STEINKJER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE

Transkript

1 STEINKJER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE Nordre Kvam barnehage Foto: O.G. Skjemstad Vedtatt av kommunestyret i desember 2006

2 INNHOLD 1 GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGING PLANSYSTEMET GENERELT OM PLANPROSESS OG PLANBEHANDLING INNLEDNING OG SAMMENDRAG AVGRENSING AV PLANOMRÅDET PLANFORUTSETNINGER EKSISTERENDE PLANSTATUS VIKTIGE PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER PLANPROSESSEN TILKNYTNING TIL ANDRE PLANER Kommuneplan Økonomiplan Tilknytning til andre kommunedelplaner Tilknytning til andre planer SAMMENDRAG OG HOVEDKONKLUSJONER SENTRALE MÅL OG BETINGELSER FOR VIRKSOMHETSOMRÅDET STATLIGE MÅL OG BETINGELSER Lover og forskrifter Planer Øremerkede tilskudd KOMMUNALE MÅL OG BETINGELSER Kommuneplan Visjon og mål for tjenester innenfor barnehage i Økonomiplan Årsbudsjett BESKRIVELSE AV DAGENS VIRKSOMHET KOMMUNENS ADMINISTRASJON BEHOVSDEKNING OG BARNETALLSUTVIKLING BARNEHAGESTRUKTUR BARNEHAGEBYGG BEMANNING SPESIALPEDAGOGISK HJELP OG STØTTETJENESTER KOMPETANSE OMSORG OG TRIVSEL KVALITETSVURDERING SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON MINORITETSSPRÅKLIGE BARN UTEMILJØ Side 2

3 4.13 LEKEUTSTYR OG SYSSELSETTINGSMATERIELL BRUKERMEDVIRKNING ÅPNINGSTID FORELDREBETALING OPPSIGELSE SAMARBEID MELLOM BARNEHAGER OG SFO LIKESTILLING MILJØ SAMARBEIDSPARTER PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER FULL BEHOVSDEKNING SAMARBEID MED PRIVATE BARNEHAGER OPPFØLGING AV STATLIGE FØRINGER MHT TIL FORELDREBETALING OG SØSKENMODERASJON EFFEKTIV ORGANISERING OG STRUKTUR Ledelse Oppvekstsenter Felles ledelse Barnehagestruktur FLEKSIBELT OG BRUKERTILPASSET BARNEHAGETILBUD Åpningstid Oppsigelse Barn med særlige behov LIKESTILLING Likestilling i barnehagen Rekruttering MILJØ FORSLAG TIL TILTAK OG FRAMDRIFT ØKONOMISKE KONSEKVENSER DRIFTSTILTAK INVESTERINGSTILTAK Side 3

4 1 GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGING 1.1 Plansystemet Planlegging er noe man gjør for å forberede framtida, ved å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå, og foreslå tiltak som fører til målet. Her må planleggingen først identifisere de vesentlige problemstillingene eller utfordringene som man ser konturene av, og deretter angi løsningsforslag innenfor de rammene som er gitt og de virkemidlene som er tilgjengelig. En plan skal altså være forberedelse til framtidig handling, og skal munne ut i forslag til tiltak. Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens virksomhet, og tar utgangspunkt i kommunens rolle med å ivareta lokalsamfunnets fellesinteresser i bred forstand. Denne planen handler derfor om mer enn kommunens egen tjenesteyting, og skal særlig klarlegge overordnede spørsmål for Steinkjer-samfunnet som helhet, både innad og utad, og angi strategier for å møte dem. Innenfor de ulike samfunnssektorene vil imidlertid kommunens egen tjenesteyting ofte stå sentralt, og ha avgjørende betydning for lokalsamfunnets velferd og utvikling. Dette må selvfølgelig også reflekteres i kommuneplanen, men tas først og fremst opp i sektorvise delplaner knyttet til kommuneplanen, såkalte kommunedelplaner. Både kommuneplan og kommunedelplaner utarbeides normalt hvert fjerde år, og skal iht. Plan- og bygningslovens bestemmelser utvikles gjennom en demokratisk planprosess, bl.a. med offentlig høring av planforslagene, og sluttbehandling i kommunestyret. En kommuneplan skal iht. til de samme bestemmelsene inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. De senere årene har planpraksis endret seg fra å lage kommuneplaner/-delplaner som dekker alt innenfor planområdet til mer selektivt å ta opp kommunens hovedutfordringer. Det skjer da en utvelging av tema, slik at planen ikke gjør rede for alt innenfor planområdet, men først og fremst tar opp sentrale saker hvor det er behov for konkrete veivalg, avklaringer, satsinger, prioriteringer osv. Denne planen bygger på en slik modell. Til kommuneplanens tekstdokument hører det et eget kartbasert plandokument som gjelder arealdisponeringen i kommunen kommuneplanens arealdel. Også for arealdelen utarbeides det et antall kommunedelplaner, for områder hvor det er behov for mer detaljert angivelse av arealbruken. Kommuneplanen og kommunedelplanene utgjør sammen med økonomiplanen kommunens langsiktige og overordnede planleggingsdokumenter. Økonomiplanen vil være en konkret oppfølging av kommuneplanen og kommunedelplanene, og kan ses som en langsiktig operativ plan. Her skal nedfelte strategier prioriteres innenfor kommunens gjeldende økonomiske rammer. 1.2 Generelt om planprosess og planbehandling Det er formannskapet, som er det faste planutvalget i kommunen, som har ansvaret for og ledelsen av planarbeidet. Utkast til plan skal legges ut til offentlig ettersyn, og sendes berørte til uttalelse. Kommunens delplaner, økonomiplan og kommuneplan skal samordnes. Utover de generelle krav som framgår av planlovgivningen, er det opp til den enkelte kommune å legge opp hvordan planarbeidet skal organiseres og gjennomføres som en politisk prosess. Side 4

