SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2018

Transkript

1 SAKSPAPIRER TIL SENTRALSTYREMØTE /2018 Saksnummer Tittel Side SST2 00 Konstituering 1 SST /18 Konstituering 1 SST2 01 Rapporter og orienteringer 4 SST /18 Rapporter 4 SST /18 Protokollsaker 21 SST2 02 Økonomi- og fullmaktsaker - Ingen saker - SST2 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser 22 SST /18 Resolusjoner 22 SST2 04 Valg 23 SST /18 Valg av vedtektskomite 23 SST /18 Supplering av leder til VLPK 24 SST2 05 Styringsdokumenter 26 SST /18 Motsetninger i plattform om organisering av UH-sektoren Diskusjonssak 26 SST2 06 Innkomne saker 36 SST /18 Foreløpig saksliste til landsmøtet SST /18 Generaldebatt 39 Her finner du elektroniske sakspapirer og lenke til skjema for å levere endringsforslag: student.no/sst2-1718

2 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Konstituering Vedlegg til saken: 1. Forslag til saksliste 2. Forslag til tidsplan 4 KONSTITUERING 5 6 FORMÅL Vedta rammer for gjennomføring av møtet SAKSPRESENTASJON SST /18 Godkjenning av innkalling Innkalling og foreløpig saksliste ble sendt og lagt ut på student.no innen fristen, 13. oktober. Endelig innkalling og sakspapirer ble sendt ut og lagt ut på student.no innen fristen, 27. oktober. Møtet er kalt inn til i henhold til NSOs vedtekter. SST /18 Godkjenning av saksliste Forslag til saksliste ligger som vedlegg 1. Frist for å melde saker til møtet var 18. oktober. SST /18 Godkjenning av tidsplan Forslag til tidsplan ligger som vedlegg 2. SST /18 Valg av møteledelse Arbeidsutvalget (AU) legger frem forslag til møteledelse i møtet. SST /18 Valg av tillitsperson Anne Helene Bakke er tillitsperson fra arbeidsutvalget under møtet. Wenche Åsheim er tillitsperson fra sekretariatet. Aleksander Gjøsæter foreslås som tillitsperson blant møtets deltakere. SST /18 Valg av tellekorps Arbeidsutvalget (AU) legger frem forslag til tellekorps i møtet INNSTILLING Innkallingen godkjennes. Sakslisten godkjennes. Tidsplanen godkjennes. Forslag til ordstyrere legges frem i møtet. Aleksander Gjøsæter velges som tillitsperson blant møtets deltakere. Forslag til tellekorps legges frem i møtet. SST /18 Konstituering 1 sider

3 2 SST /18 Konstituering vedlegg 1 VEDLEGG 1: FORSLAG TIL SAKSLISTE SAKSLISTE SST2 00 Konstituering SST /18 Konstituering SST /18 Godkjenning av innkalling SST /18 Godkjenning av saksliste SST /18 Godkjenning av tidsplan SST /18 Valg av møteledelse SST /18 Valg av tillitsperson SST /18 Valg av tellekorps SST2 01 Rapporter og orienteringer SST /18 Rapporter SST /18 Protokollsaker SST2 02 Økonomi- og fullmaktsaker Ingen saker SST2 03 Eventuelt, resolusjoner og uttalelser SST /18 Resolusjoner SST2 04 Valg SST /18 Valg av vedtektskomite SST /18 Supplering av leder til VLPK SST2 05 Styringsdokumenter SST /18 Motsetninger i plattform om organisering av UH-sektoren Diskusjonssak SST2 06 Innkomne saker SST /18 Foreløpig saksliste til landsmøtet 2018 SST /18 Generaldebatt 1 sider

4 3 SST /18 Konstituering vedlegg 2 VEDLEGG 2: FORSLAG TIL TIDSPLAN FREDAG 3. NOVEMBER Lunsj SST /18 Konstituering SST /18 Rapporter SST /18 Protokollsaker SST /18 Motsetninger i plattform om organisering av UHsektoren Diskusjonssak Pause SST /18 Foreløpig saksliste til landsmøtet Valgkomiteen presenterer sine innstillinger Møteslutt Middag LØRDAG 4. NOVEMBER SST /18 Resolusjoner SST /18 Valg av vedtektskomite SST /18 Supplering av leder til VLPK Lunsj SST /18 Generaldebatt Diskusjonssak Kontrollkomiteen presenterer valgresultatene Møteslutt 1 sider

5 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Rapporter Vedlegg til saken: 1. Rapport fra arbeidsutvalget 2. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komité 3. Rapport fra internasjonal komité 4. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komité 5. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komité 7 RAPPORTER 8 9 FORMÅL Orientere sentralstyret (SST) om arbeidet i arbeidsutvalget (AU) og de politiske komiteene SAKSPRESENTASJON Arbeidsutvalget og de politiske komiteene rapporterer til hvert sentralstyremøtet VURDERING Rapportene vurderes enkeltvis og skal gi sentralstyret et innblikk i arbeidet som har blitt gjort siden forrige sentralstyremøte. Det åpnes for at alle rapporteringsinstanser kan innlede muntlig på møtet INNSTILLING Rapport fra arbeidsutvalget tas til orientering. Rapport fra fag- og forskningspolitisk komité tas til orientering. Rapport fra internasjonal komité tas til orientering. Rapport fra læringsmiljøpolitisk komité tas til orientering. Rapport fra velferds- og likestillingspolitisk komité tas til orientering. SST /18 Rapporter 1 sider

6 5 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 1: RAPPORT FRA ARBEIDSUTVALGET Arbeidsutvalget (AU) rapporterer til hvert sentralstyremøte, og rapporten omhandler arbeidet i perioden fra forrige rapport. Rapporten beskriver store pågående politiske og organisatoriske prosesser og er tematisk inndelt. Sentralstyret (SST) oppfordres til å kommentere eller stille spørsmål til rapporten. 6 7 Foto, Ketil Blom Haugstulen (Khrono): Mats i samtale med Curt Rice og Anders Kvernmo Langset i vandrehallen under statsbudsjettdagen STORTINGSVALGET 2017 Det har vært stortingsvalg. Oppslutningen var 78,2 %. Det er nøyaktig samme valgoppslutning som I handlingsplanen skulle vi jobbe for at flere studenter brukte sin stemmerett. Dette er tiltakene vi gjennomførte. Tour de Studentnach, en omreisende debattarena om høyere utdanning som var innom: Stavanger (våren 2017), Tromsø, Arendal, Oslo, Bergen og Trondheim. Valgsider med informasjon om høyere utdanningspolitikk og våre krav. Tilstedeværelse på sosiale medier. Reaksjoner på medieutspill og startet nye debatter i avisene. Oppmerksomhet rundt fremleggelsen av studentboligundersøkelsen. Samarbeid med partiene og politikere. Facebook-kampanje i samarbeid med LNU. Utfordret samtlige partiet på hva de legger i studiekvalitet i Khrono (kun Venstre som ikke svarte). Vi vet fortsatt ikke spesifikk informasjon om oppslutning fordelt på alder og liknende (altså, studentoppslutningen), før SSB legger ut detaljert informasjon i desember. Høyere utdanning ble ikke nevneverdig viktig tema i valgkampen, dessverre, men det er en jungel av viktigere, mer kontroversielle og mer prioriterte temaer i denne valgkampen som stjeler fokus. 10 sider

