Introduksjonskurs i seddelsamling. Stavanger og Rogaland Myntklubb

Transkript

1 Introduksjonskurs i seddelsamling Stavanger og Rogaland Myntklubb

2 Innholdsfortegnelse 1. Velkommen til kurs 2. Ulike måter å bygge opp en seddelsamling på 3. De første norske sedlene Møhlensedlene fra Norske sedler i dansketiden Speciedaler utgavene Kronesedler fra Svalbard og Bjørnøya 8. Kredittmerker og anvisninger 9. Utenlandske sedler som samleområde 10. Oppsummering Foto: Katrine Lunke, Norges Bank

3 Tidsplan 10:00 Velkommen og introduksjon 10:10 Oppbygging av en seddelsamling 10:30 Møhlensedlene og sedler brukt i Norge før :00 Norges Banks pengesedler :30 Pause 11:45 Norges Banks sedler etter kronemyntfoten 12:45 Lunsj 13:30 Norges Banks sedler etter kronemyntfoten (forts) 14:30 Pause 14:45 Svalbard og Bjørnøya 15:15 Kredittmerker og anvisninger 15:30 Utenlandske sedler som samle områder 15:45 Oppsummering 16:00 Slutt Foto: Katrine Lunke, Norges Bank

4 Hva er seddelsamling? Seddelsamling også kalt notafili er samlervirksomheten eller studiet av papirpenger (eller betalingsinstrumenter av papir, plast eller andre stoffer). På samme vis som for numismatikken finnes myntkataloger, finnes det også kataloger for papirpenger. Viktige bidrag til slike systematiseringer stammer fra Albert Pick og Arnold Keller. Sedler vurderes også etter en skala ganske lik mynter, men her tar man da utgangspunkt i ganske nøyaktige kriterier. Dette er beskrevet i boken Norske pengesedler av Karl Sæthre. Peder Stian Madsen regnes av mange som den største samleren av norske sedler. Madsen grunnla Oslo Numismatiske Forening i Han er kjent som den «gale amerikaneren» i numismatiske kretser. Madsen var en av de første i Norge som baserte sin mynt og seddelsamling på statistikk. Ved å være den første til å registrere høyeste og laveste seddelnummer for hver litra pr. år og annen informasjon som signaturer, vignetter, vannmerker, etc. fikk Madsen en unik oversikt over hvilke norske sedler som var sjeldne og hvilke som var vanlige. Han ga i 1983, sammen med Mogens Christensen, ut den første katalogen med oversikt over priser i det norske seddelmarkedet, grunnet statistikken ble katalogen suksess da samlere og handlere over hele Norge kunne stole på prisvurderingene. Han bygde store deler av sin egen samling ved hjelp av Oslo Mynthandel. Senere solgte han den største norske seddelsamlingen noensinne bygd opp i Norge til Norges bank i 1993.

5 Hva kan man samle på? Typesamling Ulike signaturer Årstall Litra Varianter Erstatningssedler Specimensedler Nødsedler og kredittmerker Svalbardsedler Utenlandske sedler Polymersedler Jubileums sedler Sedler med oppbygging etter motiv Inflasjons sedler

6 Hvorfor ble det behov for sedler? Først noen definisjoner: Et betalingsmiddel er et formuesgode som overføres som betaling for varer eller tjenester. Kontanter er penger i fysisk form og består av mynter og pengesedler. Kontanter kan umiddelbart brukes ved kjøp og salg uten å måtte innløses først, og at de er upersonlige. Valuta er primært en enhet for eller benevning på et betalingsmiddel for ett eller flere land. Fiat-penger er penger uten en indre verdi. Det er penger som er utstedt av en stat eller en sentralbank og erklært å være penger. De fleste sirkulerende valutaer i dag er fiat-penger, inkludert norske kroner, amerikanske dollar, euro osv. Det motsatte av fiat-penger er betalingsmidler med iboende verdi, hvor materialet tilsvarer den pålydende verdien, eksempelvis sølv- og gullmynter. Viktig å holde adskilt sirkulerende penger og samlerobjekter, eksempelvis er moderne minnemynter dyrere enn pålydende siden man i tillegg til metallverdien betaler for produksjonskostnaden, og bullion mynter hvor man kanskje må betale ekstra pga design og lave opplag.

