KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FOR BARNEHAGE Foto: Nordre Kvam barnehage Vedtatt i kommunestyret 24. mars 2010

2 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING AVGRENSING AV PLANOMRÅDET PLANFORUTSETNINGER EKSISTERENDE PLANSTATUS PLANPROSESSEN TILKNYTNING TIL ANDRE PLANER Kommuneplan Økonomiplan Tilknytning til andre kommunedelplaner Rammeplan for IKT i skolen og barnehagen SENTRALE MÅL OG BETINGELSER FOR VIRKSOMHETSOMRÅDET STATLIGE MÅL OG BETINGELSER Lover og forskrifter Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Planer Øremerkede tilskudd KOMMUNALE MÅL OG BETINGELSER Kommuneplan Økonomiplan Årsbudsjett BESKRIVELSE AV DAGENS VIRKSOMHET KOMMUNENS ADMINISTRASJON FAKTA OM BARNEHAGENE Barnetall Barnehagestruktur Åpningstid RESSURSER I BARNEHAGEN Kommunale utgifter til barnhage Bemanning i barnehagene Barn med nedsatt funksjonsevne Spesialpedagogisk hjelp Minoritetsspråklige barn Personalets utdanning og kompetanse Barnehagebygg Uteområdene i barnehagene Leker og sysselsetting Foreldrebetaling INNHOLD I BARNEHAGEN Omsorg og oppdragelse Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse Barnehagen som kulturarena Rammeplan for barnehagene

3 4.5 KVALITETSUTVIKLING Plan for kvalitetssikring i barnehagene Kompetanseutvikling FORELDREMEDVIRKNING OG FORELDREINNFLYTELSE Samarbeidsutvalg Foreldreundersøkelser LOKALE SATSINGSOMRÅDER Barns medvirkning Likestilling IKT i barnehagen Forebygging i barnehagen Overgang barnehage skole ARBEIDSMILJØ Medarbeidertilfredshet Sykefravær VISJON OG MÅL FOR BARNEHAGENE I STEINKJER KOMMUNE VISJON MÅLSETTINGER PROBLEMSTILLINGER OG UTFORDRINGER FULL BARNEHAGEDEKNING Kort oppsummering av status Målsetting for perioden Drøfting omkring forhold knyttet til retten til barnehageplass Tilrådning av tiltak i perioden FINANSIERING AV BARNEHAGENE Kort oppsummering av status Målsetting for perioden Drøfting omkring forhold knyttet til finansiering Tilrådning av tiltak i perioden KVALITET I BARNEHAGEN Kort oppsummering av status Målsetting for perioden Drøfting av kvalitet i barnehagen Tilrådning av tiltak i perioden FOREBYGGING OG TIDLIG INNSATS Kort oppsummering av status Målsetting for perioden Drøfting omkring forebygging og tidlig innsats Tilrådning av tiltak i perioden EFFEKTIV ORGANISERING OG STRUKTUR Kort oppsummering av status Målsetting for perioden Drøfting omkring effektiv organisering og struktur Tilrådning av tiltak i perioden FORSLAG TIL TILTAK OG FRAMDRIFT DRIFTSTILTAK UTVIKLINGSOPPGAVER UTREDNINGSOPPGAVER ØKONOMISKE KONSEKVENSER

4 1 SAMMENDRAG Kommunedelplan for barnehage omfatter kommunale og private barnehager i Steinkjer kommune. Planen skal danne grunnlaget for arbeidet med utvikling og organisering av barnehagesektoren i Steinkjer i perioden Innledningsvis i planen (Kap.2) skisseres planforutsetningene og planprosessen, og det foretas en oppsummering av kommunedelplan for barnehage for perioden I kap. 3 beskrives statlige mål og betingelser i form av lover og forskrifter, stortingsmeldinger, planer og øremerkede tilskudd. Videre skisseres kommunale mål og betingelser som ligger til grunn i kommuneplan, økonomiplan og budsjett. I kap. 4 beskrives status for dagens virksomhet. Her fremlegges faktaopplysninger blant annet med bakgrunn i KOSTRA-tall og resultat fra ulike undersøkelser og kartlegginger. Kap. 5 skisserer følgende visjon for barnehagene i Steinkjer for planperioden: Steinkjerbarnehagene - en god start for livslang læring! Visjonen skal være et fyrtårn som alle kan strekke seg mot og skal være en positiv veiviser for arbeidet i barnehagene. Med utgangspunkt i visjonen og vedtatte hovedutfordringer er det fastsatt følgende hovedmålsettinger for perioden: 1. Steinkjer kommune skal ha full barnehagedekning 2. Barnehagene i kommunen skal gi familiene et brukertilpasset tilbud 3. Barnehagene i kommunen skal tilby gode utviklings- og aktivitetstilbud til alle barn 4. Barnehagene i Steinkjer skal ruste det enkelte barn for livslang læring 5. Personalet i barnehagene skal ha faglig og personlig kompetanse for å kunne utvikle barnehagen som en god arena for omsorg, læring, leik og sosial utjevning 6. Godkjente barnehager i kommunen skal ha grunnlag for en forutsigbar og forsvarlig økonomisk drift Under hver målsetting er det tilhørende indikatorer som skal antyde om hovedmålet er nådd. Indikatorene skal kunne måles jevnlig gjennom ulike kartlegginger og ved bruk av målbare kriterier. Planprogrammet for den nye kommunedelplanen for perioden ble vedtatt av formannskapet I kap. 6 drøftes følgende problemstillingene i tråd med planprogrammet: 1. Full barnehagedekning 2. Finansiering av barnehagene 3. Kvalitet i barnehagen 4. Tidlig innsats/forebygging 5. Effektiv organisering og struktur 4

