.

76 Arkivsaksnr.:13/215 SAKEN GJELDER: ÅRSMELDING 2012 FOR SKAUN KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Årsmelding med årsberetning for 2012 for Skaun kommune, tas til orientering. SAKSDOKUMENTER: 1. Årsmelding 2012 med årsberetning. 2. Årsmelding 2012, del II. Årsmeldinger fra enhetene. 3. Årsmelding 2012, del III. Årsmeldinger fra andre. SAKSFRAMLEGG: Årsmeldinga fra rådmannen samt årsmeldingene del II og del III er utsendt elektronisk. Årsmelding for 2012, kfr. saksdok 1, består av: Rådmannens kommentar Kommunens organisering Årsberetning Årsmelding I årsberetningsdelen sidene 8-44 er det gitt oversikter og kommentarer til organisasjonen, statlige styringssignaler og rammebetingelser, økonomisk resultat, budsjettreguleringer med avvik mot budsjettet, investeringsregnskapet, balanseregnskapet samt en finansieringsanalyse med de mest sentrale økonomiske utviklingstrekk. I årsmeldingsdelen framgår en sektorvis framstilling av enhetenes resultatvurdering inkl. nøkkeltall fra KOSTRA og GSI, på områdene økonomi, tjenester og organisasjon, samt utfordringene på de samme områdene. Årsberetninga er framlagt for revisjonen, som har bekreftet denne. Årsmeldinga fra enhetene er framlagt som saksdok. II. Søknadene om overføring av overskudd vil bli lagt fram til behandling i saken om årsregnskapet. Årsmelding del III, inneholder årsmeldingene fra: - Skaun kirkelig fellesråd - Grieg investor - Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kemnerkontor - Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag.

77

78 ÅRSMELDING 2012 MED ÅRSBERETNING Vedtatt i Skaun kommunestyre, sak ESA 13/215 1

79 Innholdsfortegnelse Rådmannens kommentar... 3 Kommunens organisering... 5 Politisk organisering... 5 Administrativ organisering... 7 Årsberetning... 8 Organisasjon... 8 Statlige styringssignaler og rammebetingelser Driftsresultatet Driftsregnskapet - avvik mellom regnskap og budsjett Budsjettområdene Investeringsregnskapet Balanseregnskapet Finansieringsanalyse Årsmelding Stab, sentraladministrasjonen, fellestjenester og IKT Grunnskolen Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Helse, mestring og omsorg Teknisk kontor og beredskapskontoret Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Driftskontoret

80 Rådmannens kommentar Årsmeldingen og årsregnskapet med beretningen skal gi en beskrivelse av hvordan Skaun kommunes tjenesteproduksjon og aktiviteter i 2012 har vært. Formålet med årsmeldingen er å rapportere tilbake til kommunestyret hva vi har oppnådd i forhold til de mål vi satte oss, og hvordan vi har brukt ressursene. Gjennom å samle årsmelding og årsberetning i et dokument vil det forhåpentligvis kunne gi et mer helhetlig og overordnet bilde av den kommunale virksomheten i Årsmeldingen skal også søke å avspeile viktige utviklingstrekk og dermed kunne danne grunnlag for videre utvikling, prioritering og styring av kommunen i neste årsbudsjett- og økonomiplan, og er et av fundamentene i kommunens helhetlige styringssystem. Formålet med et helhetlig styringssystem er blant annet å sikre at de tjenester vi leverer oppfyller de krav til omfang og kvalitet som er fastsatt gjennom kommunestyrets vedtak. Styringssystemet skal bidra til en bedre styringsdialog gjennom systematisk bruk av tilgjengelig styringsinformasjon, bruker- og innbyggerundersøkelser, dialogog strategikonferanser mellom innbyggerne, politikerne, ledere, medarbeidere og tillitsvalgte og dette vil igjen i sin tur bidra til en positiv utvikling og tilpasning av kommunes tjenester. Siden arbeidet startet i 2009 ser vi positiv utvikling på flere områder. Tilbakemeldingene fra brukerundersøkelser og dialogkonferanser er i hovedsak gode og indikerer at vi er på rett vei. Dette arbeidet må fortsatt ha høy prioritet, og vil bli ytterligere viktig i årene fremover. Det arbeides godt blant kommunens ledere og medarbeidere for at det gode liv kan leves i Skaun kommune, og for at innbyggerne skal få gode og tilstrekkelige tjenester. I månedsskifte april/mai passerte vi innbyggere, og med en folketallsvekst på 202 nye skauninger i 2012 er vi ved inngangen til 2013 nå innbyggere. For 2012 gir dette en folketallsvekst på 2,9 %. De siste årene viser denne folketallsutviklingen: Folkemengde pr Skaun kommune: Prosentvis befolkningsendring ila. året: ,8% 2,9% 2,0% 2,7% 2,9% Med den sterke veksten følger både muligheter og utfordringer, og viktigste forutsetning for å håndtere dette er at vi har orden på økonomien. God økonomistyring gir forutsigbarhet for innbyggere og medarbeidere, og sikrer at vi får mest mulig ut av de ressursene vi har til rådighet. Som for de tre foregående årene gikk Skaun kommune i pluss også for 2012, med 8,2 millioner. Langt det meste av resultatet er engangsinntekter knyttet økte skatteinntekter, inntektsført positivt premieavvik (reell kostnad vil utgiftsføres i kommende 10-årsperiode, så her skyves pensjonskostnader foran oss), samt et lite mindreforbruk på driften. Vi ser imidlertid at med folketallsveksten står vi foran betydelige investeringsløft fremover, med bl.a. ny Børsa skole, ny 6-avdelings barnehage i Buvika, utvidelse av Buvik skole, utvidelse av Skaun ungdomsskole og infrastrukturinvesteringer i vei, vann og avløp mv. I tillegg til investeringstiltakene blir det også svært viktig å ha fokus på løpende drift og tilpasning av tjenestetilbudet i takt med folketallsendringene. Dersom vi ikke er påpasselige og prioriterer strengt kan vi på kort tid risikere å komme i samme situasjon som vi var i der svært høyt lånenivå medførte at en stor andel av inntektene måtte benyttes til å betjene store rente- og avdragskostnader. For årene fremover bør vi innrette driftsnivået slik at vi får satt av fondsmidler til egenandel til de nødvendige fremtidige investeringer. Vekst i folketall er positivt og viktig for kommunen; nye innbyggere bringer med seg ressurser og deltar i samfunnsliv- og utvikling. Vi er godt i gang med rullering av kommuneplanen, der vi i løpet av 2012 og 2013 skal vi rullere både samfunnsplanen og arealplanen. Dette er et spennende arbeide, med en viktig målsetting om vi gjennom bredt engasjement i fellesskap blir enige om hvilke mål vi har for utviklingen av kommunen vår i minimum neste 12-årsperiode. Vi ser at selv om veksten er krevende å håndtere, er det inspirerende og givende utfordringer å arbeide med! Pleie-, omsorg og mestring har også i 2012 arbeidet mye med samhandlingsreformen både i orga- 3

81 nisasjonen og gjennom SiO (Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen). Reformen ble innført fra , og vil i de kommende årene kreve betydelig innsats, omstillingsevne mot nye og endrede behov og krav og en evne og vilje til å arbeide helsefremmende innen alle sektorer. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til finansiering av reformen, særlig siden den så langt ikke har tatt inn finansiering knyttet til forebygging. Det å være leder, enten en nå er politiker eller administrator og medarbeider i en kommune i vekst, gir mange muligheter og utfordringer. Det oppleves som et privilegium å få være med på et lag som i tillegg til å drifte gode kommunale tjenester også med glød og entusiasme arbeider aktivt med omstilling og endring for å møte framtidas behov. Jeg vil også for 2012 få takke alle medarbeidere for helhjertet og god innsats dere viser evne, vilje og mot til hver dag å stå på for kommunes innbyggere. En stor takk også til det politiske miljøet, for et svært konstruktivt samarbeide om de felles utfordringer vi står overfor og arbeider med hver dag til beste for kommunens innbyggere. Katrine Lereggen rådmann Boligbygging og folketallsvekst - nye boligområder i Buvika høsten

82 Kommunens organisering Politisk organisering Skaun kommune har ni utvalg i tillegg til Kommunestyret, som er kommunens øverste organ. Tittel Skaun kommunestyre 21 representanter Formannskap 7 representanter Klagenemnd Helse, oppvekst og kulturutvalg 7 representanter Plan og miljøutvalg 7 representanter Kontrollutvalg 5 representanter Arbeidsmiljøutvalg 10 representanter hvorav 5 arbeidstakerrepresentanter Eldreråd 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Administrasjonsutvalg 7 representanter hvorav 2 arbeidstakerrepresentanter Skaun ungdomsråd Råd for funksjonshemmede 5 representanter hvorav 3 brukerrepresentanter Politisk aktivitet Nøkkeltall basert på KOSTRA Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb. Enhet : Kroner Skaun k-gr S-T 2012 Landet Møteaktivitet og saksmengde i de forskjellige utvalgene Utvalg Antall møter Ant. saker til behandling Kommunestyret Formannskap Plan- og miljøutvalget Helse- oppvekst og kulturutvalget Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Kontrollutvalget Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Skaun ungdomsråd Navnekomiteen Valgstyret De politiske representantene fikk høsten 2011 delt ut ipad til mottak og lesing av dokumenter. Alle sakspapirer, til de fleste utvalgene, har i 2012 blitt sendt ut elektronisk. Det synes som om dette har 5 fungert svært bra, til tross for noen tekniske problemer i kommunens dokumentproduksjon. De politiske representantene skal ha ros for tålmodig-

83 het, og rask tilpasning til omleggingen til fullt ut elektronisk utsending av sakspapirer. Det er gjennomført 2 opplæringsdager for kommunestyrets medlemmer i Det er avholdt to Strategikonferanser, en i juni og en i oktober, begge gangene med deltakelse av kommunestyrerepresentantene, enhetslederne og representanter fra fagforeningene. Det er gitt flere orienteringer til Kommunestyret i 2012: Kreftprosjektet i SiO Helseregion v/kreftsykepleierne Liv Ågot Hågensen og Randi Kjøren Prosjektet tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen v/prosjektleder Sivert Dombu Kristin på Husaby v/ Per Tharaldsen og Siri Grøttjord. Beredskap v/fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Ressursfordeling i Skaunskolen v/rådgiver Hege Røttereng. Norconsults rapport om kapasitetsutbygging i barnehager og skoler, v/terje Gregersen fra Norconsult Kommunekompasset, v/ks-konsulent Håvard Moe Kommunens forsikrings og pensjonsordninger v/kathrine Andersen fra KLP Bedriften Kapto AS, v/daglig leder Ola Halgunset Interkommunalt barnevern v/karin Røttereng Vennskapskommunetreff i Keuruu, Finland, juni representanter + 2 fra Foreningen Norden i Skaun deltok på vennskapskommunetreff mellom kommunene Tingsryd, Sverige, Keuruu, Finland og Skaun. Eldres dag 3. oktober ble Eldres dag arrangert i Børsa samfunnshus i regi av Skaun eldreråd med god hjelp av Skaun musikkorps et vellykket arrangement med godt program. Eggkleiva mannskor med sin mangeårige dirigent Stein Nilsen gjorde en svært god jobb med å bidra til god stemning på Eldres dag

84 Administrativ organisering Organisasjonen. Det er ikke gjort endringer i den administrative strukturen i I løpet av året startet 3 nye enhetsledere: Oterhaugen Barnehage: Grete Anita Lefstad Rossvollheimen: Line Kirksæther NAV-leder: Carl Tore Ellingsen Ness Kommunale medarbeidere samlet til vår første felles Folkehelsedag, med foredrag ved Yngvar Andersen og Karen Espelund 7

85 Årsberetning Organisasjon Medarbeidere Registrerte lønnsmottakere i kommunen (inkludert timelønte, ekstrahjelp og vikarer): Stillinger i alt (antall ansatte) Stillingshjemler (antall årsverk) Deltidsansatte (antall personer) Økningen i antall ansatte og årsverk skyldes bl.a. utvidet(e) skjermet(e) omsorgstiltak, økt bemanning i skole/sfo og flere prosjekt; først og fremst innen Barn, familie og helse, i Hjemmetjenesten og ved Rossvollheimen Samtidig er antall deltidstilsatte redusert pga. aktiv innsats for nettopp reduksjon av uønsket deltid. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) har hatt 3 møter og behandlet 21 saker, herunder tiltak innenfor Inkluderende arbeidsliv (IA), om verne- /helsepersonell, -undersøkelser og -tiltak, om opplæring av betydning for arbeidslivet, om velferdstiltak, og om kommunens budsjett/ budsjettforslag. Administrasjonsutvalget har hatt 3 møter og behandlet 6 saker, bl.a. om leder- og ledelsesutvikling, om velferdstiltak og om kommunens budsjett/budsjettforslag. Likestillingsarbeid Kvinneandelen av ansatte er 82 %, - som utfører 81 % av samlet arbeidsmengde (årsverk). Kvinneandelen av ansatte i ledende stillinger er, som i 2011, 68 % (menn 32%). Til rådmannens lokale lønnspolitiske drøftingsmøte med arbeidstakerorganisasjonene, før årets lokale forhandlinger (Hovedtariffavtalen kap.3, pkt.3.2.1), ble det lagt fram tallmateriale og statistikk som viste lønnsnivå og lønnsutvikling fordelt på kjønn og stillingskoder, bl.a. for å kunne drøfte likelønn og likelønnsutvikling. 8 IA-avtalen, kommunens delmål b) m/tiltak, om å rekruttere personer med redusert funksjonsevne eller problemer med å få innpass i arbeidslivet, omfatter også kvinner og personer med innvandrer-/ minoritetsbakgrunn. Det er ikke ført oversikt eller statistikk over aktiviteter/personer/årsverk under disse tiltakene i løpet av året. Formannskapet er kommunens likestillingsutvalg. I 2012 er det ikke fremlagt saker her. AMU hadde i 2009 temamøte om Likestilling og mangfold (sak 19/09), ledet av KUN senter for kunnskap og likestilling, avd. Steinkjer. Siden er det ikke behandlet egen sak om temaet. Enhetsledermøtet i sept hadde nytt besøk av KUN, med ny gjennomgang av det kommunale ansvaret i likestillingsarbeidet; aktivitets- og rapporteringsplikten. Det er ikke utarbeidet spesifikke planer/tiltak innen området. Det er så langt ikke benyttet kjønnskvotering i forbindelse med tilsettingsprosesser. Etikk Etter at Kontrollutvalget tok opp sak om Etiske retningslinjer - Skaun kommune i 2006, og rådmannen ga skriftlige tilbakemelding, tok Kontrollutvalget rådmannens redegjørelse til orientering, og noterte samtidig (sitat):.. at det i tiden fremover vil arbeides aktivt for å bevisstgjøre politikere og administrasjonen om nødvendigheten av at Skaun kommune opptrer i hht gjeldende etiske standarder. Kontrollutvalget bør invitere ledelsen i kommunen til et senere møte, for å bli oppdatert om kommunens arbeid på dette område. Kommunens etiske retningslinjer ble gjennomgått. Det ble vektlagt at retningslinjer først og fremst skal være spore til etisk refleksjon og ettertanke hos den enkelte, - og ikke forveksles med regler, som mer ville fått preg av en rekke absolutter ; dvs. grenser som overskrides eller ikke. Poenget er at fokus på etikk; refleksjon og ettertanke, er viktigere enn fokus på grenser; -avklaring, - tilnærming, -overskridelse, -flytting, osv. Temaet barnearbeid ble vurdert medtatt i retningslinjene. Konklusjonen ble imidlertid at de generelle formuleringene også dekker dette spesielle temaet. Skal tema barnearbeid nevnes særskilt noe sted, er kanskje kommunens innkjøpsreglement mest naturlig.

86 De nye retningslinjene ble vedtatt av kommunestyret den , sak 23/09. De skal - på samme måte som varslingsbestemmelsene i Arbeidsmiljøloven - gjennomgås årlig ved hver enhet, som så rapporterer om dette i den faste egenrapporteringen pr , om HMS-arbeidet siste år, til rådmannen. Slik intern rapport er mottatt fra alle enheter også i Lønnsforhandlinger Det sentrale tariffoppgjøret 2012 var et hovedoppgjør. Gjennom frivillig mekling og etter meklingsbrudd og påfølgende streik med alle forhandlingssammenslutningene, ble oppgjøret fullført og vedtatt med resultat som innebar: - generelt lønnstillegg på 2,7% pr for alle stillinger i HTA kap.4, - justering av minstelønnssatsene pr i HTA kap.4, - lørdags- og søndagstillegget er hevet til minst 50 kr med virkning fom pott på 1,2 % av lønnsmassen avsatt til lokale forhandlinger etter HTA kap. 4.A.1, virkningsdato Lokale forhandlinger etter kap.4 (med 9 org.) ble, sammen med ordinære (årlige) tarifforhandlinger etter kap.3 for enhetslederne (8 org.) og etter kap.5 for andre stillinger som forhandler all lønnsregulering lokalt (10 org.), fullført uten brudd. I tillegg ble behandlet søknader fra 6 uorganiserte arbeidstakere i kap.4, én i kap.5. Virkning for kap.3 og kap.5. Årskostnad kap.4: Årskostnad kap.5.2: Årskostnadkap.3.4.2: Årskostnad alle kap. Kr (291 kvinner/ 47 menn) Kr (18 kvinner/ 17 menn) Kr (13 kvinner/ 5 menn) Kr (322 kvinner/ 69 menn) Samlete/anslåtte lønnskostnader i 2012, sentralt oppgjør og lokale forhandlinger (ekskl. pensjon, arb.giveravgift og feriepengeavsetning): Kr De budsjetterte midlene 2012 til lønnsoppgjøret og til lokale forhandlinger dekket dette. Sykefravær Totalt sykefravær i prosent: 2012: 8,5 % For sammenligning var sykefraværet i: 2011: 9,5 % 2010: 9,8 % 2009: 9,3 % 2008: 9,7 % Tilsvarende tall for kommunesektoren samlet: 2012: 9,5 % 2011: 9,1 % 2010: 8,9 % 2009: 9,6 % 2008: 9,4 % Med et samlet fravær på 8,5% nærmer vi oss den vedtatte del-målsettingen vår i IA-avtalen , med et samlet sykefravær (legemeldt og egenmeldt) på under 8,4%. Selv om sykefraværet vårt fortsatt er høyere enn ønskelig, i forhold til andre vuiliker å sammenligne oss med, konstaterer vi en positiv og gledelig utvikling. Vi har ikke særskilt registrering av sykdommer med antatt årsak i arbeidet eller forhold på arbeidsplassen og kan heller ikke angi noe antall registreringer av slike sykdommer. AMU har jevnlig fulgt utviklingen i sykefraværet. Renhold, barnehagene, og omsorgsyrkene, har hatt skjerpet oppmerksomhet de siste årene. Dette videreføres i Det er ikke registrert arbeidsuhell/-ulykker som er rapportert til vernetjenesten, NAV og/eller KLP forsikring. Ingen rapportert til Arbeidstilsynet. I mars 2003 undertegnet kommunen Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv og ble inkluderende arbeidslivsbedrift, IA-bedrift. Avtalen er senere videreført, sist i februar 2010 ved ny Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv, 1.mars desember 2013 (IA-avtalen). Denne viderefører delmålene fra den gamle avtalen: 1. Redusere sykefraværet med 20% i forhold til nivået i 2. Kvartal Øke sysselsettingen for personer med redusert funksjonsevne 3. Seks måneders lengre yrkesaktivitet for seniorer i forhold til Med bakgrunn i dette utarbeidet og vedtok AMU egne nye kommunale delmål inkluderende arbeidsliv for Skaun kommune (sak 7/11). 9

87 Mål 1. om å redusere sykefraværet ble konkretisert til under 8,4 % i Dette ble ikke nådd fullt ut. Mål 2. om økt sysselsetting er mer enn oppfylt, mens mål 3. om økt pensjoneringsalder ikke er beregnet/kontrollert. En partssammensatt arbeidsgruppe er nedsatt for å rullere Rådmannens plan for nærvær og inkluderende arbeidsliv i Skaun kommune og evt. foreslå justeringer. Gjennomgangen er ikke fullført. Samarbeidet med NAV, lokalt og med Arbeidslivstjenesten, er nært og har blitt styrket. I 2012 ble det mottatt tilsagn om Tilretteleggingstilskudd på til sammen kr; for grupper og/eller enkeltpersoner, til hhv. hjelpemidler (individrettet, flerbruk og grupper) og tilrettelegging. med kommunestyret om budsjett, samt to 1-dags samlinger i prosjektet Lederutvikling i Skaun kommune, hvor alle enhetslederne, samt 3 rådgivere, 3 folkevalgte og 4 hovedtillitsvalgte har deltatt. Tema: Økonomikurs for utvidet ledergruppe og Endringsledelse i Skaun kommune med fokus på kontinuerlig forbedring - Lean. Målgruppen har i 2012 vært utvidet til også å omfatte avdelingslederne/faglederne ved de resp. enhetene (ca. 60 personer i alt). Vår egen Lederplattform for Skaun kommune, med uttalt Visjon for ledelse og 3 fokuserte Verdier (Tydelig - Raus - Engasjert) har vært lagt til grunn. Samlet har dette gitt forsterket fokus på sykefravær ( nærværs-arbeid ) og på den gjennomsnittlige avgangsalderen ( seniorpolitikk / livsfasepolitikk ). Bedriftshelsetjeneste Tjenesteleverandør har, siden høsten 2004, vært Hjelp24 BHT, som i 2012 gikk inn i en landsdekkende helse- og treningskjede: Stamina HOT Bedriftshelsetjeneste. De pliktmessige oppgavene, målrettet helseoppfølging, har i 2012 blitt dekket først og fremst ved førstehjelpsopplæring og audiometri for ansatte i barnehage, SFO og skole, og ved oppfølging av forskrift om biologiske faktorer, kjemikalieforskriften (Rossvollheimen, barnevern o.a. institusjoner). Brannmannskap og uteseksjonen har fått dekket sine utvidete undersøkelser m/ekg gjennom beredskapsavtalen vår med Orkdal kommune (hovedsakelig av sine resp. fastleger), og fom er disse tjenestene dermed tatt ut av handlingsplanen vår med Hjelp24. Øvrige prioriterte oppgaver har vært ergonomi, oppfølging av Barn familie og helse, Rossvollheimen, Hjemmetjenesten og renholderne utenfor institusjon, sykefraværsarbeid (flere tjenester og tjenestesteder) og møter. Opplæring Lederutvikling: 14 samlinger (hele og halve temadager) er avholdt med/mellom rådmannen og de 18 enhetslederne. I dette inngår 2 arbeidsmøter (strategikonferanser) Fra aktivt arbeid med Lean under utvidet ledersamling Orienteringer-/drøftinger med arbeidstakerorganisasjonene: 4 møter av ulik lengde er avholdt med/mellom rådmannen og alle organisasjonene samlet, bl.a. eget IA-møte hvor IA er eneste tema. I tillegg kommer lokalt lønnspolitisk drøftingsmøte og formelle forhandlingsmøter. Deltakelse på brukermøter/temadager for EDB-systemene og Kurs i forbindelse med oppgradering av saksbehandler- og fagsystemene på EDB: For vedlikehold/ oppdatering av kunnskap/ ferdigheter i å betjene EDB-baserte hjelpemidler ( verktøy ), som kommunen har gjort seg avhengig av i sin drift (eks. post-/ saksbehandling, lønn/ refusjoner, økonomi/regnskap, kart/oppmåling/bygninger og vann/avløp osv.), har ansatte jevnlig deltatt i kurs, brukerkonferanser, tema-dager mv. Nytt økonomi-/lønnssystem fom har medført økt kursbehov og - aktivitet, som vil vedvare i Grunnopplæring i verne- og miljøtiltak (40 timer-kurs HMS) Full Grunnopplæring i verne- og miljøarbeid (HMS), for alle ledere, enhetsledere, verneombud 10

88 og medlemmer i AMU (AML 3-5, 6-5, 1.ledd og 7-4), ble gjennomført vår/høst Alle avd.ledere/ fagledere/ avdelingsledere/ styrerass. /inspektører osv. i kommunen, ble gitt tilsv. tilbud i løpet av våren Seinere har det skjedd personutskiftinger. Ny internopplæring ble ikke gjennomført i 2012 og planlegges heller ikke De aktuelle personene vil derfor få delta på relevante eksterne kurs-/opplæringstilbud. Brannvernlederkurs Tilbudet har vært gitt enhetslederne og verneombudene i 2004, 2007, 2010 og Nytt kurs planlegges i Førstehjelpskurs Internt ved skoler og barnehager. Leder-(ledelses-)utvikling samt opplæringstiltak mot EDB/IKT og nytt økonomi-/lønnssystem samt post/arkiv videreføres i Utfordring: Styrket kompetanse (opplæring) i Kommunal forvaltning, Saksbehandling, Innkjøp, Videreutvikling av enhetlig og helhetlig resultatorientert ledelse. Velferdstiltak Vi-arrangement, med undervisningsseminaret Konge i eget liv v/ingvar Wilhelmsen, ble gjennomført i Skaunhallen den , etter samme mønster som Vi-arrangementet 2011; gratis for alle medarbeidere i kommunen. En arbeidsgruppe på 12 ansatte fra ulike enheter/tjenesteområder - i tillegg til rådmannen selv og sekr. for AMU - sto for planleggingen og gjennomføringen. Som i fjor ble det etablert VIkorps og VI-kor som opptrådte og bidro i underholdningen. Evalueringene viser svært positiv respons blant de ansatte og nytt tilsvarende VIarrangement planlegges også i I november arrangert kommunen gratis Folkehelsedag i Børsa samfunnshus: Sammen om det gode liv, som ½-dag for alle ansatte (2 grupper), med tema Helsefremmende kommuner v/karen Espelund og Gode valg - Sprekt liv v/yngvar Andersen. Alle tilbakemelinger har vært positive. Kommunen har videreført avtalene om treningsmuligheter for sine ansatte, med hhv. 3T på Orkanger, MaxGym i Buvika og Fredly Folkehøgskole i Børsa. Lærlinger Avlagte prøver i 2012: 4 (3 i helsefag, 1 i barneog ungdomsarbeiderfag) Inngåtte kontrakter i 2012: 6 (3 i helsefag, 2 i barne- og ungdomsarbeiderfag, 1 kokkefag) Brutt(e) kontrakt(er) i 2012: Ingen. Løpende kontrakter : 9 (5 i helsefag, 3 i barne- og ungdomsarbeiderfag, 1 kokkefag) Intensjonsavtalen vår om lærlinginntak ble inngått i forbindelse med Reform -94; om årlig inntak av én lærling pr innbyggere. Det skulle da tilsi 7 nye lærlinger pr. år, dvs. 14 løpende kontrakter. Vi tar fortsatt inn betydelig færre lærlinger enn det avtalen tilsier. Sysselsettingsengasjement Ved årsskiftet har vi løpende avtaler med NAV og hhv. 4 personer om VTA (varig tilrettelagt arbeid i off. virksomhet) og 2 personer om ordinær arbeidspraksis. I tillegg har 15 personer hatt tilbud om arbeidsplass m/ lønnstilskudd gjennom NAV, eller arbeidspraksis, uten at antall og årsverk er registrert systematisk (uten utgift for kommunen, avtaler inngått direkte ml. NAV arbeid, praksiskandidaten og resp. driftsenhet). 11

89 Statlige styringssignaler og rammebetingelser Regjeringen la i statsbudsjettet opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5 mrd. kroner i 2012, tilsvarende 1,4 pst. Av veksten i de samlede inntektene kom 3,75 mrd. som frie inntekter. Av veksten i de frie inntektene var nærmere 2,5 mrd. kroner forutsatt å dekke merkostnadene som følge av befolkningsutviklingen. - Makspris beholdt på samme nominelle nivå, kr pr. mnd. - Kontantstøtteordningen for 2-åringer avvikles fra 1. august, mens det innføres aldersdifferensierte satser for 1-åringer. Rammetilskuddet økes for å kompensere for forventet økt barnehageetterspørsel For Skaun kommune var veksten i de frie inntektene anslått til 12,6 mill. kr, noe som var en nominell vekst på 4,4 %. Den kommunale deflatoren ble anslått til 3,25 %. De kommunale skattørene ble økt fra 11,3 % i 2011 til 11,6 i Denne økningen må ses i sammenheng med at skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntekter skal være om lag 40 pst. Regjeringens anslag for gebyrinntektene var en økning på 3,8 prosent fra 2011 til Endringer i inntektssystemet fra og med 2012: Utgiftsutjevning: Noen mindre tekniske justeringer av de ulike delkostnadsnøklene, grunnet diverse saker i statsbudsjettet som påvirker vektingen mellom de ulike sektorene. Ny delkostnadsnøkkel: I forbindelse med at midler til kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter (samhandlingsreformen) ble lagt inn i rammetilskuddet, er det utarbeidet en helt ny delkostnadsnøkkel. Denne har også effekt for de eksisterende delkostnadsnøklene i utgiftsutjevningen. Konkrete bevilgninger i statsbudsjettet Barn og unge. - Private barnehager skal minst ha 92 % kompensasjon tilsvarende det som kommunale barnehager får i offentlig støtte Grunnskole. - Det bevilges i alt 66,8 mill. kr til innføring av valgfag på ungdomstrinnet fra høsten Tilbudet utvides kommende år. Helse- og omsorg mill. kr til et øremerket stimuleringstilskudd for dagaktivitetstilbud for demente - Investeringstilskudd til nye heldøgns omsorgsplasser Barnevern. - Styrking av det kommunale barnevernet med 290 mill. kr. - Styrkingen av barnevernet skal i hovedsak brukes til nye stillinger Ressurskrevende tjenester. - Kompensasjonsgraden er 80 pst. i Innslagspunktet økt fra i 2011 til kr i Rentesituasjonen. Lån i Husbanken til investeringer ble gjort om til fastrentelån, med ei rente på hhv. 3,2 % og 2,2 %. Lån til formidlingslån lå gjennom hele året på et nivå rundt 2,2 %. 1 fastrentelån i KLP/Kommunekreditt på 3,75 %. De flytende lånene her lå på 3,45 % ved slutten av året, mens tilsvarende rente på lånene i Kommunalbanken var 2,25 %. 12

90 Driftsresultatet (Tall i hele 1000 kr) Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Driftsinntekter Driftsutgifter Brutto driftsresultat Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Netto eksterne finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Sum bruk av avsetninger Sum avsetninger, inkl. overføring invest.regn Netto avsetninger Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd): Oppsummering. Regnskapet for 2012 kom ut med et mindreforbruk, eller overskudd, på kr De tre foregående årene, har regnskapene vist et overskudd på til sammen kr Til sammen for de 4 siste årene gir dette et samla overskudd på 43,6 mill. kr. Selv om størst mulig overskudd ikke er noe mål i seg selv, er det veldig positivt i den fasen Skaun er inne i, hvor store investeringer innen skole og barnehage står for tur. Overskuddene de siste årene gir oss muligheten til å øke egenkapitalen og bygge opp disposisjonsfondene raskere enn tenkt. Sammenlignet med budsjettet, økte driftsinntektene med kr , mens driftsutgiftene økte med kr I driftsutgiftene inngår avskrivningene. Det er bare budsjettert med avskrivninger for P-anlegget i Børsa, ellers ikke. Tallstørrelsene for avskrivningene i regnskap og budsjett er hhv. kr og kr , dvs. en forskjell på kr Veksten i driftsutgiftene, korrigert for avskrivningene, ble da kr Inntektsveksten på kr fordeler seg på hovedinntektsartene slik: - økte salgs og leieinntekter kr økte refusjonsinntekter kr økte overføringer som rammetilskudd, skatt, andre statstilskudd kr Salgs og leieinntektene kom ut med små avvik fra budsjettet. I økte refusjonsinntektene inngår div. statstilskudd, sjukelønnsrefusjoner, momskomp., div. andre refusjoner og tilskudd. mv. Div statstilskudd økte med 6.622, sjukelønnsrefusjonene økte med kr , momskomp. kr , og div. andre refusjoner med kr Økningen i tilskudd til ressurskrevende brukere på kr , og tilskudd til div. prosjekter på Rossvollheimen på kr , utgjør den vesentlige del av økningen på div. statstilskudd. Under andre refusjoner er ført innbetalingene fra andre kommuner vedr. felles innkjøp av nytt økonomisystem. Skaun kommune har betalt alle regninger, og viderefaktureringa til samarbeidskommunene, i alt kr , er inntektsført under div. andre refusjoner. Momskompensasjonen har en tilsvarende økning på utgiftssida. Utgiftsveksten, korrigert for avskrivningene, på kr , har kommet på lønnsutgiftene med kr , innkjøpspostene med kr og overføringspostene med kr

91 Av de økte lønnsutgiftene, har kommet på vikarpostene for langtidssjukmeldte og svangerskapsvikariat, kr på ekstrahjelp, og om lag på div. lønn. Økningen i overføringspostene gjaldt momsutgift kr og refusjon til fylkeskommunen med kr Overføringsposten til fylket er knytta til forsterking av fylkesveg, hvor fylkeskommunen har fakturert kommunen med kr , for forsterkingsarbeider på fylkesvei 754: Skålvollen til Aunbygda. Kravet er utgiftsført, men ikke betalt. Det vil bli avholdt møtet om saken for å få en skikkelig gjennomgang av kravet. Brutto driftsresultat kom på kr , mot kr i budsjettet. Brutto driftsresultat inneholder avskrivningene. Avskrivningene har ikke resultateffekt, og ved å korrigere for de, ble resultatet hhv. kr og kr , som betyr en bedring på kr sammenlignet med budsjettet. Brutto driftsresultat skal minst være så høyt at det tilsvarer netto, eksterne finansieringstransaksjoner. De kom på kr , og oppfylte således minimumskravet i godt monn. Brutto driftresultat, fratrukket netto finansutgifter og motpost avskrivninger, gir netto driftsresultat. Netto driftsresultat er det måltallet som hyppigst blir brukt for å beskrive den økonomiske sunnhetstilstanden. Fylkesmannen anbefaler et netto driftsresultat på 3 % av driftsinntektene for å ha en reserve til nye tiltak og for å bygge opp egenkapital til nye investeringer. Netto driftresultat i regnskapet, kom på kr , som utgjør 3,6 % av driftsinntektene. Tilsvarende tall i budsjettet, var et netto driftsresultat på kr , eller 1,2 %. Isolert sett kom netto driftsresultat på noe over anbefalt nivå. I resultatet inngår premieavvik/amortisering av tidligere års premieavvik og momskompensasjon fra investeringene, med hhv og kr Premieavvik er en fiktiv inntekt, og skal utgiftsføres igjen de neste 10 årene. Med det omfanget premieavviket hadde i 2012, utgjorde det 60% av årets netto driftsresultat. Premieavviket skal utgiftsføres de neste 10 årene, noe som øker utgiftsnivået, og vil gjøre det vanskeligere å få balanse i budsjettene framover. Netto driftsresultat, korrigert for premieavvik og momskompensasjon fra investeringer, kom da på kr , og en resultatgrad på 1,2%. Dette korrigerte nivået gir et mer realistisk bilde av resultatet i 2012, og nivået lå klart under måltallet på 3%. 14

92 Driftsregnskapet - avvik mellom regnskap og budsjett. Regnskap Rev.budsjett Avvik Avvik i kr i % Skatt på formue og inntekt ,5 Ordinært rammetilskudd ,1 Skatt på eiendom, verk og bruk ,0 Skatt på eiendom, bolig Andre generelle statstilskudd ,0 Sum frie disponible inntekter ,2 Renteinntekter og utbytte ,3 Gevinst finansielle instrumenter ,7 Mottatte avdrag sosiallån Sum eksterne finansinntekter ,4 Renteutgifter, provisjoner oa finansutg ,2 Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån ,0 Sosiale utlån Sum eksterne finansutgifter ,1 Resultat eksterne finanstransaksjoner ,1 Til dekn. tidl. års. regnskapsm. merforbruk Til ubundne avsetninger ,0 Til bundne avsetninger Sum avsetninger ,0 Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk ,0 Bruk av ubundne avsetninger ,0 Bruk av bundne avsetninger ,5 Sum bruk av avsetninger ,5 Netto avsetninger ,3 Overført til investeringsregnskapet ,0 Til fordeling drift ,5 Sum netto drift totalt (fra skjema 1b) ,4 Regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) ,8 De frie inntektene ble kr høyere enn budsjettert. Skatteinntekter og rammetilskudd økte med kr , mens andre generelle statstilskudd kom ut kr. 169 lavere enn budsjettet. De eksterne finansinntektene består av renteinntekter, utbytte fra Trønderenergi og gevinst finansplasseringer. Sum eksterne finansinntekter ble kr høyere enn budsjettet. Den største inntektsveksten fikk vi på renter av bankinnskudd med kr.1.034, finansplasseringer med kr. 763 og utbytte Trønderenergi med kr Utbytte Trønderenergi kom på kr og gevinst finansplasseringer kr I tråd med handlingsregelen i finansreglementet, ble det budsjettert med en gevinst på ca. 5%, tilsvarende kr Denne ble avsatt til styrking av bufferfondene, mens det i til driftsformål ble disponert kr av tidligere års gevinst. Regnskapet er ført i samsvar med dette, og meravkastninga på kr. 763, har gitt en tilsvarende økning i de disponible rammene. 15

93 Sum eksterne finansutgifter på kr. kom ut kr mer enn budsjettet, og resultatet for eksterne finanstransaksjoner ei merutgift på kr De økte finansinntektene er gått med til å øke takten i nedbetaling av gjeld. Det ble betalt mer i avdrag enn nivået for minste avdrag. Netto avsetninger til fond viste en økning på kr , som skyldes økt avsetning til bundne fond på kr , og redusert bruk av bundne avsetninger på kr.677. De økte avsetningene til bundne fond gjelder hovedsakelig avsetning av gavemidler under sentraladministrasjonen, og øremerka tilskudd under kultur, fritid og frivillighet, som ikke ble brukt i Avsetning til ubundne fond (disposisjonsfond) kr , og bruk av ubundne avsetninger og bruk av tidligere års mindreforbruk, kr , er ført i samsvar med kommunestyrets vedtak. Overføringsposten fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet gjelder momskompensasjonen fra investeringene, og er ført i råd med budsjettet med kr All moms fra investeringsregnskapet er ført til finansiering av investeringer Kravet for 2012 er at minimum 60 % skal overføres til investeringsregnskapet. Budsjettområdene fikk et mindreforbruk på kr Forklaringen til avvikene framgår av beskrivelsene av budsjettområdene. Oppsummert fremkommer det regnskapsmessige mindreforbruket slik: Frie disponible inntekter, økt inntekt Eksterne finanstransaksjoner, økt utgift 275 Netto avsetninger, økt utgift Overføring til investeringsregnskapet 0 Til fordeling drift, økt ramme Netto mindreforbruk budsjettområdene Regnskapsmessig mindreforbruk totalt 16

94 Budsjettområdene Budsjettreguleringer. I forbindelse med behandlingene av økonomirapportene vedtok kommunestyret endringer av de økonomiske rammene på skjema 1A, samt korrigeringer av budsjettrammene for budsjettområdene, og bevilgninger av nye tiltak på budsjettområdene. Skjema 1A Regulert Opprinnelig Budsjett- Sum frie disponible inntekter Sum eksterne finansinntekter Sum eksterne finansutgifter Sum avsetninger Sum bruk av avsetninger Sum overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift budsjett budsjett endring Økt sum stilt disponibelt til drift på kr er fordelt til budsjettområdene iht. tabellen under: Budsjettområde Regulert Opprinnelig Budsjett- Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og sosial Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan, ekskl. gebyr Plan, gebyrbelagte tjenester * Eiendomsdrift Sum netto drift totalt budsjett budsjett endring I forbindelse med behandlingen av økonomirapportene for 1. og 2. tertial, vedtok kommunestyret korrigering av de økonomiske rammene for budsjettområdene, og bevilgninger til nye tiltak. De vedtatte endringene i rammene for budsjettområdene framgår av tabellen over. Tabellen viser at den samla bevilgning til budsjettområdene i regulert budsjett, ble kr høyere enn i opprinnelig budsjett. Budsjettendringene på til sammen kr ble finansiert slik Økte frie inntekter Reduserte renteutgifter Økt avsetning til fond 972 Reduserte overføringer til investeringsbudsjettet Økt ramme til fordeling drift Budsjettet for sentraladministrasjonen er regulert ned med kr I denne reguleringen inngår momskompensasjon fra investeringene, premieavvik/tilbakeføring overskudd pensjon KLP, fordeling av lønnsreserven til driftsenhetene som kompensasjon for økte utgifter ved de sentrale og lokale lønnsoppgjør. 17

95 I forbindelse med økonomirapportene ble det også gjort bevilgninger til enkelttiltak. Oversikt over disse går fram av tabellen under: Bevilgninger nye driftstiltak Beløp Dekning LEAN arbeidet i Skaun Tilskudd KLP kr , overskuddsfond kr Skjønnsmidler barn, familie og helse Økt rammetilskudd Skjønnsmidler sentraladministrasjonen Økt rammetilskudd Skjønnsmidler teknisk kontor Økt rammetilskudd Næringshagen i Orkdalsregionen Økt rammetilskudd Krisesenteret i Orkdalsregoinen Økt rammetilskudd Barnevern-tilleggsbevilgning Økt rammetilskudd Oppsetting av Skottet Bruk av disp.fond. Skoleskyss tilleggsbevilgning Økt rammetilskudd Tilskudd private barnehager-tilleggsbevilgning Økt rammetilskudd Økonomisk sosialhjelp-tilleggsbevilgning Økt rammetilskudd Tilleggsbev. ekstraordinære reparasjoner og Økt rammetilskudd vedlikehold skolebygg Valgfag Skaun ungdomsskole-tilleggsbevilgning Økt rammetilskudd Klassedeling Buvik skole-tilleggsbevilgning Økt rammetilskudd Klassedeling Børsa skole tilleggsbevilgning Økt rammetilskudd Reguleringsplan Fv 802-tilleggsbevilgning Økt rammetilskudd Huskestaiv Pundslia Barnehage Redusert avsetning disp.fond Sum Overskuddsoverføring Overskuddsoverføring enhetene Bruk av overskudd til enkelttiltak Budsjettendring eksterne finanstransaksjoner Innspart renteutgift Avsatt disposisjonsfond Rådmannen fikk fullmakt til å fordele kompensasjonen for lønnsoppgjørene i 2012 på budsjettområdene, og den går fram av tabellen under: Budsjettområde Kompensasjon lønnsoppgjør Sentraladministrasjonen Skoler inkl. SFO Barnehager Barn, familie og helse Kultur, fritid og frivillighet Institusjonsbaserte tjenester Hjemmebaserte tjenester Plan ekskl. gebyr Gebyrbelagte tjenester Eiendomsdrift Sum

96 Resultat budsjettområdene. Budsjettområde Regnskap Regulert Avvik Forbruk budsjett budsjett i % Sentraladministrasjonen ,8 Skoler inkl. SFO ,2 Barnehager ,5 Kultur, fritid og frivillighet ,6 Barn, familie og sosial ,0 Institusjonsbaserte tjenester ,3 Hjemmebaserte tjenester ,8 Plan, ekskl. gebyr ,4 Plan, gebyrbelagte tjenester * ,3 Eiendomsdrift ,7 Sum netto drift totalt ,7 Fra regnskapsåret 2011 trådte reglementet for overføring av over- og underskudd i kraft. I forbindelse med disponeringa av mindreforbruket for regnskapet 2011, ble det i alt kr disponert, derav kr til enhetene og kr til ulike enkelttiltak. For 2012 foreligger det fra enhetene søknad om overføring av overskudd på kr Søknadene om disponering av overskudd og dekninga av underskudd, vil bli gjort i forbindelse med kommunestyrets behandling av årsregnskapet. Budsjettområdet sentraladministrasjonen (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,3 Driftsinntekter ,6 Driftsresultat ,2 Budsjettområdet består av: Folkevalgte organer, kontrollutvalg og revisjon, rådmann m/stabsenhetene økonomi- og personalkontoret og servicekontoret, fellestjenester og EDB-utgifter, overformynderi, samt ansvar Diverse, m/momskomp. fra investeringsregnskapet, premieavvik mv. pensjon KLP og reserveposter lønnsoppgjør. Tiltak opprinnelig budsjett 2012 Beløp Prosentvis nedskjæring Utarbeidelse av planstrategi i kommuneplanens samfunnsdel Sum Nye og økte bevilgninger Beløp Næringshagen i Orkdalsregionen Skjønnsmidler til elektronisk styringsverktøy i den helhetlig styring LEAN-arbeidet Breibånd Vassbygda (overskudd 2011) Vennskapskommunetreff (overskudd 2011) Promotering Skaun kommune (overskudd 2011) Overskuddsoverføring sentraladministrasjonen Kompensasjon lønnsoppgjør SUM

97 Budsjettområde sentraladministrasjonen fikk et driftsresultat med et mindreforbruk på kr Avviket i kr. og forbruket i % på de ulike ansvarsområdene, framgår av tabellen under. Ansvarnr. Navn på ansvar Regnskap Budsjett Avvik Forbruk i % 1001 Formannskap/Kommunestyre , Kontrollutvalg og revisjon , Rådmann/ass.rådmann , Servicekontor , Økonomikontor , Div.fellesutgifter , EDB - utgifter , Overformynderiet ,0 Sum , Diverse ,6 Sum totalt ,8 Som tabellen viser, ga premieavvik/premiefond mv. vedr. pensjonsordningene, et positivt avvik på kr Her inngår også en ubenyttet lønnsreserve på kr Drifta for øvrig på sentraladministrasjonen ga et mindreforbruk på kr Det positive avviket på formannskap/kommunestyre skyldes økt inntekt i form av gavemidler på kr. 806 (Bjarne Espaas dødsbo). Midlene er i regnskapet avsatt til et bundet driftsfond. I realiteten viser resultatet på formannskap/kommunestyret et merforbruk på kr. 126, som har kommet på lønnsposter og møtegodtgjøring. Kontingent og kjøp av tjenester til næringshagen i Orkdalsregionen kom på kr. 233, som er iht. budsjettet. Mindreforbruket på kontrollutvalg og revisjon skyldes reduserte utgifter på kontrollutvalgets virksomhet. Til revisjonstjenester og sekretariatstjenestene fra Konsek er det brukt kr Rådmann/ass.rådmann fikk ei mindreutgift på kr. 195, som skyldes at tiltredelsen av ny rådgiver helse skjedde seinere enn forutsatt i budsjettet. Servicekontoret fikk et overforbruk for 2012 på kr Dette skyldes følgende forhold: Utskifting av kjøleskap og oppvaskmaskin på kantina/rådhuskaféen er kostnadsført Servicekontoret, Ekstra kostnader i forbindelse med fratreden (2 medarbeidere gikk av med pensjon), og tilsetting av medarbeider(-e) For lavt budsjetterte kostnader til IKA Noe overtid som følge av oppgraderingen av EDB Sak og arkiv Økonomikontoret fikk et overforbruk på kr. 8. Kjøp av interkommunale tjenester er belastet med kr. 750, hhv. kr. 218 til arbeidsgiverkontroll og kr. 532 til skattesamarbeidet. Mindreforbruket på div. fellesutgifter ble kr Innsparingene har kommet på ulike driftsposter som kurs, telefon, kommunal servering, div. leide tjenester og leasing av kopimaskiner. Vi-samlinga kom på kr. 137, og NAV bidro med kr. 30 i tilretteleggingsmidler. Budsjettet var på kr Lean - arbeidet fikk ei utgift på kr. 547 (ekskl. mva.), herav kr. 241 i lønnsutgifter, kr. 130 i innkjøp av møbler til kursrommet Venn, kr. 94 til div. inventar og utstyr, og kr. 82 til div. materiell/rekvisita og konsulent. Finansieringa av tiltaket med eksterne tilskudd hhv. kr. 200 fra KLP, og kr. 35 i tilretteleggingstilskudd fra NAV. Resten ble dekket av overskudd 2011 med kr. 200,- og ellers innafor bevilget ramme. Tilleggsbevilgningen til promotering av Skaun kommune ble ikke benyttet fullt ut. Arbeidet ble påbegynt i 2012, men hovedsatsingen, produksjon av en film, blir sluttført i EDB-utgiftene viste et mindreforbruk på kr Innsparingene har kommet på lønn/sjukerefusjoner med om lag kr. 100, og reduserte utgifter til konsulentkjøp, service- og driftsavtaler. 20

98 Bevilgningen til breibåndsutbygging til Vassbygda på kr. 80 ble spart inn, da fylkeskommunen dekket opp vår andel. Budsjettområdet skoler inkl. SFO (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter ,5 Driftsinntekter ,3 Driftsresultat ,8 I budsjettet for 2012 ble det ikke vedtatt særskilte tiltak på budsjettområdet. Nye og økte bevilgninger Beløp Skoleskyss tilleggsbevilgning Valgfag Skaun ungdomsskole-tilleggsbevilgning Klassedeling Buvik skole-tilleggsbevilgning Klassedeling Børsa skole tilleggsbevilgning Overskuddsoverføring Buvik skole Overskuddsoverføring Børsa skole Overskudds overføring Viggja skole Overskuddsoverføring Venn oppvekstsenter Overskuddsoverføring Jåren/Råbygda skole Overskuddsoverføring Skaun ungdomsskole Kompensasjon lønnsoppgjør Sum Budsjettavviket for fellesutgifter grunnskolen og driftsenhetene innen skole/oppvekstsenter: Enheter skole/sfo og oppvekstsenter Regnskap Regulert budsjett Avvik Forbruk i % Fellesutgifter skole ,4 Buvik skole/sfo ,2 Børsa skole/sfo ,6 Viggja oppv.senter (inkl.barnehage)* ,0 Venn oppv.senter (inkl.barnehage)* ,6 Jåren-Råbygda oppv.senter (inkl.barnehage)* ,7 Skaun ungdomsskole ,0 *tallene er inklusive barnehagedriften Driftsresultatet for budsjettområde skoler inkl. SFO viste totalt et overskudd på kr Som det framgår av tabellen har Børsa skole og Jåren/Råbygda oppvekstsenter overskudd, mens de øvrige enhetene fikk et underskudd. Underskuddet på fellesutgifter grunnskole på kr. 705, skyldes hovedsaklig økt utgift til skoleskyss, og gjesteelever i andre kommuner. Et økende antall elever i grunnskolen i Skaun, får følger for utgifter til ordinær skoleskyss. Kommunen har også en kostnad i forbindelse med skyssrettighet til gjesteelev i annen kommune, som ikke har samsvart med budsjettet. Budsjettet til skoleskyss ble forøvrig økt med kr. 200 i forbindelse med økonomirapport 2/12, men skoleskyssen kom ut med en ytterligere en økning på om lag kr Skoleskyssen utgjør nå om lag kr , og refundert skoleskyss om lag kr. 163, dvs. ei netto utgift på i underkant av kr Antall gjesteelever i andre elever et en forholdsvis uforutsigbar utgiftspost. Skaun kommune har i 2012 vært nødt til å kjøpe tjenester fra andre kommuner i større omfang enn budsjettert, også her er andel av overforbruket knyttet til elev som får et tilpasset opplæringstilbud i annen kommu- 21

