RAPPORT GÅRDEIERFORUM

Transkript

1 RAPPORT SWOT ANALYSE og REVITALISERING AV GÅRDEIERFORUM 1

2 Skedsmo har som mål å være en motor for næringsutvikling i regionen. Setningen er hentet fra Skedsmos kommuneplan og innebærer at Skedsmo og Lillestrømregionen må utvikle en variert og fremtidsrettet næringsstruktur med en betydelig andel kunnskapsbaserte bedrifter som er rettet både nasjonalt og internasjonalt, og som har god lønnsevne. For å få til dette er det nødvendig med en målrettet strategi hvor ulike aktører spiller på lag mot felles mål. Vi vet mye om trender og muligheter for næringsutvikling i regionen. Det er imidlertid ikke arbeidet så mye med å kartlegge hva det lokale næringslivet selv mener er avgjørende for å lykkes i kommunen, eller hva som er de største drivkreftene for at de skal etablere seg og bli her. Hovedkonklusjonen fra analysen viser at LILLESTRØM HAR ALLE MULIGHETER! Hovedinntrykket er at mange trives med beliggenhet og byutviklingen rundt egen virksomhet. Lillestrøm har alle forutsetninger og muligheter! Det gjelder å utnytte dem bedre. Lillestrøm er lett å komme til Positive forventninger til byvekst Mange ressurspersoner som ønsker å bidra Entusiastene må samle kreftene i samlet innsats for byutviklingen Vi trenger en opprustning av bybildet Felles mål og visjon for byen 2

3 SWOT ANALYSE Kunnskapsbyen Lillestrøm og Lillestrøm 2020 jobber begge med næringsutvikling og har overlappende strategier. Et samarbeid mellom organisasjonene er dermed fornuftig og høsten 2015 ble det inngått en samarbeidsavtale for å revitalisere Lillestrøm Gårdeierforum samt å gjennomføre en situasjonsanalyse (SWOT) av dagens styrker, svakheter, muligheter og trusler når det gjelder næringsvirksomhet og næringsetablering i kommunen. Hovedkonklusjoner: Byen og regionen er i sterk vekst. Næringsdrivende velger å etablere seg og å forlenge leiekontraktene sine her. Lillestrøm har mange positive og entusiastiske ressurspersoner som virkelig bryr seg om og brenner for byen. Det er avgjørende å samordne kreftene for å få til en samlet innsats for den videre byutviklingen! Næringslivet savner og etterlyser et felles mål og en visjon (en ledestjerne) for byen, slik at alle vet hva vi skal jobbe mot. For å sikre at alle jobber i samme retning bør kreftene forenes på tvers av næringsliv og myndigheter. Nye samhandlingsformer må på plass. Lillestrøm er en liten by, tett på Oslo og behovet for samhold, omforent strategi og felles mål er stort. PROSSESS OG GJENNOMFØRING Kunnskapsbyen Lillestrøm har vært ansvarlig for gjennomføring av begge prosjekter og har rapportert til styrene i begge organisasjoner. Denne rapporten inneholder en beskrivelse av begge prosesser, hva som kom frem under intervjusamtalene, hvor vi står pr. dato - samt vår anbefaling for det videre arbeidet! For å få til en god bredde på vegne av næringslivet startet vi med å kartlegge aktuelle bedrifter å snakke med. Vi ønsket å snakke med både store og små bedrifter. I tillegg til det viktige forsknings- og utdanningsmiljøet ønsket vi å snakke med bedrifter i bransjer som kontor, handel, eiendom, kultur, hotell, restaurant, kafé og bank. Vi ønsket også å snakke med både administrasjon og politikere i Skedsmo kommune. 3