5 Utgangspunktet for drøftingen er en tydeliggjøring av at barnehagens hovedfokus skal være omsorg og trygghet, samt den viktigste læringsarena for de minste barna. Resultater fra fordreundersøkelsene i regi av Bedre kommuner og barnehagenes egne årlige evalueringer vil vise om barnehagene når målene og om det er behov for ulike tiltak for forbedring av resultatene. I kap. 7 oppsummeres forslag til tiltak i planperioden. Tiltakene er kategorisert i driftstiltak, utviklingsoppgaver og utredningsoppgaver. Det er ikke foretatt prioritering mellom de ulike tiltakene, men det er skissert tidspunkt for oppstart og gjennomføring av tiltakene. Driftstiltak Alle ledige assistentstillinger i kommunale barnehager skal lyses ut med krav om utdanning som fagarbeider (barne- og ungdomsarbeider) fra 2010 Utvidelse av åpningstiden i de kommunale barnehagene i løpet av 2011 Rammene til sysselsettingsmaterialer i de kommunale barnehagene økes fra 2011 Tilsetting av utviklingskoordinator for barnhageområdet for oppfølging av kompetanseutvikling og forebyggende tiltak, samt veiledning og tilsyn ovenfor private barnehager fra 2011 Utviklingsoppgaver Etablering av nye barnehageplasser skal vurderes etter hovedopptaket hver vår. Nye plasser skal fortrinnsvis etableres i tilknytning til eksisterende barnehager. Rutiner for samordnet opptak skal revideres før hovedopptaket i 2010 Det skal utarbeides retningslinjer for bruk av TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) i kommunen i løpet av 2010 Det skal utarbeides retningslinjer for systematisk observasjon og kartlegging med hensyn til barns motoriske og sosiale ferdigheter i løpet av 2010 Det skal utarbeides retningslinjer og rutiner for samarbeid mellom barnehagene og det kommunale hjelpeapparatet i kommunen i løpet av 2010 Det skal settes i gang et prøveprosjekt med 50 % førskolelærerdekning i minst to kommunale barnehager i løpet 2011 Det skal etableres et nettverk for menn som arbeider i Steinkjerbarnehagene i løpet av 2011 Det skal utarbeides en strategi for systematisk kompetanseutvikling innenfor ledelse, språk, sosial utvikling og kulturformidling i barnehagene innen 2012 Kommunen skal innføre en stipendordning for videreutdanning innenfor barnehagesektoren i løpet 2012 Det skal opprettes et kommunalt foreldreutvalg for barnehagene i Steinkjer i løpet av 2012 Det skal utarbeides retningslinjer for et forpliktende samarbeid mellom barnehager og skoler i den enkelte skolekrets i løpet av 2012 Utredningsoppgaver Det skal utarbeides regelverk for tildeling av tilskudd til private barnehager i løpet av 2010 Utredning av organiseringen av tilbudet til barn med særlige behov i løpet av 2011 Utredning av organiseringen av tilbudet til minoritetsspråklige barn i løpet av 2011 Det skal utarbeides en opprustningsplan for kommunale barnehagebygg i løpet av

6 Det skal utarbeides en plan for opprustning av utelekeplassene i de kommunale barnehagene i løpet av 2012 Utredning av organisering og struktur i de kommunale barnehagene i løpet av 2012 Det skal utarbeides et system for tilsyn i private barnehager i løpet av 2012 Det skal utarbeides en plan for systematiske kulturopplevelser i barnehagene ( Den kulturelle barnehagesekken ) i løpet av 2013 Kapittel 8 omhandler økonomiske konsekvenser av de skisserte tiltakene. Kommunedelplanen skal legge føringer for økonomiplan og årlige budsjett, og tiltakene skal søkes innarbeidet i økonomiplan og budsjett. 6

7 2 INNLEDNING 2.1 Avgrensing av planområdet Kommunedelplan for barnehage omfatter kommunale og private barnehager i Steinkjer. 2.2 Planforutsetninger Planprogram for kommunedelplan for barnehage som er vedtatt av formannskapet viser de problemstillingene som skal drøftes og avklares. Planen skal danne grunnlaget for arbeidet med utvikling og organisering av barnehagesektoren i Steinkjer. 2.3 Eksisterende planstatus Dette er den sjette kommunedelplan for barnehage som utarbeides i kommunen. Følgende tiltak i kommunedelplan barnehage for er gjennomført: Oppsummering av foreslåtte tiltak og måloppnåelse av de aktuelle tiltakene: (Foreslåtte tiltak i forrige plan i kursiv skrift.) Driftstiltak: Kommunen skal ha full barnehagedekning fra slik at alle som ønsker det får tilbud om barnehageplass for sine barn Dette er i dag oppfylt i tråd med endringer i barnehageloven 8 annet ledd og ny 12 a. Lovendringene er nærmere beskrevet under avsnittet om Full barnehagedekning. Eventuelle ventelister skal vurderes fortløpende. Ved behov skal det settes i gang smågrupper/friluftsgrupper i eksisterende barnehager slik at barn som står på venteliste får et tilbud i løpet av 3 måneder Det har i planperioden vært opprettet midlertidige smågrupper både i kommunale og private barnehager for å avhjelpe ventelistene. Kommunen skal aktivt støtte og veilede private utbyggere som ønsker å bygge nye eller rehabilitere eksisterende barnehager Kommunen gir fortløpende veiledning og støtte til private utbyggere. Det er i planperioden bygd 5 nye private barnehager og etablert en ny familiebarnehage. 8 private barnehager har rehabilitert og utvidet eksisterende lokaler. To private barnehager har planer for henholdsvis nybygging og rehabilitering av eksisterende barnehage. Kommunen skal praktisere samordnet opptak hver vår slik at alle barn vurderes likt uavhengig av om de søker opptak i kommunal eller privat barnehage 7