99 ne. I tillegg har salg av undervisningstjenester til andre kommuner sviktet med kr Til sammen har dette gitt en svikt på om lag kr Buvik skole/sfo fikk et overskudd på kr Dette skyldes at sjukelønnsrefusjonene ble høyere enn utgiftene til vikar, netto om lag kr. 320, ikke budsjettert refusjonsinntekt fra andre kommuner på om lag kr. 150, og en høyere kontingentinntekt til SFO enn budsjettert, om lag kr Børsa skole/sfo kom ut med et undeskudd på kr. 267, hvorav skole utgjorde kr. 96 og SFO kr Underskuddet er forklart med utgifter enheten har hatt rundt ressurskrevende brukere, som har vært nødvendig for å gi et forsvarlig skoletilbud. Viggja oppvekstsenter fikk et overskudd på kr. 222, hvorav kr. 43 på skoledelen, 134 på SFO og kr. 45 på barnehagedelen. Overskuddet på SFO skyldes hovedsakelig innsparing på driftspostene til lønn og innkjøp. Overskuddet på skole kom av økte refusjonsinntekter fra staten, men overskuddet på barnehage kom på lønnspostene og refusjoninntekter fra staten. Venn oppvekstsenter kom ut med et overskudd på 290, hhv. kr. 89 på skole, kr. 85 på SFO og kr. 116 på barnehage. Overskuddet på skole skyldes at sjukelønnsrefusjonene ble høyere enn økningen på lønnsutgiftene, samt økt tilretteleggingstilskudd fra NAV. Overskuddet på SFO kom av økt kontigentinntekt kr. 56 og lærlingetilskudd kr. 23. Overskuddet på Venn barnehage kom av innsparing på lønnsposten med kr. 97, og økte kontigentinntekter/kostpenger på kr. 49. Jåren/Råbygda oppvekstsenter fikk et underskudd på kr. 41. Skole bidrog med et overskudd på kr. 165, mens barnehage/sfo fikk et underskudd på kr Overskuddet på skole skyldes høyere sjukelønnsrefusjoner enn utgifter til vikar, og innsparing på øvrige driftsposter. Skaun ungdomsskole kom ut med et overskudd på kr Overskuddet skyldes hovedsakelig refusjonsinntekter for elev fra annen kommune med kr. 194 som ikke var budsjettert, samt økte salgsinntekter og økte refusjonsinntekter fra ansatte og arbeidstakerorganisasjoner. 22

100 Budsjettområdet barnehager (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Driftsutgifter ,5 Driftsinntekter ,6 Driftsresultat ,5 Tiltak opprinnelig budsjett Beløp Innarbeide lærling i turnus i barnehagene Innsparing Oterhaugen barnehage Innsparing Børsa barnehage Innsparing barnehagene Sum Nye og økte bevilgninger Beløp Tilskudd private barnehager Overskuddsoverføring Ilhaugen barnehage Overskuddsoverføring Oterhaugen barnehage Overskuddsoverføring Børsa barnehage Huskestativ Pundslia barnehage Kompensasjon lønnsoppgjør Sum Budsjettavviket for driftsenhetene innen barnehagene: Enheter barnehage Regnskap Regulert budsjett Avvik Forbruk i % Fellesutgifter barnehage ,1 Pundslia og Ilhaugen barnehager ,2 Oterhaugen barnehage ,2 Børsa barnehage ,4 Driftsresultatet for barnehageområdet kom ut med et underskudd på kr Resultatet for fellesutgiftene og driftsenhetene på barnehageområdet går fram av tabellen under. Resultatet for Viggja barnehage, Venn barnehage og Jåren/Råbygda barnehage/sfo inngår i tallene for oppvekstsentrene, kfr. budsjettområdet skole/sfo over. Underskuddet på fellesutgifter barnehagene, kr. 762' skyldes at det ikke var mulig å gjennomføre den generelle innsparingen på kr Innsparingen ble budsjettert på fellesutgiftene, men ikke fordelt budsjettmessig. De øvrige tiltakene i opprinnelig budsjett ble lagt inn i budsjettene på de respektive enhetene. I tillegg har kjøp av barnehageplasser i private barnehager i andre kommuner økt utover budsjettet med kr Samla utgjør utgiftene til slike kjøp kr , hhv. kr. 620 til Melhus og kr. 948 til Trondheim. Pundslia og Ilhaugen barnehager har et overskudd på kr. 325, hhv.kr. 165 på Pundslia barnehage, og kr. 160 Ilhaugen barnehage. Overskuddet på Pundslia barnehage skyldes både et mindreforbruk på utgiftssida og økte sjukelønnsutgifter. Styrer har trekt fram felles kursing på de to barnehagene som en måte å effektivisere bruken av kursmidler på. Overskuddet på Ilhaugen skyldes økte kontingentinntekter og økte sjukelønnsrefusjoner. Driftsutgiftene har holdt seg så si innenfor budsjettet. Oterhaugen barnehage kom ut med et underskudd på kr. 29. Dette ga et overforbruk på 0,2%. Styrer har forklart at det største avviket kom på vikarutgiftene. Inkludert i tallene er en svikt i kontingentinntektene med kr

101 Børsa barnehage fikk et underskudd på kr Barnehagen har hatt et høyt sjukefravær, og mange langtidssjukmeldte. Sjukelønnsrefusjonen utgjorde kr , mens innleie av vikarer for sjukmeldte beløp seg til kr Dette har utløst økte pensjonskostnader, og er vel den viktigste forklaringen på barnehagen kom ut med et underskudd. Inkludert i tallene er en svikt i kontingentinntektene med kr Budsjettområdet kultur, fritid og frivillighet (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Driftsutgifter ,2 Driftsinntekter ,4 Driftsresultat ,4 Budsjettområdet består av : Kulturskolen, kulturarbeid, fritidsassistenter, fritidsklubben, bibliotek Skaun Frivilligsentral I budsjettet for 2012 ble det lagt inn følgende tiltak: Tiltak opprinnelig budsjett Beløp Gjenoppstart av MOT Gratis garderobe og toalett Sum Nye og økte bevilgninger Beløp Oppsetting av Skottet i Kompensasjon lønnsoppgjør Sum Av netto driftsresultat er ca. kr. 300,- øremerkede midler som er avsatt i bundne driftsfond. Dette gjør at enhetens reelle underforbruk er på ca. kr Underforbruket skyldes i all hovedsak følgende: Ubenyttede lønnsmidler ved kulturskolen, da vi deler av året har hatt vakant stilling pga. manglende aktivitet på dans/drama. For lite utbetalt vikarlønn ved sykdom. Timer er avlyst og tas igjen våren Innkjøpsmidler ved kulturskolen, pga. at bestilte varer ikke ble levert som avtalt innen utgangen av året. Mindre bruk av konsulenttjenester enn budsjettert. Mindre utbetaling av tilskudd enn budsjettert 24

102 Budsjettområdet barn, familie og sosial (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Driftsutgifter ,4 Driftsinntekter ,5 Driftsresultat ,0 Budsjettområdet består av Samhandlingsreformen, og driftsenheten barn, familie og helse, og driftsenheten NAV sosial. Driftenheten barn, familie og helse inneholder: PP-tjenesten, primærhelsetjenesten, rehabiliteringstjenesten, helsesøstertjenesten, miljøretta helsevern, flyktningetjenesten, psykisk helsetjeneste og interkommunalt barnevern. Driftsenheten NAV inneholder sosialtjenesten. I opprinnelig budsjett for 2012 ble det ikke lagt inn særskilte tiltak på budsjettområdet.: Nye og økte bevilgninger Beløp Skjønnsmidler (individuell plan, opprettelse av familiesenter, reduksjon ventetid PPT) Interkommunalt barnevern Økonomisk sosialhjelp Tilskudd krisenter i Orkdal Kompensasjon lønnsoppgjør Sum Enheter barn, familie og sosial Regnskap Regulert budsjett Avvik i kr Forbruk i % Samhandlingsreformen ,8 Barn, familie og helse ,9 Nav, sosial ,8 Budsjettområdet fikk et overskudd på kr Samhandlingsreformen kom ut med et resultat kr. 800 lavere enn budsjettet, barn, familie og helse et overskudd på kr , mens NAV sosial fikk et underskudd på kr Det ble budsjettert med kr til samhandlingsreformen, hvorav til medfinansiering, kr. 551 til utskrivningsklare pasienter og kr. 167 til Skaun kommunes andel i SiO. Medfinansiering kom ut med kr , som ble kr. 249 lavere enn budsjettet, og Skaun ble ikke belastet med utgifter vedr. utskrivningsklare pasienter. Tjenestene under barn familie og helse fikk følgende resultat: PP-tjenesten 171 Primærheksetjenesten -756 Rehabiliteringstjenesten -218 Helsesøstertjenesten -32 Miljøretta helsevern -253 Flyktningetjenesten -639 Barnevern 198 Psykisk helsetjeneste -351 NAV sosial sitt underskudd skyldes økte lønnsutgifter økning på posten for økonomisk sosialhjelp. I løpet av 1. kvartal ble det stopp i tiltakene på grunn av at NAV i Sør-Trøndelag hadde et overforbruk av midler. Tidligere år er dette løst gjennom tilførsel av midler fra fylker med underforbruk. I 2012 kom imidlertid også de andre fylkene opp på et nivå som lukket dette handlingsrommet. Med færre tiltaksplasser øker behovet for alternative løsninger, som for noen av brukerne betyr 25

103 økonomisk sosialhjelp. På lønnsområdet konstateres det at det er benyttet vikarer ut over budsjett. Dette begrunnes med hyppige lederskifter. Ny NAV leder ble tilsatt 1. november 2012 og har ikke hatt mulighet til å lukke dette avviket. Mange tok seg tid i førjulsstria til å delta på årets Grøtfest, et populært og nettverksbyggende tiltak for nybakte foreldre og deres små 26

104 Budsjettområdet institusjonsbaserte tjenester (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Driftsutgifter ,6 Driftsinntekter ,2 Driftsresultat ,3 Tiltak i opprinnelig budsjett Beløp Omstilling Rossvollheimen Prosentvis nedskjæring Sum Nye og økte bevilgninger Beløp Kompensasjon lønnsoppgjør Sum Avviket på kr skyldes i hovedsak ombygging, innkjøp og reiseutgifter knyttet til innføringen av Samhandlingsreformen Dette skriver seg fra etableringen av en observasjonsplass og ny inngang til Korttidsavdelingen for å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra første dag. I tillegg ble en langtidsavdeling bygd om for å etablere Dagtilbud for personer med demens. Disse ombyggingene samt innkjøp av diverse inventar utgjør hovedvekten av avviket. I tillegg er det et negativt avvik på 200 knyttet til transport av dagpasienter og korttidspasienter. Avviket må ses opp imot tilskuddet som Skaun kommune har fått for utskrivningsklare pasienter for Skaun kommune har i 2012 betalt for svært få utskrivningsklare pasienter, og andelen utskrives i større grad til institusjon enn nabokommunene. Dette avlaster Hjemmetjenesten. Det ser også ut til at det er noe overforbruk i forhold til antall årsverk enheten har. Kjent og kjært lille-hus fra Rossvollheimens sansehage Budsjettområdet hjemmebaserte tjenester (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Driftsutgifter ,9 Driftsinntekter ,4 Driftsresultat ,2 I budsjettet for 2012 ble det ikke lagt inn særskilte tiltak på budsjettområde. Nye og økte bevilgninger Beløp Overskuddsoverføring enheten Hage Vennatunet (overskudd 2011) Innbytte Leasingbiler (overskudd 2011) Kompensasjon lønnsoppgjør Sum

105 Driftsresultate tviste et overskudd på kr Det meste av overskuddet skyldes økt inntekt ressurskrevende brukere utover budsjettet med kr , ubenyttede midler på brukerstyret personlig assistanse, og at sjukelønnsrefusjonene ble høyere enn utgiftene til vikarer. Det ble bevilget kr 100 til aktivitetshage ved Vennatunet. Arbeidet ble påbegynt i november, og hele beløpet ble derfor ikke benyttet. Området er nå planert, og det gjenstår beplantning og innkjøp av møbler til våren. Aktive og engasjerte medarbeidere i Hjemmetjenesten klar for oppdrag rundt om i kommunen Budsjettområdet plan, ekskl. gebyr (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Driftsutgifter ,2 Driftsinntekter ,2 Driftsresultat ,4 Området består av teknisk kontor, beredskapskontor (brannvesenet). I budsjettet for 2012 ble det lagt inn følgende tiltak: Tiltak i opprinnelig budsjett Beløp Prosentvis nedskjæring Prosjektering ny Børsa skole Sum Nye og økte bevilgninger Overført 2013 Budsjett 2012 Planlegging Børsa skole Grunnundersøkelser Børsa Reguleringsplan Ølsholm Møllebakken, div. arbeider barnehagetomt Reg.plan Fv Naturtypekartlegging Skjønnsmidler, forebygge og hindre ras Kompensasjon lønnsoppgjør Sum

106 Budsjettområdet kom ut totalt med underskudd på kr. 297, derav fikk teknisk kontor et overskudd på kr. 354, og brannvesenet et underskudd på kr Innsparingen på teknisk kontor har først og fremst kommet på kjøp av konsulenttjenester. Bevilgning for driftstiltak i 2012 som ikke er gjennomført/sluttført i løpet av året, er flyttet til 2013, tilsammen kr , kfr. tabellen over. Dette gjelder planlegging Børsa skole, reguleringsplan Ølsholm, grunnundersøkelser Børsa, og div. arbeider barnehagetomt Møllebakken. Underskuddet på brann- og redning skyldes lønnbudsjettet, som viser en sprekk på kr I tillegg ble det noe overforbruk på andre driftsposter. Budsjettområdet plan, gebyrbelagte tjenester (Tall i 1000 kr) Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Driftsutgifter ,9 Driftsinntekter ,6 Driftsresultat ,8 Dette omfatter følgende tjenester: Plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmåling, feiing, slambehandling, vann og avløp. Nye og økte bevilgninger Beløp Kompensasjon lønnsoppgjør Sum Netto driftsresultat for de enkelte tjenester ble: Navn Regnskap Rev. budsjett Avvik Vann Avløp Feiing Slam Plan- og byggesaksbehandling Kart og oppmåling SUM Selvkostberegningene for 2012 samt en nærmere redegjørelse for prinsippene, fremgår av regnskapsnote nr. 13 i årsregnskapet. Nedenfor angis selvkostresultatet for den enkelte tjeneste og status/endring for fondene. Negativt fortegn betyr underskudd. (Tall i 1000 kr) Vann Avløp Feiing Slam Plansaksbeh Byggesak Kart/oppm Selvkostresultat Fond ihht selvkostregnskapet Fond ihht selvkostregnskapet Balanseført fond pr

107 Etter regnskapsreglene er det ikke anledning til å balanseføre negative fond. Et evt. underskudd som ikke kan finansieres med fondsmidler fra tidligere år, vil belaste kommunens driftsresultat. Når et selvkostområde har overskudd og samtidig har negativt fond, vil dette bidra positivt til det samlede driftsresultatet. For 2012 bidro selvkostområdene med et negativt bidrag til årets driftsresultat på kr Årsaken til at vi har avvik mellom fondssaldo ihht. selvkostregnskapet og balanseført fond for tjenestene feiing, plansaksbehandling og byggesaksbehandling er altså at negative fond ikke kan regnskapsføres. Selvkostresultat for kart og oppmåling ble et underskudd på kr.21, som ble finansiert ved bruk av fond. Selvkostresultatet for vann ble et underskudd på kr. 662, og er finansiert ved bruk av fond. For avløp ble selvkostresultatet et underskudd på kr. 486, og er finansiert med bruk av fond. Slam har et underskudd på kr. 8, og er finansiert ved bruk av fond.. Plansaksbehandling har et overskudd på kr. 58. Området hadde pr et negativt fond på kr Det negative fondet er dermed redusert til kr Byggesak fikk et underskudd på kr Fondet hadde pr en negativ saldo på kr Det negative fondet er økt til kr. 857 pr Høydebasseng på Solstadåsen 30

108 Budsjettområdet eiendomsdrift (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Regulert budsjett Avvik Avvik i % Driftsutgifter ,6 Driftsinntekter ,1 Driftsresultat ,7 Tiltak i opprinnelig budsjett Beløp Drift av paviljong Børsa barnehage Drift av paviljong Oterhaugen barnehage ENØK tiltak %-vis nedskjæring P-anlegg Børsa, underskuddsdekning Renovering av trygdeboliger Sum Totalt fikk Eiendomsdrift et merforbruk på knapt kr Vaktmester / renhold fikk et meget positivt resultat. Dette skyldes først og fremst lavere energikostnader enn budsjettert. Vegbudsjettet har et meget stort overforbruk. Det skyldes at krav fra Fylkeskommunen på 1 mill. er Nye og økte bevilgninger Beløp Trafikksikkerhetstiltak (overskudd ) Brannsynspålegg (overskudd 2011) Skolebygg, ekstraordinært vedlikehold (overskudd 2011) Kompensasjon lønnsoppgjør Sum lagt inn i regnskapet (krav fra 2005 i forbindelse med fylkesvegpakken). Vi har heller ikke mottatt refusjon fra Statens vegvesen for drift av veglys og gangveg langs FV 800. I fjor var dette beløpet ca. kr P-anlegget fikk et pent overskudd som skyldes tilskuddet på kr fra Statens vegvesen for Park and Ride. Dette var ikke budsjettert. Fra Venn oppvekstsenter 31

109 Investeringsregnskapet (Tall i 1000 kr) ) Regnskap Rev. budsjett Oppr. budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer, EK-innskudd KLP Utlån og forskutteringer, formidlingslån Betalte avdrag på lån til videreutlån Avsetning av årets salgsinntekter til ubundne investeringsfond Avsetning av mottatte avdrag formidlingslån Avsetning av ubrukte øremerkede tilskudd til bundne investeringsfond Årets finansieringsbehov Finansiert slik. Bruk av lånemidler til investeringer i anleggsmidler Bruk av lånemidler til videreutlån Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån Mottatte refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av ubundne investeringsfond Sum intern finansiering Samlet finansiering Udisponert: Investeringer i anleggsmidler, kr , er fordelt på enkeltprosjekt; jfr. skjema 2B i årsregnskapet. Samlet investering i anleggsmidler i 2012 ble kr lavere enn revidert budsjett. Dette skyldes endret fremdrift av pågående prosjekter. Tabellen under viser avvik mellom regnskap og budsjett for 2012 samt om prosjektet er avsluttet eller videreføres i Tabellen under viser sammenligning (avvik) mellom regnskap og budsjett for året 2012: Nr. Prosjekter med merforbruk 2012 Regnskap Rev. budsjett Avvik Status 073 Fjellhaugveien * 227 Ombygging, dagtilbud demente Avsluttet 439 Paviljong Oterhaugen barnehage Avsluttet 713 Renseanlegg Elistranda Avsluttet 831 Asfaltering Fredlyveien Avsluttet 837 Aksjon skoleveg-gatelys FV Avsluttet 839 Aksjon skoleveg-gatelys fv Avsluttet Sum merforbruk

110 Nr. Prosjekter med mindreforbruk 2012 Regnskap Rev. budsjett Avvik Status 033 IKT investeringer felles IKT investeringer skolene Erverv av tomt Børsa skole Avsluttet 095 Ølsholmen friluftsområde Kjøp av boliger Avsluttet 360 Venn oppv.senter, nærmiljøanlegg Avsluttet 438 Paviljong Børsa barnehage Avsluttet 631 Ledning Gammelgarden-E Ledn.tilkn. Skjetne vassverk Tilrettel. pers. Malmsjøen Avsluttet 642 Utsk. asbestledning Brekka Utsk. asbestledning Buvik s.-brekka Renseanlegg i Buvika Omlegging ledningsnett, Buvika Opprydding i Brekka Kloakkering Ølsholm/Lykkjneset Venn renseanlegg rehab Veglysstyring Avsluttet Sum mindreforbruk Netto avvik inv.utgifter anleggsmidler * Utgiftene gjelder omkostninger i forbindelse med tomtesalg. Da mange av prosjektene går over flere år, henvises det til note 21 i regnskapet, som gir oversikt over kostnadsramme og påløpt regnskap for prosjektene pr. utgangen av Låneandelen av årets utgifter til investeringsprosjekter utgjør 91,37 %. De øvrige postene på utgiftssiden i investeringsregnskapet gjelder egenkapitaltilskudd KLP og formidlingslån. Egenkapitalinnskuddet utgjør kr Når det gjelder formidlingslån, ble det i opprinnelig budsjett (K-sak 76/11, pkt. 7.4) vedtatt låneopptak til videre utlån med kr Dette er ikke blitt satt inn i budsjettskjemaet for Oversikten under viser regnskapspostene vedrørende formidlingslån (både utgiftssiden og hvordan dette er finansiert): Utlån Nye utlån i 2012 Betalte avdrag Ordinære avdrag kr og ekstraordinært avdrag kr Avsetning av mottatte avdrag formidlingslån Mottatte avdrag minus ordinære avdrag; avsatt og må benyttes til nedbetaling av lån i Mottatte avdrag på utlån Avdragsinnbetalinger fra låntakere Bruk av lånemidler til videreutlån Årets låneopptak utgjør kr Bruk av bundne investeringsfond Avsetning fra 2011 som finansierer ekstraordinært avdrag. Sum finansiert med frie inntekter i inv.regnskapet

111 Finansiering: Alle inntekter/tilgjengelig finansiering i investeringsregnskapet er å anse som felles finansiering av årets utgifter. Unntaket er øremerkede midler fra fylkeskommunen, staten eller private som inntektsføres på det enkelte prosjekt. I 2012 gjelder dette følgende prosjekter: 095 Ølsholmen friluftsområde kr. 295 (i tillegg er det brukt kr. 81 av avsatte midler fra 2011 for å finansiere årets utgift) 135 Kjøp av boliger kr Omb., dagtilbud demente kr Venn oppv.s., nærmiljøanl. kr Asfaltering Fredlyveien kr. 80 Sum kr I tillegg til øremerkede midler, må bruk av bundne fond (avsetninger fra tidligere år) benyttes til aktuelt formål. For 2012 gjelder dette som nevnt ovenfor prosjekt 095 samt formidlingslånene. I K-sak 97/12 ble følgende finansieringsrekkefølge vedtatt: 1. Årets investeringsinntekter (tilskudd og salg av anleggsmidler m.m.) 2. Bruk av bundet investeringsfond 3. Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet 4. Bruk av lånemidler 5. Bruk av ubundet investeringsfond 6. Bruk av disposisjonsfond direkte i investeringsregnskapet (Kommunestyret bestemmer rekkefølgen for punktene 3-6). I henhold til regnskapsbestemmelsene skal ikke disse postene inntektsføres med mer enn det som er nødvendig i investeringsregnskapet. Da samlet finansieringsbehov ble kr mindre enn budsjettert, ble derfor følgende finansieringskilder benyttet: 1. Årets investeringsinntekter Bruk av bundne investeringsfond Overføring fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet Bruk av lånemidler Sum:

112 Balanseregnskapet Kommentarer til utviklingen av enkelte balanseposter. Lånegjeld. Oversikten under viser utviklingen i lånegjeld i perioden fra 2008 til Lånegjeld (1000 kr) Innbyggertall pr Lånegjeld pr. innbygger i kr Lånegjeld i % av brutto driftsinntekter Reduksjonen i lånegjeld fra 2009 til 2010 skyldes at mesteparten av inntektene fra salget av B- aksjene i Trønder Energi AS ble benyttet til ekstraordinære avdrag på investeringslån. Endringen fra 2011 til 2012 fremkommer slik: Lånegjeld pr (1000 kr) betalt ordinære avdrag på lån til investeringer betalt ekstraordinære avdrag på lån til investeringer 0 - betalt ordinære avdrag på formidlingslån betalt ekstraordinære avdrag på formidlingslån opptak av nytt lån til investeringer opptak av nytt lån til videreutlån Lånegjeld pr For nærmere opplysninger om låneporteføljen henvises til note 11 i regnskapsdokumentet. Arbeidskapital. (Tall i 1000kr) Omløpsmidler kortsiktig gjeld Arbeidskapital Tabellen viser at arbeidskapitalen er økt med kr i Det er imidlertid nødvendig å korrigere tallene for premieavvik da dette er inkludert i både omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Netto premieavvik er økt med kr Denne netto fordringen er ikke en reell fordring som vil tilføre likvider men derimot en regnskapsstørrelse som må utgiftsføres de neste 10 årene. Når vi korrigerer for netto premieavvik, ser vi at likviditeten egentlig er svekket med kr Dette kommer også til uttrykk ved at likviditetsgrad 2 er redusert (se tabellen nedenfor). Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og gir uttrykk for kommunens evne til å dekke sine kortsiktige betalingsforpliktelser. Det er vanlig å måle dette som forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Dette nøkkeltallet kalles likviditetsgrad (1 og 2) og bør minimum være: Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld og bør være > 2 Likviditetsgrad 2 = mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld og bør være >1 (i mest likvide omløpsmidler er kun kasse, bank og postgiro medtatt). 35

113 Likv.grad 1 2,6 2,5 2,7 2,5 2,5 Likv.grad 2 1,2 1,4 1,5 1,3 1,2 Likviditeten vil variere mye gjennom året, men nøkkeltallene pr gir likevel en indikasjon på utviklingen over tid. Tallene for 2012 viser at likviditetsgrad 1 er uendret i forhold til 2011 mens likviditetsgrad 2 er redusert fra 1,3 til 1,2. Det er nødvendig å ha en tilfredsstillende likviditetsreserve for å håndtere svingningene i inn- og utbetalinger gjennom året. Det er relevant å se nærmere på utviklingen av den likvide delen av omløpsmidlene (kontantbeholdningen). Denne består av kontante midler og kortsiktige plasseringer i markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Ved å korrigere for ubrukte lånemidler, investeringsfond og bundne driftsfond (dvs. poster som det er knyttet forpliktelser til) ser man hvor stor andel av kontantbeholdningen som kan klassifiseres som ordinære driftslikvider. (Tall i 1000 kr) Kontantbeholdningen ubrukte lånemidler bundne investeringsfond ubundne investeringsfond bundne driftsfond = driftslikvider Driftslikvidene er styrket fra 2011 til Fond. Tabellen viser utviklingen av de ulike typer fond fra 2008 til Pr (tall i 1000 kr) Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Disposisjonsfond SUM Netto fondsavsetninger er økt med kr i Bundne fond er redusert med kr mens disposisjonsfond er økt med kr Spesifikasjon av fond (tall i 1000 kr): Bundne driftsfond: Selvkostfond Ubrukte øremerkede tilskudd Gavemidler Sum bundne driftsfond Bundne investeringsfond: Mottatte avdrag formidlingslån Ølsholmen friluftsområde 285 Andre 25 Sum bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond: Tomtefondet Ansvarlig lån TE Sum ubundne investeringsfond Disposisjonsfond: Næringsutviklingsfondet P-anlegg Børsa Bufferfond, finansforvaltning Rentereguleringsfond Flyktningetjenesten Tapsfond fordringer 200 Inflasjonsjusteringsfond Til fin. av div. investeringsprosjekt Rossvollheimen 250

114 Skoleutbyggingsfond Til fin. av premieavvik 548 Overskuddsfond 413 Driftsfondet Sum disposisjonsfond Den sistnevnte gruppen av fond, disposisjonsfond, er frie fond som kommunestyret kan disponere både til driftsformål og investeringsformål. Disposisjonsfond bygges opp ved avsetning av frie inntekter. Hensikten er å opparbeide seg en buffer for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter med. Et annet formål er opparbeidelse av egenkapital til fremtidige investeringer. Bufferfond relatert til finansforvaltning (bufferfond finansforvaltning, rentereguleringsfond og inflasjonsjusteringsfond) er bygd opp i henhold til vedtatt nivå i finansreglementet. 37

115 Finansieringsanalyse Driftsinntekter og driftsutgifter år Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Differansen mellom inntekter og utgifter er brutto driftsresultat, som minimum skal være så stort at det dekker netto finansutgifter og nødvendige avsetninger. I 2007 og 2008 var driftsinntektene lavere enn driftsutgiftene. Driftsinntektene i 2007 viste et lavere nivå enn normalt, da det ble besluttet å ikke kreve inn 2. terminen på kommunale avgifter, ca kr ,-. Men selv når driftsinntektene korrigeres for dette, var likevel driftsutgiftene over 9 mill. kr. høyere enn driftsinntektene. I regnskapet for 2008 var også utgiftssiden høyere enn inntektssiden. Fra 2009 har driftsinntektene igjen blitt høyere enn driftsutgiftene, som viser at kommunen har kommet over i en sunnere økonomisk utvikling. 38

116 Brutto driftsresultat og netto kapitalutgifter år Netto renter og avdrag Brutto driftsresultat(eks. avskrivninger) Grafen angir forholdet mellom brutto driftsresultat og netto renter og avdrag. Netto renter og avdrag er alle eksterne finansutgifter minus eksterne finansinntekter og utbytte. Brutto driftsresultat skal minst være så stort at det dekker netto kapitalutgifter. I årene 2007 og 2008 var netto renter og avdrag vesentlig høyere enn brutto driftsresultat. I 2009 snudde dette og brutto driftsresultat ble 11,2 mill. kr høyere enn netto renter og avdrag. Situasjonen i 2010 ble spesiell pga. de ekstraordinære inntektene fra salg av B- aksjene, som førte til at renteinntektene ble 10,1 mill. kr høyere enn renteutgiftene. Om vi korrigerer for disse ekstraordinære inntektene, fikk vi allikevel en forbedring i 2010 sammenligna med var på mange måter et ekstraordinært år med et svært godt resultat, mens 2012 kom ut på linje med årene 2009, og Tabellen nedenfor viser utviklingen i forpliktelsene knyttet til kommunens lånegjeld: Renteutgifter Avdragsutgifter Sum Tabellen viser at forpliktelsene knyttet til betjening av ekstern lånegjeld var sterkt økende fra For 2009 ble forpliktelsen redusert med 13,3 mill. kr, som ene alene skyldes det reduserte rentenivået i Reduksjonen i forpliktelsen fortsatte i 2010, hvor effekten av innfrielse av gjeld begynte å få virkning på renteutgiftene. Denne utviklinga fortsatte i 2011, pga fortsatt lavt rentenivå. Økningen fra 2011 til 2012 skyldes høyere innbetaling av avdrag. 39

117 Kommunen betalte i 2012 ca kr mer i avdrag enn lovens minimumsavdrag. Gjenværende gjennomsnittlig løpetid på lån er 31 år. Tabellen under viser netto renter og avdrag i % av brutto driftsinntekter, der Skaun er sammenlignet med egen Kostragruppe, samt fylkessnitt og landssnitt. Den positive utviklinga Skaun har hatt fra 2007 og 2008 er tydelig. For 2010 er det viktig å ta hensyn til de ekstra inntektene fra salget av B-aksjene. Korrigert for denne ekstraordinære inntekta, ville andelen netto renter og avdrag vært 3,44 %. Men selv om utviklingen har vært positiv, lå vi både i 2009 og 2010 noe over landssnittet. I 2010 lå fylkessnittet høyere enn Skaun. I 2011 derimot har Skaun sin andel gått ytterligere ned, mens de øvrige gruppene har hatt økning, slik at Skaun nå ligger lavest av alle sammenligningsgrupper. Dette har fortsatt i år Skaun 7,06 5,64 3,03-2,82 2,49 2,17 Kostragruppe 07 4,02 4,79 3,26 3,57 4,09 4,04 Fylkessnitt 2,37 6,1 2,45 3,59 4,94 3,29 Landssnitt 3,41 4,71 2,32 2,96 3,73 3,28 40

118 Resultatgrad Grafen over viser utviklingen i resultatgrad, som er netto driftsresultat i % av driftsinntektene. I tabellene under framgår resultatgraden i % og i kr. år Resultatgrad (netto driftsres. i prosent sum driftsinntekter) -6,61-1,81 3,27 9,8 7,01 3,58 år Netto driftsresultat *Kr i 2010 er korrigert for B-aksjesalg / * Netto driftsresultat var negativt i 2007 og 2008 hhv. 6,6% og -1,8%. Netto driftsresultat har vært positivt fra 2009, og ligget over resultatmålet på 3% og 2011 ga solide resultat med et netto driftsresultat på hhv. 9,8% og 7,0%, mens resultatet i 2012 kom på 3,6%. For 2006 må momskompensasjon fra investeringer tas i betraktning ved analyse av resultatet. Den utgjorde i 2006, som var en betydelig del av resultatet dette året. Momskompensasjonen fra investeringene fra 2008 er av betydelige mindre omfang, og har ligget på fra 837 i 2008 til kr i 2011, og har betydd vesentlig mindre på resultatet disse årene. 41 For 2008 må det ekstraordinære utbyttet fra Trønder Energi AS på kr også hensyntas ved vurderingen av resultatet. Korrigert for dette ville netto driftsresultat vært minus kr Ca. kr. 22,5 mill kr. av salgsinntektene fra salget av B-aksjene ble ført i drift i Korrigert for dette ville netto driftsresultat vært 3,5 %. Resultatet i 2011 føyer seg inn i den positive utviklingen som har skjedd fra 2009, og det anbefalte nivået med et netto driftsresultat på 3% er nådd i godt monn.

119 Premieavviket pensjon var spesielt høyt i 2012, rundt 9 mill. kr, og momskompensasjonen med utgjotrde kr. 950 av resultatet. Korrigert for dette ville driftsresultatet i 2012, ligget på 1,2%. Kostratallene for resultatgrad, der Skaun er sammenlignet med egen Kostragruppe, samt fylkessnitt og landssnitt, er satt opp i tabellen under. Tabellen viser at Skaun har kommet godt ut i forhold til sammenligningsgruppene, i alle årene fra Forholdet med et svært høyt positivt premieavvik i 2012, gjelder for svært mange kommuner vi sammenlignes med. år Skaun -6,61-1,82 3,05 9,8 7,01 3,58 Kostragruppe 07 1,32-0,46 2,01 2,4 2,21 2,51 Fylkessnitt 1,61-2,88 4,37 4,2 2,99 4,38 Landssnitt 1,85-0,66 2,64 2,23 1,8 2,57 42

120 Lånegjeldsgrad år Lånegjeldsgrad (lånegjeld i prosent av sum driftsinntekter) Lånegjeldsgraden viser samla lånegjeld i % av sum driftsinntektene. En tommelfingerregel tilsier at lånegjelden ikke bør overstige % av driftsinntektene. Utviklingen i perioden viser en synkende tendens fra 141% i 2007 til 124% i 2009, I 2010 ble lånegjeldsgraden redusert til 85%, ved salg av B-aksjene, og ytterligere redusert til 78% i 2011, og om lag det samme nivået også i Reduksjonen av lånegjeldsgraden fra 2010 skyldes at driftsinntektene har økt relativt sett mer enn økningen i lånegjelda. 43

121 Lånegjeld pr. innbygger år Skaun Kostragruppe Fylkessnitt Landssnitt Tallene bygger på ureviderte Kostratall. Kostragruppe 7 består av 34 kommuner, og i tillegg til Skaun, også bl.a. Ørland, Orkdal og Malvik kommuner i Sør-Trøndelag. Lånegjeld målt pr. innbygger,lå på omllag i perioden 2006 til 2009, og ble redusert kraftig fra 2010, da salgsinntektene fra salg av B-aksjene ble brukt til å nedbetale gjeld. Lånegjelda har ligget på omtrent det samme nivået fra Skaun har hatt høyere lånegjeld pr. innbygger enn sammenligningsgruppa i perioden fram til Fra 2010 har lånegjelda pr. innbygger i Skaun vært lavere enn alle sammenligningsgruppene. 44

122 Årsmelding Stab, sentraladministrasjonen, fellestjenester og IKT 1. Resultatvurdering. Økonomi. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Formannskap/kommunestyre ,5 Kontrollutvalg og revisjon ,2 Rådmann/ass.rådmann ,2 Servicekontoret ,3 Økonomikontor ,1 Div.fellesutgifter ,8 EDB-utgifter ,4 Overformynderiet ,0 Sum stab og fellesutgifter, IKT mv.: ,3 Premieavvik, premiefond, mv ,6 Budsjettområde sentraladministrasjonen ,2 Budsjettområde sentraladministrasjonen fikk et driftsresultat med et mindreforbruk på kr Som tabellen viser, ga premieavvik/premiefond mv. vedr. pensjonsordningene, et positivt avvik på kr Her inngår også en ubenyttet lønnsreserve på kr Drifta for øvrig på sentraladministrasjonen ga et mindreforbruk på kr Det positive avviket på formannskap/kommunestyre skyldes økt inntekt i form av gavemidler på kr. 806 (Bjarne Espaas dødsbo). Midlene er i regnskapet avsatt til et bundet driftsfond. I realiteten ble driftsresultatet på formannskap/kommunestyret et merforbruk på kr. 126, som har kommet på lønnsposter og møtegodtgjøring. Kontingent og kjøp av tjenester til næringshagen i Orkdalsregionen kom på kr. 233, som er iht. budsjettet. Mindreforbruket på kontrollutvalg og revisjon skyldes reduserte utgifter på kontrollutvalgets virksomhet. Til revisjonstjenester og sekretariatstjenestene fra Konsek er det brukt kr Rådmann/ass.rådmann fikk ei mindreutgift på kr. 195, som skyldes at tiltredelsen av ny rådgiver helse skjedde seinere enn forutsatt i budsjettet. Servicekontoret fikk et overforbruk på kr ,-. Forklaring på avviket er gitt under årsmeldinga fra servicekontoret. Økonomikontoret fikk et overforbruk på kr. 8,-. Kjøp av interkommunale tjenester er belastet med kr. 750, hhv. kr. 218 til arbeidsgiverkontroll og kr. 532 til skattesamarbeidet. Mindreforbruket på div. fellesutgifter ble kr Innsparingene har kommet på ulike driftsposter som kurs, telefon, kommunal servering, div. leide tjenester og leasing av kopimaskiner. EDB-utgiftene viste et mindreforbruk på kr Innsparingene har kommet på lønn/sjukerefusjoner med om lag kr. 100, og reduserte utgifter til konsulentkjøp, service- og driftsavtaler. Bevilgningen til breibåndsutbygging til Vassbygda på kr. 80 ble spart inn, da fylkeskommunen dekket opp vår andel. Tjenester økonomi og personalkontoret. Området inneholder koordinering/samordning av arbeidet med budsjett/økonomiplan, føring av kommuneregnskapet, koordinering kommunal fakturering og innfordring, lønnsfunksjonen, refusjoner sjukepenger opp i mot NAV, personalarbeid, IKT-tjenester, samt rådgiverstillinger på skole- og barnehageområdet. Visma ble valgt som ny hovedleverandør for IKTløsninger innen økonomi, lønn og personal. Innkjøpet skjedde i samarbeid med 5 andre kommuner i Orkdalsregionen. Kontrakt ble inngått i oktober 2012, og systemet var operativt fra første lønnskjøring i januar Innkjøpsprosessen og samarbeidet med de andre var en krevende oppgave, men likevel en positiv opplevelse, som ga oss et godt resultat og gode IKT-løsninger. 45

123 Resultatindikatorer for økonomi- og personalkontoret: Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Flyt i regnskapsbilag 87% 80% 95% Riktig utbetalt lønn 100% 100% 100% 100% Indikatoren Flyt i regnskapsbilag måler andelen faktura betalt til rett tid. Stikkprøvemålinger i 2012, viser at 80% av fakturaene blir betalt til rett tid. En vesentlig del av de fakturaene som ble betalt etter fristen, ble betalt 1-2 dager for seint. Indikatoren viser at enhetene har et forbedringspotensiale på fakturabehandlingen. Det er ikke registrert målbare uregelmessigheter ved lønnsutbetalingene. Innenfor IKT-området fortsatte arbeidet med å fornye utstyr og programvare: Oppgradering av nettverk alle enheter, nye servere, datamaskiner og lisenser. Omfattende arbeid med e-meldinger (Samhandlingsreformen) Oppgradering av ESA (sak og arkivsystem), og innføring av nytt økonomisystem. Nye datamaskiner til elever og lærere, oppgradering av elevservere og smartboard i klasserom. Tjenester rådgiver grunnskole har vært engasjert i: Leder for fagnettverk for skoleledere Regionssamarbeid for skoleleder i Orkdal/Øy Kommunal LP-koordinator for skole og for pilotprosjektet LP i barnehagen KS Effektivitets nettverk; Utsatte barn og unge Nettverk Folkehelse i Skaun. Noen hovedtema for 2012: LP-modellen i skole og barnehage Lokale læreplaner Skolebasert vurdering Fagnettverk for styrerne i barnehagene har hatt månedlige møter i Rådgiver i stab for barnehagene har deltatt på disse møtene. Også private barnehager er invitert. Noen hovedtema i 2012: Innføring av LP-modellen i de barnehagene som er tilknyttet oppvekstsentrene. Særavtale for barnehager (SFS 2201), vedr. bruken av den ubundne tiden til førskolelærerne. Samarbeid med PPT ang. rutiner for spesialpedagogiske midler og tidlig innsats. Utsatte barn og unge. Styrerne delaktig i utarbeidelse av plan. Kompetanseutvikling i samarbeid med Orkdal/øyregionen. Samordnet opptak. Felles opptak kommunale og private barnehager. Overgang barnehage - skole. 46

124 Tjenester servicekontoret. Resultat 2009 Mål 2012 Resultat 2012 Fra innbyggerundersøkelsen* Hvor fornøyd var du med Servicetorget? 4,4 4,6 4,8 Hvilket innstykk har du av Servicetorget? 3,9 4,2 4,3 Hvor fornøyd var du med de internettbaserte tjenestene? 3,3 4,1 4,2 Hvilket inntrykk har du av de internettbaserte tjenestene? 3,6 3,9 3,9 *Undersøkelsen gjennomføres ikke hvert år Resultatet for 2012 viser at målene for året er nådd. I og med at denne undersøkelsen ikke gjennomføres hvert år, og at det fra og med 2013 er etablert en ny brukerundersøkelse for interne tjenester, vil det være naturlig å ta i bruk denne undersøkelsen for kommende år. Prosjekter: Oppgradering av Edb Sak og Arkiv (ESA) Etablering av arkivplan ble gjennomført høsten Oppstart av arbeidet med fullelektronisk arkiv. Organisasjon-økonomi og personalkontoret Bemanningen utgjør 11,75 årsverk, økonomi- og personal 8,0 årsverk, rådgiverstillinger skole og barnehage 1,75årsverk, og IKT 3,0 årsverk. Det ble foretatt tilsettinger i stillingen som rådgiver skole , i ny-opprettet stilling som controller/økonomirådgiver , samt i nyoppretta stilling som rådgiver helse arbeidstaker gikk av med pensjon. Indikatorer som har hatt særskilt fokus: Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,2 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,5 4,8 4,9 5,0 Organisering av arbeidet 4,3 4,5 4,5 4,5 Nærmeste leder 3,8 3,6 4,4 4,5 Nærvær 93,5% 96,5% 90,3% 96% Resultatet indikatorene i tabellene, med unntak av fraværsindikatoren, er hentet fra medarbeiderkartleggingene som ble gjennomført både i 2010, 2011 og Samtlige indikatorer har ei positiv utvikling 3 års-perioden sett under ett. Nærværet ligger i 2012 på 90,3%, dvs. et sjukefravær på nesten 10%. Dette skyldes at flere arbeidstakere har vært langtidssjukemeldt i Fråværet er i liten grad arbeidsrelatert. Organisasjon-servicekontoret Servicekontoret har 5,5 årsverk, hvorav 0,5 årsverk har stått vakant i Enheten har i tillegg en person på tiltak via NAV. I 2012 gikk to medarbeidere av med pensjon. En medarbeider som hadde deltidsstilling, fikk, som følge av dette, utvidet stilling til 100%. I tillegg ble det tilsatt en ny medarbeider i 100% stilling Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat ,3 3,8 4,5 5,4 4,0 4,7 4,8 5,4 Fra medarbeiderundersøkelsen/bs: I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb? I hvilken grad løser dere felles arbeidsoppgaver på din arbeidsplass? Overordnet ledelse 3,3 3,6 4,0 4,6 Nærvær 92% 95,7% 47

125 2. Utfordringer. Økonomi. - Oppfylle økonomiplanen for Det er særdeles viktig å sikre den økonomiske handlefriheten, med et netto driftsresultat på minst 3%. - Ha fokus på en effektiv drift ved bruk av LEAN, som kan bidra til å sikre tilstrekkelige driftsmidler på de nye utfordringene som kommunen blir stilt ovenfor. Tjenester og organisasjon. Økonomi- og personal: - Fullføre implementeringen av nytt økonomisystem, og erstatte manuelle rutiner med elektronisk registrering. - Sikre god opplæring til brukerne av de nye økonomiløsningene. - Dokumentere og iverksette nye rutiner innen økonomi/lønn og personalområdet.. - Rullere delegeringsreglementet og etiske retningslinjer. - Rydde i personalarkivet, forberede overgangen til et elektronisk personalarkiv. - Gjennomgang av tjenesteindikatorene på enheten. IKT: - Ha spesielt fokus på de krav som stilles fra overordna myndigheter i forhold til bl.a. e-kommune, der vi får på plass en oppdatert IKT-strategi for kommunen vår. - Innføre VISMA flyt skole, med integrasjon til VISMA HRM. Servicekontoret: - Økte ressurser til kompetanseheving. - Arbeidet med full-elektronisk arkiv, med sikte på full innføring i løpet av 1. halvår Vurdering av bemanning ved Servicekontoret, når medarbeider på tiltak via NAV tar fagbrev årskiftet 2013/14. 48

126 Grunnskolen 1. Resultatvurdering. Nøkkeltall basert på KOSTRA Skaun k-gr S-T 2012 Landet 2012 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO, prosent 55,9 60,2 59,8 64,7 59,9 67,6 62,7 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidsordning (215), per komm. bruker Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), per elev Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 8,4 9,5 10,6 10,4 7,8 8,3 8,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 1-4.trinn 5,0 3,2 4,7 5,2 5,0 5,1 5,6 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent 5.-7.trinn 12,9 14,3 12,9 11,6 9,0 9,4 9,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent trinn 8,5 13,3 16,4 17,0 10,4 11,5 11,1 Overgang til videregående skole ,5 97,7 100,0 98,1 98,6 97,8 Gj.snittlig gruppestr, 1. 4.trinn 13,4 14,8 15,7 17,1 14,2 13,4 13,3 Gj.snittlig gruppestr, 5. 7.trinn 13,9 14,0 13,6 14,5 13,9 13,6 13,0 Gj.snittlig gruppestr, trinn 16,2 17,5 17,3 16,7 16,3 15,3 14,7 Andel elever som får spesialundervisning på ungdomsskolen fortsetter å øke, mens man ser at andelen totalt er tilnærmet lik forrige år. Det er klare utfordringer i forhold til tidlig innsats og forebygging av spesialundervisning når man ser den stigende gruppestørrelsen på 1.-4.trinn. Nasjonale prøver; Høsten 2012 ble det gjennomført nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. og 8. trinn, og på 9. trinn i lesing og regning. Resultatet fra de nasjonale prøvene vises i form av en gjennonsnittsscore. For 5. trinn framstår resultatene på en skala fra 1 3, mens på 8. og 9.trinn framstår resultatene på en skala fra trinn år Skaun Sør-Tr.lag Landet Lesing ,0 2,1 2, ,9 2,0 2,0 Regning ,9 2,0 2, ,8 2,0 2,0 Eng 2011 x x x ,9 2,0 2, trinn år Skaun Sør-Tr.lag Landet Lesing ,9 3,1 3, ,9 2,9 3,0 Regning ,9 3,1 3, ,8 3,1 3,1 Eng ,8 3,0 3, ,9 2,9 3,0 9.trinn år Skaun Sør-Tr.lag Landet Lesing ,3 3,5 3, ,4 3,5 3,5 Regning ,2 3,4 3, ,3 3,4 3,4 Resultatene på barneskolen er noe svakere enn fjorårets, mens ungdomsskolen kan vise til noe framgang i gjennomsnittsscoren. Regning er den ferdigheten som får lavest score på alle trinn. Resultatene er gjennomgått og drøftet på skolene, samt i fagnettverk for skoleledere. Alle enheter har utarbeidet tiltak på individ og systemnivå. Resultatene er behandlet i Helse-, oppvekst- og kulturutvalget. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng: År Skaun Sør-Tr.lag Landet ,7 39,7 39, ,6 39,5 39, ,7 39,7 39,9 Skolepoeng er summen av alle karakterer som føres på vitnemålet delt på antall karakterer multi-

127 plisert med 10. Resultatet for Skaun i 2012 ligger på samme nivå som resultatet i Sør Trøndelag, og tett under landet for øvrig. Elevundersøkelsen 7.trinn Skaun Sør-Tr.lag Landet Mobbing 1,3 1,4 1,4 Motivasjon 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,1 3,4 3,4 10.trinn Mobbing 1,3 1,4 1,4 Motivasjon 3,7 3,7 3,8 Faglig veiledning 3,2 3,0 3,1 Skolene i Skaun kommune gjennomfører Utdanningsdirektoratets elevundersøkelse. Resultatene viser en gjennomsnittlig score på en skala fra 1 5, der 5 er best for spørsmålene om motivasjon og faglig veiledning. For spørsmål om mobbing er 1 beste score. Sammenlignet med tidligere år er det en bedre score på spørsmål om mobbing, mens score spørsmålet om elevene opplever å få tilstrekkelig faglig veiledning er noe lavere. Fokusområder: Våren 2012 ble to prosjekt i forhold til kompetanseheving for lærere avsluttet. Det ene var Vurdering for læring. Fokus på vurderingsarbeidet har vært gjennomgående for hele året. Prosjektet Skriving i alle fag, i samarbeid med Skrivesenteret, ble også avsluttet. Arbeidet med lokale læreplaner for skolene i Skaun ble påbegynt. Det samme ble en revidering av skoleeiers system for skolebasert vurdering. Skolene i Skaun har i 2012 startet en treårig implementering av LP-modellen. Dette med mål om å utvikle et læringsmiljø som fremmer elevenes læringsutbytte, samt gi elevene en hensiktsmessig sosial kompetanse. 2. Utfordringer: Den digitale ferdigheten integreres i stadig større grad undervisningen i grunnskolen. Man opplever et økende behov for digitale verktøy. Dette både i den daglige undervisningen, men også i forhold til å få gjennomført pålagte nasjonale prøver og eksamener. Fra nasjonalt hold er det en styrt satsning på ungdomstrinnet. Det er tydelige forventinger om at undervisningen på ungdomsskolen skal gjøres mer praktisk og variert. Dette utfordrer både lærernes kompetanse og rammer i forhold til utstyr. Systematisering av arbeidet med elevenes grunnleggende ferdigheter må fortsette, da skolene i Skaun har som mål å få færre elever på laveste mestringsnivå på de ulike kartleggingsprøvene. Ferdigstilling av felles lokal læreplan vil være til hjelp i kvalitetssikring av arbeidet, men i tillegg er det behov for at lærere får ta del i Statens strategi for etter og videreutdanning. Dette har det ikke vært rom for i de foregående år, men det er ønskelig at dette prioriteres i 2013/2014. Dette gjelder spesielt i forhold til regning som grunnleggende ferdighet, da man kan lese ut fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver at det er her utfordringene er størst. Man kan vise til at gruppestørrelsen på de laveste trinnene blir større. Dette byr på utfordringer i forhold til tidlig innsats, samt ønsket om å redusere andel elever som har behov for spesialundervisning. Likevel vil tidlig innsats, godt vurderingsarbeid, et solid læringsmiljø og tilpasset opplæring være virkemidler for å få ned den økende spesialundervisningen. Skolene i Skaun ser at denne utfordringen må prioriteres høyt i de kommende år. 50