7 Vi har derimot forsøkt å nå ut gjennom ulike kanaler og har, gjennom, studentnach selv laget en egen arena for å diskutere høyere utdanning. Nå gjenstår det å «arbeide for at NSOs viktigste saker er på dagsorden for ny regjering». Dette er noe vi vil følge opp i Stortinget også, og jobbe med resten av året. Vi har sendt mail til alle de nye i UF (Utdannings- og forskningskomiteen) samt utarbeidet både artikler, gjøre oss kjent med stortingsrepresentantene og sendt brev til partiene. Her skjer det noe hele tiden, og arbeidet er godt i gang! STATSBUDSJETTET 2018 NSO hovedprioriteringer for statsbudsjettet er: Studiestøtten skal økes, og knyttes, til 1,5 G og fordeles over 11 måneder. Det skal gis finansiering til å bygge 3000 studentboliger i regi av Studentsamskipnadene Vi arbeidet tett opp mot statsbudsjettet for å samle inn informasjon og forberede den store arbeidsoppgaven det er å gå gjennom statsbudsjettet i sin helhet. Innredet det største møterommet på kontoret til et war-room, og leste gjennom tidligere statsbudsjett for å lære og forstå hvor i teksten forklaringene stod. Vår gjennomgang av statsbudsjettet finnes her: 11 måneders studiestøtte Opptrappingen mot 11 måneders studiestøtte fortsetter. Vi besluttet på forhånd at det ikke skulle gjennomføres noen feiring, dette var lovet og vedtatt av et enstemmig storting. I år får studentene utbetalt 5317 kroner i juni. I motsetning var vi skuffet over den generelle økingen til studiestøtten som gir studentene i studieåret 2018/ kroner mer i måneden. Dette vil etter all sannsynlighet ikke øke kjøpekraften til studentene studentboliger Med statsbudsjettet på plass var det reduksjonen i antall studentboliger vi følte vi ville få størst oppmerksomhet på og det var også noe vi følte var et konkret løftebrudd fra regjeringen sin side. Med et vedtak på 2500 studentboliger, og programfesting på at enda flere skulle tildeles måtte vi reagere sterkt på Vi kom ut i flere medier og i debatt mot Mathilde Tybring-Gjedde på Nyhetskanalen morgenen etter statsbudsjettet ble lagt frem. Gradsstipendiering I Statsbudsjettet var det et forslag om å se på konverteringsordningene fra lån til stipend, og det ble nevnt gradstipendiering som en eventualitet. AU tolker ikke tekstforslaget som innføringen av ett turbostipend, og at et forslag som ikke har noe effekt i år var mindre viktig å fokusere på under selve statsbudsjettdagen. Vi er i dialog med kunnskapsdepartementet (KD) om involvering av hvordan en ny konverteringsorden på stipend vil se ut. Fremover Nå går vi inn i høring i finanskomiteen og utdannings- og forskingskomiteen, med klar tale om at vi må bygge flere studentboliger og øke studiestøtten. Vi venter spent på hva alle de ulike partiene sier i sine alternative statsbudsjett og hvilke endringer som kommer i et eventuelt budsjettforlik mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra Arbeidsutvalget side 2

8 Statsbudsjettsiden til NSO blir jevnlig oppdatert. Her finner dere også kommentarer og reaksjoner på statsbudsjettet, og det vil blogges om alle de alternative statsbudsjettene FAG, FORSKNING OG LÆRINGSMILJØ Universitets- og høgskolerådet på tur til Å i Lofoten Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra Arbeidsutvalget side 3

9 UHR-seminar i Lofoten september Universitets- og høgskolerådet (UHR) inviterte med seg det nye styret og varaer, til Lofoten. I styret sitter Mats og Anne Helen som faste representanter, med Kine og Ida som vara. Vi diskuterte blant annet forventninger til styrets arbeid, hvordan UHR skal fungere, akademias rolle i en vanskelig tid, høringen om heldekkende ansiktsplagg og krav til statsbudsjettet på vegne av universitets- og høgskolesektoren. UHR støtter NSO i studentkravet. Utdanningsutvalget og forskningsutvalget Utdanningsutvalget (UU) og Forskningsutvalget (FU) er to utvalg som ligger under UHR. Disse utvalgene har også hatt møter i perioden. Ida og Kine er faste representanter i UU. Kine er fast representant i FU. Forslag til endringer i UH-loven Regjeringen kom 26. september med forslag til endringer i Lov om universiteter og høyskoler. Her blir det blant annet foreslått å lovfeste bruken av sensorveiledninger basert på læringsutbyttebeskrivelser, noe som også er i tråd med årets karakterrapport fra UHR og NSOs krav. Det foreslås også å innføre individuell klagerett på gruppeeksamen, samt at det skal gjennomføres en tredje sensur dersom klagesensur fraviker mer enn to karakterer fra ordinær sensur. Les UHRs karakterrapport her: sluttversjon.pdf Forslag til ny fagskolelov NSO har svart på høringen om forslag til ny fagskolelov. Lovforslaget er i stor grad i tråd med ønsket om å styrke yrkesutdanningene, og er en oppfølging av Meld. St. 9. ( ) Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning. Det foreslås blant annet å endre begrepsbruken fagskolepoeng til studiepoeng, noe NSO tidligere har vært tydelig på at er en uheldig og misvisende bruk av begreper. NSOs høringssvar til forslag til ny fagskolelov ligger her: Innspill til revidering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning (LTP) I henhold til handlingsplanen skal AU Arbeide opp mot revideringen av langtidsplan for høyere utdanning og forskning, med spesielt søkelys på at utdanning løftes og sees i sammenheng med forskning. I innspillsnotatet fokuserte AU blant annet på å spille inn på kunnskapstriangelet som fokuserer på å se forskning, innovasjon og utdanning i sammenheng. Handlingsplanen spesifiserer også at AU skal arbeide for at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet legger frem en oversikt over vedlikeholdsetterslepet på bygg blant høyere utdanningsinstitusjoner. Derfor var det også særlig viktig for oss å spille inn dette til revideringen. Dette er kun to av få punkter vi spilte inn, resten kan leses i høringen. NSOs innspillsnotat kan leses her: Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra Arbeidsutvalget side 4