8 Barnehagelovens 12 har i dag bestemmelser om at det skal foregå en samordnet opptaksprosess i kommunen. Kommunen har utarbeidet egne rutiner for opptak av barn. Tilskudd til private barnehager skal utmåles i tråd med statlige retningslinjer Ved utmåling av tilskudd til de private barnehagene har kommunen fulgt retningslinjene i Kunnskapsdepartementets årlige rundskriv Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke kommunale barnehager. Departementets regnearkmodell blir i tillegg benyttet. Foreldrebetaling og søskenmoderasjon skal være i tråd med nasjonale satser. I kommunale barnehager betales et tillegg ved bruk av deltidsplass. Kommunen følger barnehagelovens Forskrift om foreldrebetaling i barnehager. Satsene for heldags opphold i barnehage fastsettes i Stortingets årlige budsjettvedtak. Satsene er i dag på kr pr. måned. Kommunen har vedtatt et påslag på kr. 100 for deltidsplasser. Organisatoriske tiltak: Grunnbemanninga i kommunale barnehager økes fra slik at kommunale barnehager kan utvide åpningstida og holde barnehagene åpne hele sommeren Grunnbemanninga i de kommunale barnehagene er økt med 20 % pr avdeling i planperioden. Fra har hver 2-avdelings barnehage 3,15 årsverk knyttet til hver avdeling i tillegg til 0,6 årsverk administrativ stilling for styrer. De kommunale barnehagene er nå åpne hele sommeren og har utvidet disponibel åpningstid til kl Kommunen skal tilstrebe kjønnsmessig lik fordeling blant personalet i barnehagene. Under ellers like vilkår skal menn prioriteres ved nytilsettinger i kommunale barnehager. Ved tilsetting i ledige stillinger har en lagt vekt på å rekruttere flere menn inn i barnehagene. Det har vært få ledige stillinger og slik sett liten mulighet for rekruttering av menn generelt i barnehagesektoren. Noen av de nye private barnehagene har imidlertid fått til bedre kjønnsbalanse. Andel menn i barnehagene har økt fra 5,2 % i 2006 til 5,6 % i Samarbeidsforum mellom private barnehager og kommunen skal bestå og videreutvikles. Samarbeidsforumet består fortsatt. Det avholdes møter 2 ganger pr. halvår. Utredninger/utviklingsoppgaver: Det skal utarbeides en egen plan for implementering av ny revidert Rammeplan for barnehagen innen Det er utarbeidet en slik plan for hvert barnehageår i planperioden. Det har vært arbeidet jevnlig med implementering av ny rammeplan for barnehagen. Følgende områder skal innarbeides i barnehagenes årsplaner/virksomhetsplaner - likestilling mellom gutter og jenter i det pedagogiske arbeidet - barns respekt for natur, miljø og biologisk mangfold Områdene er innarbeidet i barnehagenes årsplaner. Det skal utarbeides en egen plan for overgang barnehage-skole innen : En slik plan ble sluttført i november Det skal utarbeides en strategi for forebygging av mobbing i barnehagene innen Strategi for forebygging av mobbing i barnehagene i Steinkjer ble sluttført i mars Det skal utarbeides en plan for kvalitetsutvikling i barnehagene innen

9 Plan for kvalitetssikring i barnehagene i Steinkjer ble sluttført i april Planen er lagt til grunn for tilsynsbesøk i barnehageåret 2008/ Planprosessen Kommunen driver kontinuerlig med ulike typer planlegging som en del av sin ordinære virksomhet. Planarbeidet har vært ledet og organisert av avdelingsleder for skole og barnehage. I planprosessen er informasjon, involvering og medvirkning fra ulike interessenter vektlagt. Etter at planprogrammet ble vedtatt i formannskapet, ble det utarbeidet et debatthefte som grunnlag for innspill i arbeidet med planen. Planforslaget legges fram for hovedutvalg for oppvekst og kultur før formannskapet vedtar utlegging av planen til offentlig høring. Etter høring behandles planen i hovedutvalg og formannskap, før endelig behandling i kommunestyret. 2.5 Tilknytning til andre planer Kommuneplan Kommunedelplan for er lagt til grunn for arbeidet med denne delplanen Økonomiplan Økonomiplanen synliggjør hvilke økonomiske rammebetingelser avdelingene har å forholde seg til i planperioden Tilknytning til andre kommunedelplaner Virksomheten innenfor barnehage berører og må samordnes med flere andre tjenesteområder i kommunen. Kommunedelplaner for skole, kultur, PPT og barnevern, samfunnsmedisin og folkehelse, helse og rehabilitering og landbruk er særlig relevant i denne sammenhengen Rammeplan for IKT i skolen og barnehagen Planen legger føringer for den videre opprustningen av IKT utstyr i barnehagene i forhold til de ansattes bruk og når det gjelder pedagogisk programvare. 9

10 3 SENTRALE MÅL OG BETINGELSER FOR VIRKSOMHETSOMRÅDET 3.1 Statlige mål og betingelser Lover og forskrifter Barnehageloven med tilhørende forskrifter regulerer virksomheten innen barnehageområdet. I desember 2008 vedtok Stortinget ny formålsparagraf for barnehager og skolene i landet. 1 i Lov om barnehager Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Andre aktuelle endringer i barnehageloven de siste årene: Barns rett til medvirkning Forskrift pr Ny rammeplan for barnehager Kommunens plikt til å stille et tilstrekkelig antall barnehageplasser til rådighet Rett til barnehageplass Likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd Samordnet opptak Aktuelle lovforslag og forskriftsendringer som er ute på høring/under behandling Ot.prp. nr 57- Finansiering av ikke-kommunale barnehager Forslag om implementering av barnehagetilskuddene i rammeoverføringene til kommunene NOU 2009: 18 Rett til læring Innstillingen inneholder forslag som skal bidra til bedre læring for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte. For barnehagesektorens del er det særlig fokus på tidlig innsats og forebygging. 10

11 3.1.2 Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Stortingsmelding nr 41 ( ) Kvalitet i barnehagen ble lagt fram i mai En egen stortingsmelding om kvalitet og innhold i barnehagen er en milepæl i norsk barnehagepedagogikk. I stortingsmeldingen settes følgende mål for barnehagen: Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Stortingsmeldingen vektlegger tiltak i forhold til følgende hovedområder: En god start Det beste i barnehagetradisjonen skal tas vare på og videreutvikles, dvs. en helhetlig tilnærming til omsorg, læring og respekten for barndommens egenverdi Barnehagens egenart skal bevares, samtidig skal innhold og oppgaver utvikles i takt med samfunnsendringer og ny kunnskap og innsikt Fra kvantitet til fokus på kvalitet og innhold i barnehagen Barnehagens personale Personalets faglige og personlige kompetanse er barnehagens viktigste ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, læring og sosial utjevning Økt rekruttering av førskolelærere og økning av kompetansen i barnehagen bl.a. gjennom å øke andelen ansatte med barne- og barnehagefaglig kompetanse i barnehagen Samarbeid mellom hjem og skole Opprette et nasjonalt foreldreutvalg for barnehager (FUB) Forslag om ny forskrift om at barnehager skal tilby minst to foreldresamtaler pr. år Kunnskap om barnehager Utvikle et nasjonalt system for å følge med utviklingen av kvalitet i barnehagen Utarbeide en årlig rapport om tilstanden i barnehagesektoren Opprette en nettportal om og for barnehager Ansvarsfordeling og styring av barnehagesktoren Vurdere om kompetansen hos lokale barnehagemyndigheter er tilfredsstillende Vurdere ordningen med tilsyn med barnehagene Endre forskriften om familiebarnehager for å sikre god kvalitet Barnehagen som læringsarena Vurdere hvordan likestillingsarbeidet i barnehagen kan fornyes og styrkes Avsette midler til utvikling av språkkompetanse Utarbeide nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid Vurdere innføring av krav til alle barnehager om å overføre skriftlig dokumentasjon om barns interesser, lek, læring og utvikling 11