7 Sentrale momenter Utstedere av penger har hatt en tendens til å forringe myntverdien: Blande inn mindre verdifulle metaller i pålydende mynter som kan blant annet medføre devaluering eller finanskrise. Et økende behov for mer penger har blant annet gitt utslag i myntinndragning: 3 gamle mynter for 2 nye. Gradvis overgang til fiat-penger, sedler ble da en billigere erstatning for mynt, spesielt høye valører. Pengesedler har vært innført ulike steder i ulike tidsrom, med vekslende hell. Først ute var Kina. I Europa på begynnelsen av 1600-tallet sirkulerte særskilte anvisninger blant girobankenes kunder, og kan ha fungert som penger. Men for runde summer og garantert av en sentralbank var Sverige først ut i Europa, i I Norge skal såkalte Bergverkssedler ha sirkulert og brukt som betaling for utført arbeid og leverte varer ved bergverkene. I kildene kjennes Røros-sedler, pålydende fra 6 skilling til 77 riksdaler, fra Disse var i bruk frem til 1790-tallet, men ingen er bevart i dag. Den neste utstederen av sedler med runde beløp i Europa var den tyske handelsmannen Jørgen Thor Møhlen, bosatt i Bergen. Et av hans argument var nettopp å erstatte de upraktiske bergverkssedlene.

8 Katalogisering av norske sedler 1. Danmark-Norge: Sedler utstedt i København a. Thor Møhlen b. Autoriserte sedler c. Kurantbanken d. Speciebanken e. Skillemyntsedler f. Skattkammerbevis Sedler utstedt i Christiania i perioden Regjeringskommisjonens sedler a. Assignasjonsbevis b. Skillemyntsedler 1810 Sedler utstedt av Riksbankens Norske Avdeling c. Riksbankdalere d. Stattholderbevis (Prinsesedlene) 1814 Sedler utstedt av Norges Midlertidige Rigsbank e. Rigsbankskilling 1814 Sedler utstedt av den midlertidige Laane- og Disconto Indretning f. Speciedalere høyvalører (20, 80 og 200 spec.) Privatsedler a. Private foretak 4. Norges Banks pengesedler: Speciemyntfoten a. 1. Utgave De enfargede sedlene b. 2. Utgave De tofargede sedlene c. 3. Utgave De flerfargede sedlene Norges Banks pengesedler: Kronemyntfoten 1877-dags dato a. 1. Utgave Oscarsedler b. 2. Utgave c. Skillemyntsedler 1 og 2 kroner d. Londonsedlene 1942 og 1944 e. 3. Utgave f. 4. Utgave g. 5. Utgave h. 6. Utgave i. 7. Utgave j. 8. Utgave k. Ikke-sirkulerende sedler (Speciemen, Hemmelige sedler, Prøvetrykk) 6. Rabattmerker utsted i perioden a. Provianteringsråd: Rabattmerker/Dyrtidsbidrag/Varekuponger b. Kommunene: Varekuponger c. Private foretak: Matbilletter 7. Sedler utgitt på Svalbard og Bjørnøya a. Store Norske Spitsbergen Kulkompani b. Kings Bay Kull Comp. A/S c. Aktiebolaget Spetsbergens Svenska Kolfält d. Grumant Company Coal Bay e. Green Harbour Kulgrubekompani f. Trust Artikugol g. Bjørnøya Nødsedler utstedt i 1940 a. Sedler utstedt av offentlige organ/statsbedrifter b. Sedler utstedt av kommunene c. Sedler utstedt av banker/industriselskaper/private firmaer d. Krigsfangeleirsedler e. Okkupasjonssedler 9. Kredittmerker til bruk a. Private foretak

9 Møhlensedlene fra 1695 Jørgen Thor Møhlen, også kjent under navnet Jørgen Thormøhlen, (født ca. 1640, trolig i Hamburg; død 25. desember 1708 i København) var en skipsreder, innovatør og forretningsmann som var tidlig ute med å industrialisere Bergen gjennom å bygge opp trankokeri, ullveveri, reperbane, saltbrenneri og såpekokeri på Møhlenpris. Dette byområdet, som på slutten av 1600-tallet var en forstad til Bergen, fikk senere hans navn. I årene forpaktet Vestindisk-guineisk Kompagni bort sin handelsvirksomhet i Karibia og administrasjonen av den da dansk-norske øya Saint Thomas i Dansk Vestindia til Jørgen Thor Møhlen. Ett av Thormøhlens skip var det første kjente dansk-norske skip som fraktet afrikanere som slaver til Amerika.

