Sentralstyret Sakspapir

Transkript

1 Sentralstyret Sakspapir Møtedato Ansvarlig Arbeidsutvalget Saksnummer SST /18 Gjelder Tolkning av plattform om organisering av UHsektoren Vedlegg til saken: 1. Politisk plattform om organisering av UH-sektoren 2. Merknad til politisk plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren 3. Sak om mulige motsetninger i plattform for organisering av UH sektoren, sakspapir til SST2 2017/ Tidligere versjon av plattform om organisering og dimensjonering 5. Prinsipprogram Uttalelse fra NSOs kontrollkomité om muligheter i saken 7. Protokoll fra LM 7 (kun elektronisk) 10 TOLKNING AV PLATTFORM OM ORGANISERING AV UH-SEKTOREN FORMÅL Sentralstyret tolker de deler av plattformen som er motstridig og beslutter hva som skal være gjeldende SAKSPRESENTASJON Under Sentralstyremøte /2018 (SST2) ble spørsmålet om plattform for organisering av Universitets- og høgskolesektoren hadde motsetninger som kunne tolkes som stridige med seg selv og med prinsipprogrammet løftet. Sentralstyret (SST) fremsto som svært enige i at plattformen var motstridende med seg selv og prinsipprogrammet. Det ble forespurt at Arbeidsutvalget (AU) skulle komme tilbake til SST med en tolkningssak, der SST ytret et ønske om å fatte et tolkningsvedtak, etter innstilling fra AU. De ulike motsetningene som finnes i dagens plattform er synliggjort i vedlegg 3. Som er sakspapiret som ble sendt ut til SST2. Vedlagt ligger også en uttalelse om saken fra Kontrollkomiteen (KK) (vedlegg 6). Dokumentet skisserer KK sine meninger om saken som ble lagt frem under debatten på SST2. Dette er en tolkning og SST står fritt til å overprøve denne. Hvordan fungerer plattformen i dag: Under SST2 ble det ytret et ønske om en avklaring fra AU om hvordan vi arbeider med dagens plattform. Norsk studentorganisasjon (NSO) sine politiske plattformer anses hovedsakelig som interne dokumenter, med interne menes NSOs medlemmer, faglige komiteer, fagrådet og AU. Arbeidsutvalget bruker generelt sett de politiske plattformene som veiledere for å kunne mene ting i høringsuttalelser, media og møter. SST2 viste stor enighet rundt at AU ikke kan sende tydelige signaler og uttalelser med utgangspunkt i dagens plattform. AU har også til tider merket seg at eksterne interessenter som media eller politikere også leser politikken til NSO. SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren 3 sider

2 Selvmotsigende politikk kan potensielt føre til at det sendes ulike signaler ut i sektoren avhengig av hvem som til enhver tid sitter i AU. Dette er problematisk da vi vet at gjennomslag kommer gjennom å være konsistent over tid. Dersom man skal kunne formidle den samme politikken over tid på en så presis måte som mulig, ønsker AU at det i denne saken fattes et vedtak. SST2 ønsket også at AU skulle tydeliggjøre hvilke deler av plattformen som det var vanskeligst å forholde seg til per dags dato. Her ønsker AU å vise til revidering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som et eksempel. I forbindelse med innspillsrunden til revideringen kunne man muligens ha ment mer om hva regjeringen burde prioritere. Derimot er det nå de fremtidige situasjonene vi er mest bekymret for, da det er begrenset hva vi kan mene om for eksempel tildeling av studieplasser, satsning på miljøer og tildeling av midler slik plattformen i dag. Et annet problem som har vist seg er at enkelte politikere leser NSO sin politikk. I denne forbindelsen har sentrale politikere påpekt at NSO har noe utydelig politikk når det kommer til omorganisering av sektoren. Lignende situasjoner kan trolig forekomme og AU mener derfor at det er viktig å synliggjøre vedtaket i plattformen. Politikk som er lik som i plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren Det ble bedt om at AU under sist møte skulle vise hvilken politikk som er stridig og står igjen i plattformen fra den tidligere plattformen Plattform om organisering og dimensjonering av UHsektoren (Vedlegg 4), som nå ble revidert under landsmøtet i Alle de problematiske delene som trekkes frem i vedlegg 4 er momenter trukket frem som motsettende i politikken (Se linje: 40-43, 70-71, 74-80, vedlegg 4). I forbindelse med diskusjonen om den nyeste politikken skal legges til grunn, kan SST også se på protokoll fra landsmøtet i 2017 (vedlegg7). Det ble sendt inn flere endringsforslag, (se endringsforslag nr. 47,9,48,49) som gikk på å endre den delen av plattformen som er trukket frem som stridige. Linje: 37-80, i vedlegg 4, disse forslagene ble avvist av landsmøtet. Flertallet i redaksjonskomiteen innstilte også på at alle forslagene skulle avvises VURDERING Det var klar enighet i SST om at plattformen er i strid med seg selv og at det skal fattes et tolkningsvedtak i saken. AU mener det er hensiktsmessig at SST tar en diskusjon om plattformen er stridig med prinsipprogrammet, eller kun stridig med sitt eget innhold. AU er enige med KK om at politikken må anses som ugyldig hvis den er stridig med prinsipprogrammet. Dersom SST kun mener plattformen eller deler av plattformen er stridig med seg selv, ønsker AU at SST foretar en aktiv tolkning av hvilken politikk som kan anses som mer tungtveiende. AU mener det vil være særlig viktigere å synliggjøre motstridende momenter i dokumentet dersom SST tolker politikken som stridende med prinsipprogrammet, da politikken burde anses som ugyldig. Er plattformen stridig med prinsipprogrammet? Det presiseres at AU har foretatt en aktiv tolkning av NSO sitt prinsipprogram (vedlegg 5), NSO sin plattform om organisering av UH-sektoren (vedlegg 4) og kommet frem til at politikken bør anses som motstridende. SST har rett til å overprøve dette. AU mener at man kan legge hele kapittelet om autonomi fra prinsipprogrammet til grunn og stille spørsmål rundt stridigheten, men mener særlig at setningen «Hver enkelt institusjon bør kunne prioritere områder som de ønsker å satse på gjennom sine strategier.» (NSOs prinsipprogram, vedlegg 5. Linje 65-66), gjør at politikken må betraktes som stridende med følgende setninger fra plattformen: SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren side 2

