RAPPORT SAMINOR-KONFERANSEN. «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Tromsø november 2016

Transkript

1 SAMINOR-KONFERANSEN «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Tromsø november 2016 RAPPORT Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/ Senter for samisk Helseforskning UiT Norges arktiske universitet

2 Ansvarlig utgiver: Senter for samisk helseforskning, Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Postboks 6050 Langnes 9037 Tromsø Epost: Nettside: Besøksadresse MH-bygget, 10.etasje, Institutt for samfunnsmedisin UiT Norges arktiske universitet Hansine Hansens veg Tromsø Faglig leder: Ann Ragnhild Broderstad

3 Innhold Innledning... 4 PROGRAM... 6 Velkomsthilsener... 8 Senter for samisk helseforskning... 8 Helse- og omsorgsdepartementet... 9 Sametinget UiT Norges arktiske universitet UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet SAMINOR en kunnskapsbase i nord. En oppsummering av 14 år med datainnsamling, forskning og formidling Forskningsfunn fra SAMINOR: Noen «snap shots» fra Senter for samisk helseforskning Hjertesykdom blant samer og ikke-samer i Sápmi Vold og overgrep blant samer og ikke-samer Når data ikke finnes. Utfordringer fra vårt naboland Sverige Tre innlegg fra samarbeidspartnere om SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud SAMINORS betydning for utvikling av fylkeskommunens folkehelsearbeid Hva så og hva nå, Kautokeino? Sørsamiske samfunn To innlegg om beslektede helseundersøkelser Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Tromsøundersøkelsen Hva bør fremtidens helseforskning fokusere på? Erfaringer og innspill Sametinget Helse Nord Paneldebatt Festtale under middagen Deltakere Invitasjonsbrev

4 Innledning SAMINOR-konferansen «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» ble arrangert november 2016 på Clarion Hotel The Edge i Tromsø av Senter for samisk helseforskning, UiT Norges arktiske universitet. Denne rapporten inneholder en oppsummering av konferansens planlegging og gjennomføring, sammendrag av foredragene som ble holdt, liste over deltakere, kopi av invitasjonsbrev og regnskap. Idé og planlegging Allerede under gjennomføringa av SAMINOR 2, klinisk del, ble det snakket om muligheten for å samle alle involverte til ei avsluttende markering av vel gjennomført datainnsamling. Våren 2016 utviklet idéen seg til en mer omfattende faglig konferanse der vi i tillegg til å sette punktum for gjennomføringa av SAMINOR 2 rettet blikket framover mot SAMINOR 3. Planlegginga startet med en idémyldring blant de ansatte i Senter for samisk helseforskning. Det ble foreslått å satse på tre hovedlinjer: 1) Presentasjon av SAMINOR og vitenskapelige resultater. 2) Hvordan kan resultatene brukes politisk? 3) Få innspill til SAMINOR 3. Planleggingsgruppa besto av Ann Ragnhild Broderstad, Marita Melhus og Bent-Martin Eliassen. Frøydis Kvaløy ble engasjert på timesbasis som arrangementskoordinator. Tor Liasjø Arctander håndterte økonomien. Siw Jespersen deltok i startfasen av planlegginga. Webside ble utarbeidet av Kari Wagelid Grønn. Reisebyrået Via Egencia bisto med påmelding, booking av hotell/reiser og navneskilt. Invitasjoner ble sendt ut i perioden juli september. Faglig innhold og foredragsholdere Helse- og omsorgsdepartementet, Sametinget, UiT Norges arktiske universitet og Det helsevitenskapelige fakultet holdt velkomsttaler ved oppstart av konferansen. Kunstnerisk innslag var ved barn fra den samiske avdelinga ved Prestvannet skole som joiket og sang. Ann Ragnhild Broderstad startet konferansens faglige program med en presentasjon av SAMINOR bakgrunn, gjennomføring, faglig innhold og ei oppsummering av forskningsresultater. Bent-Martin Eliassen og Astrid Eriksen fortalte kort om sine forskningsfunn. Petter Stoor snakket om samisk helseforskning på svensk side og hvilke utfordringer man har der. Vibeke Skinstad fra Troms fylkeskommune, Marit Karlsen fra Kautokeino og Anne Lajla Westerfjell Kalstad fra Røros holdt innlegg om SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud. Jostein Holmen fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag og Inger Njølstad fra Tromsøundersøkelsen orienterte om disse to beslektede helseundersøkelsene og hvordan de har utviklet seg fra den spede begynnelse og fram til i dag. Til slutt hadde konferansen fokus på hva fremtidens helseforskning bør fokusere på, men innspill fra Sametingsråd Henrik Olsen og Helse Nord-direktør Lars Vorland. Konferansen ble avsluttet med en paneldebatt om dette temaet. 4

5 Invitasjoner og deltakere Konferansen hadde ei bred målgruppe: Forskere, helsearbeidere, politikere, og ellers alle som har interesse for helseforskning generelt, og samisk helseforskning spesielt. Direkte invitasjoner ble sendt til alle 25 kommuner som har vært inkludert i SAMINOR-studien, alle 70 medarbeidere som var involvert i innsamlingen av data, nåværende og tidligere ansatte ved Senter for samisk helseforskning, forskere som jobber med SAMINOR-data, Sametinget og en rekke samiske og lokale/regionale/nasjonale institusjoner og organisasjoner. Informasjon om konferansen ble distribuert til ansatte ved HELSEFAK og UNN. Det ble sendt ut invitasjoner til ca. 180 personer/organisasjoner. Totalt deltok 105 personer. Finansiering Konferansen ble i sin helhet betalt av Senter for samisk helseforskning, gjennom bevilgninger fra Helsedirektoratet. Senteret dekket reise og opphold for inviterte gjester og foredragsholdere. 5

6 Senter for samisk helseforskning inviterer til konferanse om Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen SAMINOR-KONFERANSEN «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Tromsø november 2016 PROGRAM DAG 1: TORSDAG 17. NOVEMBER Registrering 11:00 12:00 Lunsj 12: Velkomsthilsener Helse- og omsorgsdepartementet Sametinget UiT Norges arktiske universitet Det helsevitenskapelige fakultet 12:45 13:00 Kulturelt innslag 13:00 13:45 Tema: SAMINOR en kunnskapsbase i nord SAMINOR 1 og 2: En oppsummering av 14 år med datainnsamling, forskning og formidling v/ann Ragnhild Broderstad, SSHF/UNN 13:45 14:00 Kaffepause 14:00 15:00 Tema: Forskningsfunn fra SAMINOR: Noen «snap shots» fra Senter for samisk helseforskning 6

7 Hjertesykdom blant samer og ikke-samer i Nord-Norge, v/bent-martin Eliassen, SSHF 14:30 15:00 Vold og overgrep blant samer og ikke-samer, v/astrid Eriksen, SANKS/SSHF 15:00 15:15 Kaffepause Når data ikke finnes. Utfordringer fra vårt naboland Sverige v/petter Stoor, SANKS/SSHF 15:45 16:45 Tema: SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud Troms Fylkeskommune v/vibeke Skinstad, ass. fylkeskultursjef og avdelingsleder folkehelse, idrett og friluftsliv Kautokeino kommune v/marit Karlsen, kommuneoverlege Sørsamiske samfunn v/anne Lajla Westerfjell Kalstad, lege LHL-klinikkene Røros 19:00 Festmiddag på Clarion Hotel The Edge for påmeldte deltakere DAG 2: FREDAG 18. NOVEMBER 08:30 10:00 Tema: Beslektede helseundersøkelser 08:30 09:15 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) v/jostein Holmen, HUNT/NTNU 09:15 10:00 Tromsøundersøkelsen v/inger Njølstad, Tromsøundersøkelsen/UiT Norges arktiske universitet 10:00 10:15 Kaffepause 10:15 10:55 Tema: Hva bør fremtidens helseforskning fokusere på? Erfaringer og innspill 10:15 10:35 Sametinget v/sametingsråd Henrik Olsen 10:35 10:55 Helse Nord v/adm. direktør Lars Vorland 10: Panel 11:55 12:00 Vel heim 12:00 Lunsj Bures boahtin! Velkommen! 7

8 Velkomsthilsener Senter for samisk helseforskning Ann Ragnhild Broderstad, Faglig leder Velkommen til SAMINOR-konferansen, «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa». Det er en glede å se så mange samlet. Noen av dere har bidratt i innsamlingen av SAMINOR-data, noen jobber i kommunene som vi har besøkt, andre er forskere, helsearbeidere eller helseadministratorer. Men alle har en liten «aksje» og interesse i SAMINOR-undersøkelsen. Jeg ser frem til to spennende dager sammen med dere alle i forskningens tjeneste. Det er et variert program gjennom disse to dagene. Måtte disse dagene gi oss alle økt kunnskap, større forståelse og mere nysgjerrighet. Med dette vil jeg introdusere velkomsttalene. Foto: Jon Petter Stoor 8

9 Helse- og omsorgsdepartementet Bent Høie, Helse- og omsorgsminister Ráhkis oassálasttit Kjære konferansedeltakere Det er en glede for meg å ønske dere alle velkommen til denne konferansen. Samers helse og samisk helseforskning er et viktig område for regjeringen. Samtidig er dette et område med store kunnskapshull. Det er derfor viktig og helt nødvendig å se dette arbeidet som Senter for samisk helseforskning gjør, for å nettopp sikre og få en god beskrivelse av helsetilstanden i befolkningen generelt og for samer spesielt. Det er et imponerende arbeid som er lagt ned fra forskningssenterets side for gjennomføringen av SAMINOR 1 og 2. For meg som helse- og omsorgsminister er det helt nødvendig å ha kunnskap om befolkningens helse og levekår. Dette er også viktig kunnskap for den enkelte, for kommunene og for lokalpolitikere og utdanningsinstitusjoner. Kommunene har gjennom funnene i disse undersøkelsene fått et nytt verktøy for å planlegge tiltak som bidrar til å bedre befolkningens helse. Jeg ønsker dere lykke til med konferansen! Sávvat lihkku lágideamin konferanssa! Foto: Jon Petter Stoor 9

10 Sametinget Aili Keskitalo, Sametingspresident Aller først vil jeg takke for invitasjonen til denne SAMINOR-konferansen. Jeg ser frem til en dag med påfyll av mye kompetanse og inspirasjon. Senter for samisk helseforskning er et eksempel på at det går fremover. Når vi ser tilbake 20 år i tid, så var det svært lite vi visste om helsetilstanden til det samiske folk. Det vi hadde var kunnskap som enkeltindivider utviklet utfra eget engasjement, gjerne fordi de så at det var behov for kunnskap om det samiske folk og kjente på ansvaret for å utvikle denne kunnskapen. Ved etablering av Senter for samisk helseforskning, fikk vi en mer systematisk satsing på kunnskap om samisk helse, om vår helsetilstand og våre levekår. Denne satsingen var og er fortsatt svært viktig, og i dag gleder jeg meg til å få en samlet presentasjon av det arbeidet som er gjort ved samisk helseforskning. Kunnskap om det samiske samfunnet er en forutsetning for videre utvikling av våre samfunn. I den sammenhengen har Senter for samisk helseforskning bidratt i stor grad. Det er beundringsverdig hva dere har klart å få til i løpet av disse 20 årene, både når det gjelder innhenting av data og kunnskap, men også å spre denne kunnskapen ut til vårt folk. SAMINOR-undersøkelsene, som i flere omganger har samlet inn kunnskap om helse i den samiske befolkningen, er omfattende. Mange kommuner og innbyggere har deltatt i undersøkelsene, og undersøkelsene omfatter mange deler av helsa vår. Gjennom dette har vi fått kunnskap om våre samfunn og spesielt tilstanden for mennesker i våre samfunn som har stor betydning for utviklingen av de samiske samfunnene. Forskningen deres har også stor betydning for utvikling av tjenestetilbudene til det samiske folk. Dersom tjenestene vi mottar skal bli enda bedre, er det viktig at resultater fra forskning er tilgjengelig for beslutningstakere og for de som skal utforme tilbudet. Fra Sametingets side er vi glad for at deres forskningsfunn er offentliggjort for hver kommune. Jeg ønsker derfor å gi honnør til dere som har reist rundt og formidlet funnene til innbyggerne i de kommunene som undersøkelsene omfattet. For Sametinget er den kunnskapen dere utvikler svært viktig både for den politikken vi utvikler, og for å understøtte den utviklingen vi ønsker. Vi lever i et kompetanseorientert samfunn, der dokumentert kunnskap ofte etterspørres når politiske valg skal tas og gjennomføres. Innenfor fagområder som helse er dette ofte avgjørende for de tiltak som iverksettes. Vi ser også at deres arbeid er viktig for sentrale myndigheter og brukes som kunnskapsgrunnlag for deres beslutninger. Det er vi glade for, nettopp fordi dere gjennom 20 år har bygd opp en kompetanse om det samiske samfunnet som gir et godt grunnlag for riktige valg. For Sametinget er det også viktig at kunnskap som utvikles er til nytte for fremtiden, at de blir gjort kjent, og kan være gjenstand både for videre forskning og for utvikling de samiske samfunnene. 10

11 Samtidig forplikter det også oss som Sameting, og samiske politikere til å ta forskningsfunn på alvor, og arbeide for at helsetilbudet og velferdstilbud til samer forbedres og at det samiske samfunn videreutvikles i positiv retning. Vi har mange pågående prosesser både lokalt, regionalt og nasjonalt som skal bidra til bedre helsetilbud. - Samisk helsepark er i oppstartfase. Denne kan være et godt grunnlag for å videreutvikle helsetilbudet til samiske pasienter. - Sametinget har initiert til utarbeidelse av etiske retningslinjer for samisk helseforskning. - Videre har vi et kontinuerlig fokus på tilbudet til samiske eldre. Men samtidig har vi også forskningsfunn som forteller at ikke alt er som det skal være i det samiske samfunnet, og at vi har store utfordringer i det samiske samfunnet som vi må løfte frem i lyset. Tall på vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og diskriminering er hendelser som er svært vonde, og som vi sammen må finne løsninger på. Videre ser vi flere felt hvor vi mangler dokumentert kunnskap. Sametinget ønsker at det forskes mer og at vi får mer dokumentert kunnskap om ulike forhold som angår både samenes helse, og det samiske samfunnet for øvrig. Derfor er vi glad for at det kommer en SAMINOR 3, og vil være med på å peke på videre forskningsbehov. Sametingsråd Henrik Olsen vil i morgen si mer om dette. Jeg ønsker dere alle, både arrangørene av konferansen og de ulike aktørene som deltar her, lykke til videre med arbeidet og lykke til med konferansen. Takk for oppmerksomheten! Foto: Jon Petter Stoor 11