10 Konferanse om Studiebarometeret Tirsdag 19. oktober deltok NSO på NOKUT sitt seminar om Studiebarometeret og Underviserundersøkelsen. Her holdt vi en innledning om viktigheten av studentmedvirkning. European Learning and Teaching Forum, Paris European University Assosiation (EUA) gjennomførte september sitt første Learning and Teaching Forum i Paris. Her møtte vi ansatte og studenter fra en utdanningsinstitusjoner fra en rekke land i det europeiske samarbeidet. Det overordnede målet med konferansen var å diskutere utviklingen av lærings- og undervisningsarbeidet - både på ledelsesnivå, administrativt nivå, undervisningsnivå og politisk nivå. NOKUT-frokost NOKUT har i perioden arrangert to frokostsamtaler som tar for seg tematikk knyttet til karaktersetting i UH-sektoren. «Fra B til stryk» og «Er en A en A?». I «fra B til stryk» ble det diskutert problematikken knyttet til studenter som opplever stor forskjeller på karakterer når de klager. I panelet deltok Jonas, som gjorde en toppjobb som fagpolitiker! På «er en A en A» diskuterte man problematikk knyttet til at institusjoner har ulike standarder for å sette karakter. Her deltok Mats i debatten. I begge debattene fremmet vi bla. blindsensur, sensorveiledning og ekstern sensor. Mats fikk også slengt inn et lite stikk til Henrik Asheim om flere studentboliger. Debattene kan ses på NOKUT sin hjemmeside. Læringsmiljø 21. september mottok vi en henvendelse fra analyseselskapet Oxford Research, som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet nå skal gjennomføre en evaluering av den nasjonale ordningen med læringsmiljøutvalg. Evalueringen er ment å belyse læringsmiljøutvalgets relevans og egnethet som et middel for å forankre og styrke institusjonenes arbeid med læringsmiljø, organisering og praksis av disse, samt utvalgenes arbeid. I denne forbindelse deltok vi i et telefonintervju med Oxford Research. Her belyste vi problemstillinger rundt lovverket: utfordringene rundt dagens lovgivning, hvilke muligheter som ligger i læringsmiljøutvalgene, og nødvendigheten av gode rammer for at disse skal kunne fungere optimalt. Vi har sendt ut e-post med informasjon om dette til medlemslagene med oppfordring om å ta dette videre med lokale studentrepresentanter i LMUene. Studentombudskonferanse Onsdag 4. oktober var NSO invitert til å holde en innledning på den nasjonale Studentombudskonferansen i Bergen. Konferansen var den første av sitt slag, og de fleste studentombudene i Norge var tilstede. Her snakket vi blant annet om NSOs arbeid med å få på plass en lovfestet tilgang på studentombud. Vi fikk også snakket om samarbeid mellom NSO og studentombudene. Nasjonal arena for kvalitet i utdanningen I stortingsmelding 16 ( ) kultur for kvalitet i høyere utdanning meldte regjeringen at det skulle opprettes en nasjonal (konkurranse)arena der utdanningsmiljøene skulle kunne konkurrere om ressurser til å utvikle god undervisning. (Konkurranse står i parentes fordi man ikke lenger vil at det skal hete konkurransearena, kun arena). I forbindelse med opprettelsen av denne arenaen er det nedsatt en faggruppe. Gruppen består av representanter fra blant annet: Norgesuniversitetet, Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU), Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og NSO som blir representert av Kine. Gruppen har hatt sitt første møte som innebar åpen diskusjon om hva slags tematikk arenaen skulle ta for seg. Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra Arbeidsutvalget side 5

11 Universell oktober deltok vi på Universell sin 12. Læringsmiljøkonferanse i Trondheim. I år var temaet Et inkluderende læringsmiljø, med særlig fokus på Universell utforming av IKT og tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne. Universell sin referansegruppe, er omsider oppe og går igjen. Referansegruppen er ment å bidra til å sette dagsorden for Universell sitt arbeid med Læringsmiljøutvalgene. NSO har én representant i gruppen. Gruppen skal ha sitt første møte 9. november. SFU-seminar Helgen oktober deltok vi på NOKUT sitt første seminar med studentrepresentanter fra de ulike Sentre for fremragende utdanning (SFU). Her holdt Ida og Kine et ta-ordet-kurs, med fokus på god møtekultur, debatteknikk, og viktigheten av å bruke stemmen sin som studentrepresentant. Det var en veldig fin og innholdsrik helg med mange engasjerte og flinke SFU-ere fra land og strand INTERNASJONALISERING Vi har deltatt på European Student Union (ESU) konferanse, som avholdes to ganger i året. Den ble arrangert av Studentunionen i Wales (NUS-Wales) og hadde tittelen Secure our Future Temaene som ble diskutert var hovedsakelig Bologna-prosessen og Brexit. ESU legger frem sine egne funn om Bologna-prosessens fremgang til ministermøtet kalt Bologna with student eyes der medlemmene rapporterer om situasjonen. Den interesserte leser kan se forrige versjon her: Brexit påvirker stort sett Storbritannia, men kan få konsekvenser for EUs forskningsprogram (per dags dato: Horisont 2020) og andre felles prosjekter i det europeiske utdanningsområdet. Fremtiden for Erasmus + i Storbritannia er, med andre ord, uviss. Vi har også deltatt på Nordisk Ordförande Møte (NOM), som er et nettverk for Norden og de baltiske landene, i Litauen der tema var kvalitet i høyere utdanning samt forberedelse til Styremøtet i ESU som er i slutten av november. Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra Arbeidsutvalget side 6

12 Foto: Jone, Pia og Stein Olav på ESU-konferanse i Cardiff - Wales Solidaritet SAIH har hatt samling for alle Students at Risk i Norge som vi deltok på for å fortelle om NSO sin internasjonale politikk. Vi har også deltatt på høstsamlingen deres på Nærsnes der også flere i Students at Risk programmet deltok ORGANISASJON I forkant av statsbudsjettdagen har vi forsøkt å hjelpe medlemslagene i arbeidet og kommunisert underveis for å prøve å stå mest mulig samlet. Vi håper medlemslagene har satt pris på dette, og at de syns dagen gikk fint. Vi har også i år samlet alt på statsbudsjettsiden: EU-seminar september Siden sist har vi gjennomført et eget EU-seminar hvor hensikten var å øke kunnskapen vi har om EU-prosesser og hvorfor det angår oss som jobber med høyere utdanning. Vi begynte med en kort innføring i EU-samarbeidet på kontoret i Oslo, før vi dro til Brussel ettermiddagen mandag 25. september. På programmet stod blant annet: Innføring: hva er EU? EUs forsknings- og utdanningssamarbeid (med den norske delegasjonen) Norden og EU - hvordan jobber søsterorganisasjonene våre med EU? Norges kunnskapskontor i Brussel - hva jobber vi med? Hvordan jobber NSO med europeiske prosesser? Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra Arbeidsutvalget side 7

