Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart.

Transkript

1 Kjære bruker Denne PDF-filen er lastet ned fra Illustrert Vitenskaps nettsted ( og kan ikke gis videre til en tredjepart. På grunn av regler om rettigheter inneholder den ingen bilder. Mvh. Redaksjonen

2 1 3 Gåte Teorier Hvorfor døde dinosaurene ut? For 65 millioner år siden ble dinosaurene plutselig borte fra verden etter å ha dominert dyrelivet i nesten 200 millioner år. Men de var ikke de eneste som led denne skjebnen. Sammen med dem forsvant cirka 75 prosent av alle Jordens dyrearter. I dag vet vi at Jorden ble truffet av en enorm meteor for 65 millioner år siden. Men var dette nedslaget hovedårsaken til masseutryddelsen? Eller hadde enorm vulkansk aktivitet i våre dagers India avgjørende betydning? Forsvant dinosaurene virkelig så brått som vi tror? Forskerne har debattert spørsmålene i årevis, og de er fortsatt ikke enige. 62 Af Keld Conradsen En av teoriene går ut på at klimaet endret seg, og at dinosaurene døde ut blant annet av sult. Mikkel Juul jensen

3 Teori 1 Klimaforandringer University of Minnesota Department of Geology and Geophysics & E&E/Picasa Mikkel Juul Jensen Temperaturen falt Forskjellige data viser at det ble kaldere i den siste perioden av dinosaurenes levetid. Men de hadde taklet verre kulde tidligere. Kjempene døde langsomt ut av sult Dinosaurene døde ikke brått på én gang. De var i tilbakegang i flere hundretusener av år før de til slutt forsvant. De fatale problemene skyldtes økologiske forandringer forårsaket av blant annet endringer i det globale havnivået, et kjøligere klima og nye konkurranseforhold mellom dyreartene. TEORIUTVIKLERNE R.E. Sloan, øverst, og L.M. Van Valen beskrev dinosaurer i Montana, USA. Temperatur Alder (mill. år før vår tid) 250 TRIAS Dinosaurene oppstår 200 Teoriens historie Dinosaurene har vært kjent av paleontologene fra begynnelsen av 1800-tallet. Men det var først rundt 1920 at man begynte å oppfatte det at de forsvant som en begivenhet det var verdt å engasjere seg i. I tiårene som fulgte, krydde det av fantasifulle forklaringer på hvorfor dinosaurene ble borte, enkelte av dem temmelig eksotiske (forstyrret hormonbalanse, hjerner som skrumpet, eller avtagende seksuell aktivitet, bare for å nevne noen). Først midt i 1960-årene innledet man systematiske studier av hva som skjedde med livet på Jorden i denne perioden. Særlig fikk en undersøkelse i Montana vest i USA stor betydning. Gransking av de geologiske lagene i grensen mellom kritt og tertiær viste at dinosaurene de siste årene av perioden kritt så ut til å gå gradvis tilbake i takt med pattedyrenes fremvekst. At dinosaurene forsvant jura 146 kritt Dinosaurene dør ut 65 fra Montana ble forklart med et temperaturfall som skulle ha forvandlet et subtropisk klima til et kjøligere, temperert klima, noe som skulle ha vært til fordel for de jevnvarme pattedyrene. De store skjelettene undret både forskere og publikum. Her granskes knokler i 1937 ved American Museum of Natural History. Margaret Bourke-White/getty all over Teoriens STYRKE Den forklarte dataene man hadde i 1970-årene som viste at noen dyr så ut til å ha vært på retur lenge og altså ikke brått var utdødd. Det ble også vurdert som en styrke at utryddelsen ble forklart med gradvise prosesser på Jorden, altså fjernt fra sensasjonspregede kata - st rofeteorier som vulkanutbrudd eller meteorittnedslag. Teoriens svakheter I dag har forskerne flere og bedre data som viser at enkelte dyregrupper forsvant brått, noe teorien har problemer med å forklare. Men den største svakheten er at teorien ikke forklarer det høye innholdet av iridium samt forekomsten av sjokket kvarts som man i 1980 fant i det tynne leirlaget som overalt på Jorden indikerer grensen mellom kritt og tertiær. OPPSLUTNING Teorien er i dag stort sett forlatt. Særlig fordi iridiumlaget, sjokk-kvartsen og det store Chicxulub-krateret er vektige argumenter for at det faktisk skjedde noe svært dramatisk på Jorden for 65 millioner år siden De første dinosaurene ble beskrevet, men hadde ennå ikke fått sin egen orden. Man antok at det var snakk om en slags kjempefirfisle Richard Owen opprettet ordenen Dinosauria etter at flere slekter av dinosaurer var blitt beskrevet. Ordet betyr forferdelig øgle.

