ENGERDAL KOMMUNE. Møteinnkalling

Transkript

1 ENGERDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunehuset Enger Dato: Tidspunkt: 10:00 Forfall meldes snarest på tlf , eventuelt mobiltlf , som sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkeltsaker, må det meldes fra om dette til ordfører. Vararepresentanter møter kun etter nærmere innkalling.

2 Saksnr Innhold PS 17/93 Referatsaker RS 17/13 Protokoll fra forrige møte PS 17/94 Investeringsbudsjett 2017 justeringer PS 17/95 Engerdal kommuneskoger KF Årsbudsjett PS 17/96 Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Engerdal kommune PS 17/97 Etablering av kommunalt investeringsselskap i Engerdal Kommune PS 17/98 Barnefattigdom PS 17/99 Forskrift om snøscooterløyper i Engerdal kommune sluttbehandling PS 17/100 Forslag til endring av retningslinjer for fondet for allmennyttig formål / fellesgoder PS 17/101 Samarbeidsavtale vedrørende verdensarvsenter for Røros bergstad og cirkumferensen PS 17/102 Siri Enger søknad om fritak fra politiske verv i Engerdal kommune PS 17/103 Søknad om utsettelse på ferdigstillelsesfrist Allmennyttig formål / fellesgoder 2017 Utvikling av sykkelproduktet i Femund Engerdal PS 17/104 Tilskuddsordningen for kommuner med ulverevir PS 17/105 Tilskudd felles finansiering med Fylkeskommunen om utbedring av Fylkesvei 218 (Fv218) og krysset med Fylkesvei 26 (Fv26) ved Drevsjø FO Interpellasjon: Nei til suverenitetsavståelse til EUs energibyrå ACER Engerdal kommune, Lars Erik Hyllvang ordfører

3 PS 17/93 Referatsaker RS 17/13 Protokoll fra forrige møte

4 Engerdal kommune Saksmappe: 2016/ /2017 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Investeringsbudsjett 2017 justeringer Saksframlegg Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 17/185 Formannskapet /94 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Rådmannens forslag til innstilling: Investeringsbudsjettet for 2017 justeres ned med kr Finansieringer endres slik: Bruk av generelt disposisjonsfond reduseres med Forventet kompensasjon for mva økes med kr Bruk av lånemidler reduseres med kr Behandling i Formannskapet Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Investeringsbudsjettet for 2017 justeres ned med kr Finansieringer endres slik: Bruk av generelt disposisjonsfond reduseres med Forventet kompensasjon for mva økes med kr Bruk av lånemidler reduseres med kr Bakgrunn: I forbindelse med 2. tertial ble budsjettet justert noe med hensyn til investeringsprosjekter. Ved det tidspunktet var det fortsatt usikkert hvor langt man ville komme med en del prosjekter. Nå ser det ut som at noen prosjekter ikke fullføres i 2017, andre ser ut til å få et mer eller mindreforbruk. Vurdering: SÅTE investeringer: Investeringer i SÅTEsamarbeidet ligger an til å bli en del lavere i 2017 enn budsjettert, i følge siste rapport. Justeres ned med kr , tilsvarende reduseres bruk av lånemidler. Ny telefoniløsning: Det ser ut til å påløpe ytterligere kostnader i telefoniprosjektet, og økes med kr Finansieres ved kompensasjon for mva kr og bruk av generelt disposisjonsfond kr

5 KommuneTV: De totale kostnadene for investeringer til kommunetv ligger an til å bli kr høyere enn tidligere anslått. Finansieres ved kompensasjon for mva kr og bruk av generelt disposisjonsfond kr Vann og avløp infohus Blokkodden: Foreslås økt med kr for Finansieres ved kompensasjon for mva kr og kr i bruk av lånemidler. Maskiner og utstyr PLO: Innkjøp av velferdsteknologi vil bli fullført i, og årets budsjett tas ned kr Samtidig reduseres kompensasjon for mva kr og bruk av lånemidler kr Omlegging av postkjøkken: Noe er gjort i forbindelse med omleggingen pga endring i mattider, men dette tas over driftsbudsjettet. Investeringen tas ut i sin helhet med kr Finansiering ved kompensasjon for mva kr og bruk av generelt disposisjonsfond kr reduseres samtidig. Nye utleieboliger 2017: Det ble i utgangspunktet vedtatt å bruke kr 3 mill til bygging/kjøp av utleieboliger i Det er kjøpt en bolig kr Budsjettet justeres ned med kr , og bruk av generelt disposisjonsfond reduseres tilsvarende. Skilting av snøscooterløyper: Noe er kjøpt inn i 2017, prosjektet er planlagt ferdigstilt. Budsjettet for 2017 justeres ned med kr , og bruk av generelt disposisjonsfond reduseres tilsvarende. Vann og avløp Engerdal sentrum: De største kostnadene forventes i, jfr forslag til budsjett, og budsjettet for 2017 foreslås nedjustert med (til ). Bruk av lånemidler reduseres tilsvarende. Konklusjon: Med bakgrunn i justeringene nevnt ovenfor reduseres bruk av lånemidler med kr , og bruk av generelt disposisjonsfond reduseres med i 2017.

6 Engerdal kommune Saksmappe: 2017/ /2017 Saksbehandler: Per Olav Opgård Saksframlegg Engerdal kommuneskoger KF Årsbudsjett Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/186 Formannskapet /95 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Styrets vedtatte årsbudsjett for Øvrige saksdokumenter: Engerdal kommuneskoger KF s forslag til innstilling: 1. Engerdal kommunestyre godkjenner Engerdal kommuneskoger KF s sitt forslag til driftsbudsjett for 2. Eieruttaket for settes til kr , Behandling i Formannskapet Samlingslista v/liv Johanne Næsheim fremmet følgende endringsforslag:. Settes til kr ,. Votering: Pkt. 1: Ved votering ble foretakets forslag enstemmig vedtatt. Pkt. 2: Ved votering ble Samlingslista v/liv Johanne Næsheims forslag enstemmig vedtatt. Foretakets forslag fikk 0 stemmer. Innstilling i Formannskapet : 3. Engerdal kommunestyre godkjenner Engerdal kommuneskoger KF s sitt forslag til driftsbudsjett for. 4. Eieruttaket for settes til kr ,. Bakgrunn: I henhold til vedtektene for Engerdal kommuneskoger KF (EKKF) 25 skal kommunestyret behandle EKKF sitt årsbudsjett etter innstilling fra styret. Styret i EKKF behandlet budsjettet i sitt møte den og fattet følgende vedtak:

7 1. Vedlagte budsjettforslag vedtas som Engerdal kommuneskoger KF sitt budsjett for driftsåret. 2. I henhold til foretakets vedtekter 25 oversendes budsjettet til kommunestyret for endelig vedtak Vurdering: Det vises til vedlagte budsjettforslag. Budsjettet for bygger i hovedsak på fjorårets regnskap, og årets drift der dette er relevant for. Budsjettet tar høyde for styrets tidligere fastsatte strategier, men det er ikke lagt inn utgifter for oppstart av ny reguleringsplan på Lillerøåsen da det er noe usikkert hva som kreves av infrastruktur. Hvis det fra politisk side kreves høystandard tomter (vann, kloakk, vei og strøm) vil det neppe være regningssvarende å bygge ut feltet. Dette vil også være retningsgivende for utbygging av andre områder. Unntaket vil være hvis det åpnes for å kunne bygge ut et mindre felt på Lisetra som allerede ligger inne i gjeldende reguleringsplan. Skogsdriften budsjetteres til å være på samme nivå som i Skogkultur finansieres delvis gjennom egenkapital da skogfondets størrelse er for lavt til å dekke alle utgifter. Dette skyldes ekstraordinær aktivitet i Inntektene fra jakt og fiske budsjetteres på samme nivå som i 2017 med kr , Det forventes ingen vesentlig økning i uttak av elg i sammenlignet med 2017 da kvotene ble redusert på grunn av redusert bestand. Innenfor eiendomsdrift er det budsjettert med ekstraordinære inntekter fra erstatning for Eidsiva Vannkraft sin bruk av areal for overføring av vann fra Røåa til Hyllsjøen. Kraftinntektene fra Hylla kraftverk med tillegg av årlig leie av grunn, jfr. setningen over, estimeres til kr , Når det gjelder salg og innløsning av hyttetomter er denne budsjetteringen vanskelig da det så langt ikke kontraktfestet noe innløsning i. Ordinært tomtesalg er også svært usikkert da vi kun har igjen 2 tomter på Lillerøåsen. Når det gjelder Gammelsetra så er reguleringsplanarbeidet forsinket på grunn formannskapets krav om VAplan. Reguleringsplanen forventes å være ferdig, og forhåpentlig vedtatt i løpet av første halvår. Det legges derfor opp til salg av 2 tomter inkl. tomt med anneks som ferdigstilles i Det forventes at reguleringsplanen for Røsetra vedtas i Det budsjetteres derfor med salg av 1 tomt i. Utbyggingen i Hovdlia går fortsatt veldig bra. Det budsjetteres med andel av inntekter fra 6 hyttetomter. Totalt budsjetteres det med tomteinntekter på kr , Som nevnt ovenfor så inkluderer tomtesalget et ferdig anneks på Gammelsetra som i sin helhet er utført av EKKF sine ansatte. Prosjektet er et ledd i forsøket med å finne andre og bedre inntjeningsmuligheter for kommuneskogen. Prosjektet inkl. tomt er priset til kr , Hvis prospektet ikke blir solgt i, vil dette gi betydelige utslag i årsresultatet. Innenfor fellesposten budsjetters det nøkternt hvor kun lønnskostnader økes i henhold til ordinær lønnsøkning. Med et eierutbytte på kr , vil netto resultat være kr , (I dette tallet er det tatt høyde for kapitalinntekter på kr ,) Kommentarer til driftsbudsjettet: Skog: 1) Uttak av ca m3 hvorav ca avvirkes manuelt. Resterende avvirkning gjøres maskinelt. Ca. 550 m3 av dette er førstegangstynning i furu. 1b) Tilskudd knyttet til skogkultur. 2) Skogfondsmidler foreslås brukt på tiltak innenfor skogskjøtsel. For vil dette i hovedsak dreie seg om rydding, tynning og planting. Utgiften må delvis dekkes av egenkapital da skogfondets størrelse pr er for lavt på grunn av høy aktivitet i ) Lønnsmidler for 2 skogsarbeidere i 6 mnd. Dette inkluderer nødvendig skogkulturarbeid. 4) Avskriving av eget utstyr inkl. tjenestebil (Avskrivningen fordeles med ½ på skog en ½ på eiendomsdrift) 5) Drivstoff og rekvisita til traktor og avvirkning. 6) Leie av skogsentreprenør for avvirkning av ca kbm. inkl. tynning 7) Forsikring av skog.

8 Jakt og fiske: Det budsjetteres med redusert inntekt på grunn av generelt lavere uttak av elg og reduksjon i antall jaktkort på småvilt. Eiendomsdrift: Utleie: Felles: 8) Salg av 6000 kbm løsmasser a kr 25, + kr , i grunnavgift. 9) Årlig kraftinntekt knyttet til Hylla kraftverk. Inntektene i estimeres til kr , 9b) Engangserstatning for Eidsiva Vannkraft sin bruk av grunn til overføring av vann fra Røåa til Hyllsjøen. 10) Inkluderer drift og inntekter fra vannposten på Lillerøåsen. 11) Innløsing av 3 festetomter a kr ,. Salg av 1 tomt på Gammelsetra a kr , og 1 tomt a kr , inkl. anneks. salg av 1 tomt på Røsetra a kr , og andel av tomter i Engerdalssetra hytteområde kr , 12) Festeavgiftene i tar høyde for endring i antall festetomter på grunn av innløsning i ) Utleie av koier og grunn 14) Lønn til 2 faste ansatte i 3 mnd. 15) Andel av medlemskap i Volbrenna veglag. 16) Det budsjetteres ikke med lafteproduksjon i 17) Driftskostnader for tjenestebil eks. forsikring 18) Markedsførings og tilskuddsmidler prioriteres brukt på markedsføring av Gammelsetra, og tilskudd til løypekjøring i henhold til tidligere vedtak. 19) Utleie av mannskap til eksterne oppdrag 20) Utleie av traktor med fører. 21) Lønn til 2 faste ansatte i 3 mnd. 22) Adm.gebyr for innløsning av festekontrakter 23) Salg av kompetanse vedrørende innløsning av festetomter 24) Lønn til daglig leder i 100 % stilling + sosiale kostnader og pensjonsutgifter for alle ansatte 25) 5 styremøter inkl. fastgodtgjør og møtegodtgjør 26) Kostnader for ekstern kjøp av journal og arkivtjenester Årsresultat: 27) Renteinntekter av kr , 28) Årsresultatet etter utbytte, kr , Konklusjon: Årsbudsjettet for EKKF gir etter styrets oppfatning et reelt bilde av forventet aktivitet i. Vedlagte budsjett foreslås vedtatt.

9 Side 1 Budsjett Driftsområde Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader Skog 1 Salg av skogsvirke Utleie tjenester Salg av ved b Tilskudd Bruk av skogfond Kjøp av skogplanter Planting Måle og datautgifter/fouavgift Avsatt skogfond Markberedning Lønnskostnader skog Avskrivninger maskiner (6 mnd) Drivstoff og rekvisita Leie av skogsentreprenør Leie vegvedlikehold 0 0 Skogbruksplan 0 0 Utstyr og vedlikehold Kjøregodtgjørelse og diett Forsikring Diverse kostnader Sum skog Resultat skog Jakt og Fiske Jaktinntekter Kostnader jakt Diverse kostnader Sum Jakt og fiske Resultat Jakt og fiske Eiendomsdrift 8 Salg av grusmasser Erstatning fallrettigheter/kraftinntekter b Erstatning for overføringskanal Røåa Vannavgift Salg av hyttetomter Motkonto salg av hyttetomter Viderefakturerte gebyrer Festeavgifter Tilskudd 13 Annen inntekt/leie Eiendom Gebyrer ved tomtesalg Avskrivning Lønnskostnader Renovasjon, vann og avløp Leie vegvedlikehold Drift/vedlikehold verksted Salg av laftet uthus Utleie garasjeplass/oppstillingsplass Driftskostnader tjenestebil Avskrivning maskiner (6 mnd.) Markedsføring/Tilskudd Diverse kostnader Sum Eiendomsdrift Side 1 Budsjett

10 Side 2 Budsjett Driftsområde Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader Resultat Eiendomsdrift Utleie 19 Utleie Utleie av traktor m/fører Prosjekt kirkeparken Prosjekt Baggroa Tilskudd Driftskostnader Lønnskostnader utleie Diverse kostnader Sum utleie Resultat utleie Felles 22 Administrasjonsgebyr Andre inntekter Avgang driftsmidler Varekjøp viderefakturert 24 Lønnskostnader felles Styregodtgjør Avskrivninger bygg Kostnder lokale/verksted Leie kontormaskiner Leiekostnader journal/arkiv Inventar og utstyr Vedlikehold bygg Revisjon Regnskapsføring Juridisk bistand Kontorrekvisita Aviser og tidsskrifter Møter og kurs Telefon og porto Forsikringer inkl. ulykkesfors Markedsføring felles Andre kostndr Kjøregodtgjørelse og diett Sum Felles Resultat felles SUM Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader 33 Utbytte Årsresultat Avsatt utbytte Overført til egenkapital Side 2 Budsjett

11 Engerdal kommune Saksmappe: 2017/ /2017 Saksbehandler: Gunn Vesterheim Arkivkode: 151 Saksframlegg Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Engerdal kommune Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 17/187 Formannskapet /96 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Engerdal kommune 3 Driftstiltak innarbeidet i rådmannens forslag 4 Gebyrregulativ rådmannens forslag 5 SÅTE budsjett 6 Budsjett for kontroll og tilsynsarbeid i Engerdal kommune 7 Vedtatt Budsjett Engerdal kirkelige fellesråd 7 Styrets vedtatte årsbudsjett for Rådmannens forslag til innstilling: Rådmannens forslag til årsbudsjett vedtas med netto utgift pr enhet (budsjettskjema 1B s. 15 i budsjettdokumentet). Økonomiplan for perioden 2021 med forslag til drifts og investeringsrammer vedtas. Kommunale avgifter og betalingssatser for vedtas i henhold til gebyrregulativet, jfr. vedlegg Kommunestyret gir Rådmannen fullmakt til å ta opp ett eller flere lån i, totalt inntil kr 39 mill med løpetid i samsvar med nedskrivingstid på investeringene. Eiendomsskattevedtak : I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres eiendomsskatten til å gjelde i hele kommunen. Følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret : Den generelle satsen for de skattepliktige eiendommer settes til 7. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 12 a) settes skattesatsen for bolig og fritidseiendommer til 2. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer i skatteåret (februar, juli og oktober). Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. For skatteåret unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste pr med forslag til unntak i medhold av eiendomsskattelovens 7 a): Adresse Gnr Bnr Fnr Eier Engerdalsveien Engerdal Idrettslag

12 Femundveien Elgå Idrettslag Fotballbane med løpebaner Drevsjø Stedsgruppe Hylleråsvegen Engeren Skytterlag Høybergveien Klara Skytterlag Skytterbane Brennodden Fjell Skytterlag I tillegg unntas alle kommunens samfunnshus, jfr kommunestyrets vedtak 14/64 den Organiseringen av Asylsøkermottaket endres slik at virksomheten flyttes fra enheten NAV til enheten STU Behandling i Formannskapet Samlingslista v/liv Johanne Næsheim fremmet flg. forslag til verbalpunkter: 1 Engerdal kommune ønsker å sikre rask utbygging av høyhastighetsbredbånd /fiber for våre innbyggere. Målet skal være å dekke det meste av husstandene i kommunen, i løpet av og Dette vil også føre til at mobildekningen bedres. Det bevilges 10,2 millioner til bredbåndsutbygging i Engerdal kommune. Dette finansieres ved bruk av generelt disposisjonsfond. 2 Gjennom sitt medeierskap i FIAS AS skal Engerdal kommune jobbe for rimeligere avgifter på levering av avfall på gjenvinningsstasjonen og engasjere barn og unge i å være mer miljøbevisste. 3 Tiltaket om etablering av hurtigladerpunkt for elbiler i Økonomiplanen 2021 framskyndes fra 2019 til. 4 Engerdal kommune skal jobbe for at flere virksomheter blir miljøsertifisert. Minimum tre virksomheter skal sertifiseres i økonomiplanperioden. 5 Utredningskomiteen får i oppdrag å se på mer innbyggervennlige tjenester på kommunens hjemmesider, både elektroniske søknader gjennom «åpen kommune 24/7 og «Min kommune» løsninger. 6 Rådmannen får i oppdrag å utrede alternative inntektsmuligheter og reduksjon i utgifter, som kan erstatte den foreslåtte økningen av eiendomsskatten i økonomiplanen. Formannskapet holdes informert i denne prosessen. 7 Engerdal kommune fortsetter den tette kontakten med Engerdal Fjellstyre og Statskog om utarbeidelse av ny skogbruksplan for statsallmenningen for å sikre en bærekraftig skogsdrift framover. 8 Kommunen skal ha ekstra fokus på å rekruttere og beholde kompetanse for å sikre innbyggerne best mulig tjenester til enhver tid. Det blir derfor viktig at lønnspolitisk plan inneholder tiltak som muliggjør dette, og legges fram til behandling så fort som mulig. 9. Utredningskomiteen får i oppdrag å utrede og foreslå retningslinjer for utleie av kommunale utleieboliger, herunder utleiepriser og målgrupper. Dette koordineres mot arbeidet med boligsosial plan. Arbeiderpartiet v/may Pettersen fremmet flg. tilleggsforslag: 1. Som følge av at kommunens langsiktige lånegjeld øker drastisk i økonomiplanperioden, utsettes bygging av tre kommunale tomannsboliger i Heggeriset, Sømådal og Elgå. 2. Utredningskomiteen får i oppdrag å utrede mulighetene for bestillingsdrosje for ungdommer. Kommunikasjon med offentlig transport til og fra Engerdal er dårlig og gjør det vanskelig for ungdom å komme til et større aktivitets tilbud for eksempel i Trysil. En bestillingsdrosje er ment å skulle imøtekomme dette behovet. 2

13 3. Vi forventer at rådmannen sikrer et forsvarlig og særskilt tilrettelagt grunnskoletilbud for flyktninger og asylsøkere i aldersgruppen 14 til 18 år og som har rett på et slikt tilbud. 4. Det påpekes innen oppvekst flere store utfordringer knyttet til blant annet høy andel minoritetsspråklige elever, spesialpedagogiske tiltak og en økende andel elever med særlig omfattende behov. Det er viktig at rådmannen setter inn tiltak ovenfor disse gruppene. Formannskapet fremmet flg. forslag til nye punkt: 1) Rammene for endringer innen omsorgstjenestene vedtas slik som i forslag til budsjett. Gjennomføring av endringene, slik som plassering av de enkelte tjenester, avklares gjennom en prosess der ansattes representanter involveres. 2) Rådmannen gis fullmakt til å saldere endelig budsjett og økonomiplan. Voteringer: Rådmannens innstilling: Ved votering ble rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Forslag fra Samlingslista: Pkt. 1: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Pkt. 2: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Pkt. 3: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Pkt. 4: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Pkt. 5: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Pkt. 6: Ved votering ble rådmannens forslag vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Pkt. 7: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Pkt. 8: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Pkt. 9: Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Forslag fra Arbeiderpartiet: Pkt. 1: Ved votering falt forslaget med 3 mot 2 stemmer Pkt. 2: Ved votering falt forslaget med 3 mot 2 stemmer Pkt. 3: Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Pkt. 3: Ved votering ble forslaget enstemmig vedtatt. Forslag fra formannskapet: Pkt. 1: Ved votering ble formannskapets forslag enstemmig vedtatt. Pkt. 2: Ved votering ble formannskapets forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Rådmannens forslag til årsbudsjett vedtas med netto utgift pr enhet (budsjettskjema 1B s. 15 i budsjettdokumentet). Økonomiplan for perioden 2021 med forslag til drifts og investeringsrammer vedtas. Kommunale avgifter og betalingssatser for vedtas i henhold til gebyrregulativet, jfr. vedlegg 3

14 Kommunestyret gir Rådmannen fullmakt til å ta opp ett eller flere lån i, totalt inntil kr 39 mill med løpetid i samsvar med nedskrivingstid på investeringene. Eiendomsskattevedtak : I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3 videreføres eiendomsskatten til å gjelde i hele kommunen. Følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret : Den generelle satsen for de skattepliktige eiendommer settes til 7. Med hjemmel i eiendomsskatteloven 12 a) settes skattesatsen for boligog fritidseiendommer til 2. Eiendomsskatten skal betales i tre terminer i skatteåret (februar, juli og oktober). Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. For skatteåret unntas eiendom eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål, som er ført opp på eiendomsskattekontorets liste pr med forslag til unntak i medhold av eiendomsskattelovens 7 a): Adresse Gnr Bnr Fnr Eier Engerdalsveien Engerdal Idrettslag Femundveien Elgå Idrettslag Fotballbane med løpebaner Drevsjø Stedsgruppe Hylleråsvegen Engeren Skytterlag Høybergveien Klara Skytterlag Skytterbane Brennodden Fjell Skytterlag I tillegg unntas alle kommunens samfunnshus, jfr kommunestyrets vedtak 14/64 den Organiseringen av Asylsøkermottaket endres slik at virksomheten flyttes fra enheten NAV til enheten STU Engerdal kommune ønsker å sikre rask utbygging av høyhastighetsbredbånd /fiber for våre innbyggere. Målet skal være å dekke det meste av husstandene i kommunen, i løpet av og Dette vil også føre til at mobildekningen bedres. Det bevilges 10,2 millioner til bredbåndsutbygging i Engerdal kommune. Dette finansieres ved bruk av generelt disposisjonsfond. Gjennom sitt medeierskap i FIAS AS skal Engerdal kommune jobbe for rimeligere avgifter på levering av avfall på gjenvinningsstasjonen og engasjere barn og unge i å være mer miljøbevisste. Tiltaket om etablering av hurtigladerpunkt for elbiler i Økonomiplanen 2021 framskyndes fra 2019 til. Engerdal kommune skal jobbe for at flere virksomheter blir miljøsertifisert. Minimum tre virksomheter skal sertifiseres i økonomiplanperioden. Utredningskomiteen får i oppdrag å se på mer innbyggervennlige tjenester på kommunens hjemmesider, både elektroniske søknader gjennom «åpen kommune 24/7 og «Min kommune» løsninger. Rådmannen får i oppdrag å utrede alternative inntektsmuligheter og reduksjon i utgifter, som kan erstatte den foreslåtte økningen av eiendomsskatten i økonomiplanen. Formannskapet holdes informert i denne prosessen. Engerdal kommune fortsetter den tette kontakten med Engerdal Fjellstyre og Statskog om utarbeidelse av ny skogbruksplan for statsallmenningen for å sikre en bærekraftig skogsdrift framover. Kommunen skal ha ekstra fokus på å rekruttere og beholde kompetanse for å sikre innbyggerne best mulig tjenester til enhver tid. Det blir derfor viktig at lønnspolitisk plan inneholder tiltak som muliggjør dette, og legges fram til behandling så fort som mulig. 4

15 Utredningskomiteen får i oppdrag å utrede og foreslå retningslinjer for utleie av kommunale utleieboliger, herunder utleiepriser og målgrupper. Dette koordineres mot arbeidet med boligsosial plan. Vi forventer at rådmannen sikrer et forsvarlig og særskilt tilrettelagt grunnskoletilbud for flyktninger og asylsøkere i aldersgruppen 14 til 18 år og som har rett på et slikt tilbud. Det påpekes innen oppvekst flere store utfordringer knyttet til blant annet høy andel minoritetsspråklige elever, spesialpedagogiske tiltak og en økende andel elever med særlig omfattende behov. Det er viktig at rådmannen setter inn tiltak ovenfor disse gruppene. Bakgrunn: Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven stiller følgende krav til økonomiplandokumentet: 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter, anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Krav til budsjettets innhold er beskrevet i kommunelovens 46. Kommunelovens 46 stiller følgende krav til årsbudsjettet: 5

16 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. Vurdering: Viktige momenter i årsbudsjett Vekst i frie inntekter Det er varslet inntektsvekst for kommunesektoren. For Engerdal må dette ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen. 1/717 hadde vi 1289 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag skatt og rammetilskudd for Engerdal kommune for er 101,5 mill kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra 2017 til på 1 prosent (kr 1 mill). Lønnsog prisveksten for kommunene er anslått til 2,6 % i, slik at det reelt blir en nedgang på 1,6 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for 2017 før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr 1/118 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Pensjonskostnader Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 5 mill som inntektsføres, og vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr 1 mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i Premieavviket er uforutsigbart og varierer mye mellom år. Endelig premieavvik for 2017, og derigjennom amortiseringen i er ikke klart før i januar. Det samme gjelder for premieavviket for, der endelige tall først kommer i januar For å unngå store uforutsette svingninger i driftsbudsjettet foreslår rådmannen at netto premieavvik og amortisering for, foreløpig beregnet til kr 4,2 mill avsettes på fond. I 2019 må premieavviket for amortiseres (utgiftsføres). En vil da kunne bruke de avsatte fondsmidlene til å dekke denne utgiften. Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Driftsbudsjett Driftsinntekter økes med kr 5,9 mill fra opprinnelig budsjett Netto driftsutgifter 6

17 økes med kr 7,6 mill. Korrigert for renter, avdrag og avskrivninger, gir det et positivt netto driftsresultat på kr 5,1 mill. Dette balanseres ved avsetning til fond. For å få budsjettet i balanse har det vært nødvendig å gjøre noen større tiltak. Det største som er foreslått er endring av omsorgstjenesten ved å redusere fra 22 til 16 sykehjemsplasser samtidig som hjemmebasert tjeneste styrkes med flere heldøgns bemannet omsorgsplasser. Det er lagt inn en økning i kommunale avgiftene innenfor vann, avløp, byggesak og kart og oppmåling på 10%. Utover dette er det ikke foreslått økninger utover forventet prisvekst på de ulike områdene. Investeringsbudsjett De foreslås investeringer på kr 50,8 mill i. Noe av dette er framskjøvet fra I henhold til økonomiplan foreslås finansiering av noen av tiltakene via bruk av disposisjonsfond, slik at låneopptak kan begrenses. Låneopptak foreslås inntil kr 39 mill. Resten dekkes inn av kompensasjon for mva, samt evt ubrukte lånemidler. Se egen oversikt vedrørende investeringer i slutten av dokumentet. Nytt ledningsnett for vann og avløp i Engerdal sentrum, rehabilitering EHOS og oppføring av boliger i 3 grender er de største investeringsprosjektene i. Organisasjonsmessige endringer Ny organisering av Helse og velferdsenheten er lagt inn i budsjettet for i henhold til tidligere kommunestyrevedtak. Videre er det lagt opp til at Asylsøkermottaket flyttes fra enheten NAV til enheten Støtte og Utvikling (STU). Rådmannen mener dette er den mest hensiktsmessige organiseringen, blant annet for å ivareta driftsoperatøransvaret overfor UDI. Denne endringen er tidligere drøftet med arbeidstakerorganisasjonene. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden 2021 Både drifts og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett 2017 med de endringer som er lagt inn for Hele planen bygges på en framskrivning av forslag til budsjett. Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene fra statsbudsjettet for som er lagt fram i oktober I økonomiplanen for 2021 er det tatt høyde for en gjennomsnittlig nedgang i befolkningstall med 1,4 % pr år og budsjettåret tar utgangspunkt i et innbyggertall på Det er lagt opp til investeringer på til sammen kr 91,02 mill i økonomiplanperioden som finansieres via momskompensasjon, nye låneopptak og noe bruk av disposisjonsfond. De største investeringene er omgjøringer ved helse og omsorgssenteret på Drevsjø, omgjøringer ved EBUS, rehabilitering av vann og avløpsnettet i Engerdal sentrum og oppføring av nye boliger i 3 grender. Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. 7

18 Fra drift budsjetteres det med kr 5,3 mill avsetning til generelt disposisjonsfond i økonomiplanperioden, hvorav kr 2,5 i. Samtidig budsjetteres det med 8,3 mill i bruk av generelt disp.fond til finansiering av investeringsprosjekter. Se hvilke på s. 56. Totalt brukes det 3 mill av fondet i økonomiplanperioden. Se oversikt over avsetninger og bruk av alle disposisjonsfond under pkt 3.7. Kommunens langsiktig brutto lånegjeld vil etter låneopptak i 2017 være kr 100 mill. Ved utgangen av 2021 vil kommunens langsiktig brutto lånegjeld være over 143 mill. kr. Det finnes ingen offisielle råd om hvor høy gjelda i en kommune bør være, men landsgjennomsnittet er 74 prosent netto lånegjeld. Selv om Engerdal pr i dag ligger under landsgjennomsnittet, økes netto gjeld pr innbygger drastisk, og vil i slutten av økonomiplanperioden ligge over landsgjennomsnittet. Det er viktig å presisere at alle kommuner må kunne tåle en renteøkning til et «normalt» nivå, dvs rundt seks prosent. Engerdal har ikke en rentebuffer for å tåle en slik økning pr dags dato. I vil kommunen bruke nesten 5 % av sine frie disponible inntekter til å dekke netto rente og avdragsutgifter, og i 2021 vil denne andelen ha økt til nesten 7%. Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til tall. Alle andre tall er satt opp i kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. Sunn kommuneøkonomi Indikatorer på sunn kommuneøkonomi: Sunn Kommuneøkonomi Bygningsmessig vedlikehold Kompetanseutvikling Netto driftsresultat Balanse i økonomien i Indikator mål: kr 90 per kvadratmeter dvs. 2,3 mill. Det er avsatt kr 2 mill til kjøp av varer og tjenester til bygningsmessig vedlikehold, litt over 2017 nivå pga nye bygg. I tillegg kommer vedlikehold av inventar/utstyr og egeninnsats i form av vaktmestertimer m.m. Det er avsatt kr 0,96 mill til kompetanseheving, på samme nivå som i Mål: 3 % av lønnsmassen dvs. ca. kr 3 mill Netto driftsresultat for er kr 5,1 mill. Korrigert for premieavvik (sum premieavvik og amortisering) er driftsresultatet for rundt 0,9 mill. Mål: 2 % av driftsinntekter dvs. kr 3,7 mill Budsjett er i balanse, men med et netto driftsresultat i underkant av 1 mill når en ser bort fra pensjonspremieavvik, må rådmannen jobbe videre med fast styring og stramme prioriteringer for å opprettholde balansen i økonomien. For å ha en sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på 1,75 % av driftsinntektene. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,7 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan varierer driftsresultatet avhengig av variasjoner i pensjonspremieavviket: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Netto driftsresultat Netto pensjonspremieavvik Korrigert netto driftsresultat

19 Når en ser bort ifra variasjoner i pensjonspremieavviket ligger netto driftsresultat snitt i perioden i underkant av 1 mill kr og burde fortsatt vært styrket. Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, lønnsøkninger, skjønnstilskudd m.m. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for framover for å drive iht. prinsippet om sunn kommuneøkonomi med et netto driftsresultat på 1,75 %. Konklusjon: Årsbudsjett for og økonomiplan for 2021 er lagt fram i balanse. For er netto driftsresultat på 5,1 mill kr. Dersom en justerer for føringer av premieavvik og premieavvikfond er det reelle netto driftsresultatet på 0,9 mill kr. Etter føring av finansinntekter/utgifter er avsetning til generelt disposisjonsfond på 2,5 mill kr. Det er 0,07 mill høgere enn i årsbudsjettet for Budsjettet for oppfyller 3 av de 4 formelle kriteriene for sunn kommuneøkonomi. Det har ikke vært mulig å avsette nok midler til kompetanseutvikling. Videre er det formelle kravet til netto driftsresultat oppfylt. Men det reelle resultatet, dersom man ser bort i fra føringer av pensjonspremie, er langt mindre enn kravet både for og for resterende del av økonomiplanperioden. Rådmannen må derfor fastslå at framlagt årsbudsjett og økonomiplan ikke fyller kravene til sunn kommuneøkonomi. Men budsjettene er i reell balanse og skal ut i fra det kunne bli godkjent av fylkesmannen. Befolkningsframskrivingen viser en fortsatt nedgang i folketallet, noe som medfører reduserte rammeoverføringer i økonomiplanperioden. Det må derfor foretas grep som bedrer kommuneøkonomien på sikt. For foreslår rådmannen mange innsparingstiltak. De største er omlegging av omsorgstjenesten ved å bygge ned antall institusjonsplasser og bygge opp antall omsorgsplasser med heldøgns pleie. Dette er for øvrig i samsvar med signaler fra sentrale myndigheter på framtidig utvikling av tjenesten. Videre er det nødvendig å øke gebyrer innen VARsektoren og tekniske tjenester med 10% i og ytterligere 10% i Med denne økningen vil selvkostgraden innen VARsektoren ligge på samme nivå som i 2017 betydelig under 100%. For å balansere økonomiplanen er det foreslått å øke eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger med 1 promille fra 2020 og ytterligere 1 promille i Det anbefales ikke å saldere økonomiplanen med bruk av generelt disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er en nødvendig reservekapital for framtidige svingninger i økonomien og eventuelle omstillinger av driften i framtiden. Økonomiplanen viser at kommunen vil få økonomiske utfordringer i framtida. Marginene for eventuelle renteøkninger og resultatet i driftsbudsjettet må økes. Kommunen må derfor på sikt finne tiltak som styrker økonomien ytterligere. Det bør blant annet jobbes videre med interkommunale samarbeidsprosjekter, både for å styrke fagmiljøer, redusere sårbarhet og effektivisere tjenester. 9

20 Side 1 Budsjett Driftsområde Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader Skog 1 Salg av skogsvirke Utleie tjenester Salg av ved b Tilskudd Bruk av skogfond Kjøp av skogplanter Planting Måle og datautgifter/fouavgift Avsatt skogfond Markberedning Lønnskostnader skog Avskrivninger maskiner (6 mnd) Drivstoff og rekvisita Leie av skogsentreprenør Leie vegvedlikehold 0 0 Skogbruksplan 0 0 Utstyr og vedlikehold Kjøregodtgjørelse og diett Forsikring Diverse kostnader Sum skog Resultat skog Jakt og Fiske Jaktinntekter Kostnader jakt Diverse kostnader Sum Jakt og fiske Resultat Jakt og fiske Eiendomsdrift 8 Salg av grusmasser Erstatning fallrettigheter/kraftinntekter b Erstatning for overføringskanal Røåa Vannavgift Salg av hyttetomter Motkonto salg av hyttetomter Viderefakturerte gebyrer Festeavgifter Tilskudd 13 Annen inntekt/leie Eiendom Gebyrer ved tomtesalg Avskrivning Lønnskostnader Renovasjon, vann og avløp Leie vegvedlikehold Drift/vedlikehold verksted Salg av laftet uthus Utleie garasjeplass/oppstillingsplass Driftskostnader tjenestebil Avskrivning maskiner (6 mnd.) Markedsføring/Tilskudd Diverse kostnader Sum Eiendomsdrift Side 1 Budsjett

21 Side 2 Budsjett Driftsområde Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader Inntekter Kostnader Resultat Eiendomsdrift Utleie 19 Utleie Utleie av traktor m/fører Prosjekt kirkeparken Prosjekt Baggroa Tilskudd Driftskostnader Lønnskostnader utleie Diverse kostnader Sum utleie Resultat utleie Felles 22 Administrasjonsgebyr Andre inntekter Avgang driftsmidler Varekjøp viderefakturert 24 Lønnskostnader felles Styregodtgjør Avskrivninger bygg Kostnder lokale/verksted Leie kontormaskiner Leiekostnader journal/arkiv Inventar og utstyr Vedlikehold bygg Revisjon Regnskapsføring Juridisk bistand Kontorrekvisita Aviser og tidsskrifter Møter og kurs Telefon og porto Forsikringer inkl. ulykkesfors Markedsføring felles Andre kostndr Kjøregodtgjørelse og diett Sum Felles Resultat felles SUM Driftsresultat Renteinntekter Rentekostnader 33 Utbytte Årsresultat Avsatt utbytte Overført til egenkapital Side 2 Budsjett

22 Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Rådmannens forslag helt helt naturlig naturlig

23 1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan 2021 INNHOLD 1.0 Sammendrag Budsjettprosess i Engerdal Kommune Kommunens rammebetingelser Økonomisk Oversikt Politisk virksomhet Støtte/Utvikling Oppvekst Budsjettkommentarer Oppvekst EBUS Engerdal Voksenopplæringssenter Kulturskolen Fjellheimen Drevsjø barnehage Engerdal barnehage Helse og Velferd Forebyggende rehabilitering Institusjon Habilitering og avlastning Legetjenesten NAV Plan, næring og teknikk: VARområdet Finans Investeringer Langsiktig lånegjeld

24 1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan Sammendrag Gjennom økonomiplan vedtar kommunestyret budsjettet for det kommende året, økonomiplanen for de påfølgende tre årene, samt hvilke mål kommunen skal arbeide mot i fireårsperioden. Kommuneloven 44 og 46 beskriver krav til innhold i årsbudsjett og økonomiplan. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. Budsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. Budsjettet skal være bygget opp på en slik måte at det gir kommunestyret eller de organer som kommunestyret bemyndiger, anledning til å prioritere hvordan midlene ønskes anvendt i budsjettåret. Viktige momenter i årsbudsjett Vekst i frie inntekter Det er varslet inntektsvekst for kommunesektoren. For Engerdal må dette ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen. 1/717 hadde vi 1289 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag skatt og rammetilskudd for Engerdal kommune for er 101,5 mill kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra 2017 til på 1 prosent (kr 1 mill). Lønns og prisveksten for kommunene er anslått til 2,6 % i, slik at det reelt blir en nedgang på 1,6 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for 2017 før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr 1/118 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Pensjonskostnader Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 5 mill som inntektsføres, og vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr 1 mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i Premieavviket er uforutsigbart og varierer mye mellom år. Endelig premieavvik for 2017, og derigjennom amortiseringen i er ikke klart før i januar. Det samme gjelder for premieavviket for, der endelige tall først kommer i januar For å unngå store uforutsette svingninger i driftsbudsjettet foreslår rådmannen at netto premieavvik og amortisering for, foreløpig beregnet til kr 4,2 mill avsettes på fond. I 2019 må premieavviket for amortiseres (utgiftsføres). En vil da kunne bruke de avsatte fondsmidlene til å dekke denne utgiften. Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Driftsbudsjett Driftsinntekter økes med kr 5,9 mill fra opprinnelig budsjett Netto driftsutgifter økes med kr 7,6 mill. Korrigert for renter, avdrag og avskrivninger, gir det et positivt netto driftsresultat på kr 5,1 mill. Dette balanseres ved avsetning til fond. For å få budsjettet i balanse har det vært nødvendig å gjøre noen større tiltak. Det største som er foreslått er omgjøring ved sykehjemmet, ved å redusere fra 22 til 16 sykehjemsplasser Det er lagt inn en økning i kommunale avgiftene innenfor vann, avløp, byggesak og kart og oppmåling på 10%. Utover dette er det ikke foreslått økninger utover forventet prisvekst på de ulike områdene. Investeringsbudsjett De foreslås investeringer på kr 50,8 mill i. Noe av dette er framskjøvet fra I henhold til økonomiplan foreslås finansiering av noen av tiltakene via bruk av disposisjonsfond, slik at låneopptak kan begrenses. Låneopptak foreslås inntil kr 39 mill. Resten dekkes inn av kompensasjon for mva, samt evt ubrukte lånemidler. Se egen oversikt vedrørende investeringer i slutten av dokumentet. Nytt ledningsnett for vann og avløp i Engerdal sentrum, rehabilitering EHOS og oppføring av boliger i 3 grender er de største investeringsprosjektene i. 3