5 2 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 2.1 Avgrensing av planområdet Planen omfatter kommunale og private barnehager i kommunen, med unntak av Åpen barnehage som hører inn under avdeling for PPT, barnevern og sosiale tjenester. 2.2 Planforutsetninger Planprogram for kommunedelplan for barnehage som er vedtatt av formannskapet viser ulike problemstillinger som skal drøftes og avklares. Planen skal danne grunnlaget for arbeidet med utvikling og organisering av barnehagesektoren i Steinkjer. 2.3 Eksisterende planstatus Kommunens første barnehageplan ble utarbeidet i Siden har det vært utarbeidet barnehageplaner for hver fireårsperiode. Siste kommunedelplan for barnehage ble utarbeidet for perioden Følgende endringer vedtatt i kommunedelplan for er gjennomført: Redusert antall småbarnsplasser. I 2000 ble antallet småbarnsplasser redusert for å gi plass til flere barn over tre år. Dette ble gjort for å øke barnehagenes inntjening. Det viste seg etter hvert vanskelig å ha et fast antall barn over og under tre år. Søkergrunnlaget har etter hvert bestemt fordelingen under og over tre år. Redusert tilskudd til private barnehager. Kommunens tilskudd til Sprova og Lysheim barnehager falt bort i Barnehagene ble deretter lagt ned. Barna som gikk i de aktuelle barnehagene fikk tilbud om plass i annen barnehage i kretsen. Følling barnehage fikk redusert kommunalt tilskudd med grunnlag i at barnehagen hadde redusert antall heldagsplasser i forhold til tidligere år. Kommunen inngikk avtale med Tranabakken barnehage om tildeling av årlig kommunalt tilskudd. Heimli barnehage ble foreslått nedlagt i planen. Dette ble ikke gjennomført før i 2006 da Heimli barnehage ble innlemmet i den nye Sannan barnehage. Foreldrebetaling og søskenmoderasjon ble i løpet av planperioden regulert av statlige satser. Det ble opprettet et samarbeidsforum mellom kommunen og de private barnehagene som foreslått i planen. Forumet består av tre representanter fra de private barnehagene og representanter fra barnehageadministrasjonen i kommunen. Forumet er fortsatt aktivt. Arbeidet med sosial kompetanse ble satt i gang. Barnehagene arbeider fortsatt aktivt innenfor dette området. Side 5

6 2.4 Viktige problemstillinger og utfordringer Planprogrammet ble vedtatt av formannskapet Planprogrammet legger føringer og peker ut viktige problemstillinger som skal drøftes og avklares i planen. I tråd med vedtatt planprogram for kommunedelplan for barnehage skal følgende problemstillinger avklares i kommunedelplanen: 1) Full behovsdekning 2) Likebehandling av kommunale og private barnehager 3) Oppfølging av statlige føringer mht til foreldrebetaling og søskenmoderasjon 4) Effektiv organisering og struktur 5) Fleksibelt og brukertilpasset barnehagetilbud 6) Likestilling 7) Miljø 2.5 Planprosessen Kommunen driver kontinuerlig med ulik type planlegging som en del av sin ordinære virksomhet. Avdeling for skole og barnehage har ikke avsatt spesiell kompetanse eller ekstra ressurser til utarbeidelse av større planer. Planarbeidet har derfor vært organisert som et prosjekt internt i avdelingen. I planprosessen er informasjon, involvering og medvirkning fra ulike interessenter vektlagt. Etter at planprogrammet ble vedtatt i formannskapet, ble det utarbeidet et debatthefte som grunnlag for videre prosess med planen. Problemstillingene i debattheftet er presentert og drøftet blant styrerne i kommunale og private barnehager samt med arbeidstakerorganisasjonene. Det er videre sendt ut ryggsekk- informasjon til alle foreldre med barn i kommunale og private barnehager med henvisning til informasjon om planarbeidet på internett, og muligheter for innspill på egen e-post adresse. Barnehagene er bedt om å drøfte debattheftet i personalgruppa og i barnehagenes samarbeidsutvalg og gi tilbakemelding til avdeling skole og barnehage. Hovedutvalget for oppvekst og kultur har fått orientering og drøftet ulike problemstillinger ut fra debattheftet. Planforslaget er lagt fram for hovedutvalget før formannskapet vedtar utlegging av planen til offentlig høring. Brukere av tjenestene og befolkningen for øvrig har gjennom dette, også mulighet til å uttale seg om planen. Etter høring behandles planen i hovedutvalg og formannskap, før endelig behandling i kommunestyret. 2.6 Tilknytning til andre planer Kommuneplan Kommuneplandokumentet identifiserer kommunens mål og strategier og gir retningslinjer for kommunens organisasjon og for de enkelte virksomheter. Den reviderte kommuneplanen har vært førende for arbeidet med denne delplanen. Side 6

7 2.6.2 Økonomiplan Økonomiplanen skal bidra til å oppfylle kommuneplanens overordnede målsettinger og synliggjøre hvilke økonomiske rammebetingelser avdelingene har å forholde seg til i planperioden Tilknytning til andre kommunedelplaner Virksomheten innenfor barnehage berører og må samordnes med flere andre tjenesteområder i kommunen. Kommunedelplaner for skole, kultur, PPT og barnevern, samfunnsmedisin og folkehelse, helse og rehabilitering og landbruk er særlig relevant i denne sammenhengen. Kommunedelplan for skole Skolene tilhører avdelingens ansvarsområde, og er en viktig del av utdanningsløpet. Skolene og barnehagene har felles satsingsområder bl.a. innenfor basisfag, og samarbeider for å få til helhetlige tilbud og gode overganger fra barnehage til skole. Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for kultur skal ha fokus på utviklingen av kulturtilbud og kulturaktiviteter i. Kulturskolens tilbud er en viktig del av kulturtilbudet i kommunen, og gir tilbud også til førskolebarn. Kommunedelplan for PPT og barnevern PPT og barneverntjenesten er viktige samarbeidspartnere for barnehagene i forhold til forebyggende arbeid og direkte arbeid med barn og foreldre som har behov for ekstra støtte. Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse Bl.a. helsesøstertjenesten er en viktig samarbeidspart for barnehagene i forhold til alle barn og foreldre i barnehagene. Kommunedelplan for helse og rehabilitering Barnehagene er en viktig arena innen habilitering av barn og unge. Barnehagene er en del av et helhetlig tilbud, sammen med andre ordninger innenfor helse og rehabilitering Tilknytning til andre planer Handlingsplan for psykisk helse i Det er laget handlingsplan for psykisk helse. I retningslinjene for bruken av psykiatrimidlene heter det bl.a. at 20 % av midlene skal knyttes til tiltak for barn og unge. Plan for personer med nedsatt funksjonsevne Det er utarbeidet plan for personer med nedsatt helse. Barnehagen har ansvar for å inkludere og gi et tilpasset tilbud til førskolebarn med nedsatt funksjonsnivå. Et særlig ansvar er knyttet til tilpasning av lokaler, uteområder og hjelpemidler for barn med nedsatt funksjonsevne, i samarbeid med bl.a. PPT, fysio- og ergoterapitjenesten og helsesøstertjenesten. IKT-plan for Steinkjer Planen legger føringer for valg av løsninger bl.a. i forhold til intra-/internett, programvare og administrative fellessystemer, som også berører virksomheten i barnehagene. Side 7

