22 DN Magasinet 27. februar 2016

Transkript

1 22 Fotoreportasje FORLATTE BILER. Som følge av katastrofen i Fukushima, ble bilene forlatt i hui og hast. Nå, fem år senere, er bilene befengt av radioaktiv stråling. Fotografen Arkadiusz Podniesiński målte det radioaktive nivået til over 20 ganger sterkere enn vanlig bakgrunnstråling og svært helseskadelig.

2 23 Forlatte biler på gjengrodde veier. Supermarkeder fylt med spindelvev. Mennesketomme byer. Den polske fotografen Arkadiusz Podniesiński har dokumentert Fukushima etter katastrofen som inntraff for fem år siden. Foto Arkadiusz Podniesiński Tekst Øystein Lie

3 24 Forenklet kan en kanskje si at det finnes to slags reportasjefotografer. Det er de som er der når det skjer, som rapporterer fra begivenhetens sentrum og blir viktige øyenvitner der og da. Så er det de som sitter stille og dukker opp først når alle har dratt hjem. I dag vasser vi i bilder. Derfor er det vanskelig å skape like stor forundring som de ikoniske bildene Richard Peter ( ) tok av byen Dresden syv måneder etter bomberegnet under Annen verdenskrig. Polske Arkadiusz Podniesiński (45) er en som rykker inn sist med kameraet sitt. Det tok fire år før han dro til Japan for å ta bilder fra katastrofen i Fukushima. Jeg ventet til alle konsekvensene av jordskjelvet og tsunamien var så godt som borte, fordi jeg vil fortelle hva kjernekraft alene kan bringe med seg av ulykke og skade, forteller han. «En større ulykke». For fem år siden ble Japen rammet av et stort jordskjelv, en tsunamibølge skyllet inn og traff atomanlegget i Fukushima. Japanske myndigheter gikk først ut og sa at ulykken ikke var så ille. Den hadde bare noen få, lokale konsekvenser en såkalt kategori 4-ulykke. Men så ble alt verre. Tre av atomkraftverkets seks reaktorer smeltet ned. Ulykken i Fukushima viste seg å være like ille som Tsjernobyl-katastrofen for 30 år siden. Begge er kategorisert av Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) til nivå 7, det aller høyeste nivået. Det er ingen som helt vet konsekvensene av atomulykken i Fukushima utover at seks arbeidere døde under første del av opprydningsarbeidet. FNs komité for effekt av radioaktiv stråling (UNSCEAR), konkluderte i 2014 at det ikke finnes bevis for flere tilfeller av kreft eller misdannelser i området som følge av katastrofen. UNSCEAR mener den indirekte dødeligheten sies å telle mer enn 1600 mennesker på grunn av atomforurensningen og tvangsevakueringen. Opplysningene bør tas med en klype salt. Samme komité regner kun 43 dødsfall etter Tsjernobyl-ulykken, selv om IAEA mener de riktige dødstallene er 9000 mennesker. Det krangles fortsatt om konsekvensene av både Tsjernobyl- og Fukushima-ulykken. Mangelen på objektive tall og fakta gjør at jeg bruker kameraet for å beskrive virkeligheten. På et vis stiller jeg meg og mitt syn på sidelinjen, og lar fotografiene tale for seg, sier Flasker med jod. Fotografen forteller at Tsjernobylulykken i 1986 satte dype spor i ham som 14-åring. Det var denne dramatiske hendelsen som førte til at han senere valgte å slutte som skatterådgiver og satse som fotograf med atomulykker som spesialfelt. Vi satt i klasserommet, og plutselig var det noen som avbrøt undervisningen og sa at vi måtte ut på gangen. Der sto en rekke flasker med en brun, uklar væske i, som vi ble bedt om å drikke. Det smakte forferdelig. Først senere fant jeg ut at flaskene inneholdt en flytende jod-løsning som hindrer opptaket av radioaktive stoffer. I 2007 besøkte Podniesiński Tsjernobyl for første gang. Han fotograferte forlatte byer, sammenraste hus, tomme gater. Dokumenterte spor etter mennesker, og en tid som syntes å stå stille. Han reiste tilbake, år etter år. Det var Podniesiński som fotograferte de første menneskene som ulovlig returnerte til sine hjem i Tsjernobyl, Podniesiński som tok bilder av naturen som stadig vant terreng. Så smalt det i Fukushima. Men å få lov til reise til Fukushima og dokumentere skadene, skulle ikke bli enkelt. Først etter et halvt år med papirarbeid, kunne han dra. I Japan, som i det gamle Sovjetunionen, er myndighetene redde for kritikk. Å slippe fotojournalister inn er ikke noe de gjør uten videre, sier namie futuba tomioka fukushima Så dro han inn i Fukushima, inn i ingenmannsland. Omfattende ryddejobb. Det første som møtte Podniesiński var mer enn arbeidere som har et mål for øye: Å få innbyggerne tilbake til Fukushima så fort som TÒKYO mulig. Det er en møysommelig jobb. Først fjernes det øverste jordlaget som Evakuerte områder (5. september 2015) er mest forurenset. Siden Kilde: Japans økonomi- og næringsdepartement plasseres jorden i svære plastsekker. Slike sekker er overalt. Det er blitt en del av landskapet, sier Han la også merke til at arbeidere i fullt beskyttelsesutstyr metodisk, gate for gate, hus for hus, vegg for vegg, tak for tak, sprayet og skrubbet for hånd. Men siden det er umulig å vaske ren hele skoger, for ikke å snakke om åser og fjell, frykter mange at det bare er et spørsmål om tid før radioaktivt avfall igjen vil forurense husene og gatene. En skogbrann, storm eller et kraftig regnskyll er alt som skal til og en må begynne ryddejobben på ny. I Tsjernobyl har dette skjedd to ganger. Hver evakuerte person får 850 dollar eller drøyt 7000 kroner i kompensasjon, i tillegg til ulike subsidier og skattelette. Mange har dratt inn til Tokyo, mens eldre har valgt å bo i skur og provisoriske hus og leve så godt de kan av statlige penger. Siden undersøkelser viser at langt under halvparten av beboerne faktisk ønsker å