12 UiT Norges arktiske universitet Kenneth Ruud, Prorektor Jeg ønsker å gi en kort introduksjon om hva UiT Norges arktiske universitet holder på med. Universitetet omfatter en rekke studiesteder i Nord-Norge: Tromsø, Kirkenes, Alta, Harstad, Narvik, Hammerfest, Longyearbyen, Mo i Rana, Bodø og Bardufoss. De prioriterte områdene i universitetets strategi omfatter: Energi, klima, samfunn og miljø Helse, velferd og livskvalitet Bærekraftig bruk av naturressurser Teknologi Samfunnsutvikling og demokrati Universiteter på Nordkalotten som UiT Norges arktiske universitet, Luleå University of Technology, Lapin Yliopisto University of Lapland og University of Oulu har en felles arktisk agenda innen utdanning, forskning og innovasjon. Viktige felter er energi, e-helse og «green mining». Vi er på jakt etter samarbeidsmuligheter, og jeg vil ønske en samarbeidsavtale med SSHF velkommen. Foto: Jon Petter Stoor 12

13 UiT Norges arktiske universitet, Det helsevitenskapelige fakultet Inger Njølstad, Prodekan Gratulerer til SAMINOR fra Det helsevitenskapelige fakultet og fra Tromsøundersøkelsen! For noen år siden var det å drive med befolkningsundersøkelser ikke så høyt verdsatt, verken av andre forskere eller av helsemyndighetene. Denne holdningen har snudd ettersom en har sett hva kunnskapen kan bidra til. Vi har behov for mer kunnskap for å gjøre bedre folkehelsearbeid. I 1974 ble det gjennomført en stor helseundersøkelse i Finnmark, Finnmarksundersøkelsen, som siden ble gjentatt flere ganger. Statens helseundersøkelser stod bak denne sammen med UiT og lokale helsemyndigheter. Finnmarksundersøkelsen ga mye forskningsdata og viktig informasjon om folkehelse, men er ikke videreført etter Nå er det SAMINOR som er ledende på feltet som gjelder kunnskap om folkehelsa i områder med samisk og norsk bosetting. Det er gjennomført gode forskningsstudier i SAMINOR, og vi ser fram til flere i tiden som kommer. SAMINOR har gjort svært godt arbeid med tilbakeføring av folkehelsedata tilbake til lokalsamfunnet. Her har Tromsøundersøkelsen og andre befolkningsundersøkelser mye å lære av SAMINOR. Jeg ser fram til et enda tettere samarbeid mellom SAMINOR og Tromsøundersøkelsen. Sammen vil vi stå sterkere og utgjøre en viktig stemme i folkehelsearbeid og helseforskning i nord! Musikalsk innslag ved samiske barn fra Prestvannet skole. Foto: Marita Melhus 13

14 SAMINOR en kunnskapsbase i nord. En oppsummering av 14 år med datainnsamling, forskning og formidling Ann Ragnhild Broderstad, Leder for SAMINOR-undersøkelsen Bakgrunn for SAMINOR Senter for samisk helseforskning ble etablert i 2001 ved Institutt for samfunnsmedisin, Det helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet. Utgangspunktet var at det er en mangel på helsedata om den samiske befolkningen. Grunnfinansieringen kom fra Helse- og omsorgsdepartementet. Målsettingen var at senteret skulle ha tverrfaglig forskning på helse og levekår i den samiske befolkningen. Hovedspørsmålet var om det er forskjell på helse mellom den samiske og den ikke-samiske befolkningen. Det var behov for mer data både fordi det er medisinsk nødvendig for å ivareta samers helse og fordi det er en rettighet å ha et tilrettelagt helsetilbud. Alle nordmenn skal være sikret likeverdige helsetjenester. SAMINOR undersøkelsen skulle ta for seg helse- og levekår i samisk og norsk befolkning. Dette har resultert i 14 år med datainnsamling, forskning og formidling. Foto: Jon Petter Stoor 14

15 SAMINOR undersøkelsen Undersøkelsene har foregått i to runder. SAMINOR 1 ( ) dekket 24 kommuner med personer i alderen 30 og år (61%) personer deltok. Undersøkelsene ble utført ved spørreskjema, kliniske undersøkelser og blodprøver. SAMINOR 2 er oppdelt i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse som i 2012 ble sendt ut til innbyggere i aldersgruppen år i totalt 25 kommuner i nord. Alle 24 kommunene som deltok i SAMINOR, i tillegg ble Sør-Varanger kommune inkludert. Deltakelse i SAMINOR 2 trinn 1, var på (27%) personer i alderen år. For å få et bedre klinisk bilde av helsesituasjonen var det helt nødvendig med en utvidet helseundersøkelse hvor kliniske opplysninger som blodtrykk, puls, vektmål og blodprøver ble samlet inn. SAMINOR 2 trinn 2 klinisk del ble derfor initiert og fikk navnet «Helse- og livsstilsundersøkelsen». Totalt ble ti kommuner, som også deltok i trinn 1, inkludert. Kommunene som deltok var Skånland, Evenes, Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Nesseby, Tana, Kåfjord, Storfjord og Lyngen. 15

16 Alle innbyggere i aldersgruppen år var invitert til SAMINOR 2 trinn 2. Totalt 6004 personer (49%) deltok i denne kliniske delen. Hvem er same? Det er ingen registeropplysninger på etnisitet i Norge. Det er heller ikke lov å registrere etnisitet i de nasjonale helseregister. Vi vet derfor ikke på forhånd hvem som er samer. Antallet samer i Norge er og forblir ukjent. Utfordringene helseforskningsprosjekter har r derfor å vite hvem som er same, same og/eller nordmann eller har en annen etnisk bakgrunn. I Nord-Norge er det gjennom historien også vanlig å ha fleretnisk tilhørighet. Det er derfor ikke mulig å velge et tilfeldig utvalg av befolkningen i Nord-Norge eller Sápmi fordi det ville stort sett inkludere ikke-samer. Løsningen ble derfor å velge ut noen geografiske områder med en forventa høyere andel samer. For å finne disse geografiske områdene ble Auberts folketellinger fra 1970, virkeområdet for Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling (STN) og lokal kunnskap, lagt til grunn for å velge kommuner og kretser hvor den første SAMINOR-undersøkelsen skulle utføres. Foto: Vardobaiki 16

17 I tillegg ble det designet totalt 11 spørsmål med både objektive og subjektive kriterier på samisk bakgrunn og tilhørighet som kan grupperes og brukes på ulike måter i forskningen. 17

18 Data og funn fra SAMINOR Informasjonen som er samlet inn omfatter personlig helse, familie- og språkbakgrunn, mental helse, tobakk og rus, religion og tro, diskriminering, vold og overgrep, tannhelse, selvmordsadferd, spill og gambling og erfaring med bruk av helsetjenester. Flere doktorgrader er gjennomført med utgangspunkt i data fra SAMINOR-undersøkelsene, og flere er undervegs. Hovedfunnene fra undersøkelsene er: Få helseforskjeller mellom samer og ikke-samer i kommunene som er undersøkt. Den mest plausible forklaringen er at det er lik sosioøkonomisk status. Litt mer fedme og overvekt blant samiske kvinner, men mindre magefedme blant samiske menn. Fedme øker blant menn, synker blant kvinner. Litt høyere forekomst av selvrapportert hjertekrampe blant samer enn ikke-samer. Ingen forskjell på selvrapportert hjerteinfarkt. Samiske menn og kvinner på innlandet har høyere nivåer av jern i blodet (s-ferritin) enn nordmenn og samer på kysten. Flere samer enn ikke-samer har hatt plager i mage/tarm etter inntak av melk. I et utvalg av samer fant en at opplevd etnisk diskriminering var assosiert med flere livsstilssykdommer og andre relaterte plager. De foreløpige resultatene av den kliniske undersøkelsen i SAMINOR 2 er: Daglig røyking har gått ned (18% menn, 21% kvinner) Diabetes øker (9% menn, 6% kvinner) Fedme «går opp og ned» (29% menn, 30% kvinner) Internasjonalt samarbeid SAMINOR bidrar til internasjonalt samarbeid med fokus på helse og levekår blant urbefolkninger i bl.a. Australia, Canada, Grønland, New Zealand, Sverige og Norge hvor det blant annet er sett på forventet levealder. Tallene viser at generelt sett er forventet levealder i urbefolkningene lavere enn i befolkningen ellers både blant kvinner og menn. Ulikhetene i forventet levealder mellom befolkning bosatt i STN områder og befolkningen ellers i Norge er mindre enn i mange av de andre landene. Likevel gir det grunn til bekymring at det påvises geografiske forandringer i et rikt velferdsland som Norge. 18

19 Aslutningsvis SAMINOR-studien er mer enn en befolkningsundersøkelse som rapporterer på helse og sykdom. SAMINOR er viktig for å sette helsepolitiske spørsmål på kartet. SAMINOR bidrar også til diskusjon om manglende etiske retningslinjer ved helseforskningsprosjekt hvor urfolk er deltakere. SAMINOR er en viktig del av samisk og nordnorsk samfunnsutvikling. Nettsider Facebook: Stasjonsansatte og politisk ledelse i Kåfjord kommune ved oppstart av SAMINOR 2 klinisk del, høst Foto: SSHF 19

20 Forskningsfunn fra SAMINOR: Noen «snap shots» fra Senter for samisk helseforskning Hjertesykdom blant samer og ikke-samer i Sápmi Bent-Martin Eliassen, Postdoktor SSHF Siden 1970-tallet og fram til i dag har en i Norge sett en stor nedgang i total død (mortalitet) som skyldes hjerteinfarkt. 1 Data fra Tromsøundersøkelsen fra perioden viser at dette skyldes både en stor nedgang i nye tilfeller (insidens) av hjerteinfarkt (både akutte dødsfall utenfor sykehus og sykehusinnleggelser) samt at færre sykehuspasienter døde av sitt hjerteinfarkt (letalitet); endringen i letalitet bidro til å forklare 57 % av nedgangen i total dødelighet av hjerteinfarkt, mens reduksjonen i insidens forklarte det resterende. 2 Over halvparten av nedgangen i insidens skyldes at det i løpet av oppfølgingstida ( ) ble færre dagligrøykere og fysisk inaktive, samt at de gjennomsnittlige nivåene av totalkolesterol, blodtrykk og hvilepuls gikk ned i Tromsøs befolkning. 2 Foto: Jon Petter Stoor 20

21 Selv om noe forskning har blitt gjennomført, vet vi fortsatt lite om forekomsten av hjertesykdom blant samer sammenliknet med ikke-samer i Norge. Derfor ble det i SAMINOR 1 i inkludert spørsmål om hjerte- og karsykdom i undersøkelsens spørreskjema. Følgende fire spørsmål om hjertesykdom ble stilt: Har du, eller har du hatt: «Angina pectoris (hjertekrampe)?» (Ja/Nei); Får du smerter eller ubehag i brystet når du går i bakker, trapper eller fort på flatmark? (Ja/Nei); Kan slik smerte opptre selv om du er i ro? (Ja/Nei); Har du, eller har du hatt: «Hjerteinfarkt (sår på hjertet)?» (Ja/Nei). Basert på disse spørsmålene fant en at forekomsten av hjertekrampe (angina pectoris) var høyere blant samer sammenliknet med ikke-samer i alle undersøkte aldersgrupper. 3 Blant samiske menn var det 11.7 % som rapporterte hjertekrampe mot 8.3 % av ikke-samene. Blant kvinner var de respektive andelene 9.0 % og 6.2 %. 3 Nærmere analyser viste at samene verken røykte mer, eller hadde høyere blodtrykk og kolesterol. 3 Ingen etniske forskjeller i forekomst av hjerteinfarkt ble funnet. 4 I regi av Senter for samisk helseforskning planlegges en ny studie hvor data fra SAMINOR 1 skal kobles med nasjonale registre over hjerte- og karsykdom og -død. En slik studie vil gi ny og oppdatert kunnskap om en viktig sykdomsgruppe, samt bidra til å påvise eventuelle etniske forskjeller i risiko for hjertesykdom og død i det samiske bosetningsområdet. Referanser 1. Folkehelseinstituttet. Hjerteinfarkt, dødelighet: Variasjon mellom fylkene Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet (FHI)2015 [Available from: accessed 12 October Mannsverk J, Wilsgaard T, Mathiesen EB, et al. Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalized and Nonhospitalized Acute Coronary Heart Disease in a Population. Circulation 2016;133(1): doi: /CIRCULATIONAHA Eliassen BM, Graff-Iversen S, Melhus M, et al. Ethnic difference in the prevalence of angina pectoris in Sami and non-sami populations: the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health 2014;73 doi: /ijch.v Eliassen BM, Graff-Iversen S, Braaten T, et al. Prevalence of self-reported myocardial infarction in Sami and non-sami populations: the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health 2015;74: doi: /ijch.v

22 Vold og overgrep blant samer og ikke-samer Astrid Eriksen, ph.d.-stipendiat SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus)/sshf Formål og vitenskapelige problemstillinger Norske omfangsundersøkelser (Mossige og Stefansen, 2007; Thoresen & Hjemdal, 2014) viser at vold og overgrep er et samfunnsproblem. Tidligere undersøkelser har imidlertid ikke inkludert informasjon om samisk tilhørighet. Kunnskapen om denne problematikken i den samiske befolkningen har derfor vært mangelfull. Formålet med forskningen har vært å kartlegge ulike typer overgrep (emosjonell, psykisk og seksuell), både i barndom og som voksen, samt sammenligne forekomsten i samisk befolkning med den øvrige befolkningen. Videre har vi undersøkt om det er sammenheng mellom rapportert vold i barndom og psykiske plager og kroniske smerter som voksen. Vi har også undersøkt om vold og overgrep kan forklare etniske forskjeller i helse. Metode og geografisk område Forskningen er basert på data fra SAMINOR 2 spørreskjema (2012). SAMINOR 2 spørreskjema er en helse- og levekårsundersøkelse i kommuner med samisk og norsk bosetning. Dataene er samlet inn i Finnmark (Sør-Varanger, Nesseby, Tana, Lebesby, Karasjok, Porsanger, Kvalsund, Loppa, Alta, Kautokeino), Troms (Kvænangen, Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Lavangen, Skånland), Nordland (Evenes, Narvik, Tysfjord, Hattfjelldal, Grane), Nord-Trøndelag (Namsskogan, Røyrvik, Snåsa) og Sør-Trøndelag (Røros). Fokusområder og forekomster Funnene viser en generell høy forekomst av vold blant alle respondenter. Samer rapporter en høyere forekomst av emosjonell, fysisk og seksuell vold sammenlignet med ikke-samer. Dette gjelder både i barndom og som voksen. Det er derimot ingen signifikant forskjell mellom samer og ikke-samer når det gjelder seksuell vold blant menn. Mer detaljert er forekomsten av samer som rapporterer at de har vært utsatt for emosjonell vold i barndommen nesten 50 % høyere enn blant ikke-samer. Når det gjelder fysisk vold i barndommen, ligger tallene for både kvinner og menn høyere for samer enn for ikke-samer, men igjen er tallene for samiske menn nesten 50 % høyere sammenlignet med ikke-samiske menn. Når det gjelder seksuell vold i barndommen, er forekomsten nesten 30 % høyere for samiske kvinner sammenlignet med ikke-samiske kvinner. Også når det gjelder forekomst av vold som voksen er tallene høyere blant samer enn blant ikke-samer. Dette gjelder alle typer vold, med unntak av seksuell vold blant menn. I kategoriene for emosjonell vold, 22