25 1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Sunn Kommuneøkonomi Bygningsmessig vedlikehold Kompetanseutvikling Netto driftsresultat Balanse i økonomien i Indikator mål: kr 90 per kvadratmeter dvs. 2,3 mill. Det er avsatt kr 2 mill til kjøp av varer og tjenester til bygningsmessig vedlikehold, litt over 2017 nivå pga nye bygg. I tillegg kommer vedlikehold av inventar/utstyr og egeninnsats i form av vaktmestertimer m.m. Det er avsatt kr 0,96 mill til kompetanseheving, på samme nivå som i Mål: 3 % av lønnsmassen dvs. ca. kr 3 mill Netto driftsresultat for er kr 5,1 mill. Korrigert for premieavvik (sum premieavvik og amortisering) er driftsresultatet for rundt 0,9 mill. Mål: 2 % av driftsinntekter dvs. kr 3,7 mill Budsjett er i balanse, men med et netto driftsresultat i underkant av 1 mill når en ser bort fra pensjonspremieavvik, må rådmannen jobbe videre med fast styring og stramme prioriteringer for å opprettholde balansen i økonomien. Forutsetninger og viktige momenter i økonomiplanperioden 2021 Både drifts og investeringsbudsjettene de enkelte år i planperioden har tatt utgangspunkt i vedtatt budsjett 2017 med de endringer som er lagt inn for Hele planen bygges på en framskrivning av forslag til budsjett. Videre er kjente endringer innarbeidet i planen. Viktige momenter Anslag på rammetilskudd og skatteinntekter er basert på tallene fra statsbudsjettet for som er lagt fram i oktober I økonomiplanen for 2021 er det tatt høyde for en gjennomsnittlig nedgang i befolkningstall med 1,4 % pr år og budsjettåret tar utgangspunkt i et innbyggertall på Det er lagt opp til investeringer på til sammen kr 91,02 mill i økonomiplanperioden som finansieres via momskompensasjon, nye låneopptak og noe bruk av disposisjonsfond. De største investeringene er omgjøringer ved helse og omsorgssenteret på Drevsjø, omgjøringer ved EBUS, rehabilitering av vann og avløpsnettet i Engerdal sentrum og oppføring av nye boliger i 3 grender. Det er budsjettert med et fast rentenivå på 2 % i hele økonomiplanperioden. Kommunens samlede gjeld øker i økonomiplanperioden. Økningen i rente og avdragsutgifter binder opp frie inntekter og kommunens økonomi blir direkte påvirket hvis renten stiger. Fra drift budsjetteres det med kr 5,3 mill avsetning til generelt disposisjonsfond i økonomiplanperioden, hvorav kr 2,5 i. Samtidig budsjetteres det med 8,3 mill i bruk av generelt disp.fond til finansiering av investeringsprosjekter. Se hvilke på s. 56. Totalt brukes det 3 mill av fondet i økonomiplanperioden. Se oversikt over avsetninger og bruk av alle disposisjonsfond under pkt 3.7. Kommunens langsiktig brutto lånegjeld vil etter låneopptak i 2017 være kr 100 mill. Ved utgangen av 2021 vil kommunens langsiktig brutto lånegjeld være over 143 mill. kr. Det finnes ingen offisielle råd om hvor høy gjelda i en kommune bør være, men landsgjennomsnittet er 74 prosent netto lånegjeld. Selv om Engerdal pr i dag ligger under landsgjennomsnittet, økes netto gjeld pr innbygger drastisk, og det er viktig å presisere at alle kommuner må kunne tåle en renteøkning til et «normalt» nivå, dvs rundt seks prosent. Engerdal har ikke en rentebuffer for å tåle en slik økning pr dags dato. I vil kommunen bruke nesten 5 % av sine frie disponible inntekter til å dekke netto rente og avdragsutgifter, og i 2021 vil denne andelen ha ødt til nesten 7%. 4

26 1.0 Sammendrag Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Økonomiplanen er satt opp i faste priser, slik at prisjustering av andre utgifter forutsettes dekket gjennom økt rammetilskudd. Lønn og rammetilskudd er oppjustert til tall. Alle andre tall er satt opp i kroner og det er ikke tatt inn andre forutsetninger enn det som er nevnt i plandokumentet. I henhold til sunn kommuneøkonomi bør kommunen ha et netto driftsresultat på 1,75 % av driftsinntektene. For Engerdal kommune bør da netto driftsresultat være på kr 3,7 mill i planperioden. I rådmannens forslag til økonomiplan varierer driftsresultatet avhengig av variasjoner i pensjonspremieavviket: Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Netto driftsresultat Netto pensjonspremieavvik Korrigert netto driftsresultat Når en ser bort ifra variasjoner i pensjonspremieavviket ligger netto driftsresultat snitt i perioden i underkant av 1 mill kr og burde fortsatt vært styrket. Det er mange usikkerhetsmomenter i rådmannens forslag til økonomiplan. Dette gjelder rentenivå, befolkningsutvikling, lønnsøkninger, skjønnstilskudd m.m. Økonomiplanen viser at det er behov for å redusere utgiftene eller øke inntektene for framover for å drive iht. prinsippet om sunn kommuneøkonomi med et netto driftsresultat på 1,75 %. Konklusjon Årsbudsjett for og økonomiplan for 2021 er lagt fram i balanse. For er netto driftsresultat på 5,1 mill kr. Dersom en justerer for føringer av premieavvik og premieavvikfond er det reelle netto driftsresultatet på 0,9 mill kr. Etter føring av finansinntekter/utgifter er avsetning til generelt disposisjonsfond på 2,5 mill kr. Det er 0,07 mill høgere enn i årsbudsjettet for Budsjettet for oppfyller 3 av de 4 formelle kriteriene for sunn kommuneøkonomi. Det har ikke vært mulig å avsette nok midler til kompetanseutvikling. Videre er det formelle kravet til netto driftsresultat oppfylt, men det reelle resultatet, dersom man ser bort i fra føringer av pensjonspremie, er langt mindre enn kravet både for og for resterende del av økonomiplanperioden. Rådmannen må derfor fastslå at framlagt årsbudsjett og økonomiplan ikke fyller kravene til sunn kommuneøkonomi. Men budsjettene er i reell balanse og skal ut i fra det kunne bli godkjent av fylkesmannen. Befolkningsframskrivingen viser en fortsatt nedgang i folketallet, noe som medfører reduserte rammeoverføringer i økonomiplanperioden. Det må derfor foretas grep som bedrer kommuneøkonomien på sikt. For foreslår rådmannen mange innsparingstiltak. De største er omlegging av omsorgstjenesten ved å bygge ned antall institusjonsplasser og bygge opp antall omsorgsplasser med heldøgns pleie. Dette er for øvrig i samsvar med signaler fra sentrale myndigheter på framtidig utvikling av tjenesten. Videre er det nødvendig å øke gebyrer innen VARsektoren og tekniske tjenester med 10% i og ytterligere 10% i Med denne økningen vil selvkostgraden innen VARsektoren ligge på samme nivå som i 2017 betydelig under 100%. For å balansere økonomiplanen er det foreslått å øke eiendomsskatten på boliger og fritidsboliger med 1 promille fra 2020 og ytterligere 1 promille i Det anbefales ikke å saldere økonomiplanen med bruk av generelt disposisjonsfond. Disposisjonsfondet er en nødvendig reservekapital for framtidige svingninger i økonomien og eventuelle omstillinger av driften i framtiden. Lage Trangsrud rådmann 5

27 2.0 Budsjettprosess i Engerdal Kommune Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettprosess i Engerdal Kommune Engerdal kommunes økonomireglement kap. 3.3 stiller følgende krav til årsbudsjettet: I henhold til kommunelovens 44, 45 og 46 skal kommunestyret selv vedta en økonomisk plan for kommende kalenderår. Årsbudsjettet skal deles inn i en drifts og en investeringsdel, og er bestemmende for bruken av midler i løpet av året. Utgangspunktet for årsbudsjettarbeidet er økonomiplanens 1 år. Det forutsettes samsvar mellom økonomiplanens første år og årsbudsjettet. Kommunestyret vedtar budsjettet på nettoramme pr. rammeområde. Ansvarsdimensjon tilpasses den administrative organiseringen som til enhver tid gjelder. Innenfor hvert ansvarsområde vil vi finne både arter og funksjoner. Bevilgning innenfor hvert rammeområde skal føres opp med et beløp og tekst som angir hva bevilgningen gjelder. I beskrivelsen må det komme klart frem hvilken aktivitet som forventes utført, og hvilke virkemidler som skal benyttes. Aktiviteten bør, så langt råd er, beskrives i målbare tall slik at det kan rapporteres i form av måltall eller indikatorer. Det skal gå klart frem i budsjettdokumentet hvilke enhet som de forskjellige rammeområdene er underlagt. Selv om budsjettet vedtas på et overordnet nivå skal ressursanvendelse (inntekter og utgifter) regnskapsføres slik at statens krav til rapportering kan oppfylles. Formannskapet utarbeider/innstiller til kommunestyret, men bør så langt råd er ta med seg representanter fra politiske partier som ikke er representert i formannskapet i sitt arbeid med årsbudsjett. Årsbudsjettet skal forelegges kommunestyret som innen årets utgang skal vedta et budsjett i balanse for det kommende kalenderår. Budsjett er en bindende plan for kommunens anskaffelse og anvendelse av midler. I budsjettet for 2017 hadde vi ikke styringskort som en del av målstyring for de enhetene og virksomhetene. Rådmannen har gjennomført en prosess for å få dett inn i budsjettet for og økonomiplanen. Det er i første omgang lagt vekt på å få systemet inn i budsjettdokumentene. Det mangler noen erfaringstall i styringskortene som vil komme på plass senere år. 6

28 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Kommunens rammebetingelser 3.1 Befolkningsutvikling Innsikt i demografiske forhold har stor betydning ved utarbeidelse av årsbudsjett og økonomiplan. Negativ befolkningsutvikling medfører oftest redusert inntektsgrunnlag gjennom skatter, avgifter og overføringer, samt redusert behov for enkelte infrastrukturelle tiltak. Ved positiv befolkningsutvikling derimot kan en påregne økte inntekter og økt behov for utbygging/forbedring av fellesgoder. Framskrevet folkemengde pr 1. januar Endring Endring 0434 Engerdal i % 0 år % 15 år % 612 år % 1315 år % 1619 år % 2044 år % 4566 år % 6779 år % 8089 år % 90 år eller eldre % Folketall pr % Endring pr år i % 0,2 % 2,0 % 2,0 % 1,4 % 2,3 % Kilde SSB Gjennomsnittlig framskrevet nedgang i følge SSB med 1,5 %. Befolkningsprognose Tabellen viser befolkningsprognose for Engerdal kommune Tabellen er basert på lav nasjonal vekst. Etter dette vil vi ha under 1000 innbyggere om 20 år. Det betyr en nedgang på ytterligere 300 personer. Størst er nedgangen i aldersgruppen e 2044 og 4566 år (239 personer) og i barnehage/skolealder der nedgangen forventes å være 65 personer. 7

29 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Frie Inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd, skatteinntekter (fra inntekt og formue), eiendomsskatt, momskompensasjon og andre ikkeøremerkede statlige tilskudd, og er hovedfinansieringskilden for driftsrammene. Skatt og rammetilskudd Regjeringens forslag innebærer en økning i kommunenes frie inntekter på 3,6 milliarder kroner utover kompensasjon for lønns og prisvekst sammenlignet med nivået for frie inntekter i kommuneproposisjonen for. Sammenlignet med forventet regnskap for 2017 blir realveksten lik 0. Videre har regjeringen videreført at 40 % av kommunesektorens inntekter skal komme fra skatter. Realveksten i skatt på inntekt og formue sammenlignet med forventet regnskap 2016 blir en nedgang på 0,3 milliarder, mens rammetilskuddet får en realvekst på 0,3 milliarder kroner. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for Engerdal kommune. 1/717 hadde vi 1289 innbyggere og innbyggertallet forventes stadig synkende. Anslag frie inntekter for Engerdal kommune for er 101,5 mill kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra 2017 til på 1 prosent (kr 1 mill). Lønns og prisveksten for kommunene er anslått til 2,6 % i, slik at det reelt blir en nedgang på 1,6 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for 2017 før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr 1/118 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Enkeltelementene i skatt og rammetilskudd fra 2017 samt for budsjettåret og økonomiplanperioden 2021:. Basert på innbyggertall pr 1.7. året før tilskudd: PROGNOSE 1000 kr Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) Utgiftsutjevningen Overgangsordning INGAR Saker særskilt ford (inkl. helsestajon skolehelse og arbavg) Korreksjon forsøksordninger barnevern og omsorgstjenester NordNorgetilskudd/Namdalstilskudd Storbytilskudd Småkommunetilskudd Distriktstilskudd SørNorge Regionsentertilskudd Inndelingstilskudd/trekk Nannestad/Ullensaker Veksttilskudd Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg herav gradvis bortfall av diff.arbeidsgiveravgift Skjønn tap endringer av inntektssytemet 2011 Overgangsordning kommuner som skal slås sammen Endringer saldert budsjett 2014/2015/2016 Kompensasjon Samhandlingsreformen Ekstra skjønn tildelt av KMD inkl. ufrivillig alene kommuner og infrastruk 0 0 Budsjettavtale H, FrP, KrF, V Stortinget 105 RNB 2017 endringer i rammetilskudd 50,3 RNB , samt Dok8:135 S (201415) Sum rammetilsk uten inntektsutj "Bykletrekket" Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Rammetilskudd endring i % 0,51 0,83 0,53 0,90 1,41 Skatt på formue og inntekt Skatteinntekter endring i % 1,05 1,85 1,41 1,51 1,53 Andre skatteinntekter (eiendomsskatt) Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) (avrundet totalsum ut fra at skatt kun er et anslag) Sum endring i % 2,8 1,0 % 0,6 % 1,0 % 1,4 % *Kilde: KS Prognosemodell Tallene for er basert på 1289 innbyggere pr

30 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan 2021 *Kilde: KS prognose modell Rammetilskudd og skatt Anslaget for rammetilskudd og skatt bygger på en årlig nedgang i innbyggertallet på 1,4 % i økonomiplanperioden. For er det lagt til grunn et innbyggertall på 1289 pr 1/717 som grunnlag for inntektsutjevningen og pr 1/118 som grunnlag for inntektsutjevningen. Eiendomsskatt Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i 2010, utskrevet med 5 for næringsbygg, verker og bruk, og 2 for øvrige eiendommer. Fra 2013 ble satsen for næringsbygg, verker og bruk økt til 7. For er netto inntekter fra eiendomsskatt beregnet til kr 3,5 mill. Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet lagt fram forslag om å fjerne eiendomsskatt for verker og bruk, slik at det kun vil stå igjen inntekter fra næringseiendommer. For Engerdal vil det bety en nedgang i inntektene på nesten 1 mill. Det er foreslått økning i utskrevet eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger med 1 fra 2020 og ytterligere 1 fra Ordinært skjønnstilskudd Engerdal får kr 1,7 mill i ordinært skjønnstilskudd i. 3.3 Lønns og prisvekst, endringer i pensjonsutgiftene, arbeidsgiveravgift For bygger alle tall på en kommunal deflator oppgitt i statsbudsjettet på 2,6 pst. Alle tall fremover har også dette lønns og prisnivået. 3.4 Arbeidsgivers andel av pensjonsutgiftene: I økonomiplanen er normalpremien basert på aktuarberegninger fra KLP og Statens Pensjonskasse. Beregningene gir følgende premiesatser for : KLP Fellesordningen inkl folkevalgte: 18,8 % Sykepleierordningen: 19,2 % Statens Pensjonskasse Lærere: 11,4 % 3.5. Pensjonspremieavvik og amortisering av premieavviket I 2002 innførte Staten ordningen med premieavvik pensjon i kommunenes budsjett og regnskap. Premieavvik pensjon er differansen mellom beregnet pensjonskostnad og innbetalt pensjonspremie til pensjonskassene. Hvis innbetalt pensjonspremie i blir større enn beregnet pensjonskostnad, blir premieavviket for et 9

31 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan 2021 positivt beløp (en inntekt) i driftsregnskapet for. I tillegg føres beløpet opp som en kortsiktig fordring i balanseregnskapet for. Ordningen med premieavvik ble innført i kommunene for å unngå at store økninger i pensjonspremien påvirket kommunenes økonomi på kort sikt og for å gjøre pensjonsutgiftene noe mer forutsigbare i budsjettsammenheng. Da ordningen med premieavvik ble innført, fikk kommunene valget mellom å amortisere (tilbakeføre) forrige års premieavvik (oppført som kortsiktig fordring i balanseregnskapet) over 1 eller 15 år. Fra og med 2012 ble valget enten 1 års eller 10 års tilbakeføring, og fra 2014 er valget enten 1 års eller 7 års tilbakeføring. Engerdal kommune valgte i 2002 amortisering over 1 år og har siden holdt seg til ett års amortisering. Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 5 mill som inntektsføres, men vi må samtidig amortisere (utgiftsføre) kr 1,1 mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i Differansen avsettes til fond for premieavvik der det for blir avsatt kr 3,9 mill for å dekke amortiseringen i Dette medfører i praksis at premieavvik og amortisering «løftes ut» av driftsbudsjettet slik at store årlige svingninger jevnes ut. Netto driftsresultat påvirkes dessverre av svingningene i premieavvik og amortisering. 3.6 Inntektsmuligheter: Kommunen har i liten grad mulighet til å påvirke inntektssiden av regnskapet utover å øke brukernes egenbetaling og øke eiendomsskatt. Den viktigste inntektskilden vår, rammetilskudd, er påvirket av folketallsutviklingen. Folketallet er pr 1/ , en nedgang på bare 3 innbyggere fra 1/716. På sikt er det helt avgjørende at man klarer å stabilisere folketallet. Dette kan skje med aktiv medvirkning fra staten med klare distriktspolitiske virkemidler. Samtidig har kommunen intensivert arbeidet med næringsutvikling. Per dags dato er det lite utbygd næringsliv og lav inntekt og formue blant kommunens innbyggere, noe som gir begrenset mulighet for egne skatteinntekter. Rådmannen har i sitt budsjettforslag lagt inn økninger i kommunale avgifter og gebyrer for tekniske tjenester på ca 10%, og en tilsvarende økning fra Det er fortsatt et stykke igjen før selvkostområdene drives til selvkost, noe kommunen har anledning til. Resterende gebyrer er justert tilsvarende endringer i konsumprisindeksen siste år, ca 1,3 %, med unntak av husleie for utleieboliger som er foreslått til samme pris som i Eiendomsskatt ble innført i hele kommunen i Tabellen nedenfor viser inntektsmuligheter ved økning i eiendomsskatt, og det er foreslått økning til 3 fra 2020 og til 4 fra Merinntekt ved økning av eskatt Økning: Sum grunnlag Privat/bolig fra 2 prom Økning til 3 prom Økning til 4 prom Økning til 5 prom Økning til 6 prom Økning til 7 prom Følgende muligheter kan styrke kommunens inntekter i økonomiplan perioden men er ikke tatt med i beregningene: Ytterligere økning i eiendomsskatt ved framskynding av foreslått økning Økt brukerbetaling på tjenester der dette er mulig, spesielt innenfor selvkostområdene der vi pr I dag ikke ligger på selvkost på flere områder. Økt utbytte fra Engerdal Energi Holding AS Økt utbytte fra Engerdal kommuneskoger KF 10

32 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Finansielle nøkkeltall Finansielle nøkkeltall oppsummerer konsekvensene av den driftsprofil som økonomiplanen legger opp til. Nøkkeltallene fungerer også som måltall som vil kunne etterprøves i årsmeldingen for hvert av driftsårene i økonomiplanperioden. Brutto resultatgrad Engerdal 3,31 1,2 3,39 0,95 0,24 0,57 4,49 5,39 6,89 3,9 4 >2009 Kostragruppe 06 4,99 3,17 0,77 3,16 1,76 1,82 2,22 1,74 0,51 1,17 1,88 Fylkessnitt 5,27 3,29 1,75 1,43 2,07 1,85 3,16 2,23 1,29 3,1 4,17 Landssnitt 3,81 1,46 0,31 1,3 1,44 1,77 2,15 1,78 0,41 2,23 3,48 Netto resultatgrad Engerdal 4,89 0,7 0,98 1,8 2,48 1,81 11,34 10,97 8,88 5,52 5,62 >2009 Kostragruppe 06 6,27 1,85 0,82 5,43 3,37 3,1 3,52 3,31 2,03 2,55 3,6 Fylkessnitt 5,29 3,18 1,44 1,58 1,5 2,41 3,04 2,35 1,07 3,23 3,84 Landssnitt 5,14 1,85 0,66 2,64 2,2 1,8 2,58 2,36 0,93 2,7 3,93 Kilde: KOSTRA/Arena En analyse av Engerdal sin finansielle nøkkeltall i perioden viser en positiv utvikling i forholdet mellom inntektene og utgiftene. Brutto driftsresultat (resultat eks renter, utbytte og avdrag) i perioden viser at Engerdal sine driftsinntekter har vært høyere enn driftsutgiftene i siden Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene. Kilde: KOSTRA/Arena Netto driftsresultat og resultatgrad sier noe om hvor stor del av driftsinntektene som er igjen etter at driftsutgifter og renter og avdrag er regnskapsført. Det er anbefalt at en kommune over tid bør ha et årlig netto driftsresultat på minst 1,75 % for at den skal kunne opprettholde en sunn og robust økonomi. I det ligger at kommunen bør ha et overskudd på den løpende drift som bidrar med tilstrekkelig egenkapital til investeringene og samtidig gir rom for avsetninger som kan brukes til å utligne fremtidige svingninger i driftsinntektene eller dekke uforutsette utgifter. Ved et lavere netto driftsresultat må kommunen regne med at den enten ikke vil være i stand til å fornye sine bygg og anlegg i takt med slit og elde, gjeldsgraden vil øke og/eller at det ikke vil være rom for å bygge opp tilstrekkelig frie fond for å kunne opprettholde et stabilt tjenestenivå ved fremtidige svingninger i driftsinntektene. For er netto driftsresultat positivt med kr 5,1 mill. Fratrukket netto premieavvik og amortisering ligger resultatet på 0,9 mill. 11

33 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntektene Diagrammet viser disposisjonsfond i % av driftsinntektene i økonomiplanperioden med grunnlag i bruk og avsetning som vist i tabellen nedenfor. Disp.fond totalt (1000 kr) Beholdning Avsetning generelt disp.fond Avsetning Premieavviksfond Avsetning Allmennyttige formål Bruk av generelt disp.fond drift Bruk av generelt disp.fond investering Bruk av Premieavviksfond Bruk av Allmennyttige formål Bruk av Jordbruksfond Bruk av Gründerfond Netto avsetning/bruk disp.fond Beholdning Alle kommuner bør ha en om opparbeidelse av buffere i form av disposisjonsfond for å møte uforutsette utgifter eller sviktende inntekter med. Et konkret mål kan være at fondsbeholdningen til enhver tid skal utgjøre minimum 3 % av driftsinntektene. Det er foreslått avsatt kr 2,5 mill til generelt disposisjonsfond fra drift i budsjettår. Videre er det foreslått å bruke 2,5 mill til å dekke investeringer. 12

34 3.0 Kommunens rammebetingelser Årsbudsjett og økonomiplan Styringssignaler fra dialogseminaret For og økonomiplanperioden kom dialogseminaret fram til følgende prioriteringer: Teknologi Boliger /bosetting Helhetlig Integrering Kompetanse beholde og rekruttere Disse satsingsområdene er og blir fulgt opp på følgende måte: Teknologi Engerdal kommune deltar sammen med de øvrige kommunene i SørØsterdalsregionen i et felles prosjekt for utbygging av velferdsteknologi. Det blir inngått avtale om kjøp av plattform for slik teknologi i 2017, og det er budsjettert med midler til kjøp av utstyr i og økonomiplanperioden. Videre blir SÅTEsamarbeidet videreutviklet med hensyn til iktsystemer. Engerdal kommune deltar også i et prosjekt initiert av staten og KS for utvikling ev felles iktløsninger for kommunesektoren. Boliger/bosetting Kommunestyret har vedtatt bygging av 2 kommunale utleieboliger i hver av grendene Elgå, Sømådalen og Heggeriset, til sammen 6 boenheter. Dette tiltaket er lagt inn i budsjett og økonomiplan. Videre er det lagt opp til en modell med privat utbygger av prosjektet «Engerdal torg» som omfatter 7 boenheter. Ettersom dette er planlagt gjennomført med en privat utbygger er prosjektet ikke lagt inn i de kommunale budsjettene. Helhetlig integrering Rådmannen har initiert utarbeidelse av en integreringsplan. Arbeidet finansieres med bruk av integreringsmidler (øremerket) og vil være sluttført i januar/februar. Videre har kommunen mottatt prosjektmidler til et forprosjekt «ut i arbeid» som gjennomføres høsten Prosjektet kartlegger muligheter og tiltak for å få bosatte flyktninger ut i arbeid og for å skaffe språkpraksisplasser til elever ved Voksenopplæringen. Det vil være aktuelt å gjennomføre et hovedprosjekt etter at forprosjektet er ferdigstilt. Kompetansebeholde rekruttere Kommunen har ordninger med stipend til utdanning med bindingstid. Det er nødvendig å revidere arbeidsgiverpolitisk styringsdokument og lønnspolitisk plan. Disse vil bli revidert i med hjelp av ressurser innenfor budsjetterte rammer. Videre er det utarbeidet en oversikt som viser framtidig behov for kompetanse i organisasjonen (stillingsbank). Denne vil bli distribuert til aktuelle målgrupper. 13

35 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Økonomisk Oversikt 4.1 Budsjettskjema 1A: Skjemaet skal vise inntekter, netto finansinntekter/utgifter, netto avsetninger, hva som er overført og hva kommunen har til fordeling drift. Linjenavn Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter Renteutgifter provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Netto finansinntekter/utgifter Dekning av tidl års regnskm merforbruk Til bundne avsetninger Til ubundne avsetninger Bruk av tidl års regnskm mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift fra skjema 1B Merforbruk/mindreforbruk

36 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettskjema 1B: Skjemaet skal vise hvordan "til fordeling drift" fra skjema 1A er fordelt. Fordelingen skal spesifiseres i henhold til kommunens vedtak, og vise hvilket nivå budsjettet er vedtatt på. B e Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn s Budsjett 2021 Politisk virksomhet Utgifter Inntekter Netto drift Støtte og utvikling Utgifter Inntekter Netto drift Oppvekst Utgifter Inntekter Netto drift Pleie og Omsorg Utgifter Inntekter Netto drift Helse Utgifter Inntekter Netto drift Helse og Velferd Utgifter Inntekter Netto drift NAV Utgifter Inntekter Netto drift PLANTE Utgifter Inntekter Netto drift VAR Utgifter Inntekter Netto drift Finans Utgifter Inntekter Netto drift Sum drift

37 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan Økonomisk oversikt Drift Tabellen nedenfor viser økonomisk oversikt over driftsbudsjett 2017 i balanse. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Linjenavn Brukerbetalinger Andre salgs og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter SUM DRIFTSINNTEKTER (B) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i komm tjenesteprod Kjøp av varer og tjenester som erstatter komm tjprod Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter SUM DRIFTSUTGIFTER (C) BRUTTO DRIFTSRESULTAT (D = BC) Renteinntekter, utbytte og eieruttak Gevinst på finansielle instrumenter Mottatte avdrag på utlån SUM EKSTERNE FINANSINNTEKTER (E) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap på finansielle instrumenter Avdrag på lån Utlån SUM EKSTERNE FINANSUTGIFTER (F) RESULTAT EKSTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER Motpost avskrivninger NETTO DRIFTSRESULTAT (I) Bruk av tidligere års regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond SUM BRUK AV AVSETNINGER (J) Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års merforbruk Avsetninger til disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond SUM AVSETNINGER (K) REGNSKAPSMESSIG MER MINDREFORBRUK (L = I+JK) Netto driftsresultat gir uttrykk for situasjonen etter at driftsutgiftene og netto rente og avdragsutgifter er dekket. Videre sier det noe om hvor mye kommunen har igjen til investeringer og interne avsetninger. Netto driftsresultat for planperioden er positivt. Fratrukket budsjettert netto premieavvik og amortisering ligger resultatet på rundt +/ 1 mill hvert år. 16

38 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Netto resultatgrad bør ligge over 1,75 %. Netto resultatgrad (korrigert for premieavvik) viser hvor stor andel netto driftsresultat utgjør av driftsinntekter. 4.4 Budsjettiltak Budsjettet er først og fremst justert i henhold til lønns og prisvekst, med kjente pålagte endringer i tjenestene (konsekvensjustert budsjett). Disse justeringene/endringene står kommentert under hver enhet. I tillegg er det foreslått tiltak for å få budsjettet i balanse. Summert ser det slik ut: Tall i hele Over/underskudd konsekvensj. budsjett Totale driftsk ostnader fra investeringsbudsjettet Valgte driftstiltak Over/underskudd rådmannens forslag

39 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Tiltak som er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett 2017 og videre i planperioden: (Se nærmere beskrivelse av hvert tiltak i vedlegg til budsjett) Politisk: Økte utgifter som følge av økning i møtegodtgjøring Støtte og utvikling: Besparelse datakommunikasjon Videreføring konsulent bredbånd (dekkes av fond) Datautstyr Datautstyr EBUS Reduksjon driftsbudsjett SÅTE Salg av datautstyr Asylmottaket stykkprisplasser Oppvekst: Red. ferievikarer Drevsjø Barnehage Reduksjon assistenter/spes.ped Redusert morsmålopplæring Erstatningstilbud svømming Mulig innsparing ny SFOordning Sammenslåing av klasser EBUS (fådelt løsning) Økning refusjon gjesteelev MOT Mulig innsp. 20% spes.ped koordinator Tilskudd Sømådal barnehage (forb. om godkj.) Ikke iverksette kurs i norsk kultur og norske verdier VO Ikke sette inn vikar i seniortiltak Redusert vikar for studiepermisjon Hovedprosjekt VO: «Ut i arbeid» Helse og velferd: Omlegging ved institusjonen Økning i hjemmetjenesten Legeprosjekt avsluttes Avlastning og habilitering Velferdsteknologi NAV: Kutt arbeidstøy/bekledning Kut bidragsbudsjettet sosial Kutt støttestenter/krisesenter Plante: Deltakelse interkommunalt rovviltfellingslag Reduksjon planarbeid Reduksjon strømkostn. Etter ENØK Reduksjon vegvedlikehold Utbedring flomskade Røa Økning byggesaksgebyrer Økning kart og oppmålingsgebyrer VAR: Økning avløpsavgifter Økning vannavgifter Finans: Økning eiendomsskatt boliger/fritidsboliger

40 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Tiltak som IKKE er lagt inn i rådmannens forslag til budsjett og planperioden: Kapittel : Støtte og utvikling Tiltak 025: STU 1320 Frivilligsentralen nedleggelse av tjenestetilbudet Beskrivelse Frivilligsentralen har utviklet seg til en aktiv og sosial arena for alle aldersgrupper. Folkehelseperspektivet har stort innslag i virksomheten. En evt. nedleggelse vil rasere det gode tjenestetilbudet som er utviklet, og er ikke ønskelig. Stillingen som daglig leder er lyst ledig, og prekvalifisering for intervju er gjennomført. Frivilligsentralen er ingen lovpålagt tjeneste Totalt Sted Ansvar: FRIVILLIGSENTRAL (1320) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 001: STU 1954 Andre kulturaktiviteter Kommunal medfinansiering verdensarvsenter for Røros og Cirkumferensen Beskrivelse Kommunestyret vedtok i sak 16/61: Engerdal kommune vedtar sin andel av finanseringsnøkkelen for verdensarvsenter for Røros bergstad og Cirkumferensen, sum kr ,. Beløpet innarbeides i budsjettet for Engerdal kommune er enig i planene som foreligger for første driftsår. Verdensarvrådet har foreslått en femårs periode for kommunal finansieringsandel. Rådmannen setter dette opp som nytt driftstiltak med bakgrunn i kommunestyrets vedtak Totalt Sted Ansvar: ANDRE KULTURAKTIVITETER (1954) Sum utgifter Sum netto Kapittel : Oppvekst Tiltak 037: Oppvekst Drevsjø barnehage: sykevikar Beskrivelse Et mulig innsparingstiltak er å ta 5 000, fra sykevikarpotten på , Dette medfører at styrer må gå inn i større grad på avdeling og da har mindre tid til administrative oppgaver Totalt Sted Ansvar: DREVSJØ BARNEHAGE (2410) Sum utgifter Sum netto Tiltak 038: Oppvekst Drevsjø barnehage: vikarutgifter perm m. lønn Beskrivelse Et eventuelt innsparingstiltak er å redusere vikarutgifter ved perm m/lønn med , til ,. barnehagen har bl.a.ansatte med små barn så behovet er fortsatt der. Konsekvensen er at styrer må gå inn for å være vikar og får redusert tid til sine administrative oppgaver Totalt Sted Ansvar: DREVSJØ BARNEHAGE (2410) Sum utgifter Sum netto Tiltak 036: Oppvekst Drevsjø bhg: ekskursjoner Beskrivelse Drevsjø barnehage har kr , til besøk utenfor selve barnehagen. Dette kan være til svømmehall, for å besøke bedrifter i kommunen, til samarbeid/felles opplevelser med Engerdal barnehage(med synkende barnetall har vi et ønske om å få til mer av dette) og ellers generelt til opplevelser som ikke er i gangavstand fra barnehagen. Ved fjerning av disse pengene fratar vi i så fall barna muligheten til å komme ut fra barnehagen en tur Totalt 19

41 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Sted Ansvar: DREVSJØ BARNEHAGE (2410) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 010: Oppvekst Ebus: Ikke videreføring innkjøp kontorutstyr/inventar Beskrivelse Bevilgninger over 3 år til innkjøp av elevpulter holdt til 9 av 10 klasser. Bevilgning på kr i et år til kan sikre den siste klassen nye pulter, og dekke innkjøp av nye kontorstoler til lærere da mange kontorstoler er slitte og gamle og vanskelige å regulere. Konsekvens hvis tiltaket ikke videreføres: En klasse må fortsette med gamle og slitte pulter, mens alle andre har fått nye. Lærere må fortsette å bruke gamle, slitte kontorstoler. Alternativt kan bare pulter kjøpes for å sikre elevene først, mens lærerne må vente Totalt Sted Ansvar: EBUS (2210) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 040: Oppvekst Engerdal barnehage Redusere vikarutgiftene Beskrivelse Redusere de totale vikarutgiftene med , Dette vil føre til flere dager med redusert bemanning og mindre handlingsrom til å utføre planlagte aktiviteter. Inkludert sosiale kostnader vil det gi en samlet besparing på ca kr Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL BARNEHAGE (2430) Sum utgifter Sum netto Tiltak 026: Oppvekst Ungdomsarbeid (klubb): Mulig innsparing diverse utstyr ungdomsklubb Beskrivelse Det er budsjettert med totalt for kontorinventar, møbler og elektrisk utstyr tilsammen over og på ungdomsklubben i tilfelle behov for innkjøp, komplettering eller erstatning/reparasjon. F.eks ble det i 2016 kjøpt inn prosjektor og lerret på denne posten. Konsekvens av mulig innsparing på på vil være at ungdomsklubben ikke har noe handlingsrom for komplettering av utstyr eller med tanke på videreutvikling av driften, eller evt. reparasjoner Totalt Sted Ansvar: UNGDOMSARBEID (2500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 018: Oppvekst Ungdomsarbeid (klubb): Mulig innsparing ekstrahjelp ungdomsklubb Beskrivelse Det er avsatt midler til ekstrahjelp i ca. 10 % i 10 mnd med tanke på vikarbehov, ekstra assistanse på tur eller ved særskilte behov. Kan også brukes til f.eks innleie av flere voksne til å utvikle tilbudet med interndrevne kurs etc. kan være mulig innsparingstiltak på kr ca , inkl. sosiale kostnader på Konsekvens: Begrenser mulighet til å videreutvikle tilbudet eller ha ekstra forsterkning/vikar ved behov Totalt Sted Ansvar: UNGDOMSARBEID (2500) Sum utgifter Sum netto

42 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Tiltak Beskrivelse 027: Oppvekst Ungdomsarbeid (klubb): Mulig innsparing på kjøp av konsulent/kurs ungdomsklubb Det er satt av 5000 kr spesifikt for konsulenttjenester som kanskje tilsvarer 12 kjøp av ekstern kursholder i året for f.eks dansekurs eller aktivitetskurs/workshop. Konsekvensen av å evt. spare inn kr. 5000, på konto er at det blir få muligheter til å tilby noe ekstra som kan utvikle tilbudet utover det helt ordinære Totalt Sted Ansvar: UNGDOMSARBEID (2500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 028: Oppvekst Ungdomsråd: mulig innsparing engasjementer ungdomsråd Beskrivelse Det har både i 2016 og i 2017 ikke vært budsjettert noe på fastlønnskonto for sekretær for ungdomsrådet. I begge årene er det derimot budsjettert lønnsmidler på engasjementskonto, og i 2017 ble det engasjert inn sekretær i vakans i påvente av utlysning av sekretærstilling alene eller sammen med annen delstilling. Lønnskostnadene var forøvrig underbudsjettert, noe som ble justert i 2.tertial. For er det budsjettert lønn på fastlønnskonto tilsvarende 20 stilling. Spørsmålet er da om engasjementskontoen kan reduseres med kr eller ikke. Konsekvensen av å redusere engasjementskontoen med kr. som inkl. sosiale kostnader utgjør ca , vil medføre at det ikke blir mulig med evt. innleie av vikar ved sykdom eller ekstramannskap ved spesielle arrangementer som UKM eller andre arrangementer som ungdomsrådet har ansvar for å arrangere jf. retningslinjer. Selv om det er budsjettert noe på honorar, kan det avhengig av spesielle behov i arrangementene da bli reduserte muligheter til utvikling og voksenstøtte på arrangementer og turer, f.eks ved fylkesmønstring. Det må vurderes opp mot ønskelig aktivitetsnivå om det er tjenlig å sette engasjementskontoen i null Totalt Sted Ansvar: UNGDOMSRÅD (2501) Sum utgifter Sum netto Tiltak 009: Oppvekst Voksenopplæring: Redusert grunnskoletilbud 1618 år Beskrivelse Asylsøkere i alderen 1618 som etter stor sannsynlighet blir boende i kommunen mer enn 3 mnder år har rett til grunnskole. i 2017 er det budsjettert 40% ressurs til dette, og høsten 2017 har vi 5 elever målgruppa som får matte og engelsk grunnskole i tillegg til norsk i ordinære grupper for voksne. Men iht Opplæringsloven 4A2 har de rett til opplæring i 5 basisfag. Rådmannen har lagt inn en økning på 60% lærerstilling i forslag til budsjett. Dette må også ses i sammenheng med noe økt statstilskudd, da det gis øremerket tilskudd for grunnskole til målgruppa. Dersom man velger å ikke gi fullt grunnskoletilbud vil man kunne spare ca , Konsekvensene vil være brudd på opplæringsloven, og et dårlig opplæringstilbud til ungdommene som må rustes opp for utdanningssystemet i Norge. Man kan kanskje begrunne det med at nyankomne asylsøkere trenger mer norskopplæring i starten og at man mener de kan få et likeverdig tilbud ved å delta i ordinære norskopplæringsgrupper for voksne. Men det er ikke gunstig for dem å gå sammen med voksne og,(ofte foreldrene sine) heller ikke helt i tråd med regelverket Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER (2240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Kapittel : PLANTE 21

43 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Tiltak Beskrivelse 049: PLANTE Reduksjon bygningsvedlikehold Det er etter hvert gjennomført mange vedlikeholdstiltak slik at etterslepet er redusert. Rammen til bygningsvedlikehold kan dermed reduseres et enkelt år, uten at det får store konsekvenser Totalt Sted Ansvar: VEDLIKEHOLD KOMMUNALE BYGG (6220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 016: PLANTE Utbedringer spredt avløp Beskrivelse I forbindelse med oppfølging av regionale planer for vannområde Glomma og Grensevassdragene bør det utføres kartlegging og utbedring av utslipp fra spredt avløp og landbruk. Det foreslås at det avsettes kr til dette arbeidet i Totalt Sted Ansvar: ADMINISTRASJON NÆRING, UTMARK OG MILJØ (4000) Sum utgifter Sum netto Kapittel : VAR Tiltak 058: VAR Reduksjon av vedlikehold på avløp Beskrivelse Det foreslås en reduksjon av rammen for vedlikehold på avløp for. En reduksjon for et enkelt år vil ikke får store konsekvenser Totalt Sted Ansvar: AVLØP (6420) Sum utgifter Sum netto Tiltak Beskrivelse 055: VAR Reduksjon av vedlikehold på vann Det foreslås reduksjon i rammen for vedlikehold i. En reduksjon for et enkelt år vil ikke ha store konsekvenser Totalt Sted Ansvar: VANN (6410) Sum utgifter Sum netto

44 4.0 Økonomisk Oversikt Årsbudsjett og økonomiplan STYRINGSKORT OG KOMMENTARER TIL DRIFTSBUDSJETTET Styringskort med enhetenes mål og utfordringer er tatt inn i årsbudsjettet for. Hensikten er å sette større fokus på sammenhengen mellom resultat/resultatledelse og årsbudsjettene. Disse er basert på gjennomførte bruker og medarbeiderundersøkelser. Styringskort Engerdal kommune Fokusområder Indikator Medarbeidertilfredshet (10faktor) Norge 2017 Status 2017 Mål 1. Indre motivasjon 4,3 4,3 4,3 2. Mestringsro 4,3 4,4 4,4 3. Autonomi 4,2 4,2 4,2 4. Bruk av kompetanse 4,2 4,3 4,3 Medarbeidere 5. Mestringsorientert ledelse 3,9 3,6 3,9 6. Rolleklarhet 4,3 4,2 4,3 7. Relevant kompetanseutvikling 3,7 3,6 3,7 8. Fleksibilitetsvilje 4,5 4,5 4,5 9. Mestringsklima 4,1 3,8 4,1 10. Prososial motivasjon 4,7 4,7 4,7 Fravær / Kompetanse Organisasjon Sykefravær i % (legem + egenm) 7,2 6,0 Økonomi Økonomistyring Status 2016 Mål Resultat avvik fra netto budsjett

45 5.1 Politisk virksomhet Årsbudsjett og økonomiplan Politisk virksomhet Nettorammene er økt med ca kr 0,1 mill. fra vedtatt budsjett Dette har sammenheng med noe økte kostnader til Kontrollutvalget. Utgifter i forbindelse med valg er tatt ut i. Rådmannen har lagt inn en regulering av satsene for møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste. Reguleringen er justert i tråd med konsumprisindeksen (KPI). 1m (se Gebyrregulativet) er justert fra kr til kr Stillingstype Årsverk 2014 Ombud 2014 Årsverk 2015 Ombud 2015 Årsverk Ombud 2016 Årsverk 2017 Ombud 2017 Ordfører 1 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Varaordfører 0,1 1 0,1 1 0,1 1 0,2 1 Ansvar 1710 Ordfører Ombudene er budsjettert med samme stillingsstørrelse som tidligere. Varaordfører ble økt til 20 % i 2017 og videreføres. Ansvar 1810 Kommunestyret: Budsjettet viderefører aktivitetsnivå som for 2017 (9 møter, 2 dag og 7 kveldsmøter). Ansvar 1820 Formannskapet: Møtefrekvens videreføres som i Ansvar 1840 Utredningskomiteen: Aktivitetsnivå er videreført som i Ansvar 1890 Kontrollutvalg Hovedpostene her er dekning av felles sekretariat for kontrollutvalgene og revisjon, og er justert i henhold til kontrollutvalgets innstilling til budsjett. Ansvar 1910 Stortings og kommunevalg Det er ikke valg i. 5.2 Støtte/Utvikling Beskrivelse av Støtte og Utvikling Støtte og Utvikling (STU) er organisert som stabsfunksjon direkte underlagt rådmannen. Dette gjenspeiler enhetens viktigste oppgave, som er å bidra med spisskompetanse og støttefunksjoner til de øvrige driftsenhetene. Medarbeidere deltar både i interne, så vel som i interkommunale fora, der mål og hensikt er å utøve en rolle som pådriver / medspiller som «utvikler» av kommune organisasjonen. Enheten har slik bemanning: Stillingstype 24 Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Rådmann 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Enhetsleder STU 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Økonomi 5,3 7 *) 5,1 1) 7 5,1 6 5) 5,0 6 Personal 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 IKT 0 0 **) Kontor Informasjon 4,0 4 4,0 4 4,0 4 4,0 4 Kantine 0,5 2 (0,2 og 0,3) 0,5 2 0,5 2 0,5 2 Adm. kultur 1,0 1 1,0 1 1,3 6) 2 6) 1,0 2 7) Bibliotek 0,59 2 (0,44 og 0,15) 0,69 3 2) 0,69 3 1,25 3 Bad 0,4 2 0,4 2 3) 0,4 2 0,40 2 Utvikling ,5 4) 2 4) 1,0 1 Asylsøkermottaket 6,20 7 8) Frivilligsentralen 1,0 1 9) Totalt 14, , , ,35 28 *) 0,5 still redusert etter Odd Egil Bakken. Skatteoppkrever 20 % red. fra (til 60% still) Ansatte