4 Situasjonsanalysen har bestått i en times intervjusamtale med 34 personer fra 29 ulike bedrifter fordelt i følgende kategorier: Kontor Handel Eiendom Kultur, hotell & service FOU Det var veldig hyggelig å registrere at samtlige 29 bedrifter vi spurte om å stille opp på denne analysen, svarte JA. Vi møtte bare positive, engasjerte mennesker som ga uttrykk for at de var glade for å bli spurt (og hørt). Vi hadde naturligvis brukt langt mindre tid på gjennomføring dersom vi hadde invitert bedriftene til et felles møte. Vi mente imidlertid at det viktigste i samtalene var å få frem hvilke vurderinger, synspunkter, oppfatninger og holdninger hver enkelt bedrift har basert på egen historie, erfaring og ståsted. Vi valgte derfor å gjennomføre dette som semistrukturelle intervjusamtaler ute hos den enkelte bedrift. Intervjusamtalene ble booket i god tid på forhånd og hver samtale tok en time. Det ble ikke 2skrevet fullstendige referater, men det ble laget stikkordsnotater. Oppsummeringen blir derfor vår oppfatning av det vi har hørt. Spørsmålene ble sendt ut på mail før samtalen - slik at bedriftene fikk mulighet til å gjøre seg opp noen tanker på forhånd. Spørsmålene var som følger: 1. Hvilke styrker har Lillestrøm som by- og vekstområde? 2. Hvilke svakheter har Lillestrøm som by- og vekstområde? 3. Hvilke muligheter ser du fremover? 4. Hva er de største barrierer/hindre for å få dette til? 4

5 HVILKE BEDRIFTER HAR DELTATT? KONTOR 3M Norge Norgeskontoret som flytter fra Hvam til Portalen i 2017 Snorre Data Databedrift som har holdt til i Lillestrøm i 20 år (flyttet hit fra Høvik). Flytter fra Dovre-gården til Kjeller våren Felleskjøpet Kontorbedrift som fikk bygget nytt hovedkontor her i desember 2014 Lillestrøm Arkitekter Arkitektkontor som har holdt til på ulike adresser i Lillestrøm i en årrekke Top Temp Bemanning Bemanningskontor som har holdt til på Torvet siden 1999 Advokatfirmaet Mageli Advokatkontor som har holdt til på Torvet siden 2006 Dynea Industri-/ kontorbedrift som har holdt til på Nesa-området i en årrekke HANDEL Mostue Tekstilbutikk i Storgata som har drevet butikk på gateplan her i 24 år Lillestrøm Torv Byens kjøpesenter med 80 butikker Skousen Lillestrøm Dansk elektro/hvitevarebutikk-kjede som åpnet før sommeren 2015 Rema 1000 Kanalveien Den nest største Rema 1000 i Norge, etablert for 5 år siden visa-vis Portalen Smart City Store Elektroinstallatør Smart Elektro satset i 2013 ved å åpne en konseptbutikk på gateplan for forbruker Lerke Blomsterbutikk/verksted som etablerte seg i Gågata vinteren 2015 KVIK Kjøkkenbutikk/varehus som nylig satset ytterligere ved å overta deler av nabolokalet Anthony Sandberg / Mestergull Gullsmed og verksted gjennom 2 generasjoner med butikker både på Torvet, i Gågata og på Strømmen Storsenter. EIENDOM BORI Boligbyggerlag med hovedkontor i Lillestrøm Lillestrøm Delta (tidligere LillestrømBanken Eiendom) Eiendomsutvikler som eier og forvalter store deler av sentrum i Lillestrøm Øie Eiendomsutvikling Eiendomsutvikler som eier og forvalter store deler av sentrum i Lillestrøm PROA Eiendomsutvikling (tidligere AKTIV) Lokal eiendomsmegler som har drevet i Lillestrøm siden 1998 BoligPartner Romerike Boligbygger som har sitt Romerikskontor i Tærudparken 5

6 KULTUR, HOTELL OG SERVICE Lillestrøm Kultursenter Byens eget kultursenter LillestrømBanken Den lokale sparebank i snart 130 år Thon Hotel Arena Konferansehotell vis-a-vis Norges Varemesse (også kalt flyplasshotell) Norasondegruppen Kaffebar på Fjeldberghjørnet (med industriavdeling på Skedsmokorset) Mirabel Restaurant Restaurant i Storgata siden 2014 som ønsker å satse ytterligere i Lillestrøm. Utvider i nabolokalene våren Stamina Helse Bedriftshelstetjeneste med trening og behandling som tilleggsfunksjoner. Har to avdelinger i denne regionen; på Torvet og på Kjeller. FORSKNING OG UTDANNING IFE (Institutt for energiteknikk) Internasjonal forskningsstiftelse for energi- og nukleærteknologi KRUS (Kriminalomsorgens utdanningssenter) Tidligere Fengselsskolen som flyttet fra Oslo i eget bygg våren 2015 Norasondegruppen Tilbyr og gjennomfører en rekke ulike kurs og seminarer i Nittedalsgata. Godkjent eksamenssted for NKI. SKEDSMO KOMMUNE Her gjennomførte vi intervjusamtaler med følgende: POLITITISK AVD Ole Jakob Flæten og Boye Bjerkholt ADMINISTRASJON Andreas Bjørnnes (Næring), Torild Fagerbekk (Plan) og Lasse E. Eriksen (Kultur) 6