128 Barnehager 1. Resultatvurdering Nøkkeltall basert på KOSTRA Andel innbyggere 1-5 år med barnehageplass % Andel ansatte med førskolelærerutdanning, prosent Korrigerte brutto driftsutgifter i kr. pr. barn i kommunal barnehage Skaun k-gr S-T 2012 Landet ,2 89,3 89,5 89,5 90,6 93,8 90,1 44,6 39,7 38,4 38,0 31,6 40,8 33, Andel innbyggere 1-5 år med barnehageplass har ligget noe i underkant av 90% de siste 3 årene. Denne andelen ligger omtrent som for kostragruppe 7 og landet, men noe under gjennomsnittet for Sør-Trøndelag fylke. Andel ansatte med førskolelærerutdanning har gått ned fra 2009, men sammenligna med landet er dekninga fortsatt god. Sør-Trøndelag har noe høyere andel førkolelærere enn Skaun i Skaun kommune er kostnadseffektiv i drift av barnehager, og har betydelig lavere utgifter til barnehagene enn landsgjennomsnittet. arbeides generelt med å redusere sykefraværet i barnehagene, som i den øvrige organisasjonen. NAV har vært en god samarbeidspartner i arbeidet med å redusere sykefraværet. Etter åpningen en paviljong med 2 avdelinger ved Oterhaugen barnehage i august 2011, og en paviljong med 2 avd. ved Lyngstua under Børsa barnehage i desember 2011, så hadde Skaun full barnehagedekning fra august Utfordringer Økonomi Den største utfordringa for 2013 er å skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser inntil Møllebakken barnehage er ferdigstilt, samt å sikre tilfredsstillende dekning av førskolelærere. Mange av barnehagene begynner å merke slitasje på både uteområder/lekeapparat samt leker og utstyr, som det etter hvert blir viktig å få oppgradert og fornya. Tjenester Alle barnehagene arbeider i henhold til rammeplanen og de fagområdene som er angitt der, selv om barnehagene har noe ulik vektlegging av fagområdene. Fysisk miljø, informasjon, brukermedvirking og respektfull behandling er viktige tjeensteområder. Organisasjon Barnehagene deltar i regionalt samarbeid (Orkdal/øy-regionen) når det gjelder kompetanseheving. I tillegg har flere barnehager gjennomført interne opplæringstiltak, eller benyttet ulike eksterne tilbud. Sykefraværet på barnehagene varierer ganske mye, men er generelt sett forholdsvis høyt. Det Tjenester Alle barnehagene ser det som en viktig utfordring å drive med pedagogisk utviklingsarbeid for stadig å forbedre tilbudet til barnehagebarna, som barns medvirkning, brukermedvirkning og innføring av LP-modellen på oppvekstsentrene. Avvikling av ferie trekkes fram som ei utfordring, ikke minst økonomisk, da det krever en god del innleie av vikarer. Organisasjon For oppvekstsentrene vil arbeidet med å videreutvikle samhandling mellom barnehage og skole være et viktig arbeidsområde. 51

129 Fokus på nærvær, og redusert sykefravær er en viktig oppgave for de fleste barnehagene. Lite tid til administrasjon er en utfordring for de minste oppvekstsentrene, spesielt med tanke på samhandlingen mellom skole, barnehage og SFO og innføring av LP-modellen. 52

130 Kultur, fritid og frivillighet 1. Resultatvurdering Økonomi Regnskap Rev. Avvik i Avvik i Budsjett kr. % Utgift ,2 Inntekt ,4 Netto ,4 Av netto driftsresultat er ca. kr ,- øremerkede midler som er avsatt i bundne driftsfond. Dette gjør at enhetens reelle underforbruk er på ca. kr ,-. Underforbruket skyldes i all hovedsak følgende: Ubenyttede lønnsmidler ved kulturskolen, da vi deler av året har hatt vakant stilling pga. manglende aktivitet på dans/drama. For lite utbetalt vikarlønn ved sykdom. Timer er avlyst og tas igjen våren Innkjøpsmidler ved kulturskolen, pga. at bestilte varer ikke ble levert som avtalt innen utgangen av året. Mindre bruk av konsulenttjenester enn budsjettert. Mindre utbetaling av tilskudd enn budsjettert Det utlagte timetallet i kulturskolen er på samme nivå som tidligere år. Vi opplever fortsatt stor søkning slik at ikke alle kan få tilbud om plass, og ved utgangen av 2012 er det 98 elever på venteliste. Frivilligsentralens regnskap viser at kriteriene fra Kulturdepartementet er innfridd med tanke på lokal finansiering. Tjenester Kulturskolen har i 2012 hatt det samme undervisningstilbudet som de siste årene. Det ble gjennomført brukerundersøkelser for elever fra 8. trinn til voksne og for foresatte. Kun undersøkelsen for voksne, med snittresultat på 4,7, fikk stor nok deltakelse til å kunne benyttes i det videre arbeidet. Biblioteket har en liten nedgang i utlånstall sammenlignet med Det ble gjennomført brukerundersøkelse med snittresultat på 5,1. Innenfor kulturadministrasjonen brukes det en god del tid knyttet til arbeid opp mot lag og organisasjoner, i tillegg til å inneha hovedansvaret for fritidstilbudet for psykisk utviklingshemmede og Klubb1. En del tid brukes også på kulturtilbudet i grunnskolen, både generelt og gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Klubb1 har i løpet av året fått permanent drift, med fast åpningstid hver uke og stabil bemanning. I løpet av høsten er MOT gjeninnført, med hovedfokus på arbeid i ungdomsskolen. Frivilligsentralens base med frivillige har hatt en liten økning fra i fjor og består nå av 45 aktive personer. Organisasjon Enheten består p.t. av ca. 10,5 årsverk. Nærværet er på 92,7 %, noe som er en nedgang på 2,3 prosentpoeng fra foregående år. Hovedforklaringen på sykefraværet ligger i langtidssykmeldinger, men det er ingen tilbakemeldinger på at det er sammenheng mellom sykefraværet og forhold på arbeidsplassen. 2. Utfordringer Økonomi Arbeide med å gjøre budsjettering og økonomistyring best mulig i alle ledd Midler til faglig utvikling må prioriteres, slik at alle på enheten er i stand til å levere tjenester av best mulig kvalitet. Kunne jobbe mot å nå den nasjonale målsettinga om at 30 % av elevene i grunnskolen skal få et tilbud i kulturskolen. Dekningsgraden er nå på 17,5 %. Vedlikehold og utvikling av bibliotekets mediestamme i forhold til forventet utlånsvekst Økonomiske rammer til å gjøre større innsats innenfor ungdomsarbeidet. Tjenester Opprettholde fokuset på hvilke kjerneoppgaver som skal prioriteres, i dialog med politikerne. Opprettholde og utvikle kvaliteten på tjenestene som leveres av enheten. Fortsatt videreutvikle og styrke det helhetlige og tverrfaglige kulturarbeidet i kommunen. Vurdere og evt. forberede gjennomføring av brukerundersøkelser neste år. Organisasjon Finne best mulig arbeidsmodeller/-former for å få enheten til å fortsette utviklingen i felles retning. Fortsette jobben med å få enhetens tilsatte til å se på seg selv som en naturlig del av organisa- 53

131 sjonen Skaun kommune Leder må være like tilgjengelig for alle tilsatte på enheten, uavhengig av den enkeltes fysiske plassering. Kontinuerlig innsats for å holde nærværet oppe. Innleie av profesjonelle krefter Støttet av UDIR UKM Skaun kommune var (sannsynligvis for første gang) representert på UKM landsfinale Spesielle prosjekter kort presentasjon Vinterkulturuka 2012 Andre gangs gjennomføring i februar Kultur, fritid og frivillighet hadde ansvar for den overordnede koordineringen Lag og organisasjoner fylte uka med et rikholdig program Arrangementet hadde fin utvikling fra året før Bidro bl.a. til nye samarbeidskonstellasjoner, bruk av nye arenaer og til å synliggjøre stor kulturell aktivitet i kommunen Vedtatt gjennomført på nytt i 2013 Revyprosjekt i samarbeid mellom kulturskole og ungdomsskole Ei uke avsatt til intenst arbeid med produksjon av revy på 10. trinn, med forutgående skriveprosess i alle klasser. Revyorkester bestående av elever og lærere ved kulturskolen Filmbussen Sommertilbud til ungdom Produksjon av kortfilm med profesjonelle instruktører og profesjonelt utstyr Fløttardag Etter hvert et veletablert informasjons- og integreringsprosjekt Et vellykket tiltak hvor flere enheter jobber sammen mot felles mål Har høstet mange gode tilbakemeldinger og har bidratt positivt i omdømmebygginga for kommunen Ungdomskulturhelga Som ledd i utvikling av UKM, i samarbeid med Melhus kommune Forsøk på å få økt rekruttering til UKM og kulturskole, i disipliner som tradisjonelt har liten deltakelse 54

132 Helse, mestring og omsorg Helse, mestring og omsorg er en fellesbenevnelse for de fire enhetene Barn, familie og helse, Hjemmetjenesten, NAV sosial, og Rossvollheimen helse- og omsorgssenter. 1. Resultatvurdering Økonomi Ansvar Ansvarsnavn Regnskap Budsjett Avvik Avvik i % Fl ansv Barn, familie og helse , Hjemmetjenesten , NAV sosial , Rossvollheimen ,3 Sum Helse, mestring og omsorg ,9 Rammeområdet Helse, mestring og omsorg har et samlet mindreforbruk på kr Mindreforbruket skyldes i hovedsak økte inntekter knyttet til ressurskrevende brukere og noe lavere forbruk enn budsjettert i fht lønnsutgifter. Barn, familie og helse har hatt lavere lønnsutgifter til legetjenesten og innenfor avdelingen Psykisk helse. I tillegg har enheten hatt mer inntekter enn utgifter på Flyktningetjenesten. Mindreforbruket på Hjemmetjenesten skyldes i all hovedsak at inntekter knyttet til ressurskrevende brukere har vært noe lavt budsjettert, og dette har gitt en merinntekt i fht budsjetterte inntekter. Overforbruk på NAV sosial skriver seg merutgifter til lønn og økonomisk sosialhjelp. Overforbruk på Rossvollheimen helse- og omsorgssenter er knyttet til ombygging og innkjøp i forbindelse med innføringen av Samhandlingsreformen fra Dette gjelder etablering av nytt inngangsparti til Korttidsavdelingen for å lette ambulansetransport av pasienter som skrives inn og ut av sykehus, etablering av 1 observasjonsplass for å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus raskere og opprettelsen av et dagtilbud for personer med demens. Overforbruket må sees i sammenheng med tilskuddet Skaun kommune har mottatt for utskrivningsklare pasienter. Fra trådte Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter i kraft. Forskriften regulerer kommunens medfinansieringsansvar for egne innbyggeres behandling innen somatikk i spesialisthelsetjenesten, og betaling for utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Betaling for utskrivningsklare pasienter ble gjort gjeldende fra første dag fra og satsen ble økt til kr Kommunens medfinansieringsansvar for behandlingen av kommunens pasienter i spesialisthelsetjenesten utgjør 20% av de totale kostnadene. Regnskap Budsjett Forbruk i % Ansvarsnavn Avvik Samhandlingsreformen ,8 Skaun kommunes andel gjennom rammetilskuddet som er knyttet til Samhandlingsreformen er kr i Av dette utgjør medfinansiering av spesialisthelsetjenesten kr , mens utgifter knyttet til utskrivningsklare pasienter er beregnet til å utgjøre kr Skaun betalte totalt kr og hadde en kostnad på kr. 882 per innbygger i 2012 i medfinansiering av somatiske sykehustjenester. Dette viser et positivt avvik på kr , som avsettes i årsregnskapet som en kortsiktig fordring i hht anbefalninger fra Helsedirektoratet. Når det gjelder utskrivningsklare pasienter, har Skaun kommune ikke hatt utgifter knyttet til dette i Av de kr som ble beregnet i utgifter til utskrivningsklare pasienter, har kr gått til finansiering av Skaun kommunes andel i SiO. Dette gir et positivt avvik på kr , som skriver seg fra økt og fleksibel bruk av kommunens 13 korttidsplasser ved Rossvollheimen helse- og omsorgssenter. I tilegg har Hjemmetjenesten i perioder hatt økt trykk på sine tjenester. Tallene viser at kommunen har hatt fokus på å unngå å betale døgnpris for utskrivningsklare pasienter, ved å omlegge egne tjenester og bygge opp antall korttidsplasser. Økonomisk har 55

133 dette gitt seg utslag i at det ikke er betalt for noen døgn i 2012 Tjenester Rammeområdet inneholder de fire enhetene Barn, familie og helse, Hjemmetjenesten, NAV sosial og Rossvollheimen helse- og omsorgssenter. Pleie og omsorgstjenesten Skaun Skaun Skaun kommune-gruppe 07 Sør- Trøndelag alle kommuner Nøkkeltall basert på Kostra Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter 34,7 28,5 27,7 28,5 29,6 30,3 Institusjoner andel av netto driftsutgifter til pleie og omsorg Tjenester til hjemmeboende andel av netto driftsutgifter til plo Aktivisering, støttetjenester andel av netto driftsutgifter til plo Pleie og omsorgstjenesten består av hjemmebaserte og institusjonsbaserte tjenester, som i Skaun tilsvarer Hjemmetjenesten og Rossvollheimen. Tabellen viser at pleie- og omsorgstjenestenes del av kommunens totale driftsutgifter har gått ned de siste tre årene, selv om den fortsatt utgjør en betydelig andel. Innenfor pleie- og omsorgstjenesten bruker Skaun kommune mer av sine driftsutgifter til institusjon enn til hjemmeboende, og andelen til aktivisering/støttetjenester har økt noe. Kommunehelsetjenesten Skaun Skaun Skaun kommune-gruppe 07 Sør- Trøndelag alle kommuner Nøkkeltall basert på Kostra Netto driftsutgifter kommunehelse i prosent av samlede netto driftsutgifter 5,2 4,3 4,5 4,2 4,7 4,2 Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid, helse pr. innbygger Netto driftsutgifter til forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste pr. innbygger 0-20 år Netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger Kommunehelsetjenesten består av helsestasjonsog skolehelsetjeneste, fysio og ergoterapitjeneste og kommunal legetjeneste. Disse tjenestene er organisert under enheten Barn, familie og helse, sammen med Flyktningetjenesten, Psykisk helse og PPT. Tabellen viser at Skaun kommune ligger noe over landssnittet i netto driftsutgifter til kommunehelse i prosent av kommunens samlede driftsutgifter, mens netto driftsutgifter til diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger er vesentlig lavere enn landssnittet. Tabellen viser også at Skaun bruker relativt mye til forebyggende arbeid, som blant annet omfatter miljørettet helsevern. 56

134 Sosialtjenesten og barnevern Skaun Skaun Skaun kommune-gruppe 07 Sør- Trøndelag alle kommuner Nøkkeltall basert på Kostra Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i prosent av samlede netto driftsutgifter 2,4 2,4 2,3 3,1 3,6 3,8 Andel netto driftsutgifter i prosent til økonomisk sosialhjelp 57,2 57,6 54,6 46,2 40,7 44,4 Andel netto driftsutgifter i prosent til tilbud til personer med rusproblemer -0,3 2,3 4,1 11,0 17,9 16,6 Netto driftsutgifter i kroner til barnevern pr. innbygger 0-17 år Sosialtjenesten består av NAV sosial og har ansvar for økonomisk sosialhjelp, generell rådgivning, gjeldsrådgivning og rusoppfølging i Skaun. Tabellen viser at netto driftsutgifter i prosent av kommunens samlede utgifter er noe lavere enn både kommunegruppen, fylket og landet. Andel driftsutgifter til økonomisk sosialhjelp er høyere enn sammenligningsgrunnlaget, mens driftsutgifter til personer med rusproblemer er vesentlig lavere. Skaun er med i samarbeid om interkommunalt barnevern, med Orkdal som vertskommune. Tallene viser at Skaun bruker noe mindre til barnevern i kroner pr. innbygger 0 17 år enn de øvrige i kommunegruppen, Sør-Trøndelag og landet. Organisasjon Sum ant årsverk Nærvær i % 2010 Nærvær i % 2011 Mål i % 2012 Nærvær i % 2012 Enhet Barn, familie og helse 22,1 89,2 95, ,6 Hjemmetjenesten 52,2 89, ,5 90,5 NAV sosial 4,3 92,9 90, ,7 Rossvollheimen 68,6 87,4 90,5 92,5 90,9 Sum Helse, mestring og omsorg 147,2 89,7 91,4 93,3 92,7 Nærværet for de fire enhetene har steget de siste 3 årene, og det er iverksatt flere tiltak for å forebygge fravær og tilrettelegge for arbeidsnærvær. Systematisk arbeid med langsiktig planlegging og kjennskap til virkemidlene som finnes gjennom IA-avtalen kan ha bidratt til å underbygge den positive utviklingen. Enhetene har også hatt en bevisst satsning på utvikling og kompetanseheving, ved å legge til rette for videreutdanning på både fag- og høgskolenivå. 115 medarbeidere avsluttet et 2- årig opplæringsprogram i Demensomsorgens ABC i 2012, mens 10 hjelpepleiere/aktivitører gjennomførte videreutdanning i Fysisk aktivitet og kulturarbeid. Flere høgskoleutdannede er i gang med videreutdanning innenfor relevante fagområder som blant annet aktivitet og bevegelse, psykososialt arbeid blant barn og unge, samt samhandling og nyskaping. 2. Utfordringer Økonomi Samhandlingsreformen er en retningsreform og innebærer at kommunen skal endre fokus fra behandling til forebygging. De økonomiske incentivene til dette er innføringen av plikten til medfinansiering av somatiske sykehusinnleggelser og reduksjon i antall liggedøgn i sykehus, ved betaling for utskrivningsklare pasienter fra første dag. Kommunal medfinansiering av somatiske sykehustjenester gjennomføres ved at kommunen betaler et a` konto-beløp hver måned, som avregnes året etter. Det utredes for tiden lignende modeller knyttet til psykisk helse og rusbehandling, og dette er det knyttet en del usikkerhet rundt. Kommunen har ikke mottatt egne overføringer til å styrke arbeidet med forebygging, da dette er forutsatt løst gjennom eksisterende rammer. 57

135 Tjenester Skaun kommune deltar i SiO (Samhandlingsenheten i Orkdalsregionen) som er et samarbeid mellom 12 kommuner i nedslagsfeltet til Orkdal sjukehus, med Orkdal kommune som vertskommune. Den åpnet Øyeblikkelig hjelp sengepost ved Orkdal sjukehus med 7 planlagte senger. Skaun kommune mottok kr til disse sengene i 2012 og det er forventet tilsvarende beløp i Tilskuddet går inn i SiO til drift av sengeposten og er en inntekts-utgiftspost. Skaun kommune vil følge bruken av de kommunale sengeeplassene nøye, for å kunne vurdere behovet for en slik sengepost som et supplement til de kommunale korttidsplassene. Organisasjon For å kunne forebygge mer og behandle mindre, kreves det at organisasjonen endrer sitt fokus. Hjemmetjenesten har nylig startet et prosjekt innen Hverdagsrehabilitering, som handler om å kunne sette brukergruppen i stand til å mestre mer av hverdagsaktivitetene selv. Dette krever ny kompetanse blant de som jobber med disse brukerne, og vi ser behovet for å øke ergoterapiressursene. Barn, familie og helse har flere tiltak som retter seg mot tidlig innsats overfor barn og unge, og spesielt barn som allerede er i eller er utsatt for å havne i en risikogruppe. I tillegg er koordineringen av arbeidet med psykisk helse og rus satt på dagsorden, og dette er noe det vil jobbes med i de kommende årene. Målet er å avklare roller og ansvarsområder, slik at brukerne oppfatter tjenestene som helhetlige og koordinerte. 58

136 Teknisk kontor og beredskapskontoret Indikatorer for Teknisk kontor Organisasjon: INDIKATOR: Mål 2013 Faglig/ 4,4 4,6 5,0 5,1 personlig utvikling Fysiske 4,3 4,0 4,1 4,3 arbeidsforhold Medarbeidersamtale Nærvær 0,95 0,96 0,93 0,94 Byggesaksundersøkelse: INDIKATOR: Mål 2013 Informasjon 4,4 4,4 4,6 4,7 Tilgjengelighet 4,5 4,6 4,6 4,7 Dette skal også være fokusområder for resten av Teknisk kontor. Kontoret omfatter samfunns- og tekniske planer, ledelse av drift- og investeringsprosjekt, landbruks- og viltforvaltning, samferdsel, Husbankog boligtjenesten, eiendomsutvikling samt brannog redningstjenesten. Resultatvurdering Økonomi: For Teknisk kontor (administrativt) har vi et positivt avvik på beskjedne kr Dette henger bl.a. sammen med fordelte kostnader (lønn til prosjektingeniørene) og refusjon på sykepenger. Tjenester: Arbeidet med kommuneplanens arealdel ble startet opp i 2012 ved at det ble vedtatt planprogram og avholdt folkemøter for samfunnsplanen som også omfattet arealplan. Det er gjennomført følgende tiltak på bygg og anlegg i 2012: Ombygging på Rossvollheimen i forbindelse med etablering av dagtilbud til personer med demens Asfaltering av Fredlyvegen, Børsa Utomhusanlegg på Lyngstua og Oterhaugen barnehager I september 2012 vedtok kommunestyret å bygge ny barneskole i Børsa. Ny trafikksikkerhetsplan ble vedtatt for 2012 og kommende 4-årsperiode. Arbeidet med ferdigstillelsen av reguleringsplan for Fv 802 ble fullført rett før årets slutt og endelig vedtak gjort tidlig i Bevilgning for driftstiltak i 2012 som ikke er gjennomført/sluttført i løpet av året, er flyttet til Dette gjelder ny Børsa skole, reguleringsplan Ølsholm, grunnundersøkelser Børsa og Buvika, reguleringsplan Fv 802 og naturtypekartlegging. Videre er det påløpt kostnader på tiltak som ikke har egne bevilgninger. Brann og redning har et negativt avvik på brann og redning som i hovedsak skyldes underbudsjettering på lønn. Overskuddet, hvis man ser bort i fra underbudsjetteringa på brann og redning, vil ikke betegnes som egenskapt og ikke bedt om å videreføres i På eiendomssida kan spesielt nevnes arbeid med erverv av grunn til renseanleggene i Børsa og Buvika som nå nesten avsluttet etter at det ble gjennomført rettslig skjønn i vår. erververv av friområdet Ølsholm, Saltnessandsaken, som bl.a. omfatter bygging av veg 11og erverv av veggrunnen. Saken fortsetter også inn i eiendomsgrense-sak på Ilhaugen, hvor flere grunneiere, deriblant kommunen, er stevnet for jordskifteretten. avtale om erverv av grunn til bruk for Skaun bygdemuseum blir oppmålingen snart sluttført. Skaun kommune har i 2012 lagt ut tre eiendommer for salg, og to av disse ble solgt.

137 Det har i 2012 vært et press på avklaring av økonomisk og arbeidsmessig fordeling av ansvar for infrastrukturtiltak ved utbygging i Skaun kommune. Dette gjelder spesielt for Børsa og Viggja. Årsaken er rekkefølgekrav som utbyggerne synes det er utfordrende å innfri og politikerne har bedt rådmann om å se på mulige løsninger. Parkeringshuset ble høsten 2012 igjen klart for utleie. Ca 60 % av parkeringshuset utleid pr. nå. Vi hadde en økning i antall søknader på startlån fra 42 i 2011 til 54 i I 2012 lånte vi ut i overkant av 11 millioner. Vi opplever at det nå er flere som sliter med gjeld og som søker om refinansiering for å kunne beholde boligen. Kommunen har stort belegg i de kommunale leilighetene, og de står tomme i svært kort tid ved ut og innflytt. Mangelen på kommunale boliger øker i kommunen. I 2012 kjøpte vi to nybygde flyktningeboliger i Møllebakken i Buvika. I 2012 hadde vi i gjennomsnitt ca 105 statlig bostøttemottakere. Skaun har ligget rundt dette antallet over flere år og vil trolig ikke endres vesentlig før regelverket endres. Under årets jakt ble det felt 94 elg, 105 hjort og 24 rådyr, som er på samme nivå som I 2012 hadde vi en klar økning i aktiviteten innen skogbruk. Det ble avviket totalt m3 tømmer, plantet skogplanter og foretatt ungskogpleie på 630 dekar. Det ble holdt to skogdager med rundt 40 oppmøtte på hvert arr. og en skoleskogdag for vel 90 elever fra 8.trinnet ved Skaun ungdomsskole. Dette ble utført i samarbeid med Skaun skogeierlag og Orkla skogforum. Disse samarbeidene er positive og populære! Med en kombinasjon av kommunal bevilgning og tilskudd fra fylkesmannen ble det gjennomføret naturtypekartlegging. Rapporten forventes i På jordbrukssida er det fortsatt en liten nedgang i antall foretak som søker produksjonstillegg. Men tilskuddssummen er ganske stabil da det totale arealgrunnlaget er stort sett det samme. I Mattilsynets floghavreliste er det registrert 24 bruk i Skaun med floghavre. Her er for øvrig Melhus registrert med 85, Trondheim med 123 og Orkdal/Meldal med ett bruk. Det var 8 konsesjonssaker i Arbeidet med oppdatering av gårdskart tar fortsatt mye tid. Grunnlaget for ny oppdatering i 2013 ble lagt i Beredskapskontoret har også i år vært organisert slik at administrasjon og faglig ledelse av tjenesten kjøpes av Orkdal kommune. Dette gjelder brannsjef og faglig ledelse av forebyggende og beredskap. Det er til sammen gjennomført 30 tilsyn på særskilte brannobjekter i Skaun. Organisasjon: Tjenesteområdet Teknisk kontor eksklusivt gebyrrelaterte tjenester har lønnsmidler til 7 årsverk, fordelt på 10 personer. Flere av medarbeiderne har arbeidsoppgaver både i og utenfor gebyrområdene. Siste halvdel av året ble vi fulltallige men fortsatt har vi noe langtidssykefravær. Sykefraværet i 2012 var 7,2 %, noe som er en dobling siden forrige år. Hovedårsaken til dette er to langtidssykmeldinger. Sykefraværet er ikke relatert til arbeidsoppgavene. Forøvrig er vi i den heldige situasjonen at vi har god fordeling både kjønns- og aldersmessig. Også i år ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse på slutten av året. De største utfordringene er å få tid nok til å gjennomføre alle arbeidsoppgavene, at man har ansvaret for flere fagfelt og at man er alene på disse. Det trekkes også frem at det er dårlig inneklima i lokalene. Som oppfølging av forrige medarbeiderundersøkelsen har vi fortsatt med både felles og individuell opplæring, noe overskuddet fra i fjor har gitt oss muligheten til. Dette er positivt mottatt! I løpet av året gikk en medarbeider over i en annen stilling i kommunen og en annen sluttet. Vi fikk 3 nye medarbeidere, hvorav en vikar for en kortere periode. Flere har gjennomført fordypnings- og oppdateringskurs innen fagfeltene sine. 3 medarbeider har tatt videreutdanning innen hhv. prosjektledelse og grunnerverv. 2. Utfordringer Økonomi: Den er fortsatt en utfordring å etablere bedre samsvar mellom forventninger som stilles til de oppgaver som skal løses og de og personal- og økonomi-ressursene vi har til disposisjon. Det er et 60

138 økende behov for å leie inn konsulentbistand både pga. kompliserte saker men også fordi det er snevre fagfelt hvor vi ikke har kompetansen i egne rekker. Tjenester: Fortsatt utredes muligheten for interkommunalt samarbeid innen brann, redning og feiing, oppmåling og byggesak, inkludert tilsyn og ulovlighetsoppfølgning. Det er behov for et større faglig nettverk. Man møter til stadighet på spørsmålet om eiendomsforholdet knyttet til veg og veggrunn. Årsaken er at mange kommunale veger fortsatt ligger på privat grunn og ikke er ervervet og fradelt. Skal dette gjennomføres vil det bli behov for midler til erverv og fradeling/oppmåling. Statlige/sentrale krav og forventninger kommer stadig opp som tema. Her nevnes kort følgende: Ønske om vegadresser til alle eiendommer. Kostnaden for kommunen vil være opp i mot 2 mill. Vannressursplan som vil være basert på karakterisering av vannforekomstene og mål for disse. Organisasjon: Medarbeiderundersøkelsen viser at vi fortsatt kan ha nytte av å ha fokus på egenopplæring, og interkommunalt samarbeid på flere tjenesteområder. Det er fortsatt utfordrende å få tid til å gjøre arbeidsoppgavene. Dette gir seg utslag i bl.a. lang saksbehandlingstid. Medarbeiderne opplever at både våre brukere og offentlige myndigheter stadig stiller større krav til tjenestene vi leverer og med et bredt fagfelt og begrensede ressurser er dette til tider en utfordring. 61

139 Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Omfatter private plansaker, bygge- og fradelingssaker, ledelse av drift- og investeringsprosjekt innen VA, forvaltning innen VA, oppmåling, feiing og slambehandling. 1. Resultatvurdering Økonomi: Selvkostområdene finansieres ved å ta gebyrer for tjenestene som ytes. Over- og underskudd holdes adskilt i egne bundne fond for hvert enkelt gebyrområde. På plan- og byggesaker har i et underskudd som skyldes merforbruk lønn og inntektsvikt. For kart og oppmåling har vi også i år et positivt netto driftsresultat, noe som skyldes høyere inntekter og lavere utgifter til varer og tjenester enn budsjettert med. På feiing har man et mindreforbruk på lønn og kjøp av tjenester. Fra før har vi et negativt fond på ca. kr Selvkostområdet slam omfatter hovedsakelig administrative kostnader for kommunen. Netto driftsresultat er ca. kr , noe det også var i fjor. Overskuddet er planlagt brukt til delfinansiering av vannressursplan. Også i år ble det mottatt 2 nye reguleringsplaner til behandling i løpet av året, samt at vi har jobbet med og sluttført tidligere innleverte planforslag. Dette medførte at ressursbruk på behandling av private planforslag var relativt lik foregående år. I tillegg har vi behandlet to egne reguleringsplaner. I 2012 ble det behandlet 234 bygge- og fradelingssaker. Dette er en nedgang på 85 saker fra rekordåret 2011, men det samme antallet som i Det er også i år gjennomført brukerundersøkelse på byggesak. Vi ser at brukerne av denne tjenesten er godt fornøyd med de tjenestene vi leverer. Generelt er det en økende mengde klagesaker som medfører ekstra tidsbruk og lengre saksbehandlingstiden på de ordinære plan- og byggesaker. Det ble produsert totalt 57 målebrev, noe som tilsvarer 15 flere enn foregående år. Vi har videre hatt 9 husutsett, noe som er en reduksjon på 22 siden året før. Årsaken er at vi ikke har hatt tid til å gjennomføre disse og utbygger kan bruke private konsulenter i stedet. 62 Vannbruksplanen for perioden ble vedtatt i juni Den har et noe lavere aktivitet på tiltaks-siden enn den forrige perioden, som var preget av høy aktivitet og store investeringer spesielt avløp-siden. På vannsida sluttførte man prosjektet med å tilkoble det private vassverket Skjetne vassverk til det kommunale vassverket. Utskifting asbestsementledninger og separering avløp i Brekka (Brekka II) var i hovedsak utført i 2011, men asfaltering og ferdigstillelse av det siste strekket ble gjort i Videre ble det utskiftet ett strekk med asbestsement-vannledning ved Gammelgarden. Tilbygg for personalrom for Malmsjøen sto også ferdig i 2012, og sørger for at arbeidsmiljø og hygiene for personell er betydelig forbedret og i samsvar med dagens krav. På avløpssida er det lagt ny overføringsledning for avløp fra Venn til Eggkleiva renseanlegg, med pumpestasjon i Buskosen og pumpeledning gjennom Laugen. 3 nye avløpspumpestasjoner i Buvika ble sluttført i år og satt i drift og pumper nå avløpsvannet fra Brekka, Buvik sentrum og Lykkjneset til renseanlegget på Ølsholm. Tidligere gikk dette urenset ut i fjorden. Feiervesenet er en del av Beredskapskontoret, og er bemannet med to årsverk, hvorav 60 %-stilling er forbeholdt tilsyn (eks. gebyr). Det er innført behovsprøvd feiing, d.v.s. at det er ulike feieintervaller avhengig av fyringsmønster. Dette har vist seg å gi en langt bedre kvalitet på feiingen, antall pipebranner er tydelig redusert etter innføring av behovsprøvd feiing. Vi har nå gjennomført tilsyn av ildsted i alle boligene i kommunen, og framover nå skal alle ildsteder i kommunen kontrolleres hvert fjerde år. I år er det gjennomført omtrent 1600 feiinger og foretatt ca. 550 tilsyn. Organisasjon: Tjenesteområdet har 5,6 årsverk. Brann, redning og feiing kommer i tillegg. 2. Utfordringer Økonomi: For alle gebyrrelaterte tjenester er utfordringen å levere rimeligst mulig tjenester innefor et avklart kvantitets- og kvalitetsnivå.

140 Tjenester: Både på vann- og avløpssida må det jobbes videre med å få på plass rutiner for internkontroll. Også andre private vassverk i kommunen har ytret ønske om tilkobling til kommunalt vassverk, og det ble på denne bakgrunn vedtatt å starte en prosess for å kartlegge og vurdere dette. Dette er en utvikling man også ser i andre kommuner. Vi har store utfordringen med å tilby tjenester som skal være 100 % selvfinansiert på disse områdene. Sakene vi får til behandling ofte er komplekse, det klages mer, noe som igjen fører til mange møter, brev og saksframlegg for politisk behandling og påfølgende klagebehandling. Dette er tidkrevende og stiller ekstra krav til kompetanse, som vi stadig oftere må innhente utenifra. En annen trend er også tips og meldinger om tiltak som ikke er byggesøkt og som krever tilsyn med påfølgende behandling. Organisasjon: Innen alle tjenesteområdene er det viktig å vedlikeholde og høyne kompetansen. Samtidig er det en utfordring å tilpasse antall ansatte til saksmengden. For liten kapasitet fører til lang saksbehandlingstid og tilbakebetaling av gebyrer mens for høy kapasitet igjen fører til økonomiske overskridelser. 63

141 Driftskontoret 1. Resultatvurdering. Økonomi Totalt har Eiendomsdrift et merforbruk på knapt kr. 950 tusen. Vaktmester / renhold fikk et meget positivt resultat. Dette skyldes først og fremst lavere energikostnader enn budsjettert. Vegbudsjettet har et meget stort overforbruk. Det skyldes at krav fra Fylkeskommunen på 1 mill. er lagt inn i regnskapet (krav fra 2005 i forbindelse med fylkesvegpakken). Vi har heller ikke mottatt refusjon fra Statens vegvesen for drift av veglys og gangveg langs FV 800. I fjor var dette beløpet ca. kr P-anlegget fikk et pent overskudd som skyldes tilskuddet på kr fra Statens vegvesen for Park and Ride. Dette var ikke budsjettert. Selvkostområdet vann og avløp gikk litt i pluss i forhold til budsjett. Årsak, eiendomsavgiftene var for lavt budsjettert. Tjenester. Resultat Resultat Mål Resultat Service og tilgjengelighet Informasjon Et dårlig resultat når det gjelder service og tilgjengelighet. Vi kjenner en del av årsaken til resultatet, og vil ha sterkt fokus på dette punktet framover. Organisasjon Resutat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Faglig og personlig utvikling Innhold i jobben Nærmeste leder Nærværsmål Dårlig resultat når det gjelder faglig og personlig utvikling. Vi vil fortsatt sette punktet på dagsorden. Nærværsmålet er nådd men vi vil jobbe videre med punktet med mål om enda bedre resultat. 2. Utfordringer Økonomi og tjenester: Både renhold og vaktmester har stort behov for fornying av teknisk utstyr og maskiner. Dette fordi mye er utslitt samt at nytt utstyr vil gjøre oss betydelig mer effektiv. Det vil også være behov for avklaring av arbeidsoppgaver mellom vaktm. / renhold og brukere. Dette er under arbeid. Energieffektivisering er et område som må prioriteres også her er arbeid i gang som forhåpentligvis vil gi positive resultater. Nødvendig med fokus på optimal drift av våre anlegg innen vann og avløp.. Vi vil fortsette lekkasjesøkingen på vannledningsnettet samt redusere inntrenging av overvann på avløpsnettet. Dagens ressurser til veg gir oss ingen mulighet til å vedlikeholde vegkapitalen på en tilfredsstillende måte. Midlene vi har tilrådighet rekker kun til det som er absolutt nødvendig, og da er vi avhengig av en snill vinter. Organisasjon: Mange renholdere har deltidsstillinger, flere av disse har ønske om heltid, noe vi prøver å etterkomme så langt som praktisk mulig. Vi mangler fremdeles en person som kan ta seg av planlegging av vedlikeholdsoppgaver og ikke minst oppfølging av vedlikeholdsplan, derfor faller mye av planleggingsarbeidet på den enkelte vaktmester. Dette går selvsagt på bekostning av praktisk oppgaveløsning. (jf også revisjonsrapport om eiendomsdrift fra 2011.) Uteseksjonen fikk på plass driftsleder i 2012, noe som er svært positivt for arbeidsmiljøet og effektiviteten. Målet må være å gjøre enheten enda mer fleksibel når det gjelder fordeling av arbeidsoppgaver. 64

142 ÅRSMELDING 2012 DEL II ÅRSMELDINGER FRA ENHETENE 1

143 Forord Del II av Årsmeldingen for 2012, inneholder enhetenes årsmeldinger, slik den enkelte enhetsleder har beskrevet resultater og utfordringer. Det er ikke foretatt korrigeringer eller endringer av tekst eller innhold, men av hensyn til dokumentets omfang og utseende, er det gjort endringer i skrifttyper, oppsett, og overskrifter. Bilder og forsider, som enkelte enheter har benyttet i sine årsmeldinger, er også tatt bort. 2

144 Innholdsfortegnelse Økonomi og personalkontoret/ikt og Fellestjenestene... 4 Servicekontoret... 9 Buvik skole Børsa skole Viggja skole Skaun ungdomsskole Jåren-Råbygda oppvekstsenter Venn oppvekstsenter Børsa barnehage Ilhaugen barnehage Oterhaugen barnehage Pundslia barnehage Viggja barnehage Kultur, fritid og frivillighet Barn, familie og helse Nav Skaun Rossvollheimen Hjemmetjenesten Teknisk kontor og beredskapskontoret Driftskontoret

145 Økonomi og personalkontoret/ikt og Fellestjenestene RESULTATVURDERING. Økonomi Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,4 Inntekt ,8 Netto ,7 Tilleggsbevilgninger i løpet av året: Tiltak Næringshagen i Orkdalsregionen Skjønnsmidler til elektronisk styringsverktøy i den helhetlig styring LEAN-arbeidet Beløp Dekning Økt rammetilskudd Økt rammetilskudd Tilskudd KLP kr. 200, overskudd 2011 kr Breibånd Vassbygda Overskudd 2011 Vennskapskommunetreff Overskudd 2011 Promotering Skaun kommune Overskudd 2011 Overskuddsoverføring sentraladministrasjonen Overskudd 2011 SUM Budsjettområde sentraladministrasjonen fikk et driftsresultat med et mindreforbruk på kr ,-. Avviket i kr. og % på de ulike ansvarsområdene framgår av tabellen under. Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Formannskap/kommunestyre ,5 Kontrollutvalg og revisjon ,2 Rådmann/ass.rådmann ,2 Servicekontoret ,3 Økonomikontor ,1 Div.fellesutgifter ,8 EDB-utgifter ,4 Overformynderiet ,0 Sum stab og fellesutgifter, IKT mv.: ,3 Premieavvik, premiefond, mv ,6 Budsjettområde sentraladministrasjonen ,2 Som tabellen viser, ga premieavvik/premiefond mv. vedr. pensjonsordningene, et positivt avvik på kr ,-. Her inngår også en ubenyttet lønnsreserve på kr ,-. Drifta for øvrig på sentraladministrasjonen ga et mindreforbruk på kr ,-. Det positive avviket på formannskap/kommunestyre skyldes økt inntekt i form av gavemidler på kr (Bjarne Espaas dødsbo). Midlene er i regnskapet avsatt til et bundet driftsfond. I realiteten viser resultatet på formannskap/kommunestyret et merforbruk på kr ,-, som har kommet på lønnsposter og møtegodtgjøring. Kontingent og kjøp av 4

146 tjenester til næringshagen i Orkdalsregionen kom på kr ,-, som er iht. budsjettet. Mindreforbruket på kontrollutvalg og revisjon skyldes reduserte utgifter på kontrollutvalgets virksomhet. Til revisjonstjenester og sekretariatstjenestene fra Konsek er det brukt kr ,-. Rådmann/ass.rådmann fikk ei mindreutgift på kr , som skyldes at tiltredelsen av ny rådgiver helse skjedde seinere enn forutsatt i budsjettet. Servicekontoret fikk et overforbruk på kr ,-. Forklaring på avviket er gitt under årsmeldinga fra servicekontoret. Økonomikontoret fikk et overforbruk på kr ,-. Kjøp av interkommunale tjenester er belastet med kr ,-, hhv. kr til arbeidsgiverkontroll og kr ,- til skattesamarbeidet. Mindreforbruket på div. fellesutgifter ble kr ,-. Innsparingene har kommet på ulike driftsposter som kurs, telefon, kommunal servering, div. leide tjenester og leasing av kopimaskiner. Vi-samlinga kom på kr , og NAV har bidratt med kr i tilretteleggingsmidler. Budsjettet var på kr ,-. Lean arbeidet fikk ei utgift på kr ,- (ekskl. mva.), herav kr i lønnsutgifter, kr i innkjøp av møbler til kursrommet Venn, kr til div. inventar og utstyr, og kr til div. materiell/rekvisita og konsulent. Finansieringa av tiltaket med eksterne tilskudd hhv. kr ,- fra KLP, og kr ,- i tilretteleggingstilskudd fra NAV. Resten ble dekket av driftsfondet med kr ,- og innafor bevilget ramme. Tilleggsbevilgningen til promotering av Skaun kommune ble ikke benyttet fullt ut. Arbeidet ble påbegynt i 2012, men hovedsatsingen, produksjon av en film, blir sluttført i EDB-utgiftene viste et mindreforbruk på kr ,-. Innsparingene har kommet på lønn/sjukerefusjoner med om lag kr , og reduserte utgifter til konsulentkjøp, service- og driftsavtaler. Bevilgningen til breibåndsutbygging til Vassbygda på kr ,- ble spart inn, da fylkeskommunen dekket opp vår andel. Fellesutgifter til grunnskolen og barnehagene. Sentraladministrasjonen har også ansvaret for fellesutgiftene for grunnskolen og barnehagene, med et merforbruk på hhv. kr og kr ,-, kfr. tabellen under. Avvik i Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr % Fellesutgifter grunnskolen , Fellesutgifter barnehagene ,1 Overforbruket på fellesutgifter grunnskole på kr ,-, skyldes hovedsaklig økt utgift til skoleskyss, og gjesteelever i andre kommuner. Et økende antall elever i grunnskolen i Skaun får følger for utgifter til ordinær skoleskyss. Kommunen har også en kostnad i forbindelse med skyssrettighet til gjesteelev i annen kommune, som ikke har samsvart med budsjettet. Budsjettet til skoleskyss ble forøvrig økt med kr i forbindelse med økonomirapport 2/12, men skoleskyssen fikk ytterligere en økning med om lag kr Skoleskyssen utgjør nå om lag kr ,-, 5

147 og refundert skoleskyss om lag kr , dvs. ei netto utgift på i underkant av kr ,-. Antall gjesteelever i andre elever et en forholdsvis uforutsigbar utgiftspost. Skaun kommune har i 2012 vært nødt til å kjøpe tjenester fra andre kommuner i større omfang enn budsjettert, også her er andel av overforbruket knyttet til elev som får et tilpasset opplæringstilbud i annen kommune. I tillegg har salg av undervisningstjenester til andre kommuner sviktet med kr ,-. Til sammen har dette gitt en svikt på om lag kr ,-. Overforbruket på fellesutgifter barnehagene, skyldes at det ikke var mulig å gjennomføre innsparingen på kr som forutsatt i budsjettet, i tillegg har kjøp av barnehageplasser i private barnehager i andre kommuner økt utover budsjettet med kr ,-. Samla utgjør utgiftene til slike kjøp kr , hhv. kr til Melhus og kr til Trondheim. Søknad om overføring av overskudd/underskudd m/begrunnelse. Oppsummert så er det regnskapsmessig mindreforbruket for budsjettområdet sentraladministrasjonen på om lag kr , da er premieavvik mv. samt lønnreserven holdt utenfor. Mindreforbruket som gir grunnlaget for søknad om overføring av overskudd til neste år, må imidlertid vurderes ut i fra følgende forhold, gavemidler etter dødsbo som er avsatt til bundet driftsfond, utbygging breibånd Vassbygda som ikke fikk noen utgiftsmessig belastning for kommunen, og arbeidet med profilering som ikke ble ferdigstilt i Søknaden om overføring av overskudd har et omfang på kr ,- inneholder følgende element: Profilering av Skaun kommune: - Film kr Profileringsmateriell/oppdatering logo mv. ifbm med ny kommuneplan kr Div. vedlikehold/oppgradering Skaun rådhus: - Nye gardiner og oppgraderinger av arbeidsplasser kr Breibåndsutbygging iht. inngått intensjonsavtale kr Intensjonsavtalen som er inngått mellom fylkeskommunen og Skaun kommune omfatter utbygging av breibånd til Sagberget, Vigdal, Lereggen og Våttan. Total kostand for prosjektet er kr , hvor Skaun kommune sin andel er på kr ,-. I tillegg deltar Norsk forskningsråd med kr ,- (FAD-midler) og fylkeskommunen med kr ,-. Utbygginga skal fullføres i løpet av Tjenester Området inneholder koordinering/samordning av arbeidet med budsjett/økonomiplan, føring av kommuneregnskapet, koordinering kommunal fakturering og innfordring, lønnsfunksjonen, refusjoner sjukepenger opp i mot NAV, personalarbeid, IKT-tjenester, samt rådgiverstillinger på skole- og barnehageområdet. Visma ble valgt som ny hovedleverandør for IKT-løsninger innen økonomi, lønn og personal. Innkjøpet skjedde i samarbeid med 5 andre kommuner i Orkdalsregionen. Kontrakt ble inngått i oktober 2012, og systemet var operativt fra første lønnskjøring i januar Innkjøpsprosessen og samarbeidet med de andre var en krevende oppgave, men likevel en positiv opplevelse, som ga oss et godt resultat og gode IKT-løsninger. De som var involvert i innføringa av de nye systemene fra kommunen, la ned en formi- 6

148 dabel arbeidsinnsats, og til tross for at det ble leid inn ekstrahjelp, gikk det med betydelige ressurser til å få løsningen oppe å gå til kjøring av lønn i januar. Dette kom opp på de ordinære driftsoppgavene. I tillegg brukte også Skaun kommune en del ressurser som prosjektleder for samarbeidskommunene opp i mot Visma. Resultatindikatorer for økonomi- og personalkontoret: Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Flyt i regnskapsbilag 87% 80% 95% Riktig utbetalt lønn 100% 100% 100% 100% Indikatoren Flyt i regnskapsbilag måler andelen faktura betalt til rett tid. Stikkprøvemålinger i 2012, viser at 80% av fakturaene blir betalt til rett tid. En vesentlig del av de fakturaene som ble betalt etter fristen, ble betalt 1-2 dager for seint. Indikatoren viser at enhetene har et forbedringspotensiale på fakturabehandlingen. Det er ikke registrert målbare uregelmessigheter ved lønnsutbetalingene. Indikatorene som er brukt for å utførelsen av tjenester på betaling og lønn bør gjennomgås, for å vurdere innhold og målemetode. Innenfor IKT-området fortsatte arbeidet med å fornye utstyr og programvare: Oppgradering av nettverk alle enheter, nye servere, datamaskiner og lisenser. Omfattende arbeid med e-meldinger (Samhandlingsreformen) Oppgradering av ESA (sak og arkivsystem), og innføring av nytt økonomisystem. Nye datamaskiner til elever og lærere, oppgradering av elevservere og smartboard i klasserom. Tjenester rådgiver grunnskole har vært engasjert i: Leder for fagnettverk for skoleledere Regionssamarbeid for skoleleder i Orkdal/Øy Kommunal LP-koordinator for skole og for pilotprosjektet LP i barnehagen KS Effektivitets nettverk; Utsatte barn og unge Nettverk Folkehelse i Skaun. Noen hovedtema for 2012: LP-modellen i skole og barnehage Lokale læreplaner Skolebasert vurdering Fagnettverk for styrerne i barnehagene har hatt månedlige møter i Rådgiver i stab for barnehagene har deltatt på disse møtene. Også private barnehager er invitert. Noen hovedtema i 2012: Innføring av LP-modellen i de barnehagene som er tilknyttet oppvekstsentrene. Særavtale for barnehager (SFS 2201), vedr. bruken av den ubundne tiden til førskolelærerne. Samarbeid med PPT ang. rutiner for spesialpedagogiske midler og tidlig innsats. Utsatte barn og unge. Styrerne delaktig i utarbeidelse av plan. Kompetanseutvikling i samarbeid med Orkdal/øyregionen. Samordnet opptak. Felles opptak kommunale og private barnehager. Overgang barnehage - skole. Organisasjon Bemanningen utgjør 11,75 årsverk, økonomi- og personal 8,0 årsverk, rådgiverstillinger skole og barnehage 1,75årsverk, og 7