46 5.2 Støtte/Utvikling Årsbudsjett og økonomiplan 2021 **) Ansatte overføres Trysil kommune som vertskommune for IKT fra ) Skatteoppkrever 20 % red. fra (til 60% still). Denne er foreslått redusert med ytterligere 10 % fra ) Stilling som renholder (10 %) er opprettet som fast stilling (tidligere engasjement). Stillingen dekker både biblioteket og ungdomslokalene. 3) Gjelder i badet åpningstid ) Utlysning/tilsettingsprosess etter samfunnsutvikler pågår i skrivende stund. 0,5 årsverk engasjert 1. h.å knyttet til prosjektet «Engerdal i sentrum». Denne har ikke tidligere stått i oversikten over «stillinger» da det har vært engasjement. Nå er det tatt med for å vise helheten. 5) Skatteoppkrever (Anne Grete Risbakken) sluttet i Funksjonen ivaretas ved intern omrokkering. Derfor er det en person mindre ansatt. 6) Stilingen har 0,3 årsverk frikjøp som hovedtillitsvalgt(lokalt) 7) Vikar i 70 % stilling i forbindelse med frikjøp som tillitsvalgt 8) Asylsøkermottaket overført fra NAV til STU 9) Frivilligsentralen overført fra Helse til STU fra Mål for Støtte og Utvikling Støtte og Utvikling skal være en serviceorientert enhet der merkevare er levering av raske og riktige tjenester både til våre enheter og publikum. Enheten skal være en pådriver i videre utvikling av kommunen når det gjelder å framstå som enhetlig (rutinger og retningslinjer), service, omdømmebygging og anvendelse av ny teknologi, herunder videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i SÅTE. Styringskort enhet for Støtte og Utvikling Støtte og Utvikling skal være en serviceorientert enhet der merkevare er levering av raske og riktige tjenester både til våre enheter og publikum. Overordnet mål for tjenesten Enheten skal være en pådriver i videre utvikling av kommunen når det gjelder å framstå som enhetlig (rutinger og retningslinjer), service, omdømmebygging og anvendelse av ny teknologi, herunder videreutvikling av det interkommunale samarbeidet i SÅTE. Fokusområder Brukere Medarbeidere Organisasjon Økonomi 25 Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Norge 2016 Status 2017 Mål Innkjøp (offentlige anskaffelser) 4,9 3,1 4,0 IKT kapasitet/tid til å imøtekomme behov *) Dialog med SÅTE Medarbeidertilfredshet (10faktor) 4,8 3,8 4,0 Mestringsorientert ledelse 4,0 3,9 4,1 Mestringsklima 4,1 3,8 4,2 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 6,3 9,1 5,5 Andel st besatt iht kompetansekrav 100 Økonomistyring Utfordringer framover Status 2016 Mål Resultat % av netto budsjett 97,63 100

47 5.2 Støtte/Utvikling Årsbudsjett og økonomiplan 2021 STU er i ferd med å rekruttere medarbeidere på flere områder, som kan bidra til utvikling av tjenestene med «nye øyne». I tillegg er Asylsøkermottaket overført til STU, og Frivilligsentralen blir en del av enheten fra STU ser fram til å jobbe sammen og videreutvikle oss i fellesskap. I forbindelse med det pågående prosjektarbeidet med Helse & Velferd har vi avdekket behov for et nærmere samarbeid mellom medarbeidere i den nye Staben og STU på områdene innenfor økonomi og Personal. Vi ser dette som både spennende og utviklende, der fagkompetanse bygges på tvers av tradisjonelle skillelinjer. Internt fortsetter jobben med å bygge tvillingkompetanse på tvers av fagområder (flere enpersonfunksjoner). Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig. Videreutvikling av rutiner og samhandling med øvrige enheter blir viktig. I dette «mulighetsrommet» ser også STU at vi kan videreutvikle våre tjenester til beste for Engerdal kommune. Vi har et godt interkommunalt samarbeid på flere fagområder. Dett blir viktig å ta vare på og utvikle videre i framtiden. Innenfor område «Utvikling» er vår organisasjons og samfunnsutvikler i gang med flere oppgaver: Arbeidet med Kommuneplan samfunnsdel, oppfølging av grendeutvikling i forlengelsen av forarbeidet med Kommuneplan og ikke minst Bredbåndsutbygging er områder som vi ser fram til i spenning Budsjettkommentarer Støtte og Utvikling Ramme for Støtte og Utvikling: kr Nettorammene er økt med kr fra vedtatt budsjett I første rekke har dette sammenheng med overføring av Asylsøkermottaket og Frivilligsentralen til enheten, i tillegg til en relativt stor økning av SÅTEIKT budsjettet. Ansvar 1000 Rådmannen Her er ført lønn for rådmann, samt utgifter til felles pott til kurs/seminarer. Ansvar 1010 Økonomiforvaltning Her er ført lønn og driftsutgifter for medarbeiderne på økonomi, brukerlisenser for fagprogram og innfordringsgebyrer. Ansvar 1070 Kirkelig Fellesråd Økningen her er lønns og prisstigning. Ansvar 1080 Utvikling Her er ført lønn og driftsutgifter for organisasjons og samfunnsutvikler. Tidligere har utgifter til konsulent for prosjekt «Engerdal i sentrum» vært ført her. Dette opphører ved utgangen av Ansvar 1210 Personal Her er ført lønn og driftsutgifter for personalkonsulent, samt noe lisenser på felles programvare innenfor personalområdet. Ansvar 1220 IKT SÅTEDriftsbudsjett har en betydelig økning som har sammenheng med: 1. Overføringer fra andre virksomheter 2. Nye stillinger på IKT 3. Nye funksjoner merkostnader i SÅTEIKT medfører en reel gevinstrealisering på andre områder 4. Økte kostnader fra Microsoft 5. Indeksering 6. I tillegg ser SÅTEIKT en betydelig gevinstrealisering i andre virksomheter, noe som egentlig også bør tas i betraktning. SÅTEbudsjettet ligger ved som eget vedlegg til kommunens budsjett for nærmere informasjon. 26

48 5.2 Støtte/Utvikling Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Rådmannen har innarbeidet innspill fra faggruppen for skole (SÅTEsamarbeidet) om å øke PCtettheten fra og med 5. klasse, samt skaffe to klassesett med ipad. Det er reforhandlet avtale vedr. datakommunikasjon med Eidsiva bredbånd, som har redusert kostnadene noe. Ansvar 1250 Verneombud Her er ført et funksjonstillegg for den som innehar denne funksjonen. Ansvar 1280 Arbeidsmiljøutvalg I tillegg til dekning av møtegodtgjøring for utvalget, er kontingent til Salitus AS (HMStjenesten) ført her. Ansvar 1310 Edruskapsvern Her er ført utgifter til skjenkekontrollen. Inntektene er salgs og skjenkeavgifter Ansvar 1320 Frivilligsentral Her er ført lønn og driftsutgifter for Frivilligsentralen som er overført fra Helse til STU fra Ansvar 1330 Aylsøkermottaket Her er ført lønn og driftsutgifter for Asylsøkermottaket som er overført fra enheten NAV. Ansvar 1500 Administrasjon Ktjenesten Her er ført lønn og driftsutgifter for medarbeiderne i Kontor og infotjenesten Ansvar 1530 innkjøp/salg fellespost Posten for lisenskostnader, som dekker braarkiv, Bedre Kommune og Kkoder er tatt med i samsvar med regulering av lisenskostnadene. Ansvar 1560 Juridisk bistand Felles post for hele organisasjon knyttet til juridisk bistand. Posten er på samme nivå som inneværende år. Ansvar 1935 Badet Driftsutgiftene er på tilsvarende nivå som i Tekniske utfordringer gjør at det knytter seg stor usikkerhet både til inntekt og utgiftssiden i budsjettet. Det har vært en økning i inntekter som følge av mer utleie de siste par årene, som forventes videreført i. Ansvar 1950 Her er ført lønnsmidler til saksbehandler innen kultur, samt utgifter til dekning av 30 % ressurs for frikjøp av hovedtillitsvalgt (lokalt). Frikjøpet på 40 % tilknyttet fylkesnivået, dekkes av Fagforbundet i sin helhet. Det er ansatt vikar i den frikjøpte ressursen. Det har vært dialog med Anno museum om overføring av noe personellressurs til Engerdal kommune. Størrelse på beløp/ressurs er p.t ikke avklart, men rådmannen forutsetter at dette ikke vil påvirke nettobudsjettet. Ansvar 1951 Bibliotek Rådmannen har hatt en løpende og god dialog med Formannskapet i forhold til oppfølging av verbalpunkt 7 i kommunestyrets budsjettvedtak for 2017 om å øke stillingsvolumet for bibliotekleder (mulige kombinasjonsmuligheter med andre deltidsstilling). På bakgrunn av dette ligger det inne lønnsmidler til 100 % stilling som bibliotekar, og det arbeides videre med å se på mulige kombinasjonsmuligheter. Prosess med tilsetting i stillingen blir gjennomført i løpet av året. Ordningen der kommunestyret avsatte midler til å utvikle sosial og kulturell møteplass (kr ) foreslås videreført. Ansvar 1952 Museer Tilskuddene til museene (Fylkesmuseet og Glomdalsmuseet) er indeksregulert. Ansvar 1954 Andre kulturaktiviteter Her er ført tilskudd til spesielle arrangementer og lag og foreninger; Lag og foreninger: kr Idrettsarrangementer: kr Andre spes. Arrangementer kr Tilskudd til private kr Ansvar 1936 Engerdalshallen 27

49 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Oppvekst Beskrivelse av tjenesten Enhet Oppvekst omfatter barnehager med skolefritidsordning, grunnskole med leksehjelp, lærlingeordning, kulturskole, leirskole for psykisk utviklingshemmede, ungdomsarbeid, og voksenopplæring. Logopeditjeneste, spesialpedagogisk koordinatortjeneste, pedagogiskpsykologisk tjeneste og koordinering av barne og ungdomsteamet (BUTE) er også lagt inn under Oppvekst. Enheten deltar i faglige og utviklingsrettede skoleeierog skoleledernettverk på region og fylkesnivå. Det deltas også i flere utviklingsprosjekter nasjonalt og regionalt. Årsverk og antall ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Årsverk Ansatte Stillingstype Oppvekst felles 1, ,2 4* Ungdomsarbeid 0,4 2 0,4 2 0,4 2 0,5 2 Øvrige årsverk (fordelt på 62, , , ,3 74 andre virksomheter nedenfor) Totalt 64, , * Spes.pedkoordinator har 20 % AFP fra Om denne stillingsprosenten ikke lyses ut, blir det 3 ansatte i Felles Oppvekst Mål for enhet Oppvekst Styringskort Overordnet mål for tjenesten * Fokusområder Medarbeidere Organisasjon Økonomi Indikator Medarbeidertilfredshet (10faktor) Barn, unge og voksne skal oppleve et trygt og mobbefritt leke, lærings og arbeidsmiljø med vekt på integrering og tilhørighet Det skal arbeides i tråd med læreplaner, lov og avtaleverk Barn, unge og voksne skal oppleve mestring og styrking av sine muligheter til videre utdanning og arbeid Åpen og god dialog mellom brukere/foresatte og tjenestens virksomheter skal ivaretas Det skal sikres et godt og variert kulturskoletilbud Det skal sikres et godt og miljørettet leirskoletilbud Norge Status Mål Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,5 4,7 Mestringsledelse 3,9 3,8 4,0 Nyttemotivasjon 4,7 4,7 4,8 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 4,9 4 Andel st besatt iht kompetansekrav 89 % 100 % Økonomistyring Status 2016 Mål Resultat % av netto budsjett 97, * Overordnede mål for tjenesten ivaretas på de enkelte virksomheters styringskort. 28

50 Utfordringer framover 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Skolestartere i Engerdal (fastboende basert på fødselstall, asylsøkere ikke medregnet) Skoleår 18/19 19/20 20/21 21/22 Antall skolestartere Kilde: (SSBtall) Et synkende antall bosatte barn reiser spørsmål om fådelt skole. En sammenslåing av hele klassetrinn må ses opp mot videreføring av tidlig innsats med øremerkede lønnsmidler på 1.4.trinn, evt. også barnehager jf. Statsbudsjett Dersom andelen minoritetsspråklige synker betydelig, vil det gi store utslag for barnehager, grunnskole og voksenopplæring. Uforutsigbarhet gjør det utfordrende å dimensjonere tilbudet. Mindre svingninger bør møtes med en viss buffer for å unngå merbelastning på personell, som en underdimensjonering over tid kan føre til Uforutsigbarhet gjør det utfordrende å tilby full grunnskole for voksne i alder 1618 år, noe som løses gjennom delvis tilbud lokalt og kjøp av plasser i nabokommunen. Elevtallet i aldersgruppen svinger årlig eller hyppigere En høy andel spesialpedagogiske tiltak (11 %) og en høy andel minoritetsspråklige elever (23,3 %) ved Ebus er berikende, men utfordrende. Flere enn før ankommer rett fra krig. Behovet for særskilt grunnleggende norskopplæring er stor. Av spesialpedagogiske ressurser blir kun en mindre andel refundert gjennom gjesteelevsavtaler med andre kommuner Deltakelse i flere skole og barnehageprosjekter gir økt arbeidsbyrde når flere oppgaver må deles på samme antall ledere og personell. Positive erfaringer er økt samarbeid og felles verktøy for å sikre kvalitet, og redusert mobbetall. Det er fremmet spørsmål om evt. deltakelse i konseptet MOT som holdningsskapende arbeid. Skoleeier må vurdere om og når en slik evt. deltakelse kan finne sted, sett opp mot mengden av holdningsskapende og utviklende arbeid Sykefraværet var høyt i 2016, noe som fortsatte inn i Pr. 3.kvartal 2017 er sykefraværet på 13,9 % i snitt for barnehage, grunnskole og voksenopplæring til sammen. Det må jobbes for å redusere sykefraværet Ønsket utvikling av kulturskolen som et kultursenter og som en del av arbeidet for økt integrering er svært begrenset innenfor eksisterende rammer Å få flere voksne ut i arbeid eller videre utdanning er et mål for Voksenopplæringen. Ønsket er å fortsette satsingen Ut i arbeid over i et hovedprosjekt, der et kombinasjonstilbud av teoriopplæring og praksisplasser lokalt og interkommunalt kan gi resultater på sikt Fjellheimen har behov for renovering for å innfri dagens krav og framstå mer attraktivt Ungdomsklubben har utviklingsbehov, der de unge kan medvirke til utforming av innhold og aktiviteter. Det bør likevel vurderes om voksenressursen er tilstrekkelig til å heve tilbudet utover det grunnleggende tilsyns og sikkerhetsbehovet, da det også her bør tas hensyn til at unge minoritetsspråklige og unge med særskilte behov skal kunne delta på lik linje med andre Budsjettkommentarer Oppvekst Ramme for Oppvekst: kr ,. Det er en økning på , fra opprinnelig budsjett Ansvar 2050 Felles oppvekst Det må påventes økte utgifter til pedagogiskpsykologisk rådgivningstjeneste tilsvarende 30 % pga. økt arbeidsbyrde og forventet deltakelse i/oppfølging av utviklingsprosjekter. Engerdal kommune dekker en avtalebestemt andel av driftskostnader i samarbeid med Trysil kommune og fylkeskommunen. Videre er det foretatt lønnsjusteringer, og det ble høsten 2017 tilsatt egen logoped i Engerdal i 20 % som må inn i budsjett. Det er noe redusert tilskudd for minoritetsspråklige i barnehage, samt ikke videreføring av sentralt språktilskudd til minoritetsspråklige barn. Selv om drosjeskyssordningen for barn fra Sømådalen til kommunal barnehage er erstattet av en mindre skyssgodtkjøring, må det fortsatt opprettholdes en drosjeutgift for mottaksbarn som ikke får plass i Drevsjø barnehage. Kostnadsdekning for regional KFLkoordinator for skolene, og div. utgifter i Kultur for læring, er lagt inn i budsjettet jf. Kstyrevedtak (sak 2016/1015). Ansvar 2060 Privat barnehage Det er varslet at det vil komme søknad om oppstart av privat barnehage i Sømådalen. Dersom vilkårene innfris jf. lov og tilsynskrav, så heter det at søknaden/barnehagen skal godkjennes. Det er jf. reglene opp til Kstyret å avgjøre om det skal gis helt, delvis eller ikke noe tilskudd til private barnehager. En godkjenning gir ingen 29

51 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan 2021 automatisk rett / plikt til tilskudd lenger. Det er i budsjettet lagt inn muligheten for fullt tilskudd med halvårsvirkning på kr , i tilfelle Kstyrevedtak og evt. oppstart høsten. Ansvar 2065 Lærlingordningen På grunn av ubesatte lærlingkontrakter og fordeling av lærlingplasser over år, slik at ikke fem plasser løper helt parallelt, men forskjøvet med to det ene året og tre det andre året, så er det ikke nødvendig med en budsjettering for på mer enn kr ,. Det er en reduksjon på kr , i forhold til budsjett Må ses opp mot lærlingtilskudd. Ansvar 2500 Ungdomsarbeid (klubb) Kun minimal justering. Foreslås videreført på samme nivå. Skal tilbudet utvikles i innhold vil det trolig kreve flere ressurser, og må ses opp mot ungdommens ønsker og rett til/behov for medvirkning. Ansvar 2501 Ungdomsråd Fastlønn var ikke budsjettert i 2017, det lå kun inne en pott til engasjementer, noe det ble justert for ved 2.tertial17. Stillingen som sekretær skal lyses ut alene eller ses i sammenheng med andre utlyste stillinger. Det budsjetteres derfor for økning i fastlønn inkl. sosiale kostnader, mens engasjementskonto opprettholdes med tanke på vikar ved fravær, og evt. forsterkning ved arrangementer for å øke handlingsrommet. Videre justeres det for underbudsjetterte kostnader til mat/bevertning ved arrangementer og møter. Ansvar 2210 Ebus Nok en skoleassistent måtte høsten 2017 tilsettes på engasjement pga. uforutsette og særlig omfattende behov. Videre må det påregnes økte overtidskostnader tilknyttet leirskoleprogrammet pga. behovet for spesialpedagogisk bemanning for elever med særlige behov. Det er videre justert for lønnsøkninger. Økte utgifter til foreldrepermisjoner må ses opp mot forventede refusjoner, men i denne situasjonen er det også vikar for vikaren, men likevel slik at høyere refusjoner enn utgifter må tilskrives en lavere vikarlønn enn de lærerlønner som refunderes. Til sammen en økning på kr ,. Det forventes noe mer i gjesteelevsrefusjoner i, tilskudd til svømmeopplæring for minoritetsspråklige fra fylkesmannen er søkt overført fra 2017 til. Det må påregnes en leiekostnad til erstatning for stengt basseng inkl. transport for å få avviklet det aller mest påkrevde av svømmeopplæring, men strømkostnader forventes å gå ned i denne perioden. Ansvar 2240 Voksenopplæringen Økte kostnader skyldes at 2017budsjettet var for lavt budsjettert når det gjaldt kostnader, og at tilskudd/refusjoner ble betydelig mindre enn forventet grunnet uforutsette hendelser og sentrale føringer. Ikke minst gjorde et redusert norskopplæringstilskudd på om lag ½ mill stort utslag. Det budsjetteres derfor med høyere kostnader og mindre inntekter i etter forsiktighetsprinsippet, men det er samtidig også flere opplæringsbehov innen grunnskole for voksne, økte kostnader for å videreføre Ut i arbeidprosjektet og en tyngde av spesialpedagogiske tiltak for voksne. I er det fra sentralt hold meldt et nytt program innen norsk kultur og verdier, der tilskudd neppe vil dekke alle utgiftene. Ansvar 2310 Kulturskolen En minimal økning tilskrives lønnsjusteringer og behovet for kompetanseheving (kurs/seminar), og en liten sum til nye instrumenter, samtidig som mulige inntekter av utleie, arrangementsinntekter og kiosksalg justeres realistisk ned jf. regnskap. Elevbetaling holdes på et nøkternt nivå, kun justert for prisstigning ut fra en sosial profil om at prisnivået ikke skal hindre barn og unge fra kulturell deltakelse. Ansvar 2320 Fjellheimen Egenbetaling økes noe, samt at det jobbes aktivt med miljøsatsing og markedsføring i håp om å nå flere brukergrupper og unngå avkortning i statstilskudd. Ansvar 2410 Drevsjø barnehage En liten økning skyldes fortrinnsvis lønnsøkninger, utgifter til seniortiltak/ferie, utsatt ferie pga. sykefravær, men også utgifter til service og kontroll av nytt brannvarslingsanlegg og leasing kopimaskin som ikke tidligere har vært budsjettert. Ansvar 2430 Engerdal barnehage Det er hovedsakelig justert for lønnsøkninger. Vikarutgifter ved kompetanseheving dekkes ved tilskudd fra fylkesmannen. Barnehagefaglig stilling i 20 % finansieres over barnehagefondet. 30

52 5.3.1 EBUS 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse av tjenesten Engerdal barne og ungdomsskole er en flerkulturell 110 skole med en klasse på hvert trinn. Pr var det 163 elever på skolen. Tallet er tilbake til det det var før den store tilstrømmingen av asylsøkere i 2016, da tallet var oppe i 170 på det meste. Likevel er andelen minoritetsspråklige fortsatt til sammen 38, hvorav 11 bosatte flyktninger. Det betyr at andelen norskfødte elever er nedadgående og uforutsigbarheten rundt minoritetsspråklige er større. Tjenesten skal jf. Opplæringsloven gi ordinær opplæring med individuelle tilpasninger, og særskilt grunnleggende norskopplæring for språklige minoriteter, spesialpedagogisk opplæring for elever med enkeltvedtak basert på sakkyndig tilråding, og samisk opplæring ved behov. Om nødvendig skal det også gis morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring for minoritetsspråklige. Der det ikke kan gis av egnet undervisningspersonale, skal det så langt mulig legges til rette for annen opplæring tilpasset elevenes forutsetninger. Skolen har tidligere deltatt i Læringslyst og Ungdomstrinn i utvikling. Nå deltas det i forskningsprosjektet Kultur for læring for Hedmark (herunder følgearbeidet Vurdering for Læring ) og det nasjonale Læringsmiljøprosjektet (antimobbearbeid 2016). Stillingstype Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Ansatte Rektor/ass.rektor Merkantil og bibliotek 0,78 1 0,78 1 0,78 1 0,78 1 Fagarb./spes.ped.ass 4,64 7 3,73 5 5,9 9 6,27 8 Lærere 19, , , ,9 21 Renhold 2,5 3 2,5 3 2,5 3 2,5 3 Totalt 29, , , , Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Skoleelever Elevene skal gis en tilpasset og god undervisning i samsvar med Kunnskapsløftet og Opplæringsloven Mobbing skal forebygges og reduseres Trivsel, trygghet og tilhørighet skal sikres Det skal tilstrebes en god dialog mellom skolehjem Elever og foresatte skal sikres medvirkning Vurderingskulturen skal utvikles og forbedres Indikator Norge 2016 Status 2017 Mål Elevenes opplevelse av trygghet og trivsel (Kultur for læring) 1 4tr: tr: 517 >520 >520 Nasjonale prøver 8. trinn Mobbing jf. elevundersøkelsen ( tallene kan ikke sammenlignes pga. endring) resultat lesing 8.kl (skalapoeng) resultat regning 8.kl (skalapoeng) resultat engelsk 8.kl (skalapoeng) 7.tr: 1,2 % 10.tr: 1,2 % lesing: 50 regning: 50 engelsk:50 7.tr: 1,1 % 10.tr: 1,3 % lesing: 50 regning: 48 engelsk: 49 7.tr: <1,1 % 10.tr:<1,3% lesing: 50 regning: 50 engelsk: 50 Grunnskolepoeng Foresatte 31 Jenter Gutter (Udir: Statistikkportalen) Dialog og involvering skole (kultur for læring) 43,7 39,2 46,2 30, >520 Medarbeidertilfredshet (10faktor) Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,4 4,5 Mestringsledelse 3,9 3,2 3,9 Medarbeidere Nyttemotivasjon 4,7 4,8 4,9

53 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 6,1 4 Organisasjon Andel st besatt iht kompetansekrav (lærerstillinger med godkjenning) 82,6 % 90 % Økonomistyring Status 2016 Mål Økonomi Resultat % av netto budsjett 94,66 % 100 % Utfordringer framover Å sikre ressurser og dimensjonere riktig i en skole med stor kompleksitet og med særlige og varierte behov, når vekt på tidlig innsats skal ivaretas mens barnetallet delvis er synkende og delvis uforutsigbart Å skaffe lærere med godkjent kompetanse i norsk for fremmedspråklige og å få tak i kvalifiserte morsmålslærere og/eller tospråklige faglærere jf. lovkrav Å sikre og rekruttere godkjente lærere som tilfredsstiller økte kompetansekrav som trer i kraft fra 2025 Å skaffe kvalifiserte vikarer ved lengre sykefravær/permisjoner/videreutdanninger/nedsatt leseplikt (senioravtaler/funksjonsoppgaver) og som vil og kan gå inn i ethvert fag på ethvert trinn Å kunne tilby et alternativt språkfag med tilhørende lærerkompetanse dersom interessen for fransk som fordypning ikke øker Et synkende elevtall vil på sikt redusere breddemulighetene i valgfagstilbud etc. Det er behov for økt satsing på teknologi med bærbare pc er for mellomtrinn og med klassesett av Ipad er til småtrinn, noe som er et felles utviklingsbehov i SÅTE og et ledd i å utjevne forskjeller mellom gutter og jenter i skoleinnsats og resultater, blant annet gjennom teknologisk motivasjon. En slik satsing vil også ha betydning for elever med særskilte behov, språklige og spesialpedagogiske Det er behov for komplettering av pulter til en klasse, slik de øvrige har fått, og det er behov for å bytte ut gamle kontorstoler for personalet Det er fortsatt behov for noen flere gruppedelingsrom pga. sammensatte behov og tilpasset pedagogikk, samt utbedring av kontorplasser og garderobeforhold for lærere I kommer bassenget trolig ikke i gang igjen før til høsten. Det trengs derfor ekstra midler til leie av svømmebasseng og transport å kunne sikre vurderingsgrunnlag i svømming/kroppsøving for avgangselever vår 18 og for å innfri nylig skjerpede svømmekrav for 3. og 4.klassene som et absolutt minimum Det utløses et ekstra ressursbehov når elever med særlig sammensatte spesialpedagogiske behov skal delta på leirskoletilbudene som gis jf. ekskursjonsplanen Engerdal Voksenopplæringssenter Beskrivelse av tjenesten Engerdal Voksenopplæringssenter (VO) gir undervisning i norsk og samfunnskunnskap for fremmedspråklige etter Introduksjonsloven. Denne opplæringen er skolens hovedaktivitet med tillegg av grunnskole for voksne, som delvis gis på VO og ellers i samarbeid med Trysil kommune. Målgruppa er voksne asylsøkere, beboere på mottaket med innvilget bosettingstillatelse, arbeidsinnvandrere og bosatte flyktninger i Engerdal kommune. Nytt i er plikt til norskopplæring og kurs i norske verdier og norsk kultur for asylsøkere. Voksenopplæringen ivaretar også kommunens ansvar for spesialundervisning til voksne jf. Opplæringsloven. Stortingsmelding 30 ( ) om tidlig målrettet tiltak mot utdanning eller arbeid og Stortingsmelding 16 ( ) om samordnet innsats for voksnes læring gir føringer for tilbudet ved VO. Stillingstype Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Ansatte Rektor 0,7 1 0,8 1 0,80 1 0,83 1 Programrådgiver 0,2 0,2 Lærere 4,95 5 4,6 5 4,9 5 6,37 7 Assistent 0,61 1 0,3 1 0,3 1 0,5 1 Renholder 0,2 1 0,2 1 0,2 1 0,2 1 Totalt 6,46 8 5,9 8 6,4 8 7,5 9 32

54 Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Voksne elever skal gis målrettet og individuelt tilpasset opplæring iht. opplærings og introduksjonsloven Voksne elevers muligheter for et verdig liv med god livskvalitet, skal styrkes Muligheten til økonomisk selvstendighet og økte sjanser for deltakelse i yrkes og samfunnslivet for nyankomne innvandrere skal styrkes Norge Status Mål Andel overgang til arbeid eller videre utdanning etter endt introduksjonsprogram. Imdistøttet forprosjekt på arbeidsrettet tiltak i introduksjonsprogram Forprosjekt Ut i arbeid videreføres som hovedprosjekt i med tiltak 50 timers kurs i norsk kultur og norske verdier på et språk han/hun forstår godt tilbys alle asylsøkere i målgruppen Medarbeidertilfredshet (10faktor) 46 % 0 % 50 % Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,3 Mestringsledelse 3,9 3,9 Medarbeidere Nyttemotivasjon 4,7 4,8 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 4 3 Organisasjon Andel stillinger besatt iht kompetansekrav 80 % 100 % Status Mål Økonomistyring 2016 Økonomi Resultat % av netto budsjett 124, Utfordringer framover Det er en utfordring å gi voksne med liten skolebakgrunn mer yrkesrettet kvalifisering for å komme ut i arbeid. Det er også en utfordring å legge til rette for at unge flyktninger kan fortsette/fullføre utdanning uten unødig opphold. Derfor er det ønskelig å utvikle prosjektet Ut i arbeid med samarbeidsavtaler med bedrifter og nabokommuner, og prøve ut praktisk rettede kvalifiseringstiltak for voksne gjennom et hovedprosjekt Asylsøkere i alder 1618 får nå delvis tilbud om grunnskole etter budsjettvedtak 2017 med en 40 % stilling. Et økt grunnskoletilbud til disse krever en økt ressurs på ca. 60 %. Søknader om grunnskole kan også komme midt i et budsjettår, som det ikke er tatt høyde for. Voksenopplæringen mangler rådgiver og et system for realkompetansevurdering med hensyn på grunnskole for voksne. Utfordringen er også å skaffe tilrettelagte arbeidsplasser for voksne med nedsatt funksjonsevne. Kompleksiteten på VO har økt også som følge av flere elever med krav om særskilt tilrettelegging. Det mangler formell spesialpedagogisk kompetanse, mens behovet for spesialpedagogisk tilrettelegging og 2språklig kompetanse både spesielt og generelt øker. I kan det jf. Statsbudsjettet bli pålagt med obligatorisk 50 timers kurs i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere på et språk asylsøkeren forstår godt. Utfordringen blir å skaffe morsmålærer, men kurs via fjernundervisning kan være en mulighet. Øremerket tilskudd vil trolig ikke dekke alle utgifter. Videre har Mottakets barnepark begrenset åpningstid, og klasserommene på VO er små, noe som fører til en svært broket bemannings og timeplan. Med enda et pålagt kurs, norsk kultur og norske verdier, øker utfordringene. Kvelder og ettermiddager kunne brukes, men da er barneparken stengt. Det er behov for lagerrom, eget tolkerom, og et arbeidsrom tilrettelagt for praktisk rettet opplæring. Det er kontinuerlig behov for oppgradering og opplæring i bruk av digitalt utstyr, læreprogrammer og fagprogram. JA JA

55 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Den økonomiske situasjonen er sårbar, da refusjoner/tilskudd er veldig uforutsigbart. De siste to årene har VO fått mindre statstilskudd enn forventet bla. fordi Regjeringen har kuttet i norskopplæring for asylsøkere. Norsktilskudd for de med opphold har kun økt for år to. Asylsøkere bosettes raskere. Mottaket må overta beboere fra andre mottak som blir lagt ned, mange av disse har fullført asylnorsk eller har mistet rettigheter. Antall voksne flyktninger kommunen bosetter påvirker også norsktilskuddet. Kvalifiseringstiltak og hjelpebehov for deltakere i introduksjonsprogram svinger i forhold til de som bosettes. Det er etter regjeringens signaler usikkert om Engerdal kommune vil få flyktninger for bosetting framover. Så lenge Engerdal mottar flyktninger vil det måtte jobbes for økt bevissthet i egen organisasjon og i lokalsamfunnet om et felles ansvar for vellykket integrering Kulturskolen Beskrivelse av tjenesten Kulturskolen i Engerdal gir tilbud først og fremst til elever i grunnskolealder klasse (Dette inkluderer bosatte flyktninger og elever fra asylmottaket), men den tar også inn søkere over grunnskolealder, såfremt det er ledige plasser. Pr er det ca. 70 elevplasser som er besatt innen tilbudene: Instrumentopplæring, vokal og barnekor. I tillegg har vi for inneværende skoleår et samarbeid med Ebus, og gir grunnopplæring i fele til hele 3. klasse og kornett til hele 4. klasse. Undervisningen foregår etter skoletid, med unntak av barnekor som legges i skoletiden. Skolen har 1,5 årsverk fordelt på rektor (40 % administrasjon / 60 % undervisning) og lærere i mindre stillinger (fra 6 20 % undervisning). Kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til alle barn og unge som ønsker det. Kulturskolen inngår i den sammenhengende utdanningslinjen som kan kvalifisere elever med særlig interesse og motivasjon til opptak i høyere kunstfaglig utdanning. Stillingstype Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Ansatte Rektor 0,8 1 0,8 1 1,0** 1 1,0** 1 Lærere 0,75 7 0,75 7 0,53 4 0,53 4 Totalt 1,6* 8 1,6 8 1,53 5 1,53 5 ** Rektorstillingen har 40 % administrasjon og 60 % undervisning. Kulturskolen har derfor 0,4 årsverk til administrasjon og totalt 1,13 årsverk til undervisning selv om tabellen viser 0,53 årsverk lærere Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder * Indikator Medarbeidertilfredshet (10faktor) Elevene skal gis faglig og pedagogisk undervisning i henhold til Rammeplanen for Kulturskolen Kulturskolen skal utvikles som lokalt ressurssenter Det skal unngås ventelister hvis mulig Kulturskolen skal arbeide for økt integrering Norge Status Mål Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,3 Medarbeidere Mestringsledelse 3,9 3,9 Nyttemotivasjon 4,7 4,8 Organisasjon Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) Andel st besatt iht kompetansekrav 100% 100% Status Mål Økonomistyring 2016 Økonomi Resultat % av netto budsjett 96, * Kulturskolen har ingen brukerundersøkelser pr d.d. 34

56 Utfordringer framover 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Kulturskolen har for tiden ingen ledige elevplasser. Kulturskolen ønsker å rekruttere flere elever og utvikle samarbeidet med grunnskolen og kulturlivet i kommunen. Dette er ikke mulig innenfor dagens stillingsressurs Færre elever i grunnskolen vil bety færre elever i kulturskolen, og da blir spørsmålet om det er mulig å opprettholde og videreutvikle dagens tilbud, samt vedlikeholde utstyrsparken godt nok Å beholde og videreutvikle den faglige og pedagogiske kompetansen som finnes pr. oktober 2017, samt rekruttere kvalifiserte lærere i fremtiden, kan bli en utfordring. Den nye rammeplanen for kulturskolen sier at kulturskolen skal gi opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet, noe som i en liten kulturskole ikke vil samsvare med et høyt antall ulike tilbud. Kulturskolen skal ikke strebe etter kvantitet, men heller kvalitet. Hvor mange og hvilke tilbud kulturskolen skal tilby må hele tiden vurderes og begrunnes i eksisterende lærerkrefter Rammeplanen slår fast at kulturskolen skal være et lokalt ressurssenter. Det innebærer forpliktende samarbeid med barnehager, grunnskoler, videregående skoler, det lokale kulturlivet og profesjonelle aktører. Et slikt samarbeid kan skape nye tilbud, som igjen kan skape flere årsverk i kulturskolen. Dette forutsetter en aktiv kulturskoleeier, som legger politiske føring for en slik utvikling Den nye rammeplanen peker på at kulturskolelærere kan være aktive utøvere innenfor tilbudene i Den kulturelle skolesekken (DKS), og at kulturskolen kan initiere samarbeid med grunnskole og DKS om lokale produksjoner. DKS lokalt ble høsten 2016 lagt under kulturskolen. Engerdal kommune mottar årlig i overkant av , i DKS midler, og DKS lokalt har , på fond. Dette er midler som i større grad kan benyttes på egne produksjoner i samarbeid med grunnskolen og til å bruke kulturskolelærere som aktive utøvere Tettere samarbeid med asylmottaket, og integrering av elever derfra, samt integrering av bosatte flyktninger er et mål. Tiltak som behovsprøvd kontingent og økonomisk tilrettelegging er viktig, men fører ikke nødvendigvis til integrering. Metodikken i Konseptet Fargespill kan bidra til større grad av integrering i samarbeid med grunnskole, asylmottak, bosatte flyktninger, lokalt kulturliv og profesjonelle aktører Fjellheimen Beskrivelse av tjenesten Fjellheimen Leirskole tilbyr friluftsliv og aktivitet for psykisk utviklingshemmede i alle aldre fra hele landet. Skolen er i drift hele året, unntatt jul og påske. En leirskoleuke varer fra mandag til fredag. Alle elever skal få et tilbud om individuelt tilpassede aktiviteter og aktivt friluftsliv til alle årstider. Elevene utfører oppgaver og aktiviteter i størst mulig grad på egenhånd. Ledsagere får i praksis erfare ulike former for tilpassing og metoder. Skolen må ha minst 900 elever/ledere pr år for å få utbetalt hele statstilskuddet uten avkorting. Fjellheimen ble Miljøfyrtårnsertifisert høsten Miljøaspektet er positivt for markedsføringen av Fjellheimen og Engerdal som turistkommune. Stillingstype Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Ansatte Rektor Lærere 3,5 4 3,5 4 3,5 4 3,5 4 Stall 1,45 3 1,45 3 1,45 3 1,45 2 Kjøkken 2,75 3(4) 2,75 3 2,75 3 2,75 3 Renhold Totalt 9,7 12(13) 9,7 12 9,7 12 9,

57 Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Medarbeidere Organisasjon Miljøfyrtårn Økonomi 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Leirskolen skal gi psykisk utviklingshemmede i alle aldre fra hele landet et tilbud om friluftsliv og aktivitet Et levende leirskoletilbud skal vises gjennom økt antall brukere Søppelhåndtering og kjøp/bruk av varer skal være miljøvennlig i tråd med sertifisering som Miljøfyrtårn Skolen skal ha et godt arbeidsmiljø jf. Miljøfyrtårn/medarbeiderundersøkelse Norge Status Mål Evaluering i Bedre kommune 5, ,8 Antall elever/ledsager Medarbeidertilfredshet (10faktor) Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,7 4,8 Mestringsledelse 3,9 4,6 4,7 Nyttemotivasjon 4,7 4,7 4,8 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legemeldt + egenmelding) 6,9 3 Andel stillinger besatt i henhold til kompetansekrav faste stillinger Klima og miljø rapport, sertifisert 2017 Klimaregnskap GHG Klimaregnskapet er basert på Greeenhouse gas Protocol Corporate Standard (forkortet GHGprotokollen). Økonomistyring 100 % 100 % 85,32 75,00 Status 2016 Mål Resultat % av netto budsjett Utfordringer framover Utfordringen er å nå måltallet på 900 elever/ledsagere. Bestillingene pr var 911 for I løpet av året har det kommet avbestillinger innen avbestillingsfristen. Det er utfordringer for Fjellheimen å hente inn nye bestillinger, da brukersteder legger planer 1 år i forveien. Avbestillinger skyldes svak økonomi i kommuner, arbeidstid for ledsagere, kutt i tilbud til funksjonshemmede, og sykdom. Det tar tid å se effekten av markedsføring. Det forsøkes å nå grupper i boligfellesskap, vernede arbeidsplasser, HC idrettslag og videregående skoler med tilpasset linje. Fjellheimen har utfordringer med bygningsmasse og utstyr. Siste utbygging er snart 30 år og det er behov for renovering og utskifting: Badene må tilpasses dagens krav for funksjonshemmede. Fylkesmannen har innvilget søknad om å redusere kravet til 850 deltagere under renovering av bad. Elever og ledsagere har høyere krav til senger, hjelpemidler som heiser/skinner i tak, løfteutstyr og bad. Renovering av soverom startet årsskiftet 16/17. 4 nye rom blir renovert i uke 25 i, etter planen er alle soverom ferdig oppgradert i januar

58 5.3.5 Drevsjø barnehage 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse av tjenesten Drevsjø barnehage er en ny toavdelings barnehage med 36 godkjente plasser. Barnetallet kan utvides til 42 plasser forutsatt utvidelse av pedagogisk bemanning. Barn under 3 år teller for to plasser. Det gis et fleksibelt tilbud fra 2 5 dg/u med åpningstid 9,25 timer pr dag. Pr i dag er det 28 barnehagebarn (34 plasser) og kun en ledig plass på småbarnsavdelingen. Det er 8 barn fra asylmottaket, og barn fra mange grender, inkludert Sundet, Elgå og Sømådal. Det tilbys SFOplasser for barn klasse, og her bruker 6 SFObarn ulike tilbud fra kun SFO om morgenen før skolestart, og opp til full plass; hel dag med morgen og ettermiddag de øvrige ukedagene. Det er godkjent kompetanse både i styrerstillingen og i pedagogisk lederstillingene. Alle ansatte har deltatt i prosjektet Lek gir læring frem til våren Fra høsten 2017 gikk barnehagen inn i satsingen Kultur for læring. I tillegg jobbes det med implementering av ny Rammeplan for barnehagen. Stillingstype Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Ansatte Administrasjon/Styrer Ped.leder Assistenter/fagarbeidere Spesped ass. (til aug 16) 0,8 1 0,8 1 Renholder 0,27 1 0,27 1 0,27 1 0,27 1 Lærling (til aug 2015) 1 1 Totalt 9, ,07 9 7,27 8 7, Mål for tjenesten Fokusområder er fysisk aktivitet, natur og friluftsliv, miljøbevissthet, sosial kompetanse (hjertevekstverdier), godt språklig miljø og digitale ferdigheter. Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Foreldre/foresatte Brukere Barn Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Barna skal være trygge og trives i barnehagen Barna skal ha et godt og allsidig leke og aktivitetstilbud. Norge 2016 Status 2017 Mål Foreldres opplevelse av barnas trygghet og trivsel 520 Foreldrenes opplevelse av leke og aktivitetstilbudet 520 Foreldrenes helhetsvurdering 520 Barnas syn på trygghet og trivsel (Kultur for læring) 520 Barnas syn på leke og aktivitetstilbudet (Kultur for læring) 520 Medarbeidertilfredshet (10faktor) Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,6 4,7 Mestringsledelse 3,9 4,5 4,6 Medarbeidere Nyttemotivasjon 4,7 4,4 4,5 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) Organisasjon Andel st besatt iht kompetansekrav 100% 100% Status Mål Økonomistyring 2016 Økonomi Resultat % av netto budsjett