7 7

8 OPPSUMMERING AV SAMTALENE Kommentar og anbefaling: Samhandling og en omforent ambisjon for byen! Det hersker ingen tvil om at alt ligger til rette for et økonomisk bærekraftig næringsliv i Lillestrøm. Få norske byer, om noen, kan konkurrere med den beliggenheten, de fasiliteter og muligheter som byen og regionen har. Spørsmål som stilles er hvorfor ikke handelen blomstrer enda mer i Lillestrøm, hvorfor ikke enda flere kontorbedrifter er lokalisert her og hvorfor det ikke er enda mer liv i byen. Hvordan kan næringslivet klare å ta ut en enda større effekt? Nøkkelen til dette er behovet for en omforent retning og ambisjon for byen og regionen, en felles nærings- og byutviklingsstrategi og økt samhandling både mellom næringsliv og myndigheter, innad i næringslivet og innad hos offentlige myndigheter på tvers av forvaltningsnivåer (særlig på areal og transport). 8

9 Kommentar og anbefaling: Prioritere og gjennomføre felles prosjekter! Samtalene avdekker at mulighetene her er uendelige. Her gjelder det å prioritere det viktigste først og gjennomføre. Det pågår allerede flere spennende prosesser innenfor flere av områdene nevnt over. Det gjelder bare å få til en god samhandling om disse! Det er et godt prinsipp at byen bør vokse innenfra og utover. Et sterkt, levedyktig og attraktivt bysentrum for innbyggere, næringsliv og besøkende er ønsket av alle. Kommunikasjon om pågående prosesser, felles mål og innsatser må finne sted. Lista ovenfor viser mulighetene som storparten av de intervjuede løftet fram. Dette må det tas tak i og jobbes systematisk med. Vi har snakket mye og lenge om samhandling i denne byen uten at vi har blitt spesielt mye flinkere. Intervjusamtalene avdekket tydelig at byens egen næringsorganisasjon (Lillestrøm 2020) ikke har fungert i katalysatorrollen slik den var tiltenkt. Lillestrøm består derfor fortsatt av mange sterke og selvstendige enheter som Norges Varemesse, Lillestrøm Torv, Lillestrøm Kultursenter, SF Lillestrøm Kino, Lillestrøm Sportsklubb, Akershus Kunstsenter, Kunnskapsbyen Lillestrøm etc. Mange gjør veldig mye bra innenfor eget felt. 9

10 Vår viktigste anbefaling er å samle disse aktørene i felles konkrete prosjekter, da vil alle kunne vinne. Dette handler om en felles innsats for å få Universitet og studentboliger til sentrum, få opp aktiviteter i byen som speiler messer og store konferanser på Varemessa og videre arbeid med å lande en visjon for byen og regionen. Jobbe sammen om gode transportløsninger og en framtidsrettet arealbruk. Dette er prosjekter og prosesser som krever deltakelse fra mange. Både kommune og næringsliv bør forplikte seg til å delta og noen må koordinere det hele. Et tiltak kan være å etablere av et eget omdømmeprosjekt hvor representanter fra de ulike enheter deltar. Et felles nettsted vil gi lettere oversikt over hva som skjer og er et naturlig prosjekt som hører hjemme i en slik gruppe. Prosjektets mål må være å selge inn regionen, slik at folk forstår hvor mangfoldige og rike mulighetene er. Det hjelper ikke å være Norges beste kjellerband! Bandet må opp på en scene slik at man oppleve hvor bra det er. Smart City er et annet godt eksempel på et spennende løsninger som griper direkte inn i byutviklingen. Et konkret tiltak kan være å invitere byens parkeringsselskaper inn i dialog med revitalisert gårdeierforum. Det finnes garantert utviklet teknologi i dag som gjør det mulig å synliggjøre dagens parkeringstilbud, og som gir forbrukeren bedre oversikt og bidrar til bedre flyt i trafikken. Dette er kritisk både for handelsstand, beboere og næringsliv. Kommentar og anbefaling: Heve ambisjonsnivået for Lillestrøm og bedre og raskere gjennomføring! 10