149 IKT 3,0 årsverk. Bente Wæraas fratrådte stillingen som rådgiver skole , etter 38 års tjeneste. Hege Røttereng tiltrådte i stillingen som rådgiver skole Frode Haugskott tiltrådte i ny stilling som controller/økonomirådgiver Trude Skjelvan Wikdahl tiltrådte i en nyoppretta stilling som rådgiver helse den Som vikarer har Barabara Annet Mbabazi vært engasjert som regnskapsmedarbeider fra og Svein Arild Jørgensen på IKT-området i ca. 90% stilling fra I tillegg er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet med i 60% stilling og Hovedvernombud i 10% stilling ført under fellesutgiftene. Indikatorer som har hatt særskilt fokus: Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Faglig og personlig utvikling 4,3 4,2 5,0 5,0 Fysiske arbeidsforhold 4,5 4,8 4,9 5,0 Organisering av arbeidet 4,3 4,5 4,5 4,5 Nærmeste leder 3,8 3,6 4,4 4,5 Nærvær 93,5% 96,5% 90,3% 96% Resultatet indikatorene i tabellene, med unntak av fraværsindikatoren, er hentet fra medarbeiderkartleggingene som ble gjennomført både i 2010, 2011 og Samtlige indikatorer har ei positiv utvikling 3 års-perioden sett under ett. Nærværet ligger i 2012 på 90,3%, dvs. et sjukefravær på nesten 10%. Dette skyldes at flere arbeidstakere har vært langtidssjukemeldt i Fråværet er i liten grad arbeidsrelatert. UTFORDRINGER Økonomi: - Oppfylle økonomiplanen for Det er særdeles viktig å sikre den økonomiske handlefriheten, med et netto driftsresultat på minst 3%. - Ha fokus på en effektiv drift ved bruk av LEAN, som kan bidra til å sikre tilstrekkelige driftsmidler på de nye utfordringene som kommunen blir stilt ovenfor. Økonomi- og personal: Fullføre implementeringen av nytt økonomisystem, og erstatte manuelle rutiner med elektronisk registrering. Sikre god opplæring til brukerne av de nye økonomiløsningene. Dokumentere og iverksette nye rutiner innen økonomi/lønn og personalområdet.. Rullere delegeringsreglementet og etiske retningslinjer. Rydde i personalarkivet, forberede overgangen til et elektronisk personalarkiv. Gjennomgang av tjenesteindikatorene på enheten. IKT: Ha spesielt fokus på de krav som stilles fra overordna myndigheter i forhold til bl.a. e-kommune, der vi får på plass en oppdatert IKT-strategi for kommunen vår. Innføre VISMA flyt skole, med integrasjon til VISMA HRM. Rådgiver grunnskole: Få etablert LP-modellen i skolene og i pilotbarnehagene. 8

150 Innføre overgang til VISMA flyt skole, med integrasjon til VISMA HRM Ferdigstille arbeidet med en lokal læreplan for alle skolene i Skaun kommune. Implementere årshjulet for skolebasert vurdering. Rådgiver barnehage: Skaffe tilstrekkelig antall barnehageplasser inntil Møllebakken barnehage er ferdigstilt. Sikre tilfredstillende dekning av førskolelærere. Organisasjon: Ha fokus på arbeidsoppgavene i forhold til bemanning. Sikre at kompetansen holdes oppdatert og videreutvikles. Knut Nygård økonomisjef Servicekontoret RESULTATVURDERING Økonomi Enhet Sum arter Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % SERVICEKONTOR Driftsutgifter ,4 Driftsinntekter ,3 SERVICEKONTOR ,4 Servicekontoret har et overforbruk for 2012 på kr Dette skyldes følgende forhold: Utskifting av kjøleskap og oppvaskmaskin på kantina/rådhuskaféen er kostnadsført Servicekontoret, Ekstra kostnader i forbindelse med fratreden (2 medarbeidere gikk av med pensjon), og tilsetting av medarbeider(- e) For lavt budsjetterte kostnader til IKA Noe overtid som følge av oppgraderingen av EDB Sak og arkiv Tjenester Resultat Resultat Mål 2012 Fra innbyggerundersøkelsen*: Hvor fornøyd var du med Servicetorget? 4,4 4,6 4,8 Hvilket innstykk har du av Servicetorget? 3,9 4,2 4,3 Hvor fornøyd var du med de internettbaserte tjenestene? 3,3 4,1 4,2 Hvilket inntrykk har du av de internettbaserte tjenestene? 3,6 3,9 3,9 *Undersøkelsen gjennomføres ikke hvert år Resultatet for 2012 viser at målene for året er nådd. I og med at denne undersøkelsen ikke 9

151 gjennomføres hvert år, og at det fra og med 2013 er etablert en ny brukerundersøkelse for interne tjenester, vil det være naturlig å ta i bruk denne undersøkelsen for kommende år. Prosjekter: Oppgradering av Edb Sak og Arkiv (ESA) medførte en god del ekstra arbeid, bl.a. som følge av tekniske utfordringer. ESA har imidlertid effektivisert håndteringen av politiske utvalg, spesielt mht utsending av saksdokumenter. ESA er fortsatt ikke 100% fungerende, men har nå relativt få tekniske problemer. Arbeidet med å etablere arkivplan for Skaun kommune ble gjennomført høsten Her gjenstår noe dokumentasjonsarbeid før planen er ferdigstilt (våren 2013). Forberedelser til arbeidet med fullelektronisk arkiv ble påbegynt. Organisasjon Servicekontoret har 5,5 årsverk, hvorav 0,5 årsverk har stått vakant i Enheten har i tillegg en person på tiltak via NAV. I 2012 gikk to medarbeidere av med pensjon. En medarbeider som hadde deltidsstilling, fikk, som følge av dette, utvidet stilling til 100%. I tillegg ble det tilsatt en ny medarbeider i 100% stilling. Det er gjennomført stor grad av rullering av arbeidsoppgaver, både for å redusere kontorets sårbarhet, men også for å ivareta kompetanseoverføring/opplæring internt. Fra medarbeiderundersøkelsen/bs: I hvilken grad får du tilstrekkelig informasjon til å gjøre en god jobb? I hvilken grad løser dere felles arbeidsoppgaver på din arbeidsplass? Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat ,3 3,8 4,5 5,4 4,0 4,7 4,8 5,4 Overordnet ledelse 3,3 3,6 4,0 4,6 Nærvær 92% 95,7% Resultatet på medarbeiderundersøkelsen viser en betydelig forbedring på de faktorene som var valgt ut som fokusområder. UTFORDRINGER Økonomi Med flere relativt ferske medarbeidere, kan det være fornuftig å bruke noe mer ressurser på kompetanseheving. Ut over dette vil det ligge noen budsjettmessige utfordringer i overgangen til full-elektronisk arkiv. Tjenester I løpet av 2013 skal arbeidet med innføring av full-elektronisk arkiv være kommet så langt at det kan innføres i løpet av 1. halvår Dette vil bl.a. påvirke enhetenes bruk av ESA, med påfølgende behov for veiledning fra Servicekontoret. Organisasjon Medarbeideren som er på tiltak via NAV skal etter planen ta fagbrev ved årsskiftet 2013/2014. Dette har vært en ekstra ressurs for Servicekontoret, og det vil være aktuelt å foreta en vurdering i løpet av siste halvår 2013 hvordan bemanningen ved Servicekontoret skal være når denne ressursen faller bort. Avlevering av gammelt arkivmateriale vil kreve noe ekstra arbeidsinnsats fra Servicekontorets ansatte. Geir Evjen 10

152 leder Buvik skole RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik - Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift skole ,5 Inntekt skole ,5 Skole ,8 Utgift SFO Inntekt SFO ,0-23,3 SFO ,5 Netto enhet ,8 Regnskap for 2012 viser et avvik på kr ,- totalt. Dette har sin bakgrunn i refusjoner. Tjenestetilbud og oppgaver i skole og SFO er utført i tråd med sentrale lover og forskrifter. Buvik skole og SFO hadde en stor elevtallsøkning i Dette ga en økning i inntekter på SFO, men samtidig behov for bemanningsøkning og medfølgende økte lønnsutgifter. I personalet samlet har vi hatt langtidssykmeldinger der vi får en differanse i refusjoner og reelle vikarutgifter. I tillegg har vi i perioder hatt problemer med å skaffe kvalifiserte vikarer slik at dette er en del av bakgrunnen for mindreforbruket. Når det gjelder øvrige refusjoner, ble de klar så sent i 2012 at de ikke kunne utnyttes på en god måte for enheten. Viser for øvrig til månedlige statusrapporter i Bedre styring som viser et målrettet arbeid i forhold til budsjettet fram mot årsskiftet. Enhetens drift i 2012 har gitt et mindreforbruk. Viser til Reglement for over- og underskudd for Skaun kommune og ber om å få hele beløpet overført til Søknad om overføring av overskudd: Vi søker om å få bruke overskuddet på følgende måte: 1. Midlertidig økning i bemanningen. Det vil gi oss mulighet til å kompensere for perioder med lav bemanning på grunn av fravær der vi ikke har klart å skaffe vikar. 2. Tidlig innsats i form av Regnekurs for elever som strever faglig. Kartlegging av regnferdigheter gjennom Nasjonale prøver viser at vi må sette fokus på regning i alle fag. 3. Innkjøp av inventar, utstyr og læremidler med bakgrunn i elevtallsøkningen ved skolen. Med bakgrunn i begrunnelsen for mindreforbruket, ber vi om å få overført hele summen på kr ,- fra 2012 til Tjenester SFO-undersøkelsen Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Trivsel 4,5 4,0 4,0 4,3 Respektfull behandling 5,2 4,5 4,5 4,7 Informasjon 3,9 2,5 4,0 3,5 SFO-undersøkelsen gir oss gode tilbake- melding på tjenestetilbudet. Vi er godt for- 11

153 nøyd med å ligge over målsettingen vår når det gjelder trivsel og respektfull behandling. Vi scorer lavt på informasjon, men ser at tiltakene vi satte inn, har gitt resultater i forhold til Vi arbeidet videre i forhold til dette området utover Spørreundersøkelsen ble gjennomført i februar. Nasjonale prøver Elevundersøkelsen (Udir) Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Nasj. prøver 5.trinn lesing 2,0 1,8 2,0 1,8 Nasj. prøver 5.trinn regning 1,8 1,7 2,0 1,6 Nasj. prøver 5.trinn engelsk 1,8 _ 2,0 1,6 Elevundersøkelsens punkt om mobbing 1,3 1,4 1,3 1,3 Elevundersøkelsens punkt om faglig veiledning 3,2 3,4 3,4 2,9 Buvik skole har utfordringer i å nå målene for faglig og sosialt arbeid. Vi har gjennom flere år hatt god score når det gjelder elevundersøkelsens punkt om mobbing. Det er viktig for oss å ha fokus på både forebygging og strakstiltak når det gjelder arbeidet rundt mobbing. Ved skolen er det utarbeidet tiltak for å sikre det faglige arbeidet framover. Vi skal spesielt satse på gode tiltak i forhold til regning og faglig veiledning av elevene. Organisasjon Faglig og personlig utvikling Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat ,3 4,3 4,3 4,7 Organisering av arbeidet 4,1 4,2 4,4 4,3 Nærværsmål 0,9 0,9 Skolen er godt fornøyd med resultatene. Vi ser en god utvikling over de siste årene. UTFORDRINGER Økonomi Vi har et mindreforbruk i forhold til budsjett for 2012, og det er en klar målsetting å gå i balanse. Det vil prioriteres å utnytte muligheter i nytt økonomisystem og holde tett kontakt kommunens økonomiavdeling for å oppnå dette framover. Tjenester Vi vil fortsette arbeidet for å bedre informasjonsrutinene for brukere av SFO. Vi har gjort noen forbedringer, men flere tiltak vil bli satt inn. Når det gjelder faglige resultater ved skolen, ser vi at våre tiltak i stor grad er knyttet til økning i personaltetthet. Ny fordeling av timetallet til skolene i Skaun, vil gi oss et bedre utgangspunkt for tilpasset opplæring. Buvik skole deltar i et landsomfattende prosjekt, Normprosjektet i regi av Skrivesenteret i Trondheim Det gir oss god kompetanseheving når det gjelder arbeidet med skriving i alle fag. Dette kobles godt til arbeidet med Vurdering for læring som har stått sentralt de siste årene. I oppfølging av elevundersøkelsen er det viktig for oss å gi tilbakemelding til elevene om hva de skal gjøre for å bli bedre i fagene. 12

154 Organisasjon Vi satser på kompetanseheving i personalet, og det vil fortsatt ha fokus for oss. Det vil være viktig å kunne delta i kompetanseløft som delfinansieres fra Kunnskapsdepartementet. Deltagelse i Normprosjektet og arbeid med LP-modellen vil gi et løft til hele organisasjonen. For Buvik skole er det viktig framover å styrke hele personalets deltakelse i utforming av planer og målsetting for arbeidet ved enheten. Astrid Eggen rektor Børsa skole RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik - Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Driftsutgifter skole ,0 Driftsinntekter skole ,9 skole ,0 Driftsutgifter SFO ,5 Driftsinntekter SFO ,1 SFO ,4 Netto enhet ,0 Børsa skole og SFO har et overforbruk i Dette kommer som følge av utgifter skolen har rundt ressurskrevende brukere. Vi søker om å få dekket vårt overforbruk i 2012 fordi det har vært vanskelig å forutsi utgiftene på ressurskrevende brukere i andre halvdel av Disse utgiftene var nødvendige for å kunne gi et forsvarlig skoletilbud. Tjenester. SFO- undersøkelsen Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Fysisk miljø 3,0 2,7 3.0 Informasjon 3,9 4,1 3.8 Brukermedvirkning 4,4 4,1 4.1 Børsa skole og SFO registrerer at vi går tilbake på informasjon og vil jobbe for å forbedre dette resultatet, vi vil i forbindelse med dialogkonferansen i april 2013 få satt i gang konkrete tiltak. Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Nasj. prøver 5.trinn lesing 2,8 2,2 2,0 2,2 Nasj. prøver 5.trinn regning 2,7 2,2 2,4 2,2 Nasj. prøver 5.trinn engelsk 2,7 _ 2,2 2,2 Elevundersøkelsens punkt om mobbing 1,3 1,5 1,4 1,4 13

155 Elevundersøkelsens punkt om faglig veiledning Børsa skole sine resultater på nasjonale prøver viser at vi jobber godt med undervisningen på skolen. Vi benytter også bakgrunnsinformasjonen fra nasjonale prøver Organisasjon Faglig og personlig utvikling 3,4 3,4 3,0 3,4 og undersøkelser i vår skolebaserte vurdering til å forbedre undervisningen og læringsmiljøet ved skolen. Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat ,8 4,1 4,8 4,1 Organisering av arbeidet 4,5 4,5 4,5 4.4 Nærværsmål 94,7 % 93,2 % 95% 95,7 Skolen har klart å forbedre nærværet. Skolen er inne i flere store utviklingsprosjekterknyttet til undervisning og læringsmiljø. Hvis vi ikke forbedrer resultatene de neste årene må vi se grundig på hvilke satsningsområder skolen velger. UTFORDRINGER Skolens store utfordringer i forhold til økonomi, tjenester og organisasjon er stigende elevtall som vil gi øking i antall elevgrupper samtidig som vi skal bygge nye Børsa skole. Økonomi Økning i elevtall fører til at skolen må øke antall årsverk. Skolen har flere trinn som i løpet av 2013 kan bli flere en 28 elever. Skolen har også elever som er ressurskrevende og behovet til disse kan variere. skole krever at vi i de kommende årene må fortsette å drive god undervisning og ha et godt læringsmiljø samtidig som de fysiske rammefaktorene endrer seg fra vondt via verre til det gode. Organisasjon Enhetens utfordringer i tiden framover som organisasjon er å klargjøre seg for den nye skolen. Vi må i de kommende årene avslutte arbeidet med skolens lokale læreplaner, gjennomføre satsningen på LP- Modellen og være aktiv i prosessen knyttet til skoleutbyggingen. Alt dette er tidkrevende arbeid som kan skape noen uforutsette utfordringer for ansatte som har sin arbeidsplass ved Børsa skole. Espen Robertsen Rektor Tjenester Børsa skole går en veldig spennende framtid i møte. Prosessen med å bygge en ny 14

156 Viggja skole RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -skole Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt ,2-963,0 Netto ,9 Budsjettavvik -SFO Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift Inntekt ,2-18,5 Netto ,7 Skolen har et overforbruk på knapt kr på fastlønn lærere, selv om lønnsarket stemmer. Vi har i løpet av 2012 fått en del tilretteleggingstilskudd fra NAV for å bruke på ekstra bemanning for å unngå sykmeldinger blant lærerne. Skolen søker om overføring av kr til budsjett Vi fikk tilretteleggingstilskudd til ekstra bemanning bl.a. fra Hele dette beløpet er ført i regnskap Vi trenger av disse midlene til å lønne assistent/lærer fram til 15.januar -13. De resterende ønskes brukt til styrket innsats på 5. trinn i matematikk etter dårlige resultater på Nasjonale prøver. Trinnet har ingen delingstimer, og vi ønsker å sette inn ekstra pedagog for en periode. Midlene var egentlig barnehagens overskudd i SFO skulle bruke innsparte lønnsmidler pga at vi ikke fikk ansatt SFO-leder før til oppgradering av utstyr på SFO/1.trinnsareal. Dette ble avtalt etter øk.rapp.1. Kr søkes overført til budsjett 2013 med begrunnelse i at vi trenger mer tid sammen med ny SFO-leder for å ta de rette innkjøpsvalg. Vi trenger bl.a. nytt klatrestativ i skolegården, og dette er en stor investering. Tjenester. Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Fysisk miljø 4,6 4,4 4,2 (landssnitt) 3,8 Informasjon 4,2 5,2 3,8 (landssnitt) 3,6 Brukermedvirkning 4,7 4,7 4,3 (landssnitt) 4,5 Brukerundersøkelsen på SFO. Vi har ingen valgte indikatorer på denne i Bedre styring. Har likevel tatt med våre resultater. Vi ser at etter et par år med godt resultat når det gjelder punktet om informasjon, har resultatet nå gått ned igjen. Dette vil vi jobbe videre med. Svarprosenten har heller aldri vært så lav. Foreldrene har synliggjort at de synes undersøkelsen gjennomføres for hyppig. 15

157 Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Nasj. prøver 5.trinn lesing 2,1 2,2 2,0 2,6 Nasj. prøver 5.trinn regning 1,8 2,2 2,0 1,7 Nasj. prøver 5.trinn engelsk 1,8 2,3 2,0 1,9 Elevundersøkelsens punkt om mobbing 1,9 1,3 1,4 1,6 Avvik: Vi hadde ingen fritak på NP. Godt resultat på lesing skyldes muligens økt fokus på lesing og skriving i alle fag. Trinnet har ikke/har ikke hatt delingstimer i basisfagene, og dette påvirker selvsagt resultatet. Resultatene på kartleggingsprøvene viser en endring fra alle godt over kritisk grense på 2. trinn, til en nedgang i 3. trinn, da de begynte å gå sammen med et annet trinn. Mer grundig evaluering og tiltak levert rådgiver skole. En elev ble mobbet en eller flere ganger pr uke. Dette har vi tatt tak i, og vi jobber kontinuerlig med skole - og klassemiljø. På en liten skole, gir små endringer store utslag på resultatet. Organisasjon Faglig og personlig utvikling Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat Innhold i jobben Organisering av arbeidet Nærværsmål for skole og SFO samlet 98.5% 92.9% 91% 97,7% I 2012 har vi hatt fokus på kompetanseheving av alle ansatte. Internt og eksternt. Hele oppvekstsenteret har hatt seminar med fokus på lederplattform og ledernes kongstanke. Medarbeiderundersøkelsen ga oss et veldig godt resultat også i 2012! Dette vises gjennom et godt arbeidsmiljø, felles mål, høy nærværsfaktor og god arbeidsmoral. Implementering av LP. Arbeidet med LP-modellen har til nå vært veldig vellykket! Rammetimetallet har vært omtrent likt for vår - og høsthalvåret. Bruken av assistenter kan variere etter behov fra semester til semester. Lærerårsverk 6,5 + assistenter med til sammen 0,35 årsverk. Leksehjelp inkl. i assistentenes årsverk. Skolesekretær 0,24 årsverk. SFO-leder i 48% stilling, assistenter i til sammen 94% Elevtall våren 2012: 61 elever. Høsten 2012: 63. Disse er organisert i 5 hovedgrupper, men med andre sammensetninger i mange timer/fag for å få nok timer til bl.a. spes.ped.undervisning og tidspottressurs. SFO har ca. 15 barn fordelt på hel- og halvplasser. UTFORDRINGER Økonomi Økt behov for større adm.ressurs som følge av oppvekstsenter, flere ledermøter osv., 16

158 og dermed økt behov for vikar ved rektors undervisningsdel. Fra august 2013 må skolen redusere bemanning som følge av ny fordelingsnøkkel skolene i mellom. Tjenester Alle ansatte føler et stort press ved at det ikke oppleves som det er nok tid og ressurser til å hjelpe alle elevene på en tilfredsstillende måte. Flere og flere får ulike behov utenom faglige vansker, der vi føler at vi med vår lærerutdanning strekker til. Ingen ressurser til elevsamtale. Vanskelig å få god nok, og tett nok, hjelp fra andre instanser ved behov. Den lovpålagte, frivillige leksehjelpen for trinn fungerer fint, og blir utført av assistenter som kjenner elevene. Men vi ser også et behov for leksehjelp for de eldre elevene. Satsinger i 2012 har vært vurdering for læring, skriving og lesing i alle fag, utvikling av et godt klasse - og skolemiljø, samt implementering av LP-modellen. I tillegg har vi vært gode på å gi informasjon gjennom aktiv bruk av Fronter. Vi ser at det er vanskelig å opprettholde svarprosenten ved brukerundersøkelser når disse foretas hyppig. Foreldrene har også gitt klare tilbakemeldinger på dette. Organisasjon Utfordrende å opprettholde nærværet ved å tilrettelegge med de ressursene man har for at arbeidstakerne skal føle at de har gode arbeidsforhold, og strekker til i den jobben de skal utføre. Større utfordringer når det gjelder elevenes psykososiale arbeidsmiljø, tærer på lærernes krefter. Vi håper og tror at arbeidet med LP skal hjelpe oss litt på vei. Dette arbeidet tar mye tid, og andre ting kan da ikke prioriteres. I tillegg til LP, vil vi kun klare å ha fokus på vurderingsarbeidet og arbeidet med lokale læreplaner framover. Drude Tøndel rektor Skaun ungdomsskole RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,1 Inntekt ,3 Netto Regnskapet for 2012 viser et avvik på kr ,- i mindreforbruk totalt. Tjenestetilbudet er utført i tråd med sentrale lover og forskrifter, skolens virksomhetsplan og målsetting. Regnskapet viser at vi har styrt skolen i henhold til budsjettet på lønnspostene og de fleste driftspostene, riktignok med noen avvik på enkeltposter varierende i pluss og minus; jfr. statusrapportering på Bedrestyring og budsjettkommentar. Bakgrunnen for mindreforbruket er refusjoner fra stat og andre som er planlagt brukt til prosjekter gjennom hele dette skoleåret og neste skoleår, dvs og Vi ønsker overskuddet overført i sin helhet, inkludert fondsmidlene på FR, i tråd med Reglement for over- og underskudd; jfr. pkt og 8.2.1, 2 og 3. 17

159 Søknad om overføring av overskudd/underskudd: Vi søker med dette om å få bruke overskuddet til følgende prosjekt: 1) innkjøp av nye garderobeskap til elevgarderobene i gammelbygget 2) innkjøp av elev PC-er for å oppdatere og øke maskinparken og 3) utgifter knyttet til videreføring av prosjektene valgfag, arbeidslivsfag og NY GIV for enda et nytt elevkull når vi nå vet mer hva vi har behov for etter et års utprøving. Til disse fagene er det behov for a) ekstern kompetanse (til noen av utdanningsprogrammene i arbeidslivsfaget) b) kompetanseutvikling for egne ansatte og c) innkjøp av læremidler/utstyr. Med bakgrunn i begrunnelsen for mindreforbruket, ber vi om å få overført hele summen på kr ,- fra 2012 til Tjenester Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Nasj. prøver 9.trinn lesing 3,3 3,3 3,5 3,4 Nasj. prøver 9.trinn regning 3,3 3,2 3,4 3,3 Engelsk skriftlig eksamen 3,7 3,9 4,0 3,4 Matematikk skriftlig eks 2,8 2,6 3,0 2,6 Norsk skriftlig eksamen 3,1 3,2 3,3 3,25 Grunnskolepoeng 37, ,7 Elevundersøkelsens punkt 1,3 1,4 1,3 1,3 om mobbing Elevundersøkelsens punkt om faglig veiledning 2,9 2,9 3,0 3,2 Stort sett holder vi oss innafor målene vi har satt oss både faglig og sosialt. I de fleste fagene ser vi en positiv utvikling, noe som tyder på at skolen prioriterer riktig ift. satsning på faglig fokus og læringsmiljøet. Det må jobbes mer med matematikkfaget. Tiltakene her blir kompetanseutvikling, større variasjon i arbeidsmåter, trene elevene på utholdenhet og jobbe mer med matematikkforståelse og problemløsning. Organisasjon Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Faglig og personlig 4,4 4,4 4,5 4,6 utvikling Organisering av arbeidet 4,6 4,6 4,4 4,7 Nærværsmål Skolen er godt fornøyd med resultatene som innfrir målene eller er godt over målene vi har satt oss for UTFORDRINGER Økonomi Ungdomsskolen er veldig teoritung og elevmassen er mindre homogen enn noensinne, og utfordringa vår blir derfor å tilby 18

160 så gode arbeidslivsfag og valgfag som mulig på både 8. og 9.trinn og enda mer praktisk innretning på de øvrige fagene. Det forutsetter nok antall årsverk, kompetente lærere, tilrettelagt organisering og innhold i fagene, gode nok læremidler og lokaler. Organisasjon Vi vil fortsatt ha fokus på prinsippene i IAavtalen. Vi ønsker bedre vilkår for å gjøre lærerne gode og trygge nok til å møte de krevende oppgavene i framtidas skole. Det må legges til rette for at de ansatte får skikkelige kompetanseløft. Det får vi gjennom gode videreutdanningstilbud som skoleeier i kommunen må følge opp gjennom sin kompetanseutviklingsplan, viser til Kunnskapsdepartementets ressurstildeling for videreutdanning av lærere. LPmodellen i kommunen og ungdomsskolesatsninga fra de sentrale utdanningsmyndighetene vil også være til stor hjelp. Vi vil videreutvikle skolens nærværsfaktorer. Utfordringa er til enhver tid å ha et skolebygg som er i tråd med arbeidsmiljølov og 9a. Tjenester Skolen vil fortsatt prioritere Vurdering for læring. Vi vil jobbe med å oppnå gode resultater. Skolen vil i samarbeid med skoleeier og barneskolene jobbe for å redusere omfanget av spesialundervisning. Spesielt spennende for 2013 blir fortsettelsen av arbeidet med LP-modellen og intensivkursene NyGiv. Grethe Gravrok Sand rektor Jåren-Råbygda oppvekstsenter RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik Enhet Sum arter Regnskap Revidert budsjett JÅREN/RÅBYGDA SKOLE JÅREN/RÅBYGDA BARNEHAGE Avvik i kr Avvik i % 0-4 Driftsutgifter ,8 6-8 Driftsinntekter ,4 JÅREN/RÅBYGDA SKOLE ,2 0-4 Driftsutgifter ,0 6-8 Driftsinntekter ,6 JÅREN/RÅBYGDA BARNEHAGE ,7 Oppsummering ,7 Vi har eit overforbruk på kr. Vi har forutsett dette overforbruket, og meldt i frå i økonomirapportane for 2012 og forklart grunnen: Norsk 2-elev er gitt enkeltvedtak med 3t/ v frå Utskilling av SFO frå barnehagen frå pga stort barnetal. Derfor utviding av assistentstilling og SFO-leiar med 35%. Vi har ikkje fått utvida ramma tilsvarande. Vi har hatt eit stort vikarbehov pga sjukdom i barnehagen. I og med at rektor har hatt ei langtidssjukmelding, har 19

161 styrar/ stedfortr.rektor ikkje kunne dekke vikarbehovet i bhg. i så stor grad som vanleg. Refusjonar for rektor har dekt ein del av underskotet. Vi søker med dette kommunestyret om at vi må sleppe å dra med oss eit underskot på kr til 2013-budsjettet. Tenester Tiltak som gjennomføres i forhold til tidleg innsats: Bhg: TRAS-skjema (tidleg registrering av språk), leikegrupper med fokus på språk og samspell. Skulen: Vi prøver å følge utarbeidde kommunale prosedyrar. Resultat på kartleggingsundersøkingane for trinn: To elevar ligg på kritisk grense Resultat nasjonale prøver i forhold til nasjonalt snitt: I matematikk er resultatet på landssnittet, i engelsk 0,4 over. I norsk ligg snittet på 1,3. Det er ikkje overraskande lågt, vi har fleire elevar med enkeltvedtak pga dysleksi, men som vi likevel, i samråd med heimen, bestemte skulle gjennomføre prøven. Det interessante er at desse elevane gjorde det godt i engelsk. Lokal trivselsundersøking: Rektor har gjennomført intervjurunde med alle elevar etter mal Snakk med meg - ein kartleggings-og oppfølgingsmetode for å avdekke og følge opp mobbesaker og relaterte psykososiale problemstillingar. Ingen elevar seier at dei blir mobba eller ikkje trivst. Foreldre/brukerundersøkelser: Bhg: Svarprosent 45. Informasjon og foreldremedvirking er eit punkt som går att som ei utfordring for oss kvart år. Vi har gjennomført fleire tiltak, bl.a har forslag frå foreldre blitt sett opp tema i aktivitetsplanen, utan at foreldra tolkar dette som foreldremedverknad når dei svarer på denne undersøkinga.sfo: Svarprosent 80%, manglar resultatet. Bruk av IKT i undervisninga: Vi har no fått ein god maskinpark med fleire elevmaskiner på kvart klasserom. To av fire rom har smartboard, eit godt og flittig brukt hjelpemiddel. Andre tenester som eininga spesielt har jobba med: Vi har fortsatt stor suksess i grenda med kafédrift. Bhg har hatt eit samarbeid med SIO v/ Liv Riseth der vi har utarbeidd ein modell for helsefremmande arbeid. Dette går på haldningar, kosthald og fysisk aktivitet. I 2012 har vi hatt kontakt med helsesøsterutdanninga i Hedmark, som ønsker å vidareutvikle denne modellen vår. Vi er ein 5 om dagen-barnehage, og gjennomførte opplegget Fiskesprell for barnehagar. Organisasjon Elevtal: Skule 38, Bhg: 30 barn. Småbarnsavd har 9 plassar pr dag, vi har 10 barn med variert tilbod. Storbarnsavd har 18 plassar pr dag, gir tilbod til 20 barn. Antall klassar: 3, fådelt skule. To-avd. barnehage Årsverk pedagogar, assistentar, merkantil, ev. andre yrkesgrupper: Skule: 4,1 lærarårsverk, skulesekretær 0,24 årsverk. Bhg: 2 årsverk pedagog, 4 årsverk assistent. Leiingsstruktur: einingsleiar/rektor 68 %, styrar 55%, 3 kontaktlærarar Elevtal SFO heilplass/ deltplass / timar: Vi har 12 innmeldte brukarar, 2 timeplass, 7 halvplass og 3 heilplass Årsverk SFO; årsverk leiing, assistent/fagarbeidar: SFO-leiar 0,2 %, Assistent 0,7% Antall PC ar eininga driftar? (elevar/lærar): Skule: 10 elevmaskiner, 4 lærarmaskiner. Bhg: 2 pedagogmaskiner Kompetanseheving ved eininga: Skulen: 3-årig samarbeidsprosjekt med Nasjonalt senter for skriveforsking, etterutdanning i Vurdering for læring Kommenter status for implementering av LP-modellen : Lp-oppstart i skulen 20

162 i 2006, godt implementert. Bhg innvilga søknad om deltaking i pilotprosjektet LP-for dei minste, oppstart januar Kommenter status for vurderingsarbeidet: Alle pedagogar gjennomført kursrekka, planarbeidet i rute Gjennomsnittleg nærværsindikator: Skulen: 84,1 %. Lite sjukdom og fråvær av pedagogar, ei langtidssjukmelding i skulen har gjort stort utslag på nærværsindikator.bhg: 86,4% Andre sider ved organisasjonen som bør nemnast spesielt for eninga: Bhg og skule er godt samansveisa, og fungerer som eit oppvekstsenter. Vi har tatt nokre grep med sambruk av pedagogiske krefter og assistentar. Vi har hatt fleire felles personalmøte der tema er relatert til satsing på LP-modellen som eit systemverkty for å løyse pedagogiske utfordringar på heile oppvekstsenteret. Dette gir oss spennande framtidsutsikter. UTFORDRINGAR Økonomi Utfordringar i forhold til totalregnskapet: Bhg/SFO: Utfordringa ligg i sjukefråvær og ferieavvikling, lønsposten til vikarar tar ressursar frå forbrukspostane. Auke i brukarar av SFO gjer at ressursen er for knapp til å kunne gi eit tilbod til alle dei som søker. Skulen: Ei positiv auke i elevtal på 33%, men ikkje auke i rammetimetal. Tenester: Utfordringar/tiltak i forhold til satsningsområde; vurdering, LP, tidlig innsats, ev. spesialundervisning: PPT har auke i henvisingar, og ventetida påverkar tilbod om spesialpedagogisk hjelp.vi har òg yngre barn med behov for stor grad av korrigering av åtferd. Dette gjer at vi treng fleire hender enn den økonomiske ramma gir oss høve til. Utfordringer/tiltak i forhold til nevnte funn i ulike kartleggingsprøvene for trinn: Å finne økonomiske midlar til å gjennomføre Ny start for to-tre elevar. Som kompensasjon meiner vi det ligg ei pedagogisk vinning i org.modellen for fådelt skule. Det gjer at det eldste trinnet får repetisjon av lærestoff ved behov. Organisasjon: Utfordringer i forhold til barne-/elevtall: Bhg: Mange barn fører til at romma våre etterkvart kan bli ei utfordring til den pedagogikken som kreves, og uteområdet er heller ikkje oppgradert tilsvarande. Men vi er heldig som har flott natur rett utom stuedøra, dette kan kompensere til ein viss grad. Skule: Tredeling-elevtalsprognosen vise ei auking i elevatal. Utfordringa blir å organisere desse i tre klassar, men tre årskull og 18 elevar i klassen. (Klassedelingstalet er 19) Eli Aune rektor Venn oppvekstsenter RESULTATVURDERING Økonomi: Regnskapet for Venn oppvekstsenter viser samlet sett et underforbruk på ca kr , der skole står for , SFO for og barnehage for

163 Venn Budsjettavvik Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr Avvik i % Skole Utgift: Inntekt: ,0-162,7 Netto: ,1 SFO Utgift: Inntekt: ,3-11,0 Netto: ,8 Barnehage Utgift: Inntekt: ,9-7,4 Netto: ,5 Samlet ,4 Skole: Underforbruket skyldes flere forhold. På forbrukspostene ser det ut som vi har et overforbruk, men dette dekkes opp av tilretteleggingstilskudd fra NAV, slik at vi faktisk har en underforbruk på disse postene. En av grunnene til dette skyldes svømmeopplæringa. Vi fikk ikke avholdt svømming som planlagt høsten 12 på grunn av oppussing i bassenget på Eid. Elevene må derfor få tilbudet i Lønn til vikar for lærer i fødselspermisjon har vært betydelig høyere enn refusjonen. Likevel dekker refusjonene på sykepenger og fødselspermisjon opp overforbruket på lønnspostene, slik at underforbruk ble ca En annen forklaring på underforbruket skyldes prosjektmidlene i forbindelse med bibliotekprosjektet. Prosjektet følger skoleåret, og går slik over to budsjettår. Storparten av prosjektmidlene ble utbetalt høsten 12, mens vi i løpet av denne perioden har gjort unna bare 5/12 av skoleåret. Prosjektmidlene brukes både til lønn og innkjøp. I regnskapet ser det ut til at ca står ubrukt i prosjektet, men dette gir et feil bilde. Prosjektet innebærer en betydelig egenandel, som det ikke er budsjettert med for Av utgiftene til prosjektet høsten 12, kommer ikke vår egenandel fram, noe som altså betyr at overskuddet på prosjektmidlene er mye større enn (Denne summen er allerede overført til driftsfond, slik at det reelle underforbruket på Venn skole er ca ). Med bakgrunn i beskrivelsene over, vil jeg be om at ytterligere av underforbruket settes på overskuddsfond for Pengene vil bli brukt til svømmeopplæring for 6. trinn, samt til sluttføringa av bibliotekprosjektet på skolen. SFO: Underforbruket skyldes hovedsakelig økning i antall barn på SFO, slik at kontingentinntekten ble mer enn budsjettert. Noe av dette gjelder barn på timeavtaler. Når det gjelder forbrukspostene, er resultatet omtrent likt budsjett. Det samme gjelder lønnspostene, der vi samlet sett har et underforbruk på ca I tillegg kommer lærlingetilskudd på ca Vi ser at det er brukt mindre på fastlønn, noe som skyldes to forhold: SFO -leder fungerer i 55 % stilling i en stillingshjemmel på 80 % (vernepleier på funksjonshemmet elev i skoletida), samt at økning i bemanning på grunn av økt barnetall er gjort ved hjelp av lærling. Overforbruket på ekstrahjelp skyldes delvis økt barnetall, delvis kompetanseutvikling i forbindelse med funksjonshemmet elev. På bakgrunn av dette, søkes det om at underforbruket på settes på overskuddsfond for På grunn av økning- 22

164 en i barnetall, har vi et stort etterslep på utstyr på SFO. Det mangler garderobeplass for mange barn, og alt av utstyr er tilpasset en mindre barnegruppe. Det mangler nødvendig utstyr i kjøkkenskap og utstyr til bruk for ulike aktiviteter. Pengene vil i sin helhet bli brukt til nødvendig oppgradering av en SFO- ordning som etter all sannsynlighet vil få enda flere barn høsten Barnehage: Underforbruket på barnehagen har flere forklaringer. Hovedårsaken er å finne i lønnspostene. Det er brukt ca mindre enn budsjettert på fastlønn. Arbeidsavklaringstiltak blant pedagogisk personale og vansker med å finne kvalifisert vikar er en grunn. En annen årsak er arbeidet med å få sykefraværet ned, noe vi har lyktes med. Det er brukt mye mindre på vikar- og overtidspostene enn budsjettert. Vi har også tatt imot to personer fra NAV i yrkespraksis, og har fått i refusjon for dette. På forbrukspostene har vi brukt ca mer enn budsjettert Porten til barnehagen er skiftet ut, det er kjøpt inn møbler med tanke på tilrettelegging for personalet, og det er brukt mer på leker og annet forbruksmateriell enn budsjettert. Dette er bevisste valg som handler om tilrettelegging, trivsel og trygghet. I tillegg har vi fått inn mer på kontingent enn beregnet, til sammen ca Det søkes med dette om at overføres til overskuddsfond for Beløpet er i sin helhet tenkt brukt til oppgradering av de fysiske forholdene på barnehagen. Dette er nødvendig dersom vi skal lykkes med å holde sykefraværet lavt. Spesielt den ene avdelinga sliter med støyproblematikk, og her må noe gjøres. Problemer med ventilasjon og slitasje er forhold som også må utbedres, jfr. tidligere meldte behov om vedlikehold. Tjenester Max= 6 Resultat 10 Resultat 11 Mål 12 Resultat 12 Resultat 13 Fysisk miljø: SFO: Barnehage Informasjon SFO: barnehage Brukermedvirkning: SFO: Barnehage Max NP=3 Undersøkelse udir = 5 Resultat 10 Resultat 11 Mål 2012 Resultat 12 Nasj. prøver 5.trinn lesing Nasj. prøver 5.trinn regning Nasj. prøver 5.trinn engelsk Elevundersøkelsen om elevmedvirkning. Arbeid med fagene Elevund. punkt om mobbing Foreldreund. (skole): Konferansetimer/ utviklingssamtaler i skolen Barnehageund.: Tilrettelegging for skoleforberedende aktiviteter Barnehageund: Barnehagens interesse for dine synspunkter

165 Elevundersøkelsen: God skåre på de aller fleste områdene, over landsgjennomsnittet, bortsett fra punktene om skolebygg. Foreldreundersøkelsen: Jamt over godt resultat, spesielt på trivsel, læring og motivasjon. Dårlig resultat på spørsmål om skolebygg. Brukerundersøkelsen SFO: Godt resultat, godt over landssnittet på de fleste punkter. Unntaket er fysisk miljø. Brukerundersøkelsen barnehagen: Godt resultat, godt over landssnittet på de fleste punkter, bortsett fra punktene om fysisk miljø. Lokal trivselsundersøkelse er gjennomført og fulgt opp på alle trinn. Tidlig innsats: Ny Start i lesing for elever som henger etter i leseutviklinga. Ny Start også i matematikk, i mindre omfang. Overvåking av leseutviklinga gjennom Nylundmodellen og lesetester/ testgjennomgang satt i system. Kartleggingsundersøkelsene for trinn: Mye bedre resultat etter at vi star- tet med Nylundmodellen i begynneropplæringa. Vi har god oversikt over enkeltelevenes ståsted, og kommer raskt i gang med tiltak. Ny Start er nært koblet opp mot dette. Vi vil prioritere matematikk sterkere i Ny start. Vi nådde ikke målene på nasjonale prøver. Resultatene er gjennomgått med dem det gjelder og tiltak for forbedring igangsatt. IKT benyttes jevnlig i undervisningen, på alle trinn. Smartboard på alle klasserom. Stort arbeid i gang med tanke på utvikling av skolebiblioteket. Spillemidler gjorde det mulig å bygge to klatrestativ og skateboardrampe. Mobbing: Skolen har rutiner for å forebygge og følge opp mobbing. Rutiner for overgangen mellom barnehage og skole, og barneskole og ungdomsskole. Barnehagen benytter rom på skolen: Gymsal, skolekjøkken, klasserom og bibliotek. Organisasjon Max= 6 Resultat 10 Resultat 11 Mål 2012 Resultat 2012 Faglig og personlig utvikling Skole/ SFO Barnehage Innhold i jobben Skole/ SFO Barnehage Nærmeste leder Skole/ SFO Barnehage Nærværsmål Skole/ SFO Barnehage Fysiske arbeidsforhold Skole/ SFO Barnehage ,6 85, ,9 83, , , elever fordelt på 7 klasser. Elevtall SFO: 40, fordelt på helplass:15, halvplass: 25. I tillegg timekjøp på ca 4/ mnd. To avdelinger (den ene utvidet) på barnehagen. Hårråkåsen:19, Kjerkbakken:25. Barn under 3 år: 8 Årsverk, skole: Pedagoger: 10,8 (Derav to lærere på seniortiltak = 0,25, biblio- 24

166 tekprosjekt = 0,15. Enhetsleder medregnet i årsverkene). Assistenter: 0,67 (derav faglært 0,2), Vernepleier: 0,4, Merkantil: 0,7 (inkl bibliotekprosjekt 0,1 og Visma 0,1). Årsverk SFO: SFO- leder: 0,56. Assistenter: 1,43 (1 faglært, 2 under utdanning for fagbrev). 1 lærling, som også er i skolen Årsverk barnehage: Pedagogisk personale: 4 personer i 3,6 årsverk, derav styrer med 0,6 adm. ressurs. Assistenter: 5 personer i 4 årsverk. (Ny bemanningsnorm fra ga økning på 0,2 årsverk pedagogisk personale). Rektor og rektors stedfortreder til sammen 1 årsverk, inkludert rektors administrasjonstid på barnehagen. To team, delt på småtrinnet og mellomtrinnet, to teamledere. Årsverk teamledere: 0,04. Ukentlige teammøter og møter i plangruppa (rektor og teamledere). 1 kontaktlærer for hver klasse = 7 kontaktlærere. To avdelinger på barnehagen. Jevnlige møter mellom rektor, SFO- leder og styrer. Felles personalmøter årlig. Antall PC er enheten drifter. Skole /SFO: Ansatte: 16, elever: 42. Barnehage: Ansatte: 3, barn: 1 Kompetanseutvikling: Skole: Vår 2012: Vurdering for læring og skriving. Høst 2012: LP-modellen og bibliotekutvikling. SFO: En ansatt tok fagbrev, to andre startet arbeidet mot fagbrevet. SFO- ansatte deltar i LP-satsninga. Barnehagen: Vår 12: Pedagogisk utviklingsarbeid. Høst 12: Forberedelser til implementering av LP. Implementering av LP-modellen startet umiddelbart etter kursdagen To LP-grupper fungerer godt, med møter tirsdager i partallsuker. Motiverte deltakere. Lokale læreplaner er under revidering i samarbeid med de andre skolene i kommunen. Vurdering for læring: Skriftlig tilbakemelding om måloppnåelse til foresatte på alle trinn i forbindelse med kontaktmøter. Bevisstgjøring på mål og måloppnåelse. Skolen har fra høsten 12 deltatt i et bibliotekprosjekt i regi høgskolen i Agder. Vi er i full gang med et interessant utviklingsarbeid, og ser at dette er arbeid som skolen vil ha glede av i mange år framover. Bibliotekplan skal være ferdig til juni- 13. Integrering av multifunksjonshemmet elev har hatt stort fokus. Vi har jobbet målbevisst for å få opp nærværsfaktoren. Vi har blant annet fått innvilget flere tilretteleggingstilskudd fra NAV, og det er ordnet arbeidsrom og utbedret personalrom for ansatte i barnehagen. UTFORDRINGER Økonomi Det er mange oppgaver som skal prioriteres, og med knappe rammer er det vanskelig å få gjennomført de nødvendige tiltakene for at våre elever og barnehagebarn skal utvikle seg etter sine forutsetninger. God tilpasset undervisning krever god nok voksentetthet. Vi har et økende elevtall i årene som kommer. Ved skolestart 2013 starter det 23 førsteklassinger, som er over grensa for det 6-årsarealet er bygd for. Høsten 2014 har vi bare en klasse med mindre enn 19 elever, noe som gir oss et plassproblem. Hvordan skal vi få plass til flere barn på Venn barnehage? Flere barn i barnehagen krever endringer i lokalene og gode løsninger for at det pedagogiske arbeidet skal være godt nok. Gamle bygg som trenger oppgradering, både i skole, SFO og barnehage. Ventilasjons- og lydproblematikk er en kostbar utfordring. Stort etterslep på vedlikehold. Tidsressurspotten for lærere forutsetter større ramme til skolene. 25

167 Venn SFO er i vekst, og det er utfordrende med plass og utstyr. Vi trenger å oppgradere vår SFO med nok garderobeplasser og utstyr tilpasset barnegruppa. Tjenester Vi ser viktigheten av å redusere spesialundervisninga ved å satse forebyggende. Det betyr tett oppfølging av elever som ikke har forventet utvikling, blant annet gjennom Ny Start. Rammene vi har til rådighet innebærer hard prioritering, og det er utfordrende å snu utviklinga fra spesialundervisning til forebygging. Vi har tro på at LP i skole og barnehage vil bidra i dette arbeidet. Vurdering for læring er et arbeid som tar tid, og det er viktig at kontaktlærerne får gjennomført jevnlige læringssamtaler med elevene sine. Dette krever tidsressurs. Vi må få på plass et kvalitetssikringssystem for matematikk på lik linje som lesing. Flere tiltak er skissert for å forbedre resultatene på nasjonale prøver. Viser til oppsummering etter nasjonale prøver. Vi skal fortsette med Nylundmodellen og veiledet lesing i begynneropplæringa, og vi må sørge for at nyansatte får nødvendig opplæring. Vi må fortsatt bruke tid og ressurser på å forbedre det fysiske miljøet. Vi har nye planer for uteområdet, og håper å gjennomføre Spillemidler fase 3. Vi ønsker fortsatt fokus på brukermedvirkning. Godt foreldresamarbeid er et uttalt mål. Organisasjon Elevtallet øker, noe som gir oss store utfordringer i et bygg som ikke er tilpasset store elevkull. Tilpasset undervisning og alle andre oppgaver vi står overfor gjør at bemanninga må være stor nok. Dette er utfordrende i en knapp økonomi. Det kommer nye kompetansekrav for lærere. Dette innebærer at det kan bli vanskelig for en liten skole å fylle kompetansekravene i alle fag, på alle trinn. Hvordan legge til rette for kollegalæring? Både LP- modellen og skolevandring kan være bidrag. LP- arbeidet krever deltakelse fra PPT. Alle skoler og flere barnehager deltar nå i LP. Vi ser at PPT får vanskeligheter med å fylle sine forpliktelser inn i LP- arbeidet. Det forringer denne satsninga. Vi skal fortsatt ha fokus på nærværsfaktorer. Vi har som mål å opprettholde de gode resultatene fra Dette kommer ikke av seg selv, og tilrettelegging for den enkelte og trivsel for alle er viktig. Fortsatt fokus på prinsippene i IA- avtalen. Solveig Øiaas rektor 26

168 Børsa barnehage RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr. Avvik i % Børsa barnehage 0-4 Driftsutgifter ,5 6-8 Driftsinntekter , ,4 Kommenter og søknad: Som det framgår av oversikten, har Børsa barnehage i driftsåret 2012, et merforbruk på kr Dette skyldes misforhold mellom regnskap og budsjett på posten 0900 pensjon. Børsa barnehage hadde i 2012 et uforutsett høyt langtidsfravær. Dette betyr økt bruk av vikar over lang tid, noe som igjen genererer utgifter på pensjon. Jeg kan ikke drive barnehagen uten å sette inn vikar når fravær går over tid. Dette vil fort føre til et vesentlig dårligere tilbud til våre brukere, og en betydelig økt belastning for personalet. Som arbeidsgiver kan jeg heller ikke unndra meg pensjonsforpliktelser, verken for de som er fast ansatt eller for vikarer. Jeg søker på bakgrunn av ovenstående om at underskuddet på kr ikke overføres til Tjenester: Børsa barnehage har i 2012 gitt til bud til 136 barn fra 1-6 år. De fleste har tilbud 5 d/u. Barnehagen er åpen 5 d/u fra 7-17 hele året. Paviljongen på Lyngbakken har vært i drift siden Fysisk avstand mellom hovedhuset og paviljongen gir oss noen utfordringer når det gjelder fellesskap, kontakt og informasjon. Det arbeides kontinuerlig for å etablere og holde oppe gode rutiner her. Bygningsmessig fungerer paviljongen godt, og området rundt er optimalt i forhold til fysisk aktivitet til alle årstider. Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Resultat 2013 Brukermedvirkning 4,4 4,1 4,5 4,6 Respektfull behandling 5,2 4,9 5,0 5,2 Informasjon 4,8 4,3 4,5 4,6 Fysisk miljø 4,7 4,4 4,5 4,6 (utdrag fra brukerundersøkelsen 2013) Organisasjon Årsverk 30,5. En dispensasjon fra utdanningskrav til førskolelærer. Barnehagen har 16 assistentårsverk, av disse har 11 fagarbeiderutdanning innenfor barn/ungdom/helse/sosial. Også i 2012 har vi hatt mange langtidssykmeldte. Korttidsfravær som følge av egen eller egen barns sykdom er normalt for enhet med mange småbarnsforeldre. Rutiner for oppfølging av sykmeldte for IA bedrift følges, Nav er også en god samarbeidspartner i arbeidet med oppfølging. Samtaler med sykmeldte/behandlende lege gir ingen holdepunkter for at fraværet er relatert til arbeidsplassen. Dette understøttes også av analyse fra bedriftshelsetjenesten Stamina Hot høsten 2012, samt medarbeiderundersøkelsen for Årsakene til 27