8 2.7 Sammendrag og hovedkonklusjoner Følgende områder er definert som viktige satsingsområder i planen: 1) Full behovsdekning 2) Likebehandling av kommunale og private barnehager 3) Oppfølging av statlige føringer mht til foreldrebetaling og søskenmoderasjon 4) Effektiv organisering og struktur 5) Fleksibelt og brukertilpasset barnehagetilbud 6) Likestilling 7) Miljø Følgende tiltak blir foreslått: Driftstiltak: Kommunen skal ha full barnehagedekning fra slik at alle som ønsker det får tilbud om barnehageplass for sine barn. Eventuelle ventelister skal vurderes fortløpende. Ved behov skal det settes i gang smågrupper/friluftsgrupper i eksisterende barnehager slik at barn som står på venteliste får et tilbud i løpet av 3 måneder. Kommunen skal aktivt støtte og veilede private utbyggere som ønsker å bygge nye eller rehabilitere eksisterende barnehager. Kommunen skal praktisere samordnet opptak hver vår slik at alle barn vurderes likt uavhengig av om de søker opptak i kommunal eller privat barnehage. Tilskudd til private barnehager skal utmåles i tråd med statlige retningslinjer. Foreldrebetaling og søskenmoderasjon skal være i tråd med nasjonale satser. I kommunale barnehager betales et tillegg ved bruk av deltidsplass. Organisatoriske tiltak: Grunnbemanninga i kommunale barnehager økes fra slik at kommunale barnehager kan utvide åpningstida og holde barnehagene åpne hele sommeren. Kommunen skal tilstrebe kjønnsmessig lik fordeling blant personalet i barnehagene. Under ellers like vilkår skal menn prioriteres ved nytilsettinger i kommunale barnehager. Samarbeidsforum mellom private barnehager og kommunen skal bestå og videreutvikles. Side 8

9 Utredninger/utviklingsoppgaver Kommunedelplan for barnehage Det skal utarbeides en egen plan for implementering av ny revidert Rammeplan for barnehagen innen Følgende områder skal innarbeides i barnehagenes årsplaner/virksomhetsplaner - likestilling mellom gutter og jenter i det pedagogiske arbeidet - barns respekt for natur, miljø og biologisk mangfold Det skal utarbeides en egen plan for overgang barnehage skole innen Det skal utarbeides en strategi for forebygging av mobbing i barnehagene innen Det skal utarbeides en plan for kvalitetsutvikling i barnehagene innen Barnehagene skal ha fokus på sunn mat, for derigjennom å bevisstgjøre barn og foreldre på viktigheten av riktig kosthold i tidlig alder. Side 9

10 3 SENTRALE MÅL OG BETINGELSER FOR VIRKSOMHETSOMRÅDET 3.1 Statlige mål og betingelser Lover og forskrifter I følge Lov om barnehager 1 og 2 skal barnehagen gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings og aktivitetstilbud i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs- og opplæringsmiljø som er til barns beste. Barnehagen skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud til småbarnsforeldre. Barnehagens verdiformidling skal praktiseres i overensstemmelse med menneskerettskonvensjoner som Norge er bundet av, herunder FN s barnekonvensjon. Lovens 2 slår fast at barn har rett til medvirkning i planlegging av barnehagens innhold. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Aktuelle endringer i barnehageloven siden 2004: Et tilstrekkelig antall barnehageplasser. Lovens 8 Kommunen har ansvar for utbygging og drift av barnehager i kommunen. Kommunen har plikt til å sørge for at det finnes et tilstrekkelig antall barnehageplasser for barn under opplæringspliktig alder. Utbyggingsmønster og driftsformer skal tilpasses lokale forhold og behov. Kommunens plikt til utbygging gir imidlertid ikke det enkelte barn eller familie korresponderende rett til barnehageplass. Samordnet opptak. Lovens 12 Alle godkjente barnehager skal samarbeide om opptak av barn. Kommunen skal legge til rette for en samordnet opptaksprosess der det tas hensyn til barnehagenes mangfold og egenart. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved selve opptaket. Ved en samordnet opptaksprosess skal likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og private barnehager sikres. Offentlige tilskudd til private barnehager, Lovens 14 Godkjente barnehager skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Retningslinjer for hvordan likebehandling skal praktiseres er gitt i Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd og i Veileder til praktisering av kravet om likebehandling i Side 10

11 kommunene. Det skal måles ut kommunalt tilskudd en gang pr. år og dersom en barnehage har endringer i aktivitetsnivå og organisering i løpet av et barnehageår. Kommunen skal i følge forskriften dekke kostnader til ordinær drift i barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Kommunen har imidlertid ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger normal pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. Kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. I praksis innebærer dette at de private barnehagene skal ha lik foreldrebetaling, bemanningsnorm og lignende i tråd med de kommunale barnehagene. Kommunen kan ikke lenger selv velge ut hvilke barnehager de ønsker å gi tilskudd til. Beregninger etter departementets veileder, viser at de fleste private barnehager har rett til kommunalt driftstilskudd. Kommunen får statlige skjønnsmidler som benyttes til dette formål. Foreldrebetaling i barnehager. Lovens 15 Lovparagrafen hjemler rett til å gi forskrifter med nærmere bestemmelser om foreldrebetaling i barnehagen. Forskriften gir retningslinjer om at foreldrebetaling for et heldags barnehagetilbud ikke skal settes høyere enn en maksimalgrense. Denne fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Kommunen skal sørge for at foreldre tilbys minimum 30 % søskenmoderasjon for 2. barn og minimum 50 % for 3. eller flere barn. Retningslinjene er de samme for kommunale og private barnehager. Kommunen kan gi lokale retningslinjer for hvordan søskenmoderasjon skal forvaltes. Forskriften fastslår også at kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling Forskrift om rammeplan for barnehagen. Forskriftens kap. 8. Forskrift om ny revidert rammeplan trår i kraft fra Rammeplanen skal gi retningslinjer for innholdet i og oppgavene til barnehagen. Den skal gi både personalet, foreldre, eier og tilsynsmyndighet en forpliktende ramme for arbeidet. Regjeringen har innarbeidet en tydeligere sammenheng mellom rammeplanen og skolens læreplaner. Fagområdene er derfor i stor grad de samme som barn senere møter igjen som fag i skolen. Den nye forskriften er også mer tydelig om barnehagens innhold og oppgaver og ansvaret til personalet. Det skal lages en egen plan om implementering av rammeplanen for barnehagene i Steinkjer. Øvrige bestemmelser i barnehageloven som gir viktige føringer for kommunens arbeid og ansvar: Foreldreråd og samarbeidsutvalg I følge barnehagelovens 4 skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Denne bestemmelsen sikrer at barnehagelovens intensjon om at barnehagene skal arbeide i nær forståelse med og samarbeid med barnas hjem blir oppfylt. Tilsyns- og veiledningsplikt overfor private barnehager etter bestemmelsene i barnehagelovens 8 og 16. Kommunen er lokal barnehagemyndighet og fører det lokale tilsynet med kommunens barnehager. Kommunen skal gi veiledning til barnehagene og kan gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold ved barnehagene. Dersom forhold som påpekes ikke blir rettet opp kan kommunen stenge barnehagen. Kommunen som tilsynsmyndighet har rett til adgang til lokaler der det drives godkjent barnehagevirksomhet. Kommunen forvalter statlige tilskudd til de private barnehagene. Side 11