4 Teori 2 MeteorITTnedslag Dinosaurene ble utslettet i ett brak Dinosaurene ble utryddet på kort tid av en enorm meteor som traff Jorden. Det skjedde på Yucatán-halvøya i Mexico og virvlet opp kolossale mengder støv i atmosfæren. Det fikk temperaturen på Jorden til å falle fordi det hindret sollyset i å nå ned til Jorden, noe som ga magrere tider for fotosyntesen og fikk næringskjeden til å bryte sammen. Teoriens historie Det startet i 1978 da en gruppe forskere ledet av Luis Alvarez ved University of California, undersøkte et bestemt, noen få centimeter tykt, leirlag ved Gubbio i Italia. For å finne ut hvor lang tid leirlaget hadde brukt på å bli avleiret, målte man konsentrasjonen av grunnstoffet iridium i laget. Overraskende nok viste det seg at iridiuminnholdet var svært høyt. Senere påviste man det høye innholdet av iridium i leirlaget på grensen mellom kritt og tertiær alle steder på Jorden. Iridium forekommer ikke ofte i jordskorpen, men er vanlig i meteoritter. Det fikk Alvarez og kollegene til å lansere en teori om at Jorden for 65 millioner år siden var blitt truffet av et stort himmellegeme som var blitt knust i sammenstøtet og hadde spredt innholdet av iridium opp i atmosfæren og utover hele Jorden. Meteoritthypotesen ble styrket av funn av små krystaller av sjokket kvarts i grenselaget. Sjokkkvarts dannes bare ved et plutselig og voldsomt trykk som eksempelvis i et meteorittnedslag. Teorien fikk enda større oppslutning da fors kere i 1991undersøkte en ringformet struktur cirka 1000 meter nede i bakken under den lille meksikanske byen Chicxulub på Yucatán-halvøya. Strukturen kunne ha oppstått ved et meteorittnedslag. I 1992 kunne man endelig bekrefte at krateret hadde en alder på nøyaktig 65 millioner år. Lawrence Berkeley Nat l Lab teoriskaperen Luis Alvarez og hans forskergruppe fikk ideen om et meteorittnedslag. USA Oljeboringer har vist at krateret inneholder smeltet stein og sjokk-kvarts som bare kan skapes av meteoritter. Dateringen av krateret ble senest bekreftet ved boringer i Mikkel Juul Jensen & D. VAN RAVENSWAAY/SPL/Foci Mexico Mexicogolfen For 65 mill. år siden slo en meteoritt ned her. Yucatán Teoriens styrke Iridiumlaget overalt på Jorden og sjokket kvarts er gode argumenter for at planeten ble truffet av en meteor på grensen mellom periodene kritt og tertiær. Enda mer overbevisende er funnet av Chicxulub-krateret som mange forskere anser for å være det endelige beviset på at dinosaurene ble utryddet av et meteorittnedslag. Rent iridium Det er uvanlig mye iridium og sjokket kvarts i leirlaget fra slutten av perioden kritt. Theodore Gray/Visuals Unlimited, Inc. & Jonathan Blair/Corbis/Polfoto Leirlag med iridium Sjokket kvarts 1900 Først på 1900-tallet ble dinosaurenes bortgang et tema som fagfolkene begynte å se nærmere på En 180 kilometer bred sirkulær struktur ble oppdaget 1000 meter nede i bakken ved Chicxulub i Mexico i forbindelse med oljeleting. Den ble tolket som en rest etter en vulkan.