169 fraværet er varierende, og kjent for enhets- leder. Børsa barnehage Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Mobbing diskriminering og varsling 5,4 5,3 5,3 5,3 Nærmeste leder 5,4 5,0 5,0 5,2 Faglig og personlig utvikling 4,8 4,4 4,5 4,2 Stolthet over egen arbeidsplass 5,4 5,1 5,0 5,2 Nærværsmål 0,84 0,80 (utdrag fra medarbeiderundersøkelsen 2012) UTFORDRINGER Økonomi: Forutsatt at dagens økonomiske rammer opprettholdes, vil det også i 2013 være mulig å gi et godt tilbud til våre brukere. Tjenester: Barnehagen serverer tre fullverdige måltider daglig. Ut fra folkehelseprinsippet er dette fornuftig, barna spiser godt, måltidet er en god læringssituasjon, og vi unngår det klasseskillet vi tidligere så, mht. kvaliteten på matpakker som barna hadde med seg. Personalet bruker mye tid på å tilberede og rydde opp etter måltidene, dette er tid som tas fra samværet med barna. Jeg mener det nå er fornuftig å vurdere ansettelse kjøkkenassistent i barnehagene, da frigjøres det mye tid for personalet til arbeidet med barna, og vi kan beholde dagens ordning med tre måltider. 50 % stilling vil for vår del bety mye, og vi har ikke behov for faglært kokk. Satsene for matpenger bør økes. Sammenlignet med andre kommuner som gir tilsvarende tilbud, ligger satsene relativt lavt i Skaun. Fra gjør vi om ei storbarnsavdeling til plasser for 0-3 år. Dette for å ivareta lovfestet rett til barnehageplass. Vi få en utfordring med oppbevaring av vogner, da vognskuret pr. dato er for trangt, og må utvides. Viktig med oppmerksomhet, også fra overordnet administrativt nivå, på folkehelse. I fortsettelsen bør Vi-festen være på høsthalvåret, og Folkehelsedagen på vårhalvåret. Organisasjon: Nærvær er fortsatt en utfordring og nærværsarbeid/ tiltaksplaner har fortsatt høy prioritet Lean-prosjekt startet jan-13. Målet er å kartlegge/vurdere/endre tidsbruk rundt tilbereding og opprydding etter måltid. Kravene til profesjonalitet hos personalet i barnehagen øker. Faglig utvikling er viktig for å beholde gode medarbeidere. Her viser medarbeiderundersøkelsene en negativ utvikling. Vi får til mye rimelig kompetanseutvikling gjennom kollegalæring og kurssamarbeid med andre barnehager, samt gjennom regionen Orkdal/Øy. I tillegg må enheten ha mulighet til å delta på relevante fagkurs mht spesielle behov på egen enhet. Dette refererer til innledning på utfordringsdelen av årsmeldinga: Den økonomiske ramma må opprettholdes. Randi Paulsen styrer 28

170 Ilhaugen barnehage RESULTATVURDERING Økonomi: Budsjettavvik- Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Enhet Utgift Inntekt ,2-11,3 Netto ,4 Vi har et overskudd på ca kr på Ilhaugen barnehage. Dette skyldes blant annet at vi har spart kursmidler, der vi har effektivisert kursing av ansatte ved å ha kurs for Ilhaugen og Pundslia barnehager samtidlig. Vi har leid inn eksterne kursholdere som har holdt kurs for oss alle. Ved flere av våre kurs har vi også invitert de andre barnehagene i Skaun kommune. Dette er noe vi er veldig fornøyd med og vil satse videre på fremover. Jeg søkte om tilleggsbevilgninger til begge barnehagene for å ruste opp/erstatte ødelagte lekeapparater på uteområdene. Disse søknadene har jeg ikke mottatt svar på, men ser nå ut fra budsjettet at Ilhaugen ikke har fått noe til dette formålet i Vi har brukt mindre på lønn sykdom korttid, og lønn ekstrahjelp. Dette skyldes at vi ikke alltid har klart å skaffe vikarer. Dette igjen har ført til at ansatte har måttet utvidet vaktene sine, og utløst mer overtid enn det vi har budsjettert med. Vi har ikke brukt opp midlene på forbrukspostene våre, dette med tanke på innsparinger for Håper vi nå kan få overført noe av dette, da vi trenger mye nytt, da det meste av leker og utstyr er utslitt. Tjenester: Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Fysisk miljø Informasjon ,0 Brukermedvirkning På Ilhaugen har vi 53 barn, hvorav 27 på storbarn, og 26 fordelt på to småbarnsavdelinger. Barna og deres foreldre er vår viktigste jobb. Vi skal være fleksibel og legge til rette slik at de får et best mulig tilbud som er tilpasset deres behov. Ut ifra brukerundersøkelsene for 2011, valgte vi å forbedre oss på informasjon og brukermedvirkning samt fysisk miljø. Vårt satsningsområde var lek. Leken er en sentral kraft i vår undring, og hjelper barna og forstå verden. Lek er viktig for barns språklige og sosiale utvikling. Som ledd i å hjelpe barna til en god oppfatning av seg selv, følelsen av tilhørighet, vennskap og samhørighet jobber vi i barnehagen og førskoleklubben samtidig for at barna skal stå best mulig rustet her og nå i samspill med hverandre og omverdenen og til å takle det som møter de på skolen og i fremtiden. All informasjon til foreldrene går ut via e-post, noe som er tidsbesparende og gir en miljøgevinst, og noe som foreldrene setter stor pris på. 29

171 Organisasjon Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Faglig og personlig utvikling Nærmeste leder Personalet i 2012 besto av styrer i 50 %, styrerassistent i 20 %, 3 pedagogiske ledere, 3 førskolelærer, 8 assistenter. Ilhaugen barnehage har siden 2006 vært slått sammen med Pundslia barnehage, med felles styrer. Vi tar imot studenter fra ungdomsskolen, videregående skolen i distriktet og Dronning Maud Minnes Høgskole for førskolelærere. Vi har personalmøter en gang i måneden, fagmøter med assistentgruppa, møter med de pedagogiske lederne, og arbeidsmiljømøter der styrer, verneombud og plassrepresentanter fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet er representert. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Personalet kurses både eksternt og internt, vi har også i 2011 satset mye på kursing på egen barnehage, der vi har leid inn foredragsholdere og invitert de andre barnehagene i Skaun kommune. I tilegg har styrer og pedagogiske ledere deltatt i veiledningsnettverk i Orkdal-Øy regionen. Styrerassistenten har vært med på utvidet ledersamlinger, noe som er både nyttig og nødvendig. UTFORDRINGER Økonomi På Ilhaugen har vi en utfordring i forhold til å vedlikeholde leker og utstyr, spesielt på uteområdet. Uteområdet blir brukt daglig, også utenom barnehagens åpningstid, både av leietakere og folk som bor i området. Vi ser nå at vi har behov for en oppgradering av noe av lekeapparatene våre, og dette er det vanskelig å få til med vårt budsjett for leker på kr 14800,- pr år. Tjenester Vi har en økonomisk utfordring i forhold til avvikling av sommerferien for barn og personale. Barna skal avvikle 3 uker ferie sammenhengende, mens personalet skal avvikle 4 uker ferie sammenhengende i samme periode. Dette er en årlig utfordring, som krever mye tid og ressurser, i forhold til det faktiske behovet vi ser familiene har. Dette gjelder også for jule- og påskeferiene. Organisajon Vi jobber fortsatt med å holde sykefraværet nede. På Ilhaugen har vi en årlig utfordring fordi vi har barn fra to småbarnsavdelinger som skal inn på en storbarnsavdeling. Vi må årlig justere størrelsen på denne storbarnsavdelingen som nå har nådd sitt maks antall på 27 barn. Charlotte Linn Aunet styrer 30

172 Oterhaugen barnehage RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik Regnskap Revidert Avvik i kr Avvik i % budsjett Utgift Inntekt ,4-9,1 Netto ,2 Søknad om å bli unntatt fra overføring av overforbruk: For 2012 var det et overforbruk på ,- Enheten jobber aktivt for å holde kostnadene nede. Det største avviket ligger under permisjoner. Enheten har flere som er tillitsvalgte og noen av disse har krav på permisjon med lønn. I tilegg har enheten tre i personalet som tar førskolelærerutdanning på deltid. To av disse har fått innvilget noe av permisjonen til utdanning med lønn. Selv om enheten har praksis på å leie inn vikarer i kortere vakter, så vil dette utgjøre en vesentlig kostnad for enheten. Det søkes med dette som grunnlag om å bli unntatt for overføring av overforbruk Tjenester Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Muligheter for medinnflytelse - 4,1 4,2 4,3 4,3 foreldre Aktivitetsinnholdet i barnehagen 4,6 4,3 4,4 4,4 synliggjøring av aktiviteter Fysiske innemiljø 4,7 4,7 4,7 4,5 Kommentar: Oterhaugen barnehage hadde 131 barn fordelt på 8 avdelinger pr I august 2012 økte vi med 4 barn under 3 år. Paviljongen som ble satt opp i 2011 ble med dette fullt besatt. Foreldresamarbeidet foregår i hovedsak gjennom daglig dialog med foreldrene ved henting og bringing. I tilegg legges det til rette for at foreldrene kan delta på 2 foreldresamtaler og 2 foreldremøter i løpet av barnehageåret. Samarbeidsutvalget gjennomførte 3 møter i Brukerundersøkelsen viser en total tilfredshet på 4,9. Ut ifra brukerundersøkelsen kom det blant annet fram at det må jobbes mer med barns medvirkning og foreldremedvirkning i barnehagen. Dette arbeidet ble startet opp i

173 Organisasjon Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Faglig og personlig utvikling 3,3 4,3 4,4 4,1 Mobbing, diskriminering og 4,2 4,6 4,7 4,9 varsling Arbeidsmiljø 4,6 4,8 4,9 5,0 Kommentar: Totalt antall årsverk pr : 30,4 fordelt på 34 personer. I tilegg kommer 0,4 årsverk i gruppestøtte. Nærværet har økt noe i Det er jobbet noe med dette gjennom bevisstgjøring av arbeidsmiljø, trivsel og ergonomi. Fire av assistentene fullførte videreutdanning, i tilegg har vi tre som går førskolelærerutdanning på deltid. Kompetanseheving generelt for personalet i 2012 ble i hovedsak gjennomført ved intern opplæring eller gjennom felles kursing/foredragsholdere med de andre barnehagene i kommunen. UTFORDRINGER Økonomi Den største utfordringen for Oterhaugen barnehage når det gjelder økonomi blir å få en fullstendig oversikt over postene. Særlig gjelder dette lønnspostene. I perioder med lavt nærvær, er en slik vi ser det avhengig av å leie inn vikarer for å opprettholde en viss kvalitet på tilbudet. I tilegg er det belastende for personalet som er tilstede å gå lengre perioder med lavere bemanning. Vi har noe fravær i forbindelse med utdanning. Dette vil vi sannsynligvis nyte godt av i fremtiden, men pr i dag er det noe belastende for økonomien. Medarbeiderundersøkelsen viser at personalet ønsker mer faglig og personlig utvikling. Her blir det en økonomisk utfordring å skolere personalet slik at de føler en tilnærmet tilfredshet. Tjenester Oterhaugen barnehage har i 2012 startet arbeidet med barns medvirkning og brukermedvirkning. Dette er i trå med det vi ble enige om i drøftinger etter brukerundersøkelsen. Vi mener at dette er med på å heve kvaliteten på det arbeidet vi gjør. Utfordringen blir å implementere dette ut til alle (barn, foreldre, personal) Styrergruppa i Skaun kommune har startet utarbeidelsen av felles og forpliktende dokumenter på områdene mobbing i barnehagen og progresjon i barnehagen. Organisasjon Medarbeiderundersøkelsen viser blant annet at vi går ned i tilfredshet på faglig og personlig utvikling. Her blir utfordringen å jobbe målrettet mot de områdene som er beskrevet tidligere. I tilegg må det fortsatt jobbes med å stabilisere nærværet på enheten. Grete Anita Lefstad enhetsleder/styrer 32

174 Pundslia barnehage RESULTATVUDERING Økonomi Budsjettavvik- Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Enhet Utgift Inntekt ,5-9,8 Netto ,4 Vi har et overskudd på ca kr på Pundslia barnehage. Dette skyldes blant annet at vi har spart kursmidler, der vi har effektivisert kursing av ansatte ved å ha kurs for Ilhaugen og Pundslia barnehager samtidlig. Vi har leid inn eksterne kursholdere som har holdt kurs for oss alle. Ved flere av våre kurs har vi også invitert de andre barnehagene i Skaun kommune. Dette er noe vi er veldig fornøyd med og vil satse videre på fremover. Jeg søkte om tilleggsbevilgninger til begge barnehagene for å ruste opp/erstatte ødelagte lekeapparater på uteområdene. Disse søknadene har jeg ikke mottatt svar på, men ser nå ut fra budsjettet at Pundslia barnehage ble tildelt for 2012 til dette formålet. Disse midlene bes derfor overført til budsjett for Vi har et mindre-forbruk på lønn sykdom korttid og lønn ekstra hjelp, dette skyldes at vi ikke har klart å skaffe vikarer. Dette igjen har ført til at ansatte har måttet utvidet vaktene sine, og utløst mer overtid enn det vi har budsjettert med. Vi har penger igjen på kjøp av varer og tjenester. Dette skyldes at vi hadde innsparinger i Håper vi nå kan få overført noe av dette, da vi trenger mye nytt, da det meste av leker og utstyr er utslitt. Tjenester Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning På Pundslia har vi 52 barn fordelt på småbarnsavdeling med 13 barn, og to storbarnsavdelinger med 19 barn på hver. Den ene storbarnsavdelingen vår er en utegruppe. Barna og deres foreldre er vår viktigste jobb. Vi skal være fleksibel og legge til rette slik at de får et best mulig tilbud som er tilpasset deres behov. Ut ifra brukerundersøkelsene for 2012, valgte vi å forbedre oss på informasjon og brukermedvirkning samt fysisk miljø. Vårt satsningsområde var lek. Leken er en sentral kraft i vår undring, og hjelper barna å forstå verden. Lek er viktig for barns språklige og sosiale utvikling. Som ledd i å hjelpe barna til en god oppfatning av seg selv, følelsen av tilhørighet, vennskap og samhørighet, jobber vi i barnehagen og førskoleklubben samtidig for at barna skal stå best mulig rustet her og nå i samspill med hverandre og omverdenen. Dette er også viktig i forhold til å takle det som møter de på skolen og i fremtiden. All informasjon til foreldrene går ut via e-post, noe som er tidsbesparende og gir en miljøgevinst, og noe 33

175 som alle parter er fornøyd med. samspill med hverandre og omverdenen. Organisasjon Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Faglig og personlig utvikling Nærmeste leder Personalet i 2012 besto av styrer i 50 %, styrerassistent i 30 %, 3 pedagogiske ledere, 1 førskolelærer, 7 assistenter. Pundslia barnehage har siden 2006 vært underlagt Ilhaugen barnehage, med felles styrer. Vi tar imot studenter fra ungdomsskolen, videregående skolen i distriktet og Dronning Maud Minnes Høgskole for førskolelærere. Vi har personalmøter en gang i måneden, fagmøter med assistentgruppa, møter med de pedagogiske lederne, og arbeidsmiljømøter der styrer, verneombud og plassrepresentanter fra Utdanningsforbundet og Fagforbundet er representert. Medarbeidersamtaler gjennomføres årlig. Personalet kurses både eksternt og internt. Vi har også i 2012 satset mye på kursing på egen barnehage, der vi har leid inn foredragsholdere og invitert de andre barnehagene i Skaun kommune. I tilegg har styrer og pedagogiske ledere deltatt i veiledningsnettverk i Orkdal-Øy regionen. Styrerassistenten har vært med på utvidet ledersamlinger, noe som er både nyttig og nødvendig. UTFORDRINGER Økonomi Vi har en nedslitt barnehage som trenger store oppgraderinger. Arbeidsforholdene for personalet er utfordrende. Vi har et pauserom uten tak, så det er vanskelig å få ro under pausene. Vi mangler også kontorplasser til alle som skal ha det og garderoben til personalet er for liten. Tjenester Vi har en økonomisk utfordring i forhold til avvikling av sommerferien for barn og personale. Barna skal avvikle 3 uker ferie sammenhengende, mens personalet skal avvikle 4 uker ferie sammenhengende i samme periode. Dette er en årlig utfordring, som krever mye tid og ressurser. Vi har få brukere som har behov for at vi har åpent hele sommeren. Organisasjon Vi jobber fortsatt med å holde sykefraværet nede. Den jobben vi har startet med, et tettere samarbeid med de andre barnehagene i Skaun, er noe vi vil ta med oss og jobbe videre med. Styrergruppa i Skaun kommune har startet utarbeidelsen av felles og forpliktende dokumenter på følgende områder: 1. Plan for hvordan barnehagene i Skaun skal arbeide med barns sosiale kompetanse og motarbeide mobbing. 2. Plan som sikrer progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehage oppholdet. Charlotte Linn Aunet styrer 34

176 Viggja barnehage RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgifter Inntekter ,9-12,2 Netto ,3 Barnehagen har et overforbruk på kr på fastlønn selv om det er riktig i lønnsarket. Likevel får vi et positivt tall på kr når det gjelder lønn og sosiale utgifter. Dette skjer ved at barnehagen har en veldig høy nærværsprosent! Kr av disse er Viggjas del av vedtatt innsparing på kr for barnehagene i Vi søker derfor om å få overført mindreforbruket til 2013 for bruk på oppgradering av ute - og inneområdet til både ansatte og barns beste. Vårt opprinnelige handlingsrom for større investeringer og oppgraderinger er ellers svært begrenset. (Se kapitlet om utfordringer under) Viser også til medarbeiderkartlegging og brukerundersøkelser som viser at det er fysisk miljø og fysiske arbeidsforhold som scorer lavest hos oss. Tjenester. Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Trivsel Respektfull behandling Brukermedvirkning Vi jobbet målrettet i forhold til utvalgte fagområder i Rammeplanen. Laget ny virksomhetsplan gjeldende fra august. Ingen spesielle satsingsområder, men fokuset har vært lek og læring/sosial kompetanse, barns medvirkning og turer/bruk av nærområdet. Alt dette med voksenrollen som grunnpilar. Det ble også laget en kostholdsplan med fokus på sunn og næringsrik mat i vår barnehage. god planlegging og organisering har gjort det mulig. Brukerundersøkelser med en score på 5,3 av 6 oppnåelige, viser meget fornøyde brukere. Det tyder på at det pedagogiske tilbudet er bra, og at vi har nådd de mål vi har satt oss for driften. Vi velger også å se det i klar sammenheng med veldig lavt sykefravær (se under). Barnehagen har hatt søskengruppe/utvidet gruppe med barn fra 1-6 år. Utfordringer med hensyn til så stor aldersspredning i samme gruppe, men 35

177 Organisasjon Faglig og personlig utvikling Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat Innhold i jobben Nærværsmål 98,9% 93.3% 91% 96,5% Antall årsverk: 4,4. 40 % assistentstilling ble erstattet av førskolelærer fra på bakgrunn av norm for pedagogisk bemanning. Sykefravær: 2,5%. Vi tror at medarbeiderundersøkelse med svarprosent på nesten 100, og meget god score (4,9), kan gjenspeiles i veldig lavt sykefravær. Terskelen for fravær har vært høy. Vi har hatt fokus på nærvær, og forebygging av sykefravær med bl.a. bruk av ergonomisk utstyr, fleksibilitet, god kommunikasjon og mulighet til medvirkning fra hele personalet har ført til trivsel og trygghet på arb.plassen. Regional kursdag for assistenter/fagarbeidere i februar, med tema voksenrollen (Ingvild Åmot) En fagarbeider deltok på kurset Fiskesprell et praktisk-teoretisk kurs om tilberedning og bruk av fisk og fiskemat i barnehagen Hele personalet deltok på kurs med Nuria Moe, med tema barns medvirkning Hele oppvekstsenteret hadde en seminarkveld med tema lederplattform og kongstanke. Styrer deltok på innføringskurs om LEAN sammen med ledergruppa i Skaun. Barnehagen har hatt førskolelærer med spes.ped.kompetanse siden august. UTFORDRINGER Økonomi En stor utfordring er at bhg. s driftbudsjett ikke er økt/prisjustert på veldig mange år! Et stort ønske/ behov for at barnehagene sammenligner sine budsjett, slik at det er forholdsmessig like økonomiske forutsetninger. Dette ble også nevnt på SU-møte i barnehagen i høst og i fjor høst. Barnehagen er ikke lenger ny, og har behov for vedlikehold og oppgradering både innendørs og utendørs. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehagen stiller store krav til barnehagens innhold, og det forutsetter også tilstrekkelig og godt nok utstyr og materiell. Forbruket og slitasjen er stor i en barnehage. I og med at barnegruppa er utvidet de siste 3 årene, vil det si at det er mindre kroner pr. barn nå enn tidligere. Vi kan ikke satse på lavt sykefravær for å få budsjettet til å gå i balanse. Barnehagen stenger bare 2 uker om sommeren, men personalet skal ha 4 uker ferie i det samme tidsrommet. Det er bare den 5. ferieuka som er lagt inn i budsjett. Tjenester Fortsette å jobbe ut fra resultatet fra årets (og fjorårets) brukerundersøkelse. Velge ut fokusområder, lage tiltak og følge opp disse. 27 barn søker barnehageplass på Viggja, der 14 har oss som 1.prio. Ei utfordring når vi har bare 6 skolestartere. Det betyr at vi har nok søkere til ei 36

178 ekstra småbarnsavdeling, og at andre kretser må ta ventelista vår nok en gang. Meget lav svarprosent på brukerundersøkelsen i år, gir vel et signal på at årlige brukerundersøkelser ikke er ønskelig. Foreldrene mener det er nok med hvert 2. eller 3. år. Hos oss har mange av foreldrene vært med på dette i 4 år på rad nå. Kommunens satsing på tidlig innsats er en stor utfordring, i og med at PPtjenesten har for liten kapasitet til veiledning, utredninger, observasjoner og oppfølging av enkeltbarn i barnehagen. Mye av arbeidet med testing og kartlegging er nå lagt til barnehagen, men vi er avhengig av at PPT har nok ressurser (les antall personer!) til å gi oss den støtten vi trenger i dette arbeidet. Organisasjon Administrasjonstida til styrer og enhetsleder er ei utfordring. Flere oppgaver og ansvarsområder medfører behov for økt adm.ressurs til enhetsleder. Styrer administrer 25 plasser, og mener at 40% adm.tid ikke lenger er tilstrekkelig. I vår barnehage mangler vi arbeidsrom/arbeidsplasser til personalet. Ped.lederne har planleggingstid som skal benyttes på arbeidsplassen, men rom og utstyr til dette er mangelfullt i Viggja barnehage. Personalrom/pauserom benyttes også til alle slags møter på dagtid og som kontorplass for ped.ledere. Barnehagen er med på LPpilotprosjekt. Dette vil si at LP vil ta mye av tida til planlegging og møtevirksomhet på barnehagen. Dette må prioriteres, og kan føre til at andre saker/prosjekt/tema må utsettes eller nedprioriteres. Drude Tøndel rektor Kultur, fritid og frivillighet RESULTATVURDERING Økonomi Regnskap Rev. Budsjett Avvik i kr. Avvik i % Utgift ,2 Inntekt ,4 Netto ,4 Av netto driftsresultat er ca. kr ,- øremerkede midler som er avsatt i bundne - For lite utbetalt vikarlønn ved sykdom. Timer er avlyst og tas igjen våren driftsfond. Dette gjør at enhetens reelle underforbruk er på ca. kr ,-. Underforbruket skyldes i all hovedsak følgende: - Innkjøpsmidler ved kulturskolen, pga. at bestilte varer ikke ble levert som avtalt innen utgangen av året. - Mindre bruk av konsulenttjenester enn - Ubenyttede lønnsmidler ved kulturskolen, budsjettert. da vi deler av året har hatt vakant stilling pga. manglende aktivitet på dans/drama. - Mindre utbetaling av tilskudd enn budsjettert 37

179 Det utlagte timetallet i kulturskolen er på samme nivå som tidligere år. Vi opplever fortsatt stor søkning slik at ikke alle kan få tilbud om plass, og ved utgangen av 2012 er det 98 elever på venteliste. Salg av tjenester til fritidskulturlivet er på omtrent samme nivå som fjoråret. Frivilligsentralens regnskap viser at kriteriene fra Kulturdepartementet er innfridd med tanke på lokal finansiering. Ber med dette om at kr ,- overføres til Dette planlegges disponert som følger: - Kr ,-, kompensasjon for avlyst kulturskoleundervisning, høsten Kompensasjonen gjøres helst i form av ekstra undervisning, alternativt ved redusert elevkontingent. - Kr ,-, utstyr til kulturskolen levert i Varer var bestilt og avtalt levert innen utgangen av 2012, men leverandør overholdt ikke avtalt leveringstid. - Kr ,-, turkart. Oppdatering og nytrykk av turkart for Skaun kommune. Inkludert er også store kart til bruk på informasjonstavler ved parkeringsplasser o.l. - Kr ,-, turbok. Denne er tenkt å inneholde et antall turtips innenfor kommunegrensene, med beskrivelser av historiske steder m.v.. - Kr ,-, tilretteleggingstiltak. Bord, benker o.l. i utfartsterrenget, som naturlige turmål av ulik tilgjengelighet. Tjenester Kulturskolen har i 2012 hatt det samme undervisningstilbudet som de siste årene. Dans er fortsatt stilt i bero, mens drama/teater hadde en forsiktig oppstart i løpet av høstsemesteret. Det er stor overvekt av elever og søkere på musikkdisiplinene, og innenfor disse er det også noen instrumenter som peker seg klart ut som de mest populære. Det ble gjennomført brukerundersøkelser for elever fra 8. trinn til voksne og for foresatte, hvor første undersøkelse fikk for liten deltakelse til å kunne benyttes videre og undersøkelsen for voksen fikk et snittresultat på 4,7. Biblioteket har en liten nedgang i utlånstall sammenlignet med 2011, men holder fortsatt godt nivå. Det ble gjennomført brukerundersøkelse med snittresultat på 5,1. Innenfor kulturadministrasjonen brukes det en god del tid knyttet til arbeid opp mot lag og organisasjoner, i tillegg til å inneha hovedansvaret for fritidstilbudet for psykisk utviklingshemmede og Klubb1. En del tid brukes også på kulturtilbudet i grunnskolen, både generelt og gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS). Klubb1 har i løpet av året fått permanent drift, med fast åpningstid hver uke og stabil bemanning. I løpet av høsten er MOT gjeninnført, med hovedfokus på arbeid i ungdomsskolen. Første store innsats inn i klassene gjennomføres i mars Frivilligsentralens base med frivillige har hatt en liten økning fra i fjor og består nå av 45 aktive personer, som løser diverse enkeltoppdrag samt bidrar med organisering og gjennomføring av ulike tiltak. Organisasjon Enheten består p.t. av ca. 10,5 årsverk, når kulturskolens salg av tjenester til fritidskulturlivet er holdet utenom. Enheten har et nærvær på 92,7 %. Dette er en nedgang på 2,3 prosentpoeng fra foregående år, som gjør at vi ligger noe under målsettingen. Hovedforklaringen på sykefraværet ligger i to langtidssykmeldinger som strekker seg over store deler av året. Det er ingen tilbakemeldinger på at det er sammenheng mellom sykefraværet og forhold på arbeidsplassen. Enheten har etter hvert funnet sin form og samarbeid/samhandling på tvers av tidligere organisering er mer og mer framtredende i det daglige arbeidet. Samarbeid med andre enheter fungerer også stort sett godt. 38

180 UTFORDRINGER Økonomi - Arbeide med å gjøre budsjettering og økonomistyring best mulig i alle ledd - Midler til faglig utvikling må prioriteres, slik at alle på enheten er i stand til å levere tjenester av best mulig kvalitet. - Kunne jobbe mot å nå den nasjonale målsettinga om at 30 % av elevene i grunnskolen skal få et tilbud i kulturskolen 1 - Vedlikehold og utvikling av bibliotekets mediestamme i forhold til forventet utlånsvekst - Økonomiske rammer til å gjøre større innsats innenfor ungdomsarbeidet Tjenester - Opprettholde fokuset på hvilke kjerneoppgaver som skal prioriteres, i dialog med politikerne. - Opprettholde og utvikle kvaliteten på tjenestene som leveres av enheten. - Fortsatt videreutvikle og styrke det helhetlige og tverrfaglige kulturarbeidet i kommunen. - Vurdere og evt. forberede gjennomføring av brukerundersøkelser neste år. Organisasjon - Finne best mulig arbeidsmodeller/- former for å få enheten til å fortsette utviklingen i felles retning. - Fortsette jobben med å få enhetens tilsatte til å se på seg selv som en naturlig del av organisasjonen Skaun kommune - Leder må være like tilgjengelig for alle tilsatte på enheten, uavhengig av den enkeltes fysiske plassering. - Kontinuerlig innsats for å holde nærværet oppe. 3. Spesielle prosjekter kort presentasjon Vinterkulturuka Andre gangs gjennomføring i februar - Kultur, fritid og frivillighet hadde an- 1 Dekningsgraden er nå på ca. 17,5 %. svar for den overordnede koordineringen - Lag og organisasjoner fylte uka med et rikholdig program - Arrangementet hadde fin utvikling fra året før - Bidro bl.a. til nye samarbeidskonstellasjoner, bruk av nye arenaer og til å synliggjøre stor kulturell aktivitet i kommunen - Vedtatt gjennomført på nytt i 2013 Revyprosjekt i samarbeid mellom kulturskole og ungdomsskole - Ei uke avsatt til intenst arbeid med produksjon av revy på 10. trinn, med forutgående skriveprosess i alle klasser. - Revyorkester bestående av elever og lærere ved kulturskolen - Innleie av profesjonelle krefter - Støttet av UDIR UKM - Skaun kommune var (sannsynligvis for første gang) representert på UKM landsfinale Filmbussen - Sommertilbud til ungdom - Produksjon av kortfilm med profesjonelle instruktører og profesjonelt utstyr Fløttardag - Etter hvert et veletablert informasjonsog integreringsprosjekt - Et vellykket tiltak hvor flere enheter jobber sammen mot felles mål - Har høstet mange gode tilbakemeldinger og har bidratt positivt i omdømmebygginga for kommunen Ungdomskulturhelga - Som ledd i utvikling av UKM, i samarbeid med Melhus kommune - Forsøk på å få økt rekruttering til UKM og kulturskole, i disipliner som tradisjonelt har liten deltakelse Edvin Langmo, leder 39

181 Barn, familie og helse Barn, familie og helse består av fagkontorene PPT, Flyktningetjenesten, Helsestasjonen, Psykisk helse, Fysio- og ergoterapiavd., Legekontoret, samt Interkommunalt barnevern. RESULTATVURDERING Økonomi Barn, familie og helse Regnskap Rev. budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,02 Inntekt ,11 Netto ,13 Vi har brukt mindre enn forventet mht budsjettet for Årsaken er mindre kostnader enn forventet mht. lønn til legene, mindre utgifter enn inntekter på Flyktningetjenesten og ubrukte lønnsmidler på Psykisk helse pga sykefravær. Forskjellen i inntekter på er fordi vi ikke legger inn forventet inntekt på sykelønn og ikke prosjekt. BFH Regnskap Tilskudd Avvik Avvik i % Prosjekt ,33 Vi søker om å få overført ,- fra Fordelt på denne måten: i ubrukte prosjektmidler til oppfølging av prosjektet Sampro for fortsatt støtte til alle som er brukere av programmet, dvs alle med Individuell plan, ansatte og andre aktuelle deltakere til etterbetaling av praksiskompensasjon til legene ,- til barnevernvakttjenester fra Trondheim kommune Tjenester Barn, familie og helse Mål 2012 Informasjon Fysio/ergo 4,1 fokus 4,1 fokus 4,6 4,6 fokus Informasjon Psykisk helse 4,2 fokus 4,65 fokus 4,8 4,65 fokus Informasjon Helsestasjon 4,6 fokus 4,8 fokus 4,9 5,1 fokus Resultat for bruker Fysio/ergo 4,2 3,9 4,6 4,4 Fokus Resultat for bruker Psykisk helse 4,35 3,9 fokus 4,2 5,1 fokus Resultat for bruker Helsestasjon 4,4 4,6-4,9 Fokus Tilgjengelighet Fysio/ergo 4,9 5,0 fokus 5,0 5,2 fokus Tilgjengelighet Psykisk helse - - 5,1 fokus Tilgjenglighet Helsestasjon 5,1 5,0 (fokus) 5,0 5,5 (fokus) Kapasitet Fysio/ergo Venteliste 38 personer (19 %) i 1,5 til 3 mnd (1,5 til 4 mnd.) 40

182 Kapasitet Psykisk helse Venteliste 22 _ 0 Kapasitet PPT Venteliste 9 18 personer i 7-8 mndr 0 10 Andel elever med spesialundervisning 8,4 9,5 5,0 10,6 Brukerundersøkelser er gjennomført på tjenestene ved Helsestasjonen, Fysio- og ergoterapiavd. og Psykisk helse. Gode resultat på alle brukerundersøkelsene. De indikatorene vi har hatt fokus på har stort sett alle økt verdien. Vi har hatt tiltak på alle fokusområdene har vært året med prosjekter, dvs. opprettelse av Familiesenter, deltakelse i effektiviseringsnettverk utsatte barn og unge, implementering av et web-basert program for Individuell plan(sampro), utvidet Skolehelsetjeneste(helsesøster flere faste dager på skolene), Bedre Seksuell helse(uke sex), rusforebyggende arbeid(kjærlighet og grenser), etikk, LPmodellen, opprettelse av ny barnegruppe, SOL-gruppe, gruppe Aktive barn, opprettelse av FYSAK-koordinator og Skaun har blitt en FYSAK-kommune, opprettelse av ny gruppe på Fysio/ergo(individuell fysioterapi), Barnefysioterapeut har fast tid på Helsestasjonen, voksenfysioterapeut har fast treningsveiledning på Tangentunet og et samhandlingsprosjekt for alle faglederne i BFH, Hjemmetjenesten og Rossvollheimen(Samhandling i prestasjonsgrupper). Organisasjon Resultat Resultat Mål 2012 Resultat Barn, familie og helse Organisering av arbeidet 3,9 4,4 fokus 4,7 4,3 fokus Nærvær 89,2 95,3 95,0 91,6 fokus Nærmeste leder 3,8 4,7 fokus 4,7 4,7 fokus Mobbing, diskriminering, varsling 4.6 5,5 fokus _ 5,5 Samarbeid og trivsel med kolleger 4,8 5,2 fokus 5,2 5,5 fokus Medarbeidersamtale 4,1 4,8 fokus 4,8 -utgått Fysisk arbeidsforhold 4,1 4,7 4,7 4,6 Ant gjennomførte Leanprosesser 2 0 Etikk implementere etisk refleksjon for alle i BFH i Psykisk helse og Fysio/ergo Dekningsgrad Skaun Melhus Orkdal Meldal Snitt land Ergoterapi 1,0 4,1 3,7 4,3 3,1 Fysioterapi 6,3 6,9 7,9 7,9 8,6 Skaun Sør-Fosen Orkdal Meldal Hemne PPT 0,37 0,65 0,57 0,47 0,60 41

183 Nærvær: Vi har gått ned fra 95,3 til 91,6 % i Vi har også i år arbeidet systematisk med tiltak som sosialplan, turkalender, felles langtur til Rüdesheim(betalt privat), IA-samtaler og har fortsatt medarbeidere med ansvar og omsorg. Vi har hatt langtidssykemeldt og flere på opptrapping etter kortere sykemeldinger som ikke har vært relatert til arbeid. Vi har som mål å ha en nærværsprosent på 95 % i Vi har gjennomført stort sett alt vi har planlagt unntatt 2 Lean-prosesser og implementering av etikk på alle fagkontor. Dette blir mål for Bruk av egen bil i tjenesten med brukere som passasjerer har vært en utfordring(ikke tillat) og for å imøtekomme dette har vi i slutten av 2012 inngått en leasingavtale. UTFORDRINGER Økonomi Vi har fått anmodning om å ta imot legeturnus i 2013 som vi vil takke nei til da vi ha ledige plasser på fastlegelistene. Hvis vi får pålegg om å ta imot vil vi få en økonomisk utfordring da den ikke er budsjettert inn. Tjenester Vi har ventelister på PPT, Fysio/ergo og Psykisk helse. Dette er en utfordring. Rus er et område Skaun kommune bør sette fokus på. Andel elever som får spesialundervisning er en utfordring. Samhandlingsreformen med sitt fokus på forebyggende arbeid er klart en utfordring for de fleste tjenestene innen BFH mht lovpålagte oppgaver. Prioritering av oppgavene mellom forebygging og behandling/utredning sees på som den største oppgaven. Smittevern og miljørettet arbeid må det sees nærmere på. Det er en utfordring å bosette flyktninger etter det antall IMDI anmoder da vi mangler boliger. Organisasjon Det er behov for økt bemanning på ergoterapi og fysioterapi. Det er behov for bemanningsøkning i PPT. LP-arbeidet tar mye tid fra sakkyndighetsarbeidet. Det er forventet at dette skal bære frukter om noen år, men pga befolkningsvekst og redusering av ansatte i PPT vil det fortsatt være ventelister. Det forventes at andel på spesialundervisning skal gå ned. PPT trenger kompetanseøkning innen matematikkvansker. Fastlegelisten kan bli en utfordring i nær fremtid, men per i dag går det greit. Mye skyldes at to fastleger har tatt inn en vikar i til sammen tre dager per uke for å kompensere sitt fravær mht det kommunale arbeidet. Et generasjonsskifte i legetjenesten mht pensjonering kan bli en utfordring. Vi skal gjennomføre 3 Lean-prosesser i BFH i 2013 og implementere etisk refleksjon i alle fagkontor. Det er en utfordring å prioritere tiden mellom lederoppgaver og tid til direkte tjenesteytende arbeid for faglederne. Vi vil ta en gjennomgang av disse oppgavene i Kvalitetssikring er en alltid pågående oppgave. Eli Haugen leder 42

184 Nav Skaun RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik - NAV Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift , , , % Inntekt , , ,- -854,5 % Netto , , ,- 7,8 % Det er merforbruk på både lønn og økonomisk sosialhjelp. I løpet av 1. kvartal ble det stopp i tiltakene på grunn av at NAV i Sør-Trøndelag hadde et overforbruk av midler. Tidligere år er dette løst gjennom tilførsel av midler fra fylker med underforbruk. I 2012 kom imidlertid også de andre fylkene opp på et nivå som lukket dette handlingsrommet. Med færre tiltaksplasser øker behovet for alternative løsninger, som for noen av brukerne betyr økonomisk sosialhjelp. På lønnsområdet konstateres det at det er benyttet vikarer ut over budsjett. Dette begrunnes med hyppige lederskifter. Ny NAV leder ble tilsatt 1. november 2012 og har ikke hatt mulighet til å lukke dette avviket. NAV Skaun oppfordrer til at underskuddet ikke må dekkes inn i budsjett for Tjenester Resultat NAV Skaun 2012 Resultat NAV Fylke 2012 Fysisk miljø Informasjon Brukermedvirkning Når høyeste score er 6 sier vi oss tilfredse med resultatet. Utfordringer i den daglige tjenesteytingen er å ha tilstrekkelig areal, med nærhet til våre saksbehandlerverktøy, for å gjennomføre en bedre og tettere oppfølging av brukerne. Endringer i det arealet NAV disponerer vil øke mulighetene for å gjennomføre denne ambisjonen. Organisasjon Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Nærværsmål 92.9 % 90.6 % 94 % 97.7 % Nærværsmålet er imponerende og tyder på at kommunalt ansatte trives og er ved god helse. Når det gjelder medarbeiderundersøkelsen for NAV, er kontoret for få medarbeidere til at resultatene kommer på enhetsnivå. Ser vi på resultatet for fylket har NAV forbedringspotensial på følgende områder: Gi anerkjennelse for medarbeidernes innsats og gi åpen og ærlig tilbakemelding til hverandre. Per hadde NAV Skaun 4,3 årsverk på kommunal lønn. UTFORDRINGER Økonomi Tett dialog med økonomi- og personal, samt være så tett på at eventuelle avvik 43

185 lukkes innenfor driftsåret. Tjenester Tett oppfølging av brukerne. Legge vekt på råd og veiledning, samt sette individuelle vilkår for økonomisk sosialhjelp. Tiltak er et knapphetsgode og derfor er det viktig å ha en bevisst bruk av tiltak til rett person, hvor målsettingen er Arbeid først. Det er også et mål å gjøre det lettere for brukerne å orientere seg i publikumsmottaket. Videre er det behov for å utnytte eksisterende areal gjennom å frigjøre kontorareal til et kombinert samtale- og grupperom(oppfølging). Endringene vil innebære kostnader i størrelsesorden kr ,-. Organisasjon NAV Skaun har fra til ,3 kommunale årsverk. En av de ansatte har 20 % permisjon fra 100 % stilling. Fra august vil derfor totalen være 3,5 kommunale årsverk. NAV Skaun vil overføre kr ,- til lønnsmidler fra NAV Fylke til NAV Skaun sitt kommunale lønnsbudsjett. Midlene disponeres til å engasjere ruskonsulent i 50 % prosjekt for ungdom med psykiske helseplager i perioden til Ruskonsulenten vil i denne perioden inneha 100 % stilling. Kontinuitet blant ansatte skal sikre riktige vedtak og lavere forbruk av økonomisk sosialhjelp. Videre vil kompetanseutvikling for medarbeidere, styrking av samarbeidet med kommunen og samarbeidet med NAV kontor i Kystområdet ha fokus. Carl-Tore Ellingsen Næss Leder Rossvollheimen RESULTATVURDERING Økonomi Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,6 Inntekt ,2 Netto ,3 Avviket på ca 1 mill. skyldes i hovedsak ombygging, innkjøp og reiseutgifter knyttet til innføringen av Samhandlingsreformen Dette skriver seg fra etableringen av en observasjonsplass og ny inngang til Korttidsavdelingen for å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra første dag. I tillegg ble en langtidsavdeling bygd om for å etablere Dagtilbud for personer med demens. Disse ombyggingene samt innkjøp av diverse inventar utgjør hovedvekten av avviket. I tillegg er det et negativt avvik på knyttet til transport av dagpasienter og korttidspasienter. Avviket må ses opp imot tilskuddet som Skaun kommune har fått for utskrivningsklare pasienter for Skaun kommune har i 2012 betalt for svært få utskrivningsklare pasienter, og andelen utskrives i større grad til institusjon enn nabokommunene. Dette avlaster Hjemmetjenesten. Det ser også ut til at det er noe overforbruk i forhold til antall årsverk enheten har. 44

186 Tjenester. Rossvollheimen skal gi et helhetlig pleieog omsorgstilbud til mennesker med behov for helsemessig og medisinsk omsorg og tilsyn hele døgnet. Vi ønsker å stimulere til at flest mulig kan bo hjemme så lenge som mulig, gjennom dagtilbud og korttidsopphold. Rossvollheimen skal være et helse- og omsorgssenter med høy faglig og etisk standard, som fører til fornøyde beboere, pårørende og ansatte. Tjenesten vi leverer er: - Dagopphold for hjemmeboende eldre - Dagopphold for hjemmeboende personer med demens - Korttidsopphold, div opphold - Avlastningsopphold for hjemmeboende som har pårørende med stor omsorgsbyrde - Langtids botilbud for personer med demens - Langtids botilbud for andre med varige og omfattende behov for medisinsk tilsyn, sykepleie og omsorg. Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Brukermedvirkning 6,0 2,7 4,0 Tilgjengelighet 2,5 3,8 4,0 Etablere felles helse, mestring- og omsorgsplan Etablert Når det gjelder Brukermedvirkning Jeg er med når det utarbeides planer som angår meg har resultatet gått ned fra 6,0 til 2,7 på ett år. Dette vil vi jobbe målbevisst med for å bedre. Dette gjelder Korttidavdelingen, i og med det er de som har den ordinære undersøkelsen. Når det gjelder Tilgjengelighet Beboeren vet hvem som er hans/hennes kontaktperson, har resultatene bedret seg betydelig de to siste årene. Det har vært jobbet målbevisst med blant annet primærkontaktsystemet. Vi vil bli enda bedre. Organisasjon Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Mål 2013 Organisering av arbeidet 3,8 4,4 4,3 5,0 Leanprosesser Faglig og personlig utv ,9 4,9 Nærværsmål 87,4 90,5 90,9 90,9 Angående Organisering av arbeidet, Er du med på å utarbeide målene for din arbeidsplass?. Her vil vi satse på hvordan vi utformer målene. Delaktige ansatte som er involverte fra starten av er det vi vil jobbe med. Dette vil føre til bedre resultater for Angående Faglig og personlig utvikling, Medarbeidersamtaler, vil vi jobbe for å opprettholde resultatet fra Årsaken til at vi ikke satser mer å å bli bedre, er at vi nok vil ha store utfordringer i forbindelse med omorganiseringen av to langtidsavdelinger. Avdelingslederen vil få flere ansatte å følge opp og mer administrative oppgaver å sette seg inn i. På bakgrunn av dette, vil det være meget bra å få til samme resultat neste år. Nærvær: Nærværstallene for Rossvollheimen har gått betydelig ned. I 2012 ble det utarbeidet en Nærværsplan for Rossvoll- 45

187 heimen pga høye fraværstall. I planen er målet å nå et sykefravær nede i 7,5 % dette er muligens for ambisiøst. Vi har oppfølgingssamtaler med ansatte Medarbeidersamtaler 1/år Pilates for ansatte 1/uka Arbeidsmiljøgrupper, velferdsgruppe Vernerunder 1/år HMS-møter 1/måneden Ledermøter 1/uka Årsverk på Rossvollheimen: Kontor/adm 2 Kjøkken 4,59 Renhold 3,8 Dagtilbud 3,43 Skjermet avd., forsterket 14,21 Langtid, Linnea 9,49 Langtid 20,48 Korttid 10,59 Sum 68,59 I årsverkene inngår også lærlingene(2 årsverk) og de som går på kontrakter på forsterket skjermet. UTFORDRINGER Det vil prioriteres å få ned transportutgiftene. Vi vil utrede hva som kan gjøres for å redusere disse. Line Kirksæther Enhetsleder, styrer Hjemmetjenesten RESULTATVURDERING Økonomi Avdeling Budsjettavvik Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Hjemmesykepleien Utgifter ,6 Inntekter Meieribakken Utgifter ,6 Inntekter ,7 Dagsenter Utgifter ,5 Inntekter ,7 Klippen Utgifter ,8 Inntekter ,3 Gullhaugtun Utgifter ,9 Inntekter ,6 Enheten samlet ,2 1. Det ble bevilget kr til aktivitetshage ved Vennatunet. Vi fikk ikke gravemaskin før i november, og hele beløpet ble derfor ikke benyttet. Området er nå planert, og det gjenstår beplantning og innkjøp av møbler til våren. Beboerne gleder seg. 2. Samhandlingsreformen ble merkbar, og er etter høstens erfaring ikke fullfinansiert. Hjemmesykepleien har ikke grunnbemanning til å ta i mot så dårlige pasienter vi nå får ansvar for. Det må 46

188 derfor leies inn ekstra, men tilgang til vikarer er dårlig. 3. Mye av overskuddet skyldes større overføring på ressurskrevende brukere, enn budsjettert. 4. Lønnsmidler på BPA ble ikke fullt ut benyttet. 5. Overskuddsmidler fra 2011 til 2012 ble ikke fullt ut benyttet, ca kr Enheten har investert i flere teknologiske løsninger for å frigjøre ressurser til nye oppgaver, Søknad om overføring av overskudd/underskudd m/begrunnelse. 1. Kr til istandsetting av biler ved skifte av leasingavtale ble i liten grad benyttet, da bilene ikke ble levert før i februar En rapport fra Møller pr viser en regning på kr En søker om nye midler til betaling av disse omkostningene. 2. Hjemmetjenesten har prosjektet hverdagsrehablitering for Målet er å endre fokus fra pleie til aktiv omsorg for å møte fremtidens utfordringer. Det er søkt på eksterne midler, men usikkert hvor mye en kan få. Prosjektet trenger lønnsmidler for en ergoterapistilling i 50%, kr Tjenester. Hjemmesykepleien Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Resultat for bruker 3, ,3 5,7 Trygghet/respektfull behandling 3,6 3,4 5,0 4,6 Snitt brukerundersøkelse 3,4 3,3 3,6 5,2 NB! Endring av skala fra 2011 til 2012 Lavt resultat på trygghet/respektfull behandling skyldes spørsmål om bruk av id-kort. Alle ansatte har, men viser det ikke daglig til alle brukere. Stadig mer krav til dokumentsjon gjør at den direkte pasienttiden går ned. Korttidsplassene sirkulerer godt, bortsett fra høsten, hvor tidlig utskrivning fra sykehuset beslagla mange plasser for de med rehabiliteringsbehov. Meieribakken har hatt en betydelig oppgradering av det fysiske arbeids og bomiljøet. Organisasjon Medarbeiderkartleggingen Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat 2012 Organisering av arbeidet 4,1 4,6 5,0 4,4 Mobbing på arbeidsplassen 4,3 4,1 5,0(Klippen) 5,3 Nærværsmål 89, ,5 90,5 Hjemmesykepleien har gjort organisasjonsendring som er i startfasen, som kan være forklaring på resultat ang organisering; sammenslåing av soner, og redusering fra 2 til 1 fagleder, samt innføring av primærgrupper skal være med på å få en mer effektiv drift av avdelingen vil vise om vi er på rett vei. Enheten trenger økt grunnbemanning, på kveld i hjemmesykepleien, samt helg for å kunne drive forsvarlig mht 47

189 utfordringene som samhandlingsreformen har medført. Har totalt 52,2 årsverk, ingen reduksjon av årsverk for En stor honnør til alle ansatte i hjemmetjenesten for den innsats, arbeidsglede og endringsvilje som ansatte utviser i sitt arbeid overfor brukergruppene. UTFORDRINGER. Økonomi: Vedlikehold på Vennatunet, utvendig og innvendig Trygdeboligene, rehabilitere eller bygge nye Nye omsorgsboliger Konsekvenser av samhandlingsreformen Tjenester Behov for mer allsidig aktivitetstilbud til barn-unge med funksjonshemming Endre fokus fra pleietiltak til å gi aktiv omsorg med ansvarliggjøring av brukerne selv. Organisasjon Behov for ergoterapeutkompetanse Klippen- mer fleksibel bruk av personalgruppen. Større samarbeid mellom avdelinger, og institusjon for utnyttelse av ressurser. Færre ufrivillig deltidsstillinger Rekrutteringstiltak Bodil Wilmann leder Teknisk kontor og beredskapskontoret Teknisk kontor, eksklusivt gebyr: Omfatter samfunns- og tekniske planer, ledelse av drift- og investeringsprosjekt, landbruks- og viltforvaltning, samferdsel, Husbank- og boligtjenesten, eiendomsutvikling samt brann- og redningstjenesten. RESULTATVURDERING Økonomi: Ledelse av Teknisk kontor: Vi har et positivt avvik på beskjedne kr men tallene krever en nøyere gjennomgang: Regnskapsrapporten viser at vi har et positivt avvik på lønn på kr 1,43 mill. Vi har noe sykdom spred utover året. Denne posten må sammenholdes med fordelte kostnader (lønn til prosjektingeniørene) kr 1,60 mill. og refusjon på sykepenger kr Dette likevel et negativt avvik på ca. kr som er vanskelig å forstå fullt ut. Bevilgning for driftstiltak i 2012 som ikke er gjennomført/sluttført i løpet av året, er flyttet til Dette gjelder ny Børsa skole, reguleringsplan Ølsholm, grunnundersøkelser Børsa og Buvika, reguleringsplan Fv 802 og naturtypekartlegging. Videre er det påløpt kostnader på tiltak som ikke har egne bevilgninger. Dette gjelder samfunnsplan, arealplan og Saltnessandsakene. Likevel kommer kjøp av varer og tjenester ut med et positivt overskudd på ca kr På driftsinntekter har man inntektssvikt på utbyggingsavtaler med kr , mens høyere inntekt på startlån og konsesjonsgebyr på til sammen kr Dette er alle uforutsigbare inntekter. Det ble bevilget kr til naturtypekartlegging, men faktura på dette beløpet kommer ikke før i På planlegging Fv 802 gjenstår tilsynelatende kr Vi har kun behov for kr til avslutning i Brann og redning: Som forventet og kommentert i årsrapport 48