3 Den faglege profilen skal spissast inn mot nokre utvalde område som vert avgjort politisk av Stortinget etter eit heilskapsomsyn, men der institusjonane sjølv gjev si anbefaling i form av innspel til departementet på faglege styrkar og satsingsområder (linje 73-76). Nasjonale styresmakter skal sette rammer for utdanningstilboda slik at ikkje institusjonane kan oppretta nye studium som er utanfor profilen og samfunnsoppdraget til institusjonen (linje ). Om ikkje institusjonane er villige til å spissa fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, og dessutan nasjonale og internasjonale behov for kandidatar, kan samlinga av fagmiljø gjerast gjennom politisk avgjerd. Politisk bestemd samling av fagmiljø skal gjerast gjennom gradvis avvikling av studieplassane slik at verken institusjonen, dei fagleg tilsette eller studentane som er teke opp på studiet vert unødig skadelidande. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle avviklingsplaner og kan i ytste konsekvens setja i verk sanksjonar for institusjonar som ikkje gjennomfører SAK etter politisk intensjon (linje ) Det er AU sin tolkning at det faktum at det står «skal» og trekkes frem svært tydelig at staten skal ha styresmakt kan dette ikke ses på som i overenstemmelse med det prinsipprogrammet slår fast, selv om det kun står «bør». SST sin tolkningsrett Det er AU sin tolkning at SST er valgt som det politiske organet som skal styre mellom landsmøtene. AU sin tolkning er at dette innebærer å tolke NSO sin politikk, som også må innebære å tolke politikken i NSO sine plattformer. Under sist SST ble det diskutert å legge til grunn den nyeste politikken som ble tatt inn under sist LM og se bort fra de motstridende linjene siden de «står igjen» fra den tidligere plattformen. AU ønsker å presisere at vi ikke mener dette er et hensiktsmessig vedtak i denne saken og ønsker at SST skal forholde seg til den politiske myndigheten de har blitt gitt av LM og foreta en aktiv tolkning. FORSLAG TIL VEDTAK Med utgangspunkt i AU sin tolkning av dokumentene, ønsker AU et vedtak som gir NSO sine politiske organer (AU, SST, politiske komiteer og fagrådet), fullmakt til å se bort fra de nevnte delene av plattformen og at disse delene ikke burde betraktes som «gyldig politikk». AU mener det på prinsipielt grunnlag ikke er ønskelig å løfte plattformen på LM. Det finnes flere dokumenter som i dag er selvmotsigende og AU antar at det kan oppleves som om sentralleddet prøver å ta omkamper om man løfter plattformen igjen INNSTILLING Sentralstyrets merknad til politisk plattform om organisering av UH-sektoren vedtas. (se vedlegg 2) SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren side 3

4 SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren vedlegg VEDLEGG 1: POLITISK PLATTFORM OM ORGANISERING AV UH- SEKTOREN INNLEIING Institusjonslandskapet består av både store og små institusjonar, der mange strekk seg over store geografiske avstandar. Dette skapar både høve og utfordringar knytt til kvalitetsarbeidet ved institusjonane. Institusjonane må sørgja for god arbeidsdeling både mellom interne campusar og kvarandre. Fagmiljøa skal vera sterke nok til å driva vitskapleg arbeid og utdanning på høgt nivå. Norske utdanningsinstitusjonar skal kunna konkurrera med dei beste internasjonale institusjonane, både innan forsking og utdanning. Autonomien til institusjonane er svært viktig for å sikra fri forsking og god utdanning. Det krev at finansieringssystemet har ein høg basiskomponent som gjev institusjonane føreseielege arbeidsforhold. Departementet kan driva styring gjennom insentiv i resultatkomponenten, utviklingsavtaler med kvar enkelt institusjon og andre enkelttiltak. For å oppretthalda sårbare fagmiljø skal departementet kunna tildela nasjonalt ansvar. Enkelte institusjonar kan få slikt ansvar for å sikra vidareføring av forskingsarbeid og å betra rekrutteringa til fagområdet HØGARE UTDANNING OG SAMANHENG MED RESTEN AV UTDANNINGSSYSTEMET Funksjonen til høgare utdanning i det norske utdanningssystemet er å vera et forskings- og utviklingsbasert tilbod etter vidaregåande skule, for å utdanna personar til ein høgare og lengre grad som er retta inn mot bestemde profesjonar, disiplinar, og/eller som femnar fleire fagområde. Både bachelor- og mastergradar ved universitet og høgskular skal legge til rette for og utvikla kompetanse til vidare forskarutdanning og forskarkarriere, i tillegg til å førebu studentar på det vanlege arbeidsliv. For å sikra at nye bachelorstudentar ved studiestart ikkje opplever å møte ein studiesituasjon som er framandt med tanke på studiemetodar og studieplanlegging, må vidaregåande skule sørgja for å førebu elvene sine til vidare studiar. Det er difor viktig at skuleleiarar ved vidaregåande skular, og leiarar ved universitet og høgskular, har eit godt samarbeid om kva for ein kvardag som møter studentar i høgare utdanning. Høgare utdanning er ikkje, og skal ikkje vera, det einaste alternativet til vidare studium etter vidaregåande. Det er viktig at UH-sektoren og fagskulesektoren har gode samarbeidsordningar for å sørgja for at studietilboda er komplementære, og for at ein fungerer godt saman der studium har nære koplingar eller overlappar. Vi treng gode og fagleg forsvarlege overgangsordningar frå fagskole til høgare utdanning. Det kan vera føremålstenleg med eit samarbeidsnettverk der både fagmiljøa ved fagskulane og fagmiljøa ved universitet og høgskular deltek for å diskutera korleis å gjera overgangsordningane best mogleg. NSO meiner det er viktig at fagskuleutdanningar gjev fagskulepoeng. Det skal bidra til å verna fagskolane sin eigenart og for å unngå misvisande og utydelig informasjon til studiesøkarar. Det skal vera mogleg for fagskuler å melda seg inn i ein studentsamskipnad dersom det er ynskt av studentane og institusjonen sjølv. Fagskulestudentar skal ha same rettar til studiestøtte hos Statens lånekasse for utdaning som studentar i høgare utdanning. Fagskulestudentar skal òg ha same rettar til organisering av studentdemokrati og studentmedverknad som studentar i høgare utdanning. 7 sider