59 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Utfordringer framover Se felles utfordringer for barnehagene under pkt Engerdal barnehage Beskrivelse av tjenesten Engerdal barnehage er en enavdelings barnehage med 27 godkjente plasser. Bygget er fra 1979, og ble rehabilitert og påbygd i Barn under 3 år teller to plasser. Det gis tilbud om SFO til barn i 1.4.klasse. Det gis et fleksibelt tilbud fra 25 dg/u med åpningstid 9 timer pr dag. Det er barn fra flere grender og fra asylmottaket. Barnetallet svinger og flere barn får plass ved fortløpende opptak enn ved hovedopptaket i august. Barn fra Mottaket bringes og hentes av taxi pga. busstilbudet i kommunen når det ikke er ledige plasser på Drevsjø for aldersgruppen. Det er godkjent kompetanse både i styrerstillingen og i stillingen som pedagogisk leder. Styrer har de to siste årene også fungert i 20 % barnehagefaglig rådgiverstilling i kommunen. Alle ansatte har deltatt i prosjektet Lek gir læring frem til våren Fra høsten 2017 gikk barnehagen inn i satsingen Kultur for læring. I tillegg jobbes det med implementering av ny Rammeplan for barnehagen. Stillingstype Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Ansatte Administrasjon /styrer 0,4 1 0,4 1 0,4 1 0,4 1 Ped.ledere 1,6 2 1,6 2 1,6 2 1,6 2 Assistenter/fagarbeider ,6 2 1,6 2 Renhold 0,2 1 0,2 1 0,2 1 0,2 1 Spes.ped/ass. Lærling (sept. 2015juli 2016) Totalt 3,6 6 3,6 6 3,8 5 3, Mål for tjenesten Fokusområder er leselyst og språkløyper, natur og miljøbevissthet, verdier, IKT, barns medvirkning, leken og fellesskapet. Styringskort Overordnet mål for tjenesten Barna skal være trygge og trives i barnehagen Barna skal ha et godt og allsidig leke og aktivitetstilbud. Fokusområder Indikator Norge 2016 Status 2017 Mål Brukere Foreldre Brukertilfredshet/Måloppnåelse Foreldres opplevelse av barnas trygghet og trivsel Brukernes helhetsvurdering 520 Barn Barnas syn på trygghet og trivsel 520 Barnas syn på leke og aktivitetstilbudet 520 Medarbeidertilfredshet (10faktor) Jobbautonomi (selvstendighet) 4,2 4,6 4,7 Medarbeidere Mestringsledelse 3,9 4,2 4,5 Nyttemotivasjon 4,7 4,4 4,8 Fravær / Kompetanse Organisasjon Sykefravær i % (legem + egenm) Andel st besatt iht kompetansekrav 60% 100% Økonomistyring Status 2016 Mål Økonomi Resultat % av netto budsjett 95,

60 5.3 Oppvekst Årsbudsjett og økonomiplan Utfordringer framover for kommunale barnehager Et synkende barnetall er en utfordring for å få fylt opp barnehageplassene. Begge barnehagene har noen ledige plasser. Begge barnehagene har flere barn fra Mottaket og dette antallet kan variere gjennom et barnehageår. Barn i Mottak utgjør pr dato en relativt stor andel av barna i de kommunale barnehagene og er viktige for å få fylt opp plassene. Fødselstallet for 2017 ser noe lysere ut, men det vil fortsatt være en utfordring å få fylt alle plasser Hvis det blir ny privat barnehage i Sømådal, vil 2 barn flytte og 3 plasser vil bli ledig på småbarnsavdeling (august ) i Drevsjø barnehage. Da vil det heller ikke komme nye søkere fra dette området i kommunen Det trengs et stabilt barnetall for å kunne ha brukerbetaling på samme nivå som i dag Barn fra Mottaket som har plass i Engerdal barnehage, er avhengig av skyss til og fra, og dette løses med buss og taxi pr i dag, noe som krever nok ressurser til transport og gir tilsynsutfordringer, som faller på skolen, i overlapping mellom taxi og buss på skoleområdet som mellomstasjon Begge barnehagene har behov for å få gjort noe med vognrom til barnevognene, og dette er meldt til PLANTE i. Drevsjø barnehage har fått godkjenning, men venter fortsatt på utskifting av ytterdører som tetter godt nok og ferdigstilling av parkeringsplass. På Drevsjø har det det siste året vært en del utskiftninger i personalgruppa og sykefravær. Det er håp om å få stabilisert dette med nytilsettingen i pedagogisk lederstilling og forhåpentligvis friskmeldinger fra. 39

61 5.4 Helse og Velferd Nettorammen er kr 32,7 mill. 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan Beskrivelse av enheten Tabelltekst: Figuren viser organisasjonen fra Dette er den nye organisering som trer i kraft fra Administrasjonen består av en enhetsleder og stab: to konsulenter og saksbehandler. Hovedmålet for omorganiseringen er å få ha fokus på kvalitet, som skal gjenspeiles gjennom internkontroll og innhold i kompetanse. Fokus for tjenesten er å gjøre Engerdal et godt sted å bo i alle livsfaser. 40

62 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Tabell oversikt årsverk og ansatte i Helse og velferd: Stillingstype Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Ansatte Administrasjonen Enhetsleder Konsulent Tjenestetildeler/systemkoordinator Fagansvarlig Avdelingsledere Forebyggende/rehabilitering Leder Fagansvarlig spl Sykepleier Helsefagarbeider Helsesøster Fysioterapeut inkl. turnus Psykiatrisk sykepleier Psykolog Jordmor Ergoterapeut Institusjonen Leder Sykepleier Helsefagarbeidere Kjøkken Vaskeri Renhold Avlastning/habilitering Leder Koordinator Fagansvarligvernepleier Høgskole Ufaglært Videregående Legetjenesten Leger, inkl. turnus Sykepleiere legesekretær ,3 7, , ,44 3,28 0,6 2,48 0,9 5,46 8,49 5,7 3,5 1,48 0, , ,3(1)* 7, ,5 0, ,44(6,44)* 3,28 0,6 2, ,9 5,46 7,85 7 3,5 1,98 0, , (5)* , (18)* Sum 75, ,8 (70,80)* 107(101)* Tabellkommentar: * tall merket her, er anslaget på halvtårs virkning som med angir nye stillingsstørrelse etter tiltak omgjøring av tjenesten dementplasser. En økning på 1,5 årsverk fra Dette skyldes at en psykologstilling er lagt inn, og ny koordinator som plasseres i avlastninghabiliteringstjenesten som skal koordinere tjenester for de psykisk utviklingshemmede og flyktninger med behov av helse og omsorgstjenester

63 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan Mål for Helse og velferd i : I er det laget et felles styringskort for enheten Helse og Velferd, men fra neste år påsees at alle virksomhetene har egne styringskort også. Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Medarbeidere Organisasjon Økonomi Indikator Brukertilfredshet/Måloppnåelse Bruker og pårørende medvirkning(institusjonen) Utfordringer framover Involvering og deltagelse av ansatte, til å kunne levere Helse og velferdstjenester med kvalitativt service til både tilreisende og kommunens innbyggere Norge 2017 Status 2017 Mål 4,2 4,6 4,8 Medarbeidertilfredshet (10faktor) Autonomi 4,2 3,7 4,2 Relevant kompetanseutvikling 3,7 3,7 3,9 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % legemeldt 6,8 5,72 Andel st. besatt iht kompetansekrav 99% Økonomistyring Status 2016 Mål Resultat 100 % av netto budsjett 99,3 100 Engerdal kommune får stadig flere oppgaver som tidligere ble utført av spesialisthelsetjenesten. Stadig sykere pasienter skal og kan behandles hjemme i egen kommune. Forventning om at vi skal gi tjenester i kommunen, både av kommunelegene, spesialisthelsetjenesten og kommunens egne innbyggere og tilreisende. Dette vil kreve en større sykepleiertetthet med ytterligere videreutdanninger. Selv om rekrutteringen av blant annet sykepleierkompetanse har vært vellykket i 2017, kan dette sees på som en akutt løsning av sykepleierkrisen, der det har vært brukt lønn og stipender, i hovedsak som et trekkplaster for å få sykepleiere til kommunen vår, da snakker vi både faste tilsettinger og tilkallingsvikarer. Det har vært brukt vikarbyrå også, men dette er en mye dyrere løsning og vi har erfart at det er svært variert kvalitet på de som vi får tildelt fra vikarbyrå. Vi har fortsatt utforinger med å ha sykepleier på alle vakter, på grunn av f.eks sykdom, videreutdanninger og barns sykdom. Uansett om det er hverdag, helg, julaften, en varm sommerdag, stiller sykepleieren opp, også med bakvakter. Når det blir for få eller ingen sykepleiere på jobb, går det utover pasientene og kvaliteten i helsetjenesten. Over tid kan denne ekstra belastningen gå utover rekrutteringen og særlig skremme bort de unge. Utviklingen i samfunnet er stadig flere eldre og færre yngre, dette er også virkeligheten i Engerdal. Man regner med ut fra folkehelseinstituttene sine tall, at ¼ i hvert alderskull over 60 år får en demens sykdom, står vi ovenfor flere eldre som trenger helsetjenester. Den nye organisasjonsmodellen Helse og velferd håper vi nå kan være så god, at vi nå får en bedre tjenestetildeling, og koordinerte tjenester, gjennom saksbehandling tverrfaglig. Vi må fortsatt ha som et krav til daglig tilstedeværing av «nøkkelpersonell». slik at vi har mulighet for at vi blant annet kan få levert de tjenester som vi skal på et riktig nivå som er forventet. Formålet i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten, fra , er at den skal bidra til faglig forsvarlig helse og omsorgstjenester, kvalitetsforbedringer og pasient og brukersikkerhet, og at øvrig krav i helse og omsorgslovgivningen etterleves. For helse og velferd betyr dette at det må settes større krav til involvering av de ansatte alle må ta et større ansvar i forhold til hvordan de utøver jobben sin. Det stilles også klarere krav til ledelse. 42

64 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan 2021 De demografiske utfordringene vi har vil i de nærmeste tiårene føre til større etterspørsel etter omsorgstjenester både fra yngre og eldre brukergrupper. I tillegg til de tradisjonelle tjenestene er det behov for et mer aktivt omsorgskonsept med fokus på trivsel, kultur og gode opplevelser. Dette må gjenspeiles i utforming og lokalisering av botilbudene. Se pkt Gode helsetjenester krever gode prioriteringer. De medisinske mulighetene er store og blir stadig større. Ny kunnskap, teknologi og behandling gjør det mulig å gi et stadig bedre tilbud. Vi må tenke helhetlig sikre likeverds og ivareta alle på like premisser. Brukere og pasienter må involveres i utformingen av prioriteringer i helsetjenesten på alle nivåer. Med denne nye teknologien, også kaldt velferdsteknologi, gir det også muligheter. Men samtidig begrenseringer med manglende infrastruktur Budsjettkommentarer Helse og Velferd Ramme for Helse og velferd: kr. 32,7 mill netto. Utover at alt nå er overflyttet fra helse, pleie og omsorg inn i nye ansvar er det gjort følgende større endringer: Koordinatoravlastninghabilitering Avlastning barn, og helsetjenester på skolen: Ressurskrevende barn. Frivillighetssentralen overflyttes til STU Reduksjon av 6 institusjonsplasser Forebyggende rehabilitering Beskrivelse av tjenesten Enheten har som sin oppgave å gi innbyggerne varierte helsetjenester av faglig god kvalitet, og imøtekomme pålagte krav fra myndighetsinstanser innen sitt område. En viktig oppgave er å ha fokus på forebyggende helsearbeid og folkehelse. Denne virksomheten tilbyr tjenester fra «vugge til grav» og skal ha stort fokus på tverrfaglig samarbeid. I denne virksomheten skal det tilbys følgende tjenester: Forebyggende helsearbeid helsestasjonsvirksomhet, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste og helsetjenester rettet mot asylmottaket, og radikalisering kontakt. Miljørettet helsevern, i samarbeid med kommunelege og Elverum Kommune. Psykisk helsearbeid, rus og psykiatri, psykiatrisk sykepleie, eventuelt psykolog. Fysioterapi/ergoterapi tjeneste, hverdagsrehabilitering, velferdsteknologi, m.m. Hjemmetjenester, dagsenter, bemannet omsorgsboliger(7) fagdemenssykepleier utredninger. Støttesenter, interkommunalt samarbeid med Hamar kommune Saksbehandling Institusjon Beskrivelse av tjenesten På sykehjemmet skal de sykeste bo. Per i dag har sykehjemmet 22 plasser, dette er forholdsvis mange plasser sammenlignet med andre kommuner. I løpet av foreslår Rådmannen og legge ned 6 plasser. At man videre kan definere plassene slik: 8 plasser for demente, 4 langtidsplasser og 4 plasser til kort tid/rehabilitering/avlastning. Det foreslås samtidig at man legger de to avdelinger i nærhet av hverandre. Dette vil på sikt gi en stor reduksjon på kostnadene, selv om man må øke årsverk i hjemmetjenesten. Dette tiltaket tatt opp i samtaler med verneombud, tillitsvalgte, eldrerådet og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. KOSTRA tall og kommunebarometeret viser at vi har store kostnader på institusjonen(snart er vi oppe i kr 1,2 mill pr plass) og at vi i tillegg tildeler institusjonsplass i tidlig fase(uten å prøve tiltak tidligere i henhold til omsorgstrappa). Driftsmessig har vi utfordringer i dag i forhold til å benytte kompetansen, blant annet lære av hverandre og ha mulighet for å ha riktig kompetanse på riktig sted. Eventuelle ledige rom bør det søkes om for å omdisponere disse til bemannede omsorgsboliger, som vi dag mangler for de som ikke har demens og kognitiv svikt. 43

65 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Eget vaskeri som primært vasker institusjonstekstiler og arbeidstøy. Det vaskes også for hjemmeboende med vedtak om dette. Vaskeriet er betjent 3 dager i uken. Renholdstjenesten som har ansvar for helse og omsorgssenteret, er organisert her. Ingen har fagbrev i renhold, men dette bør prioriteres ved fremtidige ansettelser. Renholdsplan skal revideres i løpet av. Kjøkken: Eget kjøkken for institusjonen og mat til beboere i bemannet omsorgsboliger, dagpasienter, kantine og middag til hjemmeboende med vedtak (begrenset i hht IKT mat.) Mål for tjenesten Involvering og deltagelse av ansatte, til å kunne levere Helse og velferdstjenester med kvalitativt service til både tilreisende og kommunens innbyggere Utfordringer framover KOSTRA tall viser at vi ligger høyt i forhold til driftskostnader sammenlignet med andre noenlunde like kommuner. Tjenesten bør endres slik at vi når de nasjonale føringene. Tilpasse tjenesten til ulike brukergrupper. I dag viser kommunebarometeret at vi tildeler institusjonsplasser tidlig. Vi bør definere hvordan vi skal bruke sykehjemsplassene til: Rehabilitering og overgangspleie etter sykehusbehandling. Avlastning Langtids syke eldre som trenger mye pleie Pleie ved livets slutt/lindrende behandling(fjellblikk) Skjermede enheter for personer med demens(i dag Solgløtt) Deretter kan omsorgsboligene i bokollektiv med fast ansatt personale brukes til: Skjermede botilbud for personer med demens kognitiv svikt(nilstrøa) Botilbud for personer med psykisk utviklingshemming(mangler dette per i dag) Selvstendige omsorgsboliger med fellesrom kan brukes til: Botilbud primært for ikke demente som trenger trygghet, lett tilgang til å motta helsehjelp(velferdsteknologi m.m.) dagtilbud organisert av kommunalt tjenesteapparat og frivillige organisasjoner og hjelpere. Både på Drevsjø og i Engerdal. Botilbud for mennesker med psykisk utviklingshemming, sosiale kveld og dagtilbud med tilrettelagt muligheter for arbeid Habilitering og avlastning Beskrivelse av tjenesten Habiliteringstjenester for barn og unge, og habiliteringstjenester for voksne ble etablert i spesialisthelsetjenesten etter avviklingen av helsevernet for psykisk utviklingshemmede. Spesialisthelsetjenesten tilbyr utredninger, diagnostikk, behandling, habilitering, samordning og koordinering av tilbud, samt veiledning til kommunene, foreldre og barn. Dette gjelder også for Engerdal. I tillegg får vi hjelp til bistand i forbindelse med bruk av makt og tvang i henhold til kapittel 9 i lov om kommunale helse og omsorgstjenester. Avlastningsbolig for barn og unge er tiltenkt at pårørende skal avlastes fra daglig særlig tyngende omsorgsarbeid. Ofte er det med hensikt at de med store omsorgsoppgaver skal få hjelp til å forebygge helseplager. Barn og unge trenger mye omsorg. Ansatte trenger mye opplæring, slik at helsehjelpen skal være forsvarlig Mål for tjenesten Målet er å sikre habiliteringen til mennesker med nedsatt funksjonsevne en oppnåelse av størst mulig selvstendighet og utnytte sitt fysiske, mentale, sosiale, og skole/yrkespotensial fullt ut Utfordringer framover Engerdal kommune har en plikt til å gi nødvendig helsehjelp til de som oppholder seg i kommunen vår. Kommunen har økt sine tjenester til brukere med sammensatte behov. Noen av disse brukerne viser seg å være ressurskrevende. 44

66 5.4 Helse og Velferd Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Noen har også behov av helseassistanse på skolen. Det betyr at vi må samarbeide på tvers av enhetene våres. Tjenesten skal koordineres og det settes nå inn tiltak for budsjettåret, som skal fremheve dette arbeidet, i form av koordinator som skal hjelpe til med å få koordinert tjenestene til psykisk utviklingshemmede med ekstra behov av helsehjelp. Det er svært viktig å få rekruttert inn personell med riktig kompetanse innen dette fagfeltet. i henhold til krav om kompetanse for tjenester etter vedtak om helse og omsorgstjenester. Arbeidstidsordninger som er med på å sikre kvalitet i tjenesten og rekruttere personell, er på gang og sees som en suksessfaktor Legetjenesten Beskrivelse av tjenesten Engerdal legesenter har 2 fastleger, 1 turnuslege og en prosjektstilling lege 0,5. Legedekningen i kommunen har vært stabil de siste årene. Alle legestillingene i Engerdal er kommunale. Fastlegene deler offentlig legearbeid på til sammen 0,40 årsverk i skolehelsetjenesten, på helsestasjonen og som tilsynsleger på sykehjemmet. Skranke og laboratoriet har 0,5 helsesekretær, 1,5 sykepleier og bemannes opp med 0,5 (til 2) sykepleiere ved omorganiseringen til Helse og Velferd fra Legesenteret har eget laboratorium hvor det utføres alle slags prøver. En del analyseres her, mens andre sendes til Elverum. I tillegg utfører vi spirometri, EKG og 24 t BT. Miljørettethelsevern, med interkommunalt samarbeid med Elverum kommune, herav godkjenning og tilsyn, ved f.eks. skole, barnehager, og overnattingssteder, med samarbeidsmøter, og oppfølgning intern i kommune Mål for tjenesten Satsningsområder for de neste år er de samme som ellers i Helse og Velferd, som velferdsteknologi, jmf. Faslegeforskriften og elektronisk tilgjengelighet. Fokus på rutiner, tverrfaglig samarbeid, smittevern, dokumentasjon, å oppdatere seg i forhold til akuttmedisinforskriften, og andre veiledere. Dette skal komme frem i kommunens planverk: Helse og omsorgsplan Utfordringer framover Utfordringer vi har er å drifte enheten ved sykdom. Få ansatte gjør at denne enheten er sårbar med hensyn til å levere forventede helsetjenester til publikum. Legevaktsformidling på dag betjenes av sykepleier på vakt, men på kveld og natt kjøpes denne tjenesten av andre kommuner. det jobbes med nye interkommunale samarbeidsavtaler. Legesenteret har lokaler, som ikke er helt optimale for driften i dag, spesielt i forhold til venterom og smittevern. Forprosjekt gjennomføres høsten 2017, og eventuelt renovering starter i. Det er et ønske om kollegial ledelse(virksomhet) av legene selv. Rutiner som blir bestemt må være i henhold til delegasjonsreglementet. Vi er avhengig av samarbeid med andre i forhold til blant annet: legevaktsformidling, hygienisk bistand, miljørettet helsevern, legemiddelrevisjonopplæring, kreftsykepleie, KAD(kommunal akutt døgnenhet) m.m. I feriesesonger får legesenteret mange pasienter, som følge av stor tilstrømming av turister til Engerdal. 45

67 5.5 NAV Nettorammen er økt med kr. 2,07 mill. fra vedtatt budsjett i NAV Årsbudsjett og økonomiplan 2021 NAV sitt ansvarsområde er endret i løpet av 2017 ved at ansvaret for Drevsjø statlige mottak for asylsøkere er overført til Støtte og utvikling Beskrivelse av tjenesten Nav Engerdal er et partnerskap mellom stat og kommune. Kommunale tjenester som er lagt til NAV kontoret er: sosiale tjenester herunder økonomisk ytelser, økonomisk rådgivning, gjeldsrådgivning, midlertidig bolig, medvirkningsansvar for boliger til vanskeligstilte, friplass barnehage på sosiale vilkår, kvalifiseringsstønad, introduksjonsstønad og støttekontakter. Som en del av NAVkontoret er også flyktningetjenesten, Husbanken m/bostøtte, startlån og boligtilskudd. I tillegg kommer alle statlige ordninger som forvaltes av NAV. Fra 1. oktober 2015 ble det inngått interkommunalt samarbeid med Trysil kommune om barnevernstjenester der Trysil er vertskommune. Stillingstype Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Ansatte Enhetsleder NAV Mottaksleder Sosionom/Barnevern 2,6 3 1 (1) 1 (1) Flyktningemedarbeider 0,7 1 0,7 1 0,7 1 0,7 1 Saksbehandler stat Medarbeidere asyl 5,2 6 5,2 6 5, Totalt: 11, ,9 11 7,9 9 2,7 3 (1) Barneverntjenester ble 1. okt en interkommunal tjeneste i samarbeid med Trysil som vertskommune og medarbeiderne i barnevernet er overflyttet dit Mål for tjenesten Brukerperspektivet; Faglig kvalitet på tjenestetilbudet og god tjenesteyting innen alle fagfelt. Et forutsigbart og tilgjengelig tjenestetilbud. Bistå brukere etter avklart behov. Medarbeiderperspektivet; Attraktiv og ansvarlig arbeidsgiver, være en lærende organisasjon Økonomiperspektivet; Rask og effektiv forvaltning, Sunn kommuneøkonomi, Ivareta økonomiperspektivet mot UDI Samfunnsperspektivet; Bidra til at utsatte grupper inkluderes i arbeidslivet. Bidra til at arbeidsgivere får dekket sitt behov for arbeidskraft. 46

68 5.5 NAV Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Styringskort Overordnet mål for tjenesten Flere i arbeid og færre på stønad Fokusområder Brukere Indikator Norge 2016 Status 2016 Mål Brukertilfredshet/Måloppnåelse Andel arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne med oppfølging 78% 91% 90% Andel arbeidssøkere med under 30 år med nedsatt arbeidsevne med oppfølging 85% Andel arbeidssøkere med overgang til arbeid. 70% 70% Andel mottakere av sosialhjelp 4,0% 2,8% <3,5% Medarbeidertilfredshet (10faktor) Medarbeidere Andel gjennomførte medarbeidersamtaler 100% Fravær/kompetanse Organisasjon Sykefravær i % (legem + egenm) 8,2% <6,3% Status Mål Økonomistyring 2016 Økonomi Resultat % av netto budsjett 106,8% <100% Utfordringer framover Garantikontorordningen i forhold til statlige stillinger i NAV har opphørt hvilket innebærer at antall statlige stillinger er redusert til 0,8 årsverk. De statlige oppgavene, samt den daglige drift og ledelse av NAV løses i dag gjennom et samarbeid med NAVkontoret i Trysil. Dette gir tilgang til nødvendige statlige ressurser for å opprettholde et tilfredsstillende tjenestetilbud til kommunens innbyggere. Per dags dato er følgende kommunale oppgaver underlagt leder: Rådmannens ledergruppe. Flyktningetjenesten herunder medansvar for introduksjonsprogrammet for flyktninger. Oppfølging av interkommunalt samarbeid om barnevernstjenester i Engerdal og Trysil Budsjettkommentarer NAV Ramme for NAV kr. 7,8 mill, en økning på kr. 2,07 mill. fra 2017 Økningen i rammen for NAV kan i sin helhet tilskrives økte kostnader i barnevernet der det er lagt inn en økning på kr , fra budsjettet for Årsaken til denne økningen er at budsjettet for 2017 ikke inneholdt alle faste kostnader fastsatt i avtalen om interkommunalt samarbeid om barneverntjenester i Engerdal og Trysil. I tillegg har utgiftene økt ved at det er satt inn flere kostnadskrevende tiltak i fra barnevernets side. 47

69 5.6 Plan, næring og teknikk: Årsbudsjett og økonomiplan Plan, næring og teknikk: Nettorammene (uten VAR) er på kr 10,2 mill, som er en økning på kr 1,1 mill fra vedtatt budsjett Beskrivelse av tjenesten Enhet for plan, næring og teknikk (PLANTE) har bl.a ansvar for: Næringsutvikling Byggesaksbehandling Arealplanlegging Delingssaker, kart og oppmåling Eiendomsskatt Landbruksforvaltning Skogbruksforvaltning Utmarksforvaltning Miljøvern og forurensning Energi og klimatiltak Enheten har følgende faste stillingshjemler: Vann Avløp Renovasjon Veier og gatelys Kommunale formålsbygg Kommunale utleieboliger Næringsbygg/utleiebygg Kommunale boligfelt Tomtearealer og grøntanlegg Stillingstype Årsverk 2015 Ansatte 2015 Årsverk 2016 Ansatte 2016 Årsverk 2017 Ansatte 2017 Årsverk Ansatte Enhetsleder plan, næring og teknikk 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Byggesaksbehandler 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Næringsutvikler 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Kart og oppmålingsingeniør 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Landbruksveileder 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Skog, utmark og miljøvernkonsulent 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Eiendomsskattekonsulent 0,4 1 0,4 1 0,4 1 0,4 1 Fagansvarlig teknisk drift 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Vaktmestere + uteseksjon 5,6 6 5,6 6 5,6 6 5,6 6 Driftsoperatør VA 1,0 1 1,0 1 1,0 1 1,0 1 Renholdere 0,88 5 0,88 5 0,88 4 0,88 3 Totalt: 14, , , ,88 18 Fra overtar SÅTE IKT arbeidsgiveransvaret for en 100% stilling kombinert som GISfagansvarlig og GISsystemansvarlig. Vår andel er innarbeidet i budsjettet til SÅTE IKT. Fra er Louis Byrne ansatt som prosjektleder i 50 % stilling over 2 år i forbindelse med Tiltaksplan for jordbruket. Kostnadene er innarbeidet i budsjettet. 48

70 5.6 Plan, næring og teknikk: Årsbudsjett og økonomiplan Mål for tjenesten Styringskort Overordnet mål for tjenesten Fokusområder Brukere Medarbeidere Organisasjon Økonomi Indikator Enheten skal levere profesjonelle tjenester av riktig kvalitet. Vi skal bidra til å skape og opprettholde arbeidsplasser og livskraftige bygdesamfunn. Enheten skal sørge for fornuftig forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens realverdier. Videre skal vi bidra til en bærekraftig natur og arealforvaltning og til å realisere Stortingets mål om 40% reduksjon i klimagassutslippene innen Norge 2016 Status 2017 Mål Brukertilfredshet/Måloppnåelse Andel søknader om tiltak med overskredet lovbestemt saksbehandlingstid (Kostra) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid private planforslag (Kostra) Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom (Kostra) VAfornøyd med tjenesten (BU ) 5,0 Energikostnader formålsbygg pr. m Medarbeidertilfredshet (10faktor) Mestringsorientert ledelse 3,9 3,7 4,0 Relevant kompetanseutvikling 3,7 4,0 4,2 Mestringsklima 4,1 4,0 4,2 Fravær / Kompetanse Sykefravær i % (legem + egenm) 7,0 3,0 2,0 Andel st besatt iht kompetansekrav 55% 60% Økonomistyring Status Mål 2016 Resultat % av netto budsjett 92% 100% Utfordringer framover Enheten har ansvaret for flere bygge og anleggprosjekter som vil kreve store ressurser også i årene framover. Dette gjelder bl.a rehabilitering av Engerdal helse og omsorgssenter, rehabilitering av vann og avløpsnett i Engerdal sentrum, utskifting av avfuktingsaggregatet i svømmehallen, bygging av utleieboliger, utbedring av Langsjøveien, utbedring av gatelys, asfaltering og rehabilitering av avløpsnett og renseanlegg på Drevsjø. I følge vedtatt planstrategi skal det utarbeides en boligsosial handlingsplan i og kommuneplanens arealdel skal revideres i Forskrift om snøscooterløyper skal også fullføres/revideres i, før forskriften skal evalueres og evt. revideres etter at den 2årige forsøksperioden er over i Enheten har også ansvaret for flere utviklingsprosjekter; bl.a Gründersatsingen, Tiltaksplan for jordbruket, SITE II Scandinavian Mountains, Klima og energisamarbeid i SørØsterdal, Engerdal Nasjonalparkkommune og FLIRE Fiskelykke i Rendalen og Engerdal. Eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger ble innført fra 2010 og takseringen har i utgangspunktet gyldighet i 10 år, altså til og med En fullstendig omtaksering med befaring vil kreve store ressurser. Som et alternativ kan man foreta en såkalt kontortaksering. Omtakseringen kan forskyves i tid, men ikke utover 3 år. Kommunen må derfor snart ta stilling til hvordan omtakseringen skal foretas. Bortfall av store deler av eiendomsskatten på verker og bruk vil også skape økonomiske utfordringer. 49

71 6.0 VARområdet Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettkommentarer PLANTE Det er lagt inn ordinær lønnsvekst, men ingen kompensasjon for prisvekst. Saksbehandlingsgebyrer på kart og oppmåling, plan og byggesak økes med 10 %. Selvkostberegningene for disse fagområdene viser etter dette et underskudd på kr 0,73 mill og selvkostgraden er 63 %. Husleien for kommunale utleieboliger indeksreguleres IKKE, i tråd med signaler fra dialogmøte og dialogseminar. Forventet utleierate er satt til 90 %. Avtalen med Samisk høyskole om utleie av tidligere Elgå skole går i utgangspunktet ut Vi påregner likevel at leieforholdet vil fortsette og leieinntekten på ca kr er innarbeidet i budsjettet. Avtalen med Eidsiva Nett AS om utleie av næringsbygg ved Åveien 6 ble oppsagt i Bortfall av leieinntekter utgjør ca kr og er innarbeidet i budsjettet. Avtalen med Sykehuset Innlandet HF om utleie av ambulansestasjon utgjør en leieinntekt på ca kr og er innarbeidet i budsjettet. Etter nedleggelsen av Sømådal skole har enheten overtatt totalansvaret for bygningsmassen her. Nødvendige midler til strøm, kommunale avgifter og vedlikehold utgjør ca kr og er innarbeidet i budsjettet. Avsatte midler til bygningsvedlikehold utgjør ca kr 1,6 mill, noe som er en økning på kr fra Andel til MidtHedmark brann og redningsvesen IKS utgjør kr 1,78 mill, noe som er en reduksjon på kr fra Utbytte fra Engerdal kommuneskoger KF er satt til kr ,, i tråd med budsjettforslaget fra kommuneskogen. Tilskudd til forsøksringen med kr , og tilskudd til drift av private veger og vegløse bosettinger med kr , videreføres. 6.0 VARområdet Innenfor VARområdet gjelder selvkostprinsippet, dvs at kommunen ikke kan kreve inn høyere gebyrer enn hva det koster å produsere tjenesten. Selvkost (eller fullkost) omfatter alle virksomhetens indirekte og direkte kostnader forbundet med tjenesten. Fra er forskjellen på selvkostberegningene og budsjettet redusert, fordi avskrivningene nå er lagt inn i VARbudsjettet. Kalkulatoriske renter føres fortsatt på finans. Videre er en del interne kostnader fortsatt budsjettert på andre ansvarsområder, men denne andelen er nå redusert for å gi mer samsvar mellom budsjettet og selvkostberegningene. Selvkostgraden viser hvor stor del av kostnadene som er finansiert av gebyrer. Dersom selvkostgraden er under 100 %, betyr dette at tjenesten går i underskudd og må finansieres av andre midler. For foreslås en økning av vann og avløpsgebyrene på 10 %, grunnet store gjennomførte og planlagte investeringer. Gebyrene på slam og husholdningsavfall indeksreguleres. Samlet sett viser selvkostberegningene for (etter foreslåtte gebyrøkninger) et underskudd på kr 1,74 mill. I budsjettet viser nettorammen for VARområdet et underskudd på kr 0,7 mill. Renter som ikke er lagt inn her utgjør kr 1,26 mill. 50

72 6.0 VARområdet Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Vann (ansvar 6410) Det foreslås en økning av gebyrer på 10 %. Påkoblingsavgifta foreslås uendret på kr pr. boenhet. Selvkostberegningene viser etter dette et underskudd på kr og selvkostgraden er 70 %. Vannforsyningstjenesten økonomiplan Grunnlag for fastsetting av vanngebyr Planlagte investeringer 1) Budsjett Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen: 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Selvkostfond: Overskudd/underskudd selvkostberegning 3) Saldo selvkostfond etter årets endring 4) Renteberenging selvkostfond 5) Saldo selvkostfond pr Dekningsgrad Vgebyrer i % av selvkost 70 % 68 % 68 % 68 % Avløp (ansvar 6420) Det foreslås en økning av gebyrer på 10 %. Påkoblingsavgifta foreslås uendret på kr pr. boenhet. Selvkostberegningene viser etter dette et underskudd på kr 1,29 mill og selvkostgraden er 67 %. Planlagte investeringer 1) Økonomiplan avløp Alle beløp i 1000 kr Budsjett Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen: 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Selvkostfond: Overskudd/underskudd selvkostberegning 3) Saldo selvkostfond etter årets endring 4) Renteberenging selvkostfond 5) Saldo selvkostfond pr Dekningsgrad Agebyrer i % av selvkost 67 % 66 % 64 % 65 % 51

73 6.0 VARområdet Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Renovasjon (ansvar 6510) Slam (tjeneste 3540) Det foreslås en økning av gebyrer på 2%. Selvkostberegningene viser etter dette et underskudd på kr og selvkostgraden er 99 %. Planlagte investeringer 1) Økonomiplan slam Alle beløp i 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kostnader: Lønn fagansvarlig Driftsutg. Snøbrøyt/eiendomsavgift/Vedlikehold Kjøp av tjenester Inndirekte kostnader Sum kapitalkostnader Selvkostberegningen (netto kostnader): Inntekter: Årsgebyrer Andre inntekter Sum inntekter: Dekningsgrad VAgebyrer rel. til selvkostberegning % Selvkostfond: Planlagt avsetning eller bruk av fond 3) Saldo selvkostfond Forbruksavfall (tjeneste 3550) Det foreslås en økning av gebyrer på 1,3 %. Selvkostberegningene viser etter dette et overskudd på kr og selvkostgraden er 101 %. Planlagte investeringer Økonomiplan renovasjon/avfallshåndtering Alle beløp i 1000 kr 1) Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Kostnader: Driftskostnader Kjøp av tjenester Inndirekte kostnader Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen (netto kostnader): 2) Inntekter: Årsgebyrer Andre inntekter Sum inntekter: Dekningsgrad renovasjon rel. til selvkostberegning % Selvkostfond: Planlagt avsetning eller bruk av fond 3) Saldo selvkostfond

74 7.0 Finans Årsbudsjett og økonomiplan Finans Anslag skatt og rammetilskudd for Engerdal kommune for er 101,5 mill kroner. Dette innebærer en vekst for Engerdal kommune fra 2017 til på 1 prosent (kr 1 mill). Lønns og prisveksten for kommunene er anslått til 2,6 % i, slik at det reelt blir en nedgang på 1,6 %. Siden vi ikke kjenner de endelige skatteinntektene inkludert inntektsutjevning for 2017 før i januar, er det gjort et anslag på hvor store skatteinntektene for vil være. Det presiseres derfor at det angitte nivået på frie inntekter er et anslag. Inntektsutjevningen avhenger av innbyggertallet pr 1/118 og at størrelsene på de samlede skatteinntekter for kommunene i Norge. Regjeringen har i forbindelse med statsbudsjettet lagt fram forslag om å fjerne eiendomsskatt for verker og bruk med virkning fra 2019, slik at det kun vil stå igjen inntekter fra næringseiendommer. For Engerdal vil det bety en nedgang i inntektene på nesten 1 mill fra Det er foreslått økning i utskrevet eiendomsskatt for boliger og fritidsboliger med 1 fra 2020 og ytterligere 1 fra Det er budsjettert med kr 0,12 mill i konsesjonskraftsinntekter fra Ishavskraft, som er i henhold til anslag for fra Ishavskraft. Integreringstilskudd er redusert med kr 1,8 mill. iht forventet tilskudd på bosatte flyktninger pr Renteinntekter fra Engerdal Energi Holdning AS (EEH as) Eidsiva Energi forventes på samme nivå som i 2017, kr 2 mill. Videre er det budsjettert med utbytte fra EEH AS på kr 1,4 mill som i Rente og avdragsutgifter er beregnet å øke jevnt i takt med nye investeringer og låneopptak. Fra justert budsjett i 2017 til 2021 ventes renteutgiftene å øke med ca 1,5 mill, og avdrag på lån forventes og stige vesentlig 2,8 mill, selv om fire lån blir nedbetalt i løpet av økonomiplanperioden. Det er avsatt kr 2,5 mill til lønnsøkning i, og kr til sommerjobbordningen. Dette er det samme som i Anslag på pensjonspremieavvik (KLP/SPK) for er kr 5 mill som inntektsføres. Premieavviket fratrukket amortisering (utgiftsføring) kr 1,1 mill som er det foreløpige anslaget for premieavvik i 2017 avsettes på disposisjonsfond for premieavvik til dekning av amortisering av premieavvik i. Det er avsatt kr 2,48 mill fra drift til generelt disposisjonsfond i. 53

75 8.0 Investeringer 8.0 Investeringer Årsbudsjett og økonomiplan Investeringsbudsjett Budsjettskjema 2A Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet med finansieringsoversikt Kommunestyrets vedtak i investeringsbudsjettet skal omfatte investerings og finansieringsprosjekter (utlån og forskuttering) og finansiering av disse. De grunnleggende prioriteringer skal fremgå av budsjettet. Samlet lånopptak i budsjettår foreslås til inntil kr som nedbetales i takt med avskrivingstid for anleggsmidlene. Det vil si at det f.eks velges 10 års nedbetalingstid på lån for investeringer som skal nedskrives over en 10 års periode. Nye investeringer vil alltid medføre driftskonsekvenser i form av økte rente og avdragsutgifter og investering i nye bygninger vil i tillegg medføre økte FDV utgifter (forvaltnings, drifts og vedlikeholdsutgifter). For å skape rom for driftskonsekvensene av nye investeringer må i de aller fleste tilfeller det eksisterende driftsnivået reduseres. Ut fra dette vil det være særdeles viktig å vurdere nødvendigheten av hver ny investering før den vedtas. Man har de siste årene i Engerdal hatt en økende andel av lånefinansiering på sine investeringer og dermed økt belastningen på driften for kommende år. Av den grunn foreslås det å bruke disposisjonsfond til finansiering av noen mindre investeringer. Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Lånopptak i økonomiplanperioden: : Inntil kr 39 mill 2019: Inntil kr 20 mill 2020: Inntil kr 9 mill 2021: Inntil kr 0,5 mill 54

76 8.0 Investeringer Årsbudsjett og økonomiplan Budsjettskjema 2B Investeringsprosjekter Tall i hele 1000 Budsjett 2017 Budsjett Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Fra budsjettsk jema 2A: Fordelt på prosjekter Støtte og Utvik ling: SÅTEinvesteringer Ny telefoniløsning Engerdal i sentrum Utskifting tjenestebiler Vann og avløp infohus Blokkodden Magasin/formidlingshall større gjenstander Kildesorteringshus ved Asylmottaket Oppvek st: Snøscootere Fjellheimen Rehabilitering bad ved Fjellheimen Helse og Velferd: Maskiner og utstyr PLO Omlegging postkjøkken ved institusjon PLANTE: Ventilasjonsanlegg Enger sør Nødstrøm/varme Enger Rehabilitering våtrom Enger sør Heis Enger Rehabilitering EBUS Avfuktingsanlegg svømmehall EBUS SDanlegg flere bygg Elektronisk adgangskontroll Rehabilitering Engerdal helse og omsorgsenter Lager/aktivitetsrom Voksenopplæringen Uthus ved ambulansestasjonen Nye utleieboliger Nye utleieboliger i grendene Asfaltering kommunale veier Oppgradering Langsjøveien Skilting av snøscooterløyper Gatelys utskifting Gatelys utvidelse Hurtigladestasjon for elbiler Maskiner/utstyr uteseksjonen Snøscooter VAR: Ledningsnett vann og avløp i Engerdal sentrum Ledningsnett avløp på Drevsjø Rehab. renseanlegg på Drevsjø Kloakkpumpestasjoner Kloakktømmestasjon for bobiler o.l Rehabilitering Femundsenden renseanlegg Sum fordelt Investeringene er lagt fram brutto inkl mva. Kompensasjon for merverdiavgift budsjetteres som finansiering (se skjema 2A). 55