190 2/12, ble det et negativt avvik på brann og redning. Hovedårsaken er underbudsjettering på lønn med vel kr , men også underbudsjettering av kjøp av ledelse av tjenesten fra Orkdal kommune, avtaler om nødnettsamband og akutt forurensning. De sistnevnte avtalene er bestemt ut fra innbyggertallet i kommunen. Totalt er det en underbudsjettering med ca. kr på brann og redning. Overskuddet, hvis man ser bort i fra underbudsjetteringa på brann og redning, vil ikke betegnes som egenskapt og ikke bedt om å videreføres i Derimot ber vi om at overskuddet i 2011 fortsatt øremerkes Teknisk kontor. Deler av 2011-overskuddet ble brukt til å kjøpe inn Ipad til leder og fagledere. Videre gjennomførte vi 2-dagers saksbehandlerkurs for alle på enheten. Tjenester: Arealplan: Skaun-kommune påstartet arbeid med kommuneplanens arealdel i 2012 ved at det ble vedtatt planprogram og avholdt folkemøter for samfunnsplanen som også omfattet arealplan. I følge tidsplanen skal kommuneplanens arealdel vedtas i kommunestyret på årets siste møte i Det er avsatt ½ årsverk til dette arbeidet. Tiltak på bygg og anlegg: Kommunen har utført følgende tiltak på bygg og anlegg i 2012: - Ombygging på Rossvollheimen i forbindelse med etablering av dagtilbud til personer med demens - Asfaltering av Fredlyvegen, Børsa - Utomhusanlegg på Lyngstua og Oterhaugen barnehager Det er flere prosjekter det er bevilget penger til men hvor man møter utfordringer som av ulige årsaker vanskeliggjør ønsket framdrift. Dette er følgende prosjekt: - Utbygging av veg 11på Saltnessand, Buvika - Ny barnehage på Møllebakken, Buvika - Grunnundersøkelser i Børsa og Buvika De nevnte prosjektene er budsjettert i 2012/13 og forventer oppstart av prosjektene våren I september 2012 vedtok kommunestyret å bygge ny barneskole i Børsa. Det ble vedtatt å gjennomføre prosjektet som totalentreprise med samspill. Det er anskaffet ekstern prosjektleder med bred erfaring innen skolebygg til å lede gjennomføringen av valgte modell. Det skal gjennomføres anbudskonkurranse og sampillsfase i løpet av Endelig kontrakt med valgt totalentreprenør skal etter planen være inngått like før jul i Byggestart er planlagt etter påske i 2014 og skole med flerbrukshall skal være innflyttingsklar til skolestart i Samferdsel: Ny trafikksikkerhetsplan ble vedtatt for 2012 og kommende 4-årsperiode. Vi har fått innvilget kr ,- av Fylkeskommunen for trafikksikkerhetstiltak Aksjon skoleveg som skal gjennomføres i Arbeidet med reguleringsplan for Fv 802 ble påstartet i Det er arbeidet kontinuerlig med planen, men pga. stadig nye utfordringer underveis har planen vært arbeidskrevende og tatt lang tid. Arbeidet med ferdigstillelsen av reguleringsplan ble fullført rett før årets slutt og endelig vedtak gjort tidlig i Eiendomsutvikling: På eiendomssida jobber man nært med ingeniørene på bygg og anlegg. Spesielt nevnes erverv av grunn til renseanleggene i Børsa og Buvika som nå nesten avsluttet etter at det ble gjennomført rettslig skjønn i vår. I samme periode har man også også lyktes i å komme til enighet med grunneierne om erververv av friområdet Ølsholm, en sak kommunen har jobbet med siden tidlig på 2000-tallet. En annen spesielt tid- 49

191 krevende sak for Skaun kommune, og det er den såkalte Saltnessandsaken, som bl.a. omfatter bygging av veg 11og erverv av veggrunnen. Saken fortsetter også inn i Man har videre jobbet en del med en eiendomsgrense-sak på Ilhaugen, hvor flere grunneiere, deriblant kommunen, er stevnet for jordskifteretten. Saken har historikk langt tilbake i tid og det har vært omfattende arbeid å klarlegge sakens faktum og hva tvisten egentlig gjelder. Når det gjelder avtalen om erverv av grunn til bruk for Skaun bygdemuseum blir oppmålingen snart sluttført, og arealene kan da skjøtes over mellom Elder Husby og Skaun kommune. Selve leieavtale mellom kommunen og bygdamuseet gjøres i Skaun kommune har i 2012 lagt ut tre eiendommer for salg, og to av disse ble solgt. Den ene tomta var presteboligen i Buvika og den andre var tomt 20 her i Børsa sentrum. Skaun kommune fester fortsatt noen tomter fra OVF, og det ble i 2012 varslet oppjustering av festeavgiften for Solbakken. Det vil bli foretatt forhandlinger om festeavgiften i 2013, og man forventer en betydelig økning. Kommunen bør samtidig vurdere kjøp av Meieribakken da denne festeavtalen utløper i Man bør vurdere om man samtidig skal forhandle om å kjøpe tomtene. Det har i 2012 vært et press på avklaring av økonomisk og arbeidsmessig fordeling av ansvar for infrastrukturtiltak ved utbygging i Skaun kommune. Dette gjelder spesielt for Børsa og Viggja. Årsaken er rekkefølgekrav som utbyggerne synes det er utfordrende å innfri og politikerne har bedt rådmann om å se på mulige løsninger. Parkeringshuset ble høsten 2012 igjen klart for utleie, og både nye og gamle kunder har nå inngått nye leiekontrakter. Totalt er ca. 60 % av parkeringshuset utleid pr. nå. Husbankordningene: Bruken av startlån øker, vi hadde en økning i antall søknader fra 42 i 2011 til 54 i I 2012 lånte vi ut i overkant av 11 millioner. Ved årets slutt hadde vi ca 8,5 mill. i forhåndsgodkjente tilsagn. Vi tildelte kr ,- i tilskudd til en husstand for å kunne komme seg inn på boligmarkedet. Vi opplever at det nå er flere som sliter med gjeld og som søker om refinansiering for å kunne beholde boligen. Utleie av kommunale boliger: I kommunale boliger justeres husleia stadig etter prinsippet gjengs leie for nye leietakere, i samsvar med kommunestyrets vedtak i Fortsatt gjenstår det i overkant av 50 stk. Kommunen har stort belegg i leilighetene og de står tomme i svært kort tid ved ut og innflytt. Det har i 2012 vært en sak i forhold til en utkastelse fra leilighet som ble svært tidkrevende. Vi ser at mangelen på kommunale boliger øker i kommunen, da vi har flere som står uten fast bolig i kommunen og får hjelp av NAV til kriseboliger. I 2012 kjøpte vi to nybygde flyktningeboliger i Møllebakken i Buvika. Disse ble overtatt i desember og blir innflyttet i I 2012 hadde vi i gjennomsnitt ca 105 statlig bostøttemottakere. Skaun har ligget rundt dette antallet over flere år og vil trolig ikke endres vesentlig før regelverket endres. Vilt: Under årets jakt ble det felt 94 elg, 105 hjort og 24 rådyr, som er på samme nivå som Det ble rapportert at det ble sett flere elg i år og noe mindre hjort. Rådyrstammen er fortsatt liten, noe som kan ha en sammenheng med mange observasjoner av gaupe var første året med fremskyndet jaktstart til 1. september, og fast utvidet til og med 23. desember. Den tidli- 50

192 ge jaktstaren kan ha litt betydning for fellingsresultatet lengst sør i kommunen, men ellers ser det ikke ut til å ha nevneverdig betydning. Den nye veibygginga i Meistadgardan ser ikke ut for å forstyrre leveområdene for hjorten da brunsten og trekkene har gått som vanlig. Buvik grunneierlag gjorde også i år en formidabel innsats for å redusere elg i boligområder, og tok ut 5 dyr i Ilhaugen/Berghammerområdet. Tallet på viltpåkjørsler er heldigvis stabilt lavt. Skog: Engasjementet og aktivitet innen skogbruket har alltid vært stort i Skaun, men i 2012 hadde vi en klar økning. Det ble utbetalt rekordstort Nærings- og miljøtilskudd, med kr ,-. Det ble avviket totalt m3 tømmer, plantet skogplanter og foretatt ungskogpleie på 630 dekar. Meimyrveien skogsbilvei ble ferdig godkjent. Det ble holdt to skogdager med rundt 40 oppmøtte på hvert arr. og en skoleskogdag for vel 90 elever fra 8.trinnet ved Skaun ungdomsskole. Dette ble utført i samarbeid med Skaun skogeierlag og Orkla skogforum. Disse samarbeidene er positive og populære! Naturtypekartlegging var en av de utfordringene vi sto overfor ved utgangen av 2011, men med en kombinasjon av kommunal bevilgning og tilskudd fra fylkesmannen lot dette seg gjennomføre. Det ble gjennomført en naturtypekartlegging av sentrale viktige utbyggingsområder mens rapporten forventes først i Jordbruk: På jordbrukssida er det fortsatt en liten nedgang i antall foretak som søker produksjonstillegg. Men tilskuddssummen er ganske stabil da det totale arealgrunnlaget er stort sett det samme. Ingen solgte mjølkekvoten i 2012, mens det gjennom Innovasjonen ble finansiert ett nytt privat mjølkerobotfjøs til 48 kyr. Kornarealet er stabilt, men med svært varierende avlinger siste år. Man mottok ingen søknader om avlingsskade, og vi ser ei fin overvintring av engarealene. Ca 7000 daa, dvs. halve kornarealet, ligger upløyd over vinteren. Floghavren sprer seg til stadig flere bruk og vi har nå registrert alle fire artene av denne uglesette ugrasplanten. I Mattilsynets floghavreliste er det registrert 24 bruk i Skaun med floghavre. Her er for øvrig Melhus registrert med 85, Trondheim med 123 og Orkdal/Meldal med ett bruk. Det var 8 konsesjonssaker i Etter lovendring må overtaker i nær slekt med selger nå søke konsesjon dersom vedkommende ikke har tenkt å bosette seg på eiendommen. Arbeidet med oppdatering av gårdskart tar fortsatt mye tid. Grunnlaget for ny oppdatering i 2013 ble lagt i Beredskapskontoret: Beredskapskontoret har også i år vært organisert slik at administrasjon og faglig ledelse av tjenesten kjøpes av Orkdal kommune. Dette gjelder brannsjef og faglig ledelse av forebyggende og beredskap. Det er til sammen gjennomført 30 tilsyn på særskilte brannobjekter i Skaun. Organisasjon: Tjenesteområdet Teknisk kontor eksklusivt gebyrrelaterte tjenester har lønnsmidler til 7 årsverk, fordelt på 10 personer. Flere av medarbeiderne har arbeidsoppgaver både i og utenfor gebyrområdene. Siste halvdel av året ble vi fulltallige men fortsatt har vi noe langtidssykefravær. Sykefraværet i 2012 var 7,2 %, noe som er en dobling siden forrige år. Hovedårsaken til dette er to langtidssykmeldinger. Sykefraværet er ikke relatert til arbeidsoppgavene. Forøvrig er vi i den heldige situasjonen at vi har god fordeling både kjønns- og aldersmessig. 51

193 Også i år ble det gjennomført medarbeiderundersøkelse på slutten av året. De største utfordringene de melder om er at det er utfordrende å få tid nok til å gjennomføre alle arbeidsoppgavene, at man har ansvaret for flere fagfelt og at man er alene på disse. Det trekkes også frem at det er dårlig inneklima i lokalene. Som oppfølging av forrige medarbeiderundersøkelsen har vi fortsatt med både felles og individuell opplæring, noe overskuddet fra i fjor har gitt oss muligheten til. Dette er positivt mottatt! I løpet av året gikk en medarbeider over i en annen stilling i kommunen og en annen sluttet. Vi fikk 3 nye medarbeidere, hvorav en vikar for en kortere periode. Flere har gjennomført fordypnings- og oppdateringskurs innen fagfeltene sine. 3 medarbeider har tatt videreutdanning innen hhv. prosjektledelse og grunnerverv. UTFORDRINGER Økonomi: Den er fortsatt en utfordring å etablere bedre samsvar mellom forventninger som stilles til de oppgaver som skal løses og de og personal- og økonomi-ressursene vi har til disposisjon. Det er et økende behov for å leie inn konsulentbistand både innen jus og tekniske fag både pga. kompliserte saker men også fordi det er snevre fagfelt hvor vi ikke har kompetansen i egne rekker. Tjenester: Fortsatt utredes muligheten for interkommunalt samarbeid innen brann, redning og feiing, oppmåling og byggesak, inkludert tilsyn og ulovlighetsoppfølgning. Det er behov for et større faglig nettverk. Utfordringer Samferdsel og eiendom: Man møter til stadighet på spørsmålet om eiendomsforholdet knyttet til veg og veggrunn. Årsaken er at mange kommunale veger fortsatt ligger på privat grunn og ikke er ervervet og fradelt. Skal dette gjennomføres vil det bli behov for midler til erverv og fradeling/oppmåling. Manglende offentlig infrastruktur i utbyggingsområder forutsetter at utbygger selv tar kostnaden med dette. Imidlertid er det utfordringer med å få gjennomført dette, og man bør vurdere kommunen sin rolle i med dette. Statlige krav og forventninger kommer stadig opp som tema. Her nevnes kort følgende: Ønske om vegadresser til alle eiendommer har hatt stor fokus i media de siste 2-3 årene. Statens kartverk anmoder om at kommunene bør få dette på plass innen Kostnaden for kommunen vil være opp i mot 2 mill. Vannressursplan som vil være basert på karakterisering av vannforekomstene og mål for disse. Formålet er å rydde opp i offentlige avløp og spredt avløp fra landbruket. Det vil komme krav iht EØS-reglene, men usikkert når. Miljøverndepartementet/DN vedtok i februar en ny forskrift om forvaltning av hjortevilt som krever at kommunene skal ha en forvaltningsplan med definerte og målbare mål. Ny Forvaltningsplan for hjorteviltet Organisasjon: Medarbeiderundersøkelsen viser at vi fortsatt kan ha nytte av å ha fokus på egenopplæring men også ha økt fokus på interkommunalt samarbeid på flere tjenesteområder. Det er fortsatt utfordrende å få tid til å gjøre arbeidsoppgavene. Dette gir seg utslag i bl.a. lang saksbehandlingstid. Medarbeiderne opplever at både våre brukere og offentlige myndigheter stadig stiller større krav til tjenestene vi leverer og med et bredt fagfelt og begrensede ressurser er dette til tider en utfordring. 52

194 Teknisk kontor, gebyrbelagte tjenester: Omfatter private plansaker, bygge- og fradelingssaker, ledelse av drift- og investeringsprosjekt innen VA, forvaltning innen VA, oppmåling, feiing og slambehandling. RESULTATVURDERING Økonomi: De såkalte selvkostområdene finansieres ved å ta gebyrer for tjenestene som ytes. Over- og underskudd holdes adskilt i egne bundne fond for hvert enkelt gebyrområde. På plansaker har vi 40 % -stilling, Vi har her et underskudd på kr som skyldes merforbruk lønn og inntektsvikt. På byggesak har vi et underskudd på nesten kr Forklaringen er delvis økte lønnskostnader og lavere inntekt enn forventet. Netto driftsresultat ved utgangen av 2011 var ca. kr , men vi er nå nede i et betydelig minus igjen. For kart og oppmåling har vi også i år et positivt netto driftsresultat, vel kr Dette gir et positivt fond på kr Forklaringen er høyere inntekter og lavere utgifter til varer og tjenester enn budsjettert med. Også i år har vi hatt store fradelingssaker som har gått over flere år og ennå ikke er sluttført. Arbeidsmengden har vært stor også i år, men uten at vi har hatt mulighet til å sette inn ekstra bemanning. Dette har ført til stort arbeidspress og hard prioritering av oppgaver. På feiing har man et mindreforbruk på lønn og kjøp av tjenester som gir et positivt avvik på kr Fra før har vi et negativt fond på ca. kr Selvkostområdet slam omfatter hovedsakelig administrative kostnader for kommunen. Netto driftsresultat er ca. kr , noe det også var i fjor. Overskuddet er planlagt brukt til delfinansiering av vannressursplan. Også i år ble det mottatt 2 nye reguleringsplaner til behandling i løpet av året, samt at vi har jobbet med og sluttført tidligere innleverte planforslag. Dette medførte at ressursbruk på behandling av private planforslag var relativt lik foregående år. I tillegg har vi behandlet to egne reguleringsplaner. I 2012 ble det behandlet 234 bygge- og fradelingssaker. Dette er en nedgang på 85 saker fra rekordåret 2011, men det samme antallet som i Det er også i år gjennomført brukerundersøkelse på byggesak. Vi ser at brukerne av denne tjenesten er godt fornøyd med de tjenestene vi leverer. Vi er også fornøyd med resultatet men vil også i 2013 fokusere på å bli bedre på informasjon og tilgjengelighet. Generelt er det en økende mengde klagesaker som medfører ekstra tidsbruk og lengre saksbehandlingstiden på de ordinære plan- og byggesaker. Dette er en trend som har utviklet seg over tid. Kommunen får til stadighet meldinger om ulovlighetssaker som vi er lovpålagt å følge opp. Man kan ikke kreve ekstra gebyr verken for klagesaksbehandling eller selve ulovlighetsoppfølging, men en del av disse sakene fører til ordinær søknadsprosess. Tilsyn gjennomføres i tråd med vedtatt tilsynsstratetgi. Oppmåling: Det ble produsert totalt 57 målebrev, noe som tilsvarer 15 flere enn foregående år. Vi har videre hatt 9 husutsett, noe som er en reduksjon på 22 siden året før. Årsaken er at vi ikke har hatt tid til å gjennomføre disse og utbygger kan bruke private konsulenter istedet. Vann og avløp: Vannbruksplanen for perioden ble vedtatt i juni Den har et noe lavere aktivitet på tiltaks-siden enn den forrige perioden, som var preget av høy aktivitet og store investeringer spesielt avløp-siden. Plan- og byggesak: På vannsida sluttførte man prosjektet med å tilkoble det private vassverket Skjetne 53

195 vassverk til det kommunale vassverket. Dette ble i hovedsak ferdigstilt høsten 2011, men en del etterarbeid ble gjort i Utskifting asbestsementledninger og separering avløp i Brekka (Brekka II) var i hovedsak utført i 2011, men asfaltering og ferdigstillelse av det siste strekket ble gjort i Videre ble det utskiftet ett strekk med asbestsement-vannledning ved Gammelgarden. Tilbygg for personalrom for Malmsjøen sto også ferdig i 2012, og sørger for at arbeidsmiljø og hygiene for personell er betydelig forbedret og i samsvar med dagens krav. På avløpssida er det lagt ny overføringsledning for avløp fra Venn til Eggkleiva renseanlegg, med pumpestasjon i Buskosen og pumpeledning gjennom Laugen. Anlegget var gammelt og dårlig og krevde mye vedlikehold. 3 nye avløpspumpestasjoner i Buvika ble sluttført i år og satt i drift og pumper nå avløpsvannet fra Brekka, Buvik sentrum og Lykkjneset til renseanlegget på Ølsholm. Tildigere gikk dette urenset ut i fjorden. Feiing: Feiervesenet er en del av Beredskapskontoret, og er bemannet med to årsverk, hvorav 60 %-stilling er forbeholdt tilsyn (eks. gebyr). Det er innført behovsprøvd feiing, d.v.s. at det er ulike feieintervaller avhengig av fyringsmønster. Dette har vist seg å gi en langt bedre kvalitet på feiingen, antall pipebranner er tydelig redusert etter innføring av behovsprøvd feiing. Vi har nå gjennomført tilsyn av ildsted i alle boligene i kommunen, og framover nå skal alle ildsteder i kommunen kontrolleres hvert fjerde år. I år er det gjennomført omtrent 1600 feiinger og foretatt ca. 550 tilsyn. Organisasjon: Tjenesteområdet har 5,6 årsverk. Brann, redning og feiing kommer i tillegg. Det vises til eks. gebyr for ytterligere beskrivelse av organisasjonen. UTFORDRINGER Økonomi: For tjenesteområdene plan- og byggesaksbehandling, kart og oppmåling snudde fondene seg fra negative resultat i 2010 til positive resultat for 2011, mens vi nå for 2012 har negative fond på både plan- og byggesaker igjen. Det er markedet som styrer etterspørselen etter disse tjenestene og det er svært krevende å justere ressursinnsats og dermed kostnadene i takt med konjunktursvingningene. For alle gebyrrelaterte tjenester er utfordringen å levere rimeligst mulig tjenester innefor et avklart kvantitets- og kvalitetsnivå. Tjenester: Utfordringer vann og avløp: Både på vann- og avløpssida må det jobbes videre med å få på plass rutiner for internkontroll. Også andre private vassverk i kommunen har ytret ønske om tilkobling til kommunalt vassverk, og det ble på denne bakgrunn vedtatt å starte en prosess for å kartlegge og vurdere dette. Dette er en utvikling man også ser i andre kommuner. Plan- og byggesak: Vi har store utfordringen med å tilby tjenester som skal være 100 % selvfinansiert på disse områdene. Sakene vi får til behandling ofte er komplekse, det klages mer som igjen fører til mange møter, brev og saksframlegg for politisk behandling og påfølgende klagebehandling. Dette er tidkrevende og stiller ekstra krav til kompetanse, som vi stadig oftere må innhente utenifra. En annen trend er også tips og meldinger om tiltak som ikke er byggesøkt og som krever tilsyn med påfølgende behandling. Organisasjon: Innen alle tjenesteområdene er det viktig å vedlikeholde og høyne kompetansen. Samtidig er det en utfordring å tilpasse antall 54

196 ansatte til saksmengden. For liten kapasitet fører til lang saksbehandlingstid og tilbakebetaling av gebyrer mens for høy kapasitet igjen fører til økonomiske overskridelser. Organisasjon: INDIKATOR: Mål 2013 Faglig/personlig utvikling 4,4 4,6 5,0 5,1 Fysiske arbeidsforhold 4,3 4,0 4,1 4,3 Medarbeidersamtale Nærvær 0,95 0,96 0,93 0,94 Byggesaksundersøkelse: INDIKATOR: Mål 2013 Informasjon 4,4 4,4 4,6 4,7 Tilgjengelighet 4,5 4,6 4,6 4,7 Dette skal også være fokusområder for resten av Teknisk kontor. Elisabeth Høyem leder Driftskontoret RESULTATVURDERING. Økonomi Eiendomsdrift (vaktmester, renhold, veg og P-anlegg) Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,6 Inntekt ,1 Netto ,7 Totalt har Eiendomsdrift sitt budsjett et merforbruk på knapt kr. 950 tusen. Nedenfor vises nettoregnskapet for de enkelte områder med kommentarer. Økonomi Eiendomsdrift (Vaktmester og renhold m.m.) Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Netto ,4 Vaktmester / renhold fikk et meget positivt resultat. Dette skyldes først og fremst lavere energikostnader enn budsjettert (ca. 1,2 mill. under budsjett). Overskridelsene skyldes kostbare, men nødvendige reparasjoner av div. tekniske anlegg og utstyr. Økonomi - Veg Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Netto ,1 Vegbudsjettet har et meget stort overforbruk. Det skyldes at krav fra Fylkeskommunen på 1 mill. er lagt inn i regnskapet (krav fra 2005 i forbindelse med fylkesvegpakken). Vi har heller ikke mottatt refusjon fra Statens vegvesen for drift av veglys og gangveg langs FV 800. I fjor 55

197 var dette beløpet ca. kr Økonomi - Parkeringsanlegg Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Netto ,1 P-anlegget fikk et pent overskudd som skyldes tilskuddet på kr fra Statens vegvesen for Park and Ride. Dette var ikke budsjettert. Økonomi Vann- og avløp Budsjettavvik -Enhet Regnskap Revidert budsjett Avvik i kr Avvik i % Utgift ,2 Inntekt ,8 Netto ,2 Selvkostområdet vann og avløp gikk litt i pluss i forhold til budsjett. Årsak, eiendomsavgiftene var for lavt budsjettert. Søknad Selv om regnskapet for eiendomsdrift viser et underskudd, søker en om overføring av kr , dette fordi vi har mange uløste krav etter brannsyn og HMS som vi ikke har mulighet til å løse innenfor ordinært driftsbudsjett. Tjenester. Service og tilgjengelighet Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat Informasjon Et forferdelig resultat når det gjelder service og tilgjengelighet. Vi kjenner en del av årsaken til resultatet. Vi vil ha sterkt fokus på dette punktet framover. Organisasjon Faglig og personlig utvikling Resultat 2010 Resultat 2011 Mål 2012 Resultat Innhold i jobben Nærmeste leder Nærværsmål Dårlig resultat når det gjelder faglig og personlig utvikling. Vi vil fortsatt sette punktet på dagsorden. Nærværsmålet er nådd men vi vil jobbe videre med punktet med mål om enda bedre resultat. 56

198 UTFORDRINGER Økonomi og tjenester: Vaktm./renhold: Både renhold og vaktmester har stort behov for fornying av teknisk utstyr og maskiner. Dette fordi mye er utslitt samt at nytt utstyr vil gjøre oss betydelig mer effektiv. Det vil også være behov for avklaring av arbeidsoppgaver mellom vaktm. / renhold og brukere. Dette er under arbeid. Energieffektivisering er et område som må prioriteres også her er arbeid i gang som forhåpentligvis vil gi positive resultater. Vann og avløp: Nødvendig med fokus på optimal drift av våre anlegg. Vi vil fortsette lekkasjesøkingen på vannledningsnettet samt redusere inntrenging av overvann på avløpsnettet. Veg: Dagens ressurser gir oss ingen mulighet til å vedlikeholde vegkapitalen på en tilfredsstillende måte. Midlene vi har tilrådighet rekker kun til det som er absolutt nødvendig, og da er vi avhengig av en snill vinter. Vi har flere asfaltveger som holder på å gå i oppløsning og de tre store grusvegene vi oppgraderte for noen år siden har også behov for årlig påfyll av grus dersom standarden skal opprettholdes. Meistadvegen skulle også hatt en betydelig ansiktsløfting. Organisasjon: Renhold: Mange renholdere har deltidsstillinger, flere av disse har ønske om heltid, noe vi prøver å etterkomme så langt som praktisk mulig. Vaktmester: Vi mangler fremdeles en person som kan ta seg av planlegging av vedlikeholdsoppgaver og ikke minst oppfølging av vedlikeholdsplan, derfor faller mye av planleggingsarbeidet på den enkelte vaktmester. Dette går selvsagt på bekostning av praktisk oppgaveløsning. Viser for øvrig til revisjonsrapport om eiendomsdrift fra Uteseksjonen: Fikk på plass driftsleder i 2012, noe som er svært positivt for arbeidsmiljøet og effektiviteten. Målet må være å gjøre enheten enda mer fleksibel når det gjelder fordeling av arbeidsoppgaver. Ole Martin Føll Leder 57

199 58

200 59

201 Postboks Børsa Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 60

202 ÅRSMELDING 2012 DEL III ÅRSMELDINGER FRA EKSTERNE

203 Innhold s. 3 Skaun kommunes langsiktige kapitalforvaltning oppsummering av 2012 s. 12 Skaun kirkelige fellesråd s. 27 Årsrapport og årsregnskap - Kemnerkontoret for Melhus - Skaun - Midtre Gauldal 2

204 Skaun Kommune v/ Rådmann Trondheim 24. januar 2013 Skaun kommunes langsiktige kapitalfor valtning oppsummering av 2012 Utfordringene i verdensøkonomien med bakgrunn i en oppblåst finanssektor fortsetter videre. Høye statlige gjeldsnivå har medført behov for sterk medisin i mange land og regioner. Gjennom finanspoliti kk gjennomføres store innstramminger og nedskjæringer, noe som igjen skaper arbeidsledighet og stor sosial uro. Gjennom pengepoliti kk tilføres markedene stimulanser gjennom lave renter og statlig kapitaltilførsel. Til trossfor et dystert nyhetsbilde, ble 2012et svært godt år avkastningsmessig både innenfor både aksjer og renter. De globale aksjemarkedene beveget seg i takt igjennom året, og endte opprundt %. Globale rentenivå falt gjennom året og er nå historisk lave. Dette, kombinert med økt risikovilj e og derigjennom positiv utvikling for kredittnivåene, resulterte i at avkastningen i både norske og globale obligasjoner ble svært god. Avkastningen på kommunenslangsiktige portefølj e ble 7,82% (NOK 2,1 mill ). Avkastningen siste ca 7,5år er 45 % (ca NOK 8,8mill ). Porteføljensmarkedsverdi er ved årsskiftet ca NOK 28,5mill. Forvaltningen av midlene i den langsiktige porteføljen skal etter bestemmelsene i kommunens finansreglement i utgangspunktet følge en langsiktig strategi. Ved slik forvaltning skal kommunen fokuserepå langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Det skal likevel ikke tas finansiell risiko som anses vesentlig jmf Kommuneloven 52. Kommunens finansreglement ble sist revidert i 2010i henhold til ny sentral finansforskrift. Investeringsstrategien er utformet med bakgrunni kommunensmålsetninger og risikobærende evne, og har en langsiktig forventet avkastning som på indeksnivå er 2,1% - poeng høyere enn en bankrente over tid. Siden porteføljensoppstart i juni 2005er oppnådd meravkastning i forhold til bankrenten 2,6% - poeng pr år. Resultatene fra forvaltning av langsiktige finansielle aktiva vil kunne påvirke kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Et bufferfondregnskapsført i kommunensbalanse vil redusere disse utfordringene. Likeledes vil et helhetlig syn på kommunenssamlede finansforvaltning (avkastning og gjeldsrenter sees i sammenheng) være risikoreduserende for kommunens tjenesteproduksjon. Skaun kommune har en målsetning om å opprettholde et til fredsstill ende bufferfondfor fremtidig eventuell lav avkastning. Skaun kommunes kapitalforvaltning er bygget opp rundt strenge krav til valg av forvaltere og transparente produkter for alle investeringer. Forvaltningen har etiske kriterier tilsvarende den norske stat. Grieg Investor AS,Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

205 1. Avkastning i 2012 og siste ca 7,5 - års period e Aktivaklasse Portefølje Referanseindeks Differanse Aksjefond Rentebærende papirer Bankinnskudd Total Totalportefølje pr NOK Oppnåddavkastning 2012 NOK Netto tilførte midler NOK 0 Totalportefølje pr NOK Tabell en nedenfor viser utvikli ng i portefølj everdi siste ca7,5 års periode. Innskutt kapital pr er ca NOK 19,6 mill. Portefølj ensreell e grunnkapital fremgår av kommunens balanseregnskap. Opptjent avkastning utgjør ca NOK 8,8 mill i perioden. Av tabell en fremgår reell avkastning for porteføljen og kommunensinvesteringsstrategi for hvert kalenderår, sammenholdt med et anslag på bankrenten for året. Grunn kapital Innskutt Avkastning Uttak Porteføljeverdi Faktisk Avkastning ihht Bank MRK UB annen kapital av avkastning UB avkastning strategi avkastning % 4.76 % 1.4 %Tilført juni % 5.13 % 2.8 % % 3.06 % 4.8 % 2008 ( ) % % 5.9 % % 8.67 % 2.2 % (1.00) % 7.31 % 2.5 % 2011 (64 005) % 3.01 % 2.7 % % 4.26 % 2.2 % % % % NB: Summert avkastning for hele perioden tar ikke hensyn til rentesrenteeffekter, og er kun for enkel illustrasjon. 2. Risiko i porte føljen I forvaltningen søkes det etablert en stor grad av stabilit et og forutsigbarhet. Risiko knyttet til dagensinvesteringsstrategi gir et forventet utfallsrom som med 95 % sannsynlighet vil kunne variere mellom -4,3% og +18,6%. Avkastningen vil forventningsmessig i 2 av 3 år variere mell om +1,4% og +12,9 %. Verdifall gitt Finanstilsynets definisjon av stresstest er -10,4%. I 2012har risikoen i porteføljen vært tilnærmet identisk med normalposisjonen i strategien som følge av en nøytralvekt i aksjer gjennom store deler av året. Porteføljen har en fondssammensetting som avviker noe risikomessig fra referanseindeksene i normalposisjonen. I de ulike delporteføljene er det lagt stor vekt på å benytte fondskombinasjoner som har gode egenskaper samlet. Andelen till att relativ risiko (avvik fra referanseindeks) er regulert i finansreglementet. Grieg Investor AS,Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

206 3. Momenter ifm års oppgjør 2012 Kommunen har en firedelt målsetting knyttet til plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva adskilt fra kommunensmidler beregnet for driftsformål: Opprettholde realverdi av langsiktige finansiell e aktiva (forventet 2,5% pr år) Kunne foreta årlige uttak av langsiktige finansielle aktiva med bakgrunni bufferfondets størrelse og samlet verdiøkning på kapitalen i foregående år Opprettholde et tilstrekkelig bufferfondfor å ta høyde for svingninger i finansmarkedene Søke å oppnå avkastning på langsiktige finansiell e aktiva som i gjennomsnitt er 2,1% - poeng høyere enn et risikofritt alternativ til akseptabel risiko Bidrag fra den samlede finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunenstjenesteproduksjon for øvrig. Kommunensmålsetning er å være driftsuavhengig av avkastningen fra langsiktige finansielle aktiva. Inflasjonsjustering av grunnkapitalen Ved beregning av konkret beløpfor inflasjonsjustering av kommunensgrunnkapital, må det tas hensyn til hvor lenge midlene har vært plassert sammenholdt med faktisk prisstigning pr måned oppgitt fra Statistisk Sentralbyrå. Inflasjonen i 2012var 1,38 % og er eksempelvis 14,9% siden oppstart i juni 2005.Nødvendig beløpfor å inflasjonsjusteregrunnkapitalen siden oppstart er NOK Kommunens inflasjonsjusteringsfonder NOK pr (underdekning NOK ). Bufferfond Kommunensmålsetning er at bufferfondet skal utgjøre ca12 % av kapitalen. Dette utgjør NOK pr Bufferfondet utgjør NOK ved utgangen av 2012før regnskapsavslutningen (underdekning NOK ). 4. Langsik tig strategi finan sregl ement Følgende tabell viser investeringsstrategien vedtatt i kommunensfinansreglement i 2010, samt reell fordeling av midlene pr : Aktivaklasse Markeds-verdi Allokering Strategi Max Min Referanseindekser Aksjefond % 25 % 40 % 10 % Norge % 35 % 55 % 15 % Oslo Børs Hovedindeks Utland % 65 % 85 % 45 % MSCI World NTR i NOK Rentebærende papirer % 75 % 90 % 60 % Norge % 100 % - - OBI Stat 3 år (ST4X) Bankinnskudd % Total % 100 % - - Grieg Investor AS,Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

207 Som det fremgår har porteføljen tilnærmet strategivekter, og en svak overvekt i norske aksjer. Porteføljen skal minimum rebalanseres når porteføljevektene når min/maks grensene. Porteføljen har i 2012vært forvaltet innenfor rammene i finansreglementet. 5. Porteføl jeutvikling 2012 og sid en opp start Figuren under til høyre viser totalporteføljensutvikling siden oppstart i 2005, med en akkumulert avkastning på 45 %. Dette er 6,9% - poeng mer enn kommunes referanseindeks/ finansreglement i samme periode. Venstre figur viser den årlige avkastningen for hhv totalporteføljen og kommunes referanseindeks/ finansreglement. Årli g geometrisk avkastning for kommunenslangsiktige portefølj e er 5,1% siden oppstart. Dette er årlig 0,7% - poeng mer enn kommunes referanseindeks/ finansreglement. Aksjer Figuren til venstre viser aksjeporteføljens utvikling siden oppstart i 2005,samt utviklingen for aksjeporteføljens referanseindeks i samme periode. Akkumulert avkastning for aksjeporteføljen er 55,3% i perioden, og dette er 20 % - poeng mer enn porteføljensreferanseindeks. Av figuren fremgår det også at porteføljen ennå ikke har tatt igjen nivåene fra før finanskrisen i Oslo Børs Hovedindeks steg 15,4% i 2012.Fondsindeksen (som er den reelle sammenligningen for kommunensaksjefond) steg 20,7%. Gjennomsnittlig avkastning for børsen målt over siste 25- års periode er ca14 %. Verdensindeksen for aksjer steg ca 16 % i 2012,men en styrking av NOK gjennom året medførte at avkastning målt i NOK ble 7,6%. Gjennomsnittli g avkastning for denne indeksen over samme tidsperiode er ca9 % i NOK. Grieg Investor AS,Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

208 Kommunensaksjeportefølje steg 12,3% i 2012.Dette er 1,9% - poeng bedre enn porteføljensreferanseindeks. Porteføljen har gjennom året hatt tilnærmet strategivekt rundt forholdet Norge/ globalt, og følgelig er allokeringseffektene minimale for porteføljen. Av figuren til venstre fremgår det at meravkastningen i all hovedsak forklares av seleksjonseffekter. Seleksjon angir om forvalterne i sum har skapt meravkastning ut over referanseindeksene. De viktigste bidragsyterne til den positive seleksjonseffekten kom igjennom plasseringene i Delphi Global og KLP Aksje Global (valutasikret indeksfond). Obligasj oner/ rentebær ende papirer Figuren til venstre viser utviklingen for den rentebærende porteføljen siden oppstart i 2005,samt utviklingen for porteføljens referanseindeks i samme periode. Akkumulert avkastning for denne porteføljen er 38,4% i perioden, og dette er rundt 3 % - poeng mer enn porteføljens referanseindeks. Av figuren fremgår det også at porteføljen har hatt en verdiutvikling preget av relativt lite svingninger. Referanseindeksen ST4X (norske statsobligasjoner med 3 års løpetid) steg 2,2 % i Fallende renter fra de høye nivåene på tallet forklarer i stor grad at den gjennomsnittli ge avkastning for denne indeksen målt over de siste 25- årene er 8,6%. Kommunensrentebærende portefølje steg hele 6,4% i 2012.Dette er 4,3% - poeng bedre enn porteføljensreferanseindeks. Den rentebærende porteføljen har ihht kommunensstrategi investeringer kun i Norge. Av figuren fremgår det at meravkastningen forklares av seleksjonseffekter. Positive seleksjonsbidrag kom blant annet igjennom plasseringene i Danske Invest og DnB. Oppnådd meravkastning for året forklares i stor grad av at obligasjonsfondene har mandat til å investere i rentepapir med noe høyere kredittrisiko enn referanseindeksene. Disse plasseringene har oppnådd bedre avkastning enn rene statspapirer som referanseindeksene er sammensatt av. Grieg Investor AS,Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

209 6. Porteføl jeend ringe r 2012 Skaun kommune har ikke utført transaksjoner i Benyttede forvaltere i 2012 resulta ter Tabellene nedenfor viser hvilke forvaltere og fondsom er i porteføljen pr Diff eranse indikerer om fondet har gjort det bedre/ dårligere enn sin referanseindeks. Por tefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Referanseindeks Norge Oslo Børs Hovedindeks Pareto Aktiv Oslo Børs Fondindeks Handelsbanken Norge Oslo Børs Fondindeks Utland KLP Aksje Global Indeks III Skagen Kon-Tiki Delphi Global Nordea Stabile Aksjer Global Etisk Sum aksjer MSCI World NTR i NOK KLP World Hedged to NOK MSCI Emerging Markets NTR i NOK MSCI World NTR i NOK MSCI World NTR i NOK Av tabellen over fremgår det at aksjeporteføljensom helhet oppnådde et sterkt resultat for året. Av tabellen under fremgår det at den rentebærende porteføljensom helhet, herunder også samtlige enkeltfond,har en svært god avkastning for året. Por tefølje Referanseindeks Differanse Markedsverdi Allokering Referanseindeks Rentebærende papirer Norge OBI Stat 3 år (ST4X) Obligasjoner Norge DnB Obligasjon 20 (II) Danske Invest Norsk Obligasjon Inst OBI Stat 3 år (ST4X) OBI Stat 3 år (ST4X) Pengemarked Nor ge Storebrand Likviditet Sum rentebærende OBI Stat 3 mnd (ST1X) OBI Stat 3 år (ST4X) Bruk av flere, spesialiserte forvaltere gir muligheter for å utnytte spisskompetanse i markedet. Forvaltere og fondi kommunensdelporteføljer er valgt på bakgrunnav både kvantitative og kvalitative kriterier. I tillegg foretas det beregninger omkring samvariasjon mellom fondene i kommunenstotalportefølje. Et viktig virkemiddel for å oppnå forventet meravkastning i forvaltningen er å holde kostnadselementet i forvaltningen så lavt som mulig. Grieg Investor AS,Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

210 8. Bidrag sanalyse for 2012 og sis te ca 7,5 års periode Kommunensvedtatte strategi vil forventningsmessig forklare det meste av oppnådd avkastning og svingninger i denne over tid. Frihetsgrader i strategien gir innenfor spesifiserte risikorammer anledning til aktive valg rundt: Seleksjon Allokering valg av forvalteresom leverer positiv meravkastning ifht markedene forholdet mellom aksjer/ renter og/eller Norge/ utland i porteføljen Det er ikke allti d et mål at seleksjonseffekten skal bli størst mulig siden en del av midlene forvaltes indeksnært. Av venstre figur fremgår resultatet i 2012og de enkelte elementers bidrag til avkastningen. Høyre figur viser tilsvarende siste 7,5års periode, og det fremgår at seleksjon har gitt et positivt bidrag til avkastningen. 9. Kort marked skommentar går inn i historien som et år preget av store utfordringer for flere regioner i kjølvannet av finanskrisen noen år tidligere: Deneuropeiske gjeldskrisen er definitivt ikke løst, og det gjennomføres store innstramminger og nedskjæringer i mange land. Arbeidsledigheten i EU-landene stiger videreog er nå rundt 12 %. I Tyskland er ledigheten stabil, mensden er økende i Frankrike, Italia og Spania (27 %!). Sosial uro og svak økonomisk vekst er felles tema. Gjennom tydelige og sterke virkemidler har EU, den europeiske sentralbanken (ECB) og IMF unngått en fullstendig kollapsi de finansielle markedene i Europa I USA var nyhetsbildet på slutten av året preget av budsjettforhandlinger. Kongressen vedtok et forlik om utsettelse av forhandlingene av det såkalte budsjettstupet. Arbeidsmarkedet i USA har vist bedring gjennom store deler av året. Sammen med signaler om en bedring i boligmarkedet og andre økonomiske nøkkeltall, har dette bidratt til et løft i den amerikanske økonomien i 2012 Kina og andre emerging markets har vært igjennom en periode med svakere vekst i økonomien. Vekstavmatningen i Kina har stabili sert seg, og landet har i den seneretid vist gode takter både med tanke på industriproduksjon og innenlandskforbruk. Kina er for øvrig én av Europas viktigste handelspartnere. Det nye lederskapet har uttalt ønske om å fortsette reformarbeidene. Øvrige fremvoksende økonomier har jevnt over klart å få kontroll med den økende inflasjonen Grieg Investor AS,Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

211 Norge er annerledeslandet på alle områder. Diskusjonene hososser boligrelaterte, samt hvor sterkt et internasjonalt tilbakeslag vil kunne ramme Norge. Den lave renten på 1,5% er «dop» for vår økonomi med høy økonomisk vekst, sterk lønnsvekst og lav arbeidsledighet. Oljeprisen holdt seg stabilt høy gjennom hele 2012 I 2012søkte investorene andre investeringsklasser enn aksjer, og omsetningsvolumene i aksjemarkedet gikk kraftig ned. Kapitalinnhenting i aksjemarkedet var betydelig laverei 2012 enn i de tre foregående årene. Obligasjonsmarkedet ble riktignok flitti g benyttet for å finansierenorsk næringsliv i føyer seg inn i rekken av år den seneretid hvor andelen fondsom oppnår høyere avkastning enn sin referanseindeks er svært lav. For norske aksjefondvar det kun 22 % som klarte dette. For globale fonder statistikken enda svakere, og eksempelvis er det kun 12 % av globale fondi våre databaser som har oppnådd høyere avkasting enn markedet over den siste 3 års perioden. Årsakene til dette er flere, men mye forklares av forvalteres overvekt mot små selskaper og verdiselskaper (begge kategorier har svakereresultater enn brede indekser). Selv om de grunnleggende problemene i flereav verdensstørste økonomiske regioner ikke er løst, får vi stadig tegn til at risikoen for økonomisk sammenbruddavtar. Sentralbankene har vært handlekraftige gjennom krevende år, men kritikken mot disse er også tiltagende siden stimulansene er enormt store. Vi vil nok snakke om finanskrise og gjeldsutfordringer i mange år enda. 10. Fremdri ft 2013 Forvaltningen av kommunensmidler er bygget opp rundt noen sentrale målsetninger. Svak avkastning vil kunne påvirke kommunenstjenesteproduksjon på kort sikt. Et tilstrekkelig stort bufferfondvil dempe de kortsiktige svingningene. Kommunen har før årsoppgjøret 2012etablert både inflasjonsjusteringsfond og bufferfondi henhold til egne målsetninger. Formålet med forvaltningen av de langsiktige midlene er å gi Skaun kommune gode og stabile tilskuddover tid, samtidige som kommunen evner å håndtere negative verdiendringer som vil komme. Vi har erfart over langtid at en suksessfaktor er at kommuner evner å håndtere også år med godavkastning gjennom bufferfondsavsetninger og kontroll på drift. Dette innebærer ogsåat en tar aktivegrep i økonomiplanen for dagenslaverentenivå. I kommunensfinansreglement legges det opptil en helhetlig tankegang rundt kommunens finansforvaltning. Målsetningen er å oppnå ønsket netto finanskostnadtil akseptabel risiko, herunder størst mulig grad av forutsigbarhet knyttet til dette. Netto finanskostnad er samlet rentekostnad fratrukket samlet avkastning på finansielle plasseringer. Bidrag fra den samlede finansforvaltningen skal i minst mulig grad være utslagsgivende for kommunenstjenesteproduksjon for øvrig. Kommunensmål er også å være driftsuavhengig av Grieg Investor AS,Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

212 avkastningen fra langsiktige finansielle aktiva. Porteføljen vil på bakgrunn av utviklingen i aksje- og rentemarkedene til tider kunne gi lavere avkastning enn en bankplassering. Sannsynligheten for å oppnå høyere avkastning enn bank med en treårs investeringshorisont er rundt 77 %. Langsiktig forvaltning er med andre ord knyttet opptil investeringenstidshorisont og investors risikobærende evne, og i svært liten grad til timing av markedene. Kommunen bør revidere den langsiktige strategien med jevne mellomrom. Det er et krav at finansreglementet skal revideres minst én gang i hver valgperiode. Grieg Investor takker for et godt samarbeid i Med vennlig hilsen Grieg Investor AS Steinar Lill e Partner Grieg Investor AS,Karenslyst Allé 2, P.O. Box 513 Skøyen, N-0214 Oslo, NORWAY Tel.: , Fax: , Enterprise: NO MVA

213

214

215

216

217

218

219

220

221

222

223

224

225

226

227

228

229

230

231

232

233

234

235

236

237

238

239

240

241

242

243

244

245

246

247 Rådhuset 7353 Børsa Telefon Telefaks E-post Hjemmeside Foto Skaun kommune 3

248 Arkivsaksnr.:12/1255 SAKEN GJELDER: ENERGIOPPFØLGING KOMMUNALE BYGG RÅDMANNENS INNSTILLING: Rapporten tas til etterretning, og tas med i framtidig budsjettarbeid. SAKSDOKUMENTER: 1. Enøk-tiltak kommunale bygg rapport fra PENS as. 2. Tilsagn om tilskudd fra Enova SAKSFRAMLEGG: I budsjettet for 2012 ble det bevilget kr til enøk-tiltak. Kommunestyret forutsatte at det i påfølgende år skulle spares 1 mill pr. år. Selv om dette var ganske så urealistisk, noe som også ble påpekt i Driftskontorets kommentar til budsjett 2013, ble en del tiltak gjort og energikostnadene ble redusert med godt og vel 0,5 mill. men det skyldes først og fremst lave strømpriser. For å få en plan for energieffektivisering ble firmaet PENS as engasjert. De driver med energirådgiving og det var de som utførte energimerkingen av kommunens bygg. De har utarbeidet en rapport, vedlegg 1, og søkt Enova om tilskudd, og vi har allerede fått tilsagn på kr (vedlegg 2). I vedlagt rapport er forslag til tiltak for hvert enkelt bygg beskrevet og kostnadsberegnet, og det er beregnet hvor lang tid det tar før investeringskostnadene er inntjent (PayBack). I det videre arbeidet med enøk-tiltak i Skaun kommune bør rapporten og dens investeringskostnader og kostnadsreduserende effekter legges til grunn i forbindelse med forestående og fremtidig budsjettarbeid. I rapporten er det i pkt. 5 anbefalt at kommunen bør inngå energisparekontrakt (EPC) med et firma. Det betyr at firmaet som får en slik kontrakt garanterer for den beregnede besparelsen. Her må anbud innhentes. Leidulf Husjord fra PENS as og en person fra Enova vil i kommunestyremøtet redegjøre for rapporten, EPC og muligheten for mer Enova-tilskudd. ØKONOMISK VURDERING: Ved gjennomføring av alle tiltakene i rapporten er investeringskostnadene beregnet til ca. 7 mill. Dette skal gi en årlig besparelse på driftsbudsjettet på ca. 1.3 mill (se tabell under pkt. 9 i rapporten).