5 NSO oppfordrar fagskulane, universiteta og høgskulane til å inngå avtaler om godkjenning av relevante utdanningar. Det skal likevel vera opp til kvart enkelt universitet og høgskule å vurdera søkarar med fagskule. Dei ulike delane av det norske utdanningssystemet må utviklast og vert kontrollert slik at dei stemmer overeins med krava som Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) set til læringsutbytte i studium på dei ulike nivåa. Det er essensielt for ein fungerande heilskap at utdanningssystemet består av delar som er i tråd med dei nivåa i NKR dei er plassert til, slik at ingen av delane i utdanningssystemet konkurrerer med kvarandre eller synar seg som uklare med tanke på kva for utdanningar dei gir, kva kompetansen kan verta brukt til, og kva dei kvalifiserer til vidare FAGLEG PROFIL OG INSTITUSJONELL AUTONOMI Fagmiljø og samansetning Institusjonane må ha ei fagleg sammensetning som gjer muleg og stimulerer til god integrasjon mellom forskingsaktiviteten til institusjonen og utdanningstilbod. Difor meiner NSO at institusjonane bør sjå på korleis ein kan samla sine fagmiljø for å gjera dette muleg. NSO meiner at ei samling av fagmiljø skal baserast på vurderingar av fagleg kvalitet og langsiktige behov. Institusjonane skal kartleggja korleis fagmiljøane best kan dimensjonerast, og institusjonane sjølv skal kunne redusera eller avvikla miljø der det er føremålstenleg. Sett i lys av store endringar i institusjonslandskapet er det samfunnsoppdraget til ein institusjon å levera relevant utdanning som gjev høgt kompetente kandidatar. I lys av dette skal studieprogramporteføljen hos institusjonane vera dynamiske. Slik kan institusjonar imøtekoma både samfunnet og behovet til næringslivet for relevant utdanning av høg kvalitet, både regionalt og nasjonalt. Difor meiner NSO at institusjonane kontinuerleg må sjå på studieprogramporteføljen, og sørgja for å utvikla høg kvalitet i alle studieprogram som vert tilbode. Dette inkluderer både opprettinga av nye, forbetring av eksisterande og utfasing av eksisterande studieprogram, då særleg studieprogram og fagmiljø som vert vurdert til å vera utanfor dei faglege profila deira. Arbeidsdeling skal skje ved smarbeid mellom utdanningsinstitusjonane. Nasjonalt ansvar skal vera eit politisk styrt ansvarsområde som kan tildelast ein enkelt institusjon for å ivareta og oppretthalda mindre og sårbare studieprogram. NSO meiner at det skal vera faglege grunngjevingar for å tildela ein institusjon nasjonalt ansvar. Det skal òg vera økonomiske støtteordningar som gjer det mogleg å sørgja for høg kvalitet, sterke fagmiljø og rekruttering til desse studieprogramma. Alle utdanningsinstitusjonar skal ha ein tydeleg, spissa profil, og denne skal vera grunnlag for dialogen som Kunnskapsdepartementet har med institusjonane. Den faglege profilen skal spissast inn mot nokre utvalde område som vert avgjort politisk av Stortinget etter eit heilskapsomsyn, men der institusjonane sjølv gjev si anbefaling i form av innspel til departementet på faglege styrkar og satsingsområder. Utdanninga ved institusjonane skal ha samanheng med forsking som vert utført ved institusjonen. Det inneber at institusjonane må ha ei fagleg samansetning som gjer muleg og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskingsaktivitet og utdanningstilbod. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon NSO meiner det er ønskeleg med ein større arbeidsdeling i universitets- og høgskulesektoren og meiner dette vil vera positivt for å styrkja og samla fagmiljøa i større grad. Dersom norske Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 2

6 utdanningsinstitusjonar skal kunna hevda seg internasjonalt er vi avhengige av å ha sterke og stabile fagmiljø. Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med dei andre departementa, gjera evalueringar av behovet for ulike fagmiljø på nasjonalt nivå og kartleggja korleis utdanningslandskapet kan dimensjonerast betre. Departementet skal vera tydelege i forventingane sine overfor institusjonane, slik at desse kan spissa den faglege aktiviteten sin i tråd med politisk intensjon og institusjonen sin eigne faglege prioriteringar. For å få til reelt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, meiner NSO det må utarbeidast sterkare insentiv frå politisk hold, basert på ein heilskapleg nasjonal strategi og eit finansieringssystem som fremjar kvalitet i forsking, utdanning og formidling. Dagens finansieringssystem med stykkprisfinansiering løna ikkje nasjonalt samarbeid og nasjonal mobilitet. NSO meiner dette fører til ei hemming av arbeidsdelinga i sektoren, spesielt når det kjem til valbare emne i eit studieprogram. Ei auka satsing på nasjonal mobilitet vil kunna minska behovet for at institusjonane skal tilby mange små emne og heller styrkja kvaliteten på dei emna som vert tilbydd. Tilpassing av utdanningstilbodet Økonomiske middel til å gjennomføra arbeidsdeling og konsentrasjon skal gjevast for å styrkja fagleg verksemd der behovet er godt grunngjeve, og skal ikkje tildelast for å oppnå effektiv og eintydig administrasjon og leiing i seg sjølv. NSO meiner at for mange institusjonar i dag tilbyr utdanningar innanfor same fagområde. Nasjonale styresmakter skal sette rammer for utdanningstilboda slik at ikkje institusjonane kan oppretta nye studium som er utanfor profilen og samfunnsoppdraget til institusjonen. Vidare skal styresmaktene kunna stilla aktivitetskrav til enkelte utdanningar som er spesielt viktige for å sikra kompetansen innanfor visse fagområde. Om ikkje institusjonane er villige til å spissa fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, og dessutan nasjonale og internasjonale behov for kandidatar, kan samlinga av fagmiljø gjerast gjennom politisk avgjerd. Politisk bestemd samling av fagmiljø skal gjerast gjennom gradvis avvikling av studieplassane slik at verken institusjonen, dei fagleg tilsette eller studentane som er teke opp på studiet vert unødig skadelidande. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle avviklingsplaner og kan i ytste konsekvens setja i verk sanksjonar for institusjonar som ikkje gjennomfører SAK etter politisk intensjon. NSO meiner at studiekvalitet kan definerast som i kva for ein grad utdanningsinstitusjonar legg til rette for og arbeider med at alle aspekt av studiet bidreg til å nå læringsutbyttet og måla som er sett for studiet. Tydeleg institusjonelle profil bidreg til god studiekvalitet, og nye studietilbod skal sjåast i samanheng med sektoren som heilskap. NSO meiner at inflasjon i studietilbod effektivt kan hindrast ved at institusjonane må søkja departementet om å oppretta studieprogram utanfor dei faglege profila til institusjonane. Autonomi Når det gjeld akademisk autonomi, meiner NSO at universitet og høgskular skal ha sjølvavgjerd over kva som er opptakskriteria til deira eigne studieprogram. Ein bør likevel streva etter at institusjonar som har like studium har nokolunde like opptakskriterium. Styresmaktene skal kunna setja tak på kor mange studentar ein institusjon kan ta opp innanfor eit fagområde utover det som ein har fullfinansiering til. Likevel skal institusjonen sjølv avgjera kor mange ein tek opp innanfor Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 3