12 Godkjenning av barnehager. Lovens 10 og 11 Kommunen godkjenner barnehager. Før kommunen fatter vedtak etter bestemmelsene i barnehageloven skal vilkår med hjemmel i andre lovverk være klarlagt. Kommunens godkjenningsvedtak kan påklages til fylkesmannen Planer Den gode barnehagen Kvalitetsutvikling (BFD) I tråd med retningslinjene i Stortingsmelding nr. 27, Barnehage til beste for barn og foreldre, ble det i 2001 satt i gang en kvalitetsutvikling i barnehagene som fikk navnet Den gode barnehagen Mobbing Statsministeren, KS, Utdanningsforbundet, barneombudet og Foreldreutvalget for grunnskolen har gjennom Manifest mot mobbing forpliktet seg til å arbeide for nulltoleranse mot mobbing og gjennom sitt arbeid engasjere og motivere for innsats i barnehage, skole, hjem og fritidsmiljø. Et eget hefte, Mobbing i barnehagen, ble utgitt av BFD i Den gode barnehage er en likestilt barnehage Handlingsplan for likestilling i barnehagene Handlingsplanen har to likeverdige fokus: Å få flere menn inn i barnehagene (kalt MIB arbeidet) og å utvikle og styrke likestillingsarbeidet i den daglige virksomheten med barna. Gi rom for lesing. Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet Formålet med planen er bl.a. å styrke elevenes leseferdigheter og motivasjon for lesing, og styrke lærernes kompetanse i leseopplæring og bruk av skolebibliotek Øremerkede tilskudd Innenfor barnehagesektoren er det øremerkede midler innenfor følgende områder: Statstilskudd til barn i barnehage Øremerket tilskudd til barn med særlige behov i barnehage Opplæring av fremmedspråklige barn i barnehage Signaler fra kunnskapsdepartementet går ut på at det statlige driftstilskuddet til barnehagene skal gis som øremerket tilskudd fram til Etter den tid vil tilskuddet kunne bli innlemmet i rammetilskuddene til kommunene. Fra august 2004 ble tildeling av øremerkede driftstilskuddet til barnehagene endret. Tidligere er kommunene tildelt 10 % av det statlige driftstilskuddet til bruk til beste for barn med særlige behov. Tildelingskriteriene er nå lagt om slik at tilskuddet i dag tildeles etter antall barn i kommunen i alderen 1 5 år. Kommunen fordeler selv midlene til barn med særlige behov i kommunale og private barnehager. Tilskuddet til opplæring av fremmedspråklige barn ble også lagt om fra august Tidligere ble det kun gitt tilskudd til tospråklig assistanse i barnehagene. Tilskuddet kan nå brukes mer fleksibelt ut fra lokale variasjoner og behov. Tilskuddet fordeles på grunnlag av antall minoritetsbarn i barnehagene pr hvert år. Kommunen fordeler tilskuddet til beste for minoritetsspråklige barn i kommunale og private barnehager. Side 12

13 3.2 Kommunale mål og betingelser Kommuneplan Det overordnede målet for er: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. I kommuneplanen er det valgt ut følgende gjennomgående tema for planperioden, og som også skal være gjennomgående i alle kommunedelplanene: barn/unge, miljø og likestilling Barn og unge Under dette punktet heter det: skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp. Kommunens innsats overfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenking, med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med godt koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. Barn og unge skal tilbys et variert tilbud av aktiviteter, som gjør oppveksten meningsfylt, utviklende og opplevelsesrik. På relevante områder skal behovene til barn og unge likestilles med andre aldersgruppers behov. Barnehager og skoler skal være hovedstammen i kommunens innsats for barn og unge, og ha hovedansvaret for koordinering av kommunens innsats. I perioden skal det legges særlig vekt på å ivareta følgende i kommunens virksomhet overfor barn og unge i forhold til: sunnhet, kulturell kompetanse, entreprenørskap, møteplasser og deltakelse. Tilrettelegging for barn og unge skal være gjennomgående tema i kommunens arealplanlegging, og i planlegging av fysiske anlegg. Miljø Under miljø heter det at bl.a. at reduksjon av energiforbruket og ivaretakelse av det biologiske mangfoldet skal prioriteres og følge opp i planperioden. Likestilling Kommuneplanen vektlegger at skal ivareta full likestilling mellom kjønnene og være pådriver for likestilling i samfunnet. Av tiltak som skal prioriteres i perioden er bl.a. at alle virksomhetsområder i løpet av planperioden skal vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til likestilling i hva som ytes og hvordan det ytes. Side 13