249

250 ENØK-TILTAK I KOMMUNALE BYGG SKAUN KOMMUNE

251 ENØK-tiltak i kommunale bygg Skaun kommune 2 / 9 Innhold Innhold Bakgrunn Rapportens grunnlag Investeringsbehov og sparepotensial Driftstiltak Anbefalt entrepriseform Prosess frem til garantert besparelse Enova kan bidra Beregning av de enkelte tiltak... 5 Økonomiske forutsetninger... 5 Byggoversikt... 5 Skaun ungdomsskole... 5 Venn skole... 6 Viggja skole og barnehage... 6 Jåren Råbygda skole... 6 Børsa barnehage... 7 Oterhaugen barnehage... 7 Rossvollheimen... 7 Vennatunet... 8 Skaun rådhus... 8 Skaunhallen Tabell... 9 Revisjon nr: 03 Utgitt: Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Repr. oppdragsgiver: Pens AS Kjøpmannsgata Trondheim Leidulf Husjord Skaun kommune Ole Martin Føll

252 ENØK-tiltak i kommunale bygg Skaun kommune 3 / 9 1. Bakgrunn I energi- og klimaplan har kommunen vedtatt å fase ut oljefyring og investere i energieffektiviserende tiltak i egne bygg. Som første fase i dette arbeidet har Pens gjennomført en kartlegging av antatt investeringsbehov og sparepotensialpotensial. Kartleggingen er støttet av Enova gjennom programmet «Kartlegging og beregning av tiltak for energieffektivisering av kommunale bygg» 2. Rapportens grunnlag Kartlegging og plan omfatter alle kommunale bygg over 1000 m² foruten Børsa skole, pluss Viggja barnehage og Venn Flerbrukshus, som forsynes med varmeenergi fra store bygg. Børsa skole er ikke med i analysen fordi det er i gang prosjektering av ny barneskole. 3. Investeringsbehov og sparepotensial For de bygg som vi har kartlagt viser våre beregninger at vell 30 % av energibruken kan spares med en payback på vell 5 år. Det totale investeringsbehovet er ca. 7 millioner og gir en besparelse på om lag 1,3 millioner kroner årlig. Vår analyse viser også at 5 av de 6 byggene som har oljekjel vil klare seg uten olje når de anbefalte lønnsomme tiltakene blir gjennomført. På Viggja er ikke full utfasing av oljekjel anbefalt fordi det ikke er økonomisk lønnsomt, men anbefalte tiltak vil halvere oljebruken på Viggja. Samlet vil de anbefalte tiltak redusere oljeforbruket med ca liter i et normalt kaldt år. Dette reduserer klimabelastningen med årlig redusert CO2 utslipp på vell 60 tonn. I tillegg bedres det lokale miljø som følge av redusert utslipp av NOx-gasser, svoveldioksid og støv. Analysen viser at de største sparepotensialene er forbundet med vannbårne varme og ventilasjonsanlegg. Det er grunn til å anta at det også er mulig å spare betydelig i kommunens øvrige bygg.

253 ENØK-tiltak i kommunale bygg Skaun kommune 4 / 9 4. Driftstiltak Parallelt med kartleggingen er det etablert system og rutiner for energioppfølging i alle berørte bygg. Det er valgt web-systemet ESAVE med database og rapportgenerator for oppfølging og kontroll av forbruk. Rapporter er tilgjengelig med oppløsning pr. time, uke, måned, kvartal og år. Forbrukstall importeres fra nettselskapet på timesmålte anlegg og logges manuelt av vaktmesterne på andre anlegg. Driftsansvarlige får automatisk tilsendt forbruksrapporter hver uke på epost. Energioppfølgingen inspirerer til å finne driftstiltak som gir besparelse og er et godt verktøy for å evaluere effekten av ENØK-investeringer. 5. Anbefalt entrepriseform De enkelte tiltakene er rangert pr bygg i henhold til pay back men mange tiltak griper teknisk og administrativt inn i hver andre. Det mest rasjonelle vil være å gjennomføre tiltakene samlet, som en totalentreprise med energiresultat som et av anbudskriteriene. På den måten sikres rasjonell fremdrift og trygghet for at investeringene blir nedbetalt i henhold til plan. KS og Enova har etablert maler for anskaffelse av energisparekontrakter der utførende garanterer for den beregnede besparelse. Dem benytter betegnelsen EPC (Energy performans contracting) på denne entrepriseformen. En rekke kommuner har gjennomført, eller er i gang med slike prosjekt. 6. Prosess frem til garantert besparelse Anbuds- og kontraktsmaler som foreligger for EPC tar utgangspunkt i en prosess med flere trinn, der kommunen har styring hele veien og bestemmer omfang og tidsplan for gjennomføring. Gjennomføringsmodell: a) Kommunen beslutter å gjennomføre sparetiltak med en EPC entreprise b) Anbudskonkurranse I. Utlysning konkurranse med forhandling II. III. IV. Tilbudsbefaring på to representative bygg Tilbudsevaluering Intensjonsavtale c) Tilbyder gjennomfører analyse av aktuelle bygg d) Kommunen bestiller de tiltak/bygg som skal gjennomføres e) Gjennomføring/installasjon f) Oppfølging og avregning av besparelse

254 ENØK-tiltak i kommunale bygg Skaun kommune 5 / 9 En erfaring fra andre kommuner er at det er viktig med politisk forankring før tilbud innhentes. Med effektive beslutningsprosesser kan tiltakene være gjennomført på 1 år. 7. Enova kan bidra Fra programmet «Støtte til eksisterende bygg og anlegg» hos Enova vil kommunen kunne få støtte i størrelsesorden 50 øre pr kwh årlig besparelse. For de tiltakene vi har kartlagt vil dette utgjøre nærmere 1 million kroner. Støtten forutsetter søknad og tilsagn før tiltak settes i gang. For at ikke arbeidet med søknad og rapportering skal bli for resurskrevende, anbefaler vi at når kommunen utarbeider en søknad, tas hele den aktuelle bygningsmassen med. 8. Beregning av de enkelte tiltak Økonomiske forutsetninger I begrepet payback ligger tilbakebetalingstid uten renter. Investeringsbehov baseres delvis på innhentede tilbud og delvis på erfaringspriser. Energi- og effektbesparelsene er kalkulert ut fra et normalt kaldt år, mens energi- og effektpris er basert på dagens nettleietariff og en kraftpris på 45 øre/kwh. Alle varmepumper er ilagt en årlig driftskostnad til ettersyn, på 3 % av investering. Ved oppgradering av gamle anlegg som i dag har store driftskostnader til ettersyn, har vi tillagt en negativ driftskostnad på tiltaket. Byggoversikt Skaun ungdomsskole Skaun U-skole Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack Nr Beskrivelse År Investering Drift/år kwh kw kr år 1 Isolering av varme rør i tekniske rom , ,7 2 Oppgradering av SD-anlegg og tilknytting alle vent , ,7 og varmeanlegg samt opptrekksur, sirkulasjonspumper varmt tappevann 3 Luft-luft varmepumper i gymsal , ,0 4 Styring av lys ved hjelp av 8 bevegelsesfølere , ,9 SAMLET ** ,6 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket Buvik Buvik skole Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack Nr Beskrivelse År Investerin Drift/år kwh kw kr år 1 Ettersyn/rengjøring av gjenvinner 3602 fra , ,6 2 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,8 3 Oppgradering av SD-anlegg og tilknytting alle vent , ,6 og varmeanlegg samt opptrekksur, sirkulasjonspumper varmt tappevann SAMLET ** ,5 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket skole

255 ENØK-tiltak i kommunale bygg Skaun kommune 6 / 9 Venn skole Venn skole Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack Nr Beskrivelse År Investerin Drift/år kwh kw kr år 1 Ettersyn Elkjel/event. egen kjel flerbrukshus og , ,2 utfasing oljekjel 2 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,4 3 Rull ut ekstra isolasjon på 150 m² himling gml fløy , ,6 4 ** VP og elkjel i Flerbrukshuset. Stenging av , ,5 rørgate 5 Alternativt til ny vent.anlegg monteres luft-luft VP , ,7 i gymsal 6 Oppgradering av SD-anlegg og tilknytting alle vent , ,5 og varmeanlegg samt opptrekksur og sirkulasjonspumper varmt tappevann SAMLET ** ,7 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket ** Investering og det meste av besparelse tilfaller Flerbrukshuset Viggja skole og barnehage Viggja skole og barnehage Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack Nr Beskrivelse År Investering Drift/år kwh kw kr år 1 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,5 2 Luft-vann VP i barnehagen i kombinasjon med , ,7 elkolbe for tappevann og ventilasjon på kalde dager. Stenging av varmerør mellom bygg 3 Luft-luft VP i gymsal , ,8 4 SD-anlegg og tilknytting alle vent. og varmeanlegg samt opptrekksur og sirkulasjonspumper varmt tappevann 5 Nye varmtvannsberedere med elkolbe gir mulighet til å stenge varmeanlegg i sommermåneder , , , ,1 SAMLET ** ,2 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket Jåren Råbygda skole Jåren Råbygda skole Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack Nr Beskrivelse År Investerin Drift/år kwh kw kr år 1 Isolering varme rør itekniske rom , ,5 2 VP i gymsal vil gi besparelse og bedre , ,9 temperaturregulering på ventialsjonsanlegg gammelfløy 3 SD-anlegg for energi og effekt ventilajon og , ,6 panelovner SAMLET ** ,3 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket

256 ENØK-tiltak i kommunale bygg Skaun kommune 7 / 9 Børsa barnehage Børsa barnehage Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack Nr Beskrivelse År Investering Drift/år kwh kw kr år 1 Red. driftstid 2 timer hver dag m/opptrekksur på , ,5 ventilasjonen 2 Isolering varme rør i varmesentral/tekniske rom , ,0 3 **Varmepumper til lavtempanlegg, elkolber til , ,0 Varmtvann og ventilasjon på kalde dager. Steng av sirkulasjon til fyrhus i U-skolen. 4 Oppgradering SD-anlegg med overvåkning VP , ,6 styring av sirk tappevann og med webtilgang SAMLET ** ,5 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket ** Besparelsen tilfaller delvis U-skolen Oterhaugen barnehage Oterhaugen barnehage Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack Nr Beskrivelse År nvestering Drift/år kwh kw kr år 1 Isolering varme rør i varmesentral/tekniske rom , ,0 2 Oppgradering SD-anlegg men webtilgang, tidstyring av sirk varmtvann og alarm på VP , ,7 SAMLET ** ,3 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket Rossvollheimen Rossvollheimen Beskrivelse Nr 1 Red. driftstid m/opptrekksur ventilasjon kjøkken og vaskeri 2 Bytte til roterende gjenvinere på ventilasjonen Nordfløy og -96 bygg Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack År Investering Drift/år kwh kw kr år , , , ,3 3 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,3 4 **Varmepumper 120 kw+elkjel, bytt til , ,1 lavtempanlegg og stopp oljekjel samt sirkulasjon til fyrhus. 5 Oppgradering SD-anlegg , ,6 SAMLET ** ,5 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket ** Besparlsen tilfaller delvis Rådhuset

257 ENØK-tiltak i kommunale bygg Skaun kommune 8 / 9 Vennatunet Vennatunet Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack Nr Beskrivelse År nvestering Drift/år kwh kw kr år 1 Bytte til roterende gjenvinere på ventilasjonen , ,6 2 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,8 3 Oppgradering SD-anlegg , ,9 4 Lysstyring m/fotoceller i korridor mot sør , ,3 SAMLET ** ,2 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket Skaun rådhus Nr Skaun rådhus Beskrivelse 1 Frikjøling på varme netter med VE-30 der SD kobler ut v.batteri og gjenvinner når det er varmt om dagen. ENØK og inneklimatiltak Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack År Investering Drift/år kwh kw kr år , ,1 2 Bytt gjenvinner og sett inn direktedrevet vifte i , ,4 system VE Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,3 4 Oppgradering SD-anlegg , ,1 5 Bytt gjenvinner og sett inn direktedrevet vifte i , ,5 system VE Bytt gjenvinner og sett inn direktedrevet vifte i , ,1 system VE Termofotografering og tetting rundt vindu , ,0 8 Varmepumpe på hovedanlegg ventilasjon som , ,0 både forsyner eget anlegg og arealer i nærheten med varme 9 Nytt hovedanlegg ventilasjon. Oppdeling av anlegg ,3 + sonestyring + frekvensregulering for mer luftmengde til rett tid SAMLET ** ,5 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket Skaunhallen Skaunhallen Beskrivelse Nr 1 Automatikk for regulering av omluftssjeld etter CO2 konsentrasjon og temperatur Priser og besparelse er eksklusiv mva Levetid Kostnader eks mva Årlig besparelse * PayBack År nvestering Drift/år kwh kw kr år , ,0 2 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,9 3 SD-anlegg for varme og ventilasjon , ,0 m/opptrekksbryter og styring av sirkulasjon tappevann 4 ** Varmepumper 60 kw, kombinert med elkjel , ,1 Steng av rørgate til skolen SAMLET ** ,5 * I årlig besparelse er driftskost men ikke kapitalkost fratrukket ** Besparelsen i fyrhus tilfaller skolen

258 9. Tabell Beregnet samlet investeringsbehov og sparepotensial Bygg Dagens energiforbruk (kwh/år) Oljeforbruk (liter 2012) Oljeforbruk etter tiltak (liter) Energi besparelse (kwh/år) Kostnads besparels e (kr/år) Investering s behov (kroner) Pay Back tid (år) Spareprosent Skolebygg: Skaun ungdomsskole ,6 15 % Buvik skole ,5 17 % Venn skole og ,7 29 % Flerbukshus Viggja skole og barnehage ,2 35 % Jåren Råbygda skole ,3 18 % Barnehage: Børsa Barnehage fra U-skolen ,5 48 % Oterhaugen ,3 10 % barnehage Helsebygg: Rossvollheimen fra Rådhus ,5 39 % Vennatunet ,2 21 % Administrasjon. Skaun rådhus ,5 28 % Kultur-/idrett: Skaunhallen fra skolen ,5 45 % SUM ,4 29 %

259

260

261

262 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 16/13 I Plan og miljøutvalget : BEHANDLING: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Rådmannen gis mandat til å utrede en eventuell overtakelse/tilkobling av Rossvatnet vassverk AL, og resten av områdene vest for Laugen. Kostnadene til utredningen belastes gebyrområdet vann.

263 Arkivsaksnr.:12/538 SAKEN GJELDER: MANDAT OM UTREDNING OM EVENTUELL KOMMUNAL OVERTAKELSE AV ROSSVATNET VASSVERK AL RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Rådmannen gis mandat til å utrede en eventuell overtakelse/tilkobling av Rossvatnet vassverk AL, og resten av områdene vest for Laugen. Kostnadene til utredningen belastes gebyrområdet vann. SAKSDOKUMENTER: 1. Melding om vedtak fra årsmøtet Rossvatnet vassverk 2. Søknad om overtakelse Rossvatnet vassverk 3. Tilbakemelding fra Aunan vasslag 4. Referat fra dialogmøte med Kvernsjøen vassverk 5. Tilbakemelding på referat fra dialogmøte Kvernsjøen vassverk 6. Kommunens svar på tilbakemelding på referat fra dialogmøte Kvernsjøen vassverk 7. Referat fra dialogmøte med Kjølvatnet vassverk SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Rossvatnet vassverk AL søkte den om overtakelse og tilkobling til kommunalt vann. Dette er siden bekreftet den med styrevedtak i vassverket. Dialog med godkjenningspliktige vassverk Før videre arbeid om overtakelse av Rossvatnet ble det i K-sak den vedtatt at kommunen skulle få kartlagt de andre godkjenningspliktige vannverkene sine fremtidige planer. Det er gjort en henvendelse om dette til Kvernsjøen vassverk, By vassverk (som siste år ble fusjonert med Kvernsjøen), Kjølvatnet vassverk, Aunan Vannverk og Hove vassverk. Det er nå kommet tilbakemeldinger via brev og via møter med vannverkene. (Se vedlegg). Hove vassverk har ikke gitt en tilbakemelding enda. Flere av vannverkene er interessert i mer samarbeid med kommunen om forskjellige ting som f.eks vannprøvetaking etc. Dette er oppgaver som det vil bli arbeidet med videre av Driftskontoret i kommunen. Det mest interessante for en eventuell samhandling om en tilkobling/overtakelse for Rossvatnet vassverk var Kvernsjøens vassverk sine tanker (se vedlegg). Kvernsjøen vassverk og By vassverk er nå fusjonert og har ca 120 abonnenter. Tilbakemeldingene fra Kvernsjøen er imidlertid at de har ingen planer om en eventuell overtakelse på nåværende tidspunkt, men ønsker å drifte sitt vassverk tidligere som i dag.

264 Utredning For å klarlegge mange av spørsmålene om en eventuell overtakelse/tilkobling av Rossvatnet vassverk trengs en nærmere utredning. Denne prosessen vil følge anbefaling fra Norsk Vann sin veileder/rapport 187/2011. Kommunen ønsker å opprette en prosjektorganisasjon med kommunal prosjektledelse og deltakelse fra vannverket. Denne skal ha ansvar for utredning av: - Standarden på kilde, vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett. - Behovet for tiltak for å oppnå en tilfredsstillende vannforsyning, eller hvilke muligheter det er for tilkobling til eksisterende kommunalt nett. - Grove kostnadskalkyler og gebyrmessige konsekvenser for ulike alternativer, både for vannverkets og kommunens abonnenter. - Konsekvensvurdering av at kommunen ikke overtar. - Anbefalt prinsippløsning, eventuelt investeringsbehov, finansieringskløsning samt konsekvenser for gebyrer. En eventuell tilkobling av vassverket til kommunalt vann er forbundet med forholdsvis store kostnader. I forbindelse med revisjonen vannbruksplanen i fjor ble det skissert noen løsninger bare for tilkobling av Rossvatnet vassverk av Asplan Viak. En slik tilkobling ble estimert til å være i størrelsesorden millioner. Med bakgrunn i dette vil det være naturlig i denne sammenheng også å ta hensyn til eventuell tilkobling av hele vestsiden av Laugen selv om ikke Kvernsjøen er interessert i dag. For selv om en velger en løsning isolert bare for Rossvatnet vannverk, så må en gjøre noen vurderinger om dimensjonering, om det er muligheter for en naturlig utvidelse videre og fra hvilken retning en tilkobling best kan tilsluttes. Det kan f.eks være mulig å koble til kommunalt vann fra tre forskjellige kanter mot Rossvatnet og området vest for Laugen. Den ene er fra Råbygda ved Morbrua. Dette er den løsningen som er kostnadsberegnet i forbindelse med vannbruksplanen. En annen løsning kan kanskje være fra Eggkleiva-siden, men det er også en mulighet å gå tvers over Laugen med en vannledning. Uansett løsning må en forutsette at vannet må pumpes flere ganger og at det må bygges i alle fall ett høydebasseng. En tilstandsanalyse trengs bare å gjøres for Rossvatnet, da det er kun dette vannverket som har bedt om overtakelse og en analyse av kvalitet på bl.a ledningsnett er viktig for dette. Kommunen har behov for å benytte ekstern VA rådgiver for skisseprosjektering og kostnadsbergning. (Rammeavtale om rådgivningstjenester for veg, vann og avløp er i disse dager under anskaffelse. Det vil bli inngått avtale med flere, slik at en av disse kan benyttes.) Neste trinn Utredningen bør være på plass i løpet av sommeren/tidlig høst slik at ny politisk sak om intensjonsavtale om overtakelse/tilkobling kan være på plass før årets utgang. I denne må det da vurderes om kommunen vil inngå en intensjonsavtale om tilkobling/overtakelse. I en slik avtale er det flere viktige forhold som må inngå: - Hvilket ansvar kommunen vil ta for vannforsyningen til vannverkets medlemmer med henvisning til kommunens abonnementsvilkår. - Hvilke anlegg, utstyr og tinglyste rettigheter skal overtas, eventuelt ikke overtas - Definisjonen av grensesnittet for hvilke ledninger og anlegg som kommunen tar ansvar

265 for og hva som blir private stikkledninger. - Hvordan kommunen skal sikre nødvendig tilgang til drift, vedlikehold og fornyelse av anlegg, etc med aktuelle grunneiere. - Hvilke tiltak som hhv kommune og vannverket skal gjennomføre i forkant av overtakelsen. - Økonomiske forhold knyttet til overtakelsen, gjennomføring av tiltak og kommunale gebyrer. ØKONOMISK VURDERING: Utredningen av tilkobling Rossvatnet vassverk tas over det ordinære driftsbudsjettet for det gebyrbelagte området for vannforsyning. Mye kan gjøres av kommunal egeninnsats, men innleid rådgivning vil antas å koste ca som dekkes over kontostreng:

266

267

268

269 Teknisk kontor Kvernsjøen Vassverk SA v/magnar Larsen 7355 EGGKLEIVA Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 12/ /JIR M12 & REFERAT MED DIALOGMØTE MED KVERNSJØEN VASSVERK SA Sted/dato: Rådhuset, Børsa, kl Tilstede: Skaun kommune: Ole M Føll (Leder driftskontoret), Kirsten Vågø (Ansvarlig uteseksjonen), John Ivar Reitan (Avd. ing) Kvernsjøen vassverk: Kristin Riaunet, Magnar Larsen, Odd Rune By, Olav Sandø, Per Frode Eggen Kvernsjøen og By har fusjonert til Kvernsjøen vassverk SA. Noe står igjen for prosessen er helt ferdig. Det nye vannverket har ca 120 abonnenter, inkl ca 5 gårdsbruk med husdyr. Bruker ca 100m 3 i døgnet (1,15 l/s) Kvernsjøen vassverk er godkjent av Mattilsynet og Mattilsynet har nå frasagt godkjenningskravet for By vassverk. Vannverket er i utgangspunktet interessert i en kommunal overtakelse, men har spørsmål om hva det vil medføre av kostnader og krav. En hel overtakelse er muligens heller ikke nødvendig, men et samarbeid på andre måter med f.eks deling av driftsoperatør eller kjøp av andre tjenester. Vannverket er også interessert i å ha f.eks felles informasjonsmøter med kommunen, de andre vannverkene og Mattilsynet. Kvernsjøen vassverk vil vurdere å komme med en offisiell henvendelse om å starte en utredningsprosess for en eventuell overtakelse. Kvernsjøen Vassverk preiserte at de har et annet utgangspunkt enn de andre vannverkene som har tidligere søkt om overtakelse da vannkvalitet og kapasitet ikke er noe problem Kommunen vil fullføre dialogmøter med to andre vassverk, og resultatet vil være en politisk sak (sannsynligvis i PMU 23. april og K-styret 16. mai) med eventuelt vedtak om å starte en utredning om veien videre mot eventuelle overtakelser/samarbeid. Hvis det blir vedtatt en utredning, må en etablere en prosjektorganisasjon med kommunal prosjektledelse og deltakelse fra vannverket. En vil sannsynligvis bruke innleid konsulent Telefon: Telefaks: Org.nr.: mva S k a u n k o m m u n e T e k n i s k k o n t o r R å d h u s e t B ø r s a Internett/E-post: postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: skatt

270 som utfører utredningen, analyser og kostnadsberegninger. En slik utredning vil innholde: o Tilstandsanalyser for standard på kilde, vannbehandling og distribusjonsnett o Se om det er behov for tiltak o Grove kostnadskalkyler og gebyrmessige konsekvenser for ulike alternativ både for vannverkets og kommunens abonnenter o Konsekvensutredning hvis kommunen ikke overtar og eventuelle alternativer løsninger for samarbeid. o Anbefalt prinsippløsning, ev investeringsbehov, finansieringsløsning samt konsekvenser for gebyrer Veien videre fra denne utredningen vil da hvis det kan være aktuelt om en overtakelse være et nytt vedtak om en intensjonsavtale om overtakelse. Dette må vedtas både i vassverket og kommunen. Tilslutt vil det bli en eventuell overtakelse med enda en runde med vedtak i vassverk og kommunestyret. Kommunen kan ikke på nåværende tidspunkt i initiativfasen gi en fasit på hvordan en overtakelse og hvilke krav og kostnader som kan komme, men kan skissere noen alternativer som svar på en del av spørsmålene fra vannverket om f.eks gebyr og kostnader. o Kommunalt årsgebyr for vann er i 2013 stipulert til kr inkl mva for en bolig på 120m 2. Det er delt opp i et fastledd på kr (u/mva) og kr 11,2.- pr m 3 vann. o Engangsgebyr for tilkobling er i dag kr inkl mva for en boenhet o Engangsgebyr for tilkobling vil sannsynligvis bli krevd når et vannverk blir koblet inn på det kommunale vannet. Dette er gjort på de to vannverkene som kommunen har koblet til, disse to var mindre vannverk og kommunen tok ikke over disse vannverkene eller ledningsnettet. o Hvis det er verdier/lån i vannverket har det vært praksis i andre kommuner og omregne dette til reduksjon/ettergivelse i engangsgebyr for tilkobling. o Ved en eventuell overtakelse av et helt selvstendig vannverk med kilde og behandlingsanlegg er det kanskje ikke naturlig å kreve inn engangsgebyr for tilkobling. o En må utrede hvilke deler av ledningsnettet som eventuelt blir overtatt av kommunen. Kommunen tar vanligvis ikke over mindre ledninger (mindre enn 110mm) da disse er mer å se på som samleledninger eller stikkledninger. Kommunen er i praksis eier av en del mindre ledninger fra tidligere, der det har vært naturlig av praktiske årsaker som f.eks i fellesgrøft med avløp. Dette må vurderes nærmere i utredningsfasen. o Utredningsfasen må gi bedre svar på hvilke alternativer som finnes, men i dag kan en se to alternativer ved en fullstendig kommunal overtakelse: 1. Vannverket drives videre med Kvernsjøen som kilde og behandlingsanlegg, men med kommunalt eierskap. 2. Bygge en overføringsledning fra Malmsjøen vannverk og koble dette til Kvernsjøens distribusjonsnett. Kvernsjøen vil da bli en eventuell reservevannkilde. Hvis en ser på Rossvatnet vassverk (som har søkt om kommunal overtakelse) kan en kommunal overtakelse av Kvernsjøen åpne en mulighet å koble Rossvatnet vannverk inn på dette i stedet for å overføre kommunalt vann fra Malmsjøen.

271 o Det har ikke vært krevd klausulering av Kvernsjøen da behandlingsanlegget har to fysiske barrierer i renseprosessen (med klor som reserve). Om det kan være aktuelt med klausulering i fremtiden er vanskelig å si på nåværende tidspunkt, men dette kan ikke utelukkes. Hvis det er spørsmål ta gjerne kontakt med undertegnede. Likeså hvis det er noe feil i referatet Kommunen ønsker at dere gir en skriftlig tilbakemelding med et eventuelt ønske om overtakelse for en videre utredning før påske (uke 12) slik at det kan lages en kommunal sak for behandling i april. Med hilsen John Ivar Reitan avd. ingeniør Direkte innvalg:

272

273

274 Teknisk kontor Kvernsjøen Vassverk DA v/magnar Larsen 7355 EGGKLEIVA Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 12/ /JIR M12 & SVAR - TILBAKEMELDING FRA KVERNSJØEN VASSVERK SA ETTER DIALOGMØTE MED SKAUN KOMMUNE Viser til deres brev mottatt Etter dialogmøtet den mellom kommunen og vassverket ønsket kommunen et skriftlig svar om vassverkets planer for fremtiden. Deres svar utreder dette, samt gir en tilbakemelding på møtereferatet fra dette møtet. Kommunen ønsker å kommentere noen punkter i dette brevet. Kommunen bekrefter at det er satt i gang en prosess med dialog med vassverkene på bakgrunn av henvendelsen om overtakelse fra Rossvatnet vassverk. Kommunen vurderte at det er hensiktsmessig med en helhetlig vurdering av alle vannverkene. Dette var dessverre uteglemt i referatet, men er nå kommentert i både deres brev og dette. Det er i deres brev sagt at Malmsjøen vannverk ikke er godkjent, men vannverket har vært godkjent siden K-styrets sak nr 0050/03. Svaret fra deres vannverk er slik at det ikke ser ut til å være noe grunnlag for en videre utredning/tilstandsanalyse om overtakelse, eller tilkobling av vannverket. Dere er imidlertid interessert i et samarbeid om driftsmessige tiltak fremover og dette er noe som kommunen vil prøve å bidra til. Med hilsen John Ivar Reitan avd.ingeniør Direkte innvalg: Kopi: Driftskontoret S k a u n k o m m u n e T e k n i s k k o n t o r P o s t b o k s B ø r s a Telefon: Telefaks: Org.nr.: mva Internett/E-post: postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: skatt

275 Teknisk kontor Kjølvatnet vassverk v/ Lars Aunet 7350 BUVIKA Vår ref. Arkivkode Deres ref. Dato 12/ /JIR M12 & MØTEREFERAT FRA DIALOGMØTE MED KJØLVATNET VASSVERK Dato: Fredag 14.mars 2013 kl Sted: Rådhuset Tilstede: Kjølvatnet vassverk: Lars Aunet, Harald Vik Skaun kommune: Leder Driftskontoret; Ole Martin Føll, Ansvarlig uteseksjonen; Kirsten Vågø, Avd. ing; John Ivar Reitan (ref) Bakgrunnen for kommunens henvendelse var at Rossvatnet vassverk har kommet med et styrevedtak med et ønske om kommunal overtakelse. Kommunen valgte da å sende ut en forespørsel om tanker for fremtiden til alle de godkjenningspliktige vannverkene i kommunen. Kjølvatnet vassverk har riktignok en geografisk beliggenhet som gjør at det ikke kan planlegges noen felles tilkobling til noen andre private vannverk eller til kommunens vannverk, men kommunen ønsket allikevel å høre om deres vurderinger om framtiden. Kjølvatnet vassverk ble godkjent i Vassverket har i dag 77 abonnementer. Kjølvatnet er en klausulert kilde med tinglyste avtaler med grunneierne. Det er UV som rensing med klor som backup. Vassverket har avtale inngått i 2012 med Skaun kommune om bistand for prøvetaking, klor og vanntank ved beredskapsbehov og er meget godt fornøyd med dette samarbeidet. Vassverket har ikke noen ønsker om mer bistand, eller interesse i noen kommunal overtakelse pr i dag, men vil presisere at om dette er dagens situasjon så kan dette forandre seg i framtiden. Det er viktig for vassverket at en slik tilbakemelding i dag, ikke vil skape problemer om eventuelt mer samarbeid eller overtakelse i fremtiden. Kommunen har forståelse for dette og påpeker at hvis situasjonen vil endre seg må dette da vurderes når den tid kommer. Kommunen vil fremme en sak politisk rett over påske om veien videre nå når undersøkelsen blant de private vannverkene er over. S k a u n k o m m u n e T e k n i s k k o n t o r P o s t b o k s B ø r s a Telefon: Telefaks: Org.nr.: mva Internett/E-post: postmottak@skaun.kommune.no Bankgiro: skatt

276 Hvis dere har kommentarer til møtereferatet eller noe annet, ønskes en tilbakemelding så raskt som mulig og helst innen 27. mars. Med hilsen John Ivar Reitan avd.ingeniør Direkte innvalg: Kopi til: Driftskontoret Side 2 av 2

277 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 18/13 I Plan og miljøutvalget : BEHANDLING: Birgit Frengstad fremmet følgende forslag på vegne av Skaun Arbeiderparti: Nytt punkt i tillegg til rådmannens forslag: Veg/kollektiv pkt. 3. Parkering langs FV 800 i Skaun kommune: Det er et stort behov for P-plasser ved bussholdeplasser langs FV800. For å unngå at det parkeres på privat eiendom, må antall offentlige p-plasser økes. Øystein Wiggen, SP fremmet følgende forslag på vegne av flertallsgruppa: Nye punkter i tillegg til rådmannens forslag: Veg/kollektiv pkt 4. Skaun kommune ønsker at gang- og sykkelveier blir høyere prioritert i investeringsprogrammene, mhp økt bevilgning. Veg pkt. 6. Skaun kommune ønsker at prioriteringer knyttet til veg blir satt slik at trafikksituasjonen rundt skoler og barnehager blir prioritert høyt. Skaun Arbeiderparti sitt forslag v/birgit Frengstad ble enstemmig vedtatt. Øystein Wiggen sitt forslag på vegne av flertallsgruppa ble enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak med 3 tilleggspunkter, ble enstemmig vedtatt. VEDTAK: Skaun kommune sine prioriteringer som vist i saksframlegget for Transportplan for Sør- Trøndelag , del 2: PRIORITERINGER, vedtas med følgende endringer: Veg/kollektiv Pkt. 3. Parkering langs FV 800 i Skaun kommune: Det er et stort behov for P-plasser ved bussholdeplasser langs FV800. For å unngå at det parkeres på privat eiendom, må antall offentlige p-plasser økes. Pkt 4. Skaun kommune ønsker at gang-og sykkelveier blir høyere prioritert i investeringsprogrammene, mhp økt bevilgning. Veg pkt. 6. Skaun kommune ønsker at prioriteringer knyttet til veg blir satt slik at trafikksituasjonen rundt skoler og barnehager blir satt prioritert høyt.

278 Vedtaket oversendes Sør-Trøndelag fylkeskommune.

279 Arkivsaksnr.:12/2219 SAKEN GJELDER: HØRING - TRANSPORTPLAN FOR SØR-TRØNDELAG , DEL 2: PRIORITERINGER RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Skaun kommune sine prioriteringer er som vist i dette saksfremlegget for Transportplan for Sør-Trøndelag , del 2: PRIORITERINGER, og vedtaket oversendes Sør-Trøndelag fylkeskommune. SAKSDOKUMENTER: Vedlegg 1: Høringsutkast for Transportplan for Sør-Trøndelag , Del 2: PRIORITERINGER SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn Høringsinnspill på Transportplanens del 1 UTFORDRINGER ble sendt på høring og ble behandlet i kommunen i januar/februar av PMU og K-Styret. Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) mottok 60 høringsinnspill til denne delen. Nå er Transportplan for Sør-Trøndelag Del 2: PRIORITERINGER sendt på høring. Denne skal legge grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer gjennom handlingsprogram og budsjettvedtak. Samtidig skal den gi innspill og føringer til prosesser som angår Sør-Trøndelag, men som ligger utenfor fylkeskommunens direkte ansvarsområde. Planen skal fremlegges for fylkestinget i juni Handlingsprogram for samferdsel med budsjett for 2014 vil bli fremlagt for Fylkestinget (FT) i oktober Høringsdokumentet ble mottatt av kommunen 22.mars 2013 og innspill til del 2 Prioriteringer skal sendes til Sør-Trøndelag fylkeskommune pr post innen 3. mai K-styrets behandling vil være 16. mai og kommunen har meldt i fra til STFK sin saksbehandler om dette og STFK tar dette til etterretning. Planens målsetning og strategi Høringsutkastet av planen er basert på nasjonale og regionale strategier. To sentrale nasjonale strategier 1. Veksten i persontransport i byene må tas av gåing, kollektiv og sykkel. Denne strategien følges opp med bevilgninger og rammebetingelser (ref. belønningsmidler 2. Mer av godstransport over på sjø og bane. Den samlede godstransport er summen av en rekke uavhengige og markedsmessige beslutninger fra en rekke aktører. Strategien er derfor krevende å implementere. Saken om ny godsterminal i Trondheim er et eksempel på at det er komplekst.

280 Skisse til STFK strategier KOLLEKIVT 1. Utforme en tydelig integrasjon av regionalt og trafikk med regional busstrafikk der togtrafikken utgjør ryggraden. 2. Utvikle vel fungerende reisekjeder med samordnende og så få bytter som mulig både mellom og innen ulike trafikkslag. 3. Innføre informasjonssystem som gir lett tilgjengelig, tydelig og samordnet ruteinformasjon mellom de ulike trafikkslagene buss, båt og tog. 4. Samordne billettsystem og billettsalg mellom trafikkslagene buss, båt og tog. 5. Skape raske direkte linjer i prioriterte regionale og interregionale strekninger med lokale tilslutninger fra nærliggende områder. 6. Utvikle nye småskalatrafikkløsninger i trafikksvake områder som mater til og fra de regionale strekningene. Skisse til STFK strategier VEG/KOLLEKTIV 1. Utvikle moderne reisesentra i strategiske knutepunkter der de lokale, regionale og nasjonale transportsystemene møtes. 2. Anlegge pendlerparkering i stasjonsnære områder og i strategiske punkter ved busstrafikkens stamruter i sterke pendlingsstrøk. 3. Utforme et gang- og sykkelvegnett nær tettsteder og skoler. Skisse til STFK strategier VEG 1. Prioritere vedlikehold og oppgraderinger av veistrekninger i sammenheng. 2. Vurdere å etablere en godt nok standard avhengig av veiers funksjon og trafikkmengde. (En godt nok standard kan være lavere enn beskrevne standarder i håndbøker). Skaun kommune i høringsplanen Skaun kommune har en forholdsvis liten del av prioriteringene i planen. Planen er vektet mot de mest belastede vegene og har også mye fokus på miljø og kollektiv samt Fosenvegene og Laksevegen. Mange av de ønskede prioriteringene i Skaun er nok på veger med lav ÅDT. Under Veg/kollektiv er Fv 709 Omlegging Ribakken (Børsa-Laugen) nevnt, men dette arbeidet skal startes opp ganske raskt og gjøres ferdig i år. Under Kollektivtransport og UU (Universell utforming) er Fv. 800, Skaun og Orkdal disponert med 10 mill. uten at dette er spesifisert hva dette omfatter. Ved kontakt med STFK sin saksbehandler blir det opplyst at disse midlene er avsatt til utvikling av Universell utforming av holdeplasser som eventuelt må flyttes eller utbedres. Prioriteringer Kommunen er lite hensyntatt i planen og det er flere viktige prosjekt som burde vært prioritert og tatt med. Kommunen vil be om at følgende punkter tas inn og prioriteres i planen: Veg 1. Fv 802 Buvika-Vigdalsmo.

281 a. Fv 802 Delstrekk 1, (Saltneshåggån Onsøya) Anslagskostnadsberegnet til 30,55 mill (+ 1 mill i prosjekteringskostnader for reg.plan) b. Fv 802 Delstrekk 2,(Onsøya-Lereggen) Anslagskostnadsberegnet til: 31,37 mill Reguleringsplanen er utarbeidet av kommunen og vedtatt i januar Dette er en trafikkfarlig og rasutsatt veg, med dårlig fundamentering og flaskehalser pga flere små bruer med en kjøreretning. Den dårlige standarden på fylkesvegen påvirker også muligheten for fremtidig utbygging i Lereggen-området 2. Utbedring og fast dekke på Fv 776 (Krysset Fv 773 til Jyssan), Børsa Denne vegen starter ved avkjøringen til Fosshaugen og mot Rossmo. Denne har ikke fast dekke og er i tillegg meget svingete med bratt stigning. En slik kvalitet på vegen er meget uheldig med tanke på fremtidig utbygging i Børsa vest og adkomst til disse områdene. Ved at det ikke er fast dekke er dette et hinder for å lage gang og sykkelveg langs denne. 3. Utbedring av Fv 801 (mot Ilhaugen), Buvika Denne fylkesvegen går opp til ett av områdene med flest boliger i Skaun kommune og er meget dårlig standard fra den nye brua over E39 og opp forbi Ilhaugen. Vegen trengs oppgradering og bedre vedlikehold. I tilegg bør det vurderes en omlegging av traseen i øvre del. 4. Utbedringer og bedre vedlikehold Fv 800 Øysand-Thamshavn Vegen har forfalt etter at ny E39 ble åpnet. Vegen er hovedavlastningsveg for E39 når denne er stengt og pga alle tunellene skjer det ganske ofte. Vegen mellom Børsa og Thamshavn er også hovedveg for Viggja. 5. Bedre vedlikehold/oppgradering og asfaltering av alle fylkesveger Rent generelt må det igjen påpekes at Skaun kommune er en kommune i rask vekst og det vil bli et økt press på vegnettet. Befolkningsveksten skjer i hele kommunen og det vil stilles et økt krav til vedlikehold og utbedringer av fylkesvegene. Alle fylkesveger burde ha fast dekke Ellers vises det til høringsutkastet for Del 1: UTFORDRINGER Veg/Kollektiv 1. Park & ride i Buvika må utvides i planperioden Kapasiteten i Buvika er allerede sprengt og STFK har inngått midlertidige leie for parkeringsplasser av private for å avhjelpe situasjonen midlertidig. Det arbeides med leie av flere, men det må planlegges og bygges en utvidet permanent løsning, om mulig i flere plan. 2. Park & ride i Børsa må planlegges utvidet i planperioden Kapasiteten i Børsa er bedret etter vinterens utvidelse av de eksisterende plassene, og i tillegg leies midlertidig 50 plasser av kommunens parkeringsanlegg. Med kommunens befolkningsvekst (med ca 1000 i løpet av de 5 første år) kan en påregne et økt press på kommunens parkeringsanlegg og dermed kan en anta at disse leie mulighetene vil opphøre samt at presset på de eksisterende plassene på park & ride vil øke. I henhold til avtale skal det bygges park & ride i flere plan når behovet melder seg. Dette må i alle fall vurderes planlagt i

282 løpet av planperioden og kanskje også utføres. ØKONOMISK VURDERING:

283 Transportplan for Sør-Trøndelag Del 2: PRIORITERINGER Høringsdokumentdatert 22. mars2013 Høringsfrist3. mai 2013 Sør-Trøndelagfylkeskommune

284 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORI TERINGER Side2 Innhold Innledningog vinkling... 3 Forord Hvilkedeleravtransportsystemethar STFKansvarfor? Hvilkedelerhar andreansvarfor? Målsetting og overordnedestrategier...5 Overordnedemålfor STFKstransportpolitikk Strategier Omprioriteringer Utfordringer Viktigeendringer(overordnedeutfordringer) Kartlagteutfordringerpå fylkeskommunensansvarsområder...8 Noenutfordringerpåandreområder Ressurser Investeringsrammer Drifts- og vedlikeholdsrammer Rammeprioriteringerinnen fylkeskommunensansvarsområder Rammeprioriteringmellominvesteringerog drift/vedlikehold Rammeprioriteringinneninvesteringer Rammeprioriteringervedlikehold Rammeprioriteringerdrift Prosjektprioriteringinnen fylkeskommunensansvarsområder Enutfordring kanløsespåulikemåter - firestegsprinsippet Punkt- ogstrekningsvurderingmhp sikkerhet Strekningsvurderingmhp fremkommelighetogtilgjengelighet Prioriteringavprosjekterfor utbedringer/ombygging/nybygg Ramme- og prosjektprioritering for innsatspå samlettransporttilbud...23 Støtteaktørerogbransjer Taen størreogmer synligrolle somregionalaktøri langsiktigutvikling Vedlegg...25 Vedlegg1. Spesifikasjonavinvesteringsmidler påbundne,disponerteogfrie Vedlegg2: Vedlikeholdversusinvestering Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

285 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side3 Innledning og vinkling Forord 1. Dette er ikkeen plan.dette er et høringsdokumentsomledd i del 2 av en planprosess:etablere prosesserog prinsipperfor prioritering av transportutfordringer. Vi ønskerinnspilltil dette fra kommuner,næringsliv,offentligeetater og andrehøringsparter 2. Gjennomdel 1 Utfordringer(desember12-februar13) fikk vi god oversiktover utfordringer sett fra de sammehøringsparter.vi mottok knapt60 høringsinnspill bådegenerelleog i stor grad konkreteinnspillpå en rekkedelområderav transportsystemet. Paralleltmed den høringsrundenhar fagetatenesvvog AtB systematiserten del utfordringer sett fra fagsiden. 3. Oversiktenover utfordringerer ikkestatisk nyebehovvil oppståog leggestil, mensandrevil løses. Sammenstillingeravhøringsinnspilldel 1 er lagt ut på STFKshjemmesider, og vil struktureres og oppdateresperiodisk. Sehttp://stfk.no/no/Tjenester/samferdsel/Transportplan -Sor-Trondelag / 4. Dette dokumentetgir først en megetkort fremstillingav ansvarfor transportsystemet,stfks målsetting,noenmuligestrategierog noenoverordnedeutfordringer. 5. Derettergisen oversiktover de rammerstfkhar for å løsebehovene. Vi gårinn på hvasommå ansessombundnemidler (pgaigangsatteprosjekter eller inngåtteavtaler), og hvasomi prinsippeter frie midler (somkanomdisponereseller disponeresfritt ). NB! Alletallstørrelserer basertpå en videreføringav dagensrammer,og må betraktessomen illustrasjonav omfang. Hvilkefaktiske rammer somvil væredisponible,vil klarleggesfrem mot fylkestingeti juni og videreveddeårligebudsjettbehandlinger. 6. Vi gårsånærmereinn på de to hovedvirkemidlenefor prioritering. Det førsteer rammeprioritering(budsjett),somgir retningfor hvilke områdermanvil prioritere. Vi går gjennomnoenalternativerpå investeringsbudsjettet,der vi har størrefrihetsgraderenn på driftssiden. Det andreer prosjektprioritering, der vi skissererprosesserog prinsipperfor prioritering avkonkreteutfordringerinnenen ramme. 7. Tilslutt gårvi kort inn på noenandreområderav transportsystemetder STFKkangi vesentlige bidragtil det samledeog øvrigetransportsystem. 8. Denvidereprosess: I april vil vi ha møter med regionrådenei Sør-Trøndelag. Transportplanfor Sør-Trøndelag fremleggesfor fylkestingeti juni. Denvil fokuserepå status,mål,strategier,rammerog prinsipper. Handlingsprogramfor samferdsel med budsjettfor 2014vil fremleggesfor fylkestingeti oktober, der prosjektprioriteringer og bakgrunnfor dissevil fremgå. 9. Forkortelser:SVV= Statensvegvesen,STFK= Sør-Trøndelagfylkeskommune, NTFK= Nord- Trøndelagfylkeskommune. FTU= Fylketstrafikksikkerhetsutvalg.GSV= Gang- og sykkelveg Det understekes at dette dokumentetikkeer politiskbehandlet,og at det må seespå somet prosjektdokumenti arbeidetmed TransportplanSør-Trøndelag Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

286 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side4 Hvilke deler av transportsystemet har STFKansvar for? STFKhar ansvarfor 2950km fylkesveger med 315bruer, 11 tunneller (flere nyeer underbygging)og 8 fergekaier. Det driftes 6 fergesamband, hvoravflakk- Rørviker et av landetsstørste. Fylkeskommunenhar i dag ansvarfor i alt ca40 egnegang- og sykkelveganlegg,somregeli tettsteder. Det er en prosessi gangfor overtaflere sykkelveganlegglangsfylkesveger (fra kommunene). STFKhar ansvarfor all busstrafikki Trondheim,for regionrutermellomkommunerog Trondheimog for lokalt busstilbudi kommuner. Det lokalebusstilbudeter i stor grad samkjørtmed skoleskyss, somer en lovpålagtoppgave. STFKhar videre ansvarfor 5 hurtigbåtsamband,og for TTtransporti helefylket. Fylkeskommunen har ogsåløyvemyndighetfor taxikjøringog transportvirksomheti næring. Hvilke deler har andre ansvar for? Statenhar ansvarfor 333km riksvegeri Sør-Trøndelagmed 100bruer og17 tunneller. E6er den lengsteavdisse,med en lengdepå 220km fra fylkesgrensei nord til sør. Det er ingen fergesambandpå riksvegenei Sør-Trøndelag. Det er gang- og sykkelveganlegglangs41,6km av riksvegene Det er et betydeligkommunaltog privat vegnett(ingensamletoversiktover dette). Statenv/ JernbaneverketogNSBhar ansvarfor skinnegangog togtilbud i Trøndelag. Denenkeltekommunevedsitt havneselskaphar ansvarfor gods- og trafikkhavner. Avinorhar ansvarfor TrondheimlufthavnVærnesog RørosLufthavn,mensdet øvrige flyplassnetteti Sør-Trøndelager kommunalteller privat eid. Deflesteinterregionalebussruter(ogsåflybusstil/fra Værnes) drivesavkommersielleaktører uten tilskuddfra det offentlige Enrekkeaktører(private,næringsliv,organisasjonerog offentlige)er interessentertil transportssysstemet(sombrukere,leverandører,premissgivere, arbeidstakereetc), Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

287 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side5 Målsetting og overordnede strategier Overordnede mål for STFKstransportpolitikk STFKsmålsettinger å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennlig transportsystemsom dekkerregionens behovfor transport og fremmer regionalutvikling Effektivtdekkeri dennesammenhengbådedet sentraletransportbegrepetfremkommelighet,og det økonomiskebegrepethøyestmulignytte/kost. På prosjektog tiltaksnivåvil det ofte oppståmålkonflikter. Vi gårikkedypt inn i dette, men nevner noen: * Økt fremkommelighet(f.eksøkt fartsgrense) kanbety redusertsikkerhet * Økt miljøvennlighet(f.eksgassi busser)er mindrekostnadseffektivtenndiesel * Regionforstørringbidrar til økt transportarbeid,somer mindre klima- og miljøvennlig Alletransportrelaterte virksomhetersetter sikkerhetsomet helt grunnleggendekriterium. Derdet er målkonflikter,må følgeligsikkerhetgåforan andremålsettingersomtilgjengelighet, fremkommelighet,regionalutvikling,klimaetc etc. Avveiningenmellommålkonflikter er den konstanteutfordringeni valgav virkemidlerog prosjekter for å løsetransportutfordringer. Strategier Det finnesmangenasjonaleog fylkeskommunalestrategierfor å nå mål på ulike områderog nivåer. Vi gjengirog formulerernoen: Tosentralenasjonalestrategier 1. Veksteni persontransporti byenemå tasav gåing, kollektivog sykkel. Denne strategienfølgesopp med bevilgningerog rammebetingelser(ref. belønningsmidler ) 2. Mer avgodstransportover på sjøog bane. Densamledegodstransporter summenav en rekkeuavhengigeog markedsmessigebeslutninger fra en rekkeaktører. Strategiener derfor krevendeå implementere.sakenom ny godsterminali Trondheimer et eksempelpå at det er komplekst. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

288 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side6 Skissetil STFKstrategierKOLLEKT IV 1. Utforme en tydeligintegrasjonavregionaltogtrafikk med regionalbusstrafikkder togtrafikken utgjør ryggraden 2. Utviklevel fungerendereisekjedermed samordnedeog såfå bytter sommuligbådemellomog innenulike trafikkslag 3. Innføreinformasjonssyst em somgir lett tilgjengelig,tydeligog samordnetruteinformasjon mellomde ulike trafikkslagenebuss,båt og tog. 4. Samordnebillettsystemog billettsalgmellomtrafikkslagenebuss,båt og tog. 5. Skaperaskedirektelinjeri prioriterte regionaleog interregionalestrekningermed lokale tilslutningerfra nærliggendeområder. 6. Utviklenyesmåskalatrafikkløsningeri trafikksvakeområdersommater til og fra de regionale strekningene. Skissetil STFKstrategier VEG/KOLLEKTIV 1. Utviklemoderne reisesentrai strategiskeknutepunkterder de lokale,regionaleog nasjonale transportsystemenemøtes. 2. Anleggependlerparkeringi stasjonsnæreområderog i strategiskepunkterved busstrafikkens stamruteri sterkependlingsstrøk. 3. Utforme et gang- og sykkelvegnettnærtettsteder og skoler. Skissetil STFKstrategierVEG 1. Prioriterevedlikeholdog oppgraderingerav veistrekningeri sammenheng 2. Vurdereå etablereen godt nok standardavhengigavveiersfunksjonog trafikkmengde.(en godt nok standardkanværelavereenn beskrevnestandarderi håndbøker) Om prioriteringer Det er storeutfordringer bådeinnenforog utenfor egneansvarsområder.knapphetsfaktorer ressurser,og det blir dervednødvendigå prioritere stramt. Fylkeskommunensegneoppgaverkanprioriteresvedto hovedvirkemidler: Rammeprioriteringgjennombudsjetter på flere nivåer. Det kaninnenfrihetsgradenevris mellominvesteringerog drift/vedlikehold. Det kanvris mellomhovedkategorieneveg, veg/kollektivog kollektiv,og kandet kanvris mellomenkelteposter innenen kategori. Prosjektprioriteringinnen en ramme. Gitt en budsjettpost,f,eksgang- og sykkelvegervil det i utfordringsbasenliggeet stort antallpotensielleprosjekter. Envesentligdel avdennetransportplan vil væreå etablerekriterier og prosessersom tydeliggjørhvorfor enkelteprosjekterprioriteresforan andre. Nårkriterieneer klare,vil også grunnlagetfor begrunnelseneogvektingværetydelige,ogkanselvsagtoverstyres. Beggedissevirkemidlenehandlerom etter beste skjønn å gjøre de riktige tingene. Nårprioriteringerer lagt,vil utfordringeneværeå iverksette/ følgeopp på bestemåte. Dahandler det om å gjøretingeneriktig. Vi gårikkedypt inn på dette her, det vil væreet størretema i selve transportplanensombehandlesi FTi juni Hernevnesbare: Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