12 Oppneve et offentlig utvalg om pedagogisk tilbud til alle førskolebarn Innføre krav til alle barnehager om tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehagen Styrke førskolelærerutdanninga innenfor tema om vold og omsorgssvikt Planer Aktuelle planer og veiledere som har kommet de siste årene: Strategi for kompetanseutvikling i barnehagen Planens mål er å videreutvikle barnehagen som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. Målgruppen er ansatte i kommunale og ikkekommunale barnehager. Skapende læring Strategi for kunst og kultur i opplæringen Planens satsingsområde er bl.a. utvikling og styrking av kunstfaglig kompetanse og kulturtilbudet i opplæringen i barnehage og grunnopplæring. Handlingsplan for likestilling i barnehage og grunnopplæring Planen peker på at likestilling mellom kjønn skal ligge til grunn for all pedagogisk virksomhet i barnehage og grunnopplæring. Manifest mot mobbing et forpliktende samarbeid for et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø Regjeringen, KS, Utdanningsforbundet, Fagforbundet, Skolenes landsforbund og Foreldreutvalget for grunnopplæringen, har forpliktet seg til å arbeide for at alle barn og unge har et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder om barnehagens samarbeid med barneverntjenesten med formål om å bidra til at barn som lever under kritikkverdige forhold får nødvendig hjelp og omsorg så tidlig som mulig. Regjeringenes strategi for forebygging Fellesskap trygghet utjevning Her pekes det bl.a. på: Forebygging er innsats i forkant for å hindre skader eller unngå uønsket utvikling. Barnehage, skole, helsestasjon, skolehelsetjeneste og barnevern har et særskilt ansvar for å oppdage risikofaktorer på et tidlig tidspunkt og iverksette hjelpetiltak som er tilpasset den enkeltes behov. Det må utvikles gode systemer for tverrfaglig samarbeid mellom de kommunale tjenestene og mellom første- og andrelinjetjenesten slik at tidlig intervensjon blir mulig. Pedagogisk personale må være bevisst på sitt ansvar for å melde fra til riktig instans dersom barn og elever trenger hjelp utover det skolen kan tilby Øremerkede tilskudd Innenfor barnehagesektoren er det øremerkede midler innenfor følgende områder: Statstilskudd til drift 12

13 Skjønnsmidler til drift Barn med særlige behov Tospråklige barn Kompetansemidler Investeringstilskudd til nye barnehageplasser 3.2 Kommunale mål og betingelser Kommuneplan I forslaget til kommuneplan for er det noen tema og problemstillingene som er direkte knyttet til barnehageområdet. Forebygging er et gjennomgående tema i også i kommuneplanen. Kommuneplanen har som overordnet mål og strategi at: Steinkjer kommune skal være et godt, trygt og stimulerende sted å vokse opp i og leve i. Kommunens innsats overfor barn og unge skal være basert på helhetlig tenkning, med sterkt fokus på familiens situasjon og behov, og med koordinerte tiltakskjeder og forebyggende tiltak for de som trenger det. Forebygging skal være gjennomgående i tjenester rettet mot mennesker og fysisk miljø. Tiltak i planen er blant annet at det skal utarbeides rutiner for samordning av kommunens ulike tjenester rettet mot forebyggende arbeid. Rutinene skal sikre at kommunen har tilrettelagt, fulgt opp og evaluert sine tjenesters samarbeid om utsatte barn og unge. Skolen og barnehagen skal ha en helhetlig strategi for godt læringsmiljø, forebyggingstiltak rettet mot enkeltelever og generelt, og samarbeid skole, hjem, nærmiljø. Kommuneplanen skisserer også følgende gjennomgående tema som går på tvers av inndelingen i kommunedelplaner, og som skal være gjennomgående i alle kommunedelplaner; Miljø, mangfold og toleranse. 13

14 3.2.2 Økonomiplan Tabellen under viser en oversikt over avdelingens økonomiske rammer i perioden i henhold til gjeldende økonomiplan: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Avd. skole og barnehage Netto driftsutgifter 2009 basis Økte utgifter læremidler Bruk av bundet fond bhg. utgår Netto driftsutgifter Investering IKT i skolen Investeringsplan skoler (tall i 1000-kroner) Årsbudsjett 2009 Tabellen under gir en oversikt over avdelings budsjettmidler i år 2009: Avdeling for skole og barnehage Herav barnehagesektoren Sum driftsutgifter Sum driftsinntekter Netto driftsutgifter ( tall i 1000-kroner) I denne oversikten inngår ikke budsjetterte utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen. Dette er budsjettert innenfor tjenesteenhet eiendom og utgjør i opprinnelig budsjett 2009: Netto driftsutgifter FDV bygg Grafene nedenfor viser hvordan henholdsvis brutto og netto driftsutgifter til barnehagesektoren (inkl FDV bygg) fordeler seg mellom de ulike typer barnehagetiltak i kommunal regi. Tallene er inklusive kommunale tilskudd til private barnehager. 14

15 Over to tredjedeler av brutto driftsutgifter knytter seg til ordinær barnehagedrift, dvs. drift av kommunale barnehager og kommunalt tilskudd til private barnehager. De øvrige utgiftene er i hovedsak fordelt likt mellom FDV bygninger, tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning i barnehage. Totalt går ca. 14 % av de totale utgifter i barnehagesektoren til tiltak for barn med særlige behov. 15