7 dette taket. Organisatorisk autonomi Universitet og høgskuler skal ha kollegial leiing på alle nivå. Institusjonane skal sjølv avgjera korleis leiing vert valt eller vert tilsett. Ekstern styreleiar og eksterne styreremedlemmer skal oppnemnast av Kunnskapsdepartementet etter forslag frå institusjonen. Styra skal ha ei tredeling av makt mellom studentar, tilsette og eksterne representantar. NSO meiner at ingen gruppe skal ha fleirtal åleine. Alle gruppene skal ha minst 20 prosent representasjon. Institusjonane skal ha økonomisk autonomi til å sjølv avgjera over inntektshøva sine ut over statleg finansiering. Institusjonane skal sjølv kunna ta opp lån. Institusjonane skal ha administrativ autonomi til å sjølv avgjera over kven dei tilset. Øvrige organ og forvalting NSO meiner at etaten si styring av dei statlege institusjonane skal skje direkte mellom institusjonen og departementet. Vidare meiner vi at organ som jobbar med forvalting på oppdrag frå departementet skal ha spesialiserte arbeidsområde, med eit ikkje altfor breitt omfang. Dette er for å unngå at enkelte offentlege organ får for stort nedslagsfelt, og dermed vert for normgivande for sektoren. NSO meiner at det ikkje skal vera eit direktorat for høgare utdanning. I Noreg skal NOKUT vera eit fagleg og uavhengig statleg kvalitetssikringsorgan for høgare utdanning, i tråd med European Standards and Guidelines for Quality Assurance. NOKUT skal ha tilsyn med kvaliteten i utdanninga ved norske høgare utdanningsinstitusjonar innanfor ramma som er sett fast i lov og forskrift. NOKUT si rolle skal vera å føra tilsyn med det systematiske kvalitetsarbeidet ved institusjonen, og dessutan bidra med kompetanse og anbefalingar til institusjonane sitt kvalitetsfremmende arbeid. Organ som har oppgåver knytt til administrative og tekniske støttetenester, bør så langt som mogleg samlast. Noregs forskingsråd (NFR) si rolle skal vera å vurdera det faglege nivåa ved institusjonane i landet, tildela middel til forsking gjennom søknadsordningar, og dessutan bidra med støttefunksjonar for å heva det norske forskingsarbeidet. NOKUT og NFR skal ha eit nært samarbeid om vurdering av fagmiljøa og støtteordningar som kan bidra til betre arbeid ved institusjonane for å sjå utdanning og forsking i samanheng. Akkreditering og autonomien til institusjonane Akkreditering innanfor norsk høgare utdanning er naudsynt for å sikra at institusjonane tar hand om sine institusjonelle fullmakter, har merksemd på planlagt læringsutbytte og innrettar verksemda mot god kvalitet på forsking, utdanning og formidling. Akkreditering er ein offisiell heider og tillitsfråsegn av kompetansen til ein organisasjon og evne til å utføra angjevne oppgåver i samsvar med gjevne krav. Målet med akkreditering skal vera å sikra og framme utdanningskvalitet forstått som kvalitet og relevans på studentanes læringsutbytte. Institusjonsakkreditering og fullmakter NSO meiner at institusjonelle akkrediteringsfullmakter som følgjer institusjonskategori er ikkje er hensiktsmessig, då denne ordninga ikkje i tilstrekkeleg grad fremjar kvalitet og fokus på læringsutbytte. Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 4

8 NSO meiner at faglege fullmakter skal kunna gjevast på bakgrunn av kvaliteten til eit spesifikt fagmiljø, ved at akkrediteringsfullmakter for oppretting av nye gradar løyvast på bakgrunn av mengd akkrediterte gradar fagmiljøet har frå før. Dersom institusjonen ynskjer å oppretta ein grad utanfor eit fagmiljø med sjølvakkrediteringsrett, skal institusjonane måtta søkja Kunnskapsdepartementet, som vurderer søknaden på bakgrunn av ei sakkyndig vurdering gjort av NOKUT. Departementet skal òg vurdera søknader basert på omsyn til fagleg konsentrasjon, arbeidsdeling og samfunnsoppdrag sett i nasjonal kontekst, og korleis opprettinga av eit nytt studieprogram/fagmiljø vil påverka desse omsyna. Dette skal motverka inflasjon i studietilboda, og føra til ein meir spissa sektor i tråd med NSOs ambisjonar om ein konsentrert og arbeidsdelt sektor som fremjar kvalitet. Institusjonskategoriar Fusjonane i sektoren har ført til ei annan dimensjonering av utdanningsinstitusjonane. Det er i dag færre, men større, utdanningsinstitusjonar med ein brei fagleg profil. NSO støttar ei slik utvikling så lenge den tek vare på samfunnsoppdraget til institusjonane, og er basert på kvalitet i utdanning og forsking. NSO meiner at dei faglege profila til institusjonane er det viktigaste å spegle i tittelen til institusjonen, og meiner at det tradisjonelle skiljet mellom universitet og høgskule er i ferd med å forsvinne. Det vert stadig utdanna fleire doktorgradsstipendiatar på høgskulane, og forskingsproduksjonen er aukande både i kvalitet og mengd. NSO meiner at institusjonstittel skal tildelast basert på rolla til institusjonen og faglege profil og at institusjonar bør ha fagspesifikke namn, slik som Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet og Noregs miljø- og biovitenskapelige universitet. Profesjonsuniversitet skal vera alternativ tittel for institusjonar med profesjonsutdanningar som ansvarsområde og fagleg profil. Høgare utdanningsinstitusjonar skal, uavhengig av norsk tittel, kunne nytta seg av tittelen «university» i internasjonal samanheng. Nasjonalt ansvar Nasjonalt ansvar for fagområde kan tildelast institusjonar av Kunnskapsdepartementet for å styrkja fagmiljø som allereie er gode eller som eit verkemiddel for å verna fagområde og utdanningar som er skjøre, men som er essensielle for utvikling av kunnskapssamfunnet. I slike tilfelle skal tildeling av nasjonalt ansvar vera eit langsiktig grep for å byggja kompetanse innan skjøre fagområde som på sikt kan bidra til å byggja fagmiljø utover vertsinstitusjonen. Med nasjonalt ansvar skal det òg utdelast øyremerkte økonomiske middel, som gjer det mogleg for dei institusjonane som tek nasjonalt ansvar å oppretthalda visse fagmiljø. NSO meiner nasjonalt ansvar skal verta ein formell tittel for å sikra at utdanning, forsking og formidling innanfor dei enkelte fagområda vert spissa DIMENSJONERING AV HØGARE UTDANNING Mengda små og sårbare fagmiljø utgjer i dag ein trussel mot god utdanningskvalitet for mange studentar i norsk høgare utdanning. NSO meiner at det må vera ei kontinuerleg vurdering om det er føremålstenleg å ha same studietilbod mange stader på nasjonalt nivå. Det er eit mål å få samla sårbare fagmiljø og kompetanse ved nokre institusjonar slik at studentar og tilsette vert ein del av eit større akademisk fellesskap. NSO vil poengtera at dimensjoneringa av norsk høgare utdanning skal baserast på ei heilskapsvurdering, og ikkje berre konkrete framskrivingar av kompetansebehovet i framtida innanfor utdanningar. Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 5