13 Den norske delegasjonen oppfordret oss her til å være mer på ballen når det kommer til utdanningspolitikk i EU. Kommisjonen har nemlig åpne høringer hvor vi kan delta. Vi driver oppfølging av seminaret nå. Det var mye spennende å lære på tur i Brussel Kursgruppesamling oktober NSO har, som kjent, en egen kursgruppe. Den består av dyktige folk som kan bistå AU i å kurse medlemslag. De har stor kjennskap til flere politiske områder og kan hjelpe til med mye. Kursgruppa møtes 1-2 ganger i året. Den oktober hadde de et tettpakket program om blant annet formidling og taleteknikker, men de lagde også nye kurs. Kursgruppa er et tilbud til organisasjonen, så ikke vær redd for å kontakte oss! FONDSTILDELINGER SIDEN FORRIGE RAPPORT Under er de ulike fondstildelingene som er behandlet av AU siden forrige rapport til SST1. Fondstildelinger siden forrige rapport (SST1 2017/2018) Frifond NHH Ungdomslederdebatt LDH Oppstartseminar TOTALT Fond for seminarer og konferanser UiT Tillitsvalgtkonferanse LMPK Konferanse TOTALT Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra Arbeidsutvalget side 8

14 NSO I MEDIEBILDET Arbeidsutvalget har, i løpet av de første månedene (juli september) satt ny rekord i antall oppslag. 230 Her følger statistikk fra september og oktober. 231 Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra Arbeidsutvalget side 9

15 Vedlegg 1 til sak SST /18: Rapport fra Arbeidsutvalget side 10

16 15 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 2: RAPPORT FRA FAG- OG FORSKNINGSPOLITISK KOMITÉ (FFPK) Oversikt over interne møter: Sien forrige rapport har FFPK avholdt to møtehelger Samling 1: 08. september til 10. september: Her deltok Vebjørn, Eigil og Helene. Marte og Magnus deltok ved at de hadde sendt inn innspill på forhånd og var tilgjengelige på telefon Samling 2: 29. september til 01. oktober: Her deltok Eigil, Magnus og Helene. Vebjørn skulle egentlig delta, men måtte melde frafall grunnet sykdom. Mellom disse samlingene hadde alle jobbet med oppgaver som ble gitt på samling Arbeid med mandatet: Hittil har vi fokusert på punktet i mandatet der vi skal «bistå i revideringen av politisk dokument om studiekvalitet». På samling 2 ferdigstilte vi et forslag til revidering som nå er videresendt til AU for at vi skal kunne samarbeide om revideringen. Planen er å ferdigstille endelig forslag til revidering på neste møtehelg (3.-5. november). 1 sider

17 16 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 3: RAPPORT FRA INTERNASJONAL KOMITÉ (IK) Denne orienteringen blir ganske to the point og i kulepunkt-format om møter, konferanser og samlinger vi har deltatt på. Vi minner SST om mandatet til IK, presentert i vår prioriterte rekkefølge: Kartlegge og foreslå tiltak og ordninger som sikrer at flyktninger og asylsøkere kommer raskt i utdanning. Utarbeide en «overlevelsesguide» for internasjonale studenter med praktisk informasjon om Norge og å studere her. Samarbeide med SAIH og AU i en kampanje om kommersialisering av høyere utdanning /09 - Kristina har deltatt på SAIH sin høstsamling sammen med Jone. Her ble det gitt en innføring i politisk kampanje om kommersialisering av høyere utdanning, noe som var nyttig ettersom det ligger i komitéens mandat å samarbeide med SAIH om denne kampanjen. I tillegg var presentasjonene fra fredskorpsutvekslerne fra Zimbabwe og Sør-Afrika til SAIH interessante for å få et internasjonalt perspektiv på kommersialisering av utdanning. Fra flukt til arbeid 26/09 i Stavanger - Victoria deltok på denne konferanse arrangert av Hero (tilbyr tjenester innen ivaretakelse av flyktninger og asylsøkere), Stavanger kommune, Fagforbundet, og NHO service. Til tross for at konferansen handlet om inkludering av flyktninger i arbeidslivet er det mye som overlapper med inkludering av flyktninger i akademia, i tillegg til at viktige aktører var til stede på konferansen som det er interessant for komiteen å ha kontakt med. Vi fikk innvilget midler fra NSO sitt fond for seminarer og konferanser. Kristina har hatt et møte med en NAV-medarbeider i Oslo og tidligere student som har skrevet masteroppgave om introduksjonsprogrammet for flyktninger om NAV sitt perspektiv på integrering av flyktninger og asylsøkere med akademisk bakgrunn. Johannes har vært i møte med Trondheim kommune om inkludering av flyktninger og asylsøkere i akademia - Funnene er at siden 2015 har initiativene vært løse siden det har skjedd på dugnad og i et hastig tempo. Kommunen og NTNU har en person som koordinerer tiltak på tvers av institusjonene. Godkjenning av flyktningers kvalifikasjoner må også gjennom institusjonen (i tillegg til NOKUT). Inkluderingsarbeidet til kommunen og HU-institusjoner må tilpasses det lavere nivået asylankomster i forhold til i /10 Refugees in Europe - Victoria og Kristina har deltatt på et seminar i regi av flyktninghjelpen om anmodningen fra FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om å ta imot flere kvoteflyktninger i I panelet var representanter fra EU, UNHCR, Flyktninghjelpen og kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS). KS ytret i panelet at de ønsker å ta imot flere flyktninger, Flykninghjelpen har anbefalt regjeringen det samme i forbindelse med statsbudsjettet. Til tross for disse signalene har regjeringen valgt i statsbudsjettet å ta imot færre flyktninger fordi de vil prioritere integreringen til de som allerede er her gjennom å se på bl.a introduksjonsprogrammet. Se relevante mediesaker sider