4 (1) SPINDELVEV. Et supermarked i Futaba. Et bilde som forteller at naturen alltid vinner til slutt. (2) SEIGE TASTATUR. Skolens pc-er i byen Namie er av flere årsaker utdaterte. (3) SKRIFTEN PÅ TAVLEN. Mens katastrofen vokste i omfang, skrev elevene ved skolen i Namie det som opptok dem. En rekke slagord er skrevet for å minnes de døde og samtidig holde motet oppe: «Vi vil bli gjenfødt», «Fukushima er sterk» og «Ikke gi opp, lev videre». (4) TRIST. Kikuyo Tani er på en av sine få visitter til sitt tidligere hjem i rød sone. Hun og ektemannen har gitt opp håpet om å bo her igjen. Likevel sjekker de om taket lekker eller vinduer er blitt knust. Får de tid, gjøres enkle reparasjoner. De føler at det er her de egentlig hører hjemme, sier

5 26 HØYT UNDER KURVEN. Namie er, i likhet med Futuba og Tomioka, en spøkelsesby etter atomkatastrofen. I denne gymsalen brukte skoleelevene å spille basketball. returnere, opplever mange at de nå presses tilbake til sine gamle hus, forteller Men hva skjer hvis de en gang returnerer? Byene har ingen infrastruktur. Det er få jobber, og som årene går vil folk bli gamle og dø og hus vil stå tomme. Folk er redde for at myndighetene vil tvinge dem tilbake, sier Sonesystem. Områdene i Fukushima er inndelt i forskjellige soner, avhengig av hvor stor strålingsfaren er. Like etter katastrofen ble tre kilometer i radius fra atomanlegget i Fukushima erklært som såkalt rød sone innbyggere ble tvangsevakuert. På grunn av unøyaktige radioaktive målinger, ble mange sendt til områder der strålingen var langt høyere. I rød sone, som nå er utvidet til 20 kilometer i radius rundt atomkraftverket, er det ikke lov å oppholde seg, med mindre en opprinnelig er derfra. Innbyggere kan besøke rød sone bare én gang i måneden, og bare i få timer av gangen. Å overnatte der, er uaktuelt. Tre byer er i rød sone: Namie, Futuba og Tomioka. Dette er områder som er tapte for alltid. For å komme dit må en ha spesiell tillatelse, og alle veier inn er strengt bevoktet. Det er to hovedveier en kan kjøre Jeg er veldig imponert over at det Japanske folk ikke gir opp håpet om å flytte hjem igjen. i tsjernobyl ga folket opp denne drømmen ganske raskt Arkadiusz Podniesiński fotograf på, men en kan ikke stoppe og gå ut av bilen, sier Å fotografere der er en merkelig opplevelse, forteller han. Det er som om innbyggerne bare er dratt for å være borte i noen timer. Men de fleste kommer aldri tilbake om noen i det hele tatt. I oransje sone har innbyggerne lov til å oppholde seg kun på dagtid, men det er få som våger eller orker. De kan avlegge huset sitt et besøk, men ikke bo der. For det meste er det arbeidere i hvite beskyttelsesdrakter som går rundt og vasker. I grønn sone er opprydningsarbeidet avsluttet, og snart vil myndighetene gi klarsignal om tilbakeflytting, sier Podniesiński og legger til: Jeg er veldig imponert over at det japanske folk ikke gir opp håpet om å flytte hjem igjen. I Tsjernobyl ga folket opp denne drømmen ganske raskt. Og resultatet er at området er helt forlatt i dag. Et evig prosjekt. Når femårsmarkeringen for Fukushima tragedien markeres 11. mars, vil Podniesiński være på plass. Litt over en måned senere, 25. april, er han tilstede i Tsjernobyl når russerne minner verden om at det er gått 30 år siden verdens største atomulykke. Tsjernobyl og Fukushima er blitt en viktig del av livet mitt. Det er prosjekter jeg vil vie livet mitt til, sier magasinet@dn.no