Oslo kommune Utdanningsetaten OSLO 2015/16 VIDEREGÅENDE SKOLE

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten OSLO 2015/16 VIDEREGÅENDE SKOLE

2 innhold INNHOLD Kalender 4 Hilsen fra utdanningsbyråden 5 Sjanger Tittel Utøver Visuell kunst Scenekunst Musikk Litteratur Arkitekturstriper, møte med en tegneserieskaper og hvordan arkitektene bruker tegneserie som verktøy Nasjonalmuseet - Arkitektur Hvorfor samler noen på kunst?, dialogbasert omvisning og verksted Galleri Würth 6 Bilder forteller, verksted der elevene skriver og illustrerer egne små Chris Stonehill 7 kunstbøker Signalbygg for fremtiden, omvisning og verksted om norsk arkitekturhistorie Ekebergparken 8 og byplanlegging Skriket som lød i 120 år, fra Munch til Abramovic, omvisning og verksted Ekebergparken 9 Figur og form, verksted og interaktiv oppdagelsesferd i skulpturparken Ekebergparken 9 Blikk for fotokunst, omvisning og verksted med foto som uttrykksform Fotogalleriet 10 Kunstgress, performance om historiske løgner, forfalskninger og svindel Lars Cuzner 11 Nok en same, dokumentarisk musikal om livskraftig blandingskultur og Ferske Scener 11 identitet Elevenes valg: Julie + Romeo, teaterforestilling om to klovner i en Katja Brita Lindeberg 12 kjærlighetsboble Produksjoner Minnenes museum, teaterforestilling i et rom fylt av historier NIE Teater 13 Hedda Gabler, teaterforestilling i Sæterhytten på Bygdøy Visjoner Teater 13 Rhythm Roots & Revolution, energisprutende, hardtslående danseforestilling Tabanka Dance Ensemble 14 og Dansens hus Tryllefløyten, operaforestilling i science fiction versjon, med forberedende verksted i Operaen Den Norske Opera & Ballett Svale, røyk og sørgepil, absurd og poetisk gravlundsforestilling Blood for Roses 15 Oh Mama! DJ-kurs, lag en beat, skap en stemning, uttrykk følelser og fortell Oh Mama! Crew 16 en historie Historien om oss - på sporet av populærmusikken, omvisning og verksted, Popsenteret 17 om popmusikkens rolle i samfunnet Musikk i endring - teknologiens signaturer på musikken, omvisning og Popsenteret 17 verksted, om hvordan teknologien har endret lydbildet Beethovens 5. symfoni - Skjebnesymfonien, dirigent Andrew Manze guider Oslo-Filharmonien 18 elevene gjennom konserten Abraham i Bibelen og i Koranen, fortellerforestilling om idoldyrkelse, kvinnesyn, Mehda Zolfaqari og Per 18 hellig krig og underkastelse Jostein Aarsand Snorre Sturlason, en entusiastisk, rask og humoristisk innføring til verket Erlend Tveite Kompani 19 Rett foran nesa på deg, kreativt skrivekurs med finurlige innfallsvinkler til Hanne Ramsdal 20 tekst Å skrive er å lese er å skrive, begeistrede innganger til å dikte, skriveverksted Per Ivar Martinsen 21 med forfatter Jeg var et barn, det var krig, forfatterbesøk om fremmedhat, (in)toleranse, Edin Kadribegovic 21 språk, kulturelle koder og integrering 6 14 Kulturarv Kunstarter i samspill Film Hamsun, nazismen og antisemittismen, via film, avisinnlegg og brev undersøker og analyserer elevene hvem Hamsun var HL-senteret (Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter) Present past, dokumentarisk byvandring om den jødiske deportasjonen i Oslo Volumen Express / 23 Karavane produksjoner Øye for øye, unge soldater i krig - tankevekkende fotoutstilling om fiendebilder, makt og menneskeverd Nobels Fredssenter 23 Kulturfestival, elevenes egen festival i Tøyenparken Miniøya 24 Silent Treatment musikkvideotrilogi med Highasakite, filmvisning og Ellen Ugelstad 24 diskusjon med filmskaper, med innblikk i den kreative prosessen «fra idé til ferdig produkt» Pøbler!, dokumentarfilm om skolefrafall og om å bli sett som den ressursen du er Kari Anne Moe og Therese Naustdal Med kunst og kultur på timeplanen 26 Til kulturkontakten 27 «Kultur er aldri gærent!», intervju med lærere 28 SKUP Skoleutviklingsprosjekter i Den kulturelle skolesekken 30 Elevarrangørkurs

3 forord Foto: Frøy Østby KALENDER September Jeg var et barn, det var krig* Januar Snorre Sturlason Hamsun, nazismen og antisemittismen Hedda Gabler 17. september Beethovens 5. symfoni - Skjebnesymfonien Musikk i endring teknologiens signaturer på musikken Elevenes valg: Julie + Romeo Tryllefløyten Oktober Pøbler! Arkitekturstriper Øye for øye Hvorfor samler noen på kunst? Abraham i Bibelen og i Koranen Blikk for fotokunst Historien om oss - på sporet av populærmusikken Minnenes museum Februar Snorre Sturlason Musikk i endring teknologiens signaturer på musikken Arkitekturstriper Oh Mama! DJ-kurs Hvorfor samler noen på kunst? Hvorfor samler noen på kunst? Blikk for fotokunst Bilder forteller Signalbygg for fremtiden Mars Abraham i Bibelen og i Koranen November Desember Skriket som lød i 120 år Figur og form Kunstgress Å skrive er å lese er å skrive, begeistrede innganger til å dikte Historien om oss - på sporet av populærmusikken Oh Mama! DJ-kurs Rhythm, Roots & Revolution Arkitekturstriper Hvorfor samler noen på kunst? Blikk for fotokunst Kunstgress Historien om oss - på sporet av populærmusikken Hvorfor samler noen på kunst? April Mai Juni Å skrive er å lese er å skrive, begeistrede innganger til å dikte Musikk i endring - teknologiens signaturer på musikken Nok en same** Hvorfor samler noen på kunst? Present past Silent Treatment musikkvideotrilogi med Highasakite Rett foran nesa på deg Svale, røyk og sørgepil Hvorfor samler noen på kunst? Bilder forteller Signalbygg for fremtiden Skriket som lød i 120 år Figur og form Hvorfor samler noen på kunst? Kulturfestival i Tøyenparken *Etter avtale med skolen, informasjon på dks.osloskolen.no **Ikke avklart periode Alle perioder er med forbehold om endringer NORGES STØRSTE KULTURFESTIVAL Tittelen over ble benyttet i en avisoverskrift for et par år siden i en beskrivelse av Den kulturelle skolesekken (DKS) nasjonalt, og sier noe om det enorme omfanget. Det merkes i hovedstaden med bortimot 200 skoler og elever. Hver eneste skoledag gjennomføres det i snitt DKS-arrangementer i Osloskolen. Elever på alle trinn får oppleve alt fra konserter i gymsalen til teateroppsetning på Nationaltheatret eller et verksted i kreativ skri ving med en forfatter, for å nevne noe. Har du for eksempel hørt om Oh Mama!? Denne gjengen gir elevene en hel skoledag der de j obber med å uttrykke følelser, skape en stemning, eller fortelle en historie gjennom musikk i et DJ-kurs. Eller hva med å la elevene lage et paradis i tekstil med utgangspunkt i observasjoner i sitt nærmiljø? I innledningen til generell del av læreplanen, første avsnitt står det: «Målet for opplæringa er å ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp.» Jeg håper du finner mye i DKS-programmet i år som vil bidra på en inspirerende måte til undervisningen og dannelsen av det hele mennesket. Lykke til med et nytt, kulturelt skoleår! Anniken Hauglie, utdanningsbyråd Les mer om produksjonene og se bilder på 4 5