18 /10 "Conference on the Revised Reykjavik Declaration, the Nordic Approach on Recognition - Johannes og Kristina deltok på dette seminaret i regi av NOKUT og lærte at godkjenning av utenlandsk utdanning foregår på mange nivåer på HU-institusjoner samt hos NOKUT. Formålet med konferansen var å tilnærme seg en mer felles godkjenningsmetode landene i Norden seg imellom Komitésamling 1 etter avspark september I Trondheim - På denne komitéhelgen jobbet vi både med inkluderingshåndboken til internasjonale studenter og med punktet i mandatet om inkludering av asylsøkere og flyktninger i akademia. Vi intervjuet en gjeng internasjonale studenter til håndboken i tillegg til å sette oss inn i og kartlegge reisen asylsøkere og flyktninger med akademisk bakgrunn må gjennom for å ta en høyere utdannelse i Norge. Vi intervjuet også en flyktning med akademisk bakgrunn i forkant av samlingen. Komitésamling 2 etter avspark oktober i Oslo - Planen er å hovedsakelig jobbe med punktet om inkludering av flyktninger og asylsøkere med akademisk bakgrunn i høyere utdanning. Vi skal diskutere hvorvidt vi skal velge å kun fokusere på dette punktet fram til jul for å levere et ferdig produkt til nyåret slik at nåværende AU får tid til å jobbe med det. Vi har booket møter med Kamzy, varaordfører i Oslo og Hero. Vi har funnet en del ressurser og skal begynne å skrive på et dokument med tiltak om inkludering av flyktninger og asylsøkere med akademisk bakgrunn. Takk for oppmerksomheten! Vennlig hilsen, Victoria Walberg, Erlend Søbye Grønvold, Johannes Sommerset Bjartnes, Pia Lilleskare Lunde, Kristina Muñoz Ledo Klakegg. Vedlegg 3 til sak SST /18: Rapport fra Internasjonal komité (IK) side 2

19 18 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 4: RAPPORT FRA LÆRINGSMILJØPOLITISK KOMITÉ (LMPK) Komiteen har hatt komitehelg 29. september til 1. oktober i Oslo. Arbeid med mandatet Bistå i arbeidet med å danne et nasjonalt nettverk for studentrepresentanter i læringsmiljøutvalg. Da AU har gått bort fra å arrangere en læringsmiljøkonferanse, som en kickstart og et utgangspunkt for nettverk, hadde vi en diskusjon på om dette var noe komiteen er villig til å gjøre likevel. Komiteen har flere forslag til vinklinger en konferanse kunne tatt - det faglige aspektet, men også eksempelvis innflytelsesmakten LMU-ene har og hvordan bruke den. Likevel kom vi raskt frem til at en konferanse ville kreve mye av komiteen og at vi ville hatt en liten tidsramme for gjennomføringen. Argumentene AU veide hadde også påvirkning på vårt valg, da eksempelvis LMU-ene nå skal evalueres nasjonalt. Vi har deretter diskutert hvordan vi på andre måter kan bistå i dannelse av et nasjonalt nettverk. Vi vil lage en kursrekke av små opplæringsvideoer med refleksjonspunkter som både kan presenteres som en kampanje eller fungere som ren engasjerende/opplærende ressurser for representanter i LMU-ene. Dette skal være et lavterskeltilbud for LMU-representantene, spesielt med tanke på institusjoner der representanter nå må fly for å treffes. Målet er at tilbudet skal kunne bistå til refleksjon rundt tematikker som må diskuteres og at eksempelvis Facebook-gruppen forrige LMPK startet kan brukes til dette. Det skal være lett å prioritere. Kontakt med medlemsslagene, ikke minst med tanke på utskiftningen og oversikten over LMU-representantene, vil være avgjørende om tilbudet skal komme til nytte i flere perioder. Vi ønsker at en LMU-håndbok og videoene skal henge sammen og har tatt opp håndboken fjorårets LMPK lagde, samt vært i kontakt med Universell som er i gang med en revidering av deres mer strukturelle håndbok for LMU-ene. Dette har vi også sett i sammenheng med vårt andre punkt; Jobbe med kompetanseheving på læringsmiljøpolitikk i organisasjonen, i samarbeid med AU. Vi har startet å velge tematikker vi ønsker å belyse og vil lage videoer som kan brukes på NSOs arrangement, i kursgruppa og hos medlemslag. Disse skal også være mulig å bruke flere år og likevel være aktuelle. Utrede tiltak mot mobbing og trakassering i høyere utdanning. Komiteen har startet arbeid med å innhente informasjon/rapporter/handlingsplaner mm. Vi har blant annet uttrykt ønske om et møte med involverte i rapporten fra Agder. Ekstra: Plattform for Mangfold, inkludering og likestilling. Etter det under SST1 ble uttrykt ønske om at LMPK skal gi innspill til MIL-plattformen har vi gjennomgått plattformen og skrevet et notat med innspill til både innhold og form. Eksempelvis savner vi politikk om rettigheter til studenter med barn og andre omsorgsoppgaver, diskriminering 2 sider

20 på bakgrunn av alder og mer politikk på tilrettelegging. Vi har tatt kontakt med VLPK om å få en prat om plattformen. Oversikt over interne møter oktober Deltakelse oktober Universellkonferanse. Tre av komiteens medlemmer delta på den nasjonale konferansen Inkluderende Læringsmiljø i Trondheim. Ane representerer LMPK og Julie og Lars Bjørnar drar med sine respektive institusjoner. Deltakelse oktober Høstkonferanse november november Mvh. LMPK Ane Larsen Mjøen, Henriette Vågen Aase, Julie Iversen, Lars Bjørnar Vist, Rebekka Opsal. Vedlegg 4 til sak SST /18: Rapport fra Læringsmiljøpolitisk komité (LMPK) side 2

21 20 SST /18 Rapporter vedlegg VEDLEGG 5: RAPPORT FRA VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITÉ (VLPK) Komitésamling 1 og endringer i VLPK Komiteen hadde allerede ved Avspark satt plan for komitésamlinger og vi visste vi ved første samling ville være fire istedenfor fem medlemmer. Dette endret seg da leder av komiteen dessverre måtte trekke seg fra vervet og vi ble værende tre medlemmer som samlet oss for oppstart og arbeid innen vårt mandat. VLPK var representert i møte med FRI og Wenche Fredriksen for å lære mer om mangfoldsperspektivet da det er en stor sannsynlighet for revisjon av plattform. Samlingen var strategisk lagt samme helg som SST 1 og Jørgen Gunderengen trådte inn som observatør for VLPK mens resten av komiteen startet arbeid med Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitisk plattform (MIL). Etter oppfordring fra AU og SST har VLPK begynt et dypdykk inn i MIL der vi ser nærmere på nødvendige innholdsmessige endringer. Utgangspunktet til VLPK er at vi vil åpne plattformen til å bruke et mer inkluderende språk og ha bredere definisjoner på hva vi mener mangfold er. Vi deler arbeidet i følgende punkter: Hva mener NSO mangfold er? Hva mener NSO om inkludering av mangfoldet på individnivå? Hvordan skal NSO påvirke og endre mangfoldets plass eksternt? Hvordan skal NSO påvirke og endre mangfoldets plass internt? VLPK har drøftet muligheten for nødvendige strukturelle endringer internt, men skal bearbeide disse tankene videre med Jonas Strisland for å komme til en enighet rundt hva som er nødvendig for å sikre en god debatt på landsmøtet. 1 sider