23 fysisk vold og seksuell vold blant voksne kvinner er forekomsten blant samer i forhold til ikke-samer stort sett % høyere. Resultatene viser derfor at samisk etnisitet er en risikofaktor med tanke på å bli utsatt for vold, selv etter at datagrunnlaget er justert for alder, utdanning, bosted, religion og alkoholinntak. Assosiasjoner mellom vold i barndom og helse som voksen Foto: Jon Petter Stoor De som rapporterer vold i barndom rapporterer også mer psykiske plager og kroniske smerter som voksen. Statistiske analyser viser en sterk statistisk sammenheng mellom rapportert vold i barndom og kroniske smerter som voksen og et forhøyet antall smertepunkter og smerteintensitet sammenlignet med de som ikke har rapportert vold i barndom. Denne sammenhengen mellom vold i barndom og kroniske smerter som voksen er svakere og ikke-signifikant for samiske menn. Datagrunnlaget viser en sterk sammenheng mellom vold i barndom og mentale helseproblemer som voksen (mentale helseplager og symptomer på post-traumatisk stress), uansett etnisitet og kjønn. Oppsummering Undersøkelsene viser at vold og seksuelle overgrep er et betydelig samfunnsproblem, også i samiske samfunn. Samisk etnisitet er en risikofaktor med tanke på å bli utsatt for vold. Vold i barndommen er en betydelig risikofaktor for mentale helseplager og kroniske smerter som voksen, uansett etnisk tilhørighet. Sammenhengen er vagere mellom opplevd vold i barndom og kroniske smerter blant samiske menn. Det å bekjempe vold og seksuelle overgrep er derfor en viktig samfunnsoppgave. Dette krever god kunnskap om hvor utbredt volden er i samfunnet, om hvem som rammes og om voldens konsekvenser. 23

24 Referanser Mossige S and Stefansen K. (2007): Vold og overgrep mot barn og unge - En selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole [Violence and Abuse against Children A National Survey among Graduating Students]. Nova rapport 20/2007, Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, Oslo. Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (Red.) (2014). Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Illustrasjonsfoto: colourbox.no 24

25 Når data ikke finnes. Utfordringer fra vårt naboland Sverige Petter Stoor, psykolog og ph.d.-stipendiat SANKS/SSHF «Når data ikke finnes» - om psykososial uhelse blant samer i Sverige Forelesingen bygger på en «kunskapsöversikt om psykosocial ohälsa bland samer». Kartleggingen ble gjennomført for Sametinget i Sverige i 2015/16, innen områdene selvmord og selvmordsproblematikk, psykisk uhelse, alkohol og andre rusmidler, vold, etnisk diskriminering, helsetjenesteforskning. Rapporten inneholder også beskrivelser av spesifikke psykososiale utfordringer for eldre samer, samer med funksjonsnedsettelse, «HBTQ-samer» og reindriftssamer. I denne forelesingen fokuseres på resultatene av 3 sentrale spørreskjemastudier fra ; blant samiske ungdommer, unge voksne samer og reindriftssamer. Omtrent halvparten av de samiske respondentene har opplevd etnisk diskriminering. Unge voksne reindriftssamer skårer høyest på alle diskrimineringsspørsmål. 70 % av reindriftssamene har blitt behandlet dårlig på grunn av sin samiske opprinnelse. Samisk ungdom i alderen år rapporterte ganske lik helserelatert livskvalitet som svensk ungdom, med unntak for dårligere skolesituasjon og familieøkonomi. Samisk ungdom som har opplevd etnisk diskriminering rapporterte gjennomgående dårligere helserelatert livskvalitet, også i sammenlikning med annen samisk ungdom. Reindriftssamer (men og kvinner) rapporterer mer angst- og depresjonssymptomer enn svensker. Særlig gjelder dette mennene, som rapporterte signifikant mer klinisk relevante angst og depresjonssymptomer enn noen annen gruppe. Ca. 2 av 5 samiske menn i studien slet med mild til alvorlig grad av angstsymptomer, sammenliknet med 1 av 5 svenske menn, ifølge kartleggingen. På gruppenivå finnes ingen forskjell mellom samer og ikke-samisk referansepopulasjon fra Norrland når det kommer til totalt alkoholforbruk. Den kategorien med høyest andel med skadelig alkoholkonsum er likevel mannlige reindriftssamer. Både kvinnelige og mannlige reindriftssamer rapporterer lavere tillit til primærhelsetjeneste og spesialisert psykisk helsevern (psykiatri) enn referansegrupper fra Norrland. Alle grupper rapporterer meget lav tillit til kommunal sosialtjeneste. Forekomst av suicidal adferd blant mannlige og kvinnelige reindriftssamer og en norrlandsk referansepopulasjon, fordelt på ulike typer suicidal adferd. Kategoriene omfatter livstrøtthet, dødsønske, selvmordstanker, selvmordsplaner og selvmordsforsøk. Samiske reindriftsutøvere rapporterer betraktelig mye mer suicidal adferd enn referansepopulasjonen. For eksempel rapporterte 1 av 5 samiske menn og kvinner at de har hatt selvmordsplaner, sammenliknet med 1 av 10 svenske menn og kvinner i Norrland. Også blant unge voksne samer er det flere enn i referansepopulasjonen som 25

26 rapporterer suicidal adferd (at de er livstrøtte, har dødsønsker, selvmordstanker og selvmordsplaner eller har gjort selvmordsforsøk). Hva vet vi og hva vet vi ikke? Hva er problemet? Det finnes indikasjoner på at samer har dårligere psykososial helse enn svensker, men det går ikke å uttale seg om samenes psykososiale helse som folk grunnet mangel på data. Det er mangel på data innen alle psykososiale helseområder, det finnes ingen longitudinelle data, ingen data med kobling til andre helseområder (for eksempel somatisk helse) og det er sannsynlig at dataene som finnes ikke er representative (da de kun har undersøkt samiske subpopulasjoner). Hvordan løse dette? Vi trenger mer forskning! Forslagsvis en SAMINOR i Sverige. Illustrasjonsfoto: colourbox.no 26

27 Tre innlegg fra samarbeidspartnere om SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud SAMINORS betydning for utvikling av fylkeskommunens folkehelsearbeid Vibeke Skinstad, ass. fylkeskultursjef og avdelingsleder folkehelse, idrett og friluftsliv, Troms Fylkeskommune Hva er viktig sett fra fylkeskommunens ståsted når fremtidens (helse)tilbud skal utvikles? Fylkeskommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler som fylkeskommunen er tillagt (jf. folkehelseloven). Dette skal gjøres gjennom regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting og tiltak som kan møte fylkets helseutfordringer. Fylkeskommunen har et ansvar innenfor utdanning, samferdsel, næring, tannhelse og kultur. For å kunne prioritere tiltak og utøve en god politikk på folkehelse er det nødvendig med oversikt over helsetilstanden i fylket og i kommunene, og de positive og negative faktorer som virker inn. Godt folkehelsearbeid forutsetter helsedata som kan avdekke sykdomsårsaker, sykdomsforløp og sykdomsutbredelse. Forskriften om oversikt over folkehelsen stiller krav til at den skal inneholde faglige vurderinger av årsaksforhold og konsekvenser. Fylkeskommunen skal være særlig oppmerksom på utviklingstrekk som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. I kommuner der det er grunn til å anta at det foreligger spesielle folkehelseutfordringer for den samiske befolkning, skal disse vurderes. Fylkeskommunen er opptatt av å samarbeide med FoU-miljø om det regionale oversiktsarbeidet, og har derfor tatt et initiativ overfor universitetet om hvordan en kunnskapsoversikt over folkehelsa i Troms kan utformes. Befolkningsundersøkelsene må innrettes slik at de bidrar med ny nyttig og oppdatert kunnskap. Det vil bidra til bedre forebygging og bedre helse- og omsorgstjenester. Kunnskap gir grobunn for innovasjon og derigjennom næringsutvikling. Det må derfor sikres god og enkel tilgang til og utnyttelse av helsedata. SAMINOR bidrar til helsedata som gir et nasjonalt fortrinn, noe som også er helt i tråd med HelseOmsorg21. Fordi risikofaktorer er koblet til folkesykdommer er tilbakeføring av kunnskap til kommunene viktig slik som eksempelvis SAMINOR bidrar til. Data og kunnskap fra SAMINOR kan benyttes til å analysere situasjonen i lokalsamfunn, og kan dermed ligge til grunn for videre planlegging. SAMINOR har derfor betydning for utforming av en mer helsefremmende samfunnsutvikling. 27

28 Det er viktig å tilbakeføre kunnskapen til folket det forskes på. Resultatene kan bidra til forebygging og igangsetting av tiltak for å fremme folkehelse og velferdstilbud i nord. SAMINOR-undersøkelsen kan derfor være et nyttig bidrag til å oppfylle kravene i folkehelseloven. Resultatene avhenger imidlertid av deltakelse, jo flere som har deltatt, desto mer nøyaktig bilde kan det gi på folkehelsa i kommunen. Foto: Elisabeth Paulsen Hva så og hva nå, Kautokeino? Marit Karlsen, kommuneoverlege Kautokeino kommune Med SAMINOR har vi fått mer kunnskap enn de fleste. SAMINOR 2-undersøkelsene viser at fedme er et problem i seks av ti kommuner. Vi har ikke bare tall fra Nord-Norge og Finnmark, men fra Kautokeino. Det er litt tungt å bære. Hvordan går vi videre med utgangspunkt i dataene? Risikofaktorene er såpass store. Har administrasjonen i Kautokeino lest studien, tar de den innover seg, handler de med utgangspunkt i dataene? Vi har et samfunnsoppdrag å følge opp. Vårt samfunnsoppdrag er forebygging og helsefremming. Sykdomsforebyggende arbeid har som mål å hindre utvikling av sykdommer, redusere risikoen for skade og redusere dødeligheten. Det er nedfelt i lov at vi skal følge opp dette. Egen folkehelselov, men vi har ikke en egen plan for dette. Det blir kanskje litt for tilfeldig. 28

29 Har vi det som skal til for å følge opp vårt samfunnsansvar? Hvem består helseadministrasjonen av i Kautokeino? Vi har mangel på helsefaglig kompetanse i administrasjonen. Avdeling helse består av rådmannen som er journalist av bakgrunn, enhetsleder som er petroleumsingeniør og avdelingsleder som er en tidligere bankansatt. I arbeidet framover er det viktig å legge mer vekt på primærhelsetjenesten i arbeidet med å forebygge epidemien vi vet vil komme, som er her allerede. Vi trenger å fokusere mer på fysisk aktivitet i skolen blant annet ved rekruttering av folkehelsepersonale. Fordelen i små kommuner, er at det er kort vei fra idé til ønsket endring, en liten kommune har større grad av oversiktlighet enn en stor kommune. Illustrasjonsfoto: Colourbox 29

30 Sørsamiske samfunn Anne Lajla Westerfjell Kalstad, lege LHL-klinikkene Røros Innledning Vi har en stor og viktig oppgave foran oss. Det er å kunne tilby gode og tilpassete helsetjenester til den sørsamiske befolkningen, slik de har rettigheter til i forhold til norske lover og internasjonale konvensjoner. Per i dag fins det lite tilpassete helsetjenester for samiske pasienter i det sørsamiske området, og det er en stor mangel på kunnskap om sørsamenes helse og levekår. Vi trenger kunnskapsbaserte data for å komme videre i arbeidet mot en tilfredsstillende helsehjelp til sørsamisk befolkning. På Røros, som er en av de største samiske kommunene i sørsamisk område, fins ingen tilpassete tjenester til samisk befolkning, foruten SANKS som er lokalisert 30 mil unna. En brukerundersøkelse utført av språk- og kompetansesenteret Aajege viser liten tilfredshet med helsetjenestene i Rørossamisk område, både hva gjelder helsetjenester tilpasset samiske forhold, psykisk helsevern og tilrettelagte helsetilbud for samiske eldre. Vi er nå i gang med et arbeide på Røros med å forbedre helsetilbudet til sørsamisk befolkning. For at vi skal få til dette, er det av avgjørende betydning a styrke kunnskapsgrunnlaget i det videre arbeidet. Det er spesielt viktig fordi vi i møte med kommuner i sørsamiske områder møter liten kunnskap om samisk befolkning og samiske pasienters rettigheter og behov. Det vil gi en annen tyngde og troverdighet om vi har forskning å vise til, og vil naturlig skape større rom for samiske problemstillinger. Videre er det avgjørende å vite noe om vår befolkning, vi trenger en eksakt viten om deres helse og levekår, for å vite hvor vi skal sette inn ressurser. Det sørsamiske samfunnet Sørsamene har status som urbefolkning, og er bosatt langs grensen mellom Norge og Sverige. Det er et stolt og sterkt folk hva gjelder egen kultur, og man har jobbet hardt for å ivareta språk, kultur og levesett. Sørsamene lever i minoritet i de samfunnene de holder til i, og man sier ofte at de er en minoritet i minoriteten i forhold til andre samiske grupper. Sørsamene har gjennom historien gått gjennom store utfordringer som har satt hele deres eksistens på prøve. Fornorskningspolitikken gikk hardt ut over sørsamer på grunn av at man var få, og spredd utover et stort område. De har i lang tid blitt, og blir fremdeles i dag trakassert, utsatt for urettferdighet og diskriminert, fra øverste myndighet, fra bygdemiljøer og fra forskere og media. Sørsamene har stått i mange store rettssaker mot sine sambygdinger fra 60-tallet og frem til i dag, og man ser tydelig et konfliktnivå i de sørsamiske kommunene mellom blant annet bønder og samer. Nylig ble rein drept på jernbanelinjen nært Røros, der reineierne hevder dette skyldes sabotasje, at noen har åpnet grinda mot jernbanelinjen med vilje. Slike hendelser er ikke uvanlig på Røros, og er en del av deres hverdag. Konflikter, negative medieoppslag og rasistiske uttalelser på sosiale media. 30

31 Tsjernobylulykken i 1986 brakte med seg store vanskeligheter for sørsamene, blant annet frykt for sykdom, f.eks. kreft. Mange sørsamer føler seg glemt av helsevesenet og forskere i forhold til dette, og lever fremdeles med usikkerhet rundt konsekvensene av radioaktivitet i kroppen. Behov for kunnskap Illustrasjonsfoto: Colourbox Når man kjenner sørsamenes historie, ser deres hverdag, utfordringer og mange ulike belastninger, er det en plikt for oss som jobber med samisk helse å jobbe for et bedre helsetilbud. Man vet at psykiske belastninger har en glidende overgang til psykisk lidelse. Forskning peker på psykisk uhelse blant spesielt sørsamisk befolkning. En økt selvmordsrisiko blant samer, og det har vært mange selvmord blant sørsamisk ungdom. Som lege på Røros, med en stor sørsamisk befolkning, vil jeg peke på noen observasjoner jeg gjør, i samtale med sørsamer. Mange uttrykker store psykiske belastninger og påkjenninger. Mange uttrykker en daglig kamp om den sørsamiske kulturens eksistens. Man er få, og det er ofte opp til den enkelte å ta kampen om samiske rettigheter, rettigheter hva gjelder opplæring på skole, fri til å feire samefolkets dag osv. Det uttrykkes bekymringer vedrørende egen og barns fremtid, levekår, språk, kultur, økonomi, sekundærnæring. I forhold til reindrifta spesielt er det bekymringer vedrørende beiteforhold, rovdyr, vindmøller og konflikter med bønder. Noen beskriver det som at man bærer et helt folks bekymringer på egne skuldre. 31