14 3.2.2 Visjon og mål for tjenester innenfor barnehage i Verdigrunnlag Tjenesteytingen skal være preget av omtanke for barnets og familiens situasjon og vektlegge forebygging og helhetlige og godt koordinerte tiltak for de som trenger det. Tjenesteytingen skal kjennetegnes ved åpenhet, tilgjengelighet, likeverd og likestilling og dialog overfor innbyggere og brukere. Visjon Barnehagen - en god start! Hovedmål Barnehagene i Steinkjer skal gi tilbud om barnehageplass til alle som ønsker det. Sammen med foreldrene skal barnehagen ivareta barns behov for trygghet, trivsel, omsorg og utvikling. Barnehagene skal ha et godt og stimulerende lekemiljø og legge til rette for et godt fysisk- og psykososialt oppvekstmiljø. Delmål 1. Barnehagene skal gi et tilbud med god kvalitet. 2. Barnehagene skal være brukervennlige og tilby fleksible ordninger. 3. Barnehagene skal være inkluderende slik at alle barn gis et godt tilbud uavhengig av funksjonsnivå, kjønn, etnisk eller kulturell bakgrunn. Barnehagen skal fremme utvikling av barns sosiale kompetanse. 4. Barnehagen skal fremme utvikling av barns sosiale kompetanse. 5. Barnehagene skal fremme barns språkutvikling og leseglede. 6. Barnehagene skal forebygge mobbing. 7. Barnehagene skal fremme likestilling mellom gutter og jenter. 8. Barnehagene skal fremme barns kunnskap, forståelse og respekt for natur, miljø, og biologisk mangfold. 9. Barnehagene skal formidle verdier og kultur og gi rom for barns egen kulturskaping. 10. Barnehagene skal legge vekt på sunt kosthold og legge til rette for lek og spill der barna er fysisk aktive. 11. Barnehagen skal gi barn forståelse for teknikk, tall, rom og form. 12. Barnehagen skal gi barn kjennskap til IKT gjennom lekbaserte aktiviteter. Side 14

15 3.2.3 Økonomiplan Økonomiplan , vedtatt av kommunestyret i juni 2005 viser en liten økning i netto driftsramme for avdeling for skole og barnehage i perioden frem mot Økningen er i hovedsak rettet mot skolesektoren, men det er i 2006 lagt inn en økning på barnehagesektoren til drift av Sannan barnehage. En eventuell økt satsing på barnehagesektoren vil måtte skje ved omdisponeringer og omprioriteringer av eksisterende ressurser. Når det gjelder investeringsmidler, er det for barnehagesektoren satt av midler i 2005 og 2006 til bygging av Sannan barnehage. Tabellen under viser en oversikt over avdelingens endrede økonomiske rammer i perioden i henhold til økonomiplan : Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Avd. skole og barnehage Netto driftsutgifter 2006 basis Effektiviseringskrav (100) (100) (100) (100) Helårsvirkning av nedbemanning 05 (1 150) (1 150) (1 150) (1 150) Utvidelse av timetallet i småskolen Drift av barnehage på Sannan Steinkjernorm gruppestørrelse skolen Læremidler Økte driftsutgifter skolebygg Netto driftsutgifter Investering IKT i skolen Sannan barnehage Skolepakken Brutto investering (tall i 1000-kroner) Årsbudsjett 2006 Årsbudsjettet for 2006 ble vedtatt av kommunestyret i desember Årsbudsjettet gir sammen med økonomiplanen føringer for det videre arbeidet innen barnehagesektoren. Tabellen under gir en oversikt over avdelings budsjettmidler i år 2006: Avdeling for skole og barnehage Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter ( tall i 1000-kroner) Side 15

16 Hvor mye barnehagene utgjør av dette fremgår av tabellen nedenfor: Barnehagene (funksjon 201,211,221) Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter ( tall i 1000-kroner) Figuren under viser hvordan brutto driftsutgifter fordeler seg mellom ulike funksjoner for den kommunale driften av barnehagesektoren: Lokaler førskolebarn 11 % Administrasjon barnehage 2 % Ordninær barnehage 71 % Tilpasset opplæring 16 % Tilpasset opplæring Ordninær barnehage Administrasjon barnehage Lokaler førskolebarn Figuren viser at det meste av netto driftsutgifter, ca 80 %, er knyttet til ordinær barnehage og barnehagelokaler Ser en på hvordan den kommunale driften av barnehagesektoren er finansiert i budsjett 2006, vil en se at finansieringen i hovedsak er tredelt. Staten finansierer opp mot halvparten av driften gjennom øremerket tilskudd. Fordelingen fremgår av figuren nedenfor: Kommunale midler 29 % Annet 2 % Øremerket statstilskudd 46 % Foreldrebetaling 23 % Foreldrebetaling Øremerket statstilskudd Annet Kommunale midler Side 16

17 4 BESKRIVELSE AV DAGENS VIRKSOMHET 4.1 Kommunens administrasjon Kommunens ansvar for barnehagene ligger til avdeling for skole og barnehage. Avdelingen har i 2006 til sammen 381 årsverk. Netto driftsbudsjett for hele avdelingen er i 2006 på 180 mill. kroner. Fellesadministrasjonen på avdelingsnivå består av avdelingsleder og 2 fagkonsulenter. I tillegg kommer felles interntjenester i forhold til økonomi, personal og IKT, samt post, arkiv og servicetorg. 3-nivå-modell med avdelinger og tjenesteenheter ble innført fra Dette medførte bl.a. et tydeligere ansvar for barnehagestyrerne/enhetslederne i forhold til fag, økonomi og personalledelse. 4.2 Behovsdekning og barnetallsutvikling Kommunen har totalt 39 barnehager. 8 heldagsbarnehager og en Åpen barnehage drives i kommunal regi. De øvrige barnehagene er private. Av disse er det 9 familiebarnehager. Kommunen har tilsyns- og veiledningsplikt etter barnehageloven i alle private barnehager. Steinkjer har etter hvert fått et bredt barnehagetilbud. Alle skolekretser har en eller flere barnehager. Kommunen har også tilbud om Montessoribarnehage, naturbarnehage og en familiebarnehage med fokus på musikk for småbarn. Oversikt over kommunens barnehager i dag kretsvis (Tall i parentes viser barnehagens utnyttingspotensiale dersom alle barn er over tre år.) Krets Barnehager eller kommunal Beitstad Binde Egge Sjøstranda Veldemelen Dalbygda familiebarnehage Beitstad barnehage* oppstart Marisletta Stod korttidsbarnehage Nordre Kvam Søndre Egge Vårtun Vikingen Kommunal Kommunal Kommunal Antall plasser avd (36) 31 (36) 26 Side 17