11 Det hersker ingen tvil om at Lillestrøm i dag er et meget attraktivt sted å bo. Markedsprisene på boligsiden ligger på nivå med Aker Brygge. Dette er ikke bare positivt, da en del grupper ikke har råd til å bo i byen. Vi har imidlertid et stort potensiale på næringssiden. Byen må gå med overskudd. Kontorbedrifter er interessert i å flytte hit, men også de ønsker mer liv i byen på dagtid. Erfaring viser at når bedrifter vurderer etablering og/eller toppledere vurderer å gå inn i en ny stilling er de opptatt av hele totalpakken for familien; boligtilbud, barnehagetilbud, skoletilbud, kulturtilbud, servicetilbud, jobb-muligheter for ektefelle etc. For nye, spennende handelskonsepter som man forventer å finne i en moderne by, så oppleves Lillestrøm IKKE i dag som attraktiv nok. TGI Fridays vurderte Lillestrøm som for nær Oslo, og valgte heller å etablere seg på Jessheim. Den samme vurderingen gjorde Starbucks. Felleskjøpet ønsker å etablere en egen konsept-butikk, men ønsker primært å etablere denne på Strømmen Storsenter fordi de kan dokumentere langt flere besøkende. Etter at Joe & The Juice hadde etablert seg på Jessheim, vurderte de også Lillestrøm men valgte Strømmen Storsenter av samme årsak. Når det gjelder kontorbedrifter er det annerledes. Felleskjøpet, KRUS og 3M er gode eksempler på at store kontorbedrifter velger Lillestrøm dersom vi kan tilby store, moderne kontorlokaler. Utfordringen er at dette er mangelvare, slik at det er kritisk å få frem nye utbyggingsprosjekter. Vi har også eksempler på kunnskapsbaserte bedrifter som dessverre velger å flytte fra Kjeller til Oslo fordi vi ikke kan tilby aktuelle lokaler i dette området eller fordi prisene her er for høye. Vi må unngå at flere velger å gjøre det samme! KONKLUSJON Får vi til en god dialog mellom politikere, administrasjon og et revitalisert gårdeierforum har vi større forutsetning for å få frem fremtidsrettede og spennende utbyggingsprosjekter. Hvis vi også får etablert samhandling om spesifikke innsatser knyttet til hva slags næringsliv byen skal gjøre seg attraktiv for vil retningen på veksten bli tydeligere. Lillestrøm trenger mer folk å nå kritisk masse for at byen skal gå med overskudd. Hvis vi i tillegg får på plass en felles visjon og en samhandlet markedsføring skal det mye til for å slå oss i den sterke konkurransen om etablering av kunnskapsbasert næringsliv fremover! 11

12 REVITALISERING AV GÅRDEIERFORUM BAKGRUNN: Samhandling er essensielt for å øke attraktiviteten til et sted. Særlig sentrale er de som eier gård og grunn og bygger byen. Det har tidligere eksistert et Gårdeierforum i Lillestrøm, men med lite aktivitet de siste årene. En del nye gårdeiere har kjøpt eiendom i byen og ser området som et attraktivt sted å utvikle nye prosjekter. Vi mener det er viktig at gårdeierne kjenner hverandre og til hverandres planer. Vi ønsket derfor å legge til rette for en møteplass og et fellesskap som bidrar til felles tenkning om utviklingen i byen og kommunen/regionen. Vi ser et «revitalisert gårdeierforum» som en viktig arena for en samlet innsats for en helhetlig byutvikling og ikke bare fokus på eiendomsutvikling av en og en eiendom. Kunnskapsbyen Lillestrøm er blant annet opptatt av å sikre sentrumsareal til kontornæring og slik legge til rette for flere kunnskapsarbeidsplasser. Vår visjon er at Lillestrøm regionen skal være førstevalget for kunnskapsbasert næring. MÅL: Målet med dette arbeidet har vært å revitalisere Lillestrøms Gårdeierforum slik at vi får til en partnerskapsarena for by- og næringsutvikling. Vi har vektlagt at mål og rolle må fastsettes av forumet selv, men kan f.eks. være: Forumet skal være en pådriver for vekst og kunnskapsbasert byutvikling (få flere store (og små) kontorarbeidsplasser i byen) Bidra til en balansert utvikling ift næring og bolig Arbeide for en felles strategi for god byutvikling (infrastruktur, transport, arealbruk mm) HENSIKT: En møteplass og et nettverk mellom gårdeiere (eiendomsbesittere/-utviklere) i Lillestrøm vil bidra til helhetlig tenkning og planlegging i byen. Forventningsavklaring samt å inspirere og motivere til å delta i byutviklingen er viktig. Ved å arrangere jevnlige møter (2 4 ganger årlig) skapes en arena for å utveksle erfaringer, samordne initiativer, øke kompetanse på byutviklingstrender og ikke minst skape felles forståelse for en helhetlig byutvikling. Når forumet er etablert åpner det seg muligheter for å invitere politikere og planadministrasjon til en uformell arena og åpen dialog (STRAKKS etter). 12