32 Psykiske plager er tabubelagt, og noe man helst ikke snakker om, og enda mindre søker hjelp for. Man skal klare seg selv. Jeg observerer en bekymring for barna og ungdommene. De er en sårbar gruppe fordi de opplever seg som annerledes, nesten som problembarn i møte med det norske. En stadig kamp for seg selv og sine rettigheter, for eksempel språkrettigheter, språkopplæring i barnehage og skole. Hva er det nå igjen du krever? På grunn av så få samer savner de møterom, arena, en plass å snakke om sin annerledeshet, egne opplevelser. Vi vet lite om hvordan de har det. Det kommer frem en bekymring for ivaretakelse av samiske eldre. De bor hjemme så lenge som mulig. Det er en frykt for at de skal plasseres på institusjoner, uten samisk helsepersonell, vis a vis dem som har mobbet og trakassert dem. Kanskje klarer de ikke å kommunisere på norsk lenger. En sykepleier på Røros sa de samiske pasientene blir oppfattet som vanskelige når de snakker sørsamisk, fordi de bør snakke slik at alle forstår. Enda verre, de oppfattes som demente fordi de «babler i vei», når de egentlig snakker sitt eget språk. Mange bekymrer seg for slitasjeskader og andre skader man får ved det være i reindrifta. De uttrykker bekymring for manglende hjelp og oppfølging ved sykdom/skader, og det å stå i jobben sin uansett smerter og plager. Reindrifta uttrykkes hardt for kroppen, og man har veldig lite tilretteleggingsmuligheter, som sykemelding, fysioterapi osv. Forebyggende helsearbeid synes ikke være attraktivt eller gjennomførbart for menn i reindrifta. Illustrasjonsfoto: Colourbox 32

33 Det er ingen tvil om at vi trenger informasjon om nåsituasjonen til sørsamenes helse og levekår. Hvilke levekår har sørsamene? Har sørsamenes kamp for tilværelsen hatt konsekvenser for deres helse? Har internatlivet preget deres helse? Hvordan er den psykiske helsetilstanden til befolkningen, så vel den fysiske helsetilstanden, både hva gjelder helse og livsstilssykdommer og andre plager som smerter. Underrapporterer de skader og sykdom? Kan vi se bort fra langtidsskader etter Tsjernobylulykken? Hvordan er stressnivået? Livskvaliteten? Bruker de det offentlige helsevesenet? Avmakt i møte med helsevesenet Forskning viser at samer ikke er tilfreds med hjelpen de får av helsevesenet. I sørsamiske samfunn er det gjort noen små undersøkelser som understøtter dette. Jeg opplever en slags avmakt, at folk ikke føler seg forstått, eller føler seg avvist. De orker ikke å forklare hele bakgrunnen (som ofte er deres kultur og levemåte), for å bli møtt med «å så interessant!» Man blir etter hvert lei av å være en kuriositet. Jeg opplever en svært liten kunnskap om samers kultur, levesett eller rettigheter i forhold til helsehjelp hos helsepersonell i sørsamisk område. Problemstillingen virker ukjent. Man aner ofte en viss irritasjon når dette tema blir tatt opp, fordi det virker å være en holdning om at alle skal behandles likt. «Å være same har jo ingenting med din helse å gjøre». Det krever en lengre forklaring om hvorfor like tjenester ikke bestandig er likeverdige. Avslutning I Røros kommune er vi nå inne i et svært viktig arbeid mot å innlemmes i det samiske forvaltningsområdet, og det blåser en mild positiv samisk vind over Røros. Vi har nylig fått en egen sørsamisk barnehageavdeling, og arbeidet mot sørsamiske helsetjenester er tatt positivt imot av kommunens ledelse. Vi trenger forståelse og kunnskap hos politikerne lokalt, og også nasjonalt for å få til det vi vil. Vi trenger også en samisk offentlighet hvor sørsamene har en naturlig plass, og som er åpen for spørsmål om sørsamiske helsebehov og -tilbud. Forskning vil kunne virke til at sørsamisk helse kanskje avmystifiseres og i stedet tematiseres på et kunnskapsmessig grunnlag. På den måten vil det bli oppfattet som redelig og rettferdig å be om helsetilbud som er tilpasset sørsamenes behov, og ingen vil oppfatte og omtale det som samiske særrettigheter. Den type forskning som her er aktuelt å aktivisere, har tradisjoner med å stille seg på de svakes side i samfunnet. I tråd med sine tradisjoner har forskning en stor del av æren for den plass som samene etter hvert har oppnådd. Sørsamene har per i dag ikke et tilfredsstillende helsetilbud som ivaretar deres kultur og språk, verken i første- eller andrelinjetjenesten. Dette kan vi ikke akseptere. Men et stort og viktig arbeid står fremdeles igjen. En satsing på forskning vil være en stor og viktig bidragsyter til dette arbeidet. 33

34 To innlegg om beslektede helseundersøkelser Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Jostein Holmen, professor HUNT/NTNU I invitasjonen til HUNT 3 ( ) ba vi nordtrønderne bruke «en time for bedre folkehelse». Når vi ser på noen av presseoppslagene om HUNT, kan vi nok lure på hva vi holder på med. Og hva er målet med folkehelsearbeidet? Er det en perfekt kropp og et liv tilsynelatende uten noen bekymringer? Og med en «ur-trønder» som råmateriale (fig. 1)? I Nord-Trøndelag er det hittil gjennomført tre store befolkningsundersøkelser, HUNT 1,2,3. Nord-Trøndelag har ca innbyggere fordelt på 23 kommuner, og det er store avstander. Ved HUNT 2 og 3 hadde vi en kontorbuss i de mindre kommunene, mens vi hadde stasjonære feltstasjoner i de større kommunene. Egne team besøkte alle de 60 ungdomsskolene og videregående skolene i fylket, slik at skoleelevene kunne undersøkes på skolene. Alle tre HUNT-undersøkelsene er gjennomført i hovedsak etter samme modell: Flere spørreskjemaer, kliniske målinger (deriblant kondisjonstest og beinscan på store utvalg, HUNT3), og blodprøver av alle 20 år og eldre. Ved HUNT3 ble blodprøvene nedkjølt straks og fraktet i egen bil til biobanken samme dag. HUNT2 og HUNT3 hadde et program som omfattet ei lang rekke somatiske, psykiske og sosiale fagområder. Ung-HUNT var et eget delprosjekt for ungdom år. Skoleelevene ble undersøkt Figur 1. Ur-trønderen (Olav Myhr, TA) klassevis, fylte ut spørreskjema og fikk gjort noen enkle kliniske undersøkelser. Ved HUNT 3 ble det tatt prøver av munnslimhinnen for genetiske analyser, men ingen blodprøver. HUNT forskningssenter var lokalisert i Verdal i perioden I forkant av HUNT3 ble det bygget egen biobank, og fra 2009 ble hele forskningssenteret flyttet til Levanger. Ved HUNT biobank blir det nå oppbevart biologisk materiale både fra HUNT og fra andre norske befolkningsundersøkelser, til sammen prøver fra ca personer. Deltakelsen ved HUNT1 var 88 %, ved HUNT2 vel 70 % og ved HUNT3 ca. 60 %, høyest hos ungdommene og lavest i aldersgruppene og 80+. Mange har deltatt i to eller tre av HUNT-undersøkelsene. Noen særtrekk ved HUNT: Det omfatter et helt fylke, alle aldergrupper 13+, det er generelt et godt frammøte, HUNT har et bredt faglig program og det er generelt god datakvalitet. 34

35 Så hvordan står det til? Å måle helse kan være vanskelig, men vi ser at folkehelsa kan endre seg mye på forbausende kort tid. Overvektepidemien er et slikt fenomen, som imidlertid ikke er likt utbredt, heller ikke i et fylke som Nord-Trøndelag. Økningen av diabetes-prevalensen er et kjent resultat av vektøkningen i befolkningen, samtidig som klinisk diabetes bare er toppen av det isfjellet som omfatter ei rekke metabolske endringer. Også hjerte- og kar-sykdommene endrer seg. Blodtrykket i befolkningen er betydelig redusert, særlig hos eldre, annen hjerte- og karsykelighet og -dødelighet har også gått ned, mens altså vekta og forekomsten av diabetes har økt, noe som kan synes paradoksalt. NTNU har i mange år satset på medisinsk teknologi, og HUNT-data, med både et bredt spekter av fenotyper og blodprøver, har gode forutsetninger for å kunne bidra med kunnskap om samspillet mellom gener og miljø, og NTNU har fått tildelt et K-G. Jebsen senter innen genetisk epidemiologi. Det er stor etterspørsel etter HUNT-data fra mange forskningsmiljøer, de siste årene har det kommet vitenskapelige artikler per år, og vi har nå passert 150 doktoravhandlinger basert på HUNT. HUNT forskningssenter har lagt mye arbeid i å formidle resultatene til HUNT-deltakerne og til administratorer og politikere både lokalt, regionalt og nasjonalt i form av rapporter, web-side, aviser, andre media, og i form av møter og foredrag i ulike fora. Det er utarbeidet kunnskapsoversikter over effektive folkehelsetiltak i kommunene, og i 2016 ble Folkehelsealliansen i Nord-Trøndelag etablert, der deltakerne skal samarbeide for bedre folkehelse. HUNT4, som starter høsten 2017, skal på nytt invitere alle innbyggerne i fylket i alder 13+, en stor dugnad der hele fylket er engasjert. HUNT4 vil i hovedsak følge malen fra HUNT3, men vil dessuten omfatte objektiv registrering av fysisk aktivitet, impedansmålinger, EKG og tannhelse, og vil samle omfattende biologisk materiale. En eventuelt mindre omfattende undersøkelse i Sør-Trøndelag, Jämtland og Härjedalen i etterkant av HUNT4 er under utredning, noe som vil omfatte store deler av det sørsamiske området. I tillegg vil HUNT4 ha et eget prosjekt rettet spesielt mot eldre, dvs. de i alder 70+. Vi som etter hvert havner i denne målgruppa kan bare gratulere SAMINOR med de første ti år. 35

36 Tromsøundersøkelsen Inger Njølstad, Prodekan UiT Norges arktiske universitet Tromsøundersøkelsen en gullgruve for helseforskning og folkehelsekunnskap Tromsøundersøkelsen startet i 1974 på bakgrunn av den høye hjerte- og kardødeligheten i Nord-Norge. Det nye Universitetet i Tromsø hadde et klart samfunnsoppdrag: utdanning og forskning til nytte for landsdelen. De viktigste risikofaktorene for hjerteinfarkt var kjent tobakksrøyking, høyt nivå av kolesterol i blodet og høyt blodtrykk. Ved å undersøke dem som var i faresonen for å bli syke, og gi råd om forebyggende tiltak, ville sykdom kunne forhindres. Dermed var grunnlaget lagt for det som skulle bli en stor befolkningsbasert helseundersøkelse. I 1974 ble alle menn i Tromsø i alderen 20 til 49 år forespurt om å delta. Kvinner kom med i den neste runden, i 1977/78. Siden har nye runder av Tromsøundersøkelsen vært gjennomført med 6 7 års mellomrom. Til sammen har mer enn innbyggere i Tromsø deltatt fra én og opptil sju ganger. Etter hvert ble formålet utvidet fra undersøkelse av forekomsten, årsaker til og forebygging av hjerte- og karsykdom til forskning på forhold knyttet til en lang rekke sykdommer og tilstander. Illustrasjonsfoto: Colourbox 36

37 Hva bør fremtidens helseforskning fokusere på? Erfaringer og innspill Sametinget Henrik Olsen, Sametingsråd Fremtidens forskningsbehov Aller først vil jeg takke for invitasjonen til dette seminaret, og anledningen til å si noe om Sametingets syn på fremtidig forskningsbehov innenfor helsefeltet. Jeg vil også takke for flotte og lærerike innlegg, og en lærerik gjennomgang av det arbeidet som Senter for samisk helseforskning har gjennomført de siste 20 årene. Dere har uten tvil tilført det samiske samfunnet mye, og gitt oss som samiske politikere uvurderlig kunnskap som vi vil ta med oss fremover. Deres arbeid er en kunnskapskilde til videre politiske grep. Jeg vil også slutte meg til Sametingspresidentens ord om at det er beundringsverdig hva dere har klart å få til i løpet av disse 20 årene, både når det gjelder innhenting av data og kunnskap, men også å spre denne kunnskapen ut til vårt folk. Fra konferansens side er det ønsket at Sametinget skal si noe om fremtidens behov innenfor samisk forskning. Men først ønsker jeg å si noe kort om Sametingets rolle innenfor forskning og høyere utdanning. Sametinget som et selvstendig folkevalgt organ, har som overordnet målsetting å sikre Sametinget størst mulig grad av selvstendighet. Dette gjelder selvsagt også innenfor høyere utdanning og forskning. Gjennom lover og forskrifter har Sametinget dessverre ingen myndighet innenfor sektoren høyere utdanning og forskning. Men Sametinget er likevel en politisk aktør i kraft av sin egen autonomi, og gjennom konsultasjonsavtalen som Sametinget har inngått med sentrale myndigheter. Styrking av Sametingets myndighet innen høyere utdanning og forskning har betydning for hvordan det samiske samfunnets behov for kunnskapsutvikling ivaretas. Sametinget har ansvar for å ivareta interessene til den samiske befolkningen, også innen høyere utdanning og forskning. For å ivareta dette tilfredsstillende må Sametinget ha reell myndighet innen samisk høyere utdanning og forskning. Som urfolk har vi også rett på kunnskap om eget samfunn, og retten til å identifisere våre kunnskapsbehov, og selv gis mulighet til å fremskaffe kunnskapen. I dag er satsingen på samisk forskning og høyere utdanning betydelig større enn i tidligere perioder. Nå finnes det flere samiske akademikere både innen samisk forskning og annen forskning, og ulike høyere utdanningstilbud der undervisningsspråket er samisk. Dette er viktig for utviklingen av det samiske samfunnet. 37