77 Investeringer Investeringer Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Investeringstiltak Kommentarer/beskrivelse Finansiering (utenom mva komp) SÅTEinvesteringer Kommunens andel av SÅTEsamarbeidets investeringer. Lån Utskifting tjenestebiler Utskifting av kommunale biler med ento biler pr år foreslås videreført. Elbiler/hybrid bør vurderes forsøkt som et alternativ, med innfallsvinkel fokus på miljø. Disp.fond Vann og avløp infohus Blokkodden Magasin/formidlingshall større gjenstander, Blokkodden Snøscootere Fjellheimen Rehabilitering bad ved Fjellheimen Velferdsteknologi Ventilasjonsanlegg Enger Sør Rehabilitering våtrom Enger, kjeller midtre del Heis Enger Rehabilitering EBUS Avfuktingsanlegg svømmehall EBUS SDanlegg flere bygg Elektronisk adgangskontroll Rehabilitering Engerdal helse og omsorgsenter (EHOS) Framføring av vann og avløp til eksisterende infohus inkludert bygging av toaletter og utbedring av kjøkkenløsning. Ferdigstilles i. Bygging av en lager/formidlingshall for de store objektene våre som i dag delvis ligger til forfall utendørs. Dette gjelder f.eks spillflåta. Ferdigstilles Behov for 2 nye snøscootere ved Fjellheimen, planlegges innkjøpt i Bygget er fra 1988 og det er påvist råteskader og svikt i varmekabler på flere baderom. Badene tilfredsstiller heller ikke dagens krav til universell utforming. Det foreslås derfor rehabilitering av 9 baderom, samt ombygging av et lintøyrom til bad. Prosjektet ble lagt ut på anbud høsten 2017, men ingen har levert inn anbud. Legges ut på nytt anbud og planlegges gjennomført vinteren /2019. Velferdsteknologi (el.medisinsk) som ikke ble investert i 2017 gjøres i. Ventilasjonskanaler i søndre del av kommunehuset må skiftes ut. Prosjekteres og fullføres Tallene som er lagt inn er et anslag. Toalettene i Enger i kjeller under kommunestyresalen må løftes opp til dagens standard. Kostnaden er et anslag. Vi har opplevd en del driftsproblemer med heisen i Enger. Den bør skiftes ut snarest. Ved EBUS er det meldt inn behov for flere grupperom for elever, samt arbeidsrom og garderober for ansatte. Videre bør det ses på en ny trafikkløsning, for å adskille biltrafikk/parkering og leke/aktivitetsareal. Det må også avklares hva som skal gjøres med bygningsmassen på Mellum, samt vurdere mer hensiktsmessig lagerplass. Forprosjekt 2019 og hovedprosjekt i Avfuktingsaggregatet i svømmehallen må skiftes ut. Adkomst og plassering i et trangt kjellerrom skaper her store utfordringer. En mulig alternativ er å installere et nytt avfuktingsaggregat på bakkenivå. Det må da settes opp et lite tilbygg. Tallene er et anslag. Sentral driftskontroll fjernstyring av varme og ventilasjon er et effektivt ENØKtiltak som bør installeres på alle større bygg. Det er i dag etablert SDanlegg på EBUS, EHOS, Enger og Fjellheimen. Det foreslås installering på Drevsjø barnehage, VO og ambulansestasjonen i Elektronisk låse/nøkkelkortsystem bør installeres på alle større bygg. Det foreslås at det i 2019 installeres ved EHOS og Enger. I 2020 står EBUS, VO og Fjellheimen for tur. Prosjektet omfatter ombygging og rehabilitering av helsesenteret, nye garderober til ansatte, flere kontorplasser samt avklaring av bruk av kjellerlokaler under Solgløtt. Prosjektet må også ses i sammenheng med en evt omgjøring fra sykehjemsplasser til omsorgsboliger. Byggestart forventes høsten. Lån Lån Lån Lån Lån Lån Disp.fond Lån Lån Lån Disp.fond Disp.fond Lån

78 8.0 Investeringer Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Lager/aktivitetsrom Voksenopplæringen Uthus ved ambulansestasjonen Nye utleieboliger i grendene Asfaltering kommunale veier Oppgradering Langsjøveien Skilting av snøscooterløyper Tilrettelegging boligtomter Moalia Gatelys utvidelse Hurtigladestasjon for elbiler Maskiner/utstyr uteseksjonen Ledningsnett vann og avløp i Engerdal sentrum Ledningsnett avløp på Drevsjø Rehab. renseanlegg på Drevsjø Kloakkpumpestasjoner Kloakktømmestasjon for bobiler o.l. Det er ønske om et aktivitetsrom/snekkerverksted samt lager ved voksenopplæringen. Det er ønske om et uthus ved ambulansestasjonen for lagring av plenklipper og snørydderedskaper osv. Samtidig må leieprisen justeres for dette. Inntekt: leieinnt kr 3000 fra 2019 kr 7000 ( renter fordelt på 30 år) I henhold til vedtak i fbm 1. tertial Prisen er et anslag på 6 mill pr tomannsbolig. Forutsetter Husbanklån 40% av kostnader, og husleieinntekter som dekker kapitalkostnader. Med disse forutsetningene, gir dette en husleiepris på kr 8200 pr mnd pr bolig. I tillegg kommer merutgifter til drift og vedlikehold som ikke er lagt inn her. Veiene i Hylleråsen og Heggeriset er reasfaltert i Asfaltering i Moalia foreslås i Langsjøveien er pr i dag i dårlig forfatning og veien har stort behov for oppgradering. Det må skiftes en del stikkrenner og det må etableres grøfter langs hele veien for å sikre avrenning av overvann. Estimatet er noe usikkert, men det er anslått kr 1,5 mill ink mva for standardhevingen. Kommunestyret vedtok den at kommunen skal vær ansvarlig for skilting og merking i forbindelse med etablering og drift av snøscooterløyper. Innkjøp av materiell fullføres i. Sluttføring av infrastruktur for boligfeltet i Moalia som ble vedtatt og påbegynt høsten Det vesentligste av de eksisterende lyspunktene ble utbedret i Det foreslås nå å etablere gatelys ved Sølenstua/Ulvågrenda/Femundsundet og Moalia. Det bør etableres en hurtigladestasjon for elbiler innen kommunen. Det søkes om delfinansiering hos Enova. Minigraveren til uteseksjonen er moden for utskiftning, investeringer en lagt til Prosjektet ble igangsatt høsten 2017, og forventes ferdigstilt høsten. Avløpsledningene på Drevsjø er omtrent av samme årgang som i Engerdal og det er sannsynlig at behovet for rehabilitering er omtrent likt som i Engerdal. Det er ikke kamerakjørt eller gjort noen annen inspeksjon men dette bør gjøres. Kostnader for kamerakjøring/forprosjekt er lagt til. Hovedprosjektet planlegges gjennomført som punktutbedring evt gravefrie løsninger i Drevsjø renseanlegg er bygd i 1993 og har behov for rehabilitering. Som et alternativ til totalrehabilitering/nytt renseanlegg/ny renseløsning, foreslås nå en mindre rehabilitering av det eksisterende tekniske anlegget slik at levetiden forlenges med 510 år. Gjennomføres i. Utskifting av kloakkpumpestasjonen ved Vuruvollen tas samtidig med rehabilitering av ledningsnettet i Det bør etableres en kloakktømmestasjon innenfor kommunen, som skal være tilgjengelig for bobiler, båter m.m. Plassering i tilknytning til et kommunalt renseanlegg. Lån Lån Lån og tilskudd fra Husbanken Lån Disp.fond Disp.fond Lån Lån Lån Disp.fond Lån Lån Lån Lån Lån 57

79 8.0 Investeringer Årsbudsjett og økonomiplan 2021 Andre investeringer som ikke er lagt inn i budsjett/økonomiplan, men som Rådmannen anser som kan bli aktuelle: Nye boliger til Miljøtjenesten Lagerbygg ved Drevsjø Asylmottak Vann og avløp Engerdal Østfjell Engerdal Torg (avhengig av utbyggingsmodell) 8.3 Økonomisk oversikt investering Linjenavn Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett Budsjett 2019 Budsjett 2020 Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak SUM INNTEKTER (L) Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i kommunal tj.prod Kjøp av varer og tj som erstatter kommunal tj.prod Overføringer Renteutg, provisjoner og andre finansutg Fordelte utgifter SUM UTGIFTER (M) Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidligere års udekket Avsetning til ubundne investeringsfond Avsetninger til bundne fond SUM FINANSIERINGSTRANSAKSJONER (N) FINANSIERINGSBEHOV (O = M+NL) Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av tidligere års overskudd Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond SUM FINANSIERING (R) UDEKKET/UDISPONERT (S = OR)

80 9.0 Langsiktig lånegjeld Årsbudsjett og økonomiplan Langsiktig lånegjeld Lånegjeldens utvikling og størrelse pr. i dag Utviklingen i kommunens samlede lånegjeld pr i årene er som følger: Brutto lånegjeld (eks. startlån) Brutto lånegjeld pr. innbygger Driftsinntekter i 1000 kr Brutto lånegjeld i % av driftsinnt. 54 % 71 % 79 % 80 % 77 % Netto lånegjeld Netto lånegjeld i % av driftsinnt. 36 % 54 % 62 % 63 % 59 % Netto lånegjeld pr innbygger Innbyggere Det er en vesentlig økning i kommunens lånegjeld i økonomiplan perioden. Dette skyldes hovedsakelig omgjøringer ved Engerdal Helse og omsorgssenter og på EBUS, oppføring av nye utleieboliger i 3 grender samt ledningsnett vann og avløp i Engerdal sentrum. For å få finansiert disse prosjektene må kommunen ta opp langsiktige lån, som for lang tid framover binder opp mye av de midlene vi har til disposisjon. Kommunens langsiktig brutto lånegjeld vil etter låneopptak i 2017 være kr 100 mill. Ved utgangen av 2021 vil kommunens langsiktig brutto lånegjeld være over 143 mill. kr. Det finnes ingen offisielle råd om hvor høy gjelda i en kommune bør være, men landsgjennomsnittet er nesten 74 prosent netto lånegjeld av driftsutgiftene. Selv om Engerdal pr i dag ligger under dette landsgjennomsnittet, kommer vi til å komme langt over landsgjennomsnittet i netto lånegjeld pr innbygger. Det er viktig å presisere at alle kommuner må kunne tåle en renteøkning til et «normalt» nivå, dvs rundt seks prosent. Engerdal har ikke en rentebuffer for å tåle en slik økning pr dags dato. Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler og som belaster kommunekassa med renter og avdragsutgifter. Rente og avdragsbelastning i planperioden Følgende rente og avdragsbelastning forutsettes i planperioden: Renteutgifter/andre finansutgifter Avdrag på lån Sum I vil kommunen bruke ca. 5 % av sine frie disponible inntekter til å dekke netto rente og avdragsutgifter. 59

81 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Kapittel : Politisk virksomhet Tiltak Beskrivelse 047: Politisk 1810 Kommunestyret Regulering av satsene for møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste. Regulert sist gang i Dersom en legger KPI til grunn vil 1m (jfr. Gebyrregulativet)justeres fra kr. 350 til kr Rådmannen har lagt dette til grunn med tilsvarende møtehyppighet som inneværende år Totalt Sted Ansvar: KOMMUNESTYRE (1810) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 048: Politisk 1820 Formannskapet Regulering av satsene for møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste. Regulert sist gang i Dersom en legger KPI til grunn vil 1m (jfr. Gebyrregulativet)justeres fra kr. 350 til kr Rådmannen har tatt utgangspunkt i tilsvarende møtehyppighet som inneværende år Totalt Sted Ansvar: FORMANNSKAP (1820) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 062: Politisk 1840 Utredningskomite 3. november 2017 kl Side

82 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Beskrivelse Regulering av satsene for møtegodtgjøring og tapt arbeidsfortjeneste. Regulert sist gang i Dersom en legger KPI til grunn vil 1m (jfr. Gebyrregulativet)justeres fra kr. 350 til kr Rådmannen har lagt dette til grunn med tilsvarende møtehyppighet som inneværende år Totalt Sted Ansvar: UTREDNINGSKOMITE (1840) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Kapittel : Støtte og utvikling Tiltak 070: STU 1080 Utvikling Videreføring konsulent bredbånd Beskrivelse Kommunestyret fattet slikt vedtak (årsbudsjett for 2017): For å sikre framdrift med bedre mobil og bredbåndsdekning i kommunen avsettes for 2017 kr fra disposisjonsfondet. Beløpet benyttes til å kjøpe inn ressurser til en prosjektkoordinator for å kartlegge det totale utbyggingsbehovet i kommunen, jobbe fram mulige finansieringsløsninger, følge opp henvendelser, supplere og ferdigstille søknader til NKOM, og bistå i realisering av utbygging (...). Det er søkt og innvilget midler fra NKOM i Rådmannen foreslår å videreføre midler som så langt ikke er bruk til samme formål i Totalt Sted Ansvar: UTVIKLING (1080) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 021: STU 1220 IKT Datakommunikasjon 3. november 2017 kl Side

83 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Beskrivelse Avtale med Eidsiva Bredbånd er reforhandlet. Dette gir noe reduserte driftskostnader. Noe av besparelsen foreslår rådmannen å benytte til å oppgradere kapasitet på de mest perosonellintensive virksomhetene, bl.a. skolene og Helse og Omsorgssenteret. Dette gir likevel en reduksjon på kr Posten omhandler datakommunikasjon for hele organisasjon Totalt Sted Ansvar: IKT (1220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 022: STU 1220 IKT Datautstyr Budsjettposten må økes noe for å kunne følge opp den utskiftingstakten av gammelt utstyr (i hovedsak PCer)i henhold til vedtatt SLAavtale i SÅTEIKT. Posten omfatter datautstyr for hele organisasjon Totalt Sted Ansvar: IKT (1220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 023: STU 1220 IKT Datautstyr EBUS SÅTEskolefaglig gruppe har anbefalt økt PCtetthet (1:1) fra og med 5. klasse, samt at det kompletteres med ipad klassesett tilsvarende to klasser. Det foreslås oppstart fra skoleåret 18/19. Samlet innkjøpskostnader etter dagen priser beløper seg til kr november 2017 kl Side

84 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Alternativt kan leasing vurderes for å ha et mer stabilt driftsnivå Totalt Sted Ansvar: IKT (1220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 046: STU 1220 IKT Driftsbudsjett SÅTE etter behandling rådmannsgruppa Vedtaket fra rådmannsmøtet (17.okt) er at SÅTEIKT bør nedjustere budsjettene pga. den vanskelige økonomiske situasjonen. Revidert totalbudsjett ligger nå omtrent på lik nivå som i fjør, inkludert en overføring fra andre virksomheter på ca. 1,65 mill. På investeringer har vi utsatt en del prosjekter og fordelt kostnadene over minst to år. På drift er det fortsatt en stor økning. Årsaken er : 1.Overføringer fra andre virksomheter 2.Nye stillinger på IKT 3.Nye funksjoner merkost i SÅTEIKT medfører en reel gevinstrealisering på andre områder 4.Økte kostnader fra Microsoft 5.Indeksering 6.I tillegg ønsker jeg å vise til en betydelig gevinstrealisering i andre virksomheter, noe som egentlig også bør tas i betraktning Totalt Sted Ansvar: IKT (1220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto november 2017 kl Side

85 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Tiltak Beskrivelse 024: STU 1220 IKT Salg av datautstyr I SLAavtalen innen SÅTEIKT, er det forutsett en utskiftingstakt på PCer på fire år. I er det ca. 50 maskiner som skal skiftes ut. Kommunene legger opp til en felles strategi for pris/salg av gammelt utstyr. Rådmannen foreslår at det budsjetteres med salg av 40 maskiner til en pris på kr Totalt Sted Ansvar: IKT (1220) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 035: STU 1330 Asylsøkermottaket Stykkprisplasser Slik som situasjonen er nå vil mottaket være relativt fullt rundt nyttår. Det betyr at vi kan budsjettere med noen stykkprisplasser (PL/KO post ). Hittil i 2017har vi hatt en inntekt på ca , på disse. I 2016 var inntekten , Rådmannen tror at et realistisk, men optimistisk, anslag vil være på , i inntekt på stykkprisplasser i. UDI bruker kun disse plassene ved behov, da de heller fyller opp de faste plassene som de uansett må betale for Totalt Sted Ansvar: DREVSJØ ASYLMOTTAK (1330) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Kapittel : Oppvekst Tiltak 039: Oppvekst Drevsjø barnehage: ferievikar 3. november 2017 kl Side

86 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Beskrivelse En mulighet til innsparing er å redusere vikarpotten ved ferieavvikling med foreslått økning kr , til ,. Dette medfører at styrer må være vikar på avdeling og får mindre tid til sine administrative oppgaver Totalt Sted Ansvar: DREVSJØ BARNEHAGE (2410) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 067: Oppvekst Ebus reduksjon assistenter/spes.ped Totalt Sted Ansvar: EBUS (2210) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 011: Oppvekst Ebus: Redusert morsmålopplæring Bosatte flyktningelever har behov for og rett til morsmålsopplæring. Tilsammen vil 2 økter i uka tilsv. 34,8 % stilling (11,6 % pr. gruppe) i språkgrupper, henholdsvis dari/farsi, somali og arabisk koste ca kr dersom man klarer å skaffe morsmålslærer. Konsekvensen ved å kutte dette tilbudet er at elevene ikke får noe de har rett på. Etter loven skal deres behov for morsmålsopplæring kartlegges. Hvis behovet er tilstede, noe det vil være hos de fleste minoritetsspråklige, plikter kommunen å skaffe morsmålslærer hvis mulig, samt vise til at det er forsøkt. Dette ble påpekt av fylkesmannen jf. tilsyn 2014/15. Morsmålsopplæring har faglig betydning for all 3. november 2017 kl Side

87 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 språklæring Totalt Sted Ansvar: EBUS (2210) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 063: Oppvekst Ebus: Erstatningstilbud svømming Det foreslås tiltak med leie av basseng i Rendalen og leie av buss turretur tilsvarende ca , for erstatningstilbud i svømming mens bassenget er stengt vårsemester. Det tenkes brukt fortrinnsvis på 10.klasse for å sikre avgangskarakter i kroppsøvingsfaget og 3.og 4.klasse pga. nyinnført obligatorisk ferdighetsprøve (skjerpede svømmekrav i 4.kl).Kostnaden utgiftsføres med kr. 7000, på betaling til andre kommuner (leie) og kr , for transport (ekskursjoner). Konsekvens: Hvis dette ikke legges inn har skolen ikke mulighet til å sikre verken avgangskarakterer i forhold til alle læringsmål for disse spesielle gruppene Totalt Sted Ansvar: EBUS (2210) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 042: Oppvekst Ebus: mulig innsparing ny sfoordning 1) Behovet for spes.pedassistent reduseres ved avgang vår18, så sant ikke nye spes.pedbehov påkommer. Det tilsvarer lønnskostnader 3. november 2017 kl Side

88 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 for omlag 90 % av en 89 % assistentstilling. Ved evt. flytting av sfoordning på hele fridager for småtrinn fra barnehage til skole høst, uten byggekostnader og ved bruk av frigjorte eksisterende klasserom som baserom, så kan frigjort assistentressurs på Ebus tenkes inn i et utviklet sfotilbud.for å gi et bedre fritidsopplegg med aktiv bruk av tur og uteområder, ledige spesialrom (forming, gymhall, basseng etc), så må det minst være to voksne på sfo av sikkerhetshensyn. Det gjelder også dersom lovpålagt leksehjelpstilbud legges inn i sfo. Det gir behov for gruppedeling, da leksehjelp er lovpålagt, men frivillig. Noen kan velge sfo med leksehjelp, andre kan velge sfo uten leksehjelp. I dag er det kun minoritetsspråklige som bruker leksehjelpstilbudet på 1.4.trinn, ofte som en ekstra språkopplæring. Hvis organisering av fridager på småtrinn opprettholdes som i dag, kan det bli behov for sfotilbud på to ukedager (onsdag for 1.2.klasse og fredag for 3.4.kl). Da vil det gi behov for en assitentressurs fordelt på minimum to voksne med tilsammen 90 % inkl. planlegging. Det er ikke krav til pedagog på sfo. Dette behovet kan dekkes ved ledig assistentressurs på Ebus eller ressursen kan kuttes i ebusbudsjettet ved at sfo ikke flyttes. konsekvens: En mulig innsparing vil utgjøre en halvårsvirkning for høst18 på ca kr inkl sosiale kostnader. Konsekvens er at det ikke kan flyttes noe sfotilbud til ebus, ihvert fall ikke med tilpasset og utvidet innhold. 2)Hvis småtrinnets fridager omorganiseres til en felles fridag for 1.4.klasse med sfotilbud,vil det kunne gi et samlet høyere antall sfobarn på samme dag (potensielt ca. 46). Det vil gi behov for minst to assistenter tilsvarende ca. 50 % assistentressurs inkl. tid til planlegging. Det er ikke pålagt med pedagog i sfo, men det må uansett påregnes planleggingstid tilsv. ca. 10 % ressurs. Hvordan fordelingen mellom barn som ønsker leksehjelp i sfo og barn som ikke ønsker leksehjelp i sfo vil fordele seg, er vanskelig å forutse. En turgruppe og en leksehjelpgruppe samtidig vil kunne kreve en voksen til, da det bør være to voksne på tur. En felles fridag på småtrinnet medfører utfordringer også jf. timeplanlegging for lærere, da det er flere førskolelærere blant småtrinnslærere som ikke har godkjenning for å jobbe på eldre trinn. Siden det ofte brukes faglærere i gym og musikk fra høyere trinn, vil dette gi utfordringer med å fylle timeplanen for førskolelærerne, da de ikke uten videre kan flyttes opp tilsvarende. At det erfaringsvis er enkelte som jobber deltid på småtrinn avhjelper derfor ikke denne utfordringen. En mulig innsparing som følge av en slik organisering vil gi et kostnadskutt på ca. 40% assistentressurs eller mindre tilsvarende en halvårsvirkning høst18 på ca. kr , inkl sosiale kostnader. Det må slik sett tas stilling til om assistentressursen tilsvarende ca. 90 % på Ebus skal opprettholdes for mulig flytting av sfo og evt. etterjusteres dersom sfo ikke flyttes, eller om dette kan gi innsparing etter alternativ 1 eller alternativ 2 med tilhørende konsekvenser. Alternativ 1 anses å være lettere gjennomførbar, mens alternativ 2 kan gi muligheter for 1.klasserom som baserom (større areal som ser litt mindre ut som tradisjonelt klasserom, men som ikke nødvendigvis er attraktivt sfoareal for 3.4.klassinger. Det må i tilfelle legges vekt på et utviklet fritidsinnhold som kompenserer for det å oppholde seg i klasserom på fridag. Det forutsettes at tilsyn morgen ettermiddag opprettholdes i barnehage i begge alternativene, da foresattes ønske om utvikling av tilbud har vært mest knyttet til hele sfodager. En flytting må også ses opp mot evt. innsparinger på voksenressurs i barnehage, men den regnes å være minimal. 3. november 2017 kl Side

89 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: EBUS (2210) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 030: Oppvekst Ebus: Sammenslåing av klasser, Ebus (fådelt løsning) 1) 1.klasse 2017/ hadde 7 elever ved oppstart. Klassen har blitt sett i sammenheng med 2. klasse og har felles timer i praktisk/estetiske fag tilsvarende 17,4 % lærerstilling. Lærertetthet på småtrinn må også ses i sammenheng med statlige satsing på tidlig innsats som har pågått i to år, og som pr. tildeling for 2017 skulle sikre lærertetthet for 1.4.trinn spesielt, både til faste stillinger og midlertidige. Ved skolestart høst er det 11 skolestartere. Å slå sammen nye 1.klasse og nåværende 1.klasse (2.kl høst18) kan gi en innsparing med 5/12effekt tilsvarende et beløp på ca kr (maksimum kr avhengig av lærerens lønnsplassering)inkludert kontaktlærertillegg og sosiale kostnader. Konsekvens: Nåværende 1. og nåværende 2.klasse er allerede noe innkjørt med hverandre. Full sammenslåing i alle fag,vil kreve mer tilrettelegging og gruppedeling da den største forskjellen mellom 1.klassinger og øvrige elever på småtrinn, naturlig nok er lese og skriveferdigheter. Av særskilte behov i ny 1.klasse, vil det være elever med særskilt språkopplæringsbehov (minoritetsspråklige). De yngste elevene trenger mer praktisk bistand. Hvor sammensatt klassen er språklig og kulturelt må som nevnt ses opp mot videreføring av tidlig innsats og tett lærerdekning meldt i forslag til statsbudsjett for 3.år på rad. Antallet barn vil være i underkant av 20 avhengig av antall asylsøkerelever til enhver tid. 2)Sammenslåing av 2. og 3. klasse høsten18 (nåværende 1. og 2.kl) vil gi en klassestørrelse på ca. 24 elever. Det er spes.pedbehov og minoritetsspråklige i begge klasser. Mulig lønnsinnsparing vil være tilsvarende som evt. sammenslåing 1. og 2. kl. Konsekvens: Det kan likefullt være behov for periodevise gruppedelinger pga. særskilte behov. Noe som krever minst en voksen pr. gruppe. 3. november 2017 kl Side

90 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan )Å slå sammen 3. og 4.klasse vil gi ca.28 elever. Her er det spes.pedbehov i en gruppe, og særskilte språklige behov i begge grupper (minoritetsspråklige). 3.klasse har pr. nå 12 elever. En mulig sammenslåing med 4.klasse vil gi en klasse på 28 elever. Sist det var 28 elever i en klasse på Ebus, var det to kontaktlærere i klassen med delt kontaktlærertillegg. Mulig innsparing vil være ca. det som for evt. sammenslåing 1. og 2.klasse. Konsekvens: Det vil være behov for periodevise gruppedelinger pga. særskilte behov, noe som krever minst en voksen per gruppe. 4) 4.klasse, som de eldste på småtrinnet, skal forberede seg til overgang til mellomtrinn og ikke fortrinnsvis mot yngre elever. Slås 4.kl sammen med 5.klasse, så vil det bli en klasse på 35 elever. Videre oppover vil sammenslåing av to klasser også gi godt over 30 elever i klassen. Konsekvens: Fortsatt vil det være minoritetsspråklige elever med særskilte språkopplæringsbehov i samtlige klasser, og elever med spes.ped.behov i 8 av 10 klasser. Det vil kunne bli behov for periodevise gruppedelinger som krever minst en voksen i hver gruppe. 5) Konsekvens av overgang til fådelt skole vil også ha innvirkning på organisering av læringsarbeidet jf. læreplanen. Ved inn og utflytting av elever blir dette et kompliserende ledd, som må kommuniseres slik at elever får det de skal etter læreplanen uansett ut og innreise fra og til andre skoler som ikke har tilsvarende fådelt løsning. Økonomisk og faglig sett vil overgang til fådelt skole kunne forsvares mer når/hvis elevtallet blir ytterligere redusert på de yngste årstrinnene. Dersom prognosen på barnetall blir som varslet, vil det inntre mer naturlig over tid og dermed innfases gradvis fra yngste til etterhvert alle årstrinn, dersom ikke utviklingen i barnetall skulle snu. For vurderes det å slå sammen nye 1.og 2.klasse som mest realistisk med de konsekvenser det kan få. Mulig besparing er lagt inn som tiltak i tallbudsjettet jf. dette Totalt Sted Ansvar: EBUS (2210) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 059: Oppvekst Ebus: økning i refusjon gjesteelev Konto ansvar 2210 tjeneste 2020 prosjektnummer økes med kr , pga. nylig tildelt økt timetall med spes.ped.lærer for gjesteelev (ny fordeling av forholdet lærerassistenttimer). 3. november 2017 kl Side

91 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Konsekvens: Faglig styrking av tilbudet i spes.ped. som gir øning i refusjon, da lærertimer gir høyere refusjonskrav enn assistenttimer jf. kostnader Totalt Sted Ansvar: EBUS (2210) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 068: Oppvekst MOT Beskrivelse Engerdal kommunes deltakelse i MOTs hovedprogram og tilleggsprogram legges inn i økonomiplanen med tanke på oppstart fra og med skoleåret 2019/2020. Kostnader tilsvarende halvårsvirkning for 2019 på kr , og helårsvirkning for 2020 og 2021 på kr , pr.år legges inn og rulleres i økonomiplanen Totalt Sted Ansvar: OPPVEKST FELLES (2050) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 012: Oppvekst Oppvekst Felles (2050): Mulig innsparing 20 % spes.pedkoordinator Spes.ped.koordinator har 20 % AFP fra høsten17. Dette tilsvarer kr. i helårsvirkning inkl sosiale kostnader. Dette kan enten gi en innsparing eller gi rom å for å ansette i 20 % vakans en spesialpedagog/lærer med spesiell vekt på det minoritetsspråklige feltet,spesielt med tanke på språklige utfordringer, atferds og traumevansker. Det er mindre aktuelt at to personer skal koordinere spes.pedtiltak, slik at det i 3. november 2017 kl Side

92 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 tilfelle må brukes på et felt der vi ikke lenger kan bruke spes.pedkoordinators kompetanse og veiledning i samme grad som før. Dersom det ikke tilsettes noe i denne vakansen vil bli mindre veiledning til ansatte i oppvekst som arbeider med barn med minoritetsspråklige utfordringer, atferds og traumeutfordringer, noe spesielt skolen vil merke Totalt Sted Ansvar: OPPVEKST FELLES (2050) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 060: Oppvekst Oppvekst Felles (2050): Tilskudd Sømådal barnehage med forbehold om godkjenning Et privat initiativ arbeider for ny, privat barnehage i Sømådalen. Stifterne har søkt om tilskudd til barnehagedriften som tenkes startet august. Søknad om godkjenning er ennå ikke levert kommunen, da stifterne først ønsker å vite om de kan få kommunalt tilskudd eller ikke. Godkjenning skal gis etter egen søknad dersom barnehagen fyller kravene, men kommunen står likevel fritt til å velge å gi tilskudd helt, delvis eller ikke i det hele selv om godkjenning skulle bli innvilget. En presis beregning av tilskudd vil avhenge av detaljer i en evt. godkjenningssøknad, men basert på tidligere vurderinger av evt. barnehage i Sømådalen, så vil en tilskuddsberegning etter nasjonal veileder gi et anslagsvis tilskudd på omlag kr , i helårsvirkning. For vil det i tilfelle være snakk om halvårsvirkning tilsvarende omlag kr , som kontoføres kommunalt driftstilskudd til private barnehager. Konsekvens: Beløpet tilsvarer omlag det budsjett felles oppvekst er konsekvensjustert/redusert med pga. opphørt drosjeordning for barnehagebarn fra Sømådalen. Når det gjelder total barnehagedekning i kommunen, så vil en barnehage i Sømådalen kunne medføre flere ledige plasser i kommunale barnehager, fortrinnsvis Drevsjø. Disse vil kanskje kunne tilbys Mottaksbarn dersom de er i rett aldersgruppe, evt. vil drosjeordning fra mottak til Ebus for videre buss til Engerdal barnehage kunne reduseres, men det er igjen avhengig av aldersnivå. I Engerdal barnehage er det ledige plasser fra før, som da ytterligere vil øke. Fra Sømådalen framheves det at dagens situasjon med privat transport til og fra barnehagen på Drevsjø ikke vil fortsette, slik at minst to av barna før eller senere ikke vil være aktuelle brukere av kommunal barnehage uansett, selv om de går der i dag. Dette skyldes hovedsaklig lang kjørevei til barnehagen, en vei som foresatte ellers 3. november 2017 kl Side

93 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 ikke har noen grunn til å kjøre. Med forbehold om at detaljene ennå ikke er kjent og at godkjenningssøknad ikke foreligger, så er det likevel slik at påtenkte lokale er godkjent for barnehage tidligere. Selv om det er en grundig prosess der mye skal hensyntas, så er det en viss sannsynlighet for at en evt. godkjenning vil kunne bli gitt, så sant vilkårene i tråd med lov og rammeplan oppfylles Totalt Sted Ansvar: OPPVEKST FELLES (2050) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 026: Oppvekst Ungdomsarbeid (klubb): Mulig innsparing diverse utstyr ungdomsklubb Det er budsjettert med totalt for kontorinventar, møbler og elektrisk utstyr tilsammen over og på ungdomsklubben i tilfelle behov for innkjøp, komplettering eller erstatning/reparasjon. F.eks ble det i 2016 kjøpt inn prosjektor og lerret på denne posten. Konsekvens av mulig innsparing på på vil være at ungdomsklubben ikke har noe handlingsrom for komplettering av utstyr eller med tanke på videreutvikling av driften, eller evt. reparasjoner Totalt Sted Ansvar: UNGDOMSARBEID (2500) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 013: Oppvekst Voksenopplæring: Ikke iverksette kurs i norsk kultur og norske verdier for asylsøkere Dersom man ikke iverksetter vedtatt endring i introduksjonsloven, med å legge inn kostnader til kurs i 50 timer norsk kultur og norske 3. november 2017 kl Side

94 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 verdier på et språk eleven forstår godt vil man spare kr Estimerte kostnader og innsparing er noe usikkert i påvente av at statsbudsjettet blir endelig vedtatt. Konsekvenser vil være brudd på introduksjonsloven, og fare for å miste Drevsjø statlig mottak som arbeidsplass og voksenopplæringen vil også måtte nedbemanne kraftig Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER (2240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 017: Oppvekst Voksenopplæring: Ikke sette inn vikar i seniortiltak Det er budsjettert med vikar i seniortiltak, redusert leseplikt etter gammel ordning. Ved å ikke sette inn vikar vil man kunne spare kr , Konsekvenser: Dårligere kvalitet på undervisningen. Ressursen må erstattes med å finne alternative kostnadsfrie tiltak i introduksjonsprogram, som f.eks. økt deltakelse i frivillige organisasjoner. En forutsetning for at det skal kunne gjennomføres kan feks. være en forpliktelse for frivilligsentralen til å sette i gang samfunnsintegrerende tiltak som kan gå inn som fast del av introduksjonsprogrammet for den enkelte deltaker tilsvarende 2 timer/uke Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER (2240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto november 2017 kl Side

95 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Tiltak Beskrivelse 005: Oppvekst Voksenopplæring: Redusert vikar for studiepermisjon Ved å la 18% av studiepermisjonen til en lærer stå vakant uten å sette inn vikar vårsemester vil vi kunne spare inn ca i lønnsmidler. Hvordan?: Vi må redusere norsktilbudet til asylsøkere i nybegynnerkurs fra mottaket, og redusere ei økt pr uke ( 1,5 undervisningstime) for deltakere i introduksjonsprogram. Konsekvenser: Kvaliteten på introduksjonsprogrammet blir dårligere, og asylsøkerne får på grensen lite norskopplæring. Asylsøkere må også vente lenger på å starte med norskopplæring. Det kan bli vanskelig å fylle introduksjonsprogram fullt ut for helt nye deltakere i introduksjonsprogram. Forutsetninger: Det må være igangsatt språkpraksis eller andre tiltak uten kostnad på samme dag for alle deltakere i språkpraksis. Språkpraksis forutsetter et visst nivå av norskkunnskaper Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER (2240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 006: Oppvekst Voksenopplæring: Ut i arbeid hovedprosjekt Utprøving av kvalifiseringstiltak i introduksjonsprogram, ev. i samarbeid med 1 eller flere nabokommuner. Tiltaket er basert på at forprosjektet Ut i arbeid er gjennomført etter planen og at nye Utviklingsmidler fra Imdi tilføres for å gjennomføre hovedprosjektet. 3. november 2017 kl Side

96 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Utviklingsmidler fra Imdi forutsetter også en kommunal egenandel. Dersom ikke tiltaket blir prioritert vil det bli behov for å kjøpe liknende yrkesrettede kvalifiseringskurs fra Elverum læringssenter slik vi har gjort for 2 deltakere tidligere. Kostnadene belastes Nav/flyktningtjenesten Totalt Sted Ansvar: ENGERDAL VOKSENOPPL.SENTER (2240) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Kapittel : Helse og Velferd Tiltak Beskrivelse 032: Helse og velferd I forbindelse med reduksjon drift institusjonen økes drift med det årsverk i hjemmebasert omsorg Totalt Sted Ansvar: FOREBYGGENDE REHABILITERING (3320) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 031: Helse og velferd omlegging ved institusjonen Reduksjon på 6 institusjonsplasser. Flytte avd Solgløtt til B avdeling Fjellblikk. da får vi 8 demensplasser, 4 langtidsplasser og 4 korttidsplasser/rehabilitering. bemanning: 4 dag: 3. november 2017 kl Side

97 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 mandag til fredag, Helg: 3,5 kveld:3,5 og natt 1. totalt vil dette bli 477,25 timer i uken x 52 uker=24817 timer= 13,4 årsverk. dette er en reduksjon fra 22 til 14 årsverk(lagt inn noen timer mht gruppesykepleie).det er lagt inn reduksjon av helsefagarbeidere. Inntektreduksjon på 1 mill kr. 40 % reduksjon renhold. (på grunn av nedleggelse på Solgløtt). hjemmebasert må økes da en snur driften til mer hjemmebasert omsorg. Lokalene i Solgløtt kan evt benyttes til bemannede omsorgsboliger om denne driftsendringen blir godtatt i fht tilskudd(fra år Regnestykket blir slik: 8 årsverk: x kr = 4,8 mill. red inntekter kr 1 mill, 0,4 renhold kr , + 1 årsverk økning hjemmebasert omsorg , til sammen blir dette en reduksjon på 3,6 mill helårsvirkning. en slik reduksjon er ikke mulig med 12 mnd virkning 6 mnd er mer sannsynlig altså kr 1,8 mill i, videre fra 2019 helårsvirkning kr 3,6 mill. Bemanningsfaktor er da 0,83 pr pasient. Dersom vi får leid ut 6 bemannede omsorgsboliger ved Solgløtt vil EK kunne få kr i leieinntekter pr år.(6000 kr pr mnd). Tiltaket vil kreve noen mindre bygningsmessige tilpasninger, som vil ses i sammenheng og prosjekteres i forbindelse med det pågående prosjektet med rehabilitering av EHOS Totalt Sted Ansvar: INSTITUSJON (3330) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 065: Helse og velferd Slutt legeprosjekt Totalt Sted Ansvar: LEGETJENESTEN (3350) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto november 2017 kl Side

98 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Tiltak Beskrivelse 004: Helse og velferd avlastning og habilitering Koordinator i habilitering miljøterapeut jfr integreringsplan sum kr , Lønn basistilskudd 2 inntekt: kr , Totalt Sted Ansvar: HABILITERING AVLASTNING (3340) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 008: Helse og velferd Velferdteknologi Beskrivelse Utstyr til velferdsteknologi. oppstart ny plattform og innføring av teknologi. kr overføres fra til digitale trygghetsalarmer.i tillegg bes økt med kr , til e.lås, med disp., bevegelsessensorer Totalt Sted Ansvar: FOREBYGGENDE REHABILITERING (3320) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto november 2017 kl Side

99 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Kapittel : NAV Tiltak Beskrivelse 043: NAV kutt arbeidstøy/bekledning NAV har ingen planer om innkjøp av denne typen. Budsjettposten settes ned fra kr , til kr. 0,. Dette antas å ikke ha noen konsekvenser Totalt Sted Ansvar: INTEGRERINGSTILSK. FLYKTNINGER (3570) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 045: NAV kutt bidragsbudsjettet Foreslås kuttet fra kr , til kr ,. Basert på erfaring antas et budsjett på kr , å være tilstrekkelig til å dekke de lovpålagte tjenestene Totalt Sted Ansvar: SOSIALHJELP (3520) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 044: NAV kutt støttesenter/krisesenter Beskrivelse Budsjettposten er på kr ,. Faktiske kostnader til krisesenteret er kr , pr. år. Foreslås derfor kuttet med kr , 3. november 2017 kl Side

100 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: STØTTESENTER MOT INCEST (3560) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Kapittel : PLANTE Tiltak Beskrivelse 064: PLANTE Slutt prosjektperiode landbruk Totalt Sted Ansvar: LANDBRUKSFORVALTNING (4310) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 061: PLANTE Deltagelse interkommunalt rovviltfellingslag Kommunestyret vedtok den deltagelse i et interkommunalt samarbeid om rovviltfellingslag i NordØsterdal. Kostnaden utgjør kr , pr. år Totalt Sted Ansvar: ROVVILTFELLING (4221) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto november 2017 kl Side

101 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Tiltak 050: PLANTE Reduksjon planarbeid Beskrivelse Det foreslås å redusere potten til kommunalt planarbeid for Totalt Sted Ansvar: PLANARBEID (6120) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 053: PLANTE Reduksjon strømkostnader etter ENØK Beskrivelse Det foreslås å legge inn en reduksjon i strømkostnader etter utbedring av ENØKtiltak som forventes gjennomført høsten Totalt Sted Ansvar: INSTITUSJONSLOKALER OG ANLEGG (6260) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 054: PLANTE Reduksjon vegvedlikehold Det foreslås en reduksjon i rammen for vegvedlikehold for. Redusert vedlikehold i et enkelt år vil ikke få store konsekvenser Totalt 3. november 2017 kl Side

102 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Sted Ansvar: VEIER (6710) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak Beskrivelse 014: PLANTE Utbedring flomskade Røa Våren 2017 ble det påført betydelige flomskader i Røa. Det var utgraving av masser langs elvebredden over en strekning på ca 200 meter som medførte tap/skade på 2 hytter. I tillegg var det skader på eksisterende flomverk. NVE vil utrede en varig utbedring som forhåpentligvis vil gjennomføres i. Kommunens egenandel vil utgjøre 20%. Omfanget er foreløpig ukjent med det foreslås at det settes av kr til dette prosjektet Totalt Sted Ansvar: ADMINISTRASJON PLANTEKNIKK (6110) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 051: PLANTE Økning byggesaksgebyrer Beskrivelse Det foreslås en økning av byggesaksgebyrer på 10% Totalt Sted Ansvar: ADMINISTRASJON PLANTEKNIKK (6110) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto november 2017 kl Side

103 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan 2021 Tiltak Beskrivelse 052: PLANTE Økning kart og oppmålingsgebyrer Det foreslås 10% økning av kart og oppmålingsgebyrer Totalt Sted Ansvar: ADMINISTRASJON PLANTEKNIKK (6110) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Kapittel : VAR Tiltak 057: VAR Økning avløpsavgifter Beskrivelse Det foreslås 10% økning av avløpsavgifter. Selvkostgraden vil fortsatt ligge godt under 100% Totalt Sted Ansvar: AVLØP (6420) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 056: VAR Økning vannavgifter Beskrivelse Det foreslås 10% økning av vannavgifter. Selvkostgraden vil fortsatt ligge godt under 100%. 3. november 2017 kl Side

104 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Totalt Sted Ansvar: VANN (6410) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Kapittel : Finans Tiltak Beskrivelse 069: Finans Avsetning til generelt disposisjonsfond Korrigert avsetninger til generelt disposisjonsfond for å få budsjett i balanse Totalt Sted Ansvar: AVSETNING TIL DISPOSISJONSFOND (8410) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto Tiltak 066: Finans Økning eiendomsskatt boliger/fritidsboliger Beskrivelse Foreslås økning med 1 promille i 2020, og ytterligere 1 promille i Totalt Sted Ansvar: SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE (8120) Sum utgifter Sum inntekter Sum netto november 2017 kl Side