18 Steinkjer Montesorribarnehage Høvdingen familiebarnehage Knøttene familiebarnehage Søndre Egge familiebarnehage Hyggekroken familiebarnehage Kvam Kvam barnehage 27 Moen Sør Beitstad barnehage 18 Sem Følling barnehage 16 Fagerheim Byafossen Fagerheim Risgropa familiebarnehage Kommunal (36) 10 Lø Sørlia barnehage Figga barnehage Kommunal 31,5 (36) 36 Mære Haugtussa Mære gårdsbarnehage Tufbakken barnehage Geilvollen naturbarnehage Folkvang familiebarnehage Kommunal (36) Røysing Røysing barnehage 18 Skarpnes Granstubben barnehage Lerkehaug barnehage Labbetuss familiebarnehage Steinkjer Barnas Hus Sannan Studentbarnehagen Poppellunden Skjefte Nordsihaugen familiebarnehage Åpen barnehage Kommunal Kommunal Kommunal (54) Max 30 Vålen Vålen barnehage 18 Ventelister Etter at hovedopptaket for barnehageåret 2006/2007 er avsluttet står det ca 30 barn på venteliste. Samtidig er det et om lag 45 ledige plasser rundt om i familiebarnehager og i distriktsbarnehager. Det er likevel ikke slik at barn på ventelisten kan kobles direkte opp mot ledige plasser. Mange velger heller å stå på venteliste til det blir ledig plass i den barnehagen som familien prioriterer. Erfaringsvis er det en del frafall utover sommeren slik at de fleste av barna på ventelisten vil få en plass før barnehageåret starter opp 1. august. Side 18

19 Ordningen med samordnet opptak har ført til at kommunen nå har en bedre oversikt over ventelistene. Det er ikke lenger slik at barn på venteliste samtidig har plass i privat barnehage. De siste årene har mange familier valgt å benytte deltidsplass i barnehage. Særlig gjelder dette barn under tre år som kombinerer deltids barnehageplass med kontantstøtte. Trenden er imidlertid at stadig flere barn nå igjen velger heltidsplass framfor deltidsplass, og dette fører til at et færre antall barn får plass i barnehagene. Pr har kommunen en barnehagedekning på vel 64 % for aldersgruppen 1 5 år. Det er størst dekning for barn over tre år 88,5 %. Dekningsgraden for barn under tre år er på 34,7 %. Pr er det totalt 863 barn i barnehagene i Steinkjer. 319 barn har plass i kommunale barnehager. 598 barn har plass i private barnehager. I tillegg er det 30 plasser i Åpen barnehage. Barnetallsutvikling videre framover Krets Født Født Født Født Født BEITSTAD BINDE EGGE B KVAM MOEN SEM FAGERHEIM LØ MÆRE RØYSING SKARPNES STEINKJER VÅLEN SUM Ut fra prognosene kan en forvente en liten nedgang (ca. 3 %) i antall førskolebarn fra 2006 til Fra 2015 til 2020 forventes imidlertid en oppgang igjen på om lag 4 %. Videre forventes en middels variabel vekst når det gjelder innvandring, mobilitet og fruktbarhet i planperioden. 4.3 Barnehagestruktur Barnehagestrukturen skiller seg fra skolestrukturen ved at flertallet av barnehagene drives i privat regi. Kommunen har i dag 9 kommunale enheter og 30 private barnehager. 9 av de private barnehagene er familiebarnehager. Alle barnehagene i kommunen er i dag organisert som egne enheter. Side 19

20 4.4 Barnehagebygg For 2006 er det avsatt om lag 0,6 millioner til vedlikehold av skole- og barnehagebygg. Årlig stipulert behov for vedlikehold er kr 4-5 mill. Avdeling for kommunaltekniske tjenester er i gang med å utrede på hvilken måte utøvelsen av drift og vedlikehold av bygninger er organisert i kommunen i dag, og vurdere om oppgavene kan utføres av andre. Barnas Hus, Vårtun og Sørlia er de eldste barnehagene. Alle disse barnehagene ble bygd ut og renovert i løpet av 90 tallet. Søndre Egge barnehage leier lokaler i Søndre Egge grendehus. Tufbakken, Fagerheim og Nordre Kvam er år gamle. Den yngste av barnehagene er Sannan barnehage som ble tatt i bruk i februar Det er viktig at det utføres jevnlig vedlikehold på barnehagene. Avd. for kommunaltekniske tjenester har ansvar for dette. De kommunale barnehagene er alle bygd slik at funksjonshemmede barn og voksne har tilgang og bruksmulighet til byggene. 4.5 Bemanning Barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Barnehagen skal ha en daglig leder som har utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. Hver avdeling i barnehagen ledes av en pedagogisk leder som må ha utdanning som førskolelærer. Likeverdig med førskolelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Barnehageloven gir retningslinjer om antall barn pr. førskolelærer. Forøvrig skal bemanningen være tilstrekkelig i forhold til barnegruppens antall og aldersmessige sammensetning. Barnehagene i kommunene har alle et personale som ligger innenfor normen i Lov om barnehager når det gjelder pedagogisk bemanning. Begrepet tilstrekkelig bemanning er imidlertid gjenstand for vurdering til enhver tid. Assistenter er enten utdannet som barne- og ungdomsarbeidere, barnepleiere eller de kan være ufaglærte med lang barnehagepraksis der jevnlig kompetanseheving inngår. 12 % av assistentene i barnehagene har utdanning som barne- og ungdomsarbeider eller barnepleier. Landsgjennomsnittet er på 19 %. Gjennomsnittsalderen på personalet i barnehagene er i dag på ca. 45 år. Kommunen har 100 % dekning av førskolelærere og svært god søkning til stillinger som lyses ut. Heller ikke private barnehager har gitt signaler om at det er vanskelig å rekruttere personale. Side 20