38 Men i lys av de behov som finnes i det samiske samfunnet mener Sametinget likevel at det er mye ugjort innen alle felt, og at det er rom for forbedring og utvikling både når det gjelder utdanningstilbud og forskning. Kapasitet til videre forskning forutsetter at vi klarer å rekruttere samiske forskere, men da må vi også ha reell innflytelse over rammer for samisk høyere utdanning. I dag har vi dessverre ikke innflytelse over hverken etablering eller styrking av samiske profesjonsutdanninger. I tillegg er det manglende integrering av et samisk innhold både innenfor høyere utdanning og forskning generelt i Norge. Sametinget la i 2016 frem en melding om høyere utdanning og forskning hvor vi har som mål at «Høyere utdanning og forskning bidrar med kunnskap og menneskelige ressurser for økonomisk, kulturell og sosialutvikling i det samiske samfunnet.» og «hvor målsetting for samisk forskning må være å framskaffe kunnskap som kan bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet.» Innenfor helsefeltet er kunnskap om samiske samfunnsforhold, samisk språk og kultur helt nødvendig i et folkehelseperspektiv, og en forutsetning for å utvikle god kvalitet på tjenestetilbudene til det samiske folk. Så hva trenger vi å gå videre på innen samisk helseforskning? Senter for samisk helseforskning, som har hatt forskning på samisk helse som hovedområde, har eksistert i 20 år. En institusjon som har samlet inn mye data og utviklet uvurderlig kunnskap om samisk helse til tross for deres unge alder. Når vi blir presentert for deres data, så tenker man nærmest automatisk at dette må man vite mer om, eller at disse dataene må følges opp i senere undersøkelser. Med dette mener vi å si: Til tross for den forskningen som allerede er gjennomført, så er vi bare i startfasen av å utvikle forskningsbasert kunnskap om det samiske samfunnet og om samisk helse. Vårt behov for kunnskap er stort og mangfoldig. Også de samiske samfunnene er i endring, og den kunnskapen vi hadde i går trenger ikke å være gjeldende i morgen. Men det viktigste er at samisk helseforskning tar utgangspunkt i de behov samiske samfunn har, og at man har som mål å bedre helse og levekår for vårt folk. Videre anser vi det som viktig at når det forskes i de samiske samfunnene så må grunnleggende kunnskaper om de samiske samfunnene legges til grunn. Helse og levekår må sees i både i et kulturelt perspektiv og i en historisk sammenheng. Blant annet synes det stadig klarere for Sametinget at fornorskingspolitikken har hatt en enorm innvirkning på det samiske samfunnet. Fornorskingspolitikken har medført at mange samer er blitt fratatt og fått krenket sin samiske identitet og mistet muligheten til å lære seg samisk. Noen områder ble hardere rammet enn andre, deriblant ble de sjøsamiske områdene ekstra hardt rammet. Fornorskingspolitikken har hatt en negativ innvirkning på flere generasjoners bruk av samisk språk og forhold til egen identitet. Dette har påført det samiske samfunnet store utfordringer, både innenfor mellommenneskelige relasjoner og i relasjoner til storsamfunnet. 38

39 Dette har selvsagt påvirket oss. Men samtidig har vi liten dokumentert kunnskap om hvordan dette har påvirket både den fysiske og psykiske helsen til den samiske befolkningen. Forskning viser at det er en mulig sammenheng mellom kronisk stress som en følge av marginalisering og hjerte- og karsykdommer. Fra Sametingets side mener vi at det er nødvendig å gå videre med denne type forskning. Vi trenger mer kunnskap om hvordan fornorsking, stigmatisering og undertrykking har påvirket oss som folk, slik at vi kan møte utfordringer på best mulig måte. Dokumentert kunnskap er også nødvendig for å endre holdninger og øke kompetansen i samfunnet rundt oss. Men vi trenger også dokumentert kunnskap om hvordan utfordringer vi møter som samer i dag, påvirker vår helse. - Tradisjonelle samiske næringer står ofte ovenfor store utfordringer med et sterkt press fra både eget samfunn og storsamfunnet. Dette kan være arealkonflikter, stadige endringer i rammevilkår og diskriminerende holdninger. Dette påvirker både voksne og barn, og har nok betydelig helsemessige konsekvenser. Men dette etterspørres lite fra folkehelsemyndigheter, og blir lite ivaretatt i generelt folkehelsearbeid. Vi trenger derfor å synliggjøre dette gjennom dokumentert kunnskap. Vi er spesielt bekymret for barn og unge i denne sammenhengen, men vi vet lite om hvordan det påvirker deres oppvekst, helse og levekår. - I tillegg vet vi at vi har store utfordringer rundt netthets, mobbing og andre diskriminerende hendelser både internt i det samiske samfunnet, og i samfunnet rundt oss. Dette trenger vi også mer kunnskap om. - Videre er det selvsagt viktig å fortsette arbeidet rundt datamateriale som er kommet gjennom tidligere innsamlinger, som seksuelle overgrep, vold og andre krenkende handlinger, men også alle deler av rusmisbruk. - I tillegg har vi områder vi vet svært lite til ingenting om. Dette er områder vi har løftet inn for sentrale myndigheter, men hvor vi nok blir hørt i varierende grad. Det gjelder blant annet tjenesteforskning. I de siste 10 år har det vært stort fokus på å øke kvalitet på helsetjenester generelt i Norge, men vi har lite dokumentert kunnskap om tjenestetilbudet til samiske tjenestemottakere. Vi vet for eksempel ikke hvor mange samiske pasienter det er som ikke får muligheten til å bruke eget språk i behandling, eller hvor mage samiske demente i institusjoner som er sosialt isolert fordi ingen kan kommunisere med dem. Generelt vet vi svært lite både om samiske eldres helse og hjelpebehov. - Samiske barn under barnevernets omsorg er en annen gruppe som vi er svært bekymret for. Samiske barn under barnevernets omsorg har en historie på tap av egen identitet, språk og kultur. Flere har kontaktet Sametinget med budskap om hvordan dette har påvirket deres liv, deres muligheter til å ha kontakt med egen slekt og familie, og deres mangel på tilhørighet. Flere snakker om et tap som ikke kan leges. - Dessverre har vi ingen tall på hvor mange samiske barn som er under barnevernets omsorg, og da vet vi heller ikke noe om hvordan deres rettigheter som urfolksbarn blir ivaretatt. Forskning viser at opptil 50 % av barna som er eller har vært under barnevernets omsorg sliter med sin psykiske helse. Vi vet ikke noe om hvordan dette slår ut for samiske barn, eller hvilke hjelpetilbud de mottar. Listen over kunnskapsbehov er lang, og vi skulle selvsagt hatt flere forskere og større ressurser. Samtidig ser vi at dersom våre utfordringer skal tas på alvor, så må utfordringene dokumenteres. Når Sametinget 39

40 har satt i gang et arbeid rundt fornorskingsprosessen, så er det også med bakgrunn i at vi mener at mange av de utfordringene vi har også innenfor helse, kan forklares i vår historie fra fornorskingsprosessen. En viktig del av «healingsprosessen» er at vår historie aksepteres. Dette ser vi også hos andre urfolk. Foto: SSHF 40

41 Helse Nord Lars Vorland, Administrerende direktør Helse Nord har ca ansatte og dekker 45 % av landarealet i Norge, inkl. Svalbard, og har ansvar for 9 % av befolkningen. I framtiden vil vi få flere syke fordi vi lever lengre, er blitt flinkere til å forebygge og flinkere til å oppdage sykdom. Det vil bli flere eldre og flere kronisk syke. Selv om vi får flere friske leveår, får vi også flere år som pasient. I 2030 forventer man et underskudd på sykepleiere, helsefagarbeidere og bioingeniører, men et tilstrekkelig antall leger og psykologer. Det er påvist store variasjoner i behandlingsfrekvensen i de ulike helseforetakene. Medisinske kvalitetsregistre kan og bør benyttes for å avdekke effekt av metoder. Helse Nords viktigste utfordringer er økonomisk kontroll, teknologiutviklingen, kvalitet og pasientsikkerhet, utvikling av det faglige tilbudet, kompetanse, kommunikasjon og ytre rammer. For Helse Nord er det viktig med tjenester nært der folk bor. Vi må være selvforsynt med tjenester. Vi må planlegge på grunnlag av kunnskap om helsetilstand og fordeling til befolkningen. Forbedring må skje gjennom samarbeid, team av fagfolk og sykehus. Det er en særlig utfordring å ha tilgang på fagfolk og å balansere spesialisering og nærhet. Illustrasjonsfoto: SSHF 41

42 Paneldebatt Ann Ragnhild Broderstad, Senter for samisk helseforskning Det som har vært viktig for oss i SAMINOR er hvordan vi kan vi bringe fram mer kunnskap og tilbakeføre informasjonen tilbake til samfunnet, og dette vil også være viktig for oss framover. Anne Lajla Westerfjell Kalstad, Røros kommune Inaktivitet er roten til sykdom og død. Det er derfor viktig å kartlegge folks aktivitet, trening. Vi trenger å anerkjenne det samer har gjort av tradisjonell aktivitet, og bruke dette på en positiv måte i veien videre. Vibeke Skinstad, Troms fylkeskommune Vi trenger mer informasjon, for eksempel om samfunnsutvikling sett opp mot helseundersøkelsene. Inger Njølstad, UiT Norges arktiske universitet Det er viktig å se på sosiale forskjeller. Hvordan kan vi ha tiltak som differensierer mellom ulike grupper? Vi bør forske mer på barnehelse knyttet til inaktivitet og fedme. Fedme vil bli et økende problem hvis vi ikke gjør noe. Hvordan kan vi bidra til at folk blir mer aktive? Antibiotika-resistens er et annet område vi bør se på. Hvor utbredt er det? Hvilke tiltak kan vi sette inn? Vi vet også for lite om hvordan miljø påvirker helsa. Henrik Olsen, Sametinget Det hadde vært interessant å se mer på hva fornorskning har betydd i forhold til helse. Bruken av erfaringer med tradisjonell samisk medisin kunne vært interessant at det ble sett nærmere på. Marit Karlsen, Kautokeino kommune Det er viktig å få mer kunnskap om den oppvoksende befolkningen. Det haster med å få mer data. Når vi får det, må vi igangsette praktiske tiltak. For eksempel hva nytter? Øke fysisk aktivitet i skolen? Vi bør gå inn med universelle tiltak og se hva vi får ut av det. Samtidig bør vi se på et samisk perspektiv. Hvilke tradisjoner er positive og helsefremmede og hvordan kan vi få dette fram. Det er tid for praktiske prosjekter utprøving, piloter. Lars Vorland, Helse Nord Basalforskning gir et viktig grunnlag. Forebygging ses som enklere, men det er ikke så enkelt. Vi vet ikke helt hvordan vi skal nå fram. Noen er veldig aktive mens andre er veldig fysisk aktive. Personer kan være overvektig med sunt kosthold, slank med et dårlig kosthold. Det er noe med å få folk til å gjøre det vi vet virker. Mange må jobbe sammen. Spørsmål og kommentarer fra salen Det ble ytret ønske om at Helse Nords planlagte nye strategi inkluderer fokus på helsetjenester for den samiske befolkningen. 42

43 Det ble foreslått å sette inn tiltak for å forebygge inaktivitet og fedme rettet mot den oppvoksende generasjon som starter allerede under en kvinnes svangerskap, videre program i barnehage og deretter skole. Det ble foreslått at en kan starte med en pilot for å teste dette ut, for eksempel i en multi-etnisk kommune. Forslag om å skifte navn på kommende SAMINOR-undersøkelse til et navn mindre assosiert med samer, ble luftet. Dette med tanke på deltakelse i undersøkelsen blant den delen av befolkningen som ikke er samer. Det ble sagt fra senterets side at det har vært mange diskusjoner knyttet til navnet, men at en hadde kommet fram til at det å være same ikke skal gjemmes bort. Det må ufarliggjøres. Flere var enige i at undersøkelsen bør beholde navnet. Flere ytret ønske om økt samarbeid og ytterligere integrering mellom forskningen innen de ulike helseundersøkelsene og andre etater, for eksempel utdanningsinstitusjoner. En representant for Tromsøundersøkelsen mente at dette er svært viktig, men at de ikke har vært gode nok på dette som følge av at de blant annet har manglet midler. Fra SSHFs side ble det sagt at SAMINOR-undersøkelsene innebefatter at kunnskapen blir formidlet og integrert i lokalsamfunnet. Det ses derfor som viktig framover at kommunene tar initiativ tilbake til forskerne med innspill om hva de har behov for. En toveiskommunikasjon må til. Det ble informert om at det er igangsatt et prosjekt innen samfunnsmedisin i Tromsø om miljøgifter i svangerskapet prosjekt innen samfunnsmedisin. Det planlegges nye undersøkelser på ikke-gravide og gravide, og de vil gjerne samarbeide. Det ble ytret interesse for å få fram mer helserelatert informasjon om samer som er bosatt i Oslo. Det er i dag ingen tall på hvor mange med samisk bakgrunn som bor i Oslo. Noen mener at det er flere samer som har flyttet til byer som for eksempel Tromsø enn Oslo. Kunne dette være tema for en stipendiat? Viktigheten av å skape tillit fra lokalsamfunnet til forskningsfunnene som kommer fram ble trukket fram som avgjørende framover. SAMINOR 2 viste en del nedslående resultater, og disse ble dårlig mottatt i lokalsamfunnene da de ble formidlet. Folks holdninger ble bedre når de fikk vite at deres egne lokale beboere hadde vært med å utført undersøkelsene. Denne tilliten er imidlertid skjør, og derfor så viktig å fokusere på videre. Representanten fra Sametinget ytret ønske om å bygge opp og organisere en god helsetjeneste for den samiske befolkningen, gjerne med inspirasjon fra hvordan det gjøres i forhold til andre urbefolkninger. Representanten fra Helse Nord sa at han mente at helsetjenestene for samer bør være integrert i tjenestene for den allmenne befolkningen, men at det likevel er viktig å se på hvordan helsetjenestene skal organiseres på en best mulig måte. Utfordringen med at det er ulovlig å registrere folks etnisitet ble tatt opp. Det kan være en utfordring å bidra til økt kvalitet i behandlingen og tilrettelegge tiltak hvis en ikke kan registrere hvilken etnisk bakgrunn en pasient har. Representanten fra Sametinget var enig i at dette har vært et ømfintlig tema på grunn av krigen og fornorskingsprosessen, men at dette er en relevant problemstilling som bør tas opp. Det ble etterspurt flere virkemidler for å implementere tiltak som følge av forskningen. Det er veldig få virkemidler i dag. Det kreves ingenting i dag, ingen krav og forventinger om hva 43

44 resultatene betyr for hver enkelt pasient, ingen krav eller sanksjoner som kan gjøre helsetjenesten likeverdig. Foto: Ali Naseribafrouei 44