22 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Protokollsaker Vedlegg til saken: 1. Protokoll sentralstyremøte /18 (kun elektronisk) 1 2. Protokoller arbeidsutvalget (kun elektronisk) 2 4 PROTOKOLLSAKER FORMÅL Godkjenne protokollen fra sentralstyremøte /18 og ta arbeidsutvalgets protokoller til orientering SAKSPRESENTASJON For å spare papir og porto er protokollene ikke utskrevet, men heller gjort tilgjengelig elektronisk på student.no/dokumenter INNSTILLING Protokollen fra sentralstyremøte /18 godkjennes. Protokollene fra arbeidsutvalgets møter, AU05-17/18 til AU09-17/18, tas til orientering. 1 Protokoll SST1-17/18: 2 Protokoller AU05-17/18 til AU09-17/18: SST /18 Protokollsaker 1 sider

23 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Resolusjoner 22 1 RESOLUSJONER 2 3 FORMÅL Behandle innkomne forslag til resolusjoner SAKSPRESENTASJON En resolusjon er en uttalelse som konkretiserer og supplerer Norsk studentorganisasjons (NSO) politikk på et bestemt område. Forslag til resolusjoner sendes nso@student.no. Frist for å foreslå resolusjoner til behandling er 29. oktober INNSTILLING Innstilling legges frem i møtet. SST /18 Resolusjoner 1 sider

24 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Valgkomiteen Saksnummer SST /18 Gjelder Valg av vedtektskomite 23 1 VALG AV VEDTEKTSKOMITE 2 3 FORMÅL Velge medlemmer til Norsk studentorganisasjons (NSO) vedtektskomite (VTK) SAKSPRESENTASJON Vedtektene 1 er det øverste styringsdokumentet til NSO. Her reguleres alt fra formålet med NSO til måten organisasjonen er bygd opp, og hvem som tar hvilke beslutninger. Fra vedtektenes 11.2 Vedtekteskomite: Vedtektskomiteen skal motta alle forslag til endringer av vedtektene og innstille disse til landsmøtet. Vedtektskomiteen kan om nødvendig fremme omforente forslag. Vedtektskomiteen består av tre personer. Valgkomiteen innstiller på et helhetlig forslag til vedtektskomite, jf. vedtektenes Valget gjennomføres som preferansevalg. En stiller til vedtektskomiteen ved å fylle ut et elektronisk kandidatskjema på student.no 2 innen søndag 29. oktober Alle innkomne kandidatpresentasjoner gjøres tilgjengelig på student.no INNSTILLING Valgkomiteens innstilling til vedtektskomite legges frem på møtet. 1 NSOs vedtekter: 2 Kunngjøring av valget til vedtektskomiteen: SST /18 Valg av vedtektskomite 1 sider

25 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Valgkomiteen Saksnummer SST /18 Gjelder 24 Supplering av leder til velferds- og likestillingspolitisk komite 1 SUPPLERING AV LEDER TIL VELFERDS- OG LIKESTILLINGSPOLITISK KOMITE FORMÅL Supplere en leder til velferds- og likestillingspolitisk komite (VLPK) i Norsk studentorganisasjon (NSO) SAKSPRESENTASJON Helene Vedal har orientert NSO om at hun har trukket seg som leder av velferds- og likestillingspolitisk komite. Når medlemmer av de politiske komiteene trekker seg, rykker ordinært høyest prioriterte vara opp til fast plass i komiteen. Lederne for komiteene er imidlertid valgt separat på landsmøtet og må derfor suppleres av sentralstyret, jf. vedtektenes 13.6 Suppleringsvalg. Fra vedtektenes kapittel 7 Politiske komiteer: 7.2 Sammensetning Hver av de politiske komiteene består av fem personer, leder og fire medlemmer. Komiteene skal ha tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Høyest prioriterte vara rykker opp til fast plass dersom et medlem aktivt trekker seg fra komiteen før valgperioden er over. Valg av politiske komiteer er regulert i Myndighet De politiske komiteene skal høres i saker som vedrører komiteens ansvarsområde. Komiteene kan selv konstituere en nestleder. De politiske komiteene rapporterer til sentralstyret. Valgkomiteen innstiller til sentralstyret ved suppleringsvalg på leder til de politiske komiteene, jf. vedtektenes Valget gjennomføres som preferansevalg. En stiller til leder til velferds- og likestillingspolitisk komite ved å fylle ut et elektronisk kandidatskjema på student.no 1 innen 29. oktober Alle innkomne kandidatpresentasjoner gjøres tilgjengelig på student.no. 1 Kunngjøring av suppleringsvalget til leder av VLPK: SST /18 Supplering av leder til velferds- og likestillingspolitisk komite 2 sider

26 INNSTILLING Valgkomiteens innstilling på leder til velferds- og likestillingspolitisk komite legges frem på møtet. SST /18 Supplering av leder til velferds- og likestillingspolitisk komite side 2

27 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder 26 Motsetninger i plattform om organisering av UHsektoren Diskusjonssak Vedlegg til saken: 1. Plattform om organisering av UH-sektoren 2. Protokoll fra LM7, kun endringsforslag denne plattform (kun elektronisk) 1 3. Forrige plattform om organisering og dimensjonering av høyere utdanning (kun elektronisk) 2 4. Prinsipprogram for Norsk studentorganisasjon (kun elektronisk) MOTSETNINGER I PLATTFORM OM ORGANISERING AV UH-SEKTOREN DISKUSJONSSAK FORMÅL Diskutere om sentralstyret (SST) er enig med arbeidsutvalget (AU) i at plattform om organisering av UH-sektoren har motstridende politikk. Om SST eventuelt enig i AU sin tolkning er det ønskelig å diskutere hvilke punkter i plattformen som kan tolkes som motstridende og eventuelt hva man ønsker å gjøre videre med plattformen. Denne diskusjonen er ikke en omkamp, men en diskusjon om hvordan innholdet i plattformen skal håndteres SAKSPRESENTASJON Plattform om organisering av UH-sektoren kan etter arbeidsutvalgets oppfatning være selvmotsigelser på noen tematikkområder gjør at AU opplever den som noe utfordrende å bruke som arbeidsverktøy. På bakgrunn av kommunikasjon med kontrollkomiteen ønsker AU å løfte saken til SST. Plattformer er vedtatt av landsmøtet (LM) og SST vil derfor ikke ha noen formel mulighet til å gjøre endringer i plattformen. Hvis SST er enig med AU sin oppfatning av plattformen er det derfor ønskelig med innspill til hvordan AU kan jobbe med plattformen og hva SST eventuelt kan tenke seg å gjøre videre i prosessen VURDERING Sett gjennom de overordnede linjene i plattformen kan det oppfattes som om plattform for organisering av UH-sektoren har noen uoverensstemmelser som kan virke selvmotsigende. Arbeidsutvalget (AU) ønsker her å trekke frem de mest tydelige eksemplene. 1 Protokoll fra LM7: 2 Forrige plattform om organisering og dimensjonering: 3 Prinsipprogram for NSO: SST /18 Motsetninger i plattform om organisering av UH-sektoren Diskusjonssak 3 sider