5 For cirka 65 mill. år siden traff en gigantisk meteor Jorden og spredte død og ødeleggelse. Spl/Foci OPPSLUTNING Teoriens svakheter Noen geologer hevder at iridiumlaget og sjokk-kvartsen også kan stamme fra vulkansk aktivitet dypt nede i Jordens mantel. Foreliggende data kan også tolkes annerledes, og Chicxulub-krateret er kanskje omkring år eldre enn kritt-tertiærgrensen. Det var kanskje enda et ukjent meteorittnedslag som ble dinosaurenes bane. Teorien forklarer ikke at enkelte dyrearter vantrivdes alt på et tidligere stadium. I dag den mest utbredte av alle teorier. Bare et fåtall tviler på meteoritten som traff Jorden ved Chicxulub for cirka 65 millioner år siden. Det man nå lurer på, er om det var bare den hendelsen som tok livet av dinosaurene, eller om også andre forhold gjorde livet vanskelig å leve på Jorden i den perioden Forskerne begynte å se på hva som skjedde i kritt-tertiærgrensen for 65 millioner år siden. Teori 1 var den ledende I Gubbio i Italia oppdaget Luis Alvares m.fl. det økte innholdet av iridium i grenselaget mellom kritt og tertiær. Teori 2 lanseres.

6 Teori 3 teoriskaperne Voldsomme vulkanutbrudd En skitten atmosfære gjorde Jorden mørk og kald Mikkel juul jensen & Alamy Bernard Martinez/Look at Science Naval Research Laboratory Peter R. Vogt fikk i 1972 ideen om at vulkaner hadde spilt en rolle og Vincent E. Courtillot påviste i 1980 at Deccan Traps passet i tid. Arabiahavet Deccan Traps dekker over km 2. Teoriens svakheter En forklaring basert utelukkende på vulkansk aktivitet kan vanskelig forklare sjokk-kvartsen på grensen mellom de to geologiske periodene. Funnet av krateret ved Dinosaurene forsvant i løpet av forholdsvis kort tid, og bortgangen skyldtes en rekke ekstremt voldsomme vulkanutbrudd i India. Effekten var omtrent som etter et meteorittnedslag: Aske og støv i atmosfæren fikk temperaturen til å falle, holdt sollyset ute og fikk næringskjeden til å bryte sammen. Teoriens historie Alt i 1972 ble det lansert en teori om at voldsom vulkansk aktivitet kunne hatt betydning for at dinosaurene døde ut. Da Luis Alvarez og kollegene påviste iridium og sjokket kvarts i kritt-tertiærgrenselaget i 1978, var det noen forskere som mente at data fra leirlaget viste at det økte iridiumnivået ikke var blitt avleiret i løpet av så kort tid som meteoritteorien forutsatte. Men hvor kunne vulkanutbruddene ha funnet sted? Forskernes blikk ble raskt rettet mot de såkalte Deccan Traps-basaltene i India. Basalt er en bergart som oppstår når en bestemt type magma størkner på jordoverflaten. På Deccan-platået vest i India finnes det rester av gigantiske lavastrømmer som størk net i lag oppå hverandre, enkelte steder til en høyde på over 2000 meter, og som opprinnelig dekket IndiA Basaltfjellene som en gang var flytende lava, er ikke bare store i utstrekning, visse steder er de også helt opptil 2000 meter tykke. Chicxulub viser faktisk at Jorden ble truffet av en meteoritt rett før dinosaurene døde ut. Det er en hendelse man ikke må overse. Det virker riktig å kombinere den med vulkanteorien. et areal på mer enn to millioner kvadratkilometer (store deler av forekomstene er borte som følge av erosjon). Noen forskere hevder at magma godt kan være beriket med iridium hvis den har oppstått tilstrekkelig dypt nede i mantelen. I 1980-årene klarte man å tidfeste basaltlagene. Det viste seg at de mange utbruddene som førte til lavastrømmen, forekom i en periode på noen få millioner år like etter kritt-tertiærgrensen. Dette sammentreffet kan ikke skyldes tilfeldigheter, hevder forskerne. Teoriens Styrke Den kan forklare det høye innholdet av iridium i leirlaget. Forskerne har også påvist at vulkanene i India faktisk var aktive i tiden like etter kritttertiærgrensen. oppslutning Få vil i dag påstå at det bare var vulkansk aktivitet som førte til at dinosaurene forsvant. Til det er Chicxulub-krateret et altfor sterkt bevis på et meteorittnedslag. Men flere peker på at begge faktorer kan ha spilt inn at meteorittnedslaget og de voldsomme vulkanutbruddene sammen ga en masseutryddelse mot slutten av perioden kritt Granskinger viste at lavastrømmene som kalles Deccan Traps, strømmet ut omtrent da dinosaurene døde ut. Både teori 2 og 3 fikk oppslutning Strukturen ved Chicxulub ble gjenoppdaget. Det ble klart at den ble skapt av en meteoritt for 65 millioner år siden. Teori 2 ble mer populær.