45 Festtale under middagen Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder SSHF Foto: Elisabeth Paulsen Kjære forskningsvenner. For noen fine dager vi i Senter for samisk helseforskning får lov til å dele med dere. For nå skal vi feire SAMINOR vår største forskningsportefølje. Vi feirer 13 år med SAMINOR, vi feirer at smått er godt, vi feirer fokus på urfolkhelse, vi feirer nordnorsk mangfold, vi feirer distriktene i Arktis, vi feirer internasjonalt samarbeid, vi feirer synliggjøring av det usynlige, vi feirer mulighetene for å forske på befolkningshelse. Ja, vi feirer SAMINOR. Men SAMINOR er ikke et forskningsprosjekt som dukka opp av seg selv, fra det store intet. SAMINOR ble til, som en del av utviklinga av vår felles kulturelle historie i nord. Hør derfor på denne fortellinga; En gang for lenge, lenge sida, faktisk for 200 år sida, så ble den daværende danskekongen bekymra for helsa til det der primitive folket langt mot nord. Som konger gjerne gjorde på den tida, så styrte han over 45

46 store landområder. Han var faktisk så bekymret for befolkningas helse tro det eller ei at han sendte en lege nordover for å holde folk friske. Han sa; Reis mot nord, finn ut hvorfor folk ikke leverer skinn nok til å varme min kongelige kropp og fisk nok til å fylle mine kongelige bord. Jeg mistenker de dør veldig ung og derfor er det mangel på råstoff her i København.» Joda, det reiste en ung eventyrlysten lege nordover og han sendte brev til kongen. Folk bor jo i jordhule og de vasker seg aldri er det rart dem er sjuk og dør.» Etter hvert - så kjenner dere historia om 1814 og fri fra Danmark, litt fast i Sverige var jo Norge, men det er ei anna historie. Uansett, doktoren ble etterfulgt av nye doktorer. De fortsatte å beskrive helsa i nord i det som ble kalt medisinalberetninger, ja de Våket over helsa. Disse doktorene beskrev behørig ned i sine medisinalberetninger, hvordan helseforholdene i nord var. Nå var det jo etter hvert svenskekongen som styrte. Han var bosatt i Stockholm. «Våke over helsa» hadde fremdeles mange formål, men først og fremst var målet å holde folk friske slik at de kunne skaffe råstoff som de trengte lenger sør (høres det kjent ut). Det var også i denne tiden at raseteoriene om Langskalla og kortskalla intelligens utviklet seg. Folk ble målt i høyde og bredde, spesielt ble hodene målt. Men, en motstand vokste i befolkningen. «Våke over ble etter hvert til ei oppvåkning, ei oppvåkning som skjedde over lang tid på mange arenaer. I 2017 feirer vi 100 år for den første organiseringen av samer. Ikke minst, begynte den her såkalte kortskalla rasen å utdanne seg, de ble til egne stemmer som hørtes. Mange av disse ble også utdannet innenfor helsetjenestene. Samiske sykepleiere, hjelpepleiere, leger, fysioterapeuter, sosionomer, ja kort oppsummert, innenfor alt som omfatter helse- og sosialvesenet. Utdanning er ikke noe å kimse av. Utdanning gir kunnskap og kunnskap gir makt. I denne oppvåkningstiden ble Samisk legeforening og Samisk sykepleierforening stiftet. De ble virkningsfulle stemmer for urfolket i nord. Unge, sterke, nyutdannede samiske aktivister som løfte det samiske helsefokuset inn i debatten om rettigheter, tilganger og likeverd. Det her foregikk i ei tid med Alta-Kautokeino-utbygging, med et etter hvert nyoppretta Sameting og et manntall hvor samene kunne registrere seg for å få stemme til eget folkevalgt organ ei tid som blåste med en samisk vind, ingen fønvind, heller en vind med storm i kastene. I denne tida ble kimen til Senter for samisk helseforskning født, også kimen til SAMINOR. Det var Helsedepartementet som unnfanget senteret, og som hele tida har stått for foreldreskapet. Universitetet i Tromsø ble spurt om å være fosterheim for dette barnet, og det takka dem ja til. Med forbauselse så både foreldrene sørpå og fosterforeldrene nordpå hvordan dette barnet, som var unnfanget i stormkastene mellom samiske rettigheter og likeverdige helsetjenester, vokse fra barneår og til tenåring. Og fremdeles vokser barnet, hva det skal bli til slutt når det blir voksent, gjenstår å se. 46

47 Den her historia har derfor ingen slutt, akkurat som vår tradisjonelle musikksjanger, joik. SAMINOR er blitt til som del av vår flerkulturelle historie og vil nok vokse videre som en del av vårt flerkulturelle samfunn. SAMINOR er viktig for å våke over befolkningens helse, først og fremst til beste for befolkningen. Takk for at dere feirer med oss. Takk for at dere ser på SAMINOR som en ressurs. Takk for støtten. Nå skal vi feire! Illustrasjonsfoto: Colourbox 47

48 Deltakere Etternavn Fornavn Tilhørighet Epost Abelsen Birgit NSDM, UiT Norges arktiske universitet Andersen Per Tore Storfjord kommune Anti Arctander Augdal Ballovarre Sørlie Balto Balto Anne Kirsten Tor Liasjø Bente Angell Karasjok kommune SSHF, UiT Norges arktiske universitet ISM, UiT Norges arktiske universitet Edel Karine Tromsø kommune Kari Margrethe Kjersti Myrnes Karasjok kommune Várdobáiki samisk senter Berg Lill Kristin Kåfjord kommune Bjørn Broderstad Dagsvold Dagsvold Dalbakk Eliassen Inga Margrethe Eira Ann Ragnhild Gerd Inger Oddveig Nymo Bent-Martin Sametinget/Sámediggi SSHF, UiT Norges arktiske universitet Universitetssykehuset Norge HF, Tromsø UiT Norges arktiske universitet/universitetssykeh uset Nord Norge HF, Tromsø Skånland kommune SSHF, UiT Norges arktiske universitet Elvebakk Tone Várdobáiki samisk senter Eriksen Astrid SANKS, Finnmarkssykehuset Eriksen Fleten Heidi Anita Nils Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Harstad ISM, UiT Norges arktiske universitet Forsberg Kristina Troms fylkeskommune Friborg Oddgeir IPS, UiT Norges arktiske universitet Frøjd Birgitta Lyngen kommune Graff-Iversen Sidsel Folkehelseinstituttet Grønmo Kristine Gaup Utviklingssenter for sykehjemstjenester til den samiske befolkningen 48

49 Etternavn Fornavn Tilhørighet Epost Grønmo Mikkel Johan Gaup Finnmarkssykehuset, Hammerfest Gundersen Hanne Kåfjord kommune Hansen Leif Hugo Skånland kommune Hansen Hanssen Solrunn Tove ISM, UiT Norges arktiske universitet Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Tromsø Haug Unni Tromsø kommune Hetta Ole Mathis Samisk Legeforening Holmen Holmen Hætta Jostein Turid Lingaas Annbjørg Dorgli HUNT forskningssenter, NTNU HUNT forskningssenter, NTNU Evenes kommune Hætta Anne Karine Kautokeino kommune Hætta Ellen Inga Karasjok kommune Hætta Hætta Kirsten Karine Margrethe Sara Kautokeino kommune Kautokeino kommune Hætta Sarelle Gáisi samisk språksenter Höper Jacobsen Anje Christina Line Mervi ISM, UiT Norges arktiske universitet RFF Nord, Næringsetaten, Troms fylkeskommune Javo Cecilie SANKS, Finnmarkssykehuset Jernsletten Heidi Nesseby kommune Johannessen Johansen Liv Vally Kristine Heidi Storfjord kommune ISM, UiT Norges arktiske universitet Johansen Norunn Lavangen kommune Kalstad Kanstad Anne Lajla Westerfjell Kristin Maren LHL-klinikkene Røros ISM, UiT Norges arktiske universitet Karlsen Marit Kautokeino kommune Keskitalo Aili Sametinget Kiil Kristoffersen Kummeneje Mona Agnete Egilsdatter Anni ISM, UiT Norges arktiske universitet NAFKAM, UiT Norges arktiske universitet Universitetssykehuset Nord- Norge HF og Noklus 49

50 Etternavn Fornavn Tilhørighet Epost Kvaløy Kvaløy Kåven Larsen Frøydis Kirsti Brita E Merethe SSHF, UiT Norges arktiske universitet SSHF, UiT Norges arktiske universitet Selvstendig næringsdrivende, autorisert tolk Klinisk forskningsavdeling, Universitetssykehuset Nord- Norge HF 50 fkv005@post.uit.no kirsti.kvaloy@ntnu.no brita@intraport.biz merethe.larsen@unn.no Larssen Jorunn Lyngen kommune jlarsse3@online.no Lossius May Cecilie Helsedirektoratet mcl@helsedir.no Ludvigsen Melhus Måge Naseribafrouei Niittyvuopio Njølstad Nystad Janne Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Tromsø Marita SSHF, UiT Norges arktiske universitet Janne Olaug Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Harstad Ali SSHF, UiT Norges arktiske universitet Aune Tuulikki SANKS, Finnmarkssykehuset Inger ISM, UiT Norges arktiske universitet Ragnhild Lydia Karasjok kommune janne.ludvigsen@unn.no marita.melhus@uit.no janne.mage@unn.no ali.naseribafrouei@uit.no aune.tuulikki.niittyvuopio@finnmarkssykehuset.no inger.njolstad@uit.no ragnhild.nystad@karasjok.kommune.no Olsen Henrik Sametinget/Sámediggi henrik.olsen@samediggi.no Olsen- Aalberg Turid Kåfjord kommune turid.olsen@kafjord.kommune.no Pedersen Lisa Forskningsposten, Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Tromsø lisa.pedersen@unn.no Persson Inger Gáisi samisk språksenter inger.margareta.persson@tromso.kommune.no Petrenya Pettersen Natalia Ingvild ISM, UiT Norges arktiske universitet Klinisk forskningsavdeling, Universitetssykehuset Nord- Norge HF natalia.n.petrenya@uit.no ingvild.pettersen@unn.no Pettersen Kjell Are Lavangen kommune kjell.a@kommuneportal.no Rad Amir ISM, UiT Norges arktiske universitet amir.rad@uit.no Rajala Tamara Tana kommune tana.legesenter@tana.kommune.no Rognerud Rossvoll Ruud Sara Lisa May Britt Kenneth Inga Karen Anne Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Harstad Regional etisk komité, UiT Norges arktiske universitet UiT UiT Norges arktiske universitet Kautokeino kommune lisa.rognerud@unn.no may.rossvoll@uit.no kenneth.ruud@uit.no ingakas72@gmail.com

51 Etternavn Fornavn Tilhørighet Epost Schei Berit ISM, NTNU Silviken Siri Anne Susanna SANKS, Finnmarkssykehuset/SSHF, UiT Norges arktiske universitet SSHF, UiT Norges arktiske universitet Skinstad Vibeke Troms fylkeskommune Skoglund Lisbeth Vesterheim Solberg Kristin R. Somby Nils Johannes Sametinget/Sámediggi IKM, UiT Norges arktiske universitet Karasjok kommune Stafne Gunn Kristin Harstad kommune Steinnes Linn Sylvi Kåfjord kommune Stoor Jon Petter SANKS, Finnmarkssykehuset/SSHF, UiT Norges arktiske universitet Store Grete Nesseby legekontor Storm Mienna Svartberg Christina Johan Umeå universitet/västerbottens läns landsting Universitetssykehuset Nord- Norge HF Tromsø Sørbye Øystein SANKS, Finnmarkssykehuset Sørlie Thomassen Tore Egil IKM, UiT Norges arktiske universitet ISM, UiT Norges arktiske universitet Trosten Åshild Tana kommune Urheim Karl Edvard Artist Utsi Egil Kardiolog Utsi as Utsi Varsi Vigerust Vuolab Wæhler Zykova Mikkel Magnus Marja-Elina Elisabeth Elen Valborg Turid Austin Svetlana Aiti Utsi & Utsi DA, tolk UiT Norges arktiske universitet Helse- og omsorgsdepartementet Karasjok kommune ISM, UiT Norges arktiske universitet Universitetssykehuset Nord- Norge HF, Tromsø Åhren Thomas Sametinget/Sámediggi 51

52 Invitasjonsbrev Helse- og omsorgsminister Bent Høie Sametinget Stasjonsansatte SAMINOR 2, den kliniske undersøkelsen Nåværende og tidligere ansatte ved SSHF og tilknyttede forskere Kommunene som er inkludert i SAMINOR Diverse institusjoner/organisasjoner UiT Norges arktiske universitet Det helsefaglige fakultet Foredragsholdere 52

53 Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/senter for samisk helseforskning (SSHF) / Det helsevitenskapelige fakultet/ UiT Norges arktiske universitet Dato: Helse- og omsorgsminister Bent Høie Helse -og omsorgsdepartementet Oslo Invitasjon til konferanse i Tromsø, november 2016 Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Senter for samisk helseforskning (SSHF) har gleden av å invitere Helse og omsorgsministeren til vår SAMINOR konferanse hvor sentrale funn fra SAMINOR 1 og 2-undersøkelsene blir presentert. Konferanse skal belyse hvilken nytteeffekt slike helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere, administratorer og utdanningsinstitusjoner. Helse og omsorgsdepartementet har det overordnede ansvaret for befolkningens helse- og omsorgstjenester, uavhengig av bosted, etnisitet eller økonomi. SSHF ble etablert i 2001 av Helse og omsorgsdepartementet og var begrunnet i et ønske om å få mere forskningsbasert kunnskap om helse og levekår for den samiske befolkningen spesielt og den nord norske befolkningen generelt. SAMINOR undersøkelsen ble etablert og gjennomført for nettopp å skaffe denne kunnskapen. Etter to innsamlingsperioder i og , gjør SSHF nå opp status. Bakgrunn SSHF ble etablert i 2001 og har sin basisbevilgning gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet. Senteret er blitt 15 år og har hatt en voksende forskningsaktivitet gjennom disse årene. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen, men forskning på helsesituasjonen generelt i Nord-Norge er også en viktig og prioritert oppgave. Som en konsekvens av dette ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 ble gjennomført i perioden Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

54 SAMINOR 1 inkluderte 24 kommuner og kretser i de fem nordligste fylkene. For å fremskaffe helsekunnskap over en lengre periode ble SAMINOR 2 gjennomført. SAMINOR 2 er oppdelt i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse som i 2012 ble sendt ut til innbyggere i aldersgruppen år i totalt 25 kommuner i nord. For å få et bedre klinisk bilde av helsesituasjonen var det helt nødvendig med en utvidet helseundersøkelse hvor kliniske opplysninger som blodtrykk, puls, vektmål og blodprøver ble samlet inn. Trinn 2 den kliniske undersøkelsen ble derfor initiert og fikk navnet «Helse- og livsstilsundersøkelsen.» Totalt ble 10 kommuner, som også deltok i trinn 1, inkludert. SAMINOR 1 og SAMINOR 2 vil samlet gi en unik informasjon om helse og livsstil i vår nordligste landsdel. Her kan du lese mer om SAMINOR: Konferansens temaer Alt i alt blir det et variert program med korte innlegg. SSHF ønsker at ulike aktører skal komme med innspill, derfor har konferansen en bredt fokus med vitenskapelige innlegg, innlegg fra norske og samiske myndigheter og brukere. Konferansen organiseres i tre hoveddeler: SAMINOR en kunnskapsbase i nord, for det samiske, nordnorske og internasjonale samfunn. Sentrale forskningsfunn presenteres. SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud for lokale, regionale og sentrale helsemyndigheter. Veien videre etter SAMINOR 2 - når er vi klare for tredje runde og hva skal vi fokusere på? Praktisk informasjon Konferansen arrangeres fra lunsj til lunsj fra torsdag 17. november til og med fredag 18. november på Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Det vil serveres lunsj begge dagene og festmiddag på konferansens første dag den 17. november. Vi har holdt av hotellrom for de som kommer langveisfra og trenger overnatting. Spørsmål om konferansen kan rettes til undertegnede. Vedlegger et preliminært program. Med vennlig hilsen Ann Ragnhild Broderstad Faglig leder Senter for samisk helseforskning ann.ragnhild.broderstad@uit.no mobil UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