21 4.6 Spesialpedagogisk hjelp og støttetjenester Barn med funksjonshemminger har fortrinnsrett til barnehageplass med hjemmel i barnehagelovens 13. Tiltak for funksjonshemmede barn er i dag organisert i den barnehagen der det funksjonshemmede barnet har søkt og blitt tildelt plass. Kommunen har til rådighet om lag 6 årsverk til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene og om lag 8 årsverk til ekstra assistent. Tiltakene organiseres fra avdeling skole og barnehage. Ressursene tildeles de barnehagene som til enhver tid har barn med særlige behov. Barnehageåret 2005/2006 er det satt i gang tiltak for barn med særlige behov i 6 kommunale og 6 private barnehager. I januar 2004 ble det vedtatt et strategidokument med formål å styrke generell tilpassa opplæring og redusere antall vedtak om spesialundervising. Andel førskolebarn med tilrettelagt hjelp (spesialpedagogisk hjelp og ekstra assistent) i barnehagene i barnehageåret 2005/2006 er 6 %. Landsgjennomsnittet er 5 %. Kommunen ligger således over landsgjennomsnittet når det gjelder tilrettelegging for funksjonshemmede barn i barnehage. Husbanken krever i dag universell utforming av nye bygg, alle nye barnehager som er finansiert gjennom husbanken er således tilrettelagt for funksjonshemmede barn når de tas i bruk 4.7 Kompetanse Personalet er barnehagens viktigste ressurs. Jevnlig kompetanseutvikling er en forutsetning for at personalet skal kunne gjøre en god jobb i en barnehage i stadig utvikling. Kommunale barnehager har egen plan for kompetanseutvikling som en del av kommunes kompetanseplan for perioden De private barnehagene får tilbud om å delta på kursdager og kompetansehevingstiltak i kommunal regi. Ved innføring av ny revidert rammeplan fra 1.august 2006 skal det utarbeides en nasjonal kompetanseplan for barnehagene. Det skal også lages en lokal plan for barnehagene i Steinkjer som omfatter innføring av ny revidert rammeplan. Planen skal utarbeides i tråd med statlige føringer. Barnehagene i Steinkjer skal delta aktivt i utforming av planen. 4.8 Omsorg og trivsel har gjennomført en spørreundersøkelse i barnehagene våren 2006 i regi av KS. Den samme undersøkelsen ble gjennomført i 2003 og Videre i planperioden skal undersøkelsen gjennomføres hvert annet år. Både kommunale og private barnehager deltar i spørreundersøkelsen. Jevnt over skårer barnehagene høyt på alle områder innenfor omsorg og trivsel. Side 21

22 Vi vet lite om utbredelsen av mobbing i barnehagene. Barnehagen har en viktig oppgave i å formidle grunnleggende verdier som fellesskap, omsorg og medansvar. Utvikling av barns sosiale kompetanse har vært satsningsområde for barnehagene i Steinkjer i forrige planperiode. Sosial kompetanse er en ressurs mot mobbing. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre, noe som er en god ballast for å unngå å bli mobbet ev andre barn. Barnehagene jobber kontinuerlig med utvikling av barns sosiale kompetanse. Barne- og familiedepartementet har utarbeidet et hefte Mobbing i barnehagen. Heftet gir nyttig veiledning til personalet i barnehagene. Det er behov for å utarbeide retningslinjer for hvordan barnehagene i Steinkjer skal arbeide for å forebygge mobbing. 4.9 Kvalitetsvurdering deltar i Nettverket Bedre kommuner og gjennomfører således jevnlige brukerundersøkelser i barnehagene. Mange barnehager gjennomfører også egne brukerundersøkelser som et ledd i barnehagens kvalitets- og årsplanarbeid. Kommunen mangler imidlertid et helhetlig kvalitetsvurderingssystem til bruk i alle barnehagene. Det skal utarbeides en plan for kvalitetsutvikling i kommunale barnehager i løpet av planperioden Språk, tekst og kommunikasjon Som ledd i særskilt oppfølging av basisfagene har hovedutvalg for oppvekst og kultur vedtatt en fireårig tiltaksplan Back to basics!. Planen omfatter barnehagene og skolene. Det er ansatt egne basisfagkoordinatorer i avdelingen, og det er utpekt veiledere i hvert fag for lese- og skriveopplæring. Steinkjer bibliotek er en viktig samarbeidspart i gjennomføringen av flere av tiltakene. Rammeplan for barnehagene har også særlig satsing på språk, tekst og kommunikasjon. Kunnskapsdepartementet skal utarbeides et temahefte innenfor dette området i løpet av våren Oppfølging av arbeidet med språk, tekst og kommunikasjon vil bli omhandlet i kommunens plan for implementering av ny rammeplan for barnehagen og vil således ikke bli behandlet i kommunedelplan for barnehage Minoritetsspråklige barn Barnehageåret 2005/2006 hadde kommunen 18 minoritetsspråklige barn i barnehagene. I 2006 får kommunen tildelt kr fra staten for å legge til rette for et best mulig tilbud til minoritetsspråklige barn. Midlene brukes til å støtte barna i barnehagen, språktrening og foreldrekontakt og er fordelt til 5 barnehager. Sannan, Barnas Hus og Åpen barnehage er de barnehagene som har flest minoritetsspråklige barn. Side 22

23 Sannan barnehage er med i et nettverk arrangert av Fylkesmannen. Nettverket består av barnehager fra hele fylket som arbeider med minoritetsspråklige barn. I møte med foreldre med minoritetsspråklige bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for å gi foreldrene mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen Utemiljø Spørreundersøkelsen viser at foreldrene er godt fornøyd med lekemulighetene ute til tross for at barnehagene har relativt få ferdigproduserte lekeapparater. Barnehagene i kommunen er flinke til å ta i bruk friarealer, skogsområder og nærmiljøet som lekeareal. Mange barnehager har også satt opp lavvoer i barnehagens nærmiljø som benyttes i uteleken. Tilbakemeldinger viser at foreldrene setter pris på barnehagenes kreativitet på dette området. Det er under utarbeiding en kommunal rammeplan for leirskole som skal gjelde både for barnehager og skoler Lekeutstyr og sysselsettingsmateriell Driftsmidler til barnehagene har vært omtrent på samme nivå de ti siste årene. Dette betyr at barnehagene får stadig mindre å rutte med når det gjelder midler til leker og sysselsetting. Lekematerialet begynner nå å bli svært slitt og det er få muligheter til fornyelse innenfor dagens budsjettrammer. Styrer har mulighet til å omfordele midler fra andre poster i budsjett, noe som imidlertid kan være vanskelig da det er knappe rammer å fordele Brukermedvirkning Barns medvirkning Barnehagelovens 3 slår fast at barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnas synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. FNs barnekonvensjon fastslår at barn har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og betoner at barns meninger skal tillegges vekt. Den pedagogiske virksomheten må derfor organiseres og planlegges slik at det gis tid og rom for barns medvirkning. Barnesamtaler må benyttes for å fremme medvirkning. Foreldresamarbeid I følge lov om barnehager skal barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver. For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Barnehagenes årsplan fastsettes av Side 23