13 BESKRIVELSE AV PROSESSEN: Vi valgte å konsentrere oss om Lillestrøm sentrum (i tråd med vedtatt strategi om vekst innenfra og utover) og startet med å kartlegge hvilke eiendomsutviklere som eier eiendommer her. Dette var et krevende arbeid, ettersom dette er et område hvor det skjer endringer hele tiden. Listen har blitt løpende oppdatert helt til i dag, slik at vi i dag står med en totalliste på 46 selskaper/eiendomsutviklere med fullstendig kontaktinformasjon. Listen inneholder også noen eiendomsutviklere utenfor sentrum, men i Skedsmo kommune. WORK SHOP 1: Videre sendte vi ut en forespørsel for å informere om initiativet og avklare interesse for å være med. Vi fulgte opp med å sende invitasjon til Work Shop 1 til de 34 eiendomsutviklere vi hadde på listen på dette tidspunktet. Vi valgte å gjennomføre to like møter hhv den 28/10 og 30/ slik at alle som ønsket kunne være med. Hele 24 deltakere responderte positivt og meldte seg på Work Shop 1. Dette ble to meget konstruktive dager hvor gårdeierne selv definerte følgende aktuelle områder de ønsket å jobbe mer med: A) RAMMEBETINGELSER / MØTEPLASS Avklare målsetting og form i revitalisert gårdeierforum Avklare forventninger og forutsetninger mellom gårdeier og kommune Smidighet i planprosesser / saksbehandlingsprosessen med kommune KRAV (HUT) konkretisere hvilke konsekvenser HUT krav fra Skedsmo Kommune har for utbygger Tydeliggjøre felles innspill til neste kommuneplan B) BYBILDET - Styrke byen som et attraktivt handelssentrum / sted å bo og bruke Hva skal til for å fremstå som mer attraktiv for de som ønsker å etablere seg (både kjente handelskonsepter og kunnskapsbedrifter) Hva kan gjøres på kort sikt utvendig med «lurvete utseende»? Hvordan kan vi få til en tettere kobling mellom Norges Varemesse og bysentrum? Hva kan være en visjon / ambisjon for byen? C) INFRASTRUKTUR Transport; til fots og på hjul Få på plass en overordnet plan som omhandler vei, park og regulering (Eks: styre gjennomgangstrafikk utenom sentrum Deltakerne konkluderte med at de ønsket å gjennomføre en Work Shop 2 i desember hvor begge gruppene møtes slik at vi får til en felles forankring. 13

14 WORK SHOP 2: Ettersom en av målsettingene med arbeidet har vært at deltakerne skulle bli mer kjent, ble Work Shop 2 gjennomført hos Øie Eiendomsutvikling (Lensmanngården i Jernbanegata 8) den 8. desember personer meldte seg på, 3 personer meldte forfall rett før slik at 21 personer deltok på denne Work-Shopen. Dette ble igjen en fin mix av gårdeiere som har vært med lenge og de nye som satser i området. Vi valgte å legge opp til gruppearbeid med fire aktuelle hovedtema. En oppsummering av SWOT-analysen ble presentert for gruppen som en innledning, og vi valgte å dele inn i fire grupper med hver sin gruppeleder (en gruppe på hvert tema). Grunneierne/eiendomsutviklerne prioriterte følgende 4 områder de ønsker å jobbe med: 1. Infrastruktur og transport 2. Samhandling mellom gårdeiere, kommune og øvrig næringsliv 3. Byen som et attraktivt handelssentrum 4. Visjon for Lillestrøm Hvilken målsetting bør vi ha for dette tema for 2016 og på lengre sikt? Hva skal til for å oppnå dette? Dvs. hvilke tiltak må gjennomføres og hvordan bør dette gjennomføres? 14