55 Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/senter for samisk helseforskning (SSHF) / Det helsevitenskapelige fakultet/ UiT Norges arktiske universitet Dato: Sametinget v/ rådsmedlem Henrik Olsen Karasjok Invitasjon til konferanse i Tromsø, november 2016 Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Senter for samisk helseforskning (SSHF) har gleden av å invitere Sametinget til vår SAMINOR konferanse hvor sentrale funn fra SAMINOR 1 og 2-undersøkelsene blir presentert. Rådsmedlem, Henrik Olsen, inviteres også til å holde et innlegg på andre dag av konferansen med temaet; Hva skal fremtidens helseforskning ha fokus på? Innlegget er satt til 30 minutter. Samtidig håper vi du også kan sitte i panelet avslutningsvis på konferansen hvor fremtidens forskning skal diskuteres. Konferanse skal belyse hvilken nytteeffekt helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere, administratorer og utdanningsinstitusjoner. SSHF ble etablert i 2001 av Helse og omsorgsdepartementet og var begrunnet i et ønske om å få mere forskningsbasert kunnskap om helse og levekår for den samiske befolkningen spesielt og den nord norske befolkningen generelt. SAMINOR undersøkelsen ble etablert og gjennomført for nettopp å skaffe denne kunnskapen. Etter to innsamlingsperioder i og , gjør SSHF nå opp status. Sametinget har vært en viktig støttespiller til SAMINOR helseundersøkelsen og SSHF ønsker at Sametinget kan være en aktiv deltaker ved vår konferanse. Bakgrunn SSHF ble etablert i 2001 og har sin basisbevilgning gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet. Senteret er blitt 15 år og har hatt en voksende forskningsaktivitet gjennom disse årene. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen, men forskning på helsesituasjonen generelt i Nord-Norge er også en viktig og prioritert oppgave. Som en Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

56 konsekvens av dette ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 ble gjennomført i perioden SAMINOR 1 inkluderte 24 kommuner og kretser i de fem nordligste fylkene. For å fremskaffe helsekunnskap over en lengre periode ble SAMINOR 2 gjennomført. SAMINOR 2 er oppdelt i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse som i 2012 ble sendt ut til innbyggere i aldersgruppen år i totalt 25 kommuner i nord. For å få et bedre klinisk bilde av helsesituasjonen var det helt nødvendig med en utvidet helseundersøkelse hvor kliniske opplysninger som blodtrykk, puls, vektmål og blodprøver ble samlet inn. Trinn 2 den kliniske undersøkelsen ble derfor initiert og fikk navnet «Helse- og livsstilsundersøkelsen.» Totalt ble 10 kommuner, som også deltok i trinn 1, inkludert. SAMINOR 1 og SAMINOR 2 vil samlet gi en unik informasjon om helse og livsstil i vår nordligste landsdel. Her kan du lese mer om SAMINOR: Konferansens temaer Alt i alt blir det et variert program med korte innlegg. SSHF ønsker at ulike aktører skal komme med innspill, derfor har konferansen en bredt fokus med vitenskapelige innlegg, innlegg fra norske og samiske myndigheter og brukere. Konferansen organiseres i tre hoveddeler: SAMINOR en kunnskapsbase i nord, for det samiske, nordnorske og internasjonale samfunn. Sentrale forskningsfunn presenteres. SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud for lokale, regionale og sentrale helsemyndigheter. Veien videre etter SAMINOR 2 - når er vi klare for tredje runde og hva skal vi fokusere på? Praktisk informasjon Konferansen arrangeres fra lunsj til lunsj fra torsdag 17. november til og med fredag 18. november på Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Det vil serveres lunsj begge dagene og festmiddag på konferansens første dag den 17. november. Vi har holdt av hotellrom for de som kommer langveisfra og trenger overnatting. Spørsmål om konferansen kan rettes til undertegnede. Vedlegger et preliminært program. Med vennlig hilsen Ann Ragnhild Broderstad Faglig leder Senter for samisk helseforskning ann.ragnhild.broderstad@uit.no mobil UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

57 Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/senter for samisk helseforskning (SSHF) / Det helsevitenskapelige fakultet/ UiT Norges arktiske universitet Dato: SAMINOR Stasjons-ansatte Invitasjon til konferanse i Tromsø, november 2016 Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Senter for samisk helseforskning (SSHF) har gleden av å invitere deg til konferansen som tar utgangspunkt i sentrale funn fra SAMINOR 1- og 2-undersøkelsene. Konferanse skal også belyse hvilken nytteeffekt slike helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere og -administratorer, og utdanningssystemet. Veien videre for SAMINOR skal også diskuteres sammen med mange sentrale aktører. Din reise og ditt opphold dekkes av SSHF. I perioden august 2012 juni 2014 ble det ansatt 70 helsearbeidere i deltid i de 10 kommunene som deltok i SAMINOR 2, den kliniske undersøkelsen (også omtalt som Helse- og livsstilsundersøkelsen). Vi vil rette en stor takk til alle våre lokale medarbeidere som jobbet for oss på våre forskningsstasjoner. Ved oppstart lovte vi å invitere til en konferanse etter avsluttet prosjekt. Nå er vi kommet hit og håper at så mange som mulig har anledning til å delta. Bakgrunn SSHF ble etablert i 2001 og har sin basisbevilgning gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet. Senteret er blitt 15 år og har hatt en voksende forskningsaktivitet gjennom disse årene. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen, samtidig er forskning på helsesituasjonen generelt i Nord-Norge også en viktig og prioritert oppgave. Som en konsekvens av dette ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 i perioden Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

58 SAMINOR 1 inkluderte 24 kommuner og kretser i de fem nordligste fylkene. For å fremskaffe helsekunnskap over en lengre periode ble SAMINOR 2 gjennomført og er oppdelt i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse som i 2012 ble sendt ut til innbyggere i aldersgruppen år i totalt 25 kommuner i nord. For å få et bedre klinisk bilde av helsesituasjonen var det helt nødvendig med en utvidet helseundersøkelse hvor kliniske opplysninger som blodtrykk, puls, vektmål og blodprøver ble samlet inn. Trinn 2 den kliniske undersøkelsen ble derfor initiert og fikk navnet «Helse- og livsstilsundersøkelsen.» Totalt ble 10 kommuner, som også deltok i trinn 1, inkludert. SAMINOR 1 og SAMINOR 2 vil samlet gi unik informasjon om helse og livsstil i vår nordligste landsdel. Her kan du lese mer om SAMINOR: Konferansens temaer Alt i alt blir det et variert program med korte innlegg både fra den vitenskapelige siden, representanter fra kommunene som har deltatt i undersøkelsene, og fra Sametinget og andre helsemyndigheter. Konferansen vil organiseres i tre hovedbolker: SAMINOR en kunnskapsbase i nord, for de samiske, nordnorske og internasjonale samfunn. Sentrale forskningsfunn presenteres. SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud for lokale, regionale og sentrale helsemyndigheter. Veien videre etter SAMINOR 2 - når er vi klare for tredje runde og hva skal vi fokusere på? Praktisk informasjon Konferansen blir arrangert fra og med kl torsdag 17. november til og med lunsjtid fredag 18. november på Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Det vil serveres lunsj begge dagene og festmiddag på konferansens første dag, den 17. november. Påmeldingsfrist er 1. oktober. Påmelding registreres på I påmeldingsskjemaet må deltakeren registrere seg som SSHF/SAMINOR-ansatt i nedrullmenyen. I feltet hvor det spørres om kode, må deltakeren skrive Fellesfaktura før det er mulig å komme til neste side i påmeldingsskjemaet. Når det spørres om fakturaadresse, må deltakeren skrive SSHF, UiT. Spørsmål om konferansen kan rettes til konferansekoordinator Frøydis Kvaløy, e-post: fkv005@post.uit.no. Et foreløpig konferanseprogram vedlegges og er lagt ut på SSHFs nettside. Programmet oppdateres fortløpende. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

59 Med vennlig hilsen Ann Ragnhild Broderstad Faglig leder Senter for samisk helseforskning Frøydis Kvaløy Konferansekoordinator Senter for samisk helseforskning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

60 Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/senter for samisk helseforskning (SSHF) / Det helsevitenskapelige fakultet/ UiT Norges arktiske universitet Dato: SSHF ansatte og tilknyttede forskere Invitasjon til konferanse i Tromsø, november 2016 Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Senter for samisk helseforskning (SSHF) har gleden av å invitere deg til konferansen som tar utgangspunkt i sentrale funn fra SAMINOR 1- og 2-undersøkelsene. Konferanse skal også belyse hvilken nytteeffekt slike helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere og -administratorer, og utdanningssystemet. Veien videre for SAMINOR skal også diskuteres sammen med mange sentrale aktører. For deg som ikke bor i Tromsø dekker SSHF din reise og opphold. Bakgrunn SSHF ble etablert i 2001 og har sin basisbevilgning gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet. Senteret er blitt 15 år og har hatt en voksende forskningsaktivitet gjennom disse årene. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen spesielt. Forskning på helsesituasjonen generelt i Nord-Norge er i tillegg en viktig og prioritert oppgave. Som en konsekvens av dette ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 i perioden SAMINOR 1 inkluderte 24 kommuner og kretser i de fem nordligste fylkene. For å fremskaffe helsekunnskap over en lengre periode ble SAMINOR 2 gjennomført og oppdelt i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse som i 2012 ble sendt ut til innbyggere i aldersgruppen år i totalt 25 kommuner i nord. For å få et bedre klinisk bilde av helsesituasjonen var det helt nødvendig med en utvidet helseundersøkelse hvor kliniske opplysninger som blodtrykk, puls, vektmål og blodprøver ble samlet inn. Trinn 2 den kliniske undersøkelsen ble derfor initiert og fikk navnet «Helse- og livsstilsundersøkelsen.» Totalt ble 10 kommuner, som også deltok i trinn 1, inkludert. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

61 SAMINOR 1 og SAMINOR 2 vil samlet gi unik informasjon om helse og livsstil i vår nordligste landsdel. Her kan du lese mer om SAMINOR: Konferansens temaer Alt i alt blir det et variert program med korte innlegg både fra den vitenskapelige siden, representanter fra noen kommuner som har deltatt i undersøkelsene, fra Sametinget og helsemyndigheter. Konferansen vil organiseres i tre hovedbolker: SAMINOR en kunnskapsbase i nord, for de samiske, nordnorske og internasjonale samfunn. Sentrale forskningsfunn presenteres. SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud for lokale, regionale og sentrale helsemyndigheter. Veien videre etter SAMINOR 2 - når er vi klare for tredje runde og hva skal vi fokusere på? Praktisk informasjon Konferansen blir arrangert fra og med kl torsdag 17. november til og med lunsjtid fredag 18. november på Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Det vil serveres lunsj begge dagene og festmiddag på konferansens første dag den 17. november. Påmeldingsfrist er 1. oktober. Alle som ønsker å delta må registrere seg på I påmeldingsskjemaet må deltakeren registrere seg som SSHF/SAMINOR-ansatt i nedrullmenyen. I feltet hvor det spørres om kode, må deltakeren skrive Fellesfaktura før det er mulig å komme til neste side i påmeldingsskjemaet. Når det spørres om fakturaadresse, må deltakeren skrive SSHF, UiT. Spørsmål om konferansen kan rettes til konferansekoordinator Frøydis Kvaløy, e-post: fkv005@post.uit.no. Et foreløpig konferanseprogram vedlegges. Programmet vil oppdateres fortløpende og kan ses på SSHFs nettside. Med vennlig hilsen, Ann Ragnhild Broderstad Faglig leder Senter for samisk helseforskning ann.ragnhild.broderstaf@uit.no Frøydis Kvaløy Konferansekoordinator Senter for samisk helseforskning fkv005@post.uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

62 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

63 Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/senter for samisk helseforskning (SSHF) / Det helsevitenskapelige fakultet/ UiT Norges arktiske universitet Dato: Din kommune Invitasjon til konferanse i Tromsø, november 2016 Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Senter for samisk helseforskning (SSHF) har gleden av å invitere din kommune til en konferanse som tar utgangspunkt i sentrale funn fra SAMINOR 1- og 2-undersøkelsene. Konferansen skal også belyse hvilken nytteeffekt slike helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere, administratorer, og utdanningssystemet. Veien videre for SAMINOR-undersøkelsen skal også diskuteres sammen med mange sentrale aktører. Kommunene var viktige samarbeidspartnere i planleggingen og gjennomføringen av undersøkelsene. SSHF ønsker derfor å invitere alle deltakende kommuner til vår konferanse, både de som deltok i SAMINOR 1 og SAMINOR 2 (se beskrivelse under). SSHF mener det er viktig at kommunene er representert på konferansen, slik at vi får gode diskusjoner og tilbakemeldinger på fordeler og ulemper med gjennomføringen av en befolkningsundersøkelse. Bakgrunn SSHF ble etablert i 2001 og har sin basisbevilgning gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet. Senteret er blitt 15 år og har hatt en voksende forskningsaktivitet gjennom disse årene. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen spesielt. I tillegg er en viktig og prioritert oppgave å fremskaffe informasjon om helsesituasjonen generelt i den nord-norske befolkningen. Som en konsekvens av denne forskningssatsningen, ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 i perioden Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