9 Finansiering Universitet og høgskular skal hovudsakleg finansierast av statlege midlar. Det er styret ved den enkelte utdanningsinstitusjonen som er ansvarleg for å forvalta midla på ein måte som stimulerer til høg kvalitet i alle ledd, og balansera dei totale ressursane institusjonane har, både økonomisk, administrativt og innanfor forsking, utdanning og formidling. NSO meiner institusjonane sine rapporteringskrav skal gjennomgåast. Private utdanningsinstitusjonar med institusjonsakkreditering skal sikrast ei meir likeverdig finansiering for å minimera den økonomiske byrden på den enkelte studenten. Basisløyvinga Basiskomponenten skal vera føreseieleg og stabilitet for økonomien til institusjonen, og langsiktige kvalitetsfremmande tiltak. NSO meiner basiskomponenten skal vera mellom 70 til 80 prosent av rammeløyvinga. Endringar i basisløyvingar til institusjonane frå eitt år til eitt anna skal aldri vera mindre enn auke i konsumprisindeksen. Resultatkomponenten Resultatkomponenten skal gje institusjonane auka handlingsrom utover minimumnivå av aktivitet. Utdanningsinsentiva skal løna fullførde gradar, studiepoengsproduksjon og studentutveksling. Resten av komponenten skal løna ekstern finansiering og vitskapleg publisering. Utteljing i EUs forskingsprogram og ERC skal utløysa resultatfinansiering. NSO meiner publisering i opne kanalar skal lønast gjennom eit eige publiseringsnivå for Open Access-publisering. Alt grunnlag for resultatindikatorar på forsking må innehalda fagfellevurdering. Kostnadskategoriar Det skal vera ulike kostnadskategoriar for å ta omsyn til variasjon i kostnader mellom utdanningar. Kostnadskategoriane skal spegle dei naudsynte kostnadene innan eit fagområde, og dekke både undervising, oppfølging og rettleiing. Studieplassfinansiering skal berre nyttast innanfor den kostnadskategorien dei er tildelt i. Infrastruktur og bygningsmasse Institusjonar som er sjølvforvaltande har ansvaret for vedlikehald og oppdatering av eksisterande bygningsmasse, eigedom og infrastruktur. Institusjonar som ikkje er sjølvforvaltande skal sikrast eit ikkje-byråkratisk og effektivt system for investeringar, vedlikehald, tilpassing og drift av bygg gjennom Statsbygg. Ein institusjon som driftar eigen bygningsmasse på ein uforsvarlig måte kan fråtakast retten til sjølvforvalting, og ansvaret for dette vert overført til Statsbygg. Statsbygg skal bidra til at studie- og arbeidsmiljø til kvar og ei tid er sikra gode rammevilkår, og skal gje institusjonane stor grad av autonomi i tilpassing og omstilling av bygningsmassen. Departementet har ansvar for at utdanningsinstitusjonane har gode og føreseielege rammar for investeringar og vedlikehald gjennom langsiktige planverk. NSO meiner at institusjonane skal ha ein digital infrastruktur som legg godt til rette for bruk av digitale verktøy LEIING OG KOMPETANSE FOR UTVIKLING For at norske høgare utdanning skal kunna ha høgt nivå, og vera med i den internasjonale konkurransen både på forskings- og på utdanningssida, meiner NSO det eit spesielt viktig å sjå på korleis kompetanse vert utvikla ved institusjonane. Då tenkjer vi på kompetansen til dei tilsette, og Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 6

10 på korleis leiing vert drive og vert utvikla for å leggja gode grunnlag i kvardagen for at tilsette og miljø skal kunna nå måla sine. NSO opplever at leiing på institutt/avdelingsnivå får for lite merksemd ved norske universitet og høgskular. NSO meiner personalleiing på institutt/avdelingsnivå er svært viktig for å gje dei enkelte tilsette naudsynt oppfølging for kompetanseutvikling og for organisering av aktiviteten ved instituttet/avdelinga, og korleis tilsette arbeid saman. Det er difor naudsynt av institusjonane å satsa meir på kompetanseheving blant leiarar på desse nivåa. Det er spesielt viktig at det gjennom god leiing arbeidast fram fagmiljø kor vitskaplege tilsette som driv med utdanning og undervising arbeider saman i team. Dette er viktig for å blant anna skapa samanheng i utdanningsløpa og i fellesskap utvikla gode undervisningsformer og aktuelle studietilbod. Stillingskategoriar NSO meiner at det som eit resultat av at ein har eit eige karriereløp for undervisingsstillingar leggjast opp til ein prioritering av forsking i det mest nytta karriereløpet (amanuensis/professor). NSO meiner det er problematisk at ikkje alle vitskaplege stillingar inneheld både undervisings- og forskingsarbeid. Forsking og utdanning er sider ved universitet og høgskulane sine oppdrag som bør verta arbeidt med saman. Då er det òg naudsynt at tilsette må arbeida med begge delar. NSO ser òg ei utfordring med kulturen i UH-sektoren ved at undervisings- og utdanningsarbeid ikkje gjev like mykje status og prestisje som forskingsarbeid. NSO meiner difor at systemet med to ulike karriereløp må avviklast til fordel for eitt heilskapleg karriereløp, der alle vitskaplege stillingar skal vera både undervisings- og forskingsstillingar. For å satsa like mykje på utdanning som forsking, er det naudsynt at det vert stilt dei same krava til utvikling av undervisingskompetanse, som forskingskompetanse, for å kunna få tilsetting eller opprykk frå ei vitskapleg stilling til ei anna. Vedlegg 1 til sak SST /18: Politisk plattform om organisering av UH-sektoren side 7