4 Die_kopierte_Stadt_Cover_korr.indd Alle Seiten :43 den kulturelle skolesekken 2015/16 videregående skole visuell kunst Foto: «Die Kopierte Stadt» av Matthias Gnehm. Visuell kunst M A T T H I A S G N E H M D I E K O P I E R T E S T A D T ARKITEKTUR- STRIPER Matthias Gnehm Edition Hochparterre Visuell kunst HVORFOR SAMLER NOEN PÅ KUNST? Foto: Jakob Snilsberg/Expono Foto: Chris Stonehill historisk sus Historie og nåtid, tolkning og fortelling: 1 ØYE FOR ØYE En fotoutstilling om fiendebilder, makt, menneskeverd og krig på Nobels fredssenter Side 23 Byhistorie, samfunnsfag, byggog anleggsteknikk Hvor: Nasjonalmuseet Arkitektur, Bankplassen 3 Hvem: Formidlere fra Nasjonalmuseet 120 (60 omvisning, 60 verksted) Maks 35 elever per Det er en kjent sak at arkitekter tegner. Det er ikke fullt så kjent at noen arkitekter bruker tegneserier til å forklare og presentere prosjektene sine, eller at arkitekturkritikk kommer i tegneserieformat. Ta med elevene dine til Nasjonalmuseet for arkitektur. Elevene deles i to grupper. Den ene gruppen begynner med omvisning, den andre jobber i verkstedet. Etter en time bytter de. I utstillingen møter elevene tegneserier i store og små formater, modeller og installasjoner, laget av, eller på oppdrag for, anerkjente norske og utenlandske arkitekter. Utstillingen viser blant annet hvordan tegneserien er blitt tatt i bruk av kjente arkitekter som Le Corbusier allerede i 1925, og hvordan tegneserien brukes av den yngre garde arkitekter i dag. I verkstedet får elevene en introduksjon til tegneseriens grunnleggende teknikker og metode. Motto for verkstedet er at alle kan tegne. Elevene arbeider praktisk med tegneserieformatet og et arkitekturrelatert tema. Samfunnsfag, kultur historie, og deg som er interessert i kunstens betydning for menneske og miljø Hvor: Galleri Würth, Gjelleråsen. Reisen til Akershus blir dekket. Hvem: Formidlere ved galleriet 45 om visning og 45 verksted, + eventuell matpause Maks 60 elever per På Galleri Würth tar formidlingen utgangspunkt i den aktuelle utstillingen og legger til rette for dialog og diskusjon om det å samle på noe, for eksempel kunst. Hvorfor samler noen på kunst? Hva kan man samle på og eventuelt ikke? Er kunsten bare i gallerier og museer, eller finnes kunst også der barn og unge oppholder seg til daglig? Må kunst være vakkert? Verkene som vises kommer hovedsakelig fra Würths kunstsamling, og utstillingene skiftes to til tre ganger per år. Samlingen består av ca verk, med hovedvekt på europeisk og amerikansk maleri og skulptur fra det 20. og 21. århundret. Galleriet representerer et møte mellom kunst og næringsliv, menneske og miljø. Sammen med elevene skal vi motivere til samtaler rundt enkeltverk og kunstens betydning generelt. Vi ser på verkene i utstillingen, deretter går vi i verkstedet for diskusjon og enkle oppgaver. Visuell kunst Norsk, engelsk, visuell kunst, og deg som ønsker et praktisk verksted Hvem: Chris Stonehill 135 (3 x 45 ) Maks 35 elever per verksted BILDER FORTELLER En bokillustratør produserer bilder med et budskap. Det skal også elevene gjøre i dette verkstedet, og de skal lage tekst til de håndmalte bildene sine. Velkommen inn til bokkunstens eventyrlige univers! Ved hjelp av strategiske virkemidler som tusjmaling og billedutsnitt, skal elevene finne unike motiver som kan fortelle ulike historier. Hver elev har sin særegne strek, og hver illustrasjon er som et eget lite kunstverk med et personlig uttrykk. Elevene skal også skrive egne tekster med bildene som utgangspunkt, og produsere små billedbøker. Verkstedet blir ledet av illustratøren Chris Stonehill. Han er fra England, men bosatt i Kristiansand. Formålet med verkstedet er å utvikle elevenes tegne- og skriveferdigheter, samt gi dem kunnskap om håndverk og originalitet. 2 SKRIKET SOM LØD I 120 ÅR Fra Munch til Abramovic, en vandring i Munchs fotspor og dypdykk i hans maleriske univers i Ekebergparken Side 9 3 SNORRE STURLASON En blanding av foredrag og forestilling som tar for seg Snorres litterære hovedverk Side

5 visuell kunst Foto: EKEBERGPARKEN/Ivar Kvaal Foto: EKEBERGPARKEN/Knut Bry Foto: EKEBERGPARKEN/ Ivar Kvaal Visuell kunst SKRIKET SOM LØD I 120 ÅR FRA MUNCH TIL ABRAMOVIC Visuell kunst FIGUR OG FORM Visuell kunst Historie, samfunnsfag og arkitektur Hvor: Ekebergparken Hvem: Ekebergparkens formidlere og kunsthistorikere 2 x 60 Maks 35 per ARKITEKTUR OG FORM: SIGNALBYGG FOR FREMTIDEN Hvordan speiler bygg- og byutvikling samtiden? Fra Ekebergparken kan elevene skue utover Oslo, og se hvordan byen har endret seg og vil fortsette å endre seg med nye planlagte bygg. Elevene er med på en omvisning med arkitektur som tema. Fra Ekeberg har man gjennom historien kunnet se hvordan hovedstaden har vokst, både i omfang og i stil. Med bena på den grønnkledde åsen, og blikket mot Oslo, undersøker vi hvordan byen har endret seg gjennom tidene. Eksempler vi ser på er Akershus festning, Slottet, Rådhuset, Operaen og Barcode. I og rundt parken finnes det også bygg som er viktige i norsk arkitekturhistorie: to sveitservillaer fra 1800-tallet, den tidligere Sjømannsskolen og funkisperlen Ekeberg restauranten som ble ferdigstilt i Omvisningen avsluttes med et verksted med bærekraftig arkitektur som tema, og hvor elevene tegner og bygger sine egne bygg. Husk påmeldingsfrist 1. september H istorie, samfunnsfag og visuell kunst Hvor: Ekebergparken Hvem: Ekebergparkens formidlere og kunsthistorikere 2 x 60 Maks 35 per Vi følger i Edvard Munchs fotspor i Ekebergparken. En sjelsettende opplevelse fremkalt av landskapet på Ekeberg ble i 1893 til et av verdens mest berømte malerier: Skrik av Edvard Munch. På slutten av 1800-tallet var Ekebergparken hovedstadens nye folkepark. Munchs familie og venner hadde nær tilknytning til området, som Edvard Munch brukte til egen rekreasjon og inspirasjon. Vandringen gir et dypdykk i Munchs maleriske univers, med Oslos landskap, natur og datidens internasjonale kunststrømninger som bakteppe. Skrik har inspirert mange kunstnere. En av dem er kunstneren Marina Abramovic. I 2013 laget hun The Scream som en hyllest til Munch og hans verk. The Scream er plassert i Ekebergparken og er en interaktiv performance fra Elevene ser den gjengitt som kunstfilm i parkens eget museum. Etter vandringen bearbeider elevene egne sanseopplevelser i verkstedet gjennom kreative aktiviteter. Historie og kunsthistorie Hvor: Ekebergparken Hvem: Ekebergparkens formidlere og kunsthistorikere 2 x 60 Kunstens mangfold uttrykket gjennom internasjonal skulptur. I Ekebergparken får elevene se, ta på, lytte til og interagere med et stort mangfold av kunstverk. Parken har en unik samling med 34 skulpturer av internasjonalt anerkjente kunstnere, og verk fra en periode på 130 år, fra slutten av 1800-tallet til i dag. Elevene er med på en omvisning i parken, og gjennom utvalgte verk ser vi på den kunsthistoriske utviklingen gjennom valg av medium, formspråk, teknikk og materialer. Kunstverkene knyttes til tidsånd og vi ser hvordan og hvorfor konseptkunst, installasjoner og performance etter hvert ble en selvfølgelig uttrykksmåte for moderne kunstnere. Vi stiller også spørsmål rundt kunstens funksjon i det offentlige rom, hvilke kvaliteter den bringer til områder og våre besøk der. I verkstedet etter omvisningen lager elevene sin egen kunst. 8 9