10 Møhlensedler Opplag: 100 Riksdaler eks 50 Riksdaler eks 25 Riksdaler eks 20 Riksdaler eks 10 Riksdaler eks 100 Riksdaler med talong

11 De autoriserte sedler Kurantbankens sedler Skillemyntsedler Speciebankens sedler skilling 1809 En Rigsdaler 1713, blankett 1 Rigsdaler 1783

12 Skattkammerbeviser Regjeringskommisjonens sedler Sedler utstedt av Riksbankens norske avdeling Stattholderbevis (Prinsesedler) Sedler utstedt av Norges Midlertidige Rigsbank Sedler utstedt av den midlertidige Laane- og Disconto Indretning

13 2 riksdaler 1808, Skattkammerbevis 10 Rigsdaler dansk Courant 1807, Regjeringskommisjonen

14 1 Rigsdaler 1814 utstedt av Riksbankens norske avdeling 1 Rigsbankdaler 1815, Prinseseddel 48 Rigsbanksskilling / ½ Riksbankdaler 1814, Norges midlertidige Rigsbank

15 Den enfargede seddeltypen ½ Speciedaler 1829, type I ½ Speciedaler 1838, type II

16 Den tofargede seddeltypen

17 Den flerfargede seddeltypen

18 Pause 11:30 11:45

19 Norges Banks sedler etter kronemyntfoten Skillemyntsedler 1 og 2 kroner 1. utgave utgave utgave utgave utgave utgave utgave utgave London sedler Speciemen sedler Foto: Katrine Lunke, Norges Bank

20 Skillemyntsedler 1 krone type I krone type II kroner type I 1918 og kroner type II kr 1917 blå, 3 kjente eks.

21 1. Utgave kroner kroner kroner kroner kroner kroner

22 2. Utgave kroner kroner kroner kroner kroner kroner

23 3. Utgave kroner kroner Ikke utgitt 100 kroner kroner kroner kroner

24 4. Utgave kroner kroner kroner kroner kroner kroner

25 Lunsj, kafé hjerneføde

26 5. Utgave kroner kroner kroner kroner kroner

27 6. Utgave kroner kroner kroner kroner

28 7. Utgave kroner kroner kroner kroner kroner

29 8. Utgave

30 London sedler 1942 utgave 1944 utgave 1-krone litra A og B 5-krone litra X og Y 2-krone litra A 10-krone litra X,Y,Z 5-krone litra A 50-krone litra X 10-krone litra A 100-krone litra X 50-krone litra A 100-krone litra A 500-krone litra A 1000-krone litra A

31 Specimensedler

32 Pause 14:30 14:45

33 Store Norske Spitsbergen Kullkompani Utga sedler til bruk på Svalbard i perioden Valører som ble benyttet er: 10, 25 og 50 øre samt 1, 5, 10, 50, 100, 500 og 1000 kroner.

34 Kings Bay Utga sedler i perioden Valører som ble benyttet er 10, 25 og 50 øre samt 1, 5, 10, 50, 100, 500 og 1000 kroner.

35 Arktikugol Utgitt sedler i 1931, 35, 40, 46, 51, 57, 61 og 79. Valører 1, 2, 3, 5, 10 og 20 kopek samt 1, 3, 5, 10, 25, 50 og 100 rubel 1 rubel rubel rubel rubel 1979

36 Bjørnøya Det ble utgitt sedler i to sesonger, 1920/21 (type I) og 1923/24 (type II). Valører som ble utgitt er 10 og 50 øre, samt 1, 5 og 10 kroner. Type I 1920/21 Type II 1923/24

37 Svenska Stenkolaktiebolaget Spetsbergen Utga sedler i 3 sesonger, sesong I er ukjent. Sesong II 1. juli juni 1921 Sesong III 1923/ /26 25 øre sesong II 100 kr sesong II 1 kr sesong III

38 Kredittmerker

39 Anvisninger

40 Rabattmerker utstedt i perioden Rabattmerker Varekuponger Matbilletter

41 Utenlandske sedler

42 Hvor kjøper man sedler og litteratur IBNS International Bank Note Society organiserer samlere Bergen Mynt- og Seddel, nå Skanfil Bergen Lindner album

43 Oppsummering Alle foto fra seddeltrykkeriet er gjengitt med tillatelse fra Norges Bank. Foto: Katrine Lunke, Norges Bank, copyright. Takk til de som har lånt ut sedler til fotografering.