28 Motsetningene er referert til gjennom linjenummer i vedlegg 1, plattform om organisering av UHsektoren. Fagleg profil og institusjonell autonomi Innenfor dette kapittelet ligger spørsmålene hovedsakelig knyttet til om det vil være en motsetning til det landsmøtet (LM) mente med autonomi og selvstyring. Plattformen definerer ikke hva NSO mener at autonomi er. I forbindelse med spørsmål om autonomi understreker plattformen innledningsvis at «autonomien til institusjonane er svært viktig for å sikra fri forsking og god utdanning.» At institusjonell autonomi er viktig virker for AU som en gjennomgående tematikk i NSO. NSO sitt prinsipprogram (vedlegg 4) underbygger dette. Prinsipprogrammet er overordnet øvrige politiske dokumenter i NSO. Prinsipprogrammet sier blant annet at: «Institusjonens akademiske autonomi er viktig for å bygge opp om den frie, kritiske forskningen og utdanningen. Den frie forskningen og utdanningen er verdifull for samfunnet gjennom kontinuerlig å utvikle samfunnet og kritisk vurdere samfunnets organer» og at «Hver enkelt institusjon bør kunne prioritere områder som de ønsker å satse på gjennom sine strategier. For å sikre bredde i forskningen må det allikevel være nok frie midler og stillinger til at en betydelig andel forskere har mulighet til å forske på områder som ikke er innenfor disse satsingene» (se vedlegg 3. kapittelet institusjonenes autonomi). I plattformen understrekes det at autonomi er viktig. Se blant annet linje som er tydelig på at institusjonen selv skal bestemme når det kommer til fagmiljø, studieprogramportefølje og arbeidsdeling. Dette kan derimot tolkes som motstridende med det som trekkes frem på linje 73-76: «Den faglege profilen skal spissast inn mot nokre utvalde område som vert avgjort politisk av Stortinget etter eit heilskapsomsyn, men der institusjonane sjølv gjev si anbefaling i form av innspel til departementet på faglege styrkar og satsingsområder» Noe av det samme kan ses på linje 86-91, der plattformen sier at departementet skal stille tydelige krav og tildele insentiver i forbindelse med samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK). I plattformen spesifiseres det på linje også at «nasjonale styresmakter skal sette rammer for utdanningstilboda slik at ikkje institusjonane kan oppretta nye studium som er utanfor profilen og samfunnsoppdraget til institusjonen». Avsnittet på linje sier også at styresmakter kan slå sammen fagmiljøer dersom institusjonen ikke er villige til å spisse fagmiljøene i henhold til den politiske strategien til Stortinget, eller har nok kandidater. Om ikkje institusjonane er villige til å spissa fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, og dessutan nasjonale og internasjonale behov for kandidatar, kan samlinga av fagmiljø gjerast gjennom politisk avgjerd. Politisk bestemd samling av fagmiljø skal gjerast gjennom gradvis avvikling av studieplassane slik at verken institusjonen, dei fagleg tilsette eller studentane som er teke opp på studiet vert unødig skadelidande. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle avviklingsplaner og kan i ytste konsekvens setja i verk sanksjonar for institusjonar som ikkje gjennomfører SAK etter politisk intensjon. (Linje ) Nasjonalt ansvar Plattformens innledning på linje og avsnittet på linje understreker at nasjonalt ansvar skal tidledeles små, sårbare og/eller svake fagmiljøer. Disse miljøene skal tildeles midler og kunne SST /18 Motsetninger i plattform om organisering av UH-sektoren Diskusjonssak side 2

29 bruke tittelen nasjonalt ansvar. I kapittelet nasjonalt ansvar (linje ) sier man derimot også at nasjonalt ansvar skal kunne tildeles for å styrke miljøer som allereie er gode: «Nasjonalt ansvar for fagområde kan tildelast institusjonar av Kunnskapsdepartementet for å styrkja fagmiljø som allereie er gode eller som eit verkemiddel for å verna fagområde og utdanningar som er skjøre, men som er essensielle for utvikling av kunnskapssamfunnet» (Linje ). AU er usikre på om dette er en motsetning eller om dette skal regnes som vedtatt politikk. Det er ingen motsetning mellom dette i seg selv, men sett opp mot debatten på landsmøtet er det ønskelig med innspill fra SST. Spørsmål til diskusjon 1. Mener SST at plattformen er selvmotsigende? 2. Hvilke punkter i plattformen mener man er motstridene? Dersom SST mener at plattformen er selvmotsigende ønskes det vider at man diskuterer: 3. Hva ønsker SST eventuelt å gjøre videre med saken? 4. Hva tenker SST eventuelt vil være mulige måter for å skape klarhet i NSO sin politikk ved lignende tilfeller? INNSTILLING Det fattes ikke vedtak i diskusjonssaker. SST /18 Motsetninger i plattform om organisering av UH-sektoren Diskusjonssak side 3