11 SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren vedlegg VEDLEGG 2: MERKNAD TIL POLITISK PLATTFORM OM ORGANISERING AV UNIVERSITETS- OG HØGSKULESEKTOREN Merknad til politisk plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren Vedteke av sentralstyret 9. desember Ut frå gjeldande vedtekter er NSOs prinsipprogram overordna all anna politikk i organisasjonen. Sentralstyret tolkar følgjande tekst i politisk plattform om organisering av universitets- og høgskulesektoren som å vere i konflikt med NSOs prinsipprogram for , og skal derfor sjåast bort frå så lenge dagens prinsipprogram er gjeldande: Den faglege profilen skal spissast inn mot nokre utvalde område som vert avgjort politisk av Stortinget etter eit heilskapsomsyn, men der institusjonane sjølv gjev si anbefaling i form av innspel til departementet på faglege styrkar og satsingsområda (linje 73-76). Nasjonale styresmakter skal sette rammer for utdanningstilboda slik at ikkje institusjonane kan opprette nye studium som er utanfor profilen og samfunnsoppdraget til institusjonen (linje ). Om ikkje institusjonane er villige til å spissa fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, og dessutan nasjonale og internasjonale behov for kandidatar, kan samlinga av fagmiljø gjerast gjennom politisk avgjerd. Politisk bestemd samling av fagmiljø skal gjerast gjennom gradvis avvikling av studieplassane slik at verken institusjonen, dei fagleg tilsette eller studentane som er teke opp på studiet vert unødig skadelidande. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle avviklingsplaner og kan i ytste konsekvens setja i verk sanksjonar for institusjonar som ikkje gjennomfører SAK etter politisk intensjon (linje ). 1 sider

12 SST /18 Tolkning av plattform om organisering av UH-sektoren vedlegg VEDLEGG 4: TIDLIGERE PLATTFORM OM ORGANISERING OG DIMENSJONERING AV UH-SEKTOREN INNLEDNING Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer om lag studenter. Plattformen dekker de krav og mål organisasjonen har til organiseringen og dimensjoneringen av norsk høyere utdanning. Andre politiske dokumenter vil supplere og utdype politikken i denne plattformen. Plattformen representerer en helhetlig politikk for organisering og dimensjonering av norsk høyere utdanning og plattformen må derfor sees i sin helhet. Det skal være høy kvalitet i all norsk høyere utdanning. For å få til dette er det sentralt med en god arbeidsdeling mellom institusjonene, robuste fagmiljøer og en infrastruktur tilpasset institusjonenes behov for å drive vitenskapelig arbeid på høyt nivå. Ulike institusjoner har ulike samfunnsoppdrag og disse forskjellene skal være tydelige og lett for studenter og samfunnet for øvrig å oppfatte. Norsk studentorganisasjon mener at skillet mellom fagskoler, offentlige og private høyskoler og universitet ligger i de ulike samfunnsoppdragene institusjonene har, og mener at de ulike rollene må rendyrkes. I en plattform om organisering og dimensjonering av høyere utdanning vil fagskoler falle utenfor plattformens omfang, men fagskolenes rolle i utdanningssektoren må tas med i betraktning når man leser denne plattformen. Det skal være en logisk sammenheng i institusjonslandskapet, og lett for studenter og andre å orientere seg basert på institusjonenes faglige profil og styrke. Innad på institusjonene skal det være en sammenheng i utdanningstilbudet, og studienes struktur og oppbygning skal underbygge faglig kvalitet. Det nasjonale finansieringssystemet skal sikre forutsigbarhet i sektoren og en hensiktsmessig økonomisk tildeling til institusjonene. For studenter skal det være lett å bevege seg i institusjonslandskapet og slik kunne ta deler av et utdanningsløp på andre institusjoner. Det stiller store krav til fagmiljøenes evne og vilje til samarbeid, og NSO mener at dimensjoneringen av sektoren skal legge til rette for nasjonal mobilitet for både studenter og ansatte. Veien fra dagens system til en eventuell ny struktur på høyere utdanning skal være gjennomsiktig og åpen, slik at alle kan se hvilke virkemidler som brukes ORGANISERING AV UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN Fagmiljø og sammensetning NSO mener at et robust fagmiljø er best egnet til å sikre god utdanningskvalitet i høyere utdanning. At et fagmiljø er robust innebærer at det har en stabil produksjon av høyt kvalifiserte kandidater, at det kontinuerlig forskes på et høyt nivå og at fagmiljøet tåler kortsiktige svingninger i ressurstilgangen 1. For at et fagmiljø skal kunne være robust er det en forutsetning at man har en viss aldersspredning blant de vitenskapelig ansatte, en effektiv administrasjon og godt rekrutteringsgrunnlag av studenter og ansatte. NSO mener at alle fagmiljøer også skal tilstrebe å 1 NSOs prinsipprogram, , 8 sider