289 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side7 Det viktigstevirkemiddeletvil væreen godog effektiv styringsinformasjon bådepå investerings- og driftssiden. Dette betyr for det førsteklarebestillingerog avtaler. Fordet andre betyr det løpendeog strukturert informasjon: fra investeringsprosjekterom omfang,fremdrift og kostnader,og fra driftssidenom produksjon,kostnaderog kvalitetsavvik. Avvikvil oppstå, og det er viktig at det etablereseffektiverutiner for å ta håndom dissesåtidlig sommulig. Dette vil væreet spørsmålom tydeligdelegering: hvilkeavvikskalhåndteresav fagetatenesvvog ATB, hvilkeadministrativtav STFKog hvilkeskalbehandlespolitisk. Nårdet gjelderfylkeskommunensprioriteringerfor bidragtil samordnedetransport- og arealløsningerutenfor egneansvarsområdervisestil egetkapittel for dette. Utfordringer Viktige endringer (overordnede utfordringer) Befolkningsvekst. I befolkningsprognosefor Trondheimsregionenutarbeideti 2011,forventesen årligvekstfram mot 2018på i gjennomsnitt1,5%per år. Prognosenviser at antallet av innbyggerei selvetrondheimvil voksetil ca i 2020,for å fortsette vekstensådet i 2030forventet vil være Sentralisering. Sentraliseringenavbosettingsmønsteretfortsetter. Dennetrendenhar blitt sterkerede sisteårene og serut til å fortsette fremover.dette betyderogsåat trossnetto veksti innbyggertalleti Sør- Trøndelag,er det og vil det væreutkantkommuner med negativbefolkningsutvikling Økt godstransport. Det fraktesi dagca11,6 millioner tonn godspr år inn og ut av Sør-Trøndelag.(Dettetilsvarer220kg pr innbyggerpr dag). Avdette har bane1,6mill tonn, lastebil5,2mill tonn og skip4,8mill tonn. I tilleggskaltrondheimøkemed 61000nyeinnbyggerefram mot 2040,noe somvil økeveksten ytterligereog raskere.det er beregnetat innbyggeretilsvarer600ekstratrailere per dag. Godstransportenforventeså økemed 3 %årlig,hvilket betyr en doblingpå 23 år. I vår planperiode på 10 år må vi med dennevekstenpåregneen økningpå 35%fra dagensnivå. Kampflyplasspå Ørland. Stortingetsvedtakom ny kampflybasepå Ørlandinnebærerinvesteringeri byggog anleggpå omkring5 milliarder. Omfangvil værei størrelsesorden40 000kvm nyanlegg,25 000kvm ombygging,250hybler/ kvarter, 60 boliger/leiligheter. Vesentligbyggeperiodeblir Flyleveranser(pilot) i 2017,og hovedleveranseri perioden Mer nedbør,større risiko for ras,flom og skred. Årsnedbørenfor helelandetvil øke.vinternedbørenvil økemest. Dagermed myenedbørvil øke, bådei antall og i nedbørmengde. Havnivåetvil trolig stige,noe somkanmedførestore utfordringer langskysten.mer intenseregnskyllvil kunnegi nyetyper flommer ennde klassiske snøsmelteflommenevi har mest erfaringmed i Norge.Det kanskjeen forskyvingav flommene utover året mot størreflommer sentpå høstenogsentpå vinteren. Intensenedbørhendelserkanfå betydningfor utløsingav skred, og med nyenedbørmønstrekandet opptre skredi områderder det sjeldenhar forekommetfør. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

290 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side8 Kartlagte utfordringer på fylkeskommunens ansvarsområder Gjennomdel 1 har vi kartlagtutfordringer på en rekkeområder. Vi brukte hovedkategorieneveg, veg/kollektivog kollektiv,og fokusertepå følgendeområder: Vi fikk i alt over 1000innspillfra nesten60 kilder(kommuner,næringsorganisasjoner og offentlige). Dissegjengisikkeher, det visestil ulike sammenstillingerav høringsinnspillpå STFKshjemmesider. Vi har gjennomdette en godoversiktover utfordringer. Vi skissersenereen angrepsvinkelfor å prioritere mellomdisseutfordringene,og en metodefor å finne tiltak somkanløsedem. Utfordringsbasener ikkestatisk,og vil naturligmåtte ajourføresetter somutfordringer løses/nye oppstår. Noen utfordringer på andre områder Fly/ flyplasser - Det er ønskeom å få Ørlandinn på det regionalerutenettet - Det ønskeset bedreflytilbud enni dag Togog jernbane - ElektrifiseringavTrønderbanenog Meråkerbanen. - Det er ønskeligat kollektivreisendekanha sammebillettsystempå tog og buss. - Fullsamordningavrutetilbud mellomtog og buss. - ElektrifiseringavRørosbanen Havn - Fåetablert en utpekt havni Trøndelag(nasjonalstatus). - Utoverdette kanstfksamarbeidemed de enkeltehavnerog felleshavneselskapom konkrete prosjekter rettet mot å implementereden nasjonalestrategien. Godsterminal/logistikknutepunkt - Etablerefellesinnstillingfra fylketsaktørerom lokalisering, og få fortgangi prosessenfor å realisereden. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

291 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side9 Riksveger - Fåetablert og gjennomførtbompengeprosjektete6sør. - Omklassifiseringav riksvegtil fylkesveg.vil spesieltgjeldeveier i Trondheim. Omklassifisering innebærer at ny vegeierfår ansvarfor veien.forinnherredsveienvil det f.eksbety at fylkeskommunenvil måtte ta konsekvenserved støykravetc. Dette er potensieltstore kostnader,og det er viktigat statendekkerdissekostnadeneifm omklassifiseringen. Ressurser NB! Alle tallstørrelsernedenforer basertpå en videreføringav dagensrammer,og må betraktessom en illustrasjonavomfang. Hvilkefaktiske rammersomvil væredisponible,vil klarleggesfrem mot fylkestingeti juni og viderevedde årligebudsjettbehandlinger. Samlederessurser Totalramme Talli MNOK. 2013kr Investeringsramme Driftsramme Vedlikeholdsramme Sespesifikasjoneravde enkeltehovedposternedenfor. Investeringsrammer I inneværendeplan( ) liggeret investeringssnittpå MNOK188,3pr år av STFKsegnemidler. Fylkeskommunenfikk adgangtil årligeopptakav rentefrie lån på MNOK118i perioden Betingelseneer fem årsavdragsfrihetog nedbetalingover 15 år. STFKhar vedtatt å utnytte lånerammenefullt ut. I de fire førsteårene( )har vi derfor hatt en investeringsrammepå ca MNOK306pr år Dette nivåetvil ikkekunneopprettholdesfremover,fordi nedbetalingstarter i Veden videreføringavstfksegeninvesteringsrammepr år vil disponiblerammerfor de tre neste10 års perioderseslikut: Investeringsrammerpr periode Periode *Egne midler *Låne opptak *Avdrag *Ramme *Antall år * Ramme pr år Talli MNOK. 2013kr Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

292 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side10 Bundneog frie investeringsmidlerperioden Oversiktover bundneog frie investeringsmidler basertpå investeringstabellfvp2013 Kategori/Hovedposter Bundet Disp Frie *Total VEG Bompengeprosjekter Andreprosjekter Planlegging,grunnervervog bufferfond Miljø- og servicetiltak 0 0 VEG/KOLEKTIV Trafikksikkerhetstiltak GSVutenomTrondheim Kollektivtransportog UU MILJØPAKKE MiljøpakkeTrondheim UFORDELTRAMME Ufordelt *Total Talli MNOK. 2013kr. Valslagstunnellener ikkeinkludert(finansiertmedrassikringsmidler ) Bundet: Investeringersomer knyttet opp i vedtatt bomfinansiering,og investeringersomer igangsatt. Disponert. Dette er investeringersomstår på investeringsprogrammet i FVP2013og i langtidsprogrammet ,men somennåikkeer startet. Frie. Dette er sekkeposterog reserveposteri investeringsprogrammet,sommå ansesfrie. Somtillegg/ fradragtil dennepostenkommerevt økteeller reduserterammer. Det spesifisertegrunnlagetfor denneoversiktenfinnesi vedlegg1 Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

293 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side11 Drifts - og vedlikeholds rammer Oversiktårligedrift- og vedlikeholdskostnader(2013-budsjett) Kategori/område DRIFT VEDL.H *SUM Kollektiv Buss Skoleskyss Felles Hurtigbåt TT-transport Trikk 9 9 Program 1 1 Veg Driftskontrakter Dekkelegging Drift øvrig Vegoppmerking Vedlikeholdøvrig 8 8 Bruog fergekai 7 7 Veg/Kollektiv Ferge Aksjonskoleveg(kv) 3 3 Park&Ride 1 1 StøtteTS-tiltak 1 1 FTU 0 0 *SUM Talli MNOK. 2013kr Påkollektivsidener de flesteposterbundetopp i langsiktigeanbudsavtaler Påvegsiden er det mesteav drift bundetopp i driftskontrakter. Det størsteomfangether er vinterdrift (brøyting,strøing,salting)på 3000km fylkesveg. Det er en blandingav fastbeløpog mengdebasertoppgjør (kostnadervil derfor variere med vinterenskompleksitet). Vedlikeholdssidener basertpå en blandingav fagkontrakterog generellekontrakter(gjennom driftskontraktene). Vedlikeholdsmidlener i prinsippetfrie, på den annensideer lave vedlikeholdsmidlerover mangeår årsaktil et stort forfall på fylkesvegnettet Påveg/kollektivsidener det utover fergedrift - marginalemidler somer spesifisert.vinterdrift og vedlikeholdgsv,holdeplasseretc liggeri somfastprisleddi driftskontrakter,og er ikkeskilt ut her. Fergedrift vil værebundet i langsiktigekontrakter(nytt fergeanbuder ute for oppstart2014) Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

294 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side12 Rammepriorit eringer innen fylkeskommunens ansvarsområder Rammeprioritering mellom investeringer og drift /vedlikehold Ideelt er det slikat investeringerskalresultere i laveredrifts- og vedlikeholdskostnader. Et kriterium for om manskalinvestereeller ikkevil derfor væreberegningav levetidskostnader. I praksiser vegog transportmegetkomplekst,og slikesammenhengerer vanskeligeå beregne. Eksempelvisvil en ny tunnel på en strekninggi bedrefremkommelighetog sikkerhet,men kan samtidigresulterei høyeredrifts- og vedlikeholdskostnader. Konklusjon:Vi kanvanskelig med dagensdatagrunnlag- beregneossfrem til det riktige nivå mellominvesteringerog drift/ vedlikehold. Driftskostnadenemå i stor gradbetraktessomfaste skaldet gjøresnoemed dissemå det skje gjennomnyeanbud og det behandlessomegneprosjekter. Spørsmåleter mellominvesteringog vedlikehold. Men på områdenevegog veg/kollektiv er det samtidiget hårfint skillemellomtyngrevedlikeholdog mindre investeringer/.. Samlederessurser Totalramme Talli MNOK.2013kr Investeringsramme Driftsramme Vedlikeholdsramme Nullalternativetvil væreå opprettholdedagensfordelingmellominvesteringerog vedlikehold Investeringsalternativetvil væreå overføremidler fra vedlikeholdtil investeringer. Vedlikeholdsalternativetvil væreå overføremidler fra investeringtil vedlikehold. Vi tror i praksisikkedet er her det vesentligevalgetvil stå. Fordi: Det vesentligeer hvilkeutbedringsprosjektersomgjennomføres. Ogde aller fleste utbedringsprosjektervil kunnesessomen blandingav investeringog vedlikehold. Me andreord: De vil naturligkunnesamfinansieres. Et utbedringsprosjektsomf.eksbestårav utskiftingav stikkrenner,grøfting,nytt bærelagog nytt dekkepå en strekningbør værenaturligå sesomet 50/50 investerings- og vedlikeholdsprosjekt. Påhvilkestrekningerslikt tyngrevedlikehold/investeringskalgjennomføreser derfor i størregradet spørsmålom prosjektprioritering ennom rammeprioritering. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

295 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side13 Rammeprioritering innen investeringer Det vil væreet spørsmålom å prioritere investeringsrammermellomhovedkategorieneveg, veg/kollektivog miljøpakke.(detforetasogsåinvesteringerpå kollektivsiden,eksempelvisi ny hurtigbåtterminalog bussdepoter.men dissebetraktessomselvfinansierendegjennomdrift og belasterfølgelig ikkeinvesteringsbudsjettet) Dagensinvesteringsrammerfordelt på kategori(null-alternativet). Kategori Andel Pr år VEG % 150 VEG/KOLLEKTIV % 34 MILJØPAKKE % 54 Sum % 239 Talli MNOK.2013kr Miljøpakken oppfattessomfast, langsiktigavtaleog er videreførtmedsammeårligebeløpsomi perioden Restenavden ufordelte rammen er fordelt mellomvegog veg/kollektivetter andeleni perioden Det er tre hovedalternativer Null- alternativet somopprettholder denprosentvisefordelingenmellomvegog veg/kollektiv Vegalternativetsomfår en relativ økningpå vegi forhold til veg/kollektiv Veg/kollektivalternativetsomfår en relativ økningi forhold til veg Rammeprioriteringerinvesteringinnen VEG DagensinvesteringsrammerVEGfordelt på hovedposter(null-alternativet) KategoriVEG Andel Pr år Bompengeprosjekter % 103 Andreprosjekter % 41 Planlegging,grunnervervog bufferfond 61 4 % 6 Sum % 150 Talli MNOK.2013kr UfordeltrammeVEG er her fordelt på hovedposteretter andeleni perioden Planlegging/grunnervervetc er en mindre og hovedsakeligtekniskpost. Hovedfordelingenstår mellombompengeprosjekter(storeinvesteringerog nyanlegg)og andre prosjekter(mindreutbedringer). Trehovedalternativer: Null- alternativetvidereførerprosentvisfordelingmellombompenge- og andreprosjekter Bompengealternativetsomfår en relativ økningi forhold til andreprosjekter Andre prosjekteralternativetsomfår en relativ økningi forhold til bompengeprosjekter Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

296 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side14 Rammeprioriteringerinvesteringinnen VEG/KOLLEKTIV DagensinvesteringsrammerVEG/KOLLEKTIV fordelt på hovedposter(null-alternativet) KategoriVEG/KOLLEKTIV Andel Pr år Trafikksikkerhetstiltak % 23 GSVutenomTrondheim % 8 Kollektivtransportog UU % 4 Sum % 34 Talli MNOK.2013kr UfordeltrammeVEG/KOLLEKTIV er her fordelt på hovedposteretter andeleni perioden GSV i TrondheimhåndteresgjennomMiljøpakken, og er ikkeinne i ovenståendeposter. Postentrafikksikkerhetstiltak beståraven rekkesekkeposter,somdelsforvaltesavegneseksjoneri SVVog delsstyresgjennomfylketstrafikksikkerhetsutvalg.vi foreslårnedenforet alternativtil å opprettholdedennebudsjettposten, somgir to hovedalternativer. Null- alternativetsomopprettholder dagenspostinndelingog den relativefordelingmellom trafikksikkerhetstiltak,gsvog kollektivtrafikk/uu Alternativet somomdisponereren vesentligandelav trafikksikkerhetspostentil GSVog Kollektivtransport/UUetter denandelde har i Dengjenværendedel omdisponerestil en ny post: prosjekter. Dettebrukesdelstil videreføring/styrkingav dagensoverordnede trafikksikkerhetsprosjekter,delstil andrestørreutviklingsprosjekterinnentransportområdet. Se nærmerespesifikasjonavdette senere. Enfordelingkanværesomdenne: KategoriVEG/KOLLEKTIV Andel Prår Prosjekter % 5 GSVutenomTrondheim % 20 Kollektivtransportog UU % 9 Sum % 34 Talli MNOK.2013kr Begrunnelse: * Denførsteer at trafikksikkerheti FTP skalansessågrunnleggendefor alle investeringerog all virksomhet,at det blir feil å leggei en egeninvesteringspost. * Det andreer at såstore posterbør leggesunder de beslutningskriteriersomøvrige investeringer(dvshandlingsprogrammer) Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

297 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side15 Oversiktrammeprioriteringerinnen investering. Investeringer Veg Veg/kolektiv Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond GSV Kollektiv/UU Bompengeprosjekter Trafikksikkerhet/ Prosjekter Ovenståenderammeprioriteringervil væreklarlagtetter behandlingi fylkestingjuni 2013.Med dette vil det væregitt en prioritering av områder. I periodenmars- september2013vil administrasjonog fagetaterarbeidemed å prioritere og definereprosjekterinn under hvert område. Dette fremleggessomhandlingsprograminvesteringer for fylkestingi oktober Senærmereom de prinsipperogkriterier vi vil arbeideetter underprosjektprioriteringer Rammeprioriteringer vedlikehold Vedlikeholder barespesifiertpå vegsiden(fergekaier egentligdefinert på veg/kollektivsiden, men det spillerliten rolle her). VEDLIKEHOLD Andel Prår Dekkelegging % 62 Driftskontrakter % 55 Vegoppmerking % 10 Vedlikeholdøvrig 80 6 % 8 Bruog fergekai 67 5 % 7 SUM % 142 Talli MNOK.2013kr. Basertpå en videreføringav2013budsjettet Vi skissererikkealternativerher, men visertil betraktningerrundt investeringversusvedlikehold tidligere. Særligdekkeleggingsprogrammet, vedlikehold gjennom driftskontrakterog det mindre investeringsprogrammetbør sepå potensialetrundt prosjektfinansiering/samordning. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

298 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side16 Rammeprioriteringer drift Nullalternativ DRIFT Andel Pr år Kollektiv % 570 Buss % 349 Skoleskyss % 69 Felles % 67 Hurtigbåt % 55 TT-transport % 21 Trikk 91 1 % 9 Program 10 0 % 1 Veg % 182 Driftskontrakter % 159 Drift øvrig % 23 Veg/Kollektiv % 44 Ferge % 39 Aksjonskoleveg(kv) 25 0 % 3 Park& Ride 12 0 % 1 StøtteTS-tiltak 9 0 % 1 FTU 2 0 % 0 Sum % 796 Talli MNOK.2013kr. Basertpå en videreføringav2013budsjettet Driftsrammeneer i stor gradbundet gjennomlangekontrakter,og endringav rammervil primært skjegjennom nyeanbud. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

299 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side17 Prosjektprioritering innen fylkeskommunens ansvarsområder Dette vil i stor graddreie segom hvilkeinvesterings- (ogstørrevedlikeholds-) prosjektersomskal prioriteres. Vi forutsetter at rammeneer lagt gjennomrammeprioriteringer,og at utfordringener å finne de besteprosjekteneinnenforhver ramme. Dette kanillustreresslik: Figur: Oversiktprioriteringergjennomrammefordeling Investeringer Veg Veg/kolektiv Bompengeprosjekter Andre prosjekter Planlegging, grunnerverv og bufferfond GSV Kollektiv/UU Prosjekter ProsjektA, prosjektb prosjektc... ProsjektA, prosjektb prosjektc... ProsjektA, prosjektb prosjektc... ProsjektA, prosjektb prosjektc... ProsjektA, prosjektb prosjektc... ProsjektA, prosjektb prosjektc... Utfordringsbasevegog veg/kollektiv Deblå boksenerepresentererprioriteringergjort gjennomrammeprioriteringer. Et GSVprosjektvil derved konkurreremed andregsvprosjekterom prioritet innenforrammenfor GSV,men ikkemed prosjekterinnenandrerammer Dette for i størstmuliggradkunnesammenligne like prosjekter,somvil ha sineegnekriterier. En utfordring kan løses på ulike måter - firestegsprinsippet Firestegsprinsippeter en angrepsvinkelfor planlegginginnenforvegtransportsystemetsom innebærerat muligeforbedringeri transportsystemetskalprøvesstegvis.prinsippet ble opprinnelig lansertavvägverket1997for å økonomiseremed investeringsmidler. I dagbrukesprinsippetogså som en metodefor å minsketrafikkensnegativeeffekter påtrengsel,luftkvalitet og klima. Firestegsprinsippetbyggerpå at transportsystemetskalutformesog utviklesut fra et helhetssynog å Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

300 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side18 finne bestetiltak for å løseproblemeller mangleri transportsystemet.det er viktig at analysene gjennomføresi et tidlig stadiumavplanleggingenog før tiltakeneer valgt. Tenkbaretiltak skalanalyseresi følgendefire steg: Tiltak sompåvirkertransportetterspørsel og valgav transportmidler. Tiltak som gir mer effektiv utnyttelse av eksisterendeinfrastruktur Mindre utbedringstiltak Nyinvesteringerog større ombyggingstiltak Steg1 innebærerå vurderetiltak somplanlegging,styring,regulering,påvirkningog informasjonskampanjer for å minsketransportetterspørseleneller føre over reiserogtransportertil andretransportformer. Steg2 innebærerå vurderetiltak for å anvendeaktuelt vegnettmer effektivt, sikrereogmer miljøvennlig.bussfilerpå trafikkintensivegaterer eksempelpå tiltak innendette steget. Steg3 innebærerå vurderetiltak sominnebærerbegrensedeombygginger. Omfatter forbedringstiltakog ombygningerpå aktuellstrekningfor eksempeltrafikksikkerhetstiltak eller forsterkningstiltak.midtdelere er eksempelpå tiltak innen dette steget. Steg4 innebærerå vurderenyinvesteringerog størreombyggingstiltak. Det fjerde stegetgjennomføreshvisbehovetikkekantilgodeseesi de tre tidligerestegene.omfatter om- og nybyggingstiltaksomofte tar ny grunni bruk, for eksempelnyevegstrekninger. Punkt - og strekningsvurdering mhp sikkerhet Vi har tidligere(undermålsettingog overordnedestrategier) definert sikkerhetsomet grunnleggendekriterium. Derdet er målkonflikter,må følgeligsikkerhetgåforan andremålsettinger somtilgjengelighet,fremkommelighet,regionalutvikling,klimaetc etc. Det førsteskritt måderfor væreå gågjennomutfordringsbasenmed hensyntil potensielle sikkerhetsutfordringer,og definerehvilkeav dissesomer alvorlige(dvshar en høyererisikoenndet som kanaksepteres). All transportinnebæreren risikoi segselv,men vi vil her værepå jakt etter de alvorlige sikkerhetsutfordringer. Pånestesidevises en forenklet prosessoversikt for kategoriseringogprioriteringav sikkerhetsutfordringer.dette prinsippetgjelderfor utfordringerinnenalle kategorier:veg, veg/kollektivog kollektiv Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

301 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side19 Forenkletprosessoversikt:Punktog strekningsvurderingmhp sikkerhet Prosess1 : Utplukkavsikkerhetsutfordringerfra utfordringsbasen(kantypiskeværemanglende rekkverk,farligekryss,rasfare, smalvegetc). Prosess2: Kategoriseringavhvor alvorligden enkeltesikkerhetsutfordringer. Dealvorligegår videretil prosess3, de mindre alvorligeblir liggendei utfordringsbase. Prosess3: Tiltaksvurderingetter firestegsprinsippet.hvisutfordringenkanløsesmedenkletiltak gårdet til iverksettelse.hvisikkegårdet videretil prosess4. Prosess4: Kostnadsvurderingog planleggingsammenmed andretiltak på strekningen. NB: Ofte kanen utfordring løsespå kort sikt vedenkletiltak, mensdet på lengresikt krevesstørretiltak. Det vil altsåværemulighetfor at tiltaksvurderingenbådegir en kortsiktig,enkelløsning,samtidigsom det gårtil vurderingavmer langsiktigeog størreløsninger Gjennomføres: Avfagfolkpå trafikksikkerhethossvvog i noengradhosatb. Startapril 2013, og løpendegjennomføringfrem mot sommeren. Innspilltil alvorligeog størresikkerhetstiltak skalværegitt til de somvurdererstrekningsviseutbedringeri godtid før handlingsprogram skalfremlegges Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

302 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side20 Strekning svurdering mhp fremkommelighet og tilgjengelighet Typisketransportutfordringersomfremkommelighetog tilgjengelighetvil vurderesbesti en strekningsvissammenheng. Forenkletprosessoversikt:Strekningsvurderingfremkommelighet,tilgjengelighetog sikkerhet Prosess1: Grovfaktasammenstilling(parsellengde,vegnr,ÅDT,klasse, ulykkesdataog andre relevantefaktiskedatafor strekningen(bla registrerteutfordringer fra høringsrundeog fra interne datai SVV). Prosess2: Grovklassifiseringav strekningensutfordringer med hensyntil alvorlighetfor fremkommelighetog tilgjengelighet. Alvorlighetvurderesopp mot strekningensfakta. Tilleggav evt. alvorligesikkerhetsutfordringerpå strekningenfra separatsikkerhetsgjennomgang. Kort notat som beskriveralvorligsteutfordringer. Videretil prosess3: Strekningermed alvorligeutfordringer på en eller flere områder. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

303 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side21 Prosess3: Tiltaksvurderingetter firestegsprinsippet.destrekningsutfordringersomkanløsesmed enkletiltak gårtil iverksettelse. Deøvrigegårtil prosess4. Prosess4: Kostnadsvurderingog planleggingav tiltak på strekningen. Kort notat for strekningen somgårvideremed andrestrekningsvurderingertil prioritering Gjennomføres: Avområdeansvarligeog andrefagfolkhossvvog i noengradhosatb. Start april 2013,og løpendegjennomføringfrem mot sommeren. Gjennomgangenomfatter de strekningerder det er innspillfra høringeller egneoversikter. Grovoversiktbør foreliggefør sommeren2013,slik at prioritering kanskjeaugust/september2013før handlingsprogram skalfremlegges Prioritering av prosjekter for utbedringer/ombygging/ nybygg Med unntakavkriterie vegprioritet(senesteside) gårvi ikkedypereinn i kriterier, vektingetc nå. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

304 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side22 Vi vil ta i bruk fagligestandarderi SVV/ATBfor kriterier, vektingog kostnadsestimaterder slike finnes. Derde ikkefinnesvil vi søkeå finne enkle,transparente og pragmatiskeløsninger. Hensiktener at alle forslagtil investeringeri handlingsprogrammetskalværebegrunnede. Kriterie vegprioritet Følgendestrekningerutgjør 30%av veglengdeni fylket, men ca60%av transportarbeidet. Etter en vurderingforeslårvi å sedissesomde viktigstevegenei fylket delsut fra ÅDT,delsut fra om de har spesiellbetydningfor trafikksikkerhet,somregionalfunksjoneller somberedskapsveg Vegeneer inndelt i tre grupper(g)- en for fylkesvegenei Trondheim,og en prioritet 1 og 2 gruppefor de øvrigemed 8 vegstrekningeri hver. Rangirhimmelretningut fra Trondheim G R Veg Tekst * Lengde (km) *Andel veglengde *Andel transportarbeid *Lengdevektet ÅDT *Andel tunge kj.tøy *TS *Reg. funk TRD 33,9 1,2% 10,7% FV812 Byåsvegen- 12,5 0,4% 5,1% FV864 Singsakerringen- 4,0 0,1% 1,1% FV865 Tyholtringen- 3,4 0,1% 1,0% FV868 Håkonden 7 gt. - 4,9 0,2% 2,1% FV900 Heimdalsvegen- 9,1 0,3% 1,5% *beredskap Pri 1 631,1 21,5% 40,1% N FV710 Orkanger- Botngård 67,6 2,3% 4,1% FV715 Ila - Åfjord 77,5 2,6% 5,2% S FV30 Støren - Røros 111,9 3,8% 7,1% FV65 Orkanger- Møre grense 33,2 1,1% 3,1% FV700 Svorkmo- Berkåk 53,0 1,8% 2,8% V FV714 Orkanger- Frøya 139,8 4,8% 8,8% Ø FV705 Stjørdal - Brekken 124,9 4,3% 4,3% FV950 Trondheim- Stjørdal 23,3 0,8% 4,7% Pri 2 246,3 8,4% 9,0% N FV717 Rørvik- Rissa 21,2 0,7% 1,1% S FV701 Meldal- Storås 9,2 0,3% 0,2% FV704 Sandmoen- Brøttem 15,4 0,5% 1,7% V FV680 Vinjeøra- Kjørsvik 44,1 1,5% 2,4% FV800 Buvika- Orkanger 22,6 0,8% 0,5% Ø FV31 Røros- Sv-grense 47,4 1,6% 1,6% FV715 Åfjord - N-Tr 86,2 2,9% 1,4% Totalsum 911,3 31,0% 59,8% Dennevurderingenvil gåinn somen avflere vektingsfaktorer i prioriteringsvurderingene. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

305 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side23 Ramme- og prosjekt prioritering for innsats på samlet transporttilbud Støtte aktører og bransjer Fylkeskommunenvil fortsette å biståenkeltaktørerog bransjermed å løseutfordringersomvil bidra til å nå målsettingene:et effektivt, tilgjengelig, sikkert, miljø- og klimavennligtransportsystemsom dekkerregionens behovfor transport og fremmer regionalutvikling. Endel avfylkeskommunensbistandrundt dette er nevnt i utfordringsdokumentet, ellersvisestil punktet «Noenutfordringer på andreområder» Ta en større og mer synlig rolle som regional aktør i langsiktig utvikling Vi tenker ossher en innsatsi form av fem sentraleinitiativ. Noenvil værevidereføringav tidligere initiativ, andrevil væreen samlingavgoderessurserfor å få til en endring. Prosjekt1. Kollektivtilbud 2018 (nytt prosjekt) Vi forutsetter at elektrifiseringavtrønderbanenog Meråkerbanenvil kommei NTP som fremleggesprimo april. Dette er et prosjektsomvil kunneværeferdigstilt mot slutten av 2017,og leggetil rette for et nytt og forbedret togtilbud fra Fylkeskommunen/AtBønskeri samarbeidmed NTFK,NSB,Jernbaneverket, kommunerog andreå etablereen tydelig og samordnetrutetabellfor kollektivtrafikken fra Dertoget gårmå toget utnyttes optimalt i kollektivtransportsystemet. Enfemårshorisonter langnok til at mindre infrastrukturutbedringersomkryssingssporeller lignende kangjennomføres,at materiellkankommepå plass,og at stoppmønster,park&rideog tilbringerløsningertil knutepunktkanfastsettesog ferdigstilles. Kollektivtilbud2018vil gi tydeligeføringertil befolkningom kommendekollektivløsninger,og vil væreet klart signaltil arealutviklingog tettstedsutviklingi kommuner. Prosjekt2. Trafikksikkerhet (videreføring/ styrking). Leggesundertrafikksikkerhetsutvalget,og videreførersatsingpå kjøreopplæringmot ungeog andre delprosjekter. Prosjekt3. Godstransport2018(nytt) Et tilsvarendeprosjektsomkollektivttilbud 2018,menrettet mot å etablereeffektiveløsningerfor tyngregodstransport.vil værei samarbeidmed NTFK,havner,Kystverket,Vegvesenet, bransjeorganisasjoner og Jernbaneverket. Vil søkeå etablereeffektiveog sikregodsruter,samtetableregodealternativertil transportpr bil. Bådestimulerendeog prohibitivetiltak kanvurderesher. Prosjektetferdigstillesvåren2014,og gir 4 år til ferdigstillingav prosjektereller løsningerknyttet til å realiseretransportvegene. Prosjekt4. Store,langsiktigeprosjekter(nytt) Det er stort trykk fra aktørerpå å vurderebruløsningerover Trondheimsfjordenog andrestørre fjordkryssingsprosjekter. I noensammenhengerbør mantenkestort og langsiktig, og vi foreslåren Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

306 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side24 ressursinnsatstil slikeprosjekteri samarbeidmed drivendekrefter. Prosjekt5. Klimareduksjon2018 (nytt). Fylketsklima- og energiplanar en ambisjonom 30%reduksjoni klimagassutslippi fylket , og 50%reduksjoni egenvirksomhet. Dette tilsier et prosjektrettet mot alle konkreteløsningerfor å redusereklimautslippfra transportnæringeni Trøndelag. Prosjektetmå vurdereløsningerfra ladestasjonertil alternativedrivstoff på kollektivtransport,samtstimulerendeog prohibitivetiltak. Vil samspilleog dra effekter ogsåfra prosjektenekollektivtrafikk 2018(størrebruk av tog) og Godstransport2018(størreovergangtil bane/båt). STFKsandelavprosjektenevil f.ekskunnefinansieresunder denalternativeinvesteringsposten Prosjekter( setidligereom rammeprioriteringerinvesteringerinnen VEG/KOLLE KTIV). Konkretetiltak sombesluttesiverksattvil inngåi ordinærehandlingsprogrammerfor VEG, VEG/KOLLEKTI V og KOLLEKTI V. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

307 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side25 Vedlegg Vedlegg 1. Spesifikasjon av investeringsmidler frie på bundne, disponerte og Spesifikasjonavbundneogfrie investeringsmidler basertpå investeringstabellfvp2013 Kategori/Hovedposter Investeringer2013-kr Bundet Disp Frie *Total VEG Bompengeprosjekter Fosenvegene BomstasjonKrinsvatnet Fosenvegene, fellesutg./uspes. Fv014Roan-Reppkleiv 2 2 Fv193Verrabotn-Meltingen 2 2 Fv710Botngård-Krinsvatn 2 2 Fv710Brekstad-Botngård 2 2 Fv715N. Hofstad-Årgård 2 2 Fv.710Ingdal- Valset Fv.715Bruover Krinsvatn Fv.715Haugsdalen- Rødsjø 2 2 Fv.715Keiserås- Olsøy Fv.715Krinsvatn- Åfjord Fv.715Olsøybakken Fv.715Rødsjø- Krinsvatn Fv.715Rørvik- Vanvikan Fv.715Rørvikterminalområde Fv.715Vanvikan- Keiserås(Vanvikbakk.) Fv.717Bradden- Stadsbygd- Rørvik 5 5 Fv.717Sund- Bradden Fv.717Sund- Bradden,, rundkj.sund Fv.717Sund- Bradden,utslakingSkaret Fv.755Leksvik- Vanvikan Laksevegen Bjørnli- Berg(omleggingKrogstadøra) Bomstasjoner Brattstiåstunnelen 3 3 Fenestunnelen Fossantunnelenog Snildalstunnelen Melvatnet- Mjønes Planlegging/uspesifisert Snildalselva Sætergrenda- Berg Ulvstubakken Våvatntunnelen Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

308 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side26 Kategori/Hovedposter Investeringer2013-kr Bundet Disp Frie *Total Øvrige bompengeprosjekter Fv.704- Sandmoen- Tulluanplanlegging Fv.714Vikansvingen- Stråmyra Andreprosjekter * Fv.277Hegg- Hopenbrua Fv.30 Bones- Kjelden Fv.30 Eidet- Mosletta Fv.30 Støren - Røros,oppgraderingav 5 5 rekkverk Fv.30 Støren- Røros,utvide skjæringer, 3 3 slakeut fyllinger Fv.31 Røros- riksgrensen,inkl. 5 5 Falunvegen, forsterkning Fv.31 Røros- riksgrensen,inkl. Falunvegen, utskiftingstikkrenner mv. Fv.561Jamtbekk,ny bru 3 3 Fv.561StoreSøa,ny bru 2 2 Fv.591Brobakk,ny bru 3 3 Fv.603Fora- Løvrødsmo 7 7 Fv.603Fordbrua Fv.656Fossum- Holtmoen Fv.695Kvål- Stenset Fv.700Klinghåmmårn Fv.700Meldalgrense- Berkåk,Rennebu, 1 1 forsterkning Fv.700Meldalgrense- Berkåk,Rennebu, 2 2 oppgraderingrekkverk Fv.704Hyttfossen- Brøttem,forsterkning (E-veg) Fv.705Ås- Stuggudal,Tydal,forsterkning 9 9 Fv.715Åsegg- NTgrense,Osen,utskifting avstikkrenner Fv.723ny Lunnfjordbru,Åfjord Fv.734Tisluan- Gimse Fv.734Varmbobakken Refusjoner Ferjeleierøyrekka 2 2 Fv.244Innstrand-Austheim Fv.381Asmundsvik- Hopsjø 9 9 Fv.715Arneviksvingene 3 3 Fv.715NordreNordelvbru 0 0 Refusjoner Uspesifisert Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

309 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side27 Kategori/Hovedposter Investeringer2013-kr Bundet Disp Frie *Total Ferdig/uspesifisert Planlegging,grunnerhverv og bufferfond Bufferfond Bufferfond Udisponertemidler fv.30(ref FU43/12) Grunnerhverv Grunnerverv Planlegging 7 7 Overførtdrift STFK PlanleggingSTFK Planleggingutenfor Trondheim 7 7 Miljø- og servicetiltak 0 0 * 0 0 Biologiskmangfold 0 0 Støykartlegging Vannforskrift VEG/KOLLEKTIV Trafikksikkerhetstiltak * Aksjonskoleveg(allefylkesveger) Ferdig/uspesifisert Oppfølgingav tiltaksplan 9 9 Rv680HemnevedRovatnet, vegomlegging(kurverm.m.) Rv709OmleggingRibakken(Børsa- Laugen) Tillskuddtil trafikksikkerthetstiltak Trafikksikkerhetstiltakpå veg Veglys 5 5 GSVutenomTrondheim * Ferdig/uspesifisert Fv.30 Forlengelsetil Moe (tasut) Fv.31 RefusjonFalunvegen(Røros) 1 1 Fv.515GamlekongevegOppdal Fv.65 Forve Torshus(Orkdal) 3 3 Fv.705Moheim Borsetmoen(Selbu) 1400meter 9 9 Fv.714Ervika-Dyrvik 5 5 Fv.718 G/S-vegRissa-Skaugabru Sykkelveginspeksjoner (helefylket) 1 1 Kollektivtransportog UU Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

310 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side28 Kategori/Hovedposter Investeringer2013-kr Bundet Disp Frie *Total * Ferdig/uspesifisert Fv.740,Melhus,Brubakken- Søberg 8 8 Fv.800,Skaunog Orkdal Fv.950,Malvik 6 6 KollektivknutepunktAgdene,bidrag MILJØPAKKE MiljøpakkeTrondheim * MiljøpakkeTrondheim,tilskudd MiljøpakkeTrondheim,økt bidragtrinn StøytiltakTrondheim UFORDELTRAMME Ufordelt *Total Talli MNOK.2013kr Bundet: Investeringersomer knyttet opp i vedtatt bomfinansiering, og investeringersomer igangsatt. Disponert. Detteer investeringersomstår på investeringsprogrammet i FVP2013og i langtidsprogrammet ,men somennåikkeer startet. Frie. Dette er sekkeposterog reserveposteri investeringsprogrammet,sommå ansesfrie. Somtillegg/ fradragtil dennepostenkommerevt økte eller reduserterammer. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

311 Transportplanfor Sør-Trøndelag Høringsdokumentdel 2: PRIORITERINGER Side29 Vedlegg 2: Vedlikehold versus investering Det aller mesteav standarderfor drift og vedlikeholder definert i Håndbok111,Statensvegvesen. Entilpasningav dette er tatt inn somspesifikkekravi drift- og vedlikeholdskontraktene. Generellutfordring innen drift og vedlikehold Storedeler avfylkesvegnetteter bygdmed helt andrekravog for en helt annentrafikkbelastningenn dagens. Det har over mange år medført et størreløpendeforfall på veg,konstruksjoner,drens- og avløpsanlegg,vegutstyretc ennman har hatt ressursertil å utbedre. For nedkjørte veger er spørsmålet: Skalmanbrukeressurserpå å vedlikeholdenoegammelt, eller i stedet oppgradere? Vedlikeholdversusoppgradering Dette spørsmåletgjelderi alle forhold og definitivt for veg. Noenvegerble i sintid lagt rett på myr. Påde vegenesomen ganghaddesolideforsterkningslag(pukk)kandette væreknustnedtil støv etter år med tung trafikk. Man kanleggenytt dekkepå dissevegene,og det vil en tid seflott ut. Men alleredenestevår kandet væresprukketeller nedsunketpgatele eller dårligfundament. Utfordringenkanbeskrivesslik:. Funksjonellstandardversusvedlikeholdsstandard Eksempel:Engammelveglagt direkte på en myr, og med dårligdekke(gruseller asfalt)vil befinne segi rute 1. Denkankortsiktigfå en godvedlikeholdsstandardvedå leggenytt dekke,og vil da være i rute 2. Problemeter at den fort (f.eksvednesteteleløsning) vil gåmot rute 1 igjen. Det gir et ressurskrevendevedlikehold. Alternativt kunneman gjort en oppgraderingtil bedrefunksjonellstandard. (nytt fundament,bedre drens-og avløpsanleggetc). Etter dekkelegging ville denda vært i rute 4, og holdt lengrefør dengikk mot rute 3. Det ville gitt et mindreressurskrevendevedlikehold Vi tror avveiningenmellomvedlikeholdog investeringerbør foretaspå prosjektbasis,og i mange tilfeller samfinansieres. Sør-Trøndelagfylkeskommune2013

312 Arkivsaksnr.:13/572 SAKEN GJELDER: SØKNAD OM TILSKUDD TIL SMÅBARNSPLASSER I FREDLY BARNEHAGE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Søknaden fra Stiftelsen Fredly folkehøgskole om tilskudd til utvidelse av 3 småbarnsplasser innvilges. 2. Økt tilskudd fra innarbeides i kommunens budsjett fra SAKSDOKUMENTER: 1. Søknad om tilskudd til 3 ekstra småbarnsplasser fra august 2014 fra Stiftelse Fredly folkehøgskole, datert (Ikke utsendt) SAKSFRAMLEGG: Bakgrunn for saken: Skaun kommune har mottatt søknad, datert , fra Stiftelsen Fredly folkehøgskole. De ønsker å utvide småbarnsavdelinga ved Fredly barnehage med 3 plasser fra Barnehagen har pr. i dag 10 plasser for barn under 3 år og 27 plasser for barn over 3 år. De søker om økt drifts- og kapitaltilskudd, noe som vil være avgjørende for utvidelse av driften. Vurdering: De siste årene har Fredly barnehage hatt flest søkere under 3 år. Utvidelsen vil gi barnehagen en større fleksibilitet. Flere småbarn får plass og kan flyttes opp på storbarn det året de fyller 3 år, samtidig som det er størst behov for småbarnsplasser totalt i kommunen. En slik utvidelse gir kun en moderat utvidelse av plasser i Børsa fra høsten ØKONOMISK VURDERING: Å innvilge søknaden om økt drifts- og kapitaltilskudd vil ha følgende økonomiske konsekvens for kommunen. Satser for kommunalt tilskudd til private barnehager blir beregnet hvert år i forhold til kommunens eget vedtatte budsjett. For 2013 er følgende satser gjeldende: Driftstilskudd små barn: kr Driftstilskudd store barn: kr Kapitaltilskudd for alle barn(statlig sats) kr Utvidelse 3 småbarnsplasser Fredly barnehage:

313 Driftstilskudd kr x 3 kr Kapitaltilskudd kr x 3 kr Total årlig økning fra 2015 kr Økning i 2014 (5 måneders drift i perioden ) kr For 2013 er det beregnet et drifts- og kapitaltilskudd for Fredly barnehage på kr Trollhula friluftsbarnehage på Venn legger ned driften fra Tilskudd til denne barnehagen er beregnet til kr for 2013, og ligger i budsjettet. Deler av beløpet kan overføres Fredly barnehage fra budsjettåret 2014.

314 BEHANDLING OG VEDTAK FOR SAKSNR. 9/13 I Helse, oppvekst og kulturutvalget : BEHANDLING: Rådmannens forslag til innstilling ble enstemming vedtatt VEDTAK: Skaun kommune forplikter seg til et samarbeid med Kompetansesenter Rus Midt-Norge om deltakelse i DelTa i perioden

315 Arkivsaksnr.:13/872 SAKEN GJELDER: DELTAKELSE I DELTA - TVERRFAGLIG SAMARBEID OM RUSFOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK/INNSTILLING: Skaun kommune forplikter seg til et samarbeid med Kompetansesenter Rus Midt-Norge om deltakelse i DelTa i perioden SAKSDOKUMENTER: Invitasjonsbrev fra Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjektplan : Helhet og sammenheng i rus og psykisk helse SAKSFRAMLEGG: Kompetansesenter Rus Midt-Norge (KoRus) har invitert Skaun kommune til deltakelse i DelTa, som er et 2-årig samarbeid om rusforebyggende arbeid på lokalt plan. KoRus arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet og har som en av sine hovedoppgaver å bistå kommunene med kompetanseutvikling i forhold til rusforebyggende arbeid og tidlig intervensjon. DelTa er et program for forsterket innsats som kombinerer kompetanseheving og iverksetting av tiltak, basert på lokale utfordringer knyttet til rusforebygging. I regjeringens stortingsmelding om rus, Meld. St. 30 ( ) Se meg! fremheves folkehelseperspektivet. Prinsippet om helse i alt vi gjør, skal legges til grunn i alle relevante sektorer for å forebygge rusmiddelrelaterte problemer. Formålet til DelTa er å fremme tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at det rusforebyggende arbeidet har større forutsetninger for å lykkes. Gjennom DelTa vil kommunen får råd og veiledning i lokalt utviklingsarbeid, tilgang til anbefalte verktøy for kartlegging, herunder Ungdata og Brukerplan, og opplæring i aktuelle forebyggingsprogrammer, kurs og arbeidsseminar. Kravet til deltakelse er et kommunestyrevedtak om forpliktende samarbeid i 2 år, i tillegg til at arbeidet forankres i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan. Det er etablert en styringsgruppe som sikrer forankring, samt en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe som skal være pådrivere for det lokale rusforebyggende arbeidet. Eli Haugen som er enhetsleder for Barn, familie og helse vil ha koordinatoransvar for arbeidet. Den 23. og arrangeres det en oppstartssamling på Ørlandet for deltakerkommunene i DelTa. ØKONOMISK VURDERING: I samsvar med budsjett.

316 Postboks 654, Sentrum 7406 Trondheim Telefon: Telefaks: Rådmann Katrine Lereggen 7353 Børsa Trondheim Invitasjon til DelTa tverrfaglig samarbeid om rusforebygging og tidlig innsats, tidligere Premis. Kompetansesenter Rus - Midt-Norge (KoRus) har som en av sine hovedoppgaver å bistå kommunene med kompetanseutvikling i forhold til rusforebyggende arbeid og tidlig intervensjon. KoRus arbeider på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vi tilbyr årlig nye kommuner å delta i et 2 årig samarbeid om rusforebyggende arbeid på lokalt plan. I 2012 inviteres kommunene Åfjord, Ørland, Bjugn, Roan, Osen, Rissa, Skaun og Klæbu. I regjeringens stortingsmelding om rus, Meld. St. 30 ( ) Se meg! fremheves folkehelseperspektivet. Prinsippet om helse i alt vi gjør, skal legges til grunn i alle relevante sektorer for å forebygge rusmiddelrelaterte problemer. Et sterkere folkehelseperspektiv er også bakgrunnen for etablert samarbeid mellom KoRus, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Sør-Trøndelag Fylkeskommune. DelTa skal fylle en viktig rolle for å ivareta folkehelseperspektivet ute i kommunene. Det vises til Folkehelselovens Kap.2 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Hva er DelTa? DelTa er en forsterket innsats i kommunene som kombinerer kompetanseheving og iverksetting av tiltak, basert på lokale utfordringer knyttet til rusforebygging. KoRus tilbyr: Råd og veiledning i lokalt utviklingsarbeid. Anbefalte verktøy for kartlegging, herunder Ungdata og Brukerplan. Opplæring i aktuelle forebyggingsprogrammer, kurs og arbeidsseminar. Det tas sikte på å fremme tverrfaglig og tverretatlig samarbeid slik at det rusforebyggende arbeidet har større forutsetninger for å lykkes. Felles innsats felles mål!

317 Hvilket utbytte får kommunene? Kartlegging av her og nå situasjonen i kommunen som utgangspunkt for valg av innsatsområder. Gjennomgang av eksisterende tiltak og kompetanse på området. Analyse av om tjenestetilbudet er i samsvar med de anbefalinger som er gitt. Økt treffsikkerhet i tiltak gir større ressursutnyttelse. Styrket samarbeid på tvers av faggrensene innad i kommunen. Gratis opplæring i kunnskapsbaserte tiltak og metoder. Erfaringer har vist at nettverksbygging og samhandling på tvers av kommunegrenser, kan være av stor betydning for det videre rusforebyggende arbeidet i egen region. Forventninger til kommuner som deltar: Arbeidet forankres i kommunens rusmiddelpolitiske handlingsplan, og det gjøres vedtak i kommunestyret om forpliktende samarbeid i 2 år. Det etableres en styringsgruppe som sikrer forankring, samt en tverrfaglig sammensatt arbeidsgruppe som er pådrivere for det lokale rusforebyggende arbeidet. En person i kommunen utnevnes til å ha koordinatoransvar. Kommunen må utarbeide og gjennomføre en lokal handlingsplan. Evaluering etter endt periode. Fremdriftsplan: Vi ønsker et uforpliktende møte med kommunen i løpet av uke 5-6/2013 hvor vi kan gi en nærmere presentasjon av DelTa tverrfaglig samarbeid om rusforebygging og tidlig innsats. Erfaring tilsier at det er nyttig med en tverrfaglig sammensatt deltakelse fra kommunen i dette møtet. Beslutningsmyndighet fra kommunen må delta! Det planlegges oppstart med kommunene våren 2013.

318 Vi håper tilbudet er av interesse, og ser fram til å høre fra dere. Gi tilbakemelding på e-post til eller innen 14. januar om tidspunkt for presentasjonsmøte passer: Klæbu Skaun Rissa Ørland Bjugn Osen Roan Åfjord Kommune Dato 31. januar, før lunch 31. januar, etter lunch 1.februar 5.februar, før lunch 5.februar, etter lunch 6.februar, før lunch 6.februar, før lunch 6.februar, etter lunch Presentasjonsmøtet vil ta 1 time. Spørsmål kan også rettes på telefon Vennlig hilsen Ingunn Flakne Solberg rådgiver KoRus-Midt-Norge Ingvill Husø Johansen rådgiver KoRus-Midt-Norge

319

320 Helhet og sammenheng i rus og psykisk helse Deltakelse i DelTa - tverrfaglig samarbeid om rusforebygging og tidlig innsats i Skaun kommune Prosjektplan