7 Voldsom vulkansk aktivitet i India nettopp for 65 millioner år siden kan ha vært dinosaurenes bane. Colin Anderson/Getty Images & Mikkel juul jensen Avgjørende funn mangler ennå Mange forskere vil hevde at vi i dag vet nøyaktig hvorfor dinosaurene døde ut: Krateret ved Chicxulub utgjør et avgjørende bevis for at Jorden ble truffet av en meteor. Andre tolker de foreliggende dataene annerledes, og de er langt fra enige. De sier at Chicxulub-krateret er år for gammelt, at iridiumlaget må ha vært forårsaket av et annet nedslag som vi ennå ikke har funnet krateret etter (og kanskje aldri vil finne fordi det kan være ført tilbake til Jordens mantel hvis nedslaget skjedde i havet), og at Deccan Traps-vulkanene under alle omstendigheter bidro som medvirkende årsak til livets store krise for omkring 65 millioner år siden. Bak konflikten spøker utfordringen som geovitenskapene alltid må kjempe med: Sporene etter fortidens hendelser er verken entydige eller komplette. I realiteten finner vi i rekken av geologiske lag bare svært svake rester av fortiden, ofte kun som indirekte spor og med store hull i kronologien. Sporene som tross alt ble bevart, vil i tidens løp forsvinne som følge av at Jorden hele tiden formes om og brytes ned. Det er en av grunnene til at forskerne ennå ikke helt vet om dinosaurene brått ble borte eller forsvant gradvis i overgangen mellom periodene kritt og tertiær. Å avdekke Jordens historie er som å legge et kolossalt puslespill der mange brikker mangler. Nye observasjoner, flere undersøkelser og ikke minst nye arbeidsmetoder gir geologene kontinuerlig flere data og utvider kunnskapen om hva som skjedde da perioden kritt gikk mot slutten. Sannsynligvis vil nye data på et tidspunkt peke så entydig på en eneste teori at det blir diskusjonen om dinosaurenes bortgang som til slutt dør ut av seg selv En prøveboring ved Chicxulub bekreftet at det dreide seg om et krater fra et meteorittnedslag for nettopp 65 millioner år siden. Th. Hubin/IRSNB 2003 Et stort dinosaurfunn i Russland var ett av mange nye funn som ga viktig viten om dyrenes liv. De taklet altså godt sterk kulde.