16 Ser en på de kommunale nettoutgiftene til drift av barnehagesektoren vil en få en litt annerledes fordeling mellom de ulike barnehagetiltakene. Dette har sammenheng med at det innenfor barnehagesektoren både er øremerket statstilskudd og brukerbetaling som delfinansierer tjenestene. I all hovedsak er dette knyttet til ordinær barnehagedrift. Dette gjør at hoveddelen av de kommunale nettoutgiften innenfor barnehagesektoren benyttes til lokaler til førskolebarn som i sin helhet er finasiert av frie inntekter. I tillegg er nærmere 40 % av de kommunale midlene til barnehagetiltak brukt til tiltak for barn med særlige behov. Figuren nedenfor viser hvordan de totale utgiftene til barnehagesektoren i Steinkjer kommune finansieres. Her ser vi at over 60 % av finansieringen skjer gjennom øremerkede tilskudd fra staten og at dette fordeler seg relativt likt mellom skjønnsmidler og tradisjonelt øremerket tilskudd. Gjennom de endringer som er gjort i forhold til maksbeløp for foreldrebetaling har andelen av utgiftene som finansieres av foreldrebtaling blitt relativt sterkt redusert de siste årene, og er i dag i overkant av 10 %. 16

17 4 BESKRIVELSE AV DAGENS VIRKSOMHET Når det i dette kapittelet refereres til foreldreundersøkelsen henviser dette til Foreldreundersøkelsen i kommunale og private barnehager våren Kommunens administrasjon Kommunens ansvar for barnehagene ligger til avdeling for skole og barnehage. Avdelingen har til sammen ansvar for 8 kommunale og 26 private barnehager. For de private barnehagene ligger hovedvekten av arbeidet i tiknytning til kompetanseutvikling, tilsyn og veiledning. Fellesadministrasjonen på avdelingsnivå består av avdelingsleder og 2 årsverk fagkonsulenter. I tillegg er koordinator for spesialpedagogisk hjelp for barnehage og IKT-koordinator lagt til avdelingsnivå. Avdelingen har tilgang til felles interntjenester i forhold til økonomi, personal og IKT, samt post, arkiv og servicetorg. 4.2 Fakta om barnehagene Barnetall Tabellen nedenfor viser barnetall fordelt på skolekretsene i kommunen. Oversikten nedenfor viser antall barn født i perioden fordelt på de ulike skolekretsene i kommunen BEITSTAD BINDE EGGE B KVAM MOEN SEM FAGERHEIM LØ MÆRE RØYSING SKARPNES STEINKJER VÅLEN SUM De siste årene har antall barn i hvert alderskull ligget mellom 200 og 250 barn. Kullet i 2008 er noe større. I de fleste kretsene er barnetallet forholdsvis stabilt, men for enkelte kretser er det litt større svingninger. Det ser ut til å være størst variasjon mellom årskullene i kretsene Fagerheim, Røysing og Skarpnes. 17

18 Prognoser framover i tid viser en forventet økning av barn i førskolealder i årene framover. Samlet for kommunen viser prognosene en forholdsvis jevn økning fra til barn fra 2009 til Dette gir en økning på ca. 10 %. Disse prognosene bygger på middels nasjonal vekst Barnehagestruktur Kommunen har seks kommunale barnehager med 2 avdelinger og to kommunale barnehager med 3 avdelinger. Alle de kommunale barnehagene har egen styrer. Det er 21 private heldagsbarnehager i Steinkjer. To av de private barnehagene har fire avdelinger, mens størrelsen på de øvrige varierer fra 3 til 1 avdeling. Også de private barnehagene er organisert med egen styrer. Kommunen har 5 private familiebarnehager som alle er private og drives med doble grupper. Alle skolekretsene i kommunen har i dag et heldags barnehagetilbud Åpningstid Flere av barnehagene i Steinkjer har utvidet åpningstida de siste årene. KOSTRA-tall viser at nesten alle barnehagene har åpningstid på minst 9 timer hver dag. Andelen barnehager som har åpent 10 timer eller mer pr dag, har økt fra 14 % til 24 % fra 2006 til Dette er noe under landsgjennomsnittet. Foreldreundersøkelsen viser at om lag 87 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med barnehagens åpnings- og lukketidspunkt. Dette er ganske likt landsgjennomsnittet. Det er fortsatt noe ulikt mellom barnehagene når det gjelder åpningstid i ferier. Alle kommunale barnehager og fem av de private barnehagene holder åpnet i sommerferier. Dette utgjør 36 % av barnehagene i kommunen Samarbeid med private barnehager Kommunen er lokal barnehagemyndighet og skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Kommunen gjennomfører jevnlige tilsyn i private barnehager, gjennom besøk, møter og annen kontakt. De private barnehagene inviteres til felles styrermøter, rammeplanmøter og kursdager i kommunal regi. Det er opprettet et eget samarbeidsforum der kommunen møter representanter for de private barnehagene to ganger pr. halvår. Kommunen utmåler tilskudd til de private barnehagene i tråd med retningslinjene fra Kunnskapsdepartementet. I 2007 gikk 72 % av de private barnehagene med overskudd (18 av 25 barnehager), og i 2008 gikk 64 % med overskudd (16 av 25 barnehager). Svært få barnehager tar ut utbytte av eventuelle overskudd. 18

19 4.3 Ressurser i barnehagen Kommunale utgifter til barnhage KOSTRA-tall for 2008 viser at andelen driftsutgifter til barnehagesektoren i prosent av kommunal netto driftsutgifter er 2,5 %. Dette ligger på samme snitt som Nord-Trøndelag, men noe lavere enn landet for øvrig Bemanning i barnehagene Forskrift til barnehageloven fastslår at hver barnehage skal ha en styrer med utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnehagefaglig og pedagogisk kompetanse. I tillegg skal barnehagene ha en pedagogisk leder med utdanning som førskolelærer pr. 18 barn over tre år og pr. 9 barn under tre år. Barnehageloven sier videre at For øvrig skal bemanningen være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Det er barnehageeier som vurderer hva som er tilstrekkelig bemanning. Barnehagene i Steinkjer er bemannet i tråd med bestemmelsene i Lov om barnehager. I kommunale barnehager har styrer i 2-avdelings barnehager 60 % av stillingen avsatt til administrasjon, mens styrere i 3 avdelings barnehager har hele stillingen avsatt til administrasjon. 2-avdelings barnehager har 3,9 årsverk assistent/barne- og ungdomsarbeider i tillegg til 2,4 årsverk pedagogisk bemanning. I 3- avdelings barnehager er det 6 hele stillinger for assistent/barne- og ungdomsarbeider i tillegg til 3 årsverk pedagogisk bemanning. Private barnehagers følger i stor grad samme norm som kommunen. KOSTRA-tall viser at antall barn korrigert for alder pr årsverk i kommunale barnehager er 6,6 barn, mens det er 7,4 barn pr årsverk i private barnehager. En del barnehager har ekstra bemanning i form av lærlinger eller ekstra styrking i tilknytning til barn med særlige behov Barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne har fortrinnsrett til barnehageplass med hjemmel i barnehagelovens 13. Tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne er i dag organisert i den barnehagen der barnet er tildelt plass. Avdelingen har om lag 9 årsverk til ekstra assistent. Barnehageåret 2009/2010 er ressursene fordelt til 6 kommunale og 11 private barnehager etter søknad fra barnehagene Spesialpedagogisk hjelp Barn som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære barnehagetilbudet, har etter 5-7 i opplæringsloven rett til spesialpedagogisk hjelp. Spesialpedagogisk hjelp er i dag organisert i 19