105 Tiltak innarbeidet i Rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan november 2017 kl Side

106 Gebyrregulativ helt naturlig

107 Innholdsfortegnelse Folkevalgte Generelle bestemmelser 4 Møtegodtgjør generelle bestemmelser 4 Ordfører 4 Varaordfører 4 Øvrige Nemder Råd Utvalg 5 Reisegodtgjør 5 Tapt arbeidsfortjeneste 5 Møtegodtgjør når flere møter avvikles samme dag 5 Det oppdragsgiver selv betaler 5 Diettgodtgjørelse 5 Utgifter til omsorgsarbeid 6 Hvem tilstås godtgjør 6 Diverse tjenester og avgifter Telefakstjenester 7 Privat kopiering 7 Kopiering kart 7 Abonnement av formannskap og kommunestyresaker 7 Husleiesatser for møte og konferanserom. Enger, Helsesenteret, Asylsøkermottaket 8 Billettpriser svømmebasseng 8 Salg merker, nåler og bordfaner med kommunevåpen 8 Salg av bygdebok 8 Salg av hefter og div. artikler 8 Diverse utleie 8 Kommunal salgsbevilling for øl og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkohol 9 Skoler Barnehager Utleie rom ved skolene 10 Utleie av utstyr ved skolene 10 Foreldrebetaling i barnehagen 10 Foreldrebetaling Skolefritids Ordning (SFO) 11 Kostpenger i barnehage /SFO 11 Foreldrebetaling i Kulturskolen 11 Opphold ved Fjellheimen Leirskole 11 Pleie Omsorg Hjemmehjelp egenbetaling 12 Trygghetsalarmer 12 Vasking av tøy 12 Kostpriser Engerdal sykehjem 12 Betaling av korttidsopphold i institusjon 12 Helse Husleie mv.. Helsesenteret 13 Plan teknikk Generelle bestemmelser 14 Byggesaker 15 Plansaker 17 Gebyr etter matrikkelloven 17 Vann 20 Avløp 20 Renovasjon 21 Utleie av kommunalt utstyr 21 MidtHedmark brann og redningsvesen IKS Tilknytning til midt Hedmark brann og redningsvesen iks automatiske alarmmottaker 21 Feie og tilsyns gebyr 21 Side 2

108 Næring, utmark og miljø Landbruk og utmark 21 Engerdalshallen Hall uten kafeteria, tribune og skytebane 22 Kafeteria 22 Tribune 22 Skytebane 22 Kommunale utleieboliger Utleiepriser Kommunale utleieboliger ved inngåelse av nye husleiekontrakter 24 Side 3

109 Gebyrregulativet Engerdal kommune Folkevalgte Vedtatt i K.sak 04/90, Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig Generelle bestemmelser Lov og regelverk Disse bestemmelsene er regulert etter kommunelovens 41 dekning av utgifter og økonomiske tap nr 1 og 2, 42 arbeidsgodtgjøring. Kommunestyrets myndighet, de ulike ordningene Med hjemmel i og i samsvar med kommunelovens 41, og 42 bestemmer kommunestyret selv størrelsen på alle ordninger som omfatter arbeidsgodtgjøring og erstatning for tap av inntekt for folkevalgte. Revisjon finner sted ved årlig budsjettbehandling eller når kommunestyret bestemmer det. Det skilles mellom ulike ordninger for arbeidsgodtgjøring (kl 42), godtgjøring for påløpte utgifter (kl 41 nr 1) og erstatning for tap av arbeidsfortjeneste (kl 41 nr 2). Møtegodtgjøring og frikjøp etter kl 42 er en arbeidsgodtgjøring og må ikke forveksles med erstatning for tap av inntekt etter kl 41 nr 2. Politiske verv Ved politisk tillitsverv menes all representasjon og deltakelse i møter, råd, utvalg, styrer m.m. som finner sted etter valg i kommunestyre eller av andre politiske utvalg som har delegert myndighet til å oppnevne slike utvalg. Administrativ deltakelse Bestemmelsene om møtegodtgjørelse og erstatning for tapt arbeidsfortjeneste og påløpte utgifter gjelder ikke for deltakere fra administrasjon når disse er oppnevnt av rådmannen. Tillitsvalgte i ansattes organisasjoner For tillitsvalgte som deltar i partssammensatte utvalg gjelder dette reglementet fullt ut. For tillitsvalgte som deltar i alle andre utvalg, gjelder ikke dette reglement. Feriepenger Det utbetales ikke feriepenger for godtgjøring. All utbetaling av arbeidsgodtgjøring samordnes med kommunens utbetalingsrutiner. 2.0 Møtegodtgjør 2.1 Ordfører Ordførers stilling fastsettes til 100%.Ordførers godtgjør fastsettes til 75% av satsen for stortingsrepresentanters faste godtgjør, og gjelder for budsjettåret. Ordfører gis i tillegg en etterlønn på 2 mnd. Ordfører gis ikke godtgjør for å delta på møter. 2.2 Varaordfører Godtgjørelse til varaordfører fastsettes til 10% av ordførerens lønn. Dette dekker lønn under den tiden ordføreren skal avvikle ferie. For oppdrag som varaordfører utfører på vegne av ordføreren og som ikke dekkes av ovennevnte, dekkes med tapt arbeidsfortjeneste og reise og kostgodtgjør. 2.3 Medlemmer 1m = kr Side 4

110 Gebyrregulativet Engerdal kommune Møtende medl. Møtende leder Råd, utvalg Varamedl Kommunestyret 3m 0m Formannskapet 5m 0m Utredningskomiteen 2m 3m Klagenemda 2m 1m Kontrollutvalget 2m 1m Inhabiltetsmøtene 1m Øvrige styrer, råd, utvalg møter på dagtid 1m 1m Øvrige styrer, råd, utvalg møter på kveldstid 2m 2m Dialogseminar, pr seminar 3m 0m Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig Reiseutgifter Reiser dekkes etter den til enhver tid gjeldende sats for offentlig regulativ. Det forutsettes samkjøring og bruk av kommunal bilordning når dette er mulig. 4.0 Tapt arbeidsfortjeneste Tapte arbeidsinntekter utbetales etter gjeldende bestemmelser for legitimert og ulegitimert arbeidsinntekt Uten legitimasjon Pr. dag Med legitimasjon: Dekkes fullt ut med en grense oppad pr. hel dag i h.h.t ordførers lønn. Tapt arbeidsfortjeneste utbetales med 100% for møter med varighet over 4 timer inklusiv reisetid, og med 50% når møtets varighet inkl. reisetid er inntil 4 timer. Erstatning for tap av inntekt kan kreves og skal ytes i forhold til hele inntektstapet, når en folkevalgt må ta seg fri fra jobben og får redusert inntekt på grunn av utøvelse av et pålagt tillitsverv som folkevalgt. Det skilles ikke mellom kommunalt ansatte, andre arbeidstakere og næringsdrivende. Når møter på dag, kveld og eller natt, hindrer en folkevalgt i å gjennomføre hele sitt fastsatte arbeid innenfor ordinære arbeidstidsrammer, for eksempel ved turnus og skiftarbeide, skal dette legitimeres eller sannsynliggjøres, dersom det kreves full erstatning for hele arbeidstidsrammen. I tilfeller hvor det kan oppstå tvil, avklares dette på forhånd med ordfører. Oppstår det uenighet, tas avgjørelsen av kommunestyret. Folkevalgte uten fast lønnet arbeide skal få erstattet tap av arbeidsinntekt når de må forsømme sine ordinære gjøremål for å ivareta pålagt tillitsverv som folkevalgt. Eksempel på slike grupper er næringsdrivende, hjemmeværende, studenter, freelancere mv. Når en folkevalgt deltar på kurs, seminar, eller representerer kommunen på annen måte og når dette ikke beror på ren frivillighet, kan det også gis arbeidsgodtgjørelse. I slike tilfeller gis ikke arbeidsgodtgjøring uten at dette er bestemt på forhånd, av ordfører. Oppstår det uenighet mellom en folkevalgt og ordfører, tas avgjørelsen av kommunestyret. 5.0 Møtegodtgjør når flere møter avvikles samme dag I de tilfeller en og samme person møter på flere møter samme dag, så utbetales det bare ett møtegodtgjør (Dette skal være det høyeste som blir til enhver tid). Evt. kveldsmøter samme dag godtgjøres utenom. 6.0 Det oppdragsgiver selv betaler Kommunen dekker ikke møtegodtgjør, tapt arbeidsfortjeneste og reiseutgifter der det er naturlig at disse dekkes av oppdragsgiver, slik som for kommunens representanter i styrene for aksjeselskaper, interkommunale selskaper og lignende. 7.0 Diettgodtgjørelse Ordinært betales det ikke diettgodtgjørelse, men på kveldsmøter kan det ytes fri servering. Side 5

111 Gebyrregulativet Engerdal kommune 8.0 Utgifter til omsorgsarbeid Utgifter til omsorgsarbeid (omsorg for barn og/eller pleie av syke og eldre) dekkes etter legitimasjon med Før kl Etter kl Dette godtgjøret tilstås dersom det ikke kreves tapt arbeidsfortjeneste 9.0 Hvem tilstås godtgjør Utbetaling etter disse bestemmelsene skjer til medlem av råd, utvalg og nemnder som er politisk valgt av formannskap eller kommunestyre og til tillitsvalgte som etter avtale inngår i disse organene. Ansatte i Engerdal kommune utbetales møtegodtgjør når de deltar som ordinære medlemmer i forannevnte organer. For tillitsvalgte som deltar i partssammensatt utvalg gjelder dette reglementet fullt ut. For tillitsvalgte som deltar i alle andre utvalg, gjelder ikke dette reglementet. Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Side 6

112 Gebyrregulativet Engerdal kommune Diverse tjenester og avgifter Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Telefakstjenester Prisøkning 1,3 % med virkning Ikke kommunale etater / private A4sider Lokalmedia (HA, Østlendingen, NRK, Østerdølen, Radio Trysil): Postjournal A4sider Øvrige dokumenter A4sider Mrk: Tillegg for kart, bilder o.l.: Effektiv tidsbruk utover 1 tellerskritt Privat kopiering A4, hvitt ark 1sidig, pr side 0,5 0,7 0,5 0,7 A4, hvitt ark 2sidig, pr stk 1,1 1,3 1,0 1,3 Tillegg for farget papir pr. stk 0,5 0,7 0,5 0,7 A3, hvitt ark 1sidig, pr side 1,1 1,3 1,0 1,3 A3, hvitt ark 2sidig, pr stk 2,1 2,6 2,1 2,6 Tillegg for farget papir pr. stk 2,1 2,6 2,1 2,6 A5, priser som A4kopiering Farge kopiering Kvalitet 1sidig A4 80 gr / 120 gr 1,1 1,3 1,0 1,3 2sidig A4 80 gr / 120 gr 2,1 2,6 2,1 2,6 1sidig A3 80gr/120gr 2,1 2,6 2,1 2,6 2sidig A3 80 gr / 120 gr 4,2 5,3 4,2 5,2 For all privat kopiering gjelder: Kopiering i mindre skala, dvs. under sum kr 25 (under 50 eksemplarer A4 s/hv) faktureres ikke. Alle lag/foreninger m.v. også de som tidligere har hatt gratis kopiering, betaler f.o.m i henhold til ovenstående satser Kartutskrift / kartkopiering Prisøkning 1,3 % med virkning Målene er oppgitt i cm A0 (84x119), hvitt ark 1sidig, pr ark A0 (84x119), hvitt ark 2sidig, pr ark A1 (59x84), hvitt ark 1sidig, pr ark A1 (59x84), hvitt ark 2sidig, pr ark A2 (42x59), hvitt ark 1sidig, pr ark A2 (42x59), hvitt ark 2sidig, pr ark For A3, A4 og A5 gjelder satsene for papir og fargekopiering Hvitt ark fra rull (bredde 84) Pr. m Gråpapir fra rull (bredde 75) Pr. m Ukurante størrelser, hvitt ark Pr. m Ukurante størrelser, farget ark Pr. m Utskrift er begrenset til A3, A4 og A5 størrelser Bistand kopiering kart inntil 3 kart Bistand kopiering kart > 3 kart Tillegg for bretting +15% Laminering A4 Pr stk A3 Pt stk Side 7

113 Gebyrregulativet Engerdal kommune Husleiesatser for møte og konferanserom. Enger, Helsesenteret, Asylsøkermottaket, Bibliotek og ungdomsklubb Prisøkning 1,3 % med virkning Kommunestyresalen, Enger pr. dag Tørrgadden, Enger pr. dag Skogbruksalen Enger uten videokonferanse pr. dag Skogbruksalen Enger med videokonferanse pr. dag Skogbruksalen Enger med videokonferanse pr time pr. dag Møterom 2. etg sykehjemmet pr. dag Øvrige møterom pr. dag Billettpriser svømmebasseng Prisøkning 1,3 % med virkning Barn pr. gang Voksne pr. gang Årskort enkeltperson Årskort barn t.o.m. 15 år Årskort enslige foreldre med barn Årskort familier Asylsøkermottaket Samlet pr. år Leie av basseng utenom åpningstid (søknadskjema på kommunens hjemmeside) Inntil 10 pers Pr. pers utover Salg kommunevåpen Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Prisøkning 1,3 % med virkning Klebemerke Stort Jakkemerke Bordfane Metallstang og marmorfot Komplett fane med metallstang og marmorfot Porto og eksp.gebyr i tillegg v/forsendelse Salg bygdebok/jubileumsbok Prisøkning 1,3 % med virkning Salg av bygdebok bind I, II og III Pr. bind Salg av bygdebok sett (bind I, II, III) Salg av bygdebok bind IV, V, VI Pr. bind Salg av bygdebok sett (bind IV, V, VI) Salg av jubileumsbok Salg av Engerdalsfilmen Salg hefter og div. artikler Prisøkning 1,3 % med virkning Salg av "Engerdalssangen"/" Ved Femund" uten ramme Pr. stk Salg av "Engerdalssangen"/" Ved Femund" med ramme Pr. stk Salg av hefte "Stenlekehusa" Pr. stk Salg av hefte "Skolene i Engerdal" Pr. stk Plandokumenter Hefte 0 50 sider svart/hvit Hefte sider svart/hvit Hefte over 100 sider svart/hvit Hefte 0 50 sider farger Hefte sider farger Hefte over 100 sider farger Div. utleie Prisøkning 1,3 % med virkning Videokanon m/ lerret Pr. gang (inntil et døgn) Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Side 8

114 Gebyrregulativet Engerdal kommune Kommunal salgsbevilling for øl og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkohol Reguleres i "Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv.", som rulles ut primo desember. Rådmannen gis fullmakt til å sette inn satsene når disse foreligger Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Bevillingsgebyret utgjør minimum kr pr. år for salg Bevillingsgebyret utgjør minimum kr pr. år for skjenking Salg av øl Pr. vareliter/ gang 0,20 0,20 Skjenking av øl Pr. vareliter/ gang 0,46 0,45 Skjenking av vin Pr. vareliter/ gang 1,22 1,20 Skjenking av brennevin Pr. vareliter/ gang 4,00 3,95 Skjenking ved en enkelt anledning / ambulerende bevilling. Tak på beløp Pr. gang Ved arrangement som går over flere dager, betales gebyr kr pr. dag Avleggelse av kunnskapsprøve. Pr. gang Etablererprøven Pr. gang Side 9

115 Gebyrregulativet Engerdal kommune Skoler Barnehager Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Utleie rom ved skolene Prisøkning 1,3 % med virkning Sløydsal ved EBUS pr. gang Tekstilrom ved EBUS pr. gang Musikkrom ved EBUS pr. gang Skolekjøkken ved EBUS pr. gang Klasserom ved EBUS pr. gang Kjøkken ved Voksenopplæringen pr. gang Klasserom ved Voksenopplæringen, stort pr. gang Klasserom ved Voksenopplæringen, grupperom pr. gang Utleie av utstyr ved skolene Prisøkning 1,3 % med virkning Videokanon pr. gang Maskiner i sløydsalen pr. gang Symaskiner/utstyr i håndarbeidssalen pr. gang Utstyr i skolekjøkken pr. gang Utstyr i formingsalen pr. gang Datautstyr og video pr. maskin/gang Rockeverksted pr. periode på 2,5 t på Musikkanlegg: Fullt PA (mikser m/høyttalere, forsterker, monitor, mikrofoner, kabler, stativer etc. Inntil 48 t PA (uten mikrofoner, kabler og stativer) Inntil 48 t Mikrofoner, kabler og stativer Inntil 48 t Enkeltkomponent (av musikkanlegg, scene, lys etc) Inntil 48 t Ved leie utover 48 t beregnes 40% av leiepris ekstra pr døgn Lysutstyr: Alle sceneelementer Inntil 48 t Alle sceneelementer, sveivestativer og scenetepper Inntil 48 t Sveivestativer og scenetepper Inntil 48 t Enkeltkomponent Inntil 48 t Egenbetaling ved Voksenopplæringen Undervisning pr time, 45 minutter pr. time Foreldrebetaling i barnehagen Makspris foreslått i statsbudsjettet. Rådmannen gis fullmakt til å sette inn endelig vedtatt makspris når vedtak foreligger. 2 dager pr uke pr. mnd ,5 dager pr. uke pr. mnd dager pr. uke pr. mnd ,5 dager pr. uke pr. mnd dager pr. uke pr. mnd ,5 dager pr. uke pr. mnd dager pr. uke pr. mnd Ekstra dag pr. dag For sen henting pr. gang Det betales full sats for det barnet som har lengst oppholdstid, deretter 30% moderasjon for nummer to, og 50% moderasjon for de øvrige. Søskenmoderasjon gjelder kun når en har 2 eller flere søsken i barnehage, eller 2 eller flere søsken i SFO. (Jfr. Vedtekter for kommunale barnehager og skolefritidsordninger i Engerdal, K.sak 2000/25) Side 10

116 Gebyrregulativet Engerdal kommune Foreldrebetaling Skolefritids Ordning (SFO) Prisøkning 1,3 % med virkning SFO 1 dag pr uke pr. mnd t/uke (før og etter skoletid) (12 dager pr. uke) pr. mnd ,5 t/uke (før og etter skoletid) (34 dager pr. uke) pr. mnd Ekstra timer i tillegg til fast avtale pr. time (gjelder også avtale om 12 timer som fast ordning i tillegg til fast plass) Ekstra dager i tillegg til fast avtale pr. dag Dagspris uten fast avtale pr. dag Timepris uten fast avtale pr. time Satser for kjøp av ei uke i skoleferier for brukere uten fast avtale: Prisøkning 1,3 % med virkning dager/uke pr. uke dager/uke pr. uke dager/uke pr. uke dager /uke pr. uke Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Kostpenger i barnehage / SFO Prisøkning 1,3 % med virkning Dagsats pr. dag /2 dag pr. uke pr. mnd dag pr. uke pr. mnd ,5 dager pr. uke pr. mnd dager pr uke pr. mnd ,5 dager pr. uke pr. mnd dager pr. uke pr. mnd ,5 dager pr. uke pr. mnd dager pr. uke pr. mnd ,5 dager pr. uke pr. mnd dager pr. uke pr. mnd Foreldrebetaling i Kulturskolen Prisøkning 1,3 % med virkning elevplass pr. år Instrument leie pr. år Ved flere elevplasser for samme elev gis 40% moderasjon Det gis 40% søskenmoderasjon Opphold ved Fjellheimen Leirskole Lavsesong (uke 4 6 samt uke 43 46) pr. deltager Høysesong (øvrige uker) pr. deltager Spesialuker (juleuker og lignende) pr. deltager natt inkl. måltider pr. person Leie av buss Fjellheimen Leirskole Leie av buss inkl. drivstoff pr. km 6 6 Side 11

117 Gebyrregulativet Engerdal kommune Pleie Omsorg Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Hjemmehjelp egenbetaling Rundskriv fra Departementet Rådmannen gis fullmakt til å sette inn satsene når disse foreligger i slutten av november/desember 12 G (utgiftstak pr. mnd. settes til kr. 200.) G G G > 5 G Dersom satsene for betaling av hjemmehjelp endres gjennom Rundskriv I1/2016, gis rådmannen fullmakt til å endre disse satsene. Trygghetsalarmer Prisøkning 1,3 % med virkning Leiepris trygghetsalarm Pr. mnd Vasking av tøy Prisøkning 1,3 % med virkning Vask av tøy fra Asylmottaket, forøvrig utføres vask av tøy kun etter vedtak. Vask av tøy som hvitvask og kulørvask pr. kg Vask av gardiner, duker o.l. pr. kg Vask av dyner pr. stk Vask av puter pr. stk Kostpriser Engerdal sykehjem Beboere i trygedeleil.avd, trygdeboliger, dagpasienter, hjemmebasert/tilkjørt. Vi leverer kun ut middag m/dessert. Det leveres ikke ut frokost og kveldsmat Det kan søkes om antall x pr uke = 7 dager pr uke maks = betalingsplikt Alle som får tilkjørt mat må på forhånd ha et vedtak etter søknad Det er ikke mulig å bestille mat fra dag til dag. Middag m/dessert Andre dagsbesøkende Andre dagsbesøkendemiddag Beboere i bemannede omsorgsboliger: Kostpris fullpensjon bemannede omsorgsboliger pr mnd: Betaling for korttidsopphold i institusjon mv. Jfr. Rundskriv fra departementet Rådmannen gis fullmakt til å sette inn satsene når disse foreligger i slutten av desember/januar Dersom satsene for betaling av korttidsopphold i institusjon mv.. endres gjennom sentral forskrift, justeres ovenstående priser i samsvar med denne Korttidsopphold, enkelte dag el. nattopphold Døgnopphold Fribeløpet før beregning av vederlag settes til kr Kurdøgnpris institusjon Kurdøgnpris institusjon: pr måned fastsettes til kroner Kurdøgnpris institusjon: pr døgn fastsettes til kroner Kurdøgnpris institusjon: pr år fastsettes til kroner Avlastningstjenester til barn pr. time 550 Husleie og kost kommer i tillegg Husleie Husleie for overnatting 2. etg. Sjukehjem Pr. natt Side 12

118 Gebyrregulativet Engerdal kommune Helse Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Husleie mv.. Helsesenteret Prisøkning 1,3 % med virkning Husleie fysioterapi Pr. år Utstyrsleie fysioterapi Pr. år Husleie HMStjenesten, Hårpleie, fotpleie og optiker: Dersom leietaker disponerer lokaler alene Pr. mnd Dersom leietaker deler lokaler med andre Pr. mnd Leieprisen inkl. ikke telefonutgifter Side 13

119 Gebyrregulativet Engerdal kommune Tekniske tjenester Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Generelle bestemmelser 1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som fremgår av regulativet. Gebyrkravet rettes mot tiltakshaver, rekvirent eller bestiller. Saksgebyrer skal betales selv om søknaden skulle bli avslått. Dersom et avslag medfører en revidert søknad innen 3 måneder som blir godkjent, skal 75 % av først innbetalt søknadsgebyr/basisgebyr gå til fratrekk i nytt gebyr. (For plansaker etter PBL 12 og søknadssaker etter de andre lovhjemlene gjelder egne regler.) Kommunen skal av eget tiltak betale tilbake det rekvirenten måtte ha til gode. Det samme gjelder der kommunen ved feil har krevd og mottatt for mye i gebyr. 2 Hvilket regulativ skal brukes Gebyrene skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar søknad eller begjæring/rekvisisjon (eierseksjonsloven/delingsloven). 3 Betalingstidspunkt Før kommunen utsteder midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest, skal tilhørende gebyr være betalt. Likeså skal oppmålingsgebyr og aktuelle tinglysingsgebyr være betalt før oppmåling og matrikkelføring finner sted. For søknadssaker kan kommunen kreve at tilhørende gebyrer skal være betalt før saksbehandlingen tar til. For saker hvor gebyr skal beregnes etter medgått tid og kommunens utgifter til sakkyndig bistand, skal kommunen ved forskuddsbetaling skrive ut et foreløpig gebyr i samsvar med gitt overslag. Når kommunens arbeider er fullført, skal kommunen regne ut det endelige gebyret og skrive ut tilleggsregning eller tilbakebetale for mye betalt gebyr. Også for andre arbeider kan kommunen kreve at gebyret er betalt før kommunens arbeider starter. For arbeider som skal godtgjøres etter brukte timeverk, skal kommunen ved krav om forhåndsbetaling, stipulere gebyret. Til vanlig bør gebyrer som skal utregnes etter brukte timeverk og kommunens utgifter til sakkyndig bistand, utskrives etterskuddsvis. Ved store oppdrag kan kommunen skrive ut regning på utførte deler av arbeidet, men ikke oftere enn månedsvis. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak for å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. 4 Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan administrasjonssjefen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 5 Fritak for gebyr Når særlige grunner tilsier det, kan kommunen etter kommunalt fastsatte retningslinjer helt eller delvis gi fritak for betaling av kommunale gebyrer i en konkret sak. 6 Klage Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak gjort i medhold av dette regulativet for gebyrer etter plan og bygningsloven og forurensningsloven. Kommunal klagenemnd er klageinstans for tilsvarende gebyrvedtak etter delingsog seksjoneringsloven. 7 Avbrutt arbeid Når en tiltakshaver/rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales en andel av tilhørende gebyr tilsvarende det kommunen har eller må utføre. Side 14

120 Gebyrregulativet Engerdal kommune 8 Endring av regulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. Dersom kommunestyret vedtar at gjeldende regulativ skal indeksreguleres, skal satsene reguleres i samsvar med KS' "Hovedoversikt over kommunale arbeidstakere tabell II over endringer i månedsfortjeneste i % for teknisk sektor." Ved nevnte regulering skal satsene avrundes. For satser over kr 50 avrundes til hele 10 kroner. Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig Gebyr til statlige etater Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater for saker etter dette regulativet, skal utskriving og innkreving av statlige og kommunale gebyrer skje samordnet. Tjenester som skal betales etter medgått tid Timepris Byggesaker Prisøkning 10 % med virkning Jfr. Plan og bygningsloven 331 I gebyrene for søknader som behandles etter PBL 203 og 204 samt forurensningsforskriften kap 12 og 13 utgjør gebyr for tilsyn 10 % av gebyrsatsene For tiltak som oppføres/gjennomføres i strid med bestemmelsene i plan og bygningsloven (PBL) med forskrift (SAK 10) kan kommunen ilegge overtredelsesgebyr iht PBL 328 og SAK 10 kap.16. I tillegg kan kommunen fakturere tilleggsgebyr eller for medgått tid og dokumenterte kostnader. Kommunen kan også fastsette tvangsmulkt iht bestemmelsene i PBL Søknadspliktige tiltak med krav om ansvarlige foretak Kommunen fastsetter i alle søknadssaker hvilket punkt i regulativet gebyret skal beregnes etter. Gebyret for søknadssakene er sammensatt av et basisgebyr [1] og et tilleggsgebyr. Basisgebyret er inndelt i tre klasser: enkel sak, mer omfattende sak og komplisert sak. Denne klasseringen er iht. oppdeling i tiltaksklassene 13. Jfr. forskrift til plan og bygningsloven om byggesaksbehandling [1] Basisgebyret i tiltakssakene er et fast gebyr til dekking av kommunens gjennomsnittskostnader med en sak som er fullstendig tilrettelagt fra søkers side. Nivå/gebyr 1 Bygninger[2] Komplett søknad/3ukers behandlingstid Enkel sak Mer omfattende sak Komplisert sak medgått tid (timepris kr 720,) minimum kr Søknad med mangler/12ukers behandlingstid Enkel sak Søknad om rammetillatelse Enkel sak Søknad om igangsetting Enkel sak Søknad om ny/endring av ansvarsrett, kr pr. ansvarsrett f.o.m. ansvarsrett nr Oppføring, endring og reparasjon av bygningstekniske installasjoner i eksisterende byggverk 2 Alle andre søknadssaker Enkel sak Mer omfattende sak Komplisert sak medgått tid, minimum kr Konstruksjon, anlegg og vesentlige terrengendringer, som er integrert del i en byggesøknad, er medregnet i gebyret. [2]For tilbygging av ny(e) boenhet(er), eller tilbygging, påbygging eller underbygging som vesentlig endrer eksisterende bygning, skal det betales gebyr som for ny bygning. Side 15

121 Gebyrregulativet Engerdal kommune Separate avløpsanlegg < 50 pe etter forurensningsforskriften kap < 50 pe etter forurensningsforskriften kap. 12 delvis rehabilitering av eksisterende avløpsanlegg, f.eks utsifting av tett tank/slamavskiller eller ny infiltrasjon < 50 pe etter forurensningsforskriften kap 12 tett tank u. innlagt vann pe etter forurensningsforskriften kap pe etter forurensningsforskriften kap 13 medgått tid, min. kr Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig Søknadspliktige tiltak som kan forestås av tiltakshaver a. Sak som krever oppdatering av offentlige kart eller register b. Sak som ikke krever oppdatering av offentlige kart eller register c. driftsbygning i landbruket Forhåndskonferanse Tilleggsgebyr: Der en søknadsak medfører ekstraarbeid for kommunen, skal det kreves tilleggsgebyr etter følgende skala: 1. lite (inntil 1/2 dagsverk) middels (inntil 1 dagsverk) Forhold som medfører tilleggsgebyr er m.a.: Delt saksbehandling, innhenting av tilleggsdokumentasjon, befaring, vurdere søknad om ansvarsrett som ikke er vurdert tidligere for tilsvarende ansvar, ta mot eller vurdere innvendinger fra naboer, innhente uttalelse/samtykke fra andre myndigheter, rette mangler ved søknaden (der dette er mest rasjonelt for kommunen). Tilleggsgebyret omfatter også utgifter til ekstern spesialkompetanse. Purring på ferdigattest Utstedelse av ferdigattest etter befaring Midlertidig brukstillatelse Dispensasjon kap.19 Dispensasjon (PBL. Kap 19 ) Midlertidig dispensasjon (jfr. kommunestyrets vedtak av ) og allmennyttige formål, faktureres 25 % av ordinært gebyr Endringer i forhold til gitt tillatelse For saksbehandling av endringsforslag skal det betales gebyr i samsvar med reglene for tilleggsgebyr Er det søkt om større endring(er), kan kommunen kreve at saken skal behandles som ny sak. Kommunen avgjør deretter om det skal fastsettes reduserte gebyrer i forhold til regulativet. Søknad om deling av grunneiendom: PBL 204 opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan. Søknad i regulert område: Boligtomt/tomt til fritidsbebyggelse/andre formål: Søknad i uregulert strøk Boligtomt/tomt til fritidsbebyggelse/andre formål: Innebærer søknaden dispensasjonsvurdering, skal det i tillegg betales gebyr for dispensasjonsbehandlingen. For delingssak som også krever godkjenning etter jordloven, skal det i tillegg kreves gebyr etter forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker mv. av 29. desember 1993, 1, bokstav b. (f.t. kr 2000 per sak). Side 16

122 Gebyrregulativet Engerdal kommune PLANSAKER etter plan og bygningsloven Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Behandling av private forslag til reguleringsplaner og endringer av gjeldende reguleringsplaner. Gebyrgrunnlaget beregnes fra datoen saken er klar til å tas opp til behandling. Nye gebyrer etter 121 til 1215 Fremlegging av reguleringsplan Tillegg for bebyggelse i plan (beregnes utfra totalt tillatt BRA i planen) Fra 05000m Tillegg for bebyggelse i plan (beregnes utfra totalt tillatt BRA i planen) Fra m Tillegg for bebyggelse i plan (beregnes utfra totalt tillatt BRA i planen) Fra m Tillegg for bebyggelse i plan (beregnes utfra totalt tillatt BRA i planen) Over m Behandling av endringer i gjeldende reguleringsplan når endringene i liten grad vil påvirke gjennomføringen av planen for øvrig, ikke går utover hovedrammene i planen, og heller ikke berører hensynet til viktige natur og frilutsområder Det kan kreves betaling for tilleggsarbeid der dette kan dokumenteres med timeoversikt og konkrete tilleggsoppgaver Gebyr for eiendomsinformasjon Eiendomsinformasjon Eiendom Grunnkart Kart Ledningskart Kart Ortofotofarge Kart Målebrevskopi Eiendom Naboliste Eiendom Godkjente bygningstegninger Eiendom Byggevedtak Eiendom Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest Eiendom Seksjonering Eiendom Gjeldende arealplaner med bestemmelser Plan Innsendte arealplaner Plan Tilknytning vann og avløp Eiendom Adkomst til eiendommen Eiendom Kommunale avgifter og gebyrer Eiendom Legalpant Eiendom Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1.1 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² areal fra m² areal fra m² areal fra m² Tillegg pr påbegynt m² over 10000m² Mengderabatt på oppmåling av flere samlede tomter innenfor regulerte tomtefelt. Fra 1545 tomter: 20 % rabatt. 50 tomter eller fler: 30 % rabatt Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn, Matrikkellova 9 og forskriftens 31 areal 0 m² (punktfeste) areal fra m² areal fra m² areal fra m² areal fra m² Tillegg pr påbegynt m² over m² Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m² areal fra m² areal fra m² areal fra 2001 m2 tillegg pr påbegynt 1000 m Side 17

123 Gebyrregulativet Engerdal kommune Oppretting av anleggseiendom volum fra m³ Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 volum fra 2001 m³ økning pr. påbegynt 1000m Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid Oppretting av matrikkelenhet til landbruksformål Faktureres etter medgått tid Minimum Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Behandling av søknad om matrikkelføring uten fullført oppmålingsforretning. I tillegg kommer gebyr for utførelse av oppmålingsforretning, jrf. pkt 1.1.1, 1.1.2, og Fradeling av hel teig etter matrikkelforskriften Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises, ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.1 og Grensejustering Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal. (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. For grensejustering til veg eller jernbaneformål kan andre arealklasser gjelde. areal fra m² areal fra m² Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m³ volum fra m³ volum fra m³ Arealoverføring Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg og jernbaneformål. areal fra m² areal fra m² arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m³ volum fra m³ volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m³ medfører en økning av gebyret på Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Side 18

124 Gebyrregulativet Engerdal kommune 1.6 Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter For overskytende grensepunkter, pr. punkt Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. 1.7 Privat grenseavtale For inntil 2 punkter eller 100 m grenselengde For hvert nytt punkt eller påbegynt 100 m grenselengde Billigste alternativ for rekvirent velges. Alternativt kan gebyr fastsettes etter medgått tid. (minimum 3 timer) 1.8 Timepris Timepris for arbeider etter matrikkelloven Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmann eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr Betalingsbetingelser Gebyrene skal kreves inn forskuddsvis. Gebyrene fastsettes etter det regulativ som gjelder på rekvisisjonstidspunktet. Tinglysingsutgifter kommer i tillegg. Merverdiavgift beregnes ikke Forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. Utstedelse av matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider Matrikkelbrev over 10 sider Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen Gebyrregulativ for arbeider etter lov om eierseksjoner Lovens 15 Gebyrer for kommunens behandling av søknaden om seksjonering 1. Behandling av begjæring om seksjonering/reseksjonering: Tillegg for befaring: I tillegg kommer eventuelle kostnader for oppmålingsforretning over uteareal i henhold til gebyrregulativet for arbeider etter matrikkelloven. Tinglysingsutgifter kommer i tillegg. Merverdiavgift beregnes ikke. Gravearbeider i kommunale veger eller plasser Behandlingsgebyr pr gravemelding/sak Forringelsesgebyr ved ordinær graving i asfaltert veg pr. m² Dersom vegen/gata ikke er istandsatt i hht. avtale innenfor fristen påløper et ekstra gebyr pr. m². Gebyret gjelder også dersom graving er igangsatt uten godkjent gravetillatelse Side 19

125 Gebyrregulativet Engerdal kommune Kommunale eiendomsavgifter Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Kommunale Vannavgifter Jfr. Lov av 31. Mai 1974 om vann og kloakkavgifter og forskrifter om kommunale vann og kloakkgebyrer. Fast årsabonnement for boliger og fritidsboliger settes til Variabel del: målt forbruk pr. m Stipulert forbruk der 1 m 2 = 1 m 3 pr. m Maks areal bolig 120 m 2 maks areal fritidsbolig 70 m2 For fritidsboliger beregnes forbruk etter målt mengde. Installasjon av vannmåler betales av huseier, kommunen holder vannmåler Vannmåler er kommunens eiendom Vannmålerleie Vannposter Bedrifter Inntil vannmåler er montert beregnes variabel del (forbruk) ut fra 1 m3 pr. m2 bruksareal Målt forbruk Variabel del etter m2 stipulert ( 1m2 =1m3) Fast årsabonnement Tilknytningsavgift for vann pr. enhet Avløpsavgift Fast årsabonnement for boliger og fritidsboliger settes til Variabel del: målt forbruk pr. m Stipulert forbruk der 1m2 = 1 m3 pr. m For fritidsboliger beregnes forbruk etter målt mengde. Vannmålerleie Bedrifter Inntil vannmåler er montert beregnes variabel del (forbruk) ut fra 1 m3 pr. m2 bruksareal Målt forbruk Variabel del etter m2 stipulert ( 1m2 =1m3) Fast årsabonnement Tilknytningsavgift for avløp (inkl. gebyr for byggesaksbehandling) pr. enhet Slamtømming Tømming av tanker inntil 4m Tømming av mull/bio toalett Fra 4 til 20m3 pr m Tømming over 20m3 pr m Tilleggsgebyrer utover ordinært gebyr: Utenom sesong ( til 01.04) Tillegg Nødtømming (helg) Tillegg Timepris slamsugebil Tillegg Tank ikke klargjort Tillegg Side 20

126 Gebyrregulativet Engerdal kommune Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Renovasjon Husholdningsavfall (30 sekker) Miniabonnement (15 sekker) Fritidsbolig kategori 1 Gjelder HA og HB standard Fritidsbolig kategori 2 Gjelder HC standard Fritidsbolig kategori 3 Gjelder setrer i drift Ekstrasekker for avfall pr. stk ekstra papirsekker og sekker for plastavfall er gratis For øvrige renovasjonkostander se hjemmesidene til FIAS Utleie av kommunalt utstyr Mannskap fra uteseksjonen 1 person Pr. time Avløpsspyler inkl. mann Pr. time Tineutstyr inkl. mann Pr. time Gravemaskin, inkl. mann Pr. time Frakt av gravemaskin Pr. km Leie av motorvarmer Pr. sesong Leie av kontakt for lading av elbil Pr. år 550 Gebyr for tilknytning til MidtHedmark Brann og Redningsvesen IKS For priser på tilknytning til automatiske alarmmottakere, heisalarmer, trygghetsalarmer, feie og tilsynsgebyr m.m. henvises det til vedlagte gebyrregulativ fra MidtHedmark Brann og Re Næring, utmark og miljø Behandlingsgebyr konsesjonssaker Pr. sak Behandlingsgebyr for delingssaker etter Jordloven Pr. sak Salg av kjøtt fra fallvilt Pr kr Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Side 21

127 Gebyrregulativet Engerdal kommune Engerdalshallen Prisøkning 1,3 % med virkning Utleie Engerdalshallen Hel hall 4 garderober Trening Pr. time sesong Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag Hel hall 2 garderober Trening Pr. time sesong Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag Hel hall uten garderober Trening Pr. time Sesong Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag /3 hall med 2 garderober Trening Pr. time sesong Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag /3 hall uten garderober Trening Pr. time sesong Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag /3 hall med 2 garderober Trening Pr. time sesong Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag /3 hall uten garderober Trening Pr. time sesong Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag Kafeteria Leie av kafeteria Trening Pr. time sesong Innt.giv.arr Pr. time Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag Kafeteria sammen med hall Trening Pr. time sesong Innt.giv.arr Pr. time Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag Tribune Leie tribune Innt.giv.arr Pr. time Innt.giv.arr Pr. dag Skytebane Leie Skytebane Trening Pr. time sesong Side 22 Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017

128 Gebyrregulativet Engerdal kommune Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Innt.giv.arr Pr. time Trening Pr. dag Innt.giv.arr Pr. dag Side 23

129 Gebyrregulativet Engerdal kommune Kommunale utleieboliger Pris eks. mva Pris ink. mva Pris ikke mvapliktig Pris eks. mva 2017 Pris ink. mva 2017 Pris ikke mvapliktig 2017 Utleiepriser Kommunale utleieboliger ved inngåelse av nye husleiekontrakter Ingen endring fra 2017 Bolig Klasse Bruksareal Ordinære utleieboliger: Øvre Østlia Øvre Østlia Østlia Sør Skrivergardsjordet Grubbveien Storbergveien Storbergveien Storbergveien Storbergveien Barnebolig Leilighet bolig Skrivergardsjordet 3, ekskl strøm Omsorgsboliger bofellesskap: Priser er inklusive stipulerte strømkostnader og vask fellesareal Store leiligheter (2 soverom) Små leiligheter (1 soverom) Bemannet, med kombinert stue/soverom, eget bad Leilighet med kjøkkenkrok, stue, bad og soverom Omsorgsboliger Frittstående: Futveien Futveien Futveien 25 og Futveien 17, 19, 21 og Sverabben Sverabben Ungdomsboliger: carport inkludert i prisen Hyttveien 71 (under 30 år) Hyttveien 71 (over 30 år) Hyttveien 73 (under 30 år) Hyttveien 73 (over 30 år) Hyttveien 75 (under 30 år) Hyttveien 75 (over 30 år) Hyttveien 77 (under 30 år) Hyttveien 77 (over 30 år) Side 24

130 Budsjett : (Tall uten MVA med lønnskostnader ) S Å T E Totalt Drift Investering Investering vertskommune Overføringer investringer SUM Revidert budsjett Drift Investering Overføring investering vertskommune SUM Årsak til økning på driftsbudsjettet Overføringerfra andre virksomheter Nye stillinger ÅTEIKT drift av nye fagsystemer, nye funksjoner Økte lisenskostander Microsoft Indeksegulering (3,4%)

131 SEKRETARIAT FOR KONTROLLUTVALGENE ISØRØSTERDAL (AMOT, STORELVDAL, TRYSIL, ENGERDAL, ELVERUM) Engerdal kommunestyre 2440 Engerdal Dato: Saksbeh.: Kristin Moe Direkte tlf.: Deres ref.: Vårref.: 17/Olkmo Vår ref. bes oppgitt ved svar epost.'kristin. kommune. no Arkiv: Budsjett for kontroll og tilsynsarbeid i Engerdal kommune Kontrollutvalget i Engerdal behandlet forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeid i Engerdal kommune i sak 1 7/20, og gjorde slik vedtak: "Vedlagte budsjett med ramme på kr , oversendes kommunestyret som kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeid i Engerdal Dersom det blir gjort endringer i kontrollutvalgets forslag til budsjett for tilsyn og kontroll skal dette spesifiseres i budsjettkommentarene som legges fram for kommunestyret". Forskrift om kontrollutvalg 18 omhandler budsjettbehandlingen for kontrollutvalget:? Kontrollutvalget utarbeider forslag til budsjett for kontroll og tilsynsarbeidet i kommunen eller fylkeskommunen. Kontrollutvalgets forslag til budsjettramme for kontroll og tilsynsarbeidet skal følge formannskapets/kornmunerådets eller fylkesutvalgets/fylkesrådets innstilling til kommunestyret eller fylkestinget." Med hilsen (k Vedlegg. Kristin Moe sekretær?, 2450 Rena Besøksadr.: Rådhuset, Rena Telefon:

132 ENGERDAL KIRKELIGE FELLES r*t«l i Il l l I i l I l l I r l l l r I l l l l < p? BUDSJETT VEDTATT I KIRKELIG FELLESRAD

133 KOMMENTARER TIL KIRKELIG FELLESRADS BUDSJETT FOR Formål 1 Kirkelig administrasjon: Utgifter: Totale lønnskostnader til 50% stilling for daglig leder sarnt møtegodtgiør til kirkelig fellesråd. Driftsutgifter til bl.a. porto, kontomtg., kursutg., reise/diett utg., kontingenter (KA, Ecclesia og vedlikeh. medl.register), personforsikring m.m. Revisjonsutg., konsulenttjenester til regnskapsføring, mva kostnader, samt kalkulatoriske utgifter ved kommunal tjenesteyting med kr Inntekter: Her er lagt inn finansiell overføring fra kommunen, kompensasjon mva, renteinntekter, samt kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting med kr. 113.ooo. Formål 2 Kirker: Utgifter: Totale lønnskostnader til organist (30% still.), kirketjenere, klokker Elgå og kirkegårdsarbeider Elgå (1 02,96%). Videre er det lagt inn noe til vikarer. Andre driftsutgifter: Strøm, forsikring av bygninger m.m., eiendomsavg, reise/diett ansatte, kursutg., vedlikehold av tekn. og el. utstyr, mva.kostnader, utg. til konfirmantene. Skraping og maling sakristiet Drevsjø kirke (20 000), Kobbertråd/kobberplate tak Drevsjø kirke (10 000), rep. tårn Engerdal kirke (?) Inntekter: Finansiell overføring fra kommunen jfr. Kirkeloven 15, kompensasjon mva, leie av kirkene med og uten bemanning,?egenandel" konfirnnanter, bmk av eget disposisjonsfond.