6 visuell kunst/scenekunst hva synes elevene? Shagul Bakiri 2ST4, Stovner videregående skole Foto: Robert Mapplethorpe, Ken Moody and Robert Sherman, 1984 Hva syntes du om forestillingen Peer på en pall? En rar, men morsom versjon. De klarte å gjøre det på en bra måte. Peer Gynt er et langt stykke, men de gjorde det kort. De trengte ikke masse kostymer, alle var med hele tiden og det ble interessant for meg. Hva er viktig kunst og kultur for deg? Jeg er glad i malerier og musikk. Musikk er en viktig del av kulturen. Jeg er glad i design- og håndverk. Malerier er kult, men det ser vanskelig ut. Jeg går gjerne på museum. Hvordan vil du beskrive en god kulturopplevelse? Jeg liker at det er gjennomført. Alt er viktig, hvordan man sitter, klærne, alt er viktig for kulturopplevelsen. Les mer om produksjonene og se bilder på «Det var et fantastisk opplegg! Formidleren var tydelig engasjert og ville virkelig at elevene skulle få ta del i hennes entusiasme.» Sitat lærer Vg3 Visuell kunst Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, fotokunst, og deg som ønsker et praktisk verksted på galleri Hvor: Fotogalleriet i Møllergata 34 Hvem: Linda Myklebust, formidlingsansvarlig ved Fotogalleriet 90 BLIKK FOR FOTOKUNST Fotokunst, hva er det egentlig? Hvordan endrer fotografiet vårt blikk på verden, og hvordan har utviklingen av fotografiet forandret vårt forhold til bilder? Vi stiller blant annet disse spørsmålene gjennom dialog og verksted på Fotogalleriet. Hver dag utsettes vi for millioner av fotografiske bilder, og i løpet av de siste 200 årene har disse fryste øyeblikkene preget vår måte å se verden på. Fotografiet har gjort noe med vårt blikk, samtidig som vi stadig forholder oss på nye måter til et fotografisk avtrykk av virkeligheten. I Blikk for fotokunst ønsker vi å oppfordre elevene til å se verdien av det kunstneriske uttrykk som visuell kommunikasjon. Gjennom en introduksjon til fotokunstens historie, et innblikk i det norske samtidskunstfotografiet og et verksted, skjerper vi blikket og lager vår egen oversikt over de estetiske, historiske og tematiske forholdene for fotografiet. Visuell kunst Kritisk tekning, etikk, samfunnsfag, historie, filosofi, entreprenørskap og design Hvem: Lars Cuzner 60 Maks elever per foredrag KUNSTGRESS Foredraget er en presentasjon av spektakulære løgner som har blitt fortaltgjennom historien, i alt fra vitenskap, politikk, kunst og kultur. Lars Cuzner har jobbet med usannheter, bedrag og forvirring i sin kunst og ønsker å finne ut hvor grensen går mellom fiksjon og løgn. Cuzner mener vi aktivt bør undersøke hvor denne grensen går, for ikke å gå glipp av en kunnskap som både kan beskytte oss og underholde oss. Foredraget begynner med en presentasjon av hans eget navn, Lars Cuzner. På norsk ligner ordet kunstner, mens det opprinnelig kommer fra fra det engelske ordet «cozener» som betyr løgner, bedrager og Con-Artist. Lars Cuzner er en av kunstnerne bak det mye omtalte prosjektet European Attraction Limited, bedre kjent i media som Kongolandsbyen. Scenekunst Historie, norsk, musikk og samisk kulturarv Hvor: På kulturinstitusjon Hvem: Håkon Mathias Vassvik, Torgeir Vassvik og Kari Rønnekleiv 50 Kommer an på størrelsen på salen NOK EN SAME I denne forestillingen tar skuespiller Håkon Mathias Vassvik deg med inn i historien om stedet han kommer fra. Bli med til Gamvik, et gammelt samisk fiskevær ytterst på Finnmarkskysten. I tusenvis av år har samene her levd godt av havet. Men på knappe 100 år forsvant samisk språk og kultur nesten helt fra dette stedet. Hvordan skjedde dette? Da Håkon vokste opp i Gamvik på 80-tallet ble han fortalt at han var norsk og at nesten ingen der var samer. Men jo eldre han ble jo mer endret historiene seg. Skuespilleren har musikerne Torgeir Vassvik og Kari Rønnekleiv med seg på scenen. Med trommer, joik, gitar og fiolin spiller de ut historien om hvordan man mislyktes i å fornorske en ekte blandingskultur

7 scenekunst Foto: Theodor With kulturelt mangfold Foto: Premysl Bukovsky Foto: Anders Lien Møte mellom kulturer er et viktig tema i årets program: Scenekunst Historiefortelling, drama og tema som identitet og relasjoner Hvor: På kulturinstitusjon Hvem: Katja Brita Lindeberg Produksjoner 55 Kommer an på størrelsen på salen ELEVENES VALG! JULIE + ROMEO Hva skjer hvis Romeo og Julie faktisk får hverandre og flytter sammen? Dette er en komisk hverdagstragedie om to klovner som innbiller seg at de er Romeo og Julie, den ultimate romantiske perfeksjon. Forestillingen snur opp ned på Shakespeares kjærlighetsdrama og undersøker vår tids store kjærlighetsidealer og kjønnsklisjeer. Hvordan påvirker idealene identiteten vår? Hva gjør klovnene når kjærlighetsdrømmene deres kolliderer med hverdagen, når kontrastene er store, forventningene og viljene er delte og glansbilder skal opprettholdes? Julie + Romeo er en morsom, sprø og sår forestilling for ungdom og voksne om parforholdet i all sin vakkerhet, men også i all sin fortvilelse og skuffelse. 1 ABRAHAM I BIBELEN OG KORANEN Forestilling som speiler den bibelske fortellingen om Abraham mot den i Koranen, fortalt av en kristen og en muslim Side 18 2 NOK EN SAME Dokumentarisk musikal om blandingskultur Side 11 3 RHYTHM, ROOTS & REVOLUTION Danseforestilling med utgangspunkt i afronorsk historie og samtid, med tema som majoritet, minoritet og diskriminering. Side 14 Scenekunst Drama, filosofi, helsefag, engelsk, og tema om relasjoner og det å miste noen Hvor: Riksteatret Oslo, Nydalen Hvem: NIE Teater Forestillingen varer 70, pluss ca. 10 i utstillingen Maks 65 elever per forestilling «Fantastisk opplegg både selve scenen og den kunstneriske utførelsen. Deltakerene var dyktige på å få med elevene i forkant, samt tok seg tid til å prate med de som var interessert etterpå. Anbefales!» Lærer u-trinn MINNENES MUSEUM Teater NIE setter opp sitt eget lille flyktige museumsbygg. Inne i et rom fylt av minner rekonstruerer fem mennesker et liv som er slutt. To brødre, en nabo, en lærer og en kjæreste. Med varme, musikk og humor forteller de historier om en de har mistet. Publikum sitter tett sammen inne i det intime lokalet som kan minne om et arkivrom, og opplever skuespillerne og historiene på nært hold. Etter forestillingen åpner skuffene i arkivet seg, og blir til et lite museum, et refleksjonsrom med ulike sanseopplevelser som kan vekke assosiasjoner til eget liv og egne minner. Vi kan ikke helt stole på minnene våre, og allikevel eksisterer det ingen annen virkelighet enn den vi bærer med oss i hukommelsen. Hvert øyeblikk vi lever, får sin betydning takket være fortiden. Nåtid og fremtid ville miste all mening hvis fortiden var visket ut av bevisstheten vår. Mellom oss selv og ingenting står vår evne til å minnes. Scenekunst Norsk litteratur, drama Hvor: Sæterhytten på Bygdøy, Adresse Bygdøyveien 30 I Hvem: Idé og kunstnerisk konsept: Juni Dahr. Medvirkende: Juni Dahr, Nina Woxholtt, Lars Øyno, Robert Skjærstad og Hauk Heyerdahl. Produsert av Visjoner Teater. 95 Maks 50 elever og lærere per forestilling «Elevene mente at Sæterhytten var et fantastisk sted for Hedda Gabler og at det var veldig flott å få være så tett på skuespillerne.» Lærer, Hartvig Nissen vgs HEDDA GABLER Henrik Ibsens Hedda Gabler vises hjemme hos Hedda på Sæterhytten. Denne helt spesielle forestillingen blir ikke spilt på en vanlig scene, men i et lite hus på Dronningberget på Bygdøy. Sæterhytten er huset der nygifte Hedda og Jørgen flytter inn, og vi er husets gjester som sitter benket i stuen som hemmelige vitner til hvordan det som kunne vært lykkelige dager ender i tragedie. Om givelsene og naturen utenfor er også en del av Hedda Gablers verden med trær, fugler og byen i det fjerne, og skuddene. I denne intimforestillingen møter vi Hedda og Jørgen og de andre tett på, i en engasjerende handling, spennende som en krimfortelling. Etterpå kan du snakke med skuespillerne, og spørre om det er noe du lurer på. Forestillingen ble i 2011 nominert til norsk teaters Hedda-Pris, og var i 2012 og 2014 del av den Internasjonale Ibsenfestivalen i Oslo

8 scenekunst Foto: Anders Lien Foto: Erik Berg Foto: Tabanka Dance Ensemble Scenekunst RHYTHM, ROOTS AND REVOLUTION Scenekunst TRYLLEFLØYTEN Historie, kulturhistorie, estetikk, musikk og dans Hvor: Dansens Hus Hvem: Tabanka Dance Ensemble 45 Maks 300 elever per forestilling En energisprutende og hardtslående danseforestilling som tar utgangspunkt i den afronorske historien og samtiden. Forestillingen tar opp samfunnsaktuelle tema som majoritet/minoritet, rasisme og diskriminering. Tabanka består i dag av 11 profesjonelle utøvere med utdannelse fra inn- og utland, samt fire praktikanter. Utøverne har bakgrunn fra mer enn 15 nasjoner og fire kontinenter til sammen. Tabanka har etterhvert blitt kjent for sin unike energi og spirituelle koreografier om styrke og robusthet. De er påvirket av afrikansk og karibisk bevegelsespråk og forestillingen tar utgangspunkt i dansernes egne opplevelser av Norge og Europa. Dette skaper en spennende tilnærming til kunst, nyskapende og unikt som et fingeravtrykk. Pulserende reggaerytmer, sterke uttrykk og en utrolig smittsom danseglede er å forvente når Tabanka står på scenen. Forestillingen gir et spennende utgangspunkt for diskusjoner i klasserommet. Musikk, dans og drama, formgivingsfag, og design og håndverk Hvor: Hovedscenen Operaen, Kirsten Flagstads plass 1. Hvem: Den Norske Opera & Ballett Forberedende besøk 2 timer. Ordinær kveldsforestilling ca. 3 timer. Maks 35 elever per forberedende besøk. Maks 125 elever og lærere per forestilling I Alexander Mørk-Eidems nye versjon av Tryllefløyten møter Mozarts umiddelbart fengende musikk et fantastisk univers med vakre prinsesser, merkelige skapninger, magisk musikk, herlig humor, tryll og tull. Mozart ville nå et bredt publikum så syngespillet var på tysk, med både sangere og skuespillere på scenen. Denne produksjonen synges på norsk, og Atle Antonsen er fuglefangeren Papageno en hårete skapning, med lite intellekt, men med stor appetitt: «En fuglefanger er jeg ja, alltid lystig, heisa hoppsasa!» Papageno blir, noe motvillig, kompanjongen til Tamino historiens helt som har havnet på en fremmed planet, i en galakse langt borte. Tamino får i oppdrag av Nattens dronning å finne datteren hennes, Pamina. Hun er fanget under jorda, der planetens menn har forskanset seg. Blant dem er pappaen hennes, Sarastro. Slik blir vår nye Tryllefløyten et skilsmissedrama «in space». Ved hjelp av Papageno og en fløyte med magisk kraft begir Tamino seg ut på en farefull, men eventyrlig reise. Scenekunst Naturfag, biologi, filosofi, visuelle kunstfag, musikk, dans og drama Hvor: Gamlebyen gravlund Hvem: Blood for Roses 60 SVALE, RØYK OG SØRGEPIL Kan vi akseptere at vi alle skal dø og kanskje gå opp i røyk? Biologen Jens Haga tar oss med på vandring og forteller vitenskapelig, poetisk og filosofisk om livets mysterium hvordan det oppsto og hvor vanskelig det er å si hva som lever og dør på en kirkegård. Mellom gravene, floraen og faunaen dukker gigantiske insekter og pattedyr opp i flyktige tablåer som i en stumfilm. Anonymiserte, snodige gravlundsmedarbeiderne spar og vanner, spar og vanner. Sørger de? Eller er de bare slitne? Døden er i dag lite synlig i Norge. Svale, røyk og sørgepil forsøker å komme tettere på døden gjennom livet på gravlunden. Via hodetelefoner blir man dratt inn i et eget lydunivers der man blant annet hører biologens stemme, stemningsskapende lydkomposisjoner, utdrag fra graverscenen i Hamlet og naturens egen stemme. Mer om produksjonene og praktisk informasjon finner du på 14 15

9 musikk Foto: Katrine Fagerlid utendørs Foto: Nicki Twang Foto: Nicki Twang 1 PRESENT PAST Utendørs vandring og annerledes vinkling på deportasjonen av jødene under 2. verdenskrig. Hva kunne være om familiene ikke hadde flyktet eller blitt deportert? Side 23 Musikk Samfunnsfag, musikk og klasser som trenger en felles mestringsfølelse Hvem: Oh Mama! Crew En skoledag (fem timer) Maks 35 elever per kurs OH MAMA! DJ-KURS Bli med på DJ-kurs med Oh Mama! Crew! Elevene får mikse musikk og lærer å skape sitt eget musikalske uttrykk. Velkommen til en dag full av glede og mestring! Elevene lærer hvordan DJ-utstyret fungerer, og hvilke tekniske hjelpemidler en DJ benytter seg av. De får innsikt i hvordan man kan uttrykke en følelse, skape en stemning, eller fortelle en historie gjennom musikken. Ledet av fire erfarne DJ-er, får elevene spesialkunnskap om et spennende fagfelt i tillegg til en større musikkforståelse og sjangerkunnskap. Jentene i Oh Mama! Crew har spilt på klubber i Oslo og resten av landet, i tillegg til byer som New York, Rio De Janeiro, London og Stockholm. De har siden oppstarten holdt DJ-kurs for både ungdom og voksne rundt om i landet, for frivillige organisasjoner og på ungdomsklubber. I samarbeid med Røde Kors har de startet DJ-skolen. 2 KULTURFESTIVAL Bli med på utendørs kulturfestival i Tøyenparken. Side 24 3 SVALE, RØYK OG SØRGEPIL Forestilling om døden og livet! på Gamlebyen gravlund. Side 15 Mer om produksjonene og praktisk informasjon finner du på Musikk Norsk, samfunnsfag, musikk og teknologi Hvor: Popsenteret i Trondheimsveien 2, Schous plass Hvem: Formidlere ved Popsenteret 120 HISTORIEN OM OSS PÅ SPORET AV POPULÆRMUSIKKEN Hvordan har de store stjernene blitt store? La elevene oppdage hva som ligger bak artistenes suksess, og bli utfordret på selv å være popstjerne. Popsenteret på Grünerløkka er et interaktivt opplevelsesmuseum for norsk populærmusikk, der elevene får oppleve populærmusikkens historie fra 1904 og frem til i dag. Opplegget viser hvordan musikk gjenspeiler trekk ved samfunnsutvikling og ungdomskultur, og bidrar til kritisk refleksjon rundt populærmusikkens rolle i dagens samfunn. Elevene får også samarbeide om å lage egne versjoner av kjente norske hits, som de spiller inn i studio og lager cover til. Målet er å gi elevene positive og engasjerende opplevelser rundt musikk og musikkens historie om oss. Musikk Norsk, samfunnsfag, musikkhistorie og teknologi Hvor: Popsenteret i Trondheimsveien 2, Schous plass Hvem: Formidlere ved Popsenteret 120 MUSIKK I ENDRING TEKNOLOGIENS SIGNA- TURER PÅ MUSIKKEN Hva ville rocken vært uten fuzzgitar? Eller elektronika uten synthen? Samtidens teknologi gjenspeiles i ulike musikalske uttrykk. I teknologiens kjølvann følger nye muligheter, men også utfordringer. På Pop senteret får klassen anledning til å studere sammenhenger mellom teknikk og musikk i et interaktivt og inspirerende miljø. Elevene får jobbe med problemstillinger knyttet til teknologiens påvirkning på hvordan man gjennom historien har kunnet oppleve og skape musikk. Vi ønsker å bidra til kritisk refleksjon over sammenhengen mellom teknologi og musikkens tilgjengelighet, både som forbruker og som skaper. Popsenterets utstilling danner rammen for eksperimentering og refleksjon

10 musikk/litteratur Foto: Trygve Indrelid og Chris Christodoulou. Maleri av Carl Schloesser Foto: Roger Hennum/ Drammen Sacred Music Festival 2014 Foto: Kompaniet hva synes elevene? Praseth Rajagopal 2ST4, Stovner videregående skole Hva syntes du om forestillingen Peer på en pall!? Oppsetningen av skuespillet var kul. Det var litt rart på starten med den plattingen. Jeg synes stykket er en inspirasjon for andre som vil spille Peer Gynt. De hadde så liten plass på scenen, men fikk så mye ut av det. Innimellom var det overraskende, men det var plattingen og kostymene som gjorde at du skjønte hvem som var Peer. Hva er viktig kunst og kultur for deg? Jeg spiller piano. Jeg lager covermusikk, R n B og popmusikk. Musikk er en livsstil og tilhører kulturen. Musikk utvikler seg og tar aldri slutt. Bilder er interessante og viktige for å forstå historien. Hvordan vil du beskrive en god kulturopplevelse? Jeg liker festivaler. Tomorrowland er verdens største elektrofestival. Folk fra ulike nasjoner kan være sammen, ta vare på hverandre og ha det gøy sammen. Det er viktig å ha noen å dele kulturopplevelsen med. Musikk Musikk, kulturhistorie Hvor: Oslo Konserthus, store sal Hvem: Oslo- Filharmonien Andrew Manze, dirigent og konferansier 45 Maks 1400 elever per konsert BEETHOVENS 5. SYMFONI SKJEBNESYMFONIEN De fire tonene som åpner 5. symfoni Skjebnesymfonien er kjent verden over. Men hva handler denne symfonien egentlig om? Og hvorfor er den viktig? Andrew Manze, en av dagens mest engasjerende formidlere av klassisk musikk, geleider sammen med Oslo-Filharmonien elevene inn i Beethovens indre verden. Konserten spilles 17. september kl 10. Litteratur Religionshistorie, norsk, samfunnsfag og deg som ønsker klassediskusjon om kultur og verdisyn Hvem: Mehda Zolfaqari og Per Jostein Aarsand 40 Fra 30 til 90 elever per ABRAHAM I BIBELEN OG I KORANEN I denne fortellerforestillingen blir den bibelske fortellingen om Abraham, speilet mot den koranske. Fortellingen om Abraham er kilden til vår felles jødisk/kristne og muslimske arv. Den er spekket av dramatikk og sterke følelser: sjalusi og lojalitet, opprør og underkastelse, kall og ofring. De to fortellerne Mehda Zolfaqari og Per Jostein Aarsand har sin bakgrunn fra henholdsvis muslimsk og kristen tradisjon, og de trekker inn lignelser fra nåtid og egne erfaringer i forestillingen. Sammen utforsker de en av de mest sentrale fortellingene som har bundet tre verdensreligioner sammen, men som samtidig har vært kilde til splittelse, konflikt og krig. Etter forestillingen legges det opp til samtale med elevene med utgangspunkt i fortellingen. Samtalen dreies rundt dagsaktuelle tema som hellig krig, konflikt, forsoning, underkastelse, kvinnesyn, idoldyrkelse, og hvor langt man skal gå for å nå sine mål. Litteratur Historie, norsk, muntlig fortellertradisjon og humor Hvem: Erlend Tveite Kompani 40 Maks 80 elever per SNORRE STURLASON Sandefjord historielag skal i løpet av denne timen gi en rask oppsummering av Snorres viktigste verker. Regnskapsfører Ragnar Vad Syvertsen vil med sin store kunnskap trekke elevene langt inn i Snorres Heimskringle og Edda, den yngre edda, som ikke må forveksles med den eldre. Han vil gi elevene begreper rundt skaldskaparmål og gå inn på det hypodiegetiske nivået (historiene i historien). Ragnar har som regel med seg sin faste partner Olav Geirstadulv, men han har vært litt ustabil i det siste. Derfor er det mulig at Alf Michalsen, et uerfarent, nytt, friskt pust fra foreningen, men desto mer ivrig blir innkalt som vikar. Dette beklager vi... Det som er utfordringen er at Alf og Ragnar ikke er helt enige om hvordan dette bør formidles til de unge. Ragnar er av den gamle skolen, Alf vil reformere formidlingen. Det er duket for konflikt. Bjørn Eivind Aasland og Erlend Tveite har i en årrekke jobbet sammen om formidling av middelalder- og vikinghistorie. De er blant annet knyttet opp mot Slagene på Re og Midgard historiske senter. Med sin entusiasme vil de ta ungdommen med på rask og humoristisk gjennomgang av det viktigste ved Snorres verker

11 litteratur Foto: Jo Michael de Figueiredo Foto: Vibeke Norum Foto: Christian Houge Litteratur Norsk og kreative skriveprosesser Hvem: Hanne Ramsdal 4 timer verksted RETT FORAN NESA PÅ DEG Med bakgrunn i egne erfaringer med tekstproduksjon for film, scene og bok inviterer Hanne Ramsdal elevene til et skrivelaboratorium. Ramsdal ønsker å skape et alternativt rom hvor elevene får både fysiske og skriftlige oppgaver som gir andre og uventede innganger til tekst. Hovedmålet er å gi elevene noen teknikker som frigjør kreativ energi og gjør at de blir trygge, glemmer hodet, og slutter å tenke på disposisjon og rettskriving. Gjennom forskjellige øvelser, som improvisasjon, automatskrift, «methodwriting» og samtaler ønsker Ramsdal å inspirere elevene og åpne opp blikket deres så de ser at litteratur finnes rett foran nesa på dem, og kan fungere helt fint med akkurat det språket de har og bruker hver dag. Og at nettopp det språket kan få dem i kontakt med det særegne ved erfaringene sine, og gi tilgang til noe som oppleves sant og autentisk. Målet er ikke at elevene sitter igjen med gode tekster fra verkstedet, men kanskje overrasker de seg selv med en setning de uventet har kommet opp med? Kanskje dukker det opp ord de ikke trodde de kunne bruke i tekst? Og kanskje ser de at de skriver skikkelig bra når de er to om en tekst istedenfor en? Opplegget er utviklet med støtte fra Litteraturbruket. Husk påmeldingsfrist 1. september Litteratur Norsk og musikk Hvem: Per Ivar Martinsen 90 verksted «Et godt og inspirerende kurs som løftet norskfaget ut av skolen og inn i den litterære verden. Elevene var veldig fornøyde.» Lærer, Vg2 Å SKRIVE ER Å LESE ER Å SKRIVE BEGEISTREDE INNGANGER TIL Å DIKTE På tvers av litterære sjangre lokkes vi til kanten av fantasiens stupebrett uten å sjekke om det er vann i det kreative bassenget tar vi sats. I dette skriveverkstedet ledet av forfatter Per Ivar Martinsen utforsker elevene ulike kilder til skriftlig kreativitet og eksperimenterer, undres og diskuterer. Dikt, kortprosa og sangtekster åpner for skriveøvelser og samtaler rundt tidløse tema: å se og bli sett, vennskap og samhold, gruppepress, ønsker og uro for fremtiden, det multikulturelle, identitet, tro og tvil, relasjoner til voksne, humorens nødvendighet, alvorets uunngåelighet, det enkle og det vanskelige, og dessuten det vi kaller kjærlighet. Kjennskap til ulike språk, muntlig slang og gatespråk kan ofte være en særegen valuta for språklig kreativitet. Ved å etablere en positiv og energisk gruppedynamikk oppfordres elevene til å by på seg selv. De utfordres til konstruktive innspill rundt tema og virkemidler, samt frivillig opplesning av nyskrevet tekst. Litteratur Historie, litteratur, norsk, samfunnslære, medier og kommunikasjon Hvem: Edin Kadribegovic Ca. 90 Maks elever per formidling «Foredraget var veldig spennende og engasjerende for elvene på vår skole. Det var en historie elevene kunne relatere seg til. Vi kan med glede anbefale han videre til å holde foredrag for skoler.» Marit Runde, Lillehammer læringssenter JEG VAR ET BARN, DET VAR KRIG Edin Kadribegovic er ti år gammel når Jugoslavia går i oppløsning. Han har aldri tenkt over sin etniske tilhørighet. Han har heller aldri tenkt over at klassekameratene har en annen religion enn ham selv. I Jeg var et barn, det var krig forteller han om hvordan livet hans endret seg nærmest over natten. Edins tilværelse er preget av sorgløs lek med kamerater og av et godt og trygt familieliv. Men krigen får store konsekvenser. Både faren og storebroren blir igjen i Bosnia-Hercegovina, mens Edin og moren flykter. Etter hvert kommer de til Norge, et land de ikke vet noen ting om. Krigen i tidligere Jugoslavia var den verste på europeisk jord siden andre verdenskrig. Hvordan opplever et barn å bli frarøvet barndommen og hvordan er det å forholde seg til en ny og stadig usikker framtid? Edin forteller om flyktningleirene, møtet med Norge og nordmenn, språket, skolen, fremmedhatet, men også vennlighet og forståelse. Produksjonen gjennomføres ved muntlig formidling og filmvisning

12 kulturarv klassikere 1 HEDDA GABLER Forestillingen av Henrik Ibsen spesielt tilpasset for Sæterhytten, en liten hytte i skogen på Bygdøy. Side 13 Foto: Bundesarchiv, Riksarkivet og Bundesarchiv Foto: Simon Skreddernes Foto: Herlinde Koelbl 2 TRYLLEFLØYTEN Ta med elevene på en kveldsforestilling i Operaen sammen med et ordinært publikum. Side 14 3 BEETHOVENS 5. SYMFONI - SKJEBNE- SYMFONIEN Oslo-Filharmonien med dirigent Andrew Manze i Oslo Konserthus. Side 18 Les mer om produksjonene på Kulturarv Vg3, historie, samfunnsfag og norsk Hvor: Senter for Studier av Holocaust og Livssynsminoriteter (HL-senteret). Huk Aveny 56, Bygdøy. Hvem: Undervisningsavdelingen ved HL-senteret 2,5 timer Maks 35 elever per HAMSUN, NAZISMEN OG ANTISEMITTISMEN Knut Hamsuns støtte til Nazi-Tyskland under okkupa sjonen av Norge har vært krevende for nasjonen å forholde seg til. Stadig vet vi mer om Hamsuns politiske univers, holdninger og handlinger, ikke minst takket være Tore Rems bok fra En innledende forelesning setter Hamsun inn i en historisk og ideologisk kontekst, og forklarer nazismens ideologiske utvikling og oppbygning. Elevene ser på noen av Hamsuns avisinnlegg og brev, utdrag av filmen Gåten Knut Hamsun fra 1996, og debattene rundt noen av romanene. Elevene skal så i grupper analysere noen av Hamsuns kortere sakprosatekster fra perioden , og velge ut en av tekstene som de tar med seg inn i HL-senterets ut stilling om Holocaust. Teksten danner tematisk utgangspunkt for en presentasjon som bygges opp rundt bilder og notater tatt i utstillingen. Gruppene fremfører presentasjonen for resten av klassen. Kulturarv Samfunnsfag, norsk og teknologi Hvor: Utendørs på Majorstua eller Grünerløkka, dialog innendørs Hvem: Kari Strand og Veronika Bökelmann 2,5 timer. Vandringen utendørs varer 45 min PRESENT PAST 473 jøder ble deportert fra Oslo under krigen, kun 18 av dem overlevde. Bli med på en dokumentarisk audiovisuell vandring til hjem hvor det bodde jødiske familier frem til de flyktet eller ble deportert. En ipod med video og kunstnernes fortellerstemmer guider elevene i en utendørs løype på Majorstua eller Grünerløkka. Elevene følger videoen på skjermen som om de filmer selv. I Present past oppleves flere «tidssoner» parallelt: den historiske tiden på 1940-tallet, opptakets tid på videoen, øyeblikkets tid idet man går på vandringen og den imaginære hva kunne ha vært om familien ikke hadde blitt deportert eller flyktet? Effekten forsterkes ved bruk av tredimensjonal stereo lyd som øker den romlige opplevelsen, noen ganger på en overraskende måte. Det avtales i forkant om klassen skal på vandringen på Majorstua eller Grünerløkka. Etter vandringen møter elevene kunstnerne for en dialog som setter deportasjonen av jødene i Oslo inn i en større sammenheng. Kulturarv Samfunnsfag, etikk og historie Hvor: Nobels Fredssenter Hvem: Formidlere ved Nobels Fredssenter 75 ØYE FOR ØYE Hvordan lærer man seg å drepe, og hvordan forbereder man seg på å dø? Et undervisningsopplegg om fiendebilder, makt og menneskeverd. Gjennom fotoutstillingen Targets, får vi se soldater fra hele verden trene til krig. Bildene, tatt av Herlinde Koelbl, viser at krig ikke begynner på slagmarken, men i hodene våre. I fem år har den erfarne tyske dokumentarfotografen oppsøkt militære øvingsområder i nærmere 30 land for å dokumentere hvordan soldatene trener seg på reelle kampsituasjoner. I undervisningsopplegget Øye for øye får elevene samtale om fotografiene, gjennomføre øvelser og diskutere spørsmål som: Hva kjennetegner fienden? Hvordan lærer soldatene seg å drepe? Hva ser de når de skyter? Kan man oppnå fred ved å gå til krig? 22 23

13 kunstarter i samspill /film Foto: Gundersen og Meg Foto: Ellen Ugelstad / Audun Magnæs Foto: Fra filmen hva synes elevene? Kunstarter i samspill KULTURFESTIVAL I TØYENPARKEN Kunstarter i samspill SILENT TREATMENT Yessenia Anchissi 2ST4, Stovner videregående skole Musikk, dans, drama, visuell kunst, norsk, samfunnsfag og elevarrangører Hvor: Tøyenparken Hvem: Arrangeres av Miniøya Kl Maks 8000 elever og lærere per dag Sammen med 8000 medelever fra hele Oslo får elevene dine en kulturell oppdagelsesferd i en spennende og inkluderende verden. I Tøyenparken arrangeres elevenes egen kulturfestival for trinn den 9. juni, og for 9. trinn - Vg3 den 10.juni. Ungdom vet best hva ungdom vil ha av musikk, kultur, mat og aktiviteter. Dette skal derfor bli elevenes egen festival. På scenene skal det stå kjente og ukjente artister, unge og voksne. Det skal myldre av aktiviteter og verksteder rundt omkring i parken. Det blir dans, teater, musikk, billedkunst, film, litteratur og andre visuelle kunstuttrykk. Elevene skal være med å lage et kulturarrangement for sin egen målgruppe og er kunst neriske medansvarlige i samspill med profesjonelle utøvere. Slik øker vi kvaliteten og understreker viktigheten av elevenes innflytelse i produksjonen. Gjennom skoleåret presenteres ulike festivalpakker med aktiviteter som skal inngå i arbeidet med festivalen. Mer om dette annonseres på dks.osloskolen.no. Velkommen til Tøyenparken! Medier og kommunikasjon, musikk, engelsk Hvem: Ellen Ugelstad 45 90, etter avtale Musikk møter film i et spennende kunstnerisk samarbeid. Silent Treatment er en musikkvideotrilogi for bandet Highasakite. Vokalisten Ingrid, i bandet Highasakite, kontaktet regissør og fotograf Ellen Ugelstad, etter å ha sett hennes dokumentarfilm Indian Summer. Ingrid ønsket å bruke dialogbiter fra filmen til å skrive sangtekster. Der Ingrid tidligere hentet inspirasjon fra Ellens film, henter nå regissøren inspirasjon fra Highasakites musikk. Ellen Ugelstad kommer til skolen og gjennom filmvisning og plenumsdiskusjoner får elevene innsikt i den kreative prosessen fra idé til ferdig produkt. De inviteres til refleksjon rundt visuelle virkemidler og forteller måter. Elevene får dermed innblikk i hvordan musikk og film høster gjensidig inspirasjon fra hverandre. Filmene i musikktrilogien har alle ulike temaer. Leaving no Traces omhandler tema natur/kultur, Science and Blood Tests handler om identitet, ensomhet og lengsel, mens i Everything Sank In You møter elevene en ung mann som lever med diagnosen schizofren lidelse og følger hans kamp om personlig frihet. Film Fullføre og bestå, utdanningsvalg og for deg som ønsker en ny sjanse til å ta riktige valg Hvor: Kinosal Hvem: Regissør Anne Kari Moe/ produsentene Therese Naustdal og Gudmundur Gunnarsson og hovedkarakterer fra filmen 120 Kommer an på hvilken kinosal PØBLER! Hva er drømmen din? Hva vil du bli? En dokumentarfilm om skolefrafall og om det å bli sett som den ressursen du er. Jan Olav ville heller slåss med lærerne enn å lese høyt i klassen. Kelly ble mobbet, Maylén har ADHD og Jakob ville heller feste enn å regne. De får alle en ny sjanse gjennom Pøbelprosjektet et jobbforberedende kurs som skal bidra til å få livene deres inn på et nytt og bedre spor. Innenfor kurslokalets vegger utspiller det seg et intenst drama som setter «den store norske kunnskapsdebatten» i et nytt lys. Pøbler! gir et sjeldent innblikk i den desperate situasjonen ungdommene er i, og viser hvor vanskelig det er å gripe en livsendrende mulighet. I Norge dropper hver tredje elev ut fra videregående opplæring. Utdanning er nært knyttet til jobbmuligheter, og jobbmuligheter er nært knyttet til muligheter i livet. Regissør Anne Kari Moe eller en av produsentene Therese Naustdal og Gudmundur Gunnarsson samt en eller to av hovedkarakterene i filmen, vil før og etter filmvisningen samtale med elevene i kinosalen. Filmen er produsert av Fuglene AS. Hva syntes du om forestillingen Peer på en pall!? Jeg likte den. Det var kreativt. Jeg har spilt stykket før, men dette var en ny versjon der alle sto på kassene. Hver ting de gjorde ga mening selv uten kulisser. Det var unikt og lærerikt. Hva er viktig kunst og kultur for deg? Jeg liker kultur og hva ulike kulturer kan lære meg. Jeg liker å lære språk og da er kultur viktig, for eksempel musikk eller farger som representerer en viss kultur. Kultur er en stor del av det jeg liker å lære om. Hvordan vil du beskrive en god kulturopplevelse? For meg er det viktig at de prioriterer innenfor stykket slik at jeg får lyst til være med. Med det mener jeg at de legger tydelig vekt på deler av handlingen. I Nøtteknekkeren på Operaen lagde de et vinterlandskap med glitter, som gjorde at jeg fikk lyst til å være der, på scenen

14 informasjon Med kunst og kultur på timeplanen! mer informasjon og skolens kulturprogram på TIL KULTURKONTAKTEN viktige datoer og frister 1. SEPTEMBER: Frist påmelding til alle produksjoner. Påmeldingen er bindende. 1. OKTOBER: Produksjonene skolen er tildelt er lagt inn i SKOLENS KULTURPROGRAM og du bekrefter at du har registrert tildelingen og satt av tiden. ETTER 1. OKTOBER OG RESTEN AV SKO- LEÅRET: Mulighet for påmelding fra ekstratorget med fortløpende tildeling etter først til mølla-prinsippet. Utfyllende og viktig informasjon om det kunstneriske, faglige og praktiske finner du på Visste du at du kan søke støtte til skolens egen kulturelle skolesekk? DKS gir skolen din mulighet til å delta i skoleutviklingsprosjekter (SKUP) eller søke om penger til en selvvalgt kulturaktivitet. Dette er i tillegg til den mangfoldige kulturmenyen som presenteres i denne katalogen. Her kan du lese mer om mulighetene i DKS, om viktige datoer og frister og hvordan du finner frem på dks.osloskolen.no Støtte til skolens egen kulturelle skolesekk Skoleutviklingsprosjekt SKUP Skolene kan søke om midler til kunst- og kulturprosjekter med fokus på skoleutvikling. SKUP er langvarige prosjekter, og gjennomføres i samarbeid med ekstern aktør fra kulturfeltet og med veiledning fra HiOA. Søknadsfristen for 2016/17 er i mai/juni og kunngjøres på våre hjemmesider. Bonusproduksjon Skolen kan søke om midler til en selvvalgt kulturaktivitet. Kriteriene for støtte er utarbeidet i henhold til mål og retningslinjer for DKS-ordningen, og følger de samme kravene til kvalitet. Du sender inn et elektronisk søknadsskjema, og det er mulighet for å søke gjennom hele skoleåret, med fortløpende tildeling. Påmelding til produksjoner Som lærer kan du melde på elevene dine til et mangfoldig og variert kulturprogram. Alt er gratis. Noen produksjoner foregår på skolen, andre på kulturinstitusjoner. De fleste varer 1-2 timer. Noen kan gå over en dag, og disse vektlegger ofte verkstedsbasert jobbing og fordypning. Flere av produksjonene kan relateres til en eller flere fagplaner. Ekstratorg Produksjoner som ikke er fylt opp eller får ledig kapasitet på grunn av kanselleringer eller annet, blir lagt ut på Ekstratorget på dks.osloskolen.no. Her praktiseres fortløpende påmelding og tildeling etter først til mølla-prinsippet hele skoleåret. Velg skolen fra nedtrekksmenyen og du får opp SKOLENS KULTURPROGRAM en kronologisk liste over alle produksjonene skolen er tildelt. Mer informasjon om hver produksjon får du ved å klikke på tittelen til produksjonen. Påmeldingsknapp og vurderingsknapp finner du i undermenyen til programknappen. ALLE LÆRERE: Sitt sammen med elevene under forestillingen : ) (Ikke bak ved ribbeveggen) Be Guro sende vurdering til DKS Husk å kommentere den gode diskusjonen i klassen om intergrering etter danseforestillingen Hei du! Noen forestillinger er bare reint påfyll! Vet ikke hvem som hadde det mest hyggelig av elevene og oss. Fantastisk bra tilrettelagt. Takk for oss! Hilsen DKS-kunstner #osloskolen #rikskonsertene #verdensbestejobb #lærer NB! - Skriv opp DKS-besøket i ukeplanen - Sjekk lærerveiledning Mulig kobling til norsktentamen? Bindeleddet, brobyggeren, ambassadøren kjært barn har mange navn. Som kulturkontakt spiller du en uvurderlig nøkkelrolle i ordningen med DKS. Ved at du informerer, tilrettelegger og forankrer DKS på din skole, sikrer du elevene mulighet til å delta på kulturopp levelser av alle slag, og bidrar til kvalitet og profesjonalitet i en. Alle grunnskolene har en kulturkontakt, og mange videregående skoler har en kulturkontakt eller et kulturutvalg. Fra dette skoleåret kan den enkelte lærer melde på sine elever. Skolen velger hvordan påmeldingen organiseres. Kultur kontakten fortsetter å ha den overordnede oversikten over DKS på skolen. Møteplasser Som kulturkontakt inviteres du til noen samlinger i løpet av året. I august møtes vi til et informasjonsmøte og din rolle Som kultur kontakt har du noen viktige oppgaver: Tilrettelegge og følge opp DKSproduksjonene gjennom hele skoleåret Sikre at utøverne blir tatt godt i mot på skolen din Informere og synliggjøre DKS overfor elever, foreldre/foresatte og kollegiet Sikre at elevene forberedes før hvert DKS-arrangement Ha oversikt over skolens kulturprogram Sikre vurdering av produksjonene utveksler erfaringer, og på våren er det en inspirasjonskveld, med for eksempel teaterforestilling eller konsert. Viktig kompetanse Dine erfaringer er viktige for oss i vårt arbeid med å tilby elevene, lærerne og deg en best mulig kulturell skolesekk. Vi setter pris på alle skolevurderingene du sender oss, eller får lærerne til å sende oss, når elevene har mottatt noe fra DKS. Informasjons sider Du finner egne informasjonssider for kulturkontakten på dks.osloskolen.no 26 27

15 «Kultur er aldri gærent!» Bruk av tid er et heftig diskutert tema i skolen generelt, og i videregående skoler spesielt. Vi har spurt to lærere hvorfor de bruker tid på kunstopplevelser fra Den kulturelle skolesekken, og hvordan kulturmøtene virker på klassen, elevene og undervisningen. «Man må møte kulturuttrykk hvis man skal bli glad i dem.» Signy Øverland Ådne Borsheim Obrestad Lærer ved Etterstad videregående skole Si litt om hvordan du bruker DKS i undervisningen din? Jeg tenker på hva som er interessant for elevene og så ser jeg også i hvilken grad det er mulig at det sammen faller med emner vi skal ha, for det er jo bonus. Det blir en slags kombinasjon, noe melder jeg på fordi det kan være en god er faring. Andre ganger håper jeg at jeg får den datoen jeg har meldt på, for da kan jeg kombinerer det med et emne, f.eks. modernisme, kulturkonflikt, eller eventyr. Elever på påbygg hadde om modernisme, og da fikk vi billetter til en forestilling på Nationaltheatret. Det var en ny oppsetting av Vildanden, og det var veldig, veldig gøy. Elevene hadde sett den tradisjonelle Ibsen i Et dukkehjem, og så fikk de den moderne versjonen det var helt galskap! Elevene er jo de som er mest konservative av alle og de reagerte noe voldsomt, men likevel ble det et felles referansegrunnlag som gjorde at modernismen ble veldig levende. Jeg inkluderte opplevelsen i en innlevering om modernismen, og når det fungerer sånn er det jo helt nydelig. Er elevene mer motiverte for et kulturarrangement når de vet at det er knyttet mot en innlevering? Ja, selvfølgelig. Skolesekken handler mye om å ta dem med på ting de ellers aldri ville sett. Min tilnærming til kultur er at all erfaring er av det gode. Kultur er aldri gærent! Har du hatt det kjedelig eller blitt provosert, så trenger ikke det være dårlig bruk av tid. Jeg håper at en del av produksjonene vi er innom er noe elevene kan ta med seg videre. Når de snakker med folk senere i livet så har de vært innom Nationaltheatret og Astrup Fearnley Museet og de har en kulturell bagasje. Er det noen andre DKS- pro duksjoner som du tenker har satt spor hos elevene, og hos deg? Ja, vi hadde en gruppe elever som var litt mer enn vanlig redde for å vise seg frem, og ikke så villige til å operere som en gruppe. Og da husker jeg vi «For meg er Den kulturelle skolesekken en viktig døråpner til ulike kulturelle rom og uttrykk, for elever med høyst ulik kulturell ballast.» Ådne Borsheim Obrestad hadde besøk av slam-poetene, Poeter! Til kamp! De var knallharde i møte med elevene og presset dem, og jeg ble redd for noen av elevene og tenkte «de er gærne», men på en eller annen måte fikk de med seg elevene. De avsluttet med en battle og alle deltok, og det var det glade vanvidd. Hva er det viktigste med DKS? For meg er Den kulturelle skolesekken en viktig døråpner til ulike kulturelle rom og uttrykk for elever med høyst ulik kulturell ballast. Noen ganger lar produksjonene seg forene direkte med undervisningen, andre ganger indirekte som felles referansepunkter vi kan trekke veksler på gjennom undervisningsåret. Men det viktigste for meg er likevel den allmennkulturelle dannelsen Den kulturelle skolesekken representer. Når i livet ville ellers mine elever utsette seg for absurd teater og moderne dans, eller ha muligheten for å spinne skiver under kyndig veiledning av en ekte DJ? Signy Øverland Lærer ved Stovner videregående skole Hvordan bruker du DKS i skolehverdagen? Som norsklærer og lærer for kommunikasjon og kultur, knytter jeg DKS til undervisningen. Det er mye jeg kan linke til. Når programmet kommer, ser jeg hva som er aktuelt å bruke i de ulike klassene mine. Elevene mine er med på en god del arrangementer i løpet av året. Hvis du fikk velge fritt hva er ditt ønsketilbud fra DKS? Det var vanskelig å svare på. Noen ganger ønsker jeg at elevene skal få et avbrekk, andre ganger vil jeg ta dem med på en kulturinstitusjon og da er det fint at DKS er gratis. De litt smalere forestillingene på teatrene kunne være morsomt. Og så kunne det vært et bedre musikktilbud. Hva er det viktigste med DKS? Elevene får muligheten til å oppleve smale ting som de ellers ikke ville få sett. De store forestillingene er også viktige. DKS gir en helt annen kulturopplevelse enn å se en video på YouTube. Man må møte kulturuttrykk hvis man skal bli glad i dem. Hvordan opplevde du å sitte som lærerrepresentant i programrådet og være med å velge ut produksjoner til neste års program? Det var veldig interessant. Gøy å se arbeidet og programmeringen fra innsiden, da jeg har brukt tilbudet så mye. Interessant å se de ulike søkerne og hva de tenker om målgruppe. Jeg er musikkutdannet, så da tar jeg på den hatten i det arbeidet. Det ble spennende diskusjoner mellom lærere, en billedkunstner og to fra DKS-administrasjonen med ulike ståsteder og argumenter for hva som burde komme med og hva som burde gå ut. Vi ble enige til slutt! Har du en DKS- opplevelse du husker spesielt godt? Frikar! Det var spennende å se om det traff elevene. Tror de husker det! Kunst og kreativitet i fremtidens skole! Visste du at Kunnskapsdepartementet har satt ned et utvalg som vurderer hvilke kompetanser elevene bør ha i fremtiden? Her er noen av deres funn: Kunnskap om praktiske og estetiske fag, realfag og teknologi og språkfag vil bli enda viktigere i fremtidens kunnskapssamfunn Utvalget anbefaler derfor at kompetanser i fag/fagområder, kompetanser i å lære, kompetanser i kommunikasjon, samhandling og deltakelse og kompetanser i å utforske og skape prioriteres i skolen En definisjon av kreativitet er å være nysgjerrig, utholdende, fantasifull, ha evne til samarbeid og arbeide disiplinert Sitater fra siste utkast til hovedutredningen, publisert 9.mars 2015 på Ludvigsenutvalgets bloggsider 28 29

16 informasjon SKOLEUTVIKLING I DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN SKUP Ønsker skolen din å gjennomføre et eget kunst- og kulturprosjekt? Har dere en utfordring dere gjerne skulle hatt hjelp til å løse? Da kan SKUP være prosjektet for din skole! Foto: Ameli Jakobsen Foto: DKS Oslo SKUP er midler øremerket utviklingsprosjekter basert på arbeid med kunst og kultur. Skolen søker om prosjektstøtte for å være med. I samarbeid med profesjonelle aktører fra kunst- og kulturfeltet skaper skolen sitt eget kulturprosjekt. Skolen velger hvilke skoleutviklingsmål prosjektet skal ha, og hvilke kunstnere de ønsker å samarbeide med. Skolen mottar også veiledning og deltar på faglige samlinger i regi av Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for estetiske fag. Prosjektet skal bidra til å utvikle elevenes skapende evner og trigge deres nysgjerrighet og til å gi kunst og kultur en naturlig plass i skolens daglige læringsarbeid. SKUP har skapt entusiasme på de skolene som har deltatt og prosjektene har vært mangfoldige og utviklingsmålene varierte. Eksempler på prosjekter er dans og bevegelse som språk mellom hørselshemmede og hørende elever, vandreteater om grunnlovsjubileet, bokprosjekt med slam-poesi, språkopplæring med ny-sirkus og skoleutsmykning. Se SKUP-filmen på dks.osloskolen. no. Her møter du elever og lærere som forteller hvordan og hvorfor de har gjennomført SKUP på sine skoler. søknad Skolen søker om SKUPmidler. Utlysningen av midlene skjer i mai og gjelder for kommende skoleår. Følg med på dks.osloskolen.no i april/mai 2016 for ny utlysning. Målgruppe: trinn og Vg trinn-vg3 Hvem: Kursholdere fra Oslo Musikkråd Kl skoler, 3-4 elever og 1 lærer/kulturkontakt per skole Når: Høsten 2015 Påmelding annonseres i god tid på e-post til kulturkontakten, og dks.osloskolen.no ELEVARRANGØRKURS I løpet av kursdagen får elevene en innføring i arrangørfaget fra A-Å. Elevene lærer blant annet å lede, samarbeide i team, markedsføre et prosjekt, være konferansier og være teknisk ansvarlig. Både elever og lærere deltar aktivt i løpet av kursdagen. Kurset gir skolen en mulighet til å sette sammen et arrangørteam som blir spesialister på å ta i mot og legge til rette for konserter, forestillinger og kunstnerbesøk fra Den kulturelle skolesekken, eller egne kulturarrangementer. Elevarrangører kan utgjøre en stor forskjell for kulturarrangementene som gjennomføres på skolen. Er skolen forberedt og lager gode rammer for kunstnerbesøk, skaper dette gode opplevelser for alle

17 Mer om produksjonene og praktisk informasjon finner du på