20 den barnehagen der barnet er tildelt plass. Spesialpedagogisk hjelp kan også gis i hjemmet hvis barnet ikke går i barnehage. Avdelingen har om lag 7 årsverk til spesialpedagogisk hjelp i barnehagene. Barnehageåret 2009/2010 er det 22 barn som er tildelt spesialpedagogisk hjelp etter enkeltvedtak. Dette utgjør om lag 2 % av barnehagebarna i kommunen Minoritetsspråklige barn KOSTRA- tall for 2008 viser at andelen barn fra språklige og kulturelle minoriteter i barnehagene er 2,7 %. Dette er noe lavere enn i Nord-Trøndelag for øvrig. Etter at det er opprettet asylmottak i Steinkjer har det kommet til noen flere minoritetsspråklige barn. Tre barnehager har deltatt i et nettverk for barnehager med minoritetsspråklige barn i regi av fylkesmannen. Barnehagene er også representert i kommunens nettverk for minoritetsspråklige barn og unge. Kommunen mottar i overkant av kroner årlig i statlige midler for å kunne etablere ekstra styrkingstiltak rundt de tospråklige barna. Denne summen dekker imidlertid ikke det reelle behovet for styrking. Asylsøkerbarn utløser ikke særskilte midler til tiltak i barnehagene Personalets utdanning og kompetanse Barnehageåret 2009/2010 har alle styrere og pedagogiske ledere i barnehagene i Steinkjer godkjent førskolelærerutdanning. Kommunen har god tilgang på førskolelærere, men det er vanskelig å skaffe kvalifiserte vikarer dersom det oppstår ledige vikariater midt i et barnehageår. Andelen assistenter med fagutdanning er 16,4 %. Dette er betydelig lavere enn i landet for øvrig Barnehagebygg KOSTRA-tall viser at Steinkjer kommune hittil har brukt svært lite midler til investering til barnehagebygg sammenlignet med andre kommuner. De fleste kommunale barnehager er mellom 10 og 20 år gamle. 7 av de kommunale barnehagene har lokaler i bygg som eies av Steinkjer kommune. En av barnehagene drives i leide lokaler. Private barnehager eier i stor grad sine egne barnehagebygg. Mange private barnehager har bygd nye bygg eller renovert sine lokaler i løpet av de siste årene. Enkelte private barnehager leier lokaler i grendehus, klubbhus eller i kommunale bygg. Private familiebarnehager har lokaler i private heimer. KOSTRA-tall viser at leke- og oppholdsareal pr. barn i kommunale barnehager er 7,1 m2, mot 6,1 m2 i private barnehager. 20

21 Foreldreundersøkelsen viser at 67 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med barnehagens lekearealer inne med tanke på barnets utvikling, lek og læring. Bare rundt 50 % er i stor grad fornøyd med innemiljøet i forhold støy og renhold Uteområdene i barnehagene Barnehagene i Steinkjer har i hovedsak store og romslige utelekeplasser. De fleste barnehagene ligger slik til at de har skog og turområder i gangavstand. Mange barnehager har lavvo, gapahuker og grillhytter som benyttes som et supplement til barnehagens øvrige arealer. Det er barnehagens eier som til enhver tid er ansvarlig for at lekeapparat og utstyr tilfredsstiller bestemmelsene i forskriften om sikkerhet på lekeplassen. Sommeren 2008 ble det utarbeidet en tilstandsrapport for lekeplassene i de kommunale barnehagene. Lekeapparater som ikke oppfyller kravene er fjernet, og fra 2010 vil det bli foretatt en planmessig opprusting av lekeplassene i de kommunale barnehagene. Foreldreundersøkelsen viser at 70 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med barnehagens uteområder Leker og sysselsetting Regnskapet for 2008 for kommunale barnehager viser at de i gjennomsnitt har om lag kr 400 pr barn til leker og sysselsetting og om lag kr 500 pr. barn til inventar og utstyr. Barnehagene har generelt et meget lavt driftbudsjett som ikke har vært regulert på mange år. Som følge av økt inntak av barn i 2009 i de kommunale barnehagene er handlingsrommet i forhold til drift noe bedre. Det finnes ikke gode sammenlignbare tall for private barnehager eller andre kommuner. Utfordringene i forhold til drift er forholdsvis lik også for de private barnehagene, og handlingsrommet er i stor grad knyttet til merinntak av barn Foreldrebetaling Foreldrebetalingen i barnehagene følger bestemmelsene i Forskrift om foreldrebetaling i barnehagen og er for tida på kr pr. måned. Søskenmoderasjon er 30 % for barn nummer 2 og 50 % for øvrige barn. Det betales et ekstra gebyr på kr. 100 pr. måned for deltidsplass. Matpenger kommer i tillegg. 4.4 Innhold i barnehagen Barnehagelovens 2 og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir føringer for hvordan barnehagene skal arbeide med omsorg, lek og læring Omsorg og oppdragelse Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. 21