134 Formål 3 Kirkegårdene: Utgifter: Utgifter til snørydding m.m. Drivstoff samt div. andre driftsutg. og vedlikehold av utstyr. Mva kostnader og kalkulatoriske kostnader ved kommunal tjenesteyting. Inntekter: Imitekter ved gravfesteavgift, kompensasjon mva, kalkulatoriske inntekter ved kommunal tjenesteyting. Formål 4 Menighetsbladet: Utgifter: Trykking av bladet og porto til utsendelse Inntekter: Annonseinntekter og «abonnement imitekter» Formål 5 Trosopplæring: Utgifter: Lønnskostnader til 20% menighetspedagog Videre er det lagt inn noe til kurs og reiseutg., samt tlf.godtgjør og andre forbmksvarer. Inntekter: Tilskudd Harnar bispedømmeråd Engerdal kirkelige fellesråd 03.lO.2017 daglig leder u

135 ANSVAR KONTO lOCll Lønn faste stillinger Møtegodtgjørelse (fellesrådet) (4 møter) Arbeidsgiveravgift (inkl. aga av pensj.) KLP, Pensjonspremie Lønn, trygd, pensjon Beløp ) Kontormateriell Faglitteratur Servering Annet forbruksmateriell/forbruksvarer Porto Kopiering Kursutgifter Reise/diett ansatte Reise/diett folkevalgte Telefon (fast tlf." kirkekontoret"+ tlf.godtgjør mob. tlf. prest kr. 100 pr. mnd. og kirketj. kr. 100 pr. mnd) Personforsikring Kontingenter (KA) Driftsavtale med datasentraler (Ecclesia) og Vedlikehold medlemsregisteret Andre driftsutgifter toooo Konsulenttjenester/kjøpte tjenester (regnskapsføring) Juridisk bistand (revisjonshonorar) Kalkulatoriske utg. ved kommunal tj.yting MVA drift Overføringsutgifter Sum driftsutgifter i MVA komp Kalkulatoriske innt. Ved kommunal tj.yting Rammeoverføring fra egen kommune Renteinntekter Bruk av disposisjonsfond Sum driftsinntekter Underkapittelets nettosum o 9 o

136 l Lønn faste still. (kirketj., organist, klokkere) l 30al 003 Avtalefestede tillegg i faste stillinger l Lønn ekstraarbeid/vikarer KLP, Pensjonspremie Arbeidsgiveravgift (inkl. aga av pensj.) Uniformsgodtgjørelse (klesgodtgjør) Lønn, trygd, pensjon Faglitteratur Aktivitetsrelatert forbruksmateriell/utstyr/tjenester (kofirmantu Annet forbruksmateriell/forbruksvarer Kursutgifter Reise/diett ansatte Energi (strømutg.) lje, parafin og ved til oppvarming Forsikring av bygninger, anlegg m.m Eiendomsavgifter Andre driftsutgifter l l , io ooo , Se kommentardel Vedlikehold av bygninger og anlegg l MVA drift Overføringsutgifter Sum driftsutgifter l l l Konfirmantbetaling (1000, pr. konfirm.) Leie av kirkene MVA komp Rammeoverføring fra egen kommune ' Bruk av disposisjonsfond Sum driftsinntekter Underkapittlets nettosum l "igooo l l

137 Annet forbruksmatr./forbruksvarer (gjødsel, jord m.m.) Stell av graver Drivstoff og rekvisita Andre driftsutgifter Vedlikehold av utstyr Snørydding Vedlikehold andre utgifter Kalkulatoriske utg. ved kommunal tj.yting MVA drift Overføringsutgifter i Sum driftsutgifter Annet salg av varer og tjenester (stell av grav)kr pr. graj Gravfesteavgift MVA komp Kalkulatoriske innt. Ved kommunal tj.yting Rammeoverføring fra egen kommunen go ooo o Sum driftsinntekter Underkapittlets nettosum s36 ooo Trykking av Menighetsbladet Porto MVA drift Sum driftsutgifter Annonseinntekter Abonnement MVA komp. Sum driftsinntekter Underkapittlets nettosum o

138 Lønn faste still. Menighetspedagog Avtalefestede tillegg i faste stillinger KLP, Pensjonspremie Arbeidsgiveravgift Lønn, trygd, pensjon q ooo Kontorrekvisita Annet forbruksmateriell/forbruksvarer Kursutgifter Reise/diett ansatte Telefongodtgjør MVA drift Overføringsutgifter Sum driftsutgifter q ooo Tilskudd Hamar bispedømme MVA komp. Sum driftsinntekter Underkapittlets nettosum o

139 Engerdal kommune Saksmappe: 2017/ /2017 Saksbehandler: Jan Åge Røtnes Saksframlegg Etablering av kommunalt investeringsselskap i Engerdal Kommune Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/188 Formannskapet /97 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Notat om Engerdal Investeringsselskap AS 2 Utkast til Stiftelsesdokument Engerdal Investeringsselskap AS 3 Utkast til vedtekter Engerdal Investeringsselskap AS 4 Utkast til investeringsretningslinjer Engerdal Investeringsselskap AS Øvrige saksdokumenter: Rådmannens forslag til innstilling: Engerdal kommune etablerer et kommunalt investeringsselskap i henhold til vedlagte utkast til: a. Stiftelsesdokument b. Vedtekter c. Investeringsretningslinjer Det forutsettes at: a. selskapet kan etableres og være i drift så tidlig som mulig i b. det åpnes for aktiv forvaltning og aktivt samarbeid med andre aktører på prosjektbasis c. tiltaket skal være gjennomført innen Selskapets aksjekapital på kr og overkurs på kr utgjør til sammen forvaltningskapitalen. Denne finansieres ved bruk av generelt disposisjonsfond på tilsammen kr Behandling i Formannskapet Ved votering ble rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Engerdal kommune etablerer et kommunalt investeringsselskap i henhold til vedlagte utkast til: a. Stiftelsesdokument b. Vedtekter c. Investeringsretningslinjer

140 Det forutsettes at: a. selskapet kan etableres og være i drift så tidlig som mulig i b. det åpnes for aktiv forvaltning og aktivt samarbeid med andre aktører på prosjektbasis c. tiltaket skal være gjennomført innen Selskapets aksjekapital på kr og overkurs på kr utgjør til sammen forvaltningskapitalen. Denne finansieres ved bruk av generelt disposisjonsfond på tilsammen kr Bakgrunn: Under behandlingen av årsbudsjett for 2017 vedtok kommunestyret følgende som verbalpunkt nr. 15: Rådmannen får i oppdrag å utrede mulighetene for å etablere et investeringsselskap sammen med andre aktører. Erfaringer fra andre kommuner innhentes. 21. juni 2017 ble det avholdt et sonderingsmøte om eventuell etablering av et kommunalt investeringsselskap mellom Rådmann (møteleder), Gunn Vesterheim (Økonomisjef) og Jan Aage Røtnes (Næringsutvikler). Det ble diskutert et antall tema omkring en eventuell etablering og drift av et investeringsselskap, og det ble iverksatt undersøkelser langs to hovedakser: 1. Er det foretatt tilsvarende etableringer i andre kommuner, og er disse relevante for oss? o I løpet av kort tid ble dette avklart, og under punkt 1 fant vi veldig relevant informasjon om en tilsvarende etablering i Steigen Kommune i Nordland, og vi har hatt telefonisk kontakt med deres ordfører Asle Schrøder om deres erfaringer. 2. Bør et selskap være rent kommunalt, eller bør det inviteres inn andre medaksjonærer, og i så fall hvem? o Det ble foretatt sonderinger med vår lokale bank om en mulig medvirkning, men dette ga ikke noen respons å bygge videre på. o Dette ble diskutert med Steigen Kommune, og de hadde valgt en modell med et rent kommunalt investeringsselskap, som igjen går inn i spesifikke prosjekter i samarbeid med andre aktører. På bakgrunn av dette skrev Røtnes en første vurdering og anbefaling 27. juni (vedlagt), og i tiden frem til d.d. har saken vært diskutert i flere møter før den nå fremlegges til politisk behandling. Vurdering: Et kommunalt investeringsselskap kan sees på to måter: 1. Som en logisk forlengelse av de tre etablerte næringsorienterte tilskuddsordningene i Engerdal kommune: Femundfondet, Næringsfondet og Gründerprosjektet 2. Som en mulighet til å stimulere større virksomheter til å etablere seg i Engerdal, ved å investere i relevant næringsorientert infrastruktur (næringsbygg etc.) Vår erfaring tilsier at kommunen kan legge bedre til rette for næringsutvikling ved å styrke de tre hovedelementene som næringslivet etterspør: Økonomisk støtte Kompetansestøtte Logistikk og lokalitets støtte

141 Dette har vi erfart ved den akselerasjonen i næringsutvikling vi har sett i 2017, og et eventuelt investeringsselskap vil kunne forsterke denne effekten, og derved bidra til utvikling av varige arbeidsplasser, næringsmessig omstilling, og derav nye innbyggere. Rent konkret foreslås det: etablering av et investeringsselskap, Engerdal Investeringsselskap AS med en AK på kr , og tilførsel av kr i investeringskapital, slik at total forvaltningskapital blir kr organisering med daglig leder (i tett samarbeid med næringsutvikler), styre (Formannskapet), generalforsamling (Kommunestyre) det vedtas en investeringsstrategi i styre og generalforsamling det vedtas et sett beslutningsmyndigheter av selskapets styre eventuelle avvik fra beslutningsmyndighet skal vedtas av selskapets styre og/eller generalforsamling Det henvises til vedlagte dokumentasjon for stiftelse, vedtekter, investeringsretningslinjer Konklusjon: Som i Rådmannens forslag

142 NOTAT Til: Fra: Lage Trangsrud og Gunn Vesterheim Jan Aage Røtnes Dato: 27. juni 2017 Vedr. innspill til etablering av Investeringsselskap i Engerdal Kommune Med bakgrunn i vårt møte onsdag 21. juni, og Lages ønske om innspill har jeg følgende syn på saken. Eierskap og format: Gunn fant dokumentasjon fra en tilsvarende etablering i Steigen Kommune, og jeg har gått gjennom dette materialet fra Steigen Investeringsselskap AS: Stiftelsesdokument Vedtekter Investeringsretningslinjer Styrets beslutnigsmyndighet Som nevnt i min mail har jeg snakket med ordføreren i Steigen, Asle Schrøder, og hans anbefaling var å starte med en ren kommunal løsning. Bakgrunnen for dette var at det var både tidkrevende og komplisert å få med private investorer ved etableringen. De har etter to år etablert et datterselskap, Storskjæret AS, som utvikler en eiendom for dedikert næringsvirksomhet. De har benyttet tjenester fra KPMG til utarbeidelse av de vedlagte dokumentene. Aksjekapital / investeringskapital Steigen Kommune etablerte selskapet med en AK på NOK 1M, fordelt på 1000 aksjer pålydende NOK ved stiftelsen tegnet de så aksjer til overkurs , slik at AK / investeringskaitalen ble NOK 45M. I datterselskapet Storskjæret AS benyttes ca NOK 35M til utvikling av en næringseiendom. En tilsvarende modell kan benyttes i Engerdal også, men kanskje ikke med en så høy overkurs. Jeg fikk inntrykk av at dette var en målrettet overkurs med tanke på den spesifikke næringseiendommen. Investeringsretningslinjer Retningslinjene som beskrives er greie, og vi legger merke til at de vil ha maks 49% eierandel i de selskapene de investerer i, og at det fortrinnsvis investeres i tidlig vekstfase, mao er kommunens investeringer å regne som «venture kapital» (se modell i dokumentet). Anbefalinger Mitt syn er at Engerdal Kommune med fordel kan benytte mye av den modellen som er benyttet i Steigen, og at et rent kommunalt selskap er å anbefale. Dette hindrer ikke at private bidrar i de resterende 51% eller mer av emisjoner, slik at effekten økes. Investeringsstrategiene må tilpasses til vår situasjon, og når Steigen bruker mesteparten av kapitalen på ett næringsanlegg er det fordi de ønsker å ta del i laksenæringen. Vi er ikke i tilsvarende situasjon

143 pr. nå, men kan jo lett komme dit med tanke på nye næringer, f.eks. røyeoppdrett og/eller biomasse produksjon. Et investeringsselskap virker logisk med tanke på den øvrige tilskudds strukturen vår: Femundfondet, Næringsfondet og Gründerprosjektet Vi vil fremstå som (enda mer) strukturerte og næringsvennlige ved en slik utvidet struktur. Jeg deltar gjerne i diskusjoner eller organisering av en slik satsning. Hilsen Jan Aage. Vedlegg: 4 relevante dokumenter fra tilsvarende etablering i Steigen kommune.

144 UTKAST STIFTELSEDOKUMENT FOR ENGERDAL INVESTERINSSELSKAP AS Den xx. måned 201X ble stiftelsesmøte for Engerdal Investeringsselskap AS avholdt i Kommunehuset i Engerdal. 1. Stifter Til stede som stifter var: Engerdal Kommune Organisasjonsnr.: Adresse: Engerdalsveien 1794, 2440 Engerdal Tilstede var: 2. Selskapets vedtekter: 1 Selskapets navn er Engerdal Investeringsselskap AS 2 Selskapet skal ha sin forretningsadresse i Engerdal kommune 3 Selskapets formål er å investere i selskap og prosjekter hjemmehørende og med virksomhet i Engerdal kommune 4 Engerdal Kommunestyre er selskapets generalforsamling 5 Selskapet skal ha en aksjekapital på kr fordelt på aksjer hver pålydende kr Generalsforsamlingen skal fastsette retningslinjer for hvordan selskapet skal driftes, herunder fastsette styrets beslutningsmyndighet, honorar til styret, og selskapets investeringsprofil 7 Generalforsamlingen fastsetter honorar til daglig leder, styreleder og styremedlemmer 8 For øvrig henvises til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning 9 Formannskapet er selskapets styre. Ordfører er styrets leder 10 Rådmannen, eller den rådmannen bemyndiger, skal være selskapets daglige leder

145 3. Aksjetegning Selskapets aksjekapital er kr fordelt på aksjer Aksjens pålydende er kr og tegnes til kurs kr pr. aksje, til sammen kr , hvor overkursen utgjør kr pr. aksje Av kapitalinnskuddet benyttes opp til kr til å dekke stipulerte stiftelsesomkostninger Aksjetegning skjer ved stifterens undertegning av stiftelsesdokumentet Stifteren tegnet seg således for følgende aksjer i anledning stiftelsen: Engerdal kommune: 1000 aksjer á kr , til sammen kr Aksjeinnskuddet skal gjøres opp innen én uke fra signering av stiftelsedokumentet ved betaling til selskapets bankkonto. 4. Kostnader ved stiftelsen Omkostninger ved selskapets stiftelse dekkes av kapitalinnskuddet med til sammen opp til kr Selskapets forhold før registrering Selskapet kan, etter stiftelsen, men før registrering i Foretaksregistret, påta seg forpliktelser, erverve rettigheter og inngå avtaler, herunder dekke stiftelseskostnader, jfr. Aksjelovens 25 og Styret og daglig leder Selskapets styre er Formannskapet. Styrets leder er Ordføreren Vara: Varamedlemmer er Formannskapets varamedlemmer Daglig leder skal være Rådmannen, eller den han bemyndiger til rollen 7. Revisor Selskapets revisor skal være, adresse, 9999, Sted Selskapet ble stiftet, og aksjene ble tegnet ved stifterens underskrift på dette dokument. Engerdal, xx.yy, 201z Engerdal kommune..

146 UTKAST Engerdal Investeringsselskap AS Vedtekter: 1 Selskapets navn er Engerdal Investeringsselskap AS 2 Selskapet skal ha sin forretningsadresse i Engerdal kommune 3 Selskapets formål er å investere i selskap og prosjekter hjemmehørende og med virksomhet i Engerdal kommune 4 Engerdal Kommunestyre er selskapets generalforsamling 5 Selskapet skal ha en aksjekapital på kr fordelt på aksjer hver pålydende kr Generalsforsamlingen skal fastsette retningslinjer for hvordan selskapet skal driftes, herunder fastsette styrets beslutningsmyndighet, honorar til styret, og selskapets investeringsprofil 7 Generalforsamlingen fastsetter honorar til daglig leder, styreleder og styremedlemmer 8 For øvrig henvises til den til enhver tid gjeldende aksjelovgivning 9 Formannskapet er selskapets styre. Ordfører er styrets leder 10 Rådmannen, eller den rådmannen bemyndiger, skal være selskapets daglige leder

147 UTKAST Investeringsretningslinjer for Engerdal Investeringsselskap AS I henhold til selskapets vedtekter ( 6) har Generalforsamlingen vedtatt følgende investeringsretningslinjer for selskapet HVA ER ENGERDAL INVESTERINGSSELSKAP AS? Formålet med selskapet er å bidra til økt verdiskaping gjennom å tilby risikovillig kapital til konkurransedyktige bedrifter, primært nyetableringer i Engerdal kommune. I tillegg til risikokapital skal investeringsselskapet bidra med et kompetent, aktivt og langsiktig eierskap i porteføljebedriftene eksempelvis ved å ta styreverv eller gjennom å bruke nettverk og yte generell rådgivning. Selskapets investeringer skal foretas på kommersielt grunnlag. Med et langsiktig perspektiv menes minimum ett til tre år. HVOR INVESTERER VI? Selskapet investerer utelukkende i det geografiske området som i dag er Engerdal kommune. INVESTERINGSKRITERIER Engerdal Investeringsselskaps investeringskriterier, altså de vurderingene som legges til grunn før vi beslutter å investere eller ikke investere i et selskap eller et prosjekt. Selskaper eller prosjekter som vil ha interesse for oss vil typisk ha følgende kjennetegn: Realistisk forretningsmodell med konkurransedyktig avkastning Eiere med vekstambisjon for selskapet Aktiviteten i selskapet vil bidra til vekst i Engerdal Risiko er på moderat/akseptabelt nivå Selskapet kan synliggjøre et realistisk scenario for avhending (exit) av eierskap i et 37 års perspektiv Et sterkt og kompetent team som leder og driver selskapet Fokus på utvikling av arbeidsplasser for lokal befolkning Engerdal Investeringsselskap AS opererer på kommersielle vilkår! DISPONIBEL KAPITAL Engerdal Investeringsselskap har fra start en tilgjengelig kapital til investeringsformål på kr , og skal ikke investere hele forvaltningskapitaken uten nærmere vedtak i Generalforsamlingen.

148 EIERSKAPSVURDERING Engerdal Investeringselskaps investeringer i selskaper og prosjekter skal maksimal gi 49% eierskap. Selskaper kan foreta investeringer gjennom aksjer, opsjoner og ansvarlige lån. HVILKE FASER INVESTERER VI I? Engerdal Investeringsselskap foretar primært investeringer i tidlig vekstfase. Selskaper i tidlig vekstfase vil typisk være relativt nye (05 år siden stiftelse), kjennetegnes ved en viss teknologisk risiko på moderat nivå. Selskaper i denne fasen vil typisk ha kommet i omsetning, men ikke oppnådd positivt resultat. Slik sett vil en investering kunne ansees som å være i vekstfase og trenger hjelp til å komme i ekspansjonsfase. AVKASTNINGSKRAV Engerdal Investeringsselskap AS skal ha en markedsmessig avkastning basert på den risikoen det kan ta, og de føringene som legges av Styret og Generalforsamlingen.

149 Engerdal kommune Saksmappe: 2017/ /2017 Saksbehandler: Lage Trangsrud Saksframlegg Barnefattigdom Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/189 Formannskapet /98 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: Vedlegg 1 Barnefattigdom utredning Øvrige saksdokumenter: Interpellasjon barnefattigdom Svar på interpellasjon Rådmannens forslag til innstilling: Det konstanteres at Engerdal kommune har en signifikant høy andel barn som lever i lavinntektshusholdninger sammenlignet med landet for øvrig. For å redusere denne andelen samt for å hjelpe disse barna er det viktig at: a) NAV (kommune og stat) gjennom kvalifiseringstiltak, arbeidsmarkedstiltak og sosiale tiltak jobber for å skaffe arbeid til forsørgere som ikke er yrkesaktive. b) Nav gir et bidrag til en aktivitet pr. år pr. barn over sosialhjelpsbudsjettet Behandling i Formannskapet Samlingslista v/liv Johanne Næsheim fremmet følgende forslag til tilleggspunkt: Engerdal kommune har et sjølstendig ansvar for at vi i våre virksomheter ikke oppretter systemer og tiltak som virker ekskluderende. Dette skal legges til grunn i all planlegging. Votering: Ved votering ble rådmannens forslag med Samlingslista v/liv Johanne Næsheims tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : Det konstanteres at Engerdal kommune har en signifikant høy andel barn som lever i lavinntektshusholdninger sammenlignet med landet for øvrig. For å redusere denne andelen samt for å hjelpe disse barna er det viktig at: c) NAV (kommune og stat) gjennom kvalifiseringstiltak, arbeidsmarkedstiltak og sosiale tiltak jobber for å skaffe arbeid til forsørgere som ikke er yrkesaktive. d) Nav gir et bidrag til en aktivitet pr. år pr. barn over sosialhjelpsbudsjettet Engerdal kommune har et sjølstendig ansvar for at vi i våre virksomheter ikke oppretter systemer og tiltak som virker ekskluderende. Dette skal legges til grunn i all planlegging.

150 Bakgrunn: Engerdal Arbeiderparti fremmet en interpellasjon til kommunestyret i møte , der de fremmet følgende forslag til vedtak: Rådmannen får i oppdrag å analysere og konkretisere hvilke utfordringer kommunen har knyttet til barnefattigdom, og legge dette frem for kommunestyret innen 1. desember Rådmannen oppfordres i tillegg å komme med forslag til tiltak som kan være med på å bedre forholdene for barn som lever under fattigdomsgrensa. I ordførerens svar på interpellasjonen støtter han forslaget om at rådmannen ser nærmere på temaet og at det legges fram en egen til kommunestyret innen Rådmannen har i kartleggingen forsøkt å begrense spørsmålet om barnefattigdom i størst mulig grad til å handle om økonomi og hvordan NAV kan bidra til å øke husholdningenes inntekt. Som en del av utredningen har NAV allikevel innkalt representanter fra barnehage og skole i et forsøk på å få kartlagt totalsituasjonen i Engerdal kommune best mulig. Det kom i dette møtet ikke frem noen spesielle bekymringer knyttet til barnefattigdom. Vurdering: Et poeng i forhold til barnefattigdom er at slik dette defineres i tilgjengelig statistikk så er det et relativt begrep og omhandler mer enn at man lever på eksistensminimum. Et annet moment av betydning er at boog levekostnader bør ses opp mot inntekt. Rådmannen har ikke klart å finne noen tall som viser nivået på disse kostnadene i Engerdal kommune sammenlignet med landet. Dersom bo og levekostnadene i Engerdal er lave sammenliknet med landsgjennomsnittet vil det være mindre dramatisk at en større andel barn i Engerdal kommune lever i husholdninger med lavinntekt enn landsgjennomsnittet. Det vises for øvrig til vedlagt notat fra NAV. Konklusjon: Som innstillingen

151 Barnefattigdom i Engerdal kommune Det å leve i fattigdom som barn kan påvirke barnets nåværende livskvalitet, og fremtidige muligheter. Hva som legges i begrepet fattigdom varierer. I Norge, der levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. I dag innebærer fattigdom også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet (Fløtten 2008:17). Denne måten å definere fattigdom på, stammer fra Townsend (1979:31), som definerte fattigdom slik: «En person er fattig dersom vedkommende mangler ressurser til å delta i samfunnets aktiviteter og å opprettholde den levestandarden som er vanlig i dette samfunnet.» Denne definisjonen danner utgangspunktet for det relative fattigdomsbegrepet, som ikke dreier seg om å leve på et eksistensminimum, men som knyttes til det å mangle ressurser for å kunne fungere sosialt, og delta i de aktivitetene som er vanlige i samfunnet (Seim og Larsen 2011:33). Denne forståelsen bygger på sosiale normer i samfunnet for hva som er akseptable og ikke akseptable levekår. Bufdir sine barnefattigdomsindikatorer tar utgangspunkt i en slik forståelse av fattigdom. For å måle omfanget av fattigdom bruker Bufdir lav inntekt som mål. Det vil si husholdninger som har en inntekt som er lavere enn 60% av medianinntekten i Norge, hvilket er et relativt fattigdomsmål. Det at man lever i husholdninger med lav inntekt betyr ikke automatisk at man er fattig, men forskerne er enige om at vedvarende lav inntekt øker risikoen for fattigdom. Det finnes også flere forhold som har betydning for barnefattigdom som for eksempel stempling, stigma, sosiale problemer. Andre forhold kan være kulturell og språklig kapital, fremtidsutsikter osv. I tillegg vet man at fattigdom reproduseres i generasjoner. Barn i lavinntektshusholdninger i Engerdal statistikk fra Bufdir (Kilde: Statistisk sentralbyrå) Konkrete fakta hentet fra Bufdir om situasjonen i Engerdal kommune der nyeste tilgjengelige tall er fra 2015: I Engerdal bor det 1305 personer. 18% av disse er barn. 65% av befolkningen er sysselsatt. I Engerdal lever 16,3 %, altså 33 barn i familier med vedvarende lavinntekt, det vil si at husholdningen har en inntekt som er lavere enn 60% av medianinntekten i Norge. Landsgjennomsnittet er på 10,0%. I denne statistikken har man lagt til grunn gjennomsnittlig inntekt i husholdningen over en treårsperiode. Lav inntekt kan være forbigående eller vedvarende. En periode på tre år med lav inntekt er ikke nødvendigvis en lang periode for en voksen person, men kan utgjøre en ikke ubetydelig del av et barn sitt liv. Fem forhold som øker risikoen for fattigdom: 1. Barn i husholdninger med enslig forsørger. I Engerdal utgjør dette 15,2%, gjennomsnittet for Norge er 14,3% 2. Barn i husholdninger som har mottatt sosialhjelp i løpet av året. I Engerdal utgjør det 14,3%, gjennomsnittet for Norge er 6,1%

152 3. Barn i familier uten yrkestilknyttede personer. I Engerdal utgjør det 13%, landsgjennomsnitt er 8,2% 4. Barn i husholdninger hvor minst en forsørger mottar uførepensjon. I Engerdal utgjør det 10%, landsgjennomsnittet er 6,1%. 5. Barn i husholdninger som mottar mer enn halvparten av samlet inntekt gjennom offentlige overføringer. I Engerdal utgjør dette 14,3%, landsgjennomsnittet er 12,2%. Ung Data undersøkelsen Engerdal kommune I 2015 ble undersøkelsen Ung Data gjennomført blant alle elevene på ungdomsskolen. Det er planlagt en ny undersøkelse våren. Ved undersøkelsen i 2015 ble det blant annet gjort følgende funn: Indikator Resultat Engerdal Resultat landet Andelen som svarer «ja» på spørsmålet: Har du minst en venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til med alt? Andelen som svarer «ja» på spørsmålet: Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? Andelen som svarer «ja» på spørsmålet: Tor du at du vil komme til å ta fagbrev? Andelen som har vært med på totalt fem eller flere aktiviteter i følgende fritidsorganisasjoner sist måned: Idrettslag, fritidshus/ungdomshus, religiøs forening, korps, kor, orkester, kulturskole/musikkskole og annen organisasjon, lag eller forening Andelen som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget på spørsmålet: Har du vært plaget av ensomhet i løpet av sist uke? Situasjonen i Engerdal kommune tiltak overfor husholdninger med lav inntekt Engerdal kommune har en signifikant høyere andel barn som lever i lavinntektshusholdninger sammenlignet med landet for øvrig. Det å vokse opp i en familie med lav inntekt er nødvendigvis ikke det samme som å vokse opp i fattigdom. Situasjonen til hver familie vil variere og være avhengig av hvilke bo og leveutgifter de har. Det er viktig å ha med seg som utgangspunkt at det nødvendigvis ikke behøver å være samsvar mellom lav inntekt og det at man oppfatter sin egen økonomi som dårlig. Det som betraktes som lav inntekt et sted på grunn av for eksempel høye bo og levekostnader trenger ikke å være det et annet sted hvor slike utgifter er mye lavere. Den viktigste årsaken til lav inntekt i husholdningen er manglende yrkesdeltakelse hos forsørgerne. Av statistikken som det er vist til ovenfor fremgår det at en høyere andel barn i Engerdal kommune enn gjennomsnittet for landet lever i husholdninger der forsørgerne har liten eller ingen yrkesdeltakelse. Et av de viktigste tiltakene man kan iverksette for lavinntektshusholdninger er å øke inntekten i husholdningen ved å få forsørgerpersonene ut i arbeid. Dette vil også kunne forebygge reproduksjon av fattigdom. Det er viktig at barna lærer seg at foreldrene står opp om morgenen, drar på jobb og mottar lønn. Det må jobbes for at barn og unge ikke lærer seg at kilden til livsopphold kommer fra

153 NAV eller andre offentlige overføringer. For NAV betyr dette at man stadig jobber for å øke oppnåelsen av formålet med Lov om sosiale tjenester i arbeids og velferdsetaten, nemlig å gjøre personer i stand til å forsørge seg selv ved egen inntekt. Til bruk i dette arbeidet har NAV en rekke arbeidsrettede tiltak som er hjemlet i Forskrift om arbeidsmarkedstiltak som skal styrke den enkeltes muligheter til å skaffe seg eller beholde arbeid. Gjennom dette kan NAV bidra til at den enkelte settes i stand til å fungere bedre i arbeidslivet. Eksempler på slike tiltak kan for eksempel være arbeidstrening, kurs eller et helsetilbud som har som mål at man skal komme raskere i arbeid. Et annet tiltak er kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad som er et arbeidsrettet program som NAV kan tilby personer med vesentlig nedsatt arbeids og inntektsevne, som har ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden. Dette handler i stor grad om personer som uten et slikt program vil være avhengig av økonomisk sosialhjelp som hovedinntektskilde over lengre perioder. Ung Data undersøkelsen 2015 viser at en stor andel barn og unge i Engerdal kommune deltar i fem eller flere ulike aktiviteter pr. måned på fritiden. NAV har i sin oppfølging og kartlegging av voksne stønads/tjenestemottakere fokus på eventuelle barn i disse husholdningene og deres leve og oppvekstkår. For de barn og unge som ikke har et tilbud om fritidsaktiviteter på grunn av den økonomiske situasjonen i husholdningen vil NAV kunne gi bidrag til en aktivitet pr. år pr. barn over sosialhjelpsbudsjettet for å bidra til at barn og unge inkluderes i fritidsaktiviteter, jfr. Fritidserklæringen. Her må man også kunne spille på foreldrenettverk på skolen, frivillige aktører, lag og foreninger. I tillegg vil Engerdal kommune også kunne søke fattigdomsmidler gjennom Bufetat for å finansiere sosial deltakelse og aktiviteter for barn og ungdom fra lavinntektshusholdninger på lik linje med resten av samfunnet. Ung Data undersøkelsen viser at andelen ungdom i Engerdal kommune som ønsker å ta høyere utdanning er lavere enn for landet. Et tiltak for å motvirke fattigdom i fremtidige generasjoner vil være å bidra til at ungdom gjennomfører utdanningsløp som gir nødvendig kompetanse og fremtidige muligheter for å etablere seg i det ordinære arbeidsmarkedet.

154 Engerdal kommune Saksmappe: 2016/ /2017 Saksbehandler: Tommy Nygård Saksframlegg Forskrift om snøscooterløyper i Engerdal kommune sluttbehandling Saksgang: Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 17/190 Formannskapet /99 Kommunestyret Saksdokumenter vedlagt: 1 Klagebehandling fra Fylkesmannen i Hedmark av Løypekart m/forskrift revidert Øvrige saksdokumenter: 1. Særutskrift fra klagebehandling i kommunestyret den Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i motorferdselforskriften 4a) vedtas revidert lokal forskrift om snøscooterløyper i Engerdal kommune med følgende godkjente løyper: Løype nr 2: Engeren Veundåsætrene med avstikkere 2a, 2b og 2c. Løype nr 3: Engerdal Sentrum Kvitvola med avstikkere 3a og 3b. Løype nr 5: Kvitvollia Vurrusjølia med avstikkere 5a og 5b. Løype nr 6: Vurrusjølia Riksgrensen. Løype nr 7: Vurrusjølia Drevsjø sentrum med avstikker 7a. Løype nr 9: Sølenstua Femundtunet med avstikker 9a. Løype nr 10: Gløtberget Løype nr 12: Krokåtsjøen med avstikker 12a. 2. Forskriftens 2 første og andre setning endres til «Generell åpningstid for snøscooterløypene er kl ». Behandling i Formannskapet Formannskapet fremmet flg. forslag til nye kulepunkter til pkt. 1: Løype nr 1: Engeren Hylleråsen Løype nr 1A: Hylleråsen Anne på Landet Votering: Ved votering ble rådmannens forslag med formannskapets tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Innstilling i Formannskapet : 3. Med hjemmel i motorferdselforskriften 4a) vedtas revidert lokal forskrift om snøscooterløyper i Engerdal kommune med følgende godkjente løyper: Løype nr 1: Engeren Hylleråsen Løype nr 1A: Hylleråsen Anne på Landet Løype nr 2: Engeren Veundåsætrene med avstikkere 2a, 2b og 2c. Løype nr 3: Engerdal Sentrum Kvitvola med avstikkere 3a og 3b.

155 Løype nr 5: Kvitvollia Vurrusjølia med avstikkere 5a og 5b. Løype nr 6: Vurrusjølia Riksgrensen. Løype nr 7: Vurrusjølia Drevsjø sentrum med avstikker 7a. Løype nr 9: Sølenstua Femundtunet med avstikker 9a. Løype nr 10: Gløtberget Løype nr 12: Krokåtsjøen med avstikker 12a. 4. Forskriftens 2 første og andre setning endres til «Generell åpningstid for snøscooterløypene er kl ». Bakgrunn: Stortinget vedtok den endringer i motorferdselloven og motorferdselforskriften som innebærer at kommunene får hjemmel til å vedta lokale forskrifter om snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Kommunestyret i Engerdal vedtok den lokal forskrift for snøskuterløyper i Engerdal. Formålet med forskriften er å legge til rette for fornøyelseskjøring med snøskuter. Forskriften ble påklaget av 20 klagere med tilknytning til området for skuterkjøring. Klagesaken ble behandlet av kommunestyret den Klagesaken ble så oversendt Fylkesmannen i Hedmark for endelig avgjørelse. Klagevedtaket fra fylkesmannen forelå den Vurdering: Forskrift om snøscooterløyper og løypekart i Engerdal kommune er utarbeidet med hjemmel i motorferdselloven 4a og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4 a, samt Forvaltningslovens 37. Fra motorferdsellovens 4 a siteres: 4 a.(forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. I kommunene Finnmark og NordTroms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre ledd. Fra forskriftens 4 a siteres: 4a. Snøscooter kan brukes på vinterføre i løyper fastsatt i medhold av bestemmelsen her, innenfor de rammer som følger av kommunens forskrift etter annet ledd. Kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, kan fastsette snøscooterløyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Løypene skal fastsettes i eget kart. Løypene skal vises i kartet til kommuneplanens arealdel. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. I Finnmark og i NordTroms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan kommunen i bestemmelsene tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Kommunen skal sørge for merking av og informasjon om løypene. Motorferdsel i snøscooterløypene er ikke tillatt etter 5. mai. I

156 sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april. 9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende. Forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om snøscooterløyper med de særregler som følger av paragrafen her. Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan og bygningsloven Av kommunens vedtak skal det fremgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd. Kommunens vedtak skal kunngjøres etter reglene i plan og bygningsloven 1212 fjerde og femte ledd. Forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om snøscooterløyper med de særregler som følger av paragrafen her. Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan og bygningsloven Av kommunens vedtak skal det fremgå hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd. Kommunens vedtak skal kunngjøres etter reglene i plan og bygningsloven 1212 fjerde og femte ledd. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. Som det fremgår av lov og forskrift er det et betydelig utredningsarbeid som skal legges til grunn før endelig beslutning kan tas av kommunestyret. I tillegg har det vært en brei medvirkningsprosess som har involvert grunneiere, innbyggere og foreninger. Saken har pågått over lang tid og den har vært på høring 2 ganger. Etter kommunens siste klagebehandling ble saken oversendt fylkesmannen for endelig avgjørelse. I Fylkesmannens svarbrev står det beskrevet i konklusjon: «Fylkesmannen anser at det hefter flere feil ved kommunens saksbehandling. Vi oppfatter at det er viktig for kommunen å legge til rette for fornøyelseskjøring med snøskuter og å skaffe seg erfaring. Fylkesmannen har derfor lagt en del arbeid i å undersøke om vedtaket likevel kan anses gyldig, jf. prinsippet i forvaltningsloven 41. Etter en konkret gjennomgang finner vi likevel å måtte ta klagene delvis til følge. Kommunens vedtak må oppheves for løype nr. 4, 8,11, 13 og 14. Kommunen har ikke synliggjort og gjort godt nok rede for sine vurderinger i saken, og Fylkesmannen kan ikke rette opp dette gjennom vår klagebehandling. Klagene tas også til følge mht. åpningstider. Fylkesmannens vedtak er endelig og kan ikke påklages videre. Derfor må løype nr. 4, 8, 11, 13 og 14 fjernes fra lokal forskrift om snøscooterløyper i Engerdal kommune. I tillegg er løype nr. 1 vedtatt kortet ned i forbindelse med kommunens klagebehandling, ved at løype 1 avsluttes ved Anne på landet i Hylleråsen. For de løypene som ikke ble godkjent av fylkesmannen, skal kommunen gjøre en ny saksbehandling av disse. Dette arbeidet startet så fort det lar seg gjøre. Den viktigste jobben blir å utføre en grundigere kartlegging og verdsetting av friluftsområder i kommunen, samt vurdering av konsekvenser for disse. Kommunen har inngått en avtale med Engerdal Snøscooterforening om etablering og drift av snøscooterløyper. Snøscooterforeningen har nedlagt en stor innsats med rydding, bygging av bruer mv. i høst, men på grunn av tidsmangel så vil de ikke makte å åpne alle løypene 1. driftsår.

157 I nasjonal forskrift 4 a stilles det krav til at kommunen ikke kan treffe vedtak om snøscooterløyper over en eiendom før grunneier har samtykket. Det mangler fortsatt noen avtaler for bruk av parkeringsplasser, ellers er alle avtaler med grunneiere inngått og i orden. Snøscooterleden kan tas i bruk når forskrift og løypekart er godkjent av Engerdal kommunestyre, og når forskriften er kunngjort i Norsk Lovtidende, jfr forvaltningslovens 38 og 39. Konklusjon: Som forslag til vedtak.