24 samarbeidsutvalgene. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har satt fokus på økt brukermedvirkning gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalg i kommunale barnehager gjennom en undersøkelse av aktiviteten i samarbeidsutvalgene. Barnehagene har jevnlige brukerundersøkelser, foreldresamtaler, møter og aktivitetstilbud der foreldrene blir bedt om å komme med sitt syn på barnehagetilbudet. Når et barn tildeles barnehageplass får familien tilsendt vedtekter og serviceerklæring for kommunale barnehager. Dokumentasjon Barnehagen er en pedagogisk institusjon som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Viten om personalets virksomhet og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Barnehagens dokumentasjon av aktiviteten i barnehagen gir foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen Åpningstid De fleste kommunale barnehager har en åpningstid fra kl , bortsett fra Sannan barnehage som er åpen fra til Barnehagene er stengt i uke 29 og 30 for ferieavvikling. Barnehagene er også stengt på jule og nyttårsaften. e barnehager har mer varierende åpningstid. Noen åpner allerede 06.30, mens andre ikke åpner før En del av de private barnehagene gir kun deltidstilbud tre dager i uken. Henvendelser fra foreldre signaliserer ønsker om utvidet åpningstid ved de kommunale barnehagene. Signalene går ut på at det er ønske om lengre daglig åpningstid og sommeråpne barnehager Foreldrebetaling Foreldrebetalingen i barnehagene har hatt en positiv utvikling de siste årene. Satsene var på sitt høyeste i 2001 da en heltids barnehageplass kostet kr pr. måned. Maksimalprisen i barnehagene er i dag kr Barnehageforliket har som intensjon at satsene skal senkes ytterligere. Det er til nå ikke vedtatt når dette skal tre i kraft. Betaling for melk og frukt kan holdes utenom den ordinære foreldrebetalingen. I kommunale barnehager betaler foreldrene i dag kr. 120 pr. måned for melk og frukt. Barnehager som har brødmåltid tar kr. 240 i matpenger. Søskenmoderasjon skal gis med 30 % for barn nummer to og med 50 % for barn nummer tre og eventuelt flere barn. Forskrift om foreldrebetaling fastslår at alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon eller fritak i foreldrebetaling. Side 24

25 praktiserer ikke inntektsgraderte satser. Reduksjon i foreldrebetaling gis i dag kun gjennom søknad til avdeling PPT, barnevern og sosiale tjenester. følger i dag maksimalpris, men det er vedtatt et ekstra gebyr på kr.100 ved bruk av deltidsplass. De fleste private barnehager følger kommunens praksis Oppsigelse Kommunale barnehager har i dag en oppsigelsestid på 2 måneder når barn slutter eller endrer oppholdstid. Oppsigelsestida i private barnehager kan variere Samarbeid mellom barnehager og SFO Det er i dag samarbeid mellom Skarpnes skole og Granstubben barnehage om SFO-ordning for Skarpnes krets. Flere kretser har signalisert planer om liknende tiltak Likestilling Følgende er lagt til grunn som s overordnede mål og strategier for arbeidet med likestilling: skal i sin rolle som arbeidsgiver og tjenesteyter ivareta full likestilling mellom kjønnene. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Også kommunen som politisk arena skal ha likestilling mellom kjønnene, og skal være tilrettelagt for deltakelse fra begge kjønn. skal være pådriver for likestilling i samfunnet. Prioriteringer og tiltak som skal følges opp i perioden: 1. Alle virksomhetsområder skal i løpet av planperioden vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til likestilling i hva som ytes og hvordan det ytes. Dette skal gjøres med utgangspunkt i en felles metode som fastlegges på forhånd. 2. Alle oppnevninger i skal være basert på like mange kvinner og menn i alle styrer og råd. Barne- og familiedepartementet har våren 2004 laget en egen handlingsplan for likestilling Den gode barnehagen er en likestilt barnehage. Departementet fastslår følgende to hovedmål for likestillingsarbeidet i barnehagene. 1. Flere menn i barnehageyrkene målet er 20 % menn i barnehagene innen utgangen av Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all virksomhet og pedagogikk i barnehagen Side 25

26 Kommunen deltar i et likestillingsnettverk i regi av fylkesmannen. Sannan barnehage er kommunens pilotbarnehage når det gjelder likestillingsarbeid. Barnehagen arbeider særlig med likestilling mellom gutter og jenter i det pedagogiske arbeidet. For tida er det bare 5 menn som arbeider i kommunale barnehagene. 4 private barnehager har mannlig styrer. Andel menn i barnehagene utgjør om lag 3 % av personalet. Landsgjennomsnittet ligger på 12 % Miljø Kommunestyret har bestemt at miljø skal være et gjennomgående tema i kommunedelplanene. Respekt for biologisk mangfold skal innarbeides allerede i barnehagen Følgende er lagt til grunn som s overordnede mål og strategier for arbeidet med miljø: skal arbeide for lokal ivaretakelse av nasjonale miljømål, og for at Steinkjer utvikles til et bærekraftig lokalsamfunn. Prioriteringer og tiltak som blant annet skal følges opp i planperioden: 1. Det skal arbeides for generell reduksjon av energiforbruket, og for å fremme økt bruk av fornybare energikilder 2. Det skal arbeides for å ivareta det biologiske mangfoldet, med særlig vekt på kartlegging av situasjonen Ingen kommunale barnehager har til arbeidet for å få Grønt flagg. Barnehagenes årsplaner viser imidlertid at det pedagogiske opplegget i barnehagene er nært knyttet opp mot natur og miljø. Mange barnehager har lavvoer og lignende som base for uteaktivitet. Dette gjør det lettere at grupper av barn er ute gjennom hele barnehagedagen. Rammeplan for barnehagen slår fast at det er et mål at barn skal få en begynnende forståelse av betydningen av bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen Samarbeidsparter Interne samarbeidspartnere Samarbeid mellom avdelingene i kommunen: Avdelingslederne for bistand og omsorg, skole og barnehage, kultur, PPT, barnevern og sosiale tjenester og helse og rehabilitering utgjør et nettverksforum som tar for seg fellessaker på systemnivå. Avdelingen samarbeider på individ- og systemnivå med tjenestene i avdeling for PPT, barnevern og sosiale tjenester. Side 26