22 Foreldreundersøkelsen i barnehagene i 2008 viser at 87 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med personalets omsorg for sitt barn. Dette er likt med landsgjennomsnittet Lek Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Foreldreundersøkelsen viser at 77 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med aktivitetsinnholdet i barnehagen. Dette er litt over landsgjennomsnittet Læring Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Foreldreundersøkelsen viser at 66 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med hvordan barnehagen tilrettelegger for det enkelte barns læring. Dette er noe over landsgjennomsnittet Sosial kompetanse Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Foreldreundersøkelsen i barnehagene i 2008 viser at 87 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med sitt barns sosiale utvikling og at 81 % i stor grad opplever at barnet har godt vennskap med andre barn. Begge deler er likt med landsgjennomsnittet Språklig kompetanse Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Et godt utviklet språk er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Foreldreundersøkelsen i barnehagene i 2008 viser at 71 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med barnehagens bidrag til sitt barns språkutvikling. Dette ligger litt over landsgjennomsnittet. Systematisk observasjon og kartlegging er svært viktig dersom barnehagene skal kunne avdekke språk og adferdsvansker hos barn på et tidlig tidspunkt. Barnehagene i Steinkjer har fått tilbud om opplæring i metoden TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling), som er et kartleggingsverktøy for barns språkutvikling. 22

23 4.4.6 Barnehagen som kulturarena Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Foreldreundersøkelsen i barnehagene i 2008 viser at 51 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med barnehagens arbeid som kulturformidler, noe som er nært landgjennomsnittet Rammeplan for barnehagene Rammeplanen lister opp syv fagområder som det skal arbeides med i barnehagen: Kommunikasjon, språk og tekst, kropp, bevegelse og helse, kunst, kultur og kreativitet, etikk, religion og filosofi, antall, rom og form, samt nærmiljø og samfunn I Steinkjer har avdeling for skole og barnehage organisert arbeidet med implementering av fagområdene i alle barnehagene. Det er den enkelte barnehage sitt ansvar å videreføre arbeidet, og i samarbeid med heimene prioritere satsingsområder og tiltak innenfor fagområdene. 4.5 Kvalitetsutvikling Plan for kvalitetssikring i barnehagene Kommunen som barnehagemyndighet skal sikre et helhetlig barnehagetilbud som er av god kvalitet og tilpasset lokale behov. Plan for kvalitetssikring i barnehagene i Steinkjer ble vedtatt i april Planen er lagt til grunn for tilsynsbesøk fra og med barnehageåret 2008/2009. Både kommunen og de private barnehagene har gode erfaringer med kvalitetssystemet Kompetanseutvikling Barnehagene har fem dager pr. barnehageår avsatt til kompetansehevningstiltak. To av disse dagene avsettes til felles kursdager for ansatte i barnehagene i kommunen. De siste årene er kommunen tildelt ca. kr årlig i statlige kompetansemidler til barnehagene. Midlene har vært brukt i tilknytning til noen hovedområder som pedagogisk ledelse, barns medvirkning, språkmiljø og språkstimulering, samarbeid og sammenheng barnehage skole, samt til enkeltprosjekt i noen barnehager. Foreldreundersøkelsen viser at 78 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med de ansattes kompetanse til å gjøre en god jobb med sitt barn. Dette er noe bedre enn landsgjennomsnittet. 23

24 4.6 Foreldremedvirkning og foreldreinnflytelse Samarbeidsutvalg I tråd med bestemmelsene i Lov om barnehager har hver barnehage et samarbeidsutvalg og et foreldreråd. Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna i barnehagen. Foreldrerådet velger representanter til barnehagens samarbeidsutvalg. Samarbeidsutvalget består av representanter fra personalet, barnas foreldre og fra eier. Barnehagens styrer har møte og talerett i samarbeidsutvalget. Antall medlemmer avhenger av barnehagens størrelse. Foreldreundersøkelsen viser at bare 73 % av foreldrene i stor grad er fornøyd med barnehagens samarbeid med hjemmet. 73 % mener at barnhagen i stor grad har interesse for deres synspunkt, mens 58 % i stor grad er fornøyd med mulighetene for medinnflytelse over tilbudet i barnehagen. Bare 41 % er i stor grad fornøyd med samarbeidsutvalgtes arbeid for å sikre foreldrenes medvirkning. I undersøkelsen kommer Steinkjer bedre ut enn landet for øvrig i alle spørsmål som gjelder brukermedvirkning Foreldreundersøkelser Det gjennomføres foreldreundersøkelse ved alle barnehagene annen hvert år. Innspillene fra foreldrene skal først og fremst brukes til å videreutvikle den enkelte barnehage. På kommunenivå gir undersøkelsen nyttige informasjon og innspill til videreutvikling av hele barnehagesektoren. Foreldreundersøkelsen viser at 83 % av de foresatte i stor grad er fornøyd med barnehagetilbudet. 4.7 Lokale satsingsområder Barns medvirkning Lov om barnehager slår fast at barn har rett til medvirkning. Dette innebærer at barn har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens virksomhet. Denne paragrafen kom inn i barnehageloven i 2006 på bakgrunn av at FNs barnekonvensjon ble inkorporert i norsk lovgivning i Arbeidet med å innarbeide forståelsen av hva Barns medvirkning betyr for det pedagogiske arbeidet i barnehagen har senere vært hovedsatsningsområdet for barnehagene i Steinkjer. Et delprosjekt i Kvalitetskommuneprogrammet har vært viet arbeidet rundt Barns medvirkning. Dette delprosjektet gikk over to år og ble avsluttet sommeren Erfaringene fra prosjektet viser at de fleste ansatte som deltok i prosjektet i stor grad vektlegger barns synspunkt i sitt daglige arbeid. Likevel viser undersøkelsen at pedagogisk personale i barnehagene har vesentlig bedre kunnskap om lovverk og annen aktuell teori omkring barns medvirkning enn personalgruppen for øvrig. 24

25 Foreldreundersøkelsen i barnehagene i 2008 viser at kommunens barnehager har hatt en positiv utvikling når det gjelder barnets mulighet til å være med å bestemme innholdet i barnehagen. Dette resultatet er bedre enn i andre kommunen Likestilling Likestilling har vært gjennomgående tema i kommuneplan og kommunedelplaner i siste periode. Avdelingen har hatt fokus på at innhold og organisering, læremidler og arbeidsformer skal ivareta gutters og jenters læring like godt, slik at de får lik fordeling av oppmerksomhet, samt like krevende oppgaver og utfordringer. Dette har ført til økende bevissthet omkring temaet. Videre har det vært et mål å bedre kjønnsbalansen blant ansatte i barnehagene. Det har vært få ledige stillinger og slik sett liten mulighet for rekruttering av menn generelt i barnehagesektoren. Noen av de nye private barnehagene har imidlertid fått til bedre kjønnsbalanse. Guldbergaunet førskole ble i 2008 valgt som demonstrasjonsbarnehage for rekruttering av menn av Kunnskapsdepartementet. Andelen menn i barnehagene i Steinkjer er 5,6 %. Landsgjennomsnittet er 7,6 % IKT i barnehagen I følge Rammeplanen for barnehagene bør barna i barnehagen få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. 29 førskolelærere fra kommunale og private barnehager deltok i 2008 på videreutdanningen Kreativ leik med IKT i barnehagen i regi av HINT Steinkjer. Det har også vært arrangert kurs i bildebehandling og kurs for spesialpedagoger i barnehagene. De kommunale barnehagene har PC både for ansatte og barn på hver avdeling, samt at ansatte har tilgang på PC på personalrom/pauserom. Kommunen har utarbeidet en egen rammeplan for IKT i skoler og barnehager. Rammeplanen legger føringer for videre opprustning i barnehagene på dette området Forebygging i barnehagen Med utgangspunkt i føringer i Strategidokument for Steinkjer kommune 2008 ble det våren 2009 etablert et prosjekt for tidlig innsats i barnehagen, TIB. Prosjektet er lagt til avdeling for skole og barnehage, og det er ansatt egen prosjektleder. Hovedmålet med prosjektet er at språk- og atferdsvansker hos barn i barnehagealder skal oppdages så tidlig som mulig, og at tiltak skal iverksettes i nær samhandling med foreldrene. Kompetanseutvikling for ansatte er sentralt, og det skal utarbeides rutiner og tiltakspakker som barnehagene kan bruke i arbeidet. TIB-prosjektet samarbeider nært med Modellkommuneforsøket, som har fokus på at kommunen skal gi barn med psykisk syke foreldre og rusmisbrukende foreldre bedre oppfølging. I prosjektet skal bl.a. kompetansen hos ansatte økes, og det skal utvikles gode modeller for samarbeid mellom de ulike hjelpetjenestene. I tillegg samarbeider TIB-prosjektet med andre faggrupper i kommunen, bl.a. i Familiesenteret Overgang barnehage skole I Rammeplan for barnehagen pålegges barnehagen, i samarbeid med skolen, å legge til rette for barnas overgang fra barnehage til skole og skolefritidsordning. I tråd med tiltak i forrige 25

26 kommunedelplan for barnehage ble det utarbeidet en egen plan for overgang barnehage-skole høsten Planen lister opp når og hvordan dette arbeidet skal foregå, og fordeler ansvar innenfor barnehage og skole. Planen går ikke inn på innholdet i barnehagetilbudet for de eldste barna og det som møter barna på skolen. På denne bakgrunn ble det i 2007 igangsatt et samarbeidsprosjekt mellom skolen og barnehagene i Egge-kretsen. Prosjektet ser bl.a. på hvordan ansatte i barnehagen kan støtte opp under læring som har betydning for skolestarten og hvordan lærere i 1. klasse best kan ta i mot elevene ut fra barnas egne forutsetninger. Prosjektet avsluttes våren Arbeidsmiljø Medarbeidertilfredshet I 2009 ble det gjennomført en undersøkelse om medarbeidertilfredshet blant kommunens ansatte. Undersøkelsen gjennomføres annen hvert år. Kommunen har et eget system for oppfølging av resultatene på enhets- og avdelingsnivå. Status for undersøkelsen i 2009 viser bl.a. at 65 % av ansatte i barnehagene er fornøyd med sin nærmeste leder. Dvs. at de har gitt karakteren 5 eller 6 på dette spørsmålet. Når det gjelder muligheten for faglig og personlig utvikling i jobben er det 52 % som er fornøyd. På spørsmålet om stolthet over egen arbeidsplass svarer 77 % at de i stor grad er stolt over egen arbeidsplass Sykefravær Sykefraværet ved barnehagene var 11,9 % i 2007 og 9,5 % i Sykefraværet totalt i kommunen var 10,3 % i 2007 og 9,7 % i I forslaget til økonomiplan er det lagt til grunn at sykefraværet i kommunen skal reduseres til 8 % innen Kommunen har et eget system for oppfølging av resultatene på enhets- og avdelingsnivå. 26

27 5 VISJON OG MÅL FOR BARNEHAGENE I STEINKJER KOMMUNE 5.1 Visjon Visjon Steinkjerbarnehagene - en god start for livslang læring! Visjonen henspeiler på Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen som fremhever barnehagen som en god start og viktig læringsarena. Visjonen bygger på at alle barn fortjener et godt barnehagetilbud. Å satse på de små lønner seg. Forskning viser at tidlig innsats gir stor gevinst. Barn som har gått i barnehage, har større sjanser for å lykkes i utdanning og arbeidsliv. Visjonen skal være et fyrtårn som alle kan strekke seg mot og skal være en positiv veiviser i arbeidet i barnehagen. 5.2 Målsettinger Hovedmål Målsettingene er delt inn i flere hovedmål med tilhørende indikatorer. Indikatorene skal antyde om hovedmålet er nådd. Indikatorene skal kunne måles jevnlig gjennom ulike kartlegginger og ved bruk av målbare kriterier. Hovedmålene er nummerert uten innbyrdes prioriteringer. Målene skal danne grunnlag for virksomhetsplanene/årsplanene ved barnehagene, hvor samarbeidsutvalgene fastsetter lokale mål og tiltak for den enkelte barnehage. Det skal legges fram en årlig tilstandsrapport til politisk behandling om måloppnåelse knyttet til målene i planen. 1. Steinkjer kommune skal ha full barnehagedekning a. Alle barn som oppfyller kriteriene i barnehagelovens bestemmelser vedrørende rett til barnehageplass får tilbud om plass ved hovedopptaket hvert år b. Alle barn under 1 år som søker ved hovedopptaket skal få tilbud om plass når barnet fyller 1 år c. Alle barn som søker etter hovedopptaket og som er over 1 år skal få tilbud om plass i løpet av 2 måneder 2. Barnehagene i kommunen skal gi familiene et brukertilpasset tilbud a. Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer skal være over 50 % b. Andel barnehager som er sommeråpne skal være 50 % eller mer 27