158 Se adresseliste Vår dato Vår referanse /7807 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse / /2017 Behandling av klager på lokal forskrift om snøskuterløyper i Engerdal kommune Det vises til kommunens oversendelse hit. Fylkesmannen beklager lang behandlingstid. Konklusjon Fylkesmannen anser at det hefter flere feil ved kommunens saksbehandling. Vi oppfatter at det er viktig for kommunen å legge til rette for fornøyelseskjøring med snøskuter og å skaffe seg erfaring. Fylkesmannen har derfor lagt en del arbeid i å undersøke om vedtaket likevel kan anses gyldig, jf. prinsippet i forvaltningsloven 41. Etter en konkret gjennomgang finner vi likevel å måtte ta klagene delvis til følge. Kommunens vedtak må oppheves for løype nr. 4, 8, 11, 13 og 14. Kommunen har ikke synliggjort og gjort godt nok rede for sine vurderinger i saken, og Fylkesmannen kan ikke rette opp dette gjennom vår klagebehandling. Klagene tas også til følge mht. åpningstider. Sakens bakgrunn Kommunestyret i Engerdal vedtok den 27. oktober 2016 lokal forskrift for snøskuterløyper i Engerdal. Formålet med forskriften er å legge til rette for fornøyelseskjøring med snøskuter. Forskriften ble påklaget av 20 klagere med tilknytning til området for skuterkjøring. Disse er Sølve Sandaker, Foreningen Fjellfanten, Norsk Friluftsliv, Elisabeth og Leif Galten mfl., Elisabeth og Knut Dannevig, Den Norske Turistforening, Per Fløystad og Heidi K. Bø, Forum for Natur og Friluftsliv, Naturvernforbundet i Hedmark, Marie og Per Herberg, Ingvild Herberg, Siv Herberg og Finn Erik Aas, Bjørn Georg og Hilde Roa Hagen, Gammelsætra hytteforening, Rune Andersen, Mona og Trond Skogheim, Oddvar Skogstad, Torbjørn Lyseggen, Kjell Bakken, Sverre Inge Nergaard, Britt og Willy Kvilten. Klagene er omfattende og kan ikke gjengis i sin helhet. Flere av klagene har ensartede anførsler vedrørende saksbehandling og de materielle vurderinger av løypene 1, 11 og 14. Hovedanførsler gjengis her. Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Org.nr.: Postboks 4034 Parkgt Hamar 2317 Hamar Sentralbord: Banknr Epost: fmhepost@fylkesmannen.no Internett: Side 1

159 1. Innhold i klagene 1.1. Saksbehandlingen Når det gjelder saksbehandlingen, har klagerne blant annet anført at saken ikke er behandlet i samsvar med god forvaltningsskikk, den er mangelfullt utredet og mangler begrunnelse. Det er påpekt at saken ble sendt på høring i slutten av juni da folk er på ferie, og at dette er svært uheldig for sakens opplysning. Klagerne hevder at kommunens merknadsbehandling fremstår udemokratisk og arrogant fordi det ikke er foretatt en reell drøfting og vurdering av mange av merknadene under høringsprosessen. Klagerne viser til typiske kommentarer fra rådmannen som «dette tas til etterretning» og «dette er en politisk avklaring». Klagerne mener at disse kommentarene går igjen så ofte at man mistenker den politiske ledelsen for at utfallet av saken var bestemt på forhånd. Klagerne stiller spørsmålstegn ved hvordan det er blitt foretatt en «politisk avklaring» av innkomne høringsinnspill før formannskaps og kommunestyremøtet er avholdt. Videre hevdes det at den manglende saksbehandlingen og diskusjonen rundt de mange, meget grundige og velfunderte kritiske innspill gjør at kommunestyrets medlemmer ikke har fått en balansert fremstilling av saken. Det vises til forskriften 4a, tredje og femte ledd. Klagerne hevder at det ikke framgår av saksdokumentene hvordan de ulike friluftsområder er verdsatt i forhold til hverandre, noe som er et viktig krav i forskriften. Av loven, lovforarbeidene og forskriften går det fram at kommunen skal ta særlig hensyn til friluftslivet ved å utrede konsekvensene, vurdere virkningene og unngå å legge snøskuterløyper i viktige eller svært viktige friluftsområder. Flere av klagerne kan ikke se at kommunen har fulgt opp dette i sin saksbehandling. I konsekvensutredningen er det ikke foretatt konsekvensutredning eller konsekvensvurdering av friluftslivet, verken for den enkelte løype eller for løypenettet som helhet. Klagerne kan ikke se at kommunen har gjort de vurderinger som kreves og overlatt vurderingene til det politiske skjønnet, jf. saksframlegget til kommunestyret hvor det står følgende: Realitet er at konsekvensutredningen viser negative konsekvenser for alle løypeforslag og at det foreligger negative merknader til alle løypeforslag. Dette må da veies opp mot løypeforskriftens formål som i hovedsak er knyttet til forventninger om at dette er et aktivitetstilbud som vil bidra til vekst og utvikling av næringslivet. Denne avveiningen mellom interesser vil i stor grad måtte baseres på politisk skjønn. Rådmannen har derfor nøyd seg med å endre forslaget der det er helt klart at nærings og snøskuterinteressene må vike. Klagerne påstår at kommunens saksbehandling bryter med motorferdsellovens forskrift 4a femte og sjette ledd. Med et løypenett på 220 km for fornøyelseskjøring har kommunen påtatt seg et enormt ansvar for å imøtekomme de krav som stilles til utredning i forskriften. De hevder at kommunen ikke er i nærheten av å oppfylle disse kravene. Og de anfører at påstanden underbygges av mangelfull kartlegging av stille og støyfrie områder, mangelfull kartlegging av friluftsområder, mangelfull kategorisering av INONområder, mangelfull støyutredning, og faglig svak og mangelfull konsekvensutredning på en rekke andre områder. Klagerne hevder videre at kartlegging av friluftsområder er svært mangelfull. Ingen av nasjonalparkene er markert som viktige friluftsområder, viktige turstier, skiløyper, hundekjøringstraseer, kanoområder mm er ikke markert. Det går heller ikke fram hvordan kartleggingsprosessen har foregått og hvem som har vært involvert i kartleggingen, og de påpeker at Fæmunden sitje ble kontaktet kun få dager før frist for 2. gangs høring, samt at en rekke oppsittere, fag og friluftsorganisasjoner mfl. ikke er blitt kontaktet. Klagerne hevder videre at en utredning av fornøyelsesløyper opp mot uberørt natur må skille på de ulike INONkategoriene slik at de minst berørte områdene ikke utsettes for snøskuterstøy. Side 2 av 12

160 Klagerne anfører at støyutredningen er mangelfull. Støyveileder sier at det i større natur og friluftsområder bør benyttes LpAFmax 35 db som godt hørbart, og det bør skisseres hvor støyen er hørbar ikke bare rød og gul støysone. I kommunens støyutredning er det benyttet 4o db som godt hørbar og kun et lite utvalg områder er kartlagt. Klagerne mener dette er svært kritikkverdig da 5dB forskjell tilsvarer ca. en tredobling av lydenergien fordi dbskalaen er logaritmisk. I klagene vises videre til at kommunestyrets medlemmer selv har reagert på den manglende saksbehandlingen, jf. forslag om utsettelse som falt med 7 mot 8 stemmer. I all hovedsak mener flere av klagerne at saken er svært mangelfullt utredet, for dårlig begrunnet, at det er feil i sakens faktum, foreligger feil rettsanvendelse og omfattende saksbehandlingsfeil. Vedtaket er av den grunn ugyldig. Det hevdes at kommunen i merknadsdokumentet har unnlatt å ta med flere som var mot løype 11 og som innga svar innenfor høringsfristen, mens positive svar fra næringen i Elgå som er innkommet flere måneder etter høringsfristen er inntatt. Dette er påpekt fra en av klagerne i henvendelse til kommunen, men kommunen har ikke besvart dette. Videre er det anført at det kan stilles spørsmål ved habiliteten til Nasjonalparkstyret fordi det ikke er sendt høringsuttalelse derfra til tross for at nasjonale verdier er truet Materielle anførsler Også de materielle anførslene er omfattende, og de blir derfor ikke gjengitt i sin helhet, men som oppsummerte hovedanførsler: Løype 1: Fylkesmannen finner det ikke nødvendig å referere de materielle anførslene fra klagerne som gjelder løype 1 fra Hylleråsen til Litlrøåsen. Av kommunens klagesaksbehandling går det fram at klagene fra berørte hytteeiere i Litlrøåsen og Gammelsætra har ført fram når det gjelder denne delen av skuterløypa, og det er vedtatt at løype 1 avsluttes ved Anne på Landet i Hylleråsen (Hylleråsvegen 10). Fylkesmannen tar kommunens vurdering til etterretning. Løype 1 mot Litlrøåsen er tatt ut av forskriften etter klagebehandling Løype 2,3,5 (Kvitvola) Klagerne påpeker at Kvitvola er et stort åpent landskap hvor det er mulighet for et tradisjonelt og lite tilrettelagt friluftsliv, og som er sårbart for støy. Det anføres også at disse områdene er Side 3 av 12

161 viktige vinterbeiter for skogsfugl. Løype 11: Det vises til at løype 11 vil gå gjennom særdeles store og uberørte villmarksområder, da få områder i SørNorge hvis noen kan vise til tilsvarende uberørt natur, bortsett fra høyalpine områder. INON 35 km er en sjeldenhet i norsk skoglandskap. Femundsjøen på strekningen SorkenElgå er helt isolert av fjell i øst og vest, og området er således særdeles støyfritt. Det anføres at støy og synlighet fra løype 11 vil berøre Norges nest største barskogreservat, Bjønnberga og Isteren på 88,5 km² langs vestsida av sjøen. Også i øst ligger et større verneforslag til naturreservat som ble registrert som nasjonal verneverdig, svært viktig 4 stjerners område i 2006, jf. bla. NINArapport 268. Til sammen utgjør disse uberørte naturområdene som omgir løype 11 leveområder for rødlistearter som kongeørn, hubro, brunbjørn, gaupe og jerv, som alle reagerer negativt på forstyrrelser i form av menneskelig ferdsel og støy. Datamangel og dokumenter unntatt offentlighet gjør at ikke alle opplysningene er offentlig tilgjengelig. Løype 11 og 14 på Femunden Det vises videre til vinterbeite for tamreinen i området og at reinene ofte beveger seg ut på Femundsisen på ettervinteren. Vinterbeitet til Svahken Sitje er i Bjønnberga mot Isteren i vest og utover vinteren vil reinen ta seg over Femundsjøen på vandring etter bedre næring og kalvingsområder østover. Skuterløyper ute på åpne store vann har ingen støybarrierer og lyden vil bære langt, til stor sjenanse for de som befinner seg i området. Det er påpekt at ca. 37 innspill fra organisasjoner, instanser, oppsittere og andre berørte i andre høringsrunde har gått imot hele eller deler av løype 11 mellom Femundstunet og Elgå, eller de er imot hele forslaget om fornøyelseskjøring. Det er vist til at Femund Sitje gikk imot løype 11 fra Sollerøya Elgå Side 4 av 12

162 Femundshytta, samt løype 14 pga konflikt med tamreinsdrifta. Etter dette er løypa fra Elgå til Femundshytta tatt ut, men kommunen har valgt å beholde løype 11 Elgå Femundtunet, samt løype 14 til Buvika. Det er anført at den faglige vurderingen som er utført i forbindelse med konsekvensutredningen er av svært lav faglig kvalitet. Blant annet har en av klagerne påpekt flere feil i faktum ved kommunens vurdering av løype 11. Det vises her særlig til klagen fra Naturvernforbundet. Det hevdes også at vedtatte åpningstider for løypene ikke oppfyller kravene i støyretningslinjen T1442. Det vises til at alle høringsuttalelsene viser at det er massiv motstand mot løype 11 langs Femunden. Løype 11 vil komme i konflikt med nasjonale kulturminner og naturverdier og den samlede belastning vil forringe nasjonale verdier. Løype 14: Det er anført at det ikke er tilstrekkelig at kommunen har hjemmel for å stenge løypa «med kort varsel av hensyn til reindriftsnæringen». Stenging vil i de fleste henseende ikke skje raskt nok og derfor ikke være tilstrekkelig løsning for å dempe de negative effektene fornøyelseskjøring med snøskuter vil ha for reindrifta. Løype 14 vil komme i konflikt med nasjonale kulturminner og naturverdier, og den samlede belastning vil forringe nasjonale verdier. Generelt Det anføres at åpningstiden for løypene bør samsvare med Fjellstyrets. Snøskuterkjørernes argumentasjon for løyper har blant annet vært naturopplevelsen. Denne opplevelsen er best i dagslys. Det er vist til at det ikke kan påvises at det har vært vurdert hvilke beskyttelsesverdige interesser som ville lide ved å redusere åpningstida slik at folk kan skånes for støy og lysforurensing morgen og kveld. Det ønskes videre helligdagsfredning (jul, nyttår og påske). Det vises ellers til klagene i sin helhet. Engerdal kommune behandlet klagesaken den 7. februar 2017 (Formannskapet sak 17/28) og 15. februar 2017 (Kommunestyret sak 17/11). Det ble fattet slikt vedtak: Klagene fra Sølve Sandaker (a), Foreningen Fjellfanten (b), Norsk friluftsliv (c), Elisabeth og Leif Galten mfl. (d), Ellen og Knut Dannevig (e), Den Norske Turistforening (f), Per Fløystad og Heidi K. Bø (g), Forum for Natur og Friluftsliv (h), Naturvernforbundet i Hedmark (i), Per og Marie Herberg (j), Siv Herberg og Finn Erik Aas (k) tas ikke til følge. Kommunestyret kan ikke se at klagen bringer nye vesentlige momenter inn i saken. Klagen fra Bjørn Georg og Hilde Roa Hagen (l), Gammelsetra hytteforening (m), Runde Andersen (n), Mona og Trond Skogheim (o), Oddvar Skogstad (p), Thorbjørn Lyseggen (q), Kjell Bakken (r), Sverre Inge Nergaard (s), Britt og Willy Kvilten (t) tas delvis til følge. Forskriften endres slik at løype nr. 1 slutter i Hylleråsen. Ingen av klagene gis oppsettende virkning. 2. Fylkesmannens vurdering For at det skal foreligge klageadgang må klager ha rettslig klageinteresse, og klagefristen må være overholdt. Hvem som har klagerett går fram av nasjonal forskrift 4a siste ledd: Kommunestyrets vedtak om snøskuterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel IV gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner Side 5 av 12

163 hvis interesser blir berørt av snøskuterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. Engerdal kommune har lagt til grunn at klagerne har klagerett, og Fylkesmannen har ikke merknader til dette. Klagefristen anses overholdt. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker fremgår av forvaltningsloven (fvl) 34. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken, herunder saksbehandlingen, lovanvendelse og skjønnsutøvelsen. Fylkesmannen kan også ta opp forhold som ikke er nevnt i klagen. Det skal ved behandlingen av saken legges vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn, jf. fvl. 34 andre ledd. 2.1 Saksbehandlingen Av nasjonal forskrift går det fram at «Forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om snøskuterløyper med de særregler som følger av paragrafen her. Forslaget til snøskuterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan og bygningsloven 1114». Engerdal kommune har hatt lokal forskrift på høring to ganger da det var behov for omfattende endringer etter første høring. Det ble derfor utarbeidet et nytt forslag til forskrift som ble sendt på høring den 26. juni 2016, med høringsfrist 12. august Høringsfristen ble senere utvidet med to uker. Det er både i høringsuttalelser og klager påpekt at det å sende ut en sak som dette på høring i sommerferien ikke er i samsvar med god forvaltningsskikk. Selv om det ble gitt to ukers utsettelse av høringsfristen den 1. august 2016, er Fylkesmannen enig i at tidspunktet for utsendelse er uheldig. Dette også fordi det er et omfattende sakskompleks hvor det er sterke, og delvis motstridende, interesser involvert. Kommunen mottok 107 merknader til forslaget. Kommunen anses for øvrig å ha fulgt høringskravene i plan og bygningsloven Til det som er anført i klagene om direkte kontakt mot oppsittere og berørte organisasjoner, bemerker vi at høringen må omfatte berørte grunneiere og lokale berørte organisasjoner. Så langt vi kan se viser høringsuttalelsene at de sentrale berørte aktører har avgitt uttalelse i saken. Særlig om kommunens utredning og begrunnelse Fylkesmannen deler flere av klagernes syn på at kommunens konsekvensutredning fremtrer svært summarisk. Dette sett i lys av de utrednings og vurderingskrav som fremgår av motorferdselloven 4a, 4. ledd og av tilhørende forskrift: Løyper som fastsettes etter annet og tredje ledd, skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Vi kommer tilbake til dette nedenfor. I forskriftens tredje ledd tredje punktum stilles det krav til begrunnelsen i kommunens vedtak. En god begrunnelse er avgjørende for vurdering av om vedtaket skal påklages. Av kommunens vedtak skal fremgå «hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøskuterløypene med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd». Side 6 av 12

164 Fylkesmannen er enig med klagerne i at kommunens vurdering av de innkomne høringsuttalelser er mangelfull. Som det er påpekt av flere, er merknadsbehandlingen kortfattet og mange innspill er kommentert med at «dette tas til etterretning» og «dette er en politisk avklaring». Med bakgrunn i innspillsomfanget, må det i noen grad kunne aksepteres at ikke alle uttalelser behandles like grundig. Men alle nye momenter som tas opp, må gis en selvstendig vurdering. Ettersom flere av innspillene er like eller tar opp likeartede problemstillinger, ville det også ha vært kurant å benytte henvisninger til tidligere kommentarer dersom innspillet annet sted var vurdert og kommentert. Fylkesmannen kan imidlertid ikke se at dette er gjort. Det er videre riktig at det å fastsette slike løyper beror på et utstrakt politisk skjønn. Men skjønnet er ikke helt fritt det må bygge på en tilfredsstillende utredning av relevante hensyn og skjønnet må synliggjøres. Det betyr at i den grad administrasjonen ikke har vurdert uttalelser, flyttes denne plikten over på politisk nivå. Dette vil være svært krevende i en sak som denne, og dermed uhensiktsmessig. Fylkesmannen registrerer da også at det ble fremmet et utsettelsesforslag under kommunestyremøtet som falt med 7 mot 8 stemmer. Særlig om støy og friluftsliv Som det fremgår av loven skal altså kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T1442/2016, tabell 2, anbefaler en støygrense på L den 40dB i stille områder, nærfriluftsområder og bymarker utenfor by/tettsted. Etter tabellen sies det at i større, upåvirka naturområder er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. Fylkesmannen mener at støyutredningen som er gjort utgjør et tilstrekkelig faglig grunnlag for å kunne fatte vedtak. Men det mangler en vurdering fra kommunens side om hva åpning av snøskuterløyper i ulike deler av kommunen vil medføre for opplevelsen av støy for friluftsliv og bebyggelse. Kommunen må ved etablering av skuterløypene vurdere støybelastningen opp mot hvilken karakter de berørte områdene har, og bruken av disse. Stillhet og fravær av ulike former for støy er en viktig del av opplevelsen ved friluftsliv i uberørte områder. I forskriftens 4a, 6. ledd heter det: «Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.» Det fremgår at kommunen har kartlagt sine friluftsområder der løypene er planlagt, men det mangler en nærmere beskrivelse av hvilke friluftslivsinteresser som foreligger og hva som ligger bak vektingen av de ulike områdene. Vi kan heller ikke se at betydningen av berørte friluftsområder er vektet mot øvrige friluftsområder i kommunen. I merknadsbehandlingen uttales at «hele kommunen er kartlagt med tanke på friluftsliv. Kun de områdene som er mest benyttet er kategorisert som viktig og svært viktig.» Flere av løypene går gjennom eller innenfor områder kommunen har registrert som Asvært viktig eller Bviktig friluftsområde. Det skulle da vært foretatt nærmere vurderinger av konflikten. I konsekvensutredningen mangler en slik vurdering. Vi viser her også til høringsuttalelse fra Hedmark fylkeskommune som mener kommunen må argumentere for hvorfor man har valgt å legge snøskuterløyper innenfor viktige friluftsområder. I noen grad fremkommer at skuterløype vil krysse skiløype og at fartsgrense må reduseres ved krysningspunkt. Dette er ikke en tilstrekkelig avveining av interessene, men kan være et svar på et annet moment kommunen skal ta hensyn til; sikkerheten for dem som kjører og andre. Det kan for øvrig stilles spørsmål ved om dette er et tilfredsstillende avbøtende tiltak. Så langt det Side 7 av 12

165 er mulig bør skuterløyper legges utenfor områder (og influensområder) som reelt er svært viktige friluftsområder. I høringen og i klager er tatt opp problemstillingen om at skiløyper og skuterløyper går parallelt. Fylkesmannen mener man må tilstrebe at skuterløyper ikke går i bredden med skiløyper, da dette er viktig både av hensyn til friluftsliv og sikkerhet. I noen tilfeller viser KU en konflikt mellom friluftslivsområder/skiløyper og skuterløype ved startpunkt ved veg. Fylkesmannen vurderer dette som mindre alvorlig, da begge aktiviteter nødvendigvis har utgangspunkt fra veg og kanskje må nytte samme parkeringsplasser. Fylkesmannen kan heller ikke se at kommunen gjennom sin klagebehandling er foretatt noen nærmere vurdering opp mot friluftsinteressene. «Konsekvensutredningen som er utarbeidet viser at flere løypeforslag berører viktige og svært viktige friluftsområder, og dette forholdet har da vært kjent og vurdert ved kommunestyrets behandling av saken. Dette er også i tråd med veiledningen på miljøkommune.no der det fremgår at denne interesseavveiningen gjøres av politikerne med utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget som ligger i saken.» Fylkesmannen viser til det som er sagt ovenfor om manglende synliggjøring av vurderingen. Fylkesmannen må etter dette konkludere med at det foreligger flere feil ved kommunens saksbehandling. I utgangspunktet tilsier dette at kommunens vedtak må oppheves og saken returneres for ny utredning og vurdering. Av forvaltningsloven 41 fremgår likevel: Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. Direkte gjelder denne bestemmelsen kun ved saksbehandlingsfeil etter forvaltningsloven/ forvaltningslovforskriften, men prinsippet kan likevel gis analogisk anvendelse ved brudd på saksbehandlingsregler i særlov/særforskrift. Dette er med andre ord en gyldighetsregel for vedtak som vanligvis ville blitt gjort ugyldig som følge av den ulovfestede ugyldighetslæren. Poenget er altså at kommunens vedtak blir stående så langt det er grunn til å regne med at feilen (manglende vurdering og begrunnelse/manglende skriftlig synliggjøring av kommunens vurdering) ikke kan ha virket bestemmende for kommunens fastsetting av løypenett (utstrekning og plassering). Når det kommer til vurderingen av om feilen har virket bestemmende på vedtakets innhold eller ikke, så er det ikke noe krav om sannsynlighetsovervekt. Det holder med en "ikke helt fjerntliggende mulighet", jf. Rt Nærmere vurdering av feilens betydning Fylkesmannen vil nedenfor søke å vurdere om kommunens manglende synliggjøring av sine vurderinger kan «repareres» gjennom vår klagebehandling, jf. også fvl. 34 og 41. Friluftsliv og støy Generelt synes kommunen gjennom det foreliggende vedtak å ha unngått de mest benyttede friluftsområdene vinterstid. Dette er positivt. Det vises til at kommunen har unngått det store utbygde skiløypenettet i og rundt Østfjellet og ned mot Lillerøåsen. Disse områdene benyttes både av lokalbefolkningen og et stort antall hytteeiere/ turister. Flere av vinterturistene fra Femund/ Drevsjø området, går inn i dette løypenettverket fra Kvilten. Når det gjelder friluftsliv, er det Hedmark fylkeskommune som er regional myndighet på området. Fylkeskommunen har pekt på mangler i utredninger og vurderinger i sin uttalelse. Fylkeskommunen har ikke klagd på kommunens vedtak, men kommunen skulle uansett ha gjort nærmere vurderinger og begrunnet de enkelte strekningene som går gjennom, eller berører viktige områder som kommunen selv har kartlagt. Fylkesmannen har ikke lokalkunnskap og Side 8 av 12

166 dermed ingen forutsetninger for selv å gjøre disse vurderingene. For de områdene som kommunen selv har kartlagt som svært viktige, kan vi dermed ikke utelukke at feilen har virket bestemmende for vedtak i saken. Vi vil spesielt trekke frem løype 4, 8, og 13 som går tvers gjennom viktige friluftslivsområder uten nærmere begrunnelse. Deler av løype 11 og 14 ligger også innenfor svært viktige friluftslivsområder (Aområder). Fylkesmannen mener at denne feilen ved saksbehandlingen gjør seg gjeldende for løypene 4, 8 og 13, som dermed må tas ut. For løype 11 og 14 er det mer åpent om denne feilen har virket bestemmende, jf. også ovenfor. Når det gjelder støy, er Fylkesmannen fagmyndighet. Det vises til kommentarene ovenfor angående konflikter mellom friluftsliv og negative forstyrrelser på friluftslivet. Fylkesmannen anser i dette tilfellet at det er vanskelig for oss å foreta den nødvendige avveiningen og vurderingen av konfliktene lokalt, sett også i forhold til at kommunen har foretatt en kartlegging av viktige friluftsområder som blir berørt. Vi påpeker imidlertid at tålegrenser for støy ikke bare er en politisk avklaring, men at man må foreta en reell vekting av ulike hensyn, og om visse løyper er mer eller mindre problematiske enn andre. Ulike forhold som bør vurderes med hensyn til støy er om løypa går i skog eller åpent landskap (fjell og myr, islagte vann), omfanget av bebyggelse i nærområdene og bruken av området. Det må synliggjøres hvordan kommunen har vurdert dette. Manglende vurderinger og synliggjøring av hvordan hensynet til støy er ivaretatt er, på tilsvarende måte som hensynet til friluftsliv, en feil ved saksbehandlingen som kan ha virket bestemmende for vedtaket. Fylkesmannen anser at de samme løypene som nevnt over (dvs. 4, 8, 11, 13 og 14) må tas ut av denne grunn. Feilen gjelder til en viss grad også løype nr. 5 og deler av løype 2 og 3 over Kvitvola (åpent landskap). Begrenset omfang av berørt bebyggelse og tilhørende bruk av området samt kun en materiell klage, tilsier likevel at støyulempen her vil være begrenset. Videre viser kartleggingen av friluftsområder at disse løypene ikke berører viktige friluftsområder, dette til forskjell fra løypene 4, 8, 11, 13 og 14. Manglende synliggjøring av støyvurdering anses etter dette ikke å ha virket bestemmende for strekningen over Kvitvola. Naturmangfold I mange av klagene er det anførsler som handler om negative konsekvenser for naturmangfold. Dette handler både om forstyrrelse av dyre og fugleliv, samt skader på vegetasjon. Fylkesmannen er fagmyndighet innenfor naturmangfold og alle strekninger av løypa ble vurdert i forbindelse med høringsrunden. Fylkesmannen kunne ikke se at det var noen enkeltstrekninger hvor forekomster av nasjonal verdi kunne trues. Kommunen skal imidlertid også vurdere de negative konsekvensene som tiltakene vil ha på naturmangfold ut fra prinsippet om samlet belastning, jf. naturmangfoldloven 10. Den samlede belastningen omfatter både andre tiltak/inngrep av samme art, og andre typer tiltak. Det er et omfattende nett av snøskuterløyper som legges i naturområder, og det er usikkerhet omkring omfanget av den motoriserte ferdselen. Ferdselen vil i hovedsak foregå på ettervinteren, som er en sårbar tid for fugl og vilt. Hvordan disse konsekvensene er vurdert, skal framgå av beslutningen, jf. nml. 7 (prinsipper for offentlig beslutningstaking). Fylkesmannen kan ikke se at dette er gjort, og på samme måte som for vurdering av påvirkning på friluftsliv og støy, anser vi at det er kommunen som må foreta og synliggjøre disse vurderingene. Mangel på en vurdering av samlet belastning er en saksbehandlingsfeil som i utgangspunktet gjør seg gjeldende for alle løypene. Fylkesmannen er særlig opptatt av totalomfanget av løypenettet og de negative virkningene på økosystemet når så stor del av kommunen får snøskuterløyper i utmark. Ved at Fylkesmannen gjennom vår klagebehandling har funnet å måtte oppheve kommunens vedtak for flere av løypetraseene, hvorav enkelte er omfattende i lengde (eks. løype 14), anser vi at den samlede belastningen blir tilstrekkelig redusert. Feilen anses derfor reparert gjennom vår klagebehandling. Side 9 av 12

167 Andre forhold I flere av klagene er det vist til at noen av løypene går i områder som er INONområder. Fylkesmannen bemerker at INON (inngrepsfrie naturområder) er opphørt som et kartleggingsbegrep. Dette betyr at imidlertid ikke at en slik kartlegging er verdiløs i en vurdering av hvor løypenett bør legges. Regjeringen har slått fast at det er «eit mål å ta vare på dei miljøverdiane som er knytt til dei større samanhengande naturområda» (Prop. 1 S ( )). «Vurdering av miljøverdi skal ikke knyttes direkte til områdets status som inngrepsfritt område eller villmarksområde etter kriteriene i INON. Miljøverdiene må derfor analyseres og vurderes i hvert konkrete tilfelle.» Når det gjelder kulturminner, er det Hedmark fylkeskommune som er fagmyndighet. I forbindelse med høringen har fylkeskommunen blant annet en merknad knyttet til kulturminner på Kvitvola. Fylkeskommunen har ikke klaget på vedtaket og Fylkesmannen kan vanskelig se at løypenettet kommer i direkte konflikt med viktige kulturminneinteresser. 2.2 Materielle forhold særlig om løype 11 og 14 Etter de endringer som er gjort underveis i prosessen, er det løypene 11 og 14 som er de mest konfliktfylte ut fra høringsinnspill og klager. Klagene inneholder mange forhold som bare kort kommenteres her. I forbindelse med vår klagebehandling har kommunen uttalt «at det ikke er aktuelt å ta i bruk den delen av løypenettet som er lagt til Femund vinteren 2017/, dvs løype 11 og 14. Etter planen vil disse løypene kunne bli tatt i bruk vinteren /2019. Før løype 11 og 14 tas i bruk vil kommunen ta en ny gjennomgang av klagene relatert til disse løypene.» Fylkesmannen bemerker at når kommunen selv mener det er behov for en ny gjennomgang av disse løypene før de evt. kan tas i bruk, må forskriften endres og løypene tas ut nå. Tilsvarende gjelder dersom kommunen vil høste erfaring med øvrige løyper før løype 11 og 14 tas i bruk. Er forskriften først vedtatt med disse løypene, må kommunen vedta en ny forskrift dersom man senere vil ta dem ut. En utsettelse med bruk løser således ikke vår klagebehandling. Tamreininteressene har i høringene hatt tydelige innspill og krav. Løype nr 11 nord for Elgå samt løype 11b til Vetlebuvika ble tatt ut av forslaget etter ønske fra reindriftsnæringen. Når verken reindriftutøverne eller Fylkesmannen i SørTrøndelag har klagd på kommunens vedtak, må Fylkesmannen legge til grunn at vedtatte løyper med vilkår om stenging på kort varsel, er vurdert som tilfredsstillende for reindrifta. Fylkesmannen mener hensyn til viltet er ivaretatt når man ser på enkeltstrekninger. Løypene passerer viktige viltbiotoper (kjente hekkeområder for rovfugl) i større avstand enn det som normalt aksepterer for andre tiltak, blant annet utbygging av landbruksveger. Imidlertid er det samlede belastningen og negative effekten på naturmangfoldet ved å åpne for et så stort løypenett ikke vurdert, jf. nml. 10. Fylkesmannen viser til anførselen i flere av klagene om at løype 11 går nær Bjørnberga og Isteren naturreservat. Fylkesmannen påpeker at løype 11 må sies å påvirke nærområdet til verneområder, da den går helt inntil Bjørnberga og Isteren naturreservat. Vi stiller derfor spørsmål ved den nærmere vurdering bak det som opplyses i KU side 73, om at løypa ikke påvirker nærområdet til verneområder. Støyberegningene for løypa ute på isen viser nivåer nær eller under grensa på 40dB for områdene og bebyggelsen på land. Men i slike områder, som oppfattes som uberørte, vil enhver form for uønsket lyd oppfattes som støy og være konfliktfylt for enkelte brukere. Vi viser for øvrig til kommentarene ovenfor. Side 10 av 12

168 Fylkesmannen mener det her er synliggjort forhold som kommunen står nærmest til å vurdere. Siden kommunen selv uttrykker at den vil «ta en ny gjennomgang av klagene relatert til disse løypene» mener Fylkesmannen disse løypene må tas ut i denne omgang. Særlig om åpningstid Fylkesmannen kan ikke se at kommunen i sin klagebehandling har vurdert klageanførslene på dette punkt. Vi viser bl.a. til klagen fra Naturvernforbundet i Hedmark. Fylkesmannen mener man her bør samordne seg med Fjellstyrets krav for statsallmenningen. Under høringen foreslo Fjellstyret en prøveperiode på 2 år, og åpningstider fra kl 918. Kommunen imøtekom dette ønsket for løyper på statsallmenning, men ikke ellers. Vurderingen er ikke nærmere grunngitt. Store deler av løypenettet går på statsallmenning og Fylkesmannen mener det bør være samme åpningstider over hele kommunen. Det vil være forvirrende dersom det gis ulike åpningstider på statens grunn og privat grunn. Vi er for øvrig enig med klagerne i at det ikke er fremført viktige hensyn bak en så vidt omfattende kjøretid sett i forhold til støyplager for berørte tidlig morgen og sen kveld. Når det gjelder spørsmålet om bruk av løypene på helligdager, mener Fylkesmannen man må vektlegge at lovgiver ikke har lagt noen begrensninger. Tradisjonelt friluftsliv har således ikke noen forrang fremfor friluftsliv i form av fornøyelseskjøring med snøskuter på helligdager. Klagene kan derfor ikke gis medhold på dette punkt. 2.3 Oppsummering Lovgiver har ment at kommunene skal kunne tilrettelegge for fornøyelseskjøring med snøskuter. Dette innebærer at samfunnet for øvrig i noen grad må tåle de ulemper dette medfører for bosetting og øvrig ferdsel i utmark. Lovgiver har imidlertid stilt strenge krav til saksbehandlingen for å opprette slike løyper fordi de kan være konfliktskapende. Engerdal kommune har et stort areal og mange ubebodde områder hvor det bør være mulig å finne traseer som er egnet for snøskuterløyper. For Fylkesmannen fremtrer det som om kommunen har søkt å finne løyper innenfor hele kommunen, for deretter evt. å fjerne traseer som etter en evaluering skulle vise seg uegnet. Fylkesmannen mener kommunen ville vært tjent med en motsatt fremgangsmåte hvor man gikk mer skrittvis frem. Dette også sett i lys av hvordan kommunen ellers ønsker å markedsføre seg (urørte områder og villmarksferie). Kommunen har her redusert løypenettet både etter 1. og 2. gangs høring og ved sin egen klagebehandling. Med grunnlag i vår klagebehandling må vi konkludere med at også løype nr. 4, 8, 11, 13 og 14 må tas ut. Dette da vi ikke har kunnskap nok til å vurdere de aktuelle hensyn (særlig friluftsliv) og følgelig ikke kan utelukke at de påpekte saksbehandlingsfeil har virket bestemmende på vedtakets innhold. Formelt oppheves kommunens vedtak for disse løypene. Det innebærer at kommunen kan gjøre en fornyet saksbehandling nå og på grunnlag av den konkludere med at disse løypene enten kan opprettholdes eller må tas ut. Vi oppfatter likevel at kommunen ønsker å komme i gang inneværende vinter, og antar dermed at kommunen snarest vil vedta forskriften på nytt uten de nevnte løyper for evt. senere å vurdere en opptrappingsplan etter at det er høstet erfaringer. For de øvrige løyper anses den manglende synliggjøring av kommunens vurdering ikke å ha virket bestemmende for kommunens fastsetting av løypenett (utstrekning og plassering). Generell åpningstid for snøskuterløypene endres til I praksis betyr det at første og andre setning i 2 bør skrives sammen. Side 11 av 12

169 3. Fylkesmannens vedtak Klagene tas delvis til følge. Kommunens vedtak oppheves for løype nr 4, 8, 11, 13, og 14. Forskriftens 2 første og andre setning endres til «Generell åpningstid for snøskuterløypene er kl ». Vedtaket er truffet med hjemmel i motorferdselforskriftens 4a og forvaltningsloven 34. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre, jf. forvaltningsloven 28 tredje ledd. Med hilsen Anne Kathrine Fossum e.f. Assisterende fylkesmann Bernhard A. Caspari direktør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes ut uten signatur. Adresseliste: Engerdal kommune Engerdalsveien Engerdal Hedmark fylkeskommune, Samferdsel, miljø og plan, P.b Hamar Naturvernforbundet i Hedmark Postboks Stange Den Norske Turistforening Youngstorget Oslo Norsk Friluftsliv Nedre Slottsgate Oslo Forum for natur og friluftsliv Hedmark Postboks Elverum Foreningen Fjellfanten v/torgal Sætre Bygdervegen Trysil Per og Marie Herberg Vangliveien Ridabu Ingvild Herberg Marie Hamsuns veg Elverum Ellen og Knut Dannevig Grevskapet Stange Sølve Sandaker Pb Nittedal Elisabeth og Leif Galten Gardsveien Drevsjø Åse og Ragnar Vik Borgenveien Oslo Bjørn Georg Hagen og Hilde Roa Hagen Hattemakerlia Skedsmokorset Rune Andersen og Trine Lise Sveinsson Jarlsborgveien 9B 0379 Oslo Britt og Willy Kvilten P Magnussens veg Nordkisa Mona og Trond Skogheim Jarenstubben Nordkisa Thorbjørn Lyseggen Lysvegen Nybergsund Oddvar Skogstad Landsvegen Østby Siv Herberg og Finn Erik Aas epostadr Per Fløystad/Heidi Kristin Bø epostadr Gammelsætra hytteforening epostadr Side 12 av 12

170 Engerdal kommune Løypekart til forskrift om snøskuterløyper Snøskuterløyper i Engerdal i samsvar med lokal forskrift fastsatt etter lov om motorferdsel i utmark dato: , revidert Forskrift om snøskuterløyper i Engerdal kommune Fastsatt av Engerdal kommunestyre DD.MM.ÅÅÅÅ med hjemmel i Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) av nr Beskrivelse av trasé Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper. Beskrivelse av løyper med løypenummer. Løypene vises på kart tilhørende denne forskrift. 1: Engeren Litlrøåsen Avstikker 1a: Hylleråsen og serveringssted «Anne på landet» Tilførselsløyper , til hytteeiendommer i Litlrøåsen 2: Engeren Veundåsætrene Avstikker 2a: Samunnshuset på Heggeriset Avstikker 2b: Snerta. Avstikker 2c: Granberget. 3: Engerdal sentrum Kvitvola (der møter løype nr. 3 løype nr.2) Avstikker 3a: Bensinstasjon. Avstikker 3b: Minibank og butikk. 4: Sølenstua Kvitvollia (Løypekryss løype nr. 2, 4 og 5) 5: Kvitvollia (Løypekryss løype nr. 3 og 5) Vurrusjølia (Løypekryss løype nr. 5, 6 og 7) Avstikker 5a: Risbakken Avstikker 5b: Paviljongen Kvilten 13 6: Vurrusjølia (løypekryss løype nr. 5, 6 og 7) Riksgrense 7: Vurrusjølia (Løypekryss løype nr. 5, 6 og 7) Drevsjø sentrum Avstikker 7a: Hokstad camping : Drevsjø sør Femundtunet Avstikker 8a: Drevsjø camping 9: Sølenstua Femundtunet Avstikker 9a: Galten 11 10: FV26 Gløtberget 11: Femundtunet Elgå (Femundsløypa) Avstikker 11a: Sorken 12: Krokåtsjøen Avstikker 12a: Krokåttjønna 13: Volsjøen 12a 14: Femunden Sømådalen 2 Åpningstid Generell åpningstid for snøskuterløypene er kl Text Åpningstid for løyper på statsallmenning er kl Åpningstid for isfiskeløypene (snøskuterløype 12 og 13) er Unntatt fra dette er løypemannskap, oppsyn, utrykningskjøretøy etc som kan benytte løypene utenfor åpningstid. 12 Snøscooterkjøring er bare tillatt på snødekt mark. Dette betyr at en scooterløype ikke kan åpnes før den i sin helhet er snødekt, og at den må stenges dersom deler av den blir bar. Kjøring etter 20. april er ikke tillatt i reinbeitedistriktet (løypenr. 11, 12, 13 og 14 med avstikkere). For andre løyper tillates kjøring fram til 20.april, eller fram til 2.påskedag dersom denne faller etter 20.april. 11a 11 Kommunen/kontrollmyndighet kan til enhver tid stenge løypa når snø, is, klimaforhold, vilt eller andre hensyn tilsier dette. Løypene innenfor reinbeitedistriktet kan stenges med kort varsel av hensyn til reindriftsnæringen. 3 Merking Før løypene kan tas i bruk det enkelte år, skal parkeringsplasser og løypetraséer være merket. Fartsgrenser iht. 4 skal også merkes. Kryssinger av fylkesveg skal merkes iht veileder, og i samråd med Statens vegvesen. Løypa merkes med brøytestikker med refleks som tas ned etter hver sesong. Infoskilt settes opp av driftsansvarlig ved start og slutt av hver enkelt løype. Merkingen skal godkjennes av kommunen. Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller inngrep i terrenget langs løypetraseen. Rydding av vegetasjon er tillatt, men skal kun skje i samråd med grunneier. Snøskuterferdsel i disse løypene, etter denne forskrift, er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget, og når kommunen har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen. Kjøring utenfor de godkjente og merkede løypene er ikke tillatt Fartsgrense Forskriften fastsetter at det i terreng ikke må kjøres fortere enn 70 km i timen, og at det for snøskuter med slede ikke må kjøres fortere enn 60 km i timen uten passasjer og 40 km i timen med passasjer. Generell maksimal fartsgrense på statsallmenning er 50 km/t. 8a 8 9a 8 I tettbygde strøk (med hus og/eller hytter), og der scooterløype går parallelt med skiløype, skal det skiltes tydelig med redusert fartsgrense 40 km i timen. Der snøskuterløypa passerer bebyggelse som blir liggende i rød støysone jfr. støyutredning, skal det skiltes med nedsatt hastighet til 30 km/t. Ved kryssing av skiløyper og veg skal det skiltes tydelig med vikeplikt og redusert fartsgrense 20 km i timen. I atkomstløypene tilknyttet løype nr. 1 er maksimal hastighet 20 km/t. 7a Rasting Rasting kan skje inntil 30m fra scooterløypa. Ved avkjøring fra løypa skal dette skje i rett linje. Kjøring langsetter løypa i 30metersavstand er ulovlig. Det kan opprettes og skiltes rasteplasser innenfor 30msonen etter godkjennelse fra kommunen og grunneier. 5b 5a 4 6 Sikkerhet All kjøring på eget ansvar. Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade, og slik at annen ferdsel ikke unødig blir hindret eller forstyrret. Brukerne av løypa skal også vise hensyn til de som bor eller oppholder seg ved traseen og naturmiljøet i området. Fører av snøskuter har alltid vikeplikt for skiløpere/myke trafikanter/annen ferdsel, og ved kryssing av veg. Det er påbudt med hjelm for både fører og passasjer Løypekort Skuterøypene er åpne for alle. Alle som skal benytte løypene til fornøyelseskjøring med snøskuter skal løse løypekort. Prissatser skal godkjennes av Engerdal kommune. 5 Etablering av snøskuterløyper endrer ikke Motorferdselslovens mulighet til å søke om dispensasjon for nærmere angitte formål. Det kan ikke kreves betaling når kjøring er hjemlet i dispensasjonsbestemmelsene Organisering og kontroll Engerdal kommune er kontrollmyndighet. Kommunen kan tildele ansvar for blant annet merking og tilrettelegging av løyper og parkeringsplasser, salg og kontroll av løypekort, kontroll av snø og førestatus i løypa og oppfølging av grunneieravtaler til en lokal forening registrert i enhetsregisteret. Politiet og/ eller Statens naturoppsyn fører kontroll med at bestemmelser gitt i medhold av motorferdselloven, samt denne forskrift, blir overholdt. 3a 3b 2c 9 Brudd på forskrift Brudd på forskrift straffes i henhold til 12 i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Engerdal kommune kan stenge løypa dersom det avdekkes brudd på bestemmelsene i denne forskrift. Overtredelser av disse reglene og relevant lovverk vil bli meldt til politiet. Tegnforklaring 2b Snøskuterløyper Aktuelle servicepunkt Bank 2a 2 Bensin 2 1 Butikk 1 Parkering 1a Servering Kilometer 12 Målestokk: 1:80 000, Utskrift: A0 Kartgrunnlag grunnkart: N50, FKB Geovekst, Norge digitalt Utskrift: