REGULERINGSPLAN. Kollektivknutepunktet Skaidi. Prosjekt: Skaidiplassen. Parsell: Region nord Alta kontorsted Dato:

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Prosjekt: Parsell: Kollektivknutepunktet Skaidi Skaidiplassen Kvalsund kommune Oppgradering av kollektivknutepunktet Skaidi Region nord Alta kontorsted Dato:

2 Forord Statens vegvesen Region Nord har igangsatt arbeid med reguleringsplan for oppgradering av kollektivknutepunktet Skaidi. Gjennom forslaget til reguleringsplan legges det opp til etablering av et nytt og avgrenset kollektivområde for rutebusser på stedet. Det skal etableres et kollektivknutepunkt tilrettelagt for kollektivtrafikken ved Skaidiplassen ved E6 i Kvalsund kommune. Dagens knutepunkt skal oppgraderes og tilrettelegges med kollektivtiltak med vekt på universell utforming av nye tilpassede holdeplasser for rutebusser, påstigningsplattformer og venteområder. Dessuten planlegges det nye avkjørsler fra E6 til kollektivområdet. Forslaget til reguleringsplanen omfatter: Planhefte: planbeskrivelse, reguleringsbestemmelse og reguleringsplankart. Tegninger: normalprofil og illustrasjoner. Reguleringsplanen legges ut til offentlig ettersyn etter plan- og bygningsloven (PBL) 3-7 og 12-10, etter varsel om oppstart. Det betyr at Statens vegvesen utarbeider og fremmer planforslaget for behandling, samt legger planen ut til offentlig ettersyn. Planforslaget er utarbeidet i henhold til vegvesenet håndbøker Håndbok 278 Universell utforming av veger og gater. Håndbok 232 Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Håndbok 017 Veg og gateutforming Oppstart av planarbeidet er annonsert i Finmark Dagblad. I tillegg er varsel om planoppstart og kart med planområdet oversendt offentlige høringsinstanser, grunneiere og andre berørte parter. Etter høringsfristens utløp er innkomne uttalelser til planforslaget behandlet av Statens vegvesen. Planforslaget, med merknader oversendes Kvalsund kommune for endelig behandling. Det er kommunestyret i Kvalsund kommune som vedtar den endelige reguleringsplanen. Høringsperioden er 6 uker, fra til Planforslaget er tilgjengelig på servicekontoret på rådhuset i Kvalsund eller på vegkontoret i Alta. Planforslaget finnes på eller Spørsmål kan rettes til: Statens vegvesen v/bjørn Roar Walsøe, tlf / eller epost: bjorn.walsoe@vegvesen.no Merknader sendes: Statens vegvesen Region nord Dreyfushammaren Bodø Eller e-postadresse: firmapost-nord@vegvesen.no Alta 31. august 2011

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG... 4 INNLEDNING REGULERINGSPLAN... 5 Reguleringsplanens formål... 5 Reguleringsplanens innhold... 5 Behandling av reguleringsplan... 5 Konsekvensutredning... 6 Innsigelse eller klage på reguleringsplan BAKGRUNN OG FORMÅL... 6 Universell utforming OVERORDNEDE PLANER OG PROGRAM... 7 Planområdet... 7 Forhold til andre planer PLANARBEIDET INNSPILL DAGENS SITUASJON... 8 Trafikkforhold... 8 Standardvalg... 9 Geotekniske forhold... 9 Høyspentanlegg... 9 Natur og Landskap... 9 Kulturminner... 9 Kulturminner og aktsomhetsplikten... 9 Nærmiljø og friluftsliv... 9 Beboere / bebyggelse og bosetting PLANBESKRIVELSE Prosjektorganisering - Medvirkning Støytiltak Natur Vegkryss Avkjørsler Støttemur/Rekkverk/Hekk/Gjerde Gatelys / Belysning Riving av bebyggelse HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ Generelt SHA-plan i byggeplanfasen må særlig fokusere på: Risiko- og sårbarhetsanalyse Uønskede hendelser som kan inntreffe: Kommentarer til overnevnte punkter: YTRE MILJØ EIENDOMSFORHOLD/ GRUNNERVER REGULERINGSBESTEMMELSER FARESONER FELLESBESTEMMELSER SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR FARESONER VIDERE ARBEID VEDLEGG:... 15

4 SAMMENDRAG Statens vegvesen har med hjemmel i plan- og bygningsloven (PBL) 3-7 utarbeidet forslag til reguleringsplan for bygging av et kollektivområde ved Skaidiplassen ved E6 i Kvalsund kommune. Planarbeidet er gjort i samarbeid med Kvalsund kommune. Skaidi er med sin beliggenhet et naturlig trafikknutepunkt i Finnmark. Stedet er også et sentralt kollektivknutepunkt for rutebusstrafikken i Finnmark, med overgangsmuligheter mellom langrutebussene som trafikkerer i fylket og bussene i regional- og distriktsrutene. Selv om Skaidi er et sentralt kollektivknutepunkt og byttested for busspassasjerene mellom distrikts- og regionalruter er det ikke tilrettelagt for kollektivtrafikken på stedet. Rutebussene parkerer i et trafikkert område, uten tilrettelagte parkering eller sikring av passasjerene ved bussbytte. Med bakgrunn i Skaidis viktige rolle i kollektivtrafikken i fylket og den trafikkmessige situasjonen er det behov for et eget tilpasset kollektivområde på Skaidi. Det legges opp til etablering av et trafikksikkert kollektivområde, som både ivaretar busspassasjerenes sikkerhet og som er tilrettelagt for rutebussene. Først og fremst skal kollektivområde sikre busspassasjerene, med tilpassede og avskjermede oppstillingsområder for bussene og nye avkjørsler. Samlet sett vil det gi et betydelig sikrere kollektivområde, både for busspassasjerene og rutebussene på det kollektivknutepunktet som Skaidi allerede er. Det er en helt sentral forutsetning at kollektivområde skal være universelt utformet. Det vil si at området utformes og tilrettelegges slik at flest mulig kan bruke det, uavhengig av handikap, alder eller funksjonshindringer.

5 INNLEDNING 1.1 Reguleringsplan En reguleringsplan er et detaljert arealplankart med reguleringsbestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplaner skal vedtas av kommunen, men kan utarbeides av andre offentlige og i noen tilfeller private aktører. Reguleringsplanens formål Hensikten med en reguleringsplan er å legge til rette for utbygging av et område. Før det kan gis tillatelse til større bygge- eller anleggsarbeider, som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal det foreligge en reguleringsplan. Meningen er å beskrive hvordan et planområde skal utnyttes eller vernes, gjennom å angi bruk, utforming eller vern av arealer og fysiske omgivelser innenfor planavgrensningens område. En reguleringsplan skal også sikre brukerinteresser, verneinteresser, utbyggingsinteresser og estetiske hensyn. Selv om det i utgangspunktet er et kommunalt ansvar å utarbeide og vedta reguleringsplaner der det er behov, kan det ifølge plan- og bygningsloven (PBL) gjøres av andre. Det er imidlertid kommunen som skal vedta en reguleringsplan, selv om andre utarbeider den. For veganlegg skal det gjøres en avklaring gjennom reguleringsplaner etter plan- og bygningsloven, med unntak av enkelte mindre inngrep. Etter 3-7 i (PBL). har Statens vegvesen myndighet å utarbeide og fremme utkast til reguleringsplaner for vegtiltak fram til sluttbehandling og vedtak i kommunen. Reguleringsplanen er det nødvendige grunnlaget for å gjennomføre grunnerverv, anlegg og drift av vegen gjennom tiltak og utbygging. Vedtatt plan er grunnlag for ekspropriasjon uten ny behandling i 10 år. Reguleringsplanens innhold Alle reguleringsplaner skal ha en planbeskrivelse, som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området (jf. PBL 4-2). Kart og bestemmelser som utformes er også juridisk bindende. Reguleringsplan kan utarbeides som en områderegulering ( 12-2) for flere eiendommer eller et større område. Eller den kan utarbeides som en detaljregulering ( 12-3) for enkelttiltak eller enkelteiendommer. Detaljreguleringen brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel, eventuelt etter krav i en områderegulering. Dette er en plan for bruk, utforming og vern av mindre områder, uterom og anlegg. Behandling av reguleringsplan Oppstart av planarbeidet skal varsles med offentlig kunngjøring, for å sikre at myndigheter, grunneiere og andre berørte får anledning til å delta i og medvirke i planprosessen. Planprosessen skal også bidra til å ivareta overordnede strategier og samordne interessene til offentlig instanser. Planforslaget som utarbeides gjennom prosessen skal legges ut til offentlig ettersyn. Etter at fristen for merknader er ute gjennomføres en merknadsbehandling. Planen sendes til

6 sluttbehandling og vedtak i kommunen, etter at eventuelle endringer gjort. Etter plan og bygningsloven er det kommunen som kunngjør planvedtaket (PBL 12-12) Konsekvensutredning For område- eller detaljreguleringer som har vesentlige avvik fra kommuneplanens arealdel skal det gjennomføres en konsekvensutredning. Da skal det først utarbeides et planprogram, som etter offentlig ettersyn og merknadsbehandling skal behandles av planmyndigheten (kommunen). Vurderingen av om et tiltak faller inn under forskriften for konsekvensutredning etter PBL. 1-2 gjøres av den som fremmer forslag etter plan- og bygningsloven. Det skal da vurderes om tiltaket kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Innsigelse eller klage på reguleringsplan Berørt statlige og regionalt organ kan fremme innsigelse mot en reguleringsplan etter PBL 5-4. Innsigelse kan fremmes dersom det er i strid med bestemmelser i loven, forskrifter, statlige eller regionale planbestemmelser eller overordnet plan. Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram skal planen, etter PBL sendes Miljøverndepartementet for endelig godkjenning. Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge og kan gjøre de endringer i planen som kreves. 2 Bakgrunn og formål Skaidi har en geografisk beliggenhet som stedet til et naturlig trafikknutepunkt i Finnmark. Stedet, som ligger sentralt til ved E6 i Kvalsund kommune og rv.94 til Hammerfest er også et sentralt trafikknutepunkt for kollektivtrafikken, med overgangsmuligheter og bussbytte for en rekke regional- og distriktsruter i Finnmark. Selv om Skaidi er et sentralt bytte- og omstigningssted for kollektivtrafikken er det ikke tilrettelagt for den rutegående busstrafikken. Området som kollektivbussene bruker er trafikkert av personbiler, ulike tyngre kjøretøy og annen busstrafikk. Det er verken holdeplasser, parkeringsområder eller regulerte inn- og utkjøringer for rutebussene i området. Under bussbytte må passasjerene gå mellom bussene, i et trafikkområde preget av trafikken til bensinstasjon og kafeen. Bakgrunnen for planen er behovet for et tilpasset og trafikksikkert område for rutebusser på Skaidi. For å lage et trafikksikkert og tilpasset kollektivknutepunkt, som ivaretar busspassasjerenes sikkerhet og som er tilrettelagt for rutebussene planlegges det et eget kollektivområde på Skaidi. Først og fremst for å sikre busspassasjerene med skjermede parkeringsområder og et tilpasset vente- og påstigningsområde. Formålet er å legge til rette for kollektivtrafikken med et sikkert kollektivområde med trafikksikre løsninger og bedre framkommelig for bussene. Derfor legges det i planen opp til

7 bygging av nye og tilrettelagte avkjørsler fra E6, og tilpassede parkerings- og oppstillingsområder. Samlet sett vil tiltakene gi en vesentlig bedre trafikksikkerhet på kollektivknutepunktet Skaidi. Universell utforming En helt klar forutsetning er at kollektivområdet skal utformes med utgangspunkt i universell utforming. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig ( 9 i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Universell utforming er nedfelt i Plan- og bygningslovens formålsparagraf 1 der det heter at prinsippet om universell utforming skal legges til grunn for all planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Lovverket gir også føringer for valg av løsninger, som kan ivareta brukernes behov. Det betyr en utforming eller tilrettelegging av kollektivområdet slik at det kan benyttes av flest mulig. I praksis betyr det at området skal tilpasses slik at verken handikap, alder eller funksjonshindringer skal være til hinder for bruk av området eller for å benytte seg av offentlig kommunikasjon. Kvaløysletta terminal. Foto: Erik Axel Haagensen 2.1 Overordnede planer og program Nasjonal transportplan (NTP) er regjeringens strategi for transportpolitikken. Planen, som beskriver regjeringens mål for transportpolitikken, har en planperiode på 10 år og revideres hvert 4. år i et handlingsprogram. Gjeldende NTP er for perioden Gjennom St.meld. nr. 16 ( ) er universell utforming et av fire hovedmål for transportpolitikken. Statens vegvesen har ansvar for å sørge for at målet om universelt transportsystem oppfylles på riksveg. Et satsingsområde for innføring av universell utforming er innen kollektivtransporten. For programområdet Kollektivtrafikktiltak og universell utforming er det derfor avsatt midler rettet mot oppgradering av eksisterende holdeplasser og knutepunkter. Planområdet En reguleringsplan skal utarbeides dersom det er stilt krav om det i kommuneplanen, jf. (PBL) Ifølge den vedtatte kommuneplan for Kvalsund kommune av kan det i uspesifiserte byggeområder, slik som Skaidi, ikke settes i verk tiltak før det inngår i en reguleringsplan.

8 Forhold til andre planer Kommuneplanens arealdel, planperiode Vedtatt av kommunestyret Skaidi sentrum, sentrumsplan. Vedtatt Fortsatt gjeldende - Vedtatt av kommunestyret Planarbeidet Oppstart av planarbeidet ble varslet 10. januar 2010 av Statens vegvesen region nord i henhold til plan- og bygningsloven 3-7, 12-8 og Det ble da annonsert i lokalavisa Finnmark Dagblad, samtidig som berørte parter og grunneiere ble informert gjennom egne brev, med kartutsnitt. Tiltaket er vurdert som ikke pliktig å utføre en konsekvensutredning, fordi utbygging av kollektivområde på Skaidi er å anse som et mindre avvik fra kommuneplan. Det har heller ingen konsekvenser for miljø som tilsier at det kreves gjennomført en konsekvensutredning, heller ikke som infrastrukturtiltak ifølge vedlegg II i forskriften. Det legges vekt på at universell utforming stiller krav om samarbeid og medvirkning fra offentlige institusjoner og myndigheter, brukergrupper og andre berørte aktører under prosessen. Dette vil bli ivaretatt under detaljplanleggingen, der det er naturlig med et tett samarbeid med relevante brukerorganisasjoner, institusjoner og myndigheter. 2.3 Innspill Det er mottatt 6 innspill etter varsel om oppstart Alle innspill er vurdert og tas med i den videre behandlingen etter endt offentlig ettersyn. 2.4 DAGENS SITUASJON Trafikkforhold Skaidi er et trafikknutepunkt, med trafikk langs E6 og trafikk fra rv. 94. Selv om Skaidi er et sentralt knutepunkt for busstrafikken er det ikke avsatt egne områder til kollektivtrafikken. Bussene må derfor finne ledige områder under stopp for bussbytte. Til tross for manglende tilrettelegging er det ikke registrert alvorlige ulykker på Skaidi de siste 4 år. ÅDT Rv. 94 fra Skaidi: 1175 E6, sør for Skaidi er 1000 og øst for Skaidi er 700.

9 Standardvalg Tiltaket utformes etter Statens vegvesen håndbøker Håndbok Veg og gateutforming. Håndbok Universell utforming av veger og gater. Håndbok Vegbygging. Håndbok Tilrettelegging for kollektivtransport på veg. Geotekniske forhold Store deler av planområdet er asfaltert og trafikkeres av tunge kjøretøy i dag. Det foreligger ingen kjente forhold og det er ikke vurdert. Høyspentanlegg Hammerfest Energi opplyser at det er både høy- og lavspentanlegg i planområdet. Natur og Landskap Planområdet er i hovedsak asfaltert og gruslagt, i tillegg til noe utmark. Området består i hovedsak av planerte masser, samt noe tilkjørte. Området brukes i hovedsak som parkeringsplass for biler og busser, samt et verkstedområde for Mesta. I tillegg er det parkert en rekke campingvogner på området. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredede kulturminner i området. Ifølge Sametinget er det heller ingen registrerte kulturminner i planområdet. Kulturminner og aktsomhetsplikten Skulle det under arbeidet i marka komme fram gjenstander eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området. Må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark fylkeskommune og Sametinget, jfr. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven) 8 andre ledd. Denne meldeplikten må formidles videre til de som skal utføre arbeidet. Nærmiljø og friluftsliv Deler av området brukes som campingplass for campingvogner og spikertelt, i hovedsak i de områdene der Mesta og FEFO er grunneiere. Kvalsund kommune har tidligere gitt tillatelse til campingvogner i området, etter plan- og bygningsloven. I tillegg er det et lite motell i nærheten. Mestas har verksted og kontor i nærheten. Beboere / bebyggelse og bosetting I planområdet er det ingen registrerte boliger. For øvrig er det registrert et motell og campingvogner i området.