13 være internasjonalt rettet, ha tilstrekkelig antall personer med førstekompetanse og en hensiktsmessig grad av samarbeid og arbeidsdeling med andre relevante institusjoner i landet. Der hvor fagmiljøer over flere år har dårlig rekrutteringsgrunnlag, bør disse konsentreres på andre institusjoner med sterkere fagmiljøer. Alle utdanningsinstitusjoner skal ha en tydelig, spisset profil, og denne skal være grunnlag for Kunnskapsdepartementets dialog med institusjonene. Den faglige profilen skal være spisset inn mot noen utvalgte områder som bestemmes politisk av Stortinget etter et helhetshensyn, men hvor institusjonene selv gir sin anbefaling i form av innspill til departementet på faglige styrker og satsningsområder. Utdanningen ved institusjonene skal ha sammenheng med forskning som utføres ved institusjonen. Det innebærer at institusjonene må ha en faglig sammensetning som muliggjør og stimulerer til god integrasjon mellom institusjonens forskningsaktivitet og utdanningstilbud. Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon NSO mener det er ønskelig med en større arbeidsdeling i universitets- og høgskolesektoren og mener dette vil være positivt for å styrke og samle fagmiljøer i større grad. Dersom norske utdanningsinstitusjoner skal kunne hevde seg internasjonalt er vi avhengige av å ha sterke og stabile fagmiljø. Kunnskapsdepartementet skal, i samarbeid med de andre departementene, foreta evalueringer av behovet for ulike fagmiljøer på nasjonalt nivå og kartlegge hvordan utdanningslandskapet kan dimensjoneres bedre. Departementet skal være tydelige i sine forventninger ovenfor institusjonene, slik at disse kan spisse sin faglige aktivitet i tråd med politisk intensjon og institusjonens egne faglige prioriteringer. For å få til reelt samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, mener NSO det må utarbeides sterkere insentiver fra politisk hold, basert på en helhetlig nasjonal strategi og et finansieringssystem som støtter opp om kvalitet i forskning, utdanning og formidling. Dagens finansieringssystem med stykkprisfinansiering belønner ikke nasjonalt samarbeid og nasjonal mobilitet og NSO mener dette fører til en hemming av arbeidsdelingen i sektoren, spesielt når det kommer til valgbare emner i et studieprogram. En økt satsning på nasjonal mobilitet vil kunne minske behovet for at institusjonene skal tilby mange små emner og heller styrke kvaliteten på de emner som tilbys. Tilpassing av utdanningstilbudet Økonomiske midler til å gjennomføre arbeidsdeling og konsentrasjon skal gis for å styrke faglig virksomhet der behovet er godt begrunnet, og skal ikke tildeles for å oppnå effektiv og entydig administrasjon og ledelse i seg selv. NSO mener at for mange institusjoner i dag tilbyr utdanninger innenfor samme fagområde. Nasjonale myndigheter skal sette rammer for utdanningstilbudene slik at ikke institusjonene kan opprette nye studier som er utenfor institusjonens profil og samfunnsoppdrag. Videre skal myndighetene kunne stille aktivitetskrav til enkelte utdanninger som er spesielt viktige for å sikre kompetansen innenfor visse fagområder. Om ikke institusjonene er villige til å spisse fagporteføljen i tråd med Stortingets strategi, samt nasjonale og internasjonale behov for kandidater, kan en konsentrering av fagmiljøer gjøres gjennom politiske beslutninger. Politisk bestemt konsentrering av fagmiljøer skal gjøres gjennom gradvis utfasing av studieplassene slik at hverken institusjonen, de fagansatte eller studentene Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 2

14 som er tatt opp på studiet blir unødig skadelidende. Departementet skal ha ettersyn med eventuelle utfasingsplaner og kan i ytterste konsekvens iverksette sanksjoner for institusjoner som ikke gjennomfører SAK etter politisk intensjon. NSO mener at studiekvalitet kan defineres som i hvilken grad utdanningsinstitusjoner legger til rette for og arbeider med at alle aspekter av studiet bidrar til å nå det læringsutbyttet og mål som er satt for studiet 2. Tydelige institusjonelle profiler bidrar til god studiekvalitet, og nye studietilbud skal sees i sammenheng med sektoren som helhet. Norsk studentorganisasjon mener at inflasjon i studietilbud effektivt kan hindres ved at institusjonene må søke departementet om opprettelse av studier utenfor institusjonenes faglige profil. Administrasjon En gjennomtenkt og oversiktlig høyere utdanningssektor, både på nasjonalt og regionalt nivå, vil kunne hindre unødvendig lokalbyråkrati på institusjonene gjennom bedre utnyttelse av institusjonenes ressurser, spesielt innenfor søknadsskriving, internasjonaliseringsarbeid og studieadministrativt arbeid. Frie studieplasser I dag opererer Kunnskapsdepartementet både med frie studieplasser og studieplasser øremerket visse utdanninger. NSO mener det er problematisk at frie studieplasser tildelt innenfor en kostnadskategori fritt kan benyttes på hvilket som helst område. I dag blir disse frie studieplassene ofte benyttet på områder hvor institusjonen har gode søkertall og studentene er billige å utdanne. NSO mener det er uheldig at det i stor grad er søkermassen som bestemmer hva institusjonen skal tilby av utdanninger, og ikke de nasjonale behovene for kunnskap og kompetanse. Om frie studieplasser skal benyttes, mener NSO at de skal gis innenfor institusjonens faglige profil. Strategiske planer Stortinget skal i en langtidsplan for forskning og høyere utdanning operasjonalisere de overordnede visjoner og strategiske mål som kommer frem i forskingsmeldingen og andre stortingsmeldinger. Siden langtidsplanen skal være overordnet og omhandle virkemidler og illustrere hva som vil prioriteres, er det behov for en stortingsmelding om studiekvalitet i høyere utdanning som skal si noe om hva skal være de strategiske målene for utdanningssektoren. Langtidsplanen skal være en økonomisk investeringsplan som sier noe om hva institusjonene kan forvente fra regjeringen. Dette vil ha betydning for hvordan institusjonslandskapet skal se ut i fremtiden. Det er for NSO viktig at langtidsplanen har en form som gjør den overordnet og etterprøvbar, mens det er stortingsmeldingene som staker ut retningen. Akkreditering og institusjonenes autonomi Akkreditering innenfor norsk høyere utdanning er nødvendig for å sikre at institusjonene ivaretar sine institusjonelle fullmakter, har oppmerksomhet på planlagt læringsutbytte og innretter virksomheten mot god kvalitet på forskning, utdanning og formidling. Akkreditering er en offisiell anerkjennelse og tillitserklæring av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Målet med akkreditering skal være å sikre og fremme utdanningskvalitet forstått som kvalitet og relevans på studentenes læringsutbytte. 2 NSOs utdanningspolitiske plattform, Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 3