64 SAMINOR 1 inkluderte 24 kommuner og kretser i de fem nordligste fylkene. For å fremskaffe helsekunnskap over en lengre periode ble SAMINOR 2 gjennomført, og oppdelt i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse som i 2012 ble sendt ut til innbyggere i aldersgruppen år i totalt 25 kommuner i nord. For å få et bedre klinisk bilde av helsesituasjonen var det helt nødvendig med en utvidet helseundersøkelse hvor kliniske opplysninger som blodtrykk, puls, vektmål og blodprøver ble samlet inn. Trinn 2 den kliniske undersøkelsen ble derfor initiert og fikk navnet «Helse- og livsstilsundersøkelsen». Totalt ble 10 kommuner, som også deltok i trinn 1, inkludert. SAMINOR 1 og SAMINOR 2 vil samlet gi unik informasjon om helse og livsstil i vår nordligste landsdel. Her kan du lese mer om SAMINOR: Konferansens temaer Alt i alt blir det et variert program med korte innlegg både fra den vitenskapelige siden, representanter fra noen av kommunene som har deltatt i undersøkelsene, fra Sametinget og helsemyndigheter. Konferansen vil organiseres i tre hovedbolker: SAMINOR en kunnskapsbase i nord, for de samiske, nordnorske og internasjonale samfunn. Sentrale forskningsfunn presenteres. SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud for lokale, regionale og sentrale helsemyndigheter. Veien videre etter SAMINOR 2 - når er vi klare for tredje runde og hva skal vi fokusere på? Praktisk informasjon Konferansen blir arrangert fra og med kl torsdag 17. november til og med lunsjtid fredag 18. november på Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Det vil serveres lunsj begge dagene og festmiddag på konferansens første dag den 17. november. Vi har holdt av hotellrom for de som kommer langveisfra og trenger overnatting. SSHF dekker utgiftene for konferansen, overnatting og reise for én representant fra din kommune. Hvis flere representanter ønsker å delta, ber vi om at kommunen dekker dette selv. Det er viktig at vi får tilbakemelding med navn på de som kommer fra kommunen med spesifisering av hvilken representant som SSHF skal dekke utgiftene for. Påmeldingsfrist er 1. oktober. Påmelding registreres på I påmeldingsskjemaet må deltakeren registrere seg som Kommuneansatt i nedrullmenyen. I feltet hvor det spørres om kode, må deltakeren skrive Fellesfaktura før det er mulig å komme til neste side i påmeldingsskjemaet. Når det spørres om fakturaadresse, må deltakeren skrive SSHF, UiT. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

65 Et foreløpig konferanseprogram vedlegges og er lagt ut på SSHFs nettside. Programmet oppdateres fortløpende. Spørsmål om konferansen kan rettes til konferansekoordinator Frøydis Kvaløy, e-post: Med vennlig hilsen, Ann Ragnhild Broderstad Faglig leder Senter for samisk helseforskning Frøydis Kvaløy Konferansekoordinator Senter for samisk helseforskning UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

66 Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/senter for samisk helseforskning (SSHF) / Det helsevitenskapelige fakultet/ UiT Norges arktiske universitet Dato: Aktuelle institusjoner Invitasjon til konferanse i Tromsø, november 2016 Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Senter for samisk helseforskning (SSHF) har gleden av å invitere til konferansen som tar utgangspunkt i sentrale funn fra SAMINOR 1- og 2-undersøkelsene. Konferanse skal også belyse hvilken nytteeffekt slike helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere og -administratorer, og utdanningssystemet. Veien videre for SAMINOR skal også diskuteres sammen med mange sentrale aktører. Bakgrunn SSHF ble etablert i 2001 og har sin basisbevilgning gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet. Senteret er blitt 14 år og har hatt en voksende forskningsaktivitet gjennom disse årene. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen, men forskning på helsesituasjonen generelt i Nord-Norge er også en viktig og prioritert oppgave. Som en konsekvens av dette ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 ble gjennomført i perioden SAMINOR 1 inkluderte 24 kommuner og kretser i de fem nordligste fylkene. For å fremskaffe helsekunnskap over en lengre periode ble SAMINO 2 gjennomført. SAMINOR 2 er oppdelt i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse som i 2012 ble sendt ut til innbyggere i aldersgruppen år i totalt 25 kommuner i nord. For å få et bedre klinisk bilde av helsesituasjonen var det helt nødvendig med en utvidet helseundersøkelse hvor kliniske opplysninger som blodtrykk, puls, vektmål og blodprøver ble samlet inn. Trinn 2 den kliniske undersøkelsen ble derfor initiert og fikk navnet Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

67 «Helse- og livsstilsundersøkelsen.» Totalt ble 10 kommuner, som også deltok i trinn 1, inkludert. SAMINOR 1 og SAMINOR 2 vil samlet gi en unik informasjon om helse og livsstil i vår nordligste landsdel. Her kan du lese mer om SAMINOR: Konferansens temaer Alt i alt blir det et variert program med korte innlegg både fra den vitenskapelige siden, representanter fra kommunene som har deltatt i undersøkelsene, og fra Sametinget og andre helsemyndigheter. Konferansen vil organiseres i tre hovedbolker: SAMINOR en kunnskapsbase i nord, for de samiske, nordnorske og internasjonale samfunn. Sentrale forskningsfunn presenteres. SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud for lokale, regionale og sentrale helsemyndigheter. Veien videre etter SAMINOR 2 - når er vi klare for tredje runde og hva skal vi fokusere på? Praktisk informasjon Konferansen blir arrangert fra og med kl torsdag 17. november til og med lunsjtid fredag 18. november på Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Det vil serveres lunsj begge dagene og festmiddag på konferansens første dag den 17. november. Påmeldingsfrist er 1. november. Påmelding registreres på Reise og overnatting må dekkes av deltakeren selv. Det er ingen konferanseavgift. Konferansedeltakelse, som inkluderer alle måltider under konferansen, dekkes av SSHF. Det er holdt av hotellrom på Clarion Hotel The Edge, og hvis ønskelig, kan rom bestilles her gjennom påmeldingsnettsiden. I påmeldingsskjemaet må deltakeren registrere seg som Deltaker som betaler selv i nedrullmenyen. Dette gjelder for evt reise og hotellopphold. Spørsmål om konferansen kan rettes til konferansekoordinator Frøydis Kvaløy, e-post: fkv005@post.uit.no. Et foreløpig konferanseprogram er lagt på SSHFs nettside, og dette vil bli oppdatert fortløpende. Med vennlig hilsen, Ann Ragnhild Broderstad Dr.med Faglig leder Senter for samisk helseforskning ann.ragnhild.broderstaf@uit.no Frøydis Kvaløy Konferansekoordinator Senter for samisk helseforskning fkv005@post.uit.no UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

68 UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

69 Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/senter for samisk helseforskning (SSHF) / Det helsevitenskapelige fakultet/ UiT Norges arktiske universitet Dato: UiT Norges arktiske universitet Rektor Anne Husebekk Tromsø Invitasjon til konferanse i Tromsø, november 2016 Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Senter for samisk helseforskning (SSHF) har gleden av å invitere vår rektor ved UiT Norges arktiske universitet, til vår SAMINOR konferanse hvor sentrale funn fra SAMINOR 1 og 2-undersøkelsene blir presentert. Vi håper vår rektor kan åpne konferansen på torsdag den 17. november. Som øverste leder for vårt universitet vil dette gi sterke signaler om betydningen av å gjennomføre en befolkningsundersøkelse i distriktene i Nord Norge. Konferanse skal belyse hvilken nytteeffekt helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere, administratorer og utdanningsinstitusjoner. SSHF ble etablert i 2001 av Helse og omsorgsdepartementet og var begrunnet i et ønske om å få mere forskningsbasert kunnskap om helse og levekår for den samiske befolkningen spesielt og den nord norske befolkningen generelt. SAMINOR undersøkelsen ble etablert og gjennomført for nettopp å skaffe denne kunnskapen. Etter to innsamlingsperioder i og , gjør SSHF nå opp status. Bakgrunn SSHF ble etablert i 2001 og har sin basisbevilgning gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet. Senteret er blitt 15 år og har hatt en voksende forskningsaktivitet gjennom disse årene. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen, men forskning på helsesituasjonen generelt i Nord-Norge er også en viktig og prioritert oppgave. Som en konsekvens av dette ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 ble gjennomført i perioden SAMINOR 1 inkluderte 24 kommuner og kretser i de fem nordligste fylkene. For å fremskaffe helsekunnskap over en lengre periode ble SAMINOR 2 gjennomført. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

70 SAMINOR 2 er oppdelt i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse som i 2012 ble sendt ut til innbyggere i aldersgruppen år i totalt 25 kommuner i nord. For å få et bedre klinisk bilde av helsesituasjonen var det helt nødvendig med en utvidet helseundersøkelse hvor kliniske opplysninger som blodtrykk, puls, vektmål og blodprøver ble samlet inn. Trinn 2 den kliniske undersøkelsen ble derfor initiert og fikk navnet «Helse- og livsstilsundersøkelsen.» Totalt ble 10 kommuner, som også deltok i trinn 1, inkludert. SAMINOR 1 og SAMINOR 2 vil samlet gi en unik informasjon om helse og livsstil i vår nordligste landsdel. Her kan du lese mer om SAMINOR: Konferansens temaer Alt i alt blir det et variert program med korte innlegg. SSHF ønsker at ulike aktører skal komme med innspill, derfor har konferansen en bredt fokus med vitenskapelige innlegg, innlegg fra norske og samiske myndigheter og brukere. Konferansen organiseres i tre hoveddeler: SAMINOR en kunnskapsbase i nord, for det samiske, nordnorske og internasjonale samfunn. Sentrale forskningsfunn presenteres. SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud for lokale, regionale og sentrale helsemyndigheter. Veien videre etter SAMINOR 2 - når er vi klare for tredje runde og hva skal vi fokusere på? Praktisk informasjon Konferansen arrangeres fra lunsj til lunsj fra torsdag 17. november til og med fredag 18. november på Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Det vil serveres lunsj begge dagene og festmiddag på konferansens første dag den 17. november. Spørsmål om konferansen kan rettes til undertegnede. Vedlegger et preliminært program. Med vennlig hilsen Ann Ragnhild Broderstad Faglig leder Senter for samisk helseforskning ann.ragnhild.broderstad@uit.no mobil UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

71 Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/senter for samisk helseforskning (SSHF) / Det helsevitenskapelige fakultet/ UiT Norges arktiske universitet Dato: UiT Norges arktiske universitet Helsevitenskapelige fakultet dekan Arfinn Sundsfjord Tromsø Invitasjon til konferanse i Tromsø, november 2016 Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Senter for samisk helseforskning (SSHF) har gleden av å invitere vår dekan ved Helsevitenskapelige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, til vår SAMINOR konferanse hvor sentrale funn fra SAMINOR 1 og 2-undersøkelsene blir presentert. Vi håper vår dekan kan delta på konferansen og sitte i panelet på konferansens andre dag den 18. november. Som øverste leder ved fakultetet vil dette gi sterke signaler om betydningen av å gjennomføre en befolkningsundersøkelse i distriktene i Nord Norge. Konferanse skal belyse hvilken nytteeffekt helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere, administratorer og utdanningsinstitusjoner. SSHF ble etablert i 2001 av Helse og omsorgsdepartementet og var begrunnet i et ønske om å få mere forskningsbasert kunnskap om helse og levekår for den samiske befolkningen spesielt og den nord norske befolkningen generelt. SAMINOR undersøkelsen ble etablert og gjennomført for nettopp å skaffe denne kunnskapen. Etter to innsamlingsperioder i og , gjør SSHF nå opp status. Bakgrunn SSHF ble etablert i 2001 og har sin basisbevilgning gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet. Senteret er blitt 15 år og har hatt en voksende forskningsaktivitet gjennom disse årene. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen, men forskning på helsesituasjonen generelt i Nord-Norge er også en viktig og prioritert oppgave. Som en konsekvens av dette ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 ble gjennomført i perioden SAMINOR 1 inkluderte 24 kommuner og kretser i de fem nordligste fylkene. For å fremskaffe helsekunnskap over en lengre periode ble SAMINOR 2 gjennomført. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

72 SAMINOR 2 er oppdelt i to trinn. Trinn 1 var en spørreskjemaundersøkelse som i 2012 ble sendt ut til innbyggere i aldersgruppen år i totalt 25 kommuner i nord. For å få et bedre klinisk bilde av helsesituasjonen var det helt nødvendig med en utvidet helseundersøkelse hvor kliniske opplysninger som blodtrykk, puls, vektmål og blodprøver ble samlet inn. Trinn 2 den kliniske undersøkelsen ble derfor initiert og fikk navnet «Helse- og livsstilsundersøkelsen.» Totalt ble 10 kommuner, som også deltok i trinn 1, inkludert. SAMINOR 1 og SAMINOR 2 vil samlet gi en unik informasjon om helse og livsstil i vår nordligste landsdel. Her kan du lese mer om SAMINOR: Konferansens temaer Alt i alt blir det et variert program med korte innlegg. SSHF ønsker at ulike aktører skal komme med innspill, derfor har konferansen en bredt fokus med vitenskapelige innlegg, innlegg fra norske og samiske myndigheter og brukere. Konferansen organiseres i tre hoveddeler: SAMINOR en kunnskapsbase i nord, for det samiske, nordnorske og internasjonale samfunn. Sentrale forskningsfunn presenteres. SAMINORs betydning for utformingen av fremtidens helsetilbud for lokale, regionale og sentrale helsemyndigheter. Veien videre etter SAMINOR 2 - når er vi klare for tredje runde og hva skal vi fokusere på? Praktisk informasjon Konferansen arrangeres fra lunsj til lunsj fra torsdag 17. november til og med fredag 18. november på Clarion Hotel The Edge i Tromsø. Det vil serveres lunsj begge dagene og festmiddag på konferansens første dag den 17. november. Spørsmål om konferansen kan rettes til undertegnede. Vedlegger et preliminært program. Med vennlig hilsen Ann Ragnhild Broderstad Faglig leder Senter for samisk helseforskning ann.ragnhild.broderstad@uit.no mobil UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

73 Sámi dearvvašvuoðadutkama guovddáš/senter for samisk helseforskning (SSHF) / Det helsevitenskapelige fakultet/ UiT Norges arktiske universitet Dato: Foredragsholdere Invitasjon til konferanse i Tromsø, november 2016: «Gozihit dearvvašvuođadili Våke over helsa» Helse- og levekårsundersøkelsen i områder med samisk og norsk bosetting SAMINOR-undersøkelsen Senter for samisk helseforskning (SSHF) har gleden av å invitere deg til konferanse hvor sentrale funn fra SAMINOR 1- og 2-undersøkelsene blir presentert. Konferanse skal også belyse hvilken nytteeffekt slike helseundersøkelser har for befolkningen, samfunnet, helsepolitikere og -administratorer, og utdanningssystemet. Veien videre for SAMINOR skal også diskuteres sammen med mange sentrale aktører. Med bakgrunn i din forskning ønsker vi at du kommer og holder ett av hovedinnleggene på konferansen. Vi håper du har anledning til å snakke om ditt ph.d.-prosjekt og funn fra de studier/artikler som inngår her. Vi ønsker at du bidrar i konferansen første hoveddel (se under): «SAMINOR en kunnskapsbase i nord, for de samiske, nordnorske og internasjonale samfunn.» Du har 30 minutter til rådighet (inkludert 5 minutter til spørsmål). Bakgrunn Som du vet ble SSHF etablert i 2001 og har sin basisbevilgning gjennom Helse- og omsorgsdepartementet, via Helsedirektoratet. Senteret har blitt 14 år og har hatt en voksende forskningsaktivitet gjennom disse årene. Senterets hovedoppgave er å drive forskning med fokus på helse og livsstil i den samiske befolkningen, men forskning på helsesituasjonen generelt i Nord-Norge er også en viktig og prioritert oppgave. Som en konsekvens av dette ble SAMINOR 1 gjennomført i 2003 og 2004, og SAMINOR 2 ble gjennomført i perioden Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no