15 Konklusjoner: INFRASTRUKTUR og TRAFIKK: Mål for 2016: Etablere en handlingsplan for infrastrukturprosjekter for Skedsmo kommune med prioriteringsliste. Her må kommunen sette seg i førersetet og være en pådriver. Se på quick wins dvs. enkle og raske tiltak som bedrer trafikkavvikling samt parkeringssituasjonen i Lillestrøm (trafikkomlegging, skilting og tekniske løsninger) Følge opp en politisk behandling av Samferdselsplanen. Evt ta initiativ til et seminar? Planen må være ferdig for å få offentlige midler. Viktig at gårdeiere og næringsliv blir involvert før det fattes vedtak. Etablere en åpen dialog med Skedsmo kommune for å se om grunneierbidrag til infrastruktur kan løses på en mer forutsigbar måte (generelle ordninger? Kommunalt fond? Fast sum pr. m2?) Mål på lengre sikt: Godkjente planer må foreligge Sørge for å skaffe penger/finans Gjennomføre tiltak i prioritert rekkefølge når finansiering kommer Lære av Oslo kommunes erfaringer (Samferdselsplan og grunneierbidrag) Hva skal til? Hvordan skal vi gjøre dette?: Kommunen må ta ansvar/styring og avsette ressurser Det må foreligge konkrete/vedtatte planer med prioriterte tiltak Det må foreligge finansieringsplaner fordelt pr. prosjekt. Her må det prioriteres annerledes og jobbes proaktivt for å få tak i offentlige midler. Administrasjonen i Skedsmo kommune må få et mandat fra politikerne BEDRE SAMHANDLING MELLOM GÅRDEIERE OG MED KOMMUNE Fellesmøte: Vi anbefaler at det gjennomføres to møter pr. år mellom politikere, administrasjon og et revitalisert gårdeierforum. Disse partene er helt avhengige av hverandre for å bygge og utvikle en attraktiv by. En gjensidig respekt for hverandres ståsted må naturlig ligge i bunn. Gårdeiere opplever i dag både at det er for lite forutsigbarhet i plan- og reguleringsprosjekter og at saksbehandlingen tar for lang tid. Disse møtene bør derfor brukes til å avklare forventninger og rammer, diskutere bedre og mer effektive måter å jobbe på, presentere prosjekter og jobbe i konkrete delprosjekter innenfor områdene: infrastruktur og trafikk, byen som attraktivt handelssentrum, bedre samhandling og visjon for Lillestrøm. Det vil utvikles handlingsplaner innenfor det enkelte område, med prioriterte innsatser. 15

16 BYEN SOM ET ATTRAKTIVT HANDELSSENTRUM Mål for 2016: Mer samarbeid og samhandling o Bruke byen o Markedsføre oss sammen! o Sette fokus på fasade hos gårdeiere og drivere Få opp noen signal prosjekter Etablere felles parkeringssystemer (App?) Jobbe for å gjøre byen mer attraktiv for unge mennesker VISJON FOR BYEN Mål for 2016: Definere hva som er sentrum? Lage en plan for bygging innenfra og utover Fokus på 8 minutter å gå fra Stasjonen Få HIOA/Universitetet + studentboliger til byen. Etablere attraktive tiltak for studenter allerede nå for å få dem til å bruke byen. Glem Kjeller (dvs. utvikling av flyplassområdet) inntil videre (ellers vil vi gjenta historien med Strømmen. Snakke om byutvikling i Lillestrøm, mens både handel utvides og boligmassen øker på Strømmen). Tilrettelegge for investorer Legge en strategi og samarbeide for å få inn en prestisjebedrift (de som reiser mye) i sentrum. Jobb med lyssetting! Lag en virtuell og kul velkomst med fokus på opplevelse Mål på lengre sikt: Få flere til å jobbe og bosette seg her! Kritisk masse! Studentby Finansby Bruke Nitelva Voksent uteliv STED Handel Lys Motor for opplevelser 16

17 STATUS OG VIDERE FREMDRIFT: Prosessen har vist at det er både ønske og behov for en revitalisering av gårdeierforum. Et slikt forum vil være av avgjørende betydning for å lykkes med utviklingen av Lillestrøm. Gårdeierne besluttet at vi legger opp til fire møter i 2016 hvor intensjonen er å jobbe videre med de innspill som fremkom i arbeidet. I tillegg vil det komme faglig workshop knyttet il spesifikke fagområder. Det skal utvikles konkrete handlingsplanen innenfor hvert område med prioriterte innsatser. Alle er opptatte av å være konkrete! Kunnskapsbyen Lillestrøm er beredt til å bistå som koordinator og tilrettelegger. 17