15 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning Norge skal ha et faglig og uavhengig statlig kvalitetssikringsorgan for høyere utdanning i tråd med European Standards and Guidelines for Quality Assurance, som skal føre tilsyn med kvaliteten i utdanningen ved norske høyere utdanningsinstitusjoner innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift. I dag utføres arbeidet av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT). Formålet med NOKUTs arbeid skal være å bidra til å sikre at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning og godkjent høyere utdanning fra utlandet. Tilsyn av norsk høyere utdanning NOKUT skal jevnlig evaluere kvaliteten på institusjonenes utdanningstilbud. Dersom NOKUT gjennom sakkyndige komiteer mener at en høyere utdanningsinstitusjon eller et studieprogram har utilstrekkelig kvalitet, skal det iverksettes sanksjoner som sikrer at det blir gjennomført kvalitetsfremmende tiltak. Deakkrediterte institusjoner eller studium skal ikke ha muligheter for opptak av nye studenter, men har ansvar for at studenter som allerede er tatt opp skal få en godkjent utdanning av høy kvalitet. For å sikre at NOKUTs kriterier er relevante og hensiktsmessige skal disse revideres jevnlig. Ny tilsynsmodell NSO mener at dagens regelverk og de ressursene NOKUT har tilgjengelig ikke er hensiktsmessig og tilstrekkelig for å holde oppmerksomhet på utdanningskvaliteten der de store studentmassene er. NSO mener det trengs en endring av dagens tilsynsmodell for å gi utdanning nødvendig oppmerksomhet i institusjonens kvalitetsutviklende arbeid og ønsker at læringsutbytte skal inngå som en sentral del av kvalitetsbegrepet. Sentrale, institusjonelle kvalitetssystemer skal sikre kvaliteten på programnivå, noe som gjør tilsyn på programnivå til en naturlig del av NOKUTs evaluerings- og rådgivningsarbeid. NSO mener at NOKUT skal vurdere forvaltningen av inneværende akkrediteringsfullmakter, der relevans, læringsutbytte og forskningsbasert utdanning, samt god veiledning og undervisning skal være forutsetninger for kontinuasjon av fullmakter. NSO ønsker en tilsynsmodell der NOKUT legger mer vekt på fagmiljøenes reelle kvalitet og hvordan disse legger til rette for at studentene oppnår forventet læringsutbytte som resultat av god utdanning, FoU og formidling. NOKUTs programevalueringer bør gjøres i samarbeid med Forskningsrådets evalueringer av forskningsområder. Dette vil synliggjøre sammenfallende utfordringer og fordeler mellom utdanning og forskning, for å knytte disse tettere sammen. Institusjonsakkreditering og fullmakter NSO mener at institusjonelle akkrediteringsfullmakter som følger institusjonskategori er uhensiktsmessig da denne ordningen ikke i tilstrekkelig grad fremmer kvalitet og fokus på læringsutbytte. NSO mener at faglige fullmakter skal kunne gis på bakgrunn av kvaliteten til et spesifikt fagmiljø, ved at akkrediteringsfullmakter for opprettelse av nye grader bevilges på bakgrunn av antall akkrediterte grader fagmiljøet har fra før. Dersom institusjonen ønsker å opprette en grad utenfor et fagmiljø med selvakkrediteringsrett, skal institusjonene måtte søke Kunnskapsdepartementet, som vurderer søknaden på bakgrunn av en sakkyndig vurdering gjort av NOKUT. Departementet skal også vurdere søknader basert på hensyn til faglig konsentrasjon, arbeidsdeling og samfunnsoppdrag sett i nasjonal kontekst, og hvordan opprettelsen av et nytt studieprogram/fagmiljø vil påvirke disse hensynene. Dette skal motvirke inflasjon i studietilbudene, og føre til en mer spisset sektor i tråd med NSOs ambisjoner om en konsentrert og arbeidsdelt sektor som fremmer kvalitet. Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 4

16 Institusjonskategorier I et lengre perspektiv mener NSO at universitets- og høgskolesektoren burde bli organisert som store institusjoner med ulike spesialiseringer, for eksempel med særlig ansvar for grunnforskning, innovasjon, profesjonsutdanninger og teknologiske fag. Det vil sikre en logisk oppbygd sektor som er lett å orientere seg i. Etter innføringen av universitets- og høyskoleloven har man sett en økende tendens til akademisk drift i sektoren: stadig flere høyskoler ønsker å bli universiteter og flere fagskoler ønsker å bli høyskoler. NSO er bekymret for at driften er med på å ta fokus bort fra institusjonenes rolle og samfunnsoppdrag, og mener myndighetene har et overordnet ansvar for å sikre at dette ikke skjer. Likevel er akademisk drift en naturlig konsekvens av at det stilles større krav til utdanningsinstitusjonene innen forskning og utdanning, og ønsket om like konkurransevilkår og økte fullmakter. NSO støtter en slik utvikling så lenge den ivaretar institusjonenes samfunnsoppdrag og er basert på faktisk kvalitet i utdanning og forskning. Fagskoler kan søke akkreditering som høgskole og høgskoler kan søke akkreditering som universitet, så lenge de oppfyller alle krav for aktuell institusjonsakkreditering. NSO mener at en endring i rammevilkårene som i større grad gir likere rettigheter for alle kan virke dempende for den akademiske driften, og få institusjonene til å fokusere på god utdanningskvalitet heller enn institusjonskategorien i seg selv. NSO mener at kravene for å bli akkreditert som institusjon må gjelde hele institusjonens virksomhet, ikke kun enkelte studieprogrammer. Det innebærer at institusjoner som kun har enkelte akkrediterte studieprogrammer ikke lenger skal kunne kalle seg høyskole om ikke resten av institusjonens tilbud imøtekommer forskriftens krav. NSO mener at institusjoners faglige profil er det viktigste å gjenspeile i institusjonens tittel og mener at det tradisjonelle skillet mellom universitet og høyskole er i ferd med å forsvinne. Det utdannes stadig flere doktorgradsstipendiater på høyskolene og forskningsproduksjonen er økende både i kvalitet og mengde. NSO mener at institusjonstittel skal tildeles basert på institusjonens rolle og faglige profil og at institusjoner bør ha fagspesifikke navn, slik som Norges teknologiske- og naturvitenskaplige universitet og Norges miljø- og biovitenskaplige universitet. Profesjonsuniversitet skal være alternativ tittel for institusjoner med profesjonsutdanninger som ansvarsområde og faglig profil. Høyere utdanningsinstitusjoner skal uavhengig av norsk tittel, kunne benytte seg av tittelen "university" i internasjonal sammenheng. Nasjonalt ansvar Nasjonalt ansvar for fagområder kan tildeles institusjoner av Kunnskapsdepartementet for å styrke fagmiljøer som allerede er gode eller som et virkemiddel for å verne fagområder og utdanninger som er skjøre, men som er essensielle for utvikling av kunnskapssamfunnet. I slike tilfeller skal tildeling av nasjonalt ansvar være et langsiktig grep for å bygge kompetanse innen skjøre fagområder som på sikt kan bidra til å bygge fagmiljøer utover vertsinstitusjonen. Med nasjonalt ansvar skal det også utdeles øremerkede økonomiske midler, som gjør det mulig for de institusjonene som tar nasjonalt ansvar å opprettholde visse fagmiljøer. NSO mener nasjonalt ansvar skal bli en formell tittel for å sikre spissing av utdanning, forskning og formidling innenfor de enkelte fagområdene. Vedlegg 4 til sak SST /18: Tidligere plattform om organisering og dimensjonering av UH-sektoren side 5