10 2.5 PLANBESKRIVELSE Prosjektorganisering - Medvirkning Oppstart av planarbeidet ble varslet 10. januar Prosjektet er i regi av Statens vegvesen. Prosjektansvarlig er Statens vegvesen ved planprosessleder Bjørn Roar Walsøe, tlf Det har vært gjennom befaringer, møter med to av de direkte berørte grunneierne og det er varslet oppstart i avis. Grunneiere og en rekke offentlige myndigheter og institusjoner er varslet med brev og kart. Den samme henvendelsen er sendt til en rekke interessenter i området, med bakgrunn i GAB data. Støytiltak Tiltaket forventes ikke å medføre endringer i støy, verken i planområdet eller i nærheten. Natur Det er i hovedsak asfalterte områder, samt noe gruslagt som vil bli berørt. Området har dermed lite vegetasjon. Hoveddelen av planområdet er allerede asfaltert. Vegkryss Vegkrysset langs E6 på Skaidi vil ikke bli berørt. Gjennom prosjektet vil eksisterende og ny avkjørsel i området bli vurdert i henhold til vegnormaler. Avkjørsler For innkjøringen til kollektivområdet og Mestas område må det anlegges en ny avkjørsel øst for dagens, en avkjørsel reservert for kollektivtrafikken og trafikk til Mesta. Gjennom detaljplanen, og i samarbeid med Mesta må det avklares hvordan trafikken inn og ut fra den felles innkjøringen til Mestas område skal tilrettelegges og reguleres. I detaljplanleggingen må det vurderes endring av dagens avkjørsel ut fra Mestas område, med sikring av kjørefelt for tyngre kjøretøy langs kollektivområdet. Dagens avkjørsler og kjøremønsteret inn til bensinstasjon og kafeområdet må vurderes og eventuelt strammes opp. Støttemur/Rekkverk/Hekk/Gjerde Det eksisterende rekkverket mellom Mestas område og kafeen fjernes. Det samme gjelder gjerdet som skiller Mestas område fra det øvrige. Mesta ønsker fysiske skiller mellom eget område og kollektivområdet. En slik løsning vil gjøres i detaljplanleggingen. Gjennom detaljplanleggingen av kollektivområdet vil det være sterkt fokus på universell utforming, og der vil bruk av ulike former for rekkverk og ledelinjer stå sentralt. Gatelys / Belysning I kollektivområdet vil det bli satt opp belysning. Plassering og design avklares gjennom detaljplan og inngår som en del av universell utforming.

11 Riving av bebyggelse Innenfor planområdet ligger det en kommunal tømmestasjon for bobiler. Kommunen har signalisert at man ønsker å beholde den. I samarbeid med Kvalsund kommune må det i arbeidet med detaljplanen vurderes tiltak om mulig framtidig tømmestasjon i området. Innenfor planområdet er det parkert en rekke campingvogner, med tilhørende spikertelt. Vognene som er parkert på reguleringsplanområdet i tilknytning til FEFO og Mesta må flyttes. Ifølge Mesta Eiendom foreligger det leieavtaler, som må sies opp. 2.6 HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (HMS) OG YTRE MILJØ Statens vegvesen vil sørge for at det blir utarbeidet en plan som sikrer en fullt ut forsvarlig gjennomføring av prosjektet for arbeidsmiljø i samsvar med 8 i Byggherreforskriften. Generelt Det er fastsatt følgende målsetninger for HMS-arbeidet i Statens vegvesen: Sikkerhetsarbeid skal være basert på risikovurdering med fokus på registrerte uønske hendelser All virksomhet i etaten skal gjennomføres uten at mennesker, miljø og materiell påføres skade Alle skal tilbys godt fysisk-, kjemisk- og psykisk arbeidsmiljø Arbeidsplassen skal innrettes slik at medarbeiderne trives Kravene i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv skal oppfylles Miljøvennlig avfallshåndtering Det er i tilegg fastsatt egne mål for HMS - arbeidet innenfor byggområde: Trygge bygg- og anleggsplasser Ingen alvorlige ulykker Høy gjenbruksgrad av bygningsmaterialer SHA-plan i byggeplanfasen må særlig fokusere på: Forhold til publikum/brukere og beboere skal ivaretas ved avgrensing av anleggsområdet, regulering av trafikkavvikling, omkjøringsalternativer og tilgang til trygg ferdsel. Det må utarbeides en informasjonsplan for prosjektet og varslingsplan/arbeidsskilting i forhold til trafikkavviklingen. For anleggsarbeid generelt og arbeid i skjæring/fylling, i grøfter og bratte skråninger må det utarbeides prosedyrer og rutiner. For gravearbeid må prosedyrer og rutiner utarbeides. Hammerfest Energi har både lavspent- og høyspentkabler innenfor planområdet, samt en del lavspentmaster. Selskapet kontaktes for avklaring til byggeplan. Til massetransport må det utarbeides prosedyrer og rutiner. Risiko- og sårbarhetsanalyse Som utgangspunkt for risiko- og sårbarhetsanalyse er Direktoratet for sivil beredskap, DSBs veideler for kommunal risiko og sårbarhetsanalyser fra 1994 benyttet. Analysen tar utgangspunkt

12 i ting som en forventer kan oppstå i fredstid. Uønskede hendelser i tilknytning til en veganlegg kan skje i forbindelsen med planleggingsfasen, anleggsfasen og i en driftsfase. I denne analysen er følgende vurdert: hvilke uønskede hendelser som kan oppstå i de ulike fasene hvor sannsynlige de er konsekvenser av slike hendelser hvilken risiko som kan motvirke risiko og skadeomfang Med uønskede hendelser forstår vi hendelser som kan representere en fare for mennesker, miljø og økonomiske verdier samfunnsviktige funksjoner Uønskede hendelser som kan inntreffe: 1) Trafikkulykker med mindre enn 7 skadede personer 2) Store trafikkulykker (mer enn 7 skadde/drepte) 3) Terroraksjoner, sabotasje eller hærverk 4) Storm/orkan 5) Veg stengning 6) Svikt eller brudd i EL-forsyning og telekommunikasjon 7) Ulykker i tilknytning til anleggsarbeidet Kommentarer til overnevnte punkter: 1. Trafikkulykker (mindre enn 7 skadde) Det forventes lavere en 1 slik ulykke pr. år i gjennomsnitt i området. Hastigheten inne på området er lav og de som skades får lettere skader. Ulykker med alvorlige skadde og drepte inntreffer ikke hvert år. 2. Store trafikkulykker (7 eller flere drepte) Slike ulykker inntreffer sjeldent på norske veier. På kollektivområder er det registrert svært få ulykker og det forventes det at det vil være lang tid mellom ulykker i området. 3. Terroraksjoner, sabotasje eller hærverk Risiko for slike hendelser er det lite Statens vegvesen kan gjøre noe med. Mest sårbar vil kjøretøy, drivstofftanker og lagerområder for sprengstoff være. Risikoen for slike hendelser knyttet til lagring av dritstoff ved bensinstasjon er svært liten. 4. Storm/orkan Planområdet ligger skjermet til så det vurderes ingen tiltak. 5. Veg stengning Planlagte omlegginger av veg kan forekomme i kortere perioder. Planområdet dekker deler av E6 og i forbindelse med arbeid kan det være behov for mindre omlegginger av trafikken. Stengninger er ikke sannsynlig. 6. Svikt eller brudd i el-forsyning og telekommunikasjon

13 Det er el-kabler i nærheten, både lav- og høyspent. Eventuell omlegging vil skje i nært samarbeid med stedlig kraftlag og vurderes derfor som uproblematisk. Generelt skal kartlegging, påvisning av kabler og forsiktighet forhindre brudd i strøm og telekommunikasjon under anleggsarbeidet. 7. Ulykker i tilknytning til anleggsarbeidet Det er alltid en viss risiko for arbeidsulykker i forbindelse med vegbygging. Statens vegvesen er som byggherre pålagt å drive systematisk HMS - arbeid for å redusere risikoen for skade. Som ledd i dette forholdet skal forhold rundt HMS vurderes i alle faser av et vegprosjekt. Senere i forbindelse med byggeplanleggingen skal det utarbeides en egen HMS - plan for gjennomføring av anlegget. I denne fasen vil vi særskilt påpeke følgende risikoutsatte arbeidsoperasjoner som må følges opp videre. Arbeid i tilknytning til trafikkert veg. Aktsomhet må vurderes ut fra hensynet til bensinstasjon i nærheten Forutsatt at nødvendig rutiner utarbeides og følges, mener vi at anlegget kan gjennomføres med nødvendig sikkerhet. 2.7 Ytre miljø Som en del av vårt HMS arbeid skal det også vurderes tiltak for å motvirke skade på ytre miljø, både i anleggsfase og i senere driftsfase. I forbindelse med denne reguleringsplanen vil det være nødvendig å ta hensyn til at forurensede utslipp unngås. Under anleggsperioden må det gjennomføres tiltak for å hindre at forurenset vann bidrar til skadevirkninger i vann og elver. Det må gjøres særskilte vurderinger siden det er en lakseførende elv i nærheten. Det vil likevel legges føringer på utbyggingen for å sikre at elven ikke blir berørt. Anleggsarbeidet i forbindelse med vegbygging medfører relativt små inngrep i natur og landskap. Skade på nærliggende terreng og vegetasjon kan ta lang til å utbedre. Det er derfor viktig og iverksatte tiltak for å sikre at verdifull vegetasjon/landskapselementer ikke unødig skades i anleggsperioden. Dette gjøres ved at det defineres klare grenser for hvor inngrep i terreng kan gjøres. 3 EIENDOMSFORHOLD/ GRUNNERVER Vedtatt reguleringsplan er et juridisk dokument som danner grunnlaget for erverv av nødvendig grunn, og rettigheter for å gjennomføre planen. Statens vegvesen prøver å få frivillige avtaler. Dersom det ikke kan gjennomføres frivillige planer, kan det ved ekspropriasjon (tvungen avståelse) erverves nødvendig grunn. Ekspropriasjon kan vedtas av kommunen i henhold til planog bygningsloven 35 eller av vegvesenet i henhold til vegloven 50. Erstatning for grunn og rettigheter ved tvungen avståelse blir fastsatt ved rettslig skjønn.

14 GRUNNEIERLISTE Gnr Bnr Eiernavn Adresse Postnr Poststed Hansen Eiendomselskap AS 9620 Kvalsund Hansen Eiendomselskap AS 9620 Kvalsund Mesta Eiendom AS Postboks Moss Hansen Eiendomselskap AS 9620 Kvalsund 24 1 Finnmarkseiendommen Torget 9700 Lakselv Hansen Eiendomselskap AS 9620 Kvalsund 4 REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan for kollektivknutepunktet Skaidi. Skaidiplassen ved E6 i Kvalsund kommune Plandato Revidert Vedtatt GENERELT 1.1 I medhold av plan- og bygningslovens (PBL) 12-7 gjelder disse reguleringsbestemmelsene for det området som på plankartet er avgrenset med reguleringsgrense. 1.2 Reguleringsplanen består av reguleringsplankart (F101-R101) i målestokk 1:500 reguleringsbestemmelser samt planbeskrivelse. 1.3 I medhold av plan- og bygningsloven (PBL) 12-5 og 12-6 er planområdet regulert til følgende formål: SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR Areal for veg Kollektivknutepunkt Annen veggrunn, grøntareal. FARESONER Høy- og lavspentanlegg. 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Mindre vesentlige endringer til reguleringsplanen med bestemmelser, kan tillates av kommunens faste utvalg for plan saker. 2.2 Terrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt og innordnes i øvrig landskap. 2.3 Kollektivholdeplass innenfor planområdet skal utformes etter universell utforming. 2.4 Dersom det under arbeid i mark kommer fram gjenstander eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området må arbeidet stanses omgående og melding sendes Finnmark

15 fylkeskommune ved kulturetaten og Sametinget, jfr. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 8 andre ledd. Kommer det fram gjenstander eller spor etter menneskelig aktiviteter ved gravearbeid som omfattes av kulturminnelovgivningen skal arbeides stanes og melding sendes Sametinget og Finnmark fylkeskommune ved kulturetaten. 3 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 3.1 Formålet omfatter areal til veg, avkjørsler, kollektivholdeplass, annen veggrunn som grøft og skråningsareal. Terrenginngrep skal skje mest mulig skånsomt. 3.2 Avkjørsler fra E6 skal utformes i henhold til Statens vegvesens normaler. 4 FARESONER 4.1 Høyspenningsanlegg. Fareområdene gjelder i forhold til eksisterende høyspentlinjer. Tiltak under utbygging og permanente tiltak avklares med Hammerfest Energi som eier av ledninger. 5 VIDERE ARBEID Reguleringsplan, med merknader oversendes Kvalsund kommune for vedtak. Etter vedtatt reguleringsplan skal det utformes en detaljplan 6 VEDLEGG: Oversiktskart Reguleringsplan

16 Planprosess/medvirkning Finnmarkseiendommen Fefo har i utgangspunktet ingen merknader til at det utarbeides reguleringsplan for området. Fefo legger til grunn at det planforslaget vurderes i forhold til Sametingets retningslinjer for endret bruk av utmark, og at det vurderes ved behandling av planen. Hammerfest Energi Hammerfest Energi nett har lav- og høyspentkabler i området. Sametinget Tiltaket kommer ikke i konflikt med automatisk fredede samiske kulturminner. Sametinget minner om kulturminner og aktsomhetsplikten, samt automatisk fredning av samiske kulturminner eldre enn 100 år. Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark Etter høring i rbd.21 Gearretnjarga har Områdestyret for Vest-Finnmark ingen merknader. Finnmark fylkeskommune, areal- og kulturvernavdelingen Finnmark fylkeskommune er fornøyd med at forholdet til overordnet plan for området er ivaretatt, med bakgrunn i innspill fra melding om planoppstart, samt vurdering av KU-forskriften og at aktsomhetsplikten er tatt med inn i bestemmelsene. De har ingen merknader til reguleringsplanarbeidet. Norges vassdrags- og energidirektoratet NVE har ingen merknader til saken. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Finnmark FFO Finnmark ber om at universell utforming legges til grunn ved planarbeidet. I målsettingen med etablering av kollektivknutepunktet ligger universell utforming, og dette vil bli ivaretatt gjennom byggeplanprosessen. Kvalsund kommune Kommunen har en brannkum mot rv. 94 som må flyttes. Kommunen ønsker etablering av en parkeringsplass på motsatt side av det planlagte området eller på sørsiden av rv.94. Brannkummen vil bli ivaretatt gjennom byggeplan. Planområdet dekker kun avkjørsel fra E6 til det aktuelle området på motsatt side av E6, og parkeringsplassen inngår derfor ikke reguleringsplanen. Parkering langs rv.94 må knyttes til den varslet oppstart av oppgradering av rv.94. Statnet Ingen merknader. Fylkesmannen i Finnmark Viser til 2.1 i fellesbestemmelsene der det åpnes for mindre vesentlig endringer til reguleringsplanen med bestemmelser, kan tillates av kommunens faste utvalg for plansaker. Begrepet mindre vesentlig endring benyttes ikke etter ny plan- og bygningslov. I ny plan- og bygningslov benyttes begrepet mindre endring, og Fylkesmannen ber om dette endres.

17 Utover dette har Fylkesmannen ingen merknader til planarbeidet. Endringene er ivaretatt i reguleringsplanen.

18 NAVN ADRESSE POSTSTED Hansen Eiendomsselskap AS 9620 KVALSUND Mesta Eiendommen AS Postboks MOSS Finnmarkseiendommen Postboks VADSØ Kvalsund kommune Plan og utvikling Kvalsund kommune Driftsavd. Reindriftskontoret i Vest-Finnmark 9620 KVALSUND 9620 KVALSUND 9520 KAUTOKEINO FFO Pb ALTA Skaidi hotell Telenor Servicesenter for nettutbygging Norges Vassdrags- og Energidirektorat Region Nord Postboks 71 Postboks KVALSUND 5020 BERGEN 8505 NARVIK Fylkesmannen i Finnmark Statens hus 9815 VADSØ Finnmark Fylkeskommune; Planavdelingen Finnmark Fylkeskommune Kulturvernavd. Henry Karlsens plass 1 Henry Karlsens plass VADSØ 9815 VADSØ Alta Kraftlag AL Markveien ALTA Sametinget Miljø- og kulturvernavdelingen Postboks VARANGERBOTN Boreal Transport Nord AS Postboks HAMMERFEST Reindriftskontoret i Vest-Finnmark 9520 KAUTOKEINO Statnett Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Hammerfest Energi Postboks HAMMERFEST Trond Rudolf Engstad Forsølveien HAMMERFEST Anne Hågenvik Johansen Strandgata HAMMERFEST Robert Wilhelmsen 9620 KVALSUND Jan Petter Holmgren Skaiditunveien KVALSUND Sami Galvu AS Klubben 9620 KVALSUND Laila Ingerd Brun Øvre Stornes 9B 9610 RYPEFJORD Solveig Sakshaug Repparfjord 9620 KVALSUND Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 1030 OSLO