30 29 SST /18 Motsetninger i Plattform om organisering av UH-sektoren Diskusjonssak vedlegg 1 2 VEDLEGG 1: PLATTFORM OM ORGANISERING AV UH-SEKTOREN Revidert på NSOs landsmøte 2017, 26. mars INNLEIING Institusjonslandskapet består av både store og små institusjonar, der mange strekk seg over store geografiske avstandar. Dette skapar både høve og utfordringar knytt til kvalitetsarbeidet ved institusjonane. Institusjonane må sørgja for god arbeidsdeling både mellom interne campusar og kvarandre. Fagmiljøa skal vera sterke nok til å driva vitskapleg arbeid og utdanning på høgt nivå. Norske utdanningsinstitusjonar skal kunna konkurrera med dei beste internasjonale institusjonane, både innan forsking og utdanning. Autonomien til institusjonane er svært viktig for å sikra fri forsking og god utdanning. Det krev at finansieringssystemet har ein høg basiskomponent som gjev institusjonane føreseielege arbeidsforhold. Departementet kan driva styring gjennom insentiv i resultatkomponenten, utviklingsavtaler med kvar enkelt institusjon og andre enkelttiltak. For å oppretthalda sårbare fagmiljø skal departementet kunna tildela nasjonalt ansvar. Enkelte institusjonar kan få slikt ansvar for å sikra vidareføring av forskingsarbeid og å betra rekrutteringa til fagområdet HØGARE UTDANNING OG SAMANHENG MED RESTEN AV UTDANNINGSSYSTEMET Funksjonen til høgare utdanning i det norske utdanningssystemet er å vera et forskings- og utviklingsbasert tilbod etter vidaregåande skule, for å utdanna personar til ein høgare og lengre grad som er retta inn mot bestemde profesjonar, disiplinar, og/eller som femnar fleire fagområde. Både bachelor- og mastergradar ved universitet og høgskular skal legge til rette for og utvikla kompetanse til vidare forskarutdanning og forskarkarriere, i tillegg til å førebu studentar på det vanlege arbeidsliv. For å sikra at nye bachelorstudentar ved studiestart ikkje opplever å møte ein studiesituasjon som er framandt med tanke på studiemetodar og studieplanlegging, må vidaregåande skule sørgja for å førebu elvene sine til vidare studiar. Det er difor viktig at skuleleiarar ved vidaregåande skular, og leiarar ved universitet og høgskular, har eit godt samarbeid om kva for ein kvardag som møter studentar i høgare utdanning. Høgare utdanning er ikkje, og skal ikkje vera, det einaste alternativet til vidare studium etter vidaregåande. Det er viktig at UH-sektoren og fagskulesektoren har gode samarbeidsordningar for å sørgja for at studietilboda er komplementære, og for at ein fungerer godt saman der studium har nære koplingar eller overlappar. Vi treng gode og fagleg forsvarlege overgangsordningar frå fagskole til høgare utdanning. Det kan vera føremålstenleg med eit samarbeidsnettverk der både fagmiljøa ved fagskulane og fagmiljøa ved universitet og høgskular deltek for å diskutera korleis å gjera overgangsordningane best mogleg. NSO meiner det er viktig at fagskuleutdanningar gjev fagskulepoeng. Det skal bidra til å verna fagskolane sin eigenart og for å unngå misvisande og utydelig informasjon til studiesøkarar. Det skal vera mogleg for fagskuler å melda seg inn i ein studentsamskipnad dersom det er ynskt av studentane og institusjonen sjølv. Fagskulestudentar skal ha same rettar til studiestøtte hos Statens lånekasse for utdaning som studentar i høgare utdanning. Fagskulestudentar skal òg ha same rettar til organisering av studentdemokrati og studentmedverknad som studentar i høgare utdanning. 7 sider

31 NSO oppfordrar fagskulane, universiteta og høgskulane til å inngå avtaler om godkjenning av relevante utdanningar. Det skal likevel vera opp til kvart enkelt universitet og høgskule å vurdera søkarar med fagskule. Dei ulike delane av det norske utdanningssystemet må utviklast og vert kontrollert slik at dei stemmer overeins med krava som Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) set til læringsutbytte i studium på dei ulike nivåa. Det er essensielt for ein fungerande heilskap at utdanningssystemet består av delar som er i tråd med dei nivåa i NKR dei er plassert til, slik at ingen av delane i utdanningssystemet konkurrerer med kvarandre eller synar seg som uklare med tanke på kva for utdanningar dei gir, kva kompetansen kan verta brukt til, og kva dei kvalifiserer til vidare FAGLEG PROFIL OG INSTITUSJONELL AUTONOMI Fagmiljø og samansetning Institusjonane må ha ei fagleg sammensetning som gjer muleg og stimulerer til god integrasjon mellom forskingsaktiviteten til institusjonen og utdanningstilbod. Difor meiner NSO at institusjonane bør sjå på korleis ein kan samla sine fagmiljø for å gjera dette muleg. NSO meiner at ei samling av fagmiljø skal baserast på vurderingar av fagleg kvalitet og langsiktige behov. Institusjonane skal kartleggja korleis fagmiljøane best kan dimensjonerast, og institusjonane sjølv skal kunne redusera eller avvikla miljø der det er føremålstenleg. Sett i lys av store endringar i institusjonslandskapet er det samfunnsoppdraget til ein institusjon å levera relevant utdanning som gjev høgt kompetente kandidatar. I lys av dette skal studieprogramporteføljen hos institusjonane vera dynamiske. Slik kan institusjonar imøtekoma både samfunnet og behovet til næringslivet for relevant utdanning av høg kvalitet, både regionalt og nasjonalt. Difor meiner NSO at institusjonane kontinuerleg må sjå på studieprogramporteføljen, og sørgja for å utvikla høg kvalitet i alle studieprogram som vert tilbode. Dette inkluderer både opprettinga av nye, forbetring av eksisterande og utfasing av eksisterande studieprogram, då særleg studieprogram og fagmiljø som vert vurdert til å vera utanfor dei faglege profila deira. Arbeidsdeling skal skje ved smarbeid mellom utdanningsinstitusjonane. Nasjonalt ansvar skal vera eit politisk styrt ansvarsområde som kan tildelast ein enkelt institusjon for å ivareta og oppretthalda mindre og sårbare studieprogram. NSO meiner at det skal vera faglege grunngjevingar for å tildela ein institusjon nasjonalt ansvar. Det skal òg vera økonomiske støtteordningar som gjer det mogleg å sørgja for høg kvalitet, sterke fagmiljø og rekruttering til desse studieprogramma. Alle utdanningsinstitusjonar skal ha ein tydeleg, spissa profil, og denne skal vera grunnlag for dialogen som Kunnskapsdepartementet har med institusjonane. Den faglege profilen skal spissast inn mot nokre utvalde område som vert avgjort politisk av Stortinget etter eit heilskapsomsyn, men der institusjonane sjølv gjev si anbefaling i form av innspel til departementet på faglege styrkar og satsingsområder. Utdanninga ved institusjonane skal ha samanheng med forsking som vert utført ved institusjonen. Det inneber at institusjonane må ha ei fagleg samansetning som gjer muleg og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskingsaktivitet og utdanningstilbod. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon NSO meiner det er ønskeleg med ein større arbeidsdeling i universitets- og høgskulesektoren og meiner dette vil vera positivt for å styrkja og samla fagmiljøa i større grad. Dersom norske Vedlegg 1 til sak SST /18: Plattform om organisering av